PLAN FOR FORMIDLING VED NORSK …....f Telemark fylkeskommunes strategi for kultur og kulturarv om formidling g. Stortingsmelding 19 (2016-2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig

PLAN FOR FORMIDLING VEDNORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM

2019-2022

nia.no

Foto: H.D. Fleger/NIA

Foto: Bjørn Owe Holmberg/NIA Foto: Bjørn Owe Holmberg/NIA

Innholdsfortegnelse

0. Forord

1. Om planen, planens innhold og oppbygging

2. Formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum og forholdet til nasjonale, regionale og lokale planer a. Staten om formidling b. Kulturdepartementet – Tilskuddsbrev c. ICOMs retningslinjer for formidling d. Museets vedtekter om formidling e. Autorisasjon som Verdensarvsenter f. Telemark fylkeskommunes strategi for kultur og kulturarv om formidling g. Stortingsmelding 19 (2016-2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig i. Tinn kommunes reiselivsstrategi (2018) j. Masterplan for Rjukan-Notodden industriarv (2018)

3. Mål for formidlingen ved Norsk Industriarbeidermuseum a. Visjon for formidlingen b. Verktøy for utviklingen – Opplevelsesdesign c. Overordnet mål d. Effektmål e. Resultatmål f. Verktøy for måling av resultatoppnåelse i. Bruk av statistikk for måling av resultatoppnåelse ii. Bruk av regnskap for måling av resultatoppnåelse iii. Bruk av publikumsundersøkelser 1. Kvantitative undersøkelser 2. Kvalitative undersøkelser iv. Brukermedvirkning 1. Fokusgrupper g. Vurdering av kvalitet og kvalitetssikring av formidlingen i. Ressurstilgang og kvalitetsstyring ii. Opplæring iii. Evaluering/vurdering av museumsverter

4. Arenaer for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum a. Vemork i. Gamle Vemork kraftstasjon ii. Tungtvannskjelleren b. Rjukanbanen i. Toget ii. D/F Hydro iii. D/F Ammonia iv. M/F Storegut v. Rjukan stasjon vi. Mæl stasjon vii. Tinnoset stasjon, ferjeleie, slipp og maskinhus c. Bysamfunn/Company town i. Rjukan ii. Notodden

d. Industriparkene i. Rjukan ii. Notodden e. Tinn museum f. Heddal bygdetun g. Telemarksgalleriet h. Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv i. Krokan

5. Målgrupper for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum a. Målgrupper, segmentering, deltakerkultur og personas b. Skole i. Barnehage ii. Barneskole iii. Ungdomsskole iv. Videregående skole v. Høgskole/Universitet c. Turister (norske og utenlandske) i. Gruppereisende 1. Bussturisten 2. Den vernepliktige ii. Individuelle reisende 1. Roadtripen 2. Venneturen 3. Familieturen 4. Den spesielt interesserte 5. Nerden 6. Den rastløse d. Lokalbefolkning i. Familier ii. Voksne iii. Barn iv. Eldre 1. Besteforeldre e. Bedrifter og organisasjoner i. Kurs- og konferansemarkedet 1. Fagfeltgruppa ii. Event-markedet 1. Teambuilderne f. Spesielt interesserte i. Jernbaneentusiaster ii. Arkitekturinteresserte iii. Industrientusiaster iv. Krigsentusiaster 1. Fagfelgruppa v. Kunstinteresserte 1. Den kunstinteresserte

6. Temaer for formidliing ved Norsk Industriarbeidermuseum a. Overordnet - betydning for Norge og verden b. Rjukan-Notodden industriarv c. Realfag som grunnlag for industriutviklingen i. Naturfag

ii. Kjemi iii. Fysikk iv. Matematikk v. Biologi d. Industriarbeideren og arbeiderkultur e. Krigshistorie f. Kunst i. Industriutvikling og verdensarv ii. Kunst som uttrykk for samfunnsengasjement og ytringsfrihet iii. Moderne kunst iv. Samtidskunst v. Norsk natur og telemarkslandskapet g. Bondesamfunn og brytningstid i. Jules Verne - Heddal og Tinn ii. Utvandring iii. Ljåer som eksportartikkel iv. Jordbrukssamfunn og matvaresikkerhet

7. Metoder og formater for formidling a. Birkeland-Eyde akademiet b. Læringsstiler c. Formell læring - uformell læring d. Omvisninger og orienteringer e. Læring gjennom lek f. Dialogbasert g. Mat h. Opplevelse g. Teater

8. Strategi for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum a. Utvikling b. Evaluering c. Drift d. Samarbeid e. Organisering av utviklingsarbeidet

0. Forord/Oppsummering

«…Det bekreftes da også av den rikholdige litte-raturen som den siste tiden har dukket opp om formidling. For begrepet er relativt nytt. Slår man opp i eldre oppslagsverk forekommer det ikke, men fra og med 1990-årene begynte man å bruke formidling i alle mulige sammenhenger. Da bruken ble utvidet, ble også betydningene flere og mer utydelige. Likevel, i hverdagsspråket betyr formidling å være en mellomkvinne, et bindeledd, en bro mellom den som har et behov og den eller det som kan tilfredsstille det.» Gunnar Danbolt, Kunstløftet

Formidlerne og formidlingen ved museene er de fleste gjesters møte med museet. Formidlerne er nettopp bindeleddet mellom de som utvikler kunnskap gjennom forskning, artikler, publika-sjoner og forvaltning på og av våre temaer, og de som tilegner seg denne kunnskapen utenfor museet. Formidlingen ved museet er på mange måter selve manifestasjonen og materialiserin-gen av museets arbeid og virke på flere felt. I sin vurdering av museene i det nasjonale muse-

umsnettverket skriver Kulturrådet følgende om formidlingen ved NIA:

«Norsk Industriarbeidermuseum hadde i 2016 et bredt formidlingstilbud på sine fem arenaer. I budsjettsøknaden framhever museet ingen mål-grupper de ønsker å rette et spesielt fokus mot. Kulturrådet kunne gjerne sett at formidlingsarbei-det, de stigende besøkstallene og verdensarvsted-statusen ble nærmere omtalt i rapporteringen. Det savnes beskrivelser av museets strategier knyttet til formidling og målgruppearbeid.

Museet har en svært bra digital tilstedeværel-se, med nettsider som tilbyr fordypning i tillegg til presentasjon av utstillinger og samlingene. Nettsiden følger ikke Difis retningslinjer for uni-versell utforming. Museet har en målsetting om tilgjengeliggjøring av til sammen minst 8 000 nye representasjoner fra samlingene. Dette målet ble nådd i 2016. Museet er rimelig aktive på sosiale medier (Facebook).»

Formidlingsplan for Norsk Industriarbeidermuse-um 2019-2022 ble vedtatt i styret 14. desember 2018.

Severin Segelcke, «Rallere» (1909) Hydros kunstsamling. Foto: Tomasz Wacko, NIA.

Kulturrådet etterlyser i vurderingen av NIA be-skrivelser av museets strategier for formidling og arbeid med målgrupper. Denne formidlingspla-nen er museets svar.

NIAs formidlingsplan for 2019-2022 presenterer og systematiserer museets arbeid med formid-ling ved å sette mål for formidlingsarbeidet, velge arenaer, målgrupper, temaer, metoder og formater for formidling. Planen skal være utgangspunkt for årlige handlingsplaner for formidling ved NIA. Planen er utarbeidet i perio-den september-desember 2018 og har involvert ansatte som i det daglige arbeider med museets formidling.

Prosjektleder: Halvor Sælebakke, avdelingsleder, Verdensarvsenteret

Prosjektgruppe: Trond Aasland, senior rådgiver, Verdensarvsenteret Hilde Widvey, museumspedagog, Verdensarvsenteret Brita Flor, museumspedagog, Verdensarvsenteret Målfrid Ravnåsen Vangen, museumspedagog, Verdensarvsenteret May-Helen Flatstrand, museumsvert og -formidler, Verdensarvsenteret Aina Flaten, museumsvert og -formidler, Verdensarvsenteret Odd Arvid Dalen, museumsvert og -formidler, Verdensarvsenteret

Arbeidet med planen er basert på en disposisjon utarbeidet av prosjektgruppen. Disposisjonen er i løpet av prosjektperioden noe endret som følge av diskusjonene som har funnet sted og tilbakemeldinger fra deltakerne i prosjektgruppen. Arbeidet har vært organisert med møter hvor planens ulike temaer er drøftet.

NIAs virksomhet er geografisk og tematisk spredt, og det er av avgjørende betydning å sys-tematisere formidlingen slik at museet fremstår

enhetlig i arbeidet med målgrupper, metoder, formater og øvrige publikumsrettede virksomhet. Formidlingsplanen er i første rekke et verktøy og dokument for ansatte som arbeider med formid-ling. Sekundært vil planen gi en beskrivelse av museets fokus og arbeid med formidling for våre tilskuddsytere, samarbeidspartnere og lokale, regionale og nasjonale myndigheter.

Museumslandskapet i Øst-Telemark er i endring, og nye arenaer og enheter kan i løpet av planperioden komme til. Aktuelle arenaer vil bli fortløpende innarbeidet i planen.

1. Om planen, planens innhold og oppbygging

Formidlingsplan for Norsk Industriarbeider-museum gjelder for perioden 2019-2022. Pla-nen beskriver hvordan museet forholder seg til ulike målgrupper, hvordan formidlings- og un-dervisningsopplegg utvikles og hvilke arenaer for formidling museet har til disposisjon. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner som i større detalj beskriver formidling og utadrettet virksom-het fra år til år.

Formidlingsplanen for Norsk Industriarbeidermu-seum skal være en dynamisk plan som beskriver metode for hva, hvor, hvordan og for hvem muse-et formidler. Planen skal forankres i nasjonale, regionale og lokale strategier og planer.

Som Verdensarsenter er NIA i en særstilling med autorisasjon, og forventninger, fra Miljødirekto-ratet knyttet til formidlingen av internasjonal, nasjonal og lokal verdensarv i tillegg til å skulle ivareta formidlingsoppgaver som museum. Norsk Industriarbeidermuseum ønsker å knytte

temaer til arena, arena til målgruppe og mål-gruppe til metode.

Formidlingsplanen har en innledende del som beskriver museets rammebetingelser gjennom stortingsmeldinger, tilskuddsbrev, museets vedtekter, autorisasjon som verdensarvsenter, regionale og lokale planer og strategier.

Museet har definert overordnet mål i tillegg til effekt- og resultatmål for formidlingen som fremkommer av planens kapittel 3.

Videre har planen en del som beskriver muse-ets arenaer for formidling, både der museet har virksomhet og steder som er naturlige å ha med i formidlingen. Planen peker videre på viktige målgrupper for formidling og har et kapittel om hvilke temaer som formidles ved Norsk Industri-arbeidermuseum.

Planen avsluttes med strategi for formidling

.

Th. Kittelsen, Svelgfoss serien Foto: Tomasz Wacko/NIA.

2. Formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum og forholdet til nasjonale, regionale og lokale planer

a. Staten om formidlingStaten definerer målet med museumsformidling i stortingsmelding 49 (2008-2009) – Framtidas museum – forvaltning, forskning, formidling og fornying. Sammen med arkiver og biblioteker utgjør museene hoveddelen av vårt kollektive samfunnsminne. Museenes hovedoppgave er å samle inn, forvalte, forske i og formidle kunnskap om gjenstander og andre materielle vitnesbyrd, enten de kommer fra naturen eller er menneske-skapte. Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det inne-bærer målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk reflek-sjon og skapende innsikt.Gjennom faglig utvikling, nytenking og profe-sjonalisering, skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle. Et delmål skal være å utvikle digital formidling.

b. Kulturdepartementet – TilskuddsbrevMuseenes samfunnsrolle eller samfunnsopp-

drag ligger i å utvikle og formidle kunnskap om menneskers forståelse av og samhandling med sine omgivelser. I dette ligger stor faglig frihet og samtidig utfordringer for museene med å defi-nere hva som er relevant og viktig i et samfunn-sperspektiv. Museene skal ha en faglig fri stilling som gir handlingsrom for å stille kritiske spørsmål ved-rørende både fortid og nåtid. Dette forutsetter armlengdes avstand til offentlige myndigheter. I et kontrastrikt og mangfoldig samfunn er det viktig å legge til rette for og fremme en stor bredde av stemmer og tilbud. Kulturtilbud med offentlig støtte må derfor være allment tilgjen-gelige, slik at alle som ønsker det kan delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv.Bevilgningene til museene skal bygge opp under departementets mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Målene for bevilgningene til museum og visuell kunst, jf. Prop. 1S (2017-2018), er å legge til rette for at:- Museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle- Museene formidler kunnskap og opplevelse- Museenes samlinger sikres og bevares best mulig samt gjøres tilgjengelige- Museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap- Visuelle kunstuttrykk skapes, formidles og blir etterspurtTilskuddsmottakeren skal strebe etter kvalitet i alle ledd, enten det handler om formidling, kunst-nerisk produksjon eller annet. c. ICOMs retningslinjer for formidlingInternational Council of Museums er interesse-organisasjon for museer i hele verden, og sier følgende om formidling:Museer ivaretar primærkilder til kunnskapsdan-nelse og fordypning

Museer har et spesielt ansvar overfor fellesska-pet for å sikre, gjøre tilgjengelig og formidle pri-mærmaterialet som er samlet inn og oppbevart i museumssamlingene.

