1

Universitetet i Oslo

Det odontologiske fakultet

Avdeling for endodonti

2013

PREKLINISK ENDODONTI

INTRODUKSJON FOR STUDENTER

http://www.odont.uio.no/om/iko/fagavdelinger/endodonti/index.html

http://www.uio-endo.no

2013.05.08

2

Innhold

Hva er endodonti? 2

Diagnoser og behandlinger 2

Øvelser i kurset 5

Rotbehandlingen steg for steg 6

Instrumenter og utstyr 10

Anatomiske detaljer 16

Ordliste 19

Oppgaver 20

Hva er endodonti?

Endodontics: The branch of dentistry concerned

with the morphology, physiology and pathology of

the human dental pulp and periapical tissues. Its

study and practice encompass the basic and

clinical sciences including the biology of the

normal pulp and the etiology, diagnosis,

prevention and treatment of diseases and injuries

of the pulp and associated periapical conditions.

(AAE, den amerikanske endodontiforeningen)

Endodonti dreier seg om forebyggelse og

behandling av sykdommen apikal periodontitt. I

praksis vil det si diagnostikk og terapi av pulpale

og periapikale sykdommer, samt av

smertetilstander med utspring i tenner og kjever.

Anatomiske, fysiologiske, mikrobiologiske og

immunpatolologiske særtrekk i pulpa og det

apikale periodontium er av spesiell betydning for

faget. Behandlingen hviler på biologiske

prinsipper for aseptikk, antiseptikk og kroppens

evne til regenerasjon.

http://www.odont.uio.no/iko/om/organisasjon/faga

vd/endodonti/

Det følgende gjennomgår noen teoretiske

elementerog øvelsene i preklinisk endodonti. Vi

forutsetter at du forbereder deg til hver økt ved å

repetere informasjonen i dette heftet og fra

læremidlene. Dette kompendiet skal leses før

forelesningene og demonstrasjonene i endodonti,

og skal brukes jevnlig under arbeidet i

laboratoriet.

Læreboken for endodonti er :Bergenholtz G,

Hørsted-Bindslev P, Reit C.: Textbook of

Endodontology, 2nd

ed, Blackwell Munksgaard

2010.

Eksamensspørsmål hentes primært fra denne!

Diagnoser og behandlinger SYKDOMMER I PULPA OG DET APIKALE

PERIODONTIUM

Nesten all endodonti er en respons på en

bakterieinfeksjon av rotkanalsystemet.

Inngangsportaler for infeksjon kan være

karies, lekkasje, blottede dentintubuli (attrisjon,

abrasjon, erosjon),

frakturer og infraksjoner,

resorpsjoner, laterale kanaler, invaginasjoner,

foramen apikale (via blodet), og ikke minst

iatrogene skader.

3

Pulpitt er betennelse i

pulpa i respons på karies

og infeksjon i kronepulpa.

Pulpanekrose: det er ingen

sirkulasjon i pulpa, oftest på

grunn av infeksjonen.

Akutt apikal periodontitt

er pussdannelse i vevet

rundt rotspissen i respons

på infeksjon av

rotkanalsystemet. Det kan

spres til omliggende vev.

Kronisk apikal

periodontitt er

betennelse uten

pussdannelse, men

med granulasjonsvev,

epitelproliferasjoner, av

og til fremmedlegemer,

og en fiberrik kapsel

perifert. Epitelet kan

utvikle seg til en cyste,

med et hulrom som gjerne er i forbindelse med

rotkanalen.

Pulpitt, pulpanekrose, apikal periodontitt er altså

endodontiens bakgrunn

.

Endodonti kan ses på som:

1 Forebyggelse av apikal periodontitt:

pulpateksjon, pulpaamputasjon,

pulpaekstirpasjon, eller

2 Behandling av apikal periodontitt:

”nekrosebehandling”

Apikal periodontitt er forårsaket av

rotkanalsinfeksjon.

Altså: Endodonti blir enten:1 Aseptikk som

forebyggelse av rotkanalsinfeksjon, eller

2 Desinfeksjon/antiseptikk for eliminering av en

etablert rotkanalsinfeksjon.

