Oslo kommune Byantikvaren

Byantikvaren Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: 02180 Postboks 2094 Maridalsveien 3 Publikumsservice: 23460295 Grünerløkka 0178 Oslo postmottak@bya.oslo.kommune.no 0505 Oslo

Adresseliste

Dato: 08.09.2017

Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:

201502248-10 Olaf Steen A 209/32

209/32 DEN TIDLIGERE AMERIKANSKE AMBASSADEN, HENRIK IBSENS GATE 48 I OSLO KOMMUNE - FORSLAG OM FREDNING ETTER KULTURMINNELOVEN Riksantikvaren har myndighet til å fatte vedtak om fredning. Det er regionalforvaltningen som normalt starter opp en fredningssak. Byantikvaren i Oslo sender med dette forslag om fredning av den tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48 på offentlig ettersyn jf. saksbehandlingsreglene i kulturminneloven § 22 nr. 2. Varsel om oppstart av fredningssak ble varslet i brev den 04.10.16 til ambassaden og øvrige berørte parter, og kunngjort den 18.10.16 i Aftenposten og Dagsavisen. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Byantikvaren i Oslo innen 27.10.17. FORSLAG TIL VEDTAK OM FREDNING Den tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48, gnr. 209/bnr. 32 og gnr. 999/bnr. 156/702, Oslo kommune, foreslås fredet med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) §§ 15 og 19, jf. § 22. Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å sikre og bevare den tidligere amerikanske ambassade, Henrik Ibsens gate 48, som et kulturminne med høye arkitektoniske og kulturhistoriske verdier knyttet til bygningen som et representativt uttrykk for relasjonen mellom USA og Norge i etterkrigstiden, både som USAs tidligere ambassade i Norge og som en sentral institusjon for spredning av amerikansk kultur og næringsliv i Norge i en svært viktig periode. Ambassadebygningen utgjør et hovedmonument i norsk etterkrigsmodernisme, et sentralt verk i arkitekten Eero Saarinens virke og et arkitektonisk viktig bygg i det amerikanske ambassadebyggeriet etter andre verdenskrig. Formålet med fredningen er derfor også å bevare og å videreføre de arkitektoniske og de historiefortellende verdiene og kvalitetene. Av spesiell betydning er det å videreføre atriet som et åpent rom uten nye installasjoner. Fredningen skal sikre bygningens kulturminneverdier, men samtidig legge til rette for en god bruk av eiendommen i fremtiden.

Oslo kommune Byantikvaren

Adresseliste

Dato: 08.09.2017

Deresref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:

201502248-10 Olaf Steen A 209/32

209/32 DEN TIDLIGERE AMERIKANSKE AMBASSADEN, HENRIK IBSENS GATE48 I OSLO KOMMUNE - FORSLAG OM FREDNING ETTERKULTURMINNELOVEN

Riksantikvaren har myndighet til å fatte vedtak om fredning. Det er regionalforvaltningen somnormalt starter opp en fredningssak. Byantikvaren i Oslo sender med dette forslag om fredningav den tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48 på offentlig ettersyn jf.saksbehandlingsreglene i kulturminneloven § 22 nr. 2.

Varsel om oppstart av fredningssak ble varslet i brev den 04.10.16 til ambassaden og øvrigeberørte parter, og kunngjort den 18.10.16 i Aftenposten og Dagsavisen.

Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Byantikvaren i Oslo innen 27.10.17.

FORSLAG TIL VEDTAK OM FREDNINGDen tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48, gnr. 209/bnr. 32 og gnr.999/bnr. 156/702, Oslo kommune, foreslâs fredet med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 omkulturminner (kulturminneloven) §§ 15 og 19, jf. § 22.

Formålet med fredningenFormâlet med fredningen er å sikre og bevare den tidligere amerikanske ambassade, HenrikIbsens gate 48, som et kulturminne med høye arkitektoniske og kulturhistoriske verdier knyttettil bygningen som et representativt uttrykk for relasjonen mellom USA og Norge ietterkrigstiden, både som USAs tidligere ambassade iNorge og som en sentral institusjon forspredning av amerikansk kultur og næringsliv i Norge i en svært viktig periode.

Ambassadebygningen utgjør et hovedmonument i norsk etterkrigsmodemisme, et sentralt verk iarkitekten Eero Saarinens virke og et arkitektonisk viktig bygg i det amerikanskeambassadebyggeriet etter andre verdenskrig. Formålet med fredningen er derfor også å bevareog å videreføre de arkitektoniske og de historiefortellende verdiene og kvalitetene. Av spesiellbetydning er det å videreføre atriet som et åpent rom uten nye installasjoner. Fredningen skalsikre bygningens kulturminneverdier, men samtidig legge til rette for en god bruk aveiendommen i fremtiden.

Byantikvaren Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: 02180Postboks 2094 Maridalsveien 3 Publikumssefl/ice: 23460295

g Grünerløkka 0178 Oslo postmottak@bya.oslo.kommune.noI 0505 Oslo

2

Kulturminne fredet etter kulturminneloven § 15 Fredningen av den tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48, skal bidra til å:

Sikre at kulturhistoriske og arkitektoniske verdier ved kulturminnet bevares

Bevare bygningen som USAs tidligere ambassade i Norge, samt å ivareta bygningens høye symbolverdi knyttet til formidling av amerikansk kultur og næringsliv i landet

Sikre kulturminnet som kilde til kunnskap om relasjonen mellom USA og Norge i etterkrigstiden

Ivareta kulturminnets unike tilpasning til stedet og tilstøtende bygningsmiljøer og eiendommer

Bevare bygningen med fasader, konstruksjon med bæring og etasjeskiller. Dessuten skal fredningen sikre planløsningen med organiseringen rundt et lukket atrium og romforløp og kommunikasjonsårer som korridorer, trapper, trapperom og vestibyler i alle etasjer.

Sikre det arkitektoniske uttrykket og detaljering med opprinnelige bygningsdeler og overflater på fasade og i interiører. I de fredete interiørene skal historiefortellende elementer som formidler anleggets historie og opprinnelige bruk ivaretas.

Område fredet etter kulturminneloven § 19 Fredningen av området rundt kulturminnet som er fredet etter kulturminneloven § 15 skal bidra til å:

Bevare virkningen av kulturminnet i gate- og bymiljøet ved å sikre de historisk åpne ute- og fortausarealene rundt bygningen ikke blir endret i strid med formålet jf. gjeldende regulering.

Omfanget av fredningen Fredningen omfatter kulturminne og område som er avmerket på kart nedenfor.

Den tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48, bygningsnummer 80486359, Askeladden-ID 167073-1

Området rundt Henrik Ibsens gate 48, Askeladden-ID 167073-2

Kulturminne fredet etter kulturminneloven S 15Fredningen av den tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48, skal bidra til å:

Sikre at kulturhistoriske og arkitektoniske verdier ved kulturrninnet bevares

Bevare bygningen som USAs tidligere ambassade iNorge, samt å ivareta bygningens

høye symbolverdi knyttet til formidling av amerikansk kultur og næringsliv i landet

Sikre kulturminnet som kilde til kunnskap om relasjonen mellom USA og Norge i

etterkrigstiden

Ivareta kulturrninnets unike tilpasning til stedet og tilstøtende bygningsmilj øer og

eiendommer

Bevare bygningen med fasader, konstruksjon med bæring og etasjeskiller. Dessuten skal

fredningen sikre planløsningen med organiseringen rundt et lukket atrium og romforløp

og kommunikasjonsårer som korridorer, trapper, trapperom og vestibyler i alle etasjer.

Sikre det arkitektoniske uttrykket og detaljering med opprinnelige bygningsdeler og

overflater på fasade og i interiører. I de fredete interiørene skal historiefortellende

elementer som formidler anleggets historie og opprinnelige bruk ivaretas.

Område fredet etter kulturminneloven S 19Fredningen av området rundt kulturminnet som er fredet etter kulturminneloven § 15 skal bidratil å:

Bevare virkningen av kulturrninnet i gate- og bymiljøet ved å sikre de historisk åpne

ute- og fortausarealene rundt bygningen ikke blir endret i strid med formålet jf

gjeldende regulering.

Omfanget av fredningenFredningen omfatter kulturminne og område som er avmerket på kart nedenfor.

Den tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48, bygningsnummer

80486359, Askeladden-ID 167073-1

Området rundt Henrik Ibsens gate 48, Askeladden-ID 167073-2

.r

mim m :99 _ .y å? manga; ama. i

G .

G , 2:9 53 .år 299 K?

Gnr :Damm 32 mg gnr sssnanr 155. va:Dan amermansne ambassade - Hannu Ibsen: gale aspuma., um lnadning mm kultumurlrlsluval:

s.,:1 z ̂

.. Ja"eL'e'J L‘:ar->.-\gr im: 11,0

2

3

Kulturminne fredet etter kulturminnelovens § 15 Fredningen av den tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48, bygningsnummer 80486359, Askeladden-ID 167073-1 omfatter:

Fredningen av eksteriør og interiører inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasade med vinduer og dører, fasadekomposisjon, planløsning og rominndeling, materialbruk, overflater, overflatebehandling. Imidlertid åpner fredningsforslaget for etablering av mindre åpninger i bygningens sokkel for bedre tilgjengeliggjøring av bygningen for publikum.

Fredning av interiører omfatter følgende rom, jf. vedlagte plantegninger: hovedentreen, sideentreer, atriet, kommunikasjonsveiene med korridorer, trappe- og heisløp, samt interiører i auditorium og kafeteria med tilstøtende arealer og garderobe i underetasjen, opprinnelig bibliotek i andre etasje, suiten med ambassadørens kontor, samt møterom, øvrige fellesarealer og kontorer. Rominndeling for kontorer beliggende i andre etasje mot Løkkeveien og Hansteens gate er fredet, men det kan gjennom dispensasjonsbehandling være rom for å fjerne/flytte enkelte lettvegger mellom kontorene. Fredningen av interiører inkluderer bygningsdeler som vinduer, dører, radiatorkasser, gerikter, listverk og detaljer som dørskilt. Fredningen er ikke til hinder for oppgradering av teknisk standard innenfor bygningens tålegrenser. Det tillates f.eks. å oppgradere vindusglassene til en bedre energistandard. Det må foreligge særlige grunner knyttet til videreføring av byggets bruk og nye elementer må videreføre det arkitektoniske uttrykket og materialkvaliteten. Interiører og rom som er unntatt fredningen fremkommer av de vedlagte plantegningene.

Fast inventar er fredet som del av interiøret. - Til fast inventar regnes blant annet bokhyller/skap i det opprinnelige biblioteket i

andre etasje, to fastmonterte benker i atriet, scene i underetasjens auditorium og garderobeinnredning i samme etasje.

- Større løst inventar som omfattes av fredningen er: Opprinnelige lysarmaturer i fredete arealer i alle etasjer. Fredningen er ikke til hinder for at innmat i disse kan skiftes ut.

Rom som inngår i fredningen er avmerket med skravur på plantegningene nedenfor.

Kulturminne fredet etter kulturminnelovens å 15Fredningen av den tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48, bygningsnummer80486359, Askeladden-ID 167073-1 omfatter:

Fredningen av eksteriør og interiører inkluderer hovedelementer som konstruksjon,fasade med vinduer og dører, fasadekomposisj on, planløsning og rominndeling,materialbruk, overflater, overflatebehandling. Imidlertid åpner fredningsforslaget foretablering av mindre åpninger i bygningens sokkel for bedre tilgjengeliggjøring avbygningen for publikum.Fredning av interiører omfatter følgende rom, jf. vedlagte plantegninger: hovedentreen,sideentreer, atriet, kommunikasjonsveiene med korridorer, trappe- og heisløp, samtinteriører i auditorium og kafeteria med tilstøtende arealer og garderobe i underetasjen,opprinnelig bibliotek i andre etasje, suiten med ambassadørens kontor, samt møterom,øvrige fellesarealer og kontorer. Rominndeling for kontorer beliggende i andre etasjemot Løkkeveien og Hansteens gate er fredet, men det kan gjennomdispensasjonsbehandling være rom for å fjeme/flytte enkelte lettvegger mellomkontorene. Fredningen av interiører inkluderer bygningsdeler som vinduer, dører,radiatorkasser, gerikter, listverk og detaljer som dørskilt. Fredningen er ikke til hinderfor oppgradering av teknisk standard innenfor bygningens tålegrenser. Det tillates feks.å oppgradere vindusglassene til en bedre energistandard. Det må foreligge særligegrunner knyttet til videreføring av byggets bruk og nye elementer må videreføre detarkitektoniske uttrykket og materialkvaliteten. Interiører og rom som er unntattfredningen fremkommer av de vedlagte plantegningene.Fast inventar er fredet som del av interiøret.- Til fast inventar regnes blant annet bokhyller/ skap i det opprinnelige biblioteket i

