Raske sting av Nina Granlund Sæther

2

Raske sting_materie_433567_NY.indd 2 21.05.14 14:08

2

Raske sting

enkle broderier

NINA GRANLUND SÆTHER


5

© CAPPELEN DAMM AS 2014ISBN 978-82-02-43356-7

1. opplag 2014Foto: Guri Pfeifer

Diagrammer og illustrasjoner: Nina Granlund SætherBokdesign: Sissel Holt Boniface

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2014

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og

tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndrag-ning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no


5

Innhold Lek med nål og tråd . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Tips og råd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Sting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Skrinet med det rare på . . . . . . . . . . . . 14

Alle hjerter banker . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Sminkepungen Kvirre-virre-vitt . . . . . 18

Pulsvarmere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Belte med roser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Hjemmelaget klokkerem . . . . . . . . . . . 24

Twitter-brikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Blått armbånd med ruter . . . . . . . . . . . 28

Terningen er kastet. . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Nålepute-robot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Nålepute.kaktus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

Nålepute-krone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

iDog-mappe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Biller og øyestikkere . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Fugledansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

All you need is love. . . . . . . . . . . . . . . . . 46

Løper med hundekjeks . . . . . . . . . . . . . 48

Til mattestudenten . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Briskebytrikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Reiselyst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Biller og øyestikkere . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Veske-bille-boogie . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Duk med blå trekanter . . . . . . . . . . . . . 60

Dachs med genser . . . . . . . . . . . . . . . . . 62

Prinsessekjole med markjordbær . . . 64

Fargerike armbånd . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

Bukseseler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

Selskapstopp med hallingroser . . . . . 70

Krokodillen Aldri Mett . . . . . . . . . . . . . . 72

Maria-fly-fly-sko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

Fugl i bur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Broderte sukkertøy . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

Bursdagsvimpel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

Giraffen Teodor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

Bursdagskrone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84

Olajakke med bunadpynt . . . . . . . . . . 86

Sko med flue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

Prinsessen på erten . . . . . . . . . . . . . . . . 90

Sengetøy med gyngehester . . . . . . . . 92

Grønt armbånd med striper . . . . . . . . 94

Prima ballerina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

Nålestikk på røde sko. . . . . . . . . . . . . . . 98

Mønster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102


6 7

Lek med nål og trådDet er mange som har lurt på hva jeg har holdt på med de siste månedene. Hvorfor i all verden lage en broderibok i 2014?

Er ikke broderi en forhistorisk teknikk? Svaret er nei. Så absolutt ikke.

Broderiteknikken gir de mest fantastiske mulig-heter til å leke fritt med nål og tråd. Det er akku-rat som å starte med blanke ark og fargestifter. Når man vever eller strikker, gir teknikken ganske sterke begrensninger i forhold til uttrykket. Skal garnsprangene bli akseptable, må man arbeide med relativt små rapporter. Når man broderer, kan man få til så å si alt. Man kan selvfølgelig sy rap-porter, men man kan også arbeide helt fritt – uten å tenke på rekkefølge eller trådsprang. Variasjons-mulighetene er enorme. Man kan lage de tynneste streker eller punkter, og man kan dekorere store flater. Stingene kan plasseres tett i tett, eller langt fra hverandre. Materialene kan være grove eller fine. Uttrykket kan være prydelig og nøyaktig, eller mer uvørent og rufsete. Det kan være strengt og stramt, eller mer lekent og naivt. Man kan utfolde seg i flaten, eller søke mot større variasjon i høyde og dybde, slik at det nesten blir tredimensjonalt.

Kvinner har til alle tider forsøkt å forskjønne klær og andre tekstiler. I vår tid, hvor svært mye av teksti-lene produseres for en billig penge i Østen, og det meste er relativt likt i uttrykket, kan litt håndsøm gi et personlig uttrykk man sjelden får kjøpt. Noen få sting kan forvandle et masseprodusert plagg til noe unikt.