Museer gir muligheter for å verdsette, glede seg over, forstå og ta vare på natur- og kulturarven


Museer har plikt til å utvikle sin viktige folkeopp-lysningsrolle og trekke til seg et bredere publi-kum fra lokalsamfunnet, området eller gruppen som de betjener. En integrert del av museets opplysningsoppgave består i å samhandle med det samfunnet museet tjener og arbeide for å fremme dets natur- og kulturarv.

Museer arbeider etter faglige og profesjonelle prinsipper

Museumsansatte skal følge allment godtatte standarder og lover, og opprettholde museums-fagets verdighet og respekt. De skal beskytte publikum mot ulovlig eller uetisk museumsfaglig framferd. De skal benytte enhver anledning som gis til å informere og gjøre publikum kjent med fagets mål, oppgaver og visjoner for å utvikle en større allmenn bevissthet om museenes sam-funnsoppgaver.

d. Museets vedtekter om formidlingI stiftelsen Norsk Industriarbeidermuseum sine vedtekter står følgende om formidling:§ 1 Stiftelsens formål Stiftelsen Norsk Industriarbeidermuseum skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum. Stiftelsen skal utvikle en sterk og allsidig faginstitusjon som ut fra en samlet plan skal organisere innsamling, dokumentasjon, for-valtning, forskning, formidling og opplevelser av kunst, natur-, kultur- og industrihistorie.

Stiftelsen forplikter seg til å arbeide i overens-stemmelse med ICOMs museumsetiske retnings-linjer.

Stiftelsen har som formål å fremme forståelse for og kunnskap om: - Arbeiderkultur - Vannkraft - Kraftintensiv og elektrokjemisk industri - Lokal kulturhistorie - Lokal krigshistorie - Kultur- og kulturminnevern - Kunst

Stiftelsen skal spre kunnskap og skape oppmerk-somhet om de fremstående universelle verdiene til Rjukan-Notodden Industriarv, gi forståelse for hvorfor disse skal tas vare på og sette den norske verdensarven inn i et internasjonalt perspektiv.

Stiftelsen skal tilstrebe god tilgjengelighet til samlingene og organisasjonens kompetanse.

Stiftelsen skal legge til rette for lokal deltakelse og fremme samarbeid med frivillige krefter.

Stiftelsen skal etablere samarbeid med faginsti-tusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt, samt deltakelse i aktuelle nettverk.

Stiftelsen skal formidle kunst og kunsthistorie gjennom utstillinger, arrangementer og andre aktiviteter som naturlig faller inn under dette.

e. Autorisasjon som VerdensarvsenterNorsk Industriarbeidermuseum er autorisert som verdensarvsenter for Rjukan-Notodden ndustriarv. Autorisasjonsbrevet fra Miljødirektoratet legger føringer for verdensarvsenterets virksomhet:Informasjonsansvar:- Sentrene skal ha informasjonsansvar for et eller flere verdensarvområder eller steder.- Sentrene skal informere om de andre autoriserte verdensarvsentrene i Norge, om den norske verdensarven og om verdensarv globalt.- Sentrene skal informere om UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og


naturarv og sette sitt sted/område inn i en internasjonal sammenheng.- Sentrene bør sekundært kunne bidra til formidling og informasjon om øvrige UNESCO-konvensjoner (herunder konvensjonen om vern av undervannsarkeologien, konvensjonen om beskyttelse av kulturminner i væpnet konflikt og konvensjonen om vern av immateriell kulturarv).

Informasjonen i de fire punktene over forutset-tes å være en sentral, integrert del av senterets virksomhet i hele senterets åpningstid.Informasjonsinnhold:Innhold i utstillinger, formidling og aktiviteter ved verdensarvsenteret skal bygge på verdens-arvområdets fremragende universelle verdier (outstanding universal value (OUV) jfr innskri-vingsvedtak).Senteret skal formidle informasjon om verdens-arvkonvensjonen og verdensarv globalt og nasjo-nalt.Senteret skal fokusere på å formidle natur- og/eller kulturminnevitenskapelige/-historiske og opplevelsesmessige verdier knyttet til verdens-arvstedet eller området det informerer om.Framstilling i utstillinger, seminar/kurs og for-midling skal være objektiv, faglig korrekt og opp-datert, samtidig som den skal inspirere til å ville lære mer. Det skal være høy kvalitet på utstillin-ger, tilrettelegging og formidling.Aktiviteter:Sentrene skal tilby et regelmessig og variert program med temadager, foredrag, turer osv. Aktivitetene kan utarbeides og gjennomføres i samarbeid med lokale lag og organisasjoner, eller andre.Formidling/Veiledning:Formidling- og veilederkompetanse ved senteret skal være lett tilgjengelig for senterets besøkende. Alle sentre skal tilrettelegge for barn og unge, samt barnefamilier i sitt nærmiljø. Senteret skal gi veiledningstilbud til skoleklasser og barnehager.Tilbud til skoler skal vises frem gjennom nett-sidene for den kulturelle skolesekken eller den naturlige skolesekken.

f. Telemark fylkeskommunes strategi for kultur og kulturarv om formidlingMål og tiltak innenfor informasjon, formidling og besøkshåndtering skal blant annet bidra til å utnytte verdensarvstatusens potensiale for næ-rings- og stedsutvikling. En verdensarvstatus gir et stort potensial for reiselivs- og opplevelsesnæringer i hele Telemark. Det kan blant annet tenkes koblinger mot Regionalpar-ken, fjellturisme og cruisetrafikk. Det krever imid-lertid en innsats med markedsføring, vertskap, utvikling av overnattings- og bespisningsfasilite-ter og lett tilgjengelig og tydelig informasjon. Det må utarbeides en formidlingsstrategi og arrange-res jevnlige vertskapskurs. Det må være en mål-setting for fylket å legge til rette for etablering av nye næringer og bedrifter i verdensarvområdet. Verdensarvstatusen er et kvalitetsstempel og en merkevare som kan brukes i produktutvikling innenfor en rekke sektorer.

g. Stortingsmelding 19 (2016-2017) Opplev Norge – unikt og eventyrligTurisme og annen næringsvirksomhet i verdens-arvområdene kan bygge opp under utviklingen i områdene ved å fremme kunnskap og ferdig-heter som er viktig for å ta vare på lokal kultur og natur, tradisjoner og historier. Verdiskapingen må være bærekraftig og tilpasses det enkelte ver-densarvområdets tålegrense.


h. Telemark fylkeskommunes regional plan for reiseliv og opplevelseRegionalplanen for reiseliv og opplevelser pe-ker blant annet på mulighetene og potensialet i verdensarvturisme til verdensarvområdet Rju-kan-Notodden industriarv. Planen peker også ut den dramatiske krigshistorien i Rjukan som en av regionens nåværende og fremtidige muligheter innen reiseliv og opplevelse.

i. Tinn kommunes reiselivsstrategi (2018)Reiselivsstrategien for Tinn kommune sier Gaustatoppen og Rjukan-Notodden industriarv, inkludert krigshistorien, er våre spydspisser. Det er viktig å forstå betydningen av disse. De setter Rjukan på kartet og er de store trafikkdriverne for hele destinasjonen. Strategien peker ut enkelte satsingsområder hvor blant annet Rjukan by og leveranser av høy kvalitet pekes ut som viktige. Rjukan-Notodden industriarv – omfatter spydspissen Vemork med industri- og krigshistorien, Rjukanbanen og alle andre objekter og områder knyttet til verdensar-ven, inkludert verdensarvbyen Rjukan

j. Masterplan for Rjukan-Notodden industriarv (2018) (utkast)Masterplan for verdiskaping og attraktivitet Rjukan-Notodden industriarv, som er utarbeidet etter bestilling fra Verdensarvrådet, peker blant

annet på potensialet i reiseliv- og opplevelses-sammenheng, og følgende mål er definert for verdiskaping og attraktivitet som reiselivs- og opplevelsesområde:- Det er utviklet flere salgbare verdensarvopplevelser- Antall besøkende til attraksjoner med inngangsbillett i verdensarven er økt.- Verdensarven legger til rette for økt omsetning/inntekt for næringslivet.

Masterplanen peker også på enkelte utfordringer:- Mangel på enkeltprodukter og helhetlige opplevelser for ulike målgrupper.- Dårlig koordinering på tvers av kanaler, målgrupper og kommuner.- Ingen konkret plan for å inkludere relevante aktører for å skape merverdi.- Mangler en overordnet tiltaksplan for økt besøk.- Mangler tiltaksplan for utvikling av vertskapsrollen

Masterplan for verdiskaping og attraktivitet har følgende strategier for reiselivsutvikling:- Areal og bygningeri. Øke kunnskap om gjenbruk av industribygg til nye formål.ii. Utvikle utvalgte verdensarvobjekter til nye reiselivsrelaterte formål.- Goder og tjenesteri. Etablere flere verdensarvopplevelser for flere ulike målgrupper.ii. Utvikle utvalgte verdensarvopplevelser til servicetilbud.iii. Etablere flere overnattingsmuligheter for flere ulike målgrupper.iv. Utvikle og styrke tilknytningen til verdensarven for allerede eksisterende opplevelser.- Omdømmei. Utvikle og foredle «kjernehistoriene» i verdensarven til bruk for reiselivssektoren.ii. Styrke områdets samlede omdømme som reiselivsdestinasjon.iii. Utvikle en målrettet og konsistent markedskommunikasjon.iv. Utvikle markedsstrategier mot utvalgte målgrupper- Stedlig kultur og identiteti. Styrke den lokale vertskapsrollen.ii. Øke kunnskapen om verdensarven hos og rundt reiselivsaktørene.


iii. Øke kunnskapen om hverandre og styrke fellesskapet blant aktørene i og rundt reiselivet.

3. Mål for formidlingen ved Norsk Industriarbeidermuseum

a. Visjon for formidlingenNorsk Industriarbeidermuseum har formulert en visjon for formidlingen ved museet. Visjonen skal uttrykke hva vi vil strekke oss etter, og sier noe om ambisjonsnivået museet har i arbeidet med formidling:

Formidlingen ved Norsk Industriarbeidermuseum skal være ledende på metode, utvikling og bruk av menneskelige og tekniske ressurser i formid-ling av våre temaer og fagområder.

b. Verktøy for utviklingen – OpplevelsesdesignNorsk Industriarbeidermuseum baserer alt sitt arbeid med formidling på opplevelsesdesign. Opplevelsesdesign er å se den totale leveransen fra gjestens ståsted og å utforme den slik at den får størst mulig verdi for gjesten og samtidig bli mest mulig lønnsom for produsenten. Norsk Designråd forklarer opplevelsesdesign som det å planlegge og organisere mennesker, infrastruktur, kommunikasjon og fysiske kompo-nenter, slik at det til sammen får en høyere verdi og kvalitet, både for tjenestetilbyder og kunde/gjest. Arbeidet med opplevelsesdesign kan deles inn i fire faser; - Observasjonsfasen- Idéfasen- Konseptualiseringsfasen

- Produksjon og leveranse

Målgruppearbeidet i NIA vil være basert på ut-viklingen av såkalte «personas». «Personas» er en bærer av typiske karakteristika og behov som representerer målgruppen. For museets del er det viktig å avdekke de relevante trekkene ved de ulike «personas» for å nyansere bildet av seg-mentet/målgruppen. Gjennom bruken av «perso-nas» baserer vi målgruppearbeidet på demografi, psykografiske og kulturelle trekk, kjernebehov, sosial kontekst for reisen og «reason to go!». Bruken av «personas» gjør oss også bevisste på at gjestene våre ikke er en ensartet gruppe. c. Overordnet målNorsk Industriarbeidermuseum har som ambi-sjon å være nominert til prisen for årets museum som deles ut av Norges Museumsforbund og å være nominert til NPU-prisen i en av fire kate-gorier i løpet av planperioden 2019-2022. Vårt overordnede mål for formidlingen er:

NIA skal gi kunnskap gjennom målgruppetilpas-sede og engasjerende opplevelser med høy grad av publikumsdeltakelse.

