Portefølje Ingrid Tjåland Ødegård

3

MEG

Jeg er en initiativrik, kreativ, nysgjerrig og engasjert arkitekt med hjerte for urbanisme og de muligheter og utfordringer dagens urbaniseringstrend gir oss for å skape en bærekraftig fremtid.

Det er i byene hoveddelen av verdens befolkning vil bo og det vil være kritisk å forstå og håndtere denne utviklingen riktig for å skape en bærekraftig, inkluderende og rettferdig fremtid for alle. Som arkitekt ønsker jeg å bidra til å skape byer som er gode å leve i. For meg innebærer dette å jobbe for inkluderende byer hvor alle lag av befolkningen føler at de hører til. Jeg syns derfor det er viktig å sikre en boligutvikling som passer til et mangfold av mennesker og å lage offentlige rom som er tilgjengelige for alle og som fører mennesker sammen. Samtidig syns jeg det er viktig å jobbe med lokalklimaet, sikrer sol og dagslys og tilgang til natur og grønne byrom. Jeg er også veldig opptatt av hvilken verden vi overleverer til kommende generasjoner og ser at her kan vi som arkitekter gjøre en stor forskjell. Derfor er jeg på utkikk etter en arbeidsplass som er ambisiøs og har som mål å være med på å forme samfunnet gjennom miljøbevisst og inkluderende prosjektering og planlegging.

Det jeg ønsker meg av en jobb er at den er utfordrende, inspirerende og utviklende. Samtidig er det viktig for meg at fellesskapet settes høyt ved at teamarbeid står i fokus. Jeg er god på teamarbeid og har erfaring med å lede team så vel som å være en del av det. For at et team skal fungere godt er det viktig at alle føler seg sett og hørt samtidig som man er med på å gjøre hverandre gode. Dette fikk jeg prøvd da jeg ledet Bærekraftuka, en ny satsning ved Fakultetet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, som jeg initierte under min tid som vitenskapelig assistent. Uka er et samarbeidsprosjekt mellom studentene på grunnkurs og involverte 270 studenter, tre lærerteam og foredragsholdere fra NTNU, NINA, Asplan Viak, Stockholm Resilience Centre og Snøhetta. Selve uka ble en stor suksess blant studenter og ansatte og har nå blitt en fast del av studieplanen.

Av personlige interesser er jeg veldig glad i friluftsaktiviteter som fjellturer, klatring, kajakkpadling og skikjøring. Jeg har også mye eventyrlyst og har vært på flere lengre og kortere utenlandsturer. Samtidig er jeg interessert i fotografi og har stort sett med meg et kamera.

5

ARBEIDER

KONTAKTAAR 4365 - 5. SEMESTER - ARKITEKTUR 5 - BY OG TETTSTEDSUTFORMING - LILLEBY - HØST 2010

MIABUHYTTEPROSJEKT I NORDFJORD - BYGGESTART MARS 2015 - FERDIGSTILLES NOVEMBER 2015

ENDRINGAAR 4440 - 4. SEMESTER - ARKITEKTUR 4 - BOLIGPROSJEKTERING - BOLIGER FOR VÅR TID - VÅR 2010

THE OTHER 90%AAR 4525 - 7. SEMESTER - URBAN ECOLOGICAL PLANNING - HOUSING FOR THE URBAN POOR - HØST 2011

THE LINKKTH - 8. SEMESTER - CONTEXTUAL SPACE DESIGN - NY BRUK AV BETONGBRU - VÅR 2012

7

11

15

19

23

25

I ENDRINGDIPLOMOPPGAVE - 10. SEMESTER - MOHOLT STUDENTBY - VÅR 2013

7

HYTTEPROSJEKT I NORDFJORD - BYGGESTART MARS 2015 - FERDIGSTILLES NOVEMBER 2015Arkitekt MNAL Ingrid T. Ødegård - Byggmester Ole Hersdal

MIABU

8

MIABUFamilien min har arvet ei tomt på et familietun vi deler med flere slektninger i Vereide ved Gloppenfjorden. Her har jeg tegnet en hytte som vi nå holder på å sette opp i samarbeid med byggmester Ole Hersdal.

Jeg har jobbet med å fremheve den fantastiske utsikten på stedet samtidig som opplevelsen av hytta i seg selv blir en vandring hvor hvert rom har ulik utsikt og fokus. Når vi kommer inn hovedinngangen i sokkeletasjen snur vi oss bort i fra fjorden og utsikten. Videre oppleves det skrånende terrenget og den tette løvskogen ved at vi for hvert av de tre rommene vi passerer stadig er lengre nede i bakken og går ifra å se rett inn i skogen til å se opp på den. På vei opp trappa ser vi ut av to store vinduer mot jordet som ligger bak hytta, men så gjør trappa en 180-graders sving og vi ser rett ut på fjorden og de høye fjellene i sør. Videre kan vi velge å gå inn på kjøkkenet hvor fjordutsikten er delvis skjult av løvskogen. De lave vinduene retter oppmerksomheten vår mot trærnes røtter, og de høye hjørnevinduene får oss til å se opp på tretoppene og himmelen.

Til høyre for kjøkkenet og trappen ligger spisestuen som en hule under hemsen med fokuset rettet ut mot fjorden. Videre kommer vi inn i stuen hvor takhøyden er med på å fremheve fjellene på den andre siden. Her omkranser fjorden og fjellene oss gjennom de store vinduene i stuens utstikkende del samtidig som de høye hjørnevinduene mot nordvest retter oppmerksomheten vår opp mot himmelen. Til slutt kan vi klatre opp på hemsen hvor vi ikke lenger ser fjellene. Her er fokuset vårt rettet rett ned i fjorden eller mot Rognebærtreet og jordene bak oss. Går vi helt ned trappen igjen vil vi se ut gjennom glasset i hoveddøren og tilbake på fjorden, jo nærmere vi kommer døren jo mer vil vi se av fjellene på den andre siden til vi til slutt ser den samme utsikten som vi så ifra toppen av trappa.

Hovedprinsippet til hytta er to volum som ligger i vinkel. Murdelen ’skjærer’ seg inn i det skrånende terrenget og med tiden vil vi plante klatreplanter som vil forsterke inntrykket av at denne delen ’tilhører’ bakken. Murdelen rommer hovedinngang, to soverom, bad og lagringsplass. Interiøret består hovedsakelig av pusset leca, betongfliser og eik.

Tredelen ligger i vinkel på sokkelen og oppføres i bindingsverk med en fasade av brent, linoljebehandlet gran fra Rennebu sag. Denne’tilhører’ fjordutsikten og rommer kjøkken, spisestue og stue samt en hems. Tak, beslag og takrenne utføres i forpatinert sort sink og vinduer og dører har rammer av sort aluminium. Interiøret består av eik og vi bruker samme bredde på panelet både på gulv, vegger og tak. Gulvet oljes mens vegger og tak er ubehandlet. Foran den tette veggen i stuen henger det en peis fra Focus og bak og under denne vil vi benytte oss av cortenstål for å skjerme for varmen.

Uteplassen har også vært veldig viktig for utformingen av hytta. Foreldrene mine sitter heller ute enn inne dersom det er mulig og jeg har derfor lagt vekt på at det skal være enkelt å gå ut fra alle rom. Som i hytta så opplever vi naturen rundt ulikt ifra uterommene. Utenfor soverommet i murdelen er vi nærme skogen og den lille bekken som renner forbi, her blir lyset filtrert av løvtrærne. Oppe på terrassen som ligger på taket til murdelen ser vi rett ut i fjorden og mot fjellene. Dersom det regner kan vi fortsatt sitte ute, skjermet av takoverbygget utenfor kjøkkenet og spisestua. Her ser vi ut mot fjorden men samtidig er vi skjermet av skogen på den ene siden og hytta bak oss og mot vest. Ser vi mot vest ser vi rett igjennom hytta forbi peisen som henger mellom de to skråvinduene.