andre etasje, to fastmonterte benker i atriet, scene i underetasj ens auditorium oggarderobeinnredning i samme etasje.

- Større løst inventar som omfattes av fredningen er: Opprinnelige lysarrnaturer ifredete arealer i alle etasjer. Fredningen er ikke til hinder for at innmat i disse kanskiftes ut.

Rom som inngår i fredningen er avmerket med skravur på plantegningene nedenfor.

3

4

Den tidligere amerikanske ambassaden, u.kjelleretasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

Den tidligere amerikanske ambassaden, kjelleretasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

Chancery5ub—basen-lent

Den tidligere amerikanske ambassaden, ukjelleretasje. Interiørfredningen er markert med blåskravur.

Basement

level

/ N\QK»

/ ‘ms f-

Den tidligere amerikanske ambassaden, kjelleretasje. Interiørfredningen er markert med blåskravur.

4

5

Den tidligere amerikanske ambassaden, første etasje. Interiørfredningen er markert med blå skravur.

Den tidligere amerikanske ambassaden, andre etasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

1st flour

of

ut!

mm, {gE“ = aín

f E

IEmergency em

Den tidligere amerikanske ambassaden, første etasje. Interiørfredningen er markert med blåskravur.

Den tidligere amerikanske ambassaden, andre etasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

5

6

Den tidligere amerikanske ambassaden, tredje etasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

Den tidligere amerikanske ambassaden, fjerde etasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

Den tidligere amerikanske ambassaden, tredje etasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

R

Den tidligere amerikanske ambassaden, fierde etasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

6

7

Den tidligere amerikanske ambassaden, loftsetasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

Fredningen omfatter ikke tekniske rom, lagerrom, kantinekjøkken og garasje i underetasjen, interiører i nyere toalettrom, samt eksisterende sikkerhetsforanstaltninger med vaktbod og høye gjerder som omgir eiendommen. I henhold til gjeldende regulering forutsettes disse sikkerhetsforanstaltningene fjernet etter at ambassadefunksjonen opphører. Området fredete etter kulturminneloven § 19 Utearealer og fortau som omgir bygningen i Henrik Ibsens gate 48, Askeladden- ID 167073-2. Arealet strekker seg helt ut til fortauskantene mot Henrik Ibsens gate, Hansteens gate og Løkkeiven. Det vil imidlertid være muligheter for etablering av sykkelfelt i forbindelse med fremtidig endringer av gatesnitt i Henrik Ibsens gate, Løkkeveien, Hansteens gate, underforutsetning at dette skjer på en måte som ikke vil vesentlig redusere virkningen av bygningen i miljøet. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene skal sikre kulturminnet (kulturminneloven § 15) og området rundt (kulturminneloven § 19) i samsvar med fredningens formål. I tillegg til fredningsbestemmelsene gjelder rettigheter og plikter som fremgår av kulturminnelovens bestemmelser om fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid og fredning av området rundt et fredet kulturminne. Kulturminne fredet etter kulturminneloven § 15 1. Generell bestemmelse

Den tidligere amerikanske ambassaden, loftsetasje. Interiørfredningen er markert med blåskravur.

Fredningen omfatter ikke tekniske rom, lagerrom, kantinekjøkken og garasje i underetasjen,interiører i nyere toalettrom, samt eksisterende sikkerhetsforanstaltninger med vaktbod og høyegjerder som omgir eiendommen. I henhold til gjeldende regulering forutsettes dissesikkerhetsforanstaltningene fjemet etter at ambassadefunksjonen opphører.

Området fredete etter kulturminneloven S 19Utearealer og fortau som omgir bygningen i Henrik Ibsens gate 48, Askeladden- ID 167073-2.

Arealet strekker seg helt ut til fortauskantene mot Henrik Ibsens gate, Hansteens gate ogLøkkeiven. Det vil imidlertid være muligheter for etablering av sykkelfelt i forbindelse medfremtidig endringer av gatesnitt i Henrik Ibsens gate, Løkkeveien, Hansteens gate,underforutsetning at dette skjer på en måte som ikke vil vesentlig redusere virkningen avbygningen i miljøet.

FredningsbestemmelserFredningsbestemmelsene skal sikre kulturminnet (kulturminneloven § 15) og omrâdet rundt(kulturminneloven § 19) i samsvar med fredningens formål. I tillegg tilfredningsbestemmelsene gjelder rettigheter og plikter som fremgår av kulturminnelovensbestemmelser om fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid og fredning av områdetrundt et fredet kulturminne.

Kulturminne fredet etter kulturminneloven S 15

1. Generell bestemmelse

7

8

Kulturminnet skal behandles og forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene det representerer blir ivaretatt. 2. Inngrep i fredet kulturminne Det er ikke tillatt å foreta inngrep i kulturminnet så langt det er fredet. Med inngrep i byggverk menes:

a) å rive, skade, bygge om eller flytte bygningen b) å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller foreta andre

endringer som går lengre enn vanlig vedlikehold c) å fjerne fast inventar d) å fjerne fra bygningen større løst inventar som inngår i fredningen e) å bygge nytt fast inventar eller installasjoner i de fredete interiørene som går ut over

opplevelsen av arkitekturen Med vanlig vedlikehold menes å ta vare på og reparere de eksisterende bygningselementer som for eksempel dører, vinduer, listverk, gerikter, overflater og overflatebehandlingen og detaljer som dørskilter. Vanlig vedlikehold skal skje i samsvar med opprinnelig eller eksisterende teknikk, utførelse og materialbruk og på en måte som ikke reduserer arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. 3. Dispensasjon fra fredningen Forvaltningsmyndighet kan gi dispensasjon fra fredningen innen rammen av kulturminnelovens bestemmelser. 4. Tilbakeføring Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra fredningen. 5. Tiltak som ikke krever dispensasjon fra fredningen Følgende endringer og tiltak kan gjøres uten dispensasjon: Vanlig vedlikehold. Området fredet etter kulturminneloven § 19 6. Inngrep i fredet område Innenfor det fredete området skal det ikke foretas tiltak som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Med dette menes: a) alle former for ny bebyggelse b) etablering og utvidelse av vei eller parkeringsplass d) plassering av konstruksjoner av permanent karakter e) oppsetting av gjerder og andre installasjoner som vesentlig vil bidra til å redusere virkningen av bygningen i miljøet. f) endring av strukturer, konstruksjon eller belegg som vesentlig vil bidra til å redusere virkningen av bygningen i miljøet. g) planering, utfylling/tildekking, uttak av masser og andre landskapsinngrep

Kulturminnet skal behandles og forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske ogarkitektoniske verdiene det representerer blir ivaretatt.

2. Inngrep i fredet kulturminneDet er ikke tillatt å foreta inngrep i kulturminnet så langt det er fredet.

Med inngrep i byggverk menes:a) å rive, skade, bygge om eller flytte bygningen

b) å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller foreta andre

endringer som går lengre enn vanlig vedlikehold

c) å fjerne fast inventar

d) å fjerne fra bygningen større løst inventar som inngår i fredningen

e) å bygge nytt fast inventar eller installasjoner i de fredete interiørene som går ut over

opplevelsen av arkitekturen

Med vanlig vedlikehold menes å ta vare på og reparere de eksisterende bygningselementer somfor eksempel dører, vinduer, listverk, gerikter, overflater og overflatebehandlingen og detaljersom dørskilter. Vanlig vedlikehold skal skje i samsvar med opprinnelig eller eksisterendeteknikk, utførelse og materialbruk og på en måte som ikke reduserer arkitektoniske ogkulturhistoriske verdier.

3. Dispensasjon fra fredningenForvaltningsmyndighet kan gi dispensasjon fra fredningen innen rammen av kulturminnelovensbestemmelser.

4. TilbakeføringTilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende eller konstruksjoner kan tillates i særligetilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etterdispensasjon fra fredningen.

5. Tiltak som ikke krever dispensasjon fra fredningenFølgende endringer og tiltak kan gjøres uten dispensasjon:Vanlig vedlikehold.

Området fredet etter kulturminneloven å 19

6. Inngrep i fredet områdeInnenfor det fredete området skal det ikke foretas tiltak som kan forandre områdets karaktereller på annen måte motvirke formålet med fredningen.

Med dette menes:a) alle former for ny bebyggelseb) etablering og utvidelse av vei eller parkeringsplassd) plassering av konstruksjoner av permanent karaktere) oppsetting av gjerder og andre installasjoner som vesentlig vil bidra til å redusere virkningenav bygningen i miljøet.f) endring av strukturer, konstruksjon eller belegg som vesentlig vil bidra til å reduserevirkningen av bygningen i miljøet.g) planering, utfylling/tildekking, uttak av masser og andre landskapsinngrep

8

9

7. Dispensasjon fra fredningen Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon fra fredningen innen rammen av kulturminnelovens bestemmelser. 8. Tiltak som ikke krever dispensasjon fra fredningen Følgende endringer og tiltak innenfor området kan gjøres uten dispensasjon

Vanlig vedlikehold og ordinær skjøtsel. MER OM RETTIGHETER OG PLIKTER Dispensasjon fra fredningen Forvaltningen av fredete byggverk, anlegg og områder er tillagt den enkelte fylkeskommune. I dette tilfellet Byantikvaren i Oslo. I henhold til kulturminneloven §§ 15a første ledd og19 tredje ledd kan det i særlige tilfeller gjøres unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet og området. For mer informasjon om dispensasjon, vedlikehold og skjøtsel, se vedlagte rundskriv om enklere og raskere dispensasjonsbehandling av 27.09.13. Økonomiske tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider Privat eier eller bruker har anledning til å søke forvaltningsmyndigheten om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Tilskuddsordningen følger opp de statlige pliktene i kulturminneloven. Det vil si å gi helt eller delvis vederlag til private eiere av fredete kulturminner til fordyrende arbeid som følger av vilkår for dispensasjonen, og til spesielt tyngende vedlikeholdsansvar. BEGRUNNELSE, TILSTAND OG ØKONOMI Begrunnelse for fredningen Kulturminne fredet etter kulturminneloven § 15 Den tidligere amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens gate 48, opprinnelig Drammensveien 18, er utformet av den verdenskjente amerikanske arkitekten Eero Saarinen (1910-1961). Ambassaden ble offisielt åpnet 15. juni 1959. Den frittliggende ambassadebygningen er i fire etasjer og fyller hele kvartalet med fasader mot Henrik Ibsens gate, Hansteens gate og Løkkeveien. Det er etter Byantikvarens vurderinger knyttet svært høye arkitektoniske og kulturhistoriske verdier knyttet til den tidligere ambassadebygningens som et representativt uttrykk for relasjonen mellom USA og Norge i etterkrigstiden, både som USAs ambassade i Norge og som en sentral institusjon for spredning av amerikansk kultur og næringsliv i Norge i en svært viktig periode. Den tidligere ambassadebygningen har unike arkitektoniske kvaliteter gjennom bygningens følsomme tilpasning til stedet og omgivelsene med stor respekt for nærheten til Slottsparken og det Kongelige slott, samtidig som den har et selvstendig monumentalt uttrykk. Bygningens arkitekturhistoriske verdier knytter seg også til materialbruk og fasadeutforming i etterkrigsmodernismens formspråk. Dette gjelder også planløsningen med organiseringen rundt et lukket atrium og organiseringen av romforløp og kommunikasjonsårer som korridorer, trapper, trapperom og vestibyler. Et hovedelement i interiører er det overdekkete atriet med

7. Dispensasjon fra fredningenForvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon fra fredningen innen rammen avkulturminnelovens bestemmelser.

