Embed Size (px)
Citation preview
KAMPENposten29. årgang • Sommer 2006Lokalavis for Kampen
Brinken: Fortidas pilegrimsvei,dagens blindtarm
Portrettet: Vesla Vetlesen
Program Kampendagene
Kunst på Arbeidsplassen
2
LEDER
NYTTIGE NAVN OG NUMMER
KAMPENPOSTENBøgata 21, 0655 Oslo
E-post: [email protected]: 3000
I REDAKSJONENGro Aschim (redaktør)
Jørgen EngeskogLeif GjerlandKristin Hagen
Helene Styffe KlatranRobert LorangeGlenn Skibsted
Kampenposten takker alle bidragsytere og annonsører
KAMPEN BYDELSHUSBøgata 21, 0655 Oslo
Tlf.: 22 68 45 02
Styret i Kampen Bydelshus:Bjørn Rønning (leder)
Kjell GrovEspen Gulbrandsen
Kurt AndersenRuth Sørum
Torild Molstad FlatenKim Sørensen
KAMPEN VELS STYREKjell Jarnfeldt (leder)
Kirsten Haaland Nina Hegge
Liv Maren Røste Vidar Johansen
KAMPEN HISTORIELAGSverre SyversenJan-Erik NielsenBjørg Wigaard
Tore SørlieVidar JohansenLasse Solberg
Arne Ekra
KØBBSkedsmogt. 23, 0655 Oslo
Tlf.: 22 19 70 71
KAMPEN KIRKENormannsgt. 55, 0655 Oslo
Kirsti Aasen (sogneprest)10.00 – 12.00 i hverdagene
Tlf.: 22 19 88 89
Forside:Leif Gjerland
Det gjelder bilen din!
22 67 64 53
22 67 63 12
O D D S T E E N , S K E D S M O G ATA 2 4 , 0 6 5 5 O S L O , v / E N S J Ø T- B A N E
Vi gir bilen din rustbeskyttelse med TECTYL - i et av Nordens mest moderne anlegg for rustbeskyttelse.
10 årsgaranti påbehandlingav ny bil
3 års garanti påbehandlingav brukt bil
Kampen Antirustsenter
Brinken og utbyggings-spøkelsetDen gamle middelalderveien Brinken, som slynger seg langsetter “kanten”av Kampen, har en lang og mangslungen historie. Historien til Brinkenbør interessere ikke bare de mest ihuga Kampenpatrioter, men også folksom er interessert i bevaring og byutvikling.
Den en gang så stolte middelaldertraséen er i dag i ferd med å gi taptfor boligspekulanters planer om flest mulig leiligheter på minst muligplass. Denne utviklingen skjøt for alvor fatt under byggingen avTøyensenteret på tidlig 1970-tall. For å gi plass til endrede gateløp ogmoderne kontorbygg, ble det revet en del hus nederst i Brinken. KampenVel kjempet aktivt mot tallrike saneringsplaner utover 1970-tallet. Dennekampen ble i første omgang delvis kronet med hell. Lenge holdt en litenklynge trehus stand på begge sider av Kampentrappa, etter hvert omring-et av høye terrasseblokker og kontorbygg.
I den andre enden av Brinken, ned mot Galgeberg, er det også i ferdmed å skje noe. Dårlig vedlikehold, godt hjulpet av diverse branner, harbidratt til å legge bevaringsverdige trehus i ruiner. Utbyggere har i lengretid ønsket å bygge ut denne attraktive tomta mellom Normannsgata, Åke-bergveien og Brinken. Ny bebyggelsesplan ble nylig vedtatt, og det serdermed ut til at Kampenboere ved Galgeberg kan ønske velkommenmange nye naboer om et par år.
Det er typisk at det på ”ledige” (les: dårlig utnyttede) tomter i utkantenav populære, eldre boligmiljøer bygges mest mulig nytt – og helst så tettog høyt som mulig. Når utbyggingen foregår i slike randsoner, blir detofte lite lokalt engasjement mot byggeplanene. Dette ligger jo i utkantenlikevel, tenker vel de fleste av oss. På sikt kan en slik utvikling føre til aten mer moderne type bebyggelse spiser seg mer og mer innoverKampen. En dag er det kanskje lite eller ingenting igjen av den sjarme-rende trehusbebyggelsen som Kampen i dag er så kjent for – og som harført til den enorme populariteten blant boligkjøpere – og dermed ogsåboligutbyggere.
Vi i Kampenposten er ikke imot nybygging, så lenge det tilpassesomgivelsene. Men vi håper at byggeiveren ikke tar helt overhånd slik atKampens karakter forsvinner.
Gro Aschim
3
AKTUELT
Ja, jeg vil melde meg inn i Kampen Vel, Bøgata 21, 0655 Oslo
Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Telefon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Batteriene er fulle, så jeg blir gjerne med aktivt når det trengs.Skriv tydelig!
HEI KAMPENBEBOER!!NY ELLER «GAMMEL»
Har du lyst til å være med på å bestemme hva Kampen Vel skal arbeide med for å gjøreKampen til et attraktivt sted for oss alle? Har du nettopp flyttet hit? Da ser du kanskje noevi andre ikke har oppdaget som vi burde forandre på. Vi som har bodd her en stund serikke alltid så klart; som kjent ser man ikke skogen for bare trær.
Meld deg inn i Kampen Vel, si ifra om du vil gjøre noe aktivt. Vi trenger nettopp deg!
Fredag 9. juni:
Kl. 17.00 Kampen Janitsjar spiller igatene
Kl. 17.30 Åpning av dagene ogbydelshuset ved Statssekretæri Kultur- og kirkedeparte-mentet – Mette Gundersen.Utdeling av Kampenprisen.Kampen Barneteater i stor-salen ”Helsprø fredag” (entré).
Kl. 21.00 KampenJam i Storsalen (entré)
Lørdag 10. juni:
Kl. 12.00 Korps i gatene, barnekarnevalKl. 12.30 Elever fra Kampen skole:
barnegrandprix og innslag fraVinterfestivalen
Kl. 13.00 Moteoppvisning Kl. 14.00 Terpsi danseteater Kl. 14.30 Pop-oppvisningKl. 14.45 Taekwondo-oppvisningKl. 15.00 Bajazz Storband
Og så blir det dans etterpå …
På terrassen:
Kl. 16.00 Gamle Oslo Kro- og kirkekorKl. 16.30 Quiz
Løse aktiviteter:
Sjakklubben ”Kampen på brettet”.Tyrili og Speideren med leker for barna.Boder og stands.Dyra på bondegården og mye mer.
Søndag 11. juni:
Jubileumskretsstevne på Kampenskole – åpent for alleKl. 11.30: Kafeen åpner i skolegårdenKl. 11.30: 11 korps ankommer Kampen
og spiller på ulike stederKl. 12.00: Innmarsj til fotballbanen
starterKl. 13.00: Offisiell åpning og fellesnum-
mer "Gammel Jegermarsj"Kl. 13.30: Ulike konserter med blant
annet Kampen Janitsjar,Kampen skoles musikkorps ogVeterankorpset.
Kl. 16.30: Avslutning med "Ja, vi elsker"
Leker og lotterier med fine gevinstersamt kafé i skolegården.
Øvrig program:
Kl. 11.30 Gudstjeneste i Kampen park
Kl. 13.00 Historisk vandring med ErikMelvold, start i Kampen park
Kl. 20.00 Konsert, Kampen Bydelshus
Sett 1: Jazzsangensemblet FULL HALSSett 2: Guro Gravem Johansen og
Lars Klevestrand
Om ikke annet er oppgitt, vil aktivitetenefinne sted ved Kampen Bydelshus.
Foreløpig program – med forbehold omendringer.
Kampendagene 2006P R O G R A M :
4
AKTUELT
Tekst og foto: Glenn M. Skibsted
Med base i Kampens Bydelshushar de gjennom ett år gledet kles-bevisste beboere med åpent atelierog butikk med utsalg av designer-klær. Ideen våknet da tre ivrige oguredde designere traff hverandrepå moteskolen Esmod, og danneten liten motegerilja for å skapespenstige kreasjoner til fest oghverdag. De er fast bestemtpå at det er lek og morosom er veien til det per-fekte plagget.
Personlig og hyggeligKampenposten møterInger GarborgAmundsen (27) og MarieMarqvardsen (25) i det deforbereder vårvisning i atelie-ret. Symaskinene surrer iherdigsamtidig som de gladelig tar seg tidtil besøk og en prat. I et rom sombugner av metervare fra alle ver-dens kroker, og ferdigsydde krea-sjoner som henger i rekke pårekke, sitter de ved hver sin syma-skin. Her setter de nye ideer ut ilivet, og de ser gjerne at folk kom-mer for å hilse på og ta en titt. – Det er sånn vi liker å ha det. Atfolk kan komme innom for enuformell prat og en liten titt, sierAmundsen. Hun forteller at vårvis-ningen er en måte å nå ut til folk,og at det er mye av hva det dreierseg om. At den gylne kombinasjo-nen er tilgjengelighet og tålmodig-het. – Det tar tid å komme frem idenne bransjen, og det er myesnakk om å nå ut til folk, sierMarqvardsen.
Klær på bestillingI første rekke lager de kvinneklær,men de ser ikke bort fra at man-nen skal kunne finne sine plagg i
butikken en gang i fremtiden.– Til nå har vi stort sett designetklær for kvinner, men vi har snak-ket om å fokusere mer på mannenogså, forteller Amundsen. Hun for-teller at de gjerne tar bestilling påklær som folk kunne tenke seg, ogda er det også mulighet for atmannen skal kunne utfolde seg.
Dessuten betrygger de alle med atproduktene ikke er avskrekkendedyre. – Det er unike plagg som ingenhar maken til, og om vi regner påhvor lang tid det tar å lage dem,står ikke prisen til produktet. Deter derfor ikke noe særlig fortjenes-te i det vi selger, sier Marqvadsen.
På rett veiSammen har de holdt til påKampen i omkring ett år og ser atfolk har begynt å vise interesse forden lille butikken.
– Flere og flere kommer innomfor en titt, og det er veldig hygge-lig. Foreløpig har vi hatt en lavprofil, men vi ser at det går riktigvei, sier Amundsen.
Samtidig tror de at sesongen erviktig for denne type stil og klær,
og er positive til tiden de har imøte.– Nordmenn har en evne til å værelitt konservative, noe som gjør detlitt vanskeligere å markere seg,men når våren og sommeren kommer, slipper de seg litt mer løs,sier Marqvardsen.
Fremtidig satsningDe legger ikke skjul på at det litt
skremmende å holde på med etkreativt yrke, men med hver
sin jobb på si klarer de åfokusere på det som erviktigst: drømmen.– Å leve på å selge sitteget merke er naturligvis
det vi håper på, men ogsåklesdesign innen film hadde
vært utrolig gøy. Da kunneman ha tatt litt mer av, ler
Amundsen. For å drive designenfremover forteller de at de i førsteomgang skal delta på Kampen-dagene og Oslo UndergroundFashion Event i midten av august.Sistnevnte var de selv med på ådanne for å gi mindre etablertedesignere muligheten til å vise seg. – Om kort tid får vi i tillegg enhjemmeside. Da kan folk se hva vilager og bestille klær der om deønsker det, forteller Marqvardsen.
Klesskaperne på KampenDet surrer ivrig i symaskiner. Metervare bearbeides, mål tas og nye moter utformes.Klesskapets festning på toppen av Kampen er et sted hvor kreative ideer blir satt ut ilivet gjennom spennende klær.
Tiril Aarvig og Marie M. Marqvardsengleder seg over at solen skinner i hoved-staden. Med sommerværet slår nord-menn ut håret i klesveien.
F A K T A :
Klesskapet består av:
Ingeborg Garborg Amundsen (27)Merke: Silentdisturbants by igA
Marie Marqvardsen (25)Merke: Mmmarie
Tiril Aarevig (23)Merke: Material Things – TAA design
5
AKTUELT
Skolekorpset jubilererKampen skoles musikkorps runder 100 år og jubilerer hele året gjennom. Bidrag tilmarkeringen får de også av andre gode korpskrefter med røtter på Kampen.
Har du litt tid til overs? Trenger du hjelp, eller ønsker du å hjelpe noen? Har du en spesiell interesse eller kunnskap du vil dele med andre?
Da kan frivilligsentralen være behjelpelig med å organisere grupper eller kurs.
Ta kontakt Kampen Frivilligsentral mandag til fredag 10-16.
Kampen Frivilligsentral er et møtested som formidler kontakt mellom mennesker i nærmiljøet. Ved frivilligsentralen kan du få hjelp, og du kan gi hjelp, eller gjøre begge
deler. Kampen Frivilligsentral er din til å komme med ideer, og til å bruke tid på ulike frivillige oppgaver og aktiviteter. Er dette noe for deg, ta kontakt.
Vi trenger flere frivillige som kan gjøre en innsats på dagtid.
KAMPEN FRIVILLIGSENTRALHedmarksgt. 23, 0658 Oslo Tlf. 22 68 69 17 • Mobil 901 383 52E-post: [email protected]
Tekst: Gro Aschim
Skolekorpset ser nå frem motkretsstevnet søndag 11. juni.Korpset er vertskap for 10 andrekorps fra hele byen. I tilleggspiller veterankorpset som er dan-net spesielt til jubileumsfeiringen.Blant de gjestende korps erdessuten Kampen Janitsjarorkesterog Oslo Janitsjarorkester.Kretsstevnet faller sammen medårets Kampendager, og stevnet blirdermed en integrert del av kultur-tilbudet for alle på Kampen dennehelgen. Skolekorpset spiller ogsåpå Kampendagene lørdag 10. juni,denne gang sammen med OsloJanitsjarorkester og Veterankorpset.
Styreleder, Håvard Haukdal,
forteller om et forøvrig traveltjubileumsår. I slutten av juni reiserkorpset på jubileumstur tilGøteborg Music Festival. Tilhøsten blir det jubileumskonsertpå Norges Musikkhøgskole sam-men med Oslo Janitsjarorkester.Og i desember spiller korpsetjulekonsert i Kampen kirke – ogsådenne gangen i samspill med OsloJanitsjarorkester.
Skolekorpset har i dag 38medlemmer, hvorav 22 spiller ihovedkorpset. – Vi fikk ny dirigenti fjor, og musikantene begynner åbli ganske flinke, hevder Haukdal.
En entusiastisk styrelederforteller videre om parade-trommene som er satt i stand tiljubileumsfeiringen. – Fem av de
gamle paradetrommene skal væreklare til kretsstevnet, beretter han.– Det er Elin Barosen, mamma tilet av korpsmedlemmene, som harpåtatt seg å sette trommene istand, og resultatet har blitt kjem-pebra! En annen mamma, ToriTeigen, har reparert gamle uniformer slik at de ble klare til17. mai og øvrig jubileumsfeiring. Det er i det hele tatt mange godekrefter som bidrar til å få dette tilå gå rundt.
Haukdal er selv pappa til to avmusikantene, og synes det er gøyat barna spiller i skolekorpset. – Korps ligger mitt hjerte veldignært, avslører han. – Å spille etinstrument er noe du har glede avhele livet!
6
TEMA: BRINKEN
Brinken følger kanten av Kampenshøyde, og bærer følgelig sitt navnmed rette. For ordet ”brink” betyren kant. Og fortsatt følger Brinkenterrenget på middelaldersk vis påsin vei fra Galgeberg tilTøyenkrysset. For i tidligere tidervar det viktigere å reise trygt enn åkomme fort fram; en vei skulleligge godt beskyttet midt i skrå-ningen. Ikke i dalbunnen der detlenge var vått, og ikke lett synligpå toppen. Og selvsagt skulle ter-renget følges. Slik er Brinkens vei-løp et sjeldent tydelig kulturminne.
PilegrimsveiNår folk dro til og fra det gamleOslo, var Strømsveien vanligste vei.I middelaldertid het den ”Gatene”og er Oslos eldste innfartsvei. Mende som skulle vestover, tok av tilvenstre på Galgeberg og svingteinn Brinken. Veien videre buktet
seg fram til Tøyen gård, for deret-ter å sette kursen mot Gamle Akerkirke.
Slik fungerte Brinken som enviktig sidevei for dem som skulle iden retningen, som f.eks. de pile-grimer som ankom Oslo medNidaros og St. Olavs hellige skrin
som mål. Mange fór nok oppGatene og videre langs Alna, mennoen fulgte Brinken for å ta veienom St. Olavs hjemsted på Ringerike.
Når det så for ti år siden skullelages en offisiell ”pilegrimsrute”,sto tilhengerne av de to alternati-vene steilt mot hverandre helt til
Fortidas pilegrimsvei,dagens blindtarmTekst og foto: Leif Gjerland
På 1900-tallet tegnet ingeniørlinjaler Kjølberggata rett og effektiv. Dermed trengteingen den gamle Brinken som gjennomfartsvei, og den viktige ferdselsåren framiddelalderen gled inn i skyggens dal. Lite påaktet, unntatt av klattvise utbyggeresom neppe kjenner Brinkens stolte historie.
Innerst i Brinken er det meste forandret siden 1937. Kun et takskjegg, et tre og en blokkoppe på Kampen er til å kjenne igjen. (Foto øverst: Oslo Bymuseum)
På middelalderveiers vis følger Brinkenterrenget og bukter seg framover på sinvei mot en avstengt bråstopp, bygget på1970-tallet.
TEMA: BRINKEN
7
vestre alternativ vant. Dermed bleBrinken en del av Pilegrimsleden”.
Gjenvunnet hederSlik brakte 1997 Brinken etterleng-tet heder, veien hadde da liddunder mange tiårs vanstell. Dårligveistell og vanskjøtsel kuliminertemed gjenbygging på 1970-tallet.De store mursteinsbyggene vedKampentrappa reiste seg og kap-pet av Brinkens løp. Brinken bleen blindvei. Og på datidensmoderne tenkesett ble fotgjenger-ne henvist til undergang i et områ-de der det aller meste av historienble revet.
Og det ga seg ikke. GamleKampenhus ble revet til langt innmot 1990-tallet, og stadig nye gårder blir oppført langs en veisom slett ikke var ment for slikt.Den trange, buktende veien kvelesnesten av parkerte biler, samtidigsom branntomten vedKampentrappa står og venter pånybygg. Med tilhørende trafikk.Og også de nye utleieboligene iKampens verksted har avfødt bil-trafikk og parkeringsbehov. Dengamle Brinken stønner og klarer
omtrent ikke å ta unna alt.Heldigvis skal det kommendenybygget i Kampen Verksted hautkjøring ut i Kjølberggata. Det vilfor øvrig ruve passelig høyt somalle nye bygg rundt seg, men kommer til å ha verkstedets gamlefasade som ”dekorskall”. (Vi leverjo tross alt i en tid som til en vissgrad vet å ta vare på sin historie…)
Et lite håpFår Brinken tilbake sin gamle verdighet? Neppe, den tid er forbi.Men vi kan være bevisste på atgateløpet er genuint og hører tilen forgangen tid. Det er et godtargument overfor Oslos politikereog etater som steller med parke-ring; både vi og veien fortjenerbedre forhold enn overlesset parkering på en så stolt vei.
Største problem i dag er mengden av parkerte biler som både stenger veien og forsøplerverdigheten.
Caltexstasjonen, i dag merkjent som Hydro Texaco, harholdt til snart 50 år vedBrinken. Bensinstasjonen ganavn til Caltexløkka, grønt-området med fotballbanenpå hjørnet av Økernveien/Finnmarksgata.
Tekst & foto: Helene Klatran
Ved enden av Brinken, ut motKjølberggaten og Økernveien, ligger den kommende jubilanten.Det som i dag heter HydroTexaco, åpnet i 1957 under navnetCaltex stasjon. Den ble drevet avAage Pedersen fra Sagene.
Stasjonen var på den tiden entradisjonell bensinstasjon, med servicehaller og betjente pumper.Butikken var på 10 kvadratmeter,
og hadde bare "bilproduktet" i sortimentet.
I årene som fulgte, var det stadig endringer. Det startet meden sigarettmaskin, og kolonialvarerfikk etter hvert sin plass på stasjonen.
I 1987 ble stasjonen revet oggjenoppreist i Kjølberggata 31. Da overtok den yngste sønnen tilAage Pedersen, Svein, som haddejobbet der siden 1971, og kona,driften av stasjonen. Da haddesønnen Kåre allerede jobbet dersiden begynnelsen av 1960-tallet.
Hydro Texaco på Tøyen/nedreKampen er i dag under full reno-vering, og en strålende blid SveinPedersen møter meg på stasjonen.Han kan fortelle at i løpet av maivil en "fersk og nylaget" avdeling,med salg av baguetter og liknede,være klar. Men Svein Pedersen
poengterer at deres service- ogvaskehall ikke vil bli berørt.
Kampenposten gratulerer medkommende 50-årsjubileum i 2007.
Caltexstasjonen – snart 50 år i Brinken
Kåre Pedersen skifter dekk.
8
TEMA: BRINKEN
Tekst: Gro Aschim
William Christiansen var en avmange innflyttere som havnet påKampen på begynnelsen av 1900-tallet. Han emigrerte fra Danmarktil Norge og Kampen i 1914. Hanskone, Anna Christiansen, kometter i 1916, og det første barnet,Ruth, ble født i 1917. Paret fikketter hvert to barn til, Edith (født1924), og Reidar (født 1927). Denlille familien var bosatt i Brinken10 fra 1916 til 1931 da de flyttet tilny og mer moderne leilighet iSons gate 3.
