RAMSTAD- betyr Ravns gard

og første leddet er altså et gammalt mannsnavn. Rafn ble det skrevet i seingammalnorsk tid, tidligere var uttalen og skrivemåten Hrafn. Gardsnavnetbetyr altså Ravns gard (eller bustad). Rafnsstađir var kanskje ryddet førvikingtida og omfattet den sørøstre delen av Nittedal med grensel langsbekken Ringa i øst mot Sundtveita, Skolsegg, Værhaug og Fossum iSkedsmo. I nord er det ikke naturlig dele mot Hauger, men jorde støter motjorde. I vest følger delet bekken Rygga mot Åros og Glømmi. I sør erNitelva dele mot Kråkerud og Hellerud i Skedsmo. Jordvegen ligger påleirgrunn med dels bratte bakker mot flere leiredrog.

Garden ble i gammalnorsk tid delt i to bruk, Vesle- og Store-Ramstad.

De fire bruka på Store-Ramstad sett fra Årosbrua. (Foto 1965: B. Kirkeby.)

565

Bare det nørdste bruket, Vesle-Ramstad, ble liggende øde etter svartedauenog var underbruk under Store-Ramstad til begynnelsen av 1620-åra. Kortetter ble Store-Ramstad delt i to bruk, til daglig kalt Arstun og Nestun. Husalå da trolig i ett tun. Vegen går nå mellom hovedbygningene, og Arstun harfatt eget tun mellom uthus og hovedbygning. I 1798 ble husmanns-plassenLillesund sør på eiendommen solgt fra Nestun. Noe mer jord ble lagt til detnye bruket i 1804. Ved skylddeling 1/7 1846 ble Søndre Ramstad (Søgarn)skilt ut fra Nestun og fikk 2 dlr. i skyld. Nestuns gjenværende skyld var 2dlr. 2 ort 9 sk. Ved tvangsauksjon 11/5 1869 ble Lillesund, skyld 1 dlr. 2 ort11 sk., kjøpt og lagt til Søndre Ramstad. Det nye bruket fikk 10/8 1894 bnr.7, men beholdt likevel de to gamle bnr. 6 og 8. De ble endelig sammen-føyd23/l1 1923, og Søndre Ramstad fikk bnr. 6 og skyld 6 mark 5 øre.

Nestun har bnr. 5 og skyld 7 mark 84 øre etter sammenføying av bnr. 5og bnr. 9 (Ramstadfløtten, et jorde som 21/8 1902 ble solgt fra SøndreRamstad). Fra bnr. 1, Arstunn ble 15/10 1834 husmannsplassen Jeppebakken(bnr. 2) solgt. Fra denne delen ble det seinere skilt ut en mindre part, ØvreJeppebakken, bnr. 3. Husmannsplassen Bråtan ble delt fra hovedbølet 25/81837. Disse tre utskilte bruka ble seinere samlet og fikk bnr. 2 med skyld 2mark og 60 øre.

Vesle-Ramstad ble delt i to bruk 1/7 1846 etter å ha vært midlertidig deltflere ganger før. Det ene bruket var på ⅔ av hele garden, det andre på ⅓Først 11/3 1871 ble den delt i to like deler, Vestigarn (bnr. 2) og Østigarn(bnr. 1).

Av gamle hus til Nestun kan en nevne drengestua, som skal være deneldste bygningen på Ramstad-gardene. Den ser ut til å være minst 200 år.Stabburet kan være litt yngre, og hovedbygningen er bygd omkring 1800.Smia, som stod ved vegen nord for husa, ble revet før 1890. Linbua stod påLinbufløtten ikke langt fra smia. Hovedbygningen til Arstun er bygd i sistehalvdel av 1700-tallet. Hovedbygningen til Søgarn er satt opp ved de tidergarden ble skilt ut fra Nestun (1846). Veslebygningen til Vestigarn har ståttpå Gamle-Glømmi og ble flyttet hit omkring 1920. Hovedbygningen, somfør var plassert på steinstolper som hvilte på tømmerstokker i leira, er vel100 år gammal. Hovedbygningen til Østigarn er bygd av Jakob Ramstad (f1832).

Innmarka har alltid vært klart skilt fra grannegardene og stort sett ogsåmellom de enkelte bruka på garden. Teigblanding har det ikke vært. Av skoghar garden bare hatt det som vokser i havne hagane og i utkanten av inn-

566

marka. Seter ble derfor leid i gammal tid. I 1737 ble det nevnt at folka iNestun lå i Mosetra. Ellers leide de seter på forskjellige steder.

Kvern hadde garden ved delebekken mot Værhaug. Den er nevnt alt pål600-tallet, men ble borte før 1890. Jakob Ramstad, som var født 1859,hadde malt der. Det hendte at denne kverna gikk når det ikke var vann ibekken også ble det sagt. Da drog nissen kvernkallen.

Av herligheter som var av betydning før, kan en nevne fisket i Nitta ogtømmerstranda ved elva.

Marknavn på Nestun: Danielsjordet, Danielslia, Danielssletta, Jakobs-stykkjet, Linbufløtten, Smyufløtten, Høgtveitlia, Kålhagafløtten, Søjordet,Kvennhuslia, Langteiga, Nordlia, Enga. Søgarn er sammensatt av Søllis-haugen, Strandfløtten, Lillesundfløtten, Nordvenda og (halve) Alisbet avLillesund og disse jordene av Nestun: Fjøssletta, Ileflaen, Hagalia, Lyudalen,Smyuåkeren, Gutudalslia, Sauingsflotten, Ramstadfløtten, Hamnehagan og(halve) Alisbet. Av navn på de andre Ramstad-gardene kan en nevneApaldalen på Østigarn.

Den gamle bygdevegen gikk rett over Hauger, Glømmi, Ramstad ogSøgarn Ramstad over Søllishaugen ned til stranda der sundmannen satte overtil Nitsund på en flåte. Fra Nesgutu og Holm ferget de over en 20 meterovafor den nåværende Åros bru, som ble bygd 1884.

Eiere av Store-RamstadAkershusregisteret (som gir en fortegnelse over alle de skjøter og doku-menter som ennå 1622 var oppbevart på Akershus) omtaler et «proubsbreff»fra 1402 om Ramstad i Nittedal, som da lå til Hovedøy kloster. Sammeregister nevner 5 brev om Ramstad fra 1419-20 med opplysninger om atgarden er gitt til dette klosteret. Hvem som stod bak denne gaven, veit viikke. Tidspunktet for overdragelsen er også uvisst. Trolig var det i seingammalnorsk tid, kanskje nettopp i 1402. Privateierne var ikke så langt unnada. Før 1393 hadde Øystein Brauter gitt en liten part på 1 øyresbol i gardentil Hovin prebende (for Helges sjel). Særlig langt tilbake på 1300-tallet hardenne Øystein ikke levd, siden han har fått navnet sitt med i Rødeboka 1393.Om han ikke eide hele garden, må vi likevel gå ut fra at resten var i privateie på hans tid. Men bonden sjøl eide knapt noe i garden da den ble gitt tilHovedøy kloster.

Det var ved et slags makeskifte at iallfall en del av garden kom underklosteret. I 1428 var det jordeskifte mellom abbeden på Hovedøya og AsgeirTorgeirsson om 12 øyresbol i Ramstad, «som klosteret skulle følge tilevinnelig eie». Asgeir fikk Søndre Bestun i Aker, som han skulle bruke så

567

lenge han levde, og siden skulle garden komme under klosteret igjen. En partav garden ble altså klostergods først 1428. Et «proubsbreff» fra 1442stadfestet visstnok at hele garden lå under Hovedøy kloster. Prebende-partenhører vi ikke mer til.

I 1532 ble klostergodset konfiskert av kongen, og Ramstad var krongodstil garden i 1660 ble pantsatt til Kristiania-borgeren Niels Solgaard. Han fikkskjøte 1663. Arvingene hans solgte i 1668 til Jakob Værhaug i Skedsmo,som 1671 overdrog gardene til den store godseieren Anders Simonsen, fut påØvre Romerike, seinere assessor. Arvingene, to svigersønner, ble eiere etterham. Fra dem kom Vesle-Ramstad over til brukerne i 1739, mens Store-Ramstad ble frasolgt dødsboet etter Henrik Lachmann først 10/4 1754. JensKristoffersen Sørum fikk da auksjonsskjøte for 962 dlr. Han tok garden ibruk.

Skyld og skattStore-Ramstad stod i gammalnorsk tid sikkert i skatteklasse fullgard. 1560og seinere var skylda 25 lpd. malt eller tunge. 1723: Skylda foreslått økt med5 lpd. Garden fikk matr.nr. 50. 1838: Ny skyld 11 dlr. 4 ort 16 sk. Nyttmatr.nr. 149, Arstun løpenr. 225, Jeppebakken 226, Nestun 227, Lillesund228. 1865: 460 mål åker og dyrket eng (150 mål på Arstun, 70 mål påJeppebakken, 140 mål på Nestun, 65 mål på Søgarn og 35 mål på Lillesund).I alt 290 mål inngjerdet havn. 1886: 25,90 skyldmark. Gardsnr. 33.