PULPADIAGNOSER

K04a Frisk pulpa Frisk pulpa

K04.0 Pulpitt

K04.00 Symptomatisk reversibel pulpitt

K04.01 Akutt pulpitt

K04.03 Kronisk pulpitt

K04.05 Kronisk, hyperplastisk (pulpapolypp)

K04.1 Pulpanekrose

K04.10 Steril nekrose Pulpitt med akutte

K04.11 Pulpagangren og kroniske faser

K04.19 Rotfylt

K04.2 Pulpadegenerasjon: Dentikler, lokale og diffuse

forkalkninger

K04.3 Abnorm hårdvevsdannelse i pulpa

K04.30 Tertiær- eller reaksjonsdentin

4

PERIAPIKALE DIAGNOSER

K04b Friskt apikalt periodontium

K04.4 Akutt apikal periodontitt utgått fra pulpa Kronisk

K04.5 Kronisk apikal periodontitt apikal

K04.50 Kronisk apikal periodontitt periodontitt

K04.51 Kronisk lateral/interradikulær periododontitt med

K04.6 Periapikal abscess med fistel cystelumen

K04.7 Apikal abscess

K04.8 Radikulær cyste (rotcyste)

K04.80 Apikal- og lateral-cyste

K04.81 Residualcyste

K04.82 Inflammatorisk periodontal cyste (lateral)

K04.89 Uspesifisert rotcyste

K04.9 Andre og uspesifiserte sykdommer i pulpa og periapikalt vev

ENDODONTISKE PROSEDYRER

Dette kurset er konsentrert om pulpektomi og nekrosebehandling (desinfeksjon)

FORMÅL MED BEHANDLINGEN:

Forebyggelse av apikal periodontitt ELLER

Behandling av apikal periodontitt

Målet er: Fravær av apikal periodontitt

Behandlingsprinsipper:

1. Vitalbehandling:

Feltdesinfeksjon og komplett aseptikk

Pulpaekstirpasjon/biomekanisk

instrumentering

Rotfylling

2. Desinfeksjon/nekrosebehandling

Feltdesinfeksjon og komplett aseptikk

Biomekanisk instrumentering

Rotkanalsdesinfeksjon med medikamenter

Rotfylling

Hit skal vi til slutt: perfekte rotfyllinger

Dentinbeskyttelse Trinnvis ekskavering Pulpaoverkapning: indirekte

direkte Partiell pulpotomi Pulpotomi,

pulpa-amputasjon Pulpektomi pulpaekstirpasjon Nekrosebehandling,

desinfeksjon Kirurgisk endodonti Smertekontroll Antibiotika

5

Øvelser i kurset

ARBEIDSØVELSER – se også kommentarer til

øvelsene bak i heftet

1 Preparering, innlegg og fylling av en bøyd kanal i

plastblokk, manuell

2 Preparering, innlegg og fylling av en bøyd kanal i

plastblokk, maskinell

3 Preparering, innlegg og fylling av incisiv

4 Preparering, innlegg og fylling av premolar

5 Preparering, innlegg og fylling av overkjevemolar

6 Fjerning av guttaperka-rotfylling (revisjon)

7 Preparering, innlegg og fylling av plast overkjevemolar (TEST) FORSLAG TIL ARBEIDSPLAN:

1. Gjør deg kjent med instrumentene. 1 instrumenteres manuelt.

2. 2 instrumenteres maskinelt. Røntgen til fastsettelse av arbeidslengde på 3.

3. Bruk av apekslokator, 4 instrumenteres; 1, 2 og 3 fylles med Ca(OH)2, Cavit og IRM

4. 4 instrumenteres ferdig, fylles med Ca(OH)2, Cavit og IRM

5. 5 instrumenteres ferdig, fylles med Ca(OH)2, Cavit og IRM

6. 1, 2, 3, 4 og 5 rotfylles

7. Rotfyllingene gjøres ferdig, og 5 revideres. 7 instrumenteres og rotfylles.

8. Avslutning, quizz og eksamen: Se spørsmål bak i heftet og fra nettsiden:

http://www.odont.uio.no/iko/om/organisasjon/fagavd/endodonti/undervisning/undervisn

DOKUMENTASJON:

Alle tennene og plastblokkene skal ha røntgenserien og den ferdige tann/kanal presentert.

Punktene på evalueringsskemaet skal utfylles av studenten og deretter godkjennes av instruktør.

Alt skal leveres inn. Se instruks bak i heftet.

DEMONSTRASJONER

1. Manuell instrumentering

2. Røntgenopptak og –analyse

3. Kavumprep og maskinell instrumentering

4. Bruk av apekslokator

5. Innlegg og midlertidig fylling

6. Rotfylling

7. Revisjon av gammel rotfylling

6

Rotbehandlingen steg for steg

HOVEDPUNKTER I ROTBEHANDLINGEN.