8. Tiltak som ikke krever dispensasjon fra fredningenFølgende endringer og tiltak innenfor området kan gjøres uten dispensasjon

0 Vanlig vedlikehold og ordinær skjøtsel.

MER OM RETTIGHETER OG PLIKTER

Dispensasjon fra fredningenForvaltningen av fredete byggverk, anlegg og områder er tillagt den enkelte fylkeskommune. Idette tilfellet Byantikvaren i Oslo. I henhold til kulturminneloven §§ l5a første ledd ogl9 tredjeledd kan det i særlige tilfeller gjøres unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelserfor tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet og området. For merinformasjon om dispensasjon, vedlikehold og skjøtsel, se vedlagte rundskriv om enklere ograskere dispensasj onsbehandling av 27.09.13.

Økonomiske tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeiderPrivat eier eller bruker har anledning til å søke forvaltningsmyndigheten om tilskudd tilvedlikehold og istandsettingsarbeider. Tilskuddsordningen følger opp de statlige pliktene ikulturminneloven. Det vil si å gi helt eller delvis vederlag til private eiere av fredetekulturminner til fordyrende arbeid som følger av vilkår for dispensasjonen, og til spesielttyngende vedlikeholdsansvar.

BEGRUNNELSE, TILSTAND OG ØKONOMI

Begrunnelse for fredningenKulturminne fredet etter kulturminneloven å 15Den tidligere amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens gate 48, opprinnelig Drammensveien18, er utformet av den verdenskjente amerikanske arkitekten Eero Saarinen (l9l0-1961).Ambassaden ble offisielt åpnet 15. juni 1959. Den frittliggende ambassadebygningen er i fireetasjer og fyller hele kvartalet med fasader mot Henrik Ibsens gate, Hansteens gate ogLøkkeveien.

Det er etter Byantikvarens vurderinger knyttet svært høye arkitektoniske og kulturhistoriskeverdier knyttet til den tidligere ambassadebygningens som et representativt uttrykk forrelasjonen mellom USA og Norge i etterkrigstiden, både som USAs ambassade iNorge og somen sentral institusjon for spredning av amerikansk kultur og næringsliv i Norge i en svært viktigperiode.

Den tidligere ambassadebygningen har unike arkitektoniske kvaliteter gjennom bygningensfølsomme tilpasning til stedet og omgivelsene med stor respekt for nærheten til Slottsparken ogdet Kongelige slott, samtidig som den har et selvstendig monumentalt uttrykk.

Bygningens arkitekturhistoriske verdier knytter seg også til materialbruk og fasadeutforrning ietterkrigsmodernismens formspråk. Dette gjelder også planløsningen med organiseringen rundtet lukket atrium og organiseringen av romforløp og kommunikasj onsårer som korridorer,trapper, trapperom og vestibyler. Et hovedelement i interiører er det overdekkete atriet med

9

10

rombeform, som sammen med biblioteket i andre etasje og kjelleretasjens auditorium utgjør de deler av bygningen som direkte henvendte seg mot besøkende og publikum. Det trekantete grunnplanet med det rombeformete atriet definerer bygningens romstruktur på en svært raffinert måte. Kontorer og de øvrige bruksrommene ligger ut mot de tre gatene. Korridorene løper rundt bygningens indre kjerne som består av det åpne atriet og to trekantete seksjoner med trapper, heiser, toaletter, ledningssjakter m.m. Den samme hovedstrukturen avtegner seg i alle etasjene. Etasjene er bundet sammen med to trekantete trapperom og to rombeformete heisløp, som en videreføring av rombe- og trekantformene i grunnplanen. Bygningen fremstår som usedvanlig godt bevart. Den tidligere ambassadebygningen utgjør et hovedverk i norsk etterkrigsmodernisme, et sentralt verk i arkitekten Eero Saarinens virke og et arkitektonisk viktig bygg i det amerikanske ambassadebyggeriet etter andre verdenskrig. For øvrig viser vi til den vedlagte fredningsdokumentasjonen. Område fredet etter kulturminneloven § 19 Begrunnelsen for å frede området rundt bygningen, er å bevare virkningen av kulturminnet i gate- og bymiljøet ved å sikre at utearealene og fortauet rundt bygningen ikke blir endret i strid med formålet. Reguleringen sikrer at sikkerhetsgjerder, vaktbod og andre sikkerhetsinstallasjoner fjernes når fasadebruken opphører. Tilstand og økonomiske konsekvenser av fredningen Byggverkets tilstand Det er gjennomført en tilstandsregistrering av kulturminnet basert på EN-NS16096 Bevaring av kulturminner. Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk. Tilstandsregistreringen er gjort ved en utvendig og innvendig befaring, den 23.08.17. På vedtakstidspunktet har byggverket hoved TG 2. Det er synlige riss og rustflekker i betongelementene i fasaden. Det er imidlertid usikkert hvor stort dette omfanget er, og betongelementene må derfor undersøkes nærmere. Dette kan potensielt innebære relativt omfattende istandsettingsarbeider. Det bør utarbeides en metode for istandsetting som ikke fører til vesentlige endringer av eksteriøret. Betongrammeverket gis TG 2. Det samme gjelder trevinduer med malingslitasje og noe råte, og takoppbygg med noe riss og løse betong/siporex deler og noe avflassing av maling. Betongkonstruksjon og dekker gis tilstands TG 1, det samme gjelder overlys som har noen mindre sprekker og misfarging av noen av trådglassene, men uten synlige lekkasjer. Det er behov for vedlikehold av taket med ny papptekking og justering av fall. Den fullstendige tilstandsregistreringen er unntatt offentlighet, etter offentleglova § 13 første ledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd og er vedlagt. Kulturminneforvaltningen vurderer at en istandsetting vil sikre kulturminnets kulturhistoriske/arkitektoniske verdier. Det vil etter Byantikvarens vurdering kunne innebære større kostnader å istandsette bygningens fasader. Siden fasaden uansett har en arkitektonisk verdi som ivaretas i plan- og bygningsloven og som gjør en total endring av fasaden uaktuell, forventer vi ikke vesentlige merkostnader som følge av fredningen. Vi vurderer også at kulturminnet er svært viktig i nasjonal sammenheng og

