Upload
others
View
4
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Prosjektrettet systemarbeidTema: Brukergrensesnitt
Høsten 2008
Lærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen
Tema for dagen er…
Hva er HCI og MMI?
Hva omfatter MMI?
MMI er tverrfaglig
Kognitiv psykologi
Persepsjonspsykologi
Brukergrensesnitt
Magiske tall
Godkjenning vs. Hukommelse
Brukerens tålmodighet
Mentale modeller og metaforer
Syn, illusjoner, hvor mange
Farger, fargesirkel, synlige farger, hvorfor bruke farger, farge‐harmonier, monokromatiske farger, komplementære farger, analoge farger, triade, tekst‐ og bakgrunnsfarger
Mørk tekst, tekst uten kontrast, rød tekst
Hørsel
Mål for HCI
Brukbarhet
Prototyp
Eksempler på brukergrensesnitt
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 2
Hva er HCI og MMI?
Human Computer Interaction (HCI) eller Menneske‐Maskin‐Interaksjon (MMI)
En fagdisiplin som omfatter design, evaluering og implementering av interaktive informasjonssystemer for menneskelige bruk og studiet av de viktigste fenomener som omgir disse systemene.Et fagområder som bidrar til forståelsen av samspillet mellom mennesker, maskiner og organisasjoner.
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 3
Hva omfatter MMI?
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 4
MMI er tverrfaglig
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 5
Dataspråk
Kognitiv psykologi
Sosiologi
Systemutvikling
Sosialpsykologi
Matematikk
Organisasjonspsykologi
Menneske-Maskin-Interaksjon
Kunstig intelligens
Ergonomi
Kognitiv psykologi
Hvorfor trenger vi kunnskaper om kognitiv psykologi?
Vi lærer hva vi kan forvente at brukerne gjør
Det blir lettere å forklare og identifisere årsakene til de problemene som oppstår
Fagområdet bidrar til standarder, metoder for testing og modeller for å forutsi brukerens oppførsel
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 6
Kognitiv psykologi
Kognitiv psykologi omhandler hvordan mennesket:tilegner seg informasjongjenfinner informasjonorganiserer informasjon assosierer informasjon utnytter informasjon
Kognitiv psykologi er studiet omkring:læring, lagring og glemselkodingkontekstinnvirkningeroppmerksomhet
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 7
Kognitiv psykologi
• Persepsjonspsykologi:– Studiet omkring sansene og hvordan disse prosesserer informasjon
– Inkluderer anatomi, psykologisk neurologi og informasjonsprosesseringskarakteristika
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 8
Brukergrensesnitt
• Brukergrensesnitt = Graphical User Interface (GUI)• Det grensesnittet som gjør at en bruker kan kommunisere
med maskiner
• Synlige bilder på skjermen som f. eks. vinduer, menyer, meldinger, hjelpefunksjoner, etc.
• Brukerdokumentasjon
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 9
Brukergrensesnitt Indre deler avdatamaskinen
Magisk tall: 7 +/- 2
73551783
73 55 17 83
Kan du huske:Vfgnh76dks54bcg
Hvor mange grupperinger i:www.bestbookbuys.com
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 10
Gjenkjenning vs. hukommelse
Hvorfor er en flervalgstest lettere enn en skriftlig prøve?
Flervalgstest: Kan gjenkjenne svaret
Skriftlig prøve: Må huske svaret
Et brukergrensesnitt gir oss mulighet til å gjenkjenne kommandoene i en meny, i stedet for å huske dem slik som i DOS og UNIX
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 11
Brukerens tålmodighet
Hvor hurtig må et system respondere før brukerens tålmodighet er slutt?
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 12
Responstid Brukerreaksjon< o,1 sek Virker øyeblikkelig
< 1 sek Merker forsinkelsen, men mister ikke fatningen
> 10 sek Skifter til en annen oppgave
Mentale modeller og metaforer
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 13
Hvordan bruker mennesker kunnskapen til å forstå eller lage forutsigelser omkring nye situasjoner?
Mennesker lager mentale modellerKan ikke ignorere brukernes mentale modellerBruker testing for å avdekke brukernes mentale modellerMetaforer ‐ Et uttrykk som brukes i overført eller billedlig betydning
Bruk av ikoner eller tilsvarende gjør gjenkjenning lettere
Syn
Øyet tar i mot informasjonen, hjernen tolker informasjonen
To hovedfaktorer:Lysintensitet
Farge (bølgelengde)
Fortolkningen i hjernen bestemmer hva vi ser
Optiske illusjoner er et resultat av hjernens fortolkning
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 14
Illusjoner
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 15
Kan du se dette som et tredimensjonalt bilde?
