1

2

3

Antologien er redigert av Foreningen !lesOslo 2013

2013/14

4

Leselystaksjonen Rein tekst for den videregående skolen ble lansert i 2004 og arrangeres i år for niende gang.

Foreningen !les jobber for å øke leselyst og leseengasjement i hele befolkningen generelt og blant ungdom spesielt.

Copyright: Foreningen !lesAnsvarlig utgiver: Foreningen !lesOmslag: Vibeke RøglerSats: Vibeke RøglerTrykk: 07 Gruppen ASPapir: 70 g Holmen BookBoken er satt med: Adobe Garamond ProISBN: 978-82-92-89413-2

Foreningen !lesØvre Vollgate 150158 Oslo

Tlf: 941 29 000les@foreningenles.noforeningenles.no

foreningenles.no/ungdomfacebook: foreningen.les twitter: Foreningenles

5

InnholdDenne boken inneholder tekstutdrag fra:

I Hunt Killers ....................... 4Av Barry LygaOversatt av Fartein Døvle JonassenKrim

Det siste du skal se er ...........19et ansikt av kjærlighet Av Eivind Hofstad EvjemoVinner Av Ungdommens Kritikerpris 2013

Agnes i senga....................... 28 Av Heidi LindeFeelgood

Billy The Kids samla verk .... 40 Av Michael OndaatjeOversatt av Anne Arneberg og Espen StuelandWestern Dikt

Evig søndag ....................... 49 Av Linnéa MyhreSelvbiografisk

Bjartmann ......................... 58 Av Øystein RundeIllustrert av Øystein RundeAbsurd Teikneserie

Mitt liv som I ...................... 73 Av Kjetil RekdalFortalt til Olav ØstremFotball

Den svarte boksen .............. 82Av Jennifer EganOversatt av Kyrre Haugen BakkeSpionmanual

Det var DDR .......................90 Forteljingar om eit nedlagt landAv Astrid Sverresdotter DypvikModerne Historie

Vindens navn .................... 104Kongedreperkrøniken: Dag énAv Patrick RothfussOversatt av Morten HansenFantasy

Hjem til meg .......................117Av Trude MarsteinUtroskap

Rettsnotater ...................... 124 22. juli rettssaken, Oslo tinghus 2012Av Kristopher SchauEssay

Vi var familien Mulvaney ..131Av Joyce Carol OatesOversatt av Tone FormoOppvekst

Bestill debattgeneral ............143Informasjon om Rein tekst 144

6

Navn: Alder:

Boktips: På nett:

Barry Lyga42 årBokserien Det mørke tårn av Stephen Kingbarrylyga.com

Krim

7

I Hunt KillersBarry LygaOversatt av Fartein Døvle Jonassen

Kapittel 1

Da Jazz kom til enga utenfor byen, var det allerede gult politi-bånd overalt, trukket fra stikke til stikke i en slags svimete, uryddig sekskant.

Enga krydde av politifolk – delstatspoliti i kakiuniform, en klynge blåkledde sheriffbetjenter, til og med en åstedstekniker i jeans og vindjakke. Det siste gjorde inntrykk på Jazz; byen Lobo’s Nod var for liten til å ha en egen offisiell åstedsgruppe, så det var stort sett betjentene som sørget for å sikre bevisma-teriale. At de faktisk hadde hentet inn en vaskekte tekniker fra to byer unna – og det til og med på en søndag morgen – be-tydde at de tok dette alvorlig. Noen av betjentene krøp rundt på alle fire med bøyd hode, og Jazz moret seg over å se en type med metalldetektor gå langsomt fram og tilbake rett utenfor avsperringen. En av delstatsfolkene hadde et billig lite digitalt videokamera og kretset oppmerksomt rundt åstedet.

Og overoppsynet med alt sammen hadde sheriff G. William Tanner, som sto litt unna med nevene plantet i sideflesket og så undersåttene pile rundt på hans befaling.

Jasper «Jazz» Dent hadde ikke tenkt å la politiet oppdage ham. Tålmodig ålte han seg på magen de siste femten meterne gjennom kratt og høyt gress til et godt utkikkssted. Denne del-en av den gamle Harrison-gården hadde en gang vært endeløse rekker med soyabønneplanter; nå var det bare gamle, bøyde og brukne stilker igjen, ugress, timotei og buskas. Perfekt dekning egentlig. Herfra hadde Jazz oversikt over hele åstedet, hjelpsomt

Barry Lyga42 årBokserien Det mørke tårn av Stephen Kingbarrylyga.com

8

avmerket med det gule båndet.«Hva har vi her?» mumlet Jazz til seg selv idet han som

filmet – rundt tre meter fra liket – plutselig satte i et rop. Jazz var for langt unna til å oppfatte ordene, men han skjønte at det var noe viktig siden alle straks snudde seg i den retningen, og en annen betjent kom ilende til.

Jazz strakte seg etter kikkerten. Han hadde tre forskjellige kikkerter til ulike formål, alle tre forært ham av faren, som hadde helt bestemte grunner til å gi dem til sin sønn.

