PEDAGOGISK

ÅRSPLAN

JUVIKSTØLEN BARNEHAGE

2016

- 2017

LIND Å S KOMMUNE

- 1 -

INNLEIING. Barnehageloven av 17. juni 2005 og Rammeplan for barnehagar, fastsett av Kunnskapsdepartementet 10. januar 2011, gjev retningsliner for innhaldet og oppgåvene i barnehagen. Årsplan for Juvikstølen barnehage tek utgangspunkt i desse dokumenta. Vi ser det som viktig at barnehagen både skal vere ein god stad for barna å vere, og ein god stad for læring. Felles visjon og verdiar for Lindås kommune Den 11. juni -09 samla kommunestyret seg om ein felles samfunnsvisjon for kommunen vår. Visjonen for Lindås er ”Der draumar blir røyndom”. Visjonen er knytt til eit sterkt symbol, flammen. Sjølvsagt har flammen ein link til energikommunen Lindås, men den peikar òg mot dei mange eldsjelene som arbeider og som bur i Lindås kommune. Eit godt døme på dette er talet på frivillige lag og organisasjonar i kommunen. For å arbeide mot å oppfylle visjonen så langt råd er, har dei tilsette i Lindås kommune blitt einige om 4 verdiord vi saman har fokus på. Orda er framtidsretta, inkluderande, kvalitetsbevisst og tenestevillig. * I ordet framtidsretta ligg mellom anna å ta tak i nye utfordringar, finne fram til gode mål og gode prosessar for å nå desse måla. * Ordet inkluderande har eit innhald som skal tyde på at alle skal ha høve til å realisere nokre draumar. Det er òg eit viktig ord for arbeidsmiljøet. * Å vere kvalitetsbevisst betyr at det må liggje fag og dugleik bak for å skape ein god kommune å bu i. * Tenestevillig handlar om måten vi møter folk på.

”Historien går ikke sin egen gang. Den har ikke engang et mål. Det er mennesket som driver historien framover. Det er mennesket som skaper historien. Hvert menneske som blir født, er en helt ny og unik begynnelse”. - Hannah Arendt

- 2 -

LEIING/ADMINISTRASJON OG ANNA FELLES

FOR ALLE AVDELINGAR I JUVIKSTØLEN BARNEHAGE

Mona Hagewick Christine Teigland Einingsleiar Styrar

Mari Myrene Bleikli Henriette Helle Kopperdal Assisterande styrar Kokk

- 3 -

PERSONALET PÅ FILOSOFEN

Synnøve B. Namtveit Norunn Borlaug Pedagogisk leiar Barnehagelærar

Signe Eidsnes Margunn W. Johansen

Assistent Barnepleiar

Reidun Eknes

Assistent

- 4 -

PERSONALET PÅ KUNSTNAREN

Monica Sivertsen Kjersti Skogseid

Pedagogisk leiar Barnehagelærar

Vilde S. Tveito Margunn Røsland

Lærling Assistent

Sølvi Gausereide

Assistent

- 5 -

PERSONALET PÅ UTFORSKAREN

Hilde Eriksen Erlend Aase

Pedagogisk leiar Barnehagelærar

Eva Larsen Bodil Ånensen

Assistent Assistent

- 6 -

PERSONALET PÅ FORSKAREN

Anja Solsvik Hvidsten Kjersti Skogseid Pedagogisk leiar Barnehagelærar

Bodil Ånensen Karianne Sværi Aasen Assistent Barne- og ungdomsarbeidar

Ine Beate Kleiven Barnehagelærar

- 7 -

PERSONALET PÅ FABELEN

Ragnhild Oterholm Renate Hopsdal Pedagogisk leiar Barne- og ungdomsarbeidar

Annelin Bjørkheim Marian Seim Assistent Assistent

Ingrid Johanne Drabløs Mari Myrene Bleikli

Teiknspråkressurs Barnehagelærar

- 8 -

PERSONALET PÅ DRAUMELANDET

Inger-Lise Veum Elin Kvamme Aase Pedagogisk leiar Assistent

Silje Valle Mellingen GabrielaValkova

Assistent Assistent

Irene Kleiven Mari Myrene Bleikli

Barne- og ungdomsarbeidar Barnehagelærar

- 9 -

PERSONALET PÅ STJERNEHIMMELEN

Britt Gjelsvik Kelly Solheim Pedagogisk leiar Barne- og ungdomsarbeidar

Kjersti Fyllingen Iselinn Hartveit

Assistent Assistent

Vibekke Kjellesvik Vabø

Assistent

- 10 -

INNHALD KAP.1 BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGÅVER s.12 1.1 Barnehagen sitt formål s.12 1.2 Barnehagen sitt innhald og verdigrunnlag s.12 1.3 Barns medverknad s.12 1.4 Samarbeid med barnet sin heim s.13 KAP.2 OMSORG, LEIK OG LÆRING s.15 2.1 Omsorg og oppseding s.15 2.2 Leik s.15 2.3 Læring gjennom Reggio Emilia filosofien s.17 2.4 Sosial kompetanse s.17 2.5 Språkleg kompetanse s.18 2.6 Barnehagen som kulturarena s.19 2.7 DUÅ - Dei Utrulege Åra s.19 2.8 Førskulegruppa s.20 2.9 Trafikksikker kommune s.21 KAP.3 FAGOMRÅDA s.23 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst s.24 3.2 Kropp, bevegelse og helse s.27 3.3 Kunst, kultur og kreativitet s.30 3.4 Natur, miljø og teknikk s.33 3.5 Etikk, religion og filosofi s.37 3.6 Nærmiljø og samfunn s.40 3.7 Tal, rom og form s.43 KAP.4 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING s.47 4.1 Planlegging s.47 4.2 Dokumentasjon s.47 4.3 Vurdering s.47 KAP.5 SAMARBEID s.48 5.1 Grunnskulen s.48 5.2 Samarbeid med hjelpeinstansane s.48 5.3 Utdanningsinstitusjonane s.48 KAP.6 DIVERSE INFORMASJON s.49 6.1 Telefonnummer i Juvikstølen barnehage s.49 6.2 Barn på dei ulike avdelingane s.50 6.3 Vedtekter s.52 6.4 Barnehageruta s.55

- 11 -

KAP.1 BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGÅVER.

Kap.1.1 Barnehagen sitt formål ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.”

(Barnehagelova kap. 1 § 1 Formål) Kap. 1.2 Barnehagen sitt verdigrunnlag og innhald ”Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.”

(Barnehagelova kap. 1 § 2 Barnehagens innhald)

Hovudmål for Juvikstølen barnehage Barnehagen skal arbeide kontinuerleg med kvalitetsutvikling, målsetnader, læringssyn, barnesyn og personalutvikling. Sjå elles kap 3. Fagområda i forhold til våre pedagogiske mål. Kap. 1.3 Barns medverknad ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet”. (Barnehagelova kap. 2 § 3 Barns rett til medvirkning) ”Barnehagen skal gi barn trua på seg sjølv og andre. Aktivitet, engasjement og deltaking i barnehagefellesskapen gir barna kunnskap om seg sjølv i forhold til andre. Ved å bli kjent med det som er forskjellig, blir barnet bevisst på seg sjølv og personlegdommen sin. Å respektere det som er forskjellig, er ein del av verdigrunnlaget til barnehagen”.

(Rammeplanen kap.2 )

- 12 -

I Juvikstølen barnehage: Eit punkt som blir vektlagt i barnehageloven og rammeplanen, er barn sin rett til medverknad. Barn skal ha rett til å uttala seg, verte høyrt og sett, og verte møtt med respekt. Barna skal kunne lytte til andre og tole å verte sagt i mot. Rett og slett demokrati, for å bruke eit kjent begrep. Barndommen er ei livsfase med eigenverdi i likskap med andre livsfasar i mennesket sitt livsløp. Barnet påverkar sine omgivnader gjennom sin veremåte. Barn trives når dei sjølve får bidra til utviklinga. Korleis barn opplever møte med andre, vil påverke deira oppfatning av seg sjølve. Det er viktig for oss som personale å møte barna på ein måte som formidlar respekt og aksept, tillit og tiltru. Barna sine synspunkt skal tilleggast vekt i samsvar med alder og modning. Vi må ta utgangspunkt i borna sine eigne uttrykksmåtar. Dei yngste barna formidlar sine synspunkt ved kroppshaldning, mimikk og andre kjensleuttrykk. Det er viktig at barna vert oppmuntra til å uttrykke seg og møter anerkjenning for sine uttrykk. Å ta barn sin rett til medverknad på alvor, føreset gode relasjonar og god kommunikasjon mellom barna og personalet, og mellom personalet og foreldra. Barna må møte ansvarsfulle vaksne som tar omsyn til heile gruppa. I løpet av ein barnehagedag er det mange situasjonar der barna kan oppleve demokrati. Det gjeld for personalet å sjå og nytta desse situasjonane. Det er viktig for oss at årsplanen er utforma på ein måte som gir barna rom for medverknad i kvardagen. Planane skal ikkje vera for detaljerte med omsyn til kva som skal gjerast. Kap. 1.4 Samarbeid med barnet sin heim ” Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.” (Barnehagelova kap. 1 § 1) ”For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og it samarbeidsutvalg”. (Barnehagelova kap. 2 § 4) I Juvikstølen barnehage:

KVA KORLEIS KVIFOR Invitere foreldra til å vera i barnehagen

Tilstellingar som til dømes - Foreldrekaffi - Juletretenning - Påskefrukost - Sommarfest

Auka samarbeidet mellom barnehage og heim. Uformell kontakt med personalet. Fint for barnet å få foreldra på besøk i barnehagen. Foreldre kan bli kjende med kvarandre.

