Bente Bjelland

Fitjar Kommune

[Velg dato]

Plan for idrett og friluftsliv 2013- 2023 Fitjar kommune

1

INNHALD (lista vert meir utfyllande med underpunkt etter høyring)

FØREORD

SAMANDRAG

INNLEIING

BAKGRUNN FOR PLANEN

PLANPROSESSEN

GENERELLE UTVIKLINGSTREKK/FOLKETALSUTVIKLING

RESULTATVURDERING AV FØRRE PLAN

STATUS IDRETTSANLEGG I FITJAR KOMMUNE MED ØKONOMIPLAN

STATUS OG BEHOV FOR OPPGRADERING AV ANLEGG

MÅLSETTING OG PLANAR FOR NY ANLEGGSBYGGING

FORHOLD TIL ANDRE PLANAR

SPELEMIDLAR

ORGANISERT IDRETT I FITJAR KOMMUNE

EIGENORGANISERT FYSISK AKTIVITET

FRILUFTSLIV

SIKRA AREAL FOR FRILUFTSLIV OG FORSLAG TIL NYE OMSYNSSONER

GENERELL LANGTIDSPLAN FOR FØRESLEGNE/PLANLAGDE TILTAK I

PLANPERIODEN

AVSLUTTANDE KOMMENTAR

2

Plan for idrett og friluftsliv 2013- 2023

FØREORD (v/ Ordførar. Kjem etter høyringa)

SAMANDRAG

Fitjar kommune, ved Kulturkontoret, har arbeidd fram ein ny plan for idrett og

fysisk aktivitet. Planen fokuserer i mindre grad enn tidlegare på anlegg, og

følgjer elles rettleiaren om kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet

som legg føringar på å halda fokus på sjølve aktiviteten som føregår på anlegga.

(Kultur- og kirkedepartementet 2007)

Planen tek før seg tre hovudområde; idrett (organisert), fysisk aktivitet

(eigenorganisert) og friluftsliv. Målet med denne planen er at innbyggjarane i

Fitjar skal kunne oppleva å få driva idrett og fysisk aktivitet, både gjennom

organisert idrett, uorganisert aktivitet og gjennom friluftsliv. Ein vil og legge til

rette for å auka den fysiske aktiviteten, særleg til menneske og grupper som

treng meir tilrettelagte tilbod.

For å nå det målet vil ein stimulere til at meir informasjon om dei ulike

aktivitetstilboda når fram til alle, men med særleg vekt på dei prioriterte

målgruppene, som er barn, unge og menneske med nedsett funksjonsevne. Det

må og satsast på å finne gode metodar og verktøy for å nå dei inaktive, og dei

me veit vil ha nytte av helsefremjande fysisk aktivitet.

Med utgangspunkt i individperspektiv så vel som folkehelseperspektiv, er det

ynskjeleg å spegle korleis samfunnet har endra seg over de siste 15 åra, korleis

det er grunn til å anta at det kjem til å endra seg dei neste ti åra, og korleis det

er naudsynt at tilboda vert endra i takt med dette.

Ein har så langt det let seg gjera kartlagt det aktivitetstilbodet som finst i

kommunen i dag, og kva tilbod ein ynskjer å utvikla. Vidare er planen tenkt som

eit strategidokument for avklaring av eksisterande behov blant kommunen sine

innbyggjarar. Dette for å sikra at tiltaka som vert sette i verk er hensiktsmessige

og kostnadseffektive.

Avslutningsvis kjem ein inn på langtidsplanlegging når det gjeld anlegg, både

føreslegne og planlagte tiltak.

Planen er arbeidd fram med eit godt samarbeid med idrettslag, og andre aktørar

i det frivillige arbeidet med fysisk aktivitet. Dette samarbeidet er det særs viktig

å halda fram med, for å nå måla om auka fysisk aktivitet for innbyggjarane i

Fitjar Kommune

3

INNLEIING

Fysisk aktivitet i befolkninga er viktig. Mennesket si oppleving av glede,

meistring og velvære gjennom trening gir positive effektar for den mentale og

fysiske helsa. Fysisk aktivitet har og mykje å bety for utvikling av barn sine

motoriske dugleikar. Staten har som mål å leggja til rette for at flest mogleg skal

kunne driva med idrett og fysisk aktivitet, med særleg fokus på barn og unge

som prioritert målgruppe (St.meld. 26, Den norske idrettsmodellen 2012)

Fysisk inaktivitet og fråfall i idrettssamanheng er eit veksande samfunnsproblem. Det er først og fremst ein meir stillesitjande kvardag som er årsak til at berre 20

prosent av befolkninga oppfyller staten sine tilrådingar om daglig fysisk aktivitet. Helsedirektoratet si tilråding til vaksne og eldre er å vera i aktivitet minst 30

minutt kvar dag. Barn bør få dobbel dose, minst 60 minutt. Den delen av folket som seier dei trenar eller mosjonerer regelmessig har aldri vore høgare enn i dag. Idrett, trening og mosjon er difor eit vesentlig bidrag for

å nå nasjonale helsepolitiske mål. Idrett er viktig i seg sjølv, som ein arena for fellesskap, og på grunn av at den har eit potensial til å vera med å løysa

utfordringar på andre samfunnsområde. Ei stor utfordring i dag er at idretten ikkje klarar å halda på ungdomen. Undersøkingar syner at av alle som startar med idrett er omlag halvparten slutta når dei er 13 år. Rapportar syner og at 70-

åringar er meir aktive enn 15- åringar. Populære mosjonsløp og sykkelritt blir fullteikna av vaksne utøvarar med god økonomi og kan spegla seg att i eit

klassedelt idrett. Idretten slit med å tilpassa sitt tilbod til ungdom som vil driva idrett, men ikkje

på konkurransenivå. Mangel på lågterskeltilbod i idretten vert etterlyst. Desse

utfordringane vil nok og gjelda for Fitjar, og er viktig å ha med som eit bakteppe

når ein planlegg aktivitet for å hindra stort fråfall i idretten.

Alt som skal

til... …...er 60 min

dagleg aktivitet

for born

…og 30 min

for vaksne

4

Fysisk aktivitet i befolkninga – ein oversikt (Stortingsmelding26 (2011–2012)

BAKGRUNN FOR PLANEN

Det førre kommunedelplanen for anlegg og område for idrett og friluftsliv, vart

laga i 1999 og gjekk ut i 2011. Det vart politisk vedteke å forlenga planen ut

2013.

Ambisjonen for den nye planen er å svara på dei statlege, regionale og lokale

føringane for planfeltet. I tillegg er det lagt føringar frå Kirkedepartementet at ein i langt større grad enn før skal halde fokus på sjølve aktiviteten som føregår innan idrett og friluftsliv, samt kartlegge aktiviteten til lag og organisasjonar som

driv med fysisk aktivitet. Det er lagt særleg vekt på folkehelse og universell utforming.

Det er ein føresetnad for at ein skal ha rett til å søkja spelemidlar frå

Kulturdepartementet og fylkeskommunen at ein har ein kommunal plan for

idrett og friluftsliv der alle anlegg må inngå. Desse skal registrerast i

idrettsanlegg.no. Mål må formulerast slik at dei underbygger statlege og

fylkeskommunale føringar.

Planen er arbeidd fram med eit godt samarbeid med idrettslag, og andre aktørar

i det frivillige arbeidet med fysisk aktivitet.

5

PLANPROSESSEN

Som første steg i planprosessen vart det laga ein planstrategi. I formannskapet

20.03.13 vart det gjort oppstartsvedtak på at det skulle lagast ny

kommunedelplan for idrett- og friluftsliv.

Kulturkontoret har ansvaret for planprosessen. Ei tverrfagleg arbeidsgruppe som

består av leiar i idrettsrådet Sigbjørn Aarland, dagleg leiar i idrettslaget Geirmund Aga, folkehelsekoordinator Kari Raunholm, brannsjef Tore Nesbø, og

kultur- og informasjonssjef Fitjar kommune Bente Bjelland. Gruppa har hatt jamlege arbeidsmøte frå april 2013.

Det er lagt stor vekt på å hente innspel frå lag/organisasjonar, enkeltpersonar og andre relevante instansar via spørjeskjema og direkte kontakt. Det er føreteke ei

kartlegging av planar for anlegg og aktivitetar. Eldrerådet og ungdomsrådet samt representant for formannskapet vart invitert inn på møte for å komma med innspel.

Styringsdokument:

St.meld. nr 16 (2002-2003)

«Resept for et sunnere Norge»

St.meld. nr. 20 (2006 – 2007)

«Nasjonal strategi for å utjevne

helseforskjeller»

St.meld. nr. 47 (2008 -2009)

«Samhandlingsreformen»

Handlingsplan for fysisk

aktivitet 2005- 2009

– Saman for fysisk aktivitet

Lov om folkehelsearbeid

av 01.01.12

St.meld 26, Den norske idrettsmodellen

Mål med planen

Planen skal legge grunnlag både for ei kort- og langsiktig utvikling og satsing innan feltet idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Fitjar kommune med hovudfokus

på aktivitetar, men òg anlegg. Den skal i tillegg gje tilråding om arealdisponering til kommuneplanen sin arealdel.

Ein tek sikte på eit fireårig, prioritert handlingsprogram som skal rullerast kvart år. Det er lagt vekt på at planen skal vere ein styringsreiskap for å nå kommunen sine mål og satsingsområde.

6

GENERELLE UTVIKLINGSTREKK

Til tross for at ein aukande del av befolkninga rapporterer at dei trenar og

mosjonerer på fritida, kompenserer ikkje dette i tilstrekkelig grad for den reduserte aktiviteten i kvardagen. Fysisk inaktivitet svekkjer funksjonsdugleiken og aukar risikoen for sjukdom og skader.

Mange er heilt inaktive. Forsking syner at ei beskjeden auke i aktivitetsnivået gir

inaktive ein stor helsegevinst i form av redusert sjukdomsrisiko, betre livskvalitet og auka funksjonsdugleik i eldre år.

Rettferdig fordeling av velferdsgode er grunnleggjande for god helse i befolkninga. Helseplager knytt til fysisk inaktivitet rammar sosialt skeivt og fører

til auka sosiale helseskilnader. Folkehelsearbeid handlar om å skape gode oppvekstvilkår for barn og ungdom,

førebyggje sjukdom og hindre skader, og det handlar om å utvikle eit samfunn som legg til rette for sunne levevanar og beskyttar mot helsetruslar. Dette krev

systematisk og langsiktig innsats i alle samfunnssektorar.

Å fremja god helse, førebyggja sjukdom og redusera helseskilnader er heilt sentralt i Samhandlingsreforma. Dei som slit med inaktivitet har og gjerne andre utfordringar, t. d rus, psykiatri, fysisk eller psykisk funksjonshemming, og vil

dermed ha større sjanse for å få fleire år med dårleg helse pga låg deltaking i tilbod om fysisk aktivitet.

Kommunehelseprofilen for Fitjar som blei lagt fram i 2013 peikar på nokre særlege utfordringar for Fitjar når det gjeld folkehelse. Den syner at kommunen

har ein noko høg andel unge som ikkje fullfører utdanning, og ein har utfordringar på rus og psykiatri.

Forsking syner at størstedelen av aktiviteten føregår organisert gjennom skule og idrettslag. Aktiviteten fell dramatisk i helgar og feriar i Noreg. Dei siste

barnevekststudiane på landsbasis syner at overvekt og fedme er eit større og aukande problem i bygdestrok enn i bystrok. Ei sannsynleg årsak til det er at

fleire i bygdestrok nyttar oftare bil og buss i transport, spesielt på fritida. Friluftsliv er ei viktig kjelde til fysisk aktivitet og rekreasjon. I eit vidare

perspektiv er friluftsliv ein sentral del av den norske kulturarva og ei kjelde til flotte naturopplevingar. Det gjer at friluftsliv er eit viktig bidrag for å kunne nå

målsettinga om å legge til rette for fysisk aktivitet for alle. Fysisk aktivitet i form av friluftsliv når gjerne andre enn den organiserte idretten, og vert difor eit viktig område i kommunal planlegging.

7

Forventa folketalsutvikling i Fitjar Kommune 2013-2020

Statistisk sentralbyrå

Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel.

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Menn

0-5 år 115 114 118 119 126 124 124 125

6-12 år 150 143 148 151 145 146 147 148

13-15 år 69 82 70 65 55 67 67 68

16-19 år 92 85 90 93 98 95 89 85

20-44 år 460 468 465 472 478 476 479 471

45-66 år 446 444 444 440 439 435 435 437

67-79 år 112 118 133 140 152 169 184 199

80 år og eldre 47 45 42 41 42 45 43 44

Kvinner

0-5 år 110 115 116 116 114 118 118 119

6-12 år 152 153 148 154 152 146 143 143

13-15 år 72 74 70 58 66 64 74 71

16-19 år 88 86 86 95 86 96 84 82

20-44 år 428 420 434 438 442 440 447 456

45-66 år 402 409 409 409 407 411 406 401

67-79 år 113 123 125 130 139 144 159 173

80 år og eldre 101 101 95 92 91 91 81 84

Her ser ein tydeleg ei utfordring når det gjeld tal på eldre i Fitjar dei neste 7 åra.

I gruppa frå 67 til 80 år vil talet auka med 60 personar, slik prognosane syner

pr. i dag. Dei nasjonale utfordringane er at me vert fleire eldre, og fleire lever

med kroniske sjukdomar og fleire vert ramma av demens og kreft. Samstundes

kan ein mindre del av befolkninga yta omsorg. Det vert viktig at denne store

gruppa førebyggjer funksjonsfall med fysisk aktivitet. Det bør difor vera ein auke

i tilbod om fysisk denne gruppa. I dei andre aldersgruppene er det mindre

variasjonar, men likevel viktig å oppretthalde tilbod til alle.

EVALUERING AV FØRRE PLAN

Kommunedelplan for anlegg og område for idrett og friluftsliv 1999-2011 hadde

eit tydeleg fokus på idrettsanlegg og nærmiljøanlegg.

Planen skulle føre til planmessig utbygging av idretts/friluftsanlegg, mellom anna

som del av den generelle kommunale planprosess.

8

Den skulle òg vera til hjelp for lag/organisasjonar og kommunen si

detaljplanlegging, samt fungere som dokumentasjon for kommune og fylkeskommune/stat i høve til løyvingar til anlegg. Planen skulle òg danna

grunnlag for økonomiplan for kommunen i utbygging av anlegg til idrett- og friluftsføremål

Tiltak etter førre plan 1999-2011 som er utført:

Allsidig kultur og idrettsbygg

Skytebane Utandørs bane i Årskog med 8 skiver på 100m og 8 skiver på

200m. Standplass med ekstra støydemping ( miljøpakke)

Skyttarhus

Rehabilitering av symjehall

Kunstgrasbane

Lysanlegg ved kunstgrasbane Skal oppgraderast i 2014

Toalettanlegg Breiavika badeplass Skal byggast nytt i 2015

Oppgradering Breiavika badeplass

P-plass tursti Dalshaugane

P-plass tursti Rydlandssaga

Tursti Surefjell

Ballplass Sælevik

Ballplass Bakken

Tursti Rossneset

Badeplass Vestbøstad

Balløkke/akebakke Fitjarstølane

Aktivitetsplass Koløyholmen

Ballbinge Øvrebygda skule

Ballbinge sentrum

Ballbinge Vestbøstad

Ballbinge Hageberg

Ballbinge Rimbareid skule

BMX bane Vestbøstad

To brygger Smedholmen Flytebrygger. Lendingsplass for båtutfart.

Brygge Teløy Kai ved tilrettelagt badeplass.

Som ein ser av opplistinga har lag og organisasjonar vore aktive i arbeidet med

tilrettelegging, både innan friluftsliv, nærmiljøanlegg, og idrettsanlegg. Førre

9

plan har fungert godt som politisk og administrativt styringsverktøy, sjølv om

planen har vore noko utdatert dei siste åra.

Tiltak førre plan 1999-2011 som ikkje er vorte utført:

Akebakke i Sælevik

Hestesportsbane

Skeiseanlegg

Ein har i stor grad nådd måla for førre plan.

OVERORDNA MÅLSETJING FOR KOMMUNEN SI SATSING PÅ FYSISK

AKTVITET.

I alle fasar i livet skal vi kunne drive idrett og friluftsliv gjennom trening eller

mosjon på fritida. All form for fysisk aktivitet er til det beste, og vil auke

helsegevinsten og trivselen. Utfordringa er å vidareutvikle attraktive

aktivitetstilbod og anlegg som svarar til ønske og behov for alle i kommunen.

Prioriterte målgrupper i Fitjar er barn og ungdom, og menneske med nedsett

funksjonsevne.

STATUS IDRETTSANLEGG I FITJAR KOMMUNE

Anleggstype Lokalisering Mål Eigar

Fotballbane, gras Fitjar idrettspark 65 x 105 Fitjar komm

Friidrettsanlegg Fitjar idrettspark Fitjar komm

Fotballbane, kunstgras Fitjar idrettsplass 60 x 100 Fitjar komm

Andre komm. Anlegg

Tennisbane Fitjar idrettspark Fitjar komm

Orienteringskart Rydland/Årbø Fitjar idrettslag

Orienteringskart Tveita/Årskog Fitjar idrettslag

Orienteringskart Midtfjellet Fitjar idrettslag

Orienteringskart Rossnes/sentrum Fitjar idrettslag

Innandørsanlegg

Gymnastikksal Rimbareid Fitjar komm

Gymnastikksal Øvrebygda Fitjar komm

Symjehall Rimbareid 12.5x8.5m Fitjar komm

Skytebanar

Skytebane Årskog 200m Fitjar skyttarlag

Skyttarhus Årskog

10

Innandørs skytebane Kjellar i Fitjartun Fitjar b. u. l.

Årlege driftskostnader

Anleggstype

Kostnad Merknad

Idrettsanlegg 348.000 Drift/vedlikehaldsavtale med FIL kr.

(Gjeld grusbane og grasbane, inkl.

bygningar)

Friluftsanlegg 41.624 Medlemsavgift til friluftsråd kr. 39.504

Symjehall 430.000 Drift/vedlikehald Fitjar kommune

STATUS OG BEHOV FOR OPPGRADERING AV ANLEGG Fitjar idrettslag:

Maskinparken bør fornyast då den byrjar å eldast. Maskinparken består av

ein liten traktor med tilhøyrande reiskap, som klippeutstyr- grasoppsamlar- vertikalskjerar, sandutleggjar og gjødselstrøar.

Bygging av nytt klubbhus ved kunstgrasbanen. Ny lyssetting av kunstgrasbane, då eksisterande lyssetting er berekna for

grusbane. Status O-kart:

Nordre Stokken (frå Sælevik til Øvrebygda), Sæterbø og

Sentrum/Rossneset treng oppgradering

Midtfjellet treng oppgradering med nye vegar og vindmøller. Det meste av det gamle Fitjar aust er ein del av kartet over Midtfjellet,

men mykje av denne delen bør òg synfarast på nytt.

HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogrammet for ordinære anlegg og nærmiljø anlegg skal reviderast

kvart år og takast opp til politisk handsaming i samband med kommunebudsjettet. I den årlege rulleringa av handlingsprogrammet vil

økonomi, tidsplan og meir detaljar om anlegga vere med. Når det skal setjast opp prioriteringsliste over anlegg som skal finansierast med spelemidlar og eventuelt tilskot frå Fitjar kommune, må det leggjast stor vekt på

at ein satsar på variasjon og breidde over anlegga i kommunen. Anlegg for leik, mosjon og friluftsliv skal prioriterast.

11

2014 Ordinære anlegg;

Fitjar Idrettslag, fotballgruppa: Klubbhus (spelemiddelsøknad 2014) Lyssetting av kunstgrasbanen. (spelemiddelsøknad 2014)

Nærmiljøanlegg:

O-Kart Tveitafjellet og Fitjarstølane Aktivitetsområde på den gamle brannstasjonstomten ved rådhuset.

Fotballmål og badmintonstolpar til Fitjar idrettslag Skatepark Rossneset (spelemiddelsøknad 2014)

Ballbinge Rossneset (spelemiddelsøknad 2014) Grusbane Rossneset (spelemiddelsøknad 2014)

2015

Nytt uteområde til Rimbareid skule Mangfaldig og stimulerande uteområde/ aktivitetsområde med tarzanløype, apejungel, bordtennis. Volleyballbaner, div. balleik, turnhage, m.m

Sunnhordland padleklubb klubbhus

Eit bordkledd grindverksbygg som kan integrerast med ei isolert brakke som har

innebygd toalett, dusj og opphaldsrom på friområdet ved stranda på Lambatøkje,

eller Steingardseid ved kanalen mot Hellandsfjorden .Treng parkering for 4-5

biler.

Gymnastikksal/grendahus på Sælevik skule

Eit bygg som kan brukast som gymnastikksal med basket-bane 28x15m og 7m takhøyde, scene toalett/garderobe og kjøkkenkrok. Skulen eig tomt. Bruksnr:

50/171. Tomta er ca. 10,5 mål.

Aktivitets område i Bakken.

Området der aktivitetsløkka skal byggjast på er opparbeida tidlegare og er klar til utbygging. Om vinteren er det planen å ha skeiseaktivitet, og om sommaren

vert det høve til å gå på rulleskøyter, køyre radiostyrte bilar og andre sommaraktivitetar. Det vil og bli laga sitjeplassar med bord og benker samt anna felles utstyr som grillområde og bålplass.

O-kart under planlegging, Fitjar idrettslag.

O- kart for tur- og kulturorientering i Stokksneset.

12

FORHOLD TIL ANDRE PLANAR

Fitjar kommune er ein allsidig organisasjon, og andre planar i kommunen vil ha

innverknad på kommunal planlegging for fysisk aktivitet og friluftsliv.

Det er difor viktig at dei ulike planane har mål som forsterkar kvarandre og dreg

i same retning.

Kommuneplanen sin arealdel 2011-2023 legg til grunn at store deler

fjellområdet, samt store deler av Fitjarøyane, har status som regionalt viktige

friområde. Omsynssoner for friluftsliv er vidareført i plankartet, og ein legg vekt

på tiltak som fremjar friluftslivet.

Arealdelen legg og føringar for aktivitetsanlegg i utbyggingsområde for bustad,

heimla i plan og bygningslova, det er og sett rekkjefylgjekrav til utbygging.

I reguleringsplan for E-39, er det ved Vistvik sett av areal, og planlagt

opparbeiding av P-plass for utfartsområde til fjells.

I Kommuneplanen for Fitjar, arealdelen, er det gjort ei registrering av barnetråkk

i kommunen. Barnetråkk er ein metode for å sikre barn og unge sin medverknad

i kommunal planlegging. Det er viktig at desse registreringane vert gjort kjent,

og at det vert lagt føringar for å sikre areal som i dag vert nytta til fysisk

aktivitet og leik.

Omsorgsplanen skal rullerast i 2013/14, og er under arbeid. Denne legg og vekt

på fremjing av fysisk aktivitet for å førebyggje sjukdom. Den har som mål å

leggje til rette for auka livskvalitet og trivsel hos innbyggjarane, og spesielt for

utsette grupper når det gjeld folkehelseutfordringar.

Barnetråkk (kommuneplan arealdelen)

Parkeringsplass Vistvik (Trafikksikringsplan). I reguleringsplanen for E-39 er det

vist til parkeringsplass ved utfartsområde til Fitjarfjellet frå Vistvik.

SPELEMIDLAR

Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mogleg kan drive idrett og fysisk aktivitet. Dei viktigaste målgruppene for

bruk av spelemidlar til idrettsføremål, er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Spelemidlar til idrettsanlegg skal bidra til ein infrastruktur som gjer det mogleg

for befolkninga å drive både med eigenorganisert aktivitet, og aktivitet i regi av den frivillige, medlemsbaserte idretten.

Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barn sine behov for fysisk aktivitet, blir særskilt prioritert. Når det gjeld ungdom, er det eit mål å utvike

anlegg som tek omsyn til ungdom sine behov for utfordringar og variasjon. Ungdom må få vere med å medverke i utforminga av anlegg. Anlegga bør fungere som gode sosiale møteplassar i lokal-samfunnet (V-0732 B 06/2012).

Staten krev at anlegg skal ha universell utforming.

13

Søknader om tilskot til anlegg, idrett og annan fysisk aktivitet, med aktuelle

vedlegg, skal leverast elektronisk gjennom nettstaden www.idrettsanlegg.no. Det blir søkt gjennom den kommunen der anlegget er geografisk plassert.

Anlegget skal vere innarbeidd i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Kommunen sitt vedtak og søknad skal sendast til fylkeskommunen innan 15. januar kvart år.

Ordinære anlegg:

Med ordinære anlegg meiner ein anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. Anlegg må på førehand vere gitt ei idrettsfunksjonell godkjenning av

departementet. Dette gjeld både for nybygg, rehabilitering og ombygging. Ein kan normalt søke om 1/3 av godkjend kostnad, og maksimalt tilskot er

kr 700.000. Om ikkje anna er bestemt, er det nedre grense kr 150.000. For idrettshallar og andre større anlegg, er eigne satsar Til turvegar og turstiar kan tilskotet vere på halvparten av godkjend kostnad, inntil kr 700.000. Leigeavtale

av grunn må minst vere på 20 år. www.idrettsanlegg.no

Nærmiljøanlegg:

Med nærmiljøanlegg meiner ein anlegg eller område for eigenorganisert, fysisk aktivitet nær bustadområde, og/eller område der folk i alle aldrar ferdast. Med

nærmiljøanlegg meiner ein berre anlegg ute. Søkar må ha rett til bruk av grunnen der anlegget skal plasserast, og avtalen må minst vere på 20 år. Eigar

av anlegget pliktar at det er ope for eigenorganisert, idrettsleg, fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal på førehand ha idrettsfunksjonell godkjenning frå kommunen før byggearbeidet startar.

Det kan normalt søkast om halvparten av godkjend kostnad, øvre grense kr 400.000, og nedre grense kr 80.000. Ein kan søke spelemidlar i inntil tre

omgangar (tre byggetrinn). Nærmiljøanlegg, med ei kostnadsramme over kr 80.000, skal vere med i ein kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet, og anlegget kan takast med i planen

ved rullering av handlingsprogrammet.

Mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg: Denne ordninga fell bort ved årsskiftet 2013/14.

14

FITJAR IDRETTSRÅD

Alle kommunar med meir enn tre idrettslag er lovpålagt å ha eit idrettsråd. I

Fitjar har ein eit idrettslag som organiserer mesteparten av aktiviteten og

medlemsmassen innan idrett . Dette syner også tala frå Idrettsregistreringa frå

2012:

LAG Medlemstal I prosent

Fitjar Idrettsråd IR 793 100 %

Fitjar Idrettslag 737 92 %

Fitjar hestelag 20 3 %

Fitjar modellflyklubb 7 1 %

Fitjar karateklubb 29 4 %

Mål for det vidare arbeidet til Idrettsrådet vil vera:

Få på plass vedtekter som er i tråd med Noregs idrettsforbund sine

retningslinjer

Få på plass eit styre som dekker alle laga i kommunen ikkje berre frå

idrettslaget, slik status er i dag.

Vera aktive pådrivarar i kommunen sine planar og vera ein

høyringsinstans i følgje lover og føreskrifter

Vera eit talerøyr for idrettslaga inn mot kommunal forvaltning og politisk

leiing

Delta på samlingar og ting der viktige idrettsspørsmål blir drøfta

Få i stand ein samarbeidsavtale med kommunen med faste dialogmøte ein

gong i året, gjerne før budsjettprosessar startar

Idrettsrådet vil vera ein naturleg samarbeidspart ved utarbeiding av nye

idrettsanlegg og vedlikehald/rehabilitering av gamle. Idrettsrådet må vera ein

aktør i rullering av kommunedelplanen for idrett- og friluftsliv.

15

AKTIVITET I FITJAR KOMMUNE

Dei nye føringane frå kultur- og kyrkjedepartementet for kommunal planlegging

for idrett og fysisk aktivitet vektlegg grundig registrering av den fysiske

aktiviteten både når det gjeld organisert idrett og eigenorganisert fysisk aktivitet

og friluftsliv. På denne måten kan ein lettare leggja vidare strategiar for

kommunen sitt engasjement på aktivitetar og vurderingar for anleggsbehovet i

kommunen.

ORGANISERT IDRETT I FITJAR KOMMUNE

Idrett:

Idrett vert definert som aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte idretten

Mål:

Alle innbyggarane i Fitjar skal kunne oppleve å få drive idrett og fysisk

aktivitet. Idretten skal vere ein arena for leik og konkurranse,

utfordringar og opplevingar

Satsingsområde: Stimulere til at meir informasjon om dei ulike aktivitetstilboda når fram til alle,

men med særleg vekt på dei prioriterte målgruppene.

Kartlegge behovet for eit breiare aktivitetstilbod innan organisert idrett.

Aktivitet i Fitjar idrettslag (FIL) 2013

Kvinner FIL H-Laget Badminton Bordtennis Fotball Friidrett Handball Idrettskulen Orientering Turn

0-5 år 43

0

0 0 0 0 0 43

6-12 år 131

0

68 5 15 14 5 24

Folk som bur på bygda er

mindre fysisk aktive enn

folk i byar

16

13-19 34

2

21 4 1 3 3 0

20-25 17

0

0 0 12 3 2 0

26-+ 150 114 1

17 0 7 0 2 9

Menn 0-5 år 33

0

0 0 0 0 0 33

6-12 år 149

1

71 8 30 11 6 22

13-19 89

12

59 4 8 4 2 0

20-25 29

9

12 0 0 2 6 0

26-+ 178 114 2 1 44 5 4 0 8 0

Alle 853 228 27 1 292 26 77 37 34 131

Tabell: Tal på medlemmar i dei ulike gruppene i idrettslaget

Fotball: Fotballgruppa har rundt 300 medlemmer. Dei fleste av desse spelar i dei

aldersfastsette klassane, og er frå 6 år og oppover. Arrangement: Spar Fitjar Cup, miniturnering med fleire hundre deltakarar.

Dei siste 12 åra har fotballgruppa skipa til TINE fotballskule i byrjinga av sommarferien. Rundt 100 ungar i alderen 7-12 år deltar, under leiing av unge

instruktørar frå eigne rekkjer. Sidan 1992 har fotballgruppa arrangert vintercup, vanlegvis den første helga i november.

Wärtsilä Cup blir arrangert i idrettshallen saman med Fitjar kultur- og idrettsbygg kvar vinter

Handball: I 2013/2014- sesongen har ein meldt på 9 lag i alderen 9-15 år. Det er 4 gutelag og 4 jentelag i tillegg til eit damelag som i vår rykka opp og spelar no i

4.divisjon. Arrangement:

Dei eldste handball-laga har delteke på handballcup i Danmark. Alle laga får tilbod om å delta på Handballfestivalen på Stord kvar pinse. Handballgruppa har

17

siste året og arrangert Hafo-cup lokalt, for å få opp interessa for idretten. Etter

at handballgruppa og idrettslaget har jobba målmedvite med rekrutteringa har medlemsmassen auka noko hausten 2013..

Orientering: Orienteringsgruppa hadde i 2012 15 betalande medlemar, men fleire er aktive og

med på løp. Aktiviteten så langt i 2013 viser ei auke i medlemsmasse. Aktivitet: Ein har i løpet av året tilbod om m.a. turorientering, sju løp i Fitjarkarusellen, to

Finn fram-dagar (familie-turdagar), opplegg for idrettsskulen (2. og 3. klasse),

DNB Challenge (60 Nord) for 4. klasse og aktivitetsdag for storskulen i juni. Dei samarbeidar òg med Stord og Solid om ulike aktivitetar (leirar og sosiale

tilstellingar) og reise til løp. Felles O-troll leir for 9-14 åringar. Framtidsplanar mogleg kulturorientering i Stokksneset

Friidrett:

Friidrettsgruppa har 26 medlemmar i 2013. Aldersgruppa er frå 9 år og oppover. Aktivitet/Arrangement:

Friidrettsgruppa arrangerer 2 årlege løp, Fitjar halvmaraton og Fitjardalten Fitjar Idrettslag fekk i 2013 ei bompengebu frå Trekantsambandet som vil bli

nytta som tidtakarbu. Idrettslaget får då nytta tidtakarutstyret som ein eig i lag med Stord og Bømlo. Medlemstalet har auka sterkt i friidrett. Det har lukkast å få fleire vaksne med

som skapar stabilitet og gode rammer rundt treningane.

Badminton: Denne gruppa her 27 betalande medlemmar Det er treningar 2 gonger i veka og

tilbodet er for alle ifrå 4. Klasse og oppover. Her ser ein at fleire som har slutta med andre organiserte idrettar finn seg til rette. Det kan sjå ut til at det er eit godt tilbod på tvers av alder og kjønn, og at ein kan delta her med dei

føresetnadane den einskilde har. Aktivitet/Arrangement:

18

For å skape interesse for idretten har gruppa arrangert kurs for ungdomsskule-

elevar. Gruppa var i oktober 2012 med og arrangerte Vestlandsmeisterskap i Fitjar

Kultur- og idrettsbygg . Symjing:

Det er tilbod om offentleg bading ein kveld i veka i bassenget på Rimbareid skule. Tilbodet rettar seg mot barn opp til 10 år i lag med vaksne og

ungdom/vaksen- bading. Idrettslaget har ilag med Frivilligsentralen ansvar for at det er godkjende badevakter som rullerar på den oppgåva.

Bordtennis: Denne gruppa har per i dag ikkje aktivitet. Dette er ein idrett som kan femna om

dei som ikkje finn andre idrettar, og fanga opp fråfall i idrettssamanheng. Det vil vera viktig å kunna få eit slikt tilbod tilbake igjen.

Turn/Idrettsskule: Tilbodet rettar seg til dei yngste. For mange er det det første møtet med FIL og

organisert aktivitet. Hausten 2013 har turngruppa 3 grupper ; foreldre og barn, 4-6 år og 1. klasse.

Idrettskulen har tilbod til 2. og 3. Klasse. Alle gruppene i idrettslaget har nokre treningar kvar, der dei presenterer sin idrett. Turnaktivitetane føregår i gymnastikksalen på Rimbareid skule. Turngruppa arrangerer årleg juleoppvisning

i Fitjar kultur og idrettsbygg.

Treningssenter: Idrettslaget kjøpte i 2011 Fitjar treningssenter, og har sidan vore ei gruppe i Fitjar Idrettslag. Gruppa tel i dag om lag 200 medlemmer. Dette skal vere eit

tilbod for alle, spesielt dei som ikkje er med i andre grupper i idrettslaget. Fråfall i idretten ei utfordring i frå 13 års alder, og treningssenteret kan væra

med å motverka dette fråfallet. I tillegg har treningssenteret eit tilbod til seniorar, med eigne gruppetimar for

damer og menn. Dette er eit ledd i det førebyggjande helsearbeidet, for å halde den aukande gruppa pensjonistar i fysisk aktivitet lengst mogleg. Dette kan gi

gevinst i at eldre held seg friske lenger og unngår funksjonsfall, og at dei er lengst mogleg heimebuande.

Treningssenteret ilag med FIL kan og vera ein arena for frisklivstilbod og ha eit tettare samarbeid med helsetenestene og Frivilligsentral. Dette bør ein sjå

nærare på i komande planperiode.

Fitjar Karatesenter

Fitjar Karatesenter har 34 medlemmer

7 vaksne frå 19 år og oppover

10 ungdomar mellom 14-19 år

17 barn mellom 7 – 14 år

19

Fitjar karateklubb er ein idrettsklubb i vekst som satsar på barn og ungdom. Dei

trenar i gymnastikksalen på Øvrebygda skule

Fitjar skyttarlag

Aktivitetsnivået er varierande, men interessa er aukande. På miniatyrskyting i

Fitjartun er det høg aktivitet. I 2013 vart det arrangert skyteskule, og ein tar

sikte på å starte opp på ny i løpet av vinteren. Skyttarlaget har arrangert to opne

stevner i 2013 med totalt deltok 250 deltakarar. Ein har óg arrangert

lagmeisterskap for felt - og baneskyting.

Ein tek sikte på å arrangere banestemnet Sunnhordlandtreffen årleg og felt

stemne når anlegg vert klart på Midtfjellet.

Aldersgrensa for å delta på stevner i DFS sin regi er det året ein fyller 10 samt at

ein må vera Norsk statsborgar. I kjellaren på Fitjartun er aldersgrensa ca 8 år.

Medlemmer under 12 er: 27

Medlemmer 12 til 19 er: 19

Fitjar Racingteam

Fitjar Racing team består av rundt 40 aktive medlemmar i alderen 7 – 60 år som

driv med Bilcross junior, Bilcross senior, Rallycross og Crosskart. Det er ingen

aldersgrenser, men motorsportsgreinene har egne aldersgrenser for deltagelse.

Fitjar racingteam har vunne fleire titlar i Vestlands- og Norgesmesterskapet i

Crosskart og Rallycross de siste åra. Dei heldt eit høgt nasjonalt nivå, spesielt i

crosskart. Trening føregår på NMK Vikedal og i Bergen. Reiser elles rundt på løp.

Sunnhordland Padleklubb Sunnhordland Padleklubb er ein klubb med ca. 60 medlemmer frå Fitjar, Stord,

Tysnes og Bømlo. Hovudaktivitetar er kurs, turar og aktivitetsdagar. Dei har i

dag ein stall med to barnekajakkar, fire enkle kajakkar og ein tandem som dei

nyttar til kurs og låner ut til medlemmar som har våtkort.

KRIK

KRIK (Kristen idrettskontakt) sin visjon er å ta vare på, inspirera og vinna

ungdomar til eit sunt og aktivt kristent liv, og skapa eit inkluderande miljø blant

ungdomar på Fitjar. Dei ynskjer og å hjelp ungdomane til å vera fysisk aktive

både inne i idrettshallen og ute i naturen . KRIK Fitjar har utstyr til

idrettsaktiviteter i Fitjar Kultur- og Idrettsbygg. KRIK Fitjar Havkajakk har ein

kajakk og ein del padleutstyr.

Kulturskule: Danseundervisning

4 grupper med inntil 15 elevar i kvar gruppe. Kvar gruppe har undervisning i 60 min.

Undervisninga er lagt til tysdag ettermiddag i kultursalen, FKIB.

20

Elevane arbeidar med grunnleggande dansetekniske trinn/rørsler samt

styrkeøvingar. I tillegg arbeidar dei med koreografiar/dansar som dei opptrer med på konsertar og andre arrangement.

Skuleåret 2013/2014 er det 49 elevar på dette tilbodet, alle er jenter.

EIGENORGANISERT FYSISK AKTIVITET:

Fysisk aktivitet :

Fysisk aktivitet vert definert som eigenorganisert trenings- og

mosjonsaktivitetar. Omgrepet femnar og om friluftsliv, og aktivitetar prega av

leik.

Mål:

Alle innbyggarane i Fitjar skal oppleve at det er ulike tilbod for felles fysisk

aktivitet som er helsefremjande og skapar trivsel:

Satsingsområde : Vidareføra tiltak som er oppretta (open hall)

Sikra areal for leik og friluftsliv Vere tilretteleggar/pådrivar i søkjeprosess med nærmiljøanlegg og andre tilskotsordningar.

Uorganisert aktivitet i 2013

Open hall:

Hausten 2013 starta ein opp med uorganisert aktivitetstilbod til barnefamiliar, der målet er auka fysisk aktivitet. Fitjar Kommune og FKIB samarbeider om

tilbodet, som har fått støtte frå Hordaland Fylkeskommune. Støtta føreset at tilbodet blir vidareført utover 2014.

21

Fredagsgjengen :

Ei gruppe eldre/pensjonistar møtes kvar fredag utanfor FKIB kl 10.00 og går ein tur ilag. Turane er lagt opp av ein leiar, i samråd med gruppa. Dei plar gå eit par

timar i lett terreng, med innlagt kaffipause og drøs. Seniordans:

Seniordans er eit tilbod til dei på ca 55+. Dei dansar i speilsalen på FKIB ein gong i veka.

Leikeplasstreff: Aktivitet for føresette og born som vert arrangerert av Fitjar sokneråd. Tiltaka

vert drive på frivillig basis, og er ope for alle.

Team Fitjar: Eigenorganisert sykkelklubb der alle som ynskjer kan vera med. Reiser på

sykkelløp ilag.

Gubbatrim i Øvrebygda: Eigenorganisert trening av og med vaksne menn som føler tilhøyre i denne

krinsen.

Tiltak som er under planlegging Klatrevegg:

Frivilligsentral har utstyr (handtak) til klatre-/buldrevegg. Dei prøver no i lag med idrettslaget og Fitjar kommune, å få montert ein vegg bak eine målet i idrettshallen. Ein vil nytta pengar frå tilskotet til Open hall for å få dette realisert.

Tennisbane i Idrettsparken :

Området i eine enden av banen er tenkt som eit område der alle kan bruka til leik og aktivitet. Det er lagt til rette for tennisbane, som tidlegare var mykje i bruk. Det manglar no nett som ein vil få på plass igjen.

Aktivitetsområde på gamle brannstasjonstomta:

Få på plass utstyr som fremjar eigenorganisert fysisk aktivitet her.

Tiltak for å aktivisera grupper med ulike utfordringar: FIL, med kompetanse frå fysioterapeutar/treningssenteret, kan og vera ein

arena for frisklivstilbod og ha eit tettare samarbeid med helsetenestene og Frivilligsentral. Dette bør ein sjå nærare på i komande planperiode. Her vil det vera tenleg og ynskjeleg å få på plass aktivitet for dei gruppene som har

utfordringar med å komme seg i fysisk aktivitet. Det kan t.d. vera dei med psykiske utfordringar, ulike funksjonshemmingar, eldre inaktive m.m . Dette må

ein sjå i samanheng med andre planar (omsorgsplan t.d.) Hausten 2013 prøvde FIL, Frivilligsentralen og kommunen å arrangere treningskontaktkurs for å auke aktiviteten til menneske med psykiske

utfordringar. På grunn av altfor lite påmelding, klarte ein ikkje å få arrangert kurset.

22

Nærmiljøanlegg for eigenorganisert fysisk aktivitet:

Vestbøstad Ballplass/Aktivitetsplass Fitjar kommune Vestbøstad vel

Fitjarstølane Ballplass/Aktivitetsplass Fitjar kommune Fitjarstølane vel

Bakken Aktivitetsplass Fitjar kommune Bakken vel

Balløkke/akebakke

Fitjarstølane

Aktivitetsplass

Koløyholmen

Ballbinge Øvrebygda

skule

Ballbinge sentrum

Ballbinge Vestbøstad

Ballbinge Hageberg

Ballbinge Rimbareid

skule

BMX bane Vestbøstad

Rimbareid Ballplass Fitjar kommune

Fitjar kommune

Øvrebygda Ballplass Fitjar

kommune

Fitjar

kommune

Sælevik Skuleplass Fitjar kommune

Fitjar kommune

Hageberg Skuleplass/tennis Stranda Vel Stranda Vel

Friluftsliv :

Miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphald og fysisk aktivitet i

friluft, i fritida, med sikte på miljøendring og naturopplevingar. Kultur og

miljøverndepartementet legg friluftsliv inn i omgrepet fysisk aktivitet.

Mål:

I komande planperiode vil Fitjar kommune leggja vekt på at det skal vera lett å

vera fysisk aktiv for alle grupper, gjennom ei særleg satsing på tilrettelegging for

friluftsliv.

23

Satsingsområde:

Friluftslivet er basert på allemannsretten. I ei tid der mange opplever

tidsklemma, blir det å gå tur i nærmiljøet, den enklaste og

lettast tilgjengelege av alle friluftslivsaktivitetane Det er difor viktig å legge til

rette for fleire turstiar i nærmiljøet.

Anlegg for friluftsføremål

Anlegg Aktivitetar Eigar Driftsansvar

Friluftsanlegg

Tursti Turgåing

Smedholmen Bading, turgåing, båtutfart.

Stat Friluftsrådet

Teløy Bading, båtutfart Stat Friluftsrådet

Breiavikjo Bading, rasting Fitjar

kommune

Friluftsrådet

Rikspolitiske retningsliner for nærmiljøanlegg/friluftsliv.

Fleirbruksanlegg: anlegg som kan dekke fleire aktivitetar Anlegget bør tilfredsstille fleire alders- og brukargrupper, og fungere som sosial treffstad

Anlegget må ha godkjende tekniske planar og kostnadsoversyn, finansierings-, og driftsplan, samt at det skal liggja føre ei behovsanalyse

Det skal vere tinglyst skøyte, eventuell leigeavtale på grunnen for min. 40 år Rehabilitering av anlegg kan prioriterast etter særskilt grunngjeving når det er ei naudsynt og rett investering, og det er dokumentert behov for anlegget i

framtida Anlegg for leik, mosjon og friluftsliv skal prioriterast uavhengig av idrettsanlegg

når det ligg føre konkrete søknader.

SIKRA AREAL FOR FRILUFTSLIV OG FORSLAG TIL NYE OMSYNSSONER

Eksisterande omsynssone i følgje gjeldande kommuneplan (revidert 2012) er lagt

på områda i øyane som pr i dag er sikra ved eigarskap på Tranøy, Straumøy,

Teløy og Smedholmen.

Forslag til nye omsynssoner:

Søndre del av Teløy

Vest på Tranøy

Søndre del av Ivarsøy

Bade- og fiskestader og leikeområder, registrert i Barnetråkk. Andre leikeområder i nærleiken av byggefelt som bør være i omsynssone:

Vestbøstad

24

Fitjarstølane nord/sør

Rossneset

Friluftsrådet vest: Friluftsrådet Vest forvaltar for tida desse friområda i Fitjar kommune:

Breiavikjo, Dalshaugane turutgangspunkt (parkeringsplass), Rydlandssago, Smedholmen, Eldøy, Teløy, Tranøy, og Straumøy.

Friluftsrådet har utført fleire tiltak i Fitjar dei seinare åra. Opparbeiding Breiavikjo med turvei, brygge, og volleyballbane, bryggjer på Smedholmen, tilskott p-plass.

Det er tildelt midlar til å lage og skilte en tursti på Teløy. På Vestvik skal Statens vegvesen bygge ny parkering.

Friluftsrådet Vest sine planar i Fitjar 2014:

Søkje om midlar til ei ny brygge på Straumøy då noverande bryggje er i

dårlig stand og for liten i høve til behovet.

Friluftsrådet Vest sine planar i Fitjar 2015: Det kan vera aktuelt med eit nytt toalettbygg i Breiavika, toalettet der har

dårlig standard og bruken av området er stort.

Ein har planar om å søkja tilskot for tiltak på Smedholmen som omfattar info-tavler, fleire båtfeste, utviding av bryggje og nytt toalett.

Stord/Fitjar turlag:

Stord-Fitjar Turlag eit lokallag under Bergen Turlag og Den Norske Turistforening. Føremålet er å stimulera til sikkert og miljøvennleg friluftsliv for

alle som bur i, og som vitjar Stord og Fitjar. Dei viktigaste oppgåvene er å arrangera fellesturar og driva kulturarbeid i fjellet, samt merka, varda og

vedlikehalda stiar. Turlaget skal samarbeida med grunneigarar, lag og organisasjonar som har interesser i same området. Stord/Fitjar turlag arbeider for å sikre turområder mot tekniske inngrep t.d. motorisert ferdsel og

utbygging.

OMRÅDE FOR FRI LEIK OG FRILUFTSLIV

Barnetråkk

25

Kommunane er i plan- og bygningslova, kapittel 5: Medverknad til planlegging,

pålagt å syte for at barn og unge deltek i kommunal planlegging.

Barnetråkkregistreringar er gjennomført ved alle skular og barnehagar i Fitjar

kommune. Desse registreringane inneheld kartfesting av gang og sykkelveg

(skule og fritid). Det viser òg kva for område som vert brukt i løpet av året og

kva for fritidsaktivitetar dei er eigna til, samt kva for stader barn og unge likar og

ikkje. Dette er ein del av kommuneplanen sin arealdel vedlegg nr. 4.

Det er viktig at ein tek særleg omsyn til det som er registrert i dette

dokumentet. Særlig viktig er det å ivareta bade- og fiskestader og særskild eigna

leikeområder

Badeplassar

Det er av stor verdi å ha gode bade- og rasteområde i nærleiken, som ein ikkje

treng båt for å komma fram til.

Det er sikra 4 bade- og rasteområde med til saman ca. 410 dekar i Fitjar:

Smeholmen og Svelto, ca. 300 dekar. Søre Teløy ved Pilapollen, ca. 100 dekar.

Breiavikjo i nordenden av Storavatnet, ca. 10 dekar.

Fiske: I Fitjarøyane og langs Selbjørnsfjorden finn ein mange gode fiskestader. Huldabrote nord for Sigleodden, Leiarholmsrøve, nord for Leiarholmen, Håskjerstadlane, på aust sida av Fodnatongen, og Osternesrøve, nord for Vartongjen. Vest i havet finn ein og ei rad fiskeplassar som td. Skarholmshammaren, Pershammaren, og Taragrunnen, sistnemnde ligg om lag 1 mil vest i havet. I Storavatnet vert sportsfiske organisert av grunneigarlaget. Ein får kjøpa fiskekort hjå Larsen multihandel AS.

Det er ope for fiske heile året i Kjærelvo, som renn ut frå Storavatnet, er rik på

fisk som kjem opp frå sjøen når det er god vassføring. Grunneigaren sel fiskekort

til sportsfiskarar, og elva plar vera oppteken mesteparten av sesongen.

I friluftsrådet si uttale til kommuneplanen, areal for fri leik i bustadområda, (3.1

føresegner og 8.8 barn og unge i planomtalen) tilrår dei at i samband med

arealdisponeringa i tilknytning til bustadområde og oppvekstområde for barn, er

det viktig å sikra at det blir sett av tilstrekkelig naturareal til fri leik i nærleiken

av bustadane. Det er og viktig at desse areala har gode naturkvalitetar som

haug og hammar slik at dei blir eit utfordrande miljø for naturleik for ungane.

26

Merka og rydda turstiar:

Fitjar Kommune har i samarbeid med Stord Kommune og Stord-Fitjar turlag eit

prosjekt som skal auka merking av fleire turstiar i fjellet og i nærområdet. Dette

arbeidet blir gjort for å gradere turane i ulike vanskegrad og lengde. Det er gjort

eit godt arbeid for å få med lågterskelturar som kan høva for dei som ikkje er

vant med å gå tur i fjellet. Målet er å få fleire ut på tur, og at dei skal oppleva

rekreasjon og fysisk aktivitet i den flotte naturen fjella på Stord og Fitjar har å by

på.

Dei nye turstiane er skilta og merka etter ny internasjonal merkestandar, som synleggjer kven turane høver for.

Dei nye turane er:

Kulturløypa i sentrum Rimbareid - Botnavatnet. Dalshaugane - Klovskarfjedlet- Melen.

Sælevik - Fiskaneset. Tursti på Tranøy

Tursti på Fodno

Andre ferdige friluftstiltak :

Gapahuk ved Rydlandsaga, Dåfjorden og Kvednavatnet. Desse prosjekta har fått tildelt spelemidlar.

Ny bru over Tinnselvo ovanfor Rydlandssaga

Tiltak under planlegging:

27

Opparbeiding av parkeringsplassar der turane startar skal prioriterast

framover, i samarbeid med Friluftsrådet Vest. Leggja til rette for fleire turar som er eigna for funksjonshemma og eldre.

Turar som skal ryddast og merkast i løpet av 2014:

Fitjar sogelag føreslår at kulturløypa i sentrum skal forlengast til å omfatta

den gamle «Likvegen» til Vestbøstad og kolerakyrkjegarden. Vistvik-Tindane.

Rydlandsaga – Morkavatnet - Barlindvatnet. Sælevik - Svartasmoget- Skaravågen. Øvrebygda - Surefjellet

Vekslio - Njoten. Strandpromenade frå Sentrum til Moahagen (merka i kommuneplanen).

GENERELL LANGTIDSPLAN FOR FØRESLEGNE/PLANLAGDE TILTAK I PLANPERIODEN

Anlegg:

Frå tiltaksplanen for Fitjarfjellet som Fitjar Kommune og Fitjar Grunneigarlag står

bak har kome med forslag til tiltak i dette området:

Lysløype ca. 2,5km

Akebakke/liten slalåmbakke med enkelt skitrekk

Skeisebane

Feltskytebane

Båt i Midtvatnet

Sykkelløyper

Tilrettelegging for bading i fjellvatn

Naturleikeplass,

Oppvarma basseng.

Sjå elles heile planen for meir utfyllande opplysningar.

http://fgl.no/wp-content/uploads/2013/03/TiltaksplanforFitjarfjellet1.pdf

Fitjar skyttarlag sine innspel:

Feltskytebane på Midtfjellet med tilrettelegging for elektronisk tilvising.

Felthurtig- og stangstuparbane som manglar lokalitet.

28

Nye lokale til miniatyrbane der ein kan nytta kaliber 22 og elektronisk

tilvising.

Fleirbruksanlegg

Representantar for FIL og FKIB har kome med innspel om stort symjebasseng ,

miniatyrskytebane og squashbane. Idrettslaget treng eit utvida areal for å gi

plass til nye idrettar. Det er i dag ikkje moglegheit for å gi tilbod til nye idrettar

innandørs i FKIB, utan at det går utover eksisterande aktivitet. Ein ynskjer difor

eit nytt bygg, eller utviding av Fitjar Kultur-og idrettsbygg.

Avsluttande kommentar

Som det går fram av denne oversikta i planen, så har Fitjar eit omfattande tilbod

i forhold til innbyggjartalet. Det er likevel grunn til å tru, etter samtale med

mange innbyggjarar, at mange ikkje er kjende med kva tilbod som finst. Innan

ein søkjer å utvida anleggs- og aktivitets tilbodet utover det som allereie er

planlagd er det difor naudsynt med ein god strategi for å nå fram til alle i Fitjar

med den same informasjonen. Dette kan gjerast ved at eit informasjonsskriv vert

sendt ut til alle skuleelevar og alle husstandar i Fitjar.

Kommunen bør og samarbeide med frivillige lag og organisasjonar om ei

fritidsmesse, der tilbod om fysisk aktivitet må vera godt synleg.

Det gode samarbeidet med desse er særs viktig å halda fram med, for å nå måla

om auka fysisk aktivitet for innbyggjarane i Fitjar Kommune. Dette kan gjerast

betre med t.d. dialogmøter mellom frivillige lag og organisasjonar og kommunen.

For å nå desse måla må ein sikre ein kontinuerlig prosess gjennom heile

planperioden