Jazz prøvde å ikke tenke på de grunnene. Akkurat nå var han bare glad for at han hadde tatt med seg nettopp denne kikkerten: Det var en Steiner 8x30 – vanntett, gummiert grep, litt under en halv kilo. Men det store salgsargumentet var de blåfargete objektivlinsene, som reduserte blending og refleks til nesten null. Det betydde at fienden – eller for eksempel en gjeng med politifolk bare tjue meter unna – ikke ville få et glimt av sola som blinket i glasset og komme og slepe en ut av skauen.

Støv og diverse typer pollen kilte Jazz i nesa, og han fikk presset tilbake et nys i siste liten. Når du spaner, hadde Gode Gamle Far fortalt ham, må du være veldig, veldig stille, skjønner? Folk har gjerne noen bråkete små uvaner som de aldri tenker på. Sånt kan du ikke gjøre, Jasper. Du må være helt stille. Dødsstille.

Han hatet det meste med Gode Gamle Far, men det han hatet mest var at Gode Gamle Far stort sett alltid hadde rett.

Han zoomet inn på mannen med videokameraet, men de andre stimlet rundt ham og gjorde det umulig å se hva som hadde skapt sånn oppstandelse. Jazz så en av dem holde opp en liten bevispose av plast, men før han rakk å stille skarpt på posen, tok politimannen armen ned og posen ble borte bak låret hans.

«Her har vi sikret et spor …» nynnet Jazz hviskende før han beit seg i leppa.

9

De fleste av disse folka, de vil bli tatt, hadde Gode Gamle Far sagt ved mer enn én anledning. Skjønner du hva jeg sier? Jeg sier at som oftest så blir de tatt fordi det er det de vil, ikke fordi noen finner ut av greia deres, ikke fordi noen overlister dem.

Jazz gjorde ikke noe ulovlig der han lå på magen og så politi-et gjennomføre åstedsgranskningen, men hvis han ble oppdaget, betydde det sannsynligvis å bli bortvist, og muligens en streng lekse fra G. William, og det hadde han ikke lyst på.

Han hadde vært hjemme tidligere den morgenen, på rom-met med døra stengt mot en av bestemoras tilbakevendende tirader (de hadde blitt verre og hyppigere), da politiscanneren nøkternt hadde kunngjort kode to-to-tretten: Et lik var blitt funnet. Jazz hadde slengt på seg sekken – allerede pakket med alt han trengte til en spaningsjobb – og klatret ned avløpsrøret utenfor vinduet. (Ingen grunn til å risikere å støte på Besta i gangen og måtte stå og høre på enda en av hennes enetaler.)

Et lik var ikke noe nytt i Lobo’s Nod. Sist gang det hadde dukket opp et lik, hadde Jazz fått livet snudd på hodet, og det hadde ennå ikke rettet seg opp. Selv om mange år var gått sid-en da og alle hadde lagt den tiden bak seg, kunne Jazz fortsatt bli redd for at livet hans aldri skulle komme på rett kjøl igjen.

Da politifolkene samlet seg rundt G. William, søkte Jazz seg inn på liket og stilte skarpt. Så vidt han kunne se så langt borte fra, var det få tegn til alvorlige skader – ingen lett synlige kniv- eller skuddskader, for eksempel. Det var ingenting som sprang ham i øynene, men så hadde han ikke akkurat det beste utkikkspunktet.

Han var rimelig sikker på to ting: Det var en kvinne, og hun var naken. Naken ga mening. Nakne kropper var vanske-ligere å identifisere. Klær kunne fortelle alle mulige ting om et offer, og så snart offeret var identifisert, var man et skritt nærmere å identifisere den som hadde gjort vedkommende til

10

et offer.Alt som kan sinke dem – om det så bare er noen minutter – er

bra, Jasper. Tregt skal det gå. Tregt som en skilpadde. Tregt som ketsjup.

Gjennom kikkerten så han hvordan G. William tørket svette av panna med et rutete lommetørkle. Jazz visste av er-faring og selvsyn at lommetørkleet var blitt brodert med ini-tialene GWT for mange år siden av sheriffens nå avdøde kone. G. William hadde en mengde av de snytefillene, omhyggelig vasket og brettet. Han var den eneste i byen – antagelig den eneste i verden – som sendte lommetørklærne sine til rens.

Sheriffen var en bra mann. Han framsto litt som en parodi på seg selv når man ikke kjente ham, men under den grillmat-stinne vommen og den slappe, oppvaskvannsfargete barten, skjulte det seg et politifaglig geni, det visste Jazz av erfaring. Tanner styrte hele sheriffdistriktet fra sitt kontor i Lobo’s Nod, og han hadde satt seg i respekt ikke bare lokalt, men i hele delstaten. Herregud, delstatspolitiet sendte ikke ut en kar til å videofilme en eng for hvem som helst. Tanner hadde pondus.

Jazz lot kikkerten sveipe litt og fikk et glimt av bevisposen da G. William holdt den opp i sollyset. I et svimlende sekund var han sikker på at øynene spilte ham et puss. Men sheriffens positur ga Jazz et fullkomment, kikkertforstørret bilde av pos-ens innhold.

Og det fikk hjertet hans til å dundre så hardt at han trodde det måtte høres helt bort til Tanner. Et lik i en eng var én ting. Sånt skjedde. En loffer. En rømling. Hva som helst. Men dette … Dette varslet om noe nytt. Noe stort. Og Jazz fikk en tung, vond følelse av at folk kom til å se på ham med anklagende blikk. Bare et spørsmål om tid, ville de si. Måtte skje før eller siden, ville de si.

Så han begynte å tenke gjennom mulige alibier. Liket så såpass ferskt og uberørt ut at han trygt kunne anslå at kvinnen

11

var blitt drept en gang i løpet av de siste seks timene … og han hadde vært hjemme i senga i hele natt … med Besta som den eneste andre personen i huset. Ikke verdens mest pålitelige vitne.

Connie. Connie ville lyve for ham, om nødvendig.Denne tanken gikk gjennom hodet hans i et flyktig sekund,

men ble avbrutt nesten umiddelbart av lyden av et kjøretøy som jobbet seg oppover skråningen.

Enga var nesten plan, men ikke helt. Mens den var flat der hvor liket var funnet, skrånet den svakt nedover litt borte på sørsiden, og steg litt brattere kanskje dobbelt så langt mot nord. Kjøretøyet som kom oppover veien fra sør, var en sliten Ford stasjonsvogn fra den gangen da de hadde bly i bensinen. LOBO’S NOD RETTSMEDISINER sto det trykket, profes-jonelt om enn litt pretensiøst, på døra. Det betydde …

Ganske riktig, snart så Jazz to politimenn gå bort til den døde kroppen med en likpose hengende slapt mellom seg. Den innledende åstedsundersøkelsen var avsluttet.

Jazz fulgte med mens en tekniker omhyggelig pakket inn offerets hode i plast, deretter hendene og føttene.

Sjekk alltid hendene og føttene, hvisket Gode Gamle Far fra fortiden. Og munnen og ørene. Du aner ikke hvor mye rart som blir liggende igjen.

Han blunket stemmen vekk og så dem manøvrere den døde kvinnen inn i posen og trekke igjen glidelåsen. Mens han fokuserte på strevet med likposen, var det noe annet i øyekro-ken som fanget oppmerksomheten. Han prøvde å ignorere det. Det var en sånn ting som han egentlig skulle ønske han ikke la merke til, men han hadde ikke noe valg. Når han først hadde sett det, kunne han ikke gjøre det usett.

Det var en bestemt politimann som sto litt unna de andre. Ikke så langt fra liket at noen ville tvile på om han tilhørte åstedsgruppa, men langt nok til at ingen ville be ham om hjelp

12

til noe. Han bare sto der, og for enhver annen som så ham, ville han gi inntrykk av å holde seg unna for ikke å gå i veien.

Jazz mente å kjenne alle politifolkene i Lobo’s Nod av ut-seende, og de fleste fra nabobyene også. Denne karen hadde Lobo’s Nod-uniform, men Jazz hadde aldri sett ham før.

Og han var plukkeklar. Det var den eneste måten Jazz kunne beskrive det på. Plukkeklar. Sårbar. Lett å ta. Han vred litt nervøst på seg, og to fingre på venstre hånd lekte tankeløst med en slitt, ru flekk på læret i pistolbeltet, rett ved tåre-gassboksen.

Han ville være et lett bytte. Til tross for politiopplæringen. Til tross for pistolen og tåregassen og batongen. Jazz kunne levende forestille seg å gjøre det – han kunne se det rett gjen-nom kikkerten som om det faktisk skjedde.

Jazz kunne lese folk. Det var ikke noe han øvde på; det var akkurat like naturlig som å puste. Det var like uvilkårlig som å lese en reklameplakat ved motorveien: Man tenker ikke over hva som står der, men bare ser det og hjernen bearbeider det og sånn er det.

Han lukket øynene en lang stund og prøvde å tenke på Connie, på dem to, tett sammenslynget i Hulen. Prøvde å tenke på å spille basket med Howie. Prøvde å tenke på mora, på det siste han kunne huske av henne før hun forsvant. Prøvde å ten-ke på hva som helst – hva som helst – annet enn hvor lett det hadde vært å gå bort til den politimannen …

Få ham til å slappe av, lulle ham inn i en trygghetsfølelse, og så … Gå etter beltet. Sprayen. Batongen. Pistolen.

Det ville være så enkelt.Det var så enkelt.Jazz åpnet øynene. Liket var i stasjonsvogna. Selv på denne

avstanden hørte han dørene smelle igjen.Jazz tørket svetten av pannen. G. William ruslet rolig nedo-

ver skråningen mot veien og bilen sin. Resten av politifolkene

13

ble værende på åstedet inntil videre.Bevisposen. Jazz kunne ikke la være å tenke på den. På det

han hadde sett i den.En finger.En avkappet menneskefinger.

Kapittel 2

Jazz kