18 • Økonomisk Rapport 13/2005

RAPPORT

HER VOKSER

VINNER: Ordfører Bjørn Ropstad i Evje og Hornnes kjempet for å opprettholde Evjemoen militærleier. Det slaget tapte han, men ringer innen næringslivet, mye takket være resultatene av kampen for å opprettholde Evjemoen.

Tre områder markerer seg itoppen når det gjeldernyetableringer, deler avNordland, Trøndelag ogAgder/Jæren.

E t raskt blikk på kartet ved siden avfastslår situasjonen umiddelbart. Demørke regionene har høyest etable-

ringsfrekvens. Setesdal har høyestgjennomsnittlig nyetableringsfrekvens ifemårsperioden 2000-2004. Her utgjør denyregistrerte foretakene 10,1 prosent avbestanden av foretak. Det viser en under-søkelse som forskeren og sosialøkonomenKnut Vareide i Telemarksforsking-Bø haravsvaret for.

TOPPREGIONENDaglig leiar i Setesdal Regionråd, ArneTronsen, synes det er morsomt at Setesdalhar havnet helt på toppen av listen for

Hvor i bedrifts-Norge syder det, og hvor harde tykkest sirupslag på fotsålene? Det harNHO undersøkt i samarbeid med Telemarks-forsking-Bø. Her ser du nøkkelresultater fraundersøkelsen.DAG YNGLAND

Økonomisk Rapport 13/2005 • 19

RAPPORT

Topp 12-regionerNyetableringer i regionene i femårsperio-den 2000-2004. Antall nye bedrifter i for-hold til antall foretak (Etableringsfrekvens).

Setesdal 9,7Kystgruppen 9,4Innherred 9,2Midt-Gudbrandsdal 9,1Oppdalregionen 9,0Jæren 8,8Sørlandet 8,8Mandalsregionen 8,8Ryfylke 8,7Trondheimsregionen 8,7Øygarden 8,5Lister 8,4

10 på bunnen-regionerNordfjord 6,9Nordmøre 6,9Osterfjorden 6,8Glåmdal 6,8Midt-Finnmark 6,6Lofoten 6,6Nord-Troms 6,6Midt-Troms 6,6Vestmar 6,5Storfjord 6,1Kilde: Telemarksforsking-Bø

Størstfart

NORGE MEST

nå er regionen blitt en vinner i nyetable-

FO

TO

: S

CA

NP

IX

Topp og bunn

www.orapp.no har flere oversikter

nyetableringer etter å ha ligget høyt på lis-ten i flere år. Han mener det tette samar-beidet mellom kommunene Bykle, Valle,Bygland, Evje og Hornnes og Iveland harbidratt til å øke aktiviteten blant de 8000innbyggerne i regionen.

- Vi har jo studert tidligere NHO-under-søkelser om dette og vurdert resultateneinternt. Vi tror vi er blitt bedre til å treffemed våre virkemidler. Men det har ogsåmed vilje hos gründerne å gjøre. Det er våroppgave å få dem til å våge å gjøre noe nytt.«Me tek det i bruk om det er betre enn detgamle» sier vi i Setesdal, sier Tronsen.

Han er ikke overrasket over at en avNorges mest landlige regioner slår de sto-re byene i andelen nyetableringer. Setes-dal-regionen nyter godt av økende turist-trafikk og omstruktureringen som følgernedleggingen av Evjemoen militærleir.

Men turismen er vekstmotoren. 50prosent av gjestene i Setesdal er utlen-dinger. Om vinteren er det danske skitu-

rister som dominerer. Om sommeren erdet nederlendere på jakt etter naturopple-velser. Det er mange små servicebedriftersom betjener denne trafikken og nyeta-bleringene omfatter alt fra hoteller tilbutikker og busselskap.

- Vi har tidligere ikke vært så gode nårdet gjelder størrelsen på bedriftene og pålønnsomhet. Men det arbeider vi med,sier Tronsen.

Han understreker at området slett ikkebare lever av tilreisende. Det er også små-industri og tjenesteutvikling.