Brukere av Store-RamstadDet er mulig Asgeir Torgeirsson, nevnt 1428, var bruker. Gunner er nevnt1514, Iver 1557-61, gav da landskyld av både Store- og Vesle-Ramstad. Enkan så sette opp sammenhengende brukerrekke: I) Jon, br. fra seinest 1593.Han levde ennå 1595, men kort etter må det ha vært enka hans som tok over.Iallfall gav II) Barbara tredje take av hele garden i 1600. Hun ble nevnt i1604, og brukte helst garden til 1606, da den ble tatt over av IV) TorerMikkelsen, br. til 1632. Barn: Isak (se Nestun, 2), Siri (se Arstun, 1). I 1610ble det framført klager mot soknepresten, herr Maurits. Morten Hansenvitnet at 2 år før hadde soknepresten forsømt å vie Torer Ramstadstjenestefolk i Nittedals kirke. Han hadde lyst for dem, men da vielsen skullevære, hadde han dratt opp til setra med ei tønne øl til tjenestefolka sine -enda det var søndag. Derfor måtte han vie disse brudefolka «om mandagen iTorer Ramstads stue». Torer eide i 1615 2 lispund i Nitberg i Skedsmo.Trolig var han sønn eller svigersønn der. Det er tydelig at det var slektskapmellom folka på Nesgutu, Ramstad, Nedre Dal, Løken, Glosli, Døli, Haugs-holen og Vestre Nitberg (de to siste i Skedsmo), men opplysningene er for få

568

til at en kan greie det ut tilfredsstillende (se likevel bl.a. Nedre Dal ogLøken). I 1623 betalte Torer bot til kronen for å ha «tatt en husmann inn påkongens gard uten lov og minde». Det er Vesle-Ramstad der her er tale om.De ødegardene som lå til kronen. Ville kongen sjøl bygsle bort. Det ble idette tilfellet gjort året etter. Siste gang Torer betalte tredje års take av beggegardene, av Ramstad og «Ramstad ødegaard der Vnderligendis», som dethette, var for skatteåret 1621-22. Kort før jul 1630 utstedte Torer skiftebrevetter Nils Barch og kone (se Holum) sammen med Hans Stalsberg og EivenSundet. 1632 ble Store Ramstad todelt. Torer beholdt ⅔ av bygsla, den nyebrukeren fikk ⅓ De to bruka Arstun og Nestun kan føres tilbake til dette året.Først :1642 ble bygsla delt likt mellom dem. Svigersønnen fikk Arstun, menTorer brukte

NESTUN RAMSTADtil han døde ca. 1638. Det er mulig enka ble g m 2) Hans Matsen, br. 1638-42. Da overlot enka etter Torer Mikkelsen bygsla til sønnen 3) Isak Toresen,f ca. 1624, br. til ca. 1670, gav 12½ dlr. i førstetake, g m Anne Kristoffersd.,d 1700. Barn: Torer, f ca. 1654, Marte, g m Lars Hvam i Skedsmo, Gunhild,f ca. 1660. Enka etter Isak, Anne Kristoffersd., ble g m 4) Ola Nilsen, br. til1716, da han døde. (Alderen oppgitt til 60 år i 1701 og 87 i 1716.) Hanhadde brødrene Anders og Per Nilssønner i Odalen. Gjeld til AndersSimonsen i 1697 19 dlr. 1 ort 10 sk. og til Ole Thorstensen 2¼ dlr.

Ved skiftet etter Anne Kristoffersd. 2/9 1700 var formuen 120 dlr. Avgjelda på 93½ dlr. var 18¾ dlr. heimangave til de tre barna etter IsakToresen. De skulle hver ha 2 kviger, 1 voksen og 1 ung sau. Husdyr: 3 hester(5, 5 og 1 dlr.), 3 kuer à 3 dlr., 1 kvige, 2 fjorkalver, 8 sauer, 1 lam, 2 purker,1 råna, 2 griser. Kornet ble etter tienden regnet til 5⅜ tn. blandkorn (à 1¼dlr.) og 27 tn. havre (à 1 dlr.), 4½ skjeppe rug (= 1 dlr. 12 sk.), 1 tn. 1skjeppe erter (= 2¼ dlr.) og 9 totter lin. Skifte etter Ola Nilsen ble holdt 3/41717. Han var g m Anne Halvorsd. De var barneløse. Ola hadde ikke klartseg særlig godt. Vel 60 dlr. av gjelda kunne ikke dekkes av det boet eide.Formuen var bare 36½ dlr. Skiftet etter Anne Halvorsd. ble holdt i 1738.Heime på garden var 4 hester (5, 4, 4 og 3 dlr.), 1 ku (3 dlr.), 1 kalv, 2 sauer,8 griser. «Flere kreaturer fantes ikke i heimehavnen, men var i Mosetra,hvorhen retten forføyde seg». Der var 6 kuer (2½-3 dlr.), 4 ungdyr, 5 geiter,1 bukk. Husdyrholdet blir i 1657 oppgitt til 3 hester, 7 kuer, 5 sauer og 1 grisfor hele Store-Ramstad, i 1661 til 4 hester, 16 kuer og 10 sauer. Fire årseinere var det 1 ku mer, men i 1723 2 kuer og 2 sauer mindre enn i 1661.Dette er offisielle – og dermed sikkert for små tall. I 1738 ser vi at det var

569

4 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 sauer, 5 geiter og 8 griser bare på Nestun.Ryttergardsoppgavene fra 1690 gir trolig ganske riktige opplysninger omhusdyrholdet. Det var da 6 hester, 4 føll, 14 kuer, 6 ungdyr, 12 sauer og 8griser på hele Store-Ramstad. Utsæden var 12 tn. havre og 2 tn. blandkorn. I1661 blir utsæden oppgitt til 10¼ tn. havre, 12½ tn. blandkorn, 1¼ tn. rug og1 tn. hveite, i 1686 52½ tn. havre og 15 tn. blandkorn, i 1709 35 tn. havre,7½ tn. blandkorn og ¾ tn. erter.

Anne Halvorsd. ble som enke g m 5) Ola Jonsen fra Øvre Skolsegg iSkedsmo, f ca. 1668, br. fra 1718. Mor til Anne var halvsøster til GudbrandKnutsen Vestre Hauger og de seks søskena hans. Sjøl hadde Anne halv-søstera Anne Knutsd. Hun var død og etterlot seg tre barn: AugustinusGudbrandsen på Nesa under Bjertnes, Mali G. (g m Torger Kapelsrud), EliG. (g m Anders Mo). Ola Jonsen giftet seg i 1738 med Anne Hansd. fraHaug (vokste opp hos stefaren i Arstun Ramstad). Våren 1753 var det takstover Store-Ramstad for Lachmanns dødsbo.

Det var to oppsittere på garden og to husmannsplasser, begge kaltRamstadhaugen. Den ene brukte oppsitteren Ola Jonsen, den andre hus-mannen Lars. Han fødde ei ku. Plassene var i det hele av liten verdi. Gardenmanglet skog og havn. Brukerne måtte kjøpe ved og gjerdefang og leieseterhavn det meste av sommeren. I Østenga hadde det vært jordfall noen årfør. Der ble det tidligere høstet 15 lass høy. Takst for hele garden 500 dlr.Lensmann Jens Kristoffersen Sørum måtte likevel ut med 462 dlr. mer dahan kjøpte garden. Lars i Arstun måtte flytte 1755, men Ola fikk sitte ibygsla. Sommeren 1760 måtte han ut med ei bot på 20 dlr. for ulovligbrennevinsalg. Halvparten av bota gikk til anmelderen.

Ved disse tider ble bygsla tatt over av 6) Anders Larsen, g m DorteRasmusd. Han var bruker bare et par år. 21/2 1762 solgte eieren (som boddei Arstun) garden for 880 dlr. til 7) Ola Jakobsen fra Lille Frøn i Aker. Hanlånte 730 dlr. av Knut Ellingsen Borgen i Fet. I 1762 var det følgende hus pågarden: Stue med kammers og kove, stolpebu, låve med to løer og skyku,fjøs, bryggerhus med jordbu. Kjone og badstue var felles med Arstun. Aker-og englandet bestod av Nordjordet, Årosjordet, Årosenga, Nordenga ogvestre havnehage. Til garden var en plass, Jeppebakken. Ola klarte segvisstnok ikke. Iallfall var garden innen 27/4 1770 kommet over til 8) MikkelKristoffersen, som denne dato skjøtet hele Store-Ramstad sammen med PerOlsen i Nestun for 1450 dlr. til etatsråd og amtmann Lachmann.

Alt 15/7 1770 solgte han Arstun for 950 dlr. til 9) Torer Larsen, br. 1770-77, fikk 3 tn. såhavre 1773, som «formodes at han kan betale». Det ser ut tilat Torer ikke lånte penger for å klare kjøpsummen og at han i det hele sattgodt i det. Barn: Lars, f og d 1770, Marte, f 1776. Torer solgte 28/2 1777garden for 990 dlr. til 10) Gudbrand Gudmundsen fra Holm i Skedsmo, br.1777-87, lånte straks 512¾ dlr. av umyndiges midler. Holm (som han hadde

