Hans Peter Bovolden

Rapport fra fjellekskursjon i Ringebu

AllmennlærerutdanningaNaturfag 1, N1

2023

Høgskolen i Hedmark,Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap

Utlånsklausul: Nei Ja, antall år …..

Innhold

1. Undersøkelsesområdet.............................. s. 32. Kort om ekskursjonen................................ s. 43. Planter i slalombakken............................... s. 44. Lavarter på sparagmitthei.......................... s. 75. Vegetasjon fra rabbe til snøleie.................. s. 76. Undersøkelse av reinrosehei og lavei.......... s. 11

Litteratur og krediteringer.......................... s. 17Vedlegg...................................................... s. 18

2

Knaus av kalkstein.

1. UndersøkelsesområdetVi har gjennomført en ekskursjon til fjellene Skjerdingfjell og Storkletten i Ringebu kommune i Oppland. Toppene er to av mange i området som stikker godt opp over tregrensa. Selve utgangspunktet for studieturen var Skjerdingen hotell som ligger omlag 850 m.o.h., og artene er alle funnet og studert over den høyden. Rundens «høydepunkt» var Storkletten på 1320 m.o.h. Området er sterkt representert med bergartene sparagmitt, granitt og gneis, men Skjerdingfjell har forekomster av kalkstein (www.hirkjolen.no), hvilket får stor betydning for artsmangfoldet – som vi kommer tilbake til. Målet med turen var å bli kjent med vekstene i høyereliggende strøk og i nærheten av mennesker og husdyr. Siden området strekker seg over forskjellige bergarter, klimatiske forhold, høyde og jordsmonn, fikk vi et bredt utvalg av arter. Rapporten er utarbeidet med god hjelp av Gruppe C og spesielt Elisabeth Husberg.

3

Figur 1: Ruta rundt Skjerdingen og Storkletten (blå strek), nederst ligger hotellet.

Figur 2: Skjerdingfjell og Storkletten sett fra sørvest, med hotellet (grønn pil) og slalombakken lett synlig.

2. Kort om hvordan ekskursjonen ble gjennomførtSom nevnt startet vi fra Skjerdingen hotell og med én gang startet vi å samle arter i form av urter og gressaktige planter. Vi gikk langs veg, sti og opp en slalombakke, før vi stoppet og sorterte artene. Mange av artene var nok ukjente for oss studenter, men vi noterte flittig.Etter å ha gått videre langs tursti nr. 2, opp gjennom gammel, plantet granskog, befant vi oss snart i tregrensa. Artsmangfoldet ble en annen, bartrærne ble færre og løvtrærne ble flere. Vi stoppet på et område med mange steinblokker, og her kunne vi registrere mange steinvoksende lavarter, og de som ville samle inn eksemplarer hadde anledning til det.Litt lengre borte, på en forblåst rabbe, spiste vi lunsj. Denne dagen var uvanlig vindstille, og vi fikk arbeide i fred. Her studerte vi berggrunnen og foretok en syretest, for å se om den var kalk-holdig og vi målte pH-en i mineraljorden. Vi tok også ti sirklingstester (pkt. 6) og registrerte art-ene vi fant.Videre gikk vi til en lavhei, og der gjorde vi som ved rabben; testet grunnen med syre, registrer-te pH, og registrerte arter ved sirklingsmetoden.Neste punkt var å gå opp Storkletten. Etter klatreetapper og fysiske utfordringer kom en stor bonus ved slike ekskursjoner: utsikt over landskap som badet i sollys i vindstille vær. Her tok vi en pause, før vi begynte å gå ned igjen. Langs stien stoppet vi på tre plasser hvor floraen var svært forskjellig. Vi studerte først en værutsatt rabbe, så ei leside, før vi endte opp med ei snø-leie, der snøen ligger langt utover sommeren.Etter dette bar det ned til hotellet igjen i eget tempo.

3. Planter i slalombakkenI slalåmbakken møtes planter fra forskjellige vegetasjonstyper: planter fra skogen, fjellplanter, bakke- og engplanter og planter som følger mennesket/husdyr. Grunnen til at alle disse vege-tasjonstypenes arter kan finnes her, er at slalombakken er et område som er påvirket av menne-skelig aktivitet, det er gårdsdrift og husdyr i nærheten, samt at både fjellet og skogen er rett i nærheten. Tabell 1 viser artene vi fant i slalombakken. De med stjerne (*) beskrives med etter tabellen.

Tabell 1

ArterPlanter fra

skogen

Fjellplanter Bakke/eng-

planter

Planter som

følger

mnsk./dyr

Bakkestjerne X

Bakkesøte X

Blåkoll X X X

Engsmelle X

Engsoleie* (X) (X) X

4

Fjellmarikåpe X

Føllblom X

Groblad X

Gullris X X

Hvitkløver (X) X

Jonsokblom X

Jåblom* X

Kvitbladtistel X (X)

Mjødurt* X

Prestekrage* X

Ryllik* X X

Rødkløver X

Skogstorke-

nebbX X

Svartstarr X

Tettegras X

Tepperot X

Timotei X

5

Tyrihjelm* X

Artsbeskrivelse av noen planter i tabell 1

Engplanter:Engsoleie, Ranunculus acris, Soleiefamilien.Engsoleia er blant mange barn og voksne kalt smør-blomst, med klar henvisning til gulfargen. Engsoleia er en svært vanlig bakke- og engplante, og er giftig for husdyr. Den kjennes ved håndflikete blad og forgreinet stilk. Den kan bli ganske høy, godt over en halv meter.

Prestekrage, Leucanthemum vulg. Kurvplantefamilien.

Høy og av og til forgreinet plante med lett gjenkjenne-lige blomster. Lavbladene er langstilkede og runde i formen, mens bladene på stilken har grove tenner og innskjæringer. Blomstene blir mellom 25 – 50 mm store i diameteren.

Ryllik, Achilla millefolium, Kurvplantefamilien.En blomst med sterk lukt, i likhet med nyserylliken. Bladene er dobbelt eller tredobbeltfinnede, og blom-stene sitter i en skjerm, og enkeltblomstene blir ca. 5 mm i diameter.

Skogplanter:Mjødurt, Filipendula ulmaria, Rosefamilien.Mjødurt kjennes ved at blomsterklasene kan minne om ølskum, og de store mellombrudte finnete bladene. Bladene er blanke og mørkegrønne på oppsiden, og mer grønnhvite på undersiden.

Tyrihjelm, Aconitum septentrionale, Soleiefamilien.Høy, blomsterrik plante med store flikete blader. Blom-stene sitter i en klase langs stilken og er lilla. Ett av kronbladene er omformet til en «hjelm». Den er svært vanlig i høytliggende skoger, gjerne rett under tregrensa. Svært giftig.

Fjellplante:Jåblom, Parnassia palustris, Jåblomfamilien.Denne blomsten kjennes ved rosettblader på bakkenivå, og ett enkelt hjerteformet blad på selve stilken. Blomsten er hvit og likner markjordbær-blomsten, og har et relativt stort arr.

6

4. Lavarter på sparagmitthei

BegerlavBegerlav er en stor lavslekt, med mange variasjoner i form og farge. Hvilken begerlavart vi fant er vanskelig å avgjøre.

FjelltaggFjelltagg likner nakne fjellbjørkgreiner, sorte eller mørkebrune av farge. Likner rabbeskjegg i formen.

Grå reinlavGrå reinlav buskformet og har forgreininger som på et løvtre. Fargen er gråaktig og skiller seg fra lys reinlav i fargen. Utbredt på næringsfattig mark (Holien & Tønsberg, 2.utg 2008, s. 81).

GulskinnGulskinn har skrukkete flater med fliker rundt kantene. Fargen er lys mintgrønn. Vokser i fjellet i hele landet (Holien & Tønsberg, 2.utg 2008, s. 38).

GulskjerpeGulskjerpe minner om Islandslav, men er noe bredere og ikke så flikete. Fargen er lysere og mer bleikaktig hvit med en anelse rødt i. Gulskjerpe har en mørk lillefarge nederst mot bakken (Holien & Tønsberg, 2.utg 2008, s. 38).

