Upload
audi
View
58
Download
2
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Regionrådene i Norge – mulige utviklingsretninger. Regionrådet for Hadeland 19. september 2008 Jørund K Nilsen. Dagens temaer. Sammensatt forvaltningsstruktur Omfanget av samarbeid – regionråd Prinsippmodeller og utviklingsretninger for regionråd - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Regionrådene i Norge – mulige utviklingsretninger
Regionrådet for Hadeland
19. september 2008
Jørund K Nilsen
Dagens temaer
• Sammensatt forvaltningsstruktur
• Omfanget av samarbeid – regionråd
• Prinsippmodeller og utviklingsretninger for regionråd
• Bør regionrådene ta mer plass i forvaltningsstrukturen?.. (Samarbeid er jo regjeringens og kommunenes svar på inndelingsspørsmålet)
Hvorfor samarbeid?
• Demografisk utvikling • Innbyggere med rettigheter og kunnskap • Standardkrav til oppgaveløsningen • Likhet og rettsikkerhet • Effektivisering • Rekruttering og fagkompetanse • Kommunenes utviklingskraft• Fortsatt velferdskommuner og ikke bare
velferdsstat
Hvor mye samarbeider kommunene?
• Follorådet: 25 ordninger
• ECON 2006: 158 kommuner – gjennomsnitt 14 formaliserte samarbeider – flest 51!
• NIVI pågående kartlegging i Nord-Trøndelag: foreløpig opptelling viser fra 15-20 til 35-40 formaliserte tiltak pr kommune
• Kommunestrukturdebatten: 54 prosent ønsket å utvikle mer forpliktende samarbeid
Sammensatt forvaltning
• Ikke alltid funksjonelle grenser for oppgaveløsning, verken for velferds- eller utviklingsoppgaver
• Skaper behov for omfattende tilleggstruktur: – Regionråd, vertskommuner, selskaper, styrer,
kjøp-salg– Grenseoverskridende partnerskap,
programmer osv– Statlige forsterkningsteam
Sammensatt forvaltning - eks utviklingsapparatet
• Kommuner, selskaper, interkommunale selskaper, regionråd, fylkeskommune, Innovasjon Norge, fylkesmannen, SIVA, FoU, forskningsfond ....
• Lokal konkurranse, vannrett og loddrett?• Uklare roller? Interessekonflikter? • Alle mulige organisasjonsmodeller?• Partnerskap, programmer, samhandling
Regionråd – mange relasjoner å pleie .. • Innbyggerne, næringsliv, media • Kommunene• X-antall interkommunale ordninger
• Regionale aktører
.
Innbyggere og næringsliv
X antall Inter-
kommunale tiltak
Deltakende kommuner
Regionråd
Rammesettere og
samarbeids-partnere
Stat, regional stat, FoU,
fylkeskommune
Kompleks forvaltning – eks FolloRammesettere og samarbeidspartnere
Oslo kommune, fylkeskommunen, statlige etater, kunnskapsmiljøer, organisasjoner
24 interkommunale ordninger10 IKS5 §272 AS7 avtalebaserte1 stiftelse
7 Deltakende kommunerEnebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås + Akershus fk
120.000 innbyggere
RegionrådetFollorådetFollokonferansenOrdførermøtetArbeidsutvalgetRådmannskollegietSekretariatet
Momenter regionråd
• 1999: 52 regionråd, 321 kommuner (74 %)
• 2008: 69 regionråd, 417 kommuner (97%)
• 14 kommuner – ikke medlemmer
• 12 kommuner dobbeltmedlemmer
• 11 regionråd krysser fylkesgrensen
• Vanligst med organisering etter § 27, men også noen selskaper
Regionrådenes rolle • Samordning mot næringsliv og
regionale utviklingsaktører• Behandling av løpende saker • Interessehevder• Initiering av interkommunale ordninger• Regionrådene har store ambisjoner i
næringspolitikken• Både medspiller og konkurrent til
fylkeskommunen
Antall medlemskommunerAntall regionråd
17
34
14
4
0 5 10 15 20 25 30 35 40
2-4 medlemmer
5-7 medlemmer
8-10 medlemmer
Over 10 medlemmer
Størrelse i folketall
3
12
15
14
15
10
0 2 4 6 8 10 12 14 16
Under 10 000
10-20 000
20-30 000
30-50 000
50-100 000
Over 100 000
Regionrådets viktigste rolle de siste årene. Prosent, n=42/69
17
13
33
36
9
21
17
52
0 10 20 30 40 50 60
Annen rolle
Samordning motfylkeskommunen, næringsliv eller
andre
Samordning av løpende saker
Utrede/initiere interkommunaleordninger
Politiske ledere
Sekretariatsledere
Viktigste gevinster ved det etablerte samarbeidet. To svar mulig. Prosent, n=42/69
4
1
6
9
17
23
36
46
58
0
2
7
5
29
18
24
48
60
0 10 20 30 40 50 60 70
Annet
Mer interessante roller for politikerne
Tilgang til bedre kompetanse/kompetanseoppbygging
Økt synlighet eller bedre omdømme for regionen
Mer effektiv håndtering av kommuneoverskridende interesser og/ellerenkeltsaker
Bedre samordning mot fylkeskommunen eller andre regionale aktører
Etablering av samarbeidsordninger som gir bedre løsninger
Bedre samarbeidsklima/relasjoner mellom kommunene
Økt påvirkningskraft på regionale og nasjonale aktører
Sekretariatsledere Politiske ledere
Viktigste svakheter ved dagens samarbeid. To svar mulig. Prosent, n=42/69
1
9
4
3
4
6
9
19
22
26
35
36
0
2
12
2
10
17
10
12
12
36
14
31
0 10 20 30 40 50 60 70
Ikke sikker
Annet
Ser få eller ingen svakheter
For mange deltakere/høye prosesskostnader
Oppbygging av et nytt forvaltningsnivå
Demokratisk underskudd
Lite interessante roller eller oppgaver for regionrådet
Manglende finansiering av felles prosjekter
Styringsproblemer/uklare roller
Manglende beslutningseffektivitet
Fordelingskonflikter eller strid om lokalisering
Manglende samarbeidsvilje/ulike samarbeidsbehov
Sekretariatsledere Politiske ledere
Andel som ser det som aktuelt å foreta endringer i ulike sider ved regionrådet. Politiske ledere. Prosent, n=42
19
26
26
43
48
48
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
Politisk organisering
Administrativ organisering
Antall medlemskommuner
Formål eller oppgaver for regionrådet
Finansiering av regionrådetsvirksomhet
Overføring av beslutningsmyndighet tilregionrådet
Tolkninger samarbeid • Mange gode enkeltordninger• Men et uutløst potensial• Fragmentert styringsstruktur, mange aktører – uklare roller • Omfattende samarbeid medfører styringsproblemer • Politikere og rådmenn mangler ofte oversikt og
kompetanse • Flere selskaper og nye vertskommunemodeller -
ytterligere fragmentering?• Få eksempler på overføring av beslutningsmyndighet • Regionråd – uklare for omverdenen • Behov for mer forpliktende, helhetlig og politisk styrt
samarbeid for å løse grenseoverskridende samordningsbehov– Regionrådene ta jobben!?
Regionrådenes oppgavepotensial
• Stort innenfor både offentlig velferdsproduksjon og utviklingspolitikk
• Utviklingskompetanse på brede sektorer, etablering av sektorfaglige støttefunksjoner
• Samordnet utviklingsapparat med felles løsning for plan/næring/ miljø/landbruk
• Smale, kompetansekrevende tjenester • Pioner i offentlig samforvaltning: Samarbeid med
stat, fylkeskommune, fou, frivillige • Statlige - fylkeskommunale oppgaver
Mulighetsrommet – hovedmodeller
• Kommunene kan velge mellom to samarbeidsstrategier – Praktisk pragmatisk samarbeid– Forpliktende strategisk samarbeid
• Regionrådets virksomhet kan organiseres to hovedtyper styringsmodeller– Overbygning med særforvaltninger– Samforvaltning
Hvorfor opptatt av struktur?
• Hvorfor kan ikke kommunesamarbeidet /regionrådet være løst organisert og utnytte det apparat som allerede er der?
• Bokser og struktur styrer deltakelsen og innholdet i de kommuneoverskridende samarbeidet - grenseoverskridende deltakelse, mulighetsrom og løsninger
• Struktur kan bygge tillit, oversiktlighet, tydelighet, gjennomføringsansvar
• Lite struktur – sårbarhet?! – Eller nedtone ambisjonene..?
Praktisk pragmatisk samarbeid
• På de fleste oppgaver skal vi klare oppgavene alene
• Vi samarbeider om det vi tjener på• Vi prioriterer samarbeid om upolitiske oppgaver • Kommunestyrene skal være ansvarlig for
politikkutforming og myndighetsutøvelse• Det er fleksibelt hvem vi samarbeider med
Forpliktende strategisk samarbeid
• Samarbeid betraktes som en selvstendig strategi for oppgaveløsning
• Samarbeid også om strategiske og politisk viktige oppgaver
• Interkommunale organer kan være ansvarlig for politikkutforming og myndighetsutøvelse
• Faste samarbeidspartnere for kjerneoppgaver – fast allianse
To hovedretninger - styringsmodell
1. Regionrådet som overbygning, men konkret interkommunalt samarbeid i egne organisasjoner (særforvaltning)?
• Standardmodellen i dag
2. Sterkere forankring og tilknytning av samarbeidet til regionrådet - ordninger legges som hovedregel under regionrådets politiske og administrative styring (samforvaltning)
Modell 1 - særforvaltning
• Regionrådet som overbygning, men konkret interkommunalt samarbeid i egne organisasjoner (særforvaltning)?
K.StyreNamsos
Andre avtalebaserte samarbeidsordninger- IT MNR- PPT MNR- Jordmortjeneste MNR- Oppvekst MNR- Helse MNR- Felles prosjekt- Felles innkjøp- Felles fagnettverk- Bilateralt kjøp/ salg
K.StyreO.halla
K.StyreN.eid
K.StyreFl.anger
K.StyreFosnes
Regionråd
Utvikling av nye samarb.ordninger
Felles tiltak for samfunnsutvikling
Politisk påvirkning i regionens interesse
Felles arena for kontakt mot eksterne
RmGruppe
Styre 1
Legevakt
RMNamsos
Styre 2
K.ovelege
RMNamsos
Styre 3
Skatteoppk.
RMNamsos
Styre 4
Utv.ktr.*
RMNamsos
RMNamsos
Styre 5
Barnevern
RMOverhalla
Styre 6
Miljø/landbruk*
RM 1
RM 2
RM 3
RM 4
RM 5
Modell 1: Regionråd som initierende organ for frittstående interk.ordninger
*4 kommuner – ikke Flatanger Politiske organer Adm.organer Fagressurs
Prinsipielle kjennetegn- særforvaltning • Regionrådet som et strategisk organ for initiering
av samarbeid, felles koordinering og saksbehandling
• Kan velge mellom flere tilknytningsformer for frittstående ordninger
• Gir muligheter for riktig sammensetning av ev. styrer i forhold til sektorpolitiske utfordringer
• Kan involvere flere folkevalgte i det regionale samarbeidet
• Kan forenkle styreløsninger for administrativt pregede oppgaver, dersom det er ønskelig.
Prinsipielle kjennetegn-særforvaltning
• Styringsmessige utfordringer og kompleksitet?• Fragmentering av politiske og administrative
roller?• Vanskelige betingelser for samordnet
kommunikasjon mot kommunene og kommunestyrene?
• Hva med beslutningskraften, samordnet politisk ledelse og mobilisering i forhold til strategiske utfordringer?
• Klarhet i politiske ansvar og mandat? • Konkurrerende perspektiver? Interessekonflikter
– mange hatter?• Dobbeltkompetanse? Dobbelt politikk?
Hvordan styrke felles styring- særforvaltning • Gjennomgående representasjon• Felles eierstrategier overfor konkrete
interkommunale enheter som behandles og vedtas i det enkelte kommunestyret
• Strategier med konkret handlingsprogram som fordeler ansvar for oppfølging
• og prinsipper for håndtering av beslutninger underveis i oppfølging av strategiene– Regionrådet eier selskaper (ulovelig)
K.styretFlatanger
Andre avtalebaserte samarbeidsordninger- IT MNR- PPT MNR- Jordmortjeneste MNR- Oppvekst MNR- Helse MNR- Felles prosjekt- Felles innkjøp- Felles fagnettverk- Bilateralt kjøp/ salg
RegionrådStrategi Styre
Utvikling av nye samarb.ordninger
Felles tiltak for samfunnsutvikling
Politisk påvirkning i regionens interesse
Felles arena for kontakt mot eksterne
RmGruppe
RMNamsos
Styre 2
Barnevern
RMOverhalla
Styre 3
Miljø/landbruk*
RM 1
RM 2
RM 3
RM 4
RM 5
Modell 2: Regionrådet opptrer som styreorgan
*4 kommuner – ikke Flatanger Politiske organer Adm.ledelse
Legevakt
K.ovelege
Skatteoppk.
Utv.ktr.*
RMNamsos
Fagressurs
K.styretNamdalseid
K.styretNamsos
K.styretOverhalla
K.styretFosnes
Modell 2- samforvaltning
• Sterkere forankring og tilknytning av samarbeidet til regionrådet - ordninger legges som hovedregel under regionrådets politiske og administrative styring (samforvaltning)
Modell 3: Dagens interkommunale samarbeid organisert etter samkommuneprinsipper
Felles politisk styringsorganEvt. med politiske underutvalg/styrer
Politisk leder
Administrativ leder
Næring og Innovasjon-Utviklingskontoret-Næringsfond-Partnerskap-Felles prosjekt
Miljø og landbruk
-Miljø- og landbruks-forvaltningen- Partnerskap-Felles prosjekt
MNR Utdanning og oppvekst
-PPT-Fagnettverk-Felles prosjekt
MNR Helse og sosial-Barnevern-Kommuneoverlegen-Legevakt-Jordmortjenesten-Fagnettverk-Felles prosjekt
Adm støtte-IKT-Skatteoppkreveren-Innkjøp-Felles prosjekt
Politiske organer Adm.ledelse Fagenhet
K.styretFlatanger
K.styretNamdalseid
K.styretNamsos
K.styretOverhalla
K.styretFosnes
RM 1
RM 2
RM 3
RM 4
RM 5
Bilateralt samarbeid
RmGruppe
Prinsipielle kjennetegn samforvaltning• Klarere politiske og administrative roller? • Enklere kommunikasjon mot kommunestyrene?• Samling av ressurser - mulighet for tyngre
satsinger?• Klarere kontaktpunkter for næringsliv,
kommunene, fylkeskommunene, reg stat, FoU?• Færre interessekonflikter – færre hatter?• Sterkere innflytelse overfor omverdenen?• Mulighet for desentraliseringsgevinster?• Robust løsning ifht framtidig forvaltingsutvikling?
Prinsipielle kjennetegn samforvaltning• Bryter med eksisterende organisasjoner – som
kan fungere godt isolert sett – sektorvis?• Maktkonsentrasjon?• Svekkes kommunene? • Utfordrer fylkeskommunen?• Omstillingskostnader?
Kommunene bør styrke bevisstheten! • Grunnleggende debatt lokalt om organisering av
samarbeid • Bevissthet om valg av tilknytningsformer og
deres egenskaper • Kunnskap om hvordan politisk styring kan sikres
gjennom ulike modeller • Folkevalgtopplæring • Faste alliansepartnere? • Sterkere rolle for regionrådene• Krav til representasjon
Struktur og samarbeid -Hovedstyresak KS • Hovedstyret utfordres til en diskusjon om
behov for en gjennomgang av kommunestruktur og interkommunalt samarbeid i Norge. – Kompetanse, innbyggernes forventinger ,
økonomi, styringsutfordringer, nye oppgaver eller statliggjøring
Nasjonalt program – samarbeid?
• Vurdering av eksisterende samarbeid• Kunnskapsformidling og rådgiving• Nye forsøk og modellutvikling• Utvikling av rådgivende modeller for kommunesamarbeid• Utvikling av tilskuddsordninger som økonomisk
stimulerer til ønskede og vellykkede samarbeidsformer.• Vurdering av regelverk for interkommunalt samarbeid i
kommuneloven, øvrige lover som legger rammer for samarbeid og avtaleverk mellom partene i arbeidslivet
Oppsummering
• Når samarbeid først etableres får vi gode resultater • Vi trenger et svar på sentrale utfordringer for
forvaltningen – lokalpolitikk, forenkling, ressursbruk, kompetanse
• Behov for mer forpliktende, helhetlig og politisk styrt samarbeid for å løse grenseoverskridende samordningsbehov
• Regionrådene kan ta den ledige posisjonen - en større plass i forvaltningsstrukturen
• Men krever samlende faste allianse, med tilhørende strukturer, avklarte roller og oppgaver