Som institusjon er det viktig for oss å dele kunn-skap, være i dialog med alle våre målgrupper, legge til rette for og bidra til kritisk refleksjon, gi våre gjester skapende innsikt og ikke minst sørge for gode, helhetlige opplevelser. Arbeidet med og utviklingen av gode formidlingsmetoder og -opplegg skal være kontinuerlig.

d. EffektmålNorsk Industriarbeidermuseum har definert føl-gende effektmål for formidlingsplanen og arbei-det med formidling i institusjonen:

Foto: Hydros fotosamlingNIA.


- Tettere samhandling med museets målgrupper- Bidra til å utvikle evnen til selvstendig og kritisk tenkning hvor kunnskap om fortida kan være til hjelp for å orientere seg mot framtida- Presentere Rjukan - Notodden industriarv som sterke uttrykk for den samfunnsforvandlende industrireisingen i Norge tidlig i det 20. århundre- Forklare hvordan den nye industrien, basert på vannkraft, bidro til å løfte store grupper i befolkningen ut av fattigdom- Forklare hvordan industrialiseringen fremskyndet organisering, skolering og utvikling av et demokratisk styresett- Forklare hvordan faglig og politisk organisering fremmet utvikling mot det vi i dag omtaler som velferdssamfunnet- Forklare hvordan samfunnsendringene i det 20. århundre over tid skapte mindre avstand mellom ulike grupper og interesser i samfunnet.- Forklare hvordan forutsetninger for tillit og samarbeid ble utviklet og hvordan dette tok form som uerstattelig samfunnskapital- Vise hvordan krigshistorien gir oss kunnskap om demokratiske verdier og menneskelige rettigheter som er avgjørende viktige for å kunne motvirke økte motsetninger og konflikter i samfunnet.- Gjøre lokalbefolkning til stolte ambassadører for Rjukan-Notodden industriarv, og presentere innholdet på en slik måte at de identifiserer seg med det.- Sesongvertskap skal være gode ambassadører for NIA, både når de er i jobb og etter.- Høyere kvalitet på formidlingen ved NIA, både innholdet og formen.- Formidlingen skal være basert på kunnskap og forskning.- Utvikle og bruke metoder som er tilpasset museets ulike målgrupper.- Utvikling av museets undervisningstilbud gjøres i samråd og samarbeid med målgruppe, gjerne ved bruk av fokusgruppe.- Ansatte skal holde seg oppdatert på metode og innhold.- Være omdømmebyggende for NIA.

- Gi oss kunnskap om museets målgrupper.- Utenforstående skal ved å lese planen forstå med hva, hvorfor og hvordan vi jobber med formidling ved NIA.- Skoleelever skal etter skolebesøk på NIA av eget ønske besøke institusjonen i ettertid.

e. ResultatmålNorsk Industriarbeidermuseum har definert følgende resultatmål for formidlingsplanen og arbeidet med formidling i institusjonen:- Økt besøk på alle arenaer for formidling- Økt omsetning på alle arenaer for formidling- Økt kjennskap til Rjukan-Notodden industriarv jfr. Nullpunktsanalyse fra Kite kommunikasjon- Økt frekvens av gjenbesøk- Økt betalingsvilje for våre produkter

f. Verktøy for måling av resultatoppnåelseFor å være i stand til å måle resultatoppnåelsen må det etableres gode rutiner knyttet til besøks-statistikk og regnskapstall i tillegg til kvalitative og kvantitative publikumsundersøkelser. i. Bruk av statistikk for måling av resultatoppnåelseBesøksstatistikken danner grunnlag for måling av resultatmål «økt besøk på alle arenaer for formidling». Besøksstatistikken skal føres daglig for alle arenaer, og skal være tilpasset museets målgrupper som beskrevet i denne planen.

ii. Bruk av regnskap for måling av resultatoppnåelseMånedlige regnskapsrapporter danner grunnlag


for måling av resultatmål «økt omsetning på alle arenaer for formidling».

iii. Bruk av publikumsundersøkelserBesøksstatistikk som er tilpasset museets mål-grupper kan si mer om museets måloppnåelse i forhold til besøk i den enkelte målgruppe, men den vil si mindre om resultatmålet «økt kjenn-skap til Rjukan-Notodden industriarv jfr. Null-punktsanalysen fra Kite kommunikasjon.» Her vil det være aktuelt å benytte seg av kvantitative publikumsundersøkelser. Kvalitative publikum-sundersøkelser vil benyttes i tilfeller hvor muse-et ønsker å måle effekten av formidlingen.

1. Kvantitative undersøkelserKvantitative publikumsundersøkelser gjennomfø-res med enkle, overflatiske spørsmål, og kan arte seg som tilfredshetsundersøkelser o.l. Kvantita-tive undersøkelser bør gjennomføres med jevne mellomrom for å måle oppnåelsen av mål knyt-tet til økt kjennskap om Rjukan-Notodden indus-triarv, verdensarv generelt, omdømme o.l.

2. Kvalitative undersøkelserKvalitative undersøkelser er mer dyptgående undersøkelser hvor vi kan måle effekten av for-midlingen ved museet. Kvalitative undersøkelser bør i større grad benyttes i fbm etablering av nye utstillinger, formidlingsopplegg, undervisnings-opplegg og øvrige tilbud ved Norsk Industriarbei-dermuseum.

iv. BrukermedvirkningDet er av stor betydning for formidlingen ved NIA at det gjøres et godt og grundig arbeid med nye formidlings- og undervisningstilbud ved NIA, og at vi i størst mulig grad sikrer at vi når de aktuel-le målgruppene med utviklingsarbeidet.

1. FokusgrupperVed etablering av nye formidlings- og undervis-ningstilbud ved NIA bør det i enkelte tilfeller, og særlig i tilfeller som skal tiltrekke seg barn og unge, benyttes fokusgrupper. Fokusgruppen vil være en gruppe mennesker valgt ut fra de aktu-elle målgruppene, og som har sagt seg villig til å bidra med innspill til museet over noe mer tid.

g. Vurdering av kvalitet og kvalitetssikring av formidlingen

i. Ressurstilgang og kvalitetsstyringBesøket til NIA er sesongvariert med besøk fra de ulike målgruppene fordelt i stor grad i perioden tidlig vår til sen høst. Vinteren er perioden vi per dags dato har lavest besøk.

De fleste besøksarenaer er best besøkt i som-mermånedene, med juli som den beste måneden isolert sett. I denne perioden er den publikums-rettede virksomheten i stor grad overlatt til sesongvertskapet, og det bør stilles høye krav til opplæring og oppfølging av disse.

ii. OpplæringOpplæring av sesongvertskap er av stor betyd-ning for museets formidlingsarbeid. Sesongvert-skapet er museets ansikt utad i månedene med aller flest gjester, og kvalitetssikring av for-midling og formidlingsteknikk vil være sentralt. Museumsvertene ved NIA skal være kunnskaps-rike og engasjerte. Museet etablerer opplærings-planer for de ulike arenaene for formidling, slik at det er mulig å etablere gode rutiner knyttet til opplæring og oppfølging.


Foto: Hans Jonsrud/NIA.

Det er etablert kjernemanuskripter og disposi-sjoner for formidlingen ved de ulike arenaene for formidling.

iii. Evaluering/vurdering av museumsverterI løpet av de første to ukene sesongvertskap er i arbeid skal det gjennomføres en evaluering/vur-dering av kvaliteten på innholdet som presente-res i orienteringer, omvisninger og annen formid-ling. Evalueringen/vurderingen skal baseres på kjernemanuskripter og disposisjoner for å kunne praktiseres så noenlunde likt fra arena til arena.

4. Arenaer for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum

a. VemorkVemork er hovedkontor for NIA, og er per i dag arenaen for formidling til aller flest gjester. I 2017 hadde NIA – Vemork 51669 gjester. Vemork var åstedet for en av de mest omtalte sabota-sjeaksjonene under 2. verdenskrig, Operasjon Gunnerside, der norske sabotører bidro til å hindre tyskerne i å utvikle atomvåpen. Det er her filmene og serien «Kampen om Tungtvannet» stammer fra. “Helter i Telemark”, er en spennen-de utstilling med lokalt preg. Her dramatiseres de fire sabotasjeaksjonene mot lokal tungtvann-sproduksjon, men det legges også vekt på alle de andre lokale heltene og aksjonene under krigsår-ene på Rjukan.

i. Gamle Vemork kraftstasjonMuseet holder til i gamle Vemork kraftverk. Kraftverket stod ferdig i 1911, og var da verdens største vannkraftverk. Kraftverket var i drift i 60 år frem til 1971 da driften ble nedlagt. Allerede på 1970-tallet startet planene om å etablere et industriarbeidermuseum i de gamle lokalene

på Vemork. Etter en omfattende prosess lokalt, regionalt og nasjonalt kunne industriarbeidermu-seet åpne dørene på Vemork i 1988. Maskinhallen er selve hjertet i Vemork kraftverk. Maskinhallen er 100 meter lang, 21 meter bred og under taket er det 14 meter. Hallen egner seg til stor og monumental formidling.Reservekraftstasjonen er et tilbygg mot øst. Her er det lokaler som brukes til temporære utstillin-ger og en foredragssal.Vemork har i tillegg etablerte utstillinger, formid-ling og tilbud til sine gjester i arealene på nordsi-den i kraftverket.

ii. TungtvannskjellerenUnder andre verdenskrig ble det utført flere ak-sjoner for å hindre at Nazi-Tyskland kunne utvikle en atombombe. Produksjonen av tungtvann på Vemork sto sentralt.Den mest kjente aksjonen, operasjon Gunnerside, ble gjennomført på Vemork av en liten gruppe lo-kalkjente og spesialtrente nordmenn. De spreng-te tungtvannscellene og stoppet produksjonen, uten at et eneste skudd ble løsnet.Ruten som sabotørene brukte for å komme seg inn i anlegget, og til flukten mot Hardangervidda, krysser elvejuvet nedenfor Vemork. Den går i dag under navnet Sabotørruta.De andre aksjonene for å stoppe produksjon og transport av tungtvann, var Operasjon Grouse og

Foto: Ingelinn Kårvand/NIA.

Foto: Tomasz Wacko/NIA.

Foto: Bjørn-Harry Schønhaug.

Operasjon Freshman, i tillegg til aksjonen mot ferga «Hydro» på Tinnsjøen.

Tungtvannskjelleren er nyeste tilskudd som are-na for formidling ved NIA. Etter en industriarke-ologisk utgravning ble Tungtvannskjelleren, hvor den berømte sabotasjeaksjonen fant sted funnet tilnærmet intakt i oktober 2017. Kjelleren har et samlet disponibelt areal på ca 450 m2.

b. RjukanbanenFor å kunne bygge kraftverk og drive industri på Rjukan var det nødvendig å anlegge en jernbane fra Notodden. Transporten over Tinnsjøen måtte foregå med jernbaneferger. De første årene var også kanalforbindelsen til Skien helt avgjørende.Fra Rjukan kjørte toget til Mæl. Derfra var det ferger over Tinnsjøen. Det ble vurdert som mest kostnadseffektivt å anlegge jernbanen med ferger over Tinnsjøen. Så tog til Notodden og ny omlasting til båt – ned Telemarkskanalen til Skien og Menstad. Fra 1917 kunne denne etappen kjøres med tog på Bratsbergbanen. Ferjene Am-monia og Storegut er fredet og ligger ved Tinn-sjøen. Du kan reise på cruise med Storegut.

i. Toget

Rjukanbanen åpnet i 1909 etter en anleggspe-riode på to år. Den ble etablert for transport av kunstgjødsel og råvarer for industriselskapet Hydro, samt frakt av annet gods og passasjerbe-fordring. I 1911 ble banen elektrifisert som første normalsporede jernbane i Norge. Opplegget for elektrisk jernbanedrift i Telemark, skulle senere sette standard for elektrifisering i Europa.

ii. D/F «Hydro»Bygget ved Akers Mekaniske Verksted, montert på bedding ved Tinnoset og sjøsatt 10. desember 1914. Klinket stålskrog med to trippelekspan-sjons dampmaskiner på 250 HK hver. Fartøyet hadde to propeller, 88,1 meter sporlengde på dekk og en marsjfart på 8 knop. Senket av sa-botører 20. februar 1944, i forbindelse med siste militæraksjon mot den tyske okkupasjonsmak-tens tungtvannsproduksjon. Skipet ligger på 430 meters dyp i Tinnsjøen.

iii. D/F AmmoniaBygget ved Moss Verft og Dokk, montert på bedding ved Tinnoset og sjøsatt 18. juni 1929. Klinket stålskrog med to trippelekspansjons dampmaskiner på 450 KH hver. Ammonia har to


Foto: Bjørn-Owe Holmberg/NIA.



propeller, 120 meter sporlengde på dekk og når en marsjfart på 12 knop. Hun er en av få gjenvæ-rende fartøy i sitt slag i verden, og trolig det best bevarte. Hun er utstyrt med unike, plassbygde direksjonssalonger på øvre dekk.

iv. M/F StoregutFartøy i sveiset stål med styrhus av aluminium. Byggherre var Glommens Mekaniske Verksted, og Storegut ble montert på Tinnoset slipp før sjøsetting 25. mai 1956. Hydro stod selv for montering av standard interiør i skuta. Anlegg-skostnadene endte på 6,5 millioner. Hun er fremdeles største innlands fartøy i Norden, med en sporlengde på 156 meter. Storegut har tre dieseldrevne hovedmotorer, hver på 750 HK. Av de tre propellene, er to vridbare mens senter er fast. Hun har marsjfart på 15,5 knop med alle tre motorer i drift. Storegut var første norske fartøy utstyrt med baugpropeller og Liaaen-anlegg. Liaaen gir broa full kontroll over sidemotorene.

iv. Rjukan stasjonRjukan stasjon åpnet i mai 1909 som Saaheim stasjon, og endret navn til Rjukan stasjon i 1912. Stasjonen ble nedlagt samtidig med banen for øvrig i 1991. Stasjonen hadde et av Norges mest

komplekse stillverk i sin tid, som port for all tra-fikk mot Såheim kraftstasjon, Vemork kraftsta-sjon og Hydro Rjukan Fabrikker. Rjukan stasjon er utbygd i tre omganger, men har en del av det originale inventaret intakt. NIAs avdeling Rjukan-

banen har kontorer i stasjonsbygningen.

v. Mæl stasjonStasjon, fergeleie og verksteder ble etablert som Rollag i 1908. Hydro endret imidlertid navnet til Mæl stasjon i 1921, for å unngå godsforveksling mellom Rjukanbanen og Rollag stasjon på Nu-medalsbanen. Mæl stasjon hadde eget driftsper-sonale fram til 1930-tallet, og uten unntak var de ansatte bosatt i «havnebyen» Mæl som ligger mot vest i forlengelsen av stasjonen. Transportå-rens land- og vannstrekning knyttes sammen på Mæl og på Tinnoset. I dag er Mæl stasjon et etablert område for museumsbanedrift med sesongvertskap og formidlingstilbud.

vi. Tinnoset stasjon, ferjeleie, slipp og maskinhusStasjonsbygningen på Tinnoset er i laft, tegnet som en honnør til bebyggetradisjonen i næro-mådet og Telemark forøvrig. Thorvald Astrup er





arkitekten bak Tinnoset stasjon. Den forvaltes av BaneNOR, mens fergeleiet og slippen tilhører NIA. Det er sju bygninger tilknyttet Tinnoset slipp og fergeleie. Disse er maskinhuset, tankanlegg for oljepåfylling, kjelehus for oppvarming av olje, lager- og verkstedbygning, smie, skinnelager og arbeidsbrakke. Den første slippen, som sto ferdig i 1909 var 110 meter lang, med en stigning på 1:10. På slippbanen ligger ei rulleramme, og oppå denne hviler slippvogna. Slippen har blitt forlen-get i flere omganger ettersom fartøyene har økt i størrelse. Den første store ombygningen ble gjort i 1931, med nytt grunnarbeid, nye skinner, forlengelse av slippvogna med 15 meter til totalt 60 meter, ny blokkvogn på egen skinnegang og forandring av forhalingsspillet. Dagens maskin-hus ble oppført i mur i 1937, fordi huset fra 1914

gikk tapt i brann etter et lyn-nedslag.c. Bysamfunn/Company townTo bysamfunn ble utviklet i takt med Hydros industrireising på Notodden og Rjukan. Mellom 1907 og 1914 bygde Hydro 340 boenheter på de to stedene.

Notoddens første sykestue ble lagt til et av de første Hydro-husa i Grønnbyen. Selskapet bygde boliger på Lienfoss, Villamoen, Grønnbyen, Våla og i Tinnebyen og engasjerte seg for å øke kapa-siteten på byens hoteller og pensjonater.På Rjukan engasjerte Hydro seg i alt fra vann og avløp, til veier, parkanlegg, kirke og sykehus. I Tinn bygde Hydro boliger på Våer og Vemork, på Rjukan og på Mæl. Det ble reist skoler, sykehus og velferdsbygg, bygg for fødevarer og adminis-trasjon – alt man trengte i et komplett bysam-funn.

i. RjukanDet ble bygget et helt nytt industrisamfunn på Rjukan tidlig på 1900-tallet. Rjukanfossen hadde krefter som kunne utnyttes til å lage strøm, og det trengte den nye industrien mye av. I løpet av ti år ble fem gårdsbruk i Vestfjorddalen grunn-laget for et temmet elveløp og en topp moderne fabrikkby med plass til 10.000 mennesker.På ti år ble Saaheim-området i Vestfjorddalen forvandlet fra ei lita bygd til en hel by – et sam-funn med over 10.000 mennesker – et moderne bysamfunn, med vann og avløp, elektrisk lys og

telefon.

ii. NotoddenI takt med industriutbyggingen ble det også bygd et helt nytt bysamfunn. De første boligene Hydro bygde var på Svelgfoss, siden kom boligprosjek-ter som Villamoen, Egne hjem og Grønnbyen til. Over Grønnbyen, med utsikt over fabrikkområdet, troner Adminiet, den fredede administrasjons-bygningen hvor Sam Eyde bodde, arbeidet og tok imot viktige gjester.

d. IndustriparkeneDen kraftintensive elektrokjemiske industrien


Foto: Per Berntsen/NIA.

Foto: Per Berntsen/NIA.

foregikk i industriparker på Notodden og Rju-kan. Notodden er Norsk Hydros arnested, med den første tilgangen til vannkraft, etablering av forsøksfabrikk i full skala, og gjødselproduktene Kalksalpeter og Norgessalpeter som resultat. På Rjukan, med utømmelige mengder selv-eiet elektrisk kraft ble kapasiteten mangedoblet. I en periode laget Emballasjefabrikken 5000 tønner på en arbeidsdag. Den første leveransen av ferdig produkt fra Rjukan, rullet ut fra stasjonen i 1911.

i. RjukanDet var produksjonen av kunstgjødsel med Bir-keland/Eyde metoden som var grunnlaget for byggingen av industribygg på Rjukan. 11 bygnin-ger inne på fabrikkområdet stammer fra denne tiden. Byggearbeidene tok til i 1907, og det var ikke småtteri som skulle bygges. Verdens stør-ste kraftverk, Skandinavias største bygning med en grunnflate på 7000 m2, et ovnshus på 6000 m2, emballasjefabrikk på 2500m2, et kjelehus på 1000 m2 og en rekke andre bygninger som pakkeri, verksteder, kontorer og lagre.

ii. NotoddenI Hydroparken på Notodden finner vi bygninger hvor verdens aller første vellykkete industrielle fremstilling av kunstgjødsel fant sted. Faktisk har man bygninger fra to ulike produksjonslinjer,

som også representerer to ulike produksjonsme-toder, intakt. Norsk Hydros virksomhet på Notod-den kan deles inn i tre faser:- Forsøksvirksomhet- Konsolidering og stordrift- Omlegging til ny teknologi

e. Tinn museumPå Tinn museum er det samlet bygninger fra det gamle bondesamfunnet, helt tilbake til middel-alderen. Tinn Museum representerer tradisjoner knyttet til hverdag og fest i den før-industrielle Vestfjorddalen. Tunet var et av datidens svar på de enorme endringene som rullet inn i dalen i løpet av noen få år når industrien fikk fotfeste. Museet tilbyr kunnskap og formidling om tidlig jernutvinning, og sterke kniv-, ljåsmed- og hånd-verkstradisjoner i lokalsamfunnet. På tunet kan du oppleve bygninger, byggeskikk og illustrerte levemåter i et spenn fra 1300- til 1900-tallet. Med sin beliggenhet i umiddelbar nærhet til be-byggelsen i Rjukan kan Tinn museum synliggjøre kontrasten mellom livet før og etter den andre industrielle revolusjon


Foto: Hans Jonsrud/NIA.

Foto: Tomasz Wacko/NIA.

f. Heddal bygdetunPå Heddal bygdetun er det samlet bygninger fra det gamle bondesamfunnet, helt tilbake til middelalderen. Her fortelles den gamle bonde-kulturen i området frem til industrialiseringen av Notodden fra slutten av 1800 -tallet.Alle bygningene er flyttet til museet fra det nærliggende distriktet. Husenes plassering gir et inntrykk av hvordan en velstående gård kan ha sett ut i dette området for omlag 200 år siden. Rambergstugo er hovedhuset på tunet, og i dette byggets andre etasje kan man se «uppstu-go», som rosemaleren Olav Hansson malte i 1784. På bygdetunet finner man også husmann-splassen Hola og Fyrileivstugo. I sistnevnte stue er interiøret skåret ut og malt av treskjæreren og rosemaleren Olav Fyrileiv. 400 meter fra byg-detunet ligger Heddal stavkyrkje. Kirken er 800 år gammel og Norges største stavkirke.

g. TelemarksgallerietTelemarksgalleriet viser utstillinger med nasjo-nal og internasjonal kunst. Kunstmuseets faste utstillinger er en arena for kunst fra NIAs kunst-samling. Telemarksgalleriet utstillingshall er en monumental industrihall fra tidlig 1900-tallet. Her viser vi skiftende utstillinger med inviterte kunstnere og kontekstualisering av egen samling.Kunstsamlingen inneholder bilder fra kraftut-byggingens og industriens gullalder i Telemark,

og gir et viktig og historisk relevant tverrsnitt av norsk samfunnsengasjert kunst med bilder fra Norsk Hydro og familien Eyde. Samlingen inne-holder også moderne billedkunst med tilknytning til industri og innovasjon, som Mathias Faldbak-ken og Per Berntsen. En stor del av samlingen er en gave gitt av Terje Bergstad-stiftelsen.

h. Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarvVerdensarvsenteret har en avdeling i Rjukan og en avdeling i Notodden. Vi formidler og forvalter de fire hovedkomponentene i Rjukan-Notodden industriarv; Vannkraft, Industri, Bysamfunn og Transportåren. Verdensarvsenteret forteller historien om tidenes viktigste norske oppfinnel-se: lysbueovnen og produktet mineralgjødsel. Mineralgjødselproduksjonen var avgjørende for å endre en vanskelig matsituasjon verden over, og bidro til å forandre Norge fra et fattig bondesam-funn til et moderne velferdssamfunn.

i. KrokanGründeren Sam Eydes visjon om å “sette fossen til å gjøre nyttig arbeid for menneskene”, var starten på det som skulle bli Hydro og et indus-trieventyr Norge ikke har sett maken til. Sam Eyde kjøpte det konkursrammede Hotell Rjukan, og fikk med fallrettighetene til Rjukanfossen på kjøpet.

Foto: H.D. Fleger/NIA

Foto: Kristian Finkenhagen/NIA

Foto: Susanne Grina Lange/NIA

Foto: NIA

5. Målgrupper for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum

a. Målgrupper, personas, segmentering, deltakerkultur, kritisk refleksjon og skapende innsikt

Norsk Industriarbeidermuseum forholder seg til et mangfold av målgrupper for formidlingen av museets temaer og innhold, og det er en avgjø-rende faktor å være bevisst målgruppen man til en hver tid henvender seg til.

Norsk Industriarbeidermuseum har besluttet å indetifisere målgruppene ved hjelp av ”perso-nas”. ”Personas” er stereotypiske dybdeprofiler av semi-fiktive personer, hvor hver enkelt perso-nas beskriver trekk, krav og kvaliteter ved muse-ets ulike gjester. Bruken av ”personas” gjør det mulig for museet å utvikle målgruppespesifikke undersvisningstilbud og opplevelser, og være sikre på at gjesten får en god opplevelse.