rombeform, som sammen med biblioteket i andre etasje og kj elleretasj ens auditorium utgjør dedeler av bygningen som direkte henvendte seg mot besøkende og publikum. Det trekantetegrunnplanet med det rombeforrnete atriet definerer bygningens romstruktur på en sværtraffinert måte. Kontorer og de øvrige bruksrommene ligger ut mot de tre gatene. Korridoreneløper rundt bygningens indre kjerne som består av det åpne atriet og to trekantete seksjonermed trapper, heiser, toaletter, ledningssj akter m.m. Den samme hovedstrukturen avtegner seg ialle etasj ene. Etasj ene er bundet sammen med to trekantete trapperom og to rombeformeteheisløp, som en videreføring av rombe- og trekantformene i grunnplanen.

Bygningen fremstår som usedvanlig godt bevart.

Den tidligere ambassadebygningen utgjør et hovedverk i norsk etterkrigsmodernisme, etsentralt verk i arkitekten Eero Saarinens virke og et arkitektonisk viktig bygg i det amerikanskeambassadebyggeriet etter andre verdenskrig. For øvrig viser vi til den vedlagtefredningsdokumentasj onen.

Område fredet etter kulturminneloven å 19Begrunnelsen for å frede området rundt bygningen, er å bevare virkningen av kulturminnet igate- og bymiljøet ved å sikre at utearealene og fortauet rundt bygningen ikke blir endret i stridmed formålet. Reguleringen sikrer at sikkerhetsgjerder, vaktbod og andresikkerhetsinstallasjoner íjemes når fasadebruken opphører.

Tilstand og økonomiske konsekvenser av fredningenByggverkets tilstandDet er gjennomført en tilstandsregistrering av kulturminnet basert på EN-NS16096 Bevaring avkulturminner. T ilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk. Tilstandsregistreringen ergjort ved en utvendig og innvendig befaring, den 23.08.17.

På vedtakstidspunktet har byggverket hoved TG 2.Det er synlige riss og rustflekker i betongelementene i fasaden. Det er imidlertid usikkert hvorstort dette omfanget er, og betongelementene må derfor undersøkes nærmere. Dette kanpotensielt innebære relativt omfattende istandsettingsarbeider. Det bør utarbeides en metode foristandsetting som ikke fører til vesentlige endringer av eksteriøret. Betongrammeverket gis TG2. Det samme gjelder trevinduer med malingslitasj e og noe råte, og takoppbygg med noe rissog løse betong/siporex deler og noe avflassing av maling. Betongkonstruksj on og dekker gistilstands TG 1, det samme gjelder overlys som har noen mindre sprekker og misfarging av noenav trådglassene, men uten synlige lekkasjer. Det er behov for vedlikehold av taket med nypapptekking og justering av fall.

Den fullstendige tilstandsregistreringen er unntatt offentlighet, etter offentleglova § 13 førsteledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd og er vedlagt.

Kulturminneforvaltningen vurderer at en istandsetting vil sikre kulturminnetskulturhistoriske/ arkitektoniske verdier.

Det vil etter Byantikvarens vurdering kunne innebære større kostnader å istandsette bygningensfasader. Siden fasaden uansett har en arkitektonisk verdi som ivaretas i plan- og bygningslovenog som gjør en total endring av fasaden uaktuell, forventer vi ikke vesentlige merkostnader somfølge av fredningen. Vi vurderer også at kulturminnet er svært viktig i nasjonal sammenheng og

10

11

at de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene er så høye at de oppveier de økonomiske konsekvensene. For nærmere beskrivelse av tilstand og økonomiske konsekvenser vises det til vedlagt dokumentasjon. Økonomiske konsekvenser Ut i fra kulturminnets art, størrelse og overordnete tilstandsgrad vil det ikke innebære vesentlige økonomiske merkostnader for staten å frede Henrik Ibsens gate 48. FORHOLDET TIL ANNET LOVVERK Plan- og bygningsloven I henhold til endret reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Drammensveien 18, er eiendommen regulert til byggeområde i tidsrekkefølge: 1. ambassade 2. forretning og kontor og offentlig trafikkområder-fortau, jf. reguleringsplan S-3983, vedtatt den 18.06.2003. Eiendommen befinner seg i et område som i Kommuneplan 2015 – Oslo mot 2030 er avsatt som Bebyggelse og anlegg og er i tillegg avmerket som område med nasjonal verneverdi. Naturmangfoldloven Når kulturminneforvaltningen fatter vedtak, skal det samtidig gjøres en vurdering av om dette har innvirkning på naturmangfoldet. Dette følger av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Lovens §§ 8-12 legges til grunn for vurderingen, jf. § 7. Det er gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratets Naturbase for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Innenfor det fredete området er det ingen registrerte sårbare eller truete arter. Det er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper eller naturområder. Byantikvaren i Oslo finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. BAKGRUNN FOR FREDNINGSSAKEN OG GJENNOMGANG AV SAKSGANGEN Bakgrunnen for at fredningen ble startet opp Bakgrunnen for at Byantikvaren nå finner det riktig å foreslå fredning av eiendommen er at ambassaden nå er flyttet til nytt bygg på Huseby. Byantikvaren har siden 2009 vært i god dialog med ambassaden om den fremtidige fredningen, og det har vært gjennomført en rekke møter og befaringer, den 19.10.16 sammen med representanter for Riksantikvaren, de siste befaringene ble gjennomført den 15.08.17 og 23.08.17, etter at bygningen var utflyttet. Saken har vært forelagt Riksantikvaren for godkjenning. Det har vært dialog mellom Riksantikvaren og Utenriksdepartementet i saken, og saken ble varslet Utenriksdepartementet i brev den 04.10.16, som igjen oversendte varselet til ambassaden. Den 08.02.17 ble det avholdt møte mellom Byantikvaren og Den amerikanske ambassaden, og ambassadens uttalelse til varsel om oppstart av fredningssaken datert 13.03.17, ble oversendt til Byantikvaren via Utenriksdepartementet den 15.03.17. Med bakgrunn i Den amerikanske ambassadens tilbakemelding ble det avholdt nye møter med Byantikvaren den 05.04.17 og den 21.08.17.

at de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene er så høye at de oppveier de økonomiskekonsekvensene.

For nærmere beskrivelse av tilstand og økonomiske konsekvenser vises det til vedlagtdokumentasjon.

Økonomiske konsekvenserUt i fra kulturrninnets art, størrelse og overordnete tilstandsgrad vil det ikke innebærevesentlige økonomiske merkostnader for staten å frede Henrik Ibsens gate 48.

FORHOLDET TIL ANNET LOVVERK

Plan- og bygningslovenI henhold til endret reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Drammensveien 18, ereiendommen regulert til byggeområde i tidsrekkefølge: 1. ambassade 2. forretning og kontor ogoffentlig trafikkområder-fortau, jf. reguleringsplan S-3983, vedtatt den 18.06.2003.Eiendommen befinner seg i et område som i Kommuneplan 2015 - Oslo mot 2030 er avsattsom Bebyggelse og anlegg og er i tillegg avmerket som område med nasjonal vemeverdi.

NaturmangfoldlovenNår kulturminneforvaltningen fatter vedtak, skal det samtidig gjøres en vurdering av om dettehar innvirkning på naturmangfoldet. Dette følger av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning avnaturens mangfold (naturmangfoldloven). Lovens §§ 8-12 legges til grunn for vurderingen, jf. §7.

Det er gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratets Naturbase for å fremskaffenødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget.

Innenfor det fredete området er det ingen registrerte sårbare eller truete arter. Det er heller ikkeregistrert andre spesielt verneverdige naturtyper eller naturområder. Byantikvaren i Oslo finnerderfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning.

BAKGRUNN FOR FREDNINGSSAKEN OG GJENNOMGANG AV SAKSGANGEN

Bakgrunnen for at fredningen ble startet oppBakgrunnen for at Byantikvaren nå finner det riktig å foreslå fredning av eiendommen er atambassaden nå er flyttet til nytt bygg på Huseby. Byantikvaren har siden 2009 vært i goddialog med ambassaden om den fremtidige fredningen, og det har vært gjennomført en rekkemøter og befaringer, den 19.10.16 sammen med representanter for Riksantikvaren, de sistebefaringene ble gjennomført den 15.08.17 og 23.08.17, etter at bygningen var utflyttet. Sakenhar vært forelagt Riksantikvaren for godkjenning. Det har vært dialog mellom Riksantikvarenog Utenriksdepartementet i saken, og saken ble varslet Utenriksdepartementet i brev den04.10.16, som igjen oversendte varselet til ambassaden. Den 08.02.17 ble det avholdt møtemellom Byantikvaren og Den amerikanske ambassaden, og ambassadens uttalelse til varsel omoppstart av fredningssaken datert 13.03.17, ble oversendt til Byantikvaren viaUtenriksdepartementet den 15.03.17. Med bakgrunn i Den amerikanske ambassadenstilbakemelding ble det avholdt nye møter med Byantikvaren den 05.04.17 og den 21.08.17.

11

12

Saksgangen og merknader til fredningsforslaget Varsel om oppstart av fredningssak Den amerikanske ambassaden, med kopi til Oslo kommunen, Riksantikvaren, Klima- og miljødepartementet, Fortidsminneforeningen fikk i brev av 04.10.16 varsel om oppstart av fredningssak, jf. kulturminneloven § 22 nr. 1. Varsel om oppstart ble samtidig kunngjort i Aftenposten og Dagsavisen den 18.10.16. Det kom inn i alt én merknad til varsel om oppstart av fredningssak, i tillegg til Den amerikanske ambassadens merknad. Merknadene er her kort gjengitt med Byantikvarens kommentarer. Merknader Oslo kommune, Bymiljøetaten, 11.11.16 Bymiljøetaten bemerker at kommunal gategrunn blir berørt av fredningen, og har følgende merknad til dette: Når sikkerhetsgjerder og vaktbod fjernes etter at dagens bruk er opphørt, vil det åpnes en mulighet for å endre bruk og utforming av kommunal gategrunn inn mot ambassadebygget. Både Henrik Ibsens gate og Løkkeveien er planlagt med sykling i eget anlegg og endring av dagens fortauslinjer kan bli aktuelt på sikt. Hansteens gate er stengt med midlertidige tiltak, og det kan bli aktuelt med en ny utforming av gatesnittet. Avgrensningen av fredningen bør fortrinnsvis legges i eiendomsgrensen, evt. må bestemmelser utformes på en slik måte at det ikke begrenser mulighetene til endret bruk og utforming av de tilstøtende gatene. Den amerikanske ambassade, 13.03.17 Den amerikanske ambassaden stiller seg bak Byantikvarens vurdering om at ambassadebygningen er enestående og representerer historiske og kulturelle verdier knyttet til forholdet mellom Norge og USA. Imidlertid mener ambassaden at fredningsforslaget er for omfattende, noe som vil gi innvirkning på bygningens markedsverdi. Ambassaden anmoder derfor om tett dialog omkring fredningsforslagets omfang. Byantikvarens behandling av merknader Når det gjelder Bymiljøetatens merknad viser Byantikvaren til at det i fredningsforslagets beskrivelse av omfang av fredningen vil være åpning for etablering av sykkelfelt i forbindelse med fremtidig endringer av gatesnitt i Henrik Ibsens gate, Løkkeveien og Hansteens gate. Forutsetningen er at dette skjer på en måte som ikke vil vesentlig redusere virkningen av bygningen i miljøet. Når det gjelder Den amerikanske ambassadens merknader, finner Byantikvaren det svært viktig at fredningsforslaget og dets omfang utarbeides i tett dialog med ambassaden. Forslaget slik det nå foreligger er et resultat av drøftinger med amerikanske myndigheter i møter den 05.04.17 og den 21.08.17. Den videre behandlingen av fredningsforslaget Byantikvaren i Oslo vil be Dagsavisen, Aftenposten og Norsk lysingsblad kunngjøre at fredningsforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn i Oslo kommune, jf. kml § 22 nr. 2 første ledd. Fredningsforslaget skal etter høringen legges fram for politisk behandling i Oslo kommune før vedtak om fredning treffes, jf. kml § 22 nr. 3. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil Byantikvaren oversende saken med eventuelle innkomne merknader til politisk behandling i kommunen.