Foreldresamtalar

Gje foreldre tilbod om samtalar 2 g pr år Utveksle informasjon om barnet.

Bringe/hente situasjonar Møte barn og foreldre i garderoben så langt råd er. Ha fokus på barnet når barnet kjem og går.

Vi ønskjer at kvart enkelt barn skal bli sett.

- 13 -

Foreldremøte Invitasjon ein til to gongar pr. år. Ulike tema som er aktuelle å ta opp. Kanskje diskusjonsgrupper ut ifrå temaet som vert tatt opp.

Foreldra får praktiske opplysningar om barnehagen. Vi kan vise kva vi jobbar med. Foreldra kan bli kjende med kvarandre. Dei kan få medverknad på innhaldet i barnehagen.

Mi bok Foreldra i samarbeid med barnet fortel om familien sin, og kva barna er opptatt av, opplevingar dei har hatt osb.

Barna kan bruke boka i barnehagen når dei vil fortelje andre om familien sin, eller når dei saknar familien sin.

Månadsbrev Informasjon gjennom månadsbrev frå avdelinga.

Auka samarbeidet mellom heim og barnehage. Informasjon om barnehagedagen.

Dagen-i-dag Brukar ei bok eller heng skriv på oppslagstavla med litt info frå dagen.

Auka samarbeidet mellom heim og barnehage. Informasjon om barnehagedagen.

Foreldreråd og samarbeidsutval Alle foreldre i barnehagen er medlem i foreldrerådet. På foreldremøtet om hausten blir det vald foreldrerepresentantar til Samarbeidsutvalet (SU). SU er barnehagen sitt samarbeidsorgan. Det består av representantar frå foreldre, personalet og eigar/kommunen. SU skal vere eit rådgjevande, kontaktskapande og samordnande organ. Utvalet skal særleg vere med og drøfta barnehagen sine ideelle grunnlag, og arbeide for å fremje kontakten mellom barnehagen og lokalsamfunnet. Utvalet har rett til å uttale seg i saker som betyr noko for barnehagen sitt innhald og forhold til foreldra (budsjett, utnytting av ute- og inneareal). VAL: Det skal være like mange representantar frå foreldrerådet som det er frå personalet. Ein representant frå kommunen (bhg.eigar) og styrar sit automatisk i samarbeidsutvalet. FUNKSJONSTID: Foreldrerepresentantar og representantar frå dei tilsette vert vald for eit eller to år om gongen. Det bør alltid vere nokon av representantane igjen frå året før. Funksjonstid for eigarrepresentanten vert fastsett av bhg.eigar. KONSTITUERING: Samarbeidsutvalet konstituerer seg sjølv. AVSTEMMING: Kvar representant har ei stemme og vanleg fleirtaksvedtak gjeld. Ved stemmelikskap har SU-leiar dobbel stemme. Styrar har møte-, tale- og forslagsrett. FORHOLD TIL BHG.EIGAR OG TILSYNSMYNDIGHEIT: SU skal påpeika overfor bhg.eigar og melda frå til kommune eller fylkesmann dersom barnehagen ikkje vert driven innanfor rammer som er sett av gjeldande lover, forskrifter, vedtekter og barnehagen sitt budsjett. SU i Juvikstølen barnehage ønskjer å ha ei ordning der ikkje alle medlemmene blir skifta ut kvart år. Det er viktig å ha litt overlapping for å skape progresjon og framdrift. Vararepresentantane har ikkje møteplikt med mindre dei må steppe inn for den dei er vara for. Men vararepresentantane er hjarteleg velkomne til å vere med på møta. Innkallingar og referat blir også sendt til vararepresentantane, slik at dei kan halde seg orientert. Samarbeidsutval for Juvikstølen barnehage 2016/2017: Nokre representantar fortset frå forrige barnehageår, andre vil bli valgt inn på foreldremøtet i oktober.

- 14 -

KAP.2 OMSORG, LEIK OG LÆRING. 2.1 Omsorg og oppseding ”Barn har rett til omsorg og skal møtast med omsorg. Barnehagepersonalet har ei yrkesetisk plikt til å handle omsorgsfullt overfor alle barna i barnehagen. Ein omsorgsfull relasjon er prega av vilje til å lytte, nærleik, innleving og evne, og vilje til samspel. Omsorg har verdi i seg sjølv. Omsorg er nært knytt til oppseding, helse og tryggleik, og er samtidig ein viktig føresetnad for barn si utvikling, læring og danning. Danning er ein livslang prosess som mellom anna handlar om å utvikle evne til å reflektere over eigne handlingar og veremåtar”. (Rammeplanen kap 2.1 og 1.3) Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppdraging og meir enn sosialisering. Samstundes rommar danning alt dette! Grunnlaget for all læring er tryggleik, og det er viktig at kvart enkelt barn blir sett og høyrt, og dei skal bli tatt på alvor. Vi skal ha omsorg for å skape eit kunnskapsmiljø i barnehagen. Måten vi forstår omsorg på, fortel mykje om vårt syn på læring og kunnskap. 2.2 Leik ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.”

(Barnehageloven § 1) ”Barnehagen skal gi barn muligheter til lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.” (Barnehagelova § 2) Leiken skal ha ein sentral plass i barnehagen. Leiken har eigenverdi og er ei viktig side ved barnekulturen. Leiken er eit allmennmenneskeleg fenomen der barn har høg kompetanse og stort engasjement. Han er ei grunnleggjande livs- og læringsform som barn kan uttrykkje seg gjennom. Leiken har mange uttrykksformer og kan føre til forståing og vennskap på tvers av alder og språkleg og kulturell ulikskap. Eit leikefellesskap legg grunnlaget for vennskap. Å få delta i leiken og få venner er grunnlaget for at barn trivst og opplever barnehagen som noko meiningsfullt. I samhandling med kvarandre blir grunnlaget for læring og sosial kompetanse lagt. Barn lærer og utviklar ein samansett kompetanse gjennom leiken. Ved å «late som» går barn inn i si eiga førestellingsverd, tek perspektivet til andre og gir form til tankar og kjensler. Gjennom utforsking og samtale om verda og fenomen skaffar dei seg kunnskap og innsikt på mange område. Leik med den fysiske verda både ute og inne inneber utforsking og bearbeiding av inntrykk. Barnehagen skal fysisk og organisatorisk leggje til rette for variert leik. Barnehageinnhaldet bør inspirere til fantasi, skaparglede og livsutfalding. Personalet må vere tilgjengeleg for

- 15 -

barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre i leiken. Det vil òg danne grunnlaget for å sikre at alle barn får gode erfaringarog ei oppleving av å meistre samspelet med andre barn i leik.” (Rammeplanen, kap. 2) I Juvikstølen barnehage: Vi ser på leiken som barnas viktigaste verktøy for å lære, og det er ein aktivitet som opptar mykje av barna sin kvardag. Leiken skil seg frå andre aktivitetar ved at den er ein spontan, skapande prosess som er styrt av borna sjølv og som tilfredstiller behov hjå barna. Gjennom leiken gjer barna seg erfaringar, lærer og tileignar seg ny kunnskap. Leiken utviklar tankar og kjensler, den stimulerer språkutviklinga og den utviklar barna sin sosiale kompetanse. Leiken gir barna gode meistringsopplevingar og auka sjølvkjensle. I barnehagen nyttar vi leiken til å byggja relasjonar mellom barna, og mellom barna og dei vaksne. Gjennom leik lærer vi kvarandre å kjenne og skaper gode, felles opplevingar. På den måten utviklar vi tillit til kvarandre og tryggleik i gruppa. Dette er i samsvar med DUÅ som det står meir om på side 20. Lei vil vere ei arbeidsmetode i alle fagområda. Gjennom frileik ynskjer vi at barna skal: - bruke fantasien - få stimulere språket - trene på å halde på leik over tid - lære gode måtar å starte ein leik og å avslutte leik - få eit eigarforhold til barnehagen og leikane, slik at dei ynskjer å ta vare på leikane - tileigne seg normer og reglar i leik og utvikla gode relasjonar til andre barn. - vi ynskjer at barna skal lære seg å

* vente på tur * lytte og øve på å fremja eigne meiningar på ein god måte * innfri andre sine ynskje eller å stå på for eigne ynskje * løyse konflikter verbalt, på ein god måte

- oppleve meistring - utvikle god sjølvkjensle Dei vaksne skal: - vere med på å setje i gang leik - delta i barna sin leik dersom dei ynskjer det - hjelpe barn som ikkje ”kjem inn i leiken” slik at dei vert populære leikepartnarar - rettleie barna i korleis dei kan vere ein god leikekamerat - vise barna gode måtar å leika på/gje impulsar til leik - vere i nærleiken som st¢ttespelarar - oppfordre barna til å samarbeide - vere i forkant, for å kunne forebygge konflikter - rettleie barna i konfliktløysing

- 16 -

2.3 Læring gjennom filosofien i Reggio Emilia «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.” (Barnehagelova § 2) Barnehagen er det første steget barna tar på vegen i utdanningssystemet. Barnehagen er ein institusjon regulert av lov og rammeplan, som legg føringar for innhaldet. Reggio- filosofien har sitt utspring i Reggio Emilia, som er ein by i Italia. Filosofien dreiar seg om ei grunnleggande haldning til barnet, som seier at eit barn kan og vil. Dei vaksne si undring og begeistring over bornas oppdagingar, bidreg til å gje barnet lyst til å utforske vidare. Barna reknast for å vere kompetente og oppgåva til dei vaksne er å rettleie, slik at barna sjølv er aktiv i læringa. Den vaksne er vaken for barna sine spørsmål, hypotesar og teoriar og undrar seg saman med barnet. Kunnskap blir knytt til handling og erfaring.

«Det ein høyrer, gløymer ein, det ein ser, hugsar ein,

og det ein gjer, forstår ein» Loris Malaguzzi

2.4 Sosial kompetanse

”Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.”.

(Barnehagelova §2)

Dei vaksne sin relasjonskompetanse er viktig for utviklinga av barna sin sosiale kompetanse. Vaksenrolla påverkar barnet si sosiale utvikling enten vi er bevisste på det eller ikkje. Vi arbeider difor mykje med å bevisstgjere personalet på deira rolle og påverknad i arbeidet med barna. Stikkord: Anerkjennande relasjonar, auka relasjonskompetanse hos dei vaksne, bevisstheit om vaksenrolla si betyding for ”Det gode pedagogiske rommet”. Kompetanseheving av personalet gjennom kursrekkja om ”Dei utrulege åra” i eit samarbeid med PPT Lindås og Universitetet i Tromsø.

- 17 -

2.5 Språkleg kompetanse ”Småbarnsalderen er den grunnleggjande perioden for språkutvikling. Barnehagen må sørgje for at alle får varierte og positive erfaringar med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som reiskap for tenking og som uttrykk for eigne tankar og kjensler. Alle barn må få eit rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Nokre barn har sein språkutvikling eller andre språkproblem. Dei må få tidleg og god hjelp”.

(Rammeplanen kap. 2.5) Forsking viser at barnet sine språklege ferdigheiter og bevisstheita om språklydar er viktig for å knekke den alfabetiske koden. Barnet må ha eit visst forråd av ord for å kunne lære å lese og skrive. Difor er det viktig å tenkje bevisst språkstimulering allereie frå barnet er bitte lite. På den måten kan ein hjelpe barna til å verte språksterke. Korleis vi i Juvikstølen barnehage arbeider med språkleg kompetanse, kan de lese meir om under kap. 3 Fagområda.

- 18 -

2.6 Barnehagen som kulturarena ”Barnehagen skal formidle verdiar og kultur, gi rom for barna sin eiga kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleva gleda og meistring i eit sosialt og kulturelt fellesskap.” (Barnehagelova § 2) Kultur handlar om arv og tradisjonar. Kultur vert utvikla i spenninga mellom tradisjon og fornying. Både lokale og nasjonale kulturverdiar, slik desse vert gjenspegla i barna sitt oppvekstmiljø, skal vere representert i barnehagen si verksemd. Barnet som kulturskapar handlar om å møte barnas individuelle kunnskap med respekt og sjå korleis det å finne ut av ting skapar kunnskapslyst, vitebegjær og glede. Korleis vi i Juvikstølen barnehage grip tak i dette, kjem fram av planen for pedagogisk arbeid i kap. 3.

2.7 DUÅ – Dei Utrulege Åra DUÅ har fokus på å styrke barn sin emosjonelle og sosiale kompetanse. Kvifor er det viktig å arbeide med barn sin emosjonelle og sosiale kompetanse? På same måte som at eit barns kognitive kompetanse påverkar evna til å lære, vil også eit barns sosiale kompetanse og emosjonelle tryggleik påverke hans eller hennar evne til å lære. Programmet styrkar personalet sin kompetanse i gruppeleiing inklusive ulike proaktive læringstilnærmingar. Dette vert i stor grad gjort gjennom bevisst bruk av ros, positiv merksemd og positive leiingsstrategiar. Relasjonsbygging er viktig, og det blir jobba med å styrke vaksen-barn-relasjonen, samt samarbeidet mellom barnehage og heim. DUÅ er utvikla i USA av Carolyn Webster-Stratton, og det er der gjennomført studier som dokumenterer god effekt av programmet.

19

Hausten 2011 starta dei kommunale barnehagane i Lindås ei kompetanseheving av personalet gjennom kursrekkja om ”Dei Utrulege Åra” (DUÅ). Dei kommunale barnehagane har valt å gi alle tilsette opplæring i DUÅ sitt Skule- og barnehageprogram, som består av 6 workshops og ein del arbeid som skal gjerast / prøvast ut mellom samlingane. Kvart år frå 2011 – 2015 har nokre avdelingar blitt kursa, og no har alle avdelingane i Juvikstølen fått opplæring. Kursinga har vore eit samarbeid med PPT Lindås og Universitetet i Tromsø. Implementering av DUÅ i Norge vert støtta av Helsedirektoratet. DUÅ er eit av tiltaka som blir nemnt i rapport 2011:1 ”Betre føre var ….: Helsefremmande og førebyggande tiltak og anbefalingar frå Folkehelseinstituttet. Implementering av DUÅ og Dinosaurskolen er eit satsingsområde for Juvikstølen barnehage. Coaching. Forrige barnehageår hadde vi spesielt fokus på coaching, som går på vaksenrolla. Dette vil vi fortsette med inneverande barnehageår. Coachingen innebærer å bruke beskrivende kommentarer for å fremheve bestemte læringsferdigheter, for eksempel det å være utholdende med hensyn til å lære noe nytt, fokusere på en aktivitet, kunne samarbeide, regulere egne følelser, og være tålmodig. (Utrolige voksne i barnehage, SFO og skole. Carolyn Webster-Stratton)

2.8 FØRSKULEGRUPPA I JUVIKSTØLEN Førskulebarna i Juvikstølen vil ha eit eige opplegg – Dinosaurskulen. Dette er eit av programma i DUÅ. Juvikstølen barnehage var så heldig å få vere den første barnehagen i Lindås som fekk starte med Dinosaurskulen hausten 2013. Dette barnehageåret blir derfor fjerde året vi driv Dinosaurskulen. Formålet med prosjektet er å fremme sosiale ferdigheiter hos barn. Eit godt sosialt miljø er viktig for eit godt læringsmiljø.

20

Dei vaksne i barnehagen som har ansvar for Dinosaurskulen dette barnehageåret er: Synnøve Namtveit og Signe Eidsnes frå Filosofen, Monica Sivertsen frå Kunstnaren, Erlend Aase frå Utforskaren, Anja Alice S. Hvidsten og Karianne Aasen frå Forskaren. På Dinosaurskulen vil vi bruke handdokker, vise små videofilmar som utgangspunkt for samtale, ulike aktivitetar, bøker og spel for å lære barna viktige vennskapsferdigheiter. Vi vil også bruke eksempel frå dagleglivet i barnehagen til å diskutere og øve på nye ferdigheiter saman med barna. DETTE ER DET VI SKAL LÆRE:

• Å forstå reglar og kvifor vi har dei • Å forstå og kunne snakke om eigne og andre sine følelsar • Å lære å løyse problem • Å lære sinnemestring • Å vere ein god venn og kunne samarbeide med andre både i barnehagen og heime

Vi vil jobbe med skuleførebuande aktivitetar som å øve opp barnas språklege medvit (rim, lytte ut lydar og stavingar, rytme i språket), begynnande matematikkopplæring (form, farge, storleik, lokalisering osv). Det er svært viktig at barna lærer rett blyantgrep tidleg. I tillegg er det viktig at barna vert sjølvstendige når det gjeld påkledning, toalettbesøk og å kunne halde orden i sakene sine. Dette barnehageåret skal vi ha Dinosaurskule i Juvikstølen barnehage 2 dagar i veka, tysdag og torsdag. Kvar økt varer i ca 1 time. Vi er i år 27 førskulebarn, så vi deler barna i to grupper. Barna vil få ulike heimeoppgåver som vi håper at de som foreldre vil hjelpe til med å få gjort. Det er eige foreldremøte for førskulebarna i september, og i løpet av året blir det med jamne mellomrom sendt ut infoskriv til foreldre/føresette. 2.9 Trafikksikker kommune. Lindås kommune ønsker å vere ein trafikksikker kommune. Dette er eit konsept som er utvikla av Trygg Trafikk og som inneber at kommunar må vise at dei jobbar systematisk med trafikksikkerheit i alle viktige delar av organisasjonen. I konseptet ligg blant anna at alle skular og barnehagar skal tilfredsstille nokre kriterier som gjer at dei kan karakterisere seg som "trafikksikre skular/barnehagar». TSU vart stifta i 2005 og består av representantar frå politi, ambulanse, Lindås og Meland brann & redning og Trygg Trafikk frå Nordhordland. Det er ein frivillig organisasjon som jobbar med trafikkforebygging. Trafikkopplæring i Juvikstølen. Vi vil dette barnehageåret gjennomføre eit pedagogisk opplegg, «Tarkus», med barna på Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren. «Tarkus» barnas trafikkvenn, er eit opplegg som er utarbeidd av Trygg Trafikk og består av ei handdokke, bøker, musikk m.m.

21

På nettsida www.trafikksikkerkommune.no finn ein meir informasjon.

22

KAP.3 FAGOMRÅDA ”Kvart fagområde dekkjer eit vidt læringsfelt. Fagområda opptrer sjeldan isolert. Fleire område er ofte representerte samtidig i eit temaopplegg og i samband med kvardagsaktivitetar og turar i nærmiljøet.

For kvart fagområde er det formulert mål for arbeidet med å fremje utviklinga og læringa til barna og presisere personalansvaret. Måla som rettar seg mot opplevingar og læring, er formulerte som prosessmål. Det er sjølve læringsområdet og arbeidsmåtane barna skal bli kjende med. Arbeidet med fagområda må tilpassast alderen og interessene til barna, gruppesamansetjinga og andre føresetnader. Lærestoffet, arbeidsmåtane, utstyret og organiseringa må leggjast til rette med tanke på at barn har ulike behov.

