Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan? › Global › tkn › NARVIK_Recovery.pdfav en selv. Håndtere problemer – både personlig og sosiale, arbeide for et leveverdig liv,

Høgskolen i Sørøst-Norge

Recoveryorienterte praksiser -

hva og hvordan?

Bengt Karlsson, professor og leder av

Senter for psykisk helse og rus, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge – Studiested Drammen.


Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan?

• Sammen om mestring – H.dir. (2014) s. 31-32.: Recovery er et faglig perspektiv som tar utgangspunkt i at bedring er en sosial og personlig prosess, hvor målet er at den enkelte kan leve et meningsfullt liv til tross for de begrensningene problemet kan forårsake (55). Myndiggjøring og gjenvinning av kontroll over eget liv er sentrale elementer i bedringsprosessen. Tiltakene som iverksettes støtter opp under brukerens egen bedringsprosess (bedringsorientert praksis). I nordiske studier er recovery belyst med fokus på samfunnsforhold, levekår og sosiale prosesser. Hjemmet, arbeid og aktivitet, utdanning, penger, sosiale arenaer, lokalmiljøet, venner og familie er tillagt stor betydning for bedringsprosessen.

• «Å komme seg» eller recovery foregår på hverdagslivets ulike arenaer og er uavhengig av varierende behandlingsideologier. Recovery handler om å utvikle måter å håndtere ulike psykiske problemer på, og ikke minst de sosiale konsekvensene av problemene. Recoveryperspektivet legger til grunn at tjenesteutøveren anser brukeren som ekspert på seg selv og formidler tro på at han eller hun kan utvikle seg og få et bedre liv. Relasjonen mellom bruker og tjenesteutøver må preges av likeverdighet, åpenhet, ærlighet og tillit. Tjenesteutøveren må bistå brukeren i å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun eller han kan ta mest mulig ansvar for eget liv (56).



Sentrale temaer:

• Recovery og røtter

• Recovery og faglige tradisjoner

• Recovery og faglige fornyelser

• Om recoveryorienterte praksiser og tjenester

• Noen siste (?) kritiske tanker om recovery og recoveryorienterte praksiser og håp om forandringer

13.10.2016 3



• Recovery og røtter:

• 1845: «Alleged Lunaticcs’ Friends Society» (ALFS): Endre lovverket for bruk av tvang, bedre forholdene ved asylene og bedre den almene forståelsen av psykiske vansker.

• 1963: Den amerikanske borgerrettsbevegelsen – Dr. Martin Luther King: Anerkjennelse av likeverd for alle borgere, alle borgere skal like rettigheter, muligheter for vekst og utvikling.

• 1965: Judy Chamberlain: «Mentalisme» som formidling av undertrykkelse utstøting p.g.a. psykiske helsevansker, fokus på almene rettigheter og menneskerettigheter.

• 1970: «The psychiatric survivor movement» aktivisme mot stigmatisering og marginalisering og for inklusjon som borgere med full deltakelse i samfunnet – Patricia Deegan sentral aktør.



• Recovery og røtter:

• Norge: FFO stiftes i 1950 med målsetting om samfunnsmessig likestilling og deltakelse for alle med ulike former av funksjonsnedsettelse.

• Mental Helse etableres i 1978 under slagordet «Nervetrøbbel angår oss alle», siden er flere bruker- og pårørendeorganisasjoner innen feltet psykisk helse og rus kommet til. Fokus på aktive deltakelse i endringer av tjenester og lovgiving med fokus på menneskerettigheter, autonomi og rettssikkerhet.

• 2013: Norge ratifiserer Konvensjonen som ivaretar menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Likestillingsombudet kritisk til praktiseringen i Norge (2015).



• Recovery og røtter oppsummert:

• Recovery som borger og rettigheter og frihet - Røtter i bruker- og aktivistbevegelser

• Betoning av erfaringsbasert kunnskap fra personene det gjelder - Kunnskap utviklet gjennom levde erfaringer og levd liv

• Vokst ut fra kritikk mot inhumane møter med de som skal hjelpe og krenkelser i samfunnet og tjenester - Dehumaniserende og humaniserende praksiser og endringer

• Fornuft/ ufornuft og normalitet/avvik – kunnskap/makt og makt/kunnskap

• Psykisk helsevansker som almen- og mellommenneskelige fenomener

• Likeverd og verdighet - Respekt og anerkjennelse

• Fokus på person og borger




• Begrepet recovery introduseres i USA på 1970-tallet som et opprør mot den dominerende psykiatriserende forståelsen av psykisk helse- og rusvansker. Opprøret fremmer andre måter å forstå psykisk helse- og rusvansker som en prosess, som en del av livet og at vanskene ikke er kronifiserende. Forandring muliggjøres gjennom valgmuligheter, fokus på mening og ulike aspekter av livskvalitet og humaniserende tjenestetilbud - KS:»Hva er viktig for deg?» 2016.

• Utviklingen av innholdet i recovery og recoveryorienterte tjenester har siden særlig blitt videreutviklet i USA, Australia, New Zealand, Skottland, England og i Skandinavia.



• Recovery og faglige tradisjoner:

• «Recovery handler om å skape seg et meningsfullt og tilfredsstillende liv, slik som personene selv definerer det, med eller uten symptomer og problemer som kan komme og gå. Recovery som en personlig prosess beskrives med ulike dimensjoner.; håp og tro på egne muligheter, opplevelse av mening, ta kontroll og anerkjenne at helseproblemene kun er en begrenset del av en selv. Håndtere problemer – både personlig og sosiale, arbeide for et leveverdig liv, oppleve tilhørighet, læring og utvikling og relasjoner og samarbeid med andre. Recovery kan foregå med eller uten hjelp fra profesjonelle».

• (Shepherd, Boardman & Slade, 2008)




• Recovery er et mangfold av perspektiver, forståelser og praksiser:

• Personlige prosesser - personens innsats for å få et godt liv- med/uten problemer

• Sosiale prosesser - sosiale vilkår og betingelser

• Naturlige prosesser - uten profesjonell hjelp

• Åndelige prosesser - søke mening, tilhørighet i religiøse og spirituelle miljøer

• Kliniske prosesser - «målbare behandlingsresultater av recovery» - «Recovery in the bin»

• Som et livet og livet……. «Life is not an outcome».



• Recovery og faglige tradisjoner: • Syv evidensbaserte påstander om recovery og psykisk helse: • 1. Recovery vurderes best av personen selv • 2. Mange personer med psykiske helseproblemer kommer seg • 3. Dersom en person ikke lenger oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse, har de ikke den lidelsen

lenger • 4. Diagnoser utgjør ikke noe robust evidensgrunnlag • 5. Samarbeid med fagfolk er en av mange veier til recovery • 6. Noen personer velger å ikke bruke psykiske helsetjenester • 7. Psykisk helseproblemer har ulik betydning i folks liv. (Slade & Longdon, 2015).



• Recovery og faglige tradisjoner:

• Citizenship/borgere

• Salutogenese

• Holisme – person i kontekst

• Resilience

• Empowerment

• Shared decision making

• Personsentret samarbeid

• Recovery

• Felles humanistisk grunnlag og syn på menneske



• Recovery og faglige fornyelser:

• Recovery’ er en subjektiv prosess i samspill med alle og alt rundt personen

• Det handler om å ta tilbake alt som er tapt: rettigheter, roller, ansvar, avgjørelser, muligheter, støtte og hjelp

• Det handler ikke om å bli kvitt symptomer, men å ha et liv

• Om hvordan komme seg dit og hvordan andre kan hjelpe.

• Holde håpet levende

• Fastholde personen som erfarende subjekt med intensjoner og meninger med og om eget liv.

Laurie Curtis (1998)



• Recovery og faglige fornyelser:

• Påminnelse om det grunnleggende i alt hjelpearbeid; likeverd, anerkjennelse og samarbeid

• Ingen kan forandres utenfra – forandringen kjenner sin egne veier og kan inviteres

• Personens erfaringer og levd liv som kunnskapsbase

• Individ forstått som udelelig og sammensatt

• Person i kontekst med fokus på det daglige og sosiale livet – se ressurser og muligheter

• Forstå samfunnsforhold inkludert tjenester som skaper problemer eller hindrer folks utvikling • Egen mening og forståelse av situasjonen. Personen må ha kontrollen selv • Forstå ‘løsningene’ i det daglige og hvordan overkomme hinder. Fokus på valgmuligheter.



• Recovery og faglige fornyelser: • Recovery utfordrer:

• Et mangfold av kunnskapsformer – anerkjennelse av den subjektive erfaringsbaserte kunnskapen på lik linje med alle andre kunnskapsformer

• Recovery – som personlig evidensgrunnlag

• Utfordrer ekspertveldet, pakkeforløp, nasjonale behandlingsveiledere og retningslinjer

• Utfordrer den instruktive sykdomsmodellen med tilhørende instrumentalisering

• Utfordrer dagens rammebetingelser og finansieringsordninger som muliggjør andre samarbeidsformer

• Andre «resultatmål» og et annet språk – alt lar seg ikke mål eller veies



• Om recoveryorienterte praksiser og tjenester:

• Recovery-orienterte praksiser og tjenester (IMROC):

• Det fagpersoner gjør eller tilbyr for å støtte personen i arbeid med å komme seg videre. Støtte på personlig nivå (relasjonen) og organisasjons- & samfunnsnivå (lobbyist, rettigheter, antistigma, lokalmiljøutvikling). Det understrekes at recovery-orientering innebærer et paradigmeskifte.

• Praksisene og tjenestene må forankres i en forståelse av recovery som ulike måter som personer med helseproblemer arbeider med å håndtere situasjonen sin og skape seg et meningsfullt liv i lokalmiljøet. Egeninnsats- med og/eller uten profesjonell hjelp.



Om recoveryorienterte praksiser og tjenester:

• Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser (IMROC):

• 1. Fremme medborgerskap – støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i sitt lokalmiljø med vekt på rettigheter, sosial inklusjon og samfunnsutvikling

• 2. Støtte til personens egne recoverymål – lydhørhet og solidaritet med personens egne mål og ønsker for sitt liv, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet

• 3. Samarbeidsrelasjoner – partnerskap og likeverd

• 4. Organisasjonsmessig lojalitet – ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale forandringer




• Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser:

30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011):

1. Fremme medborgerskap (støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på rettigheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling),

2. Organisasjonsmessig lojalitet (ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale endringer),

3. Støtte til personens egen recoverymål (lydhørhet og lojalitet til personens mål og ønsker for livet sitt, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet)

4. Samarbeidsrelasjoner (partnerskap og likeverd).




• Recoveryorienterte praksiser: • Se mulighetene i å samle kulturer og miljøer som representerer en motsats mot

individorientert og forenklede forståelser. Opptatt av personens nettverk og hverdagsliv, økonomi, bosituasjon, arbeid, bivirkninger, deltakelse og inklusjon - og maktforhold

• Utvikle og vise alternativer • Fra dag 1 inkludere bruker & pårørendemiljøer i utviklingsarbeidet • Mer kontroll over eget liv • Mestring av hverdagslivet slik personen ønsker å ha det • Samarbeid med personen og nettverket • Endret fagpersonrolle – kartleser, veiviser og medvandrer




• Strategier for utvikling av recoveryorienterte praksiser og tjenester (IMROC): • Endre de daglige praksiser med brukere og nettverk som ikke er helhetlige, tilgjengelige og

samarbeidsorienterte • Forpliktende på alle nivå. Fokus på ledelse • Bevissthet om stigma og brudd på rettigheter • Likemannsarbeid og ansatte med egenerfaring- hybride ansatte • Recoveryskole: Brukerstyrte og felles opplæringsprogram • Recovery baserte dokumentasjons- og evalueringssystemer • Styrke mulighetene til et liv utenfor problemene • Håpefulle praksiser




• Ulike strategier for utvikling:

• «Bottom-up»-prosess, der det starter med et lokalt samarbeid mellom brukere, pårørende og fagpersoner.

• «Top-down»-prosess med implementering av konkrete modeller

• Miljøer som ser nødvendigheten av et paradigmeskifte for å kunne snakke om en helhetlig recoveryorientert praksis. Endring av hele organisasjonen

• Miljøer som innfører mer avgrensede recoverymodeller, som brukes sammen med ulike andre behandlings- og rehabiliteringstilbud




• Forhold som kan se ut til å fremme en helhetlig recoveryorientert praksis er:

• Utvikle hele organisasjonen, alle må involveres, tydelig ledelse og lederforankring er nødvendig,

• Å avklare hvordan recovery forstås og hva en recoveryorientert tjeneste konkret innebærer og består av

• Å forstå at dette er endringer som handler om et paradigmeskrifte

• Felles kunnskapsutvikling, læring mellom ulike grupper og å lære av hverandre

• Vektlegge likeverdige samarbeidsformer

• Utvikle recoveryorienterte kartleggings- og evalueringsverktøy samt resultatmål og

• Nødvendige endringer og tilpasninger av økonomiske, driftsmessige og administrative prosedyrer.




