Upload
others
View
3
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 1 av 34
P L A N S K I L D R I N G
DETALJREGULERING FOR STANGELANDSVÅGEN
DEL AV GNR 14, 16, 17 OG 18.
Oktober 2016
Rev: August 2018
Tiltakshavar:
Oddvard Stangeland og Ove Harald Våge, mfl.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 2 av 34
Innhaldsliste Innhaldsliste................................................ 2
1. Samandrag .............................................. 3
2. Bakgrunn ................................................. 4
2.1 Hensikta med plan og endring av plan .. 4
2.2 Forslagsstillar, plankonsulent,
eigarforhold ................................................. 4
2.3 Tidlegare vedtak i saka .......................... 4
2.4 Krav om konsekvensutgreiing ............... 4
3. Planprosessen ......................................... 5
3.1 Medverkingsprosess, varsel om
oppstart, evt. Planprogram ......................... 5
4. Planstatus og rammebetingelsar (Med vekt
på avvik frå overordna plan) ........................ 6
4.1 Overordna planer .................................. 6
4.2 Gjeldande reguleringsplanar –
tilgrensande planer ..................................... 7
5. Skildring av planområdet, eksisterande
forhold ........................................................ 8
5.1 Plassering ............................................... 8
5.2 Dagens arealbruk og kringliggande
arealbruk ..................................................... 9
5.3 Stadens karakter .................................... 9
5.4 Landskap .............................................. 10
5.6 Naturverdiar ........................................ 11
5.7 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk,
uteområde ................................................ 12
5.8 Landbruk ............................................. 14
5.9 Trafikkforhold ..................................... 14
5.10 Barns interesser ................................ 19
5.11 Universell tilgjengelegheit ................ 19
5.12 Teknisk infrastruktur ......................... 19
5.13 Grunnforhold .................................... 21
5.14 Støyforhold ....................................... 21
5.15 Luftforureining .................................. 21
5.16 Risiko- og sårbarheit (eksisterande
situasjon)................................................... 21
5.1.17 Strandsone forvaltning .................. 22
6. Skildring av planforslaget ...................... 22
7. Konsekvensutreiing ............................... 22
8. Innkomne innspel. ................................ 22
8.1 Merknader etter off. ettersyn. ........... 22
8.2 Vilkår frå Utval for plan og byggesak den
21.12.2017 ................................................ 27
8.3 Merknader etter 1. gongs handsaming
.................................................................. 28
8.4 Endeleg uttale frå Hordaland
fylkeskommune etter 1. gongs handsaming.
.................................................................. 32
9. Avsluttande kommentar ........................ 34
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 3 av 34
1. Samandrag Planområdet ligg ved Stangelandsvågen på Stolmen (Figur 1) i Austevoll kommune og
omfattar et område som i kommuneplanen er avsett til framtidig småbåthamn, framtidig
fritids- og turistformål, framtidig spreidd næringsbebyggelse, og LNF langs tilkomstvegen.
Totalt er planområdet på 18,2 daa medrekna sjøareal, og inneheld gnr. 14, 16, 17 og 18.
Austsida av planområdet grensar mot same type naust som står i planområdet per dags
dato, mens nord- og vestsida av planområdet grensar mot LNF areal. Sørsida av planområdet
er meir ope med fleire naust langs sjøkanten ut mot sjøen.
Hensikta med planen er å utbyggja eit naustområde med fleire rorbuer/fritidsbustader for utleige, tiltenkt reiselivsbasert næring. Planen omfattar i hovudsak 24 tomter som skal utbyggast for fritids og turistformål, eller fortsett være naust. Derav 7 mindre og større (sjøhus) naust er bygd frå før. Det ligg småbåtanlegg i forkant. I tillegg er det synt kai område, gangareal og gatetun, friområde og badeplass i planen, og desse sikrar ålmente til strandsona.
Det er ein klar utfordring at planområdet ligger ligg innanfor eit område der
kommuneplanen krev at det tas særleg omsyn til freda kulturminne (H570). Som har
resultert til ein konsekvensanalyse med særleg fokus mot problemstillinga.
Hovudtilkomstveg (Kv. 68) ligg ved Årland og trenger tiltak for at frisiktsona blir tilfredsstillande frå nord, samt vegkurvaturen med tanke på tunge køyretøy.
Figur 1: Oversiktsbilete som viser planområdets lokalisering på Stolmen.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 4 av 34
2. Bakgrunn
2.1 Hensikta med plan og endring av plan Føremålet med planen er utbygging av eit naustområde med fleire turist/fritidsbustader for
utleige tiltenkt reiselivsbasert næring, samt tilretteleggja for tradisjonell næring tilknytt det
lokale fiske, og gje plass for det noverande bruket av området med tradisjonelle naust.
Sjølve planområdet ligger i eit område kommuneplanen har regulert til næringsverksemd,
landbruks- natur- og friluftsføremål (LNF), grønnstruktur og spreidd næring i strandsona.
Planen må ta omsyn til eksisterande naust, naustmiljø, samt sikra allmenn tilgjenge til sjøen.
Området som skal regulerast er om lag 18,2 daa. og omfattar ca. 350 m strandlinje.
2.2 Forslagsstillar, plankonsulent, eigarforhold Plan Consult A/S utarbeida planen for Stangelandsvågen i 2016. Tiltakshavar er Oddvard
Stangeland og Ove Harald Våge, mfl.
2.3 Tidlegare vedtak i saka Oppstart av reguleringsplan blei godkjent av Austevoll kommunestyre den
08.09.2015 (082/15).
Planprogram for Stangelandsvågen blei godkjent i utval for plan og byggesak den
27.09.2016 (139/16).
Utval for plan og byggesak godkjente i møte den 21.12.2017 å sendte
reguleringsplanen til offentleg ettersyn etter innsending til 1. gongs handsaming
(147/17).
2.4 Krav om konsekvensutgreiing Austevoll kommune har stilt krav om at planområdet må konsekvensutgreiast mot
kategoriane kulturminne og kulturmiljø, for å ta omsyn til utbyggingas verknad på natur og
samfunn. Til dette arbeidet har Plan Consult AS engasjert Plan Vest AS v/ Kari Hope og Knut
Vikestrand.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 5 av 34
3. Planprosessen
3.1 Medverkingsprosess, varsel om oppstart, evt. Planprogram Oddvard Stangeland tok kontakt med Plan Consult sommaren 2014 på vegne av seg sjølv og
fleire grunneigarar angåande ynskje om å laga ein detaljreguleringsplan for oppføring av
rorbuer/fritidsbygg ved et naustområde i Stangelandsvågen på Stolmen.
Kommuneplan syner at området har avsett til framtidig småbåthamn, framtidig fritids- og
turistformål, framtidig spreidd næringsbebyggelse, og LNF langs tilkomstveg. Utbygginga
samsvarer med kommuneplan ved at utleigeforholda er tilsikta mot reiselivsbasert næring.
Det vart halde førehandskonferanse hjå kommunen 25 mai 2014. Der kom det fram at det er
noko usikkerheit knytt til om det er laga konsekvensanalyse av område i forbindelse med ei
tilgrensande sak. Det kom fram at det må lagast planprogram og konsekvensanalyse om denne
ikkje var laga frå før slik nokon antyda at var gjort. Søknad om regulering vart sendt inn
14.08.2014. Men det tok litt tid før ein sendte saka vidare til planutval då ein ville avklara dette
med konsekvensutgreiing og storleik på område først. Ein gjekk derimot i gong med å utarbeida
planprogram. Dette var det Plan Vest frå Stord som utarbeida.
Etter at oppstartsløyve vart gitt 08.09.2015 vart det sendt ut varsel om oppstart av planprogram
samstundes som ein vedtok å legga planprogrammet ut på høyring. Av ukjente årsaker var det
fleire offentlege instansar som ikkje hadde motteke varsel, slik at det vart sendt ut nye varsel
med nye 5 vekers frist 20.04.2016.
Nytt møte for å avklara føresetnadene i planarbeidet vart halde mellom konsulent og kommune
13.03.2015.
Planprogram vart endeleg godkjent i planutvalet 27 september 2016. Det kom inn merknad om
at problemstillingar rundt trafikktryggleik ved Kv. 66 må vurderast.