570

kjøpt av svogerne Jens Halvorsen Holm og Hans Persen Brånås i 1757)solgte han for 1296 dlr. til børsemaker Bård Olsen Myrer. Takst over Nestun1777: Jordvegen og havna 600 dlr., tømmerstranda ved Nitta 100 dlr. Husavar i fullkommen stand og verd 200 dlr. Gudbrand var først g m ÅseEmbretsd. (enke etter Håken Mikkelsen), d 1763. Barn: Gudmund.Gudbrand giftet seg igjen 1763 med Rebekka Konradsd. fra Slogum iSkedsmo, d 1796, 52 år gl. Barn: Konrad (se Lillesund), Margrete, f 1775,Mari (se 11), Trond, f 1779, Marte Kristine, f 1785. Gudbrand døde i1789,64 år gl. Enka Rebekka gav dette året formuesskatt med ½ dlr. Alt femår før hadde Gudbrand solgt halve garden for 550 dlr. til svigersønnen 11)Gudbrand Klemmetsen fra Gaustad, br. til han døde 1815, 54 år gl., g 1784m Mari Gudbrandsd. Barn: Anne, g 1809 m Jens Larsen Svennerud i Sørum,Kari, gift til Vesle-Ramstad, Mari, f 1791, g 1815 m Lars Jensen Glosli,Gudbrand 1793 94, Marte 1795-97, Gudbrand (se 12), Kristoffer, f 1801,Marte, f 1803, g 1826 m Ola Larsen Mjør fra Gran, Jakob 1807-08.Gudbrand fikk auksjonsskjøte på den andre halvparten av Nestun 10/8 1786for 400 dlr. Av denne summen betalte han 100 dlr. kontant og lånte resten avumyndiges midler. Det ble tre år etter byttet med et lån på 250 dlr. tilKristoffer Værhaug og 1794 økt til 399 dlr. Det ble innfridd da han 18/71798 solgte plassen Sundet for denne summen. Samme året tok han på nyopp et lån, denne gangen 299 dlr. hos Henrik Svensen Bråte i Skedsmo.Både det og et lån på 150 dlr. hos kjøpmann Ener Holm ble innfridd i 1811.Gudbrand slapp skatten 1789 fordi han hadde vært utkommandert motSverige høsten før. Takst 1/5 1790. Jordvegen i god stand. Utsæd 26 tn.havre, 2 tn. bygg foruten erter og annen småsæd. Husdyr: 4 hester, 12 kuer +sauer og geiter. Husa ble taksert til 110 dlr., plassen Bakken, som fødde 2-3kuer, til 90 dlr. og hagaskogen til 50 dlr. Samlet takst 1000 dlr. I 1812 bodde6 voksne og ingen barn (under 10 år) på garden. Enka Mari stod forgardsdrifta fra 1815 til hun 26/3 1818 skjøtet for 900 dlr. til eldste sønn. 12)Gudbrand Gudbrandsen, født 1797, g 1818 m Ellen Jakobsd. fra Værhaug iSkedsmo, født 1798. Barn: Karen (se Søgarn), Marte Marie 1821-25, Maria,f 1824, g 1.gang m Ingvald Mørk og 2. gang m Ole Løkenflaen, Berte Maria,f 1827, g 1852 m Jakob Kjusenga i Skedsmo, Gulbrand, tok over garden,Jakob (se Østigarn Vesle-Ramstad), Martin (se Vestigarn Vesle-Ramstad).Gudbrand giftet seg igjen 1846 med enka på Gaustad, Anne Jensd. fraGlosli. Han hadde i 1818 bare lånt 135 dlr. for å klare kjøpesummen. Sammeåret som han giftet seg igjen, solgte han den søndre delen av garden (medskyld 2 dlr.) til svigersønnen for 1000 dlr. og satt sjøl med

NESTUN RAMSTAD, gnr. 33, bnr. 5.Gudbrand fortsatte å bruke denne delen. Vinteren 1855 holdt han branntakstog assurerte disse husa: En hovedbygning, 30 alen lang, 10½ brei, 5 høg, og

571

panelt på sør- og vestsida, inneholdt gang, stue, storstue og kjøkken medskorstein og komfyr. Takst 400 dlr. Videre stolpebu, 10 alen lang, 9 brei, 4¼høg, og med et rom i hver etasje. Låvebygningen var 35½ alen lang, 16 breiog 6½ høg. Den inneholdt 2 låvebruer, 3 høygolv og 3 skykuer. I den eneunderlåven var innreid en stall. Takst 350 dlr. Fjøset var 12½ alen langt, 10½breit, 3½ høgt. Alle husa var bord- og steintekt. Samlet takst 860 dlr. 5/31860 skjøtet Gulbrand garden for 800 dlr. til eldste sønn.

2) Gulbrand Gulbrandsen, f 3/12 1827, br. 1860-94, d 1906.I januar 1860 ble det holdt takst over en liten bygning, «som er fraflyttet

hovedbygningen og oppført litt fra den, er av tømmer» og 10 x 9½ alen,inneholdt kjøkken og stue, 2 dører og 2 vinduer. Takst 170 dlr. - og forhovedbygningen 300 dlr. Treskemaskin med hus var kommet til løa, som bletaksert til 400 dlr. Samlet hustakst 1060 dlr. 12/1 1867 holdt Gulbrand takstover en ny hovedbygning med grunnflate 24 x 10 alen og høgde 5 alen. Denvar tegltekt og inneholdt kjøkken, stue, 2 kammers og 2 innganger og blevurdert til 450 dlr. Gulbrand hadde husholder, budeie og tjenestegutt. Ikjøkkenet var det skapseng, og der lå gardsgutten i annen etasje og budeia iførste. Lenger tilbake lå budeia ofte i fjøset.

Flyfoto av Arstun (til venstre) og Nestun Ramstad

572

Gulbrand solgte i 1894 garden for 8000 kroner og føderåd til søster-sønnen, 3) Jakob Jensen Ramstad fra Søgarn, f 1859 Han kom heim fraAmerika i 1894, var br. fra da til 1923, d 1938, g 1888 m Karoline Jensd.Bøhler fra Bøler 1863-1952. Barn: Josef (se 4), Arnt Hjalmar, br. av NordreLøken, Karsten, f 1904, kjøpmann i Oslo. Jakob bygde fjøs og låve i 1896.Eldste sønn tok over for 24 000 kroner og føderåd. 4) Josef Ramstad, f iAmerika 24/3 1892, br. 1923-54, g m Martha Karterud fra Skedsmo, f 15/111896. Barn: Arne, f 1/6 1920, g m Karen Nesse, Margit, f 15/3 1922, g mKåre Næss i Oslo, John, f 24/12 1926, g m Ragnhild Østby fra Jevnaker,Kåre, f 6/7 1929, g m Paula Buskenes fra Nes R., Birger, f 25/12 1932.Yngste sønn tok over i 1954: 5) Birger Ramstad, f 25/12 1932, g m TuridTorgersen fra Nes R., f 6/7 1940. Barn: Ellen Margrethe, f 21/2 1961, PålJosef, f 26/4 1963. Eieren driver maskinstasjon i jordbruket siden 1956.

SØGARN RAMSTAD, gnr. 33, bnr. 61) Jens Jensen fra Kogstad i Gjerdrum (1821-98) kjøpte i 1846 en part avsvigerfaren i Nestun for 1000 dlr. og bygde garden her. Jens ble 1844 g mKaren Gulbrandsd. fra Nestun, født 1819. Barn: Anne Marie 1844-67, JensChristian, f 1846, reiste til Amerika, Martin (se 2), Ole, f 1852, ble br. avSøndre Nesgutu, Gulbrand 1855-57, Jakob, ble br. av Nestun, Agnete Olava,d 1875, 16 år, Bernt, f 1862, dyrlege.

Branntakst over husa ble holdt første gang 8/1 1861: Hovedbygning medgrunnflate 19 x 11 alen og høgde 5 alen inneholdt kjøkken med skorstein ogkomfyr, kammers, stue og gang. Takst 400 dlr. Stolpebu, 9 x 8 alen, hadde etrom under og loft over. Løe, 23 x 9 alen, 6 alen høg, hadde :1 låve medunderlåve og 2 golv, langs ene langveggen skyku av bindingsverk. Stallenvar 5½ x 5½ alen og fjøset med 4 båser og en binge 10 x 8 alen. Alle husavar av tømmer og tekt med teglstein (unntatt fjøset, som hadde bordtak).Samlet takst 820 dlr.

Jens kjøpte i 1869 Lillesund for 440 dlr. og la den til garden her. Nesteldste sønn trådte inn i dette budet og fikk auksjonsskjøte utstedt 1894 for1760 kroner. Han tok også over garden her for 4400 kroner og føderåd(skjøte først 1912). 2) Martin Jensen Ramstad 1849-1924, br. 1894-1923, g1882 m Jørgine Birgitte Jensd. fra Søndre Nesgutu 1852-1935. Barn: AnneMarie, f 1883, g m Petter Senarud, Sørumsand, Jens Christian (se 3) Emma,f 1886, g m Kristian Fletsten, Gunda, f 1888, Bertha, f 1891 (g m HansFjære, Solum, Skien), Margit, f 1893 (g m Sigurd Hertzenberg i Skedsmo),Syver, f og d 1896. Låve av bindingsverk ble bygd 1918 og veslebygning1920. Eneste sønn tok over for 19 500 kroner og føderåd: 3) Jens ChristianRarnstad 1884-1962, br. 1923-53, g m Mary Tomter, f 1908. Barn: Signe, f1929, g m Hagen i Gran, Bjørg, f 1933, g m Kjerland i Oppegård. Gardenble solgt til

573

4) Henrik Edland fra Gjestal på Jæren, f 24/4 1905, rektor vedVeterinærhøgskolen, g m Mary Hansen fra København, f 31/3 1906. Barn:Olav, f 9/3 1935, g m Elna Øsstedal, bor i V. Aker, Inga, f 8/11 1938, g mEdgar Løchen, bor Leirsund, Knut, f 29/2 1940, Finn, f 16/9 1942,Margrethe, f 27/4 1944, Hanna, f 20/2 1949.

Fjøs av murstein med 25 båser ble bygd i 1931. Siden 1953 er husareparert atskillig. Det blir nå vesentlig drevet med mjølkeproduksjon, oghusdyrholdet er 1 hest, ca. 20 kuer, ca. 20 ungdyr, noen slaktegriser og ca.400 høns. Siden 1959 er ca. 80 mål brattbakker planert. Garden er nå på 150mål dyrket, derav 30 mål bakker utlagt til kulturbeite. 60 mål brattlende erkulturbeite. Ringnes skog i Skedsmo hører til garden.

ARSTUN RAMSTAD, gnr. 33, bnr. 1var det andre hovedbruket som Store-Ramstad ble delt i på 1600-tallet.

1) Hans Kristensen, br. 1632 ca.57, gav første bygsel av ⅓ av Store-Ramstad med vel 8¼ dlr. og i 1642 av 4 lpd. 1 remål. Han var dermed brukerav halve garden. I 1652 hette det at Torer Mikkelsen (se foran) gav første-take av denne halvparten og tredjetake to år etter. Dette er neppe riktig. Alttyder på at Torer døde omkring 1638. Hans møtte dessuten på våpen-mønsteringa i 1653 med flintebørse, kårde i geheng og øks. Enka etter Hans,Siri Toresd., giftet seg med 2) Halvor Nilsen, f ca. 1634, br. ca. 1659-88, dahan døde, lagrettesmann mange ganger, bl.a. 1672, kirkeverge 1662-64 og1678-81. Halvor og kona var barnløse, men han hadde disse sambrødrene:Ola Nilsen Glømmi, Anders Nilsen Bredtvet i Aker, og samsøstrene Åse,Marte og Tore Nilsdøtre. Halvsøsken: Amund, Nils og Gudbrand Nilssønnerog Eli Nilsd.

Halvor stevnte sommeren 1684 Sakse Sundtveita for slagsmål. De bleforlikt i minnelighet. Halvor døde 14/10 1688, og boet etter ham ble gjortopp med formue 111¾ dlr. Av gjelda på 26¼ dlr. kan en nevne landskyld for1688 2½ dlr., tjenestelønn til Lars Kristoffersen 3 dlr., til Torer Knutsen 1½dlr. og til Knut Toresen 8 dlr. Fire Kristiania-borgere skulle tilsammen ha 6dlr. Halvor og kona hadde opprettet testamente om at lengstlevende skulle ha«den tiende og fjerde part av alle våre eiende midler. . . da vi på begge sideraleine og uten venners og frenders hjelp med stor møye og arbeid har samletde ringe midler vi har». Av buskap var det 6 kuer (2½-3 dlr.), 2 kviger, 1liten okse, 2 kalver, 8 sauer, 1 geitebukk, 3 griser, 4 hester (8, 5, 4, 1 dlr.), 2føll (3 og 1 dlr.). Korn: 18 tn. havre à 1 dlr., 4¼ tn. blandkorn à 1½ dlr., 1 tn.

574

hommelkorn = 2 dlr. Sølv eide de ikke, men litt tinn og steintøy, et parkopperkjeler og det nødvendigste til husholdningen og gardsbruket. Husdyr1704 (skifte): 3 hester (10, 8 og 7 dlr.), 7 kuer (2½-3 dlr.), 2 kviger, 3fjorkalver, 6 sauer, 4 geiter, 4 bukker, 1 purke, 3 griser.

Bygsla ble i 1688 tatt over av 3) Hans Kristensen fra Solberg i Skedsmo,f ca. 1661, br. til han døde i 1704, kirkeverge 1693, g m Jøran Embretsd., d1746, 83 år gl. Barn: Hans, f ca. 1699, g 1737 m Boel Larsd., ble husm.under Bøler, Siri, d 1733 (g 1726 m Ole Eriksen og bodde i Sundtveita). Vedskiftet etter Siri hette det at hun ikke hadde fått heimangave av stefaren OlaRamstad. Siri og Ola Eriksen hadde sønnen Erik, f 1726. Skifte etter HansKristensen var holdt 7/4 1704. Jøran hadde før vært g m Hans Olsen påHaug. De hadde dattera Anne. Farsarven hennes (vel 28 dlr.) stod i boet her.Hun fikk bl.a. utlagt et sølvbeger påstukket «Hans Olsen 1685» (4½ dlr.), tosølvskjeer med runde skaft og påstukket Hans Olsens navn (3 dlr.), tosølvskjeer med flate skaft og uten navn (2 dlr.), 1 hest (5 dlr.), og 1 ku. Boeteide videre et stort sølvbeger påstukket «Hans Olsen 1685» (5½ dlr.), etbeger med Hans Kristensens navn på (5 dlr.) og to sølvskjeer med årstallet1661 på. Korn: 16 tn. havre à 3 ort 8 sk. Boet hadde 164¼ dlr. i formue +avdødes gangklær (12 dir.). Av gjelda på 44¼ dlr. var 6 dlr. for gravferda.Enka ble g m 4) Ola Larsen fra Skolsegg, f ca.16.4, br. til 1738, d 1744.Barn: Lars (se 5).

Under krigen 1716-19 mistet brukerne av Store-Ramstad «alle dereskreaturer». Begge brukerne fikk skattefrihet for et halvt år. I april 1739 vardet registreringsforretning på Ramstad etter forlangende av Ola Larsen ogkone. De gav opp eiendelene sine til deling mellom barna. Jøran hadde værtgift tre ganger. Dattera i første ekteskap, Anne Hansd., var g m Ola Jonsen.Av sølv eide boet et beger med knappeføtter og påstukket R.P.H.S.C.B.1682. L.O.S. 1688 og et kjede. Husdyr: 3 hester (9, 7, 2½ dlr.), 7 kuer (2½-3dlr.), 3 ungdyr, 1 purke med 6 griser, 1 galte, 2 unge griser. Av hus nevnesnystua, stua, stolpebua, bryggerhus, kvernhus. Boet hadde 195 dlr. i formue.Gjelda var 75 dlr. Sønnen og svigerdattera tok på seg å forsørge foreldra. 5)Lars Olsen, f 1707, br. 1739-55, g 1738 m Marte Kristensd. fra Åros, f 1769.Barn: Ola, f 1741, Kristen, f 1743, g 1767 m Kari Larsd. fra Værhaug, Inger,f 1745, Guri 1747-48, Anne, f 1749, Jens, f 1751, g 1779 m Mari Jakobsd.,Lars, f 1754. Den nye eieren, lensmann Jens Sørum, sa Lars ut fra garden.Han skulle flytte 13. mai 1755 og få bygselpengene betalt tilbake. Lars blebruker av Fossum i Skedsmo. Den nye eieren tok over garden i 1754: 6)

575

Jens Kristoffersen fra Sørum i Skedsmo solgte alt 16/12 1756 heleStorellamstad for 1660 dlr. til 7) Ola Jakobsen fra Koll i Vardal. Hanutstedte pantobligasjon på 820 dlr. til selgeren og lånte 898 dr. av Ola Sørbyi Ullensaker. 21/2 1762 solgte han fra Nestun. To måneder seinere gikkArstun for 950 dlr. til 8) Johan Kristoffersen Glaser, g m Gunhild Kristiansd.Han lånte straks 700 dlr. av oberstinne Brockenhuus og 50 dlr. av HansTrulsen, men hadde vansker med å klare seg og solgte garden på auksjon27/2 1764 for 700 dlr. til 9) Mikkel Kristoffersen fra Østre Sørum iSkedsmo. Han lånte 300 dlr. hos Håken Larsen og 297 dlr. av HåkenJakobsen Rovol i Nannestad. Garden hadde i 1764 to husmannsplasser. Avhus var det ei dagligstue med kammers og kjøkken, ei 4-laftet nattstue, denvestre låvebygning med stall og skyku, nordvestre og øverste del av fjøset.Kjone og badstue var felles med Nestun. Mikkel var født i 1740 og døde påBrånås i Skedsmo 1818, g m Ragnhild Hansd. Han solgte garden her 16/31767 for 930 dlr. og ble seinere br. av Fossum og Haugli i Skedsmo. Kjøpervar 10) Per Olsen Løkken fra Aker, d 1801, 80 år gl., g 1757 m ElseGudmundsen fra Holm i Skedsmo 1736-75. Barn: Ola ca. 1758-80,Gudmund, f ca. 1761, Jakob (se 11), Maria, f ca. 1768. Per lånte 500 dlr. avlensmann Håken Olsen i Gjerdrum for å klare kjøpesummen. Per giftet segmed Guri Olsd. Barn: Hans, f 1777, d før 1811, Mari 1779-1807, Ola (seBråtan og Jeppebakken), Lars, f 1777, d før 1811, Kristoffer, f 1788 (var iKøbenhavn 1811). Per fikk 6 tn. såhavre i 1773. Han var «fattig og ufor-muende og formodes vanskelig at kunne betale» de 21 dlr. kornet kostet. I1789 var han ytterst fattig og slapp å betale formuesskatt. Husmannen Olaskulle derimot betale ½ dlr. og hadde etter egen oppgave l00 dlr. i formue.

Skiftet etter Else Gudmundsd. ble holdt 24/10 1775. Enkemannen påstodat det ville bli umulig å forsørge barna hvis boet skulle spres «og det liteløsøre og gardsredskap han eier, auksjoneres. Mot å beholde boet udelt villehan tildele barna når de kom til myndig alder, en viss pengesum som arv.Hvilket han, når boets verdi er bragt ad acta, ville angi så anseelig som hankunne tåle». Den høye prisen han hadde gitt for garden, 930 dlr., «var megetupassende for eiendommen nå». Per begjærte derfor takst. Den ble 700 dlr.Av det var 500 dlr. pantegjeld til lensmann Håken Olsen i Gjerdrum, 10 dlr.renter og 110 dlr. «aparte gjeld». Løsøret og besetningen ble vurdert til 200dlr. Per skulle samlet gi barna 140 dlr. i arv etter mora. Lånet hos HåkenOlsen flyttet han i 1785 over til Kristoffer Larsen Flatby og to år etter tilmyndlingene sine, barna til Embret Ingvoldsen Berg i Hakadal.