1. Startbilde, trepanering og

kavumpreparering

2. Kanalsøk

3. Lengdemåling, indikatorbilde

4. Irrigasjon og instrumentering

5. Innlegg og midlertidig fylling

6. Rotfylling, masterpointbilde

7. Koronal forsegling, sluttbilde

Se på tannen først, og bedøm hvor kronepulpa

ligger. Et startbilde (preoperativbilde) tas av

tannen med røntgen før behandling påbegynnes

og monteres i røntgenramme på data (se

røntgenprosedyre på Fronter). Er det en human

tann, skal karies og usikre fyllinger fjernes først.

.

TREPANERING, KAVUMPREPARERING

Trepanering skjer okklusalt eller palatinalt. Se

illustrasjonene bak for plasseringen. Du må

danne deg et bilde av anatomien for å komme rett

ned på taket i pulpakavum.

Kavumpreparering gjøres med forlengede

rosenbor for turbin og vinkelstykke. Veggene i

pulpakavum kan prepareres med Diamendo-bor.

Gates-Glidden bor kan anvendes til å åpne

rotkanalen(e) for å skape en rett tilgang, så filene

kan gå direkte i kanalen(e) og arbeide uhindret.

Kontroller at taket i pulpakavum er fjernet helt, og

at inngangen(e) til kanalen(e) om nødvendig er

rettet opp. NBNB! Pass opp for perforasjon til

sidene eller til furkasjoner. NBNB!!

KANALSØK

I mange tenner må vi lete grundig for å finne

åpningene fra kronepulpa til rotpulpa, spesielt i

molarer. Det er viktig å etablere disse åpningene

og av og til åpne dem litt, f eks med Hedstrøm-

filer for at de skal kunne gjenfinnes ved

instrumenteringen senere.

LENGDEMÅLING

Nøyaktig bestemmelse av arbeidslengden er

avgjørende for en god rotfylling. Arbeidslengden

er avstanden fra et fast punkt okklusalt/incisalt

(referansepunktet) gjennom rotkanalen til

avslutning 1 mm fra røntgenologisk apeks

(røntgenapeks). Den kan fastsettes ved hjelp av

en eletronisk apekslokator og ved hjelp av

røntgen. Begge metoder skal brukes i de

prekliniske øvelserne

7

ARBEIDSLENGDE MED APEKSLOKATOR

En elektronisk apekslokator anvendes til å angi

filens plassering i forhold til det periapikale vev.

Se bak for detaljer om virkemåte og klinisk bruk.

1. Ledningen for leppekrok og gripekrok monteres

på apekslokatoren.

2. Ledningen til leppekroken plugges i simulatoren

som vist på figur.

3. Gripekroken settes fast på metallet på filen

mellom stopper og håndtak.

4. Irrigasjonsvæske fylles i kanalen, ikke kavum.

5. Maskinen responderer på filens plassering med

en pipelyd og visning på skjermen.

6. Filen føres nedover mot lengden målt på

preoperativ-bildet. Filen beveges deretter forsiktig

videre inntil apekslokatoren markerer minste

konstriksjon (gul->grønn sone).

7. Silikonstopperens plasseres mot et

referansepunkt.

8. Filen tas forsiktig ut og lengden måles. Denne

lengden brukes for indikatorbildet.

9. Gå videre med punkt 3 i prosedyren for

indikatorrøntgen. Er apekslokatorens anslag større enn

tannens lengde målt på startbildet, gjøres indikatorbildet

med en fil nr 15 som føres inn til lengden på startbildet.

FASTSETTELSE AV ARBEIDSLENGDE

VED HJELP AV RØNTGEN

(se røntgenprosedyre på Fronter).

1. Mål lengden på tannen på startbildet fra

røntgenologisk apeks til det mest

okklusale/incisale punkt.

2. Trekk fra 10% pluss 1 mm. Eks: Tannen måles

på startbildet til 25 mm. Herfra trekkes først

10%, 2,5 mm. Det blir 22,5 mm. Dernest

trekkes nye 1 mm fra, det blir 21,5 mm.

3. Denne lengde (eller lengden funnet med

apekslokator) markeres med silikonstopper på

det første instrumentet. En K-fil som så vidt

binder apikalt er egnet. (I klinikken er nr. 15

minste størrelse som kan følges til spissen på

røntgen).

4. Instrumentet føres inn i kanalen til angitt

lengde, med en tyggeknute eller annet stabilt

punkt på kronen som referansepunkt.

5. Det tas et røntgenbilde. Dette er

indikatorbildet.

6. Ved flere røtter i projeksjongangen kan en

Hedstrøm-fil settes i den palatinale/linguale for

bedre å skjelne røtterne fra hverandre på

røntgenbildet.

