Regional plan for bærekraftig arealbruk

Administrativ styringsgruppe

31. januar 2018

Dagsorden - administrativ styringsgruppemøte

31 januar 09.00 – 12.00 i Skiringssal

1. Velkommen v/ Sverre Høifødt

2. Framdrift RPBA v/ Linda Lomeland

3. Kunnskapsgrunnlaget og problemstillinger som reiser seg for RPBA og

Regional transportplan

– Hvordan skal et strengere jordvernmål følges opp? v/ Karl-Otto Mauland og

Linda Lomeland

– Om næringsutvikling og lokalisering v/Linda Lomeland og Gunnar Ridderström

– Håndtering av handel og oppdatering av senterstrukturen v/Gunnar

Ridderström

– Virkemidler knyttet til areal og transport i byområdene v/Marit Synnes

Lindseth

4. Lunsj (fra 11.30)

5. Slutt kl. 12.00

Framdriftsplan PRBA, 2018

Planprogram

Kunnskaps-

grunnlagDrøfte utkast

plandokument

FT vedtar utkast plandokument og

høring

FT endelig vedtak

RPBA

År 2017 År 2018

Administrativ

styringsgruppe

Politisk styringsgruppe 18

Politisk referansegruppe 13

Drøfte alternativer og løsninger

Politisk behandling FT

21. juni13. des

2

12

Høringskonferanse

planutkast

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli/Aug. Sep. Okt. Nov. Des.

Konferanse

31 16

Skrive plandokument

6

HSA

5. juni

Frokostmøter 16.2 16.3 20.4

Styrket jordvern i RPBA

Administrativ styringsgruppe

31. januar 2018

Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18

Matjordarealet er økt, og de spesielle og uerstattelige

verdiene i Vestfold er bevart.

Samfunnsmål 2 i RPBA

+ Visjon for dyrka mark Matjordarealet er økt

Hovedprinsipper:

1. Ikke omdisponere dyrka mark (men….)

2. Ved omdisponering

a) Så sent som mulig i planperioden

b) Bruke matjorda til matproduksjon (matjordplan)

3. Iverksette kompenserende tiltak (nydyrking, deponi)

4. Øke kunnskapen om etablering av dyrka mark

Utgangspunkt

• Bolig- og fritidsbebyggelse 25%

• Næringsbygg og offentlige bygg 20%

• Offentlig trafikkområde 45%

• Annet landbruksområde 10%

Omdisponering fordelt på formål

2006-2015

=45%

Skal fortsatt 45% av omdisponeringen gå til bolig og

næring?

• Det kommer store samferdselsprosjekter fremover

– Bør målet for omdisponering til bolig, næring og offentlige formål være null eller +?

UtfordringHistorisk fordeling:

• Gammelt jordvernmål 6000 daa dyrka mark/år (lagt til grunn i RPBA).

• Nytt jordvernmål 4000 daa dyrka mark/år (gr. lag for revidert RPBA)

Hva innebærer det for Vestfold:

• Vestfold har 4% av landets dyrka mark. Gammelt jordvernmålet: 4% av

6000 daa = 240 daa. 45 % av dette til bolig og næring utgjør 108 daa (jf. i

tabellen i forrige foil).

• Nytt jordvernmål: 4% av 4000 daa = 160 daa.

45% av dette til bolig og næring utgjør 72 dekar (jf. tabellen i forrige foil).

Jordvernmålet er satt i forhold til dyrka mark, og uavhengig av kvalitet på

jordsmonnet. Ett dekar gulrot (terning) = 34 dekar med grovfor (kjøtt og melk).

Jordvernmålet

Arbeidsgruppas anbefaling

til videre drøfting

• Tydeligere politiske vedtak om jordvernmål/strategi i kommuner og

fylkeskommune

• Hva er Vestfolds jordvernmål (+visjon)

• Følge opp og styrke retningslinjene i RPBA

• Endre/snevre/skjerpe inn LUG

• Vurdere 0-visjon for nedbygging av matjord til bolig, næring, offentlig formål

• Vurdere å ta ut arealer i kommuneplanene (jf. vekstprognoser)

• Frist for å ta arealene i bruk (Færder 8 år)

• God og effektiv byutvikling er godt jordvern

• Arealregnskap for å følge opp bruk av matjord

Vi viderefører hovedgrepene

• Samfunnsmålet i RPBA ligger fast –

Vestfold skal ha en pluss-strategi for

dyrka mark

• Vi ønsker å gjøre dette grepet

tydeligere i revidert RPBA

Status revisjon RPBA og noen problemstillinger

BEFOLKNINGS-UTVIKLING

Planleggingen må ta på alvor en lavere

befolkningsvekst og mange flere eldre og

enslige

BYUTVIKLING FORTETTING

Aktiv bruk av flere virkemidler for å oppnå ønsket

resultat i by- og boligutvikling

JORDVERN

Arealpolitikken i Vestfold må møte

nytt nasjonalt jordvernmål

AREALSTRATEGI

Det er stor grad av enighet om at

arealreserven i kommuneplanene er

for stor

NÆRINGS-UTVIKLING

Fra næringsvennlig til nærings-offensiv E18, kontorer,

sentrum m.m.

• Koble areal- og transport tett sammen.

