Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Søre …...Planbeskrivelse detaljregulering Søre Buhovd, planid: 01201306. 5 Etter oppstartsmøte med kommunen varslet planfremmer oppstart

Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Søre Buhovd, Nes kommune.

Gnr./bnr.: 101/3, 101/4, 101/13, 101/14, 101/31 m.fl.

Endret etter 2.gangs behandling

22.03.2018

Planbeskrivelse detaljregulering Søre Buhovd, planid: 01201306.

2

Innhold 1. Innledning............................................................................................................................................... 4

1.1 Forslagsstiller og planlegger ............................................................................................................. 4

1.2. Hensikten med planen .................................................................................................................... 4

1.3 Varsel om oppstart, berørte parter .................................................................................................. 4

1.4 Planlegger og opplysning om kompetanse ...................................................................................... 7

2. Planområdet ........................................................................................................................................... 7

2.1 Lokalisering....................................................................................................................................... 7

2.2 Beskrivelse av planområdet ............................................................................................................. 7

2.3 Eksisterende bebyggelse og tekniske anlegg ................................................................................... 9

2.4 Planstatus kommuneplan, og andre planer i området .................................................................... 9

2.5 Friluftsområder ................................................................................................................................ 9

2.6 Landbruksinteresser ....................................................................................................................... 10

2.7 Støy – mulige støykilder, ev. målinger ........................................................................................... 11

2.8 Biologisk mangfold, miljø ............................................................................................................... 11

2.9 Forurensning .................................................................................................................................. 13

2.10 Grunnforhold................................................................................................................................ 13

2.11 Forholdet til naturmangfoldloven ................................................................................................ 14

3. Om planforslaget .................................................................................................................................. 14

3.1 Størrelse ......................................................................................................................................... 14

3.2 Eksisterende arealbruk ................................................................................................................... 15

3.3 Reguleringsformålene i planen ...................................................................................................... 16

3.4 Kulturminner og miljø – følger for utforming av planforslaget ..................................................... 17

3.5 Tekniske anlegg, generelt ............................................................................................................... 19

3.6 Prinsipp for vann og avløp.............................................................................................................. 19

3.7 Byggegrense mot vassdrag med årssikker vannføring i planområdet ........................................... 21

3.8 Byggegrense mot vassdrag uten årssikker vannføring i planområdet ........................................... 22

3.9 Flomfare ......................................................................................................................................... 23

3.10 Trafikk – konsekvenser av planforslaget ...................................................................................... 24

3.11 Barn og unge – konsekvenser av planforslaget ........................................................................... 25

3.12 Estetikk og landskap - konsekvenser av planforslaget ................................................................. 26

3.13 Nytt vegnett ................................................................................................................................. 27

3.14 Utnyttelsesgrad, høyder og mengder .......................................................................................... 27

3.15 Vegetasjon – Behandling av eksisterende og ny .......................................................................... 29


3

3.16 Plassering av bygninger på tomta ................................................................................................ 29

3.17 Parkering. Avvikling av parkering ................................................................................................. 29

3.18 Energibruk og alternative energikilder ........................................................................................ 30

3.19 Håndtering av avfall/ avfallsplan .................................................................................................. 30

3.20 Beredskapsmessige hensyn; flom, ras, framkommelighet (les korr hit!! .................................... 30

3.21 Tilrettelegging av stier og løyper – inkl. forhold til eksisterende situasjon ................................. 31

4. Merknader til varsel om igangsatt planarbeid ..................................................................................... 32

4.1 Merknader fra offentlige myndigheter .......................................................................................... 32

4.2 Merknader fra private, organisasjoner, og andre berørte ............................................................. 36

Vedlegg ..................................................................................................................................................... 39

Annet ........................................................................................................................................................ 39


4

1. Innledning Etter planlovens bestemmelser skal det sammen med et planforslag følge en planbeskrivelse.

Planbeskrivelsen skal beskrive de viktigste tema som reguleringsforslaget berører, og hvilke

forhold som er vurdert i planprosessen forut for kommunal behandling av planforslaget. Det

vises til § 4-2 i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

(plandelen). For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal

planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens

virkninger for miljø og samfunn. Det er ikke kommet frem forhold i planprosessen som tilsier

at denne planen vil medføre såkalt vesentlig virkning for miljø- og samfunn. Det er derfor

ikke gjennomført egne konsekvensutredninger.

For dette planområdet er det tidligere gjennomført en planprosess i 2006. Planprosessen

endte med at et komplett planforslag ble oversendt Nes kommune til behandling. Forslaget

ble imidlertid avvist da deler av planområdet ikke var i samsvar med gjeldende

kommuneplan.

1.1 Forslagsstiller og planlegger

På vegne av hjemmelshaverne på gbnr. 101/3, 101/4, 101/13, 101/14, 101/31 har

Hallingkonsult a.s tatt på seg arbeidet med å utarbeide forslag til detaljregulering for Søre

Buhovd i Nes kommune.

1.2 Hensikten med planen

Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for fritidsbebyggelse og tilhørende

infrastruktur i tråd med gjeldende kommuneplan for Nes. Planarbeidet skal resultere i en

helhetlig plan som viser eksisterende og fremtidig utnytting av området. Eksisterende hytter

er etablert med bakgrunn i en eldre disposisjonsplan, og området har mange såkalt

lavstandard tomter. Det er nå ønske om å tilby flest mulig høystandard tomter i tråd med

føringer lagt i kommuneplanene for Nes.

Planforslaget inneholder en planbeskrivelse, plankart med tilhørende bestemmelser, samt

en ROS analyse. Det ble gjennomført befaringer sammen med grunneiere og planlegger

sommeren 2014.

1.3 Varsel om oppstart, berørte parter

Planfremmer har avholdt oppstartsmøte med Nes kommune den 2.10.13 der rammene for

planarbeidet ble drøftet. Hovedkonklusjonene fra møte var at foreslått arealbruk er i tråd

med gjeldende kommuneplan, og det forventes ikke at planen vil medføre vesentlig virkning

for miljø og samfunn, jfr. KU- forskriften. Nes kommune er positiv til en regulering av

området, særlig med tanke på tilrettelegging for høystandard tomter. Nes kommune gikk

gjennom sine krav til en komplett planleveranse, og ga planlegger/tiltakshaver en rekke

anbefalinger i forhold til hvordan kommunen ønsker at en ny plan bør utformes. Nes

kommune har seinere kommet med innspill til enkelte mindre justeringer av

planavgrensningen for å innlemme eksisterende tiltak i planen. Det vises til referat fra

oppstartsmøte, og sak i teknisk utvalg den 22.10.13.


5

Etter oppstartsmøte med kommunen varslet planfremmer oppstart av planarbeid. Skriftlig

varsel om oppstart av planarbeid ble tilsendt til følgende hjemmelshavere (også gjenboere)

og myndigheter med frist for uttalelse den 1.9.2014:

Matrikkelnr. Navn Adresse Poststed

eier SEVRE HARALD BERGHEIM 3540 NESBYEN

eier SEVRE HARALD BERGHEIM 3540 NESBYEN

eier SEVRE ARNE BERGHEIM 3540 NESBYEN

eier MALSTENBRÅTEN HALGRIM BROMMA 3540 NESBYEN

eier MALSTENBRÅTEN UNNI BROMMA 3540 NESBYEN

eier SEVRE GEIR SELJEHOLTET 13 C 1344 HASLUM

eier HALLINGNATTEN AS Widerøeveien 5 1360 FORNEBU

eier FJELD ANNE KRISTINE SLETTAVEIEN 5 3060 SVELVIK

eier FJELD TRYGVE YGRE SLETTAVEIEN 5 3060 SVELVIK

eier SEVRE FINGAR HEGGALLEEN 7 3403 LIER

eier SEVRE KJELL OLAV BERGHEIMVEGEN 64 3540 NESBYEN

eier RAUK KNUT OLAV BERGHEIM 3540 NESBYEN

eier KNUTSEN VEGAR HALDEN TERRASSE 14 A 1367 SNARØYA

eier MARTINSEN OLE BÅNNTJERNVEIEN 89 3514 HØNEFOSS

eier BRATHAUG ANN LISBET YMERS VEI 3 0588 OSLO

eier SØRSET EGIL YMERS VEI 3 0588 OSLO

eier AMUNDSEN NILS CHRISTIAN PERNILLES VEI 9 1412 SOFIEMYR

eier STENSRUD OLIVER LØVLIVEIEN 3 3470 SLEMMESTAD

eier OLSEN BIRGER PEDER HOFFSJ. LØVENSKIOLDS V 19 0382 OSLO

eier HEITMANN BJØRG ANDERSEN HEGGVEIEN 17 3403 LIER

eier HEITMANN EINAR FREDRIK HEGGVEIEN 17 3403 LIER

eier FREDRIKSSON HARALD A BØLSTADVEIEN 70 3430 SPIKKESTAD

eier SEVRE MARIT MARKVEGEN 6 A 3540 NESBYEN

eier MIDTBØ JON ATLE BJØLLEBOTN 93 5226 NESTTUN

eier MIDTBØ LIV GROTNES BJØLLEBOTN 93 5226 NESTTUN

eier SEVRE EINAR 3539 FLÅ

eier JOHANSEN BRIT HANSINE ROLFSTANGVEIEN 5 A 1367 SNARØYA

eier ANDERSEN BERIT HORNI RINGSTABEKKVEIEN 96 B 1358 JAR

eier ANDERSEN PER RINGSTABEKKVEIEN 96 B 1358 JAR

eier PEDERSEN TERJE LEKVEBAKKEN 25 5704 VOSS

eier RAUK ARVE 4742 GRENDI

eier BRODIN ELLEN ELISABETH HORNSUNDVEGEN 31 9013 TROMSØ

eier BRODIN NILS JØRGEN GAMLE MARIDALSVEI 116 0890 OSLO

eier BRODIN STEINAR RIDENG HORNSUNDVEGEN 31 9013 TROMSØ


6

eier HAGA INGEBJØRG MARGRETHA KAPELLVEIEN 37 A 0487 OSLO

eier SEVRE KAREN MARKVEGEN 10 B 3540 NESBYEN

eier RYDNING TONE STRAND EKORNVEIEN 1 E 0777 OSLO

eier STRAND ARNE HAAKON NORDHEIMBAKKEN 31 0378 OSLO

eier SEVRE ODD BLEIKERFARET 33 1387 ASKER

eier SEVRE KNUT FESTNINGSVEIEN 13 B 1368 STABEKK

Matrikkelnr. Navn Adresse Poststed

eier MALSTENBRÅTEN BÅRD GRUNNANE 25 5251 SØREIDGREND

eier BANG-STEINSVIK TOR OLE TOLLEF GRAVS VEI 121 1358 JAR

eier STORHAUG BERIT SEVRE POSTBOKS 169 3541 NESBYEN

eier SVENSSON PETTER NJÅL GUSTAV VIGELANDS VEI 11 0274 OSLO

eier VIKEN BERIT BILIBERGET 9 3530 RØYSE

eier SKINNES BJØRG IRENE VENÅSVEIEN 12 3616 KONGSBERG

eier TØRRISPLASS TERJE TØRRISPLASSEN 3540 NESBYEN

eier RUSTAND HELGE 3540 NESBYEN

eier BRØTO GEIR OLAV BROMMA 3540 NESBYEN

eier BENTEHAUGEN BJARNE I T BERGHEIMVEGEN 23 3540 NESBYEN

eier STAVN HARALD BROMMA 3540 NESBYEN

eier SKOMSVOLD ROLF ANDREAS GUSTAV JENSENS GATE 10 0461 OSLO

eier GUSTAVSEN HELGE MOVALL ELVEGATA 3 B 3053 STEINBERG

eier GUSTAVSEN TORUN IRENE ELVEGATA 3 B 3053 STEINBERG

eier NEDREBERG EINAR NEDRE FRYDENDAL 62 1384 ASKER

eier LERFALDET EGIL MARTIN 3535 KRØDEREN

eier TØIEN ERIK NYPEVEIEN 3 3360 GEITHUS

eier TØIEN METTE SKRENTEN 10 3058 SOLBERGMOEN

eier NEDBERG BJØRG RANDI STEINBERGVEIEN 62 3053 STEINBERG

eier LINGE VIGDIS JOHANNE 6210 VALLDAL

eier HAUGO OLE ENGEBRET BERGHEIMVEGEN 100 3540 NESBYEN

eier BREKKE INGER LISE ELVEGATA 3 A 3053 STEINBERG

eier BREKKE NILS OLAVES ELVEGATA 3 A 3053 STEINBERG

offentlig part Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen

offentlig part Buskerud Fylkeskommune Fylkeshuset, utviklingsavd. 3020 Drammen

offentlig part Nes kommune Plan og bygg 3540 Nesbyen

offentlig part NVE- region sør Postboks 2124 3103 Tønsberg

offentlig part Hallingdal kraftnett Lienveien 41 3580 Geilo

offentlig part Hallingdal kommunale renovasjon Kleivi 3570 Ål

offentlig part Mattilsynet Hallingdal Gamleveien 6 3550 Gol

offentlig part Statens Vegvesen REGION SØR Serviceboks 723 4808 Arendal


7

Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis

som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Planarbeidet er kunngjort

i Hallingdølen (29.7.14) og på Hallingkonsult sine hjemmesider i tråd med plbl § 12-8. Frist

for merknader og innspill til varsel om oppstart ble satt til 1.9.2014.

1.4 Planlegger og opplysning om kompetanse

Hallingkonsult a. s har utarbeidet planen. Hallingkonsult a. s har bred erfaring i utarbeidelse

av reguleringsplaner og kommuneplaner. Firmaet har egne landmålere med GPS utstyr som

måler i sanntid fra Topcon. Hallingkonsult a. s har sentral godkjenning for

oppmålingstjenester.

2. Planområdet

2.1 Lokalisering

Søre Buhovd ligger sørvest i Nes kommune på grensen mot Flå kommune. Avstand til

Nesbyen er om lag 20 km og til Bromma er det ca. 10 km.

Planområdet ligger om lag 17 mil fra Oslo sentrum og 12 mil fra Drammen. Kjøretiden fra

Oslo er redusert med ca. 20 minutter som følge av ny veg mellom Sokna Ørgenvika. Til

Bjørneparken Flå er det 20 kilometer, og til Haglebu skisenter er det om lag 10 kilometer.

2.2 Beskrivelse av planområdet.

Planområdet ligger vest for fylkesvei 211, Eggedalsvegen, mot kommunegrensen til Flå.

Planområdet som skal reguleres består av flere større eiendomsteiger. Søre Buhovd er

opprinnelig et gammelt seterlag med spredt fritidsbebyggelse og vegnett tilknyttet denne

bebyggelsen. Bebyggelsen i området varier derfor fra gamle seterhus til moderne hytter. I

dag er det ikke seterdrift på Søre Buhovd, men det går sau på utmarksbeite i området.

Søndre del av planområdet er det området der vi finner flest autentiske bygg. Tidligere

seterhus blir i dag stort sett brukt til fritidsboliger.


8

Med foreslått planavgrensning vil området være på ca. 930 daa. Planområdet grenser ikke

inntil andre planområder. Nærmeste planområde er fellesplanen for Børtnesødegårdene i

nordvest.

Planområdet stiger jevnt fra sør (kote 755) mot nord (kote 940). Området er preget av at

større myrområder avløses av partier med hovedsakelig granskog. Mest skog er det i nordre

del av planområdet.

Adkomst til planområdet fra nord er fra rv. 7 ved Bromma, og langs fylkesvei 211,

Eggedalsveien. Adkomst sørfra er langs rv. 287 gjennom Sigdal videre langs fylkesvei 211 fra

Eggedal. Alternativ adkomstveg er fra Nore og Uvdal langs Slokovegen, eller fra Noresund via

Djupsjøveien.

Figur 1:Ortofoto over planområdet fra 2008 (kilde: Hallingkart.no).


9

2.3 Eksisterende bebyggelse og tekniske anlegg

Innenfor planområdet er det 25 bebygde hyttetomter. De fleste av disse er oppført på

selveiertomter, men enkelte hytter ligger på festetomter. I tillegg til hyttene er det flere bygg

som tidligere har vært i bruk som seterhus som i dag har funksjon som fritidsbolig. Det er

ellers et godt utbygd vegnett i området. Flere av hyttene har tilgang på strøm, men det er

ikke etablert fellesløsninger for vann- og avløp.

2.4 Planstatus kommuneplan, og andre planer i området

Forholdet til gjeldende kommuneplan, arealdelen.

Arealet som nå ønskes regulert er i kommuneplanens arealdel benevnt som H1 og vist som

eksisterende og fremtidig byggeområde for fritidsboliger. I disse områdene er det tillatt med

fritidsbebyggelse forutsatt utarbeidelse av reguleringsplan. Søndre del av området er vist

som LNF- område.

Forholdet til gjeldende kommuneplan, samfunnsdelen.

Intensjonen med planarbeidet er å legge til rette for at store deler av feltet kan utbygges

med hytter av høy standard. Høystandard hytter har en høyere bruksfrekvens og er sett på

som en suksessfaktor for lokal verdiskaping i hyttekommunene. Nes kommune har i sin

samfunnsdel vist til at kommunen ønsker en standardheving av eksisterende hytteområder.

Nes kommune vil prioritere utvikling av eksisterende hytteområder, fortrinnsvis gjennom

fortetting, men også ved utvidelse der det er hensiktsmessig. Om planen realiseres vil

utviklingen være i tråd med intensjonene i samfunnsdelen til Nes kommune.

Forholdet til annen regulering ved Søre Buhovd

Det foreligger ingen eldre reguleringsplaner for Søre Buhovd. Utviklingen i området har vært

basert på en disposisjonsplan som ble opphevet ved rullering av kommuneplan i 2004.

Arealbruken i området er i dag derfor styrt gjennom gjeldende kommuneplan for Nes. Det vil

si at for de fleste tiltak etter plbl. er det krav om enten dispensasjon fra kommuneplanens

arealdel, eller krav om utarbeidelse av reguleringsplan. Nærmeste planområde som er

regulert gjennom egen reguleringsplan er planen for «Børtnesødegårdene grunneierlag»,

planid: 01200510. Dette planområdet ligger om lag 1 kilometer lengre nordvest.

2.5 Friluftsområder

Søre Buhovd er et attraktivt utgangspunkt for ski- og fotturer. Det er særlig fjellområdene

innover mot Vierfjell og Reinsjøen som er populære turmål.

Om vinteren blir det kjørt flere skiløyper gjennom området som en del av et omfattende

løypenett hvor man kan gå korte, eller lengre runder innover i fjellet. Løypenettet er en del

av det nettet som blir kjørt fra Haglebu, via Helgesetvatnet og Bruhaugan. Om vinteren er

det løypene innover mot Reinsjøfjell som er mest attraktive. Løypenettet i Reinsjøfjellet er

en del av Eventyrløypa som går fra Geilo til Norefjell.


10

Søre Buhovd grunneierlag har vært aktive i forhold til å tilrettelegge for friluftsliv. De mest

brukte ski- og turløyper er godt merket og skiltet.

Om sommeren er det gode turmuligheter i nærområdet. Det er flere fiske- og badevann inn

mot Reinsjøfjell. Søre Buhovd grunneierlag tilbyr fiskekort og leier ut jakt på småvilt i

sameiet Reinsjøfjell.

Viktige grøntdrag og ”lokale” turstier er søkt ivaretatt i planforslaget. Planfremmer kan ikke

se at foreslåtte tiltak i planen vil medføre at tilgangen til tur- og rekreasjonsområder blir

vesentlig svekket som følge av omreguleringen. Økt aktivitet i området kan bidra til at

tilretteleggingen kan videreutvikles og forbedres.

2.6 Landbruksinteresser

Ut fra digitalt markslagskart er dominerende markslag, uproduktiv skog og myr. Det er grunn

til å tro at denne klassifiseringen er noe gammel, da areal klassifisert som myr er tresatt med

barskog. Skogen i området er hovedsakelig barskog, med innslag av noe bjørk på fuktige


11

partier, og furu på tørrere partier. Boniteten i området er dårlig, fra lav til impediment. Det

vises til illustrasjon under punkt 3.2 i planbeskrivelsen. Det er fortsatt noe beitedyr (sau) i

området, og beitebruken er stabil. Hensynet til beitedyr og gjerdehold er ivaretatt i egne

bestemmelser.

Innenfor planens avgrening er det to områder som er registrert som fulldyrka jord. Disse

arealene ligger på eiendommen 101/31. Ellers er det to områder som er klassifisert som

innmarksbeite. Disse to områdene ligger på eiendommene gbnr. 101/4 og 101/25.

Figur 2: Fulldyrka jord på gbnr. 101/31 og innmarksbeite på gbnr. 101/4 og 101/25.

Eiendommene gbnr. 101/31 og gbnr. 101/25 er henholdsvis vist som fremtidig byggeområde

for fritidsbebyggelse og eksisterende område for fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplan

for Nes. Planforslaget som fremmes til behandling tar likevel sikte på å beholde disse

arealene slik de fremstår i dag, men med mulighet til å bygge på eksisterende bebyggelse.

Arealet rundt bebyggelsen på disse eiendommene er derfor vist som kombinert

landbruksformål. Se også planbeskrivelsens punkt 3.3.

2.7 Støy – mulige støykilder, ev. målinger.

Støy fra biltrafikk langs det private vegnettet er eneste relevante støykilde i området.

Trafikkmengden og hastigheten er begrenset. Under anleggsperioden vil støy fra

anleggsmaskiner og annen virksomhet forekomme, men da over en kortere periode.

Området ligger langt fra andre eksisterende støykilder. Støypåvirkning som overskrider

gjeldende grenseverdier vurderes derfor ikke som en relevant problemstilling.

2.8 Biologisk mangfold, miljø

Nes kommune har ikke egne registreringer (N-2000) innenfor planens avgrensning. Søk i Nye

Naturbasen til Miljødirektoratet gir heller ingen treff for spesielle artsforekomster innenfor

planområdet. Nærmeste registrering i Naturbase i kategorien «Arter av nasjonal

forvaltningsinteresse» gjelder villreinområde mot Reinsjøfjell i Nes kommune og

registreringer i Flå kommune. Registreringene i Flå kommune er forekomster av arter som

fjellgrankjuke, trollsotbeger, og ulvelav langs Krysskotbekken (Tom Hofton 2013).

Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde dekker et areal på 314 km2 i kommunene Nes, Flå,

Krødsherad, Sigdal og Nore & Uvdal. Målsetningen for villreinområdet er en vinterstamme


12

på 570 dyr. Stammen er opprinnelig tamrein, som ble satt ut i 1968. Dyr oppholder seg i Nes

hele året, men området er fortrinnsvis et vinterbeiteområde (Fylkesmannen i Buskerud

1986). Kjerneområdene er rundt Hallingnatten, Vierfjellet, Reinsjøfjellet og Fekjafjellet.

Kalvingsområdene ligger i Flå kommune. Grensene for villrein-området følger

forvaltningsgrensene for villreinområdet Norefjell-Reinsjøfjell. Planområdet ligger utenfor

denne villreinsonen.

Søk i Artsdatabanken viser gir ett treff innenfor planområdet. Registrerte arter er fjellkvein

og setermjølke, som begge er i kategorien LC (livskraftig).

Figur 3: Planområdet (sort stiplet linje) og registreringer fra Artsdatabanken (kilde: wms Artsdatabanken.no)

MiS kartlegging er et verktøy for kartlegging og forvaltning av det biologiske mangfoldet i

forbindelse med skogbruksplanlegging. Det ligger et område på om lag 25 daa nordvest for

Nørdringsbekken som i skogbruksplanene for eiendommene gbnr: 101/13 og 101/17 er

avsatt som MiS områder (liggende død ved) Ett område er såkalt D område og ett B område.

Rangering D er kun spredte forekomster og vanligvis ikke viktig. B er høyere rangering, men

kan frigis. Disse områdene ligger delvis utenfor planens avgrensning, og vil uansett ikke bli

berørt at nye planlagte tiltak (LNF).


13

Figur 4: MiS områder nord for Nørdringsbekken (ingen nye tiltak er planlagt i området).

Det at det ikke er registrert spesielle arter innenfor planens avgrensning betyr nødvendigvis

ikke at det kan være hensynskrevende arter innenfor planområdet. Det foreligger ingen

indikasjoner på at det er spesielle forhold i berggrunn, klima eller andre forhold som tilsier

dette området har kvaliteter som antyder at det er et stort potensial for forekomst av

hensynskrevende arter. Viktig grøntdrag langs Nørdringsbekken holdes fri for nye inngrep og

denne sonen er trolig den mest artsrike om en legger til grunn registreringer foretatt langs

tilsvarende bekkedrag i området.

2.9 Forurensning

Det foreligger ingen kjent forurensningsproblematikk i området fra tidligere eller nåværende

virksomhet. Det er svært viktig at avløpsvann renses tilstrekkelig og ikke kommer på avveie

(feilkoblinger, lekkasjer, overløp) og at overvann vannet ledes vekk effektivt. Dette gjelder

selvfølgelig også for private avløpsanlegg. Fremtidig avløp skal knyttes til godkjente

avløpsanlegg.

2.10 Grunnforhold

Berggrunnen består av granittisk til granodiorittisk gneis. Granitt er en størkningsbergart og

genis en omdannet bergart. Mye av den norske gneisen er omdannet fra granitt. Gneis er av

de bergartene som har lav sannsynlighet for forhøyede radonkonsentrasjoner.

Løsmassene i området er morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor

mektighet. Materialet er plukket opp, transportert og avsatt av isbreer. Massene er vanligvis

hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk.

Moreneavsetninger med tykkelse fra 0,5 m til flere ti-talls meter. I områder med hardt

sammenpakkede masser/kort avstand til fjell består løsmassene av myr/torv. Det er få eller

ingen fjellblotninger i området. Infiltrasjonsevne m.v. vil bli nærmere vurdert ved

utarbeidelse av vann- og avløpsplan. Det er gjennomført prøvegraving i nordre del for å

vurdere infiltrasjonsmulighetene. Det vises til rapport fra BELTESBREKKE (sett inn

rapportnavn).


14

Kart over berggrunn og løsmasser innenfor planområdet. (kilde: wms: NGU).

2.11 Forholdet til naturmangfoldloven

Naturmangfoldsloven har virkemidler for å kunne ta vare på norsk natur, også natur som

faller utenfor områder som er vernet. I forbindelse med plansaker er det særlig §§ 8-12 i

naturmangfoldloven som er sentrale. Planfremmer er av den oppfatning at planforslaget

beskriver hvilke konsekvenser planforslaget vil ha, og hvilke tiltak som er innarbeidet i

planen for å avgrense virkningen av negative følger av foreslått arealbruk.

Utbyggingsareal er en knapphetsfaktor og våre byggeområder bør derfor utnyttes på en god

måte. Både verne- og landbruksinteresser bør være tjent med at områder som allerede er

tatt i bruk fortettes slik at behovet for nye utbyggingsareal reduseres. Det vises til plankart

som viser foreslått arealbruk med tilhørende bestemmelser.

Planbeskrivelsen beskriver hvilke forhold som er gjennomgått i forhold til å klargjøre om

området har spesielle kvaliteter m.t. p flora og fauna. Det er blant annet innhentet

informasjon fra Artsdatabanken, Arealisdata og Miljødirektoratets naturbase/WMS

kartklient. Planfremmer mener at kunnskapsgrunnlaget står i rimelig forhold til sakens

karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, og at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig

for å avgjøre saken. Planfremmer anser derfor kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven,

som tilfredsstillende oppfylt i denne saken.

3. Om planforslaget

3.1 Størrelse

Planområdet dekker et areal på ca. 930 daa. Fra nordre til søndre del av planområdet er det

en høydeforskjell på om lag 175 meter (760-935 moh). Avstanden fra nordre del av

planområdet til søndre del er over 2 kilometer. Terrenget stiger jevnt fra nordre til søndre

del, men framstår generelt som relativt flatt. Området er noe mer kupert langs

Nørdringsbekken og stiger markant i søndre del i retning mot Reinsjøfjell.


15

Midt i planområdet er det et åpnere parti som ikke tresatt og en har forsøkt å beholde dette

området så uberørt som mulig. Om lag 35 daa avsatt som byggeområde i kommuneplan er

ikke utnyttet som byggeområde som følge av dette. Det vil si at dette området ligger utenfor

planens avgrensning. Avstanden og den jevne stigningen i området medfører at de enkelte

tomtene kan tilpasses innbyrdes på en god måte, uten at dette medfører at fremtidig

bebyggelse vil virke tett. Det vises ellers til punkt 3.3 i planbeskrivelsen der arealet for de

ulike arealformålene fremgår.

3.2 Eksisterende arealbruk

Innenfor planområdet er det i dag opparbeidet veg fram til de aller fleste tomter som er

bebygd. Det betyr at hovedvegnettet i planområdet så å si er opparbeidet. Unntaket er den

gamle adkomstvegen fra Bruhaugan som går gjennom den nordre delen av planområdet.

Denne vegen er i generelt dårlig forfatning og kun deler av vegen er i dag brukbar som

bilveg.

Boniteten i området varierer, men stort sett er skogen klassifisert som barskog med lav

bonitet/impediment. Resterende areal som ikke er skogkledd er jorddekt fastmark og

myrområder. Forholdet mellom tiltak innenfor planområdet og arealtype/markslag er vist i

illustrasjonen under.

Figur 5: Markslagskart som viser dagens arealbruk og foreslåtte tiltak i planområdet (kilde: Hallingkart.no).


16

Illustrasjonen viser at forholdsvis store områder er klassifisert som ”myr”. Planområdet

fremstår nok generelt som mer tilgrodd enn det illustrasjonen over viser. Illustrasjonen viser

at nye tiltak i all hovedsak er foreslått i områder klassifisert skog/anna jorddekt fastmark.

3.3 Reguleringsformålene i planen

Planforslaget (pr 16.3.15) viser følgende forslag til arealbruk og hensynssoner (avrundet):

1. Bebyggelse og anlegg, (PBL § 12-5, nr.1).

-område for fritidsbebyggelse, (190 daa).

- område for avløpsanlegg/kombinert formål (15 daa)

2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, (PBL § 12-5, nr.2).

- område for privat kjøreveg ( 66 daa).

- annen veggrunn. (17 daa).

- parkering (4 daa).

- område for vannforsyning (2 daa)

3. Landbruks, natur og friluftsformål, (PBL § 12-5, nr.5).

- område for landbruksformål, LNFR (614 daa).

- område for landbruksformål/annet angitt formål (12 daa)

- område for vern av kulturminner (8 daa)

- naturområder vassdrag (8 daa)

- turveg og andre (2 daa)

5. Hensynssoner, (PBL § 12-6).

- I planen er det en innarbeidet ulike hensynssoner. Se § 5 i forslag til bestemmelser. Arealet

på de ulike hensynssonene er ikke oppgitt da disse styrer arealbruk i forhold til

underliggende arealformål.

I forhold til foreslått arealbruk er det areal avsatt til byggeområde for landbruk (66 %) og

fritidsbolig (20 %) som er de dominerende arealbruksformålene. Andelen landbruksformål er

såpass høy som følge av at større sammenhengende myrpartier og områder langs vassdrag

er avsatt til LNF områder.


17

Av foreslått arealbruk ønsker planfremmer å beskrive bakgrunnen for to av formålene mer

inngående. Antallet områder vist som drikkevannskilder (1541) er trolig flere enn det som vil

bli fremtidig utnyttet. Grunnen til dette er det vil bli foretatt ytterligere vurdering av

kvalitet/mengde etter boring. Dersom borehull har kapasitet og kvalitet kan antallet

uttaksområder bli redusert. Resterende areal vil dermed ikke nyttes til formålet.

Det er i planen avsatt seks områder på om lag 2 daa til landbruk/fritidsbebyggelse

(kombinert formål). Bakgrunnen for dette er at grunneierne som står bak planforslaget

ønsker muligheten til å bygge i tilknytning til eksisterende seterhus. Det kan være aktuelt

med påbygg til eksisterende bygninger, eller frittstående bygg som harmonerer med

eksisterende bebyggelse. Eierne ønsker ikke at disse arealene skal kunne fradeles, men at de

gjennom planen får mulighet til å bygge uten at det må søkes om dispensasjon fra LNF

formålet. Det vises til foreslåtte bestemmelser § 4, punkt 4.2 for detaljer vedrørende

utforming og utnyttelse.

3.4 Kulturminner og miljø – følger for utforming av planforslaget

I 2006 ble det foretatt en større kulturminneregistrering i forbindelse med det tidligere

reguleringsplanforslaget for området som ble varslet i 2004. De funn som ble gjort under

denne registreringen, og tidligere registreringer, har vært utgangspunkt for planen som nå er

utarbeidet. For å ivareta registrerte kulturminner utarbeidet Hallingkonsult i oppstartsfasen

et eget temakart der samlinger av kulturminner ble knyttet sammen. Målsettingen var at

disse områdene med flere kulturminner i tilknytning til hverandre skulle holdes fri for

bebyggelse og anlegg. Innenfor planområdet er det fire områder som skiller seg ut der

antallet kulturminner er større enn omkringliggende arealer. Disse områdene (A-D) er vist på

kartskissen under. I tillegg er det områder som har et lavere antall, men som ikke kan

betegnes som «frittliggende». Disse er markert som områdene M1-M4 på kartskissen neste

side.


18

Med dette utgangspunktet ble det gjennomført befaring av området med tanke på aktuelle

plasseringer av veier/tomter. Ettersom antallet registrerte kulturminner er forholdsvis høyt,

og det er en rekke andre hensyn som også må vurderes ved utarbeidelse av en slik

detaljregulering, har det vært utfordrende å sy sammen et helhetlig planforslag som forener

ulike hensyn.

Krav til ny/supplerende kulturminneregistrering:

I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid har Buskerud Fylkeskommune stilt krav til

ny registrering av kulturminner. Bakgrunnen for dette er: «Planområdet er også endret ved at det

er utvidet med et større areal i søndre del og noen mindre områder i midtre og nordre del. Siden

tettheten av kulturminner er så vidt stor anser vi at det er et potensiale for flere kulturminner slik at vi

må foreta registreringer i de delene av det nye planområdet som ikke tidligere er registrert».

Grunneierne i området ønsker ikke at planprosessen skal bli forsinket som følge av krav om

ny registrering. Grunneierne ønsker heller at planområdets størrelse reduseres. Planområdet

er derfor redusert i søndre del ved at et areal på om lag 70 daa er tatt ut av planen i forhold

til det som ble varselet ved oppstart. Søndre del av planområdet bør nå ha en avgrensning

som er dekket av den kulturminneregistreringen som er gjennomført.


19

For midtre del er det knyttet noe usikkerhet til når/om det er gjennomført tilstrekkelig

registrering. Midtre del av planområdet har nord for Nørdringsbekken et større felt med id:

58972 i kulturminnebasen Askeladden (vist som hensynssone H570_4 i planforslaget). Dette

indikerer at området er registrert. Vi har derfor valgt å fremme et planforslag med tomter

inntegnet sør for og langs bilvegen. Dette er tomtene M1-M9. Dersom det skulle vise seg at

arealet ikke er registrert mener vi at det er hensiktsmessig at det innarbeides et

rekkefølgekrav for disse ni tomtene som sikrer at området blir registrert før utbygging. Det

er derfor i bestemmelsene foreslått et eget rekkefølgekrav for tomtene M1-M9. Se § 7 i

forslag til bestemmelser.

Når det gjelder nordre del av planområdet er det registrert en rekke kulturminner utenfor

det som ble varslet som plangrense i 2006, og en antar at dette området er tilstrekkelig

kartlagt med tanke på automatisk fredede kulturminner. Om så ikke er tilfelle bør tilsvarende

rekkefølgekrav som for tomtene M1-M9 kunne innarbeides.

3.5 Tekniske anlegg, generelt

All nødvendig teknisk infrastruktur som etableres, herunder vann og avløp, strømledninger

og telefon/internettlinje forutsettes lagt i bakken. Det er store avstander fra søndre til

nordre del av planområdet og en utbygging vil måtte skje trinnvis.

3.6 Prinsipp for vann og avløp

Det er ikke offentlig VA- anlegg i området, og heller ikke andre fellesanlegg som det er mulig

å knytte seg til.

Planprosessen frem til egengodkjenning av planen vil kunne medføre endringer både i

forhold til beliggenhet av veier, tomter og annen arealbruk. På dette stadiet i planprosessen

vil derfor kun de overordnede prinsipper for VA bli beskrevet. Grunneiernes målsetting er å

legge til rette for helhetlige vann og avløpsløsninger for hele Søre Buhovd, og at flest mulig

av foreslåtte tomter og eksisterende hytter blir kloakkert. Om dette er realistisk vil en få svar

på ved utarbeidelse av felles- vann og avløpsplan for Søre Buhovd. Planforslaget som nå

legges frem har ikke som målsetting at vann- og avløpsløsningen blir prosjektert i detalj, men

at planen sikrer nødvendige areal til uttak av drikkevatn og infiltrasjon av avløpsvann.

Prinsipp for vann- og avløpsløsninger blir så langt det er mulig beskrevet i plandokumentene,

men dette kan fravikes dersom andre mer detaljerte VA-planer bedre ivaretar andre

helhetlige løsninger. For å ivareta målsettingen om en helhetlig vurdering av vann og avløp

er det i reguleringsbestemmelsene foreslått et rekkefølgekrav som ivaretar at dette. Det

vises til §8 punkt 1 i forslag til bestemmelser.

Feltet er så langstrakt at det vil være aktuelt å bygge i flere utbyggingsetapper. Det er ikke et

krav at store hytteområder må bygge ut VA- anlegg på samme tid. Utbyggingen av

ledningsnettet kan skje etappevis og at enkelthytter kan knytte seg til etter hvert. Kravet bør

ellers være at ledningstraseer, dimensjoner, etc. må være slik at flest mulig hytter innen

hvert område skal ha mulighet til å knytte seg til VA-nettet til lavest mulig kostnad. Det er

gjennomført prøvegraving i området RA1 som viser at området er egnet til infiltrasjon av

avløpsvann. Det vises til utarbeidet rapport fra VA Miljøteknikk, ved Hans Beltesbrekke.


20

Det er 2 stk. hovedalternativer for avløpsløsning:

• Alternativ 1 – Tilknytning til et større felles renseanlegg i området RA1. Avløpet føres

i rør langs avsatt hensynssone for infrastruktur, eller i vegnett vist i plan frem til

området RA1.

• Alternativ 2 – Separat avløpsløsning

Tett tank for oppsamling av avløp fra toalett + infiltrasjonsanlegg (eget/felles) for

gråvann. Gråvann er vann fra vask, dusj, etc. men ikke fra toalett. Infiltrasjon =

Gråvann som ledes i rør til et område under bakken der det er egnede sandmasser

som holder tilbake forurensningene).

Normalt regnes alle former for rør, slanger, etc. som fører vann på innsiden av hyttevegg

som innlagt vann. Dette gjelder også vann fra sisterner, tanker, osv. Dersom du må bære

vannet inn i hytta regnes dette ikke som innlagt vann. Dersom det er lagt inn vann i hytta,

må det være en godkjent avløpsløsning. For å ivareta behovet for vannforsyning til

hyttefeltet er det viktig å etablere vannkilder som kan ivareta mål om en sikker

vannforsyning som betyr godt og nok vann, men også en vannforsyning som er innenfor en

økonomisk akseptabel ramme.

Det er også 2 stk. hovedalternativer for drikkevannsforsyning:

• Alternativ 1 – Det etableres et eller flere vannverk ut fra ulike borehulls

leveringsdyktighet sikrer vannforsyning for et større antall tomter/samtlige tomter.

Kapasitet og kvalitet kan ikke dokumenteres før etter en tids prøvepumping og drift.

• Alternativ 2 – Eget vannforsyningsanlegg. Det etableres egen vannforsyning for hver

tomt/mindre antall tomter.

For å få en avkloakkering av feltet som er optimalt tilpasset hytteplasseringer og ulike

resipienter må det utarbeides mer detaljerte planer. Planfremmer er av den oppfatning at

dette hensynet er ivaretatt så langt det er mulig ved at det er avsatt areal til uttak av

drikkevatn, areal til renseanlegg og hensynssoner for VA traser i planforslaget. I tillegg er det

knyttet rekkefølgebestemmelser til planen som sikrer at ny bebyggelse vil bli tilknyttet

godkjente avløpsløsninger etter en samlet vurdering av hele området. Det vises til punkt §

8.1. i forslag til bestemmelser.

Forurensningsforskriftens kapittel 12 oppstiller søknadsplikt for utslipp av sanitært

avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende for utslipp mindre enn 50 pe. For større utslipp

må det søkes kommunen om utslippstillatelse etter kapittel 13. Vannverk som forsyner mer

enn 20 abonnenter (50 personer) skal godkjennes av Mattilsynet.


21

3.7 Byggegrense mot vassdrag med årssikker vannføring i planområdet

I dette planområdet er det bare Nørdringsbekken av flere mindre vannstrenger som kan

karakteriseres som vassdrag med årssikker vannføring. Denne bekken er lagt inn med eget

formål (bruk og vern av sjø og vassdrag), i planforslaget. I planforslaget foreslås det

differensiert byggegrense mot vassdrag, da alle vassdrag/områder ikke er like viktige. Noe av

bakgrunnen for at det fastsettes generell byggegrense langs vassdrag er at det ofte er store

frilufts-, natur- og kulturlandskapsinteresser knyttet til disse områdene. I tillegg vil utbygging

nær større vassdrag kunne medføre fare ved ekstremsituasjoner (Vassdragsrelatert fare).

Figur 6: Nørdringsbekken (stikkrenne skimtes i forgrunn).

Resterende vannveier av en viss størrelse er avmerket med egne hensynssoner. Disse

oppfattes som viktige vannveier i forbindelse med drenering av området og skal i størst

mulig grad fungere som traser for bortledning av overflatevann i nedbør/smelteperioder. Se

også punkt 3.8.

I vannressursloven er vassdrag definert som «Som vassdrag regnes alt stillestående eller

rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil

høyeste vanlige flomvannstand». Årssikker vannføring tilsier vassdrag med en vannføring

som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn

hvert tiende år i gjennomsnitt. Også i kommuneplan for Nes ser det ut til at det er vassdrag

med årssikker vannføring som er utgangspunktet for definisjon av vassdrag. I

kommuneplanen er det stilt krav til utarbeidelse av reguleringsplan dersom en ønsker å

gjennomføre tiltak nærmere enn 50 meter fra vassdrag med årssikker vannføring (pkt.2.8.1 i

kommuneplan for Nes).

Langs Nørdringsbekken er det etablert både bebyggelse og veier innenfor det som i dag

normalt hadde blitt avsatt som byggegrense mot vassdrag. Ettersom det allerede er etablert

en rekke tiltak i den sonen som en normalt ville avsatt som byggegrense er det definert en

egen byggegrense mot Nørdringsbekken. Utgangspunktet for foreslått byggegrense er at det

ikke åpnes for nye tomter i en 50m grense mot bekken, men at det for eksisterende tomter


22

defineres en byggegrense enten langs eksisterende bebyggelse, eller 4 meter fra

eksisterende dokumentert tomtegrense.

Arealer sør for Nørdringsbekken, byggegrense langs adkomstveg:

Eksisterende adkomstveg inn i feltet utgjør en naturlig byggegrense langs sørsiden av

Nørdringsbekken. Å unnlate bebyggelse på sørsiden av hovedvegen med henvisning til behov

for kantsoner m.v virker unaturlig ettersom vegen er etablert og utgjør et tiltak som ikke kan

tilbakeføres uten bruk av store ressurser. Det er derfor definert en byggegrense mot

Nørdringsbekken langs nordre formålsgrense for veg frem til der Nørdringsbekken vinkler

kraftig nordover (ved gbnr. 101/70.). Herifra er det foreslått en byggegrense på 50 meter

med unntak av allerede bebygde tomter med gbnr. 101/70 og 101/74 og 101/13 feste 5. For

allerede eksisterende tomter er det lagt opp til ordinær byggegrense som går 4 meter fra

eiendomsgrense. Det virker unaturlig at en reguleringsplan skal legge opp til en praksis som

krever dispensasjon for en byggeforbudsgrense for eiendommer som er fradelt og bebygd

langs et vassdrag som er så vidt lite som Nørdringsbekken. Det ventes ikke at tiltak på disse

eiendommene vil medføre at områdets karakter endres nevneverdig i forhold til

miljøkvaliteter en byggegrense langs vassdrag skal ivareta.

Planfremmer er av den oppfatning at definert byggegrense langs Nørdringsbekken ivaretar

Nørdringsbekken som et viktig landskapselement som danner skille mellom vassdraget og

tilgrensende arealer.

3.8 Byggegrense mot vassdrag uten årssikker vannføring i planområdet

Innenfor planområdet er det en rekke mindre vannstrenger som etter planfremmers

oppfatning ikke har årssikker vannføring. Det er lagt ned en god del ressurser for å finne ut om

vannstrengene bør klassifiseres som vassdrag. For å oppfylle kravet til vassdrag selv om de ikke

har årssikker vannføring bør slike vannsig skille seg klart ut fra omgivelsene. De mest tydelige er

bekkesiget er nord for tomtene S10/S3-4. Dette vannsiget krysser eksisterende vei bygd på

1960- tallet nordvest for tomt S4. Dimensjonen på stikkrenna (d=30cm) viser med tydelighet at

vannmengden som passerer er svært beskjeden selv i perioder med mye snøsmelting/nedbør.

Bildene under viser stikkrenna en sein høstdag etter en lengre


23

nedbørsperiode, og et bilde tatt av vannsiget rett sør for tomt S21.

Nord for tomtene M32-M34 går det også et tilsvarende vannsig gjennom et større åpent

myrparti. «Bredden» på vannsiget varier der det er større fall på myra så er vannsiget

tydeligere, men viskes ut på flatere partier. De partiene som vi har vurdert er mest

fremtredende og ligger nærmest nye tiltak har vi valgt å legge inn med egne hensynssoner.

Figur 7: Vannstreng nord for tomte M32-M34, vist som hensynssone H540_1.

3.9 Flomfare

Innenfor planområdet er det Nørdringsbekken eneste vassdrag med en viss vannføring.

Denne bekken har vanligvis begrenset vannføring, men kan i ekstremværsituasjoner bli

forholdsvis stor. Det er ikke kjent at bekken har medført uheldige konsekvenser selv ved stor

vannføring. Se ellers punkt 3.7 i forhold til vurdering av byggegrenser mot vassdrag. Det er

ikke planlagt nye tiltak i umiddelbar nærhet til Nørdringsbekken, og høydeforskjellen til nye


24

tiltak vurderes som god. Flomfaren i området skulle være minimal forutsatt god handtering

av overflatevann.

3.10 Trafikk – konsekvenser av planforslaget

Det er vanskelig å forutse om hovedtyngden av trafikken vil komme fra riksveg 7, via

Bromma til Søre Buhovd langs fv. 211, eller sørfra via rv. 287 gjennom Sigdal videre langs fv.

211 og til Søre Buhovd. Det antas at rv.7 via Bromma er valgalternativet som de fleste vil

benytte seg av om de sokner til områdene Oslo/Hønefoss. Trafikanter fra

Drammen/Kongsbergområdet vil trolig velge rv. 287 gjennom Sigdal.

Figur 8: Avkjøring fra rv.7 vil være ved Bromma, 60 km/t på stedet.

Fra Bromma til avkjøring fra fylkesvei 211 opp til Søre Buhovd er det om lag 15 kilometer.

Avkjøringen til Søre Buhovd er ca. 1 km sør for Bruhaugan. Planfremmer har utarbeidet eget

temakart over krysset med frisiktsoner inntegnet. Svingradius i nordlig retning er noe

snevrere enn det som er optimalt. Det er derfor foreslått en mindre utbedring slik at

svingradius blir r=12.5m også for nordlig vegskulder i sekundærveg. Krysset har generelt mye

vegetasjon i frisiktsonen og denne må fjernes for å bedre sikten. Årsdøgntrafikken (ÅDT)

langs fv 211 er på strekningen oppgitt til ÅDT=500. (ÅDT = gjennomsnittlig antall kjøretøy per

døgn, regnet over et år).


25

Figur 9: Ortofoto: Fylkesvei 211 Eggedalsvegen x Søre Buhovd (kilde: Hallingkart.no).

Det legges opp til 108 nye tomter i området. Ved beregning av trafikk er det en rekke ulike

faktorer som avgjør hvor mye en hytte blir brukt. Blant annet er det godt dokumentert at

standarden på fritidsboliger er utslagsgivende for hvor mye en fritidsbolig benyttes. Innenfor

planområdet vil det være både hytter med såkalt lavstandard (eksisterende uten VA), og

høystandard hytter.

Det foreligger flere rapporter fra blant annet Østlandsforskning og Transportøkonomisk

institutt som omhandler bruken av fritidsboliger og generering av trafikk. Dersom en

forutsetter at dette hytteområdet utbygges med full standard og jevn bruk så viser

erfaringstall at en slik hytte vil bli benyttet ca. 15-19 ganger/år av i snitt 3 personer. Videre

viser erfaringstall at det kan forutsettes 2,4 personer/bil.

Andelen som benytter bil vil i dette tilfellet ligge nært opptil 100 %. Noe trafikk ut og inn av

område, som besøk til Nes tettsted og andre reisemål, vil bli en skjønnsmessig vurdering. En

må kunne anta at en samlet bilturproduksjon pr. fritidsbolig vil ligge på omlag 40-45 bilturer i

året. Forutsatt full utbygging så vil et anslag på trafikkøkning tilsvare 4600 bilturer/år, eller

en økt ÅDT= 12-13.

3.11 Barn og unge – konsekvenser av planforslaget

Nes kommune har påpekt betydningen av ar forholdet til barn og unges interesser blir

synliggjort i planen. Planen får ingen direkte konsekvens for arealer som i dag er særlig

benyttet til opphold/lek for barn og unge. Planen ivaretar hensynet til barn og unge konkret

gjennom å avsette et areal til skileik. Generelt gir planen flere familier anledning til felles

rekreasjon og opphold i naturen, en samværsform som kan bidra til å styrke barn- og unges

følelse av gruppetilhørighet. Nærhet til naturen er en verdi i seg selv, også for barn og unge.

Planforslaget åpner for videre arealfastsettelse av skiløyper for langrenn. Planområdet ligger

ellers i umiddelbar nærhet til store friluftsområder. Det er kort vei til skiløyper og skiheis

vinterstid og bading sommerstid. Forslagstiller anser at barn og unges interesser som


26

tilstrekkelig vurdert, og viser blant annet til at område for leik og aktivitet er avsatt i planen

og at ferdselsveier gjennom planområdet er opprettholdt for å nå attraktive

aktivitetsområder sommer og vinter.

3.12 Estetikk og landskap - konsekvenser av planforslaget

Deler av planområdet er relativt åpent med lite vegetasjon. Det er derfor viktig at

bebyggelsen fremstår harmonisk i forhold disse åpne områdene. God byggeskikk blir det når

bygninger passer til steder der de står. Dette vil si tilpasning til terreng, klima, og stedets

vegetasjon.

Planområdet er ikke spesielt eksponert i forhold til omkringliggende arealer i fjernvirkning. I

og rundt planområdet er det fullvokst granskog som skjermer byggeområdet. Mot sør og

vest stiger terrenget mot Reinsjøfjell/Nordre Buhovd. I retning nord så faller terrenget jevn

mot Bruhaugan. I forslag til bestemmelser er det differensiert både på tillatte byggehøyder,

størrelse på bygningsmassen og antallet bygg. Innenfor planområdet er det flere partier som

er relativt åpne, og disse partiene er i all hovedsak regulert til LNF.

Nye tomter er plassert i terrenget på skogvokste områder slik at bebyggelsen blir naturlig

skjermet fra omkringliggende områder som er mer åpne og med lavere vegetasjon. Ved

prosjektering av bygninger må det velges hyttetyper som er tilpasset terrenget på tomta.

Ved prosjektering av bygninger i flatt terreng må det velges hyttetyper som er tilpasset flatt

terreng, og tilsvarende for tomter med større terrengfall. For å oppnå en best mulig

tilpasning til tomtas terrengfall er det for enkelte tomter definert at det kan bygges med

underetasje. Se §1.1 i forslag til bestemmelser. Bygningens såle bør ta utgangspunkt i

terrengets naturlige høyde. Utgraving/sprenging eller tilføring av stor mengde nye masser er

både unaturlig og unødvendig og bør kunne unngås. Det er satt krav til noenlunde

massebalanse ved utgraving av byggegrop. Reguleringsbestemmelsene viser ellers at det er

satt en øvre arealbegrensning på hovedhytte slik at en unngår dominerende enkeltbygg.


27

3.13 Nytt vegnett

I nordre del må eksisterende veg som går til Bruhaugan rustes opp. Ellers legger planen opp

til i 5 ulike avgreininger fra denne vegen. Samlet veglengde for disse avgreiningene er om lag

880 meter. (210m+208+82+283+96m). For midtre del kreves det tre nye veger til tomtene

M23-M27 (256m), M27- M31 (263m), og M32-M35 (241m) samt en kort stikkveg på 75

meter til tomtene M18-M21. Samtlige av disse veglinjene ligger i et terreng uten store

høydeforskjeller og vil ikke ha stigning over 12,5 %.

I søndre del av planområdet må det opparbeides to nye vegstrekninger, samt to stikkveger til

tomtene S3 og S12. Vegene som går frem til tomt S10 og S21 går i et noe mer krevende

terreng. For disse to veglinjene er det derfor utarbeidet egne tverr- og lengdeprofiler. Nes

kommune ønsker dokumentasjon på blant annet stigningsforholdet for disse veglinjene. Det

vises til vedlegg for veiene V2 og V3. Ingen av veglinjene vil ha en stigningsprosent over 12,5

%.

3.14 Utnyttelsesgrad, høyder og mengder.

Rammene for utbygging innenfor planområdet følger delvis rammene gitt i kommuneplanen

for Nes. I forhold til utnyttelsesgrad og høyder er følgende bestemmelser i kommuneplanen

sentrale:

• Maksimal tillatt BYA pr. tomt = 211 m2 inklusiv utvendig parkering på 36 m2 og

fortrinnsvis fordelt på flere bygg.

• Synlig grunnmur over gjennomsnittlig ferdig planert terreng skal ikke overskride 0,7

meter.

• Maksimal mønehøyde for hytte med tverrloft/oppstugu er 6,0 meter (fra topp

grunnmur). Maksimal mønehøyde på hytte uten tverrloft/oppstugu er 5,0 meter (fra

topp grunnmur).

• Inntil 30 % av tomta, men maksimalt 400 m2, inkl. hovedhytta kan gjerdes inn.

Det er ønskelig å utvikle området todelt. I søndre del er det ønskelig med mer spredt

bebyggelse, mens Nordre del ønskes mer konsentrert bebyggelse hvor en har mulighet for

flere enheter pr. tomt. På grunn av at parkeringsareal skal inngå i beregningsgrunnlaget av

BYA for den enkelte tomt, vil utnyttelsesgraden i kommuneplanens arealdel være for lav til

at en får hensiktsmessig størrelse på enhetene. Etter ønske fra grunneierne har Teknisk

utvalg vedtatt at utnyttelsesgraden økes fra 211 m2 inkl. parkering til 267 m2 inkl. parkering

for de tomtene som bebygges med flere enheter. Økning av utnyttelsesgraden går ut over

rammene satt i kommuneplanens arealdel. Konsekvensene for utvidet utnyttelsesgrad er

utredet nedenfor. Det foreligger ingen klart negative konsekvenser for å øke

utnyttelsesgraden for de aktuelle tomtene, siden det i all hovedsak dreier seg om

parkeringsareal.


28

Tema Konsekvenser / virkning av økt utnyttelsesgrad

Naturresurser Ingen negative konsekvenser da tomtene allerede er avsatt til

fritidsbebyggelse.

Landskap De aktuelle tomtene ligger nederst i planområdet. Økning av

utnyttelsesgrad vil ikke påvirke fjernvirkningen av området nevneverdig.

Rekreasjon og friluftsliv Ingen konsekvenser

Folkehelse Ingen konsekvenser

Hensyn til barn og unge Ingen konsekvenser

Universell utforming Ingen konsekvenser. En forutsetter at TEK følges ved oppføring av

bebyggelse.

Støy Ingen konsekvenser

Risiko for ulykker og

naturskader og beredskap Ingen konsekvenser utover det som allerede er utredet i planforslaget.

Infrastruktur Økt utnyttelsesgrad medfører ingen endringer av infrastruktur.

Renseanlegg og vannverk vil bli dimensjonert for antall enheter i området.

For å unngå dominerende enkeltbygg er det fastsatt maksimum størrelse på hovedhytte på

inntil BYA=160m2 på tomter med en enhet. Det åpnes videre for at det pr. tomt kan bygges

inntil 3 bygg (uthus/garasje/anneks/eller liknende) innenfor en samlet utnyttelse på

BYA=175 kvm. Størrelsen på ”sidebygning” skal likevel ikke overstige BYA=50m2. Det er altså

satt en øvre begrensning i forhold til hovedbyggets størrelse og størrelsen på ”sidebygg”.

(Dersom en ønsker et stort sidebygg vil dette gå på bekostning av størrelsen på

hovedbygget).

I forhold til tillatte byggehøyder er det differensiert ved at det tillates høyre bygg og

oppstue/tverrloft i nordre del av planområdet. Nordre del av planområdet er skogkledd med

fullvokst granskog som skjermer bebyggelsen, og tomtene ligger vesentlig lavere i terrenget

enn tomtene i søndre del.

I midtre og søndre del tillates ikke hytter med oppstue. Det er derimot ønske om hytter som

kan ha en form for hemsløsning. Eksempel på en slik hyttetype med mønehøyde 5,3 meter

fra planert terreng er vist under.


29

Det presiseres det nå er gjennomsnittlig planert terreng som er grunnlaget for

høydeberegningen, jfr TEK. I praksis betyr dette at i forhold til mål fra topp grunnmur som

var vanlig før, er tillatte mønehøyder nå en høydeangivelse der grunnmurshøyden inngår.

Planen åpner for en øvre grunnmurshøyde på 0,7 m. Forutsatt 0,7m grunnmurshøyde vil

øvre tillatte høyder på gavelvegg være henholdsvis 5,8meter (nordre del) og 5.1 meter for

øvrige tomter.

Det vises til § 1, punkt 1.1 i forslag til bestemmelser.

3.15 Vegetasjon – Behandling av eksisterende og ny.

Innenfor planområdet er det stilt krav til at vegetasjon skal beholdes i størst mulig grad.

Samtlige fyllinger og skjæringer skal tilsås seinest innen påfølgende vekstsesong med

stedegen vegetasjon.

3.16 Plassering av bygninger på tomta

Samtlige nye tomter er i planen vist med egne byggegrenser. Ordinær byggegrense er 4

meter fra eiendomsgrense, eventuelt angitt med 50 meters byggegrense mot

Nørdringsbekken. For allerede fradelte tomter gjelder ordinær byggegrense fra faktisk

grenseforløp (eldre tomter med skylddelingsforretninger – ikke oppmålte grenser).

Tomtene har stort sett lite fall, og naturlig plassering av hovedhytte vil i hovedsak være

sentrisk på tomtene. Enkelte tomter har et terrengfall som tilsier at underetasje bør

vurderes. Disse tomtene har fått egne bestemmelser. Det vises til § 1, punkt 1.1 i forslag til

bestemmelser.

3.17 Parkering. Avvikling av parkering.

All parkering skal foregå på den enkelte tomt, jfr reguleringsbestemmelsene. Parkering

inngår i grad av utnytting, jfr TEK. Parkeringsbehovet er arealfestet til BYA=36 m2, jfr TEK


30

(tilsvarer to plasser a 18 kvm). Dette arealet kommer til fratrekk fra samlet BYA, uansett om

det bygges garasje slik at behovet for utendørs parkering ikke lengre er tilstede.

Planen legger ellers opp til parkering for gjester, dagutfart og andre besøkende på områdene

p_P1-P2. Dette er områder som også i dag blir benyttet som parkeringsplasser. Planen har

tatt høyde for at parkeringsplassene kan utvides noe for å ha noe større kapasitet når feltet

blir utbygd. For området P_p1 er det forutsatt at løsmassene i østre del av området tas ut før

opparbeidelse til parkering.

3.18 Energibruk og alternative energikilder.

Det legges ikke opp til felles varmesentral eller lignende i tilknytning til feltet. Bebyggelsen

ligger spredt og bruksfrekvensen vil variere. Imidlertid ligger feltet solrikt til som er positivt i

forhold til et samlet energibehov. Vedfyring vil være primære oppvarmingskilde i tillegg til

strøm.

3.19 Håndtering av avfall/ avfallsplan

Området inngår i kommunal renovasjonsordning. Pr. i dag er det containerrenovasjon for

fritidsboliger i Nes. Nærmeste containerplass med mulighet for å kildesortere glass og metall

er ved oppkjøringen til Imle. Det vil være mulig å etablere lokal miljøstasjon/conteinerplass

innenfor planavgrensningen dersom det i fremtiden skulle oppstå et slikt behov.

Bygningsavfall forutsettes levert til lokalt avfallsmottak ved miljøstasjonen på

Gunnbjørndokk.

3.20 Beredskapsmessige hensyn; flom, ras, framkommelighet (les korr hit!!

Bebyggelsen innenfor området vil ikke være flomutsatt, til det er høydeforskjell og avstand

fra større vassdrag til nye tomter for stor. Planforslaget viser ellers hensynssoner mot

mindre bekkesig om disse ved ekstremvær skulle bli av en viss størrelse.

Det finnes aktsomhetskart for snøskred og aktsomhetskart for steinsprang utarbeidet av

NGU. Utenfor planområdet, i vest/sørvest, er det registrert potensielle utløsnings- og

utløpsområder for snøskred. Kartene seier ikke noe om sannsynet for snøskred. Kartene er

først og fremst et grunnlag for videre vurdering av skredfare. Skrednett viser at en flik av

planområdet ligger innenfor det som kan være potensielt utløpsområder for snøskred. Dette

regnes også som potensielle utløpsområder for løsmasseskred.


31

Figur 10: Oversiktskart og utsnitt (høyre) av planområdet. Aktsomhetssoner for snøskred er indikert med rød farge.

I den nasjonale skreddatabasen (www.skrednett.no) er det ikke registrert skred i eller i

nærheten av planområdet. Generelt er etablering av veger i bratt terreng er en av

hovedårsakene til løsmasseskred. I denne delen av planområdet er det ikke åpnet for nye

veier/tomter. Bebyggelsen som ligger her fra før er opprinnelig gamle seterhus, og nye tiltak

vil skje i tilknytning til denne bebyggelsen. Trolig vil et snø/løsmasseskred stoppe i de slakere

partiene ovenfor seterbebyggelsen. Disse partiene er også delvis tresatt noe som reduserer

omfanget av et eventuelt skred. For likevel å ivareta hensynet til eventuell skredfare for

disse arealene er det innarbeidet en egen hensynssone, H310_1. Målet er å avklare at

skredfare ikke er til hinder for at ny bebyggelse tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift,

ev. hvilke sikringstiltak som må gjennomføres for å tilfredsstille disse kravene.

Fremkommelighet for ambulanse/brannbiler/politi vurderes som god. Det vises ellers til

egen ROS analyse. Denne analysen har ikke avdekket spesielle forhold som tilsier at

gjennomføring av tiltak i tråd med planen vil medføre noen økt risiko som følge av planlagte

tiltak, forutsatt god handtering av overflatevann, og en nærmere vurdering av rasfare

innenfor området H310_1.

3.21 Tilrettelegging av stier og løyper – inkl. forhold til eksisterende situasjon.

Hyttefeltet er tilknyttet løypenettet som går gjennom Søre Buhovd. Løypene kjøres i dag

med snøscooter/løypemaskin og er tilknyttet andre løypenett (se punkt 2.5 i

planbeskrivelsen).

Planforslaget viser aktuelle turstier og skiløypetraser. Turstiene er ikke en del av ett

gjennomgående turstinett, men fungere som ferdselsårer ut av planområdet.Hensynssonene

som viser skiløypetraser er korridorer en mest sannsynlig vil preparere med løypemaskin.

Det vil være aktuelt å opparbeide mindre tilbringerløyper innenfor areal avsatt til LNF

formål. Grunneierne vil også kunne etablere skiløyper på egen grunn utenfor planområdet

for å knytte seg til tilstøtende løypenett. Dersom det skulle oppstå et behov for nye

tilførselsløyper vil det være flere korridorer ut fra planområdet som kan nyttes som

løypetraseer.


32

4. Merknader til varsel om igangsatt planarbeid

4.1 Merknader fra offentlige myndigheter.

Det er i forbindelse med kunngjøring av oppstart kommet i alt 5 skriftlige merknader til

planen fra ulike sektormyndigheter. Merknadene følger oversendelsen til kommunen i sin

helhet.

1. 29.8.14 Mattilsynet, Gamleveien 6, 3550 Gol.

• Mattilsynet ber om at det kartfestes egne arealer for borebrønner med

tilstrekkelig sikringssoner. Hvis mulig bør det lages fellesløsninger som kan

forsyne aller, eller grupper av tomter. Ved å etablere fellesløsninger unngår en

gjensidig påvirkning under boring/trykking og bruk. Brønner bør helst være 100 m

fra avløpsanlegg.

• Mattilsynet anbefaler at borebrønner gjerdes inn, eller at det settes opp et lite

brønnhus over kilden.

• Vannforsyningsanlegg som leverer vann til mer enn 20 hytter eller 50 personer

skal ha godkjenning (krav til to barrierer). For slike anlegg krever Mattilsynet

plangodkjenning og oppstartstillatelse. Mattilsynet advarer mot å bygge flere

mindre anlegg for å unngå godkjenningsordningen, og anbefaler at en legger ned

ressurser i å finne brønner med god kvalitet og kapasitet.

• Mattilsynet anbefaler ellers at det blir lov til å sette opp permanente gjerder

rundt fremtidige hytter, med krav til kvalitet slik at husdyr ikke kan bli

skadet/stengt inne.

Kommentar/følger for planforslaget:

• Mattilsynets merknad tas til orientering. Plankartet viser egne områder for uttak

av drikkevatn, og områder for infiltrasjon av avløp. Det vil bli utarbeidet egen plan

for vann og avløp for feltet samlet. Kravet om felles vann og avløpsplan, samt

godkjenning er ivaretatt i bestemmelser til plan. Sannsynligvis vil det ikke

etableres vannforsyningsanlegg som skal levere vann til over 50 personer.

Detaljprosjektering av V/A anlegg vil fastsette dette.

• Planforslaget legger opp til at den enkelte tomt kan gjerdes inn, og i den

forbindelse er det presisert hvordan gjerdet skal utformes slik at husdyr ikke

stenges inne.

2. 18.8.2014, Fylkesmannen i Buskerud, 3007 Drammen.

• Fylkesmannen uttaler at planområdet ligger i et fjellområde som har stor verdi for

allmenne natur og friluftsinteresser. Bebyggelsen må derfor tilpasses terreng og

vegetasjon i området. Det samme gjelder plasseringen av nye veier.

• Fylkesmannen ber om at området opp mot fjellet holdes fri for bebyggelse på

grunn av nasjonale interesser knyttet til villrein, og viser til kommuneplan hvilke

områder som er avsatt til grøntområde.


33

• Deler av området er eksponert og vil kreve god landskapstilpasning. På grunn av

landskapsverdier og bygningsmiljø ber Fylkesmannen om at det vurderes om grad

av utnytting bør være lavere enn det kommuneplanen for Nes har angitt

(BYA=211m2), og at det ikke er gitt at det bør åpnes for hytter med tverrloft.

• Fylkesmannen viser til at det må tas særlig hensyn til natur- kulturmiljø, friluftsliv,

landskap og allmenne interesser innenfor 100m beltet til vassdrag.

• Fylkesmannen ber om at det redegjøres for natur og landskapsforhold som er et

viktig grunnlag for utforming av planen, herunder bekker, elver og skiløyper.

Videre vises til den europeiske landskapsvernkonvensjonen.

• Fylkesmannen henviser til Naturmangfoldloven og ber om hvordan de

miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking, jfr. §§ 8-12 i

naturmangfoldloven er fulgt opp.

• Fylkesmannen presiserer at randsoner langs vassdrag ofte er artsrike og

bevaringsverdige areal. Ber derfor om at det avsettes en byggegrense langs

Nørdringsbekken for å ivareta disse verdiene.


• Planforslaget baserer seg på vedtatt kommuneplan for Nes. Selv om planområdet

ikke tidligere er regulert gjennom en egen reguleringsplan, fremstår området som

spredt bebygd med hytter. Grunnlaget for denne utbyggingen har vært en

disposisjonsplan fra ca. 1960. Prinsippet om at det er ønskelig med fortetting av

eksiterende hytteområder fremfor utbygging av nye områder er nedfelt i mange

veiledere og styringsdokumenter. Årsakene til dette er flere. Noen av faktorene

som nevnes er hensynet til bruks og verneinteresser, at utbyggingsområder er en

knapphetsfaktor, at det er generelt viktigere og billigere å øke bruken av

eksisterende fritidsbebyggelse og tilhørende infrastruktur enn å planlegge nye

områder.

• Forholdet til villrein i Reinsjøfjell- Norefjell villreinområde er beskrevet i

planbeskrivelsen punkt 2.8. Avsatt hensynssone er ikke berørt av forslaget og det

er et større sammenhengende LNF område mellom villreinområdet og planlagte

tomter. Planforslaget som nå fremmes har valgt å følge Fylkesmannens

anbefaling om å ikke legge tomter i det området som ligger lengst opp mot fjellet.

Dette området er på om lag 140 daa og er vist (blå pil) på skissen under.


34

• Rammene for grad av utnytting er i kommuneplan for Nes satt til 211 kvm. I

planforslaget som nå fremmes er det fastsatt en øvre BYA for alle bygg. Det betyr

at en unngår dominerende enkeltbygg på inntil 175kvm slik kommuneplanen

åpner for. I forslaget til bestemmelser er det ellers fastsatt antallet bygg, tillatt

tomteutnyttelse, utforming (tverrloft) og byggehøyde. I forslaget til bestemmelser

er det også foreslått at enkelte tomter tillates bebygd med underetasje. Dette er

tomter med terrengfall der bebyggelsen vil fremstå som bedre terrengtilpasset

dersom underetasje blir bygd. Ettersom flere deler av planområdet som ligger

eksponert til (øvre del mot fjellet og midtre del mot større myrpartier) ikke er

tenkt utnyttet mener planfremmer at foreslått utnyttelsesgrad er i tråd med det

Fylkesmannen har anbefalt i sitt svar til varsel om oppstart av planarbeid.

• Forholdet til vassdrag og vassdragsnære arealer er beskrevet i planbeskrivelses

punkt 3.7 og 3.8.

• Det legges ellers opp til en tilnærmet vinkelrett kryssing i forhold til skiløype og

bilveg på strekninger med lite fall og god oversikt mot vegen.

• Planfremmer er av den oppfatning at planforslaget ellers beskriver hvilke

konsekvenser planforslaget vil ha, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen for

å avgrense virkningen av negative følger av foreslått arealbruk. Det vises til

plankart som viser foreslått arealbruk med tilhørende bestemmelser, og

planbeskrivelse. I forhold til arealutnyttelsen vises det spesielt til punkt 3.2 og 3.3

i planbeskrivelsen.

• Fylkesmannen påpeker videre at det er en nasjonal målsetting å stanse tapet av

biologisk mangfold, og ber om en redegjørelse for hvorledes de miljørettslige

prinsippene i naturmangfoldloven er ivaretatt i planforslaget. Planbeskrivelsen

beskriver hvilke forhold som er gjennomgått i forhold til å klargjøre om området

har spesielle kvaliteter m.t. p flora og fauna. Det er blant annet innhentet

informasjon fra Artsdatabanken, Arealisdata og DNs naturbase/WMS kartklient.


35

Planfremmer mener at kunnskapsgrunnlaget står i rimelig forhold til sakens

karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, og at kunnskapsgrunnlaget er

tilstrekkelig for å avgjøre saken. Planfremmer anser derfor kunnskapsgrunnlaget,

jf. naturmangfoldloven (nml §8/9), som tilfredsstillende oppfylt i denne saken

• Naturmangfoldslovens §10 anses ivaretatt gjennom behandling av kommuneplan

for Nes. Når det gjelder prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal

bæres av tiltakshaver (nml § 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode

(nml § 12) anses disse momentene ivaretatt gjennom bestemmelsene så langt

disse forhold er relevante. Det vises da spesielt til krav om tilknytning til godkjent

renseanlegg, og at alt av kabler o. l skal legges i bakken.

3. 2.9.2014, Buskerud Fylkeskommune, utviklingsavdelingen, 3007 Drammen. .

• Buskerud Fylkeskommune viser til at deler av planområdet ble befart i 2006 med

tanke på kulturminner. Ellers har det i forbindelse med andre tiltak vært

gjennomført kulturminneregistreringer, sist i forbindelse med etablering av

landbruksvei. Ettersom deler av planområdet ikke er registrert i forhold til

automatisk fredede kulturminner ber Buskerud Fylkeskommune om at det

gjennomføres en ny registrering for områder som ikke er registrert.

• Buskerud Fylkeskommune ber om aksept for en økonomisk ramme på 37.350 kr.-

for å gjennomføre denne registreringen.


• Grunneierne bak planforslaget ønsker ingen utsettelse av saken for å

gjennomføre ytterligere registrering av kulturminner. Planområdet er derfor

redusert med om lag 70 daa i sørlig del.

• Forholdet til automatisk fredede kulturminner og krav til ny registrering er omtalt

i planbeskrivelsens punkt 3.4.

4. 3.9.2014, Statens vegvesen region sør, 4808 Arendal.

• Statens vegvesen viser til betydningen av at nye byggeområder er vurdert i større

sammenheng i forhold til samordnet areal og transportplanlegging. Grunnlaget i

denne saken er godkjent kommuneplan.

• Statens vegvesen viser til at regulering vanligvis medfører økt belastning i kryss og

avkjørsler og ber om at de trafikkmessige virkningene av planen dokumenteres.

• Forholdet til kollektivtransport og trafikksikkerhet for myke trafikanter må

avklares. Dersom planarbeidet medfører vesentlige endringer av trafikkforhold på

riks- eller fylkesveier må dette tas vare på i planarbeidet.

• Statens vegvesen viser ellers til at utforming av avkjøringssted mot fylkesveg må

vises i plan, og refererer ellers til at normal byggegrense mot fylkesveier er 50

meter.


36

• Statens vegvesen forutsetter ny uttalelse i forbindelse med offentlig ettersyn.


• Planforslaget baserer seg på vedtatt kommuneplan for Nes.

• Planen legger opp til samme avkjøringssted som i dag.

• Forholdet til trafikk og adkomst til planområdet er ellers beskrevet i punkt 3.10 i

planbeskrivelsen.

• Eget temakart over avkjøringen følger som vedlegg til plansaken.

5. 13.8.2014, Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), region sør, 3103 Tønsberg:

• NVE visert til en omfattende sjekkliste for forhold som inngår i NVEs

forvaltningsområde.

• Områder utsatt for flom- og/eller skredfare må avmerkes som hensynssoner i

plankartet, og tilknyttes bestemmelser som ivaretar tilstrekkelig sikkerhet.


• Sjekklista fra NVE er gjennomgått og aktuelle tema er beskrevet nærmere i

planbeskrivelsen. Dette gjelder blant annet byggegrenser mot vassdrag og

ivaretakelse av vassdragsmiljø.

• NVEs landsdekkende aktsomhetskart for snøskred er utarbeidet ved bruk av en

datamodell som ut fra helning på fjellsiden gjenkjenner terrenget der utløsning av

snøskred er mulig. Aktsomhetskart for snøskred viser potensielle utløysings- og

utløpsområder for snøskred. Kartene seier ikke noe om sannsynlighet for

snøskred. Kartene er først og fremst et grunnlag for videre vurdering av skredfare

og for fastsetting av eventuelle hensynssoner.

• En flik av planområdet ligger i utløpssone for snøskred, og det er innarbeidet en

hensynssone (H310_1) for dette området.

4.2 Merknader fra private, organisasjoner, og andre berørte.

Det er i forbindelse med kunngjøring av oppstart kommet 8 skriftlige merknader fra

private/andre berørte. Merknadene følger oversendelsen til kommunen i sin helhet.

1. 10.10.2014, Bård Malstensbråten (eier av gbnr. 101/101).

• Ber om at det vurderes en alternativ adkomst til tomtene øst for gbnr. 101/102.

Det vil si at adkomstvei til 6 planlagte tomter øst for gbnr. 101/101 ikke legges

forbi eiendommen gbnr. 101/101.

• Adkomsten kan virke negativt inn på eksisterende seter lengre nordvest.


• Alternativ adkomst til nye tomter øst for gbnr. 101/102 er vurdert, men denne

løsningen er forkastet. Noe av begrunnelsen for dette er at vegen vil bli en god

del lengre, og ligge nærmest parallelt med dagens vei frem til gbnr: 101/101. Ut


37

fra en samlet vurdering bør dagens vegtrase benyttes så langt det er mulig, med

en forlengelse frem til gbnr: 101/102 og foreslåtte tomter. I forhold til tidligere

utkast er vegen flyttet en god del mot vest.

• Innspillet har ført til at planen åpner for en omlegging av vegen forbi seter (gbnr.

101/31) slik at eventuelle driftsulemper kan unngås. Adkomsten bør derfor ikke

medføre noen negative følger for eventuell landbruk/seterdrift.

2. 10.10.2014, Jon Atle Midtbøe og Liv Midtbøe (eier av gbnr. 101/71).

• Stiller seg bak merknad fra Bård Malstensbråten.

• Viser til at utbygging i området medfører økt trafikk langs vegnettet og at vegene i

området må utbedres. Frykter at en slik utbedring vil medføre at egen innkjøring

og tomt berøres.


• De fleste vegene i området er vist med en regulert vegbredde på 8m. Dette

opphever på ingen måte eiendomsretten til berørte eiendommer langs vegen. Et

samtykke/avtale mellom berørte grunneiere langs vegen må på plass før en

eventuell utbedring/breddeutvidelse av vegen kan bli gjennomført dersom

tiltaket berører «annen manns eiendom».

3. 27.8.2014, Einar F Heitmann, 3403 Lier (eier av gbnr. 101/74).

• Ber om at planen ivaretar god rekreasjonskvalitet for eksisterende

fritidseiendommer.

• Ber om at planen ivaretar muligheten for at eksisterende fritidseiendommer kan

videreutvikles og tilknyttes felles infrastruktur.

• Ber om at elver og bekker vernes med byggegrense for å sikre vannkvalitet og

friområder.


• Planforslaget legger opp til at eksisterende sti- og løypenett blir videreført. Når

det gjelder eksiterende fritidseiendommer er det i bestemmelsene foreslått at

disse følger grad av utnytting definert i kommuneplan for Nes.

• Det er avsatt byggegrense mot elver og bekker i planen. Det vises til

planbeskrivelsen som omhandler byggegrenser til vassdrag med/uten årssikker

vannføring.

4. 15.8.2014, Roger Hansen, 3530 Røyse (gbnr. 101/107).

• Ber om informasjon vedrørende konkrete tiltak rundt egen hytte (gbnr. 101/107).


• Informasjon ble oversendt i egen epost av 18.8.2014.


38

5. 27.8.2015, Tor Ole Bang-Steinsvik, 3558 Jar (eier av gbnr. 101/102).

• Ønsker at det i reguleringsplanen legges inn vei frem til gbnr: 101/102. Er ellers

interessert i strøm og tilkobling til VA.


• Planforslaget viser veitrase frem til tomtegrensen for gbnr: 101/102. Denne veien

vil også tjene som adkomst til 6 nye tomter nord for gbnr: 101/102.

• Muligheten for å etablere vann/avløp for eiendommen vil bli vurdert ved

utarbeidelse av egen vann og avløpsplan for hele planområdet.

6. 18.8.2015, Erja Karkkonen (gjelder gbnr. 101/3/1).

• Har spørsmål vedrørende oversendt varsel. Ber om informasjon i forhold til vei-

og annen infrastruktur.


• Informasjon ble oversendt i egen epost av 18.8.2014.

7. 10.8.2015, Helge Rustand (eier av gbnr. 101/110).

• Har spørsmål vedrørende en utvidelse av planområdet slik at eiendommen gbnr.

101/110 blir med innenfor planens avgrensning.


• Administrasjonen i Nes kommune har gitt tilbakemelding vedrørende en

eventuell utvidelse av planområdet. Administrasjonen er klar på at en utvidelse

av planområdet ikke er å anbefale, og viser til at området vil bli lagt inn til spredt

fritidsbebyggelse ved rullering av kommuneplan.

8. 10.8.2015, Odd Sevre (eier av gbnr. 101/104).

• Ønsker å få vurdert 2 alternative forslag til vegforbindelse til våre tomter

101/118, 101/123 og 101/104. Vi ønsker ikke oppdeling av disse 3 tomtene, men

ønsker mulighet for vegforbindelse til dem.


• Søndre del av planområdet er tatt ut av planforslaget i første rekke som følge av

manglende kulturminneregistrering. Det vises til punkt 3.4 i planbeskrivelsen.

Veifremføring og eventuelt deling av tomter i denne delen bør vurderes nærmere

i egen sak.


39

Vedlegg

• Merknader til varsel om oppstart (i alt 13 stk.).

Annet Link til Hallingkart: www.hallingkart.no

Link til Nes kommune planarkiv: www.hallingkart.no/WebPlan0616/

Documents

Planbeskrivelse detaljreguleringsplan for Søre …...Planbeskrivelse detaljregulering Søre Buhovd, planid: 01201306. 5 Etter oppstartsmøte med kommunen varslet planfremmer oppstart