Korleis fagområda blir tilpassa interessene til det enkelte barnet, gruppa og det lokale samfunnet, skal avgjerast i den enkelte barnehage og nedfellast i årsplanen til barnehagen. Her må progresjonen òg tydeleggjerast”. (Rammeplanen kap.3)

23

3.1 Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna • lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne • videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd • bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær • får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping • lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver • blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. For å arbeide i retning av disse målene må personalet • være seg bevisst sin forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst • fremme tillit mellom barn, og mellom barn og voksne, slik at barn føler glede ved å kommunisere og trygghet til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen • tilrettelegge for meningsfulle opplevelser, og skape tid og rom for bruk av nonverbalt og verbalt språk i hverdagsaktiviteter, lek og i mer tilrettelagte situasjoner • skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke

med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang • vise forståelse for betydningen av barns morsmål • oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig

hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk • støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling • la barn møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger, og støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, leikeskrive eller til å diktere tekst • skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles

(Rammeplanen kap.3.1)

24

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Kommunikasjon, språk og tekst” Fabelen, Draumelandet og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barna skal få konkrete erfaringar og ulike opplevingar for å fremja språkutviklinga og deira språklege bevisstheit. Delmål: Kommunikasjon: Øve barnet i å vere både sendar og mottakar. Vere gode forbilde for god kommunikasjon. Språk: Personalet må vere språklege forbilde som aktivt nyttar det vide spekter av formidlings-mogelegheiter vi har. Tekst: Arbeide med skriftlege og munnlege forteljingar, poesi, dikt, rim, regler og songar. La barna møte symbol som bokstavar og siffer i daglege samanhengar.

Nytte skjema TRAS (Tidleg registrering av språkutvikling) frå 2-årsalder. Dei vaksne nyttar DUÅ sin coaching-metode som bl.a er å bruke beskrivande kommentarar til det barnet gjer. Bruke kvardagssituasjonane (samlingsstund, måltid, leik, stell, påkledning m.m.) til å samtale med barna, sette ord på ting, og det vi gjer gjennom dagen. Dei vaksne må vere tålmodige og vente på respons frå barnet. Vi skal legge vekt på å snakke med dei, ikkje til dei. Oppfordre barna til å fortelje og lytte til andre. Vaksne som ser og støttar barna sin nonverbale kommunikasjon, åtferd, gestar, latter, gruppeglede og klemmar. Lesekrok med madrassar, puter og bokhylle. Bruke forskjellige måtar å formidle eventyr på; flanellograf, drama med vaksne, drama med barn, bruke eventyrbokser osv. Notere barns utsegn når dei teiknar, og i skapande leik. Lære barna sangar og enkle rim og regler. Lære sangar med teiknspråk.

TEMAARBEID

Dialogisk lesing

25

AVDELINGAR Plan for fagområdet ”Kommunikasjon, språk og tekst”

Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barna skal få konkrete erfaringar og ulike opplevingar for å fremja språkutviklinga og deira språklege bevisstheit. Barna skal få erfaring med IKT og tekstskaping. Delmål: Kommunikasjon: Øve barnet i å være både sender og mottakar. Være gode forbilde for god kommunikasjon. Språk: Personalet må vere språklege forbilde som aktivt nyttar det vide spekter av formidlings-mogelegheiter vi har. Tekst: Arbeide med skriftlege og munnlege forteljingar, poesi, dikt, rim, regler og songar. La barna møte symbol som bokstavar og siffer i daglege samanhengar.

Nytte skjema TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling). Stimulere bla. områda samspel, merksemd, kommunikasjon og uttale. Barna får vere med å ta bilete og arbeide med dokumentasjon på avdelinga, få vise og fortelje til kvarandre og foreldre. Nytte Dei Utrulege Åra sitt skule- og barnehageprogram. Vi brukar leikeaktivitet for å knytte gode relasjonar mellom barn og vaksne Relasjonsbygging er ein sentral del av Dei Utrulege Åra sitt skule- og barnehageprogram. Borna øver på å lytte til andre og sjølv ytre seg i små og store grupper. Til dømes som å synge eller fortelje framfor andre barn og vaksne. Dei vaksne tek seg tid til å lytte og vise interesse for det barna fortel. Utvikle eit godt og variert ordforråd, og utvikle ei god språkforståing. Dei vaksne bruker språket bevisst i kvardagssituasjonar. Høgtlesing, rim og regler, lytting, språkgrupper, rytme og song. Legge til rette for rolleleik og dramatisering. Utvikle eit positivt forhold til tekst slik at borna ønskjer å gjere bruk av tekst i ulike samanhengar. Tall og bokstaver som er synlege og tilgjengelege ute og inne. Skrive ned barns historier, utsegn og gullkorn.

TEMAARBEID

Dialogisk lesing Lesegrupper

26

3.2 Kropp, bevegelse og helse Gjennom arbeidet med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna • får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring • skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer • videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsom • får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider • utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen • utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige • får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. For å arbeide i retning av disse målene må personalet • organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile • sørge for god planlegging og fleksibel tilrettelegging og utnyttelse av det fysiske miljøet, og vurdere hvordan nærmiljøet kan supplere barnehagens arealer til ulike årstider • sørge for at kropps- og bevegelseskulturen i barnehagen gjenspeiler mangfoldet i barnas kulturelle forankring og ta hensyn til kultur-forskjeller når det gjelder forholdet til kropp • tilrettelegge for og inspirere til trygg og utfordrende kroppslig lek og aktivitet for alle, uansett kjønn og kroppslige, psykiske og sosiale forutsetninger • forstå og gi oppmuntrende bekreftelse på barns sansemotoriske og kroppslige lek og inspirere alle barn til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine kroppslige muligheter • følge opp barns lekeinitiativ og tilby lek og spill der barna er fysisk aktive og opplever glede gjennom mestring og fellesskap • skape betingelser for kroppslig lek og aktivitet der det også brytes med tradisjonelle kjønnsrollemønstre slik at jenter og gutter på en likeverdig måte kan delta i alle aktivitetsformer • ta vare på barns helse og sikkerhet og kunne utføre førstehjelp (Rammeplanen kap. 3.2)

27

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Kropp, bevegelse og helse” Fabelen, Draumelandet og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Gi barna vaner og innsikt i korleis dei kan ivareta helse og livskvalitet. Delmål: Kosthald: Lære barna eit sunt kosthald med gode matvanar. Bevegelse: Sørgje for at det vert tilrettelagt for eit godt bevegelsesmiljø m.a. ved bruk av skog og mark og ved bruk av motoriske aktivitetar. Gjennom planlagde aktivitetar stimulere barna si motoriske utvikling Inspirere alle barn til å søkje fysiske utfordringar og prøve ut sine kroppslege mogelegheiter. Hygiene: - lære barna gode vaner for hygiene som t.d. handvask. - nytte tid til å arbeide for at barna vert ”bleiefrie”

Tilby sunn og innbydande mat. Tilby «ny» mat/nye smakar. Sunn varmmat med grønsaker. Hyggelege måltid, god mat, samtalar og ro til å nyte. Inne: Ta i bruk utstyret som fins i barnehagen; Organisere aktivitetar som hinderløype, ballspel, sangleikar og sangar med rørsle. Ute: Bruke leikeapparata, klatre, rutsje, gå i trapper, balansere, gå i ulendt terreng, sangleikar og ballspel. Bruke «Storeskogen» (naturområdet i barnehagen). Gå litt lengre turar med dei eldste til våren. Sangleikar. Fokus på handvask: - i garderoben før barnet kjem inn i barnehagen om morgonen. - før måltid og etter å ha vore ute. - etter toalettbesøk. Synge Handvaskesangen Forklare kvifor vi vaskar oss. Bruke vaskeserviettar ute.

TEMAARBEID

Kroppen

28

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Kropp, bevegelse og helse” Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Gi barna vaner og innsikt i korleis dei kan ivareta helse og livskvalitet. Delmål: Kosthald: Lære barna eit sunt kosthald med gode matvanar. Bevegelse: Sørgje for at det vert tilrettelagt for eit godt bevegelsesmiljø m.a. ved bruk av skog og mark. Gjennom planlagde aktivitetar stimulere barna si motoriske utvikling Inspirere alle barn til å søkje fysiske utfordringar og prøve ut sine kroppslige mogelegheiter. Hygiene: - lære barna gode vaner for hygiene som t.d. handvask. - lære barna å vaska ansiktet t.d. etter måltidet

Utvikle gode rutinar rundt måltid. Tilby barna variert og sunn mat og oppmode barna til å smake på ulik mat. Barnehagen har kokk som lagar varm lunsj kvar dag. Å tilby barna sunne alternativer som t.d frukt ved markering av bursdagar. Utnytte det gode og varierte bevegelsesmiljøet i skog og mark og i barnehagens uteområde. Dette byr på allsidige motoriske utfordringar for barn i alle aldrar. Fokusere på å gi barna kroppslege meistringsopplevingar slik at dei utviklar ei positiv sjølvoppfatning. Faste dagar der vi går på tur. La borna få oppleve glede og meistring ved å vere aktiv saman med andre barn. Leggje til rette for dans, rørsleleikar, songleikar og regelleikar både ute og inne. Ha leikar og materiale som innbyr til finmotoriske aktivitetar lett tilgjengeleg for barna. Leggje til rette for at barna vert mest mogleg sjølvstendige når det gjeld påkledning og måltid. Oppmuntra barna til å hjelpe kvarandre i garderoben La barna få hjelpe til å dekke borda og rydde opp. Å gje barna gode rutinar som handvask etter toalettbesøk. Barna vaskar hendene før kvart måltid og vaskar ansiktet etter måltidet.

TEMAARBEID

Turglede

29

3.3 Kunst, kultur og kreativitet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna • utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk • styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk • tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede • utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet • utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama • opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. For å arbeide i retning av disse målene må personalet • skape tilstrekkelig rom for både voksenledete og barnestyrte aktiviteter for å utøve og nyte estetiske inntrykks- og uttrykksformer • ha et bevisst forhold til samspillet mellom kunst, kultur og barns lek • sørge for at barn daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet • være lyttende og oppmerksomme i forhold til barnas kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer og fremme lyst til å gå videre i utforskning av de estetiske områdene • motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer • sørge for en estetisk dimensjon i fysisk miljø og innhold • oppmuntre og stimulere barn til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i møte med natur og fysisk miljø og i kunstneriske uttrykksmåter i arkitektur, bilde, tekst, musikk og bevegelser • sørge for at barn opplever lokale, nasjonale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk og at de får møte kunstnere • gi barna anledning til å bli kjent med tradisjoner innen bomiljø, byggekunst og håndverk, kulturlandskap og kulturminner i lokalmiljøet.

(Rammeplanen kap.3.3)

30

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Kunst, kultur og kreativitet” Fabelen, Draumelandet og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barnehagen skal legge til rette for at barna utviklar sin fantasi, kreative tenking og skaparglede. Drama Delmål: Legge til rette for enkel rolleleik. Barna få vere med og dramatisere enkle eventyr. Musikk Delmål: Gi barna rikeleg med opplevingar med musikk. Forming Delmål Barna skal få erfare ulike formingsmateriell og teknikkar.

Ha tilgjengeleg utstyr; Handdokker, utkledningsklede, ansiktsmaling, sko, hattar. Dramatisere eventyr, vaksne og barn saman eller kvar for seg. Bruke mykje sang i samlingsstundene Sende heim sangark med sangar knytta til tema. Lære enkle sangleikar. Danse til musikk på cd. Bruke rytmeinstrumenta vi har Få ulike musikkopplevingar ved å lytte til forskjellige musikkarter Bevege seg til ulik musikk Bruke atelieret mykje! Leike med modellkitt, trolldeig, male og teikne. La barna få erfaring med ulike maleteknikkar. La 2-3 åringane få prøve å klippe med sløve sakser og hjelpesakser. Lage côllage av papirbitane Tôve ull

TEMAARBEID

Kreativitet

31

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Kunst, kultur og kreativitet”

Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barnehagen skal legge til rette for at barna utviklar sin fantasi, kreative tenkning og skaparglede. Delmål: Drama: Borna skal få gode høve til å utrykke seg gjennom agering og ” late som om” Gjennom bruk av kropp og stemme levandegjer dei forestillingar, tankar og kjensler. Slik styrker me bornas fantasi og evna til å leve seg inn i ulike hendingar. Musikk: Borna skal få erfare varierte og spanande musikkformer som er med å utvikle deira musikalske fantasi og glede. Forming: Borna skal få gode høve til å utrykke seg estetisk gjennom bruk av ulikt formingsmateriell, og slik kunne bearbeide inntrykk og erfaringar dei gjer seg. Gjennom forming kan borna synleggjere tankar, kjensler og behov.

Stimulere til dramatisk leik og aktivitetar, ”late som om”. Å styrka relasjonar mellom vaksen og barn gjennom leik og aktiviteter. Dei vaksne fantaserer saman med borna Gi barna inspirasjon og inntrykk gjennom rollespel, forteljingar, bøker, ulike hendingar, bruke song, dans og musikk. Dialogisk lesing som utgangspunkt. Dei vaksne må vere anerkjennande og positive til barna sine uttrykksmåtar. Presentere ulike musikkgenrar for borna. La barna bruke av rytmeinstrument og andre instrument. Lære tradisjonelle og nye barnesongar og songleikar for oppretthalda barnekulturen. Bruk av variert formingsverktøy og formingsmateriell. Øve slik at barna får eit funksjonelt blyantgrep. Lære og utvikle sentrale formingsbegrep, særskilt innan former og fargar.

TEMAARBEID

Skaperglede

32

3.4 Natur, miljø og teknikk Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna • opplever naturen og undring over naturens mangfald • opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggande innsikt i natur, miljøvern og samspelet i naturen • får erfaringar med og kunnskapar om dyr og vekster og deira gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon • lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomen i den fysiske verdenen • erfarer korleis teknikk kan nyttast i leiken og kvardagslivet. For å arbeide i retning av desse måla må personalet: • ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien • i tale og handling fremme en forståelse for bærekraftig utvikling og velge litteratur og aktiviteter som fremmer en slik forståelse • inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv • nytte nærmiljøets muligheter for at barna kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter • la barn få innsikt i produksjon av matvarer • gi barna begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død • bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen. (Rammeplanen kap.3.4)

33

MÅL- OG FOKUSOMRÅDE for turdagane. I vårt arbeid med temaet ”Natur, miljø og teknikk” vil vi ha 4 fokusområde. Dei FIRE fokusområda kombinerer NATUR-MOTORIKK og NATUR – TEKNIKK og knyter dei saman og gir mange kreative mogelegheiter.

FLORA OG FAUNA

FRILUFTSLIV

LEIK OG AKTIVITET (motorikk)

TEKNIKK

34

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Natur, miljø og teknikk” Fabelen, Draumelandet og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) FRILUFTSLIV Delmål: - Gode opplevingar i naturen

Bruke naturområdet i barnehagen Gå turar i nærområdet

FLORA OG FAUNA Delmål: Gi barna grunnleggjande innsikt om dyr og vekstar.

Lære barna skilnad på vekstar som blomster, tre, gras. Lære namn på kvitveis, løvetann. Plante ulike frø. Sjå på maurane i maurtua, og andre insekt og småkryp. Bli kjent med vanlige norske husdyr.

LEIK OG AKTIVITET (motorikk) Delmål: - Kombinere natur og friluftsliv med leik, samspel og motorisk utvikling.

Bruke naturen aktivt, fin trening for dei yngste å gå i ulendt terreng. Delta i Juvikstølenmila.

TEKNIKK Delmål: Kombinere natur og friluftsliv med læring om teknikkar. Her skal ein ta utgangspunkt i barna si nysgjerrigheit, interesser og føresetnader og stimulere til å oppleve naturen og undre seg over fenomen i naturen og teknologien.

Bli kjent med naturen og det som fins der. Kjenne på jord, sand, stein, vatn, tre og blomster. Fylle og tømme bøtter med sand og vatn. Oppleve naturfenomen som snø, is, regn, vind og sol. Smelte/fryse snø og is. Ta bilde på tur, hengja dei opp på veggen og samtala med barna medan dei ser på bilda.

TEMAARBEID

Turglede

35

AVDELINGAR

Plan for fagområdet ”Natur, miljø og teknikk”

Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) FRILUFTSLIV Delmål: Gode opplevingar og god kjennskap til naturen og miljøet omkring. Gi barna innsikt i korleis vind og vatn påvirkar miljøet kring oss.

Faste turar til basen vår og andre stadar Naturvern, lære å ha respekt for dyr og vekster i naturen. Snakke med borna om kva vi kan gjere for å ta vare på naturen rundt oss. Gjere barna merksame på kildesortering av avfall.

FLORA OG FAUNA Delmål: Gi barna grunnleggjande innsikt om dyr og vekstar og deira gjensidige avhengigheit.

Sjå korleis naturen og mangfaldet endrar seg i løpet av eit år. Lære litt om dei ulike fuglane me har i nærområdet.

LEIK OG AKTIVITET Delmål: - Kombinere natur og friluftsliv med motorisk utvikling. - Leggje vekt på leik og sosialt samspel og leggje forholda til rette så barna får oppleve venskap og samhald.

Ulike leikar i naturen, variere turområda. Dramatisering/rolleleik ute i naturen. Bruke naturmateriale og ta det med inn på verkstadane. Legge til rette for motorisk utvikling for barna og sjå den einskildes behov.

TEKNIKK Delmål: Kombinere natur og friluftsliv med læring om teknikkar. Her skal ein ta utgangs-punkt i barna sin nysgjerrigheit, interesser og føresetnader og stimulere til å oppleve naturen og undre seg over fenomen i naturen.

Nytta det utstyret vi har til å eksperimentera og filosofera over ulike fenomen i naturen. Lære å nytte ulikt verktøy som sag, hammar, og kniv. Brenne bål. Bruke Naturpermen og annan litteratur.

TEMAARBEID

Turglede

36

3.5 Etikk, religion og filosofi Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna • erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger • tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier • utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet • får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen • får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner • får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen • blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. For å arbeide i retning av disse målene må personalet • være seg sitt yrkesetiske ansvar for praktisering av barnehagens verdigrunnlag bevisst • møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt • skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler • skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse for forskjellige kulturer og ulike måter å leve på • hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger • være seg bevisst den betydning personalet har som forbilder og opptre slik at barna kan få støtte i egen identitet og respekt for hverandre • la den kristne kulturarven komme til uttrykk blant annet gjennom høytidsmarkeringer • markere andre religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert barnehagen. (Rammeplanen kap.3.5)

37

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Etikk, religion og filosofi” Fabelen, Draumelandet og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barnehagen skal vere ein stad kor ulike individ og ulike kulturelle ytringar skal møtast med respekt for det som er forskjellig, og fremja positive handlingar som motverkar avvisning. Gi barn mogelegheit til å erfare at grunnleggjande spørsmål er vesentlege, ved at det vert gjeve anledning og ro til undring og tenkjing, samtalar og forteljingar, og bli kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn.

Etikk: Etiske grunnreglar skal ligge i botnen for korleis vi oppfører oss mot kvarandre (Den gylne regel). Minne barna på å vere snille med kvarandre, ikkje slå osv. Religion: Lære om dei store kristne høgtidene, markere advent, jul og påske. Synge bordverset ”Å du som metter” eller andre bordvers. Sei takk for maten. Dei eldste barna får vere med på julegudstjeneste. Vise respekt for andre religionar/trussamfunn. Filosofi: Undre oss og filosofere med barna, ikkje gi dei alle dei ferdige svara. Arrangere felles samlingsstunder og aktivitetar på tvers av avdelingane. Nytta MI BOK, få kjennskap til familien, kultur og styrke eigen identitet. Barna skal få gjere positive handlingar for fellesskapet, for eksempel å finne vestar når vi skal gå ut.

TEMAARBEID

Høgtider

38

AVDELINGAR Plan for fagområdet "Etikk, religion og filosofi” Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barnehagen skal være ein stad kor ulike individ og ulike kulturelle ytringar skal møtast med respekt for det som er ulikt, og fremja positive handlingar som motverkar avvisning. Gi barn mogelegheit til å erfare at grunnleggjande spørsmål er viktige. Leggje til rette for ro til undring og filosofering. Gjere barna kjent med at vi lever i eit fleirkulturelt samfunn. Ha respekt for ulike religionar og kulturar.

Fokus på sosial kompetanse: I arbeidet vårt med sosial kompetanse brukar vi strategiar og metodar henta frå Dei Utrolige Åra sitt skule- og barnehage program. Målet med programmet er å styrka barna si sosiale og emosjonelle utvikling. Vi legg særleg vekt på å fremja desse sosiale ferdighetene: Prososial atferd: å oppleve gleda ved å glede andre. Gjere positive handlingar for fellesskapet Empati: Å setja seg inn i ein annan sin situasjon og ta deira perspektiv. Til dømes å trøysta ein som er lei seg, og å kunne setje seg inn i korleis den andre parten har det i ein konfliktsituasjon. Å læra strategiar for problemløysing: Den vaksne må støtte barna slik at dei etter kvart kan finne løysing på problemet. Møte barna med respekt og ta deira løysingsforslag på alvor, og setje ord på det som har skjedd. Sosial coaching: Ein voksen kan til dømes kommentere når ho ser at barn tar initiativ til vennlig verbal kontakt med kvarandre, hjelper ein ven, deler med andre, venter til det blir sin tur eller bruker ord til å be om det dei vil ha. Emosjonell coaching: Er å sette namn på borna og andre sine kjensler når dei viser ei bestemt kjensle, til dømes stolt, modig, overraska, glad osv. Dinosaurskule (DUÅ) for førskulebarna (sjå under kap. 5 samarbeid, førskulegruppe). Å lytte til barns spørsmål og filosofering med undring og interesse. Bli kjent med anna kultur gjennom Forut prosjekt. Å bruke bøker som handlar om andre kulturar. Å gi barna kjennskap til ulike religionar og kulturar som finst på basen. Bruke globus, kart, aktuelle flagg og lære eit par ord på andre språk. Å markera dei to store høgtidene, jul og påske.

TEMAARBEID

Forut prosjekt Dinosaurskulen

39

3.6 Nærmiljø og samfunn Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna • utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet • erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap • blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet • opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter • blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn • utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett • blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. For å arbeide i retning av disse målene må personalet • følge demokratiske prinsipper i det daglige arbeidet • arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet • sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og for andre • gi barna begynnende kunnskap om betydningen av menneske- rettighetene, spesielt barnekonvensjonen • arbeide med likestilling mellom gutter og jenter og sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet • sørge for at barn utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme • være oppdatert og opptatt av samfunnet og vise interesse for barns bomiljø og lokalmiljøets mange muligheter • bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser og sørge for at barnehagen bidrar aktivt i nærmiljøet • gi barna anledning til meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner i barnehagens nærmiljø og sørge for at barna får bearbeide og utdype sine opplevelser • bruke litteratur og medienes muligheter for å utvide og utdype barnas erfaringer og læring • bidra til at barna kan forholde seg nysgjerrige og kritiske til det som formidles gjennom mediebildet.

(Rammeplanen kap.3.6)

40

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Nærmiljø og samfunn” Fabelen, Draumelandet, og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barna skal få oppdage og utforske nærmiljøet sitt, og få innsikt i og erfaring med deltaking i eit demokratisk samfunn. Barna skal også få tillit til eiga deltaking og påverknad av fellesskapet i barnegruppa. Delmål: Bevisst arbeid med barns medverknad Gi barna erfaringar med demokratiske prinsipp gjennom gruppearbeid og arbeid i verkstadene. La barna få mogelegheit til å oppdage og utforske nærmiljøet sitt. Bruke dette som grunnlag for prosjektarbeid som og inkluderer andre fagområde.

Bruke naturen/skogen i nærmiljøet. Oppsøke idrettsparken. Dokumentere med foto, og på den måten dra nærmiljøet inn igjen i barnehagen vår til bruk i ulike fagområde, t.d. språk, matematikk, fargar, gjenkjenning. Delta i Juvikstølenmila. Alle barn skal bli sett, høyrt og forstått i barnehagekvardagen. Dei vaksne må vere obs på kva dei små barna interesserer seg for, og bygge vidare på dette. Det må vere ein vaksen på kvart rom, slik at barna får utfolde seg utifrå interesse og ynskje. Dele barnegruppa i smågrupper både på dei faste turdagane og inne. Då er det lettare å sjå og vere lydhøyr for kvart enkelt barn.

TEMAARBEID

Turglede

41

AVDELINGAR

Plan for fagområdet ”Nærmiljø og samfunn”

Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barna skal få oppdage og utforske nærmiljøet sitt og få innsikt i og erfaring med deltaking i eit demokratisk samfunn. Barna skal også få tillit til eiga deltaking og påverknad av fellesskapet i barnegruppa. Delmål: Bevisst arbeid med barns medverknad Gi barna erfaringar med demokratiske prinsipp gjennom gruppearbeid. La barna få utforske nærmiljøet sitt.

Alle barn skal bli sett, hørt og forstått i barnehagekvardagen. Barna skal erfara tilknytning og fellesskap. I leiken skal barna læra å ta eigne val, og uttrykka eigne ynskjer og behov. Dei må og læra å visa hensyn til kvarandre og vente på tur. Barns medverknad handlar om å påvirke sin eigen situasjon, samstundes skal dei ta hensyn til andre. Bruke uteområde til barnehagen aktivt og gå turer i nærmiljøet. Juvikstølmila. La barna få god kjennskap til trafikken i barnehagen sitt nærmiljø. Lære grunnleggande trafikkreglar, og lære korleis ein kan ferdast trygt i trafikken. Prosjekt om trafikksikkerhet, Tarkus.

TEMAARBEID

Trafikksikkerhet/ Tarkus

42

3.7 Tal, rom og form Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna • opplever glede over å utforske og leke med tall og former • tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper • erfarer, utforsker og leker med form og mønster • erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne • erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. For å arbeide i retning av disse målene må personalet • være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter • støtte barnets matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer • være bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener • styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger • resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall og stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk tenkning • sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning • gi barna impulser og erfaringer med design ved å utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre • legge til rette for at barna i lek og hverdagsaktiviteter får erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskaper og stimulere barna til å fundere rundt avstander, vekt, volum og tid (Rammeplanen kap.3.7)

43

MATEMATISKE KATEGORIAR SOM HJELP TIL Å FÅ AUGE PÅ OG JOBBE MED BARNA SIN MATEMATIKK.

Det er ei spennande reise å følgje barna si matematikkutvikling gjennom barnehageåra. Det å ha kjennskap til, og kunne analysere dei ulike delane av barna sin matematikk, kan hjelpe oss til betre å forstå og kunne støtte barna i deira matematiske utvikling. Som ei hjelp til å få auge på all den matematikken barna uttrykker, kan det vera nyttig å ha nokre kategoriar å støtta seg til. Ei inndeling med utgangspunkt i ei analyse av matematisk aktivitet som fins i alle kulturar (Bishop, 1988) kan nyttast til å beskrive matematikken i barnehagekulturen. Denne kategoriseringa tydeleggjer det leikande og aktive barnet i forhold til matematikken: Teljing og kvantifisering Teljing, antalsord, teljesystem, talsystem og regning. Lokalisering Finne fram, orientere seg i rommet, lokalisering og plassering. Måling Samanlikningar, måleeiningar og målesystem, lengde, areal, volum, tid, vekt og pengar. Design Former, figurar, mønster og symmetri, arkitektur og kunst. Leik og spill Rolleleik, rollespel, fantasileik, gøymsle, strategispel, terningspel, puslespel. Forklaring og argumentasjon Grunngjeving og forklaring, resonnement og logiske slutningar.

Henta frå Temahefte om tal, rom og form i barnehagen s.13

44

AVDELINGAR

Plan for fagområdet ”Tal, rom og form”

Fabelen, Draumelandet, og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Vi vil legge til rette for at barna utviklar sin matematiske kompetanse gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar. Delmål: Lære talord og telling Fokusere på lokalisering (Orientere seg i rommet) Jobbe med mengde, storleikar og samanlikning Lære barna om former: Sirkel, firkant og trekant

Bruke kvardagssituasjonane: Måltid, garderobesituasjonen, leik, samlingsstund, uteaktivitetar Garderobesituasjonen: Stor sko – liten sko, mange sko osv. Telling, bilde av tal og mengde. Henge opp store tal og vise den mengda talet representerer, for eksempel talet 2 og bilde av 2 bilar. Samlingsstund: Rim, regler, sanger og eventyr. Uteaktivitetar: Sandkasseleik – tømme/måle sand/vatn, storleik på bilar, spader, bøtter osv. Gå på jakt etter former, og ta bilde av dei. Jobbe med preposisjonar som i, på, under, bak, over, framfor. Lære seg å rydde og sortere t.d. leiker.

