Embed Size (px)
DESCRIPTION
Portefølje
Citation preview
1
Portefølje
Landskapsarkitekt
Victoria Høiby
3
Innholdsfortegnelse
4 Masteroppgave
6 Gateprinsipper på Stabekk
10 Elvelangs på Kongsberg
16 Landsskapsanalyse i Aurland
22 Lille b
28 People Friendly Økern
32 Woodland
38 Gransdalen hagetun
4
Behovet for flere boliger samt klimaendringer har ført til at norsk fortettingspoli-tikk oppfordrer til fortetting innenfor tettstedsgrensen og nær kollektivknutepunkt. Stabekk er et av tettstedene i Bærum som skal vurderes for fortetting. Området har en nyoppusset togstasjon med hyppige avganger, godt utviklet busstilbud samt sentral plassering i forhold til Oslo og Sandvika. Altså et naturlig sted for fortetting med mange interesserte utbyggere. Samtidig har området en lang historie og tydelig særpreg både i forhold til landskap og arkitektur, noe som gjør at kommunen og velforeningene er bekymret for stedstap under en fortettingsprosess. I denne oppgaven presenteres to fortettingsalternativer som grunnlag for en diskusjon om hva slags fortetting Stabekk tåler. Til slutt presenteres det endelige forslaget. Målet er å kunne bygge videre på stedets særpreg og samtidig sikre gode bokvaliteter, i form av blant annet attraktive uterom, og tilføre flere boalternativer i et området dominert av
eneboliger. Under arbeidet med registrering og analyse har jeg avdekket kvaliteter og utfordringer på Stabekk. Av kvaliteter er det blant annet mye fin og varierende arkitektur, synlig historie, sentral plassering samt god kollektivdekning. Av utfordringer er det bratte terrenget, dårlige solforhold, noe ensartet befolkning, manglende byrom og et sentrum som i for liten grad tar hensyn til myke trafikanter og byliv. Mange av kvalitetene kan også sees på som utfordringer da hensynet til eksisterende bebyggelse og landskap kan hindre utvikling. Studier av kompaktby-modellen og urban designteori gir føringer og anbefalinger til hvordan man kan lykkes med fortetting og bokvalitet, noe som er målet i oppgaven. Teoristudiene har vært veiledende for det endelige planforslaget der gode by- og uterom, tilpasset bygningsstruktur, trygghet, byliv, stedsidentitet og bærekraft er viktige nøkkelord.
M30-ILP- Masteroppgave. 30 studiepoeng. Veileder: Ola Bettum.
Masteroppgave
Stabekk, Bærum
5
Løsningsforslag Stabekk
6
Illustrasjon “Stasjonstorget”.
7
Snitt gjennom gaten
SykkelbaneKjørebane FortauFortau Parkering/
trerekke
8
Oppdrag fra Bærum kommune. Individuelt oppdrag, sommerjobb.Mål kartlegge dagens situasjon, vise alternative gateprinsipper for å ha som diskusjonsgrunnlag.
Gateprinsipper på Stabekk
Stabekk, Bærum
Illustrasjon shared-space
Stabekk i Bærum øst er et tettsted som domineres av eneboliger. Stabekk har flere urbane kvaliteter med næringsbygg og blokker langs Gamle Drammensvei og ved jernbanen. Gamle Drammensvei er en av få tver-rforbindelser til E18 i Bærum øst og har en ÅDT på 11000. Biltrafikken fører til kø, ulykker, forurensing og støy på et lite boligområde, og det gjør også at bylivet ikke kan utvikle seg. Kommunen ønsker at Gamle Drammensvei gjennom Stabekk skal endres fra vei til gate, men det er en del utfordringer knyttet til denne veien. Blant annet er Gamle Drammensvei et gam-mel veifar, og veibredden varierer mye gjennom hele gateløpet. I tillegg ligger veien i stigende og svingete terreng. På grunn av terrenget trengs det bedre over-ganger mellom bygninger og gate slik at man får en følelse av at bygningene relaterer seg til gaten og om-vendt. Min oppgave var å kartlegge dagens situasjon smat komme med ulike alternativer til gateutforming gjennom et variert gateløp.
9
Eksisterende situasjonAndre steder er veien bred.
Eksisterende situasjonNoen steder er veien smal og med nivåforskjeller.
Utfordringer
Nivåforskjeller
Traffikert
Varierende bredde
Manglende sykkelvei
Manglende fortau
10
2 6,5 2 2,5
Sykkelfelt i begge retninger på samme nivå som fortauet.-
Egen sykkelvei med ventesone for buss mot kjøre-banen og fortau inntil bygninger
Syklende og fotgjengere deler areal.