Leiligheten i Brinken var nabotil en stall, noe som bidro til et råttog fuktig innemiljø. Dette varsannsynligvis årsaken til at Annapådro seg en lungesykdom somhun slet med hele livet. For øvrigvar leiligheten ganske trangboddog manglet en del modernebekvemmeligheter, som innlagtvann og toalett. Dette var uansettikke uvanlig på denne tiden. Da
familien i 1931 fikk mulighet til åflytte til to rom med kjøkken og
innlagt vann i Sons gate 3, var nokvalget enkelt.
1920-tallet:
Brinken 10: Stall og utedo
1970-tallet:
Kamp mot riving
Bildet av familien Christiansen er tatt ca. 1931 og viser til venstre mor Anna, Edith,Reidar og far William. Bak står eldstedatteren Ruth (foto utlånt av Kirsten Grøstad).
Rivingshysteriet pregetOslo på 1960- og 70-tallet.Det gamle skulle vekk.Storbyen skulle gro fremfra ruinene av gammelbebyggelse.
Tekst: Gro AschimFoto: Robert Lorange
Etter hvert møtte de ulike sane-ringsplanene folkelig motstand. Det vokste frem en rekke beboer-foreninger fra rundt 1970 ogutover. Kampen Vel sprang ut avdette lokale engasjementet, ogVel’et startet arbeidet med en
bevaringsplan. Mange Kampen-beboere, med flere unge, engasjer-te innflyttere i spissen, menteimidlertid at denne bevarings-planen åpnet for mye for rivningav gamle hus. Utover 1970-talletble det derfor valgt inn et merradikalt styre i Kampen Vel. Måletvar klart: bevaring av mest muligav den opprinnelige Kampe-bebyggelsen. Aksjonsformene varmange: demonstrasjoner, under-skriftskampanjer, dugnader med mer.
Robert Lorange, som var styre-leder i Kampen Vel på slutten av1970-tallet, forteller om okkupa-sjon av tomme kommunale boligeri Brinken som én viktig aksjons-
form. – I tillegg arrangerte vi dug-nader for å pusse opp flere av degamle husene nedover Brinken forå bedre bokvaliteten og der-igjennom hindre riving og senerebygging av terrasseblokker.– Hva oppnådde dere med denneaksjonsformen?– Dette førte til at flere menneskerbodde der i flere år før boligene til slutt ble revet for å gi plass tilterrasseblokkene, mener Lorange. – I denne delen av Brinken bledet arbeidet utrolig mye og mang-foldig, men dessverre – dettebevaringsverdige bygningsmiljøetble borte, sukker han.
Nederst i Brinken, rundt
9
TEMA: BRINKEN
2000:
Bygde ”gammeldags” på trass! Tekst & foto: Gro Aschim
Terje Berner med familiekan i hvert fall ikke kallesboligspekulanter. De gikkmot strømmen og satsetpå rehabilitering og lavbebyggelse nederst iBrinken.
Inneklemt mellom terrasseblokker,kommunale teglsteinsblokker og etKampen Verksted under ombyg-ging, ligger en liten klynge små tre-hus nederst i Brinken vedKampentrappa. Her ligger ogsåBerner-familiens privatbolig. Herkunne det ha stått en 6-etasjers ter-rasseblokk. I stedet søkte TerjeBerner om dispensasjon for å reha-bilitere to gamle hus, våningshusog sidebygning med stall, fjøs oglåve og bygge tilbygg mellomdisse.
Kampentrappa, sto det også flererivningstruede hus. Kampen Velaksjonerte igjen, og det ble skrevetdiverse avisinnlegg om saken. Enav de mer kreative aksjonsformenevar salg av Kampentallerkenermed tegninger av viktigeKampenmiljøer. – Og hvordan har det så gått?– De fleste bygningene ved trappable i første omgang bevart, medunntak av gamle Kampen skole.Etter hvert har også Brinken 63forfalt kraftig. Restene ble revetetter en brann i fjor høst, fortellerRobert Lorange.– Hva synes du i dag om utvikling-en i Brinken?– Først kom kontorblokkenenederst i Brinken ut motKjølberggata og Økernveien. Såkom de store terrasseblokkene fraBrinken 39 ned til snuplassen veddet godt bevarte nr. 55. Og somom ikke det er nok, skal rivings-tomta etter nr. 63 snart gjenbygges
med et ruvende terrassehus. Herhar skohornmetoden i Oslo byut-vikling hatt topp suksess.Historiens spor i Brinken er etterdette redusert til tre små inneklem-
te hus mellom altfor tett nybyg-ging uten vilje til tilpasning motdet eksisterende. Dette kunne værtgjort annerledes og mer elegant ogskånsomt.
Kampenbeboere forsommeren 1978 i full sving med maling av Brinken 47.
Slik så det ut nederst i Brinken ca. 1970. Bebyggelsen til venstre for Kampentrappa ogde gamle trehusene på nedsiden av Brinken var den gang fortsatt intakt. Bildet er tattkort tid før husene ned mot Kjølberggata ble revet til fordel for nye kontorbygg (foto: John Dahleng, utlånt av Kampen Historielag).
Brinken i dag:
Utbygging skjuler historiske sporNy bebyggelsesplan forenden av kvartalet mellomNormannsgata og Brinkenut mot Åkebergveien blevedtatt av bydelsutvalget20. april i år. Her skal detinn rundt 55 leiligheter avvarierende størrelse, ihovedsak 2- og 3-roms leiligheter.
Tekst: Gro Aschim/Robert Lorange
Naturbetong AS, som eier Åke-bergveien 62 og Normannsgata 4,har nylig sendt inn søknad omrammetillatelse for utbygging ogplanlegger å komme i gang medsalg av leiligheter så snart sommulig, kanskje allerede før som-meren. – Vi håper å komme påmarkedet i juni, men utelukkerikke at vi legger prosjektet ut for
salg i løpet av sommerferien, sierprosjektansvarlig Stig Hvinden iNaturbetong AS.
Utformingen blir nokså lik denvedtatte bebyggelsesplanen, mednoen justeringer i henhold til ved-
Den gamle husmannsplassen i Åkergveien 62 var gatas, og kanskje Kampens, eldste hus. Dette bildet fra 1960-tallet viser huset oppå den vakre, bevaringsverdigesteinmuren.
10
TEMA: BRINKEN
– Vi flyttet inn i 2000 etter enomfattende rehabilitering samt fer-digstilling av nybygget, fortellermangeårig Kampenbeboer, TerjeBerner. Han har lang tilknytning tilBrinken 55 hvor han har hatt stuk-katur-/gipsmakerverksted siden1980. – Det var to gamle søsteresom eide stedet den gangen. Jegfikk bruke det gamle slakteriet ogstallen som verksted og betaltemed å måke snø, stelle hagen,ordne ved for vinteren, male hus,skifte knust glass og lignende. Jegvar nærmest som en gårdsgutt åregne, minnes han.
På slutten av 1970-tallet varBerner involvert i Kampen Vel, oghan var også delaktig i datidensaksjoner mot riving. – Vi organi-
serte blant annet dugnad for åpusse opp trehusene nederst iBrinken. Men, det var andre ennmeg som var mer aktive, fremhe-ver Berner. – Jeg var omtrent net-topp meldt ut av speideren på dentiden, ler han. Han husker spesieltden gangen Kampen Vel trommetsammen statister til en NRK-filmom frigjøringen fra 2. verdenskrig.Filmen var basert på en bok skre-vet av Sigurd Evensmo. – Vi skullegå nedover Brinken i gammeldag-se klær. For den jobben fikkKampen Vel 5000 kroner, og detvar mye penger den gangen!
På spørsmål om hvorfor famili-en valgte å bosette seg akkurather, må Berner ta en liten tenke-pause. – Vi skulle vel bevise etteller annet, kommer det så. – Dette kunne jo ha vært en perle,fremhever han. – Vårt prosjekt varførst og fremst å stoppe videreutbygging, men sånn har det joikke gått.
… og slik ser det ut ved Brinken 55 i dag.Berner-familiens hus er en kombinasjonav trehus fra slutten av 1860-tallet samtet nybygg i mur fra 2000 (foto: Gro Aschim).
11
TEMA: BRINKEN
23 30 25 00
taket. Det blir kvartalsbebyggelsepå 4 - 5 etasjer oppå en ny sokkel.Dette betyr at den bevaringsverdi-ge steinmuren mot Brinken ogÅkebergveien blir revet. Den blirerstattet med en sokkeletasje mednæring i front og garasjer bak.
Nybygget fremstår som en tett,moderne bygård med vår tids arki-tektoniske formspråk og en trang,lukket og nokså solløs bakgård.Manglende utearealer kompense-res med en stor, felles takterrasse.
Selv om vedtatte bebyggelses-plan også omfatter hjørnebygget iNormannsgata 2, er denne eien-dommen ikke med i foreliggendeprosjekt da bygårdens eier ikke erinteressert i å selge. Normannsgata2 anses som bevaringsverdig avByantikvaren i Oslo, som protes-terte sterkt på forslaget til bebyg-gelsesplanen på bakgrunn avdette. Byantikvaren mente også at
gråsteinsmuren ned mot Åkeberg-veien og Brinken burde bevares,men heller ikke dette ble tatt tilfølge.– Brinken er jo en viktig ferdsels-åre fra gammelt av og vil nå mistesitt historiske ankerfeste i dennedelen av gateløpet, sier antikvarAnne Sætren hos Byantikvaren.
Det er i dag ikke mye igjen avbevaringsverdig bebyggelse idenne delen av Kampen. Kampenssiste husmannsplass i Åkeberg-veien 62 brant for få år tilbake oger senere blitt revet. En annenbrann førte til at trehuset iNormannsgata 4 ble revet. Og dengamle steinmuren på hjørnet Åke-bergveien/Brinken fjernes snart forå gi plass til ny bebyggelse.Bevaringsverdige Normannsgata 2bygges kanskje også ut med tid ogstunder - og nok en gang er allehistoriske spor borte.
www.gunnarruud.no
Bydelshuset ferdigoppussetAv Kristin Hagen
– Til Kampendagene regner vi medat oppussingen av Bydelshuset erunnagjort, opplyser leder i KampenBydelhus, Bjørn Rønning. – Fasadenog taket har vært ferdig en godstund. Uteserveringsområdet på terrassenhar dessuten blitt riktig fint, blantannet med nye lamper. I løpet av mai blir arbeidene i storsalen også sluttført. – UnderKampendagene er alle velkomne tilå ta en titt på resultatene avoppussingen innendørs, sier enfornøyd Bjørn Rønning, som leggertil at alle kan klikke seg inn påBydelshusets websider for å se hva som foregår:
http://www.kampenbydelshus.no/
12
PORTRETTET
Tjue år etter at hun inntokSlottsplassen som en avåtte kvinner i Gro HarlemBrundtlands etter hvert så berømte ”kvinneregjer-ing”, sysler Vesla Vetlesenmest med blomster fra sittsjarmerende, rødeKampenhus.
Tekst og foto: Gro Aschim
Vandrer du bortetter Norderhovs-gata en sensommerdag, og kasterblikket litt oppover og inn motbakgårdene, legger du sikkertmerke til det. En fantastisk, frodigbalkong fylt til randen av fargerikeblomster. Det er Vesla Vetlesensgrønne fingre som har vært påferde. – Jeg har alltid vært interes-sert i planter, og liker å vite hvade heter og hvor de kommer fra,forteller hun. Designeren i henneer også opptatt av fargevirkningenav blomstene mot huset, og huninnrømmer at hun tenker på hvor-dan blomsterfloret tar seg ut fraveien.
Interessen for blomster har ogsåresultert i bokutgivelser. For noenår tilbake skrev Vetlesen en bokom orkideer, og i fjor utkom hen-nes ”Osloflora” som hun både harført i pennen og illustrert. I tilleggtil illustrasjonsjobber har Vetlesen iden senere tid vært opptatt med åforske på historien til gamle plan-ter. Hun forteller begeistret om enartikkel hun nylig har levert tilmagasinet St. Hallvard der hun for-teller historien til noen planter hunoppdaget på Akershus festning.Og representanter fra BotaniskHage var nylig og gravde opp engammel peon fra hagen til sitt pro-sjekt ”Oldemors hage” (se egenartikkel). – Hvis noe interesserermeg, graver jeg meg ned i det,uttaler hovedpersonen.
– Det er sånn sett et privilegiumå være pensjonist, fastslår Vetlesen.– Når jeg tenker på livet, har jegalltid hengt i stroppen. Nå er jeg
min egen herre, og jeg unner megselv det. Det er noe jeg av og tilhar savnet i yrkeslivet. Jeg har hatttravle og krevende jobber, menhar noen ganger savnet å kunnegå dypere ned i stoff.
Kvinneregjeringen– Du var jo en del av den berømtekvinneregjeringen. Hvordan vardet?
– Det var veldig lærerikt fordidet å sitte i regjering, i et såledende organ, gir en helt annensynsvinkel på aktuelle temaer, ogikke minst, så tror jeg det har gjortdet lettere for meg å gjennomskuemedias forsøk på å lage nyheterog stoff ut av ting som ikke er. Jegtror jeg lettere sorterer mellom hvaslags nyheter som er laget og hvasom ikke er laget.
– En annen side ved det å sitte i
regjering var at veldig mye avtiden ble tilbrakt i samlet regjering,i Stortinget, og så videre. Tiden tilå arbeide med egne saker ble vel-dig tilmålt.
På spørsmål om hvordan detvar å jobbe sammen med GroHarlem Brundtland, kommer detmed overbevisning: – Hun er etfantastisk menneske. Det er i allefall min erfaring og mitt inntrykk.Hun hører og sonderer før huntrekker konklusjoner.
– Følte du at du hadde maktsom en del av regjeringen?
– Nei, kommer det kontant fraVetlesen. – Det er helt klart at jeghadde det, men jeg følte ikke det,ikke minst fordi vi satt i mindre-tallsregjering. Regjeringsarbeidetvar ikke preget av noen maktrus,snarere av politisk hestehandel.Men vi gjennomførte en rekke
Fra politikk til blomster
13
PORTRETTET
saker av betydning for likestilling:utvidet svangerskapspermisjon, 6-åringsreformen, pensjonspoengfor omsorgsarbeid, og så videre.
Vetlesen innrømmer at hun bleforbauset over den oppsikt somkvinneandelen i regjeringen vakte,ikke minst internasjonalt. – Jegskjønte først etter hvert hvor histo-risk det var. I bunn og grunn erdet jo en selvfølge at kvinner haren rimelig andel.