3700 mm

OK

= 1500 mm

Utsp: 1120x620

OK = 2100 mmUtsp: 920x2120

OK = 1500 mmUtsp: 1920x620

OK = 1500 mmUtsp: 1920x620

OK = 1500 mmUtsp: 1920x620

OK = 2100 mmUtsp: 1920x620

OK = 1500 mmUtsp: 920x620

OK = 2100 mmUtsp: 920x620

OK = 1500 mmUtsp: 920x620

OK = 2100 mmUtsp: 920x2120

NB! Vegg: 98 mm

NB! Vegg: 98 mm

OK = 2100 mmUtsp: 1920x2120

OK = 2100 mmUtsp: 1920x2120

OK = 2100 mmUtsp: 1920x2120

OK

= 1500 mm

Utsp: 1120x620

OK

= tak NB

! SkråvinduU

tsp: 1070x3723x3409

Plan 2. etg

1100 mm

1090x590 F

1090x590 F

1090x590 F

1090x590 L1020x3023x2723 F

1090x590 L

890x2090 F890x2090 F

1890x2090 F

1890x2090 F

1890x590 F1890x590 F1890x590 F1890x590 F 890x590 L890x590 L

890x2090 F

Dør: 890x2090

Drager 90x300 mm

Dører: 890x2090

90 mm

90 mm

80 mm

Hem

s

80 mm

1280 mm

4900 mm

1200 mm

3100 mm

80 mm

90 mm

150 mm150 mm

115 mm

140 mm

90 mm80 mm80 mm80 mm80 mm80 mm

12100 mm1950 mm

80 mm80 mm90 mm

80 mm80 mm140 mm 2040 mm

140 mm

4300 mm

5500 mm

4300 mm

3900 mm

1030 mm

3900 mm4100 mm

4100 mm 8000 mm

AA

BB

9200 mm

1690 mm

AA

C C

790x290 FU

tforing for rør1590x590 F

690x590 L2090x2090

690x1090 FE

l-skap

1390x590 F690x590 L

980 mm

680 mm

290 mm

300 mm

1000 mm1000 mm1000 mm

6050 mm

950 mm

OK

= 2100 mm

Utsp: 810x330

NB

! OK

= 2390 mm

Utsp: 710x1150

OK

= 2100 mm

Utsp: 2410x630

OK = 1900 mmUtsp: 2110x630

OK = 2100 mmUtsp: 1010x2110

OK

= 2100 mm

Utsp: 2110x2130

Plan 1. etg

9

Fasade sør

Fasade øst

Fasade nord

Fasade vest

Over til venstre: Utsikt fra terrassen utenfor spisestuen.

Over til høyre: Gloppenfjorden sett ifra brygga nedenfor hytta.

Til høyre: Sollyset blir filtrert av trærne utenfor kjøkkenet.

Under: Spisestuen, hemsen og kjøkkenet sett ifra stuen. Der hvor den hvite presseningeen er skal vi montere inn et vindu. På den tette veggen vil vi montere en cortenstålplate og foran denne skal peisen henge. Hemsen vil bæres av de to veggene som kommer på hver side av trappen og fra en vaier i bjelken over hjørnet nærmest stuen.

11

DIPLOMOPPGAVE - VÅR 2013Av Rikke Wennevold og Ingrid T. Ødegård

ENDRING

12

INTENSJONTrondheim er en av Norges største studiebyer og antall studenter øker stadig. Mellom 1997 og 2005 økte antallet studenter med hele 30-40 %. Per dags dato utgjør studentene over 15 % av Trondheims befolkning og behovet for flere studentboliger er stort. I den forbindelse vil Studentsamskipnaden i Trondheim undersøke muligheten for en framtidig utvidelse av Moholt studentby. Vi ønsker å diskutere denne utvidelsen i vår diplom.

Studentene er en heterogen masse med varierende bakgrunn, ønsker og behov. Fellesnevneren er likevel den temporære situasjonen de befinner seg i. Tiden man tilbringer som student varierer hovedsaklig fra et halvt til seks år og det er høyere flyttefrekvens i boligområder for studenter enn ellers i samfunnet. Hyppig utskiftning av beboere skaper utfordringer i et arkitektonisk og sosialt perspektiv.

