1

Rauma kommune

Vågstranda barnehage

Vågstranda barnehage

Årsplan 2019- 2020

Adresse: Vågstranda barnehage, Straume, 6387 Vågstranda

Mail: Monica.saeteroy@rauma.kommune.no

Telefon kontor: 92449514/92616540

Telefon avd: 97061343/91587934

2

Innhald

INNHALD .......................................................................................................................................................... 2

FORORD ........................................................................................................................................................... 3

1.OM BARNEHAGEN ......................................................................................................................................... 4

2.0DANNING .................................................................................................................................................... 5

2.1. LEIK ................................................................................................................................................................. 6

2.2. LÆRING ............................................................................................................................................................ 7

2.3. MEISTRING ....................................................................................................................................................... 8

2.4. OMSORG .......................................................................................................................................................... 9

2.5. SOSIAL KOMPETANSE ........................................................................................................................................ 10

2.6. OVERGANGAR ................................................................................................................................................. 10

2.7. MEDVERKNAD ................................................................................................................................................. 11

2.8. VURDERING .................................................................................................................................................... 12

2.9. FORELDRESAMARBEID ....................................................................................................................................... 12

2.10. SAMARBEIDSPARTAR ....................................................................................................................................... 12

2.11. DOKUMENTASJON .......................................................................................................................................... 13

3.0 KORLEIS JOBBAR BARNEHAGEN MED DEI SJU FAGOMRÅDA .................................................................... 14

3.1. PROGRESJONSPLAN FOR DE SJU FAGOMRÅDA ......................................................................................................... 15

3.1.1 Kommunikasjon, språk og tekst............................................................................................................ 15

3.1.2 Kropp, rørsle og helse ........................................................................................................................... 15

3.1.3 Kunst, kultur og kreativitet ................................................................................................................... 16

3.1.4 Natur, miljø og teknikk ......................................................................................................................... 16

3.1.5 Etikk, religion og filosofi ....................................................................................................................... 17

3.1.6 Nærmiljø og samfunn ........................................................................................................................... 17

3.1.7 Tal, rom og form ................................................................................................................................... 18

3

FORORD Rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver er ei forskrift til lov om barnehagar og kom

første gong i 1996. Den er seinare revidert i 2006 og i 2017. Målet med rammeplanen er å gi styrar,

pedagogiske leiarar og personalet elles ei forpliktande ramme for planlegging, gjennomføring og

vurdere verksemda til barnehagen. Rammeplanen gjer greie for samfunnsmandatet til barnehagen, og

innhaldet skal synleggjerast i årsplan til barnehagane.

Alle barnehagar er pålagt å skrive årsplan, og den skal presentere barnehagen på ein slik måte at det

tydeleg kjem fram korleis personalet arbeider med alle områda i rammeplanen. Årsplanen er slik bygd

opp:

• Framstilling av korleis vi skal og ønskjer å ha det.

• Framstilling av korleis vi vil gjennomføre dette i praksis her hos oss.

Alle som arbeider i barnehagen er pålagt teieplikt og må skrive under på eit teiepliktsløfte i høve til

informasjon om barna, føresette og personalet. Vidare må alle som arbeider i barnehage leggje fram

politiattest før dei startar. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømt for seksuelle

overgrep.

Barnehage og skule har frå 2011 endra formål som er meir i samsvar med kvarandre. Den nye

formålsparagrafen tek omsyn til vår kulturelle tradisjon og mangfald og uttrykkjer felles verdiar slik

desse kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, ulike religionar og livssyn. Dette er forankra i

menneskerettskonvensjonane. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal vidareføre eit heilskapleg

læringssyn der omsorg og leik, læring og danning skal være grunnlag for allsidige utvikling til barna.

Med den nye formålsparagrafen har barnehagen sitt samfunnsmandat blitt meir omfattande og tydeleg

og det blir stilt høge krav til barnehagepersonalet som skal praktisere desse verdiane i dagleg samspel

med barna og i samarbeid med forelda.

Barnehagane i Rauma kommune har fire satsingsområde. Det er pedagogisk leiing, språk, tidleg

innsats og sosial kompetanse. Desse fire satsingsområda blir synleggjort i kapitlet om danning, leik,

læring og omsorg, samt i dei ulike fagområda.

Rauma kommune sin visjon er: Verdens beste kommune for naturglade menneske!

Rauma kommune sine kjerneverdiar Samarbeidsvillig – Ekte – Raus skal prege barnehagane våre.