Evje Utvikling AS undertegnet i som-mer en avtale om etablering av et forsk-nings- og kompetansesenter for elektro-nisk kundebehandling. Elektronisk kun-debehandling blir ett av de virkelig storevekstområdene i årene framover.

Vareide i Telemarksforsking-Bømener at offentlig tilrettelegging fornæringslivet betyr mindre ennvekst i markedene, rentenivåog befolkningsutvikling.

KNALL OG FALLDet sentrale øst-landsområdet måfinne seg i å være nestbest. Etableringsfre-kvensen er avtakende iOslo, Bærum ogAsker. Gjennomsnitt-lig etableringsfrekvenser 7,7. Byer som Skienog Porsgrunn liggerunder gjennomsnittet.De mørkerøde felteneviser hvor det erfærrest etableringer.Mest overraskendeer det at deler avnordvestlandet lig-ger på jumboplas-sene. På Hitra/Frøyaog i Storfjord er detlangt mellom nyeta-bleringene. Tregestgår det imidlertid påYtre Helgeland iNordland.

Vareide har deltlandet opp i 81 regi-oner. 33 av demhadde lavere etable-ringsfrekvens i 2004enn i femårsperio-den 2000-2004.Hver region er enklynge av kommu-

ner som samarbeider i form av regionrådeller interkommunale næringsselskap.

Dalane, Osterfjorden og Vestmar (Kra-gerø-området) er på vei opp når det gjel-der nyetableringer,mens Kystgruppenog Ytre Helge-land er i ferdmed å ta

horisontalen.

KOMMUNE-TOPPEN

Komikeren Bård TufteJohansens ap med Fro-

land i programmet Lille-Lørdag har ikke ødelagt

virketrangen i kommunen.Froland er den kommunen

som har hatt størst fart i nye-tableringene i femårsperio-

den 2000-2004, foranSokndal.

- Et stort antallnyetablering-er kan tyde

på stor økonomisk aktivitet,men det kan også være et tegnpå desperasjon. For eksempel

etter en krise i en bestemt bran-sje, slik vi har hatt i oppdrettsnæ-

ringen. Eller at en viktig industribe-drift har gått over ende. Derfor er det

20 • Økonomisk Rapport 13/2005

RAPPORT

ngsfrekvens

Beste regionerNest besteMiddelsNest dårligstDårligste regioner

ToppFroland 10,2Sokndal 10,1Åfjord 10,0Ringebu 10,0Hå 9,9Nærøy 9,9Hemsedal 9,8Klepp 9,7Hjelmeland 9,7Lindesnes 9,7Rennesøy 9,7Klæbu 9,6Gjennomsnitt 7,7

BunnMeldal 5,9Sula 5,9Stranda 5,8Sande 5,8Sykkylven 5,7Ørland 5,6Skjervøy 5,6Frei 5,5Eidskog 5,0Skånland 4,8Nordkapp 4,5Aure 4,0Kilde: Telemarksforsking-Bø

Etableringer Endring i 2000-2004 Etablerings-

Etablerings- frekvens 1)

frekvens 1) 2004 minus snittet 00-04

Bodø 9,0 0,7Kristiansand 8,9 0,2Stavanger 8,8 0,4Trondheim 8,6 -0,7Sandnes 8,5 -0,1Tromsø 8,4 -0,7Arendal 8,4 0,6Bærum 8,2 -0,6Karmøy 8,2 -0,2Oslo 8,1 -0,1Bergen 8,1 0Tønsberg 8,1 1,2Skedsmo 7,8 0,3Drammen 7,8 0,2Sarpsborg 7,7 -0,4Moss 7,6 -0,2Asker 7,6 -0,8Ålesund 7,6 -0,6Sandefjord 7,6 -0,5Haugesund 7,5 -0,1Skien 7,4 -0,7Fredrikstad 7,4 0,1Larvik 7,2 0,1Porsgrunn 7,2 -0,4Kilde: Telemarksforsking-Bø1) Etableringsfrekvens er nyetableringer iforhold til antall eksisterende foretak Kommuner med under 150 bedrifter er ikke medregnet

Kommuner med flest etableringer i femårsperioden 2000-2004.Antall nye bedrifter i forhold til antall foretak.