Vårt prosjekt diskuterer hvordan mennesker bor sammen i en temporær livssituasjon. Hvilken rolle spiller boligen i denne sammenheng og hvordan påvirker den måten mennesker inkluderer eller ekskluderer hverandre på? Vi ønsker å skape en robust struktur som evner å ta innover seg et mangfold av brukere og et samfunn i endring ved å sette fokus på generalitet, fleksibilitet og hierarkiet mellom de ulike komponentene i en bygning.

Situasjonsskisse av Moholtstudentby med utvidelsen vi foreslår i form av

karrébebyggelse

13

2

1

7

5

6

34

Plan 3. etasje 1:300A B

A B

1

2

7

3

4

5

6

I arbeidet med planen har vi utarbeidet to soner. I overgangen mellom disse ligger et betjenende bånd som tar seg av lagring, avfallshåndtering og våtrom. Den ytterste er sonen for sosial interaksjon, inntak av næring og sted hvor man trekker seg tilbake. Den innerste sonen inneholder den klimatiserte svalgangen og den vertikale bevegelsen mellom etasjene.

14

Fasade A-A 1:400

KLEDNING

Tombak

Gelender i rustfritt stål

Glasskyvedør

Skodder i eik og rustfritt stål

Fasadeutsnitt

FELLES FASILITETERKarréen trappes ned og åpens opp for å slippe inn lys og møte den eksisterende bebyggelsen. Dette gir rom for en takhage over flere etasjer.

Vi utstyrer hver karré med en bestemt felles fasilitetet som er et tilbud til alle beboerne i studentbyen. Disse plasseres i første etasje. Skissen viser hvordan verkstedet i verkstedskarréen åpnes ut mot plassen og er tilgjengelig for alle.

Snitt B-B 1:400

SKIVEKONSTRUKSJON I BETONG

Detaljsnitt

1. Betongplateel-ement

2. Svømmende magnesittgulv

3. Glasskyvedør4. Skodder i eik

og rustfritt stål5. Fasadebekled-

ning i tombak6. Terrassegulv

i tre7. Gelender i

rustfritt stål8. Konvektor

2

8

7

65

1

3

4

Glasskyvedør THE LINKKUNGLIGA TEKNISKA HÖGSKOLAN, STOCKHOLM - CONTEXTUAL SPACE DESIGN - NY BRUK AV EN BETONGBRU - GALLERI OG RESTAURANT - VÅR 2012Av Ingrid T. Ødegård

16

A

BAKGRUNNVåren 2012 dro jeg på utveksling til Kunglig Tekniska Högskolan i Stockholm, Sverige. Her studerte jeg ved studioet Contextual Space Design. Oppgaven var å finne en ny bruk til en betongbru langs motorveien nord i Stockholm. Bruen trengs ikke lenger da trafikken skal legges om og halvparten av den må fjernes da den ligger i veien for utviklingen av motorveien. Den andre halvparten ligger over noen togskinner og det vil derfor bli dyrt å fjerne den. Togskinnene ligger som et skille mellom den urbane delen av Stockholm og Stockholms forsteder. Vi jobbet derfor med å finne en ny bruk til den gjenstående brustumpen og lage en link mellom Vasastaden (den urbane siden) og Karlbergs slottspark på den andre siden av togskinnene.

GALLERIETS OG RESTAURANTENS STRUKTUR

Galleri og restaurant deler arealet og de kan føyes sammen eller adskilles etter behov.Fagverket er hovedkonstruksjonen.De betjenende elementene er plassert i byggets ‘ryggrad’Veggene består av glass og lyse matellplater og er ‘brettet’ langs fagverkets innside.

Galleri

Restaurant

Kjøkken, fryserom, lager og ansattgarderober

Toaletter og lager

Uteplass under tak. Kan også brukes til utstilling.

Lasteplass for vare- og søppelbiler

A

Bruen ligger nord-vest i Stockholm.

PROSJEKTMitt svar ble en fagverkskonstruksjon som både fungerte som gang- og sykkelbru fra parken og skapte rom for et galleri og en restaurant på betongbrua.

17

A

Fasade A-A

Plan

10 20 m

Alléene i Karlberg slottspark var inspirasjon til fagverkskonstruksjonen som binder parken sammen med byen på den andre siden av toglinjene.

