Oversendelsesbrev – tillatelse til drift av pukk- og asfaltverk på Huken, Oslo

kommune

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ferdigbehandlet søknaden fra konkursboet etter

Oslo Vei AS representert ved Kvale Advokatfirma DA, der det søkes om ny tillatelse til

drift av pukk- og asfaltverk i Ammerudveien 300 (Huken) i Oslo kommune. Fylkesmannen

gir tillatelse til omsøkt tiltak på fastsatte vilkår. Tillatelsen er gyldig fra 1.1.2016 til og med

31.12.2018.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser til søknad datert 15.8.2014 fra konkursboet etter Oslo

Vei AS representert ved Kvale Advokatfirma DA (heretter kalt Boet), der det søkes om ny

tillatelse til drift av pukk- og asfaltverk, i Ammerudveien 300 (Huken) i Oslo kommune. Det

vises også til justert søknad datert 14.1.2015.

Vedtak

Fylkesmannen gir Boet ny tillatelse til drift av pukk- og asfaltverk i Ammerudveien 300 (Huken)

i Oslo kommune. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11. Det er satt vilkår i

tillatelsen med hjemmel i forurensningsloven § 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om

tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkårene, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper

ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.

Med hjemmel i forurensningsloven § 18 tredje ledd trekker Fylkesmannen tilbake tillatelsen gitt

Oslo Vei AS den 26.3.1992 med endringer gitt 27.5.1993 og 17.12.2009 til drift av pukk- og

asfaltvirksomhet på Huken. Tillatelsen trekkes tilbake den 1.1.2016, da den nye tillatelsen trer i

kraft.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven § 18.

Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En

eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet.

At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap

forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56.

Kvale Advokatfirma DA

Postboks 1752 Vika

0122 OSLO

Miljøvernavdelingen Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: 25199 Deres dato: 15.08.2014 Vår ref.: 2013/10010-46 M-FO Saksbehandler: Ingeborg Nygard Direktetelefon: 22003634 Dato: 21.12.2015

Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Bakgrunn

Boet har siden konkursåpningen til Oslo Vei AS den 07.12.2012, driftet pukk- og asfaltverket på

Huken. Boet har engasjert Åsland Pukkverk AS til den daglige driften. Huken pukk- og

asfaltverk har vært driftet i henhold til tillatelse gitt Oslo Vei AS den 26.3.1992 med endringer

gitt 27.5.1993 og i henhold til forurensningsforskriften kapittel 24 og kapittel 30.

Fylkesmannen varslet den 13.6.2013 at vi vurderte å tekke tilbake gjeldende tillatelse og at

dersom Boet fortsatt vil drifte pukk- og asfaltverk på Huken måtte det søkes

Fylkesmannen om tillatelse etter forurensingsloven § 11. Fylkesmannen mottok derfor en søknad

fra Boet den 15.8.2014.

Søknad

Fylkesmannen i Oslo og Akershus mottok 15.8.2014 en søknad fra Boet om videre drift av pukk-

og asfaltverk i Ammerudveien 300 (Huken), fram til 31.12.2021.

Boet og Oslo kommune har inngått en forliksavtale, behandlet i bystyre 17.12.2014, som blant

annet begrenser leie av eiendommen og drift av steinbruddet til 31.12.2018, og krever at Boet

forplikter seg til å redusere mengden returasfalt som ligger på eiendommen med minimum

135 000 tonn innen utgangen av 2018.

Etter at forliksavtalen med Oslo kommune ble inngått i desember 2014 har Boet revidert sin

søknad, og søker nå om videre drift av pukk- og asfaltverk i Ammerudveien 300 (Huken), fram

til 31.12.2018.

Virksomheten omfatter:

- Pukkverk med årsproduksjon inntil 250 000 tonn

- Asfaltverk med årsproduksjon inntil 250 000 tonn

- Mellomlagring av returasfalt for produksjon av ny asfalt

Ytterligere steinuttak skal foregå på øvre nivå av søndre del. Sprengningen er planlagt å foregå

på dagtid. Det søkes om å erstatte grovknuseren med en mobil knuser, som plasseres 100-200

meter lenger nord på anleggsplassen. Den økte årsproduksjonen av asfalt det søkes om begrunnes

med at det eksisterende lageret med returasfalt skal reduseres.

Ulike tiltak for å redusere belastningen på nærmiljøet og naturmiljøet er allerede iverksatt. De

gjennomførte tiltakene omfatter blant annet etablering av støyvoller og støyskjermer, støvpumper

og vanning og feiing av transportveier for å redusere støv, etablering av rensedammer og

rehabilitering av bekke-kulvert for å redusere utslipp til vann, samt avtrekk og avsug for å hindre

spredning av lukt. Det er også planlagt videre tiltak og sett på mulige fremtidige tiltak dersom

belastningen på miljøet fortsatt er for stor.

Høring

Fylkesmannen har sendt søknaden på høring den 18.12.2014 til berørte naboer og

organisasjonene «Stopp Huken – Vern Marka», Alnaelvas venner, Lillomarkas venner,

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Groruddalen miljøforum og MC Entusiasters Klubb.

Søknaden er også blitt lagt ut på Fylkesmannen sine hjemmesider samt offentlig kunngjort i

Aftenposten og Akers avis Groruddalen.

Fylkesmannen har mottatt høringsuttalelser fra Beboere i nærområdet, Lillomarka barnehage,

FAU ved Ammerud skole, Oslo kommune ved Byrådsavdeling for byutvikling, Bymiljøetaten og

Byutvikling- og miljøkomiteen i Bydel Grorud, Akershus fylkeskommune, Aksjonsgruppa

«Stopp Huken – Vern Marka», Lillomarkas Venner, Groruddalen Miljøforum og Alnaelvas

venner.

Det er et gjennomgående tema i flere av høringsuttalelsene at driftsperioden det søkes om ikke

samsvarer med det som ble avtalt i forliket mellom Oslo kommune og Boet i desember 2014. Da

Boet sendte inn revidert søknad 14.1.2015 der omsøkt driftsperiode er justert ned til 31.12.2018

blir høringsuttalelser som kommenterer ytterligere drift enn 2018 ikke gjengitt i de følgende

avsnittene. Mange av høringsuttalelsene trekker også fram likheten mellom situasjonen på Huken

og en tidligere sak der søknaden til drift av et pukkverk i Lunner i Oppland fylke, ble avslått på

grunn av for store negative miljøkonsekvenser for nærområdet (heretter kalt Lunner-saken).

Spesielt belastning fra trafikkstøy i boligområdet rundt pukkverket i Lunner ble vektlagt i

avslaget på søknaden.