Årsplan med progresjonsplan skal utarbeidast på grunnlag av barnehagelova, kommunale

styringsdokument, brukarundersøkingar og evaluering av førre årsplan.

Styringsdokument:

• Lov om barnehagar. Barnehageloven

• Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver. Rammeplanen

• Rauma kommune si budsjett og økonomiplan.

• Rauma kommune si plan for overgangar mellom barnehage og barnehage, og frå barnehage til

skole. Overganger

• Barnehagen sine vedtekter. Vedtekter

• SOL (Saman Om Lesing)

• Rød tråd

• VeRa prosjektet

4

OM BARNEHAGEN

Vågstranda barnehage ligg flott plassert mellom fjord og fjell i ytterkanten av

Rauma kommune.

Vi er ein liten barnehage og har tette band med skulen, som er vår næraste nabo.

Barnehagen bruker nærmiljøet godt i alle samanhengar og søker å leve opp til kommunen sin visjon

om å vere verdas beste kommune for naturglade menneske.

Fagleg ansvarleg for årsplanen ved styrar: Monica Klokk Sæterøy

Årsplanen vart fastsett i barnehagens samarbeidsutval den:

5

DANNING

Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppseding og meir enn

sosialisering. Samstundes rommar danning alt dette. Barn må få utfordringar, sjansen til å utvikle

kunnskapar og ferdigheiter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjere etisk grunngitte val. Gjennom

danning legg ein grunnlaget for allsidige utvikling. Danning er ein livslang prosess.

Barnehagen skal gi barn trua på seg sjølv og andre. Barnas aktivitet, engasjement og deltaking i

barnehagen sitt fellesskap gir barn kunnskap om seg sjølv i høve til andre. Ved å bli kjent med det som

er ulikt blir barnet kjent med seg sjølv og sin personlegdom.. Ein del av barnehagen sitt

verdigrunnlag.er å respektere ulikheiter.

Barnas undring over handlingar og haldningar i møte med kvarandre legg grunnlaget for ein kritisk

refleksjon om seg sjølv i samfunnet. Omsynet til kvarandre og gjensidige samhandlingsprosessar i

leik og læring er ein føresetnad for barnas danning.

Leik

Læring

Omsorg

Samarbeids

partar

Vurdering

Medverknad

Overgangar

Sosial

kompetanse

Meistring

Dokumentasjon

Foreldre

samarbeid

6

2.1. Leik

Barnehagen skal fysisk og organisatorisk leggje til rette for variert leik. Barnehageinnhaldet bør

inspirere til fantasi, skaparglede og livsutfalding. Personalet må vere tilgjengeleg for barn ved å støtte,

inspirere og oppmuntre i leiken. Det vil og danne grunnlaget for å sikre at alle barn får gode erfaringar

og ei oppleving av å meistre samspelet med andre barn i leik.

Barn lærer og utviklar ein samansett kompetanse gjennom leiken. Ved å late som, går barn inn i si eiga

førestillingsverd, tek perspektivet til andre og gir form til tankar og kjensler. Gjennom utforsking og

samtale om verda og fenomen skaffar dei seg kunnskap og innsikt på mange område. Leik med den

fysiske verda både ute og inne inneber utforsking og bearbeiding av inntrykk.

Barnas største læringsarena finn ein i sjølve leiken og leikeprosessen.

Slik gjer vi det:

• Mål • Tiltak:

• Å vere gode rettleiarar i fri og vaksenstyrt leik

• å skape tid og rom for variert leik

• Å sikre at ingen vert ståande utanfor

• Oppmuntre til rolleleik

• Legg til rette for variert leik og fysisk

• Ulike typar aktivitet—både turar og anna aktivitet

• Å vere spontane og kan gjere endring i planar

• Vi er gode rettleiarar i samlingsstund

• Vi tek vare på barna sine innspel

• Kvar enkelt er delaktig og engasjert i samlingar

• Å bruke leik i aktivitetar og samlingar

• Å skape forutsigbarheit og tryggleik

• Dele i grupper—færre barn for å skape meir ro i leiken

og sikre vaksentettleiken

• Bruke alle tilgjengelige rom

• Bruke uteområdet i både barnehagen og skulen

• Bruke nærmiljøet aktivt

• Vi har klare reglar, gir gode forklaringer og bruker god

tid

• Rose barna når dei prøver sitt beste

• Variere mellom rolege og aktive leikar/samlingar

• Lytte og bruke barna sine innspel

• Vi har klare reglar, gir gode forklaringar og brukar god

tid i alle situasjonar.

