Utgave 1-2011Profilering

S 1

ProfileringFagtidsskrift for Skilt- og dekorforeningen

KUNST I DET OFFENTLIGE ROM

ET DIGITALT PROFILERING

SDF I POLITISKE FORBEREDELSER

NR 12011

INNOVATIV VEIVISER I FØRDE

Utgave 1-2011Profilering

S 2

NR 1 2011

bransje:

s9Flere foretak med ansvarsrett kjenner ikke til kra-vene til universell utforming. (foto: Skiltnett)

bransje:

Er det på tide å legge Profilering over på en digital plattform?

s4

innovasjon:

Kunst har vært tilgjengelig for publikum på Oslo S i ti år. Folk som haster forbi får stadig helt nye kunstopplevelser.

s10

inspirasjon:

s6Storehagen Atrium i Førde huser mange offentlige virksomheter. Innovativ design preger bygget.

I denne utgaven finner du:

Annicken Dedekam Råge, redaktør

HIMMELEN ER TAKET PÅ BYEN

Spennet blant oss er vidt. I samfunnet finner vi personer som representerer både subkultur og høykultur, selv om de aller fleste av oss befinner oss et sted midt i mellom. Samfun-net har besluttet at ingen skal diskrimineres. Der ute på gatene puster vi, tar inn massens impulser og tenker mang en gang at det er høyt til himmels. Individene er mange og forskjellige. Gatas gutt med langt hår og skjegg har tatovert en hel ryggtavle med gotiske motiver, mens en dame i høye hæler glimrer i gullknapper fra Dior og kveler deg med sin svært dyre parfyme. Selv om sanseopplevelser av andre mennesker vi deler det offentlige rommet med oppleves som ubehagelig, er lufta for alle. Toleranse for andre mennesker, deres livssyn og utseende er nedfelt i vårt demokrati. Visst er det himmelrom i samfunnet vårt.

Liten mann mot store reklametårn Midt iblant horisontale, kreative, fargerike, stinkende eller faretruende individer i det offentlige rom, står den lille gjennomsnitts-mann. Han har måttet se langt etter interna-sjonale reklameselskaper som ”har tatt seg til” å tjene omfattende summer på å eksponere glorete reklame i byer mot å finansiere ned-stigningstårn. Frekke, store reklameselskaper har smisket seg inn i hjertet på – eller skal vi si lommeboka til – kommuneforvaltningen, godt hjulpet av lovnader om rene toaletter, sykkelordninger og moderne leskur i byen. Reklamelavtrykk I mange år har de små gjennomsnittsmenn, gjennom lokale vel i hovedstaden, kjempet mot nedstigningstårnene. Nå er reklame-inntrengerne som fødde på byens offentlige tjenester er slått i bakken, trengt tilbake. Reklametårnene skal vekk. Ståheien har brakt et tungt reklamelavtrykk over hovedsta-den og ført til at det er utviklet en strengere skilt- og reklameplan. Det er bra, med stor reklameaktivitet i sentrum, og så å si nullto-leranse mot prangende og lysende reklame i boligstrøk. Ulempen er bare den at planen, som i hovedsak mener å regulere glorete og støyende reklame, ikke rammer de store og støyende reklameaktørene. Reklame på leskur angår nemlig ikke Plan- og bygningsetaten. Avtalene her ligger i himmelrommet høyere opp i kommunen. Dermed er etaten er fritatt for å forvalte den reklamen som støyer mest.

De nye og strengere reglene rammer dermed i stedet skiltvirksomheten og næringsdrivende som har lokaler på gateplan.

Se opp! Et godt råd er dog å alltid se opp for flyvende elementer fra himmelen. De kan treffe en mann i hodet. Regler må til for å sikre at vipmler, skilt og andre installasjoner ikke faller ned fra fasadene. Men når det kommer til synsing om utseende på virksomheters logoer og fargebruk mot byens arkitektur, er det nærliggende å tenke at skiltbransjens designere kan løse jobben på et godt, faglig nivå. Ikke at folk i etaten skal synse seg til en godkjenning – eller ikke. For eksempel har ingen representant fra Plan- og byg-

ningsetaten sittet i juryen som har valgt design på de nye nedstigningstårnene i Oslo. Her er det Samferdselsetaten som har regjert. Og synset. Den lille mann i gata må leve med at det ikke er noe konsekvent sys-tem når det gjelder synsing av innstallasjoner under himmelhvelvet. Nei, takke seg til et himmelblått blikk mot Vårherres bolig. Det vi tar innover oss, er at vinneren av designkonkurransen om nye nedstigningstårn i hovedstaden ikke vil være tildekket av reklame. Men det er usikkert om designet, med assosiasjon til en militærtanks kommer til å gjøre nærmiljøet i byen mer organisk. Pent eller ikke pent. Vakkert eller ei. Reklamefritt, ja. Og lovlig synsing i etat om "riktig" design er det, i motsetning til hva en og annen virksomhet kan og ikke kan synse om sin egen skiltløsning.

Der ute i det offentlige rom er himmelen taket. Det er høyt opp til nærmeste begrens-ning, og det er plass til mange meninger på gateplan. Og i etater.

Nye nedstigningstårn i Oslo. Ill.: Holcher design

Utgave 1-2011Profilering

S 3

– Det er først og fremst handlingsplanen, godkjent av årsmøtet, som bestemmer hvilken vei foreningen skal gå, sier nylig påtroppet styreleder i Skilt- og dekorforeningen, Jon Mathisen, ellers daglig leder i Profflex as. Det aller første han sikter til når han definerer de viktigste punktene på planen, er fagutdanningen. – Flere selskaper våkner til live og vil sørge for å skaffe seg lærlinger fremover, sier han. Dette med utdanning har vært en målsetning siden foreningen ble etablert for 12 år siden, og for kort tid siden fikk bransjen sitt første fagbrev. Han vil gjerne sende ut en appell til bransjen, om å sørge for å bli lærebedrif-ter og få muligheten til å heve fagkompetansen i bransjen. – Det er Jan Gunnar Fjeldberg som har jobbet med å tilrettelegge for utdanningen, og han vil fronte denne og andre saker videre som daglig leder i foreningen, sier han.