Embroidery, stitching, needlework, redwork, crossstitch. På engelsk brukes en rekke forskjellige ord og uttrykk om det vi med en fellesbetegnelse kaller broderi på norsk. Uansett om vi syr korssting med sort tråd eller kontursting med rød tråd så er det broderi: Sting vi syr for å dekorere et stoff.

Selv bruker jeg en rekke teknikker. Jeg syr kors-sting på stramei og attersting på lin. Men man trenger ikke gå i en brodeributikk for å finne noe å sy på! I denne boken vil du se at jeg har dekorert T-skjorter og andre kjøpeplagg, og jeg har sydd på ferdiglagede duker og brikker. Tøysko inviterer til lek. Kanskje også vesker og bager. Alle slags teksti-ler kan dekoreres, så sant du får nålen igjennom. Når man syr på kraftig canvas, blir uttrykket et helt annet enn om man syr på tynn silke eller ullfilt.

Tradisjonelt forbindes broderi med store arbei-der, mye telling og time på time før man blir ferdig. Felles for broderiene i denne boken er at de er sydd med raske sting. Ingen av arbeidene krever spesielt mye tid. Den hvite kjoleblusen med røde hjerter er eksempelvis sydd i løpet av en ettermiddag og kveld.

Jo mer jeg broderer, desto morsommere blir det. Nye ideer dukker stadig opp. Se deg rundt, og grip mulighetene til å gi tingene et personlig uttrykk du også.

www.syl.tynn.no


6 7


8 9

Tips og rådGARNJeg syr oftest med moulinégarn. Det kan faktisk vaskes på 90 grader, og tåler røff behandling. Men det er fint å prøve andre garntyper også. Dessverre er de fleste brodeributikker forsvunnet, og det kan være vanskelig å få tak i andre materialer hvis man ikke bor i en storby. Heldigvis finnes det en rekke gode nettbutikker, både norske og utenlandske, som kan oppfylle ønsker. Alternativt kan man sy med strikkegarn. Det har jeg gjort i noen av arbei-dene i denne boken.

Å SY PÅ FRIHÅNDJeg er ikke så glad i å plundre med mønster som skal overføres fra papir til stoff før jeg kan sy, der-for tegner jeg som regel rett på stoffet. Alterna-tivt lager jeg meg en form av stiv papp som jeg kan tegne rundt. Jeg tegner bare hovedformene. Resten syr jeg på frihånd.

Hjelpemiddelet jeg er blitt helt avhengig av, er en fantastisk lilla tusj som har den egenskapen at strekene forsvinner etter 48 timer (kan kjøpes på Panduro Hobby). Tegner man feil, er det med andre ord ingen krise. Ulempen er at man må arbeide raskt. Man kan ikke legge fra seg broderiet en uke eller to. Da må man tegne opp på nytt.

Jeg synes arbeidene mine får et helt annet liv når jeg syr på frihånd enn når alt er tegnet opp. Det innbyr til lek og kreativitet med detaljene. Uttrykket blir ikke perfekt, men i en tid hvor det meste kan lages med maskiner, synes jeg nettopp det uper-fekte blir viktig. Det skal synes at det er håndlaget, at det er sydd med kjærlighet og glede.

OVERFØRING AV MØNSTERHvis man synes det er for skummelt å sy på frihånd, finnes det flere måter å overføre mønster på. Her må man prøve seg frem og finne ut hva man synes fungerer best.

Noen merkepenner som finnes på markedet:vv Markeringspenna fra Falk Group – blir usynlig

etter ca. 48 timer. Kan eventuelt vaskes bort.vv Transfer marker – vaskes lett bort i vann.vv White marking pen fra Clover – streken fjer-

nes med dampstrykejern eller vann.vv Markeringspenn med hvit kalk fra Bohin –

lager tynn, fin strek som børstes bort eller fjernes med vann.

vv Pigma Micron (005, 01, 02 eller 05 – gir tynn, fin strek som ikke flyter utover, men streken er permanent og kan ikke vaskes bort.


8 9


10 11

Som nevnt broderer jeg det meste på frihånd, men av og til utarbeider jeg en form som jeg syr etter. Da tegner jeg den opp på kartong eller litt tykt papir, klipper den ut og tegner rundt. Det gjør det lett å flytte motivet rundt, og jeg kan også enkelt speilvende det. Hvis du ikke vil klippe i boken/ mønsterarket, kan du overføre mønsteret til et annet ark ved hjelp av kopimaskin. Lim eventuelt arket på en stiv papp før du klipper ut.

Overføring ved hjelp av lys er en annen metode. Legg mønsterarket på et lysbord, eller tape det

fast til et vindu. Hvis du ikke har lysbord, kan du eventuelt lage et provisorisk et ved å plassere en lyskilde under en glassplate. Men du kan også feste mønsteret til et helt vanlig vindu. Dette forutsetter at det er dagslys ute, og du må stå og tegne.

Legg stoffet du skal sy på over, og tegn opp med tusj eller merkepenn. Denne metoden gjør det lett å få med alle detaljer.

Et tredje alternativ som er enkelt å bruke, er et silkepapir som er i handelen sammen med en markeringspenn. Da legger du først papiret over


10 11

mønsteret og tegner av med penn eller blyant. Så legger du papiret over stoffet du skal sy på, og tegner over med den medfølgende merketusjen. Tusjen går tvers igjennom papiret og lager en fin strek på stoffet. Etter bruk kan man skylle papiret og bruke det på nye motiver.

Quilter’s freezer paper legges oppå mønsteret, og man tegner av med en vannfast, sort penn. Det er også mulig å overføre mønsteret til papiret med en kopieringsmaskin som har blekkskriver. Freezer-papiret strykes fast til baksiden av stoffet du skal brodere på, slik at det limes fast og blir liggende stabilt når du tegner av mønsteret. Når du er ferdig, drar du det forsiktig av. Papiret kan brukes flere ganger.

Kalkerpapir og rissehjul brukes mye i søm. Da legger man kalkerpapiret mellom stoffet og møn-sterdiagrammet og risser over med metallhjulet. Små fargeprikker blir da festet til stoffet. Lettest å bruke når det er lange linjer som skal overføres.

Skal du sy på mørke stoffer, vil det ofte lønne seg å prikke mønsteret. Da må du først overføre mønsteret til et tynt plastark, for eksempel kon-taktpapir, en arkitektfilm, et stensilark, eller plast-lommer som du deler. Så prikker du hull langs konturene ved hjelp av en nål. Den må ikke være for tynn. Stikk nålen inn i et viskelær eller en kork så den blir lettere å holde. Det er en fordel om underlaget er litt porøst.

Når plasten er ferdig hullet, nåler du den løst fast til stoffet, og maler over med tekstilfarge (for eksempel Deca). Bruk flat pensel og godt med farge. Fargen skal gå gjennom hullene og feste seg

på stoffet, men pass på så den ikke flyter ut. Sjekk at stoffet blir prikket. Prikkene blir permanente, men det går an å skrape dem bort hvis du gjør feil.

Når du syr, prøver du å sy slik at strekene eller prikkene du har laget blir skjult av tråden.

MED ELLER UTEN BRODERIRAMME?Jeg tilhører dem som foretrekker å sy uten bro-deriramme, men når man skal sy plattsøm eller sjattersøm, blir resultatet vesentlig bedre med enn uten. Når man bruker ramme, unngår man at stof-fet vrir og bukler seg fordi det holdes utspent hele tiden. Uten ramme kan stoffet lett bli bølgete og uformelig i etterkant, og det er synd hvis man har brukt timer på å dekorere det. Men som alltid; her må man føle seg frem og erfare.


12 13

StingIkke la deg skremme av at du ikke kan så mange sting.

De fleste arbeidene i denne boken er sydd med et begrenset stingrepertoar. Kan man noen få, grunnleggende sting, kan man klare det meste. Og er det sting man ikke kan, kan man kanskje

få hjelp til å lære. Eventuelt kan de erstattes med andre.

Forsting Før nålen over og under stoffet. Forsting er jevne og like lange, men stingene på undersiden av stoffet kan være kortere enn de på oversiden.

Forsting med slyngSy jevne forsting først. Lag så en dekorativ bord ved å slynge den rundt eller træ den gjennom for-stingene. Bruk fortrinnsvis en butt nål, og pass på så du ikke stikker nålen ned i stoffet. Kan sys med samme tråd og farge som forstingene, eller annen type tråd og annen farge.

Uregelmessige forstingDu kan fylle en flate med små rette sting med lik eller ulik lengde. Stingene sys uregel messig utover og peker i ulik retning.

KonturstingSy små, regelmessige sting fra venstre mot høyre. Sy litt på skrå langs den opptegnede linjen. Stikk alltid nålen opp til venstre for og litt bak det foregående stinget, og stikk ned igjen like langt foran.

AtterstingStikk nålen opp et lite stykke innpå den oppteg-nede linjen, og stikk ned igjen der hvor linjen begynner. Stikk så opp et lite stykke foran første sting, og så bakover og ned igjen der forrige sting sluttet.

KorsstingStikk nålen opp nede til venstre og stikk den ned igjen oppe til høyre. Skal du sy kun ett sting, stikker du nålen opp nede til høyre og ned igjen oppe til venstre. Skal du sy flere sting etter hverandre, stikker du nålen på ny opp nede til venstre, og ned igjen oppe til høyre. Fortsett videre på samme måte. Til-bake syr du motsatt. Da syr du fra høyre mot venstre.

Franske knuterStikk nålen opp der knuten skal være. Hold tråden stramt med venstre hånd, og snurr tråden tre gan-ger rundt nålen. Vri så nålen tilbake til utgangs-punktet og stikk ned like ved der den kom opp.

Stram tråden før du drar nålen gjennom snurrene og stoffet.


12 13

KjedestingStikk nålen opp, hold tråden ned med venstre tommel og stikk ned igjen ved utgangspunktet. Stikk så opp et lite stykke i fra, gjennom løkken, og trekk tråden til. Pass på at den ligger under nålen.

Mille fleur-stingDette eller disse stingene sys som kjedesting, men hver løkke festes med et lite sting nederst. Stinget kan sys enkeltvis, eller i grupper på for eksempel fire eller fem, slik at det blir en blomst.

HjertestingSy to mille fleur-sting ved siden av hverandre, men la stingene ligge litt over hverandre så de danner et hjerte.

PlattsømPlattsøm kan sys med både regelmessige og uregelmessige sting. Hensikten er vanligvis å fylle en flate.

PlattsømfyllingNår du skal fylle en flate helt, kan du sy plattsøm tett i tett. Stingene sys parallelt, og eventuelle buer eller svinger justeres gradvis. Pass på at kantene blir jevne og skarpe.

Sjattersøm Er flaten for stor eller uregelmes-sig til å bli dekket av en platt-sømfylling, er det vanlig å bruke sjattersøm. Sy vekselvis korte og lange sting inntil hverandre i rader for å få en jevn flate.

Enkle grenstingStikk nålen opp øverst til venstre, hold tråden nede med venstre tommel, og stikk ned på høyre side litt til høyre, og ta så et lite sting nedover på midten. La tråden ligge under nålen, trekk den igjennom, og lås stinget ved å stikke ned igjen på midten på undersiden.

LeggsømLegg en tråd langs den opptegnede linjen og sy den fast med små jevne sting. De små jevne stingene kan være i en annen farge hvis ønskelig.

Tungesting/knapphullsstingStikk nålen opp på den nederste linjen, og stikk den ned igjen litt til høyre på den øverste linjen. Ta så et nytt sting nedover med tråden under nålen. Trekk tråden opp så den danner en løkke, og gjenta.

Sy på samme måte når du syr knapphullssting, men legg stingene tett i tett inntil hverandre.

Lukkede tungestingSy tungestingene i grupper på to eller tre slik at de danner trekanter.

Gitterverk med korsstingLegg tråder på langs og på tvers, eventuelt diago-nalt. Sy et korssting der trådene krysser hverandre, gjerne i en annen farge.


Documents

Raske sting av Nina Granlund Sæther