7

2.2. Læring

Barn er nysgjerrige, kunnskapstørste og lærelystne. Det skal barnehagen støtte opp under og slik gi eit

godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring skjer i det daglege samspelet med andre

menneske og miljøet, og heng nært saman med leik, omsorg og danning . Barn kan lære gjennom alt

dei opplever og erfarer på alle område. Når barn undrar seg over noko, må dei møtast på ein

utfordrande og utforskande måte, slik at det dannar grunnlag for eit aktivt og utviklande læringsmiljø i

barnehagen.

Læring om seg sjølv, om andre menneske, om samspel og om den fysiske verda omkring er prosessar

som er med på å skape meining for barna. Barnehagen skal styrke læringa i formelle og uformelle

situasjonar. Personalet planlegg og leier dei formelle situasjonane. Uformelle læringssituasjonar er

nærare knytte til kvardagsaktivitetar og her -og nå-situasjonar, i leik, oppseding og anna samhandling.

Slik gjer vi det:

• Mål • Tiltak:

• Støtte barna og undre seg saman med dei gjennom

opplevingar, kunnskap og bruk av ulik materiale

• Skape opplevingar, kunnskap og samtalar

gjennom bilete, song og rørsle

• Legge til rette for ro i overgongane

• Legge til rette for ei roleg atmosfære i måltida med

fokus på læring

• Legge til rette for barn si undring og

• deltakande dialog

• Stille åpne spørsmål om kva som interesser barna

• Dele kunnskap med barna

• Innhente bilete, gamle songar, snakke mykje,

bruke rørsle, instrument

• Samlingsstund forskjellige stader som inne, ute,tur,

gymsal

• Legge til rette for kroppsleg leik

• Gi få, korte og gode beskjedar

• Bruke dagsplan aktivt

• Fast informasjonssamling, med beskjed om kva

som skal skje

• Bruke god TID

• Få barn på kvart bord

• Ein vaksen på kvart bord for å sikre fokus på barna

• Legge til rette for at barna sender, spør fint og

takkar for det dei får

8

2.3. Meistring

Å føle meistring i kvardagen er viktig for barnet si lærelyst og utvikling av ei positiv sjølvkjensle.

Barnehagens innhald skal vere slik at det kjennest meiningsfylt for det enkelte barn og gruppa.

Omsorg- og læringsmiljø i barnehagen skal fremje barna sin trivsel, livsglede, meistring og kjensle av

eigenverd. Barnehagen må gi det enkelte barn støtte og utfordringar ut frå eigne føresetnader og bidra

til eit meiningsfullt liv i fellesskap med andre barn og vaksne.

Slik gjer vi det:

Gjennom de gode relasjonane skal vi legge til rette for meistringsopplevingar i trygge rammer. Vi skal

legge til rette for barnas leke- og læringsmiljø slik at barna kan oppleve sjølvstendighet og meistring.

Vi vet at barn erfarer ein heilt spesiell glede når de lykkast og opplev meistring og personalet skal i det

pedagogiske arbeidet rettleie barna der dette er nødvendig og kontinuerlig være på jakt etter

augeblikka kor barna opplev meistring. Vi veit at bekreftelse og tilbakemeldingar frå trygge

omsorgspersoner i disse augeblikka aukar barna si sjølvfølelse.

Mål for personalet Tiltak • Legge til rette for eit utviklande leikemiljø

uavhengig av føresetnader

• Legge til rette for eit utviklande læringsmiljø

uavhengig av føresetnader

• Rettleie barna slik at dei lykkast i kvardagen

• Gi barna positive bekrefting

• Trygge rammar i ein aktiv kvardag med ulike

opplevingar • Legge til rette for at barna skal kunne «klare

det sjølv»

• Bruk av leikegrupper med få barn

• Psykologisk førstehjelpsskrin

• Det er mitt val

• Korleis vi brukar dei ulike romma

• Sikre at alle barn vert sett i løpet av dagen

• Turdag, naturen gir muligheit til meistring for

alle uansett føresetnad

• Hjelpemiddel – krakkar, trapp til stellebord,

støvelknekt

9

2.4. Omsorg

Barn har rett til omsorg og skal møtast med omsorg. Barnehagepersonalet har ei yrkesetisk plikt til å

handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg i barnehagen handlar både om relasjonen

mellom personalet og barna og om omsorga barna viser kvarandre. Å gi barn sjansen til å gi og ta imot

omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og eit viktig bidrag i eit livslangt

læringsperspektiv.

Ein omsorgsfull relasjon er prega av vilje til å lytte, nærleik, innleving og evne og vilje til samspel.

Omsorg skal prege alle situasjonane i kvardagslivet og komme til uttrykk når barna leikar og lærer, i

stell, måltid og påkledning. Omsorg har verdi i seg sjølv. Omsorg er nært knytt til oppseding, helse og

tryggleik, og er samstundes ein viktig føresetnad for utvikling, læring og danning. Det ligg mykje

omsorg i å gi barn varierte utfordringar og rom for meiningsfylte aktivitetar. Barnehagen skal tilby

barn eit miljø som er prega av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. God omsorg

styrkjer føresetnadane for å utvikle tillit til seg sjølv og andre, gode relasjonar og til gradvis å ta større

ansvar for seg sjølv og fellesskapet.

Slik gjer vi det:

Mål for personalet Tiltak:

• Alle barn skal oppleve å bli sett og høyrt

• Vi skal gi barna tryggleik og forutsigbarheit.

• Vi skal sørge for gode relasjonar mellom barn—barn

og barn– vaksen

• Vi skal anerkjenne barnet slik det er

• Bruke god tid i alle situasjonar

• Dele barna i små grupper

• Skape ein god og positiv start og avslutning på

dagen

• Skape trygge og gode rammar , til dømes gjennom

dagplan og info.samling

• Vere tilstades der barna er

• Bruke god tid i alle situasjonar

• Rose og rettleie barna

• La barna utforske og utvikle empati og

• omsorg for kvarandre

• Vi skal vere nærverande og engasjerte i det

einskilde barn

• Rose barnet—gripe det i å gjere noko godt

• Sjå den einskilde sine sterke sider med fokus på

kva barnet kan og ikkje kva det ikkje kan • Behandle barna med respekt og anerkjensle

10

2.5. Sosial kompetanse

Sosial kompetanse handlar om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjonar. Barn

uttrykkjer og tileignar seg denne kompetansen i samspel med kvarandre og med vaksne. Kompetansen

blir spegla i den evna barn har til å ta initiativ til og halde på vennskap. Forståing for sosiale forhold

og prosessar og meistring av sosiale dugleikar krev erfaring med og deltaking i fellesskapet. Sosial

kompetanse blir utvikla kontinuerleg gjennom handlingar og opplevingar. Dette skjer i alle situasjonar

i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspelserfaringar.

Slik gjer vi det:

Mål for personalet: Tiltak:

• Å skape gode relasjonar i det daglege

• Å sikre ei positiv samhandling med andre

• Skape relasjonar gjennom våre daglege

aktivitetar • Vere gode rollemodellar

• Det er mitt val

• Psykologisk førstehjelpsskrin: Grøne tankar,

glade barn

• Gruppedeling – få barn i små grupper • Vere ein tydeleg og omsorgsfull vaksen

2.6. Overgangar

Det er viktig å leggje til rette for at barnet får ta avskjed med barnehagen på ein god måte. Skolen har

og ei sentral rolle i arbeidet med å lette overgangen, ikkje minst ved å byggje vidare på det barna har

lært og erfart i barnehagen. I nært samarbeid med foreldra skal barnehage og skule leggje til rette for

eit heilskapleg opplæringsløp, som tek vare på det einskilde barn sitt behov for tryggleik og

kontinuitet.

Slik gjer vi det:

Mål for personalet: Tiltak: • Å sikre best mogleg heilskap og samanheng

mellom barnehagen og skule/SFO

• Å sikre ein trygg og god skulestart, og

eventuelt skulefritidstilbod, til beste for

barnet

• Å overføre informasjon til det beste for

barnet i forståing med heimen

Fast førskuleklubb i barnehagen

• Barna får utdelt fadder frå 4. klasse i august,

oppstart siste år i barnehagen

• Fadderaktivitetar

• Minst 5 gongar på skulen ilag med

1.klasse/eller aleine etter jul

• Vi er mykje ute i lag

• Skuleborna er på besøk i barnehagen

• Barnehageborna er på besøk i SFO og på

skuleplassen

11

2.7. Medverknad

Barn sin rett til ytringsfridom skal ivaretakast. Både kroppsleg og språkleg gir barn uttrykk for

korleis dei har det. Retten barn har til ytringsfridom, skal vernast, og medverknaden må integrerast i

arbeidet med innhaldsområda til barnehagen. Å ta barns medverknad på alvor føreset god

kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldra. Barn sin rett til

medverknad krev tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske verksemda må organisere og

planlegge slik at det blir tid og rom for medverknad. Slik kan barn bli motiverte til å påverke sin eigen

kvardag i barnehagen. Barn må erfare tydelege og ansvarsfulle vaksne som tar omsyn til heile gruppa.

Slik gjer vi det:

Mål for personalet: Tiltak:

• Å sikre medverknad ut frå barna sin alder og

funksjonsnivå, slik at alle barn blir sett og høyrt

• Sikre medverknad gjennom system,

dokumentasjon og planlegging saman med barna

• Bevisst bruk av pedagogisk dokumentasjon med t.d

SOL for å sikre barn si medverknad

• Vere bevisst på at vi har sett det einskilde barn i

løpet av barnehagedagen

• Vi jobbar etter initiativ frå barna og dei interesser vi

observerer undervegs i året

• Sjå på kroppsspråk og handle aktivt utifrå det.

• Vere spontane og kunne gjere endring i planar

• Lære barna det demokratiske prinsipp

• Sikre tilgang til ulike leiker og materiale

• Vise respekt for kva det einskilde barn vil fortelje

• Bruk av bilete som dokumentasjon

• Lytte til barna—skrive ned kva barna meiner

• Dialog med barna

• Medverknad frå barna, slik at dei løyser ei

oppgåve innafor ei vaksenstyrt ramme på

bakgrunn av deira eigen medverknad i

planlegginga

• Vurdering av tema/aktivitetar saman med barna

• Sola i lag med barna i forkant av kvar månad

12

2.8. Vurdering

Kvaliteten i det daglege samspelet mellom menneska i barnehagen er ein av de viktigaste

føresetnadane for utviklinga og læringa til barna. Trivselen og utviklinga til barnegruppa og det

enkelte barnet skal derfor observerast og vurderast heile tida. Merksemda må rettast mot samspelet

barna imellom, mellom barn og personale og mellom dei tilsette i barnehagen. Arbeidet til barnehagen

skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova,

rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar.

Slik gjer vi det:

Mål for personalet: Tiltak:

• Vi arbeider systematisk med dokumentasjon

og vurdering

• Vi brukar vurdering som grunnlag for

planlegging

• Vi gjennomfører vurderingar på ein open,

reflekterande, systematisk og planlagt måte

• Vi har eit tydeleg system for vurdering

• Vi nyttar observasjons– og

kartleggingsmetodar til kvart einskild barn

når det er behov for det

• Bruk av vurdering saman med barna, slik at

det kan nyttast som verkty for ny

planlegging/planer • Å sikre kvalitet og utvikling

• Å reflektere og vurdere eige arbeid for å sikre

eit godt pedagogisk tilbod

• Barnehagen si årsplan og månadsplanar

• Foreldresamtalar

• Samarbeidsutval

• Samtalar/fagdiskusjonar i personalet

• Refleksjonsgrupper/Analysemodell

• Bruk av skjema for pedagogisk

dokumentasjon

• Brukarundersøking både til foreldra og barna

2.9. Foreldresamarbeid

Foreldre og personalet i barnehagen har felles ansvar for at barna trivst og utviklar seg. Samarbeidet

mellom heim og barnehage må byggje på gjensidig openheit og tillit. Både foreldre og personale må

forhalde seg til at barnehagen har eit samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personale si

oppgåve å forvalte.

Slik gjer vi det:

Mål for personalet: Tiltak:

• Vi nyttar observasjons– og

kartleggingsmetodar/verkty til kvart einskild

barn når det er behov for det

• Vi har samtalar med føresette i det daglege

• Vi har foreldresamtalar minst 2 gongar i året

og oftare om det er behov

• Vi har foreldremøter 2 gongar i året

• Vi har ”idedugnad” i lag med foreldra

• Brukarundersøking til foreldra

• Foreldresamtalar

• Foreldremøter

• Samtalar i det daglege

• Idedugnad på foreldremøte

• Invitere foreldre på ulike arrangement ila

bhgåret

13

2.10. Samarbeidspartar

Barnehagen har mange samarbeidspartar som barnevern, Pedagogisk psykologisk teneste,

helsestasjon, skolar, etc. Foreldre vil bli informert og involvert i saker som gjeld deira barn.

Kommunen har ansvar for at dei ulike tenestene for barnefamiliane er godt koordinerte. For at barna

og foreldra skal få eit mest mogleg heilskapleg tilbod til beste for oppveksten og utviklinga til barna,

må barnehagen samarbeide med andre tenester og institusjonar i kommunen. Tverrfagleg og

heilskapleg tenking bør difor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide

med ulike hjelpeinstansar. Ved samarbeid må ein følgje føresegnene om teie- og opplysningsplikt i

barnehagelova og anna regelverk.

