Psykisk helse hos barn og unge – hva virker? Innlegg ved konferanse arrangert av Bergen kommune 15.12. 2017

Leif Edvard Aarø Avdeling for helsefremmende arbeid

Folkehelseinstituttet Bergen

Aktiv by – friske bergensere! Folkehelsearbeid i Bergen kommune. Konferanse for politikere, ansatte og ledere

Major, E., Dalgard, O.S., Schjelderup Mathisen, K., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M., Aarø, L.E. (2011). Bedre føre var … Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo: Folkehelseinstituttet (FHI-rapport 2011:1).

Angi hvor mye hvert enkelt problem har plaget deg eller vært til besvær i løpet av de siste 14 dager: 1) Ikke plaget 2) Litt plaget 3) Ganske mye plaget 4) Veldig mye plaget: - hodepine - stadig redd eller engstelig - mangel på energi/alt går langsommere enn vanlig - søvnproblemer - følelse av å være lurt i en felle eller fanget

HSCL25 – fem eksempler på ledd

Psykiske plager etter kjønn og alder

0

5

10

15

20

25

16-24 25-44 45-79

HSCL25 skår høyere enn 1,75

Menn Kvinner

Kilde: Norgeshelsa, 12. desember 2017

70 000 barn

• 15–20 prosent av barn mellom tre og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser.

• Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse

Kilde: Folkehelserapporten fra Folkehelsinstituttet https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-i-ulike-befolkningsgrupper/helse-hos-barn-og-unge---folkehelse/#psykisk-helse-og-psykiske-lidelser

Kilde: Folkehelserapporten fra Folkehelsinstituttet https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-i-ulike-befolkningsgrupper/helse-hos-barn-og-unge---folkehelse/#psykisk-helse-og-psykiske-lidelser

To hovedgrupper av problemer

• Internaliserende (Depressivitet, angst, somatisering)

• Eksternaliserende (Regelbrudd, negativitet, sinne, impulsivitet, hyperaktivitet, konsentrasjonsproblemer (attention deficits))

De mest utbredte problemene

• Angstlidelse (20 % i løpet av oppveksten)

• Depresjon (15-20% har betydelige symptomer innen 18 år)

• Atferdsforstyrrelser (10-15% i løpet av barndommen)

Mindre hyppige: Nevropsykologiske utviklingsforstyrrelser (bl.a. ADHD, autisme), spiseforstyrrelser og psykoser.

Kilde: Folkehelsinstituttet

Risikofaktorer for psykiske helseproblem

• Samlivsbrudd • Konflikt mellom foreldre • Foreldrene misbruker alkohol • Foreldre med psykisk lidelse • Mobbing • Falle ut av videregående skole

Helsefremmende faktorer

• Barnehager av god kvalitet • Sosial støtte fra jevnaldrende • Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter

Utviklingsforløp TRAJECTORIES

Adekvat utvikling

Internaliserende problemer

Eksternaliserende problemer

HBSC plageskala

• Hodepine • Magesmerter • Ryggsmerter • Nedfor, lei • Irritabilitet • Engstelig • Søvnproblemer • Svimmelhet • Nakkesmerter • Sliten • Engstelig, redd

Svarkategorier: * Daglig * Oftere enn ukentlig * Hver uke * Hver måned * Sjeldnere eller aldri

Psychological and psychosomatic complaints - component plot in rotated space

PC analysis, varimax roation, Grade 10 and VG1 students

Somatic dimension

Backache Neckache

Headache Dizziness

Stomachache

Sleeping difficulties Exhausted

Irritab. Feel. low

Nervous Afraid

SOMATIC COMPLAINTS

PSYCHO- LOGICAL COMPLAINTS

Psychological dimension

Psykiske og somatiske plager etter hvor stresset av skolearbeidet

0

0,4

0,8

1,2

1,6

2

2,4

Ikke i dethele tatt

I stor grad

PSY

SOM

Psykiske plager: Eta = 0.39 Somatiske plager: Eta = 0.30

Opplever skolearbeidet som belastende

Psykiske og somatiske plager etter mobbing

0

0,4

0,8

1,2

1,6

2

2,4

Ikke Ukentlig +

PSY

SOM

Psykiske plager: Eta = 0.26 Somatiske plager: Eta = 0.15

Blitt mobbet

Psykiske og somatiske plager etter hvor ofte følt seg holdt utenfor

0

0,4

0,8

1,2

1,6

2

2,4

Aldri Alltid

PSY

SOM

Hvor ofte følt seg holdt utenfor?

Psykiske plager: Eta = 0.48 Somatiske plager: Eta = 0.32

Psykiske og somatiske plager etter vurdering av egen kropp

0

0,4

0,8

1,2

1,6

2

Fortynn

Fortykk

Bryrmegikke

PSY

SOM

For tynn eller for tykk?

Psykiske plager: Eta = 0.22 Somatiske plager: Eta = 0.20

Psykiske og somatiske plager etter vurdering av eget utseende

0

0,4

0,8

1,2

1,6

2

Megetpen

Ikkepen

Bryrmegikke

PSY

SOM

Hvor bra ser jeg ut?

Psykiske plage: Eta = 0.25 Somatiske plager: Eta = 0.19

Hva med kausalitet?

Analyser av data fra «Voksen i år 2000» bekrefter hypotesen om sosial kausalitet. Mange andre studier gjør det samme.

Holsen, I., Kraft, P., & Røysamb, E. (2001). The relationship between body image and depressed mood in adolescence: A 5-year longitudinal panel study. Journal of Health Psychology, 6(6), 613-627.

Hvor kan tiltak settes ut i livet?

• Helsestasjoner • Barnehager • Skoler • Fritid, idrett og kultur • Digitale medier • Tjenester som

- PPT - Oppfølgingstjenesten - Skolehelsetjenesten - Barnevernet

En helsefremmende barnehage - et universelt helsefremmende tiltak

Barnehager av høy kvalitet har positive effekter på: • Kognitiv utvikling • Emosjonell mestring • Atferd • Relasjoner til andre

Barn fra vanskeligstilte hjem profiterer mest på barnehagen, derfor virker barnehagene sosialt utjevnende!

En helsefremmende skole ET UNIVERSELT TILTAK

Skolen er barn og unges arbeidssted

Godt skolemiljø karakterisert ved

Positive relasjoner til andre barn (ikke mobbing)

Elevene opplever å være del av et fellesskap (ikke eksklusjon)

Elevene opplever fravær av urealistiske kroppsideal (ikke et negativt selvbilde)

Elevene opplever å mestre (ikke hele tiden å tape i forhold til skolens krav)

Major, E., Dalgard, O.S., Schjelderup Mathisen, K., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M., Aarø, L.E. (2011). Bedre føre var … Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo: Folkehelseinstituttet (FHI-rapport 2011:1).

Internaliserende problemer

Aune, T. & Stiles, T. C. (2009). Universal-based prevention of syndromal and subsyndromal social anxiety: A randomized controlled study. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 77, 867-879.

Formål: Redusere sosial angst

Målgruppe: Elever i alderen 11-14 år

Intervensjon: Opplæring i hvordan lærere, helsesøstre og andre som har med barna å gjøre skal møte barn med sosial angst basert på kognitiv atferdsterapi

Design: Intervensjon (elever i en kommune) og kontroll (elever i en annen kommune), pretest -posttest (etter 12 måneder). N = 1633

Resultat: Reduksjon i sosial angst både hos alle sett under ett og hos de med ”syndromal” sosial angst. Også lavere insidens (nye tilfeller). Effektene var fra moderate til sterke

Tore Aune NTNU

Tore Stiles NTNU

Antisosial atferd og mobbing OLWEUS-PROGRAMMET

Formål: Redusere forekomsten av antisosial atferd og mobbing blant elevene

Målgruppe: Elever i barneskole og ungdomsskole

Nivåer av tiltak: Generelt nivå (voksne skal bry seg)

Skolenivå (konferansedag, bedre supervisjon, etablering av en koordinerende gruppe)

Klassenivå: (klare regler mot mobbing, møter med foreldrene i klassen)

Individuelt nivå (samtaler med mobbere, mobbede og foreldre)

Design: Intervensjon og kontroll, pre og post

Alders- kohort design

Resultat: 40-50% nedgang i mobbingen. Like gode effekter etter 5 år. Effekter på alkohol (drikke seg fulle) og bruk av cannabis.

Dan Olweus UNI Helse

Studies with strong designs and convincing effects OLWEUS-PROGRAMMET

Olweus-programmet baserer seg på fire prinsipper:

• Skape et varmt og støttende voksenmiljø

• Sette klare grenser for hva som er akseptabel atferd

• Sanksjonere på en ikke-fiendtlig og ikke-fysisk måte når uakseptabel atferd forekommer

• Voksne på skolen og i hjemmet skal være tydelige (autoritative) i sine roller som oppdragere.

Olweus, D. (2010). The Olweus Bullying Prevention Program. Implementation and evaluation over two decades. In Jimerson, S.R. & Swearer, S.M., & Espelage, D.L. (2010). The Handbook of School Bullying (pp. 377-401). New York: Routledge.

Intervensjonsprogram i skolen EKSEMPLER

• Olweus-programmet mot mobbing i skolen • RESPEKT – Reduksjon av atferdsproblemer i skolen

• Venn1 – Mer åpenhet om psykisk helse • PALS - Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling • VIP – Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom

De utrolige årene ET FORELDRETRENINGSPROGRAM

• Et program for barn med atferdsproblemer i alderen 3-12 år • Styrke deres kompetanse som foreldre • Moderate til sterke effekter på barnas atferdsproblem • Foreldrenes bruk av positive strategier hadde økt og • Bruk av hard og usystematisk disiplinering var redusert • Foreldrenes stress-nivå var redusert

https://ungsinn.no/post_tiltak/de-utrolige-arene-dua-foreldretreningsprogram/

Ida M. Koning Assistant-Professor Utrecht University

Netherlands

Håkan Stattin Örebro University

Sweden

Koning, I.M., Vollenbergh, W.A.M., Smit, F., Verdurmen, J.E.E., van den Eijnden, R.J.J.M., ter Bogt, T.F.M., Stattin, H., & Engels, R.C.M.E. (2009). Preventing heavy alcohol use in adolescents (PAS): Cluster randomized trial of parent and student intervention offered separately and simultaneously. Addiction, 104, 1669-1678.

Åse Gruda Skard: Psykologiske behov

• behovet for trygghet

• behovet for frihet

• behovet for utfoldelse og virksomhet

• behovet for kamerater

• behovet for selvhevdelse

Skard, Å.G. (1937). Skolebarna hjemme. I Sæthre, H. et al. (1937). Mentalhygiene (pp. 52-70). Oslo: Gyldendal.

Et godt samfunn ET KLASSISK SOSIALPSYKOLOGISK PERSPEKTIV

THE GOOD SOCIETY SATISFIES NEEDS The purpose of society and of social institutions, we have said, is the satisfaction of human need. ….. A society is good to the degree that it enables its members and neighbors to live with health, security, self-respect and dignity.

Snygg, D. & Combs, A.W. (1949). Individual behavior: a new frame of reference for psychology. New York: Harper & Brothers Publishers.

1991 1997 2009 2017

Knut-Inge Klepp Områdedirektør

Kombinasjoner av tiltak ORKESTRERING

Kombinasjoner av tiltak ORKESTRERING

Kombinasjoner av tiltak ORKESTRERING

Kombinasjoner av tiltak ORKESTRERING

Takk!