7. Bildet monteres i røntgenserien som bilde nr.

2.

Bildet forteller deg hvor i kanalen instrumentet (-ene)

befinner seg. Om nødvendig gjøres flere eksponeringer

med ulik vinkling for at alle rotkanalene skal

friprojiseres.

Ut fra indikatorbildet bestemmes arbeidslengden til

1 mm fra røntgenologisk apeks.

8

INSTRUMENTERING OG IRRIGASJON

IRRIGASJON

I klinikken settes en kofferdam over tannen, og arbeidsfeltet desinfiseres med klorheksidinsprit (0,5%/70%) i

minst 1 minutt, og det anvendes NaOCl eller klorheksidin til irrigasjon. I de prekliniske øvelsene anvendes

ikke kofferdam og NaOCl. I stedet skyller vi med vann i tenner og med 70% sprit i plastblokker/plasttenner.

Det brukes en 10-ml engangssprøyte. Kanylen bøyes litt mot det sterile papiret i lokket, eller med en pinsett,

og noen dråper appliseres i pulpakavum.

INSTRUMENTERING

All instrumentering skal foregå i nærvær av irrigasjonsvæske.

Manuell instrumentering

1. Ved manuell instrumentering anvendes

balanced-force-teknikk (se bak i heftet)

2. Det brukes K-filer (02-taper) i stigende

størrelse, først fil 10, dernest 15, 20, 25, osv.

3. Hver fil brukes inntil den går løst i kanalen helt

til arbeidslengden.

4. Ved hvert filskifte irrigeres med rikelig

irrigasjonsvæske.

5. Utrensning fortsetter inntil tilstrekkelig

filstørrelse er nådd (se skjema bak i heftet).

6. Ovale/båndformede kanaler må i tillegg

instrumenteres med Hedstrøm-filer.

Maskinell instrumentering

Etter bestemmelse av arbeidslengde velges nå

Reciproc filstørrelse for maskinell

instrumentering.

Når valget av Reciproc-fil er gjort, foregår

instrumenteringen slik:

1. Først etableres en glidebane med manuell

instrumentering med K-filer inntil nr. 20 går

løst i kanalen helt til arbeidslengden.

2. Den valgte Reciproc-fil monteres og motoren

innstilles på ‘’RECIPROC ALL’’.

3. Irrigasjonsvæske has i kanalen.

4. Motoren aktiveres med fotpedalen. Motoren

må ikke stoppes mens filen er i kanalen, for da

risikerer man at den setter seg fast.

5. Den aktiverte Reciproc-filen føres inn i

kanalen med rolige inn-ut bevegelser

(”pecking motion”). HUSK god fingerstøtte -

den kan ha en tendens til å trekke seg innover

i kanalen.

6. Reciproc-filen skal ikke avansere mer enn 3

mm før den fjernes fra kanalen, skjærene

renses og kanalen irrigeres. Ellers presses

dentinspon ut i det periapikale vev. Hvis

Valg av Reciproc-fil:

Før inn K-fil nr. 30 mot apeks.

Hvis den går passivt til arbeidslengden –

velg R50: gul, taper .05.

Hvis ikke, før inn K-fil nr. 20:

Hvis den går passivt til arbeidslengden –

velg R40: sort, taper .06.

Hvis K-fil nr. 20 IKKE går til arbeidslengden –

velg R25: rød, taper .08.

9

Reciproc-filen ikke avanserer, må man ikke

presse. Gå etter med en håndfil nr. 20.

7. Etter hver 3 mm som prepareres, kontrolleres

med en fil nr. 20 at det stadig er adgang til full

arbeidslengde.

8. Punkt 4-7 gjentas til arbeidslengden er nådd.

Unngå over- og underinstrumentering.

9. Ovale/båndformede kanaler må i tillegg

formes med penslende bevegelser.

Etter avsluttet preparering irrigeres grundig og

kanalen tørkes med papirpoints.

INNLEGG OG MIDLERTIDIG FYLLING

Kalsiumhydroksid appliseres som et midlertidig, antibakterielt medikament.

1. Kalsiumhydroksid-pasta gjøres relativt tørr med en steril duk/tupfer.

2. Pulpakavum fylles med et plastisk instrument.

3. Rotkanalen(e) fylles med hjelp av lentulonål (NB! Husk rotasjon med klokken)

4. Lentulonålen føres passivt til motstand, trekkes deretter 1-2 mm tilbake før rotasjonen starter.

5. Lentulonålen føres sakte ut av kanalen mens den roterer.

6. Kalsiumhydroksid-pastaen pakkes med papirpoints.

7. Cavit-G (grå) appliseres som en propp ca. 2 mm inn i kanalinngangene.

8. Over denne igjen legges en IRM-fylling.

9. Et røntgenbilde tas til kontroll av plasseringen av kalsiumhydroksid (dette bildet monteres ikke).

Vær nøye med den midlertidige fyllingen.