Fokus på offentlige anbudDet neste som engasjerer styrelederen er norske kommuner, som kjøper skiltløsninger til absolutt laveste pris. Han er skeptisk til at utenlandske selskaper som har andre ramme-betingelser og lønnsnivåer enn de norske, kan gå langt under i pris og dermed vinne alle nor-ske anbud. Mathisen er for sunn konkurranse og ser fordeler i å ha gode samarbeidspartnere i utlandet. Men han mener det virker mot sin hensikt at norske oppdragsgivere kommer til kort med hensyn til å kunne undersøke dokumentasjon og arbeidsforhold for den enkelte ansatt i utenlandske selskaper. Han er opptatt av å sette i gang tiltak fra foreningens

side som kan sette fokus på mer rettferdige konkurranseforhold. Den nye styrelederen mener også at ”billig” er kortsiktig og dyr pengebruk fra kommuners side, og at norske leverandører som er i geografisk nærhet vil gi bedre service på sikt, med hensyn til vedlike-

hold og reparasjoner.

Ønsker en samlet bransjeNår det er snakk om kompetan-seheving og oppdemming mot utenlandsk konkurranse, mener Mathisen det er viktig med en bransje som står samlet. – Utenlandske selskaper vil for eksempel ikke ta inn norske lærlinger, så for å ha en god fremdrift, må vi rekruttere lokalt, og det er de norske sel-

skapene som tar utgiftene. Stadig strammere restriksjoner og regelverkEn annen fare som truer er de stadig flere restriksjonene som myndighetene legger på hva som kan produseres. Regelverk strammes inn og søkeprosessen blir vanskeligere og dyrere. Han mener offentlige gebyrer er for høye, og ønsker en dialog med myndigheter i forhold til dette. – Et politisk utvalg er nedsatt for å ta seg av slike spørsmål i foreningen. De her allerede hatt sine første møter. Arbeidet med å finne gode kommunikasjonsmåter er i gang. Vi ønsker oss en enklere søkeprosess, kortere saksbehandling og riktige kostnader, sier Mathisen Sist og ikke minst nevner styrelederen verving av nye medlemmer som en viktig sak som foreningen jobber med. – Flere må melde seg inn i SDF, oppfordrer han. Foreningen skal vokse!

SDF skal vokse!Av Annicken Dedekam Råge, redaktør

Jon Mathisen var med å stifte SDF i 1999. Nå er han tilbake i styreledersto-len med en visjon om å få flere lærlinger inn i bransjen.

TID FOR KURS

Reklameproduksjon til gunstige priserTlf. 55 19 62 00 skiltogdekor@informativ.no

Skilt og dekorforeningen har inngått en samarbeidsavtale med Opplæ-ringssenter for visuell kommunika-sjon om utvikling av relevante kurs.

Når Profilering går i trykken denne gang, er kursprogrammet for bransje og lærlinger fortsatt på korrektursta-diet, men ikke langt unna ferdig tekst og formulering. Det aller nyeste under solen i forbindelse med utdanning, er at alle eksisterende kurs for mediegrafikere tilpasses profileringsdesign. Det vil si at problemstillingene mediegrafikerne jobber med, er skilt og dekorrelatert. Morten I Kerr og Dag Bjørn Lysaker arbeider i disse dager sammen med Opplæringssenterets representant og nestleder, Anne Cappelen Grandt, om å utvikle kursprogram.

Kommunikasjon i offentlig romKerr utvikler kursinnhold som tar for seg Norsk Standard, begreper og definisjoner av forskjellige skilttyper. Deretter skal kurset skal ta for seg plan- og bygningsloven, vegloven og kommunale vedtekter. Kerrs liste inne-holder også forslag om å gjennomgå vurderingskriterier som søkeprosessen mot kommunene, mens Lysaker skal holde kurs i innfestingsteknikk.

InnfestingsteknikkLysaker ønsker innhold som for eksempel fastmontering i underlag av betong, tre, stål og gips, oppbygging av forskjellige bygningsdetaljer, riktig bruk av verktøy og gjennomgang av tabeller for dimensjonering og plas-sering av festemidler. Medlemmene i SDF får en prisreduksjon på kursene. Kursene er gratis for lærlinger tilknyt-tet opplæringssenteret. Kursene egner seg spesielt godt for alle som skal ta svenneprøven.

Ny styreleder i SDF: Jon Mathisen

3M™ MCS™Garantier

3MTM MCSTM

Garantier

Utgave 1-2011Profilering

S 4

DIGITAL FREMTID FOR PROFILERINGDet levnes ingen tvil om at den digitale tidsalder er kommet for å bli. Grunnlaget for å publisere på nett er bedre enn før. I disse dager er Profilering under lupen i en undersø-kelse om hvordan SDF best mulig kan kommunisere digitalt med sine lesere.

Tekst og foto: Annicken Dedekam Råge

Ifølge Norsk mediebarometer 2010, er det stadig flere som leser avisen sin på internett. Også fagtidsskrifter ser denne utviklingen. For eksempel vedtok Grafill, Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon, at papirutgaven av deres fagtidsskrift legges ned. Mange foren-inger og organisasjoner har knyttet fagtids-skriftet sitt til sin eksisterende nettside, eller også innlemmet fagstoffet sitt der. Blant annet er tidsskriftet til Den norske legeforening ett eksempel på det (http://www.tidsskriftet.no/?innhold=siste), Tidsskrift for kuldetek-nikk, air-conditioning og varmepumper er et annet godt eksempel på hvordan en forenings kommunikasjonsbehov kan løses (http://www.kulde.biz/sider/produktnytt.html)Det er naturlig å tenke seg at skilt- og de-korbransjens tidsskrift kan gå samme vei. På SDFs siste årsmøte ble det nedsatt et utvalg som skal finne ut hvordan bransjen best kan formidle sitt fag-, bransje- og nyhetsstoff i fremtiden.

Analyse av Profilering– Slik foreningens nettside fremstår i dag, er det ingen visuell sammenheng mellom forside og videre innhold, sier Morten I. Kerr. Sammen med Per Even Aaberg utgjør han utalget som ser på mulighetene for å gjøre nettsiden mer tilgjengelig for et større publikum. Aaberg på sin side lever godt i den digitale tidsalder, med eget firma representert på Facebook. Han er fascinert over at over ”hundre venner” melder seg på for å være med på det som skjer der. Det kan være alt fra kona til venner, underle-verandører, kunder og konkurrenter. Kunsten er naturligvis å mestre det man ønsker å kom-munisere i et slikt forum.– Det er for tidlig å begynne å kople Skilt- og dekorforeningen på Facebook, mener han, fordi det krever at noen har ansvar for å skape aktiviteter og svare folk på eventuelle henven-delser, holde kommunikasjonen gående. Begge

representantene i utvaglet er så langt enige om at en lett tilgjengelig nettside med egen publiseringsløsning, kan bli en god løsning for SDF. – Vi tar det ikke for gitt at Profilering i sin nåværende form tilhører fremtiden, sier de to.