KIL

DE

: T

EL

EM

AR

KS

FO

RS

KIN

G-B

ØEtablerin

ger 00-04

Storstedene

Etableringstopp og -bunn

viktig å se antall nyetableringer over tidfor å danne seg et riktig bilde, sier KnutVareide.

Nyetableringer er oftest små og betyrikke så mye for produksjonen og syssel-setting på kort sikt. Men de bringer oftenye ideer inn i lokalmiljøets næringsliv,og om de lykkes, vokser de ofte raskereenn de etablerte.

De indre bygdene i Trøndelag er ogsåoverraskende høyt på listen over nyeta-bleringer.

- Den stabile situasjonen i Nord-Trøn-delag og Innherad kan skyldes at nærings-livet der har unngått spesielle kriser. Deter dessuten en stor optimisme i landbru-ket der med nyetableringer og sammen-slåinger for stordrift, sier Vareide.

BUNNENPå den andre siden av skalaen markererAure seg. Kommunen har klart å lokke til

seg oljeselskapenes omstridtegasskraftverk, så vi får se omdet vil øke tiltakslysten i kom-munen. Nordkapp har markert seg med åkreve penger av turister som reiser flerehundre mil for å se kappet, men dermedhar det nesten vært slutt på kreativiteten.

Nordkapp har vært nest dårligst på nyeta-bleringer den siste femårsperioden.

Kommuner med færre enn 150 bedrif-ter er ikke med.

Økonomisk Rapport 13/2005 • 21

RAPPORT

Tøffest forholdDet blåser kraftig langs Norskehavet. Her er næringslivetmest utsatt for konkurranse fra utlandet, enten de ereksportbedrifter eller konkurrerer med varer og tjenestersom importeres til Norge.

S torfjord er den regionen i landetsom er mest konkurranseutsatt.Bedriftene på Hitra/Frøya har det

nesten like tøft. Som vist tidligere, er detfå nyetableringer i disse områdene. Tal-lene viser en viss sammenheng mellomlav nyetablering og hvor utsatt man erfor utenlandsk konkurranse. Mendet bildet er langt fra entydig.Næringslivet i Oslo og på Jærener også blant landets mestkonkurranseutsatte, mendet er likevel stor frekvensav nyetableringer, særligpå Jæren.

I regioner somIndre Troms,Indre Namdalog Vest-Tele-mark harnæringslivetlite press frau t e n l a n d s k ebedrifter, likevel

ligger nyetableringene nede. Vareide fast-slår at regioner som er blant de ti mest kon-

k u r r a n s e u t s a t t e ,enten er regionermed mye industri,fisk eller forretnings-

messig tjenesteyting.

KONKURRANSEUTSATTDet å være konkurranseutsatt betyr i

denne sammenheng at en stor andel avnæringslivets ansatte er i konkurran-

seutsatte næringer. Knut Vareide i Tele-marksforsking-Bø har valgt å se på hvorstor verdien av eksport og importen er iforhold til innenlandsk produksjon (han-delsintensiteten). Næringer der over 20prosent av produksjonsverdien er kon-

kurranseutsatt, er definertsom konkurranseutsatt.Deretter har han sett påantall ansatte i de konkur-ranseutsatte næringene iforhold til folketallet.

Regioner mest utsatt forutenlandsk konkurranse

ProsentStorfjord 21,6Hitra/Frøya 19,4Jæren 16,1Oslo 14,9Ytre Helgeland 14,8Søre Sunnmøre 14,8Kongsbergregionen 13,9Ålesundregionen 13,8Akershus Vest 13,8Sunnhordland 13,3

Regioner minst utsatt forutenlandsk konkurranse

ProsentSetesdal 5,5Midt-Gudbrandsdal 5,4Øvre Romerike 5,4Follo 5,2Midt-Finnmark 5,2Hadeland 4,9Valdres 4,8Vest-Telemark 4,4Indre Namdal 3,7Indre Troms 2,9Kilde: Telemarksforsking-Bø