Museet ønsker å etablere en deltakerkultur i sin utadrettede virksomhet. Museumsformidling er i stadig endring, og det er av stor betydning for læringsutbyttet at gjestene gis anledning til å delta aktivt i formidlingen. Museet skal utvikle undervisningsopplegg, formidling og opple-velser som tar deltakerkultur på alvor, og som inviterer til interaktivitet.

Museets arbeid med utvikling av formidling, un-dervisningsopplegg og opplevelser skal preges av ”learning by doing” og ”co-creation”. Museet skal gjennom sin formidling, spesielt til barn og unge, legge til rette for kritisk refleksjon og skapende innsikt.

b. Skole«Museene kan by på helt unike læringssitua-sjoner som gir elever ny kunnskap, og påvirker deres holdninger og følelser på en slik måte at eleven ikke bare husker kunnskapen, men også kan ta den i bruk i en ny situasjon.” Museet som læringsarena for skolene er viktig, da museet kan tilby unike læringsmuligheter og læringsmetoder som kan supplementere under-visningen på skolene. Læring er også avhengig av hvor læring skjer, og museets utstillinger, lokasjoner og bygningsmasse kan gi andre læ-ringsutbytter enn lærerne har mulighet til å tilby i klasserommet.

Museet som læringsarena har også et stort ansvar og mye å ta hensyn til da læring sjeldent inntreffer og utvikles gjennom en enkeltstående opplevelse. «Snarere oppstår læring generelt, og i realfag spesielt, som noe kumulativt og over tid, gjennom myriader av opplevelser. Museums-besøket må derfor ikke bli stående isolert, men inkludert i de myriader av opplevelser som frem-mer læring.» For at elevene skal oppnå forstå-else og læring er det viktig at læring blir sett på som en prosess over tid som må skje med varier-te taktikker. Derfor er samarbeidet med skolene særdeles viktig.

Det er skolene som velger å komme på mu-seumsbesøk, og lærerne som velger hvordan museumsbesøket skal inkorporeres i den vanlige skoleundervisningen. Derfor ønsker vi å arbeide i tettere dialog med skolene samt kjøre pilot-grup-per før nye opplegg tilbys utad.

Elever som kommer på museumsbesøk kommer ikke av egen fri vilje. Dette krever en balanse mellom museet som læringsarena og et sted for gode opplevelser.

Foto: Odd Arvid Dalen/NIA

Foto: Målfrid Ravnåsen Vangen/NIA

Skolene er en viktig gruppe gjester for museet, og gruppen barn og unge er blir ofte omtalt som de viktigste målgruppene museene forholder seg til. En utfordring med skolene er at de ikke besø-ker museet av egen fri vilje, og at en skoleklasse består av flere ”personas” enn én. For skoleklas-ser er det av stor betydniing at undervisningstil-budet er tilpasset gjeldende læreplaner, Ved for-midling til skoleklasser er det av stor betydning at formidlere er i stand til å skreddersy innholdet innen visse rammer i formidlingsøyeblikket. Det er et mål for museet at skoleelever skal komme tilbake til museet av egen fri vilje etter å ha del-tatt på undervisnings- og formidlingsopplegg.

i. BarnehageOpplegg basert på Rammeplan for barnehagene, samt læring gjennom lek og aktiviteter.Gruppestørrelse kan variere veldig (5-70 barn)Korte og effektive bolker opplegg på ca. 20 min, med gjennomsnittlig besøkstid mellom kl 10-12. Viktig med spisepause og tid til mye spørsmål og lek –viktig å være nysgjerrig

ii. BarneskoleOpplegg basert på Kunnskapsløftet og Lærepla-nene. Viktig med et bevist skille mellom småsko-len og mellomtrinnet i nivå og type undervisning. Småskolen 1-4trinn. Læring gjennom aktiviteter i samarbeid. Pedagogisk innhold ca. 2 timer av et besøk på 2,5 time. Mellomtrinnet 5-7 trinn. Mer rom for drøfting, problemløsning og utfordrin-ger. Pedagogisk innhold ca. 3 timer av 3-4 timer besøk.

iii. UngdomsskoleOpplegg basert på Kunnskapsløftet og Lærepla-nene, med større fokus på refleksjon enn på bar-neskolen. Elevene er unge voksne og forventer opplegg som tar dem på alvor men som samtidig er morsomme og interessante.


Foto: Tomasz Wacko/NIA

Foto: Ingelinn Kårvand/NIA

iv. Videregående skoleOpplegg basert på Kunnskapsløftet og Lære-planene. Alder kan variere fra 16- 25, med stor variasjon i studieretninger, kompetansenivå og språkkunnskaper de ulike klassene innehaver. Lærerne har liten tid til sine enkeltstående fag og er derfor avhengig av at besøket er knyttet sterk opp mot deres fag og læreplanmål. De vil helst få så mange fag og så mye som mulig inn i et besøk. Elevene ønsker å bli tatt på alvor og ansett som voksne, samtidig som de liker aktiviteter.

v. Høgskole/UniversitetSkolen bestiller opplegg av museet, og forven-ter opplegget holder et høyt akademisk nivå. De ønsker gjerne omvisning, men med en aktiv læringsoppgave som er relevant til studiet. Ma-joriteten av studentene er unge voksne 20-25 år, som ønsker kunnskap kombinert med en sosial tur med interessante aktiviteter og oppgaver. Begrensing på gruppestørrelse ligger kun i fysisk rom. Vi kan utnytt muligheten våre omgivelser gir til å levere noe annet enn det studiestedet klarer.

c. Turister (norske og utenlandske)

i. Gruppereisende 1. BussturistenOm: Er på gruppereise med et selskap og krysse av på Bucketlisten at hun har vært på besøksstedet. Vet nesten ingenting om hva hun kommer til. Sesong: Sen vår, sommer, tidlig høstAlder: 45-70årKrav: Engelsk språk og effektiv da hun har liten tid. Behov: Trenger rent toalett, kaffe/te. Hører dårlig og trenger god lyd (indivi duell lyd). Vil ha infofolder, og strålende smil fra vertskap. Bli sett og føle seg ønsket

2. Den vernepliktigeOm: Gruppe fra forsvaret som har museet som et av stoppestedene på en lengre tur. Tvunget til besøksstedet, ulik grad av interesse og forkunnskapSesong: VinterhalvåretAlder: 18-25Krav: Opplegg med fokus på krigen og

Foto: Frode Stian Andersen

Foto: Helge Anderson/NIA


Foto: Trond Lepperød/NIA

temaet deres for turen. Behov: Slitne og ønsker litt komfort. Litt ekstra tilbud i servering er svært positivt. Trenger et sted å sitte. Ønsker sosialt samvær med sine egne.

ii. Individuelle reisende

1. RoadtripenOm: Bil eller motorsykkelturist som vil oppleve en spennende kjøretur og krysse av på Bucketlisten at han har vært på besøksstedet. Sesong: Sen vår, sommer, tidlig høstAlder: 40-60årKrav: Effektive og ukomplisert museumsbesøk.Behov: Opptatt av krigshistorie, og en kul kjøretur.

2. VenneturenOm: Gruppe med venner som er på hytte/fjelltur som ønsker et sosialt besøk på museet.Sesong: Hele åretAlder: 35-60 årKrav: Kvalitet på tilbud og lett

tilgjengelig informasjon om det praktisk ved besøketBehov: Kan komme flere ganger, og ønsker litt nytt hver gang. Interesse friluftsliv, men vil og ha kultur. Opptatt av effektive og aktivt museumsbesøk.

3. FamilieturenOm: En familie på tur med barn i varierende alder, som ønsker noen hyggelige timer på museum.Sesong: Hele åretAlder: Familie med barn Krav: God forhåndsinformasjon og barnevennlige tilbudBehov: Aktiviteter spesielt til rettelagt for barna, samt være aktive.

4. Den spesielt interesserteOm: Er spesielt interessert i et eller flere av temaene på museet og ønsker en autentisk opplevelse. Temaer som arkitektur, krigshistorie, jernbanehistorie eller industri er noen av temaene som er av interesse.





Sesong: Hele åretAlder: 30-90årKrav: Kvalitet og godt innhold. Foretrekker mye fremfor pent. Interessert i autentiske gjenstander og dokumenter.Behov: Ønsker å ta bilder og notere samt ta med fagmateriale hjem. Har høy forventning til innhold.

5. NerdenOm: Besøker museet alene eller med fagfeller, og ønsker inngående kunnskap om aktuelle temaer.Sesong: Hele åretAlder: 8-90 år Krav: Høy kvalitet på innhold. Fore-trekker mye fremfor pent. Interessert i autentiske gjenstander og dokumenter. Har god tid (men avhengig av om han er alene eller i annen personas-gruppe) men liker å komme alene på besøk. Kunnskapsrik og god kjennskap til besøksstedet. Har høy forventning til innhold, men forventer ikke å lære noe nytt (men er veldig positive hvis de faktisk lærer noe nytt. Vil ikke bli forstyrret, tar kontakt hvis han vil noe. Saklig humor. Vil ta bilder, og dokumentere, og ta med materiell hjem. 6. Den rastløseOm: Gruppe besøkende som liker kultur og historie, men mister raskt interesse hvis ting tar for lang tid, er kjedelig eller ikke utfordrende nok. Kan litt om mye, og på besøksstedet på for å lære mer.

Sesong: Hele åretAlder: 20-60Krav: Trenger mange ulike tilbud på et sted. Krav til mat og påfyll, toaletter, og pausemuligheter Behov: Spennende, interessant og lærerike opplevelser med korte intervaller.

d. Lokalbefolkning i. FamilierOm: Lokal familie med noe kunnskap om lokalhistorien. Kommer gjerne med familien på noe ekstraordinært, men er ikke bruker av museets ordinære tilbud. Sesong: Hele åretAlder: Familie med barn i grunnskoleKrav: Ønsker at tilbudet skal være spennende, nytt og lærerikt. Ønsker anledninger til å treffe venner og kjente og gjøre noe sammen med de. Behov: Mattilbud, spennende aktiviteter, gode pausemuligheter.




ii. VoksneOm: Lokal voksen med inngående kunnskap om museets fagområder, industrietableringen og -eventyret i Telemark generelt. Bruker museet når han/hun har besøk. Er stolt av historien.Sesong: Hele åretAlder: 45-75Krav: Ønsker interessante foredrag med ny kunnskap om historien, ønsker å delta på turer og ekskursjoner. Vil gjerne bidra med egen kunnskap til museet.Behov: Vite om arrangement, foredrag, turer og ekskursjoner i god tid.

iii. Barn og ungeOm: Lokalt barn i skolealder med noe kunnskap. Bruker ikke museet per dags dato.Sesong: Hele året. Etter skoletid og i helger.Alder: 8-18Krav: Ønsker seg spennende aktiviteter med noe utfoldelse. Ønsker ikke å sitte på en skolebenk, men å selv være deltakende og skapende i aktiviteter. Behov: Kontinuerlig og vedvarende tilbud om spennende aktiviteter fra museet.

iv. Eldre 1. BesteforeldreOm: Besteforeldre som bor lokalt, har barnebarn på besøk. Vil dele sin kunnskap om lokalhistorien videre til barnebarna.Sesong: Hele åretAlder: Pensjonist og barnKrav: Bruke museet som verktøy for å lære barnebarna historie. Behov: Opptatt av lokalhistorie og lokalhistorie i verdensperspektiv. Ønsker orientering/spotlight tilrettelagt barn. Ønsker aktivitet som fasiliteter kunnskapsdeling og en igangsetter av dialog.



e. Bedrifter og organisasjoner i. Kurs- og konferansemarked 1. FagfeltgruppaOm: Gruppe med fagfelt innen et/flere av temaene på museet. Har mye forkunnskap men ønsker å lære mer. Ofte mellomledere, ledere, venneforeninger og direktører.Sesong: Hele åretAlder: 35-65Krav: Autentisk, fagrelevant og god kvalitet på oppleggetBehov: Vil begeistres og lære/ oppleve noe nytt. Er både på sosialt besøk, uformelt møte koblet sammen med kunnskapsøking. Effektiv og morsomt, har ikke all verdens tid.

ii. Event-marked

1. TeambuilderneOm: Gruppetur med jobben. Kjenner hverandre ikke godt. Opptatt av hygge seg, sosialt og moro.Sesong: Hele åretAlder: 20-55år

Krav: Besøksstedet som sted for sosialt samvær ikke for læring. Besøksstedet som fasilitator (som lokasjon og aktivitet) for teambuildning.Behov: Forventer høy kvalitet og profesjonell behandling. Ikke tid til vent og dødtid/pinlig stillhet. De trenger det lille ekstra/krydder og latter (gjerne litt faghumor).

f. Spesielt interesserte

1. FagfeltgruppaOm: Gruppe med fagfelt innen et/flere av temaene på museet. Har mye forkunnskap men ønsker å lære mer. Ofte mellomledere, ledere, venneforeninger og direktører.Sesong: Hele åretAlder: 35-65Krav: Autentisk, fagrelevant og god kvalitet på oppleggetBehov: Vil begeistres og lære/ oppleve noe nytt. Er både på sosialt besøk, uformelt møte koblet sammen med kunnskapsøking. Effektiv og morsomt, har ikke all verdens tid.