TEMAARBEID

Former

45

AVDELINGAR

Plan for fagområdet ”Tal, rom og form”

Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Med utgangspunkt i barna si allereie matematiske kompetanse, skal barnehagen legge til rette og auke barna sin kunnskap kring matematikk. Delmål: Borna skal få kjennskap til dei ulike matematiske kategoriane: Teljing og kvantifisering Lokalisering Måling Design Leik og spel Forklaring og argumentasjon

Tilgong på teljemateriell og ulike spel, bruke matematiske begrep ute og inne, bruke det vi har rundt oss. Bruke lokaliseringsbegrep på ting og seg sjølv, som til dømes; bakom, ved sida, under, oppe og liknande. Nytte lokaliseringsbegrep for å utvikle barns trafikkforståelse. Måle avstand i trafikken, bli kjend med innholdet i begrepa fart, avstand og storleik. La borna få velje ulikt materiell, samanlikne store og små ting. Gjere borna merksam på ulike design, t.d former på skilt og kjøretøy. La barna uttrykke seg gjennom bruk av ulikt materiell. Nytta ulike spel for å få meir kunnskap om matematiske begrep, tal, talsystem, mengde og verdi. Påverka leiken med å tilføre matematiske begrep og element, t.d. butikkleik og konstruksjonsleik. Skapa tid og rom for barna gjennom å dela dei i mindre grupper, der barna saman, eller med dei vaksne, kan undre, lure, forklare og filosofere kring dei matematiske erfaringane dei har gjort seg.

TEMAARBEID

Tarkus

46

KAP.4 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING

4.1 Planlegging Barnehagen sitt planverktøy er

- Rammeplan for barnehagar med temahefter - Årsplan for Juvikstølen barnehage - Stortingsmeldingar m.m.

I tillegg vert det utarbeidd månadsplanar ut frå måla i årsplanen og ut frå evaluering av arbeidet undervegs. Her skal barns medverknad ha fokus og innspel frå barna ha stor innverknad på arbeidsmetoder og prosjektarbeid som vert nytta for måloppnåinga.

4.2 Dokumentasjon Vi arbeider mykje med dokumentasjon av livet i barnehagen. Dette skjer gjennom digitale foto, video, barns arbeid og barns forteljing. Dokumentasjonen vert nytta for å gi foreldra informasjon om livet i barnehagen, og som refleksjonsgrunnlag for vidare arbeid og planlegging.

4.3 Vurdering

Plan for vurdering:

KVEN: KVA SKAL VURDERAST:

KVIFOR: KORLEIS: NÅR:

Barn Barnehage-kvardagen

Vidareutvikle kvaliteten på barnehage-tilbodet.

Observasjon Samtale med barn Barns forteljing TRAS

Gjennomgåande

Foreldre Barnehage-kvardagen

Foreldre skal oppleve at barnet trivast og blir ivaretatt på ein god måte.

Foreldresamtalar KS si brukar-undersøking for foreldre

2 gonger årleg

Personalet Barnehage-kvardagen Vaksenrolla DUÅ

Vidareutvikle kvaliteten på barnehage-tilbudet vi gir til barn og foreldre. Sjekke ut korleis vi har fått implementert DUÅ i kvardagen vår.

KS sin medarbeidar-undersøking Medarbeidar- samtalar Vernerunde Gruppearbeid / evaluerings-skjema

Personalmøte og planleggings-dagar

I tillegg arbeider avdelingane på avdelingsmøta med fortløpande vurdering av arbeidet med fagområda og av det sosiale samspelet mellom barna, og mellom barna og dei vaksne. Desse må gje grunnlag for samtalar og refleksjon dei vaksne i mellom.

47

KAP.5 SAMARBEID 5.1 Grunnskulen Lindås kommune innførte rutinar for overgangen frå barnehage til skule frå 01.01.2010. Våren 2013 vart rutinane reviderte. Rutinane for overgang barnehage – skule ligg på heime-sida til Lindås kommune. Om foreldre ønskjer denne utdelt i papirform, kan dei be om den.

5.2 Samarbeid med hjelpeinstansane I nokre tilfelle er det behov for samarbeid med hjelpeinstansane. Det vil seie helsesøster, PP-tenesta, barnevern, sosialkontor, barne- og ungdomspsykiatrien osb. Der det er behov for dette vert det oppretta samarbeid mellom desse instansane og barnehagen/foreldra. Dette samarbeidet vert oppretta i samråd med foreldra (med unntak av nokre spesielle tilfelle).

Plan for arbeidet for barn med særskilde behov. KVA: KORLEIS: KVIFOR: Barn som barnehagen meiner har særskilde behov og treng ekstra oppfølging.

Observasjonar, drøfting, vurdering av barnet, for å kartleggje vanskane. Samtale med foreldra om vanskane. Evt. melde opp barnet til PPT eller andre hjelpeinstansar. Evt. Søkje om tilleggsressursar.

For at barnet om nødvendig skal få den ekstra hjelpen og oppfølginga det har bruk for. Det kan vere til språkutvikling, sosial utvikling, motorisk utvikling etc.

Barn som er tildelt ekstra ressursar i barnehagen i form av spesialpedagog og/eller ekstra assistent.

Lage individuell opplæringsplan, IOP. Denne blir brukt til arbeidsreiskap for spesialpedagog og personalet. Sjå handbok for spes.ped. tiltak.

For å gje barnet eit best mogeleg tilbod og utvikling ut i frå det enkelte barnet sitt ståstad. Viktig med eit godt samarbeid mellom spesialpedagog og barnehage, slik at barnehagen kan prøve å vidareføre det spesialpedagogen gjer og spesialpedagogen veit kva barnehagen er opptatt av.

Evaluering kvart halvår av individuell opplæringsplan (IOP).

Vurderer kor langt barnet er kome i forhold til mål i planen og evt. justere planen.

For å sikra at måla i individuell opplæringsplan best mogeleg blir nådd.

Overgang frå barnehage til skule. Sjå handbok for spes.ped tiltak for prosedyre.

For at barnet skal vera sikra nødvendig ekstra hjelp i skulen ved oppstart.

Integrere barn med særskilde behov i barnehagekvardagen.

Spesialundervisning (frå spes.ped og assistent) bør i størst mogeleg grad gå føre seg inne på avdelinga eller i gruppe med fleire barn. Spesialundervisning som krev einetrening, bør i størst mogeleg grad leggjast utanom gruppetida.

Det er viktig at barna vert integrert og får tilhørigheit i barnegruppa.

5.3 Utdanningsinstitusjonar Styrar og nokre av dei pedagogiske leiarane har øvingslæraravtale med Norsk Lærerakademi, og har difor nokre periodar studentar derifrå. Vi har òg elevar frå Austrheim vidaregåande skule på nokre av avdelingane. På Kunstnaren har dei barne- og ungdomsarbeiderlærling.

48

KAP.6 DIVERSE INFORMASJON 6.1 TELEFONNUMMER I JUVIKSTØLEN BARNEHAGE

Mona Hagewick, einingsleiar: Kontor 56 37 54 82. Mobil 95 14 69 23 E-post: mona.hagewick@lindas.kommune.no Christine Teigland, styrar: Kontor 56 37 51 60. Mobil 93 07 09 83. E-post: hech@lindas.kommune.no Mari Myrene Bleikli, assisterande styrar: Kontor 56 37 53 94 E-post: mmb@lindas.kommune.no Kvar avdeling har mobiltelefon. Telefonnumra til desse er:

Avdeling: Telefon avd: Stjernehimmelen 48 89 18 75 Draumelandet 48 89 18 76 Fabelen 48 89 18 78 Forskaren 48 89 18 79 Utforskaren 94 53 80 73 Kunstnaren 48 89 18 80 Filosofen 48 89 18 81 Basetlf BLÅ 94 53 80 72

49

6.2. Barn på dei ulike avdelingane

FILOSOFEN

Namn Fødd Stefania Maria 2011 Sigve 2011 John Patrik 2011 Lukas 2011 Sara Natalie 2011 Thea Malen 2011 Melissa 2011 Elise 2012 Mari 2012 Emil 2012 Mikael 2012 Nathalie 2012 Elida 2012 Mathias 2012 Mia 2012 Noa 2012 Oline Kristin 2012 Benas 2012 Sofie 2012 Tara 2013 Aurora Madelen 2013 Sofie Alida 2013 Tia Malina Lykke 2013 Veronica 2013

KUNSTNAREN

Namn Fødd Sivert 2011 Alexander Matteo

2011

Troy Caspian 2011 Alma Alette 2012 Mesty 2012 Linnea 2012 Vilde 2012 David Leander

2012

Joseph Michael

2012

Norah-Sophie 2012 Emilija 2012 Sebastian 2013 Leander 2013 Valeria 2013 Julianne 2013 Albert Emil 2013 Andrine 2013

UTFORSKAREN

Namn Fødd Namn Fødd Lea 2011 Catharina 2012 Håkon 2011 Edvin 2012 Amiiro 2011 Andreas 2012 Nora Helen 2011 Johannes 2012 Maya Therese 2011 Mille Sofie 2012 Naomi 2012 Augusta 2012 Silje Martine 2012 Mie 2012 Tjalve 2012 Tindra 2013 Aron Elias 2012 Arvid 2013

50

FORSKAREN Namn Fødd Herman 2011 Nicklas Mathias 2011 Anna 2011 Marthe 2011 Benjamin 2011 Emilie 2011 Nikolai 2011 Adelin 2011 Victoria 2011 Evine 2011 Noah Emanuel 2013 Liam 2013 Lukas 2013 Julian 2013

FABELEN Namn Fødd Amalie Arielle 2014 Linus 2014 Daniel 2014 Oliver 2014 Leon 2014 Johannes 2014 Viljar 2014 Ilian 2014 Rine 2014 Willian 2015 Linnea 2015 Dennis 2015 Angelia 2015

DRAUMELANDET Namn Fødd Håkon 2014 Kian Phillip 2014 Lukas Oliver 2014 Marie 2014 Kasper 2014 Emilio 2014 Julie Marie 2014 William 2014 Vilda 2015 Olivia 2015 Nicholas 2015 Sigrid 2015 Markus 2015

STJERNEHIMMELEN Namn Fødd Alexander Rene 2014 Theo 2014 Aurora 2014 Ellinor 2014 Elea 2014 Selma 2014 Nicolas 2014 Adriana 2014 Mats 2014 Sander 2015 Jakob 2015 Jørgen 2015 Konrad 2015

51

6.3. Vedtekter VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR Vedtekne i kommunestyret 02.05.2013. § 1 EIGARTILHØVE Barnehagen er eigd og vert driven av LINDÅS KOMMUNE § 2 LOVVERK Barnehagen vert driven i samsvar med Lov om barnehage m/forskrifter og Rammeplan for barnehage. Gjeldande lover, forskrifter og retningslinjer frå Kunnskapsdepartementet / Utdanningsdirektoratet og til ei kvar tid gjeldande kommunale målsetjingar, årsplan og kvalitetssikringsplan for barnehagane, er lagt til grunn for verksemda. § 3 FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (jfr. LOB § 1). § 4 ORGANISERING Frå 01.08.12 er dei 3 kommunale barnehagane i Lindås organisert i ei eining. Eininga er leia av ein einingsleiar, og det er styrar i kvar enkelt barnehage. LOB kap V: Personalet Lindås kommune følgjer LOB når det gjeld personale i barnehage. LOB § 17 Styrar ”Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse”. LOB § 18 Barnehagens personale Lindås kommune følgjer norm for pedagogisk bemanning jfr. LOB § 18 og forskrift om pedagogisk bemanning. Bemanninga må vere tilstrekkjeleg til at personalet kan drive ei tilfredsstillande pedagogisk verksemd. Kommunen/eigaren tilset personalet. Det vert utarbeidd arbeidsavtale for alle tilsette. Arealutnytting Rettleiande norm for barns leikeareal inne er 4 kvadratmeter netto per barn over 3 år og om lag 1/3 meir per barn under 3 år. Utearealet i barnehagen bør vere om lag seks gonger så stort som leike- og opphaldsarealet inne. § 5 RETT TIL BARNEHAGEPLASS ”Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage frå august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. (jfr. LOB § 12a) § 6 SAMORDNA OPPTAKSPROSESS I KOMMUNEN ”Alle godkjente barnehagar i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagens mangfold og egenart.” (jfr LOB § 12)

52

Det er utarbeidd eitt felles elektronisk søknadsskjema for alle barnehagane i Lindås. Rådgjevar barnehage administrerer opptaket i nært samarbeid med styrarar / einingsleiarar i barnehagane. I opptaksprosessen er det nær kontakt med helsesøster, PPT og barnevern. Barnehagen sin opptakskrets og opptakskriterier skal vere definert i vedtektene. ( jfr. forskrift til LOB) § 7 OPPTAKSKRITERIE Barn busett i Lindås kommune vert prioriterte ved opptaket. ”Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage frå august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. (jfr. LOB§12a) ”Barn med nedsett funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barnevernstjenester §§4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage.”(jfr LOB § 13) Prioritering / opptak av barn som ikkje fyller retten til plass, skal skje etter følgjande prioritering jfr. puntk 7 i Barnehageplan 2012-2015 vedteke i Ko 24.11.2011: 1. Barn med nedsett funksjonsevne og barn med vedtak etter lov om barnevernsteneste skal ha 1.prioritet også utanom hovudopptaket. 2. Barn med lovmessig rett, men har søkt etter 1.mars. 3. Barn med lovmessig rett, men har flytta til kommunen etter søknadsfrist. 4. Barn utan lovmessig rett vert tatt inn etter høgst alder. KLAGE PÅ OPPTAK § 6 Klagerett jfr. Forskrift om saksbehandlingsreglar ved opptak i barnehage “Ved hovudopptak kan søkjar klage over avslag på søknad om barnehageplass. Søker kan også klage dersom søker verken får sitt første eller andre ønske oppfylt. Ved supplerende opptak kan bare søkere til barnehagen med lovfestet rett til prioritet etter barnehageloven § 13 klage dersom de ikke tilbys plass i den aktuelle barnehagen”. § 8 SØKNAD OM OPPTAK Søknadsfrist til hovudopptaket er 1.mars. Kommunen tar i mot søknader heile året og ledige plassar vert tildelt som omtalt i § 7. Barn som står på venteliste må sende ny søknad til hovudopptaket. OPPTAKSSYSTEMET Barn som har fått plass i kommunal barnehage får behalde plassen ut barnehageåret det året barnet tek til på skulen, eller til foreldre / føresette skriftleg seier opp plassen. Barn frå andre kommunar får behalde plassen eitt barnehageår om gangen. OPPSEIING / ENDRING AV PLASS Endring av plass kan i utgangspunktet berre skje dersom det ikkje fører til at det blir ståande tomme plassar i barnehagen. Skal eit barn slutte i barnehagen i løpet av barnehageåret, må skriftleg oppseiing av plassen sendast barnehagen minst 2 månader før barnet vert teke ut. Dersom eit barn sluttar etter 1.april, kan det krevjast betaling for resten av barnehageåret. PERMISJON Ved barselpermisjon, mellombels flytting og liknande kan det søkjast om permisjon frå barnehageplassen. Permisjon kan verte gjeve for heile eller halve barnehageår, og vert mellom anna vurdert ut frå om anna barn kan fylle plassen. Permisjonssøknaden må nøye vurderast i høve til ledige plassar for det barnehageåret barnet kjem tilbake. Søknad om permisjon skal vere skriftleg, og sendast einingsleiar minst ein månad før den skal gjelde.

53

§ 9 FORELDREBETALING Kommunestyret fastset foreldrebetalinga. Lindås kommune føl statlege pålegg om makspris. Foreldre / føresette betalar for 11 månader i året. Innbetalinga skal skje innan den 20. kvar månad. Manglande betaling og stadig for sein henting kan føre til at barnet misser plassen. Gebyr for for sein henting er på kr. 200,-. § 10 OPNINGSTIDER / BARNEHAGERUTE Opningstida i barnehagen er i all hovudsak frå 07.00 – 17.00, men det kan variere litt i dei ulike barnehagane. Undersøk difor opningstida med den enkelte barnehage. Barna har ei opphaldstid på 9 timar per dag. Barna har tilbod om plass i 12 månader. Barnehageåret startar medio august. Barnehagen følgjer barnehageruta, og er stengd for barn på julaftan og nyttårsaftan. Onsdag før påske er barnehagen open til kl.12.00. Barnehagen har 5 planleggings-/ kursdagar i året jfr. barnehageruta. Desse dagane er barnehagen stengt. FERIEAVVIKLING FOR BARN Barnehagen er open 12 månader i året, men barna skal sikrast 4 veker ferie kvart barnehageår. Tre av ferievekene skal vera samanhengande, og takast ut mellom medio juni - medio august. Den siste ferieveka skal takast ut heil, gjerne i samband med jule eller påskeferie. Sommarferie må meldast til styrar innan 15. april, anna ferie må avtalast minst to veker før ferie skal avviklast. Dersom det i nokre av vekene i juli er lite barn i barnehagen, vert barnehagen stengt. Nedre grense for å halde barnehagen open er 7 barn per dag. Dersom det nokre dagar i veka er mindre enn 7 barn, vert barnehagen stengd heile veka. Dei største barnehagane vil vere opne heile året, men når det er lite barn vert avdelingane slått saman. § 11 FRAMMØTE V/SJUKDOM Styrar avgjer om eit barn p.g.a. sjukdom ikkje kan / skal vere i barnehagen. § 12 FORVALTNING Kommunen fører det lokale tilsynet med barnehagane jf. LOB, §§ 8 og 16 § 13 STYRINGSVERK Barnehagen skal ha eit samarbeidsutval og eit foreldreråd jf. LOB § 4. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Einingsleiar / styrar har møte- og uttalerett, men ikkje stemmerett. Einingsleiar / styrar kallar inn til første møte, seinare er dette leiar i SU si oppgåve. § 14 TEIEPLIKT § 20. Teieplikt ”For verksemder etter denne lov gjeld reglane om teieplikt i forvaltningslova §§ 13 til 13 f tilsvarende”. § 15 INTERNKONTROLLSYSTEM Kvar barnehage skal ha eit internkontrollsystem som dokumenterar at helse, miljø og tryggleik er ivareteken jfr. Lindås kommune sitt HMT-system. § 16 POLITIATTEST Den som arbeider i barnehage skal legge fram tilfredstillande politiattest jfr. LOB § 19. § 17 HELSEKONTROLL AV BARN OG PERSONALE § 23 LOB ”Før eit barn begynner i barnehage, skal det leggest fram erklæring om barnets helse. Barnehagens personale har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll i henhold til gjeldende regelverk”. § 18 VEDTEKTSENDRINGAR Endringar i vedtektene skal godkjennast av kommunestyret.

54