Merknadane som elles har komme inn vart teke med i arbeidet vidare med å utarbeide planen
og sjølve reguleringsplanen vart sendt inn til kommunen for fyrstegangsbehandling i oktober
2016. Før dette har me også vore i dialog med Statens vegvesen om avkøyrslane.
I mars kom kommunen med tilbakemelding på planframlegget og dette førte til ein del endringar
i planmaterialet fram til administrasjonen sendte saka til politisk handsaming. Politikarane var på
synfaring i området med administrasjonen, Plan Consult og nokre av tiltakshavarane i slutten av
juni, og på påfølgjande møte vedtok dei å sende saka tilbake til administrasjonen for å ta vekk
nokon av tilrådingane og finne andre løysningar. Dette gjorde at me endra planmateriale på nytt
og sendte det over til administrasjonen. I samband med dette vart også planområdet utvida til å
inkludere tilkomstvegen etter at administrasjonen hadde vært i dialog med vegvesenet.
I desember kom saka opp til politisk handsaming på nytt, og der vart det satt fire vilkår. Eit av
desse var å utvide plangrensa for å auke kapasiteten på den søre p-plassen. Dette vart gjort og
kapasiteten her auka frå 12 til 28.
Etter høyringsperioden var ferdig var det komme inn 7 merknader. Samstundes varsla Hordaland
fylkeskommune at dei vurderte motsegn og ba om dialogmøte og utsatt frist. Det fekk dei å kom
med ny merknad etter det.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 6 av 34
4. Planstatus og rammebetingelsar (Med vekt på avvik frå overordna plan)
4.1 Overordna planer
Kommuneplanen for Austevoll (2012-2023) er gjeldande(Figur 2). Det meste av planområdet er i kommuneplanen vist som område for næring (1300), spesifisert som næring, fritids- og turistformål (pbl.§11-7, punkt 1) ein mindre del er vist som Naust (1500) og LNF- område. Sjøområdet er regulert som ‘Småbåthamn’.
Figur 2: Utsnitt frå Austevoll kommune sin kommuneplan som viser dagens arealformål i og rundt planområdet.
• Plassering
Stangelandsvågen ligg innerst i
Stolmavågen søraust på Stolmen,
like ved Stolmasundet som går
mellom Stolmen og Selbjørn (Figur
3).
Topografien i området er lavt kupert
terreng med innslag av barskog, bart
fjell og et feltsjikt beståande av lave
og vêrharde arter. Topografien fører
til at planområdet og området rundt
ligger delvis skjerma frå havet
utanfor bukta.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 7 av 34
4.2 Gjeldande reguleringsplanar –
tilgrensande planer Følgjande tre vedtekne planer ligger i nærleiken av planområdet (Figur 4).
1. Nord for planområdet ligger reguleringsplan for del av gnr. 18 - Søre Stangeland, Stolmen, med ikrafttredelsesdato 11.11.1999.
2. Sør for planområdet ligger reguleringsplan for Stolmavågen, gnr. 14 bnr. 3,6,32,34,52
og gnr. 16. bnr- 7,2, med ikrafttredelsesdato: 3.6.2009.
3. Lengre sør for planområdet ligger utbyggingsplan for delfelt Stolmavågen gnr. 14, bnr. 1-4, 6-7, 12, 31, 35, 42, 46-48, med ikrafttredelsesdato 8.11.2005.
Figur 3: Utklipp frå www.fylkesatlas.no som viser planområdets plassering på Austevoll.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 8 av 34
I tillegg til desse planane har Austevoll kommune informert om at det pågår reguleringsarbeid på
området aust for planområdet, og ein har samkøyrd plangrensa slik at dei ikkje overlappar kvarandre.
5. Skildring av planområdet, eksisterande forhold
5.1 Plassering
Stangelandsvågen ligg innerst i Stolmavågen søraust på Stolmen, like ved Stolmasundet som
går mellom Stolmen og Selbjørn (Figur 4). Tilkomsten til området kjem hovudsakleg via
avkøyrsel frå Fv. 151 vest for Stolmabrua. Denne kommunale vegen er small med innlagte
møteplassar. Alternativ tilkomstveg skjer via Kv. 68.
Planområdet er opparbeida med fleire naust med tilhøyrande kai, og private tilkomstvegar
på begge sider av Stangelandsvågen. Plasseringa på planområdet er god innerst i en hamn
som er delvis skjerma av kringliggande terreng, og dermed opplevast som lun.
• Avgrensing og størrelse på planområdet
Planområde er på 18,2 daa medrekna sjøareal. Planområdet grensar mot LNF område i vest
og nord, mens den elles går igjennom sjøen i hamna.
Figur 4: Utklipp frå www.kommunekart.no som viser planar i nærleiken av planområdet.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 9 av 34
Figur 5: Kart som viser den søre delen av planområdets avgrensing i Stangelandsvågen.
5.2 Dagens arealbruk og kringliggande arealbruk Pr dags dato blir området, samt områda rundt, brukt til båthamn. Med naust liggande
spreidd langs sjøkanten rundt heile bukta, som stemmer overeins med arealformåla i dagens
kommuneplan.
5.3 Stadens karakter
• Eksisterande busetjing
Totalt i planområdet er det seks naust / sjøhus med ulike størrelsar og utforming (Figur 6), i
tillegg er det eit som er endra frå naust til næringsverksamheit. I området utanfor
planområdet står det også fleire naust i tillegg til rorbuer og fritidsbustader.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 10 av 34
Figur 6: Foto frå Plan Vest. Oversiktskollasj som viser eksisterande bygg innanfor planområdet. Bygget oppe til høgre i bilete er bygd om frå naust til næringsverksemd, elles er dei resterande bygga brukt som naust.
5.4 Landskap
• Topografi og landskap
Landskapet er opent og er omkransa av eit små kupert terreng (Figur 7). I det nære området
rundt planområdet dominera som oftast lyng og brakebuskar som dominerer felt- og
busksjiktet, men det finnes også innslag av barskog enkelte stadar vest og øst for
planområdet. Innanfor planområdet er terrenget planert ut og manglar vegetasjon.
Figur 7: Panoramabilde frå sentralt i planområdet, som viser terrengformene på sør og øst sida på området.
• Solforhold
Solforholda er gode i heile området på grunn av terrengformene rundt er så pass lave at dei
ikkje blokkerer solen. Unntak vil være der høge naust og trær skygger for solen.
• Lokalklima
I følgje ROS analyse for Austevoll kommune utarbeida i 2012 er årleg nedbørsmengd
generelt lågare enn i resten av vestlandet og utgjer ingen risiko for området. Austevoll
kommune si ROS analyse frå 2006 nemner at gjennomsnitt nedbørsmengd i Austevoll er på
1200 mm. Bergen sin nedbørsnormal ligg på 2250 mm.
Same ROS analyse beskriver korleis vindforholda er på Stolmen, med mest vind frå nord i
sommarhalvåret som kan komme opp i vindstyrke mot liten/stiv kuling. Planområdets
lokalisering søraust på Stolmen vil minke effekten frå denne vinden. På vinterhalvåret kjem
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 11 av 34
derimot vinden oftare frå ein sørleg og søraustleg retning med same vindstyrke. Frå denne
vinden vil planområdet være mykje mindre skjerma.
Planområdet vil også kunne være utsett for stormflo, men elles har området middels
sårbarheit for klimaendringar som resten av Austevoll og kystområda rundt.
• Estetisk og kulturell verdi
Stangelandsvågen og området utanfor i Stolmavågen har i lang tid vært nytta til fiskeri og
handel, og dette er en viktig kulturell verdi med tanke på Austevoll kommune sin historie
som en av Norges største fiskerikommunar.
Tilknytingen til fiskeri og handel i området har skapt et miljø med handelshus, ishus, buer og
naust. Dette aktive sjøbruksmiljøet er fortsett svært tydeleg i form av bruken av naust og
sjøbue, sjølv om det er mindre aktivt brukt i moderne tid. Grunnen til den minka utnyttinga
kjem mest sannsynleg frå endringar i næring og kommunikasjon som har ført til at
sjøbruksaktivitet har blitt mindre lukrativt i området. Som et resultat av dette er det få store
sjøhus igjen i Stangelandsvågen, og i tillegg har mange av dei som fortsett står endra
funksjon bort frå fiskenæringa. Eksempelvis er eit av nausta, oppe til høgre på Figur 6,
ombygd til selskapslokale.
5.6 Naturverdiar I planområdet er det ikkje registrert nokon spesielle naturverdiar. Det er heller ingen truga
arter i direkte nærleik av området, sjølv om miljødirektoratet har registrert truga arter som
vippe, sædgås, storspove og lomvi på Stolmen. Forutan om dette har miljødirektoratet
registrert viktige naturtypar fleire stader sør og sørvest for planområdet, men ingen av desse
vil bli påverka av utbygginga. Dermed kjem ikkje planforslaget i konflikt med §§8-12 i
naturmangfaldlova.