2. EntusiastenOm: Er spesielt interessert i ett eller flere av fagfeltene oven for og har mye forkunnskap. Har ofte kommet i kontakt med emnet gjennom jobb eller studier. Kommer sammen med likesinnede, eller med venner/ familie som han har tatt med til museet for å smitte dem med sin entusiasme for emnet.Sesong: Hele året.Alder: 20-90Krav: Omfattende innhold av høy kvalitet. Autentiske gjenstander og dokumenter som kan fasilitere diskusjon. Forventer at museums ansatte er like entusiastiske som de selv er.Behov: Ønsker å ta bilder, notere og å ta med seg fagmateriale hjem (Gjerne i form av bøker fra museumsbutik ken). Blir positivt overrasket om han lærer noe nytt.

3. Den kunstinteresserteOm: Smågruppe med kulturkompetanse. Ønsker nye autentiske opplevelser med

kvalitet. De kommer når det er ting de er interessert i. Sesong: Hele åretAlder: 35-70årKrav: Ønsker omvisning, og store krav til innhold (nytt, autentisk, kvalitet)Behov: Skal kombinere sosialt samvær med evt. foredrag og kunnskapsøkning. Liker museumsbutikken, og er kjøpesterke.



6. Temaer for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum

a. Overordnet – Betydning for Norge og verdenRjukan-Notodden er uttrykk for en ny global in-dustri tidlig i det 20. århundre, en elektrokjemisk industri som fremstilte produktet «Norgesalpe-ter» (kalksalpeter). Det nye produktet ble første gang fremstilt i industriell målestokk på Notod-den (1905) og bidro til økt matproduksjon. Sammen forteller Rjukan og Notodden en histo-rie om den andre industrielle revolusjon, basert på vannkraft. De er uttrykk for «gjennomgripende samfunnsendringer» og «fremragende presta-sjoner som representerer en viktig tilvekst for menneskeheten på vitenskapens og ingeniør-kunstens områder». (UNESCOs kriterier; II og IV). UNESCOs verdensarvliste omfatter kulturminner, kulturmiljøer eller naturområder som er av frem-ragende universell verdi fra et historisk, kunstne-risk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt.Starten på dette industrieventyret faller sammen med det som er blitt kalt «den nye arbeidsda-gen». Arbeiderne var ikke bare med og gjorde en pionerinnsats. De organiserte seg, stilte krav og var med og banet vei fram mot det vi i dag betegner som velferdssamfunnet. Den nye indus-trien, anført av Norsk Hydro, fikk posisjon som en av Norges viktigste eksportindustrier. Det var en posisjon selskapet beholdt gjennom det 20. århundre.

b. Rjukan-Notodden industriarvIndustriarven har fire hjørnesteiner. Alle tar ut-gangspunkt rundt 1905, men dekker ulikt lange tidsperioder. Dette har flere årsaker.• Vannkraft-prosjekter (perioden 1905-15 – de viktigste prosjektene ble gjennomført i dette tidsrommet).• Industri-reising (perioden 1905-45. Ved å strekke perioden så langt vil også Hydros omlegging av teknologi på slutten av 1920-tallet komme med – og hendelsene under andre verdenskrig vil også være dekket av den aktuelle perioden).• Transportårer – baner og ferger (perioden 1905-1950-tallet. MF Storegut ble sjøsatt i 1956 og faller dermed, som en av to gjenværende ferjer, innenfor den aktuelle perioden).• Utvikling av bysamfunnene Notodden og Rjukan (perioden 1905-1930. Ved å strekke perioden til 1930 blir det meste av byutviklingen på Rjukan tatt med, også reisingen av det flotte Rjukanhuset (Arbeidersamfunnet), som sto ferdig i 1930).


Foto: Rita Engedalen/NIA.

c. Realfag som grunnlag for industriutviklingen

Oppfinnelsene som dannet grunnlaget for eta-bleringen av industrien på Notodden og Rjukan ble i stor grad gjort av fysiker Kristian Birkeland. Birkelands elektriske kanon og lysbueovnen er eksempler på anvendt fysikk. Etableringen av Norsk Hydro på Notodden og Rjukan var starten på elektrokjemisk industri i Norge. Det er derfor naturlig å bringe realfagene inn i museumsfor-midlingen ved NIA. «Elektrokjemisk industri er industri der produktene fremstilles ved elek-trokjemiske prosesser og der elektrisitet blir brukt til oppvarming for å frembringe kjemiske reaksjoner.» Store norske leksikon.

i. NaturfagNaturfag er et gjennomgående fag i norsk grunn-skole og videregående skole. Faget skal bidra til kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen som kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Faget har vært en del av norsk skole siden 1860, men har i perioder gått under navnet natur- og miljøfag eller vært en del av O-fag.

ii. KjemiKjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner. Elektrokjemi er en gren innen kjemien som omhandler de kjemis-ke reaksjonene som finner sted i en løsning, ved grensesnittet mellom en elektrisk leder og en elektrolytt.

iii. FysikkFysikk er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem. Fysikken utfor-sker sammenhenger mellom slike fundamentale fenomener som masse, energi og bevegelse.





iv. MatematikkMatematikk er definert som vitenskapen om struktur, orden og relasjoner. Matematikken har utviklet seg fra hverdagsproblemer knyttet til tel-ling, måling og bestemmelse av objekters form. Den er bygd opp av logiske slutninger basert på grunnleggende antagelser, aksiomer. I dag finner matematikken anvendelse innenfor fysikk og i de kvantitative sider av biovitenskapene, i medisin, psykologi, lingvistikk, økonomi og teknologi, for å nevne noen felter. Særlig for fremveksten av den moderne informasjonsteknologien har matema-tikken vært uunnværlig. Fra lang tid tilbake har matematikken vært inndelt i en rekke disipliner; men hvilken inndeling man velger vil variere, og disiplinene overlapper alltid til en viss grad.

v. BiologiBiologien er læren om den levende naturen og dens organismer. Biologi inndeles i forskjellige fagområder som neontologi og paleontologi. For NIA og Verdensarvsenteret vil botanikk være et tema for formidling innen biologien. Botanikk er læren om planter, og da i allhovedsak landplan-ter.

d. Industriarbeideren og arbeiderkulturIndustriarbeideren under den andre industrielle revolusjon står som representant for de mange som ble løftet ut av det gamle jordbrukssamfun-net og inn i penge- og klassesamfunnet i byene. Han er representant for den navnløse arbeids-krafta som bar Norge over i det moderne indus-trisamfunnet. Med industrialiseringen kom en kraftig økning i arbeiderklassens antall. Det var krevende lønns- og arbeidsvilkår og utrygge leve-vilkår; arbeideren kunne rammes av oppsigelse, ledighet og økonomisk nød. I de nye industribyene ble bolignøden stor og fattigdommen mer iøyne-fallende.

Den faglige og politiske arbeiderbevegelsen ble til for å bedre arbeidernes levestandard og for-svare deres interesser – med fagforeninger og politiske organisasjoner som de viktigste redska-pene.

Befolkningen på Rjukan og Notodden kom fra alle kanter, fra bygd og by. De nye innbyggerne gled inn i svært ulike roller i lokalsamfunnet. Arbeidsfolk måtte forholde seg til ingeniører og funksjonærer. Ute i byen var det handelsfolk, læ-rere, sakførere, leger og til og med aksjemeglere. Kvinnene kom på innsiden av fabrikken som ren-holdere, telegrafister, sekretærer mm. Og det ble skapt arbeid for kvinner i butikkene, på meieriet, på hotellene, kafeene, på sykestuene, skolene og andre steder.

Et tradisjonsrikt bygdesamfunn la et godt grunn-lag for kultur og foreningsliv, og mange av inn-flytterne var ivrige etter å stifte foreninger og organisere aktivitet som de hadde deltatt i før. Det vokste fram en flora av sang- og musikk-foreninger, misjonsforeninger og bedehus, losjer, speidergrupper, idrettsforeninger for både vin-

Foto: Hydros fotosamlingNIA. Foto: Ukjent

Foto: Ukjent

ter- og sommersport, mållag og politiske partier. Foreningslivet ble det sosiale lim.

På Rjukan ble Henrik J. Hjartøy ansatt som bibliotekar og kom til å bidra avgjørende til at Folkebiblioteket utviklet seg til å bli et kultur-sentrum. Han kjøpte opp litteratur som han anså som viktig, og biblioteket ble allsidig og hadde en spesialitet; arbeiderbevegelsens ideologi, historie og ledende personer. Det fikk navnet «Det røde bibliotek».

I sin første fase var Notodden og Rjukan preget av anleggsarbeidene med et stort overskudd av unge menn. Men fra en urolig første fase kom bysamfunnene gradvis over i en mer forutsigbar og roligere tilstand. Mange opplevde en levestan-dard som de tidligere var ukjente med.

e. KrigshistorieI andre halvdel av 1930-tallet - før Norge ble trukket inn i verdenskrigen - var det tyske nazi-regimet i gang med forskning for å kunne utvikle kjernefysiske våpen. I forskningen valgte man tungtvann som bremsevæske ved spaltning av atomer. Dette kom til å gi hydrogenfabrikken på Vemork en betydning knapt noen i Norge kunne forestille seg.

Fra midten av 1930-tallet ble det fremstilt kon-sentrat av tungtvann på Vemork. Vemork var i krigsårene det eneste sted i Europa som kunne levere større mengder tungtvann. De allierte ble tidlig kjent med okkupasjonsmaktens særlige in-teresse for anlegget på Vemork. Etter hvert som mistankene gikk i retning av at tungtvannet var ment for utvikling av et kjernefysisk våpen, ble det viktig å få stoppet produksjonen av tungtvann på Vemork.

Den første operasjonen, kalt «Freshman», ble foretatt med glidefly 19. november 1942, men mislyktes fatalt. «Freshman» ble en tragedie som kostet 42 allierte soldater livet. Den mis-lykkede aksjonen gjorde det mer aktuelt å bruke norske soldater med gode lokalkunnskaper til å gjennomføre en sabotasje. 22. februar 1943 lan-det seks norske soldater i fallskjerm ved Skryk-ken på Hardangervidda. Lederen for gruppa var 23 år gamle Joachim Rønneberg. På Vidda ble de gjenforent med de fire i forpartiet, som hadde til-brakt fire strabasiøse vintermåneder i høyfjellet.Fem døgn seinere, natten til 28. februar, slo de til mot Vemork. Aksjonen ødela høykonsentrasjons-anlegget og store mengder tungtvann. Samlet tap er anslått til nær ett tonn. Mye ble satt inn på å bygge opp igjen tungtvannsanlegget, og allerede etter seks uker kom deler av anlegget i drift. War Cabinet i London var innstilt på å sette en varig stopper for tungtvannsproduksjonen. Den 16. november 1943 kom 140 amerikanske bombefly inn over Rjukan og bombet Vemork kraftstasjon og Hydrogenfabrikken. Bomber falt også over fabrikkene på Rjukan. En bombe traff et tilfluktsrom på Vemork. 21 norske liv gikk tapt, mange av disse var kvinner og barn. I tillegg ble seks bolighus ødelagt og flere fikk skader. Over fabrikkanleggene på Rjukan ble det sluppet mer enn 70 tonn bomber.

Etter dette innså okkupasjonsmakten at de ikke kunne fortsette å produsere tungtvann på Ve-mork. Et par måneder seinere fikk sabotørene rede på at det var planer om å frakte det som fantes av halvfabrikata fra Vemork til forsknings-anleggene i Tyskland. Via radiosambandet med London kom ordre om å ødelegge transporten. Svakeste ledd i denne transporten ble ansett å være ferden med jernbaneferge over Tinnsjøen. En sprengladning i baugen på DF «Hydro» den 20. februar 1944 senket fergen. Aksjonen kostet fire tyske og 14 sivile norske liv.

De tyske prosjektene med sikte på å utvikle en atombombe ble ikke oppgitt så lenge krigen varte. Det ble arbeidet langs flere spor, på fle-re ulike steder og i flere vitenskapelige miljøer. Tungtvann var påkrevet for alle de ulike sporene som det ble arbeidet etter.

Joachim Rønneberg, som ledet sabotasjen mot tungtvannsanlegget, ga flere ganger uttrykk for at stedet hvor aksjonen fant sted, bør gjøres


tilgjengelig for formidling. Telemark fylkes-kommune igangsatte høsten 2017 et utgra-vingsprosjektet som avdekket en nesten intakt «tungtvannskjeller». Dette er allerede et etter-traktet sted å besøke og skal utvikles til en arena for å formidle den aktuelle krigshistorien.

f. KunstTelemarksgalleriet har forvaltningsansvaret og formidlingsansvaret for all kunst i Norsk Indus-triarbeidermuseums samlinger.

Telemarksgalleriet viser fire skiftendende ut-stillinger av nasjonal eller internasjonal kunst i løpet av et år. I tillegg har Telemarksgalleriet et fast galleri som viser utvalgte verk fra museets kunstsamling. Kunstsamlingen er sammensatt av ulike samlinger og består av verk fra Norsk Industriarbeidermuseums samling, , Terje Berg-stad-samlingen og deponi fra Norsk Hydros kunstsamling og AOFs kunstsamling. Sammen gir kunstsamlingen og de skiftene utstillingene et bredt spekter av kunstopplevelser, fra eldre kunst til samtidskunst, og muligheter for mange temaer i formidlingen.

i. Industriutvikling og verdensarvEn viktig del av den faste samlingen er verk knyttet til industriutbyggingen i Notodden og Rjukan som i 2015 fikk status som verdensarv. To store verk av Severin Segelcke (1867-1940) viser utbyggingen av toglinja opp Vestfjordalen til Rjukan i et realistisk formspråk. De står i kon-trast til Theodor Severin Kittelsens (1857-1914) fem akvareller som utgjør «Svælgfoss-serien». Kittelsen var en norsk maler, tegner og illustra-tør. Han er kanskje mest kjent som eventyr-teg-neren. I 1907 og 1908 laget Kittelsen «Svælg-foss-serien» på bestilling fra Hydros direktør Sam Eyde. Akvarellene skildrer industriutbyg-gingen som et industrieventyr.

ii. Kunst som uttrykk for samfunnsengasjement og ytringsfrihetKunst som formidler av samfunnsengasjement er sentralt i flere av de skiftende utstillingene. Politisk kunst er også en stor del av museets kunstsamling som Telemarksgalleriet ønsker å løfte frem, jmf forskningsplanen. Blant annet har museet et stort deponi fra AOF’s kunst-samling. Den består hovedsakelig av grafikk og kunst på papir, men også en rekke malerier av


Terje Bergstad,

Terje Bergstad,

bla. Reidar Aulie. Museet har også en samling med grafikk av kunstnergruppa GRAS. GRAS var en norsk, venstreradikal kunstnergruppe som var aktive i perioden 1969-1974. Gruppen bestod av nærmere 20 kunstnere. Av disse er Victor Lind, Bjørn Melbye Gulliksen, Egil Storeide, Olav Orud og Morten Krohg representert i samlingen fra KORO. Flere av GRAS-kunstneren er også representert i AOF’s kunstsamling. I tillegg har museet en stor samling av verk av den norske maleren, grafikeren og blyglassmakeren Ter-je Bergstad (1938-2014) som vi ønsker å løfte frem. Mange av motivene er politiske og malt i et modernistisk og ekspressivt formspråk.

iii. Moderne kunstSentrale kunstnere i samlingen er Henrik Søren-sen, Reidar Aulie, Mathias Faldbakken, Per Inge Bjørlo, Arne Ekeland, Per Kleiva, Inger Sitter, Håkon Bleken, Terje Bergstad, kunstnergruppa GRAS m.fl. som på ulike måter viser til sentrale sider med den modernistiske kunstformen.

iv. SamtidskunstTelemarksgalleriets skiftende utstillinger viser i all hovedsak samtidskunst, og gjerne norske kunstnere som på en aller annen måte kan knyt-

tes opp til temaet industri.

v. Norsk natur og telemarkslandskapetKunstsamlingen består av få verk som kan ka-rakteriseres som eldre kunst malt før ca. 1910 da de modernistiske strømningene begynte å komme. I dag formidles eldre kunst fortrinnsvis gjennom de skiftende utstillingene.

g. Bondesamfunn og brytningstid i. Jules Verne – Heddal og TinnFør Hydro kom, var det ingenting som het Rjukan. Innerst i Vestfjorddalen var det 10-15 gårder med ca 100 innbyggere på det området som i dag er Rjukan. Dette var ikke storgårder som i Heddal, men fattige, bratte, tungdrevne småbruk. Mes-teparten av Tinns befolkning bodde på den tiden i de mer solrike og ikke fullt så bratte områdene som Atrå og Austbygde. Sigurdsrud var et senter med butikk, bank, lensmann og fengsel.

Den europeiske overklassen kom etter hvert i hopetall til Vestfjorddalen for å se på Rjukanfos-sen og bestige Gausta. Det var flere skysstasjo-

Terje Bergstad,


Christian Skredsvig

ner oppover Vestfjorddalen som kunne tilby kost og losji. Den kanskje mest berømte lystreisende som kom, var den franske forfatteren Jules Verne i 1861. Han bodde på Dale Gjestegård i tre dager. Den midterste dagen gikk han fra dalbun-nen helt opp til Gaustatoppen og ned igjen. Om kvelden fikk han servert «ørret fra Telemarks elv-er og vann» til middag og en av de beste franske viner til drikke. 25 år etter besøket skriver Jules Verne en roman som heter ”Det store loddet” der hele handlingen er lagt til Vestfjorddalen og Dale Gjestegård. Verdensforfatteren Jules Verne har beskrevet hvordan livet i Vestfjorddalen var på midten av 1800-tallet.

ii. UtvandringFørste organiserte fellestransport Østlandet over Tinnsjøen fra Sandven ved Sigurdsrud.Fortellingen om Snowshoe Thomson. Hydro «tømte hele Jernbanegata» på 1920-tal-let, med tilbud om hjelp til arbeiderne for å kom-me seg til Amerika for å få jobbe.

Iii. Ljåer som eksportartikkelI dette bondesamfunnet var å smi kniv- og ljåblad en viktig attåtnæring. Tinndølen hadde lært seg

en kunst med å smi jern og stål på en slik måte at bladet blei 10 ganger så sterkt og holdbart som det andre laget. Det var ei smie omtrent ved hver eneste gård. De beste kunne smi opp til 1200-1500 ljåer på en vinter, og da våren kom, dro de Nordmannsslepa vestover til Hardanger og østover til Kongsberg for å selge varene. Ljåsmeden er hedra i Tinn med en statue laget av Dyre Vaa, som står i Austbygde.

iv. Jordbrukssamfunn og matvaresikkerhetDa kunstgjødselindustrien ble satt i gang på be-gynnelsen av 1900-tallet var man bekymret for verdens matvaresikkerhet. I dag er dette igjen et tema, med klimaendringer, synkende biodiversi-tet og tap av dyrkbar matjord. Kunstig nitrogen-gjødsel er en bærebjelke i den industrialiseringa av jordbruket som har pågått de siste hundre år, en prosess som har både positive og negative konsekvenser.

I de gamle bondesamfunnene hadde alle matpro-duksjonen tett på kroppen, de aller fleste deltok aktiv i å dyrke sin egen mat og var helt avhengige av dette for å overleve. Dette endrer seg radikalt med overgangen til det urbane industrisamfun-net, og har hatt stor påvirkning på befolkningens livsførsel og deres holdninger til mat og matpro-duksjon.

I krysningspunktet mellom bygdetun og in-dustriarv har NIA en unik mulighet til å belyse brytningstida mellom bondesamfunn og industri-samfunn. Hvilke sosiale konsekvenser hadde og har kunstgjødsla og industrialiseringa for jord-bruksbygder? Hvilke konsekvenser har det hatt for matjorda og vår evne til å brødfø kommende generasjoner?

Foto: NIA

Foto: Normann Holger/Stiftelsen Domkirkeodden

Foto: Telemark museum

7. Metoder og formater for formidlingI følge St. meld 49 (Stortingsmelding nr. 49) skal museene «nå publikum med kunnskap og opple-velse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt.” I samme stortingsmelding påpekes det at museene både skal gi kunnskap og oppleve. ”En aktiv formidling er derfor viktig både i et demokratiperspektiv og i et allment kul-turperspektiv. Dette krever aktiv tilrettelegging og ulike strategier for nå forskjellige målgrupper. Det innebæ¬rer også at formidlingen må være kritisk og nyskapende både når det gjelder tema-tikk og virkemidler.”

Med utgangspunkt i St. meld 49 vil formidlingen på NIA ha et fokus på formidling som treffer et mangfoldig og aktivt publikum, via målrettet for-midling som tilrettelegginger for ulike målgrup-per med fokus på bruk av ulike virkemidler for å skape gode opplevelser.

Norsk Industriarbeidermuseum skal være den foretrukne formidleren av museets temaer og innhold på alle arenaer innenfor verdensarvom-rådet Rjukan-Notodden industriarv for alle som besøker området.

Norsk Industriarbeidermuseum skal ha et avklart forhold til andre som formidler våre temaer og innhold innenfor samme geografisk område, og inngå samarbeid der det er naturlig. For alle samarbeidspartnere som benytter grafisk profil for NIA eller Rjukan-Notodden Industriarv skal museet kvalitetssikre innholdet som presenteres.

a. Birkeland-Eyde-akademietNIA har på oppdrag fra NAV utviklet et opplæ-ringsprogram, kalt Birkeland-Eyde-akademiet, for formidlere. Programmet strakk seg over 10 uker i 2015 og 7 uker i 2016. NIA har rettighetene til det faglige underlagsmaterialet og programoppleg-get og forbeholder seg retten til å bruke beteg-nelsen Birkeland-Eyde-akademiet. Utvalgte deler av programmet kan brukes i intern opplæring.

b. LæringstilerMennesker erfarer og lærer på ulike måter, dette kalles læringstiler. Det handler om hvordan man absorberer, inkorporer og bearbeider ny infor-masjon. De fleste mennesker har en blanding av flere læringstiler som forandrer seg i løpet av livet og fra situasjon til situasjon. Det finnes man-ge ulike læringsstilteorier, blant annet Howard Gardners mange intelligenser, Bernice McCart-hys 4MAT system og Maria Montessoris Montes-sorimetoden. Bruken av læringstiler er hovedsakelig knyttet opp mot formidling mot skoler, men er samtidig viktig å ha med i produksjonen av tilbud rettet mot andre besøkende. Målgruppe, tema og innhold vil påvirke hvilke teorier og metoder som brukes i utviklingen av formidlingsopplegg på NIA.



c. Formell læring - uformell læringFormell formidling er ”tilsiktet, organisert og strukturert. Formelle læringsmuligheter er van-ligvis arrangert av institusjoner. Ofte er denne typen læring styrt av en læreplan eller annen type formelle programmet. I formell formidling overfører en formidler sin kunnskap til flere, ofte gjennom enveiskommunikasjon, via foredrag og guidede omvisninger med liten mulig deltakelse fra besøkende. En mangel på ”sosial motivasjon, individuell tenking og generalisert læring” er også vanlig. Formell formidling følger ofte en konkret plan, og har liten margin for forandringer.

Uformell læring har ofte fokus på det sosiale, på interaksjon og de individuelle opplevelsene. Ufor-mell læring er avhengig av en uformell setting som har plass for sosialt samspill med andre. Et fravær av en autoritetsfigur hvor de besøkende er fri til å gå rundt og velge fritt hva de vil se og fok.useres på. ”Læring er frivillig og selvstyrt i uformelle sammenhenger. Det er drevet av nys-gjerrighet, oppdagelse, fri utforsking og deling av erfaringer med venner. Læring i museer, i videste forstand, er et biprodukt av det frie samspillet fritidsorienterte besøkende har med utstillinger og sine omgivelser”

Bruken av formell og uformell formidling på NIA vil baseres på ulike målgrupper og deres forut-setninger og behov, men med en ambisjon om å øke våre uformelle formidlingstilbud.

d. Omvisninger og orienteringerOmvisninger, foredrag og orienteringer er for de fleste av museets gjester deres møte med vert-skap og formidlere. Omvisninger, foredrag og orientering har til felles at de er monologbaserte, og i liten grad legger opp til dialog med publikum. For mange av museets målgrupper er dette en form for formidling som de både er vant til og ønsker ved besøk i et museum. For andre mål-grupper vil denne typen formidling være av en for statisk karakter, og læringsutbyttet vil i noen tilfeller være svært begrenset. Det er noe forskjell på generelle orientering om museets virksomhetsområder, og dybde-/spot-lightorienteringer. Dybde- og spotlightoriente-ringer gir muligheter for å kunne fokusere på et tema, person eller hendelse. Erfaringsmessig kan dette ha stor appell til enkelte målgrupper. Det krever imidlertid at formidleren innehar nødvendig kunnskap til også å kunne svare på spørsmål.

e. Læring gjennom lek«Playful learning» er en amerikansk tilnær-ming som fokuserer på læring gjennom bruk av både fri og veiledet lek. Begrepet «veiledet

Foto: Susanne Grina Lange/NIA Foto: Jon Arne Eidsmo Nyhammer

Foto: Ingrid Lien/NIA

lek» («guided play» ble introdusert i den ame-rikanske litteraturen fir å bygge en bro over den ofte diskuterte, men misforståtte motsetningen mellom lek og læring (Hirsj-Pasek & Golinkoff, 2011). Innenfor «playful learning» pedagogikken (Hirsh-Pasek, Michnik Golinkoff, Berk & Singer, 2009) fremheves at lek er den viktigste kilden til læring i de tidlige år. Barn søker mening i alt de gjør, og gjennom lek stimuleres både sosiale, emosjonelle og kognitive ferdigheter.

Fri lek er både initiert og styrt av barna. Selv om lek er vanskelig å definere, er det enighet om flere kvaliteter og kjennetegn; aktiviteten er mor-som, frivillig, fleksibel, involverer aktivt engasje-ment og den er fri for ytre uttalte mål.

Veiledet lek er i større grad initiert av en voksen. Samtidig er barna aktive i egen læringsprosess og lærer gjennom å oppdage, utforske og under-søke. Veiledet lek har to aspekter:- Pedagogoen beriker miljøet med gjenstander og leker som fremmer barns utforskning og gir inspirerende lekemuligheter som er gjennomsyret av læreplanens innhold.- Pedagogen fremmer barns utforskning og læring ved å kommentere barnas oppdagelser, ved å leke sammen med barnet, gjennom å bruke åpne spørsmål eller ved å gjøre barna oppmerksomme på ulike måter å bruke leker og annet materiell på. Målet med veiledet lek er at barna utvikler aka-demiske, sosiale og emosjonelle ferdigheter gjennom engasjerende lekbetonte aktiviteter. De voksne har definerte pedagogiske mål (Fisher et al., 2011), men barnet har fremdeles styringen innen rammen av leken (Weisberg, Hirsh-Pasek, & Golinkoff, 2013).

https://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/omsorg-lek-og-laring/lek-og-laring/playful-lear-ning-pa-norsk-article117719-21093.html

f. DialogbasertNIA har gjennomgående fokus på dialogbasert formidling. Med det menes formidling som byg-ger på en dialogisk forståelse av meningsskaping og kommunikasjon, og der man tar konsekvensen av at mening oppstår og blir utviklet gjennom in-teraksjon mellom mennesker («Dialogbasert un-dervisning», Dysthe, Bernhardt og Esbjørn, 2012).

Et nøkkelord i dialogbasert formidling er åpenhet. At vi i formidlingen ikke fokuserer ensidig på å overlevere informasjon og kunnskap, men åpner opp for andres blikk og tanker om det vi ser og forteller om. Det legges vekt på muligheter for å lære gjennom å møte andres oppfatninger og syn og engasjere besøkende som deltakere.

g. MatMat og matopplevelser påvirker kunder og gjes-ters reisevaner, og er viktig for totalopplevelsen. Etterspørselen etter lokalmat øker, og mat kan gi identitet til stedene man besøker. Forbrukere er villige til å betale mer for bærekraftige ma-topplevelser og opplevelser. Velsmakende mat som også bidrar til historiefortellingen forsterker

totalopplevelsen.

h. OpplevelseEn opplevelse er innholdet i en persons subjekti-ve erfaring, enten det henger sammen med ytre sansepåvirkning, emosjonell tilstand, tankepro-sesser, motivasjon og andre faktorer. Opplevelser er selve drivkraften for reiselyst og helt avgjørende for hvor turiaster reiser, og om de kommer tilbake. Opplevelser skaper aktiviteter som setter folk i bevegelse og plasserer desti-nasjonen på kartet. Gode opplevelser skiller oss



fra konkurrentene, er vanskelige å kopiere og gir konkurransefortrinn.

i. TeaterTeaterbegrepet er bredt. Det rommer den store gruppeoppsetningen, individets planlagte, gjerne overraskende, intervenering i annen sosial akti-vitet, og alt imellom. Spesielt uttrykk som ligger midt på skalaen, som vandreteater og leseteater kan være overkommelige, men virkningsfulle formidlingsmetoder for museet. Vandreteate-

ret vil typisk lede publikum fra sted til sted i en planlagt løype. Gjesten/gruppen opplever ulike tablåer med innøvd materiale. Summen av ta-blåene blir en historie, og aktørene kan til en viss grad henvende seg til publikum og trekke dem inn i leveringen. Vandreteateret er en krydret, kompleks og spennenende kombinasjon av om-visning, foredrag og kulturopplevelse. Leseteater er formell læring som dialog. Gruppen får utdelt en forberedt rolle-delt tekst med kunnskapsstoff innbakt. Alle deltagere får sin egen bit med tekst. Hele stykket leses gjennom, før det settes av litt tid til øving på egen del. Til slutt skal «stykket» utføres. Det kan legges effekter til rollene der det er hensiktsmessig, men de må være ukompliser-

te så de ikke stjeler tid. En variant av leseteater kan være er en regissert debatt. Tema og roller er gitt på forhånd, men deltagerne må forberede sin egen tekst ved å sette seg inn i karakteren. Teatermetodikk har svært lange kulturhistoriske røtter.

8. Strategi for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum

Strategi for formidling ved Norsk Industriar-beidermuseum peker på momenter museet i planperioden ønsker å ha fokus på, og er delt inn i utvikling, evaluering, drift og samarbeid. Mo-mentene skal årlig bearbeides i en handlingsplan for påfølgende år, hvor en nærmere beskrivelse av tiltak og gjennomføring danner grunnlag for avdelingens virksomhet.

Norsk industriarbeidermuseum ønsker i planperi-oden å ha fokus på følgende:

a. Utvikling- Norsk Industriarbeidermuseum ønsker å etablere formidling og undervisningsopplegg ved etableringen av temporære utstillinger der det er naturlig og aktuelt.- Utforskning og etablering av nye formidlingsmetoder og -modeller.- Ha fokus på digitalisering, interaksjonsdesign og bruk av morgendagens teknologi i vår formidling der det er naturlig. De digitale opplevelsene skal forsterke de analoge opplevelsene.- Bearbeide statistikk og statistikkskjemaer til å gi informasjon som øker museets kunnskap om målgruppene.- Utvikling, tilpasning og optimalisering av eksisterende undervisningstilbud



Foto: Bjørn-Harry Schønhaug

til videregående skole som gir helhetlige verdensarvopplevelser.- Utvikle og etablere undervisningstilbud til alle årstrinn i videregående opplæring.- Utvikle og etablere undervisningstilbud til alle skoletrinn i barnehage, barneskole og ungdomsskole, både på Rjukan og Notodden. Tilbud skal så langt det er mulig legge ny læreplan til grunn.- Vurdere etablering av «spotlight»- orienteringer.- Vurdere etablering av egne orienteringer tilpasset barn, med bruk av egne presentasjoner og rekvisitter.- Etablere maskinhallen på Vemork som arena for spektakulær formidling av Rjukan-Notodden industriarv.- Utvikle konsept for formidling på Rjukanbanen.- Undersøke muligheter og vurdere å etablere nettsted for formidling av fordypningsmateriale knyttet til Rjukan-Notodden industriarv. (f.eks. industriarvhistorier.no)

b. Evaluering - Vurdere, utvikle og etablere rammeverk for orienteringer som utføres av sesongvertskap (kvalitetssikring) - Gjennomgang av eksisterende formidling, og tilpasning til dagens behov og besøkstall.- Evaluere og på andre måter tilegne oss kunnskap om gjester, besøk, bemanning og andre forhold som bidrar til gjesteopplevelsen.- Etablere og gjennomføre kontinuerlige kvalitative og kvantitative publikumsundersøkelser.

c. Drift- Fokus på rasjonell og sesongvariert drift av museets publikumstilbud.- Sørge for gode vilkår og rammer for museets daglige åpningstid og formidlingsvirksomhet.- Systematisere museets undervisningstilbud på nia.no.

d. Samarbeid- Etablere tverrfaglige samarbeidsprosjekter på tvers av avdelinger ved NIA.- Etablere samarbeidsprosjekter med relevante institusjoner og personer.

Foto: NIA

Foto: Ingelinn Kårvand/NIA

Foto: NIA

e. Organisering av utviklingsarbeidetArbeidet med utvikling av formidling, undervis-ningstilbud og andre publikumsrettede tiltak ved Norsk Industriarbeidermuseum skal i hovedsak organiseres som prosjekter. Prosjektorganisasjo-nen skal være etablert før prosjektet starter, og skal organiseres på følgende måte:- Styringsgruppe- Prosjektleder- Prosjektgruppe- Referansegruppe (eventuelt)

Alle prosjekter skal i oppstart avklare ambisjons-nivået for gjennomføring av prosjektet og være bevisst hvilke suksessfaktorer som er kritiske for gjennomføring.

Før gjennomføring av prosjekter skal det fore-ligge en prosjektbeskrivelse som beskriver:- Bakgrunn, historie, konsept, overordnet mål og samarbeidspartnere.- Målgrupper, resultatmål og effektmål.- Omfang og avgrensning.- Organisering.- Kritiske suksessfaktorer.- Gjennomføring, tids- og fremdriftsplan og beskrivelse av hovedaktiviteter.- Økonomi, finansieringsplan og budsjett.

KILDER- ABM # 37 – Barn og unges meninger om museum- ABM # 54 – Se på – ta – høre på- ABM # 61 – Museumsbesøk – mer enn en fridag- ABM # 62 – Jo flere kokker, Jo betre søl- Formidlingsplan for Alta museum og

Verdensarvsenter- Formidlingsplan for Telemark museum- Kulturrådets vurderinger av museene i det nasjonale museumsnettverket- Kvalitetsforståelse i samtidens kunst og kultur- Mange meninger om museene- Stortingsmelding 19. – Opplev Norge – unikt og eventyrlig- Stortingsmelding 49. – Framtidas museum- Stortingsmelding 39. – Ei blot til lyst – om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen- Stortingsmelding 38. – Den kulturelle skulesekken- Stortingsmelding 48. – Kulturpolitikk fram mot 2014- Stortingsmelding 30. – Kultur for læring- Stortingsmelding 8. – Kulturell skulesekk for framtida- Notat – Den kulturelle skolesekken- Strategi Kunst og Kultur – Kunnskapsdepartementet- Museum, arkiv og samfunn- Vedtekter for Norsk Industriarbeidermuseum- Telemark fylkeskommune strategi for kultur og kulturarv- Autorisasjon som Verdensarvsenter- Virksomhetsplan for Verdensarvsenter Rjukan- Notodden industriarv- Telemark fylkeskommune – regional plan for reiseliv og opplevelse- Tinn kommune – reiselivsstrategi- Håndbok med verktøy og metoder for Opplevelsesdesign- ICOMs hefter om utdanning: http://network.icom.museum/ceca/ publications/icom-education/- ICOM Best practice – a tool to improve museum education internationally- Masterplan for Rjukan-Notodden industriarv

Revolusjonsfanen Foto: NIA

nia.no

Documents

PLAN FOR FORMIDLING VED NORSK …....f Telemark fylkeskommunes strategi for kultur og kulturarv om formidling g. Stortingsmelding 19 (2016-2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig