1

v

erdensrommet

v

erdensrommetprofessor astrokatt

dominic walliman og ben newman

2

dominic walliman og ben newmanOversatt av Heidi Sævareid

v

erdensrommet

professor astrokatt

dominic walliman og ben newmanOversatt av Heidi Sævareid

v

erdensrommet

2

3

Hver natt, idet solen går ned bak horisonten, lager de siste solstrålene et nydelig fargespil l på himmelen. Når natten kommer, forsvinner disse

fargene til fordel for en mørk, dyp himmel som er oversådd av funklende stjerner. Når du kikker opp på disse stjernene og mørket imellom dem, ser

du det største som finnes: universet!

Men hvor blir solen av om natten? Hva er stjernene laget av, og hvor kom de fra? Er vi alene i universet, eller finnes det kanskje en annen jente

eller gutt et eller annet sted på en fjern planet, som kikker opp på himmelen og lurer på akkurat det samme?

Universet vårt er veldig komplisert, og mange forskere bruker hele l ivet på å komme til bunns i hemmelighetene som finnes der ute – og faktisk er mange av disse mysteriene fremdeles uløste. Men ta det med ro! Professor Astrokatt er her for å hjelpe, og jeg er så godt som den smarteste katten i

gata! Så skalk lukene og spenn fast setebeltene, det er på tide å fyke til værs i raketten og oppdage verdensrommet!

UNIVERSETNoe vi vet helt sikkert om universet, er at det er veldig, veldig stort. Det er jo plass til alle stjernene på himmelen og mye, mye mer! Faktisk er verdensrommet så enormt at vi ikke engang er sikre på om det tar slutt noe sted. Se for deg at du drar fra jorden i et romskip og reiser i all evighet uten å komme til enden – så stort er universet. Men vent litt – la oss starte med begynnelsen. For det første: Hvordan ble universet født?

Universet ble til i en eksplosjon for 13,7 milliarder år siden. Den hendelsen kalles for big bang (det store smellet). Grunnlaget for alt som finnes i universet, ble skapt i det øyeblikket. Alt som danner stjerner og planeter og energien som strømmer mellom dem … ja, til og med rom og tid ble skapt i det store smellet. Ingen vet egentlig helt hvorfor det skjedde, og den dag i dag er det et av vitenskapens store mysterier!

Starten er big bang:13,7 milliarder år siden (13 700 000 000 år).

377 tusen år (377 000 år) etter big bang: Atomer dannes, og lys-fotoner flyter fritt rundt.

Opp igjennom tiden strekker universet seg ut i alle retninger og begynner å ta form. Fra den kvernende energien spratt det fram ørsmå partikler. Etter et par hundre tusen år samlet de seg ti l atomer, de bitte små byggeklossene til alt. På denne tiden ble også lyset sluppet fri, sånn at det kunne suse gjennom universet. Juhuuuu!

SPRAK

5

Det var først flere hundre millioner år senere at atomene samlet seg og ble til store skyer, og det var her de første generasjonene av stjerner ble født. Disse stjernene samlet seg og ble til galakser, og universet begynte å bli til det som vi ser på himmelen om natten. Universet driver fortsatt og utvider seg, og det kommer til å fortsette å bli større og større for alltid!

200 millioner år (200 000 000 år) etter big bang: De første stjernene dannes.

500 millioner år (500 000 000 år) etter big bang: De første galaksene dannes.

Fakta: Du kan selv høre ekkoet av big bang! Bare lytt ti l en radio som ikke er stilt inn – en av hundre sprakelyder består av lys som har blitt ti l overs fra det store smellet og reist i mill iarder av år, helt ti l vi tar det imot som radiobølger.

8

GALAKSERAlle stjernene vi ser fra jorden er del av en stor stjernegruppe som kalles en galakse. Galakser består av enorme stjernesvermer som snurrer rundt som en gigantisk romsentrifuge. Vår galakse heter Melkeveien, og den ser litt ut som et fyrverkerihjul. Melkeveien inneholder flere stjerner enn noen kan telle i løpet av et helt liv, og hele tiden spinner den langsomt rundt – så sakte at den bruker 225 millioner år på en hel runde.

Du kan se Melkeveien på nattehimmelen med dine egne øyne hvis du drar langt ut på landet, vekk fra alle lysene fra byen. Den strekker seg over himmelen som et melkeaktig lysbånd, og er virkelig vakker å se på.

Vi er her!

9

Utenfor Melkeveien f innes det en haug med andre galakser, og al le består av utal l ige stjerner. Disse galaksene f innes i al le former og størrelser, og noen snurrer rundt, som vår egen, mens andre er svære, rotete stjerneballer som ligner på kjempestore bisvermer. Du kan se et par galakser med dine egne øyne, men de f leste l igger så langt unna at du trenger et stort teleskop for å få øye på dem. Så langt tele-skopene våre kan se , f innes det galakser som strekker seg innover i dypet av verdensrommet, og det er garantert enda f lere bortenfor det. Den spiralgalaksen som ligger nærmest Melkeveien, er Andromeda-galaksen,

omtrent 2,5 mill ioner lysår unna. Den er så langt borte at lyset vi ser fra den har reist gjennom rommet i 2,5 mill ioner år. Dette betyr at vi ser Andromeda-galaksen sl ik den var i en fjern fortid, før mennesker i det hele tatt eksisterte på jorden!

Jo lenger ut i verdensrommet du ser, desto lenger bakover i fortiden kikker du, så den fjerneste galaksen vi har oppdaget, er veldig, veldig gammel. Den heter UDFj-39546284, og fordi den ligger helt i ytterkanten av det synlige universet, ser vi den slik den var kort tid etter big bang.

LYSETS HASTIGHET

Fordi ting i verdensrommet l igger så langt unna, måler vi ikke avstander i mil eller kilometer, men i lysår! Ett lysår er avstanden som lyset ti lbakelegger i løpet av ett år. Lyset er det raskeste i hele universet, og kan ti lbakelegge svimlende avstander i løpet av kort tid – det er så raskt at det kunne reist hele veien rundt jorden 7 ganger på ett sekund!

34

MARS Mars er en ganske l iten planet – omtrent halvparten så bred som jorden. Den har endret seg mye siden solsystemets fødsel . I urtiden pleide Mars å være mye varmere , med f lytende vann på overf laten og digre vulkaner som putret i vei . Dette vet vi fordi vi har sett f lomkanaler på overf laten, der vann en gang strømmet. Det er mulig at Mars har hatt store innsjøer og kanskje t i l og med et hav. Dette har fått forskerne ti l å lure på om det en gang fantes l iv på Mars, s iden f lytende vann er nøkkelen ti l l iv. I dag er Mars tørr og ødsl ig som en ørken, med bare en veldig tynn atmosfære rundt seg. Fordi den er så l iten, har den i løpet av f lere mil l ioner år mistet mye av sin indre varme, og både vannet og lavaen har frosset.

Mars har to små måner, Phobos og Deimos. Phobos er omtrent like bred som Deimos – samme bredde som en stor by. Ingen av dem er helt runde – begge er knudrete og pepret med kratre. Ingen vet hvor månene kom fra, men noen forskere tror at de kan være asteroider som ble fanget opp fra verdensrommet av gravitasjonsfeltet til Mars.

Olympus Mons er en kjempevulkan som er omtrent 25 ki lometer høy – og det høyeste f je l let i solsystemet. Det ble dannet av lava som strømmet ut fra planetens kjerne i løpet av mil l ioner av år, men nå strømmer det ikke noe lava der lenger.

MARS

DEIMOS

PHOBOS

OLYMPUS MONS

35

Et år på Mars er omtrent dobbelt så langt som et år på jorden. For å finne ut hva Mars-alderen din er, kan du bare regne ut dette på en kalkulator :

(din alder) x 0,5 = alderen din på Mars

Visste du dette? Mars’ røde farge kommer fra jernoksidet i steinene. Jernoksid er også kjent som rust, så dette betyr at hele planeten ruster.

Mars har en veldig tynn atmosfære, med noen få skyer som man tror består av ispartikler fra vann. Forskerne tror at atmosfæren ble røsket bort fra planeten av solens solvind, for Mars har ikke noe magnetfelt som kan beskytte den. Mars kan kanskje ha hatt et magnetfelt en gang, men mistet det da den flytende metallkjernen ble nedkjølt og fast.

Vi har sendt mange sonder til Mars gjennom årenes løp. Blant tidligere oppdrag finner vi Opportunity og Spirit-roverne, som kjørte rundt på Mars’ overflate med masse vitenskapelige instrumenter for å ta bilder og samle jordprøver og undersøke vinden. Opportunity skulle egentlig bare vare i 90 dager, men nå har den vært operativ helt siden 2004! 6. august 2012 landet NASAs Curiosity-rover i Gale-krateret. Den er på størrelse med en bil, og siden den landet på planeten, har den trillet rundt krateret i en hastighet på 2 meter per minutt. Den er fullastet med høyteknologiske kameraer og instrumenter som kan sende laserstråler mot Mars-steiner og gomle i seg jord og stein for å sjekke hva de er laget av. Og hvorfor? Jo, for å finne ut om det noen gang kan ha vært liv på Mars.

LIV PÅ MARS

Curiosity

Navigasjonskamera

Robotarm

Turrent, en boks som inne-holder kameraer og verktøy til å samle steiner med.

ChemCam, et kamera som sender ut laser-stråler mot steiner for å analysere dem.

Kjernekraft genererer elektrisitet ti l roverens tid på Mars.

36

«En skattkiste av en faktabok.»The Sunday Times

Professor Astrokatt er den smarteste katten i

gata – faktisk så klok at han har en doktorgrad i omtrent alt under solen!

Og apropos solen: Han er tilfeldigvis ekspert på den også. Professor Astrokatts

Verdensrommet forteller deg alt som er å vite om stjernen vår, planeten vår, solsystemet,

galaksen og universet. Han har sørget for å få med seg alt – han er et grundig lite kattedyr!

DOMINIC WALLIMAN har en doktorgrad i kvantefysikk. Han bor i Vancouver, Canada, hvor han jobber med å programmere kvante-datamaskiner.

BEN NEWMAN er en prisvinnende illustratør og tegneserieskaper. Han bor og jobber i London, England.

ISBN: 978-82-93346-70-8

www.fontini.no