Saksgangen og merknader til fredningsforslagetVarsel om oppstart av fredningssakDen amerikanske ambassaden, med kopi til Oslo kommunen, Riksantikvaren, Klima- ogmiljødepartementet, Fortidsminneforeningen fikk i brev av 04.10.16 varsel om oppstart avfredningssak, jf. kulturminneloven § 22 nr. 1. Varsel om oppstart ble samtidig kunngjort iAftenposten og Dagsavisen den 18.10.16.

Det kom inn i alt én merknad til varsel om oppstart av fredningssak, i tillegg til Denamerikanske ambassadens merknad. Merknadene er her kort gjengitt med Byantikvarenskommentarer.

MerknaderOslo kommune, Bymiljøetaten, 11.11.16Bymiljøetaten bemerker at kommunal gategrunn blir berørt av fredningen, og har følgendemerknad til dette:

Når sikkerhetsgjerder og vaktbod fjernes etter at dagens bruk er opphørt, vil det åpnes enmulighet for å endre bruk og utforming av kommunal gategrunn inn mot ambassadebygget.Både Henrik 1bsens gate og Løkkeveien er planlagt med sykling i eget anlegg og endring avdagens fortauslinjer kan bli aktuelt på sikt. Hansteens gate er stengt med midlertidige tiltak, ogdet kan bli aktuelt med en ny utforming av gatesnittet. Avgrensningen av fredningen børfortrinnsvis legges i eiendomsgrensen, evt. må bestemmelser utformes på en slik måte at detikke begrenser mulighetene til endret bruk og utforming av de tilstøtende gatene.

Den amerikanske ambassade, 1 3 .03 .1 7

Den amerikanske ambassaden stiller seg bak Byantikvarens vurdering om atambassadebygningen er enestående og representerer historiske og kulturelle verdier knyttet tilforholdet mellom Norge og USA. Imidlertid mener ambassaden at fredningsforslaget er foromfattende, noe som vil gi innvirkning på bygningens markedsverdi. Ambassaden anmoderderfor om tett dialog omkring fredningsforslagets omfang.

Byantikvarens behandling av merknaderNår det gjelder Bymiljøetatens merknad viser Byantikvaren til at det i fredningsforslagetsbeskrivelse av omfang av fredningen vil være åpning for etablering av sykkelfelt i forbindelsemed fremtidig endringer av gatesnitt i Henrik Ibsens gate, Løkkeveien og Hansteens gate.Forutsetningen er at dette skjer på en måte som ikke vil vesentlig redusere virkningen avbygningen i miljøet.

Når det gjelder Den amerikanske ambassadens merknader, finner Byantikvaren det svært viktigat fredningsforslaget og dets omfang utarbeides i tett dialog med ambassaden. Forslaget slik detnå foreligger er et resultat av drøftinger med amerikanske myndigheter i møter den 05.04.17 ogden 21.08.17.

Den videre behandlingen av fredningsforslagetByantikvaren i Oslo vil be Dagsavisen, Aftenposten og Norsk lysingsblad kunngjøre atfredningsforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn i Oslo kommune, jf. kml § 22 nr. 2 første ledd.Fredningsforslaget skal etter høringen legges fram for politisk behandling i Oslo kommune førvedtak om fredning treffes, jf. kml § 22 nr. 3. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt,vil Byantikvaren oversende saken med eventuelle innkomne merknader til politisk behandling ikommunen.

12

13

Høringsuttalelsene og kommunens behandling vil inngå i en ny vurdering av fredningsforslaget hos Byantikvaren før saken sendes over til Riksantikvaren. Riksantikvaren er den instans som fatter vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven §§ 15 og 19. Med hilsen Janne Wilberg byantikvar

Morten Stige avdelingsleder

Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg: Fredningsdokumentasjon Tilstandsvurdering, Unntatt offentlighet jf. offentleglova § 13 første ledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd, vedlegget sendes kun Den amerikanske ambassade Adresseliste: Den amerikanske ambassade, Morgedalsvegen 36, 0378 Oslo Oslo kommune, Byrådsavdelingen for næring og byutvikling Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten Oslo kommune, Bymiljøetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Bydel Frogner Riksantikvaren Fortidsminneforeningen CBRE v/Hans-Christian Birkedal, Hans-Christian.Birkedal@cbre.com Kopi til: Klima- og miljødepartementet Utenriksdepartementet

Høringsuttalelsene og kommunens behandling vil inngå i en ny vurdering av fredningsforslagethos Byantikvaren før saken sendes over til Riksantikvaren. Riksantikvaren er den instans somfatter vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven §§ 15 og 19.

Med hilsen

Janne Wilberg Morten Stigebyantikvar avdelingsleder

Godkjent og ekspedert elektronisk

Vedlegg:

Fredningsdokumentasj on

Tilstandsvurdering, Unntatt offentlighet jf. offentleglova § 13 første ledd, jf forvaltningsloven§ 13 første ledd, vedlegget sendes kun Den amerikanske ambassade

Adresseliste:Den amerikanske ambassade, Morgedalsvegen 36, 0378 Oslo

Oslo kommune, Byrådsavdelingen for næring og byutviklingOslo kommune, Plan- og bygningsetatenOslo kommune, BymiljøetatenOslo kommune, Vann- og avløpsetatenOslo kommune, Bydel FrognerRiksantikvaren

Fortidsminneforeningen

CBRE v/Hans-Christian Birkedal, Hans-Christian.Birkedal@cbre.com

Kopi til:

Klima- og miljødepartementet

Utenriksdepartementet

13