Tidlig konseptskisse. Viser bruens situasjon som bindeledd mellom by og park. Perspektiv fra Karlbergs slottspark.

18

Snittperspektiv1 2 m

THE OTHER 90%AAR 4525 - URBAN ECOLOGOCAL PLANNING - STRATEGISK PLANLEGGING MED FOKUS PÅ BOLIGER I ET SLUMOMRÅDE I KAMPALA, UGANDA - HØST 2011

20

BAKGRUNNHøsten 2011 deltok jeg i et kurs arrangert av den internasjonale masteren Urban Ecological Planning ved NTNU. Sammen med 17 andre internasjonale studenter reiste vi til Kampala i Uganda for å gjøre feltarbeid i to måneder sammen med 4 lokale studenter.

Min oppgave ble å tegne et forslag til boliger for de fattige. Boliger som skal ha en lav inngangssum, men likevel være mulige å utvikle og forbedre slik at beboerne har mulighet til å velge hvordan de ønsker å disponere egne midler. Inkrementalisme gir beboerne tak over hodet og med tiden kan de utvikle hjemmene sine etter egne behov. Samtidig var det viktig å forstå hverdagen i Kisenyi III og jobbe med en struktur som kunne ta aktivitetene fra bakken med seg opp i etasjene.

Egne bilder av situasjoner fra dagens Kisenyi III. Kartlegging av strukturene i land sharing området i Kisenyi III.

KICHWA

Snitt av en boligstruktur bestående av inkrementelle boligenheter i land sharing området i Kisenyi III.

Plan av 2. etasje.

Uganda

26

BACKGROUNDON UGANDA, KAMPALA AND KISENYI

Uganda

Uganda is an African republic situated north of the Victoria Lake and borders to Kenya, South Sudan, Dem. Rep. of Congo, Tanzania and Rwanda. Kampala is the capital and the country has been independent since 1962. Uganda is experiencing a rapid urbaniza� on which es� mated at an annual growth rate of 5.5% (UBOS, 2002). This is a� ributed to the high rural urban migra� on, high natural popula� on growth, extension of the boundaries of urban centres and uncontrolled growth and expansion of trading centres over � me. Due to inadequacies in planning, management and provision of basic urban infrastructure and services in the face of the high urbanisa� on, the urbanisa� on process is taking place in a haphazard manner with no control and regula� on. The growth of slums has become a natural indicator of the process of Uganda’s urbanisa� on. It is essen� al to note that at least 60 percent of the urban popula� on lives in informal se� lements.

O� cial Name: Republic of UgandaCapital: KampalaGovernment type: Republic.Total popula� on: 32.9 million (2011)Head of State: President Yoweri Kaguta Museveni (Since 1986)Cons� tu� on: Ra� � ed July 12, 1995; promulgated October 8, 1995.Independence: October 9, 1962.Branches: Execu� ve-president, vice president, prime minister, cabinet. Legisla� ve-parliament Judicial -Magistrates’ Courts, High Court, Court of Appeals (Cons� tu� onal Court), Supreme CourtAdministra� ve subdivisions: 112 districts (Including one city council-Kampala)O� cial Language: EnglishReligion: Chris� an 85%, Islam 12%, Others 3%

21

EN INKREMENTELL ENHETSkissene viser en av boligenhetene, en mulig utvikling av denne og plassering av enhetene i boligstrukturen. Det finnes felles bad og toalletter i første etasje. Alle enhetene har innlagt vann og strøm og mulighet for å installere toalett og dusj. Det er også mulig å bygge inn verandaen om beboerne ønsker større plass. Etter å ha snakket med flere beboere i forskjellige deler av Kisenyi ble det tydelig at det var stor ulikhet om hva de ønsket seg av en bolig. Fellesnevneren var at de ønsket seg en tryggere boligsituasjon enn det de hadde. Alle levde på okkupert jord og fremtiden var svært uviss da Kampala vokser med høy hastighet og området de bodde i fikk stadig høyere kommersiel verdi for hver dag som gikk.Boligenhet som her er vist vil kunne gi en fleksibilitet til beboerne på hva de ønsker å investere egne midler i.