ROTFYLLING

1. Kalsiumhydroksiden fjernes med irrigasjon og instrumentering med filer opp til det

filnummeret som avsluttet forrige seanse. Før rotfylling skal ferdig instrumenterte kanaler

skylles grundig og tørkes med papirpoints.

2. En guttaperka-masterpoint av samme dimensjon som siste instrument apikalt tilpasses.

Dette er en 02-taper hvis det er gjort manuell instrumentering. For Reciproc velges en

guttaperkapoint (R25, R40 eller R50) som svarer til Reciproc-filen som ble brukt.

3. Klem et merke med pinsett på pointen som en

ekstra kontroll på lengden og før pointen inn i

kanalen. Den skal gå til full arbeidslengde.

4. Ta et røntgenbilde (masterpointbilde) for å

kontrollere at guttaperkapointen er plassert riktig.

Bildet monteres på data og lagres.

5. AH+ sealer røres (like mengder fra hver tube; og det

trengs bare litt!).

6. Masterpointen dekkes med sealer og føres på plass i kanalen.

10

Fingerspreder B eller C brukes for å gjøre plass til tilleggspoints (størrelse B eller C, samme

størrelse som sprederen), som også dekkes med sealer før innførsel i kanalen.

Det tas et kontrollrøntgenbilde før overflødig guttaperka fjernes.

Bildet monteres på egen plass. Justering eller omlegging av rotfyllingen kan ennå skje.

KORONAL FORSEGLING, SLUTTBILDE

Etter selve rotfyllingen fjernes guttaperka og sealer til 2 mm under kanalinngangen(e): Guttaperka

i kavum fjernes med varm stopper eventuelt etterfulgt av rosenbor, en varm stopper med litt

mindre dimensjon enn kanalåpningen brukes til å fjerne guttaperka ned i åpningen, og sealer i

kavum fjernes med bomullspellet fuktet i klorheksidinsprit. Guttaperkaen pakkes med stoppere

ned i kanalåpningen.

Provisorisk fylling (IRM) legges i kontakt med rotfyllingen ned i kanalinngangen(e). Sluttbilde

(postoperativbilde ) tas og vises for godkjenning. Bildet monteres som det siste i den obligatoriske

serien.

Instrumenter og utstyr

FILTYPER OG –DIMENSJONER

11

FARGEKODENE Størrelsen øker fra lyse til mørke farger

ROSA GRÅ LILLA HVI GUL RØD BLÅ GRØ SVA HVI GUL RØD BLÅ

BRUK AV K-FILER

Balanced-force- teknikken er standard for håndfiling med K-filer av stål og nikkel-titan.

Den er spesielt bra for krumme kanaler. K-filen settes inn i kanalen til svak motstand og

roteres deretter inntil 60° MED klokken for å bite inn i dentinet. Deretter dreies filen MOT

klokken minst 120°, MENS presset mot apeks opprettholdes. De første 60° av denne

tilbake-bevegelsen brekker av det dentinet som er fanget i skjæret i innskruingen, mens

resten av bevegelsen leder det inn i filens søkk bak skjæreeggen. Det apikale presset skal være akkurat stort nok til å

hindre at filen skrus baklengs ut av kanalen. Ved å se på gummistopperen underveis, kan man kontrollere at filen holder

seg på plass. Dette gjentas to til tre ganger, og hver innskruing bringer filen litt nærmere arbeidslengden. Deretter tas

filen ut og rengjøres for dentinspon, og prosedyren repeteres inntil arbeidslengden er nådd. (P. Carrotte: The balanced

force technique. British Dental Journal (2004); 197, 603-613.)

BRUK AV HEDSTRØM-FILER

Hedstrøm-filene føres passivt til motstand. Dentin fjernes ved at H-filen DRAS ut med

press mot sidene. De skal brukes UTEN skruing.

BRUK AV REAMERE

Disse kan en sjelden gang være nyttige i rette, vide kanaler, men er ikke i standard-oppsettet ved Fakultetet. De skrus

inn til motstand, dreies inntil 360° og dras ut som en Hedstrøm-fil. NB! Vær forsiktig i trange kanaler; bruk heller K-filer

og balanced-force-teknikk her.