Lesertall synker, internettbrukere økerDet er Statistisk sentralbyrå (SSB) som står bak mediebruksundersøkelsen Norsk medieba-rometer. Den viser at andelen som leser trykte aviser en gjennomsnittsdag, har sunket fra 78 prosent i 2001 til 64 prosent i 2010. Lesing av nyheter i nettavis har i samme periode økt fra 10 til 43 prosent. Videre presenterer undersø-kelsen dette: ”I 2010 var det 77 prosent av be-folkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett en gjennomsnittsdag, en økning fra 73 prosent i 2009.” Undersøkelsen sier videre at grunnlaget for å publisere på nett er bedre enn tidligere. Tiden vi bruker på nett har økt til 85 minutter per dag. Flere har også fått hjemme-PC. SSB regner at det i 2010 er 68 prosent av befolkningen som har datamaskin hjemme.

Fagtidsskriftets utviklingEr så disse tallene alene et bevis for at et fag-tidsskrift som Profilering best egner seg som et digitalt produkt? I et dokument som beskriver en avtale mellom Synovate og Fagpressen, går det frem at fagblader er i en særstilling hos brukerne. Når Synovate selger inn sine markedsundersø-kelser for fagtidsskrifter, sier de for eksempel at 67 prosent leser fagtidsskrifter innen noen dager etter at de kom ut og at det ofte sirkule-res på fem personer. Videre sier de at bare en fjerdedel kaster magasinet etter at det er lest, og 92 prosent som leser fagtidsskrifter tror at det alltid vil være plass til fagtidsskrifter på papir.

Flere digitale avislesereSkal man tro dataene i Norsk mediebarometer for i fjor, er den generelle utviklingen blant avislesende personer mellom 16 og 24 år i betydelig økning. Den største økningen fins blant personer fra 25-44 år, mens det er mot-satt i andre aldersgrupper. Andelen er minst blant barn (9-15 år) og eldre (67-79 år). Mens 29 prosent i alderen 16-24 år bare leser avis på Internett, gjelder dette kun en prosent av dem i alderen 67-79 år. I aldersgruppen 25-44 år er tendensen mer blandet. Her leser mer enn én av tre både trykte aviser og nettaviser en gjennomsnittsdag. Det er blant de eldre vi finner flest standhaftige lesere av trykte aviser. Men også i denne aldersgruppen ser vi nå en tendens til at flere benytter seg av avistilbudet på Internett.

Profilerings digitale styrke– Vi er digitale på jobben men ikke alltid når det gjelder medievanene våre. Hva vil Profile-rings styrke være i en fullstendig digital form? – At Profilering alltid er tilgjengelig. Gode søkeord bør gi oss en jobb- eller lærlingsøknad klokken 01.43 natt til lørdag., eller at en av våre medlemmer som trenger informasjon om søkeprosessen finner det når de selv ønsker. Jeg ser nettsiden og de ulike utgivelsene av Profilering som en enhet. Kunsten blir å lokke folk til våre nettsider og greier vi det – og sidene er gode – er resten opp til folket, sier Aaberg, som understreker at det må være en lettfattelig, innbydende og gjenkjennelig nett-side som kommuniserer godt med brukerne. – Vi ønsker oss og ser for oss en skikkelig oppdatert profil som når ut til mange brukere ved å distribuere oppdateringer på via epost-abonnement, supplerer Kerr. Begge er opptatt av at innholdet må organiseres av en redaktør. – Er foreningens medlemmer og de som mottar magasinets papirversjon i dag klare for å lese Profilering digitalt?

Utgave 1-2011Profilering

S 5

– I dag skjer alt vi arbeider med over digitale plattformer, sier Aaberg og nevner DropBox og FileFlow som eksempler. – Det er ingen bud som står på døren for å levere en CD lenger. Både Kerr og Aaberg er helt tydelige på at både bransjen og omkring-liggende samarbeidspartnere er klare for den digitale tidsalder.– Om dette utvalget anbefaler for årsmøtet å nedlegge papirutgaven, vil det frigjøre midler til en kraftig oppdatering på en god nettside, mener Kerr. Aaberg er i tillegg opptatt av at bransjen tiltrekker seg flere og flere yngre medarbeidere, de såkalt ”digitale innfødte” (de som har vokst opp med datamaskiner).– Dreiningen mot nettbasert informasjon dreier seg nettopp om den overfloden av nødvendig og unødvendig tilleggsinformasjon som dukker opp på nettet. Denne merverdien og den kontinuerlige tilgangen til informasjo-nen er det som tiltaler og som frister i forhold til å få våre saker på nett. Så får utvalget jobbe frem en vettug strategi for dette.

Per Even Aaberg og Morten I. Kerr jobber med å undersøke om leserne vil ha Profilering digitalt.

Årets kontrollering av oppsatte skiltløsninger har gitt resultater. Av totalt 107 kontrollerte virksomheter på Karl Johans gate og i Thor-vald Meyers gate i Oslo, sitter etaten nå med 89 påbegynte saker og er kommet opp i 58 pålegg. Ni av de totalt 107 sakene er opphørt.

Retting eller fjerning av skiltProsjektingeniør Milla Flesche i Plan- og bygningsetaten er prosjektleder på prosjektet "Nulltoleranse for ulovlig skilt og reklame", som har tatt for seg Karl Johan og Thorvald Meyers gate. Hun kan fortelle at det er tre saksbehandlere i etaten som er ute og kontrol-lerer. – Det er ingen som jobber fulltid i prosjektet, så prosjektet følges opp ved siden av vanlig saksportefølje for de saksbehandlerne som deltar, sier hun.– Hva skjer når dere oppdager ulovlige skilt-løsninger?– Vanlig reaksjon på ulovligheter, er at vi starter med varsel om pålegg om retting eller fjerning av skiltløsningen og varsel om tvangsmulkt. Dersom forholdet ikke rettes eller omsøkes, går vi videre med pålegg om fjerning eller retting, og vedtak om tvangs-mulkt. Dersom det fortsatt ikke skjer noe fra virksomhetens side (at de sender inn en søknad eller fjerner skiltløsningen), vil tvangs-mulkt innkreves og ny frist for retting med ny tvangsmulkt gis. Dette er rutine for oppfølging av ulovlighetssaker. Dersom det innsendes søknad, vil ulovlighetssaken kunne avvente til søknaden er behandlet, sier Flesche.

Få kjenner søknadspliktenIfølge prosjektingeniøren er det et stort pro-blem at de aller fleste bedrifter ikke kjenner

I løpet av 2011 har Plan- og bygningsetaten besøkt virksomheter på Karl Johan i Oslo sentrum og i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka. Hittil i år har etaten hatt en stor fangst av ulovlig oppsatte skiltløsninger.

Plan- og bygningsetaten følger opp ulovlige skiltløsninger

Tekst og foto: Annicken Dedekam Råge

til søknadsplikten på skilt. Hun refererer til at det har vært en del mediadekning på temaet, men at dette tydeligvis ikke har hjulpet på kunnskapen til de som eier virksomheter. – Muligens burde også skiltbransjen, når de får bestillinger, gjøre kunden oppmerksom på søknadsplikten og at de oppfører på eget ansvar, sier hun.

SDF vil utarbeide informasjon– Våre medlemmer gir slike opplysninger til sine kunder. Likevel er det å lage en informa-sjonsfolder om søknadsplikt og prosess, en aktivitet som har stått på Skilt- og dekorfore-ningens agenda en stund, og er noe vi ønsker å sette ut i livet, sier daglig leder i foreningen, Jan Gunnar Fjeldberg. Bransjen skal kunne levere ut folderen til kunder i forbindelse med tilbud.– Spesielt i Oslo, er det dessverre slik at svært få søker. Firmaer som opplyser kunden om at man må søke, og at dette er en prosess som normalt tar tre måneder, blir valgt bort til fordel for de leverandørene som ikke har dette som tema. Vi ønsker derfor å utarbeide informasjon om dette, med bistand fra Plan- og bygningsetaten på innhold, sier han.

PROFILERING TILSENDT I DIGITAL UTGAVE?Skilt- og dekorforeningen jobber med å kartlegge interessen for en digital utgave av Profile-ring. For å få til en digital distribusjon, må vi opprette et distribusjonssystem som foregår via epost. Er du interessert i å motta Profilering på epost, sender du en melding til post@sdforeningen.no.

Merk eposten Digital Profilering.

Utgave 1-2011Profilering

S 6

Den spreke skiltløsningen i bygget som huser offentlige institusjoner, uttrykker innovasjon og vekst. Den er inspirert av t-ba nekart fra store metropoler som London og Paris. Henvisningen til Sogn og Fjordane fylkeskommune, ja den er oransje

Storehagen Atrium er det 5.500 kvadratme-ter store huset i Førde sentrum som er fylt av forskjellige offentlige virksomheter som blant annet Lotteri- og stiftelsestilsynet, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Pasient- og brukarombodet, Bufetat, Kultur- og Konfliktrå-det. I tillegg finner man flere banker og andre kommersielle virksomheter her. En kunne tro at så mange konservative institusjoner samlet på ett sted ville fått et svært byråkratisk utse-ende. Men ikke i denne byen. Det offentlige, moderne bygget har fått en usedvanlig sprek og effektiv skiltløsning som vekker oppsikt, og som etter et halvt år i virksomhet allerede er omtalt i designmiljøer langt utenfor Norges grenser.

Visuell idé for by med ambisjonerI 2010 ble fire leverandører av skiltløsninger invitert til å være med i en anbudsrunde med designforslag til Storehagen Atrium. Selskapet Ralston & Bau, som holder til i Dale i Sunn-fjord, var en av de inviterte og de som gikk av med seieren om å levere skiltløsningen til bygningen. – Ett kriterium var at løsningen skulle være enkel å endre i forhold til leietakere og arbeidstakere, sier designer Dana Brauer. Hun understreker at det å skape en identitet for huset var utgangspunktet for designprosessen. Hennes firma leverte to løsninger, den ene var den t-bane inspirerte løsningen. Bygget sto fer-dig da idéutviklingen av skiltløsningen startet. – De samlede offentlige instansene reagerte på at vi hadde en utradisjonell idé som er tuftet

på t-banesystemene i de store metropolene i verden. Dette var en relevant visuell idé for en by som Førde som har ambisjoner om å vokse seg til en storby, sier Brauer, som legger til at de snart vil bygge et nytt kunstmuseum like ved Storehagen.

Lokal og internasjonalDesignvirksomheten som Brauer er designer i, ble startet i Paris i 2001 av Birgitta Ralston og Alexandre Bau. Siden 2004 har virksomheten fått sitt designhovedsete i Vest Norge. Det at selskapet har geografisk tilhørighet her, er ingen begrensning på deres internasjonale virksomhet. Ralston & Bau har kunder i Frankrike, så vel som i Japan.– Det er ikke så mye snakk om geografisk plassering, men om å lage løsninger som gir merverdi, sier Brauer som forklarer at t-banekartets styrke er enkle linjer som alle kan forstå, og sterke farger som alle kan identifisere seg med på vei inn i et bygg med forskjellige offentlige institusjoner.Underleverandør å samarbeide medPå tross at sin internasjonale posisjon, velger ikke Ralston & Bau først og fremst å jobbe med utenlandske underleverandører. I dette tilfellet var det FluorLux i Loen som ble valgt som underleverandør til oppdraget. Brauer begrunner blant annet dette med et godt sam-arbeid fra tidligere utførte jobber, men ikke minst at de befinner seg i nærheten. – Nærheten til underleverandøren er viktig. Fra Loen er det 1-2 timers reisetid til plassen der skiltingen ble installert, sier Brauer.

– Men aller viktigst er nok at man har mu-ligheten til å jobbe sammen og utvikle idéer i fellesskap, og det har vi, sier hun.

Følg fargenSkiltløsningen, ligner et metrokart, og er basert på fargefamilier i veivisningssystemet. For eksempel kan det ligge flere institusjoner på en og samme etasje. Har etasjen fått fargen blå, har institusjonene fått hver sin fargetone fra samme familie. For eksempel kan den ene institusjonen ha fått en blågrønn henvisning, mens den andre er blågrå. Med dekordetal-jer som viser arbeidstakernes arbeidsplass, skapte Ralston & Bau et unikt uttrykk for hver av de 200 kontordørene. På den måten har selskapet kunnet utnytte et større spekter av egen idéutvikling. Her er mønsteret tilpasset hovedløsningen i form og farge. Bygget er også dekorert med fasadeskilt.