Forhold som kan se ut til å hemme en helhetlig recoveryorientert tjeneste er:

1) Manglende erkjennelse av de betydelige barrierer som skal håndteres, slik som tradisjonelle arbeidsmåter som må snus og fagpersonroller som skal endres. I stedet for å ha fokus på tilpasning og compliance med behandlingen, skal et samarbeid med brukere og pårørende være grunnlaget for praksisene og

2) Recovery som en tilleggstjeneste, noe som foregår ved siden av eksisterende tjenester.



Om recoveryorienterte praksiser og tjenester: Erfaringer med utvikling av recoveryorienterte tjenester og praksiser nasjonalt og internasjonalt: Noen sentrale strategier i denne praksisutviklingen er: 1) Recoveryutdanning, som tilbys både bruker, fagpersoner og pårørende. 2) Kulturendring i tjenesten, hvor språk, samvær- og samarbeidsformer er sentralt. 3) Brukeransettelser og brukerstyrte tjenester utvikles og tas mer i bruk. Brukeres erfaringskunnskap

integreres med fagkunnskap. 4) Recoverybaserte kartleggings- og evalueringsverktøy og resultatmål benyttes. 5) Et recoverymål kan være: Å ha arbeid, å ha et hjem, å trene, å ha kontroll på symptomer, å

redusere medisiner med bivirkninger og å trives. Recovery handler om å få et godt liv. 6) Pårørende og andre støttepersoner kan spille en betydningsfull rolle i brukerens bedringsprosess.

Recovery kan foregå på ulike vis og med eller uten hjelp fra fagpersoner. Noen miljøer og relasjoner kan være støttende, mens andre kan være barrierer.




• UTFORDRINGER som recoveryorientering har for helse-, sosial- og velferdspolitikken og tjenestene:

1. Utvidet kunnskapsgrunnlag, andre fagpersonroller og personalsammensetninger

2. Forholde seg til sosiale strukturer og mangfold

3. Det betyr endring og tilpasning av rammebetingelser og finansieringsordninger som muliggjør andre samarbeidsformer mellom fagpersoner og de som trenger hjel

4. Det betyr andre resultatmål og et mer humant språk.




• Betydningen av politiske vedtak og forankring; Bodø, Hillerød, Bergen, Sandnes – betydningen av politisk forankring

• Det ER både både noe nytt og noe gammelt • Person – Individ – ikke individualisering – individ betyr udelelig – altså et individ utgjør en helhet. • Retten til å være – annerledes – presset mot å være normal – instrumentalisering • Subjektontologien - folk velger – kan ikke forandres utenfra og praksis kommer først apropos

implementering. • Forholdet mellom lidelse og alle har en psykisk ledelse – forsøk på kolonialisering og ta herredømme

over andres opplevelse i med det gode som fortropp – nomaliseringspøkelse og individualisering • På tide med ståsteder!!! Nei til instrumentalisering. Ja til mangfold og forskjellighet



• Noen siste (?) kritiske tanker om recovery og recoveryorienterte praksiser og håp om forandringer:

• ? Er recovery og recoveryorienterte praksiser mulig gitt krav om standardisering, objektive målinger og kunnskapsmessig og økonomisk ensretting? Økonomisk og kunnskapsmessig effektivitet og styring - Standardisering, byråkratisering og sentralisering?

• ? Paradoksale motsetninger mellom recorveryorientering mot det personorienterte og den individualiserte psykiatriske sykdomsforståelsen?

• ? Er recovery «bare» en ny bølge som går over ved å bli sosialisert inn i det gamle – kom som du er og bli som oss? – «Dette har vi alltid gjort» Ekspertvelde og disiplinerte fagpersoner og selvrapporterende disiplinering? Kolonialisering?

• ? Hva med antistigmatisering, sosial inklusjon, deltakelse som borgere hvor alle har en psykisk helse? - Diagnostiserende kulturer og individualiserende problemfokus?

Documents

Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan? › Global › tkn › NARVIK_Recovery.pdfav en selv. Håndtere problemer – både personlig og sosiale, arbeide for et leveverdig liv,