Nr 5 august 2005

Tidsskrift for norsk optometri

INNHOLD AUGUST 2005

Leder 4

Aktivitetskalender 5

Studentavslutning og premiedryss 6

Profi l: Jens Lie - Svaksyntoptiker i 35 år 8

Vision 2005 London 10

Alain Mikli – brilledesigner og optiker 16

BCLA – verdens største kontaktlinsekongress 18

Ny konkurranselov 22

På fabrikkbesøk hos Ciba Vision 24

OPTIBAS – optisk bransje inn i den moderne dataverden! 26

Diagnostiske – ett år etter 28

UV-blockerande mjuka kontaktlinsers roll i det okulära skyddet 32

Av John Meyer og Christina Schnider

Helsedirektoratet vil styrke tilbudet til voksne synshemmede 39

Lancering av Focus Dailies med AquaRelease 41

Av Joachim Nick, Lynn Winterton og John Lally

MSc-ineressenter - grip sjansen 44

Bransjenytt 47

Materialer fra A-Å, composites og copper 55

Vinnere av NOFs sølvretinoskop

Jens Lie med egenutviklet synstavle

Mal

ing

av

iris

linse

r h

os

Cib

a V

isio

n

6

8

24

Forsidefoto: Cris Watk Yorba Linda, CA, United States

Ansvarlig utgiver:Norges OptikerforbundØvre Slottsgt.18/200157 OsloTelefon: 23 35 54 50Faks: 23 35 54 40E-post: synsinfo@optikerforbund.nowww.optikerne.no

Redaktør:Inger Lewandowski

Redaksjon:og annonseakkvisitørInger ConsultInger LewandowskiLeira 15, 3300 HokksundTelefon: 32 75 09 30Faks: 32 75 09 31E-post: inger@lewi.no

Redaksjonskomité:Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,Tone Garaas, Inger Lewandowski, Trine Langaas, Gro Horgen Vikesdal, Trine Johnsen og Lars Angaard

Grafi sk Formgivning:Pagina

Trykk:PDC Tangen AS

Opplag:1800

ISSN 0333-1598

Planlagt utgivelse:7 nr. pr år

Nr Utg. dato Materiell/ Ann.frist5/2005 22.08.2005 22.07.20056/2005 20.10.2005 20.09.20057/2005 13.12.2005 14.11.2005

Meningsytringer i tidsskriftets ulike inlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.

Veiledning til artikkelforfattere:Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord).Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold bør begren-ses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller fi nansiell bistand knyttet til prosjek-tet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98.Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut påwww.optikerne.no.

Det er livsviktig å reise, leste jeg nylig et sted. – Og det er rett! Det er ikke reisen i seg selv, men opplevelsene og inntryk-kene, kontakten med og forståelsen for andre mennesker og kulturer. Her hjem-me har vi klippetro på at landet vårt er verdens beste, noe som også stadig blir bekreftet gjennom diverse målinger. Og selvsagt stemmer dette i store trekk. Vi har ingen kriger, vi har god økonomi (mye olje) og har det stort sett bra på alle måter. Men vi må ikke tro at dette betyr at vi ikke har noe å lære av andre. I vår ver-den som blir stadig mindre, er det av av-gjørende betydning at vi har åpne øyne, at vi ser hvordan andre lever og innretter sine liv – ofte på en måte som er vel så god som vår egen. Men dette kan være vanskelig å tro, når vi daglig ser nyhets-sendinger som viser bomber, terror og blod. Heldigvis er dette bare en liten del av hele bildet. For å se virkeligheten må vi selv reise og se det med egne øyne; vi må snakke med mennesker og lytte til deres tanker. Bare slik kan vi se vår egen verden i et riktig perspektiv, og bare slik kan vi få respekt og forståelse for andres verden. Det å reise er ikke viktig bare for privatpersoner, men minst like mye for et fagmiljø og for en fagutøvelse. Spesielt i et lite fagmiljø vil nye ideer snart stoppe opp hvis man ikke får nye tanker. For å gjøre forbedringer er vi avhengig av impulser og tanker fra andre. Ledere i vår bran-sje forstod dette tidlig og tok allerede på 1950-tallet kontakter internasjonalt. Det er uten tvil en av de aller viktigste grun-nene til at optikerutdanningen og -faget har kommet så langt i Norge. Men end-ringer og forbedringer er stadig på gang. Optikerne står stadig foran nye utfordrin-ger. Årets fremlegging av hovedprosjek-ter på Institutt for optometri var inne på mange relativt nye sider av optikerfaget, sider som vil kunne få større betydning i fremtiden. Jeg tenker på blant annet oppdagelse av diabetes og eventuelle synsendringer ved allergi, men også på optikeren som ressurs i andre sammen-henger, blant annet som faglig rådgiver i ulike settinger. En gruppe studenter har

Det er livsviktig å reise

Inger Lewandowski

Redaktør

vært rådgivere i forhold til fl uorescerende merker til bruk på sjøen. Den stadige videreutviklingen av nye produkter er en annen utfordring for op-tikerne. Det krever sin fagperson å holde seg informert. I dette nummeret av Opti-keren har vi to artikler om kontaktlinser, en nyutviklet linse som gir øyet mer fuk-tighet og kontaktlinser som UV-beskyt-telse. I dette nummeret har vi også repor-tasjer fra to store konferanser, begge fra Storbritannia: kontaktlinsekonferansen BCLA og svaksyntkonferansen Vision 2005. Det er gledelig å konstatere at sta-dig fl ere norske optikere deltar på inter-nasjonale konferanser. Riktignok forsøker våre utsendte å gi et så fyldig referat som mulig tilbake til bladet, men dette kan al-dri erstatte dialogen med andre fagperso-ner, stemningen, lyttingen til hva andre er opptatt av, diskusjonene i pausen, tren-dene i tiden. I neste nummer av Optikeren vil vi referere fra en stor europeisk utdan-ningskonferanse i Polen – en konferanse som blant annet resulterte i at to av fore-dragsholderne ble invitert til Institutt for optometri for å dele sine erfaringer med norske kollegaer. Norske optikere har på relativt kort tid oppnådd å komme på et høyt faglig nivå, ikke bare i nordisk sammenheng, men faktisk i europeisk sammenheng. Nå er det viktig å ikke hvile på laurbæ-rene, men å henge med i de stadige end-ringene og forbedringene som skjer på alle plan rundt omkring i verden. Det alt overhengende målet er kundens/pasien-tens beste gjennom å være ”Første kon-takt for bedre syn”. Da nytter det ikke å sitte hjemme! Det er livsviktig å reise!

Optikeren

Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer.

17.-18. septemberNordic Contact Lens Conference Tampere, FinlandKontakt: mikaela.hoglund@kolumbus.fi

21.-23. septemberChina Int’l Optics Fair 2005 Beijingwww.orientexhibition.com

1. oktoberOptometridag Stockholmwww.optikerforbundet.a.se

6.-8. oktoberEFCLIN Wien, Østerrikewww.efclin.com

9.-10. oktoberEycare 3000 Cardiffwww.eycare3000.co.uk

13.-14. oktoberEycare 3000 Londonwww.eycare3000.co.uk

21.-24. oktoberSILMOwww.silmo.fr

2.-4. novemberHong Kong Optical Fairwww.hkopticalfair.com

12.-13. novemberVision Canada East Montreal, Quebec, Canadawww.vision-canada.ca

8.-11. desemberAcademy 2005 San Diegowww.aaopt.org

8.-9. januarEycare 3000 Belfastwww.eycare3000.co.uk

12.-15. januar Optik 2006 Svenska Mässan, Göteborg

22.-23. januarEycare 3000 Glasgowwww.eycare3000.co.uk

26. februarEycare 3000 Dublinwww.eycare3000.co.uk

30. april – 4. mai2006 Arvo annual meeting Fort Lauderdale Floridawww.arvo.org

AKTIVITETSKALENDER

6 Optikeren 5/2005

HovedprosjekterTradisjonen tro ble årets hovedprosjekter fremlangt rett før sommerferien, og det ble som vanlig gitt en rekke interessante presentasjoner. Det er ikke lite arbeid som nedlegges i hvert av prosjektene, og det er stor spredning i temaer. Første gruppe ut hadde sett på ut-bredelse og praktisering av synstrening, og hadde etter purringer innhentet svar på e-post fra 70% av alle norske optikerforretninger. Svarene de fi kk viste at hele 58% oppga at de hadde en eller fl ere optometrister som kunne prakti-sere synstrening, men at dette nok likevel brukes lite. Gjennomsnittlig ble det opp-gitt at de utførte 2,1 synstreninger hver måned. Hele 45% oppga at de hadde stor interesse for temaet, og 40% ønsket seg mer praktiske kurs. Gruppe to hadde tatt utgangspunkt i det stadig økende antall allergikere her i landet og hadde målt limbal karaktivitet hos medstudenter som oppga at de var allergikere. Resultatet som de fant, var at det var litt større karaktivitet hos allergi-kere enn andre.

Gruppe tre hadde laget en meget in-formativ brosjyre om albinisme og syn, mens gruppene fi re og åtte hadde ytt synshjelp i henholdsvis Serbia og Monte-negro og Eritrea. Et tankekors fra Eritrea-gruppen var informasjonen om at 50% av alle innsamlede briller ikke kan brukes på grunn av prismer, progressive glass etc. Gruppe fem hadde funnet ut at det intraokulære trykket på øyet stiger når man spiller svake og sterke toner på trompet og klarinett. Gruppe seks hadde sett på forekomsten av okulære forand-ringer hos pasienter med type 2 diabetes, men fant ikke spesielle funn blant de 32 testpersonene som de hadde hatt. Bak-grunnen for undersøkelsen var at det blir antatt at hele 100.000 nordmenn ikke vet at de har diabetes 2. Gruppe syv hadde funnet at det er en sammenheng mellom papillecrescentens størrelse og refraksjon. Resultatene in-dikerte en lineær, kjønns- og k-måluav-hengig sammenheng. Gruppe ni hadde konstruert en testtavle som gjør det mu-lig å sammenligne fl ere fl uorescerende pigmenter under kontrollerte forhold.

Studentavslutning og premiedryss

Den gjeveste prisen, NOFs sølvretinoskop, ble vunnet av gruppe seks med prosjektet: Forekomst avokulære forandringer hos pasienter med type 2-diabetes. Gruppen bestod av Rakel Aurjord, Åsmund A. Erøy, Elin Isebakke, Stian B. Melsæther og Marte H. Vataker. Vibeke Sundling hadde vært intern veileder.

Johnson & Johnsons pris til beste student pågjennomførte kontaktlinsekurs ble vunnet avLillian Hanneland og Daniel Karlsson.

Fluorescerende merker lyser opp når de blir bestrålt med UV-lys og brukes for å markere skipsleder, brøytekanter, redningsvester etc. Gruppe ti hadde lett etter tropifore-komster hos 112 studenter på HiBu og funnet 7 stykker, mens gruppe 11 blant annet hadde funnet at refraksjonsresulta-tene hos medstudenter hadde en signifi -kant økning (0.12D) når synsundersøkel-sen ble foretatt om kvelden i forhold til om morgenen. Helt til slutt hadde gruppe 12 testet et windowsbasert dataprogram for synsundersøkelser, Test Chart 2000 Pro, og funnet at dataprogrammet på svært mange områder kom bedre ut enn prosjektortavlen.

Vitnemål og premierSom eneste linje på HiBu er optikerne stolte av å beholde sin høytidelige avslut-ning med premier til de beste og utdeling av vitnemål til alle. Vi lar bildene tale for seg.

STUDENTAVSLUTNING 2005

Optikeren 5/2005 7

Arnhild Myklebust dro av med Ciba Visions pris for beste kliniker.

Rakelle Østenstad fi kk Carl Zeiss’ pris for beste student. Walter Malling overrakte prisen.

Krogh Optikks pris for ”beste forbilde” avgjøres av studentene selv ved avstemming og ble vunnet av Mette Kokkvold. Nicolai Krogh foretok overrekkelsen.

8 Optikeren 5/2005

synes det også klart at Jens Lie er mye mer opptatt av kundene, faget og fag-kunnskapen enn av å drive en stor og krevende forretning.- Jeg er ikke opptatt av mote og trender, sier han, - men synes det er tilfredsstil-lende når min eldre og svaksynte kun-der er fornøyde. De setter ikke så store krav til mote, og derfor er brilleutvalget mitt i henhold til dette. Når det gjelder svaksyntoptikk mener jeg for øvrig at dette er 80% psykologi og 20% optome-tri, og jeg setter derfor av god tid til hver pasient, sier Jens Lie. Den nåværende forretningen, Op-tiker Lie, ligger i samme gaten som Optiker Alf H. Lie i sin tid lå, men har fl yttet inn i meget mer beskjedne lokaler og man skal være godt kjent for å fi nne den. Men Jens Lies faste kunder fi nner frem.- Nå har jeg for øvrig stadig færre pasi-enter, sier Jens Lie og forteller at han i en alder av 68 år er i ferd med å trappe ned denne siden av virksomheten. – Nå lever jeg hovedsakelig av grossistvirk-somheten.

Og grossistvirksomheten ønsker du å fortsette med?- Ja, her ønsker jeg å satse mer, sier Jens Lie og forteller at han nå er i ferd med å etablere sin egen hjemmeside med informajon om de produktene han fø-rer. I tillegg til svaksynthjelpemidler, som i hovedsak leveres til hjelpemid-delsentralene, har han gjennom lengre tid også levert lupebriller til folk som ikke er svaksynte. – Det gjelder først og fremst leger og tannleger, som har be-hov for å se godt, forteller han og viser meg hvordan disse fungerer utenpå en vanlig brille. – Jeg skal ha stand på tann-legenes årlige konferanse til høsten, og tannlegene i Oslo-området kommer til meg for å få luper.

Er du den eneste optikeren som kan leveredenne typen luper? - Ikke helt. Jeg har hatt litt, sporadisk kontakt med andre optikere som har

Etter gymnas, læretid i optikk med avlagt svenneprøve og plikttjeneste i militæret, gikk Jens Lie som en av landets første op-tikere, på kontaktlinsekurs i USA. Siden ble det fl ere kontaktlinsekurs. Likevel begynte han aldri å tilpasse linser. Det var svaksyntooptikk som etter hvert kom til å fenge hans interesse. Startet gjorde det nok mer eller mindre tilfeldig, da det i 1964 ble arrangert et kurs i København med Waldemar Friang i kontaktlinsetil-passing og svaksyntoptikk.- Jeg ble fenget av dette, forteller Jens Lie, - og du må huske på at det på den tiden ikke var noen i Norge som drev med svaksyntoptikk. Jeg var den eneste!Lie forteller at han fem år senere dro til England og fi kk innføring i Keelers svak-syntoptikk. Her fi kk han også avtale om å kjøpe deres produkter til eget bruk. – Her hjemme hadde jeg kommet i kon-takt med en øyelege som interesserte seg for dette, og så var jeg i gang. Jeg var ikke redd for å gi sterke lesebriller – og folk var fornøyde! ler Jens Lie, som med glede ser tilbake på denne tiden, da han leste det han kom over av svaksyntinforma-sjon. – Noen år etter var jeg igjen tilbake hos Keeler og tok kurs, foruten at jeg fi kk være tilstede på Albert Dowies svaksynt-klinikk og lære av en tilpasser. På 1970-tallet ble Lie eneimportør for Keeler Low Vision Aid og luper.

Du er jo sønn av optiker Alf H. Lie, som kanskje hadde Norges største optiske forretning på 50-60-tallet. Hvordan passetsvaksyntoptikk inn her?- Jeg vet ikke om fars forretning var den største i Norge, men den var defi nitivt en av de største i Oslo. De til sammen 8-10 forretningene som fantes her da opp-levde en gullalder, men så kom konkur-ransen, blant annet med at drabantbyene vokste opp og førte til at handelen ble spredd utover. Nye optikerforretnin-ger etablerte seg også utenfor sentrum, sier Jens Lie, og er ikke så opptatt av at den store forretningene til Alf H. Lie et-ter hvert skrumpet sammen. Han ser på dette som en naturlig utvikling. For meg

Profi l: Jens LieSvaksyntoptiker i 35 år

kjøpt Keelerluper av meg, men nå ønsker jeg å få kontakt med fl ere optikere rundt omkring i landet, som kan være interes-sert i å samarbeide for å gi et tilbud også til leger og tannleger i andre landsdeler, sier han og forteller at han monterer lu-per som kan vippes opp, på legens van-lige arbeidsbrille. - Jeg har faktisk levert lupebriller til mange kjente kirurger her i Oslo-området, til tross for at jeg ikke har drevet markedsføring, forteller han stolt. – Dette har gått fra munn til munn.

Optikere som leser dette, og som fi nner det interessant å selge luper til leger og tannleger bør altså ta kontakt med deg.- Det er de hjertelig velkommen til, sier Jens Lie før han gir meg mailadressen sin. Han skal nemlig på Interrail denne som-meren, men regner med å lese korrektur fra en eller annen Internettkafe på kon-tinentet. Men svaksyntoptikk og interrail er ikke Jens Lies eneste interesser. Siden han var liten gutt har han vært en ivrig friluftsentusiast, og hver eneste sommer går han i fjellet. Fotografering har han holdt på med like lenge. Bildene fra Alf H. Lies forretning i NOFs historiebok ble både tatt og fremkalt av Jens Lie som 14-åring! Og som om dette ikke var nok, er han svært interessert i både fotografi ets og optikernes historie, og har en rekke bøker om disse emnene. Hjemmet hans er fylt opp fra kjeller til loft med interes-sante samleobjekter, blant annet en rekke fl otte gamle kikkerter, selv om mye utstyr fra forretningen Alf H. Lie er overført til Lågdalsmuseet.

Men hva er ”Gammeloptikkens venner”?- Ja, det er nå egentlig foreløpig bare en ide som jeg og Håkon Eide hadde. Kan-skje er det fl ere enn oss som interesse-rer oss for gamle optiske ting, så kunne vi jo kanskje danne en liten gruppe.... Ta gjerne kontakt med en av oss, hvis dette fenger.

PS. Korrekturen ble lest på Internettkafe i Garmisch-Partenkirchen!

PROFIL: JENS LIE

Tekst og foto: Inger

Optikeren 5/2005 9

Sammen med synspedagog Arne Tømta har Jens Lie utarbeidet et meget godt øvingshefte for de som skal lære å bruke lupebriller.

Jens Lie demonstrerer i dyp konsentrasjon lupebriller for tannleger.

Hjelpemiddelsentralene bestiller ofte serier med lupebriller, mens optikerne bestiller en og en.

Jens Lie med sin norske versjon av lesetavlen. Dette er antagelig fortsatt er den eneste som eksisterer med norsk tekst.

PROFIL: JENS LIE

10 Optikeren 5/2005

Vision London 2005

ArrangementetKonferansen hadde følgende seks hoved-temaer:A) Clinical care and intergrating rehabilitationB) Epidemiology and world blindnessC) Visual function assessment and visual performanceD) Education across the lifespanE) Advances in technology, designing and constructing for an inclusive environmentF) Employment

Hver dag var det satt opp to-fi re fore-drag med ”keynote speakers”. De øvrige foredragene var samlet i bolker etter ho-vedtemaene. Det var satt opp fl ere paral-lelle bolker innen hvert hovedtema. Disse hadde som regel en varighet fra en til to timer og inneholdt en rekke foredrag på normalt rundt 20 minutter. Det var også tilbud om workshops og ”special sympo-siums” med lengre varighet. Konferansesenteret var en sju etasjers høy bygning hvor en etasje ble brukt til posters og en etasje til utstilling for leve-randører og organisasjoner. Utstillingen var den samme gjennom hele konferan-sen mens alle posters ble fornyet etter 2 dager. Den tekniske del av arrangemen-tet fungerte svært bra.

Norsk delegasjonCa 20 personer fra Norge deltok på kon-feransen og disse representerte blant an-net Norges Blindeforbund, Huseby kom-petansesenter, Helsedirektoratet, SINTEF og Norges Optikerforbund. Også norske delegater bidro med faglige innlegg, blant disse var optiker Helle Falkenberg, syns-pedagog Rolf Lund og Liv Øvstedal fra SINTEF.

ÅpningsseremoniEtter en gjallende trompetfanfare utført av the Grenadier Guards på ekte britisk vis hadde presidenten i RNIB, His Grace the Duke of Westminster, æren av å åpne konferansen. Deretter oppsummerte Aries Arditi, presidenten i ISLRR, kort denne orga-nisasjonens og Vision-arrangementenes historikk. ISLRR ble planlagt under Vi-

sion 1993 i Groningen, Nederland, og i følge Arditi erklært levedyktig først på Vision 1996 i Madrid. Medlemmene i ISLRR representerer svært mange forskjellige yrkesgrupper og gjenspeiler mangfoldet av disipliner innen området synshemning i vid for-stand. Formannen i RNIB og presidenten i The European Blind Union, professor Colin Low, kunne fortelle at i Storbritan-nia vil hver 6. person ved fylte 75 år få et synstap, og de fl este av disse vil ha behov for profesjonell assistanse. Arbeidet som RNIB utfører koster årlig 420 millioner pund og også Colin understreket betyd-ningen av at kjennskapet til synstap og konsekvenser av dette kommer med i myndighetenes planleggingsarbeid. Etter et musikalsk innslag med operasangerinnen Deniese Lee som selv er blind, fortsatte Rosie Wintertorn som er minister i State Department of Health. Hun kom inn på regjeringens handlingsplan for å møte utfordringene som en økende eldre populasjon vil føre med seg. Både det å hindre synstap og å gi et godt rehabiliteringstilbud til de som er synshemmet betegnet hun som viktige saker for regjeringen. Et handlingspro-gram i forhold til diabetes er satt i gang, og et eget kataraktprogram har redusert ventetiden på operasjoner til 12 uker.Som forebyggende tiltak har personer over 60 år tilbud om gratis synstest. De to neste talerne, Miles Hilton Barber og Peter White, kunne formidle at blindhet ikke trenger å være noen

VISION 2005

Vision-konferansene begynner å bli godt etablert og har fått en velfortjent status som ”et svært viktig arrangement” innen feltet synsrehabilitering. En av hovedmålsetningene til konferansen er å bidra til at svaksynthet og blindhet i større grad blir satt på den sosiale og den politiske agenda. I vertslandet vil det i følge direktør for Vision 2005, Alan Suttie, fi nne sted en dobling av antall eldre i løpet av de neste 20 årene. Dette vil høyst sannsynlig medføre en betydelig økning i antall synshemmede som vil ha behov for rehabilitering. En vet også at en stor andel av verdens blindhet kan unngås ved hjelp av blant annet rimelige medisiner, enkle behandlinger og riktige brillekorreksjoner. Hovedgrunnen til at nødvendige tiltak mangler, er penger, og det er derfor ikke vanskelig å være enig med Alan Suttie når han sier: ”Sight loss and the needs of blind and partially sighted people must be given greater priority and recognition”.

Vision 2005 var den 8. internasjonale konferansen innen området ”low vision”.Årets konferanse fant sted i Queen Eli-zabeth II Conference Centre sentralti London.

Konferansen har siden 1990 blitt arran-gert hvert 3. år. 12oo deltakere fra 69 land var til stede. Bare Vision 1999 i New York har samlet fl ere deltakere. Totalt ble det avholdt over 700 forelesninger, workshops og presentasjoner (posters).Såkalte ”proceedings” fra konferansen vil bli publisert på CD seinhøstes 2005.Denne CD’n vil koste ca 100 pund og kan bestilles via e-post fra: vision2005@rnib.org.uk

Arrangører: RNIB (Royal National Insti-tute of the Blind), Action for Blind Peo-ple og The Guide dogs for the Blind As-sociation i regi av ISLRR (International Society for Low-vision Research and Rehabilitation).

Neste konferanse: 12-18 juli 2008 i Montreal, Canada. For ytterligere infor-masjon send e-post til: info@opus3.com

Tekst og bilder: Optiker Gaute Mohn Jenssen, Elverum

Optikeren 5/2005 11

hindring for å gjennomføre ønsker og drømmer. Barber kan betegnes som en eventyrer. Han ble blind som 21-åring og livnærer seg i dag som foredragsholder og ”motivator”. Hans ulike foredrag bygger på erfaringer han har gjort seg gjennom en rekke ekspedisjoner og stunt. Ekspe-disjonene innebærer blant annet forsøk på kryssing av sydpolen, fjellklatring i Himalaya, langvarige ørkenvandringer og fl yving over den engelske kanal i mikro-fl y. Han påstår også - sikkert med rette – at han er den første blinde mann som har skjøvet en rullestolbruker på bunnen av Rødehavet! Barber var overbevist om at de eneste begrensningene i livet er de man selv aksepterer og at drømmer ikke skal forbeholdes natten, men leves ut om dagen! Peter White er BBC-korrespondent, journalist og forfatter. Han ble født blind og hadde ironisk nok kalt sitt korte inn-legg ”see it my way”. Dette er også tit-telen på hans selvbiografi ske bok som utkom i 1999. White kom blant annet inn på frykten for blindhet og mente at det temaet som oftest diskuteres synshem-mede i mellom, er holdninger fra andre mennesker. Han fortalte også om sin store frykt for ikke å få en jobb etter at han var ferdig utdannet journalist. Videre er han sterkt engasjert i at synshemmede selv må tas med på råd når forhold som berører dem, diskuteres, for som han sa: ”Nothing about us without us”.