Internasjonal omtaleDesigneren mener det er mer krevende å planlegge og utarbeide en intuitiv løsning.– For eksempel må man tenke på at løsningen ikke bare skal innebære at man produserer skilt, men finne ut hva som vil være intuitiv bruk for brukerne. Veivisning handler om at man alltid skal kunne identifisere sin plassering i bygget, sier hun. Hun forteller at fargebruk har vært viktig når det gjelder henvisning på glassrekkverk, ut fra trapp eller fra heis, at det å vise vei til høyre og venstre, veivisning oppover og nedover i bygget også har vært en del av det intuitive idéarbeidet.

Tekst: Annicken Dedekam Råge Foto: Ralston&Bau

Innovativ skiltløsning i Førde

Utgave 1-2011Profilering

S 7

Den spreke skiltløsningen i bygget som huser offentlige institusjoner, uttrykker innovasjon og vekst. Den er inspirert av t-ba nekart fra store metropoler som London og Paris. Henvisningen til Sogn og Fjordane fylkeskommune, ja den er oransje

Innovativ skiltløsning i Førde

Utgave 1-2011Profilering

S 8

Offentlige virksomheter fornøyd med god design: Design var ikke kriteriet for den gode skiltløsningen i Sotehagen Atrium i Førde. Fremkommelighet og uni-versell utforming var viktigst. Likevel ble løsningen en publikumsvinner fordi den er leken og inspirerende.

Sterke kontraster i fargebruken tar også hen-syn til universell design, slik at svaksynte kan oppfatte skiltløsningen godt. Om valget av den internasjonalt inspirerte, men også lekne designløsningen, sier Dana Brauer at Sogn og Fjordane området er i sterk utvikling. Hun tror valget reflekterer denne tilstanden. – Vi tror at folk her omkring er åpne for nye idéer. Folk kommer fra andre land og bosetter seg her, sier hun. Foruten at løsningen ble omtalt i Dag-bladets designbilag før jul i 2010, har flere internasjonale designtidsskrifter, som blant an-net det amerikanske tidsskriftet segdDESIGN (Society for Environmental Graphic Design) og det New York-baserte nettmagasinet Fast Company’s Co. Design (www.fastcodesign.com ) også omtalt den norske skiltløsningen.

Stolt av den spreke løsningen– Det var ingen av beslutningstakerne som i utgangspunktet sa at de ville ha en sprek løs-ning, sier initiativtaker til den gode skiltløsnin-gen og seniorrådgiver i Pasient- og brukarom-bodet i Sogn og Fjordane, Ove Mjåtveit. Han er initiativtakeren i de offentlige etatene som ønsket å få på plass en skikkelig skiltløsning for brukerne.– Det viktigste var at de skulle finne frem i bygget, og at løsningen skulle ha riktig funk-sjonalitet og at krav om universell utforming var ivaretatt. Men han legger ikke skjul på at han er stolt over all oppmerksomheten løsnin-gen har fått i både inn- og utland.– Det å følge en farge, er logisk og noe alle forstår, sier han og forteller at de aller fleste ansatte i etatene reagerte positivt på nettopp denne løsningen da den først ble presentert. Samtlige designforslag ble hengt opp i kantina så alle fikk se. Vi som jobber i offentlige etater opplever nok at vi ikke behøver å bli oppfattet som trauste og kjedelige, sier Mjåtveit og sier videre at bygget, som for så vidt er nøytralt og moderne, fint tåler denne skiltløsningen rent utseendemessig. Videre sier Mjåtveit at valg av løsning har vært en lærerik og spennende prosess. Han mener den aller viktigste grunnen til at løsnin-gen ble valgt, ikke bare var t-bane temaet og fargene, men mye lå på selve måten løsningen ble presentert på. Flotte skisser og et gjennom-tenkt presentasjonsopplegg bidro godt.– Vi opplevde det slik at Ralston & Bau laget en god og proff skisse. Det førte til at vi, i tillegg til å forstå at de kan levere god design, også oppfattet dem som en veldig skikkelig leverandør, sier han.

Utgave 1-2011Profilering

S 9Profilering

®Kraftex AS er en av Norges største produsenter av skilt og dekor. Vi produserer skilt til industrien, offshore, stat, reklamebyråer, kommuner, dørskilt via jernvarebutikker samt bygg og anlegg.Kraftex AS har følgende produksjonsavdelinger: • silketrykkeri • digitalprint • metallstøperi • etsing • lakkering • mekanisk bearbeiding • gravering. Vi er 20 ansatte og en omsetning på 23 mill. Vi holder til i moderne lokaler på Solgaard Skog industriområde i Moss.

Vurderer du å selge bedriften din ?

Kraftex as ønsker en strukturell vekst via oppkjøp av skilt- og dekorbedrifter. Det er interessant med firmaer som produserer produktmerking og reklame, men IKKE innen fasade- og interiørskilting.

Det er ønskelig at daglig leder følger med, men ikke nødvendigvis et krav.

Ta kontakt med:

Daglig leder Kristian Lauritz Wiborg

Telefon: 69 25 25 30E-mail: kristian@kraftex.noWeb: www.kraftex.no

Flere vet ikke hva universell utforming er

– Skiltbransjens oppdaterte kunnskap på området er antakelig bedre enn det arkitekter, byggherrer og kommuner kan bidra med, sier en overrasket Charlotte Dalen Haraldsen i Profil Reklame i Porsgrunn, etter at hen-nes selskap leverte et anbud på universell utforming av skiltløsning til en offentlig bygning i kommunen. Verken byggherren eller kommunen kunne ifølge Haraldsen fortelle hvilke krav de hadde til løsningen. Det er både rart og spesielt, sier hun, som i regi av Skiltnett-kjeden nylig har vært på seminar og blitt grundig informert om krav til utforming av blant annet taktile skilt (skilt man kan kjenne på), bokstaver med relieff, ledelinjer og glassmarkeringer.