DIAMENDO-BOR er en skrå diamant med blank, ikke-skjærende spiss

GATES-BOR (Gates-Glidden-bor) har en spiss som søker kanalåpningen uten å skjære, og arbeider deretter bare

med den ytterste tippen (3-4 mm).

12

MASKINELLE INSTRUMENTER

Det finnes mange forskjellige

maskinelle systemer til rotkanalpreparering

på markedet. Felles for dem er at de benytter

rotkanalinstrumenter laget av nikkel-titanium

(Ni-Ti), et metall vesentlig mer fleksibelt enn

stål. De er fremstilt for å gjøre det lettere og

mer forutsigbart å lage en god

rotkanalpreparering, som igjen er en

forutsetning for en god og tett rotfylling.

På avdelingen anvendes et enkelt-fil-

system, Reciproc, som er basert på

balanced-force-teknikken (se over). Systemet

har 3 filer med forskjellig diameter (25, 40 og

50) og taper (08, 06 og 05) og i tre lengder,

21, 25, og 31mm. De anvendes svarende til

den aktuelle rotkanalens diameter og lengde.

Det brukes en separat motor som kan utføre

resiprokerende, frem-og-tilbake-bevegelser.

Det er både papirspisser og

guttaperkaspisser (masterpoints) som passer

til hver av de tre filstørrelsene.

I de aller fleste kasus er 25mm lange

filer bra, men størrelsen ved apeks vil

variere:

Størrelsen ved filspissen er mindre enn ved

manuell instrumentering, men dette

kompenseres av større taper, som både gir

et økt volum og letter irrigasjonen i den

apikale delen, og plasseringen av guttaperka

masterpoint.

Valg av Reciproc-fil foregår da slik:

Hvis en K-fil nr. 30 GÅR passivt til

arbeidslengden – velg 50-gul, taper .05.

Hvis ikke, ta K-fil nr. 20

Hvis K-fil nr. 20 GÅR passivt til

arbeidslengden – velg 40-sort, taper .06.

Hvis K-fil nr. 20 IKKE går passivt til

arbeidslengden – velg 25-rød, taper .08.

13

KOMMENTARER TIL DE ENKELTE ØVELSENE:

1 og 2: Manuell instrumentering, innlegg og fylling i plastblokker

Mål prepareringslengden med en K-fil nr 10 (1 mm fra boblen), juster silikonstopperne i alle filer og reamere med hjelp av

endoblokken; bruk sprit som skyllemiddel (plastsprøyte med nål); preparer kanalen med manuell instrumentering opp til

størrelse 45; NB! Rekapitulasjon med forrige instrument underveis NB!!; tørk kanalen med papirpoints, før inn

kalsiumhydroksid og legg Cavit-propp; skyll ut Ca(OH)2 med vann, rotfyll. Skjær av overskudd og fjern rotfyllingsmasse 2 mm

ned i kanalen; IRM topp.

3 til 6: Maskinell instrumentering, innlegg og fylling i plastblokker.

Følg instruksjonene i heftet foran. Her brukes glidebane og maskinell instrumentering.

7: Fjerning av guttaperka-rotfylling fra rotkanal.

Den øverste delen av guttaperkaen fjernes med et varmt instrument (OBS en plasttann kan også smelte, dersom instrumentet

er for varmt!) og med manuell penetrasjon mellom tann og fylling med K-fil av stål, fjerning av gammel fylling med Hedstrøm-

filer. Når kanalen er instrumentert til nr 20 manuelt, er det etablert en glidebane, og instrumenteringen kan avsluttes med

Reciproc R40 eller R50 eller fullføres med håndinstrumenter. Det tas røntgen av tannen etter at rotfyllingsmassen er fjernet,

med samme projeksjon som ble brukt etter rotfyllingen av samme tann.

8: Preparering, innlegg og fylling av plast overkjevemolar (TEST)

Følg instruksjonene i heftet foran. Her brukes glidebane og maskinell instrumentering.

BILLEDSERIE: INSTRUMENTERING AV PLAST PREMOLAR

Frem til lengdemål: Felles for manuell og maskinell:

Inspeksjon, startbilde (preoperativ-røntgen), trepanering og utvidelse til endelig kavitetsform

Kanalsøk, utvidelse med Gates til tilstrekkelig åpning og rettlinjet adgang, indikatorrøntgen

SÅ ENTEN: Manuell utrensning opp til fil 45, ISO standard

14

ELLER Maskinel utrensning med Reciproc

Husk at ovale og båndformede kanaler må renses med trykk mot kanalveggene, eventuelt supplert

med bruk av K- og H-filer. Da blir det viktig også med fast lateralkondensering ved rotfyllingen

Irrigasjon og tørrlegging av kanaler, tilpasning av masterpoints og røntgenbilde (masterpointbilde)

Applisering av sealer Lateral kondensering Kanalene fylt

2 mm ned i kanalåpningene proppet med Cavit Ferdig fylt og kontroll-røntgen i 2 projeksjoner

15

APEKSLOKATOR

Prinsipper:

Strømmen går fra kilden til en fil i kanalen, gjennom apeks, over vevet til

en forbindelse (elektrode) i munnviken/på leppen og tilbake.