Beste regionerNest besteMiddelsNest dårligstDårligste regioner

På vei oppDalane 1,1Osterfjorden 1,0Vestmar 1,0Lister 1,0Sør-Troms 0,8Nord-Troms 0,7Stjørdalsregionen 0,7Ringerike/Hole 0,6Fosen 0,6Sunnfjord 0,6

På vei nedSør-Helgeland -1,2Vest-Finnmark -1,2Orkdalregionen -1,3Midt-Troms -1,3Sør Østerdal -1,3Nord-Gudbrandsdal -1,4Indre Namdal -1,6HALD -2,2Ytre Helgeland -2,7Kystgruppen -2,9

Endring i Etableringsfrekvens. 2004 minus snittet 00-04

Kilde: Telemarksforsking-Bø

KIL

DE

: T

EL

EM

AR

KS

FO

RS

KIN

G-B

Ø

FORSKEREN: Knut Vareide harundersøkt hvor Norge vokser mest.

FO

TO

: P

RIV

AT

Konk

urra

nseu

tsat

t 200

4

Konkurranse-utsatte regioner

Regioner i endring

22 • Økonomisk Rapport 13/2005

RAPPORT

Alstahaug 8,1Alta 8,0Andebu 7,8Andøy 6,3Arendal 8,4Asker 7,6Askim 7,9Askvoll 8,2Askøy 8,5Aukra 7,7Aure 4,0Aurskog Høland 6,9Austevoll 9,0Austrheim 6,2Averøy 6,6Balsfjord 7,4Bamble 8,1Bardu 6,7Bergen 8,1Birkenes 7,3Bjugn 6,4Bodø 9,0Bremanger 7,1Brønnøy 7,4Bærum 8,2Bø (Telemark) 8,1Bø (Vesterålen) 6,4Bømlo 7,1Båtsfjord 7,1Dovre 7,9Drammen 7,8Drangedal 6,4Eid 7,4Eide 6,1Eidsberg 8,8Eidskog 5,0Eidsvoll 7,4Eigersund 6,7Elverum 7,3Enebakk 7,1Etne 8,4Evje og Hornnes 9,4Farsund 7,5Fauske 6,5Fet 6,1Finnøy 8,8Fitjar 8,6Fjaler 7,6Fjell 8,9Flekkefjord 8,2Flesberg 7,0Flora 7,9Fredrikstad 7,4Frei 5,5Frogn 6,6Froland 10,2Fræna 7,9Frøya 7,9Fusa 6,1Førde 7,0Gausdal 9,5

Giske 7,4Gjerdrum 8,9Gjesdal 7,6Gjøvik 8,0Gloppen 7,2Gol 7,0Gran 7,9Grimstad 8,4Grong 6,7Grue 8,4Hadsel 6,6Halden 7,5Hamar 8,1Hammerfest 8,3Haram 7,0Hareid 7,1Harstad 7,1Haugesund 7,5Hemne 7,2Hemnes 8,5Hemsedal 9,8Herøy (Møre og R.) 7,9Hitra 7,0Hjelmeland 9,7Hobøl 7,6Hof 7,9Hol 7,1Hole 8,2Holmestrand 7,7Horten 7,3Hurum 6,6Hvaler 8,2Høyanger 7,6Hå 9,9Inderøy 8,5Jevnaker 6,4Karasjok 9,5Karlsøy 8,3Karmøy 8,2Kautokeino 7,8Klepp 9,7Klæbu 9,6Kongsberg 7,5Kongsvinger 6,8Kragerø 6,5Kristiansand 8,9Kristiansund 6,9Krødsherad 7,2Kvam 7,5Kvinesdal 8,2Kvinnherad 7,7Kviteseid 5,9Larvik 7,2Leksvik 9,2Lenvik 6,7Lesja 7,5Levanger 8,9Lier 8,0Lillehammer 7,7Lillesand 8,3Lindesnes 9,7

Lindås 8,2Lom 8,8Lunner 7,9Lurøy 7,9Luster 9,4Lyngdal 8,7Lyngen 6,9Lødingen 6,5Lørenskog 7,8Løten 7,7Malvik 9,1Mandal 8,3Marker 6,8Meland 9,5Meldal 5,9Melhus 9,4Meløy 7,1Midtre Gauldal 9,1Modum 7,9Molde 7,4Moss 7,6Målselv 6,0Namsos 7,5Nannestad 9,6Narvik 8,1Nedre Eiker 7,8Nes (Akershus) 7,5Nes (Buskerud) 7,8Nesodden 7,9Nesset 7,4Nittedal 7,7Nome 6,5Nord-Aurdal 7,7Nord-Fron 8,6Nordkapp 4,5Nord-Odal 7,5Nordre Land 6,9Nordreisa 7,8Nore og Uvdal 8,7Notodden 7,7Nærøy 9,9Nøtterøy 6,3Odda 7,4Oppdal 9,2Oppegård 7,1Orkdal 7,4Os (Hordaland) 7,4Oslo 8,1Osterøy 6,9Overhalla 6,9Porsanger 6,3Porsgrunn 7,2Radøy 9,1Rakkestad 7,3Rana 7,2Randaberg 8,0Rauma 6,2Re 9,0Rennesøy 9,7Ringebu 10,0Ringerike 7,4

Ringsaker 7,4Rissa 8,7Risør 6,5Rygge 8,0Rælingen 8,1Røros 7,1Røyken 6,6Råde 7,6Saltdal 7,5Sande (Vestfold) 9,4Sande (Møre og R.) 5,8Sandefjord 7,6Sandnes 8,5Sarpsborg 7,7Sauda 7,4Sauherad 7,3Sel 7,4Selbu 6,6Selje 7,0Seljord 8,3Sigdal 6,3Skaun 8,2Skedsmo 7,8Ski 6,9Skien 7,4Skiptvet 8,3Skjervøy 5,6Skjåk 9,1Skodje 6,2Skånland 4,8Smøla 8,4Sogndal 6,0Sokndal 10,1Sola 9,0Songdalen 9,0Sortland 7,1Spydeberg 7,8Stange 7,9Stavanger 8,8Steinkjer 9,6Stjørdal 8,2Stokke 7,8Stord 9,2Stor-Elvdal 8,5Strand 8,3Stranda 5,8Stryn 6,7Sula 5,9Suldal 7,0Sund 7,4Sunndal 7,6Surnadal 7,7Sveio 8,4Svelvik 7,5Sykkylven 5,7Søgne 9,5Søndre Land 7,2Sør-Aurdal 8,8Sør-Fron 8,8Sør-Odal 6,5Sørreisa 7,6

Sørum 8,4Sør-Varanger 8,8Tana 6,5Time 8,8Tingvoll 6,6Tinn 7,3Tjøme 6,7Tromsø 8,4Trondheim 8,6Trysil 9,1Trøgstad 8,3Tvedestrand 7,5Tynset 7,3Tysnes 6,9Tysvær 9,0Tønsberg 8,1Ullensaker 7,9Ullensvang 6,4Ulstein 8,7Vadsø 8,7Vaksdal 6,9Vanylven 7,3Vardø 7,6Vefsn 7,2Vennesla 7,7Verdal 9,3Vestby 7,0Vestnes 7,3Vestre Slidre 7,9Vestre Toten 8,1Vestvågøy 6,7Vikna 9,5Vindafjord 8,2Vinje 7,9Volda 6,7Voss 7,6Vågan 7,0Vågsøy 6,5Vågå 8,7Våler (Hedemark) 7,6Våler (Østfold) 6,4Øksnes 7,4Ølen 8,3Ørland 5,6Ørsta 6,9Østre Toten 7,8Øvre Eiker 7,6Øyer 9,0Øygarden 7,8Øystre Slidre 9,0Åfjord 10,0Ål 7,5Ålesund 7,6Åmot 8,0Årdal 7,0Ås 7,8Åsnes 6,9

Gjennomsnitt 7,7Kilde: Telemarksforsking-Bø

Kommuner med under 150 bedrifter er ikke med i oversikten. Etableringsfrekvens er nyetableringer i forhold til antall eksisterende foretak.

Etableringsfrekvens i kommunene 2000-2004

O gså andre storbyregio-ner som Jæren, Ber-gen- og Trond-

heimsregionen har myenæringsliv. Det er ogsåenkeltkommuner (jf.tabellen) og dis-t r iktsreg ionersom har høy sys-selsetting i detprivate næringsli-vet, som Stor-

fjord, Hallingdal ogHitra/Frøya. Regioner

med mye næringsliv iforhold til befolkning er

dermed enten storbyregio-ner, eller distriktsregionersom ligger langt fra storby-ene, slik at de ikke kan leneseg på arbeidsplasser i nabo-regioner.Næringslivets størrelse i regi-onene må ses i forhold tilbefolkningsgrunnlaget. Inoen regioner sysselsetternæringslivet mange perso-ner, slik at det er behov forimport av arbeidskraft fraandre regioner. Andre regio-

ner har litenæringsliv, oger avhengig avarbeidsplasser inaboregionerfor å sysselsette

Beste regionerNest besteMiddelsNest dårligstDårligste regioner

2000 2004 Endring 00-04Prosent Prosent Prosentpoeng

Oslo 62,1 55,0 -7,1Ålesundregionen 37,7 35,4 -2,3Kongsbergregionen 35,1 34,0 -1,1Storfjord 39,7 38,8 -0,9Trondheimsregionen 36,3 36,2 -0,1Bergen 38,6 38,6 0,1Jæren 39,0 39,5 0,4Hallingdal 35,4 36,6 1,2Oppdalregionen 32,1 34,1 2,0Akershus Vest 38,6 41,6 3,0Kilde: Telemarksforsking-BøTetthet er antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av befolkningen.

Økonomisk Rapport 13/2005 • 23

RAPPORT

Stor næringstetthet

På vei oppEtablerings- Etablerings- 1) Endring i

frekvens frekvens Etablerings-2004 2000-2004 frekvens

Klæbu 13,0 9,6 3,4Åfjord 13,3 10,0 3,2Nesset 10,6 7,4 3,2Leksvik 12,4 9,2 3,2Jevnaker 9,5 6,4 3,1Hol 9,8 7,1 2,7Drangedal 8,8 6,4 2,4Sortland 9,4 7,1 2,3Nannestad 11,8 9,6 2,2Vinje 10,0 7,9 2,2

På vei nedEtablerings- Etablerings- Endring i

frekvens frekvens Etablerings-2004 2000-2004 frekvens

Orkdal 4,5 7,4 -2,9Flesberg 4,1 7,0 -2,9Gol 4,0 7,0 -3,0Songdalen 6,0 9,0 -3,1Trysil 5,9 9,1 -3,3Birkenes 4,0 7,3 -3,3Smøla 4,9 8,4 -3,6Vågå 4,8 8,7 -3,9Lesja 3,3 7,5 -4,2Vikna 4,8 9,5 -4,81) Endring i Etableringsfrekvens er verdien for 2004 minus snittet 00-04Kilde: Telemarksforsking-Bø

Oslo og Akershus Vest (Asker og Bærum)er de regionene som har desidert flestsysselsatte i næringslivet i forhold tilbefolkningen.

VARSKU: En stor andel av arbeidsplassene i Oslo er fortsatt i næringsli-vet, men andelen avtar kraftig. Nyetableringene går også ned.

Næringstetthet i regioner

Etableringer i kommuner

KIL

DE

: T

EL

EM

AR

KS

FO

RS

KIN

G-B

Ø

Nærings-tetthet2004

FO

TO

: Ø

R

24 • Økonomisk Rapport 13/2005

RAPPORT

befolkningen. For å sammenlikne regio-nene er det tatt utgangspunkt i antallarbeidsplasser i privat næringsliv i pro-sent av befolkning.

Generelt mener Vareide at det er gun-stig for bedrifter å ligge i et område meden viss størrelse på befolkningen. Regio-ner som Jæren (m/Stavanger) og Trond-heim har i flere år ligget høyt på listenesom måler positiv næringsutvikling.Generelt går det bedre for næringslivet jo

mer befolkningsrik regionen er. Menikke alltid. Oslo har hatt et lite krakksiden IT-boblen sprakk i 2001 og har mis-tet mange arbeidsplasser. Oslo har værtfor avhengig av tjenestenæringene.

- I Oslo er antall sysselsatte i privat sek-tor gått kraftig ned de siste årene. Det erogså et fall i antall pendlere til denne regi-onen. Mye skyldes nok følgene av IT-krakket og problemene i aviser og forlagde siste årene, mener Vareide.

Mest næringslivNæringslivets andel av arbeidsplassene

ProsentUllensaker 66,5Sola 61,5Oslo kommune 55,0Gol 51,1Stordal 49,8Tønsberg 47,5Bærum 45,8Stryn 43,5Førde 43,4Ølen 43,1Nord-Aurdal 43,1Hamar 42,6Landsgjennomsnitt 31,1Kilde: Telemarksforsking-BøUllensaker er den kommunen i landet dernæringslivet har flest arbeidsplasser i for-hold til befolkningen.

Minst næringslivNæringslivets andel av arbeidsplassene

ProsentHobøl 12,9Froland 12,8Nannestad 12,7Frei 12,3Naustdal 12,2Malvik 12,1Aremark 11,9Skaun 10,6Klæbu 10,2Siljan 10,1Tjeldsund 9,1Rælingen 7,2Landsgjennomsnitt 31,1Kilde: Telemarksforsking-BøRælingen er den kommunen i landet dernæringslivet har færrest arbeidsplasser iforhold til befolkningen.

Iflere år har NHO laget undersøkelserom hvor i landet norske gründere erflittigst. Hele undersøkelsen, der det

også sees på lønnsomhet i bedriftene, bliroffentliggjort i tilknytning til Næringsli-vets Hovedorganisasjons møtested forsmå og mellomstore bedrifter, «Småting-et 2005» 30.-31. august.

- Vi synes det er viktig å vise at utvik-lingen i Norge er forskjellig og å forsøke åfinne ut hvorfor. Det gir oss noen holde-punkter i debatten om hvordan vi skal fåbedre forhold for gründere og nyskapingi næringslivet, sier Inger Aarvig avde-lingsdirektør for innovasjon og mindrebedrifter i NHO.

Hun mener landsoversikten kan være

en nyttig påminnelse for politikerne i uli-ke regioner.

- Politikernes holdning er viktig forhvor bedriftene blir lokalisert. Det er sta-dig eksempler på småbedrifter som flytterover kommunegrensen, fordi forholdenefor næringslivet er bedre tilrettelagt der,sier Aarvig. Hun ser positivt på denøkende regionaliseringen på tvers avkommune- og fylkesgrenser. Det er mertilpasset næringslivets behov.

- Slike geografiske grenser blir stadigmindre viktige, ikke minst på grunn avinternett, sier Aarvig.

KARTLEGGER: Inger Aarvig kartleggerutviklingen av kongerikes næringsliv.

Bedriftenes andel avarbeidsplassene øker

ProsentpoengLeikanger 9,4Songdalen 6,4Lyngdal 5,5Evje og Hornnes 5,5Bærum 5,2Fitjar 5,1Sola 4,6Gol 4,5Hammerfest 4,5Nesset 4,2Råde 4,1Porsanger 3,9

... minker Lebesby -12,3Hyllestad -11,9Båtsfjord -10,2Vardø -9,6Selje -8,3Ullensaker -7,3Oslo kommune -7,1Nordkapp -6,7Hasvik -6,4Fedje -6,3Berlevåg -5,9Rollag -5,9Kilde: Telemarksforsking-Bø

Hun starter debatten

FO

TO

: N

HO

Vinner og tapernæringsliv

Næringstetthet endring 2000-04