IslandslavIslandslav likner på tang i formen men har en hvitbrun farge, men er rødlig nederst mot bakken. Også kaldt brødlav og er vanlig i hele landet. (Holien & Tønsberg, 2.utg 2008, s. 35)

JervskjeggNok en lavart som likner på greiner og kvister i miniatyr, og disse er mørke i fargen. Likner mye på rabbeskjegg.

KvitkrullKvitkrull er en type reinlav. Kan minne om blomkål i formen – avrunda topper. Den har en hvitgrå farge som kan minne om lys turkis. Liker fattig jordsmonn (Holien & Tønsberg, 2.utg 2008, s. 82).

Lys reinlavLys reinlav er buskformet og har forgreininger som på et løvtre. Fargen er lys hvit med en anelse grønt slik at den kan minne om mint. (Holien & Tønsberg, 2.utg 2008, s. 81)

RabbeskjeggRabbeskjegg forekommer i hele landet, i fjellet spesielt (Holien & Tønsberg, 2.utg 2008, s. 33). Likner klumpete kvister og er gulaktig i fargen.

5. Vegetasjon fra rabbe til snøleiePå Storkletten studerte vi altså artene på tre forskjellige voksesteder (se fig. 3). Disse tre voksestedene har tre vidt forskjellige forutsetninger for plantene som vokser her. På rabben hersker vinden, og tørr, lett snø blåser bort og legger seg i lesider og snøleier. Når solen utover våren tar tak, er det her snøen smelter raskest, men om natten fryser bakken til, siden det her ikke er et beskyttende og isolerende lag med snø. I lesiden kan det samle seg endel snø, og

7

planter som helst ser at jorda ikke fryser til, trives her. Vinden blåser ikke så mye heller. I snøleia ligger snøen lenge, og vekstsesongen blir således kortere enn i lesiden og på rabben, til gjengjeld har røttene et tykt, isolerende lag med snø.Tabell 2 tar for seg artenes plassering på de tre voksestedene vi undersøkte.

Tabell 2Arter Rabbe Leside Snøleie

Begerpigglav X

Fjelltagg X

Gulskinn X

Lappvier X

Mose ubestemt X

Rabbeskjegg X

Rypebær X

Tyttebær X

Dvergbjørk X X

Grå reinlav X X

Islandslav X X

Kvitkrull X X

Sigdmose X X

Blokkebær X

Blåbærlyng X

8

Figur 3: Hvis vinden står fra en ganske konstant kant, vil snøen legge seg andre steder enn der den falt, og det danner seg skalver og nakne flekker.

Blålyng X

Fjellsveve X

Gullmyrklegg X

Røsslyng X

Skogstjerne X

Smyle X

Krekling X X X

Stivstarr X X X

Fjellmarikåpe X X

Bearve X

Dverggråurt X

Engsyre X

Fjellburkne X

Fjellrapp X

Fjelløvetann X

Gulaks X

Musøre X

Snøbjørnemose X

9

Tyttebær, kvitkrull og krekling er tre typiske arter på rabben. For å unngå tørke, har krekling og tyttebær dekket bladene med et stoff som hindrer at bladene slipper ut for mye vann i tørre perioder.

Sølvbunke X

Trefingerurt X

Bjørnemose X X

Saursvingel X X

Våre funn på rabben stemmer godt overens med litteraturens beskrivelse av rabbevekster. Vi fant flest lyng og lavarter, og noen moser, men ingen urter. Dette er «helt etter boka». Plantene som vokser her må være godt tilpasset til de ekstreme elementene som bakken utsettes for. Som tidligere nevnt, blåser vinden bort mye av snødekket, og det tynne snølaget som ligger igjen smelter tidlig om våren. Dermed kan bakken ha store temperatursvingninger gjennom et døgn (jf. Bjerketvedt og Pedersen, s. 249). Plantene må tåle sterkt sollys, tørke, vind og kulde, noe lavartene er spesialister på.

På lesiden fant vi flest lyng- og buskarter med innslag av urter og planter, samt grasaktige vekster (starr). Ifølge litteraturen er lesiden dominert av forvedete arter, dette stemmer overens med våre funn.

I snøleia derimot, fant vi mest grasliknende arter og urter. Her var det få lyngarter, men vi fant krekling. En av artene som dominerer i snøleia, er musøre, som karakteriseres som verdens minste busk. Denne busken fant vi mange eksemplarer av i snøleia. Plantene i snøleia er lave og har kort vekstperiode, siden snøen ligger lengst her. Dverggråurt, trefingerurt, fjellburkne, gulaks og fjelløvetann og fjellmarikåpe er noen av artene som vi fant, og som er typiske for snøleia.

10

6. Undersøkelse av reinrosehei og lavheiSom nevnt innledningsvis stoppet vi og studerte to ganske forskjellige lender. For å registrere hyppigheten planter opptrådte på disse stedene, brukte vi den raunskjærske sirklingsmetoden. Den sørger for at prøveflatene er tilfeldige og at man får lettere se hvor vanlig en art er på stedet.

Den raunskjærske sirklingsmetodenDen Raunkjærske sirklingsmetoden er en objektiv metode til å bestemme forskjellige arters hyppighet (frekvens). Metoden består i at vi undersøker hvilke arter som finnes i et bestemt antall, vanligvis 10, små prøvefelt (1/10 m2) som tilsammen tilsvarer 1 m2. Finnes en bestemt art i alle 10 felt, har den frekvensprosenten 100, finnes den bare i 4 av de 10 mulige, har den frekvensprosenten 40.Utstyret vi brukte var et stykke kraftig ståltråd bøyd i rett vinkel, og hvor de to armene var 17,8 cm lange. Vi stakk den ene armen i jorda og dreide den andre armen en gang rundt, og dermed har vi avgrenset et areal på 1/10 m2. Under omdreiningen noterte vi oss de artene som enten var rotfestet i prøvefeltet eller som hadde flerårige skudd som lå inn over prøvefeltet. En art ble notert bare én gang selv om den evt. fantes i flere eksemplarer.

Et sirklingsarbeid kan foregå på følgende måte:

1) Først velger vi oss et ensartet område som er representativt for den biotop vi vil undersøke. Dette området botaniserer vi oss igjennom og noterer artene i sirklingsskjemaets artskolonne. Foreløpig settes ingen kryss i skjemaet. Fordelen med denne innledningsrunden er et vi kan bli kjent med plantene. Videre får vi skrevet ned de artene som er så fåtallige at de ikke vil komme med i prøveflatene, men som likevel kan være karakteristiske for området.2) Nå foretas selve sirklingen. Vi må passe på at ingen av sirklings-prøvene legges utenfor det ved-tatte arbeidsområdet. På den andre siden skal vi ikke selv velge hvor de enkelte prøvene blir tatt. Pinne kastes i tilfeldig retning og prøven foretas der pinnen lander.3) Når selve sirklingen er over-stått, skal skjemaet bearbeides. Ved å telle vannrett bortover og summere antall kryss kan vi regne ut frekvensprosentene. Ved å telle sammen antall kryss loddrett finner vi antall arter pr. prøveflate. Når dette er gjort for alle prøveflatene, kan vi også regne ut gjennomsnittlig artstetthet pr 1/10 m2 for hele området.De arter som opptrer med en frekvensprosent fra 80 til 100 kaller vi biotopens dominanter. Gruppen fra 40 til 79 får betegnelsen vanlig, og 0 - 39 blir de fåtallige. Informasjonen i sirklings-skjemaet brukes for å fylle ut skjemaene «reinrosehei», «lavhei» og «sammenligning av rein-rosehei og lavhei».

Totalt artsmangfold var størst på reinroseheia, der det var 54 arter mot sparagmittheias 25.Altså var det flere arter per prøveflate, noe som kan ha noe å gjøre med den kalkrike grunnen. Jordsmonnet på reinroseheia er rikere på næringsstoffer, ved at grunnfjellet forvitres av syre-

11

stoffene i nedbøren. Mineraljorden som dannes blir et attraktivt voksested for planter med store krav til næringstilgangen. På reinroseheia fant vi flere urter, deriblant reinrosen – selve indikatoren på kalk. At det ikke var særlig mange urter på sparagmittheien, indikerer at urter krever at næringen er lett tilgjengelig. Noen arter ser ut til å vokse på svært forskjellige steder, som tyttebærlyng.Vi fant at lavheien er dominert av lav og vedaktige planter, mens reinroseheia domineres av urter med innslag av mose og vedaktige planter som lyng, samt grasaktige arter.

Tabell 3 lister opp arter med frekvens i reinroseheia, mens tabell 4 tar for seg lavheia. Tabell 5 presenterer likheter og forskjeller mellom disse to stedene.

Reinrosehei:

Tabell 3Art Frekvens Art Frekvens

Grasaktige planter: Vedaktige planter:

Sauesvingel 70 % Krekling 90 %

Bergstarr 60% Reinrose 70 %

Svartstarr 30% Rynkevier 40 %

Aksfrytle 0 % Dvergbjørk 30 %

Fjellrapp 0 % Sølvvier 20 %

Kornstarr 0 % Tyttebær 20 %

Blokkebær 0 %

Andre urter: Einer 0 %

Fjellfrøstjerne 80% Greplyng 0 %

Harerug 80% Melbær 0 %

Rødsildre 50% Rypebær 0 %

Snøsøte 50% Ullvier 0 %

Bergveronika 10 %

Fjellarve 10 % Moser:

Gullmyrklegg 10 % Labbmose 70 %

Marinøkkel 10 % Rabbebjørnmose 40 %

12

Nålearve 10 % Sigdmose 40 %

Øyentrøst 10 % ”Mose ubestemt” 40 %

Bjønnbrodd 0 % Etasjemose 10 %

Dvergjamne 0 % Furumose 10 %

Dvergsnelle 0 % Kalkfjærmose 0 %

Fjellmarikåpe 0 % Vriemose 0 %

Flekkmure 0 %

Grønnburkne 0 % Lav:

Gullris 0 % Gulskinn 80 %

Gulsildre 0 % Begerlav 60 %

Jåblom 0 % Islandslav 40 %

Kvitkurle 0 % Rabbeskjegg 40 %

Lusegras 0 % Bikkjenever 20 %

Løvetann 0 % Fjelltagg 10 %

Nikkevintergrønn 0 % Grå reinlav 10 %

Skjørlok 0 % Gulskjerpe 10 %

Skogstorkenebb 0 % Kvitkrull 10 %

Skredrublom 0 % Lys reinlav 10 %

Teiebær 0 % Makklav 10 %

Tettegras 0 % Svartfotreinlav 0 %

13

Lavhei:

Tabell 4

Art Frekvens Art Frekvens

Grasaktige planter: Moser:

Rabbesiv 30 % Sigdmose 20 %

Stivstarr 10 % ”Mose ubestemt” 10 %

Gråmose 0 %

Andre urter:

14

Reinrosen (her avblomstret) er selve indikatoren på at jorden er kalkholdig, og dermed næringsrik.

Lusegras 0 % Lav:

Kvitkrull 90 %

Vedaktige planter: Gulskinn 80 %

Tyttebær 100 % Rabbeskjegg 50 %

Dvergbjørk 60 % Islandslav 30 %

Krekling 40 % Fjelltagg 30 %

Lappvier 20 % Grå reinlav 20 %

Rypebær 10 % Begerlav 10 %

Blokkebær 0 % Gulskjerpe 10 %

Blåbær 0 % Jervskjegg 10 %

Fjellbjørk 0 % Lys reinlav 10 %

Greplyng 0 %

Tabell 5Reinrosehei Lavhei

pH i jordprøve 7,7 5,8Kan fjellet ripes med kniv? Ja Ja, men det er vanskeligere

15

Lavheiene lyser opp mange fjell i Norge, og de forteller at jordsmonnet er skrint, surt og næringsfattig.

(ja/nei)Reagerer fjellet med saltsyre?

(ja/nei)Ja, bruser Nei

Hva slags berggrunn? Kalkstein SparagmittAntall grasaktige planter: 6 2

Antall urter forøvrig: 28 1Antall vedaktige planter: 12 9

Antall moser: 8 3Antall lav: 12 10

Totalt antall plantearter: 54 25Antall arter pr. Prøveflate

(i snitt) 12,6 6,4

Hvilke er de 5 mest dominerende artene (de med

høyest frekvens)?

Krekling – 90Fjellfrøstjerne – 80

Harerug – 80 Gulskinn - 80

Sauersvingel – 70Reinrose – 70

Labbmose – 70

Tyttebær – 100Kvitkrull – 90Gulskinn – 80

Dvergbjørk – 60Rabbeskjegg – 50

Kalkindikatorer? Hvilke? - Fargen er lys.- Saltsyretest – Saltsyra

bruser.- Reinrose vokser i

kalkholdige områder.

- Ingen.

16

Litteratur

Bøker:

Bjerketvedt, D., Pedersen, A., (2007), Grunnleggende biologi og miljølære, Oslo: Tun Forlag

Fagerberg, M., Johnson, L., Lind, Å., (1998), Min egen flora, Oslo: Aschehoug

Feilberg J., (1999), Blomster i Norge, Oslo: Aschehoug

Internett:

http://www.hirkjolen.no/Channel5.asp?Data_ID_Channel=5, (lokalisert 01.09.10)

h ttp:// www.norgeibilder.no , (lokalisert 31.08.09)

http://www.skjerdingen.no/om-hotellet-/beliggenhet.html, (lokalisert 31.08.10)

http://www.wikipedia.org, (ved oppslag, lokalisert en rekke ganger)

Illustrasjoner

Flyfotoet over fjellområdene på s. 3 er hentet fra nettjenesten «Norge i bilder», www.norgeibilder.no, bearbeidet av Hans Peter Bovolden.

Øvrige fotos:

Hans Peter BovoldenElisabeth HusbergSigmund Lie

Tegnet ill.:

Hans Peter Bovolden

17

Fjellet. Slik skriver du rapporten:

Alle strekpunktene nedenfor besvares. Bruk gjerne de uthevete stikkordene som overskrifter. Teksten skal kunne leses av utenforstående som et sammenhengende, selvstendig produkt

med henvisninger til figurer, tabeller og eventuelle vedlegg. Tabeller og bilder (figurer) nummereres og skal ha henholdsvis tabellhode og figurtekst. Grunnlagsdata (rådata) som vi noterer i felt og utdelte papirer tas med som vedlegg. Husk forside og innholdsfortegnelse samt sidetall. Ved evaluering av rapporten vil vi legge vekt på følgende:

o Er alle spørsmålene besvart på en overbevisende måte? o Er det laget dekkende overskrifter, evt på ulike nivåer hvis det er behov for dette?o Er formateringen ryddig og enhetlig?o Hvordan er språkføring og rettskriving?

1. Undersøkelsesområdet. Plassèr undersøkelsesområdet geografisk. Her bør du presentere et kart ledsaget av en tekst som angir fylke, kommune, nærmere angivelse av rute og stoppesteder samt høyde over havet. Noen setninger om områdets geologi skal også tas med her.

2. Kort om hvordan ekskursjonen ble gjennomført.

3. Planter fra slalåmbakken. I slalåmbakken møtes planter fra forskjellige vegetasjonstyper: 1) planter fra skogen, 2) fjellplanter og 3) bakke- og engplanter og 4) planter som følger mennesket/husdyr. Sett opp plantene som vi fant fra hver av disse gruppene i en tabell. Presentèr noen av artene med egne bilder og skriv kort om kjennetegn. Bilder fra nett kan evt brukes, men da med kildehenvisning

4. Lavarter på sparagmitthei. Presenter lavartene vi fant på sparagmittheia. Beskriv med egne ord hvordan du kan kjenne igjen de enkelte artene. Ekstra bonus dersom du har med egne bilder. Bilder fra nett kan evt brukes, men da med kildehenvisning

5. Vegetasjon fra rabbe til snøleie. Her må du bearbeide artslistene fra undersøkelsene oppunder Storkletten og lage en tabell. For å lage tabellen må du først sortere alle artene vi fant i 6 grupper: Gruppe 1: Bare funnet på rabben (rabbespesialister) Gruppe 2: Funnet på rabben og i lesidaGruppe 3: Bare funnet i lesidaGruppe 4: Funnet på rabbe, i leside og i snøleie (generalister). Gruppe 5: Funnet i lesida og i snøleiet. Gruppe 6: Bare funnet i snøleiet (snøleiespesialister)