576

I 1801 overtok yngste sønn i første ekteskap garden for 800 dlr., menplassene Bråtan og Jeppebakken (med skyld 3⅛ lpd. tunge) ble holdt igjen.11) Jakob Persen, f ca. 1765, br. 1801-38, da han døde, tok straks opp et lånpå 600 dlr. hos grannen Hans Jakob Hansen Hauger. Det ble innfridd 1835.Jakob ble i 1800 g m Dorte Iversd. fra Bøler Barn: Per 1802-07, Berte (se12). I 1812 bodde fire voksne og et barn på garden. Jakob skjøtet retten tilbruk av stranda ved Jeppebakken til grosserer A. Tofte i 1837. Året ettersolgte Jakob garden til svigersønnen 12) Johan Jonsen fra Åros 1792-1884,br. 1838-65, g 1821 m Berte Jakobsd. 1805-74. Barn: Per, f 1821, reiste tilAmerika i 1854, John, f 1824, Kristian 1826-27, Karen, f 1829, til Amerika1861, Nils (se 13), Maren Dorthea, f 1833, Jakob 1835-37, Maren Dorthea, fog d 1838, Hans Jakob, f 1842, til Amerika i 1862, Elen Marie, f 1847. Ensønn gav faren føderåd og 1300 dlr. for garden + 200 dlr. for 1øsøret. 13)Nils Anton Johartsen Ramstad, f 1831, br. 1865-95, g 1866 m JosefinePersd. fra Løken, f 1839. Barn: Thea Jonette, f 1870, g 1890 m Johan Jensenfra Skolsegg i Skedsmo (barn: Martha, f 1893). Nils solgte garden for 15 000kroner til 14) Johan Svendsen Hvam fra Skedsmo. Han avstod rettigheteneved Jeppebakkstranda til eieren av Jeppebakken i 1901 for 50 kroner ogsolgte garden seinest 1908 til 15) Hans J. Thori fra Gjerdrum, som ikke fikkskjøte. Han bygde fjøset av murstein (fra fyrstikkfabrikken) i 1910 ogstabburet, som begge står nå. Skjøte ble utstedt først 1917 for 30 000 kronertil 16) Olaf Østby og Anton Andresen. Den siste solgte i 1925 halvparten sinfor 15 000 kroner til medeieren, 17) Olaf Østby fra Rælingen, som i 1936solgte til 18) Håkon Høstland fra Vestlandet. Han skjøtet straks etter til 19)Karsten Engelstad, som reiste til Nannestad igjen og overdrog eiendommenhøsten 1939 til 20) Richvold Næss fra Asker (vokste opp i Bærum), f 7/81900, g m Ruth Syversen fra Oslo, f 3/4 1897. Barn: Reidar, f 18/10 1933, gm Jorun Hanem fra Snåsa, f 19/5 1927, kontorsjef i Vestfold Slakteri (barnLars Ivar, f 6/5 1962).Garden er på 162 mål dyrket og 50 mål hagaskog. Besetningen i 1965: 1hest, 22 kuer og ungdyr.

BRÅTANVed skiftet etter Per Olsen (se Arstun Ramstad) 9/1-13/5 1801 ble plasseneBakken og Bråtan taksert til 300 dlr. De ble utlagt enka, Guri Olsd. Vedskifte etter henne på Bråtan 2/12 1811 – 20/3-1812 ble de to plassene takserttil 1000 dlr. (krigsmynt). Eldste sønnen Ola Persen betalte da brorenKristoffer 600 dlr. mot å beholde moras eiendeler udelt. I 1812, da det boddeto voksne og et barn her, ble Ola ført opp som husmann, men seinere someier. Ola Persen og Berte Olsd. hadde disse barna: Mari, f og d 1810, Mari, f

577

Ramstad, gnr. 33, bnr. 2, 3 og 4, i forgrunnen, deretter Nestun og Arstun Ramstadog i bakgrunnen de to bruka på Vesle-Ramstad.

og d 1812. Ola solgte 15/10 1834 halve eiendommen, den gamle plassenJeppebakken, til Ole Hansen for 260 dlr. Skyldsetting ble først foretatt 1837.Dermed var Bråtan fraskilt Jeppebakken og var seinere Bråtan eller

RAMSTAD, gnr. 33, bnr. 4Ola Persen skjøtet denne delen 12/4 1838 for 300 dlr. til 2) Hans Gulbrand-sen fra Nedre Holt i Skedsmo, f 1803, g m Marte Maria Jensd. fra Ris iSkedsmo, f 1812. Barn: Gunhild Maria, f 1839, g m Karl Jakobsen påLønshval, Dorthea, f 1843, g m Jens Kristoffersen på Fletstein i Skedsmo.Hans døde i 1849, og bruket ble utlagt enka Marte Maria for 400 dlr. Hungiftet seg i 1852 med 3) Paul Hansen fra Tokerud i Sørum, f 1825. Barn:Maren (se nedafor). Det andre bruket var Jeppebakken fraskilt Bråtan eller

RAMSTAD, gnr. 33, bnr. 21) Kjøpmann Ole Hansen, g m Marte Maria Olsd., fikk skjøte på dennedelen i 1834 for 260 dlr. og solgte 26/8 1838 for 40 dlr. mer til 2) Ola Olsen.fra Brånåseiet i Skedsmo, br. til 1868, da han døde, 62 år gl., g m MarteMaria Kristiansd. fra Kjus i Skedsmo. Barn: Kristine, f 1842, HansThorvald, f 1S46, reiste til Kristiania i 1868.

17 - Nittedal og Hakadal

578

Ola solgte ved skjøte av 27/11 1852 halvparten og satt igjen med husa oglitt jord. Huset eide han sjøl, men solgte det 10/11 1862 til dattera Kristinefor 8 dlr. Både hun og mora flyttet da Ola døde. Da ble Bråtan og Jeppe-bakken samlet på ny til

RAMSTAD, gnr. 33, bnr. 2, 3, og 4Paul Hansen brukte garden til han døde. Arvingene skjøtet 22/7 1908 for3600 kroner til medarving Maren Helene Paulsd., f 1855, g m 3) OttoKristiansen fra Søndre Melby i Skedsmo (f 1852), kalte seg Otto Ramstad,hadde mange offentlige tillitsverv. Etter hans død skjøtet enka garden 9/61916 for 14 000 kroner til 4) Kristian Hansen Valstad fra Skedsmo, som femmåneder etter solgte for samme sum til 5) Karl Jensen. Han overdrog bruket25/2 i 1918 for 18 000 kroner til 6) Jakob Barkenæs, som fire månederseinere solgte for 20 000 kroner til 7) Hans og Gustav Holter. Bare tre ukeretter gav 8) Bjarne Hjortnes 25 000 kroner. Han skjøtet 13/10 1919 for29400 kroner til 9) Paul Thode. Fra ham gikk garden våren 1921 for 34 000kroner til 10) Marius Thorstein Ulsnes, som fem måneder seinere solgte fortusen kroner mer til 11) Marie Lande. Siden ble 12) Anders Almestrand eier.Han solgte i 1938 jordet Langli til fru Petra Nilsen Almestrand og to år etterresten av garden til 13) Kristoffer Sandtreten fra Skedsmo, f 13/2 1907, g mMargit Fjeld fra Lillestrøm, f 12/5 1911, br. fra 1940. Barn: Inger Karin, f2/7 1942, Yngvar Thore, f 5/4 1946. Brukeren kjøpte i 1949 tilbake jordetLangli fra P. M. Stormfeldt, som hadde fått auksjonsskjøte på det i 1944.Låve, stall og grisehus ble bygd i 1950, skjul i 1952 og hovedbygning i1956.

LILLESUNDKonrad Gudbrandsen fra Nestun fikk skjøte på «plassen Sundet» 13/7 1798for 399 dlr. Den ble skyldsatt samme dag til 2 1/12 lpd. tunge. Jordvegen varinngjerdet, men til plassen hørte også et strandstykke sørvest for denegentlige jordvegen og havnerett i utmarka til 2 kuer. Konrad lånte straks198 dlr. av Kristian Holm og av umyndiges midler. I 1804 gav hanGudbrand Klemmetsen 80 dlr. for odelsretten og fikk i 1808 byttet det gamlelånet med et nytt til kjøpmann Ener Holm.

1 ) Konrad Gudbrandsen ble i 1797 g m Dorte Hansd. fra Nesgutu, d1809, 48 år gl. Barn: Anne Lisbet 1798-99, Anne Lisbet (se 3) Konrad døde i1808, og ved skiftet etter ham og kona 31/5 1809 var bruttoformuen 820 dlr.,gjelda 594 dlr. Begge foreldra døde altså i nødsåra 1808-09, og og datteraAnne fikk Jakob Gudbrandsen Ramstad til formynder. Bruket ble solgt påauksjon og ved skjøte av 22/8 1809 for 605 dlr. overdratt Hans Jakob ogKristoffer Hanssønner Hauger.

579

Formynderen lyste pengemangel på vegne av Anne Lisbet Konradsd. kortfør jul samme året. Det var han, 2) Jakob Gudbrandsen, som dreiv garden1809-19. 30/12 1819 skjøtet Hans Hansen Hønsi, Jakob Hansen Våler ogKristoffer Hansen Dal for 200 dlr. til 3) Jens Olsen fra Sundtveita i Skeds-mo, d 1821, 44 år, g 2. gang m Anne Lisbet Konradsd., f 1803, druknet i elvai 1821. Jens hadde bare så vidt giftet seg igjen med Anne Kristine Olsd. ogfått sønnen Jens (f 1821), da han døde han også. Anne Kristine ble i 1822gift med 4) Jakob Jensen fra Glosli, br. til han som i 1825 druknet i elva, 29år gl. Barn: Andreas, f 1823, var snekker, g 1846 m Anne Maria Larsd. fraGlosli, flyttet til Kristiania i 1847, Ola, f 1825, gift til Kjulstua. Året ettergiftet Anne Kristine seg 3. gang med 5) Jens Hansen fra Vesle-Ask iGjerdrum, f ca. 1799. Barn: Hans Jakob, f 1827, reiste til Aker i 1854,Ingeborg Dortea, f 1835, reiste til Skedsmo i 1852, Gudbrand, f 1838, AnneMarie, f 1841, Berte Maria, f 1844, Jens Otto, f 1847. Anne Kristine Olsd.døde i 1848. På skiftet etter henne ble garden utlagt enkemannen for 600 dlr.Han giftet seg med Mari Gudbrandsd. Barn: Karen, Jens, d 1864, 11 år,Maren, Bernt, d 1860, 4 år Thea, Agnete, Bolette, Olga. Jens Hansen måtte i1862 selge en part til Nestun. 11/5 1869 gikk resten av garden på tvangs-auksjon for 440 dlr., og Lillesund ble lagt til Søgarn. Jens fikk bo i husa sominnerst. Han døde i 1872, 73 år gl.

Folka i Lillesund levde i ytterst trange kår. 21.mars 1836 var prestenHolmboe på Store-Ramstad for å se til omgangsskolen. Men denne mandagformiddag klokka 11 var det verken barn eller lærer der. Gudbrand Ramstadfortalte at skolen denne gangen «egentlig tilfalt den delen av garden somkalles Lillesund, hvor intet skolelokale kan sies å finnes». Presten visste at«den fattige families stue hadde stått uten tak i sommer. Å mulktere denfattige stymper derfor, synes meg helt betenkelig». Gudbrand hadde toganger tatt mot skolen, men ville ikke gjøre det oftere uten betaling. Avtaltble at han skulle få 1 dlr. av Jens Lillesund for å ha skolen. 1. novembersamme året var Holmboe igjen på Ramstad og så til omgangsskolen. 6 av 14barn var møtt fram. Mangel på klær «ansås især som årsak til forsømmelsen.Barna fra Lillesund som leser meget godt, skulle neppe ha klær som skjulerdem. Men å hjelpe dem med fattigkassen kan en neppe tenke, da foreldreneer gardfolk».

Plasser og husmennDen første husmannsplassen som kom opp her, var Bakken under Store-Ramstad. Den ble ryddet og bygd sørvest for husa på Arstun ved utløpet avRygga først på :1700-tallet og ble seinere kalt Jeppebakken. Det ser ut til atdet var havnehaga her før plassen kom opp.

580

I 1740 ble den iallfall kalt Ramstadhagan. Mellom denne plassen oggarden ble det brent skog og sådd korn i bråtar. Her ble plassen Bråtan bygdmot slutten av 1700-tallet. Denne plassen kalte de også Tørkopp, ser det uttil. Bare to plasser blir nemlig nevnt i 1791, Jeppebakken og Tørkopp. Densiste må seinere ha blitt kalt Bråtan. Begge disse plassene lå til Arstun. Enkaetter eieren av Arstun holdt igjen både Bråtan og Jeppebakken da hun solgtegarden til sønnen 1801. En part av denne nye eiendommen, Øvre Jeppe-bakken, ble overlatt en husmann og 1834 lagt til eiendommen igjen. Da bleBråtan og Jeppebakken solgt til to forskjellige brukere. I 1868 ble de tobrukene igjen samlet til ett.

I 1740-åra er nevnt en plass Ramstadhagan under Nestun. (Det var da toplasser med det navnet under Ramstad). Den lå nede ved elva sør påeiendommen og var visst den samme som eller lå på samme sted somplassen Sundet (også kalt Leggopp) lå seinere. Den ble frasolgt som småbruki 1798 og seinere kalt Lillesund. Siden fikk den noe mer jord, men ble i 1846lagt til Søgarn. I 1790-åra ble Ramstadbakken bygd sør for Lillesund.Seinere ble den kalt Stranda og var fra 1846 plass under Søgarn. Den sistesundmannen bodde der. Stranda ble nedlagt kort etter at Åros-brua var bygd.Sundstua, også kalt Sundet, lå like ved Stranda og var plass under Nestun.Den kom opp tidlig på 1800-tallet og ble nedlagt på slutten av hundreåret.Jorda til plassen var 23 mål og lå midt i jordet til Søgarn. Lykkja kalte dejordet der etter at plassen var nedlagt. Den ble makeskiftet mot noen målnord på eiendommen + kontanter og kom under Søgarn.

I ministerialbøkene får husmennene ofte ikke plassnavnet føyd til navnetsitt, bare gardsnavnet med tillegget eier (-eye, -eiet o.l. ) . Andre kilder girogså svært dårlig opplysninger. Det er derfor ofte umulig å føre husmenneneopp under de rette plassene. Mange av dem har sikkert bare vært husmenn eikort tid. Alle som en veit om, og som ikke kan føres direkte under de enkelteplassene, skal her nevnes for seg. Fødelsåret til barna gir opplysning om nåren med sikkerhet kan si at de var husmenn under Ramstad. 1) GunnerNilsen. Barn: Nils, f 1726, 2) Fredrik Hansen, d 1749, 30 år. Barn: Sissel, f1748. 3) Jens Olsen. Barn: Ola, f og d 1759. 4) Ola Olsen. Barn: Dorte, d1773, 1 år gl. Ola Olsen fikk våren 1773 4 skjepper «forstrekningshavre». 5)Iver Andersen fikk også 4 skjepper havre i 1773. 6) Lars Håkensen, g mMarte Jensd. Barn: Marte, f 1785. 7) Peder Eriksen, g 1798 m Anne Hansd.Barn: Ei datter, d 1791, 1 dag gl. 8) Jens Knutsen, d 1800, 80 år gl., g mMari Andersd. Barn: Per, f 1793, Marte, f 1797. (En Jens Knutsen g 1783 mMari Hansd. Forlovere: Jakob Bakken og Anders Løkenbakken). 9) IsakJensen, g m Anne Olsd. Barn: Kirsti, f 1793. 10) Morten Jensen, g mMargrete Matsd. Barn: Mari, d 1805, 3 år gl., Torger, f og d 1807, Margrete,d 1810, 14 år gl. 11) Erik Gudbrandsen, d 1821, 50 år gl. 12) Lars Stenersen,g m Anne Persd. Barn: Petronelle, f 182,9. 13) Hans Gudbrandsen, g m

581

Marte Jensd. Barn: Jens, f 1825. 14) Jens Fredriksen, g m Mari Jakobsd.Barn: Ingeborg Maria, f 1826.

Ingen av dem som er nevnt her, hadde tinglyst husmannskontrakt. I dethele var det bare en husmann under Ramstad som hadde det, Ola Jensen,som 10/7 1783 fikk festeseddel på plassen Jeppebakken (s.d.). Vi veit derforlite eller ingen ting om arbeidsplikt og andre vilkår for husmennene underRamstad. Men stort annerledes enn på andre garder i bygda har de nok ikkevært.

BAKKEN. I 1719 døde den første husmannen her: Morten Jensen, 71 år gl.Etter ham ser det ut til at plassen ble tatt over av Lars Arnesen, som i 1718ble gift med enke Mari Tellevsd. I 1722 hadde han 1 skjeppe korn i utsæd.Lars giftet seg igjen 1730 med Goro Mortensd., som det var skifte etter 20/41740. Boet hadde en nettoformue på vel 10 dlr. Det var få husmannsbo somhadde det den gangen! Av gjelda på 8½ dlr. var 3 dlr. for etterståendepløying, seterhavn og korn til Ola Larsen Ramstad. Ragnhild Gudbrandsd.krevde for rest på et kukjøp 1 dlr. 2 ort 7 sk. og Jon Solbergstua 1 ort fortobakk. Boet eide av husdyr 2 kuer (3 og 2 dlr.) og 1 gris. Husa på plassen, eilita stue med to vinduer og svalkove, ei løe med låve og et gammalt fjøs,tilhørte husmannen. I stua var det et skap med to rom uten lås, et roskap, eisvart kiste med lås, et par gryter, steikepanne, ølkanne, noen bøtter og spann,sag, to høvler, øks, to spikerbor, et hoggjern, en skohammar En gammalskinnfell, et par strielaken, en gammal dreielsduk, et lerretshandkle og firestriehandklær var alt av det slaget. I svalkoven stod noen såer og bøtter, etpar kister, kornkar, sålaup, to grynsåll, ei kjerre, to kister, 4 sigder, 1 lja medorv. Det ble taksert til 3 dlr. 14 sk. og var alt boet eide. Barn: Lars, f ca.1735, Arne, f 1739, Lisbet, f ca. 1731. Lars ble gift tredje gang 1740 m MariMikkelsd. fra Li, som døde straks etter vielsen, 36 år gl. Barn: Anne, d 1741.Men Lars gav seg ikke med det. For fjerde gang ble han forlovet 1741, damed Anne Eriksd. Bjørke. Han døde før de ble vidde. Da han giftet seg i1740, ble plassen ikke kalt Bakken (som ved skiftet etter Goro Mortensd.samme år), men Ramstadhagan. Det er derfor mulig at han har fått en annenplass under Ramstad da, og at Bakken alt var overtatt av: Hans Jeppesen,som sannsynligvis har gitt plassen det navnet som ble brukt seinere:

JEPPEBAKKEN. Det skulle være mer rimelig at en Jeppe, altså far til Hans,hadde vært årsak til navnet. Men en kan ikke se at noen Jeppe har værtbruker av plassen. Hans Jeppesen hadde disse barna: Hans, f 1739, Inger, f1743, Lars, f 1752, 2 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1742 med Marte Hansd.fra Nitberg i Skedsmo. Plassen ble trolig tatt over av Anders Persen. Barn:Anne, f 1758. Etter ham kom Ola, Andersen, g m Ingeborg Syversd. Barn:Daniel, Rønnaug, d 1766, 6 år. I 1780 døde Ola Nilsen Ramstadbakken, 81år gl., antakelig den samme som Ola Andersen. 15/3 1782 stevnte Per