Vet ikke hva universell utforming erHaraldsen mener er det et stort problem for svaksynte at arkitekter benytter så mye glass i bygninger. Hun mener at arkitekter tar for stort hensyn til nedtonet estetikk i bygninger, og at det blir lagt liten vekt på universell utfor-ming rent generelt. – De svaksynte ser ikke glass, og der estetikk går foran funksjonalitet med hensyn til bruk av frostet folie, er ikke dette noe som kommer

de svaksynte til gode. De behøver tydelige kontrastfarger for å kunne se, og slippe å kol-lidere med vegger og dører. Men det verste for oss som selskap i denne sammenhengen, er å skulle legge inn anbud på universell utforming når de som skal motta anbudet ikke vet hva det innebærer. Haraldsen oppdaget at hun som den eneste anbudsgiver stilte spørsmål om krav til universell utforming som verken byggherre eller kommune kunne svare på.– Universell utforming får jo også en økono-misk konsekvens for anbudets innhold, som må forstås, sier hun.

Foretak med ansvarsrett skal ha kunnskap “Den nye plan- og bygningsloven skal med-virke til at boliger og bygg skal være sikre, og hensynet til universell utforming, miljøvern og god kvalitet skal stå sentralt i byggevirksomhe-ten”, står det på Kommunal- og regionaldepar-tementet sine sider under lenken Ny plan- og bygningslov. Den nye loven gir også rettslig vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Profilering har i denne saken tatt kontakt med Kommunal- og regionalde-partementet for å få vite mer om kriteriene for hvordan universell utforming skal håndteres.

– Hvorfor er det uklart hva universell utfor-ming er når dette er prioritert i den nye plan- og bygningsloven?– Plan- og bygningsloven stiller krav om universell utforming for publikumsbygg og arbeidsbygg. Skoler er således omfattet, sier statssekretær Dag-Henrik Sandbakken, og forteller videre at lovens krav til universell utforming er fulgt opp med konkrete krav i byggteknisk forskrift.– Her er det gitt regler om tilgjengelighet, lyd, lys, akustikk, skilt, merking, luftkvalitet og ventilasjon. Alt dette handler om universell uforming og skal sikre at det bygde miljø er inkluderende og likeverdig. Bygget skal kunne brukes av flest mulig, sier han. For skilt er det gitt krav som skal sikre at informasjon er lett å lese og oppfatte. – Blant annet er det gitt konkrete krav til plassering og kontrast. Statens bygningstek-niske etat har gitt ut veiledningsmateriale til kravene (www.be.no). De foretakene som får ansvarsrett i et tiltak etter plan- og bygnings-loven skal ha kunnskap om reglene som til enhver tid gjelder. Det er altså de profesjonelle aktørene som skal vite hva universell utfor-ming innebærer, sier Sandbakken.

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne trådte i kraft 1. januar 2009. Hva er status når det kommer til universell utforming? Tekst: Annicken Dedekam Råge Foto: SkiltNett

Utgave 1-2011Profilering

S 10

KUNST TIL FOLKET!Gatekunst, eller kunst i storformat i det offentlige rom, er relativt nye eksperimenter i de store byene i landet. Likevel feirer storformatene i det offentlige rommet på Oslo S ti år i år.

Tekst: Annicken Dedekam Råge Foto: Kulturbyrået Mesén

På steder der byplanleggere, arkitekter og landskapsarkitekter tidligere har vært alene om å utvikle ideer omkring byens opplevelser, er nå kunstnerne blitt meningsbærere i for-hold til hvilke opplevelser folk bør får oppleve. Det sier Vibeke Christensen, prosjektleder i Kulturbyrået Mesén som er ansvarlig for Rom for kunst. Ifølge Rom Eiendom as har prosjek-tet ”Rom for kunst” to bærende elementer. Det ene er å løsrive kunst fra tradisjonelle rammer og gi kunsten muligheten for å bli vist for publikum på nye premisser. Det andre er å gi tid og rom for kunstopplevelser til folk som har en tett planlagt hverdag.

Kunst på stasjonen– I stedet for å gi disse plassene til reklame, har Rom Eiendom besluttet å kommunisere

gjennom kunst, sier Christensen. Kulturbyrået prosjekterer alle kunstprosjektene til Rom for kunst på Oslo S og Trondheim S. Sist-nevnte stasjon kom til i 2007, og fra 2008 er også dette blitt en fast arena for visning av samtidskunst. Flere av eiendommene Rom Eiendom as eier og forvalter, er nettopp togstasjoner og trafikk-knutepunkter med stor gjennomstrøm-ming av folk, noe som gir kunstnerne som stilles ut her, en helt ny måte å vise verkene sine på.– Det er en helt annen oppgave for en kunstner å gå inn i et offentlig rom i stedet for å stille ut i et galleri, sier Christensen og for-klarer videre at kunstneren må forholde seg til publikum på deres premisser, i deres hastige hverdag. Kulturbyrået Mesén har foruten flere

utendørs kunstprosjekter, også kurert et gate-kunstprosjekt på Grorud T-banestasjon i Oslo.

Store krav til produksjonskvalitetProduksjonen av de store formatene krever gode leverandører og håndverk. – Det er viktig at vi jobber med produksjon av folie og montører som er gode håndverkere, sier hun. I enkelte tilfeller er for eksempel montøren delaktig i å lage verket med kor-rigering fra kunstneren, sier Christensen. Hun refererer til verk av Ole Martin Lund Bøe, som sto utstilt i oktober 2010. – Han hadde laget et speil av folie, som ble montert av Per Even Aaberg i Jømo as. Pro-duksjonen ble til på stedet. – Ellers er også Jømo as en rådgiver når det gjelder valg av folie og print når det kommer

Utstillingen på henholdsvis Oslo S og Trondheim S av Hariton Pwushwagner presenterte bl.a. arbeider fra Soft City og En dag i familien Manns liv. Utstillingen ble holdt tidligere i år.

Utgave 1-2011Profilering

S 11

E-post: infoskilt@infoskilt.no - Tlf.: 56 31 33 33 - Fax. 56 31 33 30

www.infoskilt.no

- for deg som vil merkes

til produksjonene. Megaprint blir i hovedsak benyttet i produksjon av print. – Da vi blåste opp Tom Sandberg sine bilder som var utstilt på vårparten 2011, ble de jo na-turligvis kornete på nært hold, og kunstneren ble nervøs. På 50 meters avstand ble resultatet annerledes. Christensen sier at ett av sukses-skriteriene til slike prosjekter er å stille store krav til leverandørene. Hun forteller at det ble brukt lang tid på å bli kjent med gråskalaen i bildene til Sandberg. Hun presiserer at det er viktig at også kunstneren forstår hva print på folie i storformat innebærer.