• Fiskeridirektoratet (https://kart.fiskeridir.no/) har ikkje registrert nokon kystnære
fiskeridata i planområdet. Dei har heller ikkje registrert gyte områder eller oppvekst –
beiteområde i nærleiken av planområdet. Dog er det ein fiskeplass for aktive reiskap i
Stolmasundet og låssettingsplass lenger nord, men ingen av desse vil påverkast
nemneverdig av planframlegget.
• Miljødirektoratet (http://kart.naturbase.no/) har ikkje registrert utvalt naturtypar,
verna områder, naturtypar, kartlagde friluftsområde eller artar av nasjonal
forvaltnings interesse i planområdet.
o Viktige naturtypar er det ei naturbeitemark, brakkvannspoller, strandeng og
strandsum sørvest for planområdet. Endå lenger sør og på austsida av
Stolmasundet ligg ein større trareskogforekomst. Ingen av desse vil verta
påverka av planforslaget.
o Arter av nasjonal forvaltnings interesse: Det er registrert geitsvingel,
bergand, sivspurv og hårkrinslav sørvest for planområdet. I sjøområdet 500m
sør for planområdet er det registrert havørn, ærfugl og svartbak. Om lag
500m vest for planområdet er det registrert sædgås og stær. Ingen av desse
vil verta påverka av planforslaget.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 12 av 34
o Av kartlagde friluftsområde er det eit svært viktig friluftsområde på sør og
vestsida av stolmen, samt eit viktig på austsida av Stolmasundet. Ingen av
desse vil verta påverka av planforslaget.
o Av verna område ligg det eit kystlynghei område på austsida av
Stolmasundet, og eit på sørvestsida av Stolmen. Ingen av desse vil verta
påverka av planforslaget.
• Artsdatabanken (http://www.artsdatabanken.no/) syner ingen andre
artsforekomster en miljødirektoratet. Det er heller ingen svartelista arter i området.
Me kan ikkje sjå at naturen med sitt naturlege mangfald ikkje vert ivareteke ved
planframlegget, og utbygginga vil så leis ikkje komma i konflikt med §§8-12 i
naturmangfaldlova. Det er allereie innhenta kunnskap rundt naturmangfaldet, og det
førelegg ingen indikasjonar på at det mangel kunnskapsbase.
5.7 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområde Planområdet er ikkje brukt som rekreasjonsområde i synleg grad. Når område er ferdig
utbygd vil det i større grad enn tidlegare nytta av menneskjer. Som då kan nytta
badeområda, gangareala og dei samanhengande kaiareala.
I følge www.miljøstatus.no er område merka av i hovudsak som område med noko helling og
stor helling med tanke på potensialet for tilkomst til strandsona.
Like utanfor planområdet er det mykje grøntområde, og gjennom dette går det fleire
turstiar. Desse gjer at ein kan enkelt ta seg til å frå området.
Eksempelvis går kan ein gå til Globen som er ein 15 minutts gåtur frå planområdet, og herifrå
går det også mange turstiar rundt på Stolmen. Vegen opp ditt er opparbeida slik at det er
mogeleg å komme opp både med rullestol og barnevogn. I tillegg er det komme lys langs
løypa slik at ein kan nytte den etter at det er vorte mørkt.
Andre nære men kjente turstiar er Nordsjøløypa og Folkestien.
I nærleiken ligg også Stangeland Gjestegård og Stolmen skule. På gjestegarden vert det titt
ofte arrangert pub og andre aktivitetar. Men ein kan nytta bassenget, leikeplassen,
fotballbanen, volleyballnettet, trimrommet og eigen gymsal på den nedlagte skulen.
Det er også gangavstand til den søndagsopne daglegvarebutikken på øya.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 13 av 34
Figur 8: Utklipp frå kommuneplanen som syner dei store grøntareala rundt planområdet og elles på Stolmen.
Figur 9: Tv. bilete av hagemarknad på Stangelandsvågen gjestegard (foto Marsteinen.no). Th. bilete av Stolmen helsebasseng som ein kan leiga (visitaustevoll.no).
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 14 av 34
Figur 10: Tv. to born på veg den opparbeida vegen opp til Globen. Th. bilete av Globen og ein ivrig turgåar med barn og barnevogn.
5.8 Landbruk Område er ikkje i bruk som landbruk. Utbygging vill ikkje vera til hinder for til dømes
utsetting av villsau om dette er ynskjeleg då størsteparten av områda vil verte urørt.
5.9 Trafikkforhold Tilkomsten til planområdet skjer pr. dags dato enten ved avkøyrsel frå Fv. 151 om lag 200
meter vest for Stolmabrua og vidare inn på Stangelandsvegen. Eller ved avkøyrsel frå Fv. 151
nord for Årland og inn på Kv. 68 som vidare også går inn på Stangelandsvegen (Figur 11).
Figur 11: De to avkøyrslene frå Fv. 151 som kan brukast til å komme seg ned til planområdet. Til venstre ser ein avkøyrsel frå Fv. 151 like etter Stolmabrua og innover Stangelandsvegen. Til høgre ser ein avkøyrsel frå Fv. 151 og inn på Kv. 68 ved nord for Årland.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 15 av 34
• Tilkomst via Stangelandsvegen
Stangelandsvegen blir ofte brukt, men det er eit ynskje om at denne vegen ikkje blir nytta til
gjennomkøyrsle til planområdet ettersom vegen går tett inntil fleir hus og auka trafikkmengd
vil ha ein negativ effekt på naboane til vegen. Dermed har vi planlagt Kv. 68 som
hovudtilkomstveg til planområdet. Sjølv om dette er tilfelle har vi også skildra vegforholda til
Stangelandsvegen, ettersom denne avkøyrsla er betre egna for tungtransport.
Frisiktsona til vegen oppfyller krav frå Statens vegvesen, og ein treng ikkje gjere andre tiltak i
svingen enn og holde vegetasjonen nede (Figur 12).
Figur 12: Frisiktsona for tilkomsten Stangelandsvegen og Fv. 151 Stangeland (veg) har gode sikttilhøve. Sjå også bilete til venstre i Figur 8.
For personbilar er vegen heilt grei i dag også når det gjeld svingradier. For lastebilar må ein
nytta seg av køyremåte B om ein kjem frå Stolmabrua og inn Stangelandsvegen, medan ein
må nytta køyremåte C om ein kjem frå Stangelandsvegen og skal ut i Fv. 151 Stangeland
(veg) mot Stolmen (Figur 13).
Figur 13: Hovudtilkomst for planområde ut Fv. 151 Stangeland (vegen) nær Stolmabrua – Køyremåtar for lastebil og personbil slik krysset er utforma i dag.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 16 av 34
Figur 14: Vegteikningar som er laga av utbetra avkøyrsle dersom det blir kraftig trafikkauke på Stangelandsvegen.
• Tilkomst via Kv. 68 (hovudtilkomst)
Er som nemnd tidlegare hovudtilkomstveg til planområdet. Denne vegen har ikkje like bra
avkøyrsel som Stangelandsvegen, men er både kortare og går ikkje så tett inntil
boligbebyggelse som Stangelandsvegen gjer.
Med tanke på frisikt må ein rydde vegetasjon på nordsida av vegen for å tilfredsstilla
frisiktkrava til Statens vegvesen (Figur 15). På sørsida av vegen er forholda greie.
Frisiktsonekartet viser også frisikten der Kv. 68 møter den delen av Stangelandsvegen som
går ned til planområdet. Her er både frisikt- og svingradiuskrava oppfylt.
Figur 15: Frisiktsone for tilkomst til Fv. 151 Aarland. Her må ein rydda noko vegetasjon. Sjå også bilete til høgre på Figur 8.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 17 av 34
Figur 16 viser tiltak som må gjerast for å utbetra avkøyrsla. Ved punkt A må vegetasjonen
ryddast, samt at ein må fjerne eit lite stykke av ein steinmur som står nært ved vegen. Det er
også mogleg at ein må fjerna litt av berget ved krysset. Ved punkt B må vegetasjonen
fjernast og haldast nede. Både Punkt C og D har begge tilfredsstillande fri og treng ikkje
ytterlegare tiltak.
For personbilar avkøyrsla grei slik den er i dag, også når det gjeld svingradier, og personbilar
kan nytte køyremåte A. For lastebilar må ein nytta seg av køyremåte C uansett kva side av
Fylkesvegen ein kjem frå.
Frå der Kv. 68 møter tilkomstvegen til planområdet og ned til planområdet er vegen ganske
smal. Dette er løyst med fleire møteplassar langs vegen ned mot planområdet (Figur 17).
Figur 16: Vegteikning som viser frisiktsone ved tilkomstvegen til planområdet.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 18 av 34
Figur 17: Foto av Stangelandsvegen på veg ned mot planområdet, med møteplassar. I tillegg til møteplassen midt i bilete, er det ein 50 meter lenger oppe vegen, og ein i svingen en ser i enden av vegen på bilete.
• Trafikkauke
Planen legg opp til at det kan bli noko auke i trafikken, spesielt frå vår til haust då det er i dei
periodane ein truleg får størst trykk på utleigeverksamheita.
Då ein i dag har båtplass ved sjø sjølv om naust ikkje er bygd, vert trafikkauke ikkje noko
dramatisk sidan ein brukar område godt slik det ligg i dag, men tekniske teikningar av
avkøyrsle er lagt til etter ønske frå Statens vegvesen.
Om det i framtida skulle visa seg å bli noko meir trykk i avkøyrsla til Fv. 151 er det kome med
i planføresegna at denne må utbetrast slik synt i vedlagt teikning. Fleire møtestadar må ein
også vurdera dersom område vert fult utbygd, men det er bra at ein no nyleg har rusta opp
vegen med ny asfalt og fleire nye møtestadar.
• Trafikksikkerheit for mjuke trafikantar
Den kommunale tilkomstvegen som går frå planområdet og opp til fylkesvegen er smal men
oversiktleg, og har møteplassar for biltrafikk. Det er ingen sykkel eller gangveg på verken den
kommunale vegen eller på fylkesvegen. Det er vidare ikkje grunnlag for å krevje at det blir
bygd gang- og sykkelveg til området, men gode siktforhold ved innkøyrslane til planområdet
er viktig.
For å sikre trafikksikkerheita ved øvre del av Stangelandsvegen, er det komme med i
planføresegna at det skal settast opp skilt som forbyr gjennomkøyrsle.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 19 av 34
5.10 Barns interesser Då dette ikkje er eit bustadområde vert det ikkje tilrettelagt noko ekstra med leikeplass og
liknande, men område ved sjø er alltid kjekt og ferdast i også for born. Ein har og vil få fleire
brygger og ferdast på samstundes som det er mogleg å oppretta badeplassar i planområdet,
slik ein også har begynt å gjera i både nordre og søre del.
5.11 Universell tilgjengelegheit Veg, parkeringsplassar og nye kaiar, skal utformast slik at dei i hovudsak kan brukast av alle
heile året. For infrastruktur skal det såleis setjast særlege krav m.a. til stigningstilhøve,
vegbreidde mv.
5.12 Teknisk infrastruktur
• Vann og avløp
Austevoll Vatn og Avløp SA har ansvaret for dei kommunale vatn og avløpsanlegga. Det er
per dags dato lagt inn vatn og avløpsrøyr til området, men det førekjem ikkje VA-rammeplan
då dette tiltaket er ferdig utbygd. Tiltaket er bygd i samspel med Austevoll kommune
gjennom OPS-prosjekt og har god nok kapasitet på vatn og avløpsnettet til å takle heile
utbygginga.
• Energiforsyning og alternativ energi, fjernvarme m.m.
Det er energiforsyning tilgjengeleg i planområde lagt ned i grøft, i tillegg til eksisterande
luftspenn. I tillegg er det opent for oppføring av skorstein/piper til brenning av ved.
Figur 14: To foto frå planområdet. Til høgre ser ein leidningar lagt i grøft omtrent midt i planområdet, mens ein til venstre ser eksisterande straumlinjer til i og rundt planområdet.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 20 av 34
Figur 18: Foto som syner nedgrave slamanlegg sentralt i planområdet.
Figur 19: Foto som syner leidningsnett som kjem ut frå ferdig bygd veg og ned mot tomtene.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 21 av 34
5.13 Grunnforhold
• Stabilitetsforhold
Det er gode grunnforhold i området. Lausmassane på Stolmen blir av NGU (Norges
geologiske undersøkelser) definert som bart fjell. Det betyr at området stort sett manglar
lausmassar, og/eller at meir enn 50% av arealet er fjell i dagen. Vidare er bergarten som
dominerer på Stolmen samansett av gabbro, med innslag av granitt.
Ansvarleg utførande for sprenging og planeringsarbeid skal sjå til at det ikkje er fare for at
noko kan rasa ut i anleggsperioden og ved ferdigstilling av anlegg.
5.14 Støyforhold Det er lite støy i området, og den sjeldne støyen som er kjem frå en blanding av bil og båt
trafikk, samt litt frå fuglelivet. Dogg må ein rekna med eit økt støynivå under
utbyggingsperioden.
5.15 Luftforureining Lite forureina luft i området.
5.16 Risiko- og sårbarheit (eksisterande situasjon) Fullstending ROS analyse er utarbeida for området og ligg som vedlegg.
Uakseptable risikoar som blei avdekka ved denne er som følgjer:
- Fare for materiell skade frå flaum og stormflo. Samt fare for liv og helse ved stormflo.
Tiltaket som er gjort er å sette krav til at bye bygg ved strandlinja skal plasserast
høgare enn 2,3 moh. Flytebryggje og trebryggje kan ha ei lågare kotehøgd (1,8 og 1,6
moh.) då ein på den måten kan unngå monotone byggefrontar mot sjø, samt at kai,
bryggje og flytebryggjer ikkje har same risiko for materiell skade då desse er bygd for
å takla meir vær, vind og sjø, enn bygningane.
- Fare for liv og helse, miljø og materielle verdiar ved vind. Området ligg litt skjerma for
vind og vil vera mindre utsett for vind enn bebyggelse som ligg høgare i terrenget.
Tiltak som er gjort for er plassering av tomtene og føresegn om at bygg skal
utarbeidast med dagens gjeldande byggeføresegner.
- Det er ein liten fare for skade på kulturmiljø ettersom det er et lokalt sjøhusmiljø i
området. Tiltak som er gjort er å vurdere verdien til området samt sikre at utforming
på nye bygg ivareteke sjøhusmiljøet.
- Det er fare for liv og helse ved dårleg beredskap. Tiltak som er gjort her er å sikre god
tilkomst med både bil og båt inn til området.
- Det er fare for liv og helse ved ulykke i av/påkøyrsel og ulykke med mjuke trafikantar.
Tiltak som er gjort er å sette rekkjefølgjekrav til å utbetre frisikt ved avkøyrsle mot
fylkesvegen, samt sette krav til at den best egna tilkomstvegen skal nyttast.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 22 av 34
5.1.17 Strandsone forvaltning Med tanke på statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona langs
sjøen er Austevoll kommune definert som ein kommune med mindre arealpress i
strandsona. I tillegg er utbygginga i samsvar med retningslinjene ved at utbygginga er
lokalisert til område som allereie er bebygd, slik at utbygginga skjer mest mogeleg
konsentrert.
Retningslinjene skriv også at vurderingar vil være avhengig av kva type tiltak det gjelder, og
at det kan være grunnlag for visse tiltak nære sjøen som for eksempel brygger, naust,
næringstiltak og reiselivsanlegg.
Planframlegget vil auke ålmentas tilgjenge til strandsona ved at den legg til rette for ferdsel
på kaianlegg i områder som har vært utilgjengeleg tidlegare. Samt regulerer inn
badeområder. Føresegna sikrar også at det ikkje skjer privatiserande tiltak på kaiane og at alt
areal som ikkje vert bebygd på tomtane skal vera opne for ålmenta.
6. Skildring av planforslaget Det er utarbeide eigne reguleringsføresegner for planen. Disse ligg vedlagt og er juridisk
bindande ved endeleg godkjenning av reguleringsplanen.
7. Konsekvensutreiing Austevoll kommune har stilt krav om at planområdet må konsekvensutgreiast mot
kategoriane kulturminne og kulturmiljø, for å ta omsyn til utbyggingas verknad på natur og
samfunn. Til dette arbeidet har Plan Consult A/S engasjert Plan Vest AS v/ Kari Hope / Knut
Vikestrand.
Konsekvensutreiinga sin vurdering av omfanget til planområdet er at det vil påverka
kulturmiljøet i Stangelandsvågen middels negativt, men at dersom ein gjer avbøtande tiltak
som sikrar at ein ivareteke bygg med kulturhistorisk verdi, kan omfanget bli redusert til lite
negativt.
Konsekvensutreiinga sin vurdering av korleis planområdet vil påverke kringliggande
naustmiljø er lite negativt.
Plan Vest sin konsekvensutreiing ligger som vedlegg.
8. Innkomne innspel.
8.1 Merknader etter off. ettersyn. Totalt kom det inn åtte merknader då planen var til off. ettersyn. Under er de sortert etter
dato for motteke merknad.
8.1.1 Merknad frå Bergen Sjøfartsmuseum 20.11.2015
Museet kjenner ikkje til kulturminner i området som blir påverka av reguleringa. Vidare har
dei gjennomført marinarkeologiske undersøkingar i nærområda utan funn, men fortel at dei
kjenner til at det er eldre fortøyingsgods i område og ber om at desse vert teken vare på
sjølv om dei ikkje har noko formelt vern.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 23 av 34
Vidare påpeiker museet at det likevel er mogeleg at det ligg kulturminne i det aktuelle
området, og at dersom tiltakshavaren er pliktig til å gje melding til museet dersom det
dukkar opp kulturminner under arbeidet. I tillegg til at alt arbeid må stansast dersom ein
oppdagar kulturminner på sjøbotnen, og at arbeidet ikkje kan startast på nytt før museet har
undersøkt funna.
Kommentar til merknad:
Me ser at alle dei eldre fortøyingsgodsa i området ligg utanfor planområdet, og vil ikkje bli
påverka nemneverdig av planforslaget.
Angåande funn av kulturminner gjennom arbeid i planområdet, setter det klare føresegner
om at arbeidet må stansast og museet må kontaktast i planføresegna.
8.1.2 Merknad frå: Kystverket Vest 27.04.2016
Kystverket påpeiker at planen, med tanke på etablerte brygger og småbåtanlegg, ikkje må
stenge av eller vera til hinder for tilkomsten til andre båtar.
I tillegg nemner Kystverket at tiltak som etablering av brygger, utlegg av leidningar m.m. vil
krevje løyve etter havne- og farvannsloven, med Austevoll kommune som hamnemynde, og
at opplysningar om dette kan innarbeidast i reguleringsføresegnene.
Kommentar til merknad:
Avgrensinga til planområdet er satt slik at det ikkje skal bli for trongt og komma seg inn i
vågen, eventuelle utbygging utanfor plangrensa må søkjast om til kommunen.
Poenget om at ein må søkja løyve før får etablering av brygger er innarbeid i
reguleringsføresegnene.
8.1.3 Merknad frå: Fylkesmannen i Hordaland 03.05.2016
Fylkesmannen legg til grunn at planlegginga ikkje er i strid med nasjonale føringa for
arealpolitikken. Fylkesmannen tek atterhald om at avbøtande tiltak som kjem fram av
konsekvensutgreiinga vert forankra i reguleringsplanen.
Vidare seier Fylkesmannen om strandsone at det skal takast særleg omsyn til natur- og
kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre ålmenne interesser. Utbygging bør så langt som råd
lokaliserast til område som er utbygd frå før, og at strandsoneverdiane er nært knytte til
landskapsverdiane i dette området.
Fylkesmannen seier også at det takast atterhald om at heile planområdet ikkje vært regulert
til fritids- og turismeføremål, men at ein del areal må haldast inngrepsfrie som bufferar i
høve til eksponert terreng og kringliggande området.
I tillegg seier Fylkesmannen at konsekvensane reguleringsplanen har for endra arealbruk skal
vurderast i høve til naturmangfaldet, jf. Naturmangfaldlova §§ 7-12.
Vidare påpeiker Fylkesmannen at det er krav om ROS-analyse i alle plansaker. Denne skal
visa risiko og sårbarheit som har verknad for om arealet er eigna til utbygging, og eventuelle
endringar i slike forhold som følgje av planlagt utbygging.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 24 av 34
Til slutt nemner Fylkesmannen TEK10 i forhold til akseptabel risiko for flaum og skred.
Kommentar til merknad:
Planlegginga er i tråd med kommuneplan og følger nasjonale føringar med arealpolitikk.
Avbøtande tiltak frå konsekvensutgreiinga er tatt høgde for, og innlemma i planen.
Med tanke på strandsone så tar planen omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap
og andre ålmenne interesser. Planområdet er i eit område med eksisterande bebygd areal,
og nye bygg vil skape en fortetting av området, og samtidig gjere strandsona meir
tilgjengeleg for ålmenta en slik den er i området i dag.
I forhold til Fylkesmannens atterhald om inngrepsfrie bufferar i høve til eksponer terreng, er
det litt problematisk i forhold til planområdets størrelse og kompaktheit. For å løysa dette er
det planlagt små områder inne i planområdet for grøntareal, samt langs store delar av
vestsida av plangrensa. Landskapet her får dermed ein naturleg overgang frå bebygd areal til
grøntarealet utanfor plangrensa.
Fylkesmannen minner også på om at konsekvensane planen har for endra arealbruk må
vurderast og komme fram i planarbeidet. For å kartleggja konsekvensane har vi, i tråd med
krav frå kommunen, engasjert Plan Vest til å utføra konsekvensutreiing av planområdet. Slik
at den låg til grunne for vidare arbeid med planen.
Angåande TEK10 og akseptabel risiko for flaum og skred, har vi undersøkt skredforhold i
ROS-analysen samt satt krav til at ingen nye bygg skal byggjast under høgdekote 2.
8.1.4 Merknad frå: Austevoll Fiskarlag 07.05.2016
Austevoll fiskarlag skriv at dei er glad for at planlegginga skal konsekvensutgreiast, og at dei
kjem tilbake til saka når utgreiinga føreligg. Vidare forlangar fiskarlaget at det ikkje blir sett i
gang arbeid før konsekvensutgreiinga er ferdig høyrt.
Vidare kjem fiskarlaget med eit generelt utsegn retta mot Austevoll kommune.
«Generelt vil vi uttale at Austevoll kommune snarast må stoppe opp og tenkje seg om
når det gjeld utbygging og om-regulering i strandsona. Fortsett kommunen slik dei
har halde på i snart ein 10-års periode med utbygging i denne sona, på dei beste
plassane, og om-regulering frå kjerneverksemda til Austevoll - fiskeri, oppdrett og
industri - til turistføremål, kan vi om ein generasjon eller to oppleve at ikkje ein
fastbuande kjem til sjøen på ein skikkeleg plass.
Derfor bør samtlege politiske parti i Austevoll skjerpe politikken sin på det område.
Resultatet for framtida kan verte at få skattebetalarar vil verte fastbuande i Austevoll
fordi dei ikkje får sjøtomt, tomt for næringsverksemd i strandsona».
Kommentar til merknad:
Me har hyrt inn Plan Vest til konsekvensutgreiinga, og den er ferdigstilt. Eventuell arbeid
med nye bygg i planområdet vil ikkje starta før reguleringsplanen er endeleg vedtatt.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 25 av 34
Austevoll kommune får sjølv ta stilling til det generelle utsagne retta mot dei i merknaden.
8.1.5 Merknad frå: Fiskarlaget Vest 23.05.2016
Generelt vil fiskarlaget vest påpeika at område som blir nytta til fiskeri blir pressa frå mange
hold. Til dømes oppdrett, vindmøller til sjøs, reguleringsplanar ut i sjø, ankring/verksemd i
sjø, avlaups-/vassleidningar i sjø, kablar i sjø og fritidsinteresser.
I tillegg peikar fiskarlaget på at fiskarar får klage frå hytteeigarar når ein fiskar i sjøområdet
utanfor hyttene om natta.
Vidare påpeikar fiskarlaget at mange meiner eitt lite enkelt prosjekt ikkje kan skade, men at
mange små prosjekt til slutt vil skade fiskeriinteressene.
Fiskarlaget seier vidare at det er viktig at fiskarane skal få ha mogelegheit til å leva av fisken
dei får opp av sjøen, og at det er viktig og ivareta fiskeri-/ og gyteområda.
Deretter seier Fiskarlaget at det ikkje er registrert fiskeriinteresser i reguleringsområdet,
men at det er registrert kaste-/låssettingsplass ved Vågholmen sør for planområdet, samt
område for aktiv reiskap (reke) i Stolmasundet sørvest for planområdet.
Fiskarlaget seier at dei ikkje har merknader til reguleringsplanen under føresetnad av at den
ikkje kjem til hinder for fortsett bruk av naust for yrkesfiskarar, eksisterande og nye, både
innanfor og utanfor regulert område, og den aktiviteten det inneber. Samt at naust brukt i
samband med yrkesfiske må kunne plasserast heilt nede i sjøkanten jamfør §27 i
Havressurslova.
Kommentar til merknad:
Reguleringsplanen tar høgde for å ivareta eksisterande naust, ikkje hindra deira tilkomst til
sjøen, samt og føre vidare naustmiljøet i området gjennom byggestilen.
Med tanke på merknad om at naust brukt i samband med yrkesfiske må kunne plasserast
heilt nede i sjøkanten, så takast dette omsyn ved eksisterande naust. På nye bygg for utleige
til reiseliv og turisme skal det væra passasje langs sjøkanten i form av kai. Dette er for å sikra
ålmenta tilkomst til strandsona. I tillegg er det komme eit eige punkt i planføresegna som
sikrar at yrkesfiskarar kan plassera naust i sjøkanten.
Naust som i dag er naust vil vera naust fram til ei eventuell bruksendring. Ein har fått inn i
føresegn at ein skal kunne nytta 1 høgda i bygget som naust for nye bygg, men desse må
plasserast vekk frå sjø.
8.1.6 Merknad frå: Hordaland Fylkeskommune 24.05.2016
Hordaland fylkeskommune ber om at planarbeidet legg særleg vekt på areal- og transport,
arkitektur og estetikk, friluftsliv, folkehelse, landskap, strandsone, universell utforming,
kulturminne og kulturmiljø.
I tillegg påpeikar Hordaland fylkeskommune følgjande:
Vi ber om at byggegrenser mot sjø må visast tydeleg i planframlegget og at planen syner
korleis strandsona og friluftslivet i området vert påverka av nye tiltak i planframlegget.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 26 av 34
Fylkeskonservatoren viser til at konsekvensutgreiinga må ha eit fagleg godt detaljnivå.
Ettersom Stangelandsvågen har og eit visst potensial for funn av førhistoriske spor på land
og marine kulturminneverdiar.
Fylkeskonservatoren viser til at ein i utredninga må ta høgd for både nasjonale – regionale
og lokale kulturminneverdiar i området og drøfta desse. Det er ein klar fordel at
kulturminnedokumentasjonen i størst mogleg grad vert visualisert gjennom foto, kart og 3d
visualisering.
Kommentar til merknad:
Reguleringsplanen legger vekt på emna areal- og transport, arkitektur og estetikk, friluftsliv,
folkehelse, landskap, strandsone, universell utforming, kulturminne og kulturmiljø.
Eksempelvis legg planen blant anna vekt på arkitektur og estetikk ved å setja krav i planen
om kor bygg skal plasserast (innanfor byggegrenser), deira utforming, høgde, farge og
materialbruk, for at ikkje nye bygg skal bryta mot naustmiljøet i og rundt planområdet.
Vidare legg sett planen krav til universell utforming, og den legger til rette for at ålmenta
skal kunne komma lettare til strandsona en det som er mogleg per dags dato i planområdet.
8.1.7 Merknad frå: Fiskeridirektoratet 31.05.2016
Fiskeridirektoratet region vest har ikkje innvendingar mot planprogrammet for
reguleringsplanen, og seier vidare at dei stiller seg positiv til planprogrammet for
detaljregulering. Planlagt regulering vil ikkje kome i konflikt med fiskeriinteresser i området.
8.1.8 Merknad frå: Statens vegvesen 06.06.2016
Statens vegvesen påpeiker først at det er fleire vegar en kv.66 (Stangelandsvegen) som kan brukast til tilkomst til planområdet, og ber om at det blir gjort ei vurdering av dei alternative vegane (Kv. 67 og Kv. 68). Samt ynskjer vegvesenet ei vurdering av kryss med Fv. 151. Deretter ber vegvesenet om at det enten planområdet utvidast slik at krysset innlemast, eller at utbetring av krysset blir satt opp i som eit rekkefølgjekrav i føresegnene. Vidare rådast Austevoll kommune til å setje krav om ei vurdering av Kv. 66 for å synleggjere problemstillingar rundt trafikktryggleik, særleg då med tanke på konfliktar som kan oppstå mellom trafikantgruppene som skal ferdast på Kv. 66, om vegstandaren på Kv. 66 er dårleg. Deretter ynskjer vegvesenet at me skal gjera ei risikovurdering av trafikktryggleiken til alle trafikantgruppene som skal ferdast i området, samt at krysset må prosjekterast etter gjeldande tekniske krav hjå deira handbøker. Desse tekniske er eit godt utgangspunkt for deira vurderingar av krysset, og dei ber om å få gjennomsyn på teknisk plan før reguleringsplanen blir lagt ut til offentleg ettersyn. Til slutt nemner vegvesenet at før arbeid knytt til riks- og fylkesveganlegg kan setjast i gang
må tiltakshavar inngå ein gjennomføringsavtale mellom vegvesenet og tiltakshavar og
tilhøyrande byggeplan vere godkjent av Statens vegvesen. For å unngå misforståinga bør det
i føresegnene då innarbeidast eit krav om ein byggeplan i tilknyting til fylkesvegen skal vere
godkjend av statens vegevesen før det kan gjevast igangsetjingsløyve til slike tiltak.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 27 av 34
Kommentar til merknad:
Kv. 68 er tenkt som tilkomstveg. Kv. 66 (Stangelandsvegen) er den lettaste vegen å køyra viss ein kjem over Stolmabrua, men med tanke på sikkerheit til bebuarar tett inntil vegen har vi sett vekk frå den. Kv. 68 er etter vårt skjønn den best egna tilkomstvegen og den har blitt skildra i planskildringa (Kv. 66 er også skildra). Pr dags dato treng den litt utarbeiding i krysset ved Fv. 151 slik at den oppfyller dykkar krav til frisikt. Lenger inne på vegen møtes Kv. 68 og nedre del av Kv. 66 som leder ned til planområdet. Denne vegen er nyleg utbetra og treng ikkje utbetringar. Me har satt inn i rekkjefølgekrava at ein utbetring av siktforholda på avkøyrsla mellom Fv. 151 og Kv. 68 må skje før det gis ferdigattest på nye bygg i planområdet. Angåande risikovurderinga av trafikktryggleiken blir den vurdert og kommentert i ROS-analysen vår. Me har vurdert tilkomstvegen der til at ein ikkje finn krav om egne løysningar for gåande og syklande. Dette då me ikkje tolkar at trafikkmengda på vegen vil auke så betrakteleg etter planområdet ferdigstillast.
8.1.9 Merknad frå Tor-Rolf Våge sendt den 26.10.2016
Denne merknaden var originalt tiltenkt klage på endeleg godkjenning av planprogram. Den er tatt inn som merknad til oppstart av reguleringsplan etter vurdering frå kommunen. Tor-Rolf Våge skriv følgjande: «klager her ved at en ikke får bygge nøst/rorbu for eget bruk. Kan ikkje godta at det skal bygges kun for næringsformål». Kommentar til merknad:
Ved utbygging kan ein nytta fyrste høgd som naust om ein ynskjer. Ein er heller ikkje pålagt om å søkje bruksendring dersom ein brukar bygg som naust i dag. Angåande rorbu for eige bruk kan ein ikkje opne for dette i reguleringsplanen ettersom det då vil vera i strid med kommuneplanen.
8.2 Vilkår frå Utval for plan og byggesak den 21.12.2017
Planutvalet kom med følgjande fire vilkår for at planen skal kunne sendast på 1. gongs handsaming.
- Avbøtande tiltak 1 skal innarbeidast i planforslaget ved å gje området ei omsynssone for Kulturminnevern, og føresegnene skal sette krav som ivaretar sjøhusmiljøet og gir T1, T5, T14, T16 og T18 særskilt vern mot riving og ombygging.
- Avbøtande tiltak 4 skal forankrast i planforslaget - Felles parkeringsplass på gnr. 16, bnr. 6 skal utvidast, slik at det ikkje vil vere
naudsynt med ein plassering utanfor T14-15 eller bak T5-T12. - Det skal sendast inn ein retningsgjevande situasjonsplan som viser plassering av bygg,
tal bygg, uteopphaldsareal, og variasjon i bygningsmasse, som opprettholder
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 28 av 34
naustmiljøets kvalitetar og hindrar eit monotont uttrykk («tannrad»). I lys av denne vil det vurderast om BYA må reduserast.
Kommentar til vilkår:
- Det er satt inn omsynssone H570 for store delar av planområdet. Føresegna sett og krav som ivareteke sjøhusmiljøet.
- Avbøtande tiltak 4 er innarbeid i planforslaget gjennom fastsetting av BYA, føresegn og plankart.
- Felles p-plass er utvida og plankartet er endra som følgje av dette. - Det vert sendt inn ein retningsgjevande situasjonsplan som syner døme på plassering
av bygg, tal på bygg, uteopphaldsareal, og variasjon i bygningsmasse.
8.3 Merknader etter 1. gongs handsaming Totalt kom det inn 6 merknader etter 1. gongs handsaming. Under er de sortert etter dato
for motteken merknad, og kommentert. Kommentarane er delt opp i dei følgjande fire
kategoriane:
Ikkje tatt til følgje:
Merknaden vert ikkje tatt til følgje. Dette grunngjevast.
Tatt til orientering
Me tar punkta i merknaden med oss vidare i planarbeidet.
Tatt til følgje: Følger punktet i merknaden.
Tatt delvis til følgje:
Følgjer delvis punktet i merknaden.
8.3.1 Merknad frå Bergens sjøfartsmuseum (24.01.2018)
1. Museet kjenner ikkje til marine kulturminne som kan bli direkte råka av tiltaket, og
skriv at dei har tidlegare gjort undersøkingar i tilgrensande område utan at det vart
funne marine kulturminne.
2. Museet skriv og at sjølv om det ikkje er kjende kulturminne i området er det likevel
mogeleg at det kan liggje skjulte kulturminne, og at museet må varslast umiddelbart
dersom det dukkar opp skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne.
Kommentar til merknad:
1. Tatt til orientering.
2. Ikkje tatt til følgje.
Dette var allereie lagt inn i planarbeidet ved denne offentlege høyringa.
8.3.2 Merknad frå Kristin Magnussen (01.02.2018)
Kristin Magnussen er rådgiver i Austevoll kommune sin kultur og næringsavdeling og uttale
seg på kommunen sine vegne.
Magnussen foreslår at vurderinga frå rådmannen understrekast med følgjande to punkter.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 29 av 34
- Kulturmiljøet må registrerast, noko som vil medføra at kvart bygg registrerast i
kulturminneregisteret etter antikvariske prinsipp.
- Området i sin heilheit må deretter vurderast opp mot denne registreringa og dens
verdi.
Kommentar til merknad:
Tatt til orientering.
Me tolkar denne merknaden som tenkt innad i kommunen kring rådmannens tilråding til
planframlegget, men vil svare kort på den uansett.
Det har allereie vore gjennomført omfattande arbeid kring kulturminne og
kulturminnemiljøet i denne planprosessen til stor ekstra kostnad for tiltakshavarane, og i
tillegg til konsekvensutgreiing og omsynssone er det fleire føresegn som sikrar eksisterande
bygg og utforming av nyare bygg. Eksempel på dette er føresegn 3.1.3, 3.1.5, 3.1.6, 3.1.8,
3.1.9, 3.1.11, 3.1.12, 3.1.15, 3.1.16, 3.1.17, 3.1.19, 3.1.20, 3.1.21, 3.1.22, heile 7.1 og heile
7.5.
Me ynskjer samstundes å påpeika at me trur denne planprosessen hadde vore langt enklare
om Austevoll kommune hadde nytta Magnussen sin kompetanse tidlegare i prosessen, og
vonar dette vil skje i nye reguleringsplanar.
8.3.3 Merknad frå Fylkesmannen i Hordaland (28.02.2018)
1. Fylkesmannen vurderer utnyttingsgraden i strandsona i planområdet som for
omfattande, og kjem med fagleg råd om at talet på bygningar i området vert noko
redusert for å gje planområdet meir luft og tilføre uteareala i planområdet meir
kvalitet.
2. Det vil vere viktig for brukarar av området at det blir opparbeidd uteareal med
kvalitet. Strandsona bør også kunne opnast noko meir for allmenta.
Kommentar til merknad:
1. Tatt til orientering/tatt til følgje.
Det er jobba ein del med planframlegget med tanke på utnyttingsgraden og
utforming. Eksempelvis er det satt inn fleire gangareal mellom bygg for å sikra at det
vert opningar, det er tatt inn føresegn som seier kor ein kan byggja vegg i vegg og kor
bygg skal væra frittliggjande, og det utnyttingsgraden på fleire tomter er redusert.
Sjå og kommentar til 8.3.4 og 8.4 for meir kring dette.
2. Tatt til følgje.
Det er sikra enklare tilkomst til kaiområda, langs heile planområdet i form av
gangstiar. Lengst sør er vegbanen endra for å kunne utvide grøntområdet og
badeområdet.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 30 av 34
8.3.4 Merknad frå Hordaland Fylkeskommune (07.03.2018)
Fylkeskommunen varsla at dei vurderte å tilrå motsegn kring omsynet til kulturmiljø og
kulturminne. Dei bad om drøftingsmøte med kommunen og utsett frist.
Strandsone:
1. Fylkeskommunen syner minner om Regional kystsoneplan for Sunnhordaland og ytre
Hardanger og byggjeforbod i 100-metersbeltet.
2. Fylkeskommunen viser til at planen er i strid med føresegn 4.2 i kommuneplanens
føresegn.
3. Fylkeskommunen skriv også at dei langt på veg er einig med kommunen i sine
vurderingar frå saksframlegget frå 21.12.2017.
4. Fylkeskommunen skriv vidare at sumverknadane av tiltaket er for store, og at ein
risikerer nedbygging av strandsona. Dei skriv at tiltaket må reduserast monaleg, og
skriv samstundes at fjernverknadane også er negative og at heile identiteten til vågen
vert endra.
5. Fylkeskommunen skriv og at ein bør leggje maksimal mønehøgd for nye bygg
betydeleg lågare enn 9 m for blant anna å ivareta stadens identitet.
6. Kring strandsone skriv fylkeskommunen òg at dei ikkje er kan sjå at avbøtande tiltak 4
er forankra i planframlegget (vilkår frå planutvalet sjå 8.2). Vidare skriv
fylkeskommunen at dei meiner det er viktig at bygga ver plassert i klynger på to eller
tre, og at ein sikrar god tilkomst mellom einingane for å gjera området mindre
privatiserande. Samstundes ber fylkeskommunen om at det vert satt føresegn som
sikrar at bygga vert plassert slik at det er god tilkomst for ålmenta mellom
strukturane, og at ein sikrar frie, grøne område mellom klyngene.
7. Til slutt kring strandsone påpeikast det at kai langs heile smauet vil verka privatiserande.
Kulturminne og kulturmiljø:
8. Fylkeskonservatoren informerer om at han ikkje kan sjå at konsekvensutgreiinga
følgjer saka.
9. Fylkeskonservatoren påpeike at kai gjennom heile området kan bryta den opphavlege
byggeskikken, og påpeike samstundes at det elles er vanleg at sjøhusa ligg rett i
sjøkanten med kai mellom bygningane.
10. Fylkeskonservatoren råd også til at det vert lagt inn fleire smau mellom bygningane i
den sørlege delen av planområde, og at det burde vera opning mot sjøen på
sørspissen av planområdet.
11. Fylkeskonservatoren rår til at ein også i den nordlege delen av området i større grad
opner opp mellom nokre av bygningane.
12. Til slutt ber Fylkeskonservatoren om at det vert teke inn i føresegnene at Hordaland
fylkeskommune får søknader om tiltak oversend til uttale.
Kommentar til merknad:
Strandsone:
1. Tatt til orientering.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 31 av 34
2. Ikkje tatt til følgje.
Vurderinga er at planframlegget ikkje er i strid med kommuneplanen.
o Det er føresegn som sikrar at omfanget av næringsverksemda går inn under
skattelova sitt næringsomgrep.
o Arealet kring byggja er ikkje tenkt å verkja privatiserande. Heile planområdet
er opent for ålmenta og det er eige føresegn som sikrar at kaiarealet ikkje skal
privatiserast slik at ålmenta fritt kan ta seg fram på kaien forran bygga i tillegg
til på gangareala. I tillegg er det også eige føresegn som sikrar at alt arealet
utanfor bygningane skal væra opent for ålmenta.
3. Tatt til orientering.
4. Tatt til følgje.
Ein har gjort tiltak for å redusera verknaden av tiltaket, ivareta strandsona
og ivareta verdien til vågen. Dette er blant anna gjort ved å redusera kaiområdet,
leggja inn fleire opningar mellom bygg, sikra kor ein skal byggja i klynger og kor ein
skal byggja frittliggjande bygg, endra mønehøgd, spesifikke takvinklar, anbefalt
fargeval, materialval på tak, utvida grøntområdet og badeområdet sør i planområdet.
5. Tatt til følgje.
Det er lagt inn spesifikke krav til makshøgde, takretning, materialval på tak og
fargeanbefaling på kvar enkelt tomt. Maks høgd på nye bygg strekk er no satt mellom
6,5 og 8 m. Sjå føresegn for komplett lista.
6. Tatt til følgje.
Me meina at avbøtande tiltak 4 var innarbeid, men har etter merknaden og dialog
med kommunen tatt grep for å få tiltaket meir forankra i planframlegget.
o Det er lagt inn opningar på begge sider av T16 som er det mest markante
sjøhuset.
o Det er lagt inn ein større opning på nordsida av T18.
o Det er lagt inn ein større opning mellom T22 og T23.
o Gangarealet i sør eg også utvida slik at ein sikrar større mellomrom mellom
bygga, og snuhammaren er endra slik at ein kan få eit større badeområde og
meir grøntareal mot T12.
o I tillegg er det lagt inn gangareal mellom T11 og T10, T7 og T6, T4 og T3, T3 og
T2, T2 og T1.
o Det er og føresegn som sikrar at det arealet på tomtane som ikkje vert utbygd
skal vera tilgjengeleg for ålmenta.
I forhold til utbygging i klynger og god tilkomst er det lagt opp til dette i større grad
enn tidlegare, og det er spesifikke føresegn knytt til kor ein kan byggje vegg i vegg og
kor bygg skal væra frittliggjande. Dette kan også sjåast på situasjonskartet som følgjer
med planmaterialet.
7. Tatt til følgje.
Her er me eigentleg ueinig med fylkeskommunen, og meiner bestemt at kaiarealet vil
gjera området og tilkomst til sjø meir tilgjengeleg for ålmenta. Ved utbygging av
kaianlegg slik som planframlegget orginalt låg opp til ville det vera ålmenn tilgjenge
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 32 av 34
langs heile strandsona (utanom forran T14 – T16). Dette vart også sikra gjennom
føresegn som krevje at kaiarealet ikkje skal privatiserast.
Men ettersom fylkeskommunen og fylkeskonservatoren kom med førespurnaden har
kaiområdet vorte endra omfattande.
Kulturminne og kulturmiljø:
8. Tatt til orientering.
Denne vart sendt inn saman med planmaterialet, og burde ha følgt saka.
9. Tatt til følgje.
Kaiarealet er endra. Sjå elles kommentar til pkt. 7 på førre side.
10. Tatt delvis til følgje.
Det sørlege delen av planområdet er bearbeida ein del for å få inn større opningar og
endå fleire smau. Det er dogg ikkje mogeleg med ein stor opning mot sjøen heilt i sør
då tomtene som ligg der er så små at dei i såfall vil verta umogelege å utnytte.
11. Tatt til følgje.
Det er lagt inn fleire opningar mellom bygga enn tidlegare og komme inn føresegn
som skildrar kor ein skal byggje frittliggjande bygg, og kor dei skal vera bygd i klynger.
Sjå tidlegare skildringar i kommentarane til pkt. 8.3.7 for meir informasjon.
12. Tatt til følgje.
8.3.5 Merknad frå Statens vegvesen (07.03.2018)
Statens vegvesen skriv at dei i uttale til melding om oppstart dagsett 06.06.2016 stilte fleire
krav til planarbeidet. Mellom anna krav om at planområdet blei utvida slik at kryss til fv 151
blei innlemma, rekkjefølgjekrav i føresegna om utbetring av kryss og at det vert gjort
vurderingar rundt trafikktryggleiken.
Planområdet er no utvida og forslaget til planføresegn har rekkjefølgjekrav til utbetring av
kryss. Det er gjort vurderingar rundt trafikktryggleik i ROS-analysen og tilkomstvegen er
skildra i planskildringa.
Statens vegvesen har ingen fleire merknader.
8.3.6 Merknad frå Fiskarlaget Vest (08.03.2018)
Fiskarlaget skriv at dei ikkje har merknader utover tidlegare kommentarar til saka.
8.4 Endeleg uttale frå Hordaland fylkeskommune etter 1. gongs handsaming. Fylkeskommunen varsla at dei vurderte å tilrå motsegn kring omsynet til kulturmiljø og
kulturminne. Dei bad om drøftingsmøte med kommunen og utsett frist. Etter dette var
gjennomført gjekk sendte dei endeleg uttale til reguleringsplanen.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 33 av 34
8.4.1 Endeleg uttale frå Hordaland fylkeskommune (Sendt 15.05.2018)
1. Fylkeskommunen syner fyrst til merknaden deira frå 07.03.2018 og informerer om at
dei har vore i dialogmøte med kommunen den 06.04.2018, samt at Fylkeskommunen
/ Fylkeskonservatoren har vore på synfaring saman med kommunen den 26.04.2018.
Fylkeskommunen informerer deretter at dei understreka i dialogmøtet at
planforslaget må bli meir detaljert og i mindre grad leggje opp til at dei viktige
vurderingane for å ivareta kulturmiljøet blir tatt i byggesaka. Samt at dette endelege
fråsegnet i hovudsak vil gjelde rettleiing på å ivareta kulturmiljø, ålmenn tilgjenge og
sikre estetisk kvalitet.
2. Fylkeskommunen meiner at planforslaget må bli meir detaljert og i mindre grad
leggje opp til at dei viktige vurderingane for å ivareta kulturmiljøet vert tatt i
byggesaka, og at ein sikre kvalitet gjennom detaljering i føresegner, utan å avgrense
for mykje for utvikling av gode løysingar.
Vidare skriv fylkeskommunen at føresegnene bør omhandle husbreidd, mønehøgde,
materialbruk, takform og -vinkel, detaljering, kledningstype og –dimensjonar. Samt at
sprang i fasade er også med på å skape flyt og dynamikk på staden.
3. Bygningane bør utformast i grupper av variert storleik, der nokre av dei kan ligge
vegg i vegg. Dette vil kunne gi smau av høveleg stor breidde ut mot kaikanten og
sjøen. Utforminga av kaifronten kan gjerne bearbeidast meir med tanke på ålmenn
bruk. 4. Fylkeskommunen syner til døme på utforming av naustmiljø.
5. Retningsliner for farebruk bør takast inn i reguleringsføresegnene. 6. Til slutt skriv fylkekommunen følgjande:
«Fylkeskommunen har ikkje høve til å kome med konkrete forslag til føresegner, men
oppmodar sterkt kommunen til å ta arbeidet med tema naust- og rorbumiljø vidare.
Ein bør gå inn i gode døme og sjå på dimensjonar og løysingar, og ta dette med seg.
Austevoll har mange vakre sjøbruksmiljø som er attraktive for utbygging, og dermed
vil dette arbeidet vere viktig og til god hjelp også i andre saker. Sjøbruksmiljøa i
Austevoll er viktige både for kommunen, men også regionalt. Det er ein attraksjon for
Sunnhordaland som kommunen bør forvalte på ein god måte. Slik får ein utvikling,
skapar attraktivitet og sikrar attraksjonane som sjøbruksmiljøa på øya er.»
Kommentar til merknad:
1. Tatt til orientering.
Sjå pkt 8.3.7 for merknadshandsaming av merknaden frå fylkeskommunen den
07.03.2018.
2. Tatt til følgje.
Føresegna er endra og vorte meir detaljerte. No er det lagt inn krav til maks møne- og
gesimshøgd, samt takvinkel for kvar tomt. Det er også lagt inn anbefalt fargeval på
kvar tomt. Føresegn som sikrar materialval på grunnmur, kledning og tak. Samt
føresegn som sikrar kor ein kan byggja vegg i vegg, og kor bygg skal væra
DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR: 14, 16, 17 OG 18.
STANGELANDSVÅGEN
Side 34 av 34
frittliggjande. Ein har samstundes lagt inn noko spelerom her slik at ein ikkje
avgrense for utvikling av gode løysningar i prosjekteringsfasen.
3. Tatt til følgje.
Det er som nemnd tidlegare føresegn som sikrar utbygging i klynger nokre stader og
frittliggjande bygg andre stader.
4. Tatt til orientering.
5. Tatt til følgje.
6. Tatt til orientering.
9. Avsluttande kommentar Plan Consult AS håper at dette forslaget blir godt motteke og ser at planen ikkje vil medføra negative tiltak. Me tenker at område vil vera lett tilgjengeleg for alle både dei som er eigarar av områda, dei som skal leiga overnatting og for dei som berre vil ned til sjøen å sjå. Me takkar for samarbeidet! Storebø: P.E.T. Flotve 26.10.2016
Rev: P.E.T. Flotve 06.06.2017 etter dialog med kommunen.
Rev: P.E.T. Flotve 21.07.2017 etter tilråding frå kommunen.
Rev: P.E.T. Flotve 11.12.2017 etter tilråding frå kommunen.
Rev: P.E.T. Flotve 08.01.2018 etter vilkår frå utval for plan og byggesak.
Rev: P.E.T. Flotve 03.08.2018 etter merknadshandsaming ved 1. gongs handsaming og
endeleg uttale frå fylkeskommunen.