Naboer til Huken

Beboerne i nærområdet til Huken forteller i sine høringsuttalelser om store belastninger på

nærmiljøet til pukkverket. Støy trekkes fram som et stort problem i området rundt pukkverket.

Naboer forteller om ødelagt nattesøvn da støyen forekommer både på kvelds- og nattestid, og er

av varierende karakter som gjør det vanskelig å sove til. De forteller også om rystelser i husene

på grunn av sprenginger på Huken, og flere mener varsling av sprengningene er altfor dårlig.

Lukt fra virksomheten trekkes også fram som en belastning, og enkelte forteller at de ikke kan

åpne vinduene sine, og at folk ikke vil oppholde seg utendørs på grunn av lukten. Støv er en

annen belastning naboene forteller om. Støvet legger seg på veger og utemøbler, og kommer inn i

husene gjennom åpne vinduer. Flere frykter for helsefarlig svevestøv, spesielt er det en

bekymring knyttet til svevestøv i barnehagen i området. Når støvet blandes med vann fører det til

problemer med søle og gjørme som innsnevrer vei og fortau, og hindrer fremkommeligheten i

Bergensveien. I et tiltak for å rydde opp gjørmete snø fra veien forteller naboer at gjørmen ble

kastet inn på eiendommene langs veien. Dette er de svært misfornøyde med. Feiebilene som er

satt inn er ifølge enkelte av naboene støyende og lite effektive. Tungtrafikken gjennom

nærområdet er også en stor belastning for beboerne. De forteller om fartsoverskridelser, slitasje

på vegen, utrygge situasjoner for skolebarn og turgåere som ferdes langs veien, støv og steiner

som faller ned fra usikret last og biler som bruker fortauet. Enkelte trekker også fram at

Bergensveien egner seg spesielt dårlig til tungtrafikk da det er så tett med private utkjørsler langs

veien. Enkelte av naboene forteller at de har observert bortfall av fuglene Hegre og Fossekall i

bekken, samt sett fargeendring av vannet i bekken i dagene etter sprengninger. Naboene er nå lei

av det de mener har vært flere løftebrudd og ønsker at driften av Huken opphører tidligere enn

utgangen av 2018, enkelte mener drift ikke burde tillates utover 2015. Naboene stiller seg også

skeptiske til økt produksjonsvolum og innkjøring av returasfalt, da de mener dette vil føre til økte

belastninger for nærmiljøet. Enkelte stiller også spørsmål til hvorvidt innkjørte masser er rene, og

krever at det ikke tillates å bruke Huken som et mellomlager for masser. Flere ønsker at ikke

anvendt returasfalt per 31.12.2015 brukes til oppfylling i Huken, slik at det kan stå klart for

gjenbruk i utgangen av 2018. Andre foreslår at gjenværende returasfalt kvernes opp og selges

som granulat. Situasjonen ved Huken sammenlignes i flere av høringsuttalelsene med Lunner-

saken, og Fylkesmannen oppfordres av naboene til å føre tett tilsyn med virksomheten.

Lillomarka barnehage:

Lillomarka barnehage, ved styret, oppfordrer Fylkesmannen til ikke å innvilge søknaden om

videre drift ved Huken pukkverk. Styret forteller at barnehagen sliter med støv som barna puster

inn, og som legger seg på uteområdene i barnehagen. De er også plaget med at gjerdet langs

fortauet i Hukenveien stadig må tettes for hull på grunn av økt erosjon i overgang

fortau/skråning, som en følge av tungtrafikkens økte slitasje på veien. En annen belastning

barnehagen opplever er lastebilenes fartsoverskridelser som skaper trafikkfarlige forhold for

barna. Avslutningsvis forteller styret i Lillomarka barnehage om stadig tilslamming av

Breisjøbekken.

FAU ved Ammerud skole:

Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Ammerud skole ber i sin høringsuttalelse om at driften ved

Huken pukkverk ikke forlenges ytterligere. FAU forteller at lastebilsjåførene benytter fortauet

ved passering av andre biler, og at de dessuten kjører over tillatt fartsgrense. Dette skaper farlige

trafikksituasjoner for skolebarna og foreldre, samt beboere ellers på Ammerud. FAU forteller

også at støy og støv fra driften ved Huken pukkverk er en belastning for Ammerud.

Oslo kommune:

Oslo kommune ved Byrådsavdeling for byutvikling, viser til forliksavtalen mellom Oslo

kommune og konkursboet til Oslo vei AS der det avtales driftsavvikling innen utgangen av 2018.

Oslo kommune kommenterer i sin høringsuttalelse at dette gir anledning for Boet til å påbegynne

opprydding og sikring av området fortløpende i driftsperioden, i samarbeid med kommunen. De

påpeker også Boets forpliktelse til å redusere eksisterende lager med returasfalt med minimum

135 000 tonn i løpet av perioden. Avslutningsvis tar kommunen opp mulig omregulering av

området til grønnstruktur, som ligger i forslag til ny kommuneplan for Oslo.

Oslo kommune ved Bymiljøetaten, har i sin høringsuttalelse flere bemerkninger til søknaden.

Kommunen stiller seg tvilende til hvordan grenseverdiene gitt i Oslo kommunes støykrav er

brukt i søknaden. Kommunen mener at et slikt vedtak ikke er fattet, og at støygrensene i

kommunens forskrift er vesentlig svakere og kun ment for midlertidige bygge- og

anleggsarbeider. Kommunen peker også på at enkelte av støygrensene i fagrapporten er uriktige,

det gjelder krav i kvelds- og nattperioden. Kommunen trekker fram at kravene til støy i den

gjeldende utslippstillatelsen er vesentlig strengere enn standardkravene for støy fra pukkverk i

forurensningsforskriftens kap. 30, men vil imidlertid anbefale Fylkesmannen å bruke noen av de

strengere kravene fra den gjeldende tillatelsen, av hensyn til beboere i nærområdet. Videre er

kommunen skeptisk til enkelte andre punkter i fagrapporten, det gjelder registrering av

trafikkdata og beregninger av støybidraget fra virksomhetsrelatert tungtrafikk. De påpeker også

krav om skjerming av støykildene. Kommunen understreker at utslipp til luft i størst mulig grad

bør begrenses og mener at oppvirvling av veistøv og tilsmussing av lokalveinettet fra transporten,

er for lite belyst i søknaden. Etter å ha mottatt klager fra beboere i nærområdet er kommunen

usikre på hvor godt tiltakshavers støvreduserende tiltak fungerer. Kommunen ber om at det stilles

krav til strakstiltak dersom det viser seg at de utførte tiltakene for å rehabilitere Breisjøbekken

ikke har fungert. De anbefaler også å utføre målinger på overflateavrenning og grunnvann for å

påse at lagringsplassen for returasfalt ikke bidrar til forurensning. Kommunen viser til en tabell i

søknaden som lister opp «mulige fremtidige tiltak», som kommunen mener bør gjennomføres.

Bydel Grorud:

Byutvikling- og miljøkomiteen i Bydel Grorud viser til mulighetsstudie som kommer med

forslag til etterbruk av Huken pukkverk med formål om idrett, kultur og friluftsliv.

Mulighetsstudien er gjennomført av Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) i samarbeid med

Grorud Bydelsutvalg og lag og organisasjoner i bydelen. Bydelen krever å bli inkludert i det

videre samarbeidet mellom kommunen og Boet fram mot 2018, og at det ikke gis tillatelser til

drift utover det som gis i forliket med kommunen. På bakgrunn av klager fra beboere i

nærområdet ber Bydelen om at de strengeste kravene for støy og støv skal gjelde for

virksomheten i Huken. Avslutningsvis viser de til høringsuttalelsen fra lokalbefolkningen ved

aksjonsgruppa «Stopp Huken – Vern Marka».

Akershus fylkeskommune:

Akershus fylkeskommune påpeker i sin høringsuttalelse det økende behovet for deponikapasitet

og massebehov i Hovedstadsområdet, grunnet befolkningsvekst. Pukkforekomsten på Huken er

ettertraktet på grunn av sin høye kvalitet, som gjør den egnet til produksjon av slitesterk asfalt

noe det er et stort behov for. Da de andre forekomstene av tilsvarende kvalitetspukk i Oslo

befinner seg innenfor markagrensa kan ikke disse benyttes. Fylkeskommunen ber Fylkesmannen

veie lokale miljøhensyn opp mot regionale miljøhensyn, og understreker også at lignende uttak i

Akershus som må erstatte Hukens produksjon dersom det legges ned, vil føre til lignende

konflikter i nærmiljøet der. Det vil dessuten gi en ekstra miljøbelastning og trafikkulempe ved

transport over lengre strekninger enn i dag. Fylkeskommunen viser til og støtter Norges

geologiske undersøkelser (NGU) sin vurdering som sier at nedlagte masseuttak kan være

velegnet for mellomlagring og sluttdeponering.

Aksjonsgruppa «Stopp Huken – Vern Marka»:

Aksjonsgruppa «Stopp Huken – Vern Marka» ber i sin høringstillatelse om at dagens tillatelse

trekkes tilbake uten at ny tillatelse innvilges. De ønsker at driften avvikles innen utgangen av

2015, men dersom dette ikke skjer ønsker de at driftsperioden det søkes om forkortes, og at

produksjonsgrensene det søkes om reduseres. De påpeker også at den omsøkte utvidelsen av

bruddet strider med Miljøverndepartementets stadfestelse av reguleringsplan S-1859 av 05.06.73,

som blant annet sier at steinbruddet ikke må utvides til å omfatte andre områder en de som nå er i

bruk, og at gjenstående partier i sørlig ende ikke må sprenges bort. Aksjonsgruppa ønsker

tidsbegrensning for drift av pukkverket fra mandag til fredag mellom 06:30 og 18:30. Videre

ønsker de at ytterligere mottak av returasfalt ikke tillates, at muligheter for å utnytte returasfalten

til rehabilitering av området undersøkes og at det føres bedre kontroll med innkjøring av betong

og bygningsrester. Aksjonsgruppa påpeker også at de store mengdene mellomlagret asfalt på

Huken i praksis har blitt til et deponi det ikke er gitt tillatelse til. De forteller at både beboere i

nærområdet og turgjester i Lillomarka plages med støy fra pukkverket, spesielt i forbindelse med

knusing. Lukt fra pukk- og asfaltverket er belastende, spesielt for beboere med luftveisproblemer.

Aksjonsgruppa er også bekymret for trafikksikkerheten da lastebilsjåførene tilknyttet pukkverket

benytter fortau og det stadig blir observert fartsoverskridelser, samt nedfall av dårlig sikret last

fra bilene. Dette mener de er spesielt bekymringsverdig med tanke på barn som bruker veiene

som skolevei. Aksjonsgruppa viser til en miljøundersøkelse publisert av Bioforsk som viste en

forverring av økologisk tilstand i øverste del av Alna mellom 1996-2013, og ingen positiv

endring i utbredelse av fisk. De viser også til Miljø og næringsetaten, Avdeling for miljørettet

helseverns rapport fra 1998 som beskriver funn av gamle tomme skall etter elvemuslingen

Margaritifera margaritifera, og peker på gjennomstrømming av friskt vann og tilstrekkelig med

sand og grusbunn, som overlevelsesfaktorer for arten. Aksjonsgruppa mener Hukens driftsutslipp

til Alnavassdraget har ført til den økologiske forverringen og dekket bunnen i Breisjøbekken med

fint steinmel slik at elvemuslingene ikke får tilgang på sand og grus. De mener det samme gjelder

for situasjonen til laksefisk i bekken. De mener dessuten at tiltakene Boet har gjennomført ikke

har ført til forbedring av bekken. Aksjonsgruppa er skeptiske til miljøundersøkelser i

Alnavassdraget høsten 2014 og en støyundersøkelse utført av SWECO. Skepsisen går ut på

henholdsvis for lite vekt på avvik i vannføring og utslipp i forbindelse med rehabilitering av

Alunsjøen, og for lite fokus på støy nordover i marka. Det blir også dratt fram paralleller til

Lunner-saken.

Lillomarkas Venner:

Lillomarkas venner, med støtte fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus tar opp mange av de

samme punktene som Aksjonsgruppa «Stopp Huken – Vern Marka» gjør i sin høringsuttalelse.

Lillomarkas venner poengterer utover dette hvordan tusenvis av mennesker benytter seg av

Lillomarkas nærområder rundt Huken, både på hverdager og i helgene, og mener

støyproblematikken nordover i marka ikke er vektlagt nok i beregningene. De ønsker at det blir

foretatt målinger og beregninger som kan dokumenteres og etterprøves, for å vise den reelle

støysituasjonen. Dessuten mener Lillomarkas venner at Fylkesmannen sin vurdering av Hukens

plassering som «(…) i grensen mellom bebyggelse og marka» ikke stemmer, da Huken ligger

innenfor markagrensa.

Groruddalen Miljøforum:

Groruddalen Miljøforum (GM) uttrykker i sin høringsuttalelse bekymring knyttet til økt

tungtrafikk som følge av den økte aktiviteten det blir søkt om. GM ønsker avvikling av driften

ved Huken innen utgangen av 2015. De trekker fram støy, støv og lukt som hovedproblemene, og

ønsker at Fylkesmannen reduserer maksgrensen for uttak av stein, samt at innkjøring av stein til

produksjonsformål utelukkes. GM mener at produksjonsmengden det søkes om med bruk av

returasfalt blir for stor til at trafikken fra tungtransporten kan avvikles på lokalveiene på

Ammerud og Grorud. De ønsker også avklaring på om returasfalt kan benyttes til sikring og

fyllmasse i steinuttaket. Videre er GM skeptiske til om tilkjørte masser med hensikt å skape

støydempende tiltak, er tilstrekkelig rene. De stiller også spørsmål om skjerming ved eventuell

ny plassering av mobile knusere. De mener at støyvurderingene som er foretatt ikke stemmer

godt overens med det opplevde lydbildet og trekker fram forventninger til lyd ut i fra

omgivelsenes karakter, og effekten av skiftninger i lydbilde som forsterkende faktorer. De

påpeker også at konklusjonen om at «det er kommet få klager» har den forklaring at folk etter

vedvarende eksponering har resignert. GM ønsker faste rutiner for undersøkelse av fisk og

substrat lenger opp i Alnavassdraget enn tidligere og påpeker i likhet med Aksjonsgruppa «Stopp

Huken – Vern Marka» at undersøkelsene som ble utført i høst ikke medregnet effektene av avvik

i vannføring og utslipp fra rehabilitering ved demningsutløp.

Alnaelvas venner:

Alnaelvas venner sier i sin høringsuttalelse at de håper på gjenåpning av Breisjøbekken og håper

at Boets drift ikke vanskeliggjør åpning og rehabilitering av bekken. De er imidlertid bekymret

for at steinstøvet etter pukkproduksjonen vanskeliggjør dette og tilføyer at finpartikler og slam

fra virksomheten påvirker alt liv i vassdraget. I likhet med Aksjonsgruppa «stopp Huken – Vern

Marka» viser Alnaelvas venner til Bioforsk sin miljøundersøkelse fra november 2014 som

forteller at den økologiske tilstanden i elva har blitt forverret mellom 1996-2013. De er fornøyd

med at det i høst ble utført undersøkelser lengre opp i Alnavassdraget enn tidligere, men også

Alnaelvas venner er skeptiske til om avvik i vannføringen og utslipp fra rehabilitering av utløp

ved Alunsjøen har blitt tilstrekkelig vektlagt undersøkelsene. De forteller at de har observert

mindre tilslamming i høst enn tidligere, noe de forventet etter tiltak fra Boet, men at de ikke kan

bekrefte at tiltakene er tilstrekkelige da dette også kan ha andre årsaker. De vil derfor ta opp igjen

sine tilsyn etter påske 2015.

Merknader fra Boet

Boet har valgt å komme med merknader til høringsuttalelsene temavis. Da flere av

høringsuttalelsene tar for seg de samme sakene blir merknadene derfor også gjengitt temavis.

Miljømessige fordeler

Boet innleder sine merknader med de miljømessige fordelene ved fortsatt drift av Huken

pukkverk. De peker på reduserte klima- og miljøbelastninger ved å ta ut grus og pukk nært

utbyggingsområdene, og trekker fram Akershus fylkeskommunes høringsuttalelser, som tar opp

nettopp dette. Boet tekker også fram andre momenter fra Akershus fylkeskommunes

høringsuttalelse, som de stiller seg bak. Disse er Oslos knapphet på tilgjengelige forekomster av

pukk- og grusressurser som kan erstatte Huken-ressursene, og vekting av lokale miljøhensyn opp

mot miljøbelastninger som vil påvirke en større del av befolkningen i hovedstadsregionen.

Boet ber Fylkesmannen vektlegge disse elementene i sin behandling av søknaden.

Sikringsarbeid og reduksjon av asfaltlageret

Boet stiller seg enige i høringsuttalelsene fra Oslo kommune v/ Byrådsavdelingen for

byutvikling. De påpeker muligheten for å begynne sikrings- og oppryddingsarbeid på Huken

umiddelbart og fortløpende i driftsperioden, i samarbeid med kommunen. Boet trekker også fram

Oslo kommune v/Byrådsavdelingen for byutvikling sin høringsuttalelse der det påpekes at Boet

vil forestå sikring av bruddet med egnede rene masser og at Boet plikter å redusere det

eksisterende returasfaltlageret med 135.000 tonn.

Omsøkt driftsperiode

Da flere av høringsuttalelsene tar for seg den opprinnelig omsøkte driftsperioden ut 2020,

påpeker Boet forliksavtalen med Oslo kommune som fastslår at leieavtalen opphører 31.12.2018.

Boet korrigerte selv omsøkt driftsperiode i revidert søknad til Fylkesmannen datert 14.1.2015.

Som svar til flere høringsuttalelser som ønsker snarligere avvikling av driften ved Huken, peker

Boet på uløste miljøproblemer på eiendommen, som større mengde returasfalt og usikrede

bruddkanter. Boet mener også at de to tidligere nevnte merknadene som tar opp miljømessige

fordeler og mulighetene for å begynne med sikringsarbeid og reduksjon av returasfaltlageret, er

gode grunner til at Fylkesmannen bør gi tillatelse for gjenstående leietid fram til 31.12.2018.

Produksjonsrammer

Boet påpeker først og fremst på at det kun er søkt om økt produksjonsramme for asfalt, ikke for

uttak av stein og pukkproduksjon. Den omsøkte økningen av asfaltproduksjonen begrunnes med

ønsket om å redusere returasfaltlageret på Huken. Ifølge Boet kan man normalt kun tilsette 10 %

returasfalt ved asfaltproduksjon. Boet ber Fylkesmannen om å vektlegge miljøgevinstene av økt

gjenbruk av returasfalt i driftsperioden.

Returasfalten ved Huken

Som svar på høringsuttalelser som bemerker at det ikke må tillates innkjøring av ny returasfalt

svarer Boet at det allerede er praksis å ikke ta imot mer returasfalt. De påpeker også at dette ikke

er blitt gjort siden desember 2012. Boet trekker videre fram at det i en høringsuttalelse fremmes

forslag om at returasfalt som ikke er anvendt per 31.12.2015 bør anvendes til oppfylling i Huken

eller selges som granulat. Boet stiller seg kritiske til bruk av returasfalt i rehabilitering av

området, da returasfalt ikke er definert som rene masser og det vil bli kostbart å innkapsle

returasfalten på en tilfredsstillende måte. Boet peker også på at det miljøøkonomisk mest

gunstige er å benytte returasfalt til asfaltproduksjon og til avretting på veier, parkeringsplasser

mm. Granulering krever energiforbruk før det skal transporteres og behandles videre et annet

sted, og ville uansett forutsatt fortsatt drift på Huken.

