Putsj #03/13

TEMA:

LOFOTENMARTHE VALLE RASLER MED LENKENE

HVORFOR SKAL VI VERNE LOFOTEN?OLJEINDUSTRIENS GISLER

NR. 3/13

NY TID 1. MARS 2013

12

Miljø&Ressurser.

Ukas grønne tall

milliarder

tonn mat

kastes

eller kommer ikke til nytte

hvert år, ifølge tall fra FAO.1,3

prosent har

flytrafikken ut

av landet økt de

siste tre åra, mens innenland-

strafikken har økt 16 prosent.33

– Lettvinne løsninger

Yara anbefaler kunstgjødsel i norske skoger for å øke kapasiteten til CO2-lagring.

AV RUNA HESTMANN TIERNO, RIO DE JANEIRO, BRASIL [email protected]

Gjødsel. I Norge tar skogen opp

vel halvparten av de menneske-

skapte klimagassutslippene. I en

artikkel på Yaras nettsider sier

forsker og grunnlegger av Ener-

gigården, Erik Eid Hohle ved

Senter for bioenergi, at gjødsling

av skog øker skogens evne til å

binde CO2, slik at den fungerer

som «karbonbank».

– I neste omgang gjør det at

man kan bruke tømmeret som

produseres til biobrensel, som

erstatning for fossil energi, sier

Erik Eid Hohle.

Selv om bruken av nitrogen-

holdig kunstgjødsel fører til ut-

slipp av drivhusgassen lystgass

(N2O), er fordelene ved å bruke

kunstgjødsel for å øke produk-

tiviteten i norske skoger større,

argumenterer Yara.

Lystgass er riktignok 300 gan-

ger mer skadelig for miljøet enn

CO2, men den totale effekten er

ifølge Yara at det bindes 10.000

kilo CO2 per hektar, ved bruk at

150 kilo nitrogengjødsel. Yara

garanterer dessuten at det slip-

pes ut mindre enn 3,6 kilo CO2

per kilo nitrogen.

Informasjonssjef Andrew

Kroglund i Utviklingsfondet

kjøper imidlertid ikke denne

løsningen.– Utviklingsfondet er skep-

tiske til quick fix-løsninger

med ensidig tro på teknologiske

løsninger for å løse klimautfor-

dringene. Man skulle tro at en

vanlig, produktiv skog har den

næringsbalansen skogen er ment

å ha, og vi trenger mer kunnskap

om hvordan en massiv input av

et næringsstoff påvirker resten av

økosystemet i skogen, sier Kro-

glund til Ny Tid.

Trigger fotosyntesen

Ifølge Yara er det skrevet flere

doktorgradsavhandlinger om

skoggjødsling som dokumente-

rer effektene. – Det er forsket mye på om-

rådet og konklusjonene er solide.

Yaras holdning er at forskning og

fakta må styre utviklingen i en mer

bærekraftig retning. Vi vil invitere

Utviklingsfondet til et møte, slik

at vi kan dele vår kunnskap om

skoggjødsling med Kroglund,

skriver kommunikasjonsdirektør

Bernhard Stormyr i Yara Interna-

tional, i en epost til Ny Tid.

Eid Hohle forteller at ifølge

Landbruks- og matdepartemen-

tets klimamelding fra 2009 anses

skoggjødsling som et av de mer

effektive klimatiltakene i norsk

skogbruk. – Blant annet kan det vises til

det positive totale energiregn-

skapet skoggjødsling har ved at

én enhet fossil energi som inngår

i produksjon av mineralgjødsel

«trigger» fotosyntesen, slik at

enheten gir 15-20 ganger mer

energi i form av biomasse produ-

sert. Slik sett kan jo det å bruke

noe fossil energi til å produsere

gjødsel vurderes som en smartere

måte å utnytte fossile ressurser

på, sier Eid Hohle til Ny Tid.

Men Hohle påpeker imidler-

tid at uansett må gjødsling av

skog, enten det er mineralgjød-

sel eller andre gjødselformer som

nyttes, anses som et inngrep i et

økosystem. – Men i et totalbilde er dette

et svakt inngrep, sammenlignet

med blant annet den store be-

lastningen de globale skogsøko-

systemene blir utsatt for, ved å

måtte fungere som «renseanlegg»

for de store utslippene av klima-

gasser og forsurende komponen-

ter fra fossil energibruk.

– Vi må med andre ord bruke

litt mer av skogen for i neste om-

gang kunne spare den for øde-

leggende fossile utslipp, avslutter

Hohle.

Skritt i riktig retning

I Norge er det blåbærskogen

som gjødsles, fordi den naturlig

inneholder mye karbon i forhold

til nitrogen. Utviklingsfondet har

tidligere kritisert norske myn-

digheter for å være mer opptatt

av være løpegutt for Yara enn

av «en reell satsing på matsik-

kerhet for fattige». 5. desember

ble strategien «Matsikkerhet i et

klimaperspektiv» lagt fram, og

regjeringen økte støtte til tiltak

for matsikkerhet med 500 mil-

lioner kroner de neste tre åra.

– Det er et skritt i riktig ret-

ning, men bevilgningene til

matsikkerhet er fortsatt bare fem

prosent av det samlede norske

bistandsbudsjettet. Det er etter

vårt skjønn for lite på et så viktig

felt, sier Kroglund.

I tillegg peker han på motset-

ninger i norsk politikk. Norge

investerer blant annet tungt i

storskala jordbruksproduksjon

i utviklingsland, gjennom Nor-

fund, og er største aksjonær i Yara

med en eierandel på 36,2 prosent.

Han tror heller ikke at Yara er

blitt «snillere med åra».

– Behovet for inntjening er like

stort som før, og Yara er antakelig

svært interessert i flere store land-

bruksprosjekter i Afrika. Samti-

dig er det utvilsomt slik at alle

er mer opptatt av å gjøre mindre

ugagn, og dette har blitt en del av

selskapenes markedsføring. Alle

vil oppfattes som at de er på lag

med framtida, ikke minst Yara,

sier Kroglund til Ny Tid.

Ny Tid har gitt Landbruksde-

partementet anledning til å kom-

mentere saken, men de kom ikke

med tilsvar innen gitt frist. ■

søknader om

naturskadeerstat-

ning ble behandlet

i 2012, mot 1000 i et gjennomsnittsår, hvor

flom var den vanligste skadeårsaken.3439

GJØDSEL: Selskapet Yara er aktivt med i FN-initiativet Global Compact, et

frivillig initiativ om næringslivets samfunnsansvar, og selskapet står bak pro-

sjekter for landbrukskorridorer i Tanzania og Mosambik. Her er målet å legge

om landbruksproduksjonen til kommersiell drift i store områder. FOTO: SCANPIX

NY TID 1. MARS 2013

Ressurser.

Ukas grønne tall

– Lettvinne løsninger

Yara anbefaler kunstgjødsel i norske skoger for å øke kapasiteten til CO2-lagring.


I Norge tar skogen opp

vel halvparten av de menneske-

skapte klimagassutslippene. I en

artikkel på Yaras nettsider sier

forsker og grunnlegger av Ener-

gigården, Erik Eid Hohle ved

Senter for bioenergi, at gjødsling

av skog øker skogens evne til å

, slik at den fungerer

– I neste omgang gjør det at

man kan bruke tømmeret som

produseres til biobrensel, som

erstatning for fossil energi, sier

Selv om bruken av nitrogen-

holdig kunstgjødsel fører til ut-

slipp av drivhusgassen lystgass

O), er fordelene ved å bruke

kunstgjødsel for å øke produk

tiviteten i norske skoger større,

argumenterer Yara.

Lystgass er riktignok 300 gan

ger mer skadelig for miljøet enn

, men den totale effekten er

ifølge Yara at det bindes 10.000

per hektar, ved bruk at

150 kilo nitrogengjødsel. Yara

garanterer dessuten at det slip

pes ut mindre enn 3,6 kilo CO

per kilo nitrogen.

Informasjonssjef Andrew

Kroglund i Utviklingsfondet

kjøper imidlertid ikke denne

– Utviklingsfondet er skep-

tiske til quick fix-løsninger

med ensidig tro på teknologiske

løsninger for å løse klimautfor-

dringene. Man skulle tro at en

vanlig, produktiv skog har den

næringsbalansen skogen er ment

å ha, og vi trenger mer kunnskap

om hvordan en massiv input av

et næringsstoff påvirker resten av

økosystemet i skogen, sier Kro-

glund til Ny Tid.

Trigger fotosyntesen

Ifølge Yara er det skrevet flere

doktorgradsavhandlinger om

skoggjødsling som dokumente-

rer effektene. – Det er forsket mye på om-

rådet og konklusjonene er solide.

Yaras holdning er at forskning og

fakta må styre utviklingen i en mer

bærekraftig retning. Vi vil invitere

Utviklingsfondet til et møte, slik

at vi kan dele vår kunnskap om

skoggjødsling med Kroglund,

skriver kommunikasjonsdirektør

Bernhard Stormyr i Yara Interna

tid at uansett må gjødsling av

skog, enten det er mineralgjød

sel eller andre gjødselformer som

nyttes, anses som et inngrep i et

økosystem. – Men i et totalbilde er dette

et svakt inngrep, sammenlignet

i 2012, mot 1000 i et gjennomsnittsår, hvor

flom var den vanligste skadeårsaken.3439

GJØDSEL: Selskapet Yara er aktivt med i FN-initiativet Global Compact, et

frivillig initiativ om næringslivets samfunnsansvar, og selskapet står b

sjekter for landbrukskorridorer i Tanzania og Mosambik. He

om landbruksproduksjonen til kommersiell drift i store områder.

NY TID 1. MARS 2013 27

NY TID 1. MARS 2013

26

Perspekt

ivinnenfra

.

Mer enn 15 prosent av mat dyrket i Kenya blir avvist grunnet de

«kosmetiske standardene» hos supermarkeder i Europa.

AV SYLVIA ROWLEY, FOR AL-JAZEERA

NAIROBI, KENYA

Avviste

avlinger

Sløsing. På en gård, noen hundre kilometer

fra Kenyas hovedstad Nairobi, utfører Samson

Kibaki (navn har blitt endret for å beskytte

bondens identitet) et underlig rituale: Han

hogger vekk store deler av sine grønne bønner.

Hver grønne bønne dyrket på hans gård

får kuttet av omtrent en tredjedel før den

havner på markedet, og restene blir kastet

i en dynge. Årsaken? Bønnene er bøyde, og

cellofanpakkene i europeiske supermarkeder

er korte og rette.

I et land hvor tre millioner mennesker er

avhengige av matvarehjelp, kaster han 40

tonn spiselige grønne bønner, brokkoli, suk-

kererter og prydbønner hver uke, primært

fordi de er feil størrelse, form eller farge.

Dette er nok til måltider for over 250.000

personer, og det tilsvarer 40 prosent av hele

avlingen hans.

Samtidig forbereder landet seg til valg på

ny president og nasjonalforsamling den 4.

mars. Statsminister Railo Odinga (67) stiller

som presidentkandidat for Koalisjonen for

reform og demokrati (CORD) og Odingas

hovedmotstander er Uhuru Kenyatta (51),

sønn av landsfaderen Jomo Kenyatta (kan-

didat for Jubileumskoalisjonen).

Bonden Kibaki forsyner en velkjent for-

handler, men forkjemperen Tristram

Stuart

sier han vet om mange andre i lignende situa-

sjoner. Han har brukt den siste uka på å besøke

kenyanske bønder i oppløpet til en middag i

FNs miljøprogram (UNEP), for å markere

problematikken med den kastede maten.

– Den urettferdige og unødvendige prak-

sisen hos europeiske supermarkeder tvinger

kenyanske bønder til å kaste enorme meng-

der mat, mens millioner av mennesker går

rundt sultne, sier Kibaki.

– Noen ganger blir hele forsendelser av-

vist fordi de inneholder produkter med små

kosmetiske avvik.

Han nekter å navngi individuelle super-

markeder i frykt for at det vil få konsekvenser

for bøndene.

Stuart, som grunnla den britiske kampan-

jegruppen mot kasting av mat, «F

eeding the

5000,» besøkte også flere pakkhus i Nairobi,

hvor bøndenes produkter blir sortert og pakket.

– Jeg så store kontainere og kasser fulle av

avviste hele bønner, halve bønner, babymais

og sukkererter liggende i solen, som jeg uten

unntak ville ha spist, forteller Stuart.

– Hvis jeg hadde dyrket dem i min egen

hage ville jeg ha vært stolt.

Etterlatt for å råtne

– Ved et minimum vil 10-15 prosent av bøn-

denes produkter bli avvist. Men hvis det er

lite vann vil produktene dine blir mindre og

mer ulike, og du vil tape mer, sier Mbithi

Mwikya, sjef for Kenyas Forening for Fersk-

vareeksportører.

Dyrkere gjør det de kan for å finne lokale

markeder for avviste grønnsaker, men dette

er ikke alltid mulig.

– Ikke alle her i Kenya spiser babymais,

og markedet er ikke stort nok til å absorbere

den gode maten de produserer, sier Stuart.

Noe blir donert til veldedige formål, resten

blir dyrefor, kompost, eller bare etterlatt for

å råtne. I noen tilfeller blir bønder aktivt hindret

fra å selge eller gi avvist mat til f

olk. I en

kontrakt Al-Jazeera har sett, spesifiserer et

pakkhus som forsyner et britisk supermarked

at «samlet grønt avfall skal bare brukes som

dyrefor,» hvor definisjonen av «grønt avfall»

er «fine bønner, prydbønner, erter, zucchini,

maisskall og erteskall».

– I et land hvor så mange går sultne, kan

jeg ikke se hvorfor man vil spesifisere at mat

ikke kan gis til mennesker. På meg virker

dette ødeleggende, sier Stuart.

Ifølge kenyanske myndigheter er 30 pro-

sent av kenyanske barn underernærte og ti

millioner mennesker lider av matmangel og

dårlig ernæring. Matavfall representerer også

et stort tap av vann, energi, gjødsel og jord.

Kosmetiske standarder er imidlertid ikke

den eneste praksisen fra supermarkeder mis-

likt av kenyanske bønder. Forhandlerne er

også beryktede for å avbestille forespeilte be-

stillinger, sier Stuart, når produktene noen

ganger allerede er dyrket, høstet og pakket–

uten å betale noen av utgiftene til bøndene.

Ettersom forhandlerne ikke betaler for dette

avfallet, har de lite insentiv for å redusere det.

Moralsk fare

Dette har ikke gått ubemerket

hen hos britiske myndigheter, og

praksisen vil muligens snart bli

gransket av et nytt britisk organ:

«Dommer for britisk dagligva-

rekodeks,» et overvåkende organ

som er resultat av arbeid utført av

det britiske konkurransetilsynet.

I en rapport fra tilsynet i 2008 fant de at

«store dagligvareforhandlere overførte over-

dreven risiko og uforventede kostnader til le-

verandører, ved å utøve sin kjøpekraft». Den

nevner endringer i siste liten av «kvantiteten

og spesifikasjonene» i ordrene, som en po-

tensiell «moralsk fare.»

– Hvis vi får en telefon fra en kjøper i

London som sier «beklager, men vi kan ikke

motta bestillingen din i morgen,»

har det en fryktelig effekt på bønder

og eksportører, sier Mwikya.

– Du kan ikke lagre ferskvarer.

Hvis vi ikke får solgt det på én dag,

er det tapt.

Tapene rammer småbønder – som

utgjør majoriteten av dyrkerne for SLØSERI: I et land hvor tre millioner mennesker er avhengige av matvarehjelp, kaster bonden Kibaki 40 tonn spiselige grønne bønner, brokkoli, sukkererter og

prydbønner hver uke, primært fordi de er feil størrelse, form eller farge. Dette er nok til måltider for over 250.000 personer, og det tilsv

arer 40 prosent av hele

avlingen hans. Her fra en organisk avling i slumområdet Kibera i Kenyas hovedstad Nairobi. FOTO:SCANPIX

wIkImAPIA

I et land hvor så mange går sultne, kan

jeg ikke se hvorfor man vil spesifisere

at mat ikke kan gis til mennesker,

Tristram Stuart, st

ifter av britisk kam-

panjegruppe mot kasting av mat.

Orientering.

wIkImAPIA

NY TID 1. MARS 2013 27

ganger allerede er dyrket, høstet og pakket–

uten å betale noen av utgiftene til bøndene.

Ettersom forhandlerne ikke betaler for dette

avfallet, har de lite insentiv for å redusere det.

Dette har ikke gått ubemerket

hen hos britiske myndigheter, og

praksisen vil muligens snart bli

gransket av et nytt britisk organ:

«Dommer for britisk dagligva-

rekodeks,» et overvåkende organ

som er resultat av arbeid utført av

det britiske konkurransetilsynet.

I en rapport fra tilsynet i 2008 fant de at

«store dagligvareforhandlere overførte over-

dreven risiko og uforventede kostnader til le-

verandører, ved å utøve sin kjøpekraft». Den

nevner endringer i siste liten av «kvantiteten

og spesifikasjonene» i ordrene, som en po-

tensiell «moralsk fare.»

– Hvis vi får en telefon fra en kjøper i

London som sier «beklager, men vi kan ikke

motta bestillingen din i morgen,»

har det en fryktelig effekt på bønder

og eksportører, sier Mwikya.

– Du kan ikke lagre ferskvarer.

Hvis vi ikke får solgt det på én dag,

er det tapt.

Tapene rammer småbønder – som

utgjør majoriteten av dyrkerne for I et land hvor tre millioner mennesker er avhengige av matvarehjelp, kaster bonden Kibaki 40 tonn spiselige grønne bønner, brokkoli, sukkererter og

prydbønner hver uke, primært fordi de er feil størrelse, form eller farge. Dette er nok til måltider for over 250.000 personer, og det tilsv

arer 40 prosent av hele

avlingen hans. Her fra en organisk avling i slumområdet Kibera i Kenyas hovedstad Nairobi. FOTO:SCANPIX

I et land hvor så mange går sultne, kan

jeg ikke se hvorfor man vil spesifisere

at mat ikke kan gis til mennesker,

Tristram Stuart, st

ifter av britisk kam-

panjegruppe mot kasting av mat.

NY TID 15. FEBRUAR 2013

12

Miljø&Ressurser.

Ukas grønne tall

tusen nye

vindkraftverk

foreslår det

internasjonale energibyrået i Norden.130prosent

mindre tjente

Statoil i 2012

sammenlignet med året før.11

- Skaper falskt bilde

Miljøorganisasjonen Greenpeace vraker Arktisk Råds utkast til avtale om

håndtering av oljesøl i nordområdene.


Vraker. Miljøorganisasjonen

Greenpeace har fått tilgang til

et lekket utkast til avtalen om

håndtering av oljesøl i nordom-

rådene, som etter planen skal

signeres av utenriksministrene i

Arktisk Råd under ministermøte

i Sverige den 15. mai.

Rådet, bestående av Canada,

Grønland (Danmark), Finland,

Island, Norge, Sverige, Russland

og USA, har til hensikt å sikre

en bærekraftig utvikling i nord-

områdene.Utkastet til avtalen «Cope-

ration on Marine Oil Pollution

Preparedness and Response in

the Arctic» setter ingen mini-

mumskrav til nivå, kvalitet eller

responstid på opprydningen av

et oljesøl. Dermed gir den ingen

reell beskyttelse for Arktis, me-

ner Greenpeace.

– Det er viktig med en felles,

internasjonal avtale om hvordan

håndtere og forebygge oljesøl i

Arktis. Dette avtaleutkastet har

noen gode elementer om felles

øvelser og informasjonsutveks-

ling, men det er komplett util-

strekkelig når det gjelder hvordan

håndtere oljesøl i Polhavet på en

forsvarlig måte. Utkastet er lite

konkret, og alt det gjør, er å gi ol-

jeindustrien en unnskyldning for

å rykke inn i et svært sårbart om-

råde, sier Truls Gulowsen, leder

for Greenpeace Norge, til Ny Tid.

Spill for galleriet

Han mener Arktisk Råd «pro-

duserer avtaler» for å forsøke å

framstå som om de er opptatt av

miljøet.– De later som de faktisk gjør

noe for å beskytte miljøet uten

at de egentlig gjør noe som helst.

Kanskje er det vanskelig å få til

noe bedre i en juridisk, binden-

de avtale, men da må rådet være

ærlige om det. Da risikerer de å

skape en falsk forestilling om at

oljesøl i Arktis kan håndteres, for

det kan det ikke, sier Gulowsen.

Ifølge Greenpeace fins det

verken teknologi, oljevernutstyr,

baser, båter, helikoptre eller per-

sonell til å gjennomføre kom-

pliserte redningsaksjoner i dette

området. Da hjelper det lite at

Norge har bedre beredskap enn

de andre landene.

– Derfor må man forebygge

og stille krav til fartøy som går

gjennom Nordøstpassasjen og

ikke sende skip med tungolje

gjennom passasjen. Vi kan hel-

ler ikke åpne for boring i farvann

med is, siden det ikke fins noen

fungerende teknologi for å fjerne

olje fra is.Gulowsen håper nå at opp-

merksomheten rundt utkastet

skal bidra til å øke presset på mil-

jøvernministrene i Arktisk Råd.

– Vi vet at dokumentet ble

diskutert av miljøvernminis-

trene under et møte i Kiruna

denne uka, og vi håper de tar en

ny runde for å forbedre doku-

mentet, sier Gulowsen.

Greenpeace etterlyser punkter

om krav til effektivitet til olje-

vernutstyr, kartlegging av sårbare

områder, opplæring av personell,

depoter og baser.

– I en bindende avtale må par-

tene forplikte seg til å fylle noen

hull, ikke bare avtale at de skal

gjøre sitt beste. Den kan bidra til

å skape en falsk trygghet, som i

neste omgang medfører at myn-

dighetene gir grønt lys til oljebo-

ring, sier Gulowsen til Ny Tid.

– Stiller krav

Statssekretær Torgeir Larsen ved

Utenriksdepartementet sier til

Ny Tid at avtalen om oljevern-

samarbeid er en avtale om sam-

arbeid om respons, som sikrer at

ressursene de ulike medlemsland

har for håndtering av oljesøl blir

bedre koordinert.

– Dette er bare én av flere

avtaler Norge jobber med for

å sikre det sårbare miljøet i

Arktis. Vi arbeider i FNs sjø-

fartsorganisasjon, IMO, for å

utvikle bindende globale regler

for seilas i polare farvann. Dette

vil stille krav til skip og mann-

skap, også når det gjelder miljø

og begrensing av skader ved en

ulykke. Vi støtter også arbeid

for tekniske standarder for pe-

troleumsvirksomhet i arktiske

områder, innenfor International

Organization for Standardiza-

tion (ISO), forteller Larsen.

Torgeir Larsen ved UD poeng-

terer at det er et grunnleggende

prinsipp at sikkerhets- og bered-

skapskrav er et nasjonalt ansvar.

– Virksomhet i norske om-

råder vil ikke bli igangsatt uten

at norske myndigheter vurderer

at beredskapen knyttet til den

enkelte operasjon er ivaretatt,

avslutter Larsen. ■

LÆRDOM?: Olje fra det havarerte lasteskipet Godafoss nådde land på Akerøya

i øygruppa Hvaler i Østfold, etter at skipet grunnstøtte den 17. februar 2011.

Oljelenser ses lagt rundt båten. FOTO: SCANPIX

prosent høyere

enn verdensgjen-

nomsnittet er

norske oljelønninger.75

Norges eneste klimanøytrale ukeavis:

Kundesenter: Epost: [email protected] Tlf: 22 40 18 80

eller se nytid.no for andre tilbud.

- hver fredag

Navn:

Adresse:

Telefon:

Postnummer/Poststed:

E-post:

Ny Tid og OrienteringSvarsending 30510092 Oslo

Distribueres av Posten Norge

Adressaten betaler for sending i Norge

Ny Tid og Orientering

For å bestille, fyll ut kupongen nedenfor.

Spesiell tilbud til Putsj lesere: 20% rabatt ved alle bestillinger.*

Ja, jeg ønsker å bli Ny Tid-abonnentKryss av for avtaleperiode

* Med innsending av denne svarkupongen.

3 mnd kr 399,- 6 mnd kr 749,-

I år kr 1 449,- 2 år kr 2 699,-

3 mnd kr 259,-

6 mnd kr 449,-

I år kr 799,-

Student?

Silje [email protected] 32 74 03

runa borch [email protected] 23 32 74 29

knut arne [email protected] 23 32 74 23

ingvil:[email protected] 91 91 65 65

AnsvArlig redAktør:

redAktør:

nettredAktør:

grAfisk designer:

tekstVILDE BLIX HUSEBY, MAGNUS EILERTSEN, RUNA B. SKOLSEG, CARL FREDERIK KONTNY, JULIE STRAND OFFERDAL, KNUT ARNE OSEID, SILJE LUNDBERG, ANNE BIRGIT JOHNSEN, HILDUR SØNDERGÅRD, ANNA B. OLERUD, EIRIK GYLLENSTEN, ISABELL GRØNNSLETT.

foto og illustrAsjon ANJA HYNNINEN, LINE LØNNING, AMANDA IVEREN ORLICH, KNUT ARNE OSEID, INGVILD WOLLSTAD, CARL FREDERIK KONTNY, ALEX ASENI, MADS PÅLSRUD, EIRIK GYLLENSTEN

korrektur RUNA BORCH SKOLSEG, VILDE BLIX HUSEBY, HENRIKKE ELLINGSEN, ANNE BIRGIT JOHNSEN, REBEKKA JYNGE, OSKAR NJAA, EMBLA HELLE NERLAND, KNUT ARNE OSEID, ODA HEIER

oPPlAg 10 000 EKSEMPLARER

trYkk HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS

AnnonserØYFRID SOLLIENE-POST: [email protected] TLF: 48 27 53 95

Bli ABonnentSKRIV TIL [email protected] ELLER RING 23 32 74 23PUTSJ KOMMER UT 4 GANGER I ÅRET. PRIS: KR 200 PER ÅRMEDLEMSSKAP I NATUR OG UNGDOM INKLUDERER ABONNEMENT OG KOSTER 50 KRONER FØRSTE ÅRET, DERETTER 100 KRONER.

September2013

forsidA:ForSida er et Foto-graFi av en graFitti i henningSvær, laget av graFitti-kunStneren Pøbel.

05.....

06…

08…

10...

12...

16...

17…

18...

20...

24...

30...

32...

34...

36…

38…

40...

42…

Lofottorsken og leder

Aktuelt: Nytt om miljø og klima

Fra redaksjonen: Hvorfor argumentene for oljeboring ikke holder

Miljøplukk: Kvitter, miljøyrket, kalender m.m

Hva skal vi gjøre med Lofoten? et dypdykk i debatten

Grill: Helga pedersen

Øyeblikket: bilder fra årets sommerleir i Henningsvær

Tenketing: et frekt og udemokratisk overgrep

Gisler I Oljesand: Statoils oljeindustri i Canada går utover lokalbefolkningen

Alternativer til olje: europa: Hva er det vi går glipp av i Norge?

Aktivistplukk: pussy riot, Wangari maathai, malala Yousafzay

GrowLab: Grønne urbane aktivister gror sitt budskap

Intervju med Marthe Valle: Artisten fra Harstad rasler med lenkene.

Siljes tale: LoVeSe4evah

Kulturplukk: Filmanmeldelse og kulturtips fra redaksjonen

Vinjerock: razika og miljøsjef forteller om årets vakreste festival

Kalas: Odd Nordstoga om miljøpolitikk

Putsj BetYr oPPrør. vi skriver oM AktivisMe, Miljøvern og kultur. Putsj lAges Av en frivillig redAksjon og gis ut Av nAtur og ungdoM.

Neste Nummer kommer i Desember

PoStadreSSe: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLObeSøkSadreSSe: TORGGATA 34, OSLOteleFon: 23 32 74 00 / 23 32 74 23bankgiro: 5010.05.05492nett: WWW.PUTSJ.NOe-PoSt: [email protected] nr.: 1502-3249

PutSj er trykket På 100 gram cycluS, Som er 100% reSirkulert PaPir ProduSert i danmark.

INNHOLD

03

Så sant som de norske byene vokser, øker trafikkaoset. Hvilke partier som er villige til å prioritere kollektivtrafikken, ser du på vår nettside.

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail ([email protected]). Send oss ditt bidrag!

UTROPSTEGN ! LEDER

Jeg er ikke redd, for selv om vi går inn i en tøff valgkamp, vet jeg at dere er så klare og trygge, og har så gode argumenter at politikere over hele landet bør grue seg til skoledebatter og andre møter med NU-ere. I skrivende stund er prognosene noe dystre, men vi gir oss ikke så lett. Det er nå vi bretter opp ermene. Rustet med kunnskapen fra Henningsvær skal vi ut og formidle det ansvaret vi har, og fortelle at konsekvensene strekker seg langt utenfor vårt lille land og vår levetid. Det vi helt sikkert vet, er at når vi våkner opp den 10.9.2013 har vi, uavhengig av re-sultat, kamper vi må fortsette å kjempe. Selv om flere partier deler våre synspunkter, er veien til et mer bærekraftig og miljøvennlig Norge kronglete. Men vi skal være der, neste år, året etter og perioden ut. For hvis det er noe vi har lært, er det at politikere trenger noen vaktbikkjer. Det er vi som skal overta styringen av dette landet om ikke så lenge, og derfor må vi også følge med så ikke oljekåte politikere ødelegger ressurser for framtida. Etter å ha møtt dere, har jeg vanskeligheter for å tro at politikerne kan finne på å åpne opp områdene utenfor LOVESE. En tøffere og mer kunnskapsrik gjeng enn dere, skal man lete lenge etter. God valgkamp og god høst!

Runa B. Skolseg, redaktør

KJÆRE NU-ereNår jeg sitter og skriver denne lederen, har flere av dere kommet hjem fra årets sommerleir i Henningsvær. En uke hvor dere ikke bare har fått innsikt i hvor unike og sårbare områdene rundt Lofo-ten, Vesterålen og Senja er, men også en uke hvor dere har diskutert, blitt kjent med internasjonale, så vel som nasjo-nale miljøvernere, og øvd dere på sivil ulydighet.FOtO: Line Lønning

LOFOT-TORSKENen ekte Lofottorsk jeg er,

for jeg er født i Henningsvær.Fadderullan dei, fadderullan dei,

fadderullandullan dei.

Den gang var jeg et torske-egg,nå er jeg voksen torsk med skjegg.Fadderullan dei, fadderullan dei,


Nå er jeg selv blitt torskefar,og hundre tusen barn jeg har.

Fadderullan dei, fadderullan dei,fadderullandullan dei.

Da jeg var lite torskebarn,jeg passet meg for krok og garn.Fadderullan dei, fadderullan dei,


Jeg gjemte meg for sild og sei.for alle ville spise meg.


men nå er jeg blitt stor og slem,nå er det jeg som spiser dem,


men når jeg ser en fiskemann,da rømmer jeg så fort jeg kan.


men det fins garn av alle slag,jeg blir nok tatt en vakker dag.


Hvis én til slutt skal spise meg,så håper jeg at det blir deg!


Tekst: Thorbjørn Egner

05

I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

AKTUELT

Folkefesten mot oljeboring i Kabelvåg lørdag 3. august fikk et historisk godt oppmøte.teKSt: Knut Arne Oseid / FOtO: Natur og Ungdom

– Dette viser at det folkelige engasjementet i denne saken er større enn noen sinne, sier leder i Natur og Ungdom, Silje Lundberg.

Lørdag 3. august var Kabelvåg sentrum fylt med oljemotstandere, nysgjerrige besøkende og turister. Alt i alt skal godt over 1500 mennesker i alle aldre, ha møtt opp på folkefesten mot oljeboring.

– Dette har vært en helt fantastisk dag og vi er strålende fornøyde med oppmøtet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne folkefesten sender et kraftig signal til landets politikere om at vi er mange som står sammen i kampen mot oljeboring i disse havområdene, sier Lundberg.

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja samarbeidet om arrangementet med Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. De som møtte opp fikk med seg appeller fra både norske og internasjonale miljøvernere, flere konserter og ikke minst partilederdebatt.

De små mot de storeSilje Lundberg og Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, ledet debatten mellom de ni partiene som ligger an til å komme inn på Stortinget etter valget. Til denne debatten stilte partilederne som er for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja; SV, Senterpartiet, Venstre, KrF, Rødt, og Miljøpartiet De Grønne. Fra Høyre, Frp og Arbeiderpartiet stilte stortingsrep-resentanter opp.

– Dagens debatt viser oss at det er de seks partiene som sier nei til oljeboring som har en troverdig miljøpolitikk. Da kan man ikke stemme på et parti som vil slippe oljeindustrien løs i disse uerstattelige områdene. Nå handler det om at vi viser den norske befolkningen hvem som har en profil som er dynket i olje, forteller Lundberg.

FOt

O: N

orsk

Klim

anet

tver

k

… Heidi Helgestad,generalsekretær i Norsk klimanettverk.

Hva driver Norsk Klimanettverk med?– Vi er et nettverk med frivillige deltakere og jeg

er en av lederne. Fordi vi er et nettverk, har vi ingen faste medlemmer, som organisasjoner har og det er derfor åpent for alle å delta. Hver tirsdag arrangerer vi verksteder istedenfor møter, som oftest på Lit-teraturhuset. Har man en idé til en kampanje, trenger man hjelp med noe man jobber med, eller om man bare vil diskutere - i vårt nettverk gjør man så mye man har lyst til.

Hvilke kampanjer har dere gående om dagen?– I det siste har vi jobbet med den store Klima-

markeringen 24. august, sammen med Klimavalg 2013, for å sette klima på dagsorden før valget. Da blir det konserter og en rekke stunts rundt om i Oslo og andre byer.

Navnet på vår aktivitet er nettsiden hevstemmen.no. Der har vi en blogg og en bloggekonkurranse gående som det er fritt for alle å delta i. Da kårer vi en vinner og kriteriene er å løfte klima på den poli-tiske dagsorden via blogginnlegg og faktaformidling. Spesielt håper vi at rosabloggerne vil delta. Noe av det vi ønsker med våre kampanjer er nettopp å nå ut til nye grupper, ikke bare til de som allerede er klimabevisste.

Hvorfor trenger vi et klimanettverk?– Mange vil gjøre noe mer enn å gi penger. Selv

har jeg barn i Natur og Ungdom, men jeg vil bidra med å gjøre noe, gjerne på andre arenaer enn der klimakampen tradisjonelt foregår. Dessuten er vi politisk uavhengige og samarbeider ofte med andre organisasjoner eller foreninger, om det er fagforeninger eller miljøorganisasjoner som NU. Vi ønsker også å nå ut til de som ikke direkte er opptatt av klimautfordringene.

Hvordan skal vi få et mer klimavennlig Norge?– Folk og politikere må bli mer bevisste og

ambisiøse. Dessuten er det viktig at folk prioriterer klima når de stemmer ved akkurat dette valget. Da kan vi klare å få politikerne til å gjøre mer for å redusere klimaendringene. Gjør vi en forskjell her, har vi fått til mye.

Hei…

Over 1500 på Folkefest mot oljeboring

06

Delte ut angrepillerDebatten skapte stort engasjement i publikum, og flere lot seg rive med og applauderte og heiet på enkelte debattinnlegg. Liv Signe Navarsete var en dem som høstet mye latter da hun delte ut en boks med “angrepiller” til Venstres Trine Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide, fordi partiene har valgt å legge seg på høyresiden, og dermed gå vekk fra sentrum på den politiske skalaen.

Skei Grande angrer på sin side ingenting og mener hun og partiet vil klare å påvirke en eventuell borgelig regjering i riktig retning.

– Hvis det er ett sted på planeten der vi ikke skal bore, er det akkurat her, konstaterte Venstre-lederen.

Arbeiderpartiets Eirin Sund og Høyres Nikolai Astrup holdt seg på samme side i debat-ten. Begge Partiene sier de vil konsekvensutrede områdene nærmere og deretter ta en avgjørelse når informasjonsinnhentingen er gjort. Fremskrittspartiet er de eneste som uan-sett vil gå inn for oljeboring av Lofoten, Vesterålen og Senja.

– Stavanger har siden 70-tallet hatt en enorm vekst mye takket være oljeinntektene. Jeg tror Lofoten kan bli det nye Stavanger, forklarte Fremskrittspartiets Kenneth Svendsen.

Norge må ta et valgI tillegg til debatten opptrådte flere artister på lørdagen. Blant annet markerte Senjahopen, Kråkesølv og Marthe Valle sine standpunkt.

– Jeg blir så utrolig glad når så mange kommer for å vise sin støtte og interesse for saken, sier Marthe Valle.

Låtskriveren er selv oppvokst i Lofoten, og kommer alltid til å kjempe for bevaring av områdene.

– Lofoten bør få være som det er. Oljeboring er blitt symbolet på dagens grådighetskultur, og nå må Norge og resten av verden ta et valg. Lofoten er ett av mange sårbare økosystem som utsettes for fare, og om det går galt, så går det så forferdelig galt, sier artisten.

Sigrid Larsen, Sortland

1. Ja, det blir i hvert fall en viktig faktor!

2. Oljeboring kommer selvsagt til å stå sentralt. Men også helhet-en i politikken. Ikke bare korrekt standpunkt om miljø, men også velferd, kommuneøkonomi og god utenrikspolitikk

Odd Arne Sand, Kabelvåg

1. Det håper jeg absolutt på. I hvert fall for min del, håper bare flere ten-ker det samme.

2. Miljøsaken og Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er snakk om både lokal og global politikk, der Norge har mye ansvar. I tillegg er jeg opptatt av god fordelingspolitikk.

Inge Martin Nielsen, Leknes

1. Jeg tror det. Det er i hvert fall mye snakk om det og det virker som folk er mer engasjert enn noen gang.

2. En helhetlig politikk er spesielt viktig. Miljø og skolepolitikk setter jeg nok høyest.

Marit Tennfjord, Mo i Rana

1. For meg blir det et klimavalg. Det er bekymringsfullt at ikke flere partier prioriterer klima i år.

2. Rettferdighet, samferdsel og miljø. Og jeg tror bevaringen av Lofoten, Vesterålen og Senja har størst sjanse med en rødgrønn regjering.

Tarjei Torp, Leknes

1. I år blir det selvsagt et klima-valg!

2. Høstens viktigste sak er oljebor-ing. Jeg er ekstremt i mot det, med tanke på naturen, fisken, klima og at det er så lite fremtidsrettet som det går an å bli.

Under folkefesten i Kabelvåg spurte vi fem forbipasserende om valget i høst. Spørsmålene vi stilte, var følgende:

1. Blir årets stortingsvalg et klimavalg?

2. Hva er det viktigste for deg når du stemmer?teKSt / FOtO: Knut Arne Oseid

07

Nå er mulighetene herArgumentene for oljeboring holder ikke mål. Det gjør derimot argumentene mot.teKSt: Hildur Søndergaard Det finnes flere grunner til å åpne for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Norge vil sannsynligvis håve inn enn del penger på det, og noen nye arbeidsplasser vil bli åpnet. Men er det virkelig det vi mangler her i Norge i dag? I betraktning av alt vi kan miste, er det viktig å sette ting i perspektiv, og spørre seg selv om det virkelig er verdt det.

Vi har en mulighet til å bli rikere, på penger som ligger begravet nede under havbunnen, og som vil forårsake store utslipp av drivhusgasser når de kommer opp. Vi kan snu ryggen til tograd-ersmålet, og dermed også til fornuften. Men vi har også en annen mulighet: Å la disse pengene bli liggende. Vi kan heller utnytte de store mengdene penger og ressurser vi allerede har, og som

Historisk høyt Co2-nivåDet har aldri vært så mye Co2 i Atmosfæren som nå. Og økningen ser ikke ut til å stoppe. – Varsko, roper Cicero.teKSt: Knut Arne Oseid / GrAF: flickr.com/photos/uggboy/4962170014

I 2012 målte flere målestasjoner på den nordlige halvkule en rekordhøy konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Blant annet på Svalbard, Alaska, Hawaii og på Grønland var tettheten over 400 PPM – parts per million (deler per million).

Forskere verden over råder oss til å ligge på 350 PPM, noe vi passerte for mange år siden. Når vi overstiger den anbefalte grensen regner forskerne med at vi vil få naturkatastrofer, flom, global oppvarming og andre klimaeffekter oftere. De vil så skape alvorligere konsekvenser, som går utover menneskers hverdag og jordens økosystemer.

– Når denne barrieren er brutt både på Svalbard og på verdens mest kjente CO2-målestasjon på Hawaii midt i Stillehavet, er det et kraftig varsko, sier strategidirektør Knut Alfsen ved Cicero,

Miljøpartier på hver sin sideVenstre og SV begge ønsker å være miljøpartier i hver sin regjering, venstre i en borgelig og SV i en rødgrønn.teKSt: Anne birgit Kalvik

– Det er ikke aktuelt for oss å fire på miljøkravene i neste stortingsperiode, sier Olav Magnus Linge fra SV. Han viser til flere ting SV har bidratt med gjennom forrige periode.

– Vi har skjermet noen av de viktigste, verdifulle og sår-bare havområdene mot oljeboring. Mørebankene, Sulare-vet, Iverryggen, områdene rundt Bjørnøya.Områdene ved Jan Mayen og utenfor Senja, Vesterålen og Lofoten ville vært åpnet uten SV, mener han. I følge Linge har miljøsaken også fått mer penger med SV i regjering.

– Vi har doblet bevilgningene til Miljøverndepartement-ets budsjett siden vi overtok, fra 2,7 milliarder kroner i 2005 til 5,5 milliarder kroner i 2013. Mest penger går til tiltak som begrenser biltrafikk og klimautslipp. Han peker også på at SV har gjort en jobb i forhold til å ivareta norsk natur.

– Vi har fått på plass naturmangfoldsloven, det største lovverket for å ta vare på norsk natur noensinne. Vi har vernet Trillemarka i Buskerud og opprettet mer enn 350 andre naturreservater. I tillegg har vi satset stort på bevar-ing av regnskog.

Venstre er lilleputtalternativet til Høyre sammen med KrF, om ikke Frp og Høyre slår seg sammen. Tallak Liavåg Rundholt i Venstre er full av lovnader om hva partiet vil gjøre for å sikre miljøsaken på Stortinget.

– Vi vil være garantisten for at en borgerlig regjering fører en bedre klima og miljøpolitikk enn dagens regjer-ing, understreker han.

Det viktigste spørsmålet foran høstens valg er ikke om det blir en ny regjering, men om Venstre blir store nok til å være med, spår Rundholt.

– Det er uten tvil innen klima og miljøpolitikken at Ven-stre vil utgjøre den største forskjellen. Høyreleder Erna Solberg har uttalt at skjebnen til Lofoten, Vesterålen og Senja avhenger av om en ny regjering må ha med sen-trumspartiene eller ikke. En mørkeblå regjering uten Ven-stre vil åpne for oljeboring. En blågrønn regjering med Venstre vil prioritere fornybar energi foran olje og gass, sier Rundholt.

– Miljø er en av våre viktigste saker, og vern av Lofoten, Vesterålen og Senja vil stå øverst på vår liste, forsikrer Rundholt.

Miljødirektoratet lansertTo viktige miljøfaglige grupper, direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensnings-direktoratet (Klif), ble 1. juli 2013 slått sammen til Miljødirektoratet.teKSt: Knut Arne Oseid / FOtO: Siri Nordberg

– Dette er en stor dag, spesielt for miljøet. Min ambisjon er at vi blir den viktigste prem-issleverandøren for utformingen av miljøpolitikken i Norge, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Bredt samfunnsoppdragMiljødirektoratet overtar oppgaver og ansvar fra de to tidligere direktoratene. De skal samordne kunns-

08

FRA REDAKSJONEN

senter for klimaforskning.

Ser mørkt utPå Svalbards målestasjon ble det registrert over 400 PPM de fem første månedene i 2013. Stigningen fra januar til mai har gradvis fortsatt. Men i tillegg til rekordmålingene, ser det også ut til at økningene eskalerer – hver økning skjer raskere og oftere.

Likevel har ikke det glo-bale gjennomsnittet på CO2-målingene passert 400 PPM. Men forskere anslår at det ikke er mange år til verden når den målingen. NILU, Norsk Institutt for Luftforskning anslår at det skjer i løpet av 2016, om ikke takten og ut-slippene begrenses.

kap, utøve myndighet og gi råd slik at direktoratet blir en viktig støttespiller på miljøområdet.– Miljødirektoratet har et bredt samfunnsoppdrag. Vi er demokratiets tjener når vi setter vedtatt

politikk ut i livet. Samtidig er vi vaktbikkja som sier tydelig i fra dersom miljøutviklingen ikke er i samsvar med politiske mål og internasjonale forpliktelser, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell gratulerte det nye Miljødirektoratet med dagen.Miljødirektoratet blir den viktigste samarbeidspartneren for å sette miljøpolitikken ut i livet. Jeg håper de skal kunne se sammenhengen i miljøutfordringene, gi gode råd, hjelpe kommuner, bed-rifter og andre brukere.

Bedre rustet for miljøutfordringeneKlimaendring og tap av naturmangfold er de største miljøutfordringene vi står overfor i dag. Ar-beidet med å hindre forurensning av luft og vann, innsatsen for å hindre alvorlige klimaendringer og tiltak for å bevare naturens mangfold av planter, dyr og landskap, henger sammen.

Her kan det nye direktoratet finne sin styrke.– Miljøutfordringene blir stadig mer komplekse. Nå har vi fått samlet mer kunnskap og bredere

erfaringer i flere fagområder. Det gir oss utvidet forståelse for utfordringene og gjør oss bedre rustet til å finne helhetlige løsninger på stadig mer komplekse miljøutfordringer, sier Ellen Hambro.

Konkrete områder direktoratet vil ha ansvaret for er bevaring av storslått natur og havområder, som for eksempel Lofoten, Vesterålen og Senja. Andre ting er kildesortering, gjøre avfall til energi eller nye produkter, regnskap over norske klimagassutslipp og reduksjon av utslippene.

– Fellesnevneren for alt Miljødirektoratet driver med er beskyttelse av miljøet, sier Hambro.

FNs KLIMARAPPORT SLIPPES I HØST

Klimapanelet til FN (IPCC) slipper første del av sin store klimarapport nå i september. Forrige rapport var nummer fire og skapte overskrifter og satte klima på dagsorden over hele verden i 2007. I år forventes det nye avsløringer om klimaet og flere ubehagelige sannheter.

Det hele legges frem i Stockholm den 23-26. september. Klimapanelet består av vitenskapsfolk fra hele verden, som samler inn data lokalt. Norge er også godt representert.

Hensikten er å forklare hvilke risikoer som finnes, sannsynlige virkninger og hvilke tiltak som kan gjøres. Tanken er også at beslutningstakere og politikere skal følge opp miljøsaken lokalt, og følge klimapanelets anbefalingen, med et felles utgangspunkt for resten av verden.

TEMPERATUR OG HAVNIVÅ STIGER

Siden 1912 har verden hatt direkte miljøforandring-er. Endringen i den gjennomsnittlige globale tem-peraturen har steget med +0.74 grader.

I tillegg har havenivået vokst. Nå strekker havet seg 22 cm høyere enn det gjorde i 1880. I dag øker nivået med 3 mm årlig.

Hovedårsaken til vekst i temperatur og havnivå kommer av at mer og mer varme lagres i havet, som igjen kommer av menneskeskapt klimagassutslipp. Når vann varmes opp utvides det og bruker mer plass, og havnivået stiger.

I tillegg har smeltingen av is på polene tilført havet større mengder vann, som også får det til å stige.

POLITIET IGNORERER NORSK MILJØKRIMINALITET

Etter at staten i 2011 og 2012 anmeldte flere bedrifter i Bergen, Sandefjord og Fredrikstad for brudd på norsk lov om lagring av farlig avfall, har politiet lagt saken bort. Bedriftene skal ha lagret kjemikalier, oljebasert slam og andre industrirester, uten godkjenning. Dette ga stor forurensing- og eksplosjonsfare.

Miljødirektoratet har klaget saken inn for stats-advokaten, som står over politiet, men har ikke fått klagen behandlet.

Vi ser på dette som alvorlig miljøkriminalitet. Det er viktig at politiet prioriterer saken og at slike saker ikke blir henlagt, sier fungerende direktør Harald Sørby i Miljødirektoratet.

GODE TIDER FOR BRASILS REGNSKOG

For fjerde år på rad er avskogingen i Brasil rekord-lav i Amazonasregionen. I 2012 har tap av regnskog aldri vært så lite, siden målingen av avskoging startet i 1988.

Avskogingen i Brasil er nå redusert med nesten 77 prosent hvis man sammenligner det med gjen-nomsnittet fra 1996-2005. Brasil er dermed i ferd med å nå målsetningen om å redusere avskogin-gen i Amazonas med 80 prosent innen 2020.

I 2012 bidro Norge med ca 1 mrd Norske kroner til Amazonasfondet, som betaling for de reduserte utslippene fra avskoging i 2011. Pengene brukes til prosjekter som skal redusere avskoging og fremme bærekraftig utvikling.

Graf over målingene på Svalbard:

ellers ville gått til oljeplattformer. De kan brukes til noe som ikke vil bli borte i løpet av få år, men vare i lang tid framover. Satser vi fornybart nå som vi har mulighetene til det, kan det sikre oss en framtid som ikke svever opp i atmosfæren i form av klimagasser.

Konsekvensene en ulykke på en oljeplattform kan forårsake, er et annet viktig motargument. Store mengder fisk som gyter i dette området vil utslettet og kanskje aldri komme like sterke tilbake. Med fisken vil også fiskerinæringen, som er en svært viktig næring i Norge, få problemer. Sjøfugl, tildekket av slimete olje, og uten ordentlig mat på bor-det, vil også streve voldsomt. Dessuten vil turister, som ellers kommer hvert år, finne et annet feriemål når det turkise havet og de hvite strendene er forvandlet til svart.

Fremtiden kan heller ikke baseres på olje. Det tar slutt en gang uansett, og fornybar energi vil bli det mest lønnsomme i det lange løp. Hvorfor ikke gripe den sjansen vi har fått, og ta det neste steget fremover nå med en gang? Å fortsette som før og se hva som skjer er kanskje den enkleste, men ikke alltid den mest fornuftige løsningen. Noen må begynne, ta grep, se lengre fremover enn neste års statsbudsjett, og satse fornybart. Det kan like gjerne være Norge.

FAKTA OM MILJØDIREKTORATETEt statlig organ underlagt Miljøverndepartementet.Om lag 700 medarbeidere, hovedsakelig i Trond-heim og Oslo.

Trondheim har hovedansvaret for naturforvaltning.Oslo har hovedansvaret for klima og forurensning.Skal hjelpe Miljøverndepartementet med å utføre statens politikk og evaluere ulike forslag rent faglig

09

MILJØPLUKK

MILJØKVITTER

Magnus Strømseth@MagnusStromsethDet e så ufattelig deilig å være aleina på hytta, å for å toppe det hele fant æ et gammelt @Putsj blad også!

Ina Marie Guttulsrød@InaFinaMarieLukten av @Putsj slutter aldri å glede hjertet mitt. <3

KlimaKravet@KlimaKravetVi følger Pippi: "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare!"

Kjetil B. Alstadheim@kjetilbaIkke tenk på konsekvensene. #LoVeSjekkereplikk

Philippe Schjelderup@SaysPhilippeEr det ikke litt gammeldags å skulle utvinne olje? Litt fossil tankegang? #lofoten

Grønn Ungdom@GronnUngdomVi skriver i @Putsj om AUFs forhold til sitt moder-parti. Vår tur i partikarusellen!

Sigurd Jakola@sjakola #ffnor til mine favoritter av ungdomsorganisas-joner! Følg, følg! @aufnorge @SkeivUngdom @NaturogUngdom @ungdommotrasism

Ådne Feiring@feiringen@naturogungdom har vært på befaring i Finnmark og lært mer om Repparfjord. Konklusjonen? Vi går fortsatt sterkt imot.

Line Lønning@LinelonningHurra for #verdensmiljødag! Ikke nok å bare sykle til jobb - støtt @NaturogUngdom daglige kamp og gi #high5forLofoten http://www.nu.no/high5

Jorunn Gran@shamangranTakk til @Putsj som stiller spørsmålene vi trenger svar på #NU

ELIN ØSTVIK, Elin jobber med å holde hjulene til Folkeaksjonen for Lofoten, Vesterålen og Senja i gang.

Hva går jobben din ut på?– Jeg er den eneste ansatte i Folkeaksjonen, i en deltidsstilling på 40 prosent,

så jobben min er å administrere Folkeaksjonens arbeid. Mesteparten av Folkeak-sjonen er basert på frivillig arbeid i lokallag og i styret - på samme måte som i NU - mens mitt ansvar er den daglige driften. Jeg holder styr på økonomien, sender ut løpesedler, bestiller buttons, svarer på henvendelser osv. Stillingen er rett og slett en kontorjobb som holder hjulene til Folkeaksjonen i gang.

Hvordan fikk du jobben?– Jeg har jobbet en del med oljesaken fra før, både i NU og i Folkeaksjonen.

Derfor visste styret om meg fra før, og visste at jeg hadde både erfaring med og engasjement for saken. Med andre ord så lønner det seg å jobbe i Natur og Ung-dom - da får man spennende jobber som dette!

Hvorfor valgte du å jobbe med dette?– Kampen for å bevare Lofoten, Vesterålen og Senja er en sak jeg har brydd

meg veldig mye om, og er den politiske saken jeg har jobbet mest med. Og siden jeg er student nå, på lektorprogrammet på universitet, så trengte jeg en deltids-jobb. Så når vi har vunnet oljesaken - da kan jeg bli lærer. Det vil si at vi helst bør vinne i løpet av halvannet år... Her er det bare å stå på!

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?– Jeg har kontor sammen med Naturvernforbundet, siden det er litt kjedelig å

sitte alene. Jeg begynner dagen med å sjekke mail, det er gjerne noen henven-delser som skal besvares og mange nye folk som melder seg inn om dagen. Det er en variert arbeidsdag, den kan inneholde alt fra å lage aksjon foran Stortinget til å gjøre regnskap.

Hva er det beste og verste med jobben?– Det beste er å få muligheten til å jobbe med noe jeg syns er viktig. Det verste

er når teknikken ikke står meg bi, og jeg ikke skjønner noe av hva jeg skal gjøre. Siden det bare er meg som er ansatt så må jeg gjøre mange ting jeg egentlig ikke kan, og akkurat det kan være både spennende og slitsomt på samme tid.

teKSt: Vilde blix Huseby / FOtO: Annika Hoff-Hjellvik

10

MILJØYRKET

I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg.

«Spørsmålet om ja eller nei til oljeboring uten-for Lofoten, Vesterålen og Senja er et nasjonalt veivalg og verdivalg. Det er prøven på om vi er et land hvor oljen går foran alle andre hensyn, eller om vi er et folk som kjenner verdien av mer enn penger.»

– Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk Venstreparti

Doumergue's Fringe-fingered Lizard eller Acanthodactylus spinicauda, er av øgleart og til-hører lacertidae-familien, og kan forsvinne fra jordens overflate.

IUCN, som fører og oppdaterer listen over rødlistede arter, beskriver arten som utrydningstruet, fordi det ser ut til at arten har problemer med å formere seg. Dessuten krymper antallet øgler for hver måling. Man antar også at øglearten befinner seg og lever på et lite område på under 10 kvadratkilometer.

Denne sjeldne rakkeren finner man i steinhuler i Algerie og muligens i Marocco. Dets naturlige habitat og leveområde er i subtropiske, tørre og varme ørkener.

Når den formerer seg gir den fra seg et høyt og skjærende hyl, som skremmer borte farer, som for eksempel store rovdyr på jakt. Øgla får til å skrike så høyt via å trekke inn luft via porene.

Når den først er å se, har den blitt oppfattet som nokså ag-gressiv og sinna. Forskere tror det har noe å gjøre med all gassen den bærer, som gjør den oppblåst og sliten.

Hunnen legger ca åtte egg i ett rede, og er ubeskyttet for an-dre dyr. Dette kan også være årsaken til at arten forsvinner.

9. september:

Hele høsten:

4. - 6. oktober :

18. - 20. oktober:

8. - 10. november:

11. - 22. november:

KALENDER:

DILEMMA:Ville du helst dusja med

en grizzlybjørn eller sovet med en elektrisk ål på

hodeputa?

Gå inn på putsj.no så kan du stemme på dilemmaet!

DE

ATH

RO

W:

Stortingsvalget 9. september Det har aldri vært viktigere å stemme ved et stortingsvalg som i år. Vil du forandre miljøpolitikken er du avhengig av å bruke stemmeretten din, og fortelle andre hvor viktig det er å gjøre det samme. Godt klimavalg!

Aktivistkurs Et aktivistkurs er et helgeseminar hvor du lærer å bli en ordentlig NU-aktivist. Du lærer å legge strategi og du lærer forskjellige måter å jobbe med miljøvernsaker på. Kort sagt alt du trenger for å jobbe i et lokallag. Mer informasjon finner du på www.nu.no/aktivistkurs Påmelding sendes til [email protected]

Aktivistkus i Trondheim

Aktivistkurs i Stavanger

Aktivistkurs i Oslo

Internasjonale klimaforhandlinger i Polen Verdens nasjoner samles i Polens hovedstad Warszawa for å forhandle om hvordan klimaproblemene skal løses. Putsj kommer selvsagt til å dekke møtet, følg med på putsj.no for oppdateringer.

En oppblåst og sliten øgle

teKSt: Knut Arne Oseid

11

Det lukter penger! Fiskerne kan fornøyd trekke lukta av tørrfisk dypt inn i nesa. Seson-gens skrei er hengt på hjell. tørrfisklukta brer seg over fiskeværene fra februar til april, da skreien inntar havet rundt Lofoten, Vesterålen og Senja for å gyte. I løpet av noen intense uker med fiske kan det landes godt over 50.000 tonn skrei til middagstallerkener over hele verden. Det er ikke uten grunn at fiskerne kaller det «lukta av penger».

Vekst eller vern?Lofotfisket er en økonomisk suksesshistorie, der havets fornybare matressurser er langsik-tig forvalta. År etter år kan man nyte godt av den samme torskestammen. Den har lagt grunnlaget for bærekraftige bosetninger på øyene i tusenvis av år, og gjør det fortsatt. I dag er Norge verdens nest største eksportør av sjømat.

men kanskje er ikke bacalao og fersk rogn lenger tilstrekkelig. Unge flytter fra regionen og kommer ikke tilbake. De små fiskeværene mister innbyggere. torskeprisen er i år his-torisk lav. Det blir færre av de små, selveide sjarkene, og flere av de store, effektive fangst-

båtene. er Lofoten i ferd med å bli et museum over svunnet storhet? Fortvilte stemmer mener regionen sårt trenger utvikling, arbeidsplasser og økonomisk vekst.

Noen av disse har fått ferten i ei ny lukt, og også denne gangen lukter det store penger. Den er ikke til å ta feil av, duften av petroleum. Flommende deilig olje og gass. Undersøkelser av havbunnen viser at betydelige reserver lig-ger i dypet og venter på oss. en ny industri kan gi nytt liv til regionen. Hvorfor raser da debat-ten så hissig? Navnet på områdene går som et mantra i politiske diskusjoner, og det er blitt en fanesak i miljøbevegelsen. tusen ting er sagt om LoVeSe, og nesten like mange forskning-srapporter bestilt. Det er neimen ikke lett å vite hvem man skal høre på. tida er inne for å komme til bunns i virrvarret av politikerprat, aktivister, konsekvensutredninger, seismikk og kontinentalsokler. bør Lofoten, Vesterålen og Senja bygges ut eller vernes?

Ikke plass til både fisk og olje Utsikten fra toppen av Lofotens mektige tin-der er ikke dårlig. Du ser ut over et forførende eventyrland av naturressurser. Like fantastisk under som over vann. mange av verdiene kan ikke måles i kroner og øre. I tillegg til skrei-sesongen, yrer havet av liv også resten av året. et rikt økosystem av sjøfugl, fisk, hval og ko-rallrev legger grunnlaget for fiske hele året.Om du ser på et kart, ser du at sokkelen er veldig smal. Akkurat her på det lille området trives fisken best, og akkurat her vil industrien bore etter olje. Det er rett og slett trangt om plassen. Kommer oljeriggene hit, er det er fare for at fiskerne blir skvisa ut.

Mens oljegjengen vil bore til Nordpolen, har ønsket om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja aldri vært større. Valget i høst kan bli avgjørende. Det er på tide å komme til bunns i virvaret av rapporter, politik-erprat, oljesjeiker og aktivister.teKSt: Anna b. Olerud / FOtO: Stein Liland og Aitor García Viñas

12

FOTO

: Ste

in L

iland

– Det har skjedd før, da fiskerne ble betalt for å holde seg på land, forteller elin Østvik, organisasjonssekretær i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Hun viser til en konflikt mellom kystfiskere og oljefolk da det ble skutt seismikk utafor Andøya i 2007-2009.Folkeaksjonen peker også på at seismikk skremmer fisken slik at fangst synker med 50-80 prosent.

– Når det kommer til spørsmålet om samek-sistens mellom oljenæring og fiskeri, velger jeg å stole på fiskerne, poengterer Østvik. - Det viktigste argumentet mot oljevirksomhet er

naturressursene som settes på spill, fisk, fugl og korallrev.

Klimaet tåler det ikkepå grunn av den smale sokkelen vil boringa foregå bare 10 til 15 kilometer fra land. et oljeutslipp kan bli katastrofalt. til sammen-ligning foregår aktiviteten i Nordsjøen 100 til 200 kilometer fra land, og det kan være mulig å stoppe et oljeflak før det når land.

– I tillegg til verdifull natur, tåler ikke kli-maet at vi tar opp og brenner alt tilgjengelig fossilt brennstoff. Fornybar energi må erstatte

den fossile. Hvorfor åpne et så sårbart om-råde, når det klimaet trenger minst er åpning av nye felt?

– men hadde det ikke vært fint å få vite mer om konsekvensene ved å starte en konsekven-sutredning?

– en konsekvensutredning er starten på åpningsprosessen. Loven sier at man må gjennomføre en slik utredning for å bore, og dermed er det nøkkelen til åpning. Dessuten vet vi nok om havområdene til å ta en beslut-ning, mener hun.

– blir det oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja?

– Nei. Vi skal stå på vårt. Vi gir oss aldri.

Har fungert andre stederIkke alle er enige i Østviks konklusjon.

– en åpning vil også medføre sterk satsning på sikkerhet og beredskap. Det er viktig for oss. Norge er fortsatt i front på oljevernbered-skap, og med felt så nært land som i Lofoten, må vi hele tida ha fokus på å forbedre oss.

Kjell Giæver forklarer hvordan en åpning kan foregå. Han er prosjektleder i petroArctic, en forening for leverandørbedrifter ved olje-felt i Nord-Norge. Organisasjonen ser gjerne blokkene utafor LoVeSe utlyst.

– på feltene i Finnmark samarbeider vi med fiskeflåten om et beredskapssystem. Fiskerne lærer oss om lokale havforhold, og vi stiller med kompetanse på verneutstyr. Om en ulykke skulle skje her, vil fiskeflåten være svært viktig i beredskapsarbeidet, forteller Giæver fra kon-toret i bodø.

– Vi som bor og lever i nord, er avhengig av godt samarbeid med andre næringer. Det er dessverre ingen vei utenom seismikk, men vi kan planlegge slik at vi skyter i periodene med minst fiske, forklarer han.

Når det kommer til reiselivsnæringa, ser de at omdømmet som «reint og vakkert» ikke nødvendigvis ødelegges av olja.

– For eksempel fjordene på Vestlandet, som stadig er en av Norges sterkeste merkevarer in-nen turisme, er et området det meste av norsk petroleum tas i land.

men Giæver mener det viktigste petroleum-sindustrien vil gi er positive ringvirkninger for velferdsstaten og lokalsamfunn. Han ser for seg oppblomstring av jobbaktivitet, bedre

forts.

«En konsekvensutredning er starten på åpningspros-essen. Loven sier at man må gjennomføre en slik utred-ning for å bore, og dermed er det nøkkelen til åpning.»

– Elin Østvik

13

levevilkår, og en bedre hverdag for befolknin-gene, når oljen gir avkastning.

– Dermed vil hele regionen nyte godt av ak-tivitet i LoVeSe.

Likevel ser han at klimasaken gjør det vanskelig.

– Vi har både et lokalt ansvar for naturen i Lofoten, og et globalt ansvar som velferds-samfunn. Løsningen på klimaproblemene er ikke at Norge kutter ut energiproduksjonen, men fortsetter å utvikle teknologi for rensing av utslipp og effektive løsninger for framtida, utdyper Giæver.

Lukker øynene for forskningenenten du forbinder «ringvirkninger» med økonomisk vekst og arbeidsplasser eller ringer i vannet når fisken vaker, er det vanskelig å skimte en løsning på saken. Debatten har lenge stått fastlåst, til tross for at LoVeSe er et av havområdene i verden man vet mest om.

Kanskje vitenskapen har svaret?Havforskningsinstituttet presenterte i mars i år rapporten «Kunnskapsinnhenting for barent-shavet, Lofoten og Vesterålen». Her bekreftes instituttets tidligere anbefaling om å ikke åpne havområdene for oljeindustri.

– Området er det viktigste stedet av norske hav- og kystområder for egg, larver og pelag-isk yngel for kommersielle fiskearter i Norske-havet og barentshavet. Det har tidligere vært fokusert på torsk og sild, men 70 prosent av

all fisk som fanges i barentshavet og Norske-havet, har Lofoten, Vesterålen og kontinental-sokkelen utenfor Sør-troms som passasjeom-råde, forklarer forskningsleder Svein Sundby.

Videre forteller Sundby at egg, larver og pelagisk yngel ligger 30-40 meter under over-flaten. I tillegg gyter fisken på våren, noe som betyr at dersom en stor oljepåvirkning skjer i det mest ugunstige tidsrommet i mars og april eller mai og juni-juli, vil en mye større del av et års yngelproduksjon bli berørt i dette området.

rapporten var bestilt av Fiskeri- og Kystde-partementet, men da denne ble lagt fram var

det ingen kommentarer fra politisk hold. De oppsiktsvekkende resultatene ble tilsynela-tende oversett. Det står i kontrast til Olje- og energidepartementets kunnskapsinnhenting som høsten 2012 ble presentert til jubel og ap-plaus. prosjektet var bestilt av departementet for å bidra med innspill før politiske belut-ninger våren 2013.

– enten har fiskeriministeren glemt eller ikke vært orientert om at departementet hadde bestilt rapporten. eller så har fiskeriministeren tenkt at uansett konklusjoner i vår rapport, vil dette ikke endre ministerens mening om kon-sekvensutredning, sier Sundby.

Spår en liten oljebonanzapoltikerne hører tydeligvis ikke alltid på viten-skapen. Andre ting er viktigere enn kunnskap, og spesielt i valgkampens hete spill. Høstens stortingsvalg er rett rundt hjørnet. muligheten for en endelig beslutning i saken følger med. Lytter man til de oljekåte, går Lofoten konkurs ved et eventuelt vern, mens de argeste olje-motstanderne gir oss bilder av tilsølte sand-strender på dagen utvinning tiltar. Hva skjer egentlig i Lofoten om enten det ene eller andre bestemmes?

brigt Dale i Nordlandsforskning har kon-tor på kaikanten i Svolvær i Lofoten. Han har skrevet doktorgrad om sikkerhetsspørsmål knyttet til åpning for oljeboring i LoVeSe, og den politiske debatten rundt saken.

– Det er helt umulig å si hvordan lokale ringvirkninger blir om en boring vedtas. Forkjemperne legger fram de beste tallene,

«Det er helt umulig å si hvordan lokale ringvirkninger blir om en boring vedtas. Forkjemperne legger fram de beste tallene, mens mot-standerne snakker om de verste scenariene.»

– Brigt Dale, Nordlandsforskning

14

mens motstanderne snakker om de verste sce-nariene. Det avhenger også helt av hva man finner. er det olje eller gass? Skal det tas i land i Lofoten? er det muligheter for et gasskraft-verk for eksempel?

Det som er mulig å si, i følge Dale, er at et lite oljebonanza vil være mulig i de litt større byene, som Leknes og Svolvær i Lofoten. Disse er allerede godt bygget ut og kan få noe til-flytting, nybygging og næringsliv. Småsteder som ramberg, Napp og Sørvågen kan ikke forvente seg mye.

– Og når det kommer til omdømmesverting, er det mulig at en og annen klatrer vil droppe Lofoten i oljeprotest, men ellers vil reiseliv og sjømatnæring i liten grad rammes av oljevirk-somhet.

– Det er heller ikke sånn at vern betyr null vekst. Vern kan også muliggjøre vekst. tar vi vare på kompetansen om naturressursene i området og verner om ressursgrunnlaget, kan det være svært verdifullt med tanke på økono-misk vekst.

En klar verdisakDet påstås at plass på UNeSCO-lista vil hindre boring og samtidig gi turistboom og pengedryss. Verdensarvstatus er foreslått som et alternativ til oljeboring.

– Verdensarvstatus og oljeboring er ikke egentlig uforenlig. UNeSCO har ingen spe-sielle regler for petroleumsvirksomhet i slike områder, gjør Dale klart. – La oss si at vi finner masse olje på røstbanken, bygger an-legg slik at ingenting er synlig over vann, har

ilandføring på fastlandet, verdens strengeste beredskap og begrenser aktiviteten til bestemte tider på året. Så bruker vi alle inntektene på å opprette nasjonalparker på øyene. Det er godt mulig en slik søknad går igjennom hos UNeSCO.

men Dale mener også at verdensarvstatus heller ikke vil gi en automatisk turistboom. myndighetene må legge til rette for det. Økt turisme krever mer veiutbygging, flyplass og

infrastruktur.– Ved masseturisme kan slitasjen på naturen

være stor. men det er tull å kreve konsekvensutred-

ning for å få mer kunnskap om havområdene, sier Dale. Vi vet nok til å ta en beslutning. Den evige kunnskapsproduksjonen utsetter bare en ubehagelig beslutning, som uansett vil opprøre

mange. Og blir en konsekvensutredning ved-tatt, har de allerede alt de trenger for å ferdig-stille den.

– men når kan vi vente oss en beslutning?– Får vi ei blå-blå regjering til høsten, kom-

mer den kjapt. Alle andre regjeringsalternati-ver er nok en utsettelse. Og så er det slik at et nei vil alltid være midlertidig, mens et ja varer evig, mener Dale. Det er en politisk vanskelig sak, men miljøsaker har sjelden vært vippesa-ker i Norge. Det som vipper folk er veier, helse, flyplasser. til tross for at meningsmålinger både i Lofoten og i resten av landet viser at flertallet er mot boring, kan folk komme til å stemme for åpning, analyserer han.

– Det er heller ingen som direkte lyver i de-batten. Norsk olje og gass snakker om ring-virkninger og de snilleste worst case-scenari-ene, mens WWF snakker om det motsatte. man vektlegger de sannhetene som passer sitt verdisyn, runder Dale av.

Kanskje er vi likevel ved sakens kjerne. Hver og en av oss står overfor et grunn-leggende verdivalg. Og det blir vi nødt til å stå ansvarlig for i all framtid, så tenk deg godt om. Det viktigste er at du tar turen til valgurna, enten du liker lukta av tørrfisk eller bensin. Godt valg!

FOTO

: Aito

r Gar

cía

Viña

s

«Vi som bor og lever i nord, er avhengig av godt samar-beid med andre næringer. Det er dessverre ingen vei utenom seismikk, men vi kan planlegge slik at vi skyter i periodene med minst fiske.»

– Kjell Gjæver, PetroArctic

15

ANNE-BETH SKREDE, LO, rådgiver innen klima, miljø og bærekraftig utvikling:

– Hvordan vil Arbeiderpartiet sikre, videreutvikle og øke arbeidsplassene i de fornybare næringene i Lofoten og Vesterålen (fiske, reiseliv, med mer)?

SVAR: Arbeiderpartiet har programfestet at vi skal satse strategisk på de områdene der vi har spesielle forutsetninger for å lykkes. Dette er sjømat, maritim virksomhet, petroleum, energi, miljøteknologi og reiseliv. Vi har blant annet mål om å bli verdens fremste sjømatnasjon.

Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer, og vi mener at vi her i landet har de beste naturgitte forutsetninger for å ta vår del av den internasjonale veksten. Reiseliv er et overordnet premiss for utviklingen i næringen. Og siden vi aldri kan bli det billigste reisemålet, er vi opptatt av å bli det beste- og levere kvalitet i alle ledd.

RASMUS HANSON, Stortingskandidat nr. 1 Miljøpartiet det Grønne, Biolog.

– Lofoten skårer høyt på alle naturverdier, og nå skal ikke området vernes i følge regjeringen. Betyr det at ingen natur er hellig for AP?

SVAR: Arbeiderpartiet ønsker å ta vare på miljø- og naturverdiene i havområdene utenfor Lofoten. Forvaltningsplanen legger gode og stabile ram-mer for næringsliv basert på havet. Vi har ikke tatt stilling til om vi skal åpne for olje- og gass-

virksomhet i Lofoten. Det gjør vi først etter kon-sekvensutredningen er ferdig på Arbeiderpartiets landsmøte i 2015. Slik vi ser det er den beste måten å forvalte våre havområder på å videreføre forvaltningsplanene, det gir oss mulighet til å se næringsutvikling og miljøvern i sammenheng.

YNGVE LARSEN, Fisker, folkeaks-jonist og fiskarlags-mann fra Andøya, Vesterålen.

– Man vet med sikkerhet at utvinning av olje forstyrrer og ødelegger for fiskerinæringen og gyteområdene i Lofoten. Når man velger å ikke lytte til fiskerne, miljøet og forskerne, hvor ligger egentlig lojaliteten?

SVAR: Arbeiderpartiets landsmøte har gått inn for en konsekvensutredning og har ikke tatt still-ing til åpning for olje- og gassvirksomhet i om-rådet. Sameksistensen mellom fiskeriinteressene og en eventuell olje- og gassvirksomhet er et av de viktige momentene i konsekvensutredningen.

MILJØAGENT KAJA MARIE SØRSTRØM (11), fra Lofoten.

– Vet ikke du som alle andre at Lofoten er vel-dig sårbart? Hvorfor vil du da ha en konsekven-sutredning i et av verdens mest sårbare havom-råder, kan vi ikke la olja ligge i fred, hvertfall der?

SVAR: Gjennom en konsekvensutredning får vi

anledning til å veie de ulike hensynene i området mot hverandre. Hvordan olje- og gassnæringen påvirker havområdet er en sentral del av kon-sekvensutredningen. Vi har altså ikke tatt stilling til spørsmålet om å åpne for olje- og gassvirksom-het i området. Det skal vi først ta stilling til etter konsekvensutredningen er ferdig.

SVEIN TVEITDAL i Besteforeldrenes Klimaaksjon, tidligere FN-direktør og styreleder i Klimavalg 2013.

– Det internasjonale energibyrået og andre fagmiljø sier at 2/3 av kjente fossile ressurser må forbli i bakken for at vi skal kunne begrense den globale oppvarmingen til to grader. I hvilken grad vil dette angå norsk oljepolitikk?

SVAR: Klimapolitikken har, og vil ha stor på-virkning på oljepolitikken og oljeindustrien. Mye fossil energi må bli liggende i bakken dersom vi skal nå to-gradersmålet. Samtidig vet vi at verden fortsatt vil ha behov for fossil energi også i et togradersscenario. Vi må bruke mindre fossil en-ergi, men løsningen ligger ikke i at Norge alene avstår fra å utvinne våre ressurser.

Vi må redusere etterspørselen av olje, gjennom satsing på fornybar energi, energieffektivisering og andre tiltak, nasjonalt og internasjonalt. Der-som Norge skulle redusere produksjonen uten tilsvarende endringer på etterspørselssiden vil konsekvensen bare bli høyere oljepriser og mer produksjon fra andre kilder.

CHRISTIAN STEEL, generalsekretær i SABIMA

– Oljeboring i Lofoten er allerede godt kon-sekvensutredet, og alle faglige instanser fraråder boring på det sterkeste. Hvorfor er ikke disse klare rådene nok for Arbeiderpartiet?

SVAR: Den teknologiske utviklingen siden for-rige gang områdene ble konsekvensutredet har vært enorm. Det vil alltid være delte meninger om olje- og gassvirksomheten, konsekvensutrednin-gen er nettopp redskapet vi har for å veie mellom de ulike anbefalingene og hensynene.

Arbeiderpartiet har som mål at Norge skal være et foregangsland når det gjelder helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene. Arbeiderpartiet vil derfor videreføre systemet med forvaltningsplaner. De helhetlige rammene for petroleumsvirksomhet blir fastlagt i forvalt-ningsplanene for hvert enkelt havområde. Forvalt-ningsplanene må rulleres jevnlig.

Helga Pedersen,nestleder og parlamentarisk leder i Ap

FOt

O: r

egje

ring

en/F

lickr

«Vi må bruke mindre fossil energi, men løsningen ligger ikke i at Norge alene avstår fra å utvinne våre ressurser.»

– Helga Pedersen

16

I hvert nummer legger vi en profilert person på miljøgrillen.

MILJØGRILLEN

Denne gangen griller vi...

Forevigede øyeblikk fra Natur og Ungdoms sommerleir i Henningsvær.FOtO: Ingvild Wollstad, Amanda Orlich, Line Lønning, Knut Arne Oseid

SE FLERE PÅ WWW.FLICKR.COM/PHOTOS/NATUROGUNGDOM17

I Tenketing inviterer vi kloke personer til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert Magnus Eilertsen, nestleder i Værøy Fiskarlag, til å skrive om åpningsprosessen for oljevirksomhet i Lofoten.

TENKETING

Hvordan greide ordførerkollegiet i Lofoten å få kom-munestyrene i regionen til å si ja til en juridisk åpningsprosess for oljevirksomhet? Svaret er enkelt: De gjorde simpelthen spørsmålet om åpning til et spørsmål om ja eller nei til mer kunnskap.

Årets augustfiske etter blåkveite er net-topp avsluttet for min del. Dette fisket foregår et stykke til havs, på eggakanten, i det om-rådet som på oljespråket kalles Nordland VI. Fra Værøy i Lofoten er det ti-tolv timers kjøring og stamping før vi er framme ved garnbruket. Vi rullerer på å sitte brovakt og holde fartøyet på riktig kurs. Disse timene i styrhuset, omgitt av et mektig og ressursrikt hav, er min person-lige tankesmie. Her kan jeg sitte og fundere over stort og smått, lytte til Mark Knopflers skiver – mens naturinntrykkene kvesser, fin-sliper og bearbeider tankerekkene. Sjølufta klarner hjernecellene, og den karakteristiske saltsmaken fra den blå åkeren skjerper san-sene. Bedre arena for politisk analyse (som det så fint heter) finnes neppe, sett fra en fiskers ståsted!

I år har tankene naturlig nok streifet en del rundt stortingsvalget og framtiden til havom-rådene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Status er at Norges tre største partier vil slippe oljeindustrien til i disse viktige gyte- og fiskeriområdene – til tross for at flertallet i be-folkningen er motstandere av en slik åpning.

Regionrådene og 11 av 12 kommunestyr-er i Lofoten og Vesterålen krevde i 2010 at

disse områdene måtte konsekvensutredes etter petroleumslovens § 3-1. Begrunnelsen var at denne prosessen utelukkende dreide seg om å skaffe ny kunnskap.

Tilfeldig bruk av «åpningsprosess»?Dessverre ble vital saksinformasjon lagt lokk på av toneangivende ordførere. Blant annet ble det feiet under teppet at § 3-1 handler om å iverksette en juridisk åpningsprosess, med sikte på tildeling av utvinningstillatels-er. I saksframlegget til kommunestyrene ble det heller ikke nevnt at prosessen resulterer i at det legges fram en åpningsmelding til Stortinget. Og når Olje- og energideparte-mentet utarbeider konsekvensutredninger i forbindelse med åpning av nye havområder, bruker de bevisst begrepet ”åpningsprosess” på forsiden av utredningen.

Hvorfor var da begrepet ”åpningsprosess” ikke å finne noe sted i dokumentene som ble brukt i Lofotrådet og som senere fungerte som saksframlegg til kommunestyrene? Var det tilfeldig? Neppe!

Alle som har vært med noen år i politikk og organisasjonsarbeid, vet utmerket godt at de som utreder saker og legger fram innstill-

inger for ulike organer, besitter en stor grad av politiske påvirkningsmuligheter. Disse mu-lighetene ble etter min mening kynisk utnyttet da saken skulle behandles i de respektive kommunestyrene i Lofoten. Som saksfram-legg til kommunestyrerepresentantene, lå Lofotrådets krav om konsekvensutredning, samt en tørr og til dels villedende begrun-nelse. I sakspapirene hadde nemlig region-rådets oljeivrige ordførere sørget for å tone ned åpningsspørsmålet, gjennom tvilsomme og skreddersydde formuleringer. Innstilling til

vedtak var selvsagt at kommunen måtte kreve konsekvensutredning for å få mer kunnskap. Som om ny kunnskap bare kunne skaffes gjennom en konsekvensutredning. Utfallet var med andre ord nærmest gitt på forhånd. Kun kommunestyret på Røst sa unisont nei til kon-sekvensutredning (og en åpningsprosess).

Skoleeksempel på dårlig lokaldemokratiSom tillitsvalgt i Værøy Fiskarlag og som kom-munestyrerepresentant i samme øykommune, har jeg hatt gleden av å følge den lokale de-batten om eventuell oljevirksomhet på fiske-feltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja med ørneblikk. Den lokalpolitiske behandling-

«Skal kommunene i Lofoten få muligheten til å behandle oljekravene på nytt – på en mer redelig måte? »

18

sprosessen knyttet til denne saken kan jeg derfor fortelle en del om. Skal jeg oppsum-mere prosessen så langt, må jeg si at den har vært en skam for lokaldemokratiet, et usselt og frekt overtramp, ja, et skoleeksempel på dårlig politisk håndverk og dømmekraft.

Få dager etter at det omfattende under-lagsmaterialet til forvaltningsplanen for Bar-entshavet - Lofoten ble lagt fram i april 2010, krevde Lofotrådet konsekvensutredning etter petroleumsloven. Dette ble gjort under det punktet som heter eventuelt på sakslista. Det forelå altså ingen intern saksforberedelse eller et saksframlegg som grunnlag for Lo-fotrådets behandling av kravet.

Nei fra RøstIkke så lenge etterpå behandlet imidler-tid Røst kommunestyre saken på et møte. Daværende ordfører Arnfinn Ellingsen var den eneste som støttet Lofotrådets krav om konsekvensutredning da Røst kommunestyre stemte over saken. Røst kommune forkastet altså Lofotrådets oljekrav. Lofotrådet er et såkalt konsensusorgan, det vil si at alle kom-munene må være enige dersom man skal gjøre gyldige vedtak i rådet. Og med Røst kommunes nei-vedtak, forsvant en del av grunnlaget for Lofotrådets krav.

Til neste regionrådsmøte hadde Lofotrå-dets sekretariatsleder snekret sammen et saksframlegg knyttet til kravet om konsekven-sutredning. Men nå hadde jo Lofotrådet fått et nytt problem: Røst kommune hadde krevd at regjeringen ikke måtte sette i gang en prosess med konsekvensutredning etter pe-troleumsloven. Løsningen på dilemmaet ble simpelthen at ingen representanter fra Røst kommune stilte på regionrådsmøtet. Dermed kunne de øvrige fem ordførerne på nytt kreve konsekvensutredning, til tross for at de var godt orientert om at Røst hadde sagt nei.

For å oppsummere: Først hadde Lofotrådet krevd konsekvensutredning uten å ha nødven-dig ryggdekning i sine respektive kommuner. Saken var heller ikke utredet internt i rådets sekretariat. Så sa Røst kommune nei, og kon-sensusbestemmelsen førte til at ”kravet” om konsekvensutredning kom under sterkt press. Likevel bøyde ikke Lofotrådet seg. Dessuten var rekkefølgen på den politiske behandling-sprosessen mildt sagt forunderlig.

ParadoksetUtover sommeren og høsten 2010 ble Lo-fotrådets krav om konsekvensutredning og til-hørende saksutredning lagt fram for de øvrige Lofot-kommunene til behandling. Historien kjenner vi godt: De andre fem kommunene sa ja til konsekvensutredning. I praksis hadde dermed sterke fiskerikommuner som Værøy, Moskenes og Flakstad – der store flertall i kommunestyrene var motstandere av å åpne Lofoten for oljevirksomhet – krevd at det skulle iverksettes en åpningsprosess etter petroleumslovens § 3-1 (lovparagrafen som regulerer framgangsmåten for å åpne nye områder for tildeling av utvinningstillatelser). Paradokset var et faktum!

Da det nærmet seg en politisk beslutning om hvorvidt det skulle igangsettes en åpning-sprosess for områdene utenfor LoVeSe, re-iste en hel ordførerbataljon ned til statsmin-ister Jens Stoltenberg i Oslo. Med seg i bagasjen hadde de ”et unisont krav om kon-sekvensutredning av LoVeSe etter § 3-1”. De hevdet at en hel landsdel i nord sto bak dem og støttet kravet. Mindretallets diktatur måtte ikke få diktere en så viktig sak, argumenterte de videre.

Hele tiden fokuserte de på at kunnskap-en som de sårt trengte, bare kunne skaffes gjennom en konsekvensutredning etter pe-troleumsloven. Selv om staten hadde gjort grundige økologiske og samfunnsmessige utredninger i selve forvaltningsplanarbeidet, ble det framholdt at ny informasjon måtte frambringes gjennom en konsekvensutred-ning. Alt annet var uakseptabelt, tordnet de ivrigste oljeordførerne.

Ironisk nok var det nettopp en løsning med ny informasjonshenting, gjennom en såkalt kunnskapsinnhenting om virkninger av even-tuell petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet, som ble regjeringens kompro-miss i saken i 2011. Altså ble det ikke satt i gang en formell åpningsprosess av LoVeSe. Oljeordførerne og oljeinteressene fikk dermed ikke oppfylt ønsket sitt om en åpningsmelding til Stortinget. Men ny kunnskap fikk de i mas-sevis, både gjennom forvaltningsplanen og kunnskapsinnhentinga. Selvfølgelig var ikke dette godt nok for dem.

Urokkelige ordførereI dag står fortsatt Lofotrådets krav fra 2010 om konsekvensutredning ved lag. Det samme gjør Lofot-kommunenes krav om KU (kon-sekvensutredning). For to år siden ble det val-gt nye kommunestyrer i regionen. Ingen av de nye kommunestyrene har så langt fått anled-ning til å behandle saken på nytt. I samfunns-debatten skyver både politikere og oljelob-byister kommunenes KU-krav framfor seg når de argumenterer for å få åpnet havområdene utenfor LoVeSe. Kommunene har jo krevd det, og vi må lytte til lokaldemokratiet i en så viktig sak, gjentar de til det kjedsommelige.

I Vestvågøy kommune ble det i år forsøkt å få til en ny avstemning om kommunens holdning til en konsekvensutredning. Men ordføreren avviste en realitetsbehandling av saken, og viste til at det ikke forelå noen in-tern saksutredning av spørsmålet.

I juli henvendte vi som sitter i styret i Værøy Fiskarlag oss til Værøy kommune, og ba om en ny behandling av saken, helst før stort-ingsvalget i år. Vi fikk til svar at saken neppe kunne behandles før valget, på grunn av ferieavvikling i administrasjonen. Det er inter-essant å notere seg at de samme ordførerne som i april 2010 krevde konsekvensutredning på vegne av Lofotrådet – uten noen form for intern saksutredning i rådet eller ryggdekning i kommunene – nå tilsynelatende trenger et bearbeidet saksframlegg før saken kan be-handles i egen kommune. Det er underlig, men kanskje aller mest avslørende.

Vi går utvilsomt en spennende høst i møte – også på det lokalpolitiske planet. Skal kom-munene i Lofoten få muligheten til å behandle oljekravene på nytt – på en mer redelig måte? Eller kommer oljeordførerne til å trenere og tviholde på Lofotrådets krav om konsekven-sutredning i en mannsalder? Samme det. Kravene fra 2010 om KU har for lengst mistet siste rest av legitimitet.

Petroleumsloven §3-1:

§ 3-1. Åpning av nye områder • Før åpning av nye områder med sikte

på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mel-lom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Under denne avveiningen skal det foretas en vurdering av de nærings- og miljømessige virkninger av petro-leumsvirksomheten og mulig fare for forurensninger samt de økonomiske og sosiale virkninger som petroleums-virksomheten kan ha.

• Spørsmålet om åpning av nye om-råder skal forelegges lokale myn-digheter og sentrale interesseorgan-isasjoner som kan antas å ha særlig interesse i saken.

• Videre skal det ved offentlig kunngjøring gjøres kjent hvilke om-råder det foreligger planer om å åpne for petroleumsvirksomhet og arten og omfanget av den virksomhet det gjelder. Interesserte skal gis en frist på minst 3 måneder til å uttale seg.

• Departementet avgjør hvilken saksbe-handling som skal følges i det enkelte tilfelle.

«Skal jeg oppsummere prosessen så langt, må jeg si at den har vært en skam for lokaldemokratiet, et us-selt og frekt overtramp, ja, et skoleeksempel på dårlig politisk håndverk og dømme-kraft.»

19

Statoil og oljesandindustrien ruller inn over lokalbe-folkningen i Alberta, og bringer med seg asfaltert vei, skatepark og arbeidsplasser. Enten urbefolkningen vil det eller ikke.teKSt / FOtO: Julie Strand Offerdal

Hvis man kjører nordover fra edmonton langs motorveien 881 i provinsen Alberta i Canada, er det vanskelig å se at man er midt oppe i et av verdens største industrielle pros-jekter. på veistrekket fra Lac La biche mot oljesandhovedstaden Fort mcmurray er det ikke mye annet å se enn trær. midt på stre-kningen ligger et veikryss: tar man til høyre kommer man til Conklin, en bygd med om-trent 350 innbyggere. tar man til venstre kommer man til Statoils oljesandanlegg.

Statoil kjøpte seg inn i oljesandfeltene i Alberta i 2007, og produserer i dag 16.000 fat olje i døgnet ved demonstrasjonsanlegget Leismer. Den neste delen av Statoils oljesan-dområde, Corner, er under utbygging. Det skal etter planen produsere 40.000 fat per døgn når det står ferdig i 2016.

Utvinningen av oljesand har vært kontro-versiell, både i Canada og i Norge. mange har blitt kjent med problematikken gjennom bildene av gruver hvor jordskorpa graves ut og bitumenet (oljen) i jorda separeres fra sand og jord. Denne typen utvinning omgjør land-skapet til ørken, med innsjøer av giftig vann som blir igjen etter produksjonen.

Utvinning av oljesand foregår først og fremst nord for Fort mcmurray. Lenger sør, hvor Statoil sitt område ligger, er oljestoffene for dypt nede i jorda til at det kan tas ut. Der-for utvinner Statoil og de andre oljeselskapene i dette området oljesand ved hjelp av metoden SAGD: Steam Assisted Gravity Drainage. Her

bores sett av to og to horisontale brønner langt under jordoverflaten. Den øverste brøn-nen fylles med vanndamp, noe som smelter bitumenet i sanden slik at det renner ned i den nederste brønnen og kan pumpes opp til overflaten.

Verre for miljøet

på overflaten ser SAGD-metoden relativt skånsom ut, det eneste inngrepet man ser på naturen er brønner som graves med noen

«SAGD-metoden som Statoil bruker skaper høyere utslipp av drivhusgasser og er mer forstyrrende for dyre-livet i området enn oljesand-minene.»

– Melina Laboucan-Massimo, Greenpeace

Når oljesanden ligger nær overflaten, kan den tas ut med enorme gravemaskiner, som fjerner all vegetasjon. Oljeselskapene har lovt at de skal plante trær og gress, men foreløpig ligger landskapet igjen som en ørken.

20

hundre meters mellomrom. metoden fører im-idlertid med seg langt større miljøkonsekvens-er enn det man får inntrykk av, mener melina Laboucan-massimo, klima- og energiansvarlig ved Greenpeace sitt kontor i edmonton.

– SAGD-metoden som Statoil bruker skaper høyere utslipp av drivhusgasser og er mer for-styrrende for dyrelivet i området enn oljesand-minene. I tillegg trengs det enorme mengder vann for å utvinne oljesand på denne måten, sier hun.

professor bill Donahue ved universitetet i edmonton er enig.

– Denne metoden for utvinning er langt mer forstyrrende for økologien enn en gruve, sier han.

– Den sprer seg over et større område, og skaper et edderkoppnett av brønner, rørled-ninger og veier.

Statoil sin merkevare i oljesanddebatten har vært ny teknologi som reduserer miljøeffekten av utvinningen.

– Leismer-prosjektet slapp ut 55 kg co2 per oljefat som ble produsert i 2012. Det er en drastisk nedgang fra året før, da vi lå på 72 kg co2 per fat, sier peter Symons, som er kommunikasjonsansvarlig i Statoil Canada. Selskapets mål er å redusere co2-utslippet med 40 prosent innen 2025.

Det er ikke melina Laboucan-massimo i Greenpeace fornøyd med.

– Selv om utslippene per fat går ned, øker den totale produksjonen med svimlende fart. effekten denne utvinningen har på verdens klima blir til syvende og sist katastrofal, uan-sett hvor god teknologien deres er, sier hun.

Okkupert av oljeselskaper

I tillegg til miljøpåvirkningen, går olje-sandutvinningen utover den kanadiske ur-befolkningens mulighet til å fortsette sitt tradisjonelle levesett. Landområdene som olje-sandprosjektene nå ligger på, tilhørte tidligere ulike urfolkstammer og metiser, etterkommere av urfolk og immigranter. I en avtale fra 1876 ble landområdene overført til kanadiske myn-digheter, som lovte at urfolkene kunne bruke områdene til jakt og fiske i evig tid.

– Nå er så godt som alle områdene okku-pert av oljeselskapene, sier ron Janvier, som jobber på urfolkstammen Chipewyan prairie sitt kontor for industrirelasjoner. et kart fra gamle dager viser jaktområdene til de ulike familiene markert med farger og navn. på et moderne kart over samme området er famil-ienavnene byttet ut med navn på oljeselskaper.

– Samme farge, men en helt annen type business, sier ron, og smiler oppgitt.

Urfolket presses ut

Allerede ved avkjøringen til bygden Conk-lin ser man hva ron Janvier snakker om. bensinstasjonen Conklin Corner er stor, luftig og splitter ny, og alltid travel med å betjene oljearbeidere og lastebilsjåfører på vei til eller fra oljesandanleggene. I veikanten står en skog av reklameskilt, for bilvask, hytter, camping-plass og utleie av bærbare toalett. pengene er på vei inn i Conklin.

Lenger nede mot innsjøen Christina Lake, hvor de lokale metisene bor, er ikke situas-jonen helt den samme. Nedslitte trailerhus ligger spredt langt fra hverandre. Kjøretøy i

forts.

«Vi er et ødelagt folk. Det kommer til å ta flere generasjoner før vi fungerer som normalt igjen, og det er bare dersom vi nå blir behandlet likeverdig med hvite kanadiere.»

– Kvinne fra reservatet i Alberta

Crystal Lameman fra Beaver Lake Cree-stam-men ser det som sin oppgave å fortelle verden hvordan hun mener oljeselskapene ødelegger livsgrunnlaget til folket hennes.

21

varierende stand ruster i hagene. Fredag etter-middag er det dørgende stille i Conklin – alle som har muligheten kjører til en større by for å kjøpe dagligvarer. Det finnes ingen butikk her ennå.

– Vi som bor i Conklin er i ferd med å bli sittende fast i overgangen mellom tradisjonelle levemåter og oljeboomen, sier margareth Quintal, som er født og oppvokst i det lille metissamfunnet. For 15 år siden fantes det ikke engang vei inn til Conklin. Nå er tettst-edet omringet av SAGD-oljesandproduksjon.

Quintal er bekymret for at veksten i lokal-samfunnene i Nord-Alberta er for rask. eien-dom kjøpes opp av oljeselskaper, og metiser og urfolk presses ut av markedet.

– Om fem år kommer ingen av de lokale til å ha råd til å bo her lenger, frykter hun.

Hun mener oljeselskapene må opptre an-svarlig, selv om lovverket fra nasjonalt og provinsielt hold ikke krever det. Oljesels-kapene har et sosialt ansvar og må sørge for en utvinning som gjør at vi kan beholde våre tradisjoner og vår kultur, samtidig som vi får ta del i den økonomiske veksten, sier Quintal.

Økonomiske gislerIfølge loven må oljeselskapene ha «informert samtykke» fra urfolkstammene før de kan begynne utvinning på deres territorium. Store deler av befolkningen i området mener at denne regelen ikke er blitt overholdt.

– De kommer bare og forteller oss hva de har tenkt til å gjøre. Hvis vi sier at vi ikke liker det, så gjør de det likevel, sier Crystal Lame-man.

Hun tilhører urfolkstammen beaver Lake Cree, som har lansert et søksmål mot provin-sen Alberta for brudd på stammens grunn-lovsfestede rettigheter. I søksmålet er 21 000 rettighetsbrudd forårsaket av oljeselskapene i området listet opp, og flere av dem er resultat

av Statoil sin oljesandutvinning.– Hvert eneste ett av punktene i søksmålet

handler om et brudd på våre rettigheter, en ut-vikling som samlet har ført til at vi ikke tør å drikke vannet vårt, og at dyrene våre blir syke. Vi har et ansvar for å redde det som er igjen, så våre barn får den samme muligheten som vi hadde til å leve av landet, sier Crystal.

Det er få kritiske stemmer som er like sterke som hennes blant urbefolkningen i Nord-Alberta. mange har med årene fått jobber i

industrien, gjerne i underleverandørselskap. Crystals tante og hennes eksmann jobber begge innen oljesand, men Crystal forteller at de likevel støtter hennes kritikk av industrien.

– beaver Lake Cree-folket ønsker ikke oljeu-tvinningen, men når den først er her har vi ikke noe annet valg enn å ta de jobbene vi kan få. Vi kan ikke leve av landet lenger. Noe må vi leve av. Vi er økonomiske gisler, sier Crystal.

Arbeid til noenI en hustrailer noen kilometer vest for

Conklin Corner ligger Statoils Local Oppor-tunities Center (LOC). på innsiden åpenbarer det seg et moderne kontorlokale med data-maskiner til utlån, brosjyrer og oppslagstavle med stillingsutlysninger.

– Hit kommer det folk som vil jobbe i oljeindustrien, folk som ønsker å starte et sel-skap for å bli underleverandør, eller folk som vil ta kurs og lignende, så de kan bygge seg opp kompetansen de trenger for å være kvali-fisert til en jobb, forteller Chris best, som er koordinator for LOC-senteret.

Heather Stromquist jobber for the busi-ness Link, som også har kontor her. Hun hjelper dem som dukker opp i senteret med alt de trenger for å bli klar for arbeidsmarkedet. Det kan for eksempel være jobbsøkerkurs og hjelp til å skrive en ordentlig CV.

– Oljeindustrien har brakt mye bra til Conklin. For få år siden var det et tettsted

«Vi som bor i Conklin er i ferd med å bli sittende fast i over-gangen mellom tradisjonelle levemåter og oljeboomen.»

– Margareth Quintal

EDDERKOPPNETT: Statoil utvinner oljesand ved hjelp av SAGD-metoden, hvor oljebrøn-ner, rørledninger, og prossesseringsfasiliteter knyttes sammen av et edderkoppnett av veier.

PÅ MOTSATT SIDE: Et kart over de ulike oljesandprosjektene i området rundt Conklin viser hvor omfattende industrien er. Statoils prosjekt er nummer 139 på kartet. Området tilhørte tidligere familier fra Beaver Lake, Heart Lake, Chipewyan Prairie og Fort Mcmurray-stammene, samt metiser fra Conklin og ellers i området.

22

uten vei, man måtte fly inn med småfly. Nå har de asfaltert vei, ny ungdomsskole og skate-hall. Alt er betalt for med oljepenger. Luksusen vi nyter er avhengig av denne typen industri. Det må man huske på, sier Stromquist.

Det er imidlertid ikke lett for alle å få jobb i oljeindustrien. Lang historie med systematisk undertrykking av urfolk og metiser i Canada har ført til alkoholisme, arbeidsledighet og sosiale problemer i reservatene der de bor. mange av ungdommene i regionen fullfører ikke videregående skole.

– Det er vanskelig for ungdom å komme seg ut av reservatet, for de vokser opp med troen på at de ikke kan få til noen ting ute i verden, forteller en kvinne vi møter i Janvier.

– Vi er et ødelagt folk. Det kommer til å ta flere generasjoner før vi fungerer som normalt igjen, og det er bare dersom vi nå blir behan-dlet likeverdig med hvite kanadiere, sier hun.

Det ønsket deler hun med margareth Quin-tal i Conklin.

– Jeg mener ikke at vi må stoppe oljesandut-vinningen, for det tror jeg er for sent. Jeg vil

bare at produksjonen skal foregå med større hensyn til miljøet og til våre tradisjonelle ret-tigheter. Statoil må komme oss mer i møte, sier hun.

Om forfatteren:Julie Strand Offerdal dro våren 2013 til Nord-Alberta for å lære mer om Statoils oljesandutvinning. Dokumentarfilmskaper Astrid Schau-Larsen har laget en webserie om reisen, og snart kommer dokumentarfil-men. Følg med på www.oljetilolje.no

Urbefolkningen i Canada:– I Canada skiller man mellom urfolk, inuitter og metiser.

– Det er omtrent 630 ulike urfolkstammer i Canada.

– Urfolkene har rett til å bo i egne reser-vater, som er selvstyrte med en folkevalgt høvding som øverste leder.

– Metiser er etterkommere av urfolk og europeiske settlere, for eksempel pelshan-dlere som kom til nordamerika på 1700-tallet.

– Metiser er ofte organisert i lokallag, med en folkevalgt president. Metiser har imidler-tid ikke de samme landrettighetene som urfolk har.

I veikanten ved avkjørselen til Conklin vokser det en skog av reklameskilt. Tettstedet tiltrek-ker seg oljesandarbeidere, og snart har ikke metisbefolkningen råd til å bo der lengre.

23

«Olje, olje, olje!» roper Norge. Stakkars lille Norge vet ikke bedre. Heldigvis tør storebror Europa å tenke større.teKSt: Vilde blix Huseby / ILLUStrASJONer: Anja Hynninen

24

Noen ganger mener folk så merkelige ting at jeg må tenke veldig hardt for å forstå hvorfor. For eksempel lurer jeg ofte på hvorfor Olje- og ener-giminister Ola Borten Moe mener det ikke fins grenser for veksten i Norges energiforbruk. Eller hvorfor Jens Stoltenberg tror man både kan være klimaforkjemper og bore etter olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja på samme tid. Kan det tenkes at de har gått glipp av noe viktig informasjon på veien?

Politikerne tror kanskje det ikke fins noen an-nen måte å gjøre det på. I Norge har vi jo bygget velstanden vår på olje, og er derfor livredde for hva som vil skje om vi slutter å pumpe opp «svart gull». Det er en redsel vi må ta på alvor. Da må vi vise at det finnes andre måter å bygge framtida på.

På de neste sidene får du stifte bekjentskap med fire av Europas mest miljøvennlige byer. Køben-havn har satt seg som mål å bli klimanøytrale in-nen 2025, mens Tyskland har et eget begrep for energirevolusjonen - Energiwende. Østerrike er

kanskje ikke et land du hører så mye om, men de estetiske østerrikerne har noe å lære oss når det kommer til å tenke nytt rundt hvordan vi ser på og oppfatter kunst.

I Miljømagasinet Putsj tror vi at Europa har mye å lære oss. Vi har i dette nummeret tatt turen til sentral-Europa og sett energirevolusjonen som er i ferd med å utfolde seg. Og vi har blitt imponert.

forts.

25

Den kalles Europas «mest bærekraftige by». Det er mange om beinet i konkurransen, men Freiburg står ut som en soleklar vinner. Med sin massive satsing på solenergi, og helhetlige tenk-ing rundt bærekraftig byplanlegging, ligger «The Solar City» et hestehode foran andre i løypa.

Så anerkjent er byen, som fra 1992 har blitt kalt «Tysklands grønne hovedstad», at man forventer å tre inn i en science fiction-verden når man kommer til Freiburg. Men ved første øyekast ser byen ut som alle andre byer. Her er høyhus, biler, trikker, trær, hurtigmatsjapper. Har noen bløffa? Var dette alt?

Heldigvis er det som regel mer under over-flaten enn man tror. Å leve i en bærekraftig by er som å leve i en normal by, med unormalt lure løsninger. Business as usual, bare mye smartere.

Freiburg tenker nemlig bærekraft i alt de gjør,

Kjennes det å bo i bærekraftsbyen Freiburg litt som å leve i en science fiction-roman?

TYSKLAND, FREIBURG: Langt fra science fiction

og det tar ikke lang tid før man begynner å legge merke til dette: Solcellepanel er installert på taket av fotballstadion, skoler, kirker og privathus. Ser man ut mot de skogkledde åsene, som bærer navnet «The Black Forest» som omgir byen, ser man vindmøller vaie på bakketoppene. Innbyg-gerne kan kjøpe månedskort som gjelder for hele regionen Baden-Wurttemberg, 2900 km med alle mulige transportmåter, for under 500 kroner

i måneden. Kjøper du en billett til en konsert, teater eller kino

blir kollektivtransportbillet-ten sponset i prisen. De

fleste steder i byen kan ikke bilene

kjøre fortere

enn 30 kilometer i timen, og ofte går det raskere å gå eller sykle enn å kjøre bil. Til og med fuglene synger overalt, selv midt i sentrum, som er uvanlig for en by på over 200 000 innbyggere.

Ikke rart at tre millioner turister besøker byen år-lig. Mange kommer på studieturer for å lære om Freiburgs grønne visjoner. Det fins egne kart for «grønne hot spots», og muligheter for guidete turer for grupper som vil lære mer om Freiburgs strategi for bærekraftig byplanlegging.

Selv om det høres ut som science fiction, betyr det selvsagt ikke at alt er rosenrødt, dette er tross alt virkeligheten. Det er ikke alt som står på internett av skryt om Freiburg som stemmer. For eksempel når det hevdes på flere nettforum at Freiburgs grønne flaggskipbydel, Vauban, ikke har parkeringsplasser. Eller at de fleste bor i kooperati-ver, bygninger som eies og drives i fellesskap, slik som det berømte «Solar Ship», verdens første ko-operative bygning som produserer mer energi enn den bruker. For også Freiburg har sine mislykkede «månelandinger». Bydelen Vaubans gater er ikke fullstendig billøse og alle bor ikke i energisparende bygninger .

Det betyr ikke at de har feilet, men de har turt å prøve ut nye ideer. Og veldig mye av det har også funka.

26

Berlin er så grønn at den til og med har fått sin egen farge oppkalt etter seg.

TYSKLAND, BERLIN: Med «bensinstasjon» hjemme

Passende nok heter fargen Berlin Green. Og Berlin står virkelig ut i sin måte å være ”grønn” på. Ikke bare fikk partiet De Grønne 10,7 prosent av stemmene i siste valg til nasjonalforsamlin-gen i Tyskland, men også hele 17,6 prosent av stemmene i valget i Berlin by i 2011. Her leves det, tenkes det og stemmes grønt, og den miljøvenn-lige tankegangen gjennomsyrer selve levestilen til byens innbyggere.

Den tyske staten gjør mye bra og framtidsrettet når det gjelder å legge til rette for utvikling av fornybar energi, men Berlins kjennetegn er at her tenkes det bærekraft på alle nivåer. Ikke minst er det tydelig i at det tyske partiet De Grønne har stor oppslutning i den tyske hovedstaden. Her skal også innbyggerne bli inkludert, og de skal inkludere bærekraft i sin

livsstil.

Derfor har Berlin satt i gang et pilotprosjekt med helt nye former for boliger, der innbyggerne selv gjøres delaktige i å skape bærekraftige livsstiler. Boligprosjektet Plusshus (Effizienzhaus-Plus), som ble åpnet i de-sember i 2011 av rikskansler Angela Merkel, produserer mer strøm enn innbyggerne faktisk bruker. Overskuddstrømmen brukes deretter til å forsyne innbyggernes elektriske biler med strøm, derav mottoet som har blitt brukt for å promotere prosjektet: ”Mitt hjem, min bensinstasjon”.

De moderne husene har solcellepanel, er innre-det med energieffektiv teknologi, og som om ikke det er nok – det er også fullstendig resirkulerbart. Nå har en familie fått testet huset gjennom å bo der i et helt år, og det ønskes nå å satse mer på bolig-prosjektet. Å forandre på tankegangen om det å bo i hus, ved å få hjemmene våre til å produsere, snarere enn å forbruke strøm, kan nærmest kalles revolusjonært. Potensialet er i alle fall stort. Her snakker vi både energieffektivisering og produks-jon av ny energi på en og samme tid.

Energisparende boliger, som de såkalte pas-sivhusene, begynner allerede å bli kjent i Norge. Men kanskje er det plusshus som vil vise seg å være framtiden?

27

Når nordmenn lager dugnad er det for å brødfø korps og fotballag. I Danmark bruker de folks dugnadsånd til å bygge vindmøller.

DANMARK, KØBENHAVN: Dugnad på dansk

Våre naboer i sør vet å sette seg ambisiøse mål: Nå skal hovedstaden København ikke bare bli en miljømetropol innen to år er omme, men også verdens første klimanøytrale hovedstad innen 2025.

For å få til det inviterer Københavns myndigheter innbyggerne sine med på dugnad. Om bare tolv år skal københavnernes daglige strømforbruk stort sett være basert på vind, biomasse, geotermisk varme og fjernvarme utvunnet fra søppel. Innen det har blitt virkelighet vil innbyggerne i København bli gitt en stor del av eierskapet.

Er det noe danskene kan så er det å bygge vind-møller, og vindkraft er en naturlig del av satsingen også her. I Danmark har man innført en lov som sier at 20 prosent av andelene i alle vindkraftprosjek-ter som bygges, skal eies av innbyggerne. De får nemlig tilbud om å kjøpe andeler i nye vindmøller som bygges. Andelene blir solgt til kostpris, staten tjener ingen penger på det, og som andelseier får man en del av overskuddet fra vindmøllene. På toppen av det hele er inntektene skattefrie opp til 7000 kroner i året. Hvor mye hver andelseier vil tjene, avhenger av hvor mye det blåser og prisen på strøm.

Noe av det positive ved å kjøpe andeler er at man løper mindre risiko enn ved å kjøpe akjser, og innskuddet man gjør på en andel vil være betalt tilbake etter ti år. Prisen på andeler er heller ikke uoverkommelig. I dag koster det 5000 for en an-del, og de håper på å kunne selge halve andeler i framtida. I København er det mange studenter med lite penger som gjerne vil bidra, og det vil kunne si-kre at også lavinntektsgrupper vil ha råd til å kjøpe andeler.

I Teknikk- og miljøetaten i Danmark, som har ansvar for vindmølleprosjektene i København, kan de fortelle at det også i vindmøllelandet Danmark er stor motstand av å sette opp vindmøller. Men hvordan klarer de da å bygge vindmøller i så stor skala? Miljøetateten legger vekt på tidlig kommuni-kasjon med naboene, og tar folks bekymringer på alvor. Slik kan man komme til bunns i om folks be-kymringer virkelig er reelle, eller om de hovedsaklig bygger på uvitenhet.

Danskene ser det som politisk betydningsfullt at borgerne gis mulighet til å ta del i fornybarutbyg-gingen. I Norge har vi både lange tradisjoner med dugnadsånd og mye vind. Kan vi inspireres til å la de kombineres?

28

Kan energi også være kunst?

ØSTERRIKE, WIEN: Resept på kunst

Ifølge østerrikerne er svaret et ubetinget JA. Mens vi i Norge ofte ser energiprosjekter som unødvendige inngrep i landskapet, se bare på vindmølledebatten, prøver østerrikerne å vri det til noe positivt. Selv om det ikke er rart at folk flest er skeptiske til statlige inngrep i form av stygge eller bråkete kraftinstallas-joner i naboområdene sine, betyr det til tider fint lite når avgjørelser skal tas. Men vi trenger jo energien. Det vil si at et sted må den produseres, og i noen tilfeller er man nødt til å treffe upopulære avgjørelser.

Eller? Kanskje finnes det en måte å gjøre inngre-pene litt mindre upopulære på, og noen triks man kan gjøre for å få innbyggerne til å godta i utgangspunk-tet forstyrrende energiprosjekter. De estetiske øster-rikerne har funnet sin metode, en måte som er like enkel som genial.

Befolkningens diagnose er skepsis og uvilje mot stygge inngrep og ir-riterende konstruksjoner. Og «Doktor stat» sin resept er å bruke sin østerrik-ske kulturarv: De tar kunsten til hjelp.

Kanskje går det en rød tråd fra østerrikernes verdensberømte musikk, malerkunst og vakre arkitektur, til dagens politikeres vilje til å tenke estetikk i alt de gjør. Langs elva Donau i Østerrikes hovedstad Wien, er Spittelau – et anlegg som omgjør avfall til energi – kon-struert så vakkert at det har blitt et populært motiv for turister å fotografere på båttur langs elva. Både her, og ved vannkraftverket Danube, som forsyner halvparten av hjemmene i Wien med elektrisitet, er det også tilbud om omvisninger. Slike turer har blitt nokså populært blant turister, som også kan dra på

egne guidete turer med cruisebåt for å oppleve vannkraftverket.

Koblingen mellom estetikk og bærekraft går igjen overalt i Østerrikes hovedstad. Her føles det grønt å leve. Butikker med organiske varer florerer, økologiske frisører og hårpleiesalonger popper opp overalt, og lokale moteskaperne viser engasjement for bærekraft i sine kreasjoner.

Halvparten av byens kommunale områder er grønt-områder, og det jobbes med å opprette stadig flere parker, som forbedrer luftkvaliteten.

Vandrer du gatelangs kan du også oppleve en annen «doktor», gjennom å beundre kunstneren Friedensreich Hundertwasser sine vakre og spe-sielle hus. Hundertwasser ønsket å være en «arki-tekturens doktor», der en del av tanken var å skape arkitektonisk harmoni ved å ta naturen tilbake til bygningsmassen. Resultatet er at man støter på en rekke spesielle og morsomme hus rundt i Wien, der kunstneriske detaljer, grønne grener og busker stikker fram overalt.

Arkitekter, kunstnere, byplanleggere og myn-digheter kan tenke kreativt og utenfor boksen – burde også Norge få en resept fra Dr. Kreativ?

29

Illsinte og feministiske pusekatter.teKSt: Knut Arne Oseid / FOtO: pussy riot

AKTIVISTPLUKK

PUSSYRIOT!Jentene bak balaklavaene (russiske finland-shetter) kaller seg Pussy Riot og er kjent for å være et feministisk punkband med svært oppsikts-vekkende stunts. Saker de fronter er ytringsfrihet, likestilling og anti-korrupsjon, i tillegg til å gjøre opprør mot machokulturen i russisk politikk og kri-tisere sittende president Vladimir Putin.

MENSTRUATE

WITH PRIDE

- Feministisk slagord

De ulike medlemmene har blitt arrestert en rekke ganger, blant annet i februar 2012 da en gruppe stilte seg opp midt i den russisk-orto-dokse Frelseren Kristus-katedralen i Moskva.

I ekte punktradisjon fremførte de verselinjer som ”Gudmoder, driv Putin ut” under en gud-stjeneste, noe som fikk konsekvenser. Tre av med-lemmene ble arrestert for voldelig og destruktiv oppførsel, og alle ble dømt til to års fengsel.

Artister som Madonna, Paul McCartney og Red Hot Chili Peppers har gitt sin støtte til jen-

LES MER OG BESTILL PÅ WWW.NU.NO/HANDBOK

EN EKTE AKTIVIST

TRENGER AKTIVISTENS HÅNDBOKNÅ KUN 50,-

tene. Amnesty International mener jentene ikke har gjort noe ulovlig og gir dem status som sam-vittighetsfanger. Også artisten Sting har gått ut til Amnesty:

– Uenighet er en legitim og vesentlig rettighet i et demokrati, og moderne politikere må aksep-tere dette faktum med toleranse. Romslighet og sans for humor er et tegn på styrke, ikke et tegn på svakhet.

30

Wangari Maathai var den første kvinnen fra Øst-Afrika til å ta en doktorgrad, til å bli profes-sor og den første kvinnelige afrikaner som vant Nobels fredspris. Hun var tross alt både bio-log, akademiker, universitetslærer og aktivist. I aktivismen var den sittende regjeringen hennes store motstander.

Den voldsomme avskogningen i Kenya har bidratt til underernæring, vannmangel og fat-tigdom. Når kvinnene som sto for matlagingen så at de ikke hadde nok fyrved, innså de det seriøse problemet. Det var her Wangari Maathai foreslo for kvinnene i lokalbefolkningen å plante trær. Da de svarte at de gjerne ville gjøre det, men ikke visste hvordan, ble Maathai inspirert til å starte en organisasjon med dette som hovedfokus.

– I Kenya er kvinner de første ofrene for miljøkrisen, siden det er de som går flere timer om dagen for å lete etter vann, som hugger ved og som forsørger familien med mat, fortalte Wan-gari i forbindelse med Nobels fredspris. I 1977 stiftet Wangari Maathai miljøorganisasjonen The Green Belt Movement (GBM). Hovedarbeidet til organisasjonen går ut på å plante trær for å oppnå fred. Siden de startet har de plantet over 51 millioner trær i Kenya.

- Miljøet er viktig for fred. Når ressursene blir færre, slåss man om dem. Mange konflikter i verden har utgangspunkt i tilgang til mat, vann og naturressurser. Når vi planter trær, planter vi frøene til fred, sier Wangari Maathai. Denne miljøbevegelsen ble svært populær blant befolkningen, men ikke hos regjeringen, som følte den presset myndighetene. Maathai ble arrestert og fengslet flere ganger, og gjorde at bevegelsen også utviklet seg til å bli en kamporganisasjon for sosialrettferdighet og men-neskerettigheter. Da Mwal Kibaki ble president i 2003, ble Maathai viseminister i miljøvern. Hun

ble valgt inn i parlamentet med 98 prosent av stemmene fra sin valgkrets. Med denne tittelen hadde hun ansvaret for å

rehabilitere ødelagt skog.Men det var ikke før hun av Nobelkomiteen ble tildelt

fredsprisen i 2004 at hun fikk respekten hun fortjente, selv om det var mange som syns det var dumt at

en som plantet trær skulle vinne en slik stor pris. I følge nobelkomitéen vant hun fordi hun tenkte

globalt, handlet lokalt og var en inspirasjons-kilde for mange i kampen for demokratiske

rettigheter og bærekraftig utvikling. Hun døde 71 år gammel i 2011 på sykehuset i Nairobi mens hun ble behandlet for kreft. The Green Belt Movement jobber fortsatt like hardt som de gjorde før grunnleggerens dødsfall. Hun spredte den enkle ideen om å plante et tre og inspirerte mange av verdens miljøaktivister.

Utskjelt, fengslet og banket opp. Men ingenting stoppet Wangari Maathais lidenskap for fred og miljø.teKSt: Isabell Grønnslett / FOtO: martin rowe

Den historiske aktivisten:

WANGARI MAATHAI

«Når vi planter trær, planter vi frøene til fred»

– Wangari Maathai

EN AKTIVISTISK

HELTINNEI oktober i fjor ble hun hentet ut av en skolebuss og skutt i hodet av Taliban. I sommer talte Malala Yousafzai til FN.teKSt: Knut Arne Oseid / FOtO: pressefoto

Gjennom bloggen sin har den pakistanske jenta skre-vet om hvor viktig utdanning er for kommende generas-joner i Pakistan og resten av verden. Samtidig har hun vært med på å gi en stemme til alle jenter som ikke får gå på skole.

To av Talibans medlemmer bestemte seg i fjor høst å stoppe Malala Yousufzai og hennes modige ytringer. De stanset skolebussen hun og andre elever satt på, dro henne ut av bussen og deretter skjøt Malala og en klas-sevenninne.

Utrolig nok overlevde Malala, som ble skutt i hodet. I sommer talte hun for FNs generalforsamling, på sin 16-årsdag, om nettopp det hun kjemper for.

– One child, one teacher, one pen and one book can change the world. Education is the only solution. Educa-tion first.

I dag er 57 millioner barn i verden uten skolegang. Flesteparten av dem er jenter.

Lese mer om Malala? Www.Malala-Yousafzai.Com

MENSTRUATE

WITH PRIDE

- Feministisk slagord

«One child, one teacher, one pen and one book can change the world. Education is the only solu-tion. Education first.»

– Malala Yousafzai

31

Da Mads Pålsrud skulle begynne med masteroppgaven i design ved kun-sthøgskolen i Oslo, hadde han et ønske om å ta større samfunnsansvar i yrket sitt. Når ordet design dukker opp, tenker de alle fleste av oss på design som det som mater forbrukersamfunnet, eller i beste fall eksklusive luksusproduk-ter. men det kan være veldig mye mer enn det - alt vi omgir oss med, er jo designet på en eller annen måte.

Før mads begynte på arbeidet med sin masteroppgave, var han allerede interessert i dyrking av mat i storbyen. Som eier av en liten parsellhage i Oslo var interessen godt forplantet, og derfor også en naturlig inngang å arbeide ut i fra.

– Jeg begynte å holde masse workshops, arrangerte diskusjoner og filmvis-ninger som kretset rundt matproduksjon, og det var vel slik Growlab startet. Som designer bruker jeg ideer fra workshopene i produktutvikling, men sam-talene, diskusjonene og bevisstgjøringen rundt matproduksjon er minst like viktig som at det blir et produkt ut av det.

Flere bevisste produsenterInitiativet Growlab er ikke alene. De er en del av en større internasjonal beveg-else, hvor interessen og bevisstheten om produksjon og omkostninger er med på å fornye og skape økt interesse for egen matproduksjon. I København har

Med det urbane prosjektet Growlab, ønsker Mads Pålsrud å ta del i den glo-bale bølgen om å øke folks bevissthet rundt dagens matproduksjon.teKSt: runa b. Skolseg / FOtO: Alex Asani, mads pålsrud, torgil H. pålsrud

32

det de siste årene åpnet seg flere store byhager, hvor man betaler en liten sum for å plante og høste grønnsaker. I berlin får nå de fleste nybygg grønne tak, og her i Oslo knives det om parsellflekkene.

– matkultur og produksjon er noe som binder oss sammen, og selv om Growlab fortsatt er et ganske lite initiativ, er målet å skape en stor arena for urban matproduksjon og kultur, så det skjer mye spennende fremover.

mange av dem som allerede er tilknyttet Growlab har et bevisst forhold til miljø og produksjon, men mads håper at flere av dem som deltar på worksho-pene blir mer bevisste, eller hvert fall gjør seg opp en mening når de handler.

Han understreker at de ikke ønsker å forkynne en måte å konstruere mat-produksjonssystemet på, men heller stille spørsmål ved det som er, og foreslå nye alternativer.

– Det er jo et kjempestort system som ikke bare handler om produksjon, men om distribusjon, lagring og prosessering, forklarer han.

mads har fått mye god respons på arbeidet sitt. mange har vært glade for workshopene og mulighetene de har fått til å gjøre noe praktisk. Det mest omfattende prosjektet han har arbeidet med, var et prosjekt han hadde for meSH, et kontorfellesskap i Oslo sentrum. mads tilrettela for to store work-shops, som endte i en hage tilknyttet deres takterrasse.

«Matkultur og produksjon er noe som binder oss sammen, og målet å skape en stor arena

for urban matproduksjon og kultur.»

33

Harstad-jenta Marthe Valle spilte på folkefesten mot oljeboring i Kabelvåg for hundrevis av oljemotstan-dere. Ingenting kunne gledet henne mer.teKSt: Knut Arne Oseid / FOtO: Kjell ruben Strøm

34

– Jeg elsker å spille foran engasjerte mennesker. Og denne saken er noe av det jeg brenner aller mest for. Det føles veldig riktig.

marthe Valle (30) syntes Lofoten bør få være som det er og ser på oljeboring som selve symbolet på dagens grådighetskultur. Nå må Norge snu før det tar overhånd.

Selv er hun født i Lofoten, nærmere bestemt Gravdal i Flaktstad. Senere flyttet låtskriveren til Harstad, men fortsatt pleier hun å ta med seg dat-teren til foreldrene på ferie og besøk. Hun håper datteren slipper å måtte oppleve et fremtidig Lo-foten preget av tung oljeindustri og store inngrep i havet.

– Norge må ta det rettet valget. Nok er nok. Vi kan ikke fortsette i dette tempoet.

Marthe elsker engasjert ungdom. på 90-tallet var hun med i Natur og Ungdom en stund og hadde lyst til å fortsette. I tillegg har hun holdt på med musikk hele livet, og etterhvert tok musikken over-hånd.

Da marthe var 21, slapp hun sin første ep Four Steps Closer i 2004. Senere har det kommet to plater, og i 2005 vant hun spellemannsprisen for årets nykommer. Fem år senere dukket hun opp i programmet X-factor og endte på en syvende plass, for så å delta i melodi Grand prix i 2012.

Musikken har tatt mye plass i livet til marthe. men hun ønsker fortsatt å ha bein i flere leire, noe hun ser alt for lite til hos dagens artister.

– Jeg tror det er utrolig viktig at artister og folk som er i rampelyset engasjerer seg om mer fornuft-ige ting. I dag bruker alt for mange ”kjendiser” mye plass på feil måte og snakker om helt uves-entlige ting. De har mer makt enn de tror, forklarer marthe.

Og i følge henne, er det ikke bare musikkartistene som burde våkne. Særlig er det én som burde ha fått opp øynene sine for lenge siden.

– Hvor Ola borten moe har lojaliteten sin, aner jeg ikke. Han skal liksom være Olje- og energimin-ister. Han tenker jo bare på oljen, hvor er satsingen på de fornybare energikildene? Hvor er fornuften?

Helt siden oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja ble et tema, har marthe kjent på motstand og irritasjon. Og den siste tiden har det bare vokst. Nå har det gått så langt at marthe gjerne blir med Natur og Ungdom på en eventuell sivil ulydighets-aksjon.

– Jeg lenker meg gledelig fast til en oljerigg om det er det som skal til. Uten problemer!

Det vil ikke være første gang hun vil sette seg selv i fare. Da hun var yngre reiste hun ned til midtøsten for blant annet å protestere mot israelske soldater på grensen mellom palestina og Israel. Det endte med at hun fikk et gevær rettet mot hodet.

– Det var selvfølgelig veldig ekkelt, men der og da føltes det veldig nødvendig. Urettferdighet har jeg alltid følt et sterkt behov for å bekjempe, for-teller marthe.

Marthe har stor respekt for organisasjoner som Natur og Ungdom, som tør å ta kampen mot oljeeneveldet. beundring har hun også for beste-foreldrenes klimaaksjon, som hun syntes gjør en formidabel jobb for fremtidens generasjoner.

– De er med på å ta ansvaret for morgendagens miljøproblemer, og lar ikke de yngre sitte med problemene alene. mange eldre gidder rett og slett ikke å bry seg om problemene de ikke kommer til å være en del av.

Men Marthe er først og fremst musiker og jobber om dagen som artist på heltid. etter Grand prix og X-factor skal musikeren tilbake til platestudioet. Neste plate spilles inn i høst, med slippdato i feb-ruar.

– Det blir min første plate på norsk og det blir selvsagt veldig spennende. Jeg ønsker vel at den skal by på gode opplevelser, men også at folk skal få noe å tenke på.

– Er tekstene dine politiske også?– De er kanskje ikke direkte politiske, men de

tar vel utgangspunktet i en slags sunn fornuft.

«I dag bruker alt for mange ”kjendiser” mye plass på feil

måte og snakker om helt uvesentlige ting. De har mer

makt enn de tror.»

35

I sommer gjorde vi det utrolige: Vi samla 400 ungdommer fra hele verden i Lofoten til som-merleir mot oljeboring. Ikke bare det. I tillegg fikk vi 1500 mennesker til å dukke opp på tidenes folkefest i Kabelvåg. Til alle dere som kom: tusen, tusen takk! I dagene som har fulgt siden som-merleiren er det ikke tvil om at den har vært med på å sette spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja på den politiske dagsorden.

I denne saken er det vi som sitter med de beste kortene på hånda. Ikke bare er det vi som har flertallet i befolkninga, og flertallet i Nord-Norge, på vår side. Det er også vi som kan støtte vårt nei til oljeboring i disse vanvittige havområdene med miljøetatene sine faglige råd. Når Jens Stoltenberg sier at vi trenger mer kunnskap, så vet vi at han juger. Kunnskapen har vi allerede, og den sier nei til konsekvensutredning. Nei til leterigger. Nei til oljelobbyen.

Problemet vårt er at Jens, Erna og Siv ikke er så opptatt av kunnskap. De er klare til å sende leteriggene nordover, og det har de vært lenge. Det var Jens Stoltenberg som i sin tid åpnet området for leteboring i 1994. Og det er Siv og Erna som sier at leteriggene skal nordover, uansett hva miljøetatene sier.

Derfor er det vår jobb å stoppe dem. Det er vår jobb å kjempe kampen for Lofoten, Vesterålen og Senja. Å avsløre politikerne når de kommer med tåkeprat uten mening. Å fortelle naboene og klassekameratene våre om denne saken, og hva som står på spill.

Sammen har vi stoppet oljeboring i dette området i fire runder tidligere. I år er det på tide å vinne for femte gang. Jeg er klar - og jeg håper dere også er det!

Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom

Lofoten, Vesterålen og Senja for alltid!Etter å ha tilbrakt en av de beste ukene i mitt liv i Lofoten, sammen med så mange av dere nå i som-mer, kan jeg ikke skjønne annet enn at kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er en kamp vi skal vinne!FOtO: Ingvild Wollstad

MÅNEDENS MILJØVERNER

«Sammen har vi stoppet oljeboring i dette området i fire runder tidligere. I år er det på tide

å vinne for femte gang.»

Andreas Haakonsen ALDER: 19 år

LOKALLAG: Nyvalgt nestleder i

Oslo NU

Hvor lenge har du vært med i NU? – Jeg har vært medlem siden jeg var 11 år.

Også har jeg vært aktiv siden 2007, da jeg var 13. Etter hvert ble jeg nestleder og leder i Moss NU, deretter fylkesleder i Østfold i 3 år, og så havnet jeg sentralstyret.

Hvorfor meldte du deg inn i NU?– Jeg har alltid vært ganske interessert i

miljøpolitikk, selv da jeg var yngre. Det var vel faktisk faren min som anbefalte å melde meg inn. I tillegg betalte han regningen . Vervet av pappa, hehe.

Hvorfor slutter i sentralstyret?– Jeg er blitt ganske sulten på å studere etter

å ha jobbet. Men jeg er langt fra ferdig i NU, siden jeg fortsetter i fylkesstyret I Oslo.

Hva kommer du til å savne mest med din plass i SS?

– Først og fremst den utrolige gjengen med mennesker, som er så bra å jobbe med. Spe-sielt med tanke på målsetting, fellesskapet og dugnadsfølelsen. Derimot kommer jeg ikke til å savne IT-ansvaret på kontoret. Definitivt.

Hva er dine ambisjoner som ny nestleder i Oslo NU?

– Jeg håper på å ta med meg det jeg har lært tidligere fra de ulike leddene i NU. Oslo er en by med utrolig store muligheter for både politisk liv og med tanke på at de åtte lokallagene i byen. Jeg mener det er potensial for flere. Å starte ett lokallag i hver bydel er min våte drøm.

Hvis du skulle sagt noe til en politiker, hvem ville det vært og hva ville du sagt?

– Jeg vil si til Helga Pedersen at hun er den verste politikeren på tåkeprat noensinne. Da foretrekker jeg heller faktisk Siv Jensen. Hun klarer i det minste å svare på det hun blir spurt om og holde seg til tema.

36

SILJES TALE

FREM FRA GLEMSELENPutsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

I 2008 satte Natur og Ungdom foten ned over at utbyg-gingen av E6 mellom Gardermoen og Kolomoen startet, stikk i strid mot kunnskapen om at trafikken og klima-gassutslippene ville øke med utvidelsen.FOtO: Natur og Ungdom

VILLE STOPPE FIRE FELTS E6

På Strekningen Gardermoen - Kolomoen ligger vei og jernbane rett ved siden av hveran-dre. Med utbyggingen ga regjeringen dermed et tydelig signal om at de prioriterte foru-rensende veiutbygginger framfor miljøvennlig jernbane.

Dersom utvidelsen til fire felt ikke ble skrin-lagt, lovet Natur og Ungdom aksjoner, med Ingeborg Gjærum som daværende organisas-jonsleder.

Og aksjoner ble det. I slutten av januar, tidlig om morgenen, sperret aksjonister fra Natur og Ungdom tilgangen for bygningsarbeidene på E6 ved Tangen i Stange. Til slutt fikk politiet nok, og begynte å fjerne dem én etter én. Det var en tung jobb, for ungdommene hadde trent på sivil ulydighet.

– Vi har hentet inn 18 aksjonister. De len-

ket seg fast til anleggsmaskinene og vil få et forelegg på 5.000 kroner hver, sa operasjons-leder Egil Solberg i Hedmark politidistrikt til

VG i 2008.21 ungdommer ble også arrestert og havnet

på glattcelle. Men fengsel og bøter stoppet ikke ungdommen, flere satte seg tilbake allerede samme dag. Og nok en gang ventet nye bøter.

Firefelts vei ble det likevel. Men kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja, er en kamp med minst like stort engasjement. Hvordan den vil ende, vil bare tiden vise. Nåværende NU-leder Silje Lundberg har allerede raslet med lenkene og lover sivil ulydighet om nødvendig.

37

FILMPROGRAMMET:

MATINÉ: Hannah Arendt – Margaretha Von Trotta

Kl 16:00: Frances Ha – Noah Baumbach

Kl 18:00: Jeg er din – Iram Haq

Kl 20:00: The great Gatsby - Baz LuhrmanNATTKINO: Blue Jasmine – Woody Allen

Lånekort

Forfatter

T

ittel

D

ato

Lars Ramsl

ie

– Liten fu

gl

Mariann Aala

nd

– Det var st

ille, det sn

ødde

Ola Innset –

Lisboa

Ylva Ambro

sia Wærens

kjold

– Kom tilb

ake når so

rgene

har løpt f

orbi

10/9

17/9

1/10

15/10

FILMANMELDELSE

Tenk deg en hel landsby som kollektivt ak-sjonerer for en felles sak. Tenk deg en av aksjonistene – en nitti år gammel dame som løftes bort i rullestol - under en protest hos rådhuset. En dame som slåss for byen sin, luften sin, luften til barnebarna sine.

Den gamle damen er kun en av de mange

Det viktigste filmen «The Last Mountain» gjør er å inspirere andre til å stå samlet.teKSt: martha monasdatter Lynne / FOtO: press photo: the Last mountain

DE NEKTET Å GÅ

landsbybeboerne vi får møte i den amerikan-ske filmen The Last Mountain (2011). Filmen ble vist under miljøfestivalen ”Green Screen” i Oslo i april, og kan bestilles via nettsiden til dokumentaren thelastmountainmovie.com.

En av karakterene vi blir best kjent med, Maria Gunnoe, har smertelig erfart kon-

«Da jeg inviterte Espen Stueland til å fremme miljøsaken på årsmøtet, var det med et ønske om at århundrets viktigste sak skulle prege foreningens arbeid.»

– Freddy Fjellheim, poet og medlem av den norske forfatterforeningen om oppstarten av

grønt forfatternettverk

38

TEMAPLUKK

FUN FACTS OM OLJE

sekvensene av kullutvinningen som foregår i fjellene som omkranser landsbyen hennes. Voldsomme flommer har flere ganger satt familien hennes i stor fare og skapt ødeleg-gelser på eiendommen hennes. Gjennom vit-nesbyrdene til de som har blitt rammet vises det hvilken ødeleggende kraft som ligger i en av USA´s største og ”viktigste” energi-produksjonsmidler, nemlig kullutvinning.

Mountain Top Removal går ut på å daglig fyre av sprengstoff for å fjerne lag på lag med fjellmasser for å finne kull. Ikke bare har denne utvinningsmåten alvorlige miljøkonsekvenser, den truer også levebrødet og helsen til de menneskene som bor i nærheten.

Landsbyen og West Virginas utfordring med ”Mountain Top Removal” settes inn i en større sammenheng. Spørsmålene som teg-ner seg er blant annet hvilke muligheter folket har til å slåss mot disse selskapene? Hvem er det lovverket beskytter?

Robert F. Kennedy Jr. er en annen sentral skikkelse i filmen, som med sin brede juridiske erfaring på miljøfeltet kjemper sammen med lokalbefolkningen for å sette søkelys på den miljøødeleggende virksomheten i fjel-lene. Han peker blant annet på endringene i miljøretten som ble gjort under Bush admin-istrasjonen. Energiproduksjonsselskaper fikk flere fordeler, blant annet får de nå lettere fri tilgang til naturressurser. Dette gjør selvsagt kampen mot selskapene desto vanskeligere.

Filmen pendler innom flere viktige sam-funnsforhold – både juridiske, politiske og sosial - med rot i forholdet mellom mennesket og naturen. Dette gjør at filmen blir enda mer interessant da den viser et godt eksempel på hvordan miljøødeleggelser er gjennomgrip-ende og komplekse. Det fascinerende med denne dokumentaren er at de klarer å dykke ned i det lokale, ta seerne med inn i livet til de dokumentaren følger og gjøre seerne engas-

jerte i de problemene og utfordringene landsbybeboerne lever med.

Til tross for filmens alvorlige og dystre tema er det også interessant at filmen presenterer en alternativ løsning på problemet. En mulighet er å produsere fornybar energi i fjellene ved å åpne opp for en vindmøllepark.

Og det mest forfriskende ved filmen er nettopp dens vektlegging av håpe-fulle løsninger på problemet. På vei ut av kinosalen er det dette håpefulle en-gasjementet jeg sitter igjen med. Å se en hel landsby stå samlet og aksjonere, støttet opp av tilreisende aktivister som vil kjempe deres sak sammen med dem er ikke dagligdags kost. Det gjør filmen sterk. Barn og unge, voksne og gamle fylte opp rådhuset. Som nektet å gå. Nektet å vike til de blir hørt og vinner sin sak. I det jeg går ut av salen tenker jeg at det er et slikt engasjement vi må skape, i global skala.

VISSTE DU AT…

…for å lage petroleum trenger man organisk materiale og rester fra døde plankton under høyt trykk og mange millinoer år til rådighet?

…oljen vi henter opp i dag ble laget for mer enn 300 millioner år siden?

…plast, maling, klær, gjødsel, drivstoff, og til og med vaskemiddel produseres ut av petroleum?

…olje har blitt brukt i over 5000 år? Blant annet av Babylonerne.

…USA er verdens største forbruker av olje?

…største oljeprodusent er Saudia Arabia? Deretter kommer Russland.

…sammen med gass, dekker oljen nesten 90 prosent av verdens energibehov?

…lille julaften 1969 fant Norge sitt første oljefelt Ekofisk, som da var verdens største?

GRØNT FORFATTERNETTVERKI vår ble Grønt Forfatternettverk opprettet, og også innenfor scene og billedkunst virker det å være interesse og engasjement for å behandle klimaproblematikk.

MILJØVENNLIGE FESTIVALERAldri før har festivaler over hele Skandinavia kriget om prisen som «den mest miljøvenn-lige festivalen». Festivalen Way Out West i Gøteborg kjørte helvegetarisk meny, mens Øya satset på at alt var økologisk. Roskilde og Hove har allerede lagt slagplan for neste års miljøsatsing.

MIN STEMME 2013I år har flere store aviser, som blant annet Aftenposten, VG og Vårt Land, kampanjen ”min stemme 2013”. Dette for å få de under 30 opp av den trygge og gode sofaen, og for å gi sin stemme ved Stortingsvalget 9. september. Nesten halvparten av de med stemmerett under 30 dropper å stemme. Det betyr at unges stemmer og sakene vi er opptatt av får mye mindre gjennomslag enn de eldres, som for eksempel miljøkampen! Putsj slenger seg på: Stå opp, og stem! Godt (klima)valg.

39

For miljøansvarlig for årets Vinjerock har et godt poeng; det er vanskelig å tenke seg en vakrere ramme for en festival enn nettopp eidsbugarden, der vi sitter mellom fjellene og snakker om miljø i strålende solskinn.

bjørnødegård har ikke lang fartstid som ansvarlig for miljø på Vinjerock, men hun kjenner festivalen godt som publikummer og senere som frivillig i miljøgruppa, staben og festivalkontoret.

– For å være helt ærlig, så var det mulighet-en for å fortsette med å jobbe med gruppen på omkring 50 fantastiske frivillige, som gjorde at jeg takket ja til jobben som miljøansvarlig. Jeg har mye å lære, men er veldig interessert i å få mer kunnskap om hvordan man driver en miljøvennlig festival!

Papirløs festivalen viktig del av arbeidet rundt det å sikre en sterk miljøprofil for festivalen, handler om å lære av andre. Derfor samles aktører fra festivaler over hele europa til workshops, der de utveksler gode ideer og erfaringer. til-takene som er gjort ved Vinjerock inkluderer deilig lokal mat, innleide informasjonstavler og utvikling av Vinjerock-appen som gir en tilnærmet papirløs festival. publikum har festivalprogram og nyhetsoppdateringer rett i lomma, og ladestasjoner for mobiltelefoner finnes rundt omkring på området.

– Det er mulig å se at det har vært folk her etter en langhelg med 3000 besøkende, men folk er veldig flinke til å rydde etter seg. mange er kanskje fjellfolk som er godt

– Det føles som verdens mest naturlige ting å ta vare på naturen når man befinner seg i vakre Eidsbugarden, sier Anne Bjørnødegård (27).teKSt: Carl Frederik Kontny / FOtO: eirik Gyllensten

MILJØANSVARLIG FOR NORGES VAKRESTE FESTIVAL:

40

Jentene i Bergensbandet Razika spilte på Vinjerock for første gang.

– Vi visste nok ikke helt hva vi kom til, men å spille for turkledde mennesker i fjell-heimen var utrolig gøy. Den største forskjel-len på by- og fjellfestival er at folk her tør å slippe seg løs og vise at de elsker musikken. I byen er folk mer opptatt av å ta Instagram-bilder, og ikke av bandet men av seg selv og vennene deres, forklarer jentene.

Istedenfor den vante innsjekkingen på hotell var det leirskole-tilstander og lavvoer som møtte de fire jentene og deres innleide blåserrekke på Vinjerock.

– Det er slike opplevelser man husker best, de litt utenom det vanlige, forklarer bandets bassist, marie moe.

– til vanlig reiser vi oftest med fly og bor på hotell av praktiske og økonomiske årsa-ker; det er dessverre tid og penger som kom-mer øverst på listen før vi kan tenke på miljø, sier trommis embla Karidotter Dahleng.

Synger om kjærlighet, ikke politikkDet er ikke lett å være miljøbevisst når yrket er basert på stadig reising. razika har også bevisst valgt å holde musikk og politikk ad-skilt og takker derfor nei når de for eksempel får forespørsler om å spille på samlinger for ungdomspartier.

– Vi synger mest om kjærlighet, og om gut-ter. Og jenter. Helst sammen, ler vokalist og gitarist marie Amdam.

– Som privatpersoner er vi gode på de små tingene som å kildesortere og de større tin-

gene som å engasjere oss politisk. men som band sier vi konsekvent nei-takk til å ta et politisk standpunkt, forteller maria råkil, som også er gitarist og vokalist i bandet.

– De eneste vi alltid sier ja til å spille for eller å prate med er Natur og Ungdom. Det er ekstra vanskelig å si nei takk til oppdrag som å spille for AUF for å minnes 22.juli. men bandet er altså ikke politisk engasjert, og slik har vi bestemt at det skal være fordi vi ikke klarer det rett og slett. Vi er ikke ak-kurat Honningbarna!

Litt greit å flytil tross for at razika oftest reiser med fly forteller de at de foretrekker tog, og har eksempelvis hatt mange fine turer mellom Oslo og bergen. en mindre hyggelig tur var 20 timer på tog fra Danmark til Hamburg for å spille en halvtime.

– Det var ikke en fantastisk tur, det var mer ”faen, HUSKer du turen til Ham-burg?”. Noen ganger er det litt greit å fly, sier Karidotter Dahleng.

Ska, indiepop og ren sjarmetil tross for, eller kanskje nettopp på grunn av, leirskole-innkvartering med gutter som låner dusjen og mange timer på buss, er alle enige om at å spille på Vinjerock var spe-sielt. Lokal mat, vakre fjell og et publikum som turte å vise følelser for kombinasjonen av ska, indiepop og ren sjarme, bidro til å gjøre kvelden med razika til en minnever-dig opplevelse.

vant med å forlate teltplassen slik de fant den, men vi har gjort det vi kan for å legge til rette for minimal slitasje på naturen, ved å oppfordre publikum til å bruke stiene som leder en rundt festivalområdet og ved å sette opp tilgjengelige miljøstasjoner over hele campen. Frivillige jobber sammen med Vang fotballklubb i dagene etter festivalen for å finkjemme området for søppel. Dessuten er det satt opp ”Ubekymra-busser” til og fra Oslo, bergen og trondheim for å minske personbil-trafikken, forteller bjørnødegård.

Sertifisert som MiljøfyrtårnDisse tiltakene sikret Vinjerock sertifiser-ing som miljøfyrtårn i 2012. Sertifiserin-gen innebærer at det er utført en analyse av Vinjerocks miljøprofil og at festivalen har møtt kravene om avfallshåndtering og energibruk gjennom en handlingsplan, som er utarbeidet i samarbeid med miljøfyrtårns konsulenter. Det er vanskelig å beregne om dette er en økonomisk kostnad som må tas for å bevare naturen i området, eller om det utgjør en lønnsom strategi for å lokke publi-kum og artister til fjells.

Det er i hvert fall tydelig at både musik-ere og publikum opplever fjellheimen rundt eidsbugarden som den perfekte scene for Norges vakreste festival, og ingen kan unngå å tenke at denne vakre naturen er verdt å ta vare på.

Bergensjentene i Razika ble sjarmert i senk av na-turen og det friluftsglade publikummet på Vinjerock.

Droppet hotell, valgte lavo:

RAZIKA

«For å være helt ærlig, så var det muligheten for å

fortsette med å jobbe med gruppen på omkring 50 fan-tastiske frivillige, som gjorde

at jeg takket ja til jobben som miljøansvarlig.»

41

På årets Vinjerock var Odd Nordstoga i sitt rette element. Putsj dro han ut av komfortsonen og inviterte ham til å løse miljøutfordringene.teKSt: eirik Gyllsten / FOtO: Carl Frederik Kontny

KALAS

ODDNORDSTOGA

42

Hvordan var det å spille på Vinje-rock?

– Det er veldig spesielt å spille her. Nesten litt surrealistisk. Jeg har vokst opp med arven til Aasmund Olavsson Vinje, og det har vært vik-tig for oss å ta vare på den. Her får du en helt annen innfallsvinkel, og når ut til et mye bredere publikum.

Hvordan er det å vokse opp på et så flott sted som Vinje i Telemark?

– Jeg har faktisk vokst opp på

samme gård som Aasmund Olav-sson Vinje. Oppveksten i natur-skjønne omgivelser har også gjort meg opptatt av å ta vare på na-turen.

Jasså, så du er opptatt av naturen, altså?

– Det er klart jeg er opptatt av det. Men jeg er kanskje ikke noe glansbilde. Jeg kjører el-bil når jeg er i Oslo, det er et veldig bra miljøtiltak og det beste alternativ-

et for å kjøre bil i byen. Men jeg kjører dieselbil når jeg er hjemme på Vinje.

Bra du kjører el-bil, da. Hva annet er du opptatt av når det kommer til miljøsaker?

– Det er jo absurd at det lønner seg å importere mat og varer fra utlandet når vi har det her. Jeg er veldig opptatt av å bruke landet og våre nære naturressurser. Mye av det vi er glad i, som grender,

tradisjonelt håndverk og kultur-landskap forsvinner, fordi alt han-dler om oljen. Den flytter fokuset vekk fra andre næringer. Vi er kan-skje blitt rike på penger, men fat-tigere på andre måter.

Er det ikke veldig vanskelig å være miljøbevisst når du er artist på turné?

– Vi kjører jo stort sett bil, men det er mer av praktiske grunner. Vi tenker ikke egentlig på miljøet når vi er på turné. Det kunne vi nok vært flinkere til.

Hvem mener du har ansvaret for at den norske befolkningen blir miljøbevisste?

– Politikerne har den største delen av ansvaret for å legge til rette for befolkningen. Jeg mener at det må gjøres noe med politik-ken, slik at det er mest rasjonelt for forbrukerne å velge det som er mest miljøvennlig. Som enkelt-personer er vi ganske intelligente, men som befolkning tenker vi som en saueflokk.

Så hvis politikerne i Norge hadde innført strenge CO2-avgifter, ville du synes det var et godt tiltak?

– Ja, absolutt. Det hadde vært flott! Men kanskje det kunne vært billigere med bensin og diesel i grisgrendte strøk? Hvis det går an å gjøre en slik inndeling.

Noe mer de kunne gjort, syntes du?

– Kanskje det kunne vært dyrere å kaste søppel? Det er en helt enorm bruk og kast-kultur. Jeg vet ikke helt. Jeg må dra på miljøsemi-nar eller noe.

Vi har gått tom for spørsmål, men Nordstoga er ikke ferdig med å diskutere…

– Det blir kanskje utopisk, men jeg har tenkt litt på hvilken gevinst det ville vært med mye mindre bil i byene. Folk hadde fått mer kvalitet i nærområdene og en kunne åpnet opp byen bedre. For ikke å snakke om helsegevinsten. Det virker som at alle er enige i det, men ingen tør å ta drastiske grep.

STUDIETIDA ER IKKE BARE LESING– Det finnes oppgaver som haster mer enn pensum. For eksempel å stoppe klimagassutslippene og tapet av det biologiske mangfoldet.

Miljøkampen trenger ditt bidrag. Enten du vil gjøre mye eller bare litt. Det er lett å kombinere studier med miljøvern. Uan-sett hva du studerer er miljøkunnskap og erfaring fra miljøbevegelsen lurt å ha med seg videre. Natur og Ungdom og Naturvernfor-bundet har studentlag på alle de store studiestedene. Vil du bli med å starte lag der du studerer, kan du få tips på www.nu.no/student

Meld deg inn på www.nu.no/medlem eller send sms med kodeordet «Natur student» til 2377.

Priser: 50,- (under 25 år), 100,- (over 25 år)

ODDNORDSTOGA

VIL DU GI 5, 50, 500, 5000 ELLER 50 000 KRONER FOR ET OLJEFRITT LOFOTEN, VESTERÅLEN OG SENJA? BLI NATUR OG UNGDOMS RIKE TANTE ELLER ONKEL!

SEND SMS MED KODEORD NU LOFOTEN OG BELØP (50, 100, 150 ELLER 200) F.EKS "NU LOFOTEN 150" TIL 2377. BELØPET VIL DA BLI TRUKKET AV DITT MOBILABONNEMENT. ØNSKER DU Å GI ANDRE SUMMER KAN DU BRUKE NETTBANK.

GI EN HIGH 5 FOR LOFOTEN!

LES MER PÅ WWW.NU.NO/HIGH5

ØNSKER DU Å GJØRE EN EKSTRA INNSATS FOR MILJØET?Som miljøpusher er du med på å spre Natur og Ung-doms miljøbudskap. Du får et nytt oppdrag i posten annenhver måned, med materiell som du sprer videre på din skole, den lokale ungdomsklubben, kaféer, bibliotek osv. Det er en enkel, lite tidkrevende men også veldig viktig måte å bidra i miljøkampen på.

Ønsker du å bli miljøpusher?

Send en mail til

[email protected]

ANNONSER

Har du husket å betale medlemskapet

i år?

SEND NU BETAL TIL 2377Tjenesten koster 100 kr.

ER DU USIKKER på om du har betalt, eller vil du ha en giro i posten? Send en e-post til [email protected].

NATUR OG UNGDOM er avhengige av å være mange for å vinne kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Husk å betale medlemskapet ditt, ellers mister vi nødvendig gjennoms-lagkraft både i denne og i andre viktige miljøsaker.

Gå inn på nu.no/ny, og se hva du kan gjøre for miljøet!

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

Documents

Putsj #03/13