Syklende og kjørende deler areal og fotgjengerne får romsligere plass.
Forslag - gateprinsipper
11
Kommunen ønsket å se en visualisering av gaten ved Stabekk som shared-space med bygninger tett på gaten på begge sider av veien. Dette ønsket de å bruke som
diskusjonsgrunnlag med Statens Vegvesenet for videre planlegging på Stabekk.
12
LAA325 - Planlegging og utforming av gater og byrom. Emneansvarlig: Einar Lillebye. 15 studiepoeng. Prosjektmedlemmer: Pernille Fjeldhus, Elise Fossnes, Tonje Hilmarsen, Hedda Galteland, Victoria Høiby.Mål få fram Numedalslågens potensiale for aktivitet og rekreajson i Kongsberg
Elvelangs på Kongsberg
Kongsberg
Kongsberg
Når man hører om Kongsberg tenker man gjerne på den store elven som deler denne gamle byen i to. Byen er preget av en dårlig sammenheng mellom Nymoen og vestsiden av elven. Aktiviteten på den eldste delen (Vestsiden) er lav og de fleste aktiviteter finner sted på Nymoen. Et nytt kultursenter, Krona, har blitt byg-get på Vestsiden og skal huse kino, høgskolen og an-dre tilbud. Dette vil antakeligvis føre til mer aktivitet også på Vestsiden. Elven er en viktig identitetsskaper i Kongsberg, men under registerings – og analysede-len oppdaget vi at elvens potensiale ikke er utnyttet, i tillegg er tilgangen til vannet dårlig. Terreng, private hager, private tomter og generelt lite tilrettelegging preger områdene langs elven. Vår oppgave hadde som mål å forsterke elven som identitetsmarkør og forst-erke de mange kvalitetene som Numedalslågen kan gi til byen. Vi jobbet overordnet med 9 ulike delområder langs elven.
13
STRUKTURER LANGS ELVA
BYSTRUKTUR
INDUSTRI OMRÅDE
BOLIGOMRÅDE
VEI AREALER
20m 100m50m
N
TILGJENGELIGHET TIL VANNET
Opparbeidet og tilgjengelig
Ikke opparbeidet, men tilgjengelig
Ikke tilgjengelig
Inngang/gangsti
Tilgjengelig
Tilgjengelighet til elven
Tilgjengelig med dårlig kvalitet
Utilgjengelig
Boligområde
Veiarealer
Strukturene langs elven
Industriområde
Bystruktur
•Privatisert
•En utilgjengelig elv i sentrum
•E134 som barriere
•Forstyrrelser for de gående
med barrierer og manglende
forbindelser
Utfordringer
14
+4 etasjer
helning
retning trapp
aktive fasader
10m
parkering
uteservering
uteservering
ny bebyggelse
parkering
ny bebyggelse
vareleveringny gangadkomst
bilfritt område
fotball
volleyballparkeringsplass
parkour
skatepark
lekeplass
basketball
nye boliger
badebrygge
badstubåt
badebrygge
svømmehall
Kongsberg VGS
Kongsberg VGS
Spag
aten
Nyb
rua
Magasinparken
gangveg
gangveg
gangveg
10m
Aktiv
itetsparken
Energimølla
Strømmen
Gamle
Gom
srud passasje
Kunn
skapsløypa
Mosjonisten
Mynten
Spagaten
Sprinten
Videreutvikle magasinparken til aktivitet-spark. Av: Pernille Steen Fjeldhus.
Energimølla- urbant område med gate og by-rom. Av: Pernille Steen Fjeldhus.
Konsepttegning. Av: Tonje Indgul Hilmarsen.
•Byliv; bedre sammenheng Vestsiden- Nymoen
•Dempe elvens barrierevirkning med en helhetlig
elvepromenade og flere krysningsmuligheter
•Bevare biologisk mangfold i - og langs elven
•Åpne opp bynære grønområder samt øke kvaliteten
med bla. aktivitetspark og museumspark
•Fortetting
Løsning
15
Energimølla med med nye gater og byrom.
Sprinten med tilrettelagte gang- og sykkelveier og treningselementer langs stien. Opprettholde naturlig vegetasjon langs elven.
Mynten med omlegging av E134 fra vei til gate. Elven er gjort tilgjengelig med sti og utkiksplass mot fossen.
16
En utilgjengeligt og lite opparbeidet elvebredd.Fra
TilEn opplevelsesrik elvefront tilgjengelig for alle,
med mulighet for å bruke elveområdet til tur,
rekreasjon, trening og lek!
Illustrasjon “Gomsrud”.