• Koble kommuneark, LUG, fortetting og byutvikling

• Koble bolig og næring til arealstrategi

• Koble handel til by og arealstrategi

• Koble jordvern til fortetting og arealstrategi

• Plandokument gjøres enklere og tydeligere

• Nytt regionalt vestfoldkart tegnes

På vei mot en enklere, bedre og tydeligere plan….

Eksempel på regional prioritering av

utbygging

• De fem største byene

• Mindre byer og tettsteder (IC-

stasjoner)

• Torp

• Høyskolen

Prioriterte områder:

Utenfor prioriterte vekstområder:

Tettsteder hvor man skal opprettholde stabile bomiljø

«vedlikeholdsområder»

Annet: Vekstgrenser» (LUG) Høgskolen i Vestfold

Torp

Jernbane

E18

Det er tilrettelagt for store

utbygginger av kontorer

langs E18 allerede…..

Det må gjøres en samlet

vurdering av hvor og hvor mye

kontorer det er hensiktsmessig å

etablere langs E18.

Prinsipper for lokalisering av bedrifter

Forutsigbar

arealpolitikk

• Fra næringsvennlig til næringsoffensiv

– Krever en strategi som grunnlag for (sam)handling

og prioriteringer

– Kommunene og fylkeskommunen må prioritere

innsats

– Betyr ikke å si ja til alle initiativ

Foreløpige konklusjoner

Innspill fra dialogmøtet 9. november

1. Satsing på Torp og høyskolen som regionale kraftsentre for å

tiltrekke oss bedrifter av nasjonal/internasjonal skala

2. Satsing på bysentrene og InterCity-stasjonene som viktige

regionale utviklings- og næringsområder

3. Offentlige kontorer/tjenester lokaliseres i sentrum

Strategier for å gjøre Vestfold som region attraktiv:

Næringsarealer langs E18 må forvaltes som en ikke-

fornybar ressurs

• Noen bedrifter flytter fra byområdene til

E18 fordi det er billigere og lettere

tilgjengelig med bil

• Fortsetter dette bruker vi opp arealene på

å flytte aktivitet fra sentrum til E18

• Strategien må være å etablere moderne

lokaler i byene for bedrifter med et

regionalt marked

Hvordan kan vi både

åpne områder ved

E18, unngå at byene

tømmes, og oppnå en

gevinst for Vestfold i

form av økt

verdiskaping og nye

arbeidsplasser?

Utviklings-selskapers rolle i næringsutvikling

Hvem lykkes med næringsutvikling?

Å bidra til utvikling av næringslivet i regionen krever en annen kompetanse,

kapasitet, samarbeid og organisering for å lykkes.

Mange av byene som har lykkes (som Hamburg, Barcelona, Toronto,

Liverpool, Bilbao, Sheffield, Madrid og Milano) har organisert arbeidet som

et utviklingsselskap bestående av offentlige og private aktører.

Utviklingsselskapene er rettet mot markedet, og ikke mot tradisjonell

tjenesteproduksjon, og arbeider mot definerte mål etter markedsbaserte

forretningsprinsipper .

1. Representere befolkningen gjennom valgte politikere

2. Levere service til befolkningen innenfor helse, utdanning,

infrastruktur m.m.

3. Regulering og administrasjon av arealbruk, infrastruktur og

bebyggelse

4. Sikre næringsutvikling og investeringer som gir en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling i regionen

Den siste rollen er ulik de andre fordi den forholder seg til ulike

markeder, geografi, utvikling over tid, samarbeidspartnere,

finansiering, interessenter, virkemidler og brukere.

Det offentliges rolle i næringsutvikling:

Utviklings-selskaper har som regel en eller flere av

følgende roller:

1. En økonomisk rolle i finansiering av infrastruktur og

andre investeringer

2. En leder-rolle i samarbeidet mellom flere parter og for

å få i gang et samarbeid

3. Koordinator for innsats mellom ulike parter

4. Gjennomfører av planer og strategier som er vedtatt

Utviklings-selskapers roller:

Viktige premisser for å lykkes:

For at utviklings-selskaper skal lykkes er det en forutsetning at:

1. Offentlige, private og interesseorganisasjoner samarbeider innenfor en

felles organisasjon og mot felles mål

2. At offentlige etater og organisasjoner på statlig, regionalt og lokalt nivå

har en felles agenda som bygger opp under organisasjonen og dens

mål

3. Lokalt og regionalt politisk lederskap støtter opp under organisasjonen

og målene den skal nå

Er vi klare for dette i Vestfold?

• Hvis vi skal lykkes må vi ta et grep om å samarbeide.

• Kapasitet, kompetanse og økonomi. Satse over tid.

• Flaks eller innsats?

• RPBA må knytte noen virkemidler til næringsområdene for å sikre

regionale interesser.

Skal vi satse på PBL alene eller skal vi rigge oss for offensiv utvikling?

Innarbeiding av Regional plan for handel og sentrumsutvikling i RPBA

Regional plan for handel og sentrumsutvikling skal

integreres i RPBA

• Forskrift om rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

opphører 1. juli 2018

• Vurderingen av konsekvenser av nye handelsetableringer må

forenkles

Utfordringer

• Senterstrukturen i Vestfold er uforandret siden 2003

Asplan har leget en modell som kan beregne endringer i omsetning og reiser som

følge av nye handelsetableringer (og som er enkel nok til at vi kan bruke den selv)