See bad, feel good and the impact of rock’n roll on low visionDette var den noe spektakulære over-skriften på et av nøkkelforedragene holdt av Krister Inde, synspedagog fra Sverige. Inde er en av pionerene innen ”low vi-sion”-området og godt kjent blant kolle-gaer også i Norge etter fl ere foredrag her til lands og klassikeren ”Synstrening med optikk”, som han skrev på midten av 70-tallet sammen med Örjan Bäckman. Selv om Inde mente at tilbudet til synshemmede i Sverige generelt er bra med tanke på utredningsmuligheter, til-gang til hjelpemidler, rehabiliteringskurs etc, er det likevel noe som mangler. Inde, som selv er synshemmet, lurte på hvorfor han ikke ser fl ere ”likesinnede” ute i sam-funnet som benytter sine optiske hjelpe-midler og ”leser med nesa”, som han selv må gjøre. I følge Inde må området tilføres mer rock’n’roll for å gi det større aksept. Fire viktige bidrag i så henseende er at fa-

milien din sier at du er like god nå som noen gang tidligere, at dine rollemodeller gir deg mot og oppmuntring, at de pro-fesjonelle gir deg metodene og at hjelpe-midlene fungerer som verktøyet til arbeid og dagligliv. Inde mente at det fortsatt er en lang vei å gå for å oppnå full aksept fra med-mennesker og samfunn, og derfor er det viktig at den enkelte synshemmede står fram og sier: ”Jeg er en av dem, men like-vel den samme”. Inde måtte også innom Elvis, som i denne sammenhengen stod for Effi cient Low Vision Services. Også begrepet moti-vasjon stod sentralt i innlegget. Hvordan oppnår man motivasjon? I følge Inde har det å gjøre med holdninger, samt å sette seg høye mål.

Følgende 10 ”personlige bud” må være en forutsetning for ”low vision rehabili-tation” mente han:1. Develop only a rehab program you would like to attend yourself if you were a VIP (visual impaired person).2. Develop only a program that makes people change from sighted to seeing bad.3. Develop only a program where empathy has a much higher priority than ”I know what is the best for you”.4. Develop only a program where you use methods that have been proven to function well in other places.5. Develop only a program where you make the VIP feel that she/he is as good now as before.

6. Develop only a program with exchange between VIPs and not only meetings between a VIP and an expert.7. Develop only a program where the feeling of sadness, worry and loss is OK from time to time.8. Develop only a program that starts with the eyes and ends with the whole person, as this is the reason why VIPs come to you.9. Develop only a program where devices are prescribed as one of many solutions to a problem and not as technical miracles.10. Develop only a useworthy program where VIPs reach their maximum profi ciency using professional training methods.

Deltakere på konferansen fi kk mulighet til gratis å laste ned den engelske ver-sjonen av Indes siste bok (See bad Feel Good) fra nettet. Også Optikerens lesere tilbys dette fra Inde og boken kan hen-tes fra: www.english.certec.lth.se/lve. Den svenske versjonen av boka kan bestilles fra krister@inde.nu og koster kr 150.

FunksjonstestingModifi sert teleskop for subjektiv refraksjonGeorge Woo fra The Hong Kong Po-lytechnic University presenterte et modi-fi sert teleskop utviklet for å foreta subjek-tiv refraksjon. Bakgrunnen for å utvikle et slikt ”instrument” er at tradisjonelt refraksjonsutstyr både er kostbart og lite mobilt. Det krever også fagkompetanse

VISION 2005

Optikerne Thomas Bergsaker og Arnulf Myklebust like ved konferansesenteret.

12 Optikeren 5/2005

for å bli brukt. I den tredje verden er det mangel både å på utstyr og kompetanse, og andelen av ukorrigerte refraksjons-feil er antagelig stor. Når WHO i tillegg innlemmer refraksjonsfeil som en av år-sakene til blindhet, vil et rimelig og en-kelt instrument for subjektiv måling av refraksjonen være av stor betydning. Utgangspunktet for Woo er et foku-serbart 2,4x brillemontert galileisk tele-skop modifi sert med en spalte som kan roteres 360 grader og åpnes og lukkes. Lengden på kikkerten og posisjonen til den stenopeiske spalten blir justert av undersøkeren mens klienten ser mot en prøvetavle på 3 meters avstand. I følge Woo kan man på denne måten ”avlese” både sfære, sylinder og akseretning. Woo hadde gjennomført tre klinisk tester på totalt 120 pasienter, hvor han sammenlignet resultatene fra ”kikker-trefraksjonene” med vanlige subjektive refraksjoner . I følge Woo var det små for-skjeller på resultatene med de to meto-dene, og han konkluderte derfor med at det modifi serte teleskopet kan betraktes som et portabelt optisk instrument, som kan brukes til subjektiv måling av refrak-sjonsfeil.

Målinger i synsfeltets blinde delDen velkjente fi nske øyelegen Lea Hy-värinen presenterte i denne sekvensen en undersøkelse hvor bruk av ”lumi-

nance fl icker” var benyttet for å lokalisere mulig respons i områder med bortfall i synsfeltet. Hyvärinen ønsket å betrakte skotomer som skyldes skader i syns-strålingen (optic radiation), som relative skotomer, siden personer med homonym hemianopsi kunne reagere på lys- og be-vegelsesstimuli i det blinde området ved for eksempel bruk av Goldmann perime-ter. Hun viste til to tidligere publikasjoner som beskriver metoder for registrering av visuell funksjon etter trening med ”lumi-nance fl icker ” og ”fl ickering letters”. I den aktuelle undersøkelsen var det blitt foretatt målinger langs 12 forskjellige meridianer i den blinde delen av synsfel-tet, henholdsvis 10, 20 og 30 grader, ut fra fi kseringspunktet og ved to forskjellige frekvenser, 5 og 10 Hz. I følge Hyvärinen tillater dette oppsettet at man kan foreta en sammenligning mellom den friske halvdelen og den skadde halvdelen av synsfeltet. Funksjonen til ”det blinde om-rådet” uttrykkes i prosent av følsomheten til den normale halvdelen. Hos to personer var følsomheten i det hemianopiske området ca 10% av det normale området før treningen startet. Etter ett år med stimulering var følsom-hetsverdiene symmetriske i alle meridia-ner. Hyvärinen fortalte at det var regis-trert funksjonsbedring etter trening i det hemianopiske feltet 6-18 år etter at ska-den inntrådte. Hun mente derfor at per-

soner med synsfeltutfall som skyldes ska-der i den bakre delen av synsbanene, og spesielt de som oppfatter bevegelse i ”det blinde området”, må tilbys muligheten til synstrening, gjerne av typen selvtrening som kan utføres hjemme av den enkelte.

Kontrast og kontrasttesterGrand old lady innen synsrehabilitering, Eleanor E. Faye fra Lighthouse Interna-tional i New York hadde i denne sesjonen et innlegg om kontrast og kontrasttester. Faye bemerket at fremdeles evalueres det funksjonelle synet i stor grad som om det utelukkende er en funksjon av visus. Bruk av høykontrast enkeltbokstaver på en tavle kan i følge Faye ikke brukes for å defi nere en persons maksimale lesemu-ligheter eller andre oppgaver i dagliglivet som krever adekvat kontrast. Måling av kontrastfølsomhet gir et mer nøyaktig bilde av retinal følsomhet, noe som blant annet inkluderer retinas evne til å lese sammenhengende tekst ved hjelp av for-størrelse.

Andre forhold ved kontrastfølsomhet som Faye kom inn på, var:• kontrastfølsomhet kan forutsi ”det beste øyet” uavhengig av visus• dersom binokulær kontrastfølsomhet er bedre enn monokulær har man en indikasjon på at binokulære optiske hjelpemidler bør velges• lav kontrastfølsomhet kan indikere behov for mobilitetstrening• moderat nedsatt kontrastsyn kan indikere behov for økt forstørring, økt belysning og/eller kontrast.

Testene hun hadde sammenliknet var Pelli-Robson kontrasttest med en ny bokstav-kontrasttavle fra Lighthouse kalt Mars. Faye mente at den sistnevnte tavla var enklere i bruk blant annet på grunn av et mer hendig format, men var ellers ikke så opptatt av hvilken test som even-tuelt brukes. Det hun var opptatt av, er at kontrastfølsomhet faktisk blir vurdert i forhold til synshemmede. Hun mener at det ikke er en sterk korrelasjon mellom visus og kontrast, og personlig stoler hun mer på kontrastresultatet enn synsskarp-het når valg og løsninger skal vurderes. Faye innehar svært mye klinisk er-faring og ut i fra denne mente hun at mange som er synshemmet på grunn av glaukom, kan ha god visus men dårlig kontrastfølsomhet. Disse trenger hjel-

Veteranene og foredragsholderne Lea Hyvärinen, August Colenbrander og Eleanor E. Faye

VISION 2005

Optikeren 5/2005 13

pemidler som tar hensyn til dette, for eksempel forstørrende TV-system for le-sing. Pasienter med kjernekatarakt som fortsatt har brukbar visus men redusert kontrastsyn, bør opereres på grunnlag av det reduserte kontrastsynet. Faye sa til slutt at man må vie kon-trastsynet oppmerksomhet når man ar-beider med synshemmede, siden opp-lysninger om dette kan si noe om valg av forstørrelse, kontrast, belysning og bino-kularitet.

Vurderingskriterier for synshemningAugust Colenbrander fra USA liker å spissformulere og påstod følgende: ”More people are blinded by defi nition than by any other cause”. Når man har klassifi sert synshemning har man tradisjonelt tatt utgangspunkt i det aktuelle organet (for eksempel øyeeplet) og beskrevet årsaker, strukturer og funksjoner til dette i stedet for å beskrive konsekvensene for perso-nen det gjelder. ”Visual function” sier for eksempel noe om hvordan øyet fungerer, mens ”functional vision” beskriver hvor-dan personen fungerer. Colenbrander mente at det statistisk er en korrelasjon mellom disse begrepene, men at det ikke trenger å være det når vi kommer ned på individuelt nivå. Å basere ”inn-gangsbilletten” for rehabiliteringstilbud, hjelpemidler etc utelukkende på ”visual function” (for eksempel visus under en bestemt grense) mener Colenbrander blir for ensidig. Også de fl este tester som brukes i dag for måling av synsfunksjon er utviklet for klinisk diagnostisk bruk og er ikke nødvendigvis de beste for ”funk-sjonelt syn”. I stedet for å klassifi sere blindhet og svaksynthet etter eksempelvis visuskri-terier, nevnte Colenbrander at blindhet burde omfatte gruppen som primært benytter visuelle substitutter, mens svak-synthet burde omfatte gruppen som ho-vedsakelig baserer seg på sin synsrest.Han var også opptatt av at vi må opptre edrulig i forhold til ulike begrep og mente at det blir feil å påstå at AMD er en leden-de årsak til blindhet. I stedet burde vi si at AMD er en ledende årsak til synstap.

Eldre menneskerØkning i antall eldreEt av hovedfokusene på konferansen var satt på eldre personer og deres mulighe-ter som synshemmede. Noe av årsaken til

dette er den forventede økning av eldre personer på verdensbasis. Alan Suttie fra Five Centre for the Blind i UK, berørte dette når han i et av sine innlegg så på demografi ske forhold. Den såkalte be-folkningspyramiden viser klart at andelen av eldre vil øke i alle samfunn i verden. Dette vil også føre til en betydelig økning av synshemmede. I følge Suttie vil dagens 550 millioner eldre på verdensbasis øke til 1,2 milliarder innen 2025. 80% av denne økningen vil fi nne sted i utviklingsland, og Suttie mente at vi ikke lenger kan si at levealderen vil være lav i disse landene. I India er dagens gjennomsnittsalder 62,5 år mens den forventes å øke til 70.9 år i 2025. For å møte utfordringene dette vil medføre, var Suttie blant annet opptatt av å sikre at de eldre gis en stemme slik at de faktisk høres av samfunnet, at forskjel-lige disipliner arbeider sammen og deler kunnskap og at aldersrelaterte forhold gjenkjennes og erkjennes.

FN-deklarasjon om eldreOlga Overbury fra the Low Vision Clinic på McGill University i Canada ønsket å minne oss på at FN i 1991 utga dekla-rasjonen ”Principles For Older Persons” med anbefaling om at de enkelte lands regjeringer innarbeidet i sine planer de aktuelle prinsippene som gjelder innen-for fem følgende områder:• uavhengighet (independence)• deltakelse (participation)• omsorg (care)• ”self-fulfi llment”• verdighet (dignity)Anbefalinger av denne typen som er ment å gjelde alle samfunn, blir i følge Overbu-ry brede og generelle. Hun mente likevel det er viktig at vi tar tak i dem ut fra eget ståsted. Arbeider man med synshem-mede bør man ”oversette” prinsippene til det språket som gjelder for det aktuelle programmet, i dette tilfellet synsrehabi-litering. På denne måten kan forskjellige fagpersoner og disipliner innen syns-rehabilitering handle lokalt men tenke globalt. Dette vil i følge Overbury føre til at eldre synshemmede rundt i verden får dekket grunnleggende behov.

Synshemmede og sykdomJohn Crew fra Center for Disease Con-trol i USA kom inn på konsekvensene av synshemning når denne opptrer sammen med andre tilstander som artritt, slag,

hørselstap, hjertesykdom og depresjon. Hvordan vil et synstap kombinert med noen av de andre tilstandene påvirke personens psykiske helse, funksjon i dag-liglivet og sosiale aktiviteter? En spørreundersøkelse (the 1994 Health Interview Survey Supplement on Ageing) i USA som omfattet over 9000 personer over 70 år, viste at 18,1 % var synshemmet. Undersøkelsen viste også at alle aktiviteter ble negativt påvirket når mer enn en tilstand var til stede. Syns-hemmede rapporterte en høyere andel av diabetes, artritt, hypertensjon, hjertesyk-dom og slag enn personer som ikke var synshemmet. Det kom også fram at personer som for eksempel hadde et kombinert syn- og hørselstap (8,6% av gruppen), hadde 2,1 x større sjanse for å ha diabetes, 2,2x større sjanse for å ha artritt og 2,7 x større sjanse for å ha depresjon sammenliknet med resten av gruppen.Crew viste også til at 32% av de som hadde en rein synshemning oppga at de hadde problemer med å komme seg ut for å oppsøke plasser. Av de med en rein depresjon oppga 27,5% at de hadde problemer med det samme. Når et syns-tap og en depresjon samtidig var til stede økte denne prosentandelen til 50. I følge Crew viser disse eksemplene at aldring er en kompleks prosess og at disi-plinen blir enda mer kompleks når fl ere tilstander er til stede og forsterker hver-andre. Det er derfor viktig at det blir gjort noe med tilstander som kan behandles (for eksempel artritt og depresjon), for å bedre aktivitet og sosial deltakelse.

Charles Bonnet hallusinasjonerOftalmolog Mary Lou Jackson fra Vanco-ver Island Health Authority i Canada la fram resultatene av en prospektiv studie

Optiker Thomas Bergsaker tester ut et avansert hodemontert avstandssystem basert på kamera-bruk. Synspedagog Ene Kelk følger med.

VISION 2005

14 Optikeren 5/2005

med 224 deltakere. Innledningsvis fortal-te hun at Charles Bonnet Syndrom (CBS) er oppkalt etter en sveitsisk fi losof som beskrev tilstanden på 1770- tallet etter at hans bestefar, som var blind på grunn av katarakt, beskrev fugler og bygninger som ikke eksisterte i virkeligheten. I følge Jackson opplever fra 10-52% av syns-hemmede denne type hallusinasjoner. Av bilder som ses nevnte hun ansikter, blomster og katter. I den aktuelle studien ble pasientene undersøkt ved innkalling og etter et år. Av de som deltok hadde 33% CBS ved inn-kalling, mens etter et år oppga 30 % at de ikke lenger opplevde syndromet. Pa-sienter som rapporterte CBS var mindre uavhengige og opplevde oftere depre-sjoner enn de uten CBS. De med dårligst visus, og spesielt de med mest redusert kontrastfølsomhet rapporterte oftere (6-7 ganger) om CBS. Også personer med Parkinson er i følge Jackson utsatt for fe-nomenet, men personer i denne gruppen er ikke så sterkt knyttet til nedsatt visus. Jackson konkluderte med at CBS er vanlig og at nesten 30% av pasientene i en oftalmologpraksis kan ha det. Det er et tett forhold mellom synshemning og CBS. Det er viktig å snakke med pasien-tene om det for på denne måten forklare fenomenet og bidra med å ufarliggjøre det.

The Oslo Workshop – Toward a Reduction in the Global Impact of Low VisionPå konferansen ble resultatet etter et møte mellom 25 inviterte personer innen ”low vision” området fra hele verden pre-sentert. Dette møtet fant sted på Hurdal-senteret i oktober 2004 og har tidligere blitt omtalt i Optikeren 7/04 av Gunvor Wilhelmsen som selv deltok på møtet.Et hefte med resultatene fra Oslo mø-tet ble framlagt på Vision 2005 og dette hefte er tilgjengelig fra ISLRR (e-post til: inquiries@islrr.org).

Barn med Downs syndromBåde Fion John og Mark Deacon fra Cardiff University i England presenterte egne undersøkelser hvor målgruppa var barn med Downs syndrom. John viste til fl ere undersøkelser som konkluderer med at både visus og kontrastfølsomhet er nedsatt i gruppa sammenliknet med jevngamle barn uten Downs syndrom. Imidlertid mente han at det kunne hefte

usikkerhet ved disse resultatene siden målingene krevde subjektiv respons fra barnet. I det aktuelle studiet hadde man klart å registrere objektive målinger av synsskarphet og kontrastfølsomhet ved hjelp av VEP (visual evoked potensial). 58 barn med Downs og 44 kontrollbarn del-tok i undersøkelsen. Studien viste at barna med Downs syndrom hadde signifi kant lavere visus og kontrastfølsomhet enn barna i kon-trollgruppen. John presiserte at alle barna hadde maksimal korreksjon, og han an-tydet at årsaken til denne genuine reduk-sjonen i de aktuelle funksjoner, kan skyl-des en underliggende sensorisk mangel i det visuelle systemet. Foreldre og lærere bør kjenne til dette slik at det blir gjort tiltak for å kompensere for det reduserte synet. Også Deacon refererte innledningsvis til andre undersøkelser som viser at nær-været av oftalmologiske misdannelser og høy forekomst av strabisme er vel beskre-vet for gruppen. Han mente imidlertid at tidligere un-dersøkelser i stor grad konkluderer med om skjeling er til stede eller ikke og i min-dre grad klassifi serer skjelingen. I Deacons studie inngikk 36 barn med Downs syndrom og en kontrollgruppe på 69 barn. I undersøkelsen inngikk standard ortoptiske målinger som visus, covertest, motilitet og motoriske og sensoriske bi-nokulære forhold. Barna med Downs hadde en visus på i gjennomsnitt 6/11 mens for kontrollgruppa var den 6/6. 30,5 % av de med Downs hadde strabisme mens tilsvarende tall for kontrollgruppa var 2,9%. Deacon konkluderte med at hans undersøkelse viste at det fi nnes viktige forskjeller i type strabisme hos barn med Downs, sammenliknet med barn uten dette syndromet. Hos Downs-barna er alternerende strabisme mer vanlig, ak-kommodative mangler er også vanligere og forholdet mellom underakkommoda-sjon og esotropi antyder en helt annen årsak til strabisme hos barn med Downs syndrom.

ErnæringBetydningen av ernæring og kosthold, også i forhold til øyetilstander, får stadig større oppmerksomhet. På et ”continu-ing education meeting” med optometrist Frank Eperjesi fra Neurosciences Rese-

arch Institute ved Aston Univerity var dette temaet satt på dagsorden. Eperjesi var i sin gjennomgang innom effekten av vitaminer og antioksidanter på tørt øye, glaukom, katarakt og AMD. I følge Eperjesi har 10 % av personer under 60 som ikke bruker kontaktlinser, tørt øye syndromer. 40% av kontaktlinsebrukerne erfarer problemer som assosieres med tørt øye. Før han kom inn på mulig effekt av ernæring gikk han igjennom konvensjo-nelle metoder for behandling av tørt øye. Eperjesi mente at vitamin A er vesentlig for å opprettholde mukussystemet i øyet. Mangel på vitamin A er trolig den viktig-ste årsaken til at mukusmembranen kan bryte sammen. Vitamin B er i følge Eper-jesi involvert i metabolismen til proteine-ne og mangel på vitamin C kan resultere i nedsatt funksjon til de sekretoriske cel-lene i det lakrimale system. Eperjesi fore-slo derfor å sørge for inntak av vitaminer som A, C og E sammen med sink og selen for å redusere tørt øye-symptomer. I de metabolsk aktive og oksygenrike omgivelsene til øyet vil stråling med korte bølgelengder kunne initiere produksjon av ROS (Reactive Oxygen Species). ROS er involvert ved såkalt oksidativt stress som blant annet kan føre til øyeskader. Både antioksidanter og vitaminer er en del av det naturlige forsvarsverket mot denne prosessen. Ved glaukom er det funnet reduksjon i trabekelverket av na-turlige kjemikalier som bekjemper ROS. Oksidativt stress kan derfor spille en rolle ved glaukom. Eperjesi hevdet at vitami-ner som A, C og E kan hindre eller for-sinke utviklingen av glaukom ved nøy-tralisering av ROS. Også ved utvikling av katarakt mente Ererjesi at ROS spiller en rolle og anbefalte i så henseende bruk av multivitamin supplement. Når det gjelder AMD og kosthold og resultater fra den såkalte AREDS-studien, har dette nylig blitt omtalt i Optikeren (nr 3/2005). Eperjesi mente at det er en fordel å innta vitaminer og antioksidanter gjen-nom kosten, og i tillegg til frukt og grønn-saker, nevnte han spesielt svisker, rosiner, blåbær og jordbær som bra kilder.

Bioptisk teleskop med autofokusRobert Harper fra Manchester Royal Eye Hospital hadde sammenliknet bruken av et Ocutech VES 4x autofokus bioptisk teleskop med konvensjonelle kikkerter. Formålet med undersøkelsen var å se på

VISION 2005

Optikeren 5/2005 15

eventuelle fordeler med et autofokus-system. 96 synshemmede personer med en gjennomsnittsalder på 62 år deltok i studien, og et av kriteriene var at de skulle være teleskopbrukere fra før. Den ene halvdelen av gruppen ble tilpasset med et Ocutech-system i starten av un-dersøkelsen og brukte dette i 2 måneder, mens den andre halvdelen benyttet et konvensjonelt teleskop i samme periode. Etter denne perioden byttet man om, slik at den første gruppen brukte konven-sjonell kikkert, mens den andre grup-pen fi kk Ocutech-løsningen. Evaluering av kikkertbruken ble foretatt ved hjelp av spørreskjemaer, mulighet for ansikts-gjenkjenning og mer tradisjonell oriente-ringsbruk. Av forløpige resultater nevnte Har-per at Ocutech 4x autofokus skåret høy-ere enn de konvensjonelle løsningene i forhold til ansiktgjenkjenning, forlenget bruk av et kikkertsystem og bedring av livskvalitet. Ulemper som kom fram med systemet gikk på vekt, komfort og utse-ende.

Synshemmede og bilkjøringUndersøkelser blant eldre synshemmede i USA har vist at en stor andel rangerer det at man har mistet muligheten til å kjøre bil som det største savnet, etter at synet ble redusert. Mange foredrag på konferansen hadde bilkjøring som tema, og i USA tillater de fl este stater bruk av bioptisk teleskop under kjøring. I følge Ian Bailey fra Berkely School of Opto-metry i California har temaet likevel vært kontroversielt i 30 år. Bailey sa også at de viktigste synsfunksjonene ved kjøring er visus, kontrastfølsomhet og synsfelt. Et teleskopsystem vil kun forbedre visus og tilbyr ingen hjelp for synsfeltet eller kon-trastfølsomhet for større objekter. Kikkertsystemer brukt ved kjøring er brillemonterte, bioptiske og forstør-rer vanligvis fra 2x til 4x. Systemene er små og ved montering øverst i brillen vil de kun påvirke sjåførens syn når denne bevisst senker hodet for å se gjennom kikkerten. Man kan på denne måten lett veksle mellom syn med og uten kikkert. Et slikt system vil tillate sjåføren å se de-taljer for eksempel på trafi kkskilt, som han eller hun ellers ikke hadde klart. Bailey har vært med å utvikle kriterier og rutiner for bruk av bioptisk teleskop ved kjøring. Han nevnte blant annet føl-gende:

• best korrigert visus fra 6/48 til 6/15• visus med teleskop fra 6/12 til 6/9,5 eller bedre• kontrastfølsomhet må ikke være betydelig redusert (3x eller 0,5 log enhet) • ingen betydelig synsfeltdefekt• innsikt i årsak og prognose• eget treningsopplegg (5 til 15 sesjoner a 30 minutter) + hjemmetrening• vurdering av ferdigheter og kjøreerfaring

I Europeiske land er bruk av bioptisk te-leskop for å oppnå ”god nok visus”, ikke tillatt. I Nederland har man imidlertid satt i gang et forsøk med bruk av forstørrende avstandsoptikk kunne Bart Melis-Dan-kers fra Visio Noord Nederland fortelle. Han hevdet at kun få visuelle oppgaver ved kjøring fordrer en visus på 0,5 eller bedre. Studien i Nederland har som mål å evaluere effekten ved bruk av monokulær bioptisk brille (2-3x forstørrelse) under kjøring. Åtte synshemmede som alle oppnåd-de visus på 0,5 eller bedre med teleskop, har deltatt i studien. Melis-Dankers gikk igjennom aktuelle treningsopplegg som deltakerne hadde vært igjennom, og viste også video fra noen av kjøreturene. De forløpige resultater er i følge Melis-Dan-kers, såpass positive at organisasjonen

Visio vil prøve å påvirke myndighetene til å åpne opp for kjøring med teleskop, når bestemte kriterier er oppfylt.

Eli Peli fra Schepens Eye Research Insti-tute & Harvard Medical i USA, som også har gitt ut bok om emnet, har foretatt en spørreundersøkelse blant synshemmede bioptiske sjåfører.45 personer deltar i undersøkelsen (den var ved framleggelsen ikke avsluttet). Peli presenterte resultatet for 15 biop-tiske sjåfører (71 +/- 10 år). 87% ville bruke sin bioptiske løsning selv om det ikke hadde vært krav til det. Kun 68% av sjåførene brukte teleskopløsningen hele tiden. 59% brukte i tilegg visuell as-sistanse (passasjer). Sammenliknet med andre personer med AMD som hadde tilsvarende visus og alder og som kjørte uten bioptisk teleskop, rapporterte grup-pen med hjelpemiddel at de kjørte lengre distanser og opplevde færre vanskelighe-ter underveis. I følge Peli indikerer foreløpige resul-tater at kjøring med bioptisk teleskop for personer med redusert visus er bedre enn kjøring uten teleskop. Det resulterer i færre selvpålagte restriksjoner, og grup-pen opplever færre problemer når de kjø-rer. Imidlertid er selvpålagte restriksjoner større for denne gruppen enn for kjørere med ”godt syn” i samme aldersgruppe.

Fra ”øyebussen” til Action for blind people. Denne organisasjonen har to informasjonsbusser som dekker hele UK. Dette mobile informasjonstilbudet startet i 1993, og ved besøk i bussen ble det opplyst at de årlig kjører over 20 000 miles og mottar mer enn 5 000 besøkende.

VISION 2005

16 Optikeren 5/2005

Alain Mikli – brilledesigner og optiker

Foto: Alain M

iklis pressekontor

ALAIN MIKLI

Optikeren 5/2005 17

Historien om Alain MikliHistorien om Alain er fascinerende, en ung mann med en stor drøm og klare mål for livet. Alain Miklitarian som han engang het, startet på optikerstudiet som 17-åring og her startet hans fascinasjon for plastinnfatninger. Tidlig fortalte han omverdenen at hans ambisjon var å de-signe briller. De rundt ham forsto ham ikke; på denne tiden så de fl este på bril-ler som et nødvendig onde. Men Alain sto fast ved sin drøm, og han lagde sin første prototype brille før han fylte 20. I 1978, 23 år gammel, startet Alain sitt selskap: Mikli Diffusion. Han var ung og uerfaren og hadde mye å lære, spesielt om drift og markedsføring. Han jobbet dag og natt den første tiden. Venner og kjente ble samlet til arbeidskraft og dug-nad, og han brukte helgene til å pusse opp lokalene han hadde fått seg. Tidlig i 80-årene fi kk Mikli Diffusion sine første leveringsavtaler, en japansk kunde og en optiker i Canada var blant de første som kjøpte av Alain Mikli. Alain selv hadde i løpet av denne tiden lært mye om profi le-ring av sine produkter, og etterspørselen økte raskt. I 1983 brukte Elton John et par Mikli-briller offentlig for første gang. Dette sendte en bølge av spenning ut i moteverdenen og revolusjonerte brille-design for alltid. Alain Miklis drøm var gått i oppfyllelse. I år 2000 hadde Mikli Diffusion 220 ansatte og 220 millioner franske franc i omsetning. De har i dag har to butikker i Paris, to i New York, tre i Tokyo, en i Hong Kong, Shanghai, Nagoya, Düsseldorf og Helsinki. Mer enn en halv million par Mikli-briller har blitt solgt rundt omkring i verden. Det fi nnes

også en Alain Mikli kleskolleksjon. Hans design er original, frekk og frodig og gjenspeiler hans personlighet.

Mottakelse i ambassadenDenne fredagen i den franske ambassaden sto altså et tyvetalls mennesker og nippet til champagneglassene mens vi ventet på denne mystiske og særdeles suksessrike kunstneren, optikeren og håndverkeren. Mikli ankom stille og rolig, og sto nesten litt sjenert i bakgrunnen mens han ble introdusert av ambassadøren. Hun var for øvrig ikke en kjenner av vår bransje, men ga likevel Mikli en verdig introduk-sjon. Så gikk han frem, bukket og takket for applausen og for fremmøtet, og sa at han ønsket alle en hyggelig kveld. Deret-ter ble vi vist inn i et siderom, hvor masse nydelig franske småretter sto og ventet på oss. Mikli sluttet seg til selskapet, og så gjaldt det bare å mingle...

Design med synsfeil i tankeneJeg var heldig å få veksle noen ord med Mikli på tomannshånd. Jeg var nysgjerrig på hans bakgrunn som optiker og spurte om han hadde de ulike ametropier i tan-kene når han designet nye innfatninger. - Ja, helt klart; svarte han, - jeg forsøker å lage et bredt spekter av briller til hver kolleksjon. Noen av brillene vil passe godt til høye myopistyrker, andre til hyperope og noen passer bedre til lavere styrker. Jeg er spesielt opptatt av å desig-ne fl otte modeller til presbyopikorreksjo-ner. Men det vil være opp til optikeren å fi nne den brillen som egner seg best til hvert enkelt tilfelle, sa Mikli. Det er også forskjeller på markedene, for eksempel

må man ta spesielle hensyn for det asia-tiske markedet, de har jo litt fl ate neser og det er vanskeligere å få brillene til å sitte pent. Løsningen er ofte å sette neseputer på innfatningen.Videre snakket vi om prosessen i det å designe en brille. Mikli fortalte at han er med hele veien, fra skisse til ferdig produkt. De jobber i team, og når han har en ide til ny design, tar han skissene med på møter, og så diskuterer de og gir hverandre korreksjoner og tilbakemel-dinger. Det gjøres ofte en del endrin-ger før brillen settes i produksjon. Hans favorittmateriale er cellulose-acetat. Det-te materialet støpes i fabrikken, slik at de karakteristiske mønstrene på hans bril-ler går gjennom hele materialet og ligger ikke bare utenpå. Alle prosessene styres av folk og slik kan man si at både mate-riale og brillene er håndlaget.

Hvilke tanker gjør du deg for fremtiden, spurte jeg, tror du design og fagkunnskap vil skilles, vil det bli egne butikker for bare innfatninger?- Absolutt ikke, mente Alain Mikli. - Kun-dene blir stadig mer bevisste og de ønsker å fi nne alt på samme sted, slik at det blir enklest mulig å fi nne seg en brille. De vil ha god design, bra service og godt syn. Så blir det opp til oss å gjøre besøket hos op-tikeren til en helhetlig positiv opplevelse! Jeg kunne ikke annet enn å si meg enig i dette. I november kommer Alain Mikli igjen til Norge i forbindelse med en utstilling av taktile bilder for blinde og svaksynte. Op-tikeren har mer informasjon om denne utstillingen i neste nummer.

Fredag 4. mars var det mottagelse i den franske ambassaden for brilledesigner Alain Mikli som var i Oslofor å promotere sin nyeste kolleksjon PACT. Optikeren var invitert som gjest sammen med diverse representanter fra den optiske bransje, fra Blindeforbundet, samt andre håndplukkede gjester. Allerede torsdag hadde det værtforhåndslansering av kolleksjonen hos Krogh Optikk på Majorstua, og fredag formiddag var det visning på Henie Onstad senteret. Alain Mikli er en travel mann.

ALAIN MIKLI

Tekst: Gro Vikesdal

18 Optikeren 5/2005

Konferansen hadde tre hovedtemaer: kontaktlinser og fremre segment mana-gement, ortokeratologi og myopi. I til-legg var det en rekke workshops, postere, fremlegging av forskningsrapporter samt innlegg fra sponsorene. Velkjente navn som blant annet Brian Holden, Lyndon Jones, Helen Swabrick og Philip Morgan var invitert som foredragsholdere. Fore-dragene foregikk i ett i to store saler fra ca 0830 til nærmere 1730. Jeg valgte å kon-sentrere meg om de tre hovedtemaene.

Kontaktlinser og fremre segmentmanagementUnder dette hovedtemaet fi kk vi en bred innføring i velkjente typer fremre seg-ment problemer. Abnormaliteter på alle øyets fremre deler ble gjennomgått. Vi fi kk innføring i differensial diagnostise-ring av klumper og utvekster som kan sees på fremre segment, okulær allergi, infi ltrater, rødt øye, hvordan kontaktlin-serelatert tørt øye kan håndteres, samt nye typer behandlingsregimer for oku-lære infeksjoner. Silicon hydrogellinser ser ut til å ha løst en del hypoxi-relaterte problemer som blant annet konjunktival og limbal hyperhemia og mikrocyster. På den annen side sees andre typer fremre segment-endringer mer hyppig. Her kan nevnes blant annet SEAL (superior epithelial arcute lesions) og lokal CLPC (contact lens papillary conjunctivitis). Disse typer endringer oppstår trolig på grunn av lin-sens design og stivheten i materialet. Det har lenge vært håp om at utviklingen av

BCLA – verdens største kontaktlinsekongress

silicon hydrogel linser vil redusere fore-komsten av mikrobielle keratitter (MK). Forekomsten av MK hos kontaktlinse-brukere som benytter HEMA-baserte lin-ser som døgnlinser, er ca 1/500. Benyttes denne type linser på dagbasis, reduseres forekomsten til ca 1/10 000. Nye tall vi-ser at insidensen av MK ikke har endret seg noe særlig etter innføringen av silicon hydrogel-linser generelt, men at antall keratitter som følge av døgnbruk av kon-taktlinser, er redusert. Selv om MK sees relativt sjeldent, er det en meget potent infeksjon som kan medføre tap av synet. Et typisk tegn for MK er et sentralt infi ltrat som farger ved fl uorecein. Foreløpige tall og erfaringer viser en økende forekomst av infi ltrater ved døgnbruk av silicon hy-drogel linser. Det er derfor viktig å kunne skille mellom ulike typer infi ltrater.

Infi ltrater – er de alle like?Professor Chris Snyder gikk igjennom ulike typer infi ltrater og stilte spørsmå-let om alle infi ltrater er like? Insidensen, prevalensen, etiologien, risikofaktorene og behandling av infi ltrativ keratitt hos kontaktlinsebrukere ble gjennomgått. Foredraget kan oppsummeres i brosjyren ”Guide to Corneal infi ltrativ conditions seen in contact lens practice”. Brosjyren er utviklet av CCLRU/LVPEI, og kan fåes hos Ciba Vision. Dette er forøvrig et me-get bra verktøy som jeg oppfordrer alle kontaktlinsepraksiser å benytte. Et infi ltrat er akkumulasjon av infl am-matoriske celler i cornea som er lokalisert i den subepiteliale del av stroma. Infi ltra-

ter kan sees i spaltelampe som hvite eller grå opasiteter. De kan enten være fokale eller diffuse og sees ofte 2-4 mm fra lim-bus. Pasienten kan ha ulik grad av symp-tomer avhengig av hva som forårsaket in-fi ltratet. Spekteret av symptomer spenner fra asymptomatiske, sterile infi ltrater til fremmedlegeme følelse og direkte smer-te. Infi ltrater kan sees i forbindelse med limbal injeksjon. I tilfeller av infeksiøse infi ltrater vil rødhet, tårefl od og fotofobi som oftest være tilstede. Infeksiøse infi l-trater vil som hovedregel være forbundet med en ulcer d.v.s. at vevslagene over infi ltratet er borte og vil derfor gi stai-ning. Omtrent 50% av de asymptoma-tiske infi ltratene har også staining, men da bowmanns lag er intakt, kan de ikke diagnostiseres som en ulcer. Differensi-aldiagnoser til infi ltrater er mikrocyster, muecinballer og corneale arr. Ulike kon-taktlinserelaterte tilstander er forbundet med infi ltrater. Noen av disse tilstandene er: CLARE (contact lens acute red eye)Dette er en akutt infl ammatorisk tilstand på cornea som skyldes døgnbruk av myke kontaktlinser.Tegn: unilateral, konjunktival rødhet, in-fi ltrat uten staining.Symptomer: typisk våkner pasienten med irritasjon eller smerte i et rødt øye, ofte fotofobisk og det er tårefl od. CLPU (contact lens peripheral ulcer)Dette er en infl ammatorisk tilstand på cornea. Et velavgrenset rundt infi ltrat sees. Hele epitelet er borte, så det farges intenst med fl uoresein. Infi ltratet oppstår

BCLA

Årets BCLA konferanse ble holdt i Brighton fra 3. til 5. juni. Det var den 29. konferansen av sitt slag. Nærmere 900 deltagere fra 36 land ble til slutt regis-trert, og ca 10 av disse var norske. En norsk bedrift, Interoptik Skårer Optikk, var nominert til PureVision European Practice of the Year Award, men nådde ikke helt til topps.

Tekst: Trine Johnsen, Oslo - Foto: Magne Helland.

Patrick J. Caroline

Optikeren 5/2005 19

oftest i perifere cornea og resulterer i arr. Tegn: unilateral, perifer hvit fl ekk, lokali-sert rødhet, infi ltrat med staining, bow-manns lag er intakt.Symptomer: varierer fra fremmedlegeme følelse til smerte, tårefl od og fotofobi.Infeksiøs ulcer (for eksempel MK)Sentralt eller parasentralt infi ltrat hvor hele epitelet og bowmanns lag er borte, samt stromal nekrosis. Tegn: intens rødhet, infi ltrat med stai-ning, penetrasjon av bowmanns lag, stromal nekrosis, fl are i anterior kammer, konjunktivalt ødem. Symptomer: smerte, fotofobi, rødhet, mukuøst puss, hvis infi ltratet er over pu-pillen kan visus være redusert. Bakterier som forårsaker infeksjoner på cornea hos kontaktlinsebrukere, stammer ofte fra linseetuiet. Bakteriene overføres så til øyet via linsene. En forutsetning for at bakteriene kan skape en infeksjon er at det er et sår eller rift i cornealt epitel. Selve infeksjonen kontrolleres som oftest bra med antibiotika. Det er selve infl am-masjonsresponsen som kompromitterer corneas funksjon i form av arrdannelse, og kan i verste fall resultere i tap av synet. Det legges mye tid og penger ned i fors-kning for å redusere forekomsten av bak-terielle keratitter og synstap som følge av en slik infeksjon. Ulike typer innfallsvin-kler benyttes. En er å prøve å utvikle lin-ser, rensevæsker og etuier som effektivt dreper bakterier. En ny og kanskje mer interessant innfallsvinkel er oppdagelsen av en alge, Delisea pulchra, som i labo-ratorieforsøk har vist seg å forhindre ko-

lonisering av bakterier på kontaktlinser. Forskere ved University of New South Wales, Sydney, Australia og CCLRU opp-daget denne algen tilfeldig da de var ute og dykket i Botney Bay i Sydney. De har så utviklet en substans de kaller Furanons. Furanons har bredspektret antibakteriell effekt. En antatt mekanisme er at Fura-nons hemmer bakteriens produksjon av exotoksiner og endotoksiner. Så langt ser det ut til at substansen hindrer bakterier i å feste seg på linsene.. Det ser også ut til at Furanons kan bekjempe resistens ved at de forhindrer bakteriene i å danne biofi lm. Resistente bakterier er et velkjent problem og oppstår fordi bakterier har en utrolig evne til å modifi sere seg selv. Ca 4% av infeksiøse bakterier i dag er mul-tiresistente. Skal man ha muligheten til å kunne bekjempe disse multiresistente bakteriene må behandlingsregimene en-dres. Et nytt behandlingsregime som er under utvikling, er å benytte lactoferin el-ler cationiske peptider. Lactoferin dreper bakterier gjennom å ødelegge bakteriens cellemembran. Pseudomonas aurigiono-sa mister sin evne til å danne biofi lm. Både pseudomonas og stafylokokk aureus får redusert evne til å feste seg på blant an-net kontaktlinser. En tredje innfallsvinkel er å kontrollere infl ammasjonsresponsen under en infeksjon ved hjelp av NSAIDs (non steroid anti infl ammatory agents). Ved genmanipulering av mus har man klart å avdekke de ulike typene cytokine og chemokine responser som er aktive under en MK. Kort fortalt er cytokiner og chemokiner celler som styrer og orga-niserer rekrutteringen av hvite blodcel-ler i alle ledd av en immunrespons. Im-munceller skal drepe skadelige bakterier og gjenopprette corenal klarhet, de kan også medføre redusert syn som følge av at de danner corneale arr. Ved å benytte antistoffer mot spesifi kt cytokiner eller chemokiner har dyreforsøk så langt vist at corneas funksjon gjenopprettes mye bedre enn hva vi ser med dagens medi-kamenter.

Okulær allergiDr Clare O’Donnell gikk i sitt foredrag gjennom symptomer og tegn på ulike ty-per allergiske reaksjoner som kan sees på øyet. Per i dag plages ca 33 % av Europas befolkning av allergi, innen år 2015 er det forventet at ca 50 % av alle europeere vil ha denne plagen. Okulær allergi kan for-årsakes av en rekke ulike elementer, alt

fra kjemikalier, medisiner til miljømes-sige komponenter. Symptomer og tegn kan variere fra pasient til pasient. Når det gjelder kontaktlinsebrukere er det ikke uvanlig at disse kommer til optikeren med allergirelaterte symptomer. Det kan være en utfordring å avgjøre om symptomene er kontaktlinserelaterte eller skyldes an-nen type allergi. De typer okulær allergi vi hyppigst konfronteres med ute i praksis er papillær konjunktivitt og allergi som følge av påvirkning av et allergen. Typisk oku-lær allergi kjennetegnes med kløe og er ofte sesongavhengig. Papillær konjunkti-vitt sees som papiller under øvre øyelokk. Papillene kan variere i størrelse og fasong. Tilstanden skaper generelt ubehag som kløe og fremmedlegemefølelse. Pasien-ter som bruker kontaktlinser, vil merke økende grad av intoleranse til linsene, og bæretiden reduseres ofte gradvis. Papillær konjunktivitt antas å være en kombina-sjon av en allergisk reaksjon og mekanisk irritasjon fra for eksempel en kontaktlin-se eller suturer. I tilfeller av CLPC er den beste behandlingen å slutte med linsene i en periode. Symptomene forsvinner ofte innen 1-2 uker. Papillene trenger ikke å forsvinne i det hele tatt. Supplér med kunstig tårevæske, og gå gjerne over til daglinser. Husk at en bivirkning av anti-histamin er tørt øyet!!

Differensial diagnose av rødt øye Lyndon Jones holdt et imponerende fore-drag om differensial diagnose av rødt øyet. Pasienter som er plaget med rødt øye, dukker typisk opp på klinikken eller ringer fredag ettermiddag, rett før sten-getid. For å kunne skille mellom akutte problemer og mindre alvorlige tilfeller av rødt øye, er det en del essensielle spørs-mål som må stilles: spør om smerte og graden av denne, om synet er redusert, traume, om kontaktlinser benyttes, varig-het, uni- eller bilateralt, type puss, kløe, grad av rødhet, fremmedlegemefølelse og fotofobi. Ulike årsaker til rødt øyet ble gjen-nomgått. Den mest vanlige årsaken til rødt øyet er konjunktivitt som enten kan være forårsaket av allergi, eller som følge av en infeksjon. Viral konjunktivitt sees ofte i for-bindelse med forkjølelse og skyldes ofte adenovirus eller enterovirus. Typisk be-gynner det unilateralt, men smittes raskt over til det andre øyet. I motsetning til ved allergi er det ingen kløe, og i motset-

BCLA

20 Optikeren 5/2005

ning til en bakteriell infeksjon er pusset vandig istedenfor mukuøst. Antibakteri-ell behandling hjelper naturlig nok ikke. Symptomer og tegn forsvinner i løpet av 10-14 dager. I hovedsak er det to typer virale konjunktivitter man skiller mellom. Det ene kalles PCF (phoryngoconjuncti-val fever) og den andre kalles EKC (epi-demic keratoconjunctivitis). PCF sees ofte hos barn, og barnet har ofte diaré. Ved palpering av preorikulær node vil disse være ømme. EKC skyldes adenovirus 8, 19 eller 37 og sees typisk hos eldre. Begge infeksjonene er ekstremt smittsomme, så alt må desinfi seres etter et besøk av en smittet. Bakteriell konjunktivitt forårsakes ofte av stafylokokker eller streptokokker. Hvis cornea involveres er det en mikrobi-ell keratitt. Mikrobielle keratitter er en av de defi nitivt mest alvorlige infeksjoner i øyet. Risikofaktorer for MK er døgnbruk av kontaktlinser, tidligere infeksjoner, corneale abrasjoner, røyking og kjønn (menn er mer disponert). I tilfeller av MK må pasienten henvises direkte til øyelege, helst øyeavdeling på et sykehus. NB!! Al-dri okkluder øyet til en kontaktlinsebru-ker. Andre tilstander som ble gjennom-gått var akutt glaukom, iritis og cellulitis. Cellulitis deles inn i to typer: preseptal cellulitis og orbital cellulitis. Klinisk kan disse tilstandene se like ut. Pasienten har i begge tilfeller akutt fått et hovent og vondt øyelokk og det vil være okulær rødhet. Forskjeller mellom tilstandene er at preseptal cellulitis er periorbital. Pasi-enten vil være frisk og ikke ha opplevd noe traume. I motsetning er orbital cel-lulitis meget alvorlig. Det er en bakteriell infeksjon av posterior øye. Det er fare for at infeksjonen kan spre seg bakover til hjernen. Pasienten har som hovedregel feber. Okulært vil det være proptose, re-dusert visus, smerte ved øyebevegelse og affarent pupilledefekt.

Differensialdiagnose av ”lumbs andbumps” på fremre segmentUlike type utvekster og pigmentforand-ringer kan forekomme på alle deler av øyets fremre segment. Noen er medfødte og endrer verken farge eller fasong, andre vokser veldig fort og noe er malignante. Malignante tilfeller kan i verste tilfelle være syns- og livstruende. Nettopp av denne grunnen er det viktig å ta seg tid til å undersøke ulike typer utvekster og

fargeendringer. Spør pasienten om end-ringene har vært der lenge, om den/de vokser, hvor fort den vokser, er det smer-te/ubehag, om fargeendringer har vært observert og om den forsvinner for så å komme igjen. Dr Bruce Onofrey geleidet oss gjennom en rekke forskjellige typer utvekster. Etiologien, karakteristika, dif-ferensialdiagnose og behandling av ulike tilstander ble gjennomgått. Cornea, konjunktiva og fremre ad-nexa er sammensatt av forskjellig typer vev som inkluderer både keratinisert og ikke-keratinisert epitel, bindevev, glatt- og tverrstripet muskulatur, ulike typer kjertler og blod- og lymfeårer. Mange av disse vevene kan være involvert i dege-nerative, infl ammatoriske, traumatiske og neoplastiske prosesser. Tilstandene spen-ner seg fra benigne endringer, til livs- og synstruende tilstander. Det er ikke uvan-lig at svulster i øyet og rundt øyet kan se ut som kjente tilstander som blefaritt, konjunktivitt eller granulomaer. For å kunne skille benigne og malig-nante tilstander er det viktig å huske at malignante endringer som for eksempel kreft, oftest er irregulære, både i form og farge. De er sjeldent klart avgrenset fra det vanlige vevet. En malignant fargeend-ring vil, sammenlignet med for eksempel en godartet føfl ekk, ha ujevn farge. Fordi malignante fargeendringer oftest affekte-rer dypere vevslag er ofte fargen blåaktig. Cutaneous Horn er en type kerati-niserte utvekster som vokser veldig fort. Disse kan skilles fra svulster på grunnlag

av veksthastigheten. Svulster vokser, men som hovedregel vokser de sakte. Cyster kan forveksles med infeksiøse klum-per; her stilles differensialdiagnosen på grunnlag av grad av smerte. Cyster er ikke vonde, men det vil infeksiøse til-stander være. Molluscum Contagiosum, er forårsaket av pox virus, den kan med-føre folliculær konjunktivitt. Ved ingen eller feil behandling vil tilstanden være tilbakevendende. Tilstander som har en tendens til å være tilbakevendende, bør undersøkes nærmere av for eksempel en dermatolog. Actinisk Keratosis er et resul-tat av massiv soleksponering, og er en pre cancer. Omtrent 1/1000 slike tilfeller blir til squamous cell carsinoma (SCC). SCC er en av de vanligste former for hudkreft. En siste tilstand som bør nevnes er basal cell carcinoma (BCC). BCC oppstår rundt øynene, nesen og bak ørene og tar form som åpne blødende sår. Det er viktig å ha denne tilstanden i bakhodet i tilfeller hvor du justerer og justerer brillestangen til kunden, uten at såret forsvinner.

Ortokeratologi (Orto-K)Lørdag formiddag ble viet ortokeratologi. Professorene Pat Caroline, Joe Barr og Brian Holden, associate professor Helen Swabrick og dr Pauline Cho delte temaet mellom seg. Vi fi kk en introduksjon av selve tilpasningsprosedyren og tankegan-gen bak prosessen. Forskning på hvordan cornealt vev omformes ved orto-K ble fremlagt. Videre fi kk vi en oversikt over forekomsten av infeksjoner ved bruk av

BCLA

Professor Brian Holden

Optikeren 5/2005 21

orto-K-linser. Avslutningsvis fi kk vi en smakebit på hva vi kan vente oss av ny-vinninger på området. For øyehelseindustrien har det lenge vært viktig å prøve å utvikle alternative korreksjonsmetoder til refraktiv kirurgi. Både døgnbruk av silicon hydrogel-linser og orto-K ser ut til å bli gode alternativer. Fordelen med begge disse korreksjons-metodene er at de er reversible. Takket være utviklingen av nye reversed-geo-metry linser, linsematerialer med høy Dk, bedre instrumenter og introduksjon av mer brukervennlige linsesystemer, er orto-K en korreksjonsmetode i vekst i store deler av verden. Tilpasning av orto-K-linser virker kanskje skremmende på oss optome-trister som ikke tilpasser noe særlig med harde linser til daglig. Men etter en gjen-nomgang av tilpasningsprosedyren virker det faktisk ikke komplisert i det hele tatt. Først tar man k-mål og en refraksjon. Disse dataene plottes inn i en datamas-kin, som svarer med å gi oss den første prøvelinsen. I følge de som har erfaring på området, stemmer denne linsen stort sett alltid. Fluoreceinbildet må så vurde-res; det skal være sentral touch på 4-5 mm. Deretter instrueres pasienten i hvor-dan linsen skal brukes, og den settes på ca 5 minutter før pasienten skal legge seg. Etter første natt med linsen skal pasien-ten komme til klinikken med linsene på. For å vurdere linsens posisjon og plas-sering i løpet av natten tas en topogra-fi måling. Da er det tre mulige resultater: linsen kan ha sentrert perfekt, det kan være en central island, d.v.s. at det ikke har vært sentral touchet (feil krumning på linsen), eller linsen kan være desen-trert. Orto-K fungerer best på lave til mo-derate grader av myopi, opp til ca -4,0 DS. Årsaken til styrkeendringen har vist seg å være et resultat av en omdistribuering av cornealt vev. Ikke som først antatt, en krumming av hele cornea. Nye data fra professor Swabrick og hennes studenter viser at den raske reduksjonen i myopi mest sannsynlig er relatert til denne om-distribueringen av vevet. Det sees en for-tynning av epitelet i den sentrale delen av cornea, og en fortykning av stromalt vev i den midtperifere delen av cornea. Fortyn-ningen sentralt er på ca 20 mikron, mens den midtperifere fortykningen er på mel-lom 10 og 15 mikron. I og med at nye ty-per orto-K linser benyttes over natten, er det alltid en bekymring om corneas helse

blir kompromittert. Den senere tiden har det blitt rapportert fl ere tilfeller av corne-ale ulcere hos unge som benytter orto-K linser. Dette har medført ytterligere be-kymring med tanke på hvor trygg denne behandlingsmetoden faktisk er. Siden år 2000 har det blitt rapportert 46 tilfeller av MK i forbindelse med overnatt-bruk av orto-K linser, 85 % av disse tilfellene har vært i Øst-Asia, og 60 % av tilfellene har oppstått hos pasienter fra 15-års alder og yngre. En longitudinal studie foretatt i Hong Kong har vist at øyets bakteriefl ora ikke endres ved bruk av orto-K linser, men at kontaminering av bakterier skyldes dårlig compliance. Kontamineringen sees oftest på linsen og i linseetuiet. Ny forskning vi-ser at disse linsene påvirker corneas helse minimalt. En studie viste for eksempel mindre sentralt ødem over natten enn hva man skulle forvente ut i fra Metz og Holdens kalkuleringsmetoder. For å dokumentere at behandling med orto-K-linser faktisk er reversibel både i korreksjon og vevsendringer har ulike studier blitt gjennomført. En studie har vist at hvis orto-K-linser har blitt be-nyttet i 9-12 måneder tar det ca 72 timer før styrken er tilbake til baseline innenfor – 0,5 DS. Etter en periode på 3 til 5 dager er styrken helt tilbake til baseline. Cor-neas topografi er tilbake til normalt etter 3-4 uker. Det kan virke som om behandling med orto-K-linser til en viss grad reduse-rer myopiutviklingen. Orto-K har derfor blitt særlig populær blant den yngre ge-nerasjonen, hovedsakelig i Asia. Da vi vet at det nærmest er en epidemisk utvilkling av myopi i enkelte verdensdeler, og at det er nettopp disse landene som har fl est tilfeller av MK og dårligst compliance, er det absolutt gledelig å høre at det for tiden utvikles en ny type orto-K-linse i silicon hydrogelmateriale. I tillegg blir det spennende å se om en slik linse vil øke tilpasningen av orto-K-linser også i vår del av verden.

MyopiSøndag formiddag ble det mulighet for å delta på myopi symposium. Professor Bernard Gilmartin, dr Nicola Logan og dr Pauline Cho var blant foredragsholderne. Det er en økende tendens til en myo-pisering av befolkningen i ulike deler av verden. Særlig i urbane deler av Øst-Asia som Hong Kong, Singapore og Taiwan

ser man nærmest en eksplosiv økning. Prevalensen av myopi ligger i disse lan-dene på mellom 60-80 %. Myopi i min-dre urbane deler av Asia som Nepal og Tibet er nærmest ikke-eksisterende. I Eu-ropa og USA er tallene betraktelig min-dre, mellom 23 og 35 % av befolkningen er myope. Det sees også store forskjeller mellom generasjoner. Nettopp disse fak-torene har ledet forskere til å legge mer vekt på miljømessig påvirkning enn arve-lige faktorer når det gjelder utviklingen av myopi. Det har gjennom tidene blitt prøvd ut forskjellige metoder for å re-dusere myopiutviklingen hos unge. Man har benyttet harde linser, multifokale briller og medikamenter som atropin og pirenzepin. Nyere studier har ikke klart å påvise noen klinisk signifi kant effekt ved bruk av noen av disse metodene. Derimot har en ny studie – LORIC (longitudinal orthokeratology research in children) vist lovende resultater. Studiet sammenligner aksial lengde og vitreous kammerdybde hos barn som benytter orto-K-linser over natten og barn som korrigeres med en-styrke briller. Studiet har så langt vist at orto-K er en effektiv metode for å kon-trollere og til en viss grad stagnere utvik-lingen av myopi hos barn, men det er sto-re individuelle forskjeller og det er ikke så langt noen tall på langtidseffekten.

Avslutningsvis vil jeg informere om ak-sjonen: Optometry Giving Sight som Brian Holden informerte oss om. Denne aksjonen har som mål å eliminere ty-per av blindhet som lett kan behandles, d.v.s. ukorrigert refraksjonsfeil, katarakt, trachom, medfødte tilstander og oncho-cerciasis innen år 2020. NOF støtter dette prosjektet gjennom sitt medlemskap i World Council of Optometry (WCO). Det er også mulighet for å donere penger selv, og lese om prosjektet på http://www.givingsight.org/

BCLA

22 Optikeren 5/2005

Hvilke forandringer er det fra den gamle til den nye loven?

- Det er endringer på en rekke punkter, svarer Knut Matre og forteller at den stør-ste forskjellen er at loven har blitt endret fra en såkalt ”inngrepslov” til en ”for-budslov”. Dette betyr at aktørene selv har fått større ansvar og at de plikter å sette seg inn i lover og forskrifter.- I det store og hele har loven blitt stren-gere, og Konkurransetilsynet har fått en ny måte å reagere på overfor dem som bryter loven. Forvaltningen kan nå ilegge gebyrer – overtredelsesgebyr – eller an-melde overtrederen. På samme måte som etter gammel lov kan Konkurransetilsy-net gi påbud om opphør av overtredelsen, noe som gjerne brukes i mindre alvorlige tilfeller.

Samarbeid skal ikke hindre konkurranse- Når det gjelder de enkelte bestemmel-sene er det kort sagt to forbud, 1) forbud for uavhengige aktører å samarbeide ver-tikalt og horisontalt og 2) forbud mot å misbruke dominerende stilling, sier Ma-tre, som likevel peker på at samarbeid kan være tillatt, så fremt det ikke hindrer konkurranse.

Dere har tidligere vært opptatt av veiledende priser. Hvordan stiller dette seg nå?

- Der er ikke forbudt for leverandører å operere med veiledende utsalgspriser, så sant disse reelt er veiledende eller så sant dette er maksimumspriser. Men det er forbudt å oppgi minimumspriser.

Hvordan stiller dette seg for kjeder?

- Når det gjelder kapitalkjeder som Krogh Optikk og Brilleland, kan de bestemme om de vil ha faste priser på samme va-rer i alle sine forretninger. Når det gjelder frivillige kjeder kan disse ikke pålegge

sine medlemmer å ta en fast pris eller en minimumspris på varer som forhandles i kjeden. Her skal den enkelte forretning selv bestemme prisen. Jeg vil likevel un-derstreke at maksimalpriser, for eksem-pel i samband med reklamekampanjer, vil være lov, da dette kan sees på som konkurransefremmende.

Meldeplikt ved oppkjøp- Annet nytt som kan være av interesse for optikerbransjen er meldeplikt ved oppkjøp av en konkurrerende bedrift, forteller Knut Matre videre. – Dersom samlet omsetning i de to forretningene, den som kjøper opp og den som blir kjøpt opp, er på minst 20 millioner skal dette rapporteres til Konkurransetilsynet på et eget skjema, som fi nnes på www.altinn.no eller på www.konkurransetilsynet.no.- Denne bestemmelsen skal forhindre at en aktør blir for dominerende og at dette i neste omgang fører til vesentlig begrens-ning i konkurransen.

Betyr dette at det ikke er tillatt for en optisk forretning å kjøpe opp en annen på et tettsted hvor det fi nnes bare de to optikerne?

- Det kan bety det, og i så fall kan Kon-kurransetilsynet nekte oppkjøp. Men det er slett ikke sikkert, det avhenger av om kundene kan handle andre steder, for ek-sempel i et nærliggende tettsted, svarer Matre og forteller at overtredelse av mel-deplikten medfører et overtredelsesgebyr på minimum10.000 kroner. – Melding skal skje når endelig avtale er inngått el-ler når kontroll er overtatt.

Hva om en forretningsinnehaver kjøper seg inn i en annen forretning med en viss pro-sent. Er dette meldepliktig?

- Loven omfatter oppkjøp, fusjon, joint venture, det vil si overtak av kontroll, enten det er helt eller delvis oppkjøp. Det avgjørende er en reel overtakelse av

kontroll, i praksis overtakelse av mer enn 50% av aksjene.

Konkurranse i optikerbransjenDa dere hadde møte med Norges Optiker-forbund sist vinter fi kk vi inntrykk av at dere ønsket å lage en rapport tilsvarende en rapport om konkurranseforhold i den dan-ske optikerbransjen. Er dette noe det fortsatt arbeides med?

- Vi har ikke prioritert å utarbeide en of-fentlig rapport om optikermarkedet. Det er imidlertid foretatt undersøkelser og vurderinger av markedet.

Hva slags inntrykk har dere av optikerbran-sjen når det gjelder konkurranse, prissetting etc?

- Vi har sett at bransjen har vært svært sta-bil, og at det ikke har skjedd strukturelle endringer, svarer Knut Matre. – Vi opp-fatter ikke priskonkurransen i optiker-bransjen til å være spesielt hard, men har registrert at det fi nnes enkelte kampanjer som fokuserer på pris. Den tilsynelatende svake priskonkurransen, kombinert med rapporter om svært høye avanser på blant annet brilleglass, har gjort at vi har fokus på optikerbransjen.

Har det vært klager til Konkurransetilsynet på bransjen de senere årene?

- Det har vært enkelte klager på urimelige priser. Urimelige priser er et begrep som stammer fra pristiltaksloven. Konkurran-setilsynet har ikke hjemmel til å avgjøre slike saker, men kan anmelde forholdet til Politiet. I praksis har det vist seg at det skal mye til før klager om urimelig pris fra forbrukere oppnår medhold i rettsappa-ratet.Det har vært kun vært et fåtall klager som er blitt eller er under behandling etter den nye konkurranseloven.

Ny konkurranselov – Konkurransetilsynet informerer

Pris og konkurranse – hva er rett og hva er galt – hva har vi lov til og hva ikke? Det fi nnes knapt en forretningsdrivende som ikke har stilt seg disse spørsmålene fra tid til annen. I mai 2004 kom det en ny konkurranselov, som har en rekke nye bestemmelser. Seksjonssjef Knut Matre i Konkurransetilsynet har tatt turen fra Bergen til Oslo i ens ærend for å informere norske optikere om loven gjennom Optikeren.

NY KONKURRANSELOV

Tekst: Inger

24 Optikeren 5/2005

CIBA VISION

Ciba Vision inviterte sist vår undervisere fra de nordiske optikerskolene og representanter for de nordiske tidsskriftene til fabrikkbesøk på den europeiske fabrikken i Grosswallstadt utenfor Frankfurt. Det ble en interessant tur med besiktigelse av så vel produksjon av spesiallinser som produksjon av Dailies endagslinser.

På besøk hos Ciba Vision

Ved ankomsten fi kk deltakerne en kort innføring i Ciba Visions oppbyg-ning og produkter av Cibas nordiske representanter, Nis Jacobsen og Ulrik Bengtsson. De kunne forteller at Ciba Vision ble grunnlagt i 1964 av Titmus Eurocon, at det er en av verdens største kontaktlinsepro-dusenter og at det er en av lederne i forskning og utvikling. Totalt har konsernet åtte produksjonssteder og 6.500 ansatte i 70 land. Omsetnin-gen er på 1,4 milliarder US dollar. Markedet for synshjelp er stort og utredninger viser at det i 2020 vil være 5,3 milliarder personer som trenger synskorreksjoner. Dette utgjør 70% av verdens folk.

LinsetyperI 1999 kom Ciba Vision med ver-dens første silikon hydrogel-linse, Night & Day. Denne er godkjent av akkrediteringsbyrået FDA i USA til bruk dag og natt i inntil 30 døgn. Nylig har Ciba lansert en ny sili-kon hydrogellinse, O2Optix, som er laget for bruk om dagen, men som i påkomne tilfeller også kan brukes over natta i inntil 6 netter. Bakgrun-nen for å konstruere en slik linse er at man vet at omtrent 20% av kontaktlinsebrukerne av og til sover med linsene, selv om linsene ikke er beregnet på dette. O2Optix har en Dk/t på 108 ved -3.00D, samtidig

som disse linsene er billigere enn Night & Day. Foreløpig tilbys linsene i styrkeområdet sph -1.00 til -6.00D med cylinder 0,75-1,25. Jacobsen og Bengtsson kunne fortelle at en undersøkelse foretatt i England blant personer som ønsket å ta korrigerende øyeoperasjon, viste at 60% av disse ville prøve Night & Day kontaktlinser. Her ligger altså et potensial som bør utnyttes av optikerne.

Dailies aqua releaseUlrik Bengtsson presenterte Ciba Vi-sions aller nyeste linse, Dailies aqua release, som ble lansert i Norge i mai i år. Bakgrunnen for utviklingen av stadig nye linser er viktigheten av å gjøre kontaktlinsebruk så ukompli-sert som mulig. Dropouts på hele 50% skyldes hovedsakelig tørrhet og dårlig komfort, og disse proble-mene er også til stede hos mange av dem som fortsetter å bruke linser. ”Time release”-teknologien som Dailies aqua release er bygd opp på, går ut på at eksempelvis medi-kamenter sakte tilføres kroppen. I dette tilfellet utløser linsen som har et stort innhold av PVA, sakte men sikkert fuktighet gjennom hele dagen, når øyet blunker. Testing av linsene viser at brukernes komfort er mye bedre på slutten av dagen etter bruk av Dailies aqua release. I følge

Bengtsson er linsene også enklere å tilpasse, lettere å fjerne fra øyet og lettere å håndtere på grunn av det høyere PVA-innholdet.

ProduksjonenFørst ble vi vist produksjonen av spesiallinser, hvor det er 59 ansatte. På mange måter kan denne produk-sjonen minne om brilleglassproduk-sjon, bare i miniformat. Utrolig mye håndteres fortsatt av mennesker, noe som gjorde det mulig for oss å se hver enkelt arbeidsoperasjon. Det ble opplyst at rundt 10% av alle personer med korreksjonsfeil kun kan bruke spesiallinser, eksempelvis personer med høye pluss- og minus-parametre. I Grosswallstadt har de et leveringsprogram med mer enn 100.000 parametre. I et eget lite kontor sitter en dame som maler iris for hånd! Iris blir malt på allerede som tredje trinn i en pro-sess på i alt ti trinn før linsa er ferdig. Produksjonen av Dailies fore-går i motsetning til spesiallinsene, fullstendig automatisk, men ikke mindre imponerende av den grunn. Ved ni produksjonslinjer produseres det en million Dailies per døgn. En rask produksjonsprosess som fører til rimelig linser, ble det sagt.

Tekst og foto: Inger

Optikeren 5/2005 25

Hver spesiallinse kontrolleres manuelt

Maling av iris. Her gjelder det å ikke skjelve på hånda!

Nusselige små slipemaskiner på rekke og rad!

CIBA VISION

26 Optikeren 5/2005

på det samme produktet. For å løse dette er det etablert en internasjonal organisa-sjon, EAN, som tildeler alle nye produk-ter et nummer. Rent praktisk skjer dette ved at hvert land har sin organisasjon og EAN-numrene i dette landet begynner med landets internasjonale kode, i Norge 47. En leverandør vil så få tildelt en num-merserie til eget bruk.

OPTIBAS standard for den optiske bransjenOPTIBAS er både den nye og felles stan-darden for den optiske bransje, dataløs-ningen som skal til for å administrere vareinformasjonen og selskapet som rent praktisk gjør denne jobben. OPTIBAS er etablert etter initiativ fra de store aktøre-ne, Interoptik, Krogh Optikk og Synsam

på den ene side og Norges Optikkleve-randørers forening, på den andre siden. Dagens eiere ser gjerne at øvrige store or-ganisasjoner som Safi lo (som ikke er med i NOLF), C-Optikk og Brilleland blir med på eiersiden.

Arbeidet så langt har bestått av følgende:1. Etablere en felles standard for hva slags informasjon som skal fi nnes på en fatning, solbrille, linse og rekvisita. (Glass er foreløpig utsatt fordi det her allerede eksisterer fungerende løsninger)2. Beslutte hvordan tildeling av varenummer og aktørnummer skal håndteres3. Utvikle dataløsningene for den felles varedatabasen basert på den standarden man er enig om, herunder innlesing og kvalitetssikring av vareinformasjon fra leverandørene og utsendelse av denne informasjon til den enkelte optiske forretning. 4. Utvikle løsninger for hvordan kjedene kan legge på egen prisinformasjon og styre egne varer til kjedens butikker.5. Uttesting og pilotkjøring av løsningen.

Rent teknisk hvordan den enkelte data-leverandør løser innlesing av produktene vil kunne variere, men utgangspunktet vil være at når en vare skannes første gang vil all informasjon fi nnes i butikkdata-

EAN-koderFelles for alle disse løsningene er at de involverer mange aktører som må tolke informasjonen likt. Løsningene forut-setter at man kjenner igjen hverandre (aktører) og har felles forståelse av hva produkt ABC er. Slike standarder er eta-blert i de fl este bransjer, og vi kjenner det igjen som såkalte EAN-koder som vi som oftest ser som en strekkode, disse verti-kale strekene av ulike tykkelser som vi i dag fi nner på de fl este produkter. Det er imidlertid ikke nok at alle parter kan lese strekkoden; produsent, grossist og detaljist må ha samme forståelse av hva produkt 1234567 er. I vår bransje kan for eksempel produsenten av fatningen, den norske leverandøren og den enkelte op-tiske forretning ha hvert sitt varenummer

OPTIBAS Optisk bransje inn i den moderne dataverden!

OPTIBAS

Over alt hvor vi i dag som forbruker, ansatte eller bedriftsledere beveger oss, er bruk av informasjonsteknologi en selvfølge. Teknologien gir tilgang på informasjon, effektiviserer, forenkler og gir oss tilbud på en rekke nye tjenester. Ofte forutsetter leveransen et samspill mellom en rekke produkt- og tjenesteleverandører. Nettbutikken vil ofte gjøre sine innkjøp elektronisk, kanskje til og med inkludere underleverandørers lager, betaling gjøres mot ett eller fl ere kortselska-per/betalingssystemer, post eller andre hjemleveringstjenester er inkludert med sine sporingstjenester, er representert gjennom agenter som fremstår som nettbutikker osv. I dagligvarebutikken oppdateres lageret automatisk når det sier pip i kassa, og oftere og oftere går også denne informasjonen tilbake til grossist, som kan etterfylle butikkens lager automatisk.

Elisabeth Arden

Calvin Klein

NIKE

Grossistpris 320

Grossistpris 220

Grossistpris 270

Grossistpris 470Grossistpris 370

Grossistpris 420

Safilo - Div

SAFBTCK

Fendi

Perry Ellis

KOE

Armand BasiRingen

Enrico coveri

LOOKSTING1147

2294

4200

1680(840)

Max MaraCherokee

ØGA

CATAirlock

Michael Kors

BCBG

Efva Attling

PINTON

KOALIAugusto Valentini

Filtenborg

Kvadrantanalyse

Snitt salg pr. merke

Sni

tt D

B p

r. m

erke

Optikeren 5/2005 27

systemet, evt. leses inn automatisk (Sist-nevnte for å ikke ha en rekke varer som er uaktuelle og/eller som aldri har vært kjøpt inn).

En vare mye informasjonDet vil fi nnes mye informasjon om den enkelte vare, f. eks skal følgende fi nnes for en fatning: EAN lokasjonsnummer leve-randør (vareeier), EAN lokasjonsnummer produsent, oppdateringsansvarlig, aktiv, kjedevare, leverandørens artikkelnum-mer (vareeier), modellbetegnelse, EAN artikkelnummer, varegruppe, varemerke, antall, enhet, salgsenhet verdi, salgsen-het betegnelse, tilgjengelig fra dato, ut-går dato, prisendring fra dato, innpris i henhold til prisliste eks mva, grunnpris, avtalepris (nettopris), anbefalt utsalgspris inkl mva, mva sats, egen-/avtale-produkt, prioritert vare, minimum antall per ordre, artikkelbeskrivelse, normal leveringstid, erstatningsvare, link til webside, hylle-kanttekst, bongtekst, inklusive etui, kjønn (M = Mann, D = Dame, B = Barn, U = Unisex), etikett, materiale innfatninger

OPTIBAS

(TIT = Titan MET = Annet metall PLA = Plast DIV = øvrige materialer), type (STD = Standard GAR = Garnityr TRB = Tråd-brille), fargekode/nummer, fargenavn, innfatningstørrelse, stanglengde, basis-kurve)

Hvorfor OPTIBAS?Denne informasjon vil igjen kunne bru-kes til å forenkle innmelding av nye varer, ved reparasjoner, statistikk, for rebestil-ling osv. Ikke minst tror vi at denne infor-masjonen vil bli et viktig verktøy for den enkelte butikk ved neste innkjøp og blir enda mer interessant på kjedenivå for å identifi sere hva som går, både av model-ler, merker og leverandører. Et eksempel på dette kan være en såkalt kvadrantana-lyse som synliggjør inntjening og solgte enheter pr. varemerke. Se fi gur. Felles informasjon vil gi mulighet for effektivisering av innkjøp fra leverandør. På linsesiden tror jeg vi kommer til å se automatisk rebestilling av linser basert på avtalte lagernivåer og kvanta, evt. at linser sendes ut i forkant av linsekontroll. For

alle leveranser kommer det etter hvert til å dukke opp elektroniske pakksedler, dvs. at innkjøpet vil komme som et elektro-nisk dokument og ved godkjenning opp-dateres lageret automatisk. Med standard varenummer vil vi også se leverandører som tilbyr seg å merke varene ved an-komst, noe som da ikke lenger er noe problem. Vi opplever i dag som forbrukere at fl ere og fl ere tjenester blir elektroniske, vi bestiller elektronisk, får faktura elektro-nisk som vi betaler elektronisk. Optibas er fundamentet for den samme utviklin-gen i optisk bransje. Betyr så det at vi blir bedre optikere? Selvfølgelig ikke, men Optibas vil legge grunnlaget for at vi gjør ting billigere og yter våre kunder bedre service. Et godt økonomisk fundament er forutsetningen for kvalifi serte optikere, for etterutdan-ning og godt utstyr. Så på den måten bi-drar kanskje Optibas litt allikevel.

Adm. dir. Erik Koritzinsky, Synsam Norge

28 Optikeren 5/2005

IntroduksjonDen 10. mai 1905 ble det i følge boka ”Øyelegekunstens Historie i Norge” av-holdt et møte i Medicinsk Selskap i Oslo. Professor Hjalmar Schiøtz demonstrerte sitt nye tonometer for kollegaer. Han de-klamerte: ”For mig har det staaet som en meget stor mangel, at vi ikke har været i besiddelse af et paalideligt apparat, hvor-med man med lethed har kunnet paavise det intraokulære tryks størrelse og angive det i sammenlignelige talverdier”. Det hersket tvil i forsamlingen om nyttever-dien av denne nyvinning. Ole B. Bull grep derfor ordet og sa blant annet: ”Jeg tror ikke, at apparater til at bestemme tensio-nen har nogen betydning i praksis”. Bull støttet seg mer til datidens kjente metode: digital palpering der man ved kyndig bruk av fi ngertuppene kunne anslå om det var høyt eller lavt trykk. Hvorvidt Bulls skep-sis til Schiøtz’ nye apparat var en konse-kvens av tidligere dårlige erfaringer med liknende nyvinninger eller om bakgrun-nen var frykt for det ukjente, vites ikke. Vi vet derimot at Den Norske Legefore-ning har vist den samme skepsis til å la norske optikere med kompetanse benytte diagnostiske medikamenter med be-grunnelse i stor risiko og liten nytteverdi. Bruk av diagnostiske medikamenter blant våre optometristkollegaer har nå pågått i godt over et år. Det ble i forbindelse med NOFs landsmøte 2005 sendt ut spørsmål til alle som har muligheten til å benytte diagnostiske. Resultatene ble lagt frem på landsmøtet. Her følger en noe dypere gjennomgang av resultatene.

UndersøkelsesmetodenSelve undersøkelse ble utført rent digitalt. De som har godkjenning for å bruke di-agnostiske medikamenter fi kk en E-post tilsendt der de ble oppfordret til å logge seg på et ferdiglaget elektronisk skjema som så enkelt kunne fylles ut. I skjemaet fantes også muligheter til å komme med ulike kommentarer ved å fylle inn tekst.

Undersøkelsen var rask å besvare. Verk-tøyet som ble benyttet, vil i fremtiden be-nyttes i andre typer undersøkelser blant Norges Optikerforbunds medlemmer, da dette er en rask og enkel måte å innhente spesifi kk informasjon på. Svarprosenten på undersøkelsen er ca 50% og regnes derfor som representativt for gruppen.

Hvor mange bruker diagnostiske?Fra høsten 2005 vil det være ca 180 nor-ske optikere med rettigheter til å benytte diagnostiske medikamenter (dette inne-bærer alle søkekategorier). Per i dag (juli 2005) er det ca 140. I undersøkelsen er det 69 personer som har besvart, dvs ca halvparten av de i aktuell gruppe. Flere har ringt sekretariatet og sagt i fra at de har valgt å ikke besvare, da de ikke har benyttet seg av sine rettigheter. Da det er 21.4% av de som svarer på undersøkel-sen, som sier at de ikke har benyttet seg av rettighetene og vi vet at fl ere av de som har valgt å ikke besvare ikke benytter ret-tighetene heller, betyr det at mer enn 1/5 av de som kunne benyttet dråpene i dag velger å ikke gjøre dette. Denne andelen vil endre seg raskt i tiden fremover. Fra neste år av vil alle avgangsstudenter ha tilgang til diagnostiske. Denne gruppen vil ikke ha den historiske ryggsekken med seg og derfor heller ikke ha den samme iboende skepsis som mange av deres eldre kollegaer. Nytteverdien av å bruke diagnostiske medikamenter er ofte stor, og våre pasienter vil oppleve at optome-tristene vil ta dette i bruk i økende grad over tid. Den nybegynnerskepsis som rår bransjen vil forsvinne etter hvert, når de mange positive reaksjonene fra våre pa-sienter kommer.

Fordeling, alder, kjønn og utdannelse76% av de med rettigheter er i alders-gruppen 31 til 50 år. Kjønnsfordelingen viser at det er 59% menn og 41% kvinner som kan dryppe. Neste års tredje klasse

optometri har en klar overvekt av kvinner og fordelingen vil derfor se annerledes ut om et år. Ser vi fl ere år frem i tid vil an-delen av kvinner øke betydelig mer enn andelen menn pga sammensetningen i optometriklassene. Hovedvekten av de med rettigheter har nå 6-10 års arbeidserfaring. Det er to (2) stykker med 31-35 års erfaring (lengst av de besvarte). Tallene viser at dagens optometrister med rettigheter jevnt over har lang fartstid i bransjen. Dette er tall som fra høsten av vil endres da det er fl ere i nåværende masterkull som har startet opp sin masterutdannelse rett fra tredje klasse ved HiBu. Til våren vil den kommende tredjeklassen også her gjøre helt om på statistikken. Når kurs for di-agnostiske ved Hibu kommer i gang vil det snart være slik at de med rettigheter speiler bransjen vår generelt. Hele 93% har sine rettigheter via ut-dannelse ved PCO/Hibu i dag. Dette er ikke overraskende da det har vært stor fokus i bransjen på denne utdannelsen over fl ere år. Vi ser også at de med mu-ligheter for å søke i andre kategorier (dvs utdannelse i utlandet og lignende) har gjort dette og fått sine godkjennelser i Norge. Se fi gur 1.

Kontakten med apotekMange har kommentert spesielt at de følte at kontakten med apoteket var en positiv opplevelse. Kun 3% av de som har kontaktet sitt lokale apotek for kjøp av medikamenter, har opplevd problemer. Dette har i stor grad vært basert på dår-lig oppdatert informasjon hos det enkelte apotek og problemene har vært lette å løse. Noen av våre kollegaer var tidlig ute og ønsket å benytte sine rettigheter før apotekbransjen hadde fått gjort sine oppdateringer. Det er innkjøpt medika-menter jevnt over av alle de preparatene vi har tilgang til. Om dette er basert i et ønske om å ha enklest mulig tilgang til alle umiddelbart, eller om det var spen-

Diagnostiske – ett år etter

DIAGNOSTISKE

Optikeren 5/2005 29

ningen i å kunne kjøpe dette, er usikkert. Mulig vil dette føre til at det kastes en del ubenyttede medikamenter som går ut på dato utover høsten? Det er kjøpt mest engangsdoseringer (minims), men også en del i fl aske. Det kan også virke som om noen har kjøpt samme type preparat i både fl aske og engangs. Kun en person har oppgitt å kun ha kjøpt medikamenter i fl aske. Ut fra undersøkelsen kan det vir-ke som om noen har unnlatt å kjøpe inn EpiPen, da det tallmessig er 55 personer som har oppgitt kjøp av Cycloplegium mens det kun er 45 som har kjøpt Epi-Pen. Årsakene til dette avviket ligger tro-lig i det faktum at noen bedrifter har fl ere optikere med rettigheter. Et sett EpiPen kan derved benyttes av fl ere på samme arbeidssted ved behov.

Hva benyttes, hvordan reagerer pasientene?Lokalanestetikum (30%), mydriatikum (30%) og cycloplegium (31%) er de mest benyttede medikamentene. Miotikum (10%) og adrenergikum (2%) følger så. Det er ikke oppgitt noen anafylaktiske reaksjoner på pasienter. 7% har oppgitt at deres pasienter har erfart unormale bi-virkninger eller andre komplikasjoner ved bruk av dråper. Ved å lese supplements-teksten til dette spørsmålet viser det seg at dette dreier seg om rødme, generell ir-ritasjon, kløe, svie, lysfølsomhet, ubehag ved drypping og annet som må kunne regnes som naturlig. Våre pasienter er ikke vant til å bli dryppet når de oppsøker optometrist for briller, og reaksjonsmøn-steret kan påvirkes i negativ grad av dette. Se fi gur 2 og 3

Hvor ofte benyttes medikamentene?Vi har noen få kollegaer som er meget aktive i bruken av medikamenter. En (1) oppgir å bruke medikamenter på 96-100% av sine pasienter. Seks (6) perso-ner benytter dråper på 41-100% av sine pasienter. Hovedvekten (82%) oppgir å bruke medikamenter på 0-15% av sine pasienter. Tallene forteller oss at bruken hittil har vært restriktiv hos de fl este. Som tidligere nevnt vil nok dette endre seg da utdannelsen er i endring og rettighetene med den. Vi kan også tenke oss at erfarne optikere med lang fartstid ikke vil føle det samme behovet for å benytte dråper på den enkelte pasienten som en nyutdan-net optiker.

DIAGNOSTISKE

Und

er 2

0 år

(0)

20-

30 å

r (1

0)

Ove

r 70

år

(0)

31-

40 å

r (2

9)

41-

50 å

r (2

4)

51-

60 å

r (7

)

61-

70 å

r (0

)0

10

20

30

40

50 Total of votes: 70Prosent

Figur 1: Aldersfordeling blant optometrister med rettighet til å bruke diagnostiske medikamenter

Figur 3: Figuren viser hvilke preparater som har vært benyttet i klinisk virksomhet

0

5

10

15

20

25

30

35 Total of votes: 158Prosent

Ad

rene

rgik

um (3

)

Cyc

lop

legi

kum

(49)

Ep

iPen

(1)

Loka

lane

stet

ikum

(47)

Mio

tikum

(10)

Myd

riatik

um (4

8)

Figur 2: Figuren viser at ingen oppga å ha erfart anafylaktiske reaksjoner det året de har benyttet diagnostika

Total of votes: 62

Nei

(62)

Ja (0

)

Prosent

0

20

40

60

80

100

30 Optikeren 5/2005

Endringer som følge av diagnostika84% av de som har besvart spørsmålet ”Har bruk av diagnostika ført til større endringer i din virksomhet?” svarer nei. Dette betyr at 16% mener at innføring av diagnostiske har ført til større endringer i egen praksis. Disse endringene har ulik karakter. 29% mener at innføringen har ført til endret forhold til andre kollegaer: andre optikere, leger og øyeleger. Mange av pasientene har gitt positive tilbakemel-dinger på at optometrist nå kan benytte dråper på selvstendig grunnlag. 36% av de som svarer sier at de nå har endret sin henvisningsrutine. Dette kan gå på hvem som henvises, hvem det henvises til og hva som henvises. Undersøkelsen poeng-terer spesielt den nytten mange føler av å motta og selv henvise til kollegaer innen vår egen yrkesgruppe. Vi har blitt fl inkere til å hjelpe våre pasienter til kollegaer som sitter med ulik spesialkompetanse! Størsteparten (93%) oppgir at de føler at optometrisk kompetanse samsvarer med de funn og problemstillinger diagnostiske gir. Vår faggruppe føler etter et års erfa-ring med bruk av diagnostiske at dette er noe vi som fagfolk godt kan beherske og ha ansvaret for. Hvorledes dette spørsmå-let besvares i fremtiden når diagnostiske gis etter 3 år på skole, vil være vanskelig å anslå. Slik utdannelsen nå ser ut er det sterkt fokus på anatomi og patologi, og studentene behersker dette på en bedre måte nå enn tidligere.

Hva forteller undersøkelsen?Optometrister med lov til å bruke diag-nostiske føler seg tryggere i det daglige. De føler at de nå innehar en endret fag-lig respekt. Det sees som positivt at det oftere nå enn før henvises innen faget. Pasientene er i hovedvekt positive til bru-ken av diagnostiske medikamenter blant optometrister. Det er i undersøkelsen oppgitt en del bivirkninger/reaksjoner på bruken av medikamentene, men det må stilles et spørsmål ved om ikke dette er naturlige reaksjoner på bruken av de dråpene vi her snakker om. Ofte benyt-tes ikke dråpene til ren diagnostisering av problemet, men mer for å sikre seg at den diagnosen som gis tentativt, faktisk er korrekt. Optometristen ønsker å forsikre seg om at det henvises på korrekt grunn-lag. Bruken av dråpene har på ingen måte ”tatt av”. Det er noen få i bransjen som benytter dette mye – de fl este tar dråpene sjelden i bruk. Dette har nok sikkert sin

historiske forklaring og mønsteret vil en-dres over tid.

Avsluttende kommentarerEtter lang diskusjon frem og tilbake for-søker Schøitz i 1905 på nytt å overbevise sine kollegaer. Men Ole B. Bull gir seg ikke og manifi sterer sin mening: ”Jeg fastholder, at slige apparater er overfl ø-dige i praksis! De læger, der ikke har god raad – og det er ikke faa – fraraader jeg at anskaffe saadanne”. Han mente at kur-vene disse apparatene gir ikke er enkle å tolke – om en ikke som professor Schiøtz hadde en professor i fysikk ved siden av seg. Hjalmar Schiøtz’ bror var nemlig pro-fessor i fysikk og hadde hjulpet til i utvik-lingen av tonometeret. Dagens leger er også skeptiske til våre

Dette var overskriften på en reporta-sje i avisen Raumnes denne somme-ren, hvor det fortelles at det for før-ste gang i historien er blitt arrangert golfopplæring for blinde og svaksynte i Norge. Her uttaler daglig leder i Nes golfklubb, Bente Kværnes, at Norge henger veldig etter når det gjelder å inkludere folk med handikap i golf-sporten. Andre land har kommet mye lenger og har tilrettelagt alt for at også blinde og svaksynte kan få spille. Mange vil nok lure på hvordan det for denne gruppen er mulig å spille golf, men i reportasjen forklares det

at det blant annet settes ut såkalte ”fyrtårn” på bakken. Disse sender ut lyder, slik at spillerne forstår hvor de skal slå. Det var Barne- og ungdomsavdelin-gen i Norges Blindeforbund som var på leir og fi kk hjelp av golftrener til å lære utslag og putting. Det rapporte-res at mange hadde god teknikk ute på banen, og treneren uttaler at det er mange blinde og svaksynte som kan være bedre enn de som ser, fordi de har bedre teknikk.

Kilde: www.raumnes.no

Golf for blinde og svaksynte

nyervervede rettigheter når det gjel-der diagnostiske. Og de har protestert slik som Bull gjorde i 1905. Hundre år etter kan vi trekke på smilebåndet av Bull når vi i det historiske lyset kan se hvilken nytte tonometrien har hatt innen øyefaget. Forhåpentligvis vil vi gjøre det samme om noen tiår når det gjelder legenes skepsis til våre gitte rettigheter, rett og slett fordi vi med tiden vil vise at innføring av diagnos-tiske medikamenter til det optome-triske fagfeltet, helt klart var et skritt i riktig retning når det gjaldt å gi pasi-entene en bedre øyehelse.

Nestleder NOF Hans Torvald Haugo, Tønsberg

DIAGNOSTISKE

32 Optikeren 5/2005

Under det senaste årtiondet har man upplevt en ökande medvetenhet om fa-ran hos överdriven exponering mot solen och behovet av skydd mot ultraviolett strålning (UVS). Utarmningen av jordens skyddande ozonlager, längre medellivs-längd och trenden mot ökad fritid och mera resande bidrar alla till större livs-lång exponering för UVS och har lett till utbredd oro för de skadliga effekterna av solens strålar. Detta gäller i synnerhet i relation till överdriven exponering av huden, där ris-ken för livshotande former av hudcancer och förtida åldrande av huden har fram-hållits. Det har dock även funnits ökande bevis för de skadliga verkningarna av ökad UVS för ögats yttre och inre struk-turer.1, 2, 3 Trots att de fl esta konsumen-ter är medvetna om att solglasögon ger skydd mot UVS är de i allmänhet ome-dvetna om de specifi ka konsekvenserna av UVS-skador hos ögat. Vidare är med-vetenheten om att det fi nns UV-skydd i kontaktlinser enhetligt låg. Önskemålet om att få okulärt skydd mot UVS är stort när detta alternativ ges. De akuta effekterna av överexpo-nering mot UVS vid bristande skydd av ögonen, är dramatiska. Fotokeratit – all-mänt känd som snöblindhet – är en akut hornhinneåkomma som kännetecknas av stark smärta, tårutsöndring, blefarospasm och fotofobi4. Denna respons inträffar särskilt ofta vid exponering mot UVS som refl ekteras från snö eller vatten. Även om huvudkällan till UVS är solen, kan

akut exponering mot konstgjorda källor såsom solarier och svetsbågar framkalla keratit hos det oskyddade ögat. Solarier kan även framkalla kroniska effekter hos linsen och möjligen näthinnan1.

Kronisk exponering för UVS i miljön har föreslagits som en betydelsefull fak-tor hos utvecklingen av en degenerativ hornhinneåkomma som kallas klimatisk droppkeratopi5, 6 och kan även ha skad-lig inverkan på korneala endotelet7 som potentiellt skulle kunna äventyra fram-gångsrikt framtida kontaktlinsbruk eller intraokulär kirurgi. Skador på epiteliala limbala stamceller, vilka tros vara vik-tiga för hornhinnans och konjunktivas läkningsförmåga, tros vara orsakade av överdriven exponering för UVS8. UVS kumulativa effekter har också satts i sam-band med korneala neoplasmer1. Det fi nns starkt epidemiologiskt stöd för ett samband mellan kronisk expone-ring för UVS och bildning av konjunkti-vala missbildningen pterygium,5 särskilt hos människor som bor i soliga klimat

UV-blockerande mjuka kontaktlinsers roll i det okulära skyddetJohn Meyler och Cristina Schnider diskuterar den ökande bevismängden för farorna hos ultraviolettstrålning och understryker fördelarna av att ordinera UV-blockerande kontaktlinser för patienterna

UV-FILTER

och sådana som arbetar utomhus9, 10 såväl som för en svagare länk mellan UVS och pinguecula10. Utveckling av katarakt efter expone-ring för UVS har visats i djurförsök,11,12 och sambandet mellan hög dosering med UVS under livet är väl fastställt.13,14,15 Trots att nivån på UVS som når näthinnan är mycket låg har studier satt samband mel-lan tidig utveckling av åldersrelaterad makuladegeneration (AMD) och längre utomhusvistelse.10,16 Det faktum att AMD är vanligare vid ljusa irisar stöder teorin om att kronisk exponering för UVS ligger åtminstone till del bakom vissa retinala degenerationer. 17

Vad beträffar ögats adnexa fi nns det bevis för att exponering för UVS är en betydande riskfaktor vid basalcells- eller skivepitelkarcinom.18 Ökad förekomst av maligna melanom på huden har tillskri-vits svår solbränna och/eller för stor ex-ponering för solljus i tidig ålder.19 Dessa effekter har beskrivits utför-ligt i litteraturen, men nya uppgifter om de okulära riskerna med exponering för UVS och behovet av effektivt skydd för ögonen har också framkommit. Nyligen genomförda studier har understrukit begränsningarna hos UV-absorberande glasögon och solglasögon och har under-sökt effektiviteten hos kontaktlinser med UV-blockerande egenskaper. Allmänhetens ökande medvetenhet i sådana frågor innebär att yrkesutövare av ögonvård måste hålla sig à jour med aktuella tankeströmmar och råda sina patienter i enlighet därmed. Syftet med denna artikel är sålunda att granska ny utveckling runt effekterna av UVS på de okulära strukturerna och att diskutera de alternativ som står till buds för att min-ska eller eliminera skaderisker, särskilt i samband med UV-blockerande kontakt-linser.

Figur 1: UV-strålning

Figur 2: Pterygium. (Bild: J Kanski, Clinical Opt-halmology 4:e upplagan, Butterworth-Heinemann)

Optikeren 5/2005 33

UVS och ozonlagetUVS är elektromagnetisk strålning i våglängdsområdet 100-400nm. Commis-sion Internationale de l’Eclairage (CIE) har indelat UVS i tre områden: UVA (315-400 nm), som orsakar färgande av huden och även tros bidra till hudens ål-drande och till hudcancer; UVB (280-315 nm), som kan orsaka solbränna och pre-disponera för cancer; samt UVC (100-280 nm) (fi gur 1). Respektive område utövar en specifi k påverkan på ögats strukturer. UVA, det område som ligger närmast det synliga spektrumet, absorberas av horn-hinnan och näthinnan. UVB absorberas huvudsakligen av linsen och till del av näthinnan. UVC fi ltreras normalt bort av ozonlagret i jordens atmosfär, varför dessa högst toxiska våglängdsområden i allmänhet inte når marken. På senare år har jordens ozonlager minskat dramatiskt, huvudsakligen p.g.a. industriutsläpp och den utbredda an-vändningen av klorfl uorkarboner (KFK).

Figur 5: Perifer ljusabsorption/defl ektion med UV-blockerande kontaktlinser

Figur 3: Perifer ljusfokusering

konjunktivas nasala sida än den tem-porala sidan. De föreslog att ljus som infaller tangentiellt vid temporal limbus bröts genom hornhinnan mot fokus vid nasal limbus (fi gur 3). På grund av näsans anatomi var det omöjligt för denna strål-ning att passera i motsatt riktning och koncentreras vid temporal limbus, vilket stödde den kliniska upptäckten av att de fl esta pterygier är nasala. Detta fenomen har blivit känt som perifer ljusfokusering (PLF) eller Coroneo-effekten. En annan teori som förklarar ptyregi-ers nasala läge är att UVS refl ekteras från huden på näsan och närliggande delar av ansiktet på ögats nasala sida. Både na-salt refl ekterat ljus och temporalt infal-lande ljus som bryts genom hornhinnan kan resultera i exponering för UVS, även när solglasögon eller huvudbonader som skuggar ögonen används.22 PLF tros också vara en faktor vid bild-ningen av kortikala katarakter (fi gur 4) vid linsens ekvator, ett område som nor-malt inte är åtkomligt för ljus som infaller längs eller nära synaxeln.21 Det faktum att den dominanta fördelningen av kortikala katarakter är i den nedre nasala kvadran-ten stöder också denna teori.16

Arbete på senare tid av Walsh m.fl .23 har kvantifi erat det refl ekterade ljusets och PLF:s relativa bidrag in vivo och un-dersökt de potentiella fördelarna med UV-blockerande mjuka kontaktlinser vid skydd av det limbala området. I denna studie konstruerades en uppsättning UVS-sensorer för att ta prover av det in-kommande ljuset vid eller nära ögats yta och en fi beroptisk spektrofotometer-ba-serad sensor placerades vid nasal limbus för att detektera eventuellt ljus som bröts genom hornhinnan.

Man hade förutsett att ozonnivåerna skulle börja återhämta sig sedan några KFK förbjöds globalt. Global uppvärm-ning kan öka den ozonutarmande ef-fekten hos den befi ntliga KFK-mängden och detta har lett till att man förutspår att ozonnivåerna kanske inte återställs för-rän år 2050 som tidigast.20 Förutom effekterna av ozonutarm-ningen varierar nivån på UVS som når jordens yta med tiden på dygnet, års-tiden, molnighetsförhållanden, miljö-faktorer, altitud och latitud. Ungefär 80 procent av UVS når ytan mellan klockan 10.00 och klockan 14.00 och nivåerna är särskilt höga under sommarmånaderna. Ozonlagret är dock tunnare och fl er hål uppstår under vintermånaderna än på sommaren. Molntäckets utbredning och ytrefl ek-tivitet kan också påtagligt påverka UVS-nivåer. Indirekt UVS, refl ekterad från ytor eller spridd, utgör 50 procent av den dos UVS vi får. Särskilt snö, vatten och san-diga miljöer ökar risken för höga doser UVS p.g.a. dessa ytors högre refl ektivi-tet (tabell 1). Intensiteten hos UVS ökar vid höga altituder och är även högre vid ekvatorn.

Refl ekterat ljus och perifer ljusfokuseringEtt forskningsområde som på senare tid har uppmärksammats i litteraturen är sambandet mellan exponering för UVS, pterygium och kortikal katarakt, samt den roll UV-blockerande kontaktlinser kan spela för att skydda mot dessa tillstånd. Tidigt på 1990-talet framlade Coro-neo m.fl .21 en intressant hypotes om varför pterygium (fi gur 2), en hyperplasi i bulbära konjunktiva, var vanligare på

Figur 4: Kortikal katarakt. (Bild: J Kanski, Clinical Opthalmology 4:e upplagan, Butterworth-Heine-mann)

Tabell 1 Ytrefl ektivitet för ett antal markförhållanden med solar UVB (enligt Clarkson)20

Yta Ytrefl ektivitet

Grön bergsgräsmark 0,8-1,6%

Torr gräsmark 2,0-3,7%

Båtbrygga av trä 6,4%

Svart asfalt 5-9%

Gatubeläggning av betong 8-12%

Strandsand vid Atlanten (torr) 15-18%

Strandsand vid Atlanten (blöt) 7%

Havsskum (bränningar) 25-30%

Gammal snö 50%

Nysnö 88%

UV-FILTER

34 Optikeren 5/2005

Studien bekräftade ett ökat fl öde av UVS på upp till 10 procent på ögats nasa-la sida och visade att eventuell UVS som genomfor hornhinnan antingen absor-beras av konjunktiva och/eller överförs genom den till sklera, där den absorberas. Författarna visade också att UV-blocker-ande mjuka linser kan eliminera dessa källor till UVS, en unik fördel då glasögon, solglasögon och skuggande huvudbona-der i allmänhet inte ger temporalt skydd (fi gur 5 side 33). På allra senaste tiden har arbete utfört av Ho och medarbetare24,25 vid Coopera-tive Research Centre for Eye Research and Technology (CRCERT) i Sydney i Australien lett till mer noggrann mätning och analys av PLF med användning av en förbättrad modell av ögats främre delar. I en studie24 tillämpades strålspårning på en anatomiskt korrekt ögonmodell och infallsvinkeln varierades. En signifi kant hög koncentration ljus (upp till 22,5 gån-ger) fanns vid nasala limbus och, i mindre utsträckning (4,8 gånger), vid bakre linsy-tan inom ett brett område med infallsvin-klar. Författarna föreslog att krummare och mer sfäriska hornhinnor kunde löpa relativt högre risk för pterygium och kor-tikal katarakt och uppmanade till vidare forskning kring solglasögons och kon-taktlinsers effektivitet mot PLF. I en annan studie25 mätte Ho m.fl . UV-ljusets fotometriska effekt på distal limbus på en främre ögonmodell och studerade UV-blockerande respektive icke UV-blockerande mjuka kontaktlin-sers effektivitet i att eliminera denna ef-fekt. Den maximala ljuskoncentrationen, 15X, hittades vid en infallsvinkel på 120o. UV-blockerande kontaktlinser försvaga-de påtagligt UVA och UVB mor PLF, men ljus som fokuserades på limbus med icke UV-blockerande kontaktlinser var minst likvärdigt med, och potentiellt större än utan lins (fi gur 6). Dessa författare drog slutsatsen att i situationer där helt omslutande sol-glasögon inte var önskvärda erbjöd UV-blockerande kontaktlinser en användbar nivå av extraskydd mot effekterna av PLF. (fi gur 7).

Okulärt skydd mot UVSÖgats naturliga försvarsmekanismer hjäl-per till att skydda de okulära strukturerna mot exponering för UVS. Ögonbrynen, ögonlocken och ögonfransarna ger visst

skydd mot UVS ovanifrån och i starkt ljus minskas exponeringen av ögat ytterligare genom avsmalnande av ögat eller ”kis-ning”. De omgivande strukturerna gör dock ögat särskilt utsatt för UVS som re-fl ekteras från platta ytor, sprids eller re-fl ekteras av tårfi lmens gränssnitt, liksom för perifert fokuserat ljus. Tabell 2 beskriver några receptbelag-da och receptfria ögonskyddsalternativ. En visir eller bredbrättad hatt är ett en-kelt sätt att skärma bort direkt UVS och solskyddsmedel skyddar huden, särskilt ovanför halsringningen där 90 procent av all hudcancer inträffar. Att begränsa tiden som tillbringas utomhus i högintensiva miljöer, särskilt mellan klockan 10.00 och 14.00 är också en användbar skyddsåt-gärd. De UV-absorberande färglösa glasö-gonglasen (belagda eller polykarbonat) och UV-absorberande solglasögon bloc-kerar UVS som infaller längs synaxeln, men kan beroende på bågens utform-ning låta ljus passera runt glaset och nå ögat och omgivande adnexa. Ljus kan även refl ekteras från linsens bakre yta in i ögat. Vad gäller solglasögon måste dessa uppfylla relevanta normer och blockera de nivåer av UVS som krävs. Mindre storlekar erbjuder bäraren dock mycket mindre skydd än större modeller och om-slutande ”wraparound”-modeller. Pupil-lernas vidgning bakom solglasögon med mörka linser men med dåligt skydd från

sidan kan i själva verket leda till att större mängder refl ekterat och perifert fokuse-rat ljus kommer in i ögat. UV-blockerande kontaktlinser erbju-der ett enkelt sätt att skydda hornhinnan, limbus och inre okulära strukturer från den UVS, som de fl esta människor utsätts för. De är särskilt användbara när glasö-gon eller solglasögon inte är praktiska och vid utomhusaktiviteter såsom idrott. Den andra större fördelen är skyddet de erbju-der mot refl ekterat och perifert fokuserat ljus, som, enligt ovanstående beskrivning, har satts i samband med bildningen av pterygium och kortikala katarakter. UV-blockerande kontaktlinser kan även användas i samband med andra receptbelagda och receptfria former av skydd mot UVS. Eftersom solglasögon minskar bländande ljus och erbjuder de yttre okulära strukturerna och adnexa visst skydd bör samtidig användning av UV-blockerande kontaktlinser och sol-glasögonen rekommenderas. Även om solen är den största källan till UVS börjar andra källor bli vanligare. En del ljuskällor i kontor och hem avger UVS26 även om denna är minimal och inte en källa till klinisk oro. Många industrier och yrken utsätter arbetarna för ytterli-gare UVS27 och UV-blockerande ansikts-skydd och glasögon krävs för fullständigt skydd. Andra grupper som är särskilt utsatta for exponering för UVS är afaka och pseu-

Tabell 2 Receptfria och receptbelagda alternativ för ögonskydd mot UVS

Begränsad exponering utomhus kl. 10-14 UV-blockerande färglösa glasögonlinser

Begränsad vistelse i miljöer med mycket UVS UV-blockerande solglasögon

Solskyddsmedel UV-blockerande intraokulära implantat

Visir eller bredbrättad hatt UV-blockerande kontaktlinser

Tabell 3 Minimiprocenttalet UV-blockering för Acuvue-produktsortimentet

Acuvue-produkter UV-B-blockering % UV-A-blockering %

Acuvue 97 83

Acuvue 2 99 88

1-Day Acuvue 99 86

Surevue 99 87

Acuvue Toric 97 85

Acuvue Bifocal 98 86

Acuvue Advance 99 90

Acuvue Oasys 99 95

UV-FILTER

Optikeren 5/2005 35

doafaka som inte givits en UV-absorbe-rande intraokulär lins, vars näthinnor inte längre har det naturliga skydd linsen ger, och sådana som intar fotosensitiserande föda och/eller fotosensitiserande läke-medel såsom tetracykliner och tricykliska antidepressiva medel.2 En del iakttagare har hävdat att UV-skydd är viktigt för alla kontaktlinsbärare på grund av att horn-hinnan befi nner sig i ett förändrat till-stånd när kontaktlinser bärs.28

UV-blockerande kontaktlinserYrkesutövare av ögonvård förfogar nu över att antal UV-blockerande kontakt-linser, men vissa alternativ erbjuder mer skydd än andra. Många kontaktlinstillver-kare erbjuder stabila gaspermeabla (RGP) linser som ger UV-skydd, men nackdelen med dessa är att linsen bara täcker cirka 60 procent av hornhinnans yta, vilket lämnar 40 procent av hornhinnan och, inte minst viktigt, limbus oskyddade. När RGP-linser används är det dock defi nitivt värdefullt att välja ett material med UV-blockerande egenskaper. Eftersom korrekt anpassade mjuka linser täcker hela hornhinnan och delvis täcker konjunktiva ger UV-blockerande mjuka linser UV-skydd åt hornhinnan, ögats lins, näthinnan och andra struktu-rer såsom de epiteliala stamcellerna i lim-bus och omgivande konjunktiva, vilka är källan till nya korneala epitelceller. För att kunna erbjuda patienter det okulära UV-skyddets fördelar inkor-porerar numera fl era tillverkare UV-blockerare i materialet till sina mjuka kontaktlinser. I fallet med sortimentet av Acuvue mjuka kontaktlinser (Johnson & Johnson Vision Care) har detta uppnåtts genom att sampolymerisera en UV-ab-sorberande benzotriazolmonomer med linsmonomern etafi lcon A vid tillverk-ningen. Benzotriazol absorberar strålning inom områdena för UVA och UVB och är känd för att vara särskilt stabilt sedan det har sampolymeriserats. UV-blockering för Acuvue produktsortimentet visas i ta-bell 3. Mjuka korttidslinser dominerar nu-mera kontaktlinsmarknaden och bärs av en avsevärd andel av populationen synkorrigerade. Betydande fördelar för den hälsan hos allmänheten kan därför vinnas genom att inkorporera UV-skydd i dessa kontaktlinser. Ett antal nyligen genomförda studier har betraktat dessa linsers genomsläppningsegenskaper och

kliniska prestanda jämfört med icke UV-blockerande linser och andra UV-bloc-kerande typer av linser. Hickson-Curran m.fl .29 rapporterade om den UV-blockerande förmågan hos Acuvue-linser med -3,00 dioptrier (den tunnaste linsen i hela Acuvue-sortimen-tet) som inkorporerade UV-blockeraren jämfört med Acuvue-linser som inte in-korporerade UV-blockeraren. Acuvue-linsen med UV-blockerare eliminerade 83,4 procent av UVA och 97,5 procent av UVB. Linserna uppfyller därför såväl American National Standards Institutes

(ANSI) normer som ISO-normer för UV-skydd hos kontaktlinser av klass 2. Studien visade dessutom att tillsatsen av UV-blockerare i Acuvue-linserna hade gjorts utan att påverka deras kliniska pre-standa vid daglig användning. Författarna noterade att det inte fi nns några kända fördelar med okulär exponering för UVS. Med tanke på de ökande bevisen för att de okulära vävnaderna skulle kunna skadas av UVS uppmanade författarna linstillpassare att ordinera kontaktlinser som erbjöd fördelarna med både täta by-ten och UV-skydd.

Figur 6: Perifera ljusfokus- (PLF) effekten maximal vid infallsvinkel 120o, men minimerad med UV-blockerande kontaktlinser

Figur 7: UV-blockerande kontaktlinser ger nästan fullständigt skydd mot perifera ljusfokuseringseffekten

UV-FILTER

36 Optikeren 5/2005

REFERENSER 1. Bergmanson JPG och Soderberg PG. The signifi cance of ultraviolet radiation for eye diseases. Ophthal Physiol Opt, 1995;15:2:83- 91. 2. Bergmanson JPG , Sheldon TM och Cullen A P. A sting in the rays. OPTICIAN, 1996; 212:5560 1 7 - 2 2 . 3. Bergmanson JPG och Sheldon TM. Ultraviolet radiation revisited. CLAOJ, 1997; 23:3 196-204. 4. Bergmanson JPG. Corneal damage in photokeratitis – why is it so painful? Optom Vis Sci , 1990 ; 67 : 407-13. 5. Taylor H R . Aetiology of climatic droplet keratopathy and pterygium. Br J Ophthalmol, 1980 ; 64;154-163.

6. Johnson GJ. Aetiology of spheroidal degeneration of the cornea in Labrador. Br J Ophthalmol, 1981;65:270-283. 7. Cullen AP, Cho BR, Hall MG m. fl . Ultraviolet-B damages corneal endothelium. Am J Physiol Opt, 1984;61:473-478. 8. Tseng S. Concept and application of limbal stem cells. Eye, 1989;3:141-157. 9. Moran DJ och Hollows FC. Pterygium and ultraviolet radiation: a positive correlation. Br J Ophthalmol, 1984;68:343-6. 10. Taylor HR, West S, Munoz B m. fl . The long-term effects of visible light on the eye. Arch Ophthalmol, 1992;110:99-104. 11. Bergbauer KL, Kuck JFR, Su KC m. fl . Use of an UV-blocking contact lens in evaluation of UV-induced damage to the guinea pig lens. ICLC, 1991:18:182-7. 12. Pitts DG och Cullen AP. Ocular ultraviolet effects from 295nm to 400nm in the rabbit eye. DHEW (NIOSH), 1977;77-175. 13. Hollows F och Moran D. Cataract - the ultraviolet risk factor. Lancet, 1981; December:1249-51 14. Bhatnagar R, West KP, Vitale S et al. Risk of cataract and history of sever diarrhoeal disease in southern India. Arch Ophthalmol, 1991;109:696-9. 15. Taylor HR, West SK, Rosenthal FS m.fl . Effect of ultraviolet radiation on cataract formation. New Engl J Med, 1988;319:1429-33. 16. Cruickshanks KJ, Klein R och Klein BEK. Sunlight and age-related macular degeneration. The Beaver Dam eye study. Arch Ophthalmol, 1993;111:514-8. 17. Weiter JJ, Delori FC, Wing GL m fl . Relationship of senile macular degeneration to ocular pigmentation. Am J Ophthalmol, 1985;99:185-7. 18. Kripke ML. Carcinogenesis: ultraviolet radiation. I Dermatology in General Medicine, 1993. Red. Fitzpatrick TB, Eisen AZ, Wolff K m.fl . McGraw-Hill, New York. 19. Gallagher RP, McLean DE, Yang CP m.fl . Sun tan, sunburn, and pigmentation factors and frequency of acquired melanotic nevi in children. Arch Dermatol, 1990;126:770-6. 20. Clarkson D. UV and the eye – the future unfolds. OPTICIAN, 2002;221(5785):22-6. 21. Coroneo MT, Muller Stolzenberg NW och Ho A. Peripheral light focusing by the anterior eye and the ophthalmoheliosis. Ophthalmic Surgery, 1991;26:12 705-11. 22. Cullen AP, Oriowo OM och Viosin AC. Anterior eye focusing of ultraviolet and visible radiation albedo. Clin Exp Optom, 1997;80:80-6. 23. Walsh J E, Bergmanson JPG, Wallace D m.fl . Quantifi cation of the ultraviolet radiation (UVR) fi led in the human eye in vivo using novel instrumentation and the potential benefi ts of UVR blocking hydrogel contact lens. Br J Ophthalmol, 2001;85:1080-5. 24. Ho A, Daszynski DC , Kuznetsov V m.fl . Analysis of peripheral light focusing with an improved eye model. Invest Ophthalmol Vis Sci, 2000;41(4):S301 25. Ho A, Kuznetsov V och Coroneo MT. Physical measurement of peripheral light focusing using an anterior eye model. Invest Ophthalmol Vis Sci, 2000;42(4):S591.

Forskare vid University of California i Berkeley beskrev nyligen en förenklad metod för att mäta kontaktlinsers UV-transmission med användning av John-son & Johnsons sortiment av mjuka kort-tidslinser.30 I denna studie utvärderades transmissionsspektrumen för UVA, UVB och UVC hos Acuvue, Surevue och 1-Day Acuvue-linser, vilka inkorporerade den UV-blockerande monomern. Dessa författare fann att Acuvue, Surevue och 1-Day Acuvue-linserna signifi kant minskade transmissionen av UVA och UVB, och alla uppfyllde ANSI-normen för klass 2-UV-blockerare. Transmissionsvärdena för UVA och UVB motsvarade de som tidigare visades för Acuvue-linsen.29 De drog slutsatsen att mjuka kontaktlinser med UV-blocker-ande egenskaper kunde vara ett gångbart alternativ till glasögon för att skydda de inre okulära strukturerna mot UVS. De varnade dock för att ögats yttre struk-turer, såsom konjunktiva och ögonloc-ken, fortfarande löpte risker och skulle fortsättningsvis tjäna på att använda UV-blockerande solglasögon eller glasögon. Transmissionsegenskaperna hos UV-blockerande kontaktlinser har visat sig variera mellan tillverkare, beroende på vilken sammansättning som använts för att uppnå fi ltreringsförmågan. Lin-stillpassaren har därför råtts att jämföra transmissionskurvorna för att avgöra vilka linser som erbjuder det bästa UV-skyddet.2 Detta råd stöds av en studie nyligen genomförd av forskare vid University of Montreal i Kanada.31 Studien utvärdera-de den spektrala transmissionen hos fyra typer av UV-blockerande korttidslinser, en icke UV-blockerande korttidslins, en konventionell UV-blockerande lins och en RGP-lins. Alla UV-blockerande linser gav skydd på en högre nivå än linser utan en UV-blockerare, men vissa linser var ef-fektivare än andra. Bland de korttidslinser som studerades fungerade Surevue-lin-serna bäst. Dessa författare rekommen-derade att linstillpassaren använder sig av transmissionsegenskaperna till hjälp för att ordinera de lämpligaste UV-bloc-kerande linserna för sina patienter.

SlutsatserAktuell litteratur ger starka bevis för att ögonen är utsatta för ökande risker för skador genom både akut och kronisk exponering för UVS. Det är därför klokt

att yrkesutövare av ögonvård rekommen-derar alla patienter skydd mot UVS, och i synnerhet de som bedriver aktiviteter i arbetet eller på fritiden som utsätter dem för höga UVS-nivåer. Studier på senare tid har visat på några av begränsningarna hos UV-absorberan-de glasögon och solglasögon. Dessa kan inte räknas med för fullständigt skydd då perifert ljus ”läcker in” runt kanterna på alla, utom de mest extrema omslutande ”wraparound”-modellerna, varvid ljus kommer in i ögat antingen direkt eller re-fl ekterat. Effektiviteten hos kontaktlinser med UV-blockerande egenskaper har be-kräftats och deras användning kan signi-fi kant minska okulär exponering för den UVS som sätts i samband med de fl esta solrelaterade åkommor. Att bära UV-blockerande kontakt-linser tillsammans med andra former av ögonskydd erbjuder det maximala skyddet mot skadliga UV-strålar. Enbart UV-blockerande linser kan erbjuda bety-dande skydd åt hornhinnan, limbus och ögats lins i fall då det inte önskvärt eller det är opraktiskt att bära solglasögon. Linstillpassare bör överväga att ordinera UV-blockerande kontaktlinser för alla sina kontaktlinspatienter.

TackFigur 2 och 4 är gjordes av Jack Kanski till Clinical Ophthalmology, 4:e uppla-gan, utgiven av Butterworth-Heinemann. Författarna vill tacka Alison Ewbank för hennes bidrag vid förberedelsen av denna artikel. Artikkelen stod første gang på trykk i Optician 7. juni 2002 no 5854, vol 223. Den er gjengitt etter tillatelse fra Opti-cian. Oversettelse til svensk er foretatt av Johnson & Johnson.

UV-FILTER

26. Daxecker J, Blumthaler M och Ambach W. Ocular ultraviolet exposure from halogen lamps. New Engl J Med, 1992;326(7):494. 27. Pitts DG. Ocular effects of radiant energy. I Environmental Vision: Interactions of the Eye, Vision and the Environment, 1993. Red. Pitt DG och Kleinstein R. Butterworth-Heinemann, Oxford. 28. Ahmedbhai N och Cullen AP. The infl uence of contact lens wear on the corneal response to ultraviolet radiation. Ophthal Physiol Opt, 1988;8:183-9. 29. Hickson-Curran SB, Nason RJ, Becherer PD m.fl . Clinical evaluation of Acuvue contact lenses with UV-blocking characteristics. Optom Vis Sci, 1997;74:8 632-8. 30. Harris MG , Chin RS, Lee DS m. fl . Ultraviolet transmittance of the Vistakon disposable contact lenses. CLAE, 2000;23:10-15 . 31. Quesnel N-M, Fares F, Verret E m. fl . Evaluation of the spectral transmittance of UV-absorbing disposable contact lenses. CLAOJ, 2001:27:1 23-9.

• John Meyler är Director for professional affairs i Europe, Mellanöstern och Afrika för Johnson & Johnson Vision Care. Cristina Schnider är Manager, claims substantiation and product assessment group, global franchise, J&J Vision Care Jacksonville

Kontaktlinser med UV-beskyttelseEn undersøkelse gjennomført i Norge, Sverige, Danmark og Finland i april 2005, avslører at over halvparten av norske kontaktlinsebrukere ikke vet at det fi nnes kontaktlinser som beskyt-ter mot skadelige UV-stråler.

Den nordiske undersøkelsen fra april 2005 viste at 54 prosent av kon-taktlinsebrukerne ikke visste at det fi nnes kontaktlinser som har UV-be-skyttelse. I Norge var 40 prosent av de spurte bekymret for UV-strålenes innvirkning på øyet.

Undersøkelsen ble gjennomført over telefon med landsrepresentative ut-valg i Norge, Sverige, Danmark og Finland blant respondenter i alders-gruppen 15-74 år. Det er gjennom-ført til sammen 2.000 intervjuer, 500 i hvert av landene Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Informasjonen er klippet fra en pres-semelding utsendt av Johnson & Johnson Vision Care

38 Optikeren 5/2005

Optikeren 5/2005 39

I februar 2005 fi kk Helsedepartementet overlevert et 47 siders dokument fra Hel-sedirektoratet med tittelen. ”Et helhetlig rehabiliteringstilbud. Plan for styrking av tilbudet til voksne synshemmede”. Innledningsvis sies det at planen er utarbeidet blant annet på grunnlag av Stortingsmelding nr 21 (Ansvar og meistring. Mot ein heilskapeleg rehabi-literingspolitikk) og Stortingsmelding nr 40 (Nedbygging av funksjonshemmende barrierer). Også initiativet som ble tatt av de fi re organisasjonene Norges Blinde-forbund, Norsk Oftalmologisk forening, Norske syns- og mobilitetspedagogers forening og Norges Optikerforbund blir omtalt i planen. Disse fi re organisasjone-ne utarbeidet et forslag til handlingsplan som i april 2003 ble sendt til Helsedepar-tementet. I denne handlingsplanen be-skrev organisasjonene dagens situasjon og pekte fra hvert sitt ståsted på svakhe-ter og utfordringer vedrørende rehabili-teringstilbudet til voksne synshemmede. Organisasjonene konkretiserte blant an-net behov for forbedringer vedrørende informasjon, registrering, kapasitet, kom-petanse og fi nansiering av tilbudene. Sosial- og helsedirektoratet fi kk se-nere i 2003 i oppdrag fra departementet å utarbeide utkast til nevnte plan. Det ble i denne forbindelse nedsatt en referanse-gruppe som foruten de omtalte organi-sasjoner, også bestod av representanter fra Sosial- og helsedirektoratet, Huseby kompetansesenter, Aetat SYA og Riks-trygdeverket. Planen inneholder mange positive elementer. Den gir en grei oppsumme-ring av dagens tilbud og organiseringen av disse. Den sier noe om sentrale fø-ringer, lover og forskrifter som regulerer området, og ikke minst sier den noe om synshemmede og deres behov for rehabi-litering. Med planen ønsker departementene å legge grunnlaget for å forbedre det of-fentlige rehabiliteringstilbudet til voksne

• Det opprettes en 2-årig koordinatorstilling for synsplanens tiltak ovenfor kommunene og samarbeidende etater.

Planen sier også hvem (hvilke statlige og kommunale instanser) som har ansvar for en eventuell gjennomføring av tilta-kene. I dokumentet anslås det en etable-ringskostnad på 18,4 millioner og årlige driftsutgifter på 22,1 millioner kroner.

Norges Optikerforbund mener at planen vil være et viktig bidrag for å styrke tilbu-det til voksne synshemmede dersom den blir gjennomført. Forbundet mener også at det er viktig å gi planen publisitet for å unngå at den kun blir et stykke papir i en skrivebordskuff. Det vil i så fall ikke bidra med å styrke tilbudet til målgruppen for planen. Blindeforbundet, Vestlandske Blindefor-bund, Synspedagogforeningen og Nor-ges Optikerforbund har i møte med blant andre statssekretær Risebrobakke igjen understreket at det er viktig at enkelttil-tak kommer i gang.

Generalsekretær NOF Tone Garaas

synshemmede, både med hensyn til sys-temforbedringer, kompetanseutvikling og individrettede tjenester. I dokumentet sies det at de overordne-de målene for planen er: ”Voksne syns-hemmede skal få dekket sine behov for rehabilitering uavhengig av bosted, reha-biliteringstjenestene skal være sammen-hengende, tverrfaglige og tverretatlige, og tilbudet skal bygge på et helhetssyn. Behovet for grunnleggende og spesiali-sert rehabilitering skal ivaretas av fagper-sonell med synsfaglig kompetanse når dette er nødvendig.” Når det gjelder den siste setningen i sitatet er Norges Optikerforbund av den klare mening at dette vil være nødvendig for alle som har blitt synshemmet og skal starte med rehabilitering. Et av fl ere ele-menter som vil danne en nødvendig basis for rehabilitering, er en grunnleggende synsfunksjonsutredning, som må utføres av kvalifi sert fagpersonell. I siste del av planen omtales mulige tiltak for å styrke rehabiliteringsarbeidet med synshemmede samt administrative og økonomiske konsekvenser av disse.

Departementet kommer her med fl ere spennende og fornuftige forslag, og fra rekken av mulige tiltak kan nevnes:• Det etableres en kontaktperson for synsrehabilitering i hver kommune. Rehabiliteringsarbeidet beskrives i kommunale plandokumenter.• Det igangsettes et modellforsøk med utprøving av Synssentral, basert på modellbeskrivelser fra andre land.• Det gjennomføres et modellforsøk i utvalgte fylker om henvisning (oppdragspriser), mellom fastleger, optikere og spesialisthelsetjenesten.• Modellforsøk om oppdragspriser for et begrenset omfang av optiske tjenester utført hos lokal optiker.• Det etableres helsestasjoner for eldre.• Landsdekkende register for synshemmede etableres.

Helsedirektoratet vil styrke tilbudettil voksne synshemmede

HELSEDIREKTORATET

Optikeren 5/2005 41

Komforten er af afgørende betydning for linsebrugeres tilfredshed med deres kontaktlinser. Alligevel viser rapporter fra hele verden, at tørre øjne og ube-hag er og bliver et væsentligt problem for linsebrugere, der som følge heraf alt for ofte bruger linserne mindre end for-ventet eller helt holder op med at bruge dem.1-3 I England4 er der ca. 2,1 mio. mennesker, der er holdt op med at bruge linser, og i USA5 er tallet helt oppe på 10-16 mio. Problemet udgør derfor en stor udfordring for kontaktlinseindustrien. I et forsøg på at minimere det store antal personer, der opgiver at bruge de-res linser, introducerede industrien en-dagslinserne som en logisk efterfølger for linser, der skulle skiftes hyppigt, såsom månedslinser. Ved at skifte linser med kortere interval undgår brugerne de pro-blemer, der er forbundet med afl ejring af protein,6, 7 lipid8 og mucin9 fra tårefi lmen, herunder komplikationer som f.eks. ned-sat synsskarphed10 og linsekomfort3, 11 samt nedsat evne til at fugte overfl aden af linsen.12 Hertil kommer øgede infl amma-toriske komplikationer såsom papillær konjunktivitis13 og akut røde øjne.14 Selv om brugen af både linser, der skiftes hyp-pigt, og endagslinser har resulteret i en re-duktion af kliniske problemer, forbedrede subjektive resultater og færre uplanlagte besøg,12,15-18 udmærker endagslinser sig dog ved, at de ikke skal renses, hvilket har reduceret eller endda helt elimineret problemet med manglende overholdelse af håndteringsanvisninger og medvirket til en endnu mere effektiv nedsættelse af antallet af komplikationer.19-21 Endagslin-ser er populære blandt linsebrugerne, der melder om bedre subjektiv komfort og syn samt længere brugstid samtidig med, at linserne er meget nemmere at have med at gøre end andre linsetyper.22-27 Til trods for disse fordele melder brugerne

dog stadig om tørre øjne og ubehag i for-bindelse med deres endagslinser.

Nuværende strategier til afhjælpning af problemet med tørre øjneUd over at råde linsebrugere, der klager over tørre øjne og ubehag, til at bruge deres linser i kortere tid ad gangen, kan optikere anbefale deres kunder at søge midlertidig lindring med en af de mange forskellige former for komfortdråber, der er på markedet, eller de kan prøve at gen-tilpasse kunderne med linser, der er udvi-klet med henblik på at opnå optimal bio-kompatibilitet. Ingen af disse muligheder har dog resulteret i en 100 % tilfredsstil-lende løsning af problemet med tørre øjne og ubehag i forbindelse med brugen af kontaktlinser. Komfortdråber, der har til hensigt at efterligne eller supplere naturlige tårer, kan midlertidigt lindre det ubehag, der opstår på grund af tørhed. Alle kontakt-linsebrugere griber forstyrrende ind i den normale tårefysiologi, idet tårefi lmen bliver tyndere, og lipidlaget forstyrres, hvilket resulterer i en hurtigere tårened-brydningstid (tear breakup time) med efterfølgende tørhed til følge.28 Sammen med sine kolleger kunne Thai for ny-lig konstatere, at personers kontaktlinse tårefi lm fordampede ca. 35 % hurtigere end deres corneale tårefi lm (uden lin-ser) – uanset linsemateriale eller van-dindhold, selv når der var taget højde for individuelle variationer i tårefi lmens fordampningshastighed.29 Selv om kom-fortdråber har haft nogen succes, har det været en udfordring at udvikle en væske, der er i stand til at give langvarig kom-fort og afhjælpe problemet med tørre øjne hele dagen lang. Til trods for deres viskositetsfremmende indholdsstoffer har dråberne en tendens til at have en kortere okulær residenstid, idet mindst

90 % hurtigt drænes væk gennem den nasolacrimale kanal, mens resten hurtigt absorberes af cornea, konjunktiva og den nasale slimhinde.30 Som følge heraf skal øjnene dryppes mange gange i løbet af en dag for at give effektiv komfort. Som en alternativ løsning på proble-met med tørre øjne har industrien fore-taget forbedringer i selve linsematerialet med fokus på dehydrering og linsens fugtgivende egenskaber. Alle hydrogel-linser dehydrerer under brug.31 Denne virkning er tilsyneladende i en vis grad forbundet med linsens vandindhold, idet linser med et højt vandindhold generelt dehydrerer hurtigere og i større grad end linser med et lavt vandindhold.32,33 Ned-sat fugtighed og direkte luftstrømme34 kan også påvirke linsers dehydrering, selv om nogle studier har påvist, at miljømæs-sige forhold har en minimal indvirkning på dehydreringen.35 Der fi ndes en lang række strategier, der har til formål at forbedre linseover-fl adens fugtgivende egenskaber (eller at minimere forringelsen af disse). Brugere af hydrogellinser kan lægge deres linser i rensevæsker, der er udviklet til midler-tidigt at forbedre linsernes fugtgivende egenskaber og dermed sikre øget kom-fort, selv om denne virkning har en ten-dens til at aftage i dagens løb.36 Studier af silikonehydrogellinser viser, at disse materialer udmærker sig ved nedsat de-hydrering i en in vitro-model sammen-lignet med almindelige linser,32 og at personer, der bruger disse materialer, kan have færre symptomer på tørhed i forbin-delse med langtidsbrug.37 Andre studier har ikke påvist nogen subjektiv forskel mellem brugen af silikonehydrogellinser og almindelige hydrogellinser, hvad an-går problemet med tørre øjne.38 En an-den løsning er brugen af materialer som omafi lcon A, der er udviklet til at sikre

Lancering af Focus DAILIES med AquaRelease™Fugtgivende linser med exceptionel komfort hele dagen langJoachim Nick, Lynn Winterton, John Lally CIBA Vision CorporationArtiklen er trykt med tilladelse fra “Optician”, hvor den første gang publiceredes den 3. juni 2005

FOCUS DAILIES

42 Optikeren 5/2005

FOCUS DAILIES

maksimal hydrering og evne til at afgive fugt, og som i henhold til rapporterede oplysninger giver øget komfort.39-42 Ingen af disse muligheder kan dog matche de fordele, der er forbundet med endagslin-ser. Hvis vi kort skal opsummere, lider de nuværende strategier til afhjælpning af tørhed og ubehag af alvorlige begræns-ninger: Selv om komfortdråber giver en midlertidig lindring, kolliderer beho-vet for hyppigt at skulle dryppe øjnene med den bekvemmelighed, der ligger i at bruge linser. Endvidere har det kun en midlertidig effekt at lade linserne ligge i rensevæske for at forbedre deres fugtgi-vende egenskaber, idet denne effekt afta-ger i dagens løb. De behandlingsformer, der har til formål at forbedre silikone-hydrogelmaterialers fugtgivende egen-skaber, medvirker kun til at bringe disse egenskaber samt linsekomforten op på samme niveau som det, der gælder for hydrogellinser.

Lancering af Focus DAILIES med AquaReleaseTM

Den ideelle kontaktlinse ville være frem-stillet af et materiale, der var i stand til at bevare sine fugtgivende egenskaber hele dagen lang, nøjagtigt lige som cornea. CIBA Visions Focus DAILIES med Aqua-ReleaseTM er den første kontaktlinse, der er udviklet til løbende at frigive “kom-fortdråber” hele dagen lang. Lige som de oprindelige DAILIES er Focus DAILIES med AquaReleaseTM fremstillet af nelfi lcon A, et materiale baseret på polyvinylalko-hol (PVA). PVA, der er kendt for sin bio-kompatibilitet, indgår i en række kunstige tårer og komfortdråber til kontaktlinser, herunder Refresh, Liquifi lm Tears, Tears Plus og Cellufresh fra Allergan samt Hy-potears fra CIBA Vision. PVA er desuden ikke-toksisk og vandopløseligt samtidig med, at viskositeten er moderat – den er tilstrækkelig til at øge en væskes kontakt-tid med den okulære overfl ade men ikke så tyk, at det griber ind i den normale blinkning.43 Focus DAILIES med AquaReleaseTM in-deholder fem gange så meget PVA som de oprindelige DAILIES. Gennem en ej-endomsretligt beskyttet teknik frigives den overskydende PVA, der har en højere molekylær vægt end den PVA, der anven-des til fremstilling af linsen, langsomt fra linsen i dagens løb. Dette resulterer i øget komfort og nedsat tørhed sammenlignet

med det tidligere nelfi lconbaserede ma-teriale. Den gradvise frigørelse af denne overskydende PVA – via AquaReleaseTM-mekanismen – er blinkaktiveret. Trykket fra hvert blink i dagens løb “presser” lin-sen, hvorved meget små mængder PVA pumpes ud af linsen, spredes over øjets overfl ade og går i forbindelse med tårer-ne. PVA’en er indarbejdet i selve linsen, og AquaReleaseTM-teknologien kan for-klares som en række korte, spaghettilig-nende strenge, der for hvert blink presses ud af linsen, så de enten frigives på lin-sens overfl ade eller stikker frem, hvoref-ter de klippes af af det blinkende øjenlåg og spredes over linsens overfl ade. Herved nedsættes friktionen mellem undersiden af øjenlåget og linsens overfl ade, og tåre-fi lmen over linsen stabiliseres. I modsæt-ning til den hurtige og kraftige frigivelse, der fi nder sted, når øjnene dryppes, fri-gives AquaReleaseTM i små mængder for hvert blink, hvilket resulterer i en lang-varig, fugtgivende effekt44,45 og sikrer langvarig lindring af problemet med tørre øjne. Kliniske forsøg har vist, at der med Focus DAILIES med AquaReleaseTM er sket en betydelig udvikling på markedet for endagslinser, både hvad angår generel komfort og komfort ved slutningen af da-gen. I et multicenterstudie oplyste mere end 100 personer, der normalt anvendte de oprindelige DAILIES, at de generelt foretrak Focus DAILIES med AquaRelease.TM Syvogfi rs (87%) af deltagerne i studiet foretrak Focus DAILIES med AquaReleaseTM frem for de oprindelige DAILIES og an-gav bedre komfort og mindre tørhed som årsagerne hertil. Ud af 72% af de delta-gere, der udtrykte en præference, foretrak 83 % Focus DAILIES med AquaReleaseTM, hvad angår generel komfort, og 72% ud-trykte præference for Focus DAILIES med AquaReleaseTM, hvad angår komfort ved slutningen af dagen. Forekomsten og graden af tørhed var mindre med Focus DAILIES med AquaReleaseTM sammen-lignet med Focus DAILIES (21% mod 32%).46 Dette studie viste også klart, at de personer, der bruger de nuværende Focus DAILIES, nemt kan gentilpasses med den nye Focus DAILIES med AquaReleaseTM. I et andet multicenterstudie sammenlignede man de nye Focus DAILIES med AquaRe-leaseTM med Johnson & Johnsons 1-Day AcuvueTM. Resultatet viste, at Focus DAI-LIES med AquaReleaseTM var uovertruffen i forhold til 1-Day Acuvue,47 - både hvad

angår komfort, subjektive symptomer og den tid, hvori linsen føltes behagelig at bruge. Focus DAILIES med AquaReleaseTM, der anbefales til dagsbrug og fås til samme pris som de nuværende Focus DAILIES, er fremstillet ved hjælp af den samme pa-tenterede Lightstream®-teknologi, som de nuværende Focus DAILIES – en tek-nologi, der er kendetegnet ved produkter af særdeles høj kvalitet. Linserne har en tynd kant, hvilket sikrer høj komfort og gør det let at sætte linserne i. Desuden er de tilført en håndteringsfarve, der også gør dem nemme at sætte i og tage ud igen. Focus DAILIES med AquaReleaseTM blev lanceret i Norden i maj 2005. Lancering af toriske og progressive linser i samme serie vil ske på et senere tidspunkt.

TakForfatterne vil gerne udtrykke deres tak til Alisa Sivak i Centre for Contact Lens Research på Waterloo Universitet for hendes støtte i forbindelse med udarbe-jdelsen af denne artikel.

Referencer 1. Doughty MJ, et al.: A patient questionnaire approach to estimating the prevalence of dry eye symptoms in patients presenting to optometric practices across Canada. Optom Vis Sci 1997 74;8: 624-31. 2. Pritchard N, Fonn D, Brazeau D: Discontinuation of contact lens wear: a survey. Int Cont Lens Clin 1999 26; 157 - 162. 3. Pritchard N, Fonn D, Weed K: Ocular and subjective responses to frequent replacement of daily wear soft contact lenses. CLAO J 1996 22;1: 53-59. 4. Morgan P: Is the UK contact lens market healthy? Optician 2001 221;5795: 22 - 26. 5. Fonn D: Preventing contact lens dropouts. CL Spectrum 2002 17;8: 26-32. 6. Baines M, Cai F, Backman H: Adsorption and removal of protein bound to hydrogel contact lenses. Optom Vis Sci 1990 67;11: 807-810. 7. Bohnert JL, et al.: Adsorption of proteins from artifi cial tear solutions to contact lens materials. Invest Ophthalmol Vis Sci 1988 29;3: 362 - 373. 8. Bontempo AR, Rapp J: Protein-lipid interaction on the surface of a hydrophilic contact lens in vitro. Curr Eye Res 1997 16;8: 776-81. 9. Castillo EJ, et al.: Protein adsorption on soft contact lenses. III. Mucin. Biomaterials 1986 7;1: 9-16. 10. Gellatly KW, Brennan NA, Efron N: Visual decrement with deposit accumulation of HEMA contact lenses. Am J Optom Physiol Opt 1988 65;12: 937-41. 11. Nilsson S, Andersson L: Contact lens wear in dry environments. Acta Ophthalmol 1986 64;2: 221-225.

Optikeren 5/2005 43

12. Bleshoy H, Guillon M, Shah D: Infl uence of contact lens material surface characteristics on replacement frequency. Int Contact Lens Clin 1994 21;5/6: 82-94. 13. Grant T, et al.: Contact lens related papillary conjunctivitis (CLPC): Infl uence of protein accumulation and replacement frequency. Invest Ophthalmol Vis Sci 1989 30 (Suppl.);3: 166. 14. Kotow M, Holden B, Grant T: The value of regular replacement of low water content contact lenses for extended wear. J Am Optom Assoc 1986 58;6: 461-464. 15. Boswall GJ, et al.: A comparison of conventional and disposable extended wear contact lenses. CLAO J 1993 19;3: 158-65. 16. Marshall E, Begley C, Nguyen C: Frequency of complications among wearers of disposable and conventional soft contact lenses. Int Contact Lens Clin 1992 19;3/4: 55-59. 17. Poggio EC, Abelson M: Complications and symptoms in disposable extended wear lenses compared with conventional soft daily wear and soft extended wear lenses. CLAO J 1993 19;1: 31-9. 18. Poggio EC, Abelson MB: Complications and symptoms with disposable daily wear contact lenses and conventional soft daily wear contact lenses. CLAO J 1993 19;2: 95-102. 19. Farkas B, et al.: Retrospective evaluation of symptoms and complication rates for wearers of Acuvue lenses disposed of on a daily basis. Optom Vis Sci 1993 70;12s: 121. 20. Hamano H, et al.: A study of the complications induced by conventional and disposable contact lenses. CLAO J 1994 20;2: 103-8. 21. Solomon OD, et al.: A 3-year prospective study of the clinical performance of daily disposable contact lenses compared with frequent replacement and conventional daily wear contact lenses. CLAO J 1996 22;4: 250-7. 22. Atkins N: Review of a new daily disposable contact lens. Optician 1998 215;5637: 50-51.

23. Bauman E, et al.: Daily disposables versus other soft lens modalities. Optician 1997 214;5617: 33-37. 24. Jones L, et al.: Subjective responses of 100 consecutive patients to daily disposables. Optician 1996 211;5536: 28-32. 25. Land J, et al.: Multi national clinical comparison of two daily disposable lenses. Int Contact Lens Clin 1997 24;1/2: 21 - 28. 26. Nason RJ, et al.: Multisite comparison of contact lens modalities. Daily disposable wear vs. conventional daily wear in successful contact lens wearers. J Am Optom Assoc 1994 65;11: 774-780. 27. Nilsson S, Soderqvist M: Clinical performance of a daily disposable contact lens: a 3-month prospective study. J Brit Contact Lens Assoc 1995 18;3: 81-86. 28. Cedarstaff TH, Tomlinson A: A comparative study of tear evaporation rates and water content of soft contact lenses. Am J Optom Physiol Opt 1983 60;3: 167-74. 29. Thai LC, Tomlinson A, Doane MG: Effect of contact lens materials on tear physiology. Optom Vis Sci 2004 81;3: 194-204. 30. Tonge S, et al.: Comfort drops, artifi cial tears and dry-eye therapies. Optician 2001 222;5817: 27 - ?? 31. Pritchard N, Fonn D: Dehydration, lens movement and dryness ratings of hydrogel contact lenses. Ophthal Physiol Opt 1995 15;4: 281-286. 32. Jones L, et al.: In vitro evaluation of the dehydration characteristics of silicone- hydrogel and conventional hydrogel contact lens materials. Contact Lens & Ant Eye 2002 25; 147 - 156. 33. Efron N, et al.: Dehydration of hydrogel lenses under normal wearing conditions. CLAO J 1987 13;3: 152-156. 34. May C, et al.: In vitro evaluation of the dehydration characteristics of silicone- hydrogel and conventional hydrogel contact lens materials. Optom Vis Sci 2000 77; 12s: 215.

35. Morgan PB, et al.: Hydrogel contact lens dehydration in controlled environmental conditions. Eye Contact Lens 2004 30;2: 99-102. 36. Coles ML, et al.: The infl uence of lens conditioning on signs and symptoms with new hydrogel contact lenses. Clin Exp Optom 2004 87;6: 367-71. 37. Fonn D, Pritchard N, Dumbleton K: Factors affecting the success of silicone hydrogels. In Silicone Hydrogels: The Rebirth of Continuous Wear Contact Lenses, D. Sweeney, Editor. Oxford, UK, Butterworth-Heinemann,2000, pp 214 - 234. 38. Fonn D, Dumbleton K: Dryness and discomfort with silicone hydrogel contact lenses. Eye Contact Lens 2003 29;1 Suppl: S101-4; discussion S115-8, S192-4. 39. Quesnel N, Giasson C: On-eye dehydration of Proclear, Resolution 55G and Acuvue contact lenses. Contact Lens Anterior Eye 2001 24; 88 - 93. 40. Hall B, et al.: The on-eye dehydration of proclear compatibles lenses. CLAO J 1999 25;4: 233-7. 41. Lemp MA, et al.: Omafi lcon A (Proclear) soft contact lenses in a dry eye population. CLAO J 1999 25;1: 40-7. 42. Young G, et al.: Clinical comparison of Omafi lcon A with four control materials. CLAO J 1997 23;4: 249-258. 43. Benedetto DA, Shah DO, Kaufman HE: The instilled fl uid dynamics and surface chemistry of polymers in the preocular tear fi lm. Invest Ophthalmol Vis Sci 1975 14;12: 887-902. 44. Liu L, Jones L, Sheardown H: Wetting agent release from contact lenses. ARVO e-abstract 2005 e-abstract 908/B882. 45. Princz M, Jones L, Sheardown H: Release of wetting agents from nelfi lcon contact lenses. ARVO e-abstract 2005 e-abstract 908/B881. 46. CIBA-Vision: Data on fi le. Nov. 2004. 47. CIBA-Vision: Data on fi le. Juni 2004.

FOCUS DAILIES

Landsmøtet 2006 forberedes nå!Tema for neste års landsmøte er ”Pediatrisk optometri”.

Tradisjonen tro vil halve lørdagen bli viet frie foredrag, det vil si en rekke parallelle foredrag av 20 minutters varighet, holdt av våre egne medlemmer.

Nå etterlyser vi foredragsholdere til denne seksjonen, og håper at du vilmelde deg, enten du har vært foredragsholder tidligere eller du er helt ferskpå området. På de frie foredragene kan du selv velge hvilket tema du vil snakke om, men helst innen temaet ”Pediatrisk optometri”.

Ta kontakt snarest med Norges Optikerforbund v/Tone Garaas, telefon 23 35 54 55

44 Optikeren 5/2005

Nok en gang setter Institutt for optome-tri og synsvitenskap opp et masterkurs i samarbeid med Pennsylvania Univer-sity of Optometry (PCO). Starten er 5. november, og på skolen er man opptatt av at optikere som er interesserte melder seg på. OPTIKEREN har snakket med leder på instituttet, Janne Dugstad, primus motor for MSc-utdanningen, Gunnar Horgen, og Hanne Dahle, som er nyutdannet optiker og allerede påmeldt til masterkurset.

Masterutdanning på KongsbergEr dette den samme masterutdanningen som har blitt tilbudt tidligere, eller er dette nå et nytt opplegg hvor utdanning bare foregår på Kongsberg?- Dette er nøyaktig samme opplegg som på tidligere kurs, svarer Gunnar Horgen. – Vi snakker om et to og et halvt års del-tidsstudium med to samlinger i USA, hver på to uker, og for øvrig weekendsamlin-ger, hovedsakelig på Kongsberg, pluss en uke kurs på instituttets klinikk. Han avviser at et lignende opplegg i over-skuelig fremtid kan tilbys bare på Kongs-berg.- Dette er et unikt opplegg, som vi ikke har mulighet til å få til her hjemme, for-klarer Janne Dugstad. – Ved PCO har de blant annet en meget stor pasientmasse, som har mange forskjellige typer øyetil-stander, også sjeldne tilstander. Dette er av stor betydning for studentene som da kan se disse tilstandene i virkeligheten og ikke bare må lære om dem i teorien. Det tar mange år å bygge opp en slik pasient-database, og man må ha tilgang til en stor

befolkning, noe som vanskelig vil kunne la seg gjøre i Norge i det hele tatt. Vi tror kort sagt at vi gir et bedre tilbud til nor-ske optikere gjennom et samarbeid med PCO, sier hun.

Men slik jeg har forstått det skal det vel etter hvert tilbys masterutdanning som en videreutdanning for de som er ferdige med treårig optikerutdanning?- Det er riktig, svarer Horgen, - men da er det snakk om en helt annen masterut-danning. Det blir et to års fulltidsstudium som er forskningsbasert. Her vil studen-tene lære metode, statistikk og protokoll og de vil gjennomføre et forskningspro-sjekt, som naturlig knyttes opp mot den forskningen som allerede foregår på in-stituttet. Masterutdanningen som tilbys sammen med PCO, konsenterer seg først og fremst om klinikk og ikke forskning.

”Fem års utdanning er jo ganske vanlig”Jeg vender meg til Hanne Dahle, som nettopp har mottatt sitt vitnemål som fer-dig utdannet optiker, og spør henne om hun ikke synes det er tøft å skulle sette seg på skolebenken igjen så snart, men det er hun ikke enig i.- Jeg gleder meg allerede nå til å komme tilbake til Kongsberg til høsten, sier hun. – I mange andre yrkesgrupper er det helt naturlig for nyutdannede å ta en master med en gang. Dessuten tror jeg at jeg som nyutdannet har en del fordeler, blant annet har jeg jo fortsatt studieteknikken inne. Men selvsagt har jeg lite klinisk er-faring.

Du synes ikke at studietiden blir lang?- Fem års utdanning er jo ganske vanlig. I tillegg er jo disse to siste årene deltid med mulighet for å praktisere og tjene penger ved siden av, svarer Dahle og fortsetter med å fortelle at hun skal ta masteren sammen med to av sine kollegaer hos Øyeoptikk Teigland, hvor hun nettopp har blitt ansatt. Dette ser hun som en stor fordel. – Jeg har vært så heldig å få en arbeidsgiver som er interessert i faglig kompetanse i bedriften og som vil at alle skal ha best mulige kunnskaper, sier hun, - derfor betaler bedriften denne videreut-danningen for alle sine ansatte optikere. Hanne Dahle er opptatt av at mange ny-utdannede ikke tør å spørre arbeidsgive-ren om å få ta masteren, fordi de tror at man må ha lang praksis først, noe hun selv ikke er enig i.- Jeg tror de yngste på mange måter har bedre forutsetninger til å ta masteren, sier Janne Dugstad. – Blant annet er de fl inke i prosjektarbeid, noe som kan være en ressurs også for de eldre. Blandingen unge og litt eldre er ideell!

Billigere nåEr prisen på dette kurset den samme som før?- I utgangspunktet er den det, men egentlig er det billigere nå, sier Horgen, og forklarer dette med at kursen på dol-lar nå faktisk er 30% lavere enn før og at prisen i norske kroner derfor blir lavere. Gunnar Horgen viser for øvrig til detaljer om tilbudet på HiBus hjemmeside www.hibu.no under ”mastergrader”.

MSc-interessenter – grip sjansen

Nok en gang setter Institutt for optometri og synsvitenskap opp et masterkurs i samarbeid med Pennsylvania University of Optometry (PCO). Starten er 5. november, og på skolen er man opptatt av at optikere som er interesserte, melder seg på. OPTIKEREN har snakket med leder på instituttet, Janne Dugstad, primus motor for MSc-utdanningen, Gunnar Horgen, og Hanne Dahle, som er nyutdannet optiker og allerede påmeldt til masterkurset.

Tekst og foto: Inger

MSC-INTERESSENTER

Optikeren 5/2005 45

MSC-INTERESSENTERJa

nne

Dug

stad

, Han

ne D

ahle

og

Gun

nar

Hor

gen

Optikeren 5/2005 47

BRANSJENYTT

kameleon i 3D-format. Tilbake til mate-rialet formet av menneskehender, polert, fi nslepet og forandret for å inspirere til mer mykhet, ektehet og ømhet.

3. Sport chic -Tid for nytelse!En stemning som gjenspeiler tidløs luk-sus. For å være en ekte stjerne blant et elegant og eksklusivt utvalg. Tilbake i tiden og eleganse fremfor alt! Lek med motiver og grafi sk utforming i en dekora-tiv stil (striper og basefarger, linjer).

”CLOSE UP” PÅ VINTERENS TRENDER 2005-2006 Hvert år er SILMO på plass for å lansere nye produkter, nye merker og nye tren-der. Synonymt med ”up to date” leder messen an i fremtidens tendenser innen optikk og solbriller. Det spektakulære forumet er hengt opp mellom hall 1 og 2 og blander de store stylistiske strømnin-gene i skjønn forening med forbrukernes holdninger. Det viktige er å understreke kontrastene ved bruk av farger, materia-ler og ulike former for å gjøre brillen til et uunnværlig tilbehør i hverdagen.

1. Ny duoAlt er vakkert og de nye duoene økeranledningen til å bære brillerEn innfatning kjøpes ikke alene lenger men sammen med en tvilling innfatning for lettere å kunne skifte stil:- en elegant innfatning for synet, en eksentrisk innfatning som solbrille,- en forførende innfatning til hverdags bruk og en fristende innfatning til kveldsbruk,- en gjennomboret innfatning til diskret bruk og en bred metallinnfatning eller acetat for å bli lagt merke til,- En funksjonell innfatning i jobbsammenheng og en fantasifull innfatning til fritidsbruk.

2. MotekulturSport, casual, formelle hverdagsklær, couture, street... til hvert motesegment fi nnes det en stil

Alltid attraktiv puster moten uten stans nytt liv inn i nye trender. Innen optikk er rektangulære innfatninger med avrunde-de kanter en sikker vinner i årets sesong, med metall til herrer og acetat til kvinner. Innen solbriller er variasjonen stor når det gjelder utforming med spesiell fokus på avrundede, omsluttende relativt brede innfatninger, i en tilbake til 60-70-årene oppdatert stil. Fargepaletten dykker ned i nyanser av rødtoner fra den dypeste til den mer skinnende eller sort (evig klas-siker innen eleganse).

3. Luxury lucky En sann «lykkebringer» innen forbruk,tilbyr de eksklusive merkene en ultrastylet lookForbrukerne tørster etter luksus. De eks-klusive innfatningene viser i år konturer med mindre iøynefallende logo (det mest trendy er en ”gjemt” logo inne i brille-stangen). Juvelérmerkene lar seg forføre av edelstenenes glans med ekstra chics briller pyntet med briljanter.

SILMO er en del av konseptet Paris, Capi-tale de la Création (for første gang i 2005!) som samler 17 fagmesser innen mote og interiør. Mote, tilbehør, smykker, sko, undertøy, design, møbler, interiørartikler... bare brillen manglet for å sette prikken over i-en i denne store markedsføringskampan-jen av 15 000 designere og produsenter innenfor området mote og interiør.

For ytterligere informasjon, se messens hjemmeside www.silmo.freller ta kontakt med messens repre-sentant i Norge: Franske Fagmesser/Promosalons, Tlf: 22 50 88 88, E-post: norway@promosalons.com

Mote, Trender, Nyheter, Ekspertise,Mangfold, SILMO legger hvert år an tonen.Alt på ett sted, det beste innen briller og optikk.SILMO åpner hvert år dørene i Paris for stadig fl ere fagfolk. I 2004 var det 1004 utstillere hvorav 68 % kom fra hele ver-den. De viste sin ”know-how” og sine produkter på 75 000 m2 utstillingsareal, hvorav 35 737 m2 var ulike stands (+ 7 % i forhold til 2003) og tok i mot 42 759 besø-kende (+ 5,6 % i forhold til 2003) hvorav 20 489 var internasjonale. Suksessen skyldes et variert tilbud med mange forskjellige merker og stil-arter, mangfoldige tekniske produkter og moteprodukter for optikere, utstyr og merchandising konsepter for optiske for-retninger. Fordelt på tre haller vil utstillerne i år vise et bredt spekter av produkter: de store merkene innen optikk og solbriller, luksus og juvelerkunst samt designer-merkene som er vist frem på Village-om-rådet (dette er en av Silmos varemerker som kopieres over hele verden) optiske glass, samt kontaktlinser er et åpenbart bevis på utstillernes mangfold. Likeledes er en rekke bedrifter repre-sentert og tilbyr utstyr til salgssteder, ma-teriell til optometri, og svaksynthet samt ulike materialer til produksjon av briller. Videre nevnes det merkevarer, franchise, optikkjeder og salgssentraler.

TRENDER VÅR/SOMMER 053 temaer innen mote som er preget av energi for å gi hver forbruker muligheten til å fi nne sin plass og personlige stil:

1. Be happy! 100% farger, 100% vitalitetSerien morer seg med å blande uventede farger og vibrerer av overraskende nyan-ser.

2. Soft touchEn fargeskala fra myke og naturlige far-ger, fra mørkt til lyst. Det tilstrebes en brilleform som gjenkjenner ansiktet, en

Ledende internasjonal fagmesse innen briller og optikkMerkevaremessen 21.- 24. oktober 2005

48 Optikeren 5/2005

BRANSJENYTT

Ordreweb – forbedret glassbestillingssystem fra Essilor- Dette er et system som ikke krever noen innstalling hos kunden, kanskje bare litt opplæring, men de som er vant med å bruke data trenger ikke det engang, sier Tommy Hvidsten, som har vært konsu-lent for Essilor i dette arbeidet. – Vi be-nytter oss av Internett, noe som betyr at optikerforretningen må ha internett-til-knytning foruten enten en tracer eller en såkalt ”tablet” hvor formen på fatningen tegnes opp.

Hva skjer ute i praksis hos kunden når syste-met er oppe og går?La oss si at en brillekunde har bestemt seg for hvilken brillefatning han vil ha og får nå presentert ulike glassløsnin-ger.- Da har jo optiker allerede i synsprøve-rommet lagt inn glassstyrkene i sitt da-taprogram (Optimal Studio). Ved å tegne inn fatningens form på en ”tablet” eller ved å la den gå i en tracer og deretter å trykke på en knapp i programmet, kan han få opp de glassvalgene som han måt-te ønske, med beregning av kanttykkelser og utsalgspriser. Målsatte tegninger for-teller hvor tykke glassene vil bli med den ene eller andre løsningen. Disse kan vises til kunden som derigjennom får et bedre grunnlag til å ta en avgjørelse på.

Hvordan kan Essilor oppgi utsalgsprisen? Er ikke dette noe den enkelte optiker må av-gjøre?- Selvsagt legges kalkyler inn etter samar-beid med den enkelte optiker. Vi snakker jo her om avtalekunder, det vil si optikere som har en avtale om å handle hos Es-silor, svarer Hvidsten, som også forteller at systemet gjør det enda enklere å bruke fjerninnsliping.- Dette systemet bidrar også til at det blir mindre feilbestillinger fordi glassbestil-lingene straks kontrolleres opp mot Es-silors glassprogram, så totalt sparer både optiker og Essilor tid og ressurser.

Tommy Hvidsten forteller at Ordreweb er et resultat av en utvikling over seks år, som har foregått på Kongsberg i nært samarbeid med Optimal Optikk. Essilor Norge har gjennom dette bestillingssys-temet befestet sin stilling som ledende i Europa på denne typen dataløsninger.

Optometry Giving Sight (OGS)I en pressemelding sendt ut etter den store kontaktlinsekonferansen, BCLA, i Storbritannia fortelles det at det at det på gallamiddagen som ble arrangert i for-bindelse med konferansen, ble samlet inn mer enn £4.000 (47.000 kr) til inntekt for prosjektet Optometry Giving Sight. Dette er en global kampanje som har de samme målsettingene som Vision 2020: The Right to Sight ved at den bygger opp fond som arbeider direkte for eliminering av ukor-rigerte refraktive feil og som hjelper de som er permanent svaksynte. Den globale lederen for dette arbeidet, professor Brian Holden, presenterte på konferansen en fi lm som viste hvilken dramatisk effekt det har for den enkelte å få den synshjelp man trenger. Han viste bilder fra Afrika, Timor og spesielt fra de tsunami-rammede områdene i Sri Lanka, hvor millioner enten har mistet, aldri hatt eller aldri kommer til å få synskorrek-sjon. Optometry Giving Sight betaler og fremskaffer ikke bare synsundersøkelser og briller, men også treningsprogram, bygger opp øyeklinikker og leverer nød-vendig teknologi, det vil si nøkkelaktivi-teter for utvikling av synshjelp i land og områder som har behov for dette. Professor Holden informerte om at over to hundre millioner mennesker i Af-rika, Asia, Vest-Stillehavet og Latin-Ame-rika er funksjonelt blinde eller synshem-met, fordi de ikke har fått mulighet til en synsundersøkelse og et par briller. – Det er vårt ansvar i industrien og i profesjo-nene å eliminere dette enkleste, mest tra-giske og helt unødvendige synstapet, sa professor Holden. I pressemeldingen fortelles det at op-tometrister, optikere og industrien i Eng-land kan inngå en avtale hvor de betaler £20 (240 kr) per måned til Optometry Giving Sights arbeide, som gjøres i sam-arbeid med World Council of Optometry, the International Agency for the Preven-tion of Blindness og the International Centre for Eyecare and Education. ”Bli med i OGS i dag og hjelp oss å hjelpe hvert eneste barn, hver kvinne og mann rundt omkring i verden til å få ”right to sight” gjennom en enkel syns-undersøkelse og et par briller,” oppfor-dret Gemma Ortiz Genovese, som er Programme Manager for Europa, Midt-Østen og Nord-Afrika.

Tilgift ikke tillattForbrukerombudet har nylig påtalt over-for et medlem at det ikke er lov å mar-kedsføre en vare med å gi bort en annen. I dette tilfellet dreide det seg om at kun-den skulle få en solbrille hvis han kjøpte et linseabonnement. I sin begrunnelse skriver Forbrukerom-budet blant annet: ”I praksis må det være bruksmessig og kjøpsmessig sammenheng mellom ytelsene. Markedsrådet har i praksis stilt strenge krav til hva som anses som na-turlig sammenheng. Eksempelvis ble det i Markedsrådet sak 20/75 ikke ansett å være naturlig sammenheng mellom det å kjøpe salong som hovedytelse og motta et salongbord som tilleggsytelse. Hovedbegrunnelsen for bestemmel-sen er at de næringsdrivende skal kon-kurrere på varenes pris og kvalitet, ikke på utenforliggende forhold som tilgift. Slike ytelser anses som uvedkommende forhold i omsetningen, og er egnet til å gjøre de vanskeligere for forbrukerne å orientere seg i markedet. I dette tilfellet er det ikke naturlig sammenheng mellom hovedytelsen lin-seabonnement og tilleggsytelsen Car-rera solbrille. Tiltaket anses dermed i strid med markedsføringslovens § 4.

Kasusforfattere søkesDessverre har vi fortsatt ikke noe nytt kasus å presentere for våre lesere. Grunnen er enkel: Vi har ingen til å skrive. Derfor søker vi nå optikere som kan tenke seg å bidra med ett eller fl ere kasus for spalten vår.

Kasusforfattere står fritt til selv å velge type kasus som han/hun ønsker å presentere. Vi kan også være behjelpelige med å forme teksten, hvis det er ønskelig.

Vi håper noen har lyst til å dele sine erfaringer med andre lesere av Optikeren og ber om at dere tar kontakt med redaktør Inger Lewandowski på telefon 32 75 09 30 eller på e-post: inger@lewi.no.

50 Optikeren 5/2005

European Diploma in OptometryThe next written examination of the European Diploma in Optometry will take place on 29th./30th September and on 1st October 2005 in St. Etienne (France). The European Diploma is initiated by ECOO (European Council of Optometry and Optics). The German “Zentralverband der Augenoptiker” (ZVA) is responsible for the organisation of the European Diploma. The European Diploma aims to guarantee a unifi ed qualifi cation in the training of optometrists.

Those interested may turn to ZVA, Alexanderstr. 25 a, D-40210 Düsseldorf, e-mail: info@zva.de, phone: (+49) 2 11/86 32 35 0, fax: (+49) 2 11/86 32 35 35 to demand the latest information and request the registration form for the next examination.

The examination of the European Diploma consists of one written and one clinical part. The written examination in October consists of a Multiple-Choice-Test. The clinical part in June simulates the dealing with a client who has got some special visual disturbances.

The deadline for the registration for the written examination is 1st August 2005.

Peter Schreiber

Zentralverband der AugenoptikerAlexanderstr. 25a40210 Düsseldorf

Optikeren 5/2005 51

BRANSJENYTT

EASYtwist brillefatninger er vesentlig mer fl eksible, motstandsdyktige og hold-bare enn alle hittil kjente ”fl ex”-brillefat-ninger. ”Flex”-brillefatninger har fram til nå bestått av en nikkelholdig titanlege-ring, som det bare har vært mulig å bøye til ca. 80 grader. EASYtwist -fatningene lages i motset-ning til disse, av en nikkelfri aluminiums-legering og kan bøyes helt til 360 grader. EASYtwist brillefatninger kan fås i fl ere barn- og herremodeller, foruten i solbriller, EASYtwist Sun. EASYtwist må på grunn av høye krav til spesiallakkeringen, ikke varmes opp når de skal rettes opp etter å ha blitt vridd eller skjeve i bruk. Vridninger og skjevhe-ter korrigeres ved å bruke begge hender og dreie, trykke og dra fatningen inntil den er helt rettet opp og igjen optimal å bruke. EASYtwist forhandles i Norge av A-optikk på Skarnes, tlf. 62 96 22 88, fax 62 92 22 56.

Den mest fl eksible brillen i verden!

52 Optikeren 5/2005

Avløseroptiker med kontaktlinsekompetanse.Jeg har erfaring fra bl.a. Interoptik, Synsam og Brilleland.

Tar oppdrag over helelandet, er bosatt i Oslo.

Kontakt meg gjerne ved behov for avløser:

Camilla WiigTlf: 930 82 926 e-post: camilla.wiig@online.no

BRANSJENYTT

Hoya fl ytter sitt hovedkontor til EuropaI en pressemelding leser vi at Hoya Vision Care, som er en division innenfor Hoya Corporation og en av de ledende utvi-klerne og produsentene av høykvalitets optiske brilleglass, har fl yttet sitt hoved-kontor fra Tokyo til Amsterdam. Fra og med juli 2005 ledes og kontrolleres alle globale aktiviteter fra hovedkontoret i Amsterdam. Med denne forfl ytningen vil Hoya understreke det europeiske marke-dets store betydning og enorme poten-sial, heter det. Flyttingen av hovedkontoret skjedde den 1. juli under ledelse av Gerald Bottero (46), ny konsernsjef for Hoya Vision Care og tidligere ansvarlig for Hoya i Nord-Amerika. ”Vi ser et enormt vekstpotensiale både i USA og i Europa, der vi fortsatt kom-mer til å konsentrere oss om høykvalitets brilleglass,” sier Bottero. ”Vi har allerede etablert et utmerket distribusjonsnett i Europa, som kommer til å bli ytterligere optimert i løpet av de kommende årene. For det amerikanske markedet planleg-ges en strategisk ekspansjon av våre dis-tribusjonsaktiviteter. Vi vil øke vår totale markedsandel merkbart.” Ifølge Bottero er Hoyas største fordel i forhold til kon-kurrentene, den sterke tekniske utviklin-gen av nye produkter, som kommer til å fortsette under hans ledelse. Hoya Corporation og divisjonen Hoya Vision Care kan se tilbake på et ekstremt vellykket fi nansielt år 2005 (april 2004 – mars 2005). Konsernet hadde en om-setning på 2,88 milliarder US dollar (ca. 18,2 milliarder norske kroner), noe som var en økning på 13,5% sammenlignet med året før. Vision Care-divisionen sto for en tredjedel av omsetningen.

Optikeren 5/2005 53

Briller for alle søker unge, energiske optikere,gjerne med kontaktlinsekompetansetil vår forretning på Holmensenteret/Nesbru.

Der vil våre nye medarbeidere få muligheten til å ta del i virksomhetens unike utvikling.Gode muligheter for faglig og personlig utvikling i et stadig mer travelt miljø.

Foruten relevant utdanning som optiker-kontaktlinseoptiker ønsker jeg at du er • resultatorientert • er arbeidsvillig i et travelt miljø • har gode samarbeidsevner • har god menneskekunnskap og interesse for alle kundegrupper • har godt humør.

Vi tilbyr gode lønnsvilkår, 5 ukers ferie.

Har du spørsmål angående stillingen,kontakt Tom Johansson på tlf-980-33-261. Søknader med CV sendes til

Briller for alle A/SVogellund 61394 Nesbruatt. daglig leder Tom Johanssoninnen 15. september Eller på e-mail adresse. to-hen-j@online.noKun seriøse henvendelser.

Brilleland er Norges største privateide optikerkjede, og et datterselskap av Synoptik DK. Brilleland teller i dag 40 forretninger fordelt over hele Norge, og har i alt 360 medarbeidere. Brillelands mål er å forebygge og avhjelpe synsproblemer med optiske synshjelpemidler av høyeste kvalitet, og gi kunden den beste service og personlige oppfølging i bransjen.

Vi søker:

Optiker / linseoptiker til Amandasenteret i Haugesund, Amfi senter, Narvik:

Kvalifi kasjoner:• Du er utadvent og serviceminded• Du fokuserer på medarbeidertrivsel og kundelojalitet• Du er optiker, helst med linsekompetanse, men ikke et krav• Du er faglig dyktig, orientert og ansvarsbevisst• Du har god kunnskap til produkter innenfor bransjen• Du er forretningsorientert

Oppgaver:• Salg og kundeveiledning • Synsprøver• Kundepleie

Til samme butikk søker vi

Salgsmedarbeider:

Kvalifi kasjoner:• Du er utadvent og serviceminded• Du er ansvarsbevisst• Du er effektiv og har kjennskap til EDB• Du har godt humør• Du liker å jobbe med mennesker• Du er moteinteressert

Oppgaver:• Kunderådgivning i salg av brilleinnfatninger • Produktveiledning av brilleglass, kontaktlinser og solbriller• IT-oppgaver innenfor butikkadministrasjon

Vi tilbyr:

• Utviklingsmuligheter både personlig og faglig, god fast lønn, bonusordning basert på din butikks resultater, arbeid i et stimulerende miljø.

Ytterligere informasjon kan fås hos Britt Iversen, tlf. 67 55 28 26 eller Tove Svartberg, tlf. 67 55 28 02.Startdato så snart som mulig eller etter avtale.

Send søknad til på mail til biv@brilleland.noeller til: Brilleland A/S, v. Britt Iversen, Postboks 77, Eivind Lyches vei 19 A, 1300 Sandvika

F

Bokas ordinære pris er kr. 200, men alle medlemmer ogbedriftsmedlemmer NOF og alle medlemmer NOLF får en bok gratis. Forsendelseskostnader må belastes den enkelte, men ved at fl ere bestiller bok sammen vil disse kostnadene kunne reduseres.

Forsendelseskostnader for 1-3 bøker: kr. 200Forsendelseskostnader for 4-6 bøker: kr. 250Forsendelseskostnader for > 6 bøker: kr. 300

Kontaktlinser i NorgeSekretariatet har fortsatt et lite opplag av denne boka, som kom ut i 1992. Den selges nå for kr. 100 pluss forsendelseskostnader.

Fra optikk til optometri

Boka er på 317 sider og er inndelt i åtte kapitler, som kan leses uavhengig av hverandre:1. Den optiske forretningen2. Optiske hjelpemidler3. Optikerorganisasjonene4. Leverandører og produsenter5. Utøvelsen av optometrifaget6. Utdanning og forskning7. Lovregulering8. Brukeraspektet

Historieboka ”Fra optikk til optometri” ble gitt ut iforbindelse med NOFs 60-årsjubileum og tar for seg hele bransjens utvikling, hovedsakelig i perioden fra 1945 til 2005. Den er skrevet av Inger Lewandowski og Stein Bruun.

Bestilling av bøkerBøker kan bestilles hos Norges Optikerforbundpå telefon 23 35 54 50 eller e-post synsinfo@optikerforbund.no

Optikeren 5/2005 55

Composites (sammensetninger)”Karbonfi bre/brillefatninger av fi berglass har skiver som kan åpnes og lukkes med skrue”Dette er generelt riktig (fi gur 1), men ikke alltid. Da fi brene ikke kan tøyes, holdes glasset på plass ved hjelp av en skrue som holder skivedelene sammen, på samme måte som hos en metallfatning. Hvis det ikke fi nnes slike skruer må innsetting av glass vanligvis gjøres når fatningen er kald, noe som fører til bekymring for glassets sikkerhet.

”Karbonfi bre/fi berglass/Kevlar brillefatning er lett”Glassfi bre har større tetthet enn plast (omtrent dobbelt så stor). Karbonfi bre har også større tetthet enn plast (omtrent 50% mer). Kevlar er et polyamid, så dens tetthet tilsvarer andre plastmaterialer. I alle tilfeller kan materialet i et gitt område være litt sterkere enn konvensjonell plast. Den ferdig bearbeidede fatningen (eller vanligvis bare fronten) kan derfor være tynnere enn når det brukes konvensjo-nelle plastmaterialer.

”Karbonfi ber-fatninger har integrerte sjarnier”Selv om det av og til brukes sjarnierer som er satt inn som en integrert del av fronten, er dette absolutt ingen regel. (Figur 2)

”Glassene skal settes inn kaldt i fatninger av sammensatte materialer”Når produsenten ikke gir råd om det motsatte, er dette vanligvis klokt. Hvis tilleggsmaterialet er en slags nylon, er det mulig at du angrer det, men oppvarming og strekking/bøyning vil også endre fi -berinnstillingen.

Copper alloys – kopperlegering (bronse, messing etc)”Bronse er en legering av kopper-tinn”Selv i bronsealderen var dette vanligvis ikke sant. Historisk var bronse for det meste kopper og tinn, men mange an-dre materialer er ofte inkludert (arsenikk drepte mange smelteverksarbeide i bron-sealderen). Det best kjente tilleggsmetal-

let i brillefatninger er beryllium, men det kan også være andre, som eksempelvis fosfor, som ikke oppgis.

”Messing er en kopper-sink legering”Som med bronse er dette nesten sant i en historisk sammenheng. Av og til kalles kopper-aluminium- eller kopper-bly-le-geringer også for messing, og inneholder også andre mindre kjente tilleggsmate-rialer. Betegnelsen kopper-legering dek-ker en rekke materialer, som kan ha svært forskjellige mekaniske og kjemiske egen-skaper.

”Bronse brukes nå oftere enn før”Det sies at bronse nå etter innføringen av det europeiske nikkeldirektivet, i stadig større grad erstatter kopper-nikkel-lege-ringene. Det er usikkert hvorvidt dette stemmer, da markedsføringen av ikke-allergifremkallende materialer ofte ikke underbygges.

”Bronse er fl eksibel, messing er sprø”Noen bronselegeringer er svært fl eksible, hvis varme- og mekanisk behandling er korrekt, og messing er kanskje noe mer sprø. Men det er svært avhengig av pro-duksjonsprosessene. Noen kopperlege-ringer er til og med klassifi sert som ”me-mory metal” av produsentene.For å forvirre ytterligere er det vanskelig å klassifi sere mange kopperlegeringer på denne måten. Forfatteren har nettopp brukt en kopper/tinn/aluminium-lege-ring som er klassifi esert som bronse, men som på alle måter synes å passe inn i alle kategoriene, avhengig av tidspunktene i fatningens produksjonsprosess.

”Bronse er kopper-farget, messing er gult”Bronse varierer i farge og kan ha alle far-ger fra utvedtydig kopper til veldig ”mes-singaktig” gul. Messing har en tendens til å være gul.

”Kopperlegeringer er sikre og allergifrie hvis de ikke inneholder nikkel”Mange ganger er dette riktig,1,2 men det avhenger svært mye av hvilke an-

dre metaller de inneholder. Det fi nnes også personer som er allergiske overfor selve kopperet.3,4 Noen har giftige og/el-ler kreftfremkallende bestanddeler, oftest beryllium eller kobolt.

”Det er enkelt å reparere alle kopperlegeringer”Når en metallfatning skal loddes, har opphetingen en tendens til å ødelegge eventuelle herdinger og derfor mister den fjæringen.

Referanser1. Saltzer EI and Wilson JW. Allergic contact dertatitis due to copper. Arch Dermatol, 1968; 98, p3752. Frikholm KO, Frithiof L, Fernstrom AIB, Moberger G, Blohm SG and Bjorn E. Allergy to copper derived from dental, alloys as e possible cause of oral lesions of lichen planus. Derm Venereol, 1969; 49, 2683. Karlberg AT, Boman A and Wahlberg JE. Copper – a rare sensitize, Contact Dermatitis, 1983; 9,1344. Vilaplana J, Romaguera C & Grimalt F. Allergic contact dermatitis from aliphatic isocyanate on spectacle frames. Contact Dermatitis, 1987 ; 16, 113.

A – Å OM BRILLEINNFATNINGER

Dr. Glyn Walsh diskuterer vanligeoppfatninger om brillematerialer

Figur 1

Figur 2

Oversettelse: Inger Lewandowski