17
Illustrasjon “Mynten”. Av: Pernille Steen Fjeldhus .
18
LAA360- Strategisk landskapsplanlegging. Emneansvarlig: Morten Clem-etsen. 20 studiepoeng. Prosjektmedlemmer: Kine Bangsund, Siri Eriksen, Marit Handeland Wøllo, Guro Brattland og Victoria HøibyMål styrke områdets attraktivitet for lokalbefolkning og reiseliv
Landskapsressursanalyse i Aurland
Aurland, Sogn og Fjordane
Dette kurset hadde et overordnet fokus og med tver-rfaglig samarbeid mellom flere studieretninger. Grup-pen hadde to by- og regionsplanleggere, to landskap-sarkitekter og en reiselivstudent. Aurland kommune sliter med fraflytting, få arbeidsplasser og generelt lite aktivitet utenom turistsesongen. Kommunen ønsker å være mer attraktive for bosettere, næringsdrivende og turister.
Vi var i Aurland i fem dager på studietur for å utføre landskapsanalyse og stadkjensla som til sammen utgjør landskapsressursanalyse. Vi brukte tiden vår i Aurland til å intervjue skoleklasser, rektor ved landbruksskolen, kommunearbeidere, næringsdrivende og beboere. Vi var også på befaringer i området for å kartlegge land-skapspreg, terreng, vegetasjon og veier. Utfra landska-psressursanalysen kom vi fram til fem mulighetsom-råder med forslag til tiltak der vi mener at potensialet på stedet ikke er utnyttet.
Kursets prosjektoppgave telte 40% av karakteren, og 60% på individuelle skriveoppgaver. Min oppgave han-dlet om innlandets tre hovedssteder: Hamar, Gjøvik og Lillehammer.
19
A1
A2
C3
C4
A3
B2
C2C2
C1
D2
D1
D3
Tegnforklaring
Tettbebyggelse Sentrumsbebyggelse Innmark med spredt bebyggelse Tilgjengelig skog Innsjø, fjord og elv
Bratt fjellside
2 km N
B1
•Dårlige forbindelser for gående og syklende
•Rasfare flere steder
•Få byrom i sentrum i Aurlandsvangen
•Lite informasjon til reisende om attraksjoner
•De fleste turistene kjører forbi Aurland sen-
trum på grunn av blant annet dårlig skilting
Utfordringer
20
Konsepttegning av: Guro N. Brattland og Victoria Høiby.
21
Et unikt område med dårlig utnyttet potensialFra
Til Et sted med flere tilgjengelige og synlige attraksjoner, samt et bærekraftig reiselivsmål
22
LAA360- Strategisk landskapsplanlegging. Emneansvarlig: Morten Clem-etsen. 20 studiepoeng. Prosjektmedlemmer: Kine Bangsund, Siri Eriksen, Marit Handeland Wøllo, Guro Brattland og Victoria HøibyMål styrke områdets attraktivitet for lokalbefolkning og reiseliv
Tre hovedsteder i innlandet
Hamar, Gjøvik og Lillehammer
Det er for tiden stor byggeaktivitet rundt i norske byer og tettsteder. Det er det også rundt Norges største innsjø, Mjøsa. Innlandet er en landsdel som i lang tid har hatt utfordringer som stagnerende næringer, lav befolkningsvekst og lite innovasjon. Landsdelen har også problemer med samarbeid, og de mangler strat-egier for å utvikle området. De tre byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, som ligger ved Mjøsas strandlinje, rep-resenterer tre jevnstore bysentrum. Dette skiller Inn-landsregionen fra andre regioner i landet som gjerne har ett hovedsete som innehar de store institusjonene som universitet og sykehus. Mjøsbyene konkurrerer om å være mest attraktive for bosetning, næringse-tablering og turisme. Samtidig er de avhengig av sa-marbeid for lykkes med å styrke Mjøsregionen som et attraktivt området. Det er likevel lite samarbeid mel-lom byene, noe som kan virke negativt på vekst og ut-vikling i regionen. Byene, og da særlig Hamar, har vært aktive innen byutvikling og profilering de siste årene
og har fornyet store deler av sentrum og strandsonen. Byene har en del fellestrekk og en del utfordringer som kommunene i ulik grad tar tak i. Beliggenheten ved Mjøsa, som byene har felles, har et stort potensial både i et større perspektiv rettet mot reiseliv og opplevelser, og i en mindre skala som attraktive byrom ved vann-kanten. Mjøsregionen må samarbeide for å få en posi-tiv utvikling i innlandet, og balansen mellom konkur-ranse og samarbeid kan være nøkkelen til innlandets framtid.