Lastebiltransport til og fra Huken

Som svar til flere høringsuttalelser som tar for seg belastningen for lokalmiljøet knyttet til

lastebiltransporten til og fra Hukenveien, trekker Boet fram at det er satt i gang en rekke tiltak for

å forbedre dette. Tiltakene innebærer blant annet oppfordring av kunder til enveiskjøring med

transport inn til Huken i Ammerudveien og transport ut fra Huken i Hukenveien og

Bergensveien. Boet trekker også fram fokus på gjeldende regler, informasjon om at det skal

kjøres forsiktig, oppfordring til politiet om å avholde trafikkontroller og jevnlig dialog med

Bymiljøetaten, Bydel Grorud, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og politiet. Boet påpeker at det

er snakk om begrenset driftsperiode, og at området nødvendigvis må sikres før det kan tas i bruk

for andre formål. Sikring av området vil innebære innkjøring av rene masser, men Boet kan ved

fortsatt drift fram til 31.12.2018 påbegynne arbeidet med sikring og opprydding.

Renhold av Ammerudveien, Hukenveien og Bergensveien

Problemer med støv og søle på veiene i området tas opp i flere høringsuttalelser. Boet påpeker at

denne situasjonen er utbedret siden starten av 2015. Det er etablert vaskeanlegg som skyller

lastebilene ved utkjørsel fra Huken og feiebiler som feier og vasker veiene jevnlig. Som svar til

en av høringsuttalelsene som tok opp støy fra feiebilene påpeker Boet at det benyttes ordinære

feiebiler. Boet anser vaske- og feietiltakene som positive for beboerne i området.

Støy

Angående støy fra virksomheten ved Huken påpeker Boet at det har blitt utført flere

støydempende tiltak siden 2013, at støymålinger viser effekt av disse, samt at noen av

høringsuttalelsene bekrefter en positiv utvikling. Boet peker også på støyberegninger utført av

Sweco som konkluderer med at støysituasjonen innover i marka som følge av å flytte det mobile

knuseverket lenger nord, er i henhold til krav i gjeldende utslippstillatelse.

Utslipp til vann

Boet trekker fram at høringsuttalelsene som omhandler utslipp til Breisjøbekken og Alna forteller

om en forbedring i 2014, da det ble observert mindre tilslamming enn før. Enkelte av

høringsuttalelsene stiller seg skeptiske til undersøkelsene som ble gjort høsten 2014, da det denne

høsten var unormale forhold i Alnavassdraget. Til dette svarer Boet at de har en tett dialog med

Fylkesmannen angående utslipp til vann, og at det er satt i gang omfattende tiltak i 2013 og 2014,

samt kontinuerlig målinger og overvåkning. Boet sier også at de vil fortsette med oppfølging på

dette i hele den gjenstående driftsperioden.

Rene masser til sikring av Huken

Boet tilbakeviser at det blir kjørt inn forurensede masser til Huken, slik det hevdes i en

høringsuttalelse. Boet forteller at det føres kontroll med at innkjørte masser til sikring av Huken

er rene. Til spekulasjoner om hvorvidt innkjørte masser mellomlagres for så å bli kjørt ut igjen

presiserer Boet at innkjørte masser er til bruk i sikringsarbeidet. De legger her til at Oslo

kommune ved Eiendom og byfornyelsesetaten i 2015 gjennomgikk rutinene for å sikre at det kun

kjøres inn rene masser på Huken.

Fylkesmannens vurdering

I september 2009 vedtok Miljøverndepartementet en forskriftsregulering av seks industribransjer.

Reguleringen omfatter blant annet anlegg som driver produksjon av pukk, grus, sand og singel,

og asfaltverk. Dette innebærer at enkelttillatelser erstattes med standardkrav i

forurensningsforskriften. Anlegg som driver produksjon av pukk, grus, sand og singel reguleres i

kapittel 30 og asfaltverk reguleres i kapittel 24.

Når særlige forhold tilsier det, kan Fylkesmannen kreve at også virksomheter som omfattes av

disse kapitlene skal ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 fra

forurensningsmyndigheten jf. forurensningsforskriften §§ 24-2 og 30-2. Fylkesmannen er av den

oppfatning at situasjonen på Huken og dens nærområder krever en særskilt tillatelse etter

forurensingsloven § 11. Det har vært et høyt konfliktnivå rundt virksomheten på Huken, da

beliggenheten fører til mye anleggstrafikk gjennom et stort boligområde, samt andre belastninger

for nærmiljøet. Fylkesmannen vil derfor gi innskrenkninger i tillatelsen til Huken, først og fremst

med hensyn til driftstider og støy.

Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis skal det legges vekt på de

forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket

for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven § 11 5. ledd. Dette innebærer at det må foretas en

helhetlig vurdering der både forurensningshensyn, generelle miljøhensyn og alminnelige

samfunnsmessige hensyn tas med i betraktningen.

Etter naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved

utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold. Dette innebærer at

naturmangfoldlovens prinsipper også må legges til grunn når det gjøres en vurdering etter

forurensningslovens bestemmelser.

Tiltak som medfører fare for forurensning av vann skal også vurderes i henhold til

vannforskriften, der formålet er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle elver,

innsjøer, grunnvann og kystnære områder.

Forurensningens omfang

Virksomheten vil kunne medføre fare for forurensning til vann, luft og grunn. Fylkesmannen har

vurdert de ulike forurensningsaspektene nedenfor og satt krav til utslipp for å minimere faren for

forurensning av ytre miljø.

Utslipp til vassdrag

Resipient for utslipp til vann er Breisjøbekken, med Breisjøen oppstrøms Huken og samløp med

henholdsvis Alnabekken og Steinbrubekken nedstrøms Huken. Etter at Fylkesmannen

gjennomførte tilsyn ved Huken 17.06.2013 mottok Åsland Pukkverk avdeling Huken avvik om at

virksomheten ikke kunne dokumentere utslipp av suspendert stoff til bekk. Det ble høsten 2013

satt i gang overvåkning av Breisjøbekken. Det har blitt målt overskridelser av grenseverdien på

50 mg/L suspendert stoff ved 3 anledninger, alle i mai 2014. Den første overskridelsen ble satt i

sammenheng med en stor nedbørsepisode. Store nedbørsepisoder kan føre til at bunnsedimenter i

elva virvles opp av den høye vannføringen, og dette kan ha bidratt til overskridelsene som ble

målt.