Impedansen varierer med filspissens avstand til apeks. Det brukes to

ulike frekvenser (for eksempel 0,4 og 8 kHz) som veksler hurtig og

automatisk. Impedansen er ulik for de to frekvensene, og registreres av

instrumentet fortløpende. Instrumentet beregner kvotienten av de to

impedansene der instrumenttippen kontakter dentin. Denne kvotienten øker i størrelse når filen nærmer seg

apeks. Instrumentets elektronikk omdanner disse målingene til visuelle og hørbare signaler på at man er

ved apeks. (Ørstavik & Bjørndal 2005)

Praktisk veiledning

1. Ledning med leppekrok og gripekrok monteres på apekslokatoren.

2. Leppekroken brukes ikke på lab’en. Ledningen til den plugges i

simulatoren som vist på figur.

3. Gripekroken settes fast på metallet på filen mellom stopper og håndtak.

4. Det etableres et elektrisk kretsløp idet filen føres ned i kanalen, som har

irrigasjonsvæske opp til, men ikke inn i, kavum. Det høres en pipelyd

5. Maskinen responderer på filens plassering og dette vises på skjermen.

6. Filen føres ned til den foreløpige arbeidslengde som ble beregnet på

preoperativ-bildet. Filen beveges deretter forsiktig ned i kanalen inntil

apekslokatoren angir at filspissen er ved minste konstriksjon (gul->grønn

sone).

7. Silikonstopperens plassering sjekkes/plasseres i forhold til

referansepunkt.

8. Filen tas forsiktig ut og lengden måles. Denne lengden brukes for

indikatorbildet.

Blå sone Grønn sone Gul sone Rød sone I kanalen Mot minste konstriksjon Mot foramen Forbi foramen

16

Anatomiske detaljer

Pulpa-anatomi og kavumpreparasjon

Aldersforandringer: mål avstand til pulpa på røntgen

Unngå å gå for langt -> perforasjon

Pass på den aksiale retningen av tannen, spesielt fronttenner og underkjevemolarer

17

ROTKANALANATOMI

Overkjeven

1 kanal 100% Varianter: -

1 kanal 100% Apikal bøy i 50%

1 kanal 100% Apikal bøy i 60%

1 kanal 60%, 2> kanaler 40% Apikal bøy i 30%

1 kanal 80%, 2 kanaler 20% Apikal bøy i 30%, kan ha bifid rot

Underkjeven

2 kanaler 75%, 1 i 15%,

2>1 i 10% Apikal bøy i 35%. Vanskelig stand.

1 kanal 60%, 2 i 40% Apikal bøy i 60%.

3 kanaler 20-40%, 4 i 80-60%

Apikal bøy MB rot 80%

Apikal dimensjon ved manuell instrumentering

OK sentral

Norm: 60

OK lateral

Norm: 55, ned til 35 ved krum kanal

OK hjørnetann

Norm: 60

UK incisiver

Norm: 40; 60 hvis 2->1 kanal

UK hjørnetann

Norm: 60

Apikal dimensjon ved manuell instrumentering

OK 14/24

Norm: B kanal 40, P kanal 45, 1 kanal 55

OK 15/25

Norm: B kanal 40, P kanal 45, 1 kanal 55

OK 16-17/26-27

Norm: MB kanal 40, DB kanal 40, P kanal 55

UK 14/24

Norm: B kanal 40, L kanal 45, 1 kanal 60

UK 15/25

Norm: B kanal 40, L kanal 45, 1 kanal 60

1 kanal 80%, 2 i 20% Apikal bøy i 40%.

1 kanal 90%, 2 i 10% Apikal bøy i 50%.