23
24
LAA215- Konstruksjonsdesing. Emneansvarilig: Ingrid Merete Ødegård. 15 studiepoeng. Individuell oppgaveMål utforme en aktivitetsplass med mange aktivitetsmuligheter.
Lille b
Bislett, Oslo
Lille Bislett er et område som lenge bare var en asfal-tert plass. Plassen er satt av til barne – og ungdom-saktiviteter, men lite er blitt gjort. Folk i nærområdet har flere ganger gått til pressen og klaget på brutte løfter om en aktivisering av området. Stedet har en ut-fordrende form og ligger i et søkk som gir dårlige sol-forhold.
For meg var det viktig å få til en allsidig aktivitetspark der alle aldersgrupper kunne være med på aktivitetet-en, enten i form av passiv eller aktiv bruk. Jeg ønsket også en utforming som tillot flerbruk. Tribunetrap-pen kan brukes til ligging, sitting, kollokviegrupper fra Høgskolen i Oslo som ligger like ved, og skating. Kantene som er flere steder på plassen fungerer både som sitteelemtenter og skatemøbler. Det samme gjelder for humpene i betongdekket og i fallunderlaget. Den vertikale veggen på plassen har en skatedel mot be-tongdekket og en klatrevegg mot leke- og turnarealet.
Apparatene som er plassert her fungerer både som le-keapparater og treningsapparater for voksne. Det er også plassert ut benker med ryggstøtte til eldre og an-dre som trenger større komfort. Mitt mål var å skape en park der både små barn og voksne kan delta. Slike steder kan fort føre med seg en del tilskuere som øn-sker å ha noe å se på mens de hviler, går tur eller øn-sker å delta i bylivet ved å betrakte. Lille Bislett er også en viktig snarvei, så jeg har valgt å holde de viktigste bevegelsesrutene åpne. De røde strekene i betongdekke representerer den røde fargen på løpebanen på Bislett stadion. Betongbelegget skal gi en illusjon om at det fortsetter under de grønne “øyene” og gresskrånin-gene. Betongdekket og fallunderlaget krever minimalt med vedlikehold. Vann dreneres i fallunderlaget og via sluk på betongdekket. På den lille grusbanen må det etterfylles grus ved behov. Øyene har ulik karakter og ligger i forskjellige høyder i forhold til betongdekke.
25
Lite sollys Gjennomgang Store trær rundtTom og lite brukt
Aktivitet - grønne øyer i grå betong!
26
27
Ubrukt gjennomgangsområde.Fra
Til Aktivitetspark med mange bruksmuligheter!
28
29
30
Workshop med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Prosjektmedlemmer: Ai Narita, Sajedeh Ahi, Anna Røine, Victoria Høiby.Mål forbedre områdets kvalitet som offentlig rom og sosial arena.
People friendly Økern
Økern, Oslo
Gjennom faget forming med vegetasjon hadde vi work-shop med AHO der vi skulle foreslå en quick-fix for et bestemt område i Oslo. Vår gruppe fikk Økern og val-gte området ved økern-sentret. Målet med oppgaven var å forbedre områdets kvalitet som et offentlig rom og sosial arena. For å tilføre noe grønt og naturlig til et område som i hovedsak består av harde flater plasserte vi et tre midt på parkeringsplassen ved Økern senteret. Malingsfarger på bakken viser veien til ulike funksjoner i et uoversiktlig område. En skøytebane tilfører aktivitet og liv til den ellers kjedelige parkeringsplassen, og det kan arrang-eres vinterfestival med musikk og mat.
31
Illustrasjonen viser treet på parkeringsplassen ved Økernsenteret og påmalte “røtter“ i ulike farger som leder til forskjellige mål.punkt. Av: Sajedeh Ahi.
32
33
Snitt. Av: Ai Narita.
Ubrukt gjennomgangsområde.Fra
Til Aktivitetspark med mange bruksmuligheter!