582

Ramstad Anders Kristoffersen til å flytte fra Jeppebakken. Det ble han ogsådømt til mot å få 3 dlr. i sakomkostninger av Per. Plassen var da alt tatt overav Ola Jensen, som fikk festebrev på Jeppebakken av Per Olsen 10/7 1783,men hadde sikkert brukt den noen år da. Ola Jensen døde i 1812, 79 år gl.,og var g m Anne Kristoffersd., d 1813, 80 år. Barn: Nils, f 1767, Anne, f1775, Maria 1780-1807, Berte (hadde 4 barn utenfor ekteskap: Jens, f og d1800, far: Kristen som tjente hos kammerråd Wexel i Kristiania, Anne Oline1803-04, far: Kristian, Jakob 1809-15, Jens, f og d 1809, far- Jens JensenBrubakken i Skedsmo). Berte ble i 1810 g m Ola Persen på Ramstadbråtan.Ola var fra Nestun og eide både Jeppebakken og Bråtan (se der). Han haddeen husmann i Jeppebakken som fikk beholde en del av den jorda somopprinnelig hadde hørt til plassen. Denne parten ble kalt

ØVRE JEPPEBAKKEN. Henrik Andersen, husmann her i 1812 og haddeda kone og 3 barn, flyttet før 1816 til en plass under Nestun og overlot dennetil svensken Jens Nilsson, f ca. 1769, g m Berte Persd., gav 3 dlr. i skatt1816. De hadde før vært husmannsfolk på Dal og Glømmi og flyttet i 1818til Fjælstad i Gjerdrum. Ny husmann ble Nils Gudbrandsen fra Tokerud iAker, g 1817 m Berte Nilsd. Han reiste da kona døde i 1821 (33 år gl.).Plassen ble tatt over av skomaker Johan Jensen. Seinest 1828 kom Ola, serdet ut til. Iallfall hadde Arne Henriksen fra Åros «uekte» barn (Maria, var påOmsibakken da hun 1848 ble g m Torer Kristiansen på Glømmieiet) medSigrid Olsd. Jeppebakken dette året. I 1832 var Arne gift med Mari (!) Olsd.Jeppebakken og bodde her. De hadde da sønnen Olavus til dåpen. Arne varvisstnok husmann (eller kanskje bare innerst) ei kort tid. Plassen ble så lagttil den samlede eiendommen Jeppebakken - Bråtan (se foran).

BRÅTAN. Det er usikkert hvem som tok opp plassen først. Ganskesikkert har det vært husmenn her før Halvor Hansen kom hit seinest 1794Han var g m Anne Jakobsd. Barn: Marte, f 1794, Kari 1797 98, Jakob, f og d1801, Per, f og d 1802, Per, f og d 1804. I kirkeboka under 14/12 1800 står«Randi Knudsdatter, som skal være kommet fra Valdres, og i nogle Aar havetient her i Bøiden, men nu gik betlende, døde hos Halvor Hansen RamstadEie noget over 30 Aar gammel». I folketellinga 1801 står det at Halvor vardagarbeider og jordløs husmann. Etter ham kom sønnen i Arstun til plassen:Ola Persen, f 1782. Ved salget av garden i 1801 ble plassene Bakken ogBråtan holdt igjen. De fikk en samlet skyld på 3⅛ lpd. Hensikten var sikkertå bruke dem under ett når plassfolka i Jeppebakken falt fra, og overlate demtil sønnen Ola. Da denne i 1810 ble gift med dattera i Jeppebakken, falt dettehelt naturlig. Husa ble imidlertid stående på begge de gamle plassene. Olafortsatte å bo i Bratan, mens han overlot en del av Jeppebakken til enhusmann.

LILLESUND (SUNDET) var den første plassen som kom opp underNestun. Trolig var den fra først av bustad for sundmannen.

583

Gunner (Gudbrand ?) Nilsen) nevnt 1726, var kanskje husmann her. 20/11730 møtte han på tinget og beklagde seg over at alle husa på plassen varbrent 8 dager før høsttinget. Det skjedde da han og kona fulgte far hennes tilgrava. All avling brant. Med værfarens etterlatenskaper beløp skaden seg til80 dlr. Ny her ble visstnok Fredrik Hansen (d 1749, 30 år gl.). Deretter serdet ut til at Jens Olsen kom hit. Hans Sørensen, g m Mari Larsd., er nevnt1762. Iver Andesen fikk ½ tn. forstrekningshavre i 1773. Hvem som varhusmann fram til 1798, da plassen ble frasolgt, er ukjent.

Tomter og parseller av Store-Ramstad, gnr. 33NAVN Bnr. Skyldsatt Fra bnr. NAVN Bnr. Skyldsatt Fra bnr.Store-Ramstad 2 1834 1 Ramstadfløtten 9 1909 6Store-Ramstad 3 1838 2 Langli 10 1934 4Store-Ramstad 4 1838 2 Gutuheim 11 1957 5Søndre Ramstad 6 1846 5 Nordabu 12 1959 5Jeppebakken 7 1852 2 Ramsnes 13 1961 1Store-Ramstad 8 1862 7

Eiere av Vesle-RamstadGarden kom i gammalnorsk tid under Hovedøy kloster og hadde sammeeiere som Store-Ramstad til Jakob Værhaug kjøpte garden i 1668. Hansolgte 14/9 1669 to sagstøer med grunner, en på Værhaug og en på Ramstad,med fritt land og vann på begge sider, til Hans Torgersen i Kristiania. Restenav garden solgte han sammen med Store-Ramstad til Anders Simonsen. Hanskjøtet den 19/11 1672 til Odd Matsen Haugrim i Aurskog. Seinere stårAnders Simonsen igjen som eier, men overdrog den så til sin svigersønnassistentråd Hans Must i Kristiania. Etter ham ble sønnen, amtmann JustMust, og svigersønnen, lagmann Peter Vogt, eiere. De skjøtet 7/10 1739 for650 dlr. til brukeren Gudbrand Halvorsen og sønnen Gudbrand. Kjøpernegav pantebrev på 240 dlr. til Just Must.

Skyld og skattVesle-Ramstad var trolig halvgard i gammalnorsk tid. I 1577 lå garden øde,og i 1622 skattet den som ødegard. Skylda var 1560 og seinere 10 lpd. malteller tunge. 1723: Skylda som før. Garden fikk matr.nr. 162. 1838: Ny skyld5 dlr. 2 ort 23 sk. Nytt matr.nr. 148, løpenr. 224. 1865: 245 mål åker ogdyrket eng, derav 160 på Østigarn. 150 mål inngjerdet havn, derav 100 målpå Østigarn. 1886: Ny skyld 12,51 skyldmark. Gardsnr. 32. tatt over av II)Lars, f ca. 1604, br. til

Brukere av Vesle-Ramstad.I) Henrik Gunnersen gav i 1622 første bygsel med 10 dlr. Garden hadde davært underbruk under Store-Ramstad i over 200 år. Alt i 1624 ble bygsla tatt

584

over av II) Lars, f. Ca. 1604, br. til 1686, møtte på våpenmønstringa 1653med hellebard og kårde i geheng. 1654-68 hadde han en medbr. i IIb) KnutKristoffersen fra Løken, g m Mari Toresd. fra Vestre Nitberg i Skedsmo.Barn: Nils, f ca. 1659, Torer, f ca. 1663. Bastian Clausen Stabel fikk i 1678bevilling av Maurits Toresen Nitberg, Mari Toresd. Vesle-Ramstad ogIngeborg Toresd. Kråkerud til å løse inn garden Nitberg. Mari var trolig påRamstad i 1678. Det er mulig hun ble g m III) Ola, nevnt som br. 1686-87.Bygsla ble så tatt over av IV) Halvor Olsen, d 1725, 88 år gl., br. 1684-1719,lagrettesmann atskillige ganger. Kona hans var oppfostret hos Børger Kjus.Navnet hennes er ikke kjent. Barn: Kristoffer, f ca. 1685, Gudbrand.

På høsttinget 1684 meldte Halvor at stallen hans hadde brent ned. Enunghest, høyet på stalltrevet og det meste av kornavlinga for året gikk med. I1657 ble det gitt kvegskatt av 2 hester, 4 kuer og ungdyr, 5 sauer og l gris.Fire år seinere var det etter offisielle oppgaver 1 hest, 3 kuer og 1 ungdyr pågarden, i 1665 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr, 5 sauer. Utsæden var i 1661 vel 2tn. korn, i 1665 4¼ tn. Regnet etter tienden var avlinga i 1664 10 tn. havre,2½ tn. blandkorn, ½ tn. rug, ½ tn. hveite, i 1686 av :12½ tn. havre, l¾ tn.blandkorn, i 1709 av henholdsvis 10 og 2½ tn. I 1723 var det 2 hester, 6 kuerog 4 sauer på garden - ifølge offisielle oppgaver. Utsæden var 5½ tn. ogavlinga 17½ tn.

Halve garden ble i 1705 bygslet av eldste sønn, som 1719 ble enebr. V)Gudbrand Halvorsen, br. til han døde i 1756, 76 år gl. Navnet på kona hanser ukjent. Barn: Gudbrand (se VI), Mari 1713-14, Mari, f 1715, Kari, g 1737m Knut Eriksen fra Ullensaker. Gudbrand gav 1 sk. i dagskatt 1712 (sammenmed faren) og 1716 2½ dlr. i krigsskatt. Han satt godt i det. Han og sønnenbetalte 410 dlr. av kjøpesummen på 650 dlr. kontant da de fikk skjøte pågarden 7/10 1739 Sønnen tok dette året over halve gardsbruket og i 1756 denandre halvparten. VI) Gudbrand Gudbrandsen 1711-91, br. til 1782, g 1738m Marte Jakobsd. fra Melby i Skedsmo ca. 1710-64. Barn: Kristoffer 173839, Lars (se VII), Kari, f 1742, g m Botolf Skøyen, Berte, f 1746, g m JakobSkolsegg, Jens, f og d 1748. Gudbrand solgte halve garden til sønnen for 325dlr. og våren 1782 den andre halvparten for 400 dlr. Samtidig gav han oppboet. Han forbeholdt seg 200 dlr. av de 400 den halvparten han eide i garden,var verd, og inngav seg til sønnen, som skulle få det som var igjen av de 200når faren døde. Gjeld heftet ikke ved boet. VII) Lars Gudbrandsen 1741-1820, g 1768 m Berte Olsd. fra Melby i Skedsmo ca. 1742-1808. Barn: Jens1769-75, Ola 1772-90, Marte, f 1776, Jens (se VIII), Lars, f 1780, Anne f1782, g 1805 m Torer Kristoffersen Tangerud i Skedsmo, Berte, f 1785, g1811 m enkemann Ola Botolfsen Vaggestein i Maridalen, Kari, f og d 1787.

585

Lars klarte seg også godt. Han gav sjøl opp 3 dlr. som passende formues-skatt 1789. Kommisjonen mente han skulle gi 4 for han hadde minst formuepå 800 dlr. Høsten 1811 gav han opp boet, som da hadde en bruttoformue på8071 dlr (krigsmynt). Av den forbeholdt Lars seg 1000 dlr. I bruttoformuenvar medregnet 6000 dlr. som eldste sønn gav for garden. (Gamle Lars giftetseg igjen i 1812 med Margrete Gudbrandsd.) VIII) Jens Larsen 1778 1863, g1807 m Kari Gudbrandsd. fra Nestun Ramstad 1788-1864. Barn: Lars 1807-08, Maria 1809-15, Berte 1811-43, Kari 1820-21, Jakob (se Vestigarn),Anne Maria, f og d 1824, Ola, f 1825, Anne Maria, f 1827, g 1847 m JakobHalvorsen Nedre Gaustad, Karen (se Vestigarn, 2). Jens skjøtet 6/7 1843 for1200 dlr. til sønnen IX) Lars Jensen, f 1818, g m Marte Karine Halvorsd. fraGaustad 1820-66. Barn: Berte Maria 1844-45, Jens, f 1846, Hans Christian, f1848, Karen Marie 1851-66, Anne, f 1854, Gulbrand, f 1856, Lars, f 1858,Anton, f 1861, Hilda Berthea 1864-65. Lars solgte i 1846 fra Vestigarn medskyld l dlr. 4 ort 7 sk. til broren Jakob for 450 dlr.

ØSTIGARN RAMSTAD, gnr. 32, bnr. lbrukte Lars Jensen til 1869. Da ble han g m Elen Mathea Larsd. fra Glosli.Han solgte garden her og noe skog av Glosli for 2200 dlr. til Martin og JacobGulbrandssønner fra Nestun Ramstad. Jacob hadde forresten brukt Vestigarnfra 1864. Nå flyttet han hit. Brødrene delte Vesle-Ramstad likt mellom seg,og Jacob gav i 1871 broren 1000 dlr. for sin halvpart: 2) Jacob GulbrandsenRamstad, br. 1866-96, da han døde, g m Oline Marie Larsd. (enke etterKristian Glosli) 1829-86.

Husa på garden fra før delinga stod på denne delen. Da Jacob holdtomtakst i 1866, ble stuebygningen verdsatt til 300 dlr. (100 dlr. mindre ennsist) og løa til 150 dlr. En ny verkstedbygning av tømmer, 14 x 8 alen, bletaksert til 60 dlr. Samlet hustakst 580 dlr. Jacob Ramstad var ordfører ibygda. «Da'n vart vælt til ordfører, spørde dom hossen det skulle gå. Dettaskal gå akkerat som å brenne bruse, svara'n», blir det sagt. I sine unge dagervar Jacob spillemann, og brødrene kalte ham Jacob villflyger.

Jacob giftet seg 2. gang i 1893 med Helene Håkensd. fra Negarn Dal f1862. Barn: Eni Christine, f 1895, reiste til Amerika. Helene giftet seg igjenmed Hans Myhrer på Bjertnes. De skjøtet garden i 1905 for 14 000 kroner tilsvogeren til Helene. 3) Adolf J. Ringnes fra Ringnes i Skedsmo 5/11 1866-6/4 1938, br. 1900-37, g m Emma Håkensd fra Vestigarn Dal 4/1 1867-22/111955. Barn: Helga, f og d 1900, Kristian, f 1895, Borghild, f ca. 1901, g mSverre Eidsæther på Borgen i Ullensaker, Halfdan, f 1905, kjøpmann. Adolfbygde fjøs 1921 og stall 1907 og bygde på bygningen. Eldste sønn tok over:4) Kristian Ringnes, f 8/6 1895, g m Borghild Bjerkek fra Holter i Nanne-stad, f 10/9 1901. Barn: Bjørg, f 18/11 1941.

586

Låve, stall, tømmerfjøs og vedskjul brant 15/8 1949, og nye uthus blebygd året etter. Fjøset er av tegelstein innerst og sementstein ytterst.Vognskjul og garasje er også nye. Ny føderådsbygning ble ferdig i 1963.Garden blir forpaktet bort.

VESTIGARN RAMSTAD, gnr. 32, bnr. 21) Jakob Jensen, f 1821, kjøpte denne delen av Vesle-Ramstad fra broren i1846 (se foran) for 450 dlr. og solgte den i 1853 for 980 dlr. til svogerenmed forbehold av livsvarig bruksrett for foreldra. Faren og Jakob bygdetrolig opp husa her. 2) Per Knutsen fra Solberg i Skedsmo, g 1852 m KarenJensd. her fra garden, f 1829. Barn: Berte Marie, f 1852, g 1875 m PederJakobsen Løkenbakken, Hanna Karine (se 4), Kristian, f 1856, Lars, f 1860,Gina Olava, f 1862.

Per holdt branntakst i 1861: Hovedbygning med grunnflate 18 x 12 alenog høgde 4 alen, inneholdt kjøkken med skorstein og ovn, kammers, stue, altpanelt. Takst 400 dlr. Stolpebu, 7 x 6 alen, hadde 1 rom og loft over. Løe, 19x 11 alen, 8 alen høg, inneholdt låve med underlåve, 2 golv og langs enelangveggen skyku av bindingsverk. Fjøset (med 6 båser) og stallen var tektmed bord, de andre husa med teglstein. Alle bygningene var av tømmer.Samlet takst 700 dlr.

Per solgte i 1864 for 1000 dlr. til 3) Jacob Gulbrandsen fra NestunRamstad. Han og broren Martin kjøpte Østigarn fem år seinere og delte likt.Jakob flyttet til Østigarn og solgte garden her for 1000 dlr. til broren. 4)Martin Gulbrandsen, f 1837, br. 1869-1917, da han døde, g 1884 m HannaKarine Persd. her fra garden, f 1854. Barn: Emilie Martine, f 1885, Helga, f1889, Thrine, f 1891, gift til Asak i Skedsmo.

Martin var svært overtroisk. Julekvelden gikk han rundt og satte kors derdet etter gammal tru skulle være for å holde trollskapen i age. Under enbjelke over hovedinngangen hadde han lagt en avbrutt lja og en rivetinde ikors. Så gikk han under stål sjøl, mens alt vondt måtte bli att ute. Over kuenemalte han tjærekors, og når de skulle ut, lot han dem gå over stål. Soplimensatte han utafor døra så hekser og annet stygt ikke behøvde å gå inn i husetog dra med seg vondskap når de hadde bruk for den.

Arvingene etter Martin Ramstad solgte garden for 18 000 kroner til 5)Oskar Mølen fra Skedsmo, br. 1917-18, da han skjøtet for 21 000 kroner til6) Kolbjørn Holum, br. 1918-22. Han satte opp låve, stall og fjøs, men de varikke helt ferdige da han solgte for 26 000 kroner til 7) Thorleif Otterbeck fraOslo, f 17/2 1896, g m Ragnhild Bjørnsrud fra Oslo (slekta fra Bjørnsrud iEidsvoll), f 4/8 1899 Barn: Ellen Marie, f 28/1 1928, g m Arne Andresen(barn: Thor og Randi, f 22/12 1956).

587

Plasser og husmenn under Vesle-Ramstad.Plassen Hagajordet kom opp under Østigarn kort etter 1800. Den lå i eidump sør for husa på garden. Plasshusa ble revet og jorda lagt til innmarkamellom 1865 og 1875.

Den første husmannen under garden hette Embret og gav tiende av 5 tn.havre i 1694. Etter 1711 hører vi ikke mer til ham, og det var sikkert ikkehusmenn til Vesle-Ramstad før 100 år seinere.

HAGAJORDET. Hans Hansen, f ca. 1782, g m Kari Håkensd., f ca. 1784(begge tjente på Hauger i 1801), var den første her og bygde trolig plassen.Barn: Berte, f 1816, Lars, f 1821, Helene, f 1823. Kona døde i 1838, men dehadde alt en l0-12 år før flyttet til Stranda under Nestun Ramstad og overlattplassen her til Kristoffer Jensen, f 1795 i Skedsmo, d 1882, g m JohanneNikolaisd fra Ramstadeiet, død 1865. Barn: Oliane, f ca. 1822, reiste tilSkrimstad i Skedsmo for å tjene i 1844, Nikolai, ble husm. i Stranda underNestun, Inger Maria, f 1829, reiste til Karterud i Skedsmo 1845, Marte, f1832, Ola, f 1835, g m Marte Olsd. fra Vinger, drog til Kristiania i 1860,Lovise, f 1838, til Kristiania i 1856 Kristoffer assurerte i 1866 stuehuset,som hadde en grunnflate på 14 x 8 alen, var 3½ alen høgt og inneholdtkjøkken, kammers og stue og var tekt med hon. Takst 40 dlr. Kristoffer varhusmann i Hagajordet i nesten 60 år.

Tomter og parseller av Vesle-Ramstad, gnr. 32Garden ble delt i to bruk i 1846, og i 1952 ble Lillebo, bnr. 3, skilt ut fra bnr.2.