Det ble i 2013 tatt 9 vannprøver på Huken, i sammenheng med undersøkelser av

grunnforurensning. Det ble tatt prøver fra to nivåer i de to grunnvannsbrønnene, og prøver fra 5

ulike steder i bekkene inn og ut fra Huken. Det ble funnet lave verdier av tungmetaller og

organiske miljøgifter i grunnvannet, med unntak av funn av to klororganiske forbindelser i lave

konsentrasjoner. Disse forbindelsene ble funnet i begge brønnene på Huken. Det ble også funnet

lave verdier for organiske miljøgifter i bekkeprøvene, men noe forhøyede verdier av

tungmetaller, som trolig skyldes mineralogien i området, da tungmetallene også ble funnet i

bekken oppstrøms Huken.

Det ble i oktober 2014 utført miljøundersøkelser av Breisjøbekken, av Bioforsk. Det ble da tatt

fysiske, kjemiske og biologiske prøver. Prøvene ble tatt fra i alt seks stasjoner, (tre nedstrøms

Huken, en oppstrøms Huken, samt to referanseprøver, én fra Alnsjøbekken og en fra

Steinbrubekken, begge oppstrøms samløpet med Breisjøbekken). Det ble foretatt kjemiske

analyser for 8 tungmetaller og utvalgte organiske forbindelser, av sedimentene. Det ble også gjort

undersøkelser av kornfordeling, bunndyr og fisk. Resultatene fra undersøkelsene viser lave

verdier av tungmetaller og organiske forbindelser nedstrøms Huken. Oppstrøms Huken ble det

funnet noe forhøyede konsentrasjoner av polyaromatiske hydrokarboner (PAH), sink, kobber og

kadmium. Konsentrasjoner av øvrige tungmetaller det ble analysert for var under grensen for

miljøkvalitetsstandard. Det ble funnet en andel av silt og finere partikler på over 80 % oppstrøms

Huken, og under 1 % nedstrøms Huken, og midlere kornstørrelse i sedimentet ble målt å være ca

50 µm. Det ble ikke funnet noen indikasjoner på at virksomheten ved Huken påvirker utbredelsen

eller sammensetningen av ørretbestanden i Breisjøbekken/Alna og Bioforsk kunne heller ikke

spore effekter på bunndyr nedstrøms Huken. De ville imidlertid ikke utelukke at utvasking av

partikler som følge av store nedbørsperioder kan påvirke bunndyr i bekken. Det vil bli foretatt

nye undersøkelser i 2015.

Det blir også utført kontinuerlig overvåking med stikkprøver av jord og overflate- og grunnvann,

samt logging av vannkvalitet oppstrøms og nedstrøms virksomheten.

For at virksomheten ved Huken ikke skal føre til nedslamming i resipienten eller forringe

vannkvaliteten1 i Breisjøbekken ytterligere har Fylkesmannen satt grenseverdier for suspendert

stoff og olje i utslipp av prosess- og overflatevann, samt krav til overvåking.

Fylkesmannen anser det som svært viktig at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon om

resipientenes tilstand i dag, slik at man underveis og i etterkant kan sikre at utslippene ikke har

påvirket vannkvaliteten negativt. Boet må derfor gjennomføre overvåkning av resipient både

under og etter tiltaksgjennomføring. Overvåkingsprogrammet for utslipp til vann skal

tilfredsstille vannforskriftens krav til slik overvåking. Der det pågår eller skal igangsettes

overvåking i regi av vannregionmyndigheten/vannområdene må Boet bidra i felles

overvåkingsprogram med data for de kvalitetselementer i vannforekomsten som kan være direkte

eller indirekte påvirket av bedriftens utslipp. Data som fremskaffes ved overvåking i vann,

inklusiv sediment og biota, skal registreres fortløpende i databasen Vannmiljø.

Overvåkningen i etterkant av anleggsaktiviteten skal minimum pågå i et år etter at tiltaket er

utført. Basert på overvåkingsresultatene første år etter ferdigstillelse vil Fylkesmannen vurdere

1 Forskrift av 15.12.2006 om rammer for vannforvaltningen.

behovet for ytterligere overvåkning. På bakgrunn av resultatene kan Fylkesmannen pålegge Boet

å gjennomføre avbøtende tiltak.

Forurenset grunn

Grunnen på Huken ble i 2013 undersøkt for å kartlegge grunnforurensning fra tidligere og

nåværende aktiviteter på området. Det ble tatt 58 jordprøver, som ble analysert for tungmetaller

og organiske miljøgifter. Analysen viste forurensning med oljeforbindelser opp mot

tilstandsklasse 4, i henhold til Miljødirektoratets veileder for helsebaserte tilstandsklasser for

forurenset grunn, TA-2553/2009. Det ble i februar 2014 gitt tillatelse fra Fylkesmannen, til å

grave opp og fjerne de forurensede massene.

Drift av pukkverk og asfaltverk innebærer fare for forurensning av grunnen, blant annet av

oljesøl. Derfor stiller Fylkesmannen krav til levering av slam til godkjent deponi eller

behandlingsanlegg, samt grenseverdi for olje i anleggs- og prosessvann.

Støv

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn på Huken i juni 2013, og det ble da funnet overskridelse av

grense for støvnedfall, 5 mg/m2 i løpet av 30 dager hos nærmeste nabo, jf.

forurensningsforskriften § 30-5, i april og mai 2013. Rambøll avdeling SBV har utført

støvmålinger på Huken siden april 2013. Fram til 2014 ble støvmålinger utført med en støvbøtte

som måler totalt støvnedfall, og i 2014 ble det satt opp ytterligere 4 støvbøtter, en i januar og tre i

april, samt to støvpumper som måler nedfall av svevestøv PM10. Støvpumpene ble montert i

januar og februar 2014. Støvnedfallsmålingene har vist overskridelser av grenseverdi for støv

under målinger foretatt høst 2013 og vår 2014. Målinger utført i oktober og november 2014 viser

støvnedfall innenfor grenseverdien.

Rambøll avdeling SBV mener at målinger med støvpumper er en bedre metode for å overvåke

støvnedfallet enn målinger med støvbøtter, da støvpumper gir raskere respons slik at tiltak kan

settes inn tidligere. Det er brukt 100 µg/m3 som en test-terskelverdi for når støvpumpene skal gi

varsel. Støvmålingene fra støvbøtter og støvpumper har imidlertid samsvart lite, noe Rambøll

avdeling SBV mener har skyldtes episoder med nedfall av grovere partikler. Det har også vært

ulike resultater fra målingene med de ulike støvbøttene, noe Rambøll forklarer med vindretning,

avstand til støvkilde og værforhold. Boet og Åsland Pukkverk har innført ulike tiltak for å

redusere støvutslippene sine, blant annet vanning og feiing av veier, hastighetsbegrensning og

vanneanlegg av biler før utkjøring. De forteller at de ikke har mottatt klager på støv fra naboer

etter at støvmålingene ble igangsatt i april 2013.

Fylkesmannen anser Rambøll avdeling SBV sitt forslag om å bruke støvpumper med

varslingssystem for høye svevestøvutslipp som et godt ekstratiltak, men ikke en erstatning for

støvnedfallsmålinger med støvbøtter. Fylkesmannen har derfor satt samme krav til støvutslipp

som i forurensningsforskriftens kapitler 24 og 30.

Støy

Våren 2013 ble det målt overskridelse av grenseverdi for støy på dagtid, hos nærmeste nabo til

Huken. Dette ble påpekt i Fylkesmannen sin rapport etter tilsyn ved Huken i juni 2013. Målingen

ble utført i nærheten av anlegget og støy ved naboer ble beregnet ut i fra denne målingen. Det ble

målt overskridelser hos tre ulike naboer. Boet forteller i sin søknad at det i ettertid har blitt utført

flere tiltak for å redusere støyutslippene, blant annet nye rutiner for håndtering av maskiner og

utstyr, og etablering av støyvoller. Nye målinger utført etter gjennomføring av tiltakene viser

støynivå under grenseverdiene. Et tiltak som foreslås for å begrense støy mot naboer, samtidig

som asfaltproduksjonen økes, er å flytte den mobile knuseren lenger nord. Sweco har utført en

støyberegning for en slik fremtidig situasjon. Swecos beregninger tilsier at dersom den mobile

knuseren flyttes lenger nord på området, vil ikke støy fra anlegget overskride grenseverdiene ved

boligfeltene i sør og vest for Huken, selv om asfaltproduksjonen økes i henhold til søknaden.

Sweco har også utført målinger og beregninger for støysituasjonen i marka ved eventuell flytting

av knusing til lenger nord bruddet. Ut i fra målingene som er gjort ved 14 punkter i den nordlige

delen av bruddet har Sweco laget et støysonekart som estimerer at det vil bli en støyøkning

innover i marka nord og nordøst for bruddet.

For å begrense støybelastningen for naboer, samt dyreliv i marka og mennesker som benytter

marka til friluftsliv og rekreasjon har Fylkesmannen satt grenser for driftstider og for støynivå.

Lukt

Boet forteller at det har kommet inn klager på sjenerende lukt fra asfaltverket, noe som også kom

fram i flere høringsuttalelser. Boet forteller videre at det er utført tiltak for å begrense utslipp av

lukt fra anlegget. Det er også etablert rutine for registrering av klager, slik at eksisterende og

fremtidige tiltak kan vurderes fortløpende.

For å begrense luktbelastning for nærmiljøet har Fylkesmannen stilt krav om rensing av avgasser

og ventilasjonsluft, samt oppdatering av rutiner og loggføring av klager.

Konsekvenser for naturmiljøet

Naturmangfoldloven § 8 stiller krav om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon,

naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.

Resipient fra virksomheten på Huken er Breisjøbekken som etter samløp med Alnabekken

nedstrøms Huken, blir til Alna. Alna løper så sammen med Steinbrubekken. Dette er en del av

Alnavassdraget, som er et viktig vassdrag i Oslo. Alnavassdraget har tidligere hatt høy tetthet av

arten elvemusling, karakterisert som sårbar i henhold til Norsk rødliste av 2010, men denne

bestanden har trolig utdødd. Det antas at Alnavassdraget i framtiden igjen kan bli en lokalitet for

elvemusling. Det er i dag god bestand av kreps i vassdraget. Vassdragets økologisk tilstand

varierer mellom «Moderat» oppstrøms byggesonen, og «Dårlig» nedover i vassdraget. Det er de

siste årene gjennomført mange tiltak for å bedre tilstanden til vassdragene i Oslo-området og å

åpne opp større deler av vassdragene fra lukkede kulverter. Det er viktig at driften ved Huken

ikke forhindrer arbeidet med å forbedre vassdraget. Det er også viktig at vassdragets

kantvegetasjon ikke forringes.

Fylkesmannen har satt krav i tillatelsen som skal sikre at det biologiske mangfoldet og den

økologiske tilstanden i Alna blir ivaretatt. Dette gjelder blant annet grenseverdier for partikulært

materiale, olje, samt strenge krav til prøvetaking, overvåkning og utarbeidelse av en risikobasert

beredskapsplan ved uønskede hendelser. Det gjennomføres i dag overvåkning av nærliggende

vassdrag i forbindelse med pukkverksdriften. Fylkesmannen er av den oppfatning at denne

overvåkningen er tilstrekkelig for å sikre kontroll av vassdraget.

Det er observert flere ulike svartelistede arter på Ammerud, i tilknytning til veiene som benyttes

til transport til og fra Huken. I Ammerudveien er det observert Hageskrinneblom, i Bergensveien

er det observert Vinterkarse og i Ammerudgrenda er det observert Kjempebjørnekjeks, samt

Harlekinmarihøne. Svartelistede arter utgjør en trussel mot norsk natur og økosystemer, og

spredning av disse bør forhindres.

Fylkesmannen vurderer at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og

konsekvensene på miljøet på Huken til at føre-var-prinsippet jf. naturmangfoldloven § 9 kan

tillegges mindre vekt i denne saken. Fylkesmannen har også vurdert at den samlede belastning

som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. naturmangfoldloven § 10, ikke vil stå i veien for

videre drift på Huken, ved overholdelse av vilkårene som vi har satt i tillatelsen.

Det er tiltakshaveren som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på

naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens

karakter, jf. naturmangfoldloven § 11. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal

det tas utgangspunkt i driftsmetoder og teknikk samt lokalisering som, ut fra en samlet vurdering

av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste

samfunnsmessige resultater, jf. naturmangfoldloven § 12.

For å begrense skader på naturmangfoldet ser Fylkesmannen behov for å stille krav for utslipp til

vann, samt overvåking. Fylkesmannen anser at fastsatte vilkår vil sikre at naturmangfoldet ikke

vil forringes.

Forhold til alminnelige samfunnsmessige hensyn

Huken ligger like nord for Ammerud, innenfor markagrensa, vedtatt i Lov om naturområder i

Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), som trådte i kraft 01.09.2009. Formålet med

markaloven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett samtidig som det

skal tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Marka er landbruks-, natur- og

friluftsområde (LNF-område) etter plan- og bygningsloven med de presiseringer og unntak som

følger av markaloven §§ 5 til 7. I følge § 7 kan det åpnes for å regulere områder med

igangværende råstoffutvinning.

Huken pukkverk var før markaloven trådte i kraft regulert til pukkverk gjennom tre planer (S-

1014 Regulering av areal ved Huken til industri (asfaltverk, steinbrudd), S-1859 Reguleringsplan

for utvidelse av spesialområde (stenbrudd for Huken pukk- og asfaltverk) og S-1015 Regulering

av beplantningsbelte rundt det regulerte industriområde på Huken). I henhold til markaloven § 8

skal kommunen sørge for at dens planer er i samsvar med loven senest fire år etter lovens

ikrafttredelse. Oslo kommune har i sin gjennomgang av planer i marka konkludert med at

området skal fastsettes som grønnstruktur og inngå i en aktivitetssone i kommuneplan for Oslo.

Kommuneplanen er vedtatt av Oslo kommune, men må stadfestes av Klima- og

miljødepartementet for å ha rettsvirkning for de deler av planen som vedrører marka.

Kommuneplanen vil bli oversendt departementet i løpet av kort tid.

Det har skjedd en betydelig utbygging i nærområdet til Huken etter at reguleringsplanene for

området ble vedtatt, og inn- og uttransport fra Huken medfører betydelig trafikk- og

støybelastning for nærmiljøet sammen med støy og støv fra selve driften. Transporten foregår på

lokale veier gjennom et av Oslos tettest befolkede områder. Nærområdet til Huken er også en

viktig innfartsvei til marka for bruk til friluftsliv og rekreasjon. Dette har blitt tillagt vekt i

Fylkesmannens vurderinger av vilkår til denne tillatelsen.

Forliket som Boet har inngått med Oslo kommune stiller blant annet krav til at Boet forestår

sikring av bruddet og at de reduserer returasfaltlageret med minimum 135 000 tonn innen

utgangen av 2018. Ved å tillate fortsatt drift på Huken kan arbeidet med å avslutte steinbruddet

på en ordentlig måte påbegynnes.

Den store utbyggingen i Oslo krever økt tilgang på byggeråstoff, blant annet pukk.

Steinforekomstene ved Huken er av en kvalitet som gjør den spesielt egnet til å produsere

slitesterk asfalt, noe det er et stort behov for. Dersom disse byggeråstoffene ikke kan hentes ut

lokalt, vil det medføre lengre transportavstander og dermed større miljøbelastninger, samt større

press på tilsvarende ressursuttak i Akershus, og andre nærliggende fylker.

Konklusjon

Fylkesmannen anser virksomheten ved Huken pukkverk som omfattende. Mangelfull

miljøoppfølging og oppfølging av støy og støv-problematikk vil kunne medføre store

konsekvenser for Alnavassdraget, Lillomarka og naboer i nærområdet. Dersom terrengarbeidet

driftes med gode rutiner og i tråd med utslippstillatelsen, vil miljøforholdene bli tilfredsstillende

ivaretatt og Fylkesmannen gir derfor tillatelse etter forurensningsloven.

Risikoklasse

Ved fastsettelse av risikoklasse for en bedrift tas det hensyn til utslipp til vann/luft samt

potensialet for utslipp ved uhell og lignende, og resipientforholdene ved virksomheten.

Basert på disse vurderingene er tiltaket plassert i risikoklasse 2. Kontroll av

bedrifter i denne klassen gjennomføres hvert 3 - 4. år. Som regel vil det imidlertid gjennomføres

kontroll på nye anlegg etter omtrent ett år etter at ny tillatelse er gitt.

Gebyr

Boet skal betale et gebyr på kr. 84.700,- for Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin behandling av

søknad, jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med

tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Saksbehandlingen knyttet til behandling av

søknaden er plassert i gebyrsats 2, jf. forurensningsforskriften § 39-4. Faktura med

innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet.

Klageadgang

Vedtaket om tillatelsen, herunder plassering i gebyrsats og risikoklasse, kan påklages til

Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 5 uker fra

offentlig kunngjøring. Eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer

som ønskes. Klagen skal begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes.

Klagen skal sendes via Fylkesmannen.

Med hilsen

Are Hedén

fylkesmiljøvernsjef Kari Skogen

faggruppeleder

Dokumentet er elektronisk godkjent.

Vedlegg:

1 Tillatelse med vilkår - drift av pukk- og asfaltverk på Huken, Oslo kommune

Kopi til:

Lillomarkas venner v/ Frode O. Hansen,

Hagaløkka 26

0963 OSLO

Oslo kommune Bydel Grorud Ammerudveien 22 0958 OSLO

Vera Leknes og Vegard Johannessen Ammerudveien 125 D 0958 OSLO

Alnaelvas venner Postboks 6264 Etterstad 0603 OSLO

Anne-Karin Kjeldset Ammerudgrenda 37 0960 OSLO

Stopp Huken – Vern Marka v/ Frode O. Hansen,

Hagaløkka 26

0963 OSLO

Henrik Næss Bergensveien 41 D 0963 OSLO

Ingar Martinsen Bergensveien 68 0963 OSLO

Karin Lona Bergensveien 41 0963 OSLO

Nils Terje Vestheim Bergensveien 38 0963 OSLO

Oslo kommune Rådhuset 0037 Oslo

Alunsjø borettslag c/o OBOS, PB 6666 St. Olavs

Plass

0129 OSLO

Breisjøgrenda Sameie v/ Lars Audun Granly,

Ammerudveien 115c

0958 OSLO

MC Entusiasters Klubb Hukenveien 31 0963 OSLO

Trond Larsen Bergensveien 31 0963 OSLO

Bjørn Johnny Tørhaug Bergensveien 41 B 0963 OSLO

Lillomarka Sameie v/ Ingrid- Johanne Nettum,

Ammerudveien 174

0958 OSLO

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Maridalsveien 120 0461 OSLO

Tore Flatekval Bergensveien 18 0963 OSLO

Åsland Pukkverk AS Ammerudveien 300 0975 OSLO

Anders Berg Hovind Bergensveien 57 0963 OSLO

Birgit Oguz Bergensveien 20 0963 OSLO

FAU ved Ammerud skole v/ Trude Johnsen, FAU-leder,

Ammerudveien 49

0958 OSLO

Groruddalen miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 OSLO

Aksjonsgruppen Stopp Huken – Vern Marka v/ Jan Ola Larsen,

Ammerudgrenda 249

0960 OSLO

Lillomarka Barnehage Hukenveien 12 0963 OSLO

Steinar Karlsen Bergensveien 17 0963 OSLO