Slik gjer vi det:

Mål for personalet: Tiltak:

• Vi nyttar observasjons– og

kartleggingsmetodar til kvart einskild barn

når det er behov for det

• Å sikre barna ein god, trygg, utviklande og

omsorgsfull kvardag

• Å sikre tidleg innsats

• Å søke rettleiing og hjelp dersom vi kjem i

situasjonar som krev det

• Samtalar/fagdiskusjonar i personalgruppa

• Samtalar / tilbakemeldingar frå våre

samarbeidspartar

2.11. Dokumentasjon

Kunnskap om arbeidet til personalet og verksemda til barna i barnehagen er viktig som grunnlag for

utviklinga i barnehagen. Dokumentasjon kan vere eit middel for å få fram ulike oppfatningar og opne

for ein kritisk og reflekterande praksis. Læringa til barna og arbeidet til personalet må gjerast synleg

som grunnlag for refleksjon over verdigrunnlaget og oppgåvene til barnehagen og barnehagen som

arena for leik, læring og utvikling. Foreldra har rett til å sjå dokumentasjon om barna sine.

Slik gjer vi det:

Mål for personalet Tiltak:

• Vi arbeider systematisk med dokumentasjon

Vi har eit tydeleg system for dokumentasjon

• Vi brukar dokumentasjon som grunnlag for

planlegging

• Vi nyttar observasjons– og

kartleggingsmetodar til kvart einskild barn

når det er behov for det

• Barnehagen si årsplan og månadsplanar

• Foreldresamtalar

• Samtalar/fagdiskusjonar i personalet

• Refleksjonsgrupper/Analysemodell

• Bruk av skjema for pedagogisk

dokumentasjon

• Bruk av sol saman med barn og personal for å

sikre medverknad og god planlegging

• Brukarundersøking både til foreldra

14

3.0 KORLEIS JOBBAR BARNEHAGEN MED DEI SJU FAGOMRÅDA

Rammeplanen legg til grunn at det skal utarbeidast ein progresjonsplan som syner korleis det blir

arbeidd med innhald og oppgåver knytt til dei sju fagområda.

Fagområda vil sjeldan opptre isolerte. Fleire område vil ofte vere representert samstundes i

temaopplegg og i høve til kvardagsaktivitetar. Det er viktig å peike på at progresjon er ein prosess –

resultat blir ikkje målt. Det er store individuelle forskjellar på når barn når milepælar og når dei er

klare for ny læring. For oss i Vågstranda barnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til

å få nye erfaringar og ny kunnskap - til å meistre og tro på at dei kan! Arbeidet vårt vil, så langt det er

muleg, bli tilpassa det enkelte barn. Progresjonen skal følgje barnet.

Slik gjer vi det:

Mål for personalet: Tiltak:

• Progresjonsplana skal hjelpe med å sikre at

barna skal få eit tilbod som er tilpassa barnets

næraste utviklingssone

• Progresjonsplana skal være eit verktøy som

kan være til hjelp i planlegginga

• Å ha kunnskap om barnets føresetnad i

forhold til alder

• At alle barn skal kunne utvikle seg i takt med

alder og føresetnader

• Dele opp gruppa etter alder og/eller

føresetnader

• Bruke progresjonsplanar aktivt i den

pedagogiske planlegginga

• I prosjektarbeid, tema, samlingar osv har vi

igjennom året alle fagområda gjennomgåande

kvar månad

•

15

3.1. Progresjonsplan for de sju fagområda

3.1.1 Kommunikasjon, språk og tekst

All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er viktig for å

utvikle eit godt munnleg språk. Gjennom språket lærer barn å forstå verda, og dei får større innsikt i

seg sjølv. Språket gir identitet og samkjensle. Kommunikasjon er avgjerande for den intellektuelle,

emosjonelle og sosiale utviklinga. Dei vaksne er førebilete for barnas bruk av språk, og må derfor vere

bevisste på korleis dei kommuniserer med barna.

1-2 år

Ha erfaring med: 3-4 år

Ha erfaring med: 5-6 år

Ha erfaring med: pekebøker, språk i daglig

rutinar, bilete, eventyr,

tunge/leppe øvingar,

gjensidig samhandling,

kjenne att namnet sitt, si

enkle ord

rim, regler, songar,

songleiker, bilete av kjende

ting, bli lest for, stille

spørsmål, øve på å lytte og

vente på tur, samtale om

bøker, lytte til lydar, vite kor

nase, munn og auge er,

uttrykke følelsar, aktivt bruk

av ord og beskriving av

handlingar , for og etternamn

, kor bor eg?, dialog over

kortare tid

føre ein samtale over tid,

attforteljing, ta imot

beskjedar og utføre dei,

leikeskrive namnet sitt,

leikeskriving, skrive namnet

sitt, høyre bøker utan bilete,

føre ein samtale over lengre

tid, fortelje ei detaljert

historie, opptre for andre, vite

kva tid dei har bursdag,

kjennskap til fleire bokstavar,

høre på bok utan bilete,

3.1.2 Kropp, rørsle og helse

Barn er kroppsleg aktive, og dei utrykkjer seg mykje gjennom kroppen. Grunnleggjande motorisk

dugleik og god helse blir utvikla i barnehagealder. Gjennom kroppsleg meistring utviklar barna ei

positiv sjølvoppfatning og bevisstheit om kropp og helse. Barnehagen skal hjelpe til å innarbeide gode

vanar og sunt kosthald.

1-2 år

Ha erfaring med: 3-4 år

Ha erfaring med: 5-6 år

Ha erfaring med: kunne gå, krabbe, klatre,

rulle, gynge, kaste, ta, holde

koppen, ete med skje. Øve på

handvask, øve på å ete

skorper,

ut på tur, gymsal, smøre

maten sjølv, omgrep

kroppen, songleikar,

hinderløyper,

nabbiperler(store/små),

bankebrett, øve på å kle på

sjølv, øve på å bruke saks, gå

i ulendt terreng, tre perler,

huske sykle, dotrening,

sparke ball, rørsle til song,

kroppsbevissthet, hinke,

blyantgrep,

gymsal, beherske blyantgrep,

bruke saks, kroppen vår, turar

i skog, mark og fjøre, hoppe

tau, hoppe paradis, spikke,

slå inn spikar, respekt for

andre, bestemme over eigen

kropp

16

3.1.3 Kunst, kultur og kreativitet

Kreative aktivitetar er ein del av kvardagen i barnehagen. Eit mangfald av kulturuttrykk vil gi barn

verdifulle inntrykk og lære dei å utrykkje seg gjennom dei mange kulturelle uttrykksformene.

Barnekulturen blir utvikla gjennom leiken og barnehagen sine oppgåver blir å utvikle, halde ved like

og stimulere barna til nysgjerrigheit og forskartrong, så rikt og variert som mogleg. Kulturelle

opplevingar og gjere eller skape noko felles, bidreg til samhøyrsle.

1-2 år

Ha erfaring med: 3-4 år

Ha erfaring med: 5-6 år

Ha erfaring med: leken-dramalek, utkledning,

plastelina, sandkasse, dukker,

dans, fingermaling, lese

bøker, bilet, rolleleik, fargar

ulike måleteknikkar, musikk,

rim, regle, songar, dans,

songleiker, utkledning,

plastelina, eventyr, lære seg

fargane, rytme, dramatisere,

klippe, lime,

rytmeinstrument,

prøve musikkinstrument,

fargar, dramatisere, klappe

rytmar, ulike teknikkar med

ulikt materiale, kopiark,

teikne, følgje strekane,

rytmer, fargelegging innom

streken, spikke, klippe ulike

former, lytte til musikk,

fantasere, songleiker,

teikne/måle frå fantasi,

dramatisere, teikne ulike ting,

fargesirkel, rytme, erfaring

med flagg, data, teikne/måle

konkrete ting,

dramatisere/framføre

3.1.4 Natur, miljø og teknikk

Naturen gir rom for et mangfald av opplevingar og aktivitetar til alle årstider og i all slags ver.

Friluftsaktivitetar og uteleik er ein del av kvardagslivet i barnehagen. Nærmiljøet gir mulegheiter for

ulike erfaringar i høve til å lære om samspel i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen

skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomen i den fysiske

verda og vidare erfare korleis teknikk kan brukast i leiken og kvardagslivet.

1-2 år

Ha erfaring med: 3-4 år

Ha erfaring med: 5-6 år

Ha erfaring med: vere ute i all slags ver, ulike

årstider, undre seg over kva

ein ser, leike med snø og is,

sjå på bilete av kjente

dyr/lyder

utforske ute, ver og føre,

sette namn på ulike insekt,

tur i skog og mark, fjøra,

starte med data, kroppen,

naturbilete, samle ting i

naturen, namn på dyr/insekt,

faktabøker,tekniske

hjelpemiddel, hav, fjord,

fjell, data, matproduksjon,

årstider, kalender,

faktabøker, kjennskap til

tekniske ting, matproduksjon

naturbilete, klima, kjennskap

til ulike tre og plantar, skru,

spikre, sage, vær, samle og

sortere, matproduksjon, data-

internett, miljø-gjenvinning

17

3.1.5 Etikk, religion og filosofi

Noreg er i dag eit fleirkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som

er representert i barnegruppa, samtidig som han skal ta med seg verdiar og tradisjonar i den kristne

kulturarven. Barnehagen skal gi rom for undring og samtalar, og møte barna sine spørsmål med

respekt.

1-2 år

Ha erfaring med: 3-4 år

Ha erfaring med: 5-6 år

Ha erfaring med: helse, vinke ha det, vere

greie mot kvarandre turtaking, medverknad i

barnehagen

ulike tradisjonar, seie ”hei”

og ”hade”, korleis skal vi

vere mot kvarandre, kvifor

feirar vi jul? påske?,

ulikheiter, medverknad, seie

unnskyld og skjøne kvifor,

takke for hjelp og mat,

respekt for barn og vaksne,

utvikle evna til å stille

spørsmål, resonnere og å

undre seg. Empati, vilje til å

vise omsorg/trøste

korleis skal vi vere mot

kvarandre, ulike tradisjonar,

kvifor feirar vi jul, påske?? ,

tolerere ulikheter, kunne

uttrykke tankar/spørsmål og

vere nysgjerrig på livet,

folkeskikk

3.1.6 Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til at barna møter verda utanfor familien med tillit og undring. Han skal leggje

vekt på å styrkje kunnskapen om og tilknytinga til lokalsamfunnet, naturen, kunst og kultur,

arbeidslivet, tradisjonar og levesett. Gjennom barna si erfaring med medverknad i barnehagen får dei

ein første kjennskap til demokratiske prinsipp. Slik blir tillit til eiga deltaking i og påverknad av

fellesskapen utvikla. Barnehagen skal utvikle forståing for ulike tradisjonar og levesett. Det inneber

mellom anna at vi blir kjent med at samane er urfolket i Noreg, og får kjennskap til samiske

forteljingar, segn og andre delar av den samisk kulturen og det samiske kvardagslivet.

1-2 år

Ha erfaring med: 3-4 år

Ha erfaring med: 5-6 år

Ha erfaring med: gruppetilhørighet, kven er

her/kven manglar, turar i

nærmiljø,

ut på tur i bygda for å sjå,

lære enkle

trafikkregler/trafikktrening,

besøke butikken, bli kjent

rundt barnehagen,

ut på tur for å sjå kvar vi bur,

bygda, bedrifter, lokal kultur,

butikken, trafikkreglar, kvar

bur vi, kva heiter det her,

kommunen, forskjell jenter

og guter, lokal kultur,

nasjonaldag,

landet vårt, kommunen,

nasjonaldag, flagg, kva skjer

i bygda, 17. mai, ulike byar,

kongefamilien, samisk

flagg/kultur, kva er eit

samfunn, hovudstaden,

kommunevåpen, ordfører,

18

3.1.7 Tal, rom og form

Leik er drivkrafta i all læring, også i utviklinga av barna si forståing for matematiske omgrep. Barna

utforskar desse omgrepa i leiken, og leiken utvidar forståinga. I arbeidet med tal, rom og form får

barna erfaringar med klassifisering, ordning, sortering og samanlikning. Barnehagen skal leggje til

rette for at barna har tilgang til og tek i bruk ulikt materiell som spel, teljemateriell, klossar, teknologi,

etc.

1-2 år

Ha erfaring med: 3-4 år

Ha erfaring med: 5-6 år

Ha erfaring med: telje til 3, eventyr,

regler/ellingar, preposisjonar,

enkle puslespill,

vaksenbevisste teljingar i

løpet av dagen

tal, regler, eventyr,

preposisjonar, telje til 10,

ulike storleiker, memo, lotto,

form, først, sist,

likskap/ulikheter,

tal, omgrep, preposisjonar,

antal, regler, form, telje,

ulike storleiker, lotto, memo,

kalender, puslespel (hjørne,

midt, form, farge), terning,

mønster, sortering, mengde,

rekkjefølge,

tal, telje, mengde, form, spel,

terning, mange matematiske

omgrep, 5 årsklubb , koble

omgrep/antal, målereiskap