UtviklingsarbeidAv saker hun har jobbet medgjennom et langt yrkesaktivt liv, erdet nok utviklingsarbeidetgjennom LO som Vetlesen er meststolt av.
– Arbeidet i LOs internasjonaleavdeling ble strukket over 20 år,og står dermed sterkere i minbevissthet enn to år i regjering.Bistand og utvikling har alltid ståttmitt hjerte nært, fastslår hun. – Arbeidet mot apartheid i Sør-Afrika er nok noe av det viktigstejeg har jobbet med. – Jeg huskerflere år med boikottaksjoner, fort-setter hun. – Og mine barn varvoksne før de satte tennene i enOutspan-appelsin.
Engasjementet har VeslaVetlesen beholdt, men det erandre saker som fenger i dag. – Jeg var selvfølgelig nede og
demonstrerte for å beholdeMunch-museet på Tøyen. Ellers erjeg alltid på 1. mai-frokost påYoungstorget med ”den gamlegarde”, pensjonister fra LO ogArbeiderpartiet, forteller hun.
Tekstil, kjærlighet og politikkVesla Vetlesen har ikke alltid job-bet med politikk og utviklingsar-beid. Hun er utdannet som tekstil-designer fra Statens Kunst- ogHåndverksskole, og hadde imange år eget vevatelier. Hun harogså undervist i veving og design,blant annet under et 3-års oppholdi Uganda. – Jeg var heldig somklarte å skaffe meg en jobb lokalt,mener hun. – Men da jeg komhjem i 1971, var jeg klar for ågjøre noe annet, så jeg demonterteveven, og har siden aldri satt denopp igjen.
– Hvordan var det å bo iUganda?
– Etter det har jeg to fedreland,smiler Vetlesen, Norge og Uganda.Jeg ble veldig, veldig inntatt avUganda. Den ene datteren minpendler fortsatt frem og tilbake tilUganda. Det var jo en stor del avoppveksten hennes.
Vetlesen har vært politisk inter-essert så lenge hun kan huske. – Jeg kommer fra en politisk enga-sjert familie, sier hun, og fra tidligungdom var jeg aktiv i kommu-nistpartiet. Etter splittelsen i kom-munistpartiet, hvor jeg ble eksklu-dert, gikk jeg og tenkte meg om inoen år før jeg meldte meg inn iArbeiderpartiet i 1958.
Krigen satte også dype spor iVesla Vetlesen. Nesten hele hennesfamilie ble arrestert og sendt tilTyskland. Dette er noe hun ikkegjerne snakker om i dag, men deter tydelig at dette har påvirkethenne. Da freden kom, var detnaturlig å engasjere seg. – Det varbare sånn det måtte være, fastslårVetlesen.
Det var i forbindelse med poli-tisk arbeid at hun traff mannen isitt liv, den tidligere krigsseileren,Leif Vetlesen. De var begge aktivei kommunistpartiet og giftet segetter kort tid. Et langt samliv derektefellen blant annet var informa-
sjonssjef i NORAD og general-sekretær i Amnesty International,kuliminerte i feiring av gullbryllupbare ett år før han døde.
– Hvordan var det å være giftmed et så engasjert menneske?
– Vi hadde våre daglige disku-sjoner, røper Vesla Vetlesen. – Detkan være en ganske hårfin balan-segang ikke å tråkke hverandre ibedene. Av og til var det vanskeligå jobbe så tett opp mot hverandre.Jeg kunne for eksempel aldri hablitt bistandsminister dersom hanfortsatt hadde jobbet i NORAD.
Lys og utsynEkteparet Vetlesen flyttet tilKampen i 1984 den gang det tre-etasjes trehuset ble rehabilitert. Det var en vellykket overgang frarekkehusleilighet på Vestli. – Vibestemte oss for å flytte før andreflyttet på oss. Og, det var kjekt åkomme nærmere byen. Dette er ethus med en veldig god ånd i seg,mener Vesla Vetlesen. – Trehussnakker alltid med en egen stem-me. Beliggenheten er dessuten veldig gunstig trafikkmessig, ogher er lys og utsyn over byen.
Det siste kan undertegnedestemme i. Fra stuen, som for øvrigdomineres av et digert sebraskinnpå veggen, er det en formidabelutsikt utover gamle Oslo og fjor-den.
Før jeg rusler hjemover medmin nyervervede plante fra VeslaVetlesens balkong, snakker vi littmer om blomster og blomster-navn. – Jeg er ikke så stiv i latin,innrømmer Vetlesen. – Det er noejeg kunne tenkt meg å lære. Deter jo et internasjonalt språk somalle vitenskaper benytter.
Jeg tar farvel med en allsidigdame som i en alder av 75 fortsatter engasjert, nysgjerrig og vite-begjærlig.
Svar på ”Hvor på Kampen”:
1. Bøgata 25 og 272. Fetsundgata 33. Jordal Terrasse4. Bøgata 3, vis-a-vis Kampen kirke5. Norderhovgata 1 – 5 (Familiekroken)
På balkongen dyrker Vesla Vetlesen fremmengder av fargerike blomster.
14
KULTUR
Her er Vesla Vetlesens forslag til enblomstervandring på Kampen.
Stopp 1: KampentrappaVed trappa opp til Kampen parkfinner vi smørbukk med tykke,saftige blader, svaleurt med guleblomster og oransje melkesaft ogstorarve med krypende vekst oghvite blomster.
Stopp 2: Kampen park motØkernveien
I skråningen ned mot Økernveienvokser hundekjeks med hviteblomster i skjerm og hjorterot, somogså har hvite skjermblomster, littseinere på sommeren. Her står ryllik, ugrasklokker, blåklokker, gulfagerfredløs, som er forvillet frahage, og mye mer. Hvis vi løfterblikket, kan vi se 18 ulike slagstrær. Mest karakteristisk er de flottesembrafuruene.
Stopp 3: Kampen ØkologiskeBarnebondegård
Vi krysser parken og tarTelemarksvingen til KampenØkologiske Barnebondegård.Utenfor gjerdet blant meterhøy ull-borre og brennesle vokser valurtsom rager over neslene. Valurt harstore blader og rosa eller blå blom-ster. Dette er en gammel lege-plante som har vært brukt utvortestil å få beinbrudd og sår til å gro.Så effektiv skulle den være at hvisto kjøttstykker ble lagt i en grytesammen med urten, så ville de grosammen. Å bade i en stamp medvarmt vann og valurt skulle også fåjomfruhinner til å heles. Plantenbrukes fremdeles i naturmedisinen,og skal ha påviselig effekt påsårskader, om den enn ikke leverhelt opp til sitt rykte.
Blant ugraset ved gården finnervi nesleskjellfrø med blomster somlikner bitte små prestekrager.Denne planten er nokså ny i vårflora og ble første gang registrert iNorge i 1900. Nå er denforholdsvis vanlig i Oslo.
Stopp 4:Videre til Hedmarksgata vedKampen Hageby vokser løpstikkeeller kjærlighetsurt som har forvilletseg, og på andre sida av gata ved
Jordal Amfi er det mengder avpastinakk med gule blomster iskjerm. Turen videre rundtidrettsplassen gir mulighet forvidere botanisering.
Blomstervandring:
Villblomster på Kampen
Bordtennisbord i Kampen parkAv Gro Aschim
Kampen Vel har fått tilskudd til å sette opp bordtennisbord i Kampen park,informerer leder i Kampen Vel, Kjell Jarnfeldt. – Vi har midler til å sette oppto bordtennisbord, forteller han. – Dette er fortsatt litt på skissestadiet, så akkurat når disse planene blir realisert, er det litt for tidlig å si noe om, men det blir i hvert fall ikke pådenne siden av sommeren. Bordene blir sannsynligvis laget i stein ellerbetong. Utforming og plassering er ikke endelig avklart, opplyser Jarnfeldt. – Plasseringen må blant annet avklares i forhold til naboer, trafikksikkerhet,og ikke minst hensynet til mulig hærverk.
Dersom du som leser av Kampenposten har forslag til plassering av bordtennisbordene, er det bare å kontakte Kampen Vel.
I bakgården til Norderhovs-gate 21 – ”tante Oliviashus” – står to peoner, bonderoser. I mai - junikommer de med store,mørk rosa, fylte og duftende blomster. ”De finerosene har alltid vært der”,har jeg hørt fra eldreKampenfolk.
Tekst: Vesla Vetlesen
Huset er bygd i 1878, men hvorgamle er peonene? Det ble aktueltå finne ut i forbindelse med atBotanisk Hage har startet prosjek-tet ”Oldemors hage”. Professor LivBorgen har ansvaret for dettearbeidet som sorterer under NorskGenressursråd. Det dreier seg omå ta vare på arvestoffet, faktiskopprette et klonarkiv, av materialefra gamle stauder og roser.
Da Norderhovsgate 21 ble reha-bilitert i 1984 - 85, fikk vi besøkav to eldre søstere som haddebodd her som barn, kanskjeomkring 1910 - 20. De fortalte at”rosene” var der den gangen. (I1985 sto her tre peoner, men denene ble ødelagt under anleggsar-beidet.) Utedoen i bakgården varikke revet ennå, og søstrene min-tes køen for å komme på do førde skulle på skolen om morgenen.De bodde i annen etasje og fulgtemed i vinduet for å se om krokenpå utsida av dodøra var på ellerav. Hvis den var hektet på, var detledig, og da gjaldt det å skyndeseg! Den gangen bodde det flerefolk i huset, som hadde fire leilig-heter. Jeg vet ikke navnet pådamene – de kom og gikk.
Tilbake til peonene! En annenkilde til å aldersfeste dem er IngridRegine Hammertoft, født 1912.Hun bodde i Sonsgate 5 inntil hunfor tre år siden flyttet til trygde-bolig på Tøyen. Hennes svogerEinar Gotfred Hansen, gift medOlivia, født Bleken, bosatte seg iNorderhovsgate 21 ca. 1920. Fru
Hammertoft sier at peonene varder på den tida. Hun kunne forøvrig fortelle at som barn troddede at statuen av Svømmeren iKampen park (skulptur av AndersSvor, oppført 1913) var et minnes-merke over en gutt som haddedruknet i bassenget. De haddestreng beskjed om ikke å klatreover gjerdet til vannreservoaret.Noen voksne – kanskje damvokte-ren – har nok brukt statuen somskremsel.
Igjen – tilbake til peonene! FruHammertofts datter, journalistJorun Brevig, født og oppvokst påKampen, husker peonene fra sinbarndoms besøk hos tante Olivia.Tante Olivia levde mange år etterat mannen var død. Hun haddeselv ingen barn, men holdt godkontakt med den oppvoksendeslekt. Hun kjøpte ukeblader hveronsdag – ikke alle familier tok segråd til det – og barna fikk kommeinn til henne og bla i dem. Hunble kalt tante av flere enn Jorun.Slik ble ”tante Olivias hus” etbegrep.
Nå er tante Olivia borte, men
peonene står der. Kanskje får de”evig liv” ved å forære et stykkeav rota til genbanken ”Oldemorshage” på Tøyen.
15
HISTORIE
I samarbeid med Den Norske Balletthøyskolebreak dance, funk, barnedans, stepp,
klassisk, jazz, hip hop, street jazz,Borggt. 7 0650 Oslo tlf: 23241800
[email protected] / [email protected]
Stor juleforestilling med gjesteinnslag fra Den NorskeBalletthøyskole 8., 9. og 10. desember.
Tante Olivias hus og gamle peoner
Vesla Vetlesen med spirene til peonen som ble gitt til Botanisk Hage (foto: Gro Aschim).
16
KULTUR
Med omkring 5000 bildertil leie er den lille gjengen iKunst på Arbeidsplassentil stor glede for bedrifterog ansatte rundt om i heleNorge. Fra de gamlebygningene i Nannestad-gata på Kampen er kunststadig på farten til nye,ventende vegger.
Tekst og foto: Glenn M. Skibsted
Det var så tidlig som i 1950 atkunsthistorikeren, dr.philos HarryFett, Norges første riksantikvar,realiserte drømmen om å bringekunst til arbeiderne på sin egenfabrikk, Eduard Fett & Co, påBryn. Siden den gang har Kunst på Arbeidsplassen, KpA, flyttet tilKampen.
Følger markedet– De første lokalene på Bryn var
så små at de måtte heise bildekas-sene ut av vinduet fordi de ikkefikk dem ned trappene, fortellerdaglig leder Jan Kokkin som forstårgodt hvorfor de flyttet til Kampen.Kokkin begynte å jobbe for KpA i1991, og han forteller ivrig omhvordan organisasjonen har utviklet seg.
– Mye har forandret seg sidenstarten i 1950, og vi ser at flere avkundene er innenfor handels- ogservicenæringen, i motsetning til ibegynnelsen da vi for eksempelhadde medlemmer som AkerMekaniske og ChristianiaSpigerverk. I tillegg er omkring 60 prosent av våre 160 medlemmeroffentlige institusjoner som skoler,aldershjem og departementer, forteller Kokkin.
– Nå er vi i medvind. Medlems-mengden øker og med den kapita-len, men vi merker absolutt sving-ningene i markedet. Under bør-skrakket i 2001, for eksempel,hadde vi en markant nedgang, og
medlemmene nedprioriterte kun-sten, sier Kokkin.
Viktig med kunstKokkin fremhever at kunst påarbeidsplassen er til glede for deansatte, og at det kan bidra til sam-tale mellom kolleger.
– Kunst på arbeidsplassen enga-sjerer, skaper interesse og debattmellom de ansatte. Den er til inspi-rasjon samtidig som man kan hvileøyet på noe som er vakkert, sierhan.
Ingen reproduksjonerKpAs samling består av malerier,grafikk, fotografier, akvareller ogtegninger, alt til glede for medlem-mene. Likevel forteller Kokkin at
noen forandringer er gjort det sisteåret.
– Vi har ikke lenger reproduk-sjoner. De siste kvittet vi oss med ifjor. Vi forsøkte oss tidligere ogsåpå skulpturer og noe utsmykning,men det ble for dyrt. Et slikt arbeider mer omfattende og krever merav bedriften som bestiller det, sierhan.
KpA har valgt å satse på merfleksible utstillinger.
– Før var det 15 bilder i hverutstilling, men nå kan vi dele demopp om det skulle være behov fordet. Ofte blir det bestemt i samtalemed våre medlemmer, og vi disku-terer oss frem til hva som passerinn akkurat i deres lokale, fortellerKokkin.