UTSTILLING I WORLD URBAN FORUM 2013, NAPOLIHøsten 2013 stilte vi ut en mock-up av den inkrementelle boligenheten i 1:1 på konferansen World Urban Forum arrangert av UN-Habitat.Egne bilder.www.unhabitat.org/categories.asp?catid=672

5 m

2 m

4 m

1,5 m

KONTAKTAAR 4365 - ARKITEKTUR 5 - BY -OG TETTSTEDSUTFORMING - LILLEBY - HØST 2010 Marius Waagard, Rikke Wennevold og Ingrid T. Ødegård

24

OPPGAVENFemte semester i grunnutdanningen på arkitektur dreide seg om utforming av urbane omgivelser i det nedlagte industriområdet Lilleby nordøst i Trondheim. Oppgaven forutsatte at man i løpet av semesteret gikk fra en overordnet plan til en detaljregulering av området med vekt på byforming.

Hovedakser for fotgjengere

Bybane- og togakse med holdeplasser

Bussakser med holdeplasser

Bilveier

TRAFIKKSITUASJONEN I LILLEBY

Samlet bebygd areal i Lilleby: 255 000 kvm. Antall beboere: 6500 Foto av 1:1000-modell

VEIPROFILERI Lilleby har vi delt inn veinettet i fem forskjellige hovedtyper. 50-sone med kollektivtransport, 30-sone, til bolig, enveiskjørt og markedsgate.

I Lilleby spenner avstanden mellom bygningene fra 15-20 meter. Selve bilveiene er seks meter brede med 1,5 meter fotgjengerfelt på hver side. I tillegg kommer parkeringsfelt og buffersoner inn mot husveggene.

TYPOLOGIER

Lillebys hovedgate.Strekker seg fra Jarleveien i vest til det gamle smelteverket i øst. Dette er en lavhastighetsvei med 30-sone.

Lillebys ryggmargsvei.Løper parallelt med bybanen og togsporet i sør av Lilleby.Her er det 50-sone.

Adkomst til boliger.30-sone.

Markedsgata.Her er det kun tillat for fotgjen-gere og syklister. Gaten er 20 meter bred for å gjøre plass til markedsboder.

Rekreasjonssti langs elva.Stien strekker seg fra Ladestien i nord til Brøset og Estenstadmarka i sør.

Karré

Lammelle

Parasitter på eksisterende småhusbebyggelse

AAR 4440 - ARKITEKTUR 4 - BOLIGPROSJEKTERING - BOLIGER FOR VÅR TID - VÅR 2010Av Rikke Wennevold og Ingrid T. Ødegård

ENDRING

26

ELASTISITET OG FLEKSIBILITETSamme leilighet for ulike mennesker.

Planet består av en hovedleilighet med tilhørende hybel knyttet sammen av et vindfang. Hovedleiligheten er 75 kvm, hybelen er 20 kvm og vindfanget er 6 kvm. Med enkle grep kan planet fungere til alt fra en person som ønsker å leie ut, til en storfamilie på opptil seks personer.

Inspirasjon er hentet fra K2S konkurranseforslag for ferdighus som ble presentert i en forelesning av Nina Katrine Haarsaker. Vi begynte tidlig å jobbe med et hovedvolum tilknyttet et mindre volum, for å gi prosjektet en fleksibilitet i forhold til utnyttet areal gjennom livets endringer. Under er de forskjellige kombinasjonsmulighetene vist. K2S konkurranseforslag

Klimatisert areal per pers:Leilighet: 37,5 kvm Hybel: 20 kvm

Ola og Kari flytter inn. Ola er ferdigutdannet, Kari er fortsatt student. Av økonomiske hensyn ser de på hybelen som en gunstig ekstrainntekt og leier den ut til Lars fra Steinkjer som pendler inn til byen.

Klimatisert areal per pers:Leilighet:25 kvm Hybel: 20 kvm

To år senere kommer Malin til verden. De velger å fortsette å leie ut hybelen noen år til mens Malin fortsatt er liten. Hun får sovesone vegg i vegg med foreldrene.