Når dette er gjort kan tabellen lages. Tabellen får fire kolonner. I første kolonne fører du opp alle artene fra gruppe 1 (øverst) til gruppe 6 (nederst). Kolonne 2 får overskriften "rabbe", kolonne 3 "leside" og kolonne 4 "snøleie". Alle artene fra gruppe 1 får ett kryss i rabbe-kolonnen, mens artene fra gruppe 2 får kryss både i rabbe- og leside-kolonnen osv. Nederst kommer snøleieartene som bare får kryss i snøleie-kolonnen. Poenget er å gi en

18

visuell framstilling av hvordan artene fordeler seg fra rabben, via lesida og ned på snøleiet.

Til slutt kommer det vanskeligste, men også det viktigste: Nå skal du bruke tabellen din og drøfte hvordan dine resultater passer med det som nedenfor er gjengitt fra litteraturen (hva stemmer bra, hva stemmer evt. ikke, mulige forklaringer på avvik):

Rabben: Mye lyng og lav. Lite urter. Typiske arter er: Rypebær, mjølbær, krekling, tyttebær, krekling, rabbesiv, rabbeskjegg, kvitkrull,

gulskjerpe, gulskinn. På noe mer beskyttede steder forekommer: dvergbjørk, blokkebær. På kalkrike rabber finner vi reinrose og en rekke krevende urter.

Lesida: Leside-vegetasjonen karakteriseres av et stort innslag av forvedete arter. Gradvise overganger mellom lesidens vegetasjon og rabbevegetasjon på den ene sida, og mot snøleiet

på den andre. Typiske arter er. Einer, vier-arter, blålyng og blåbær.

Snøleiet: Mye gras/halvgras og moser. Fravær av forvedete arter (med unntak av musøre, polarvier, moselyng). Typiske arter: Musøre, moselyng, issoleie, rypestarr, fjellbunke, fjellkvein, dverggråurt, trefingerurt,

fjellburkne, gulaks, safranlav (fjelløvetann, fjellveronika, harerug) Fjellmarikåpe, fjelljamne og stivstarr kan være vanlige, men går også opp i lesida.

6. Undersøkelse av reinrosehei og lavhei. Her må du bearbeide de to sirklingsskjemaene fra feltarbeidet (dette er rådata som ikke taes med i rapporten). Når rådataene er ferdig bearbeidet fyller du ut de arkene "reinrosehei", "lavhei" og "sammenligning av reinrosehei og lavhei". Artene skal føres opp etter avtakende frekvens innen hver gruppe. NB! Husk at alle arter, også de med frekvens = 0 skal være med!

I rapporten forklarer du først hvordan vi gjorde undersøkelsen. Her kan du klippe og lime fra teksten min (nedenfor) om den ”Raunkjærske sirklingsmetode”. Dernest formulerer du en løpende tekst hvor du beskriver de viktigste forskjellene/evt. likhetene i vegetasjonen på de to stedene (totalt artsmangfold, antall arter pr 0,1 m2, forekomst av ulike artsgrupper, arter som er særegne for det ene vokseplassen, dominansforhold osv…). Dette gjør du ved å bruke tabellene dine og ekstrahere ut de viktigste resultatene. De tre utfylte arkene (reinrosehei, lavhei og sammenligning av reinrosehei og lavhei) arkene utformer du som tre tabeller som selvfølgelig også tas med her..

19

Reinrosehei

Art Frek-vens

Art Frek-vens

Grasaktige planter: Vedaktige planter:

Andre urter:

Moser:

Lavarter:

20

21

Lavhei

Art Frek-vens

Art Frek-vens

Grasaktige planter: Moser:

Andre urter:

Lavarter:

Vedaktige planter:

22

23

Sammenligning av reinrosehei og lavhei

Reinrosehei LavheipH i jordprøve

Kan fjellet ripes med kniv? (ja/nei)

Reagerer fjellet med saltsyre?(ja/nei)Hva slags berggrunn?

Antall grasaktige planter:

Antall urter forøvrig:

Antall vedaktige planter:

Antall moser:

Antall lav:

Totalt antall plantearter:

Antall arter pr prøveflate:

Hvilke er de 5 mest dominerende artene (de medhøyest frekvens)?

Kalkindikatorer? Hvilke?

24

Den Raunkjærske sirklingsmetode

Den Raunkjærske sirklingsmetode er en objektiv metode til bestemmelse av forskjellige arters hyppighet (frekvens). Metoden består i at vi undersøker hvilke arter som finnes i et bestemt antall, vanligvis 10, små prøvefelt (1/10 m2). Finnes en bestemt art i alle 10 felter, har den frekvensprosenten 100, finnes den bare i 4 av de 10 mulige, har den frekvensprosenten 40 osv.

Utstyret vi bruker er et stykke kraftig ståltråd bøyd i rett vinkel, og hvor de to armene er 17,8 cm lange. Stikker vi den ene armen i jorda og dreier den andre armen en gang rundt, har vi avgrenset et areal på 1/10 m2. Under omdreiningen noterer en seg de arter som enten er rotfestet i prøvefeltet eller har flerårige skudd som ligger inn over prøvefeltet. En art noteres bare en gang selv om den evt. finnes i flere eksemplarer.

Et sirklingsarbeid kan foregå på følgende måte:

1) Først velger vi oss et ensartet område som er representativt for den biotop vi vil undersøke. Dette området botaniserer vi oss igjennom og noterer artene i sirklingsskjemaets artskolonne. Foreløpig settes ingen kryss i skjemaet. Fordelen med denne innledningsrunden er et vi kan bli kjent med plantene. Videre får vi skrevet ned de artene som er så fåtallige at de ikke vil komme med i prøveflatene, men som likevel kan være karakteristiske for området.

2) Nå foretas selve sirklingen. Vi må passe på at ingen av sirklingsprøvene legges utenfor det vedtatte arbeidsområdet. På den andre siden skal vi ikke selv velge hvor de enkelte prøvene blir tatt. Pinne kastes i tilfeldig retning og prøven foretas der pinnen lander.

3) Når selve sirklingen er overstått, skal skjemaet bearbeides. Ved å telle vannrett bortover og summere antall kryss kan vi regne ut frekvensprosentene. Ved å telle sammen antall kryss loddrett finner vi antall arter pr. prøveflate. Når dette er gjort for alle prøveflatene, kan vi også regne ut gjennomsnittlig artstetthet pr 1/10 m2 for hele området.De arter som opptrer med en frekvensprosent fra 80 til 100 kaller vi biotopens dominanter. Gruppen fra 40 til 79 får betegnelsen vanlig, og 0 - 39 blir de fåtallige.Informasjonen i sirklingsskjemaet brukes for å fylle ut skjemaene "reinrosehei", "lavhei" og "sammenligning av reirosehei og lavhei". Selve sirklingsskjemaet trenger du ikke ta med i rapporten.

25

Sirklingsskjema, reinrosehei

Sted:……………………………………………….

Arter Prøveflatens nummer Sum FrekvensUrter: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10FjellfrøstjerneBergveronikaDvergjamneGrønnburkneGullmyrkleggDvergsnelleFjellmarikåpeFjellarveBjønnbroddFlekkmureGullrisGulsildreJåblomNikkevintergrønnLusegrasLøvetannMarinøkkelKvitkurleRødsildreSkjørlokSkogstorkenebbSkredrublomSnøsøteSvartstarrTeiebærTettegrasØyentrøst

Grasaktige planter (graminider):AksfrytleFjellrappKornstarrSausesvingelSvartstarr

26

Arter 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum FrekvensBusker, dvergbusker og lyng:BlokkebærDvergbjørkEinerGreplyngKreklingMelbærReinroseRynkevierRypebærSølvvierTyttebærUllvier

Moser:EtasjemoseFurumoseKalkfjærmoseLabbmoseRabbebjørnemoseSigdmoseVriemose

Lav:IslandslavKvitkrullGulskinnGulskjerpeSvartfotreinlavLys reinlavBegerlavRabbeskjegg

27

Sirklingsskjema, lavhei

Sted:……………………………………………….

Arter Prøveflatens nummer Sum

Frekvens

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

28

29