34
LAA224- Forming med vegetasjon. Emneansvarilig: Corinna Susanne Clewing. 15 studiepoeng. Prosjektmedlemmer: Kristin Tuv og Victoria HøibyMål skape et attraktivt woodland-området med stor opplevelsesverdi ved bruk av planter
Woodland
Ås, Akershus
Veterinærhøgskolen og Universitetet for miljø- og bio-vitenskap har slått seg sammen. Vetreinærhøgskolen krever store arealer for å kunne utføre forskning og behandling av mange typer dyr. I tillegg skal det være en sone for dyr med smittsomme sykdommer som også krever store arealer. Bygningsmassen er bestemt og oppgaven vår var å velge ut et området for prosjekter-ing og beplantning. Første del av prosjektet gikk ut på å kartlegge og analysere. Deretter kom vi opp med et konsept som vi så videreutviklet. Vi valgte å fokusere på et smalt området langs veien opp til bygningens hovedinngang. Her ønsket vi å forsterke Fougnerhau-gen og skogens tilstedeværelse på campus. Vi ville lage en attraktiv turvei som kunne brukes av studenter og lærere til og fra de ulike bygningene. Like viktig var det å skape et rekreasjonsområdet som kunne gi ro i en stressende studietilværelse. Et sted for undring, mys-tikk og harmoni. Vi planla derfor stier gjennom flere rom med ulig karakter. Vi tilførte også en elv til områ-
det som slynger seg gjennom skoglandskapet og ender i en stor dam på en åpen gresslette. Vi hadde en omfat-tende planteplan med en mengde stauder, busker og trær for å skape den stemningen vi var ute etter.
Nord-skogen
Frogner-haugen
Planteskolen
Beitemark
Nord-skogen
Frogner-haugen
Planteskolen
Beitemark
35
Illustrasjonsplan
Hydrangea q.A
Viburnum p.M
Hakonechlora marca
Rhododendron
Euonymus q.
Utsnitt av planteplan
Enkianthus c.
Ilex a.
Stauder
Busker
Rodgirsa padophylla
Gentiana asclepidaea
Anemone trillufolia
Kalmia a.
Astilbe arendsii
Matteucchia strutioteris
Matteucchia strutioteris
Hosta
Polygonatum multiflorum
Darmera peltata
36
Illustrasjon av hvor store trærne er etter 3, 12 og 25 år
Undring Åpent - lukket Mørkt - lyst Harmoni Ro
37
Illustrasjon av rommet “Livet“
38
Illustrasjon av stieni høstdrakt
39
En skogkant langs veienFra
TilEt woodland-landskap med flere rom foropphold og sanseinntrykk. Et sted for avkoblingog turgåing. En alternativ rute til skolen.
40
LAA214- Bebyggelse og landskap. Emneansvarilig: Katrine Strøm. 15 studiepoeng. Prosjektetmedlemmer: Kristin Moxnes, Anne Brattestå, Thomas B. Hansen og Victoria HøibyMål utforme et boligområde som kan føre til en mer blandet befolkning i Furuset sentrum, samt forsterke Gransdalen som grøntområde.
Gransdalen hagetun
Furuset, Oslo
Furuset er en del av Groruddalssatsingen der målet er å bedre miljø – og leveforholdene i Groruddalen. To av skolene med høyest minoritetsandel ligger på Furuset. Gran skole har blant annet en minoritetsandel på 98%. Fraflytting av etnisk norske har lenge vært et stort og betent problem i Groruddalen. Dårlige skoleresultater, lave norskferdigheter, høy kriminalitet, lav inntekt og utdannelse er noen av problemene som Groruddalen sliter med. I tillegg er det støy – og luftforurensning-sproblemer som gjør området utfordrende.
Vår gruppe ble tildelt Gransdalen som prosjektområde. Gransdalen er en gresskledd dal med en del vind og med liten oppfordring til bruk. Vi valgte å fokusere på fortetting som tilførte stedet noe mer. Furuset sentrum er dominert av høyblokker der det hovedsakelig bor personer med minoritetsbakgrunn, mens det for det meste bor etnisk norske i villaområdene som omkrans-er sentrum. Vi planla rekkehus med private hager som
ble plassert rundt et felles tun. Denne boligtypologien mangler nesten helt på Furuset og er noe som kan ap-pellere til barnefamilier som ønsker nærhet til sentrum men med egen hage og nærhet til grøntarealer. I Grans-dalen planla vi for en mer aktiv bruk samt bekkeåpn-ing. For oss var det viktig å bevare vegetasjonen av verdi.
Lev urbant i det grønne!
41
Nei. Verdifull landskapsform. Viktig for luftdrenasje og opplevelsesverdi.
Tja, opplevelsesverdi.,vegetasjon.
Tja. Flatt, egnet for kioskel.l.
Tja, krever terrengtilpasninger.
Ja
70m
Ja støyskjermendetiltak må gjøres
Nei. Kupert,romskapende.
Nei, romskapendehaug.
Nei. Ulendt terreng.Verdifullt naturområde.
NeiSvært bratt
NeiFin kolle.
Kartet viser en vurdering av utbyggings-muligheter ved Furuset sentrum.
42
Plantegning av boligområdet.
43
Plan over tiltak. Av: Kristin Moxnes
44
45
Parkeringsplass og ubrukt tomt Fra
Til Miljøvennlige familieboliger med grønt preg!
Snitt gjennom boligområdet