Så kommer Per til verden. De første årene sover Per i barneseng på samme rom som Malin. Når Malin blir gammel nok flytter Lars ut og Malin får eget rom samtidig som hybelkjøkkenet blir gjort om til vaskerom.

Klimatisert areal per pers:25,3 kvm

Tre år er gått og fire har blitt til fem. Ola og Kari velger å bygge inn verandaen mellom hybelen og hovedleiligheten slik at de kan få et ekstra rom til Per og samtidig beholde vaskerommet. Thomas overtar Pers rom.

Klimatisert areal per pers:21,8 kvm

Barna har blitt voksne og flytter ut. Ola og Kari velger å leie ut hybelen igjen og åpner opp verandaen mellom hybelen og leiligheten.

Klimatisert areal per pers:Leilighet: 37,5 kvm Hybel: 20 kvm

Lise og Kjetil bor i naboleiligheten. De er begge skilt og har barn fra før. Annenhver helg samles storfamilien og det er behov for sengeplass til seks. At det er trangt om plassen bryr ingen seg om, dette er ikke en hverdagssituasjon.

Klimatisert areal per pers:18,2 kvm

Leilighet og hybel vist med skyvedørene igjen. Vi ser det som en ulempe at man i dagens samfunn med stadig økende kvadratmeterpris, skal bruke et rom kun til soving. Vi ser for oss at beboerne på dagtid kan åpne opp skyveveggene for å skape en luftigere leilighet med rom med flere funksjoner.

Hilde er student og har kjøpt seg leilighet i karréen. For å finansiere studiene velger hun å leie ut til fire andre studenter.

Klimatisert areal per pers:21,8 kvm

Hjørneløsningen.

27

Fasade

Snitt

Snitt

Fasadesnitt

N

Fasadesnitt

Snitt

Plan av karre

Vannspeil

Sauna Gress

Gress

Betong

Betong

Gang- og sykkelvei

GressBetong

Adkomst gjennom alléen

Elveløp

BetongBebyggelsesplanBrøset ligger øst for Trondheim sentrum

Uterommet mellom karreene

INTENSJONI Trondheim ser vi flere eksempler på boligområder og boligkomplekser med overvekt av en type beboere. Eksempler er seniorboligene i Bergheim terrasse og Trondheims mange studentbyer. I et forskningsprosjekt gjennomført av Sintef Byggforsk: Boforhold, flytting og befolkningsutvikling i storbyen, av Rolf Barlindhaug og Ole Gulbrandsen slår de fast at de områdene som har høyest flyttefrekvens er 1-2 roms boliger i blokk. Det er først og fremst unge som rekrutteres til disse områdene. Når de senere skaffer seg familie blir “skallet” for lite og de må flytte til en større bolig. Som arkitekter er en av våre oppgaver å skape relasjoner. Ikke bare arkitektonisk, men også mellom mennesker. Disse relasjonene kan gå tapt når man må flytte. I tillegg er det som alle vet både kostbart og energikrevende å skifte bolig. Alternativet er å bygge ut, noe som ikke alltid er mulig. Dette vil vi gjøre noe med.

Derfor vil vi undersøke boligen som arena for mangfold og fellesskap ved å sette fokus på elastisitet og fleksibilitet i boligstrukturen.

2 5 m1

28

Fasadeutsnitt

Plan

Snitt Snitt

FasadeFasade

SnittLysstudie av karréen.

Vi kom tidlig inn på et grunnplan med flere variasjonsmuligheter. Vi forsøkte å kombinere disse på ulike måter for å romme forskjellige type beboere. Etterhvert så vi muligheten som lå i det første grunnplanet vårt (vist over) med tanke på elastisitet og fleksibilitet. En leilighet på 75 kvm med hybel, kan utvides til 109 kvm ved å bygge igjen utearealet mellom hybelen og leiligheten. Hybelen er på 20 kvm. Et utearel på den ene kortsiden sørger for en privat uteplass til hver enkelt boenhet.

PLANSTUDIE

Illustrasjon av innvendig romløsning mot stuen fra hovedsoverommet.

2 5 m1

29

Portefølje Ingrid Tjåland Ødegård