3 kanaler 80%, 2 i 15%, 4 i 5%

Apikal bøy M rot 70%. M stand. vanskelig

18

19

Endodonti-termer:

Apekslokator

Apikal innsnevring

Apikale delta

Arbeidslengde

Bifurkatur

Ca(OH)2

Cavit

Foramen apikale

Gates bor

Glidebane

Glide-path

Guttaperka

Hedstrøm-fil

H-fil

Indikatorbilde

IRM

Irrigasjon

Kanalinngang

Kavumgulv

Kavumpreparering

K-fil

Konuskutt

Koronal forsegling

Lateralkanal

Lateralkondensering

Manuell instrumentering

Maskinell instrumentering

Masterpoint

Masterpointbilde

Mellomseanseinnlegg

Minste konstriksjon

Nekrose

Nekrosebehandling

Overinstrumentering

Overskudd

Partiell pulpotomi

Postoperativbilde

Preoperativbilde

Pulpaekstirpasjon

Pulpahorn

Pulpektomi

Pulpotomi

Reamer

Reciproc

Referansepunktet

Rekapitulasjon

Revisjon

Rotkanalsystemet

Røntgenologisk apeks

Sealer

Sluttbilde

Startbilde

Taper

Teksjon

Trepanering

Trifurkatur

Underinstrumentering

Underskudd

20

Oppgaver

1. Nevn de 4 faste røntgenbildene ved rotbehandling og beskriv hvorfor de tas.

2. Beskriv forskjellen på infeksjon og inflammasjon i pulpa.

3. Hva er trepanering? Beskriv form og lokalisering for trepanering ved sentral i overkjeven, første premolar i overkjeven, første molar i underkjeven. Tegn fra lingual- eller okklusalflaten, og et snitt mesio-distalt og ett facio-lingualt/palatinalt midt på tannen.

4. Gi noen eksempler på vesentlige elementer ved kavumpreparasjon.

5. Beskriv, ved et eksempel, hvordan du regner ut arbeidslengden i endodonti.

6. Hva forstår vi med: a) røntgenologisk apex? b) apikale delta? c) minste konstriksjon? Bruk gjerne en tegning

7. Hva forstår vi med: a) indikatorlengde? b) arbeidslengde? c) referansepunkt? Bruk gjerne en tegning

8. Gjør rede for instrumenteringsgangen ved maskinell rotkanalsinstrumentering.

9. Gjør rede for ”balanced force” – teknikken ved manuell instrumentering.

10. Hva er ”taper”? Hvilken taper har R50 ved spissen?

11. Beskriv arbeidsgangen for rotfylling etter lateralkondenseringsprinsippet.

12. Hvorfor og hvordan (enkle, biologiske prinsipper) gjør vi: Indirekte eller direkte pulpaoverkapning, Partiell eller fullstendig pulpotomi, Pulpektomi, Nekrosebehandling (desinfeksjon)

13. Nevn de viktigste pulpadiagnosene og gi deres kliniske og biologiske særtrekk.

14. Nevn de viktigste periapikale diagnosene og gi deres viktigste kliniske og biologiske særtrekk.

15. Beskriv anatomien ved rotspissen inklusive periodontiet og apikale deler av pulpa. Sett navn på strukturer/elementer av betydning ved endodontisk behandling.

16. Tegn og beskriv utforming og virkemåte for: a) Hedstrøms fil b) K-fil c) Gates-bor d) Lentulonål

17. Hvordan beskrives dimensjonene (størrelse, konisitet) av rotkanalsinstrumenter og guttaperkaspisser?

18. Angi fargekodene og deres sammenheng med størrelsene på endodonti-instrumentene.

19. Hvordan virker vinkelstykket som brukes med Reciproc?

20. Hva er Cavit? Hva brukes det til? Hva er IRM? Hva brukes det til? Hva er AH Plus? Hva brukes det til? Hva er guttaperka? Hva brukes det til i rotbehandlingen og hvordan?

21. Hva er en masterpoint? Hvordan velges den og hvordan sikres plasseringen?

22. Hvorfor sier vi at behandling med pulpaekstirpasjon og rotfylling er et profylaktisk tiltak?

23. Hva forstås med primærdentin, sekundærdentin og reaksjonsdentin? Hvilken betydning har produksjonen av dentin for endodonti på eldre tenner?

24. Forklar fremgangsmåten for elektronisk lengdemåling.

25. Hvordan vil du beskrive anatomien av røttene og pulpa i en 16/26? Tegn og forklar. Vis tverrsnitt i M-D plan og i B-L plan.

26. Hvordan vil du beskrive anatomien av røttene og pulpa i en 14/24? Tegn og forklar. Vis tverrsnitt i M-D plan og i B-L plan.

27. Hvordan vil du beskrive anatomien av røttene og pulpa i en 31/41? Tegn og forklar. Vis tverrsnitt i M-D plan og i B-L plan.