Hvor mange terninger
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 16
Farger
Farge bli bestemt i forhold til følgende faktorer:Fargetone
Lysintensitet
Metning
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 17
Fargesirkel
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 18
Synlig fargespekter
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 19
Hvorfor bruke farger
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 20
Estetisk tiltrekkende
Øke effektiviteten
Ekstra koding
Lettere å huske
Kan lett bli misbrukt
Fargeharmonier
Monokromatisk:Samme farge men forskjellig lysstyrke og metning
Komplementær:Farger overfor hverandre i fargesirkelen
Analog:Farger som ligger ved siden av hverandre på fargesirkelen
Triade:Farger som utgjør et triangel på fargesirkelen
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 21
Monokromatiske farger
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 22
Alle er blå Alle er oransje
Komplementære farger
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 23
Analog – lys oransje, mørkere gul‐oransje og lys gul
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 24
Triade – rød, gul og blå
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 25
Tekst og bakgrunnsfarger for lesbarhet
Regel 1: Bruk passende kontrast
Regel 2: Ikke bruk for mye, sort og hvit har for mye kontrast
Regel 3: Mørk tekst på lys bakgrunn, ikke lys tekst på mørk bakgrunn
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 26
Mørk tekst på en bakgrunn i en lys komplementærfarge går bra
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 27
Color is one of the pleasurable aspects of eyesight and is an integral part of Web pages. Properly used, color makes a page both attractive and usable. It can provide cues that indicate a button’s function or state. It can distinguish between navigational aids and content, unobtrusively guiding the user through a page. This chapter presents some color basics and design tips to enhance both the effectiveness and appeal of a Web site.
Uten kontrast
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 28
Offer expires 07/31/03. Offer available to new High Speed Internet subscribers only. May not be used in conjunction with any other offer. Service is not available in all areas. Certain taxes and fees may apply. DSL: Offer requires a 12 month subscription. First six months will be billed at $29.95 per month, 49.95 thereafter. Early termination fees apply. Includes Standard DSL Installation Kit. Does not include shipping and handling charges. Additional equipment may be required.
Ikke bruk rød tekst mot blå bakgrunn eller omvendt
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 29
Blue has the shortest wavelength of visible light and red the longest. Blue is refracted more strongly than red in our lenses. (Compare with what a prism does to white light.) Result: our eyes can’t focus on red and blue at the same time, and the boundary seems to vibrate. It gets painful.Camera lenses deal with this by using lens components with different indexes of refraction, to produce an achromatic lens, so that red and blue both focus at the focal plane. Our eyes don’t work that way. This hurts.
Ikke bruk rød mot grønn bakgrunn eller omvendt
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 30
Red on green also hurts the eyes. I refuse to show any more of it!
Hørsel
Brukes når:Informasjonen er kort
Informasjonen ikke vil bli referert til senere
For oppmerksomhet og advarsler når øyeblikkelig respons er påkrevd
Det visuelle system er overbelastet
Brukeren er mobil
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 31
Mål for MMI
SikkerhetAt systemet er sikkert og at man ikke kommer i skade for å gjøre feil
NytteAt systemet har tilstrekkelig nytteverdi
EffektivitetUttrykker hvor lett det er å nå målet
HurtighetUttrykker hvor lang tid man trenger på å nå målet
BrukbarhetSystemets brukbarhet er kanskje det viktigste
AttraktivitetSystemet må appellere til brukerne
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 32
Brukbarhet
Viktigste kvaliteten ved brukergrensesnittetVanskelig å oppnåUtviklerne må ha evnen til å ”se verden” fra en annen vinkelSe på oppgavene systemet skal uføre ut fra sluttbrukerens situasjonBrukbarhet er en leve eller dø avgjørelse for utviklereGod brukbarhet gir:
Reduserte kostnader og økt produktivitetRaskere utførelsestidFærre feilMindre opplæring
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 33
Brukbarhet
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 34
Brukbarhet og lønnsomhet
Brukergrensesnitt med høy brukbarhet krever:Større dyktighet av designerne, mer innsats og timeforbrukMer programmeringsinnsats for å lage alternativer, flere meldinger og advarsler. Ekstra kode kan være kompleks
Et godt designet brukergrensesnitt gir:Større produktivitet grunnet bedre effektivitetFærre brukerfeilRedusert opplæringstid og opplæringskostnad
Lettere å ha en fleksibel ansettelsespraksis med skifte arbeidsfunksjon og utskifting av personell
Brukerne oppfatter systemet behagelig og er tilfredse
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 35
Brukskvalitet
Brukskvalitet er den opplevde kvaliteten av et produkt i bruk
Hva kjennetegner høy kvalitet i programvare?Funksjonelle egenskaper som setter brukeren i stand til å utføre sine oppgaver
Lite behov for hjelp, få “sammenbrudd”
Lett å lære, lett å finne informasjon
Kan vokse med brukeren
Brukeren har alltid rett!
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 36
Brukergrensesnitt : enkel prototype
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 37
Brukergrensesnitt : avansert prototype
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 38
Brukergrensesnitt : konsistens og bruk av komponenter
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 39
Brukergrensesnitt : eksempel
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 40
Skjemaet brukes når nye personkunder skal registreres i systemet – hva er galtog hva kan forbedres?
Navnefeltet er for lite og i tillegg mangler det en beskrivelse av ønsket format. Dettekan gjerne gis i form av et eksempel: Olsen, Hans Jacob.
Brukergrensesnitt : eksempel
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 41
Her er det forsøkt å registrere en bruker som har oppgitt et passord på 3 tegn.
Det burde har vært opplyst i grensesnittet at passord må være på minst 6 tegn, for eksempel i ledeteksten eller bak feltet, slik at feilmeldingen kan unngås. Norsk ledetekst og engelsk feilmelding bør unngås. ”Sorry” menneskeliggjør datamaskinen og er unødvendig.
Brukergrensesnitt : eksempel
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 42
I et lager for et kosmetikkfirma må en registrere innkommende varer i datasystemet. Hvert produkt er beskrevet med produktnavn, produsent og type produkt. Alle disse data er lagret i systemet. Når en ny forsendelse ankommer må lageroperatøren velge produkt fra en komboboks, slik som vist til høyre.
Det burde ha vært gitt flere data om hvert punkt i denne listen (navn, etc.) slik at en unngår galt valg eller at en må lete opp denne informasjonen andre steder. Listen burde kunne sorteres etter forskjellige kriterier med egne taster for dette, eventuelt ekstra kombobokser.
Brukergrensesnitt : eksempel
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 43
I dette ordresystemet oppgis først ordrenummer, deretter trykkes tasten VIS ORDRE for å få fram alle lagrede data om ordren.
Siden ordrenummer er kjent for systemet burde dette kunne velges fra enkomboboks e.l.
Brukergrensesnitt : eksempel
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 44
En kunde har lagt inn dataene over i NSB’s reiseplanlegger, og får følgendefeilmelding:
Systemet burde godta dato på formen 12.12, og på alle andre vanlige former (til tross for at det er oppgitt ddmm formatet).Feilmeldingen er upresis. Denne burde vært spesifikk m.h.t felt og eventuelt også hvilken feil som er gjort.Syntaksen har en egen ”look and feel”, som ikke har noe til felles med andre systemer.
Brukergrensesnitt : eksempel
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 45
Feilmelding
Feilmeldingen skal hjelpe bruker og den skal ikke være dømmende som her. Ordbruken er også for tøff. Et bedre system ville først forsøke å unngå at bruker gjør feil, om hun gjør feil skal det gis en forklarende melding, og brukeren må få anledning til å rette opp det som er galt eller trykke undo
Brukergrensesnitt : eksempel
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 46
Dialog
Systemet er antropomorfistisk, datamaskinen blir menneskeliggjort. Dette skaper urealistiske forventninger,i tillegg til at ledeteksten blir for lang og uoversiktlig. Enklere å kun oppgi ledetekst for avgangssted (bedre enn flyplass)og la bruker velge i en komboboks.
Brukergrensesnitt : eksempel
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 47
Antall deltagere i undersøkelsen: 67Kvinner: 40Menn: 27Antall med mobiltelefon: 52Antall med egen PC: 34Antall kvinner med mobiltelefon: 20Antall menn med mobiltelefon: 32
Rapport
Data bør gis på den formen som leseren har behov for. Her kunne f.eks. resultatene ogsåvære gitt som prosenter.Med en tabellorientert layout ville da leseren lett kunne oppdage sammenhenger og avvik.
Brukergrensesnitt : eksempel
09.10.2008 ©Kjell Toft Hansen 48
Valg
Vanligvis brukes radioknapper for å velge en av mange og sjekkbokser for å kunne foreta flere valg, her er det omvendt.