Trivsel til leie
Medarbeiderne i Kunst på Arbeidsplassen er stolte av samlingen de har opparbeidet. De poserer gjerne med et bilde av Kampens egne kunstner, Willibald Storn. Fra venstreJan Kokkin, Nina Ellefsen og Thorbjørn Vangen.
17
KULTUR
Populært med nyheterMed et godt fjorår å se tilbake påer Kokkin optimist i forhold tilfremtiden, men mener at KpA kangjøre det enda skarpere med størresatsning på internasjonal kunst ogmalerier. Og de har alleredebegynt å markere seg som en sat-sende organisasjon.
– I 2004 investerte vi i 10 lito-grafier av Jeff Koons. Den utstil-lingen vakte stor interesse, og ogsåi fjor gikk vi til innkjøp av kunstfra 11 anerkjente, utenlandskekunstnere, forteller Kokkin stolt oglegger til at enkelte nyheter er såpopulære at de må føre venteliste.
Alle typer kunderKokkin forteller at organisasjonenaldri har sagt nei til et medlem ogheller ikke har noen bestemte kri-terier for at man skal kunne blimedlem.
– Jeg føler at våre medlemmerviser den respekten kunsten fortje-ner, og om vi skulle kreve noe, mådet i så fall være at stedet der bil-dene skal henge er sikkert, fortellerhan. KpA har opparbeidet seg etstort nettverk av kunder, meningen er like når det kommer tilkunst. Smaken er ulik og forstå-elsen nesten like sprikende.
– Noen medlemmer er bevisstepå hva de vil ha, men det er ogsåde som bare vil ha noe pent, fortel-ler Kokkin. Han tror at mye avgrunnen kan være at det er et kre-vende felt å følge med i og at kunn-skapen rett og slett kan mangle.
– Mange ganger ønsker de vårassistanse og hjelp til å velge utkunsten. Ofte begynner vi mednoe enkelt og så skrur vi til senere,ler han, og forteller at de har envisjon om å informere og læreandre om kunst.
– Det føler jeg at vi har lykkesmed, sier Kokkin bestemt.
Trofaste medlemmerHelt fra starten av har kundenekommet og noen gått, mens andrehar fulgt organisasjonen helt frabegynnelsen. Kokkin forteller atJ.L. Tiedemanns Tobaksfabrik AS eren av disse, og legger smilende tilat han tror noen av bildene henger
i røykerommet. Personalsekretær,Mette Stenhaug, i J.L. TiedemannsTobaksfabrikk AS forteller at de ersvært fornøyd med ordningen dehar med KpA, og tror at det er vik-tig for trivselen hos arbeiderne.
– Vi har kunst i korridorer ogkontorer, og medarbeiderne leggeråpenbart merke til at utstillingeneblir byttet ut to ganger i året. Folksmiler, og det gjør helt klart noemed humøret blant kollegene, for-teller Stenhaug. Med 55 fornøyeligeår bak seg som medlem i KpA for-teller hun at de akter å fortsette åleie kunst fra organisasjonen.
Tenke nyttOm fremtiden i Kunst påArbeidsplassen er det lite Kokkinvil ut med, men at nye satsningerog moderne utstillinger er veien ågå, er helt sikkert.
– Forretningsbygg blir mer ogmer moderne, og glass har blitt etviktig materiale i dagens arkitektur.Dette er et problem for oss, og vier avhengig av å finne en løsningfor å følge med i utviklingen.Dessuten kan jeg nevne at vi er isamtale om et nytt prosjekt akkuratnå, men der vil jeg ikke si noe merenn at det setter oss inn i et heltnytt marked med mye større kun-depotensiale, smiler Kokkin lurt.
Det er mye spennende i organisasjonens samling, og daglig leder Jan Kokkin blargjerne i samlingene.
Du finner oss i Bøgata 10.
18
KULTUR
Tekst: Kristin HagenFoto: Fotogruppa påVinterfestivalen
I korridorene svevet små hvitmaltemenneskespøkelser omkring, og ikjelleren var det spøkelsesutstillingmed både skjeletter og masker. Iteaterforestillingen som avsluttetkvelden, kom små og storespøkelser til slutt til Hermetica
– alle spøkelsers drømmested.Vinterfestivalen har blitt en årvisstradisjon på Kampen skole. I løpetav en prosjektuke jobber lærere,elever og foreldre sammen motukas høydepunkt: utstilling avformingsarbeider, små konserter ogteaterforestillinger. I år var temaet”Det spøker på Kampen”, og detble en riktig morsom, skummel –og kald – avslutning på prosjekt-
uken ute i skolegården i mangegrader minus. Heldigvis foregikkflere av arrangementene inne, og igymsalen kunne man kjøpe mat frahele verden som foreldrene haddelaget. Det varmet!Kampenposten har fått lov til ågjengi bilder som fotogruppa påVinterfestivalen tok i løpet av prosjektuka. Takk skal dere ha!
Det spøker på Kampen8. mars myldret det av spøkelser på Kampen skole. Anledningen var avslutningen påårets vinterfestival, og spøkelsene var over alt.
Hvitkledte spøkelser vandret rundt i korridorene påskolen. Ikke noe for lettskremte småsøsken!
Animasjonsgruppa i dyp konsentrasjon foran
skjermen.
Vinterfestivalen hadde laget sin egenavis som publikum kunne kjøpe. Herforbereder journalistene et intervju.Avslutningsforestillingen var laget av teater-
gruppa og dansegruppa på Vinterfestivalen.
Stemningsfullt og skummelt …
Ingen tvil om hva som skulle
foregå på Kampen skole 8. mars:
Det spøker på Kampen!
19
KULTUR
Er det mannen med ljåen?
To skulptører i arbeid
På avslutningskvelden var det utstilling i kjelleren medspøkelsesstemning og spindelvev.
Tekstilgruppa malteblant annet på t-skjorter.
Fra avslutningsforestillingen.
20
HVOR PÅ KAMPEN?
Med verandaen foran
Er du besøkende eller lommekjent?Gi deg selv et poeng for hvert sted du vet hvor er, og bedøm deg selv etter følgende skala:
0 riktige – Bare på besøk?1 riktig – Nyinnflytter2 riktige – Husvarm3 riktige – Kjentmann4 riktige – Godt kjent på Kampen5 riktige – Lommekjent Kampenguide
(Svarene står på en annen side)
Pro
duks
jon: w
ww
.kurs
iv.n
o
HVORviser forskjellighet i verandaene hvor grensa går mellom toboligselskap?
1
I HVILKEN GATEsees firkantet funkis og dørløse rømningsbalkonger på sammevegg?
2
HVILKET BOLIGSELSKAPer det eneste med bare halvrunde verandaer?
3
HVORer det verandaene som skiller mellom nabogårdene?
5
HVORfinnes noe så sjeldent som en glassveranda på Kampen?
4
Verandaer, balkonger eller altaner… Samme hva ekspertisen kaller det, er de småpåhengene foran på bygningen et gledens påfunn. For her slikker vi sol, nyter ettermiddagskaffen og føler oss litt mer ute enn inne. Og siden verandaene står heltforan på byggene, kjenner du dem sikkert igjen …?
Tekst og foto: Leif Gjerland