Kunst trenger produsenterI en artikkel på nyemeninger.no, tar kollega og daglig leder i Kulturbyrået Mesén, Kristine K. Wessel, til orde for betydningen av produk-sjonsapparatet rundt kunstnerne som jobber med kunst i offentlige rom. ”Denne typen pro-sjekter krever stor grad av formidlingserfaring, teknisk kunnskap, og samarbeidsformer hvor kunstneren er en av flere premissleverandører” skriver hun og fortsetter: “Det handler på den ene siden om å avklare formelle forhold omkring samarbeid, tillatelser, vedlikehold og ansvar, og på den andre om å kjenne kunstne-riske prosesser for å kunne bidra i utviklingen av denne type kunstneriske prosjekter. Og ikke minst handler det om økonomistyring og finansiering”. Christensen bekrefter at Plan- og bygnings-etaten (PBL) er positivt innstilt til kunstpro-sjektet. – Vi har en permanent avtale med PBL Arealene på Oslo S, som når de er fylt med

kunst, har dispensasjon fra vanlige søkeproses-ser fordi kunst defineres som det motsatte av forsøpling. Ifølge Rom Eiendom as, passerer om lag 200.000 personer gjennom områdene ved Oslo S hver eneste dag. Eiendomsselskapet har ønsket å ”fremme produksjon og visning av temporær kunst på ulike arenaer”. Nå ønsker Christensen at også flere gårdeiere vil bruke storformat til å kommunisere i det offentlige

rom i store formater. – Vi ser at entreprenører som pusser opp gårder får henge opp logoer og reklame, mens gårdeieren ikke har den samme muligheten til kommunikasjon. Vi håper jo de vil se at kunst kan hjelpe dem med å skape en interessant dialog med publikum i en bygge- eller renova-sjonsprosess. Arealer på bygg og arealene på Oslo S og Trondheim S, bidrar til å reise unge, norske kunstnere, sier hun.

BLI MEDLEM AV SKILT- OG DEKORFORENINGEN!

Skilt- og dekorforeningen arbeider med sentrale spørsmål som angår hele bransjen. Utdanning, sentral godkjenning og rådgiv-ning mot myndigheter er noe.

Som bransje vil vi stå sterkere og få mer tyngde når mange firmaer står bak foreningen. Økonomisk er det selvfølgelig en nødvendighet! Hvis du har tro på at bransjen under ett klarer å oppnå bedre rammebetingelser, oppfordrer vi deg til å melde deg inn i foreningen.

TA KONTAKT MED DAGLIG LEDER JAN GUNNAR FJELDBERG FOR MER INFORMASJON OM MEDLEMSSKAP..

Spørsmål rette til tlf.: 90 11 72 76 ellerepost: post@sdforeningen.no

Over: Montørene måtte jobbe sammen med kunstneren Ole Martin Lund Bø for å få til den riktige følelsen av et krøllet folie i et stort format. Høyre: Kunstfotograf Tom Sand-bergs utstilling In transit.

Rom Eiendom AS ber den brasilianske kunstneren Adhemas dekorere byggevegger inne på Oslo S. Foto: Yina Chan

Utgave 1-2011Profilering

S 12

Ansvarlig utgiver: Skilt- og dekorforeningen v/Jan Gunnar Fjeldberg.Kongsveien 87, 1177 Oslotlf 90 11 72 76 - e-post: post@sdforeningen.noRedaktør/grafisk design:Annicken Dedekam Råge, tlf.: 41620224, e-post: adr@during.no

Profileringsgutta DA1400 SkiTlf: 45 00 20 66e-post: terje@profileringsgutta.no

Proma AS2050 JessheimTlf: 63 97 85 00e-post: proma@proma.no

Reklamehuset EG Produkter AS2071 RåholtTlf: 63 95 10 66e-post: post@egprodukter.no

sign text as2150 ÅrnesTlf: 63 91 04 50e-post: post@signtext.no

Skiltforum AS1411 KolbotnTlf: 66 81 78 00e-post: trond@skiltforum.no

Solheim Reklame AS1403 LanghusTlf: 64 86 80 65e-post: Jorgen@solheimreklame.no

Studio 5 Dekor AS1338 SandvikaTlf: 67 55 11 50e-post: post@studio5dekor.no

Sætren & Wraamann AS1401 SkiTlf: 64 91 48 00e-post: other@swtrykk.no

ØSTfoldDamslet Skilt AS1659 Torp (Fredrikstad)Tlf: 69 35 21 00e-post: tone@damslet-skilt.no

Delta Reklame1711 SarpsborgTlf: 69 12 68 45e-post: magne@deltagruppen.no

Industriprodukter AS1787 Berg I ØstfoldTlf: 69 21 30 00e-post: braathen@industriprodukter.no

Kraftex AS1501 MossTlf: 69 25 25 30e-post: kraftex@kraftex.no

PePe Reklame AS1662 RolvsøyTlf: 69 33 66 88e-post: tove@pepe.no

Plexx AS1601 FredriksatdTlf: 69 36 04 70e-post: kk@plexx.no

Skilt & Fasadehjepen1760 HaldenTlf: 69 17 55 57e-post: arne@skilt-fasade.no

opplaNdABM Reklame ASGjøvik og HamarTlf: 61 14 00 40e-post: abm@abm.no

Profilhuset Skilt AS2847 KolbuTlf: 61 16 58 00e-post: terje@profilhuset.as

BUSKerUdExpress Dekor 3612 KongsbergTlf: 32 77 14 10e-post: terje.expressdekor.no

Nelstrøm Dekorbyrå AS3003 DrammenTlf: 32 20 81 70e-post: post@nelstrom.no

Skilt Design AS3036 DrammenTlf: 32 20 96 50e-post: firmapost@skiltdesign.no

VeSTfoldSign Communication Norway AS3206 SandefjordTlf: 33 42 17 00e-post: post@signcom.no Skangraf AS3261 LarvikTlf: 33 14 02 10e-post: firmapost@skangraf.no

Vikingfjord Reklame & Dekor3261 LarvikTlf: 33 12 08 42e-post: leiabr@online.no

TelemarKInformedia AS3740 SkienTlf: 35 90 00 90e-post: post@informedia.no

Profil Reklame AS3916 PorsgrunnTlf: 35 93 23 50e-post: bjørn@profilreklame.no

Skiltmaker Haugen AS3912 PorsgrunnTlf: 35 55 40 97e-post: skiltmaker.haugen@online.no

aUST-agderDurapartt AS avd Profilsenteret48 57 ArendalTlf: 37 05 65 00e-post: post@profilsenteret.no

Promarc AS4900 TvedestrandTlf: 37 39 77 00e-post: post@promarc.no

VeST-agderReklamestasjonen AS4636 KristiansandTlf: 38 12 29 90e-post: bente@reklamestasjonen.no

rogalaNdAutograf AS4032 StavangerTlf: 51 80 13 00e-post: haakon@autograf.no

Forus Industri AS avd Skiltfa-brikken4064 StavangerTlf: 51 70 71 00e-post: rolf.scheiene@forus-industri.no

Omnico AS4095 StavangerTlf: 51 52 30 20 e-post: an@omnico.no

HordalaNdA2G Profilering AS5876 BergenTlf: 55 53 67 00e-post: profilering@a2g.no

Alvøen AS5179 GodvikTlf: 55 50 66 30e-post: hendrik@alvoen.no

Blick Marketing & Display AS5914 IsdalstøTlf: 56 35 55 00e-post: firmapost@blick.no

Byrået Design & Profilering AS5406 StordTlf: 53 41 68 60e-post: olav@byraet.no

Flex Reklame AS5238 RådalTlf: 55 11 97 00e-post: espen@flex.no

Hauge Reklame AS5863 KokstadTlf: 55 98 74 00e-post: post@hauge-reklame.no

Ibox AS5402 StordTlf: 53 45 67 50e-post: ole.arthur@ibox.no

Info Skilt AS5355 KnarrevikTlf: 56 31 33 33e-post: infoskilt@infoskilt.no Informativ Skilt & Dekor AS5871 BergenTlf: 55 19 62 00e-post: skiltogdekor@informativ.no

Multi Reklame AS5059 BergenTlf: 55 20 63 40e-post: post@multireklame.no

Positiv Reklame AS5068 BergenTlf: 55 36 08 80e-post: positiv@online.no

mØre og romSdalHelge Norli AS Skilt og Dekor6402 MoldeTlf: 71 25 59 66e-post: post@helgenorli.no

Jacobsen Reklameagentur AS6509 Kristiansund NTlf: 71 57 08 20e-post: post@jacobsen-reklabe.com

Møre og Romsdal Reklametrykk AS6422 MoldeTlf: 71 21 20 20e-post: firmapost@mr-reklametrykk.no

NordvestTrykk AS6010 ÅlesundTlf: 70 17 18 40e-post: norvesttrykk@ntrykk.no

Reklameservice AS – Molde6422 MoldeTlf: 71 20 19 00e-post: post@reklameservice.no

Vikan Skilt og Dekor6517 Kristiansund NTlf: 71 58 44 25e-post: bente@vikanskilt.no

SogN og fjordaNeFlor-lux AS6783 StrynTlf: 41 42 40 00e-post: post@fluorlux.no

SØr-TrØNdelagNeontex AS7072 HeimdalTlf: 72 88 44 71e-post: neontex@neontex.no

Skilt og Reklame Trondheim7041 TrondheimTlf: 73 50 20 90e-post: olav@skiltogreklame.no

Skiltsystemer AS7032 TrondheimTlf: 73 94 44 90e-post: firmapost@skiltsystemer.no

Totalprofilering AS 7300 OrkangerTlf: 97 09 40 00e-post: post@totalprofilering.no

Nord-TrØNdelagGV Reklame AS7650 VerdalTlf: 74 07 66 20e-post: firmapost@gv.no

Reklamehuset Stjørdal AS7501 StjørdalTlf: 92 62 93 97e-post: firmapost@reklamehuset.no

Tankesmia AS7650 VerdalTlf: 91 31 31 54e-post: georg@tankesmia.no

Trio Media AS7800 NamsosTlf: 74 21 78 00e-post: firmapost@triomedia.no

NordlaNdBokstavfabrikken AS8006 BodøTlf: 75 56 08 70e-post: post@bokstavfabrikken.no

Trykkmann Skilt Design AS8455 StokmarknesTlf: 76 15 91 00e-post: post@trykkmann.no

TromSChili Harstad AS9498 HarstadTlf: 77 00 14 80e-post: post@chiligroup.no

Artikler og bilder i Profilering kan ikke uten videre benyttes ved salgsvirksomhet. Utlån og utleie i ervervsmessig øyemed er forbudt. Redaksjonen påtar seg intet ansvar for stoff som sendes uoppfordret. Innlegg står for skribentens regning og er ikke nødvendigvis SDFs syn.

oSloAntalis AS0614 OsloTlf: 23 14 35 00e-post: ole.bekkedal@antalis.no

Astrup AS0915 OsloTlf: 22 79 15 00E-mail: emb@astrup.no

Jømo AS0705 OsloTlf: 22 52 55 50e-post: postkasse@jomo.no

Marco Reklame AS0667 OsloTlf: 22 88 56 00e-post: jan.erik@marcoreklame.no

Morten I Kerr0506 OsloTlf: 92 03 06 97e-post: morten@kerr.no

Plenum Gruppen ASOslo, Sandefjord, Bergen, TrondheimTlf: 23 37 15 00e-post: mail@plenum.no

Skiltmakeren AS0668 OsloTlf: 23 14 14 14e-post: marianne@skiltmakeren.no

Skilt-Nett Norge AS0614 OsloTlf: 22 68 52 20e-post: post@skiltnett.no

Text-let0612 OsloTlf: 22 70 97 10e-post: post@text-let.no

TypoForm AS0666 OsloTlf: 22 97 52 80e-post: post@typoform.no

Vink Norway AS1201 OsloTlf: 22 76 60 00e-post: ar@vink.no

Visius AS0401 OsloTlf: 23 39 19 80e-post: post@visius.no

aKerSHUS3M Norge AS2013 SkjettenTlf: 06384e-post: lars.hov@mmm.com

Expon AS1410 KolbotnTlf: 66 80 81 91e-post: post@expon.no

HK Skilt AS2010 StrømmenTlf: 63 84 65 05e-post: kine@hkskilt.no

Logotrykk AS1430 ÅsTlf: 64 97 23 40e-post: post@logotrykk.no

Multi teknikk Lysaker1482 NittedalTlf: 90 08 15 16e-post: dalys@online.no

Opp & Ned AS2016 FrognerTlf: 64 83 57 50e-post: firmapost@oppogned.no

Preg Skilt & Design AS1365 BlommenholmTlf: 67 55 99 22e-post: preg@preg.no

MedleMMer

AnnOnSeRe?Ta kontakt med Skilt- og dekorforeningen for tilbud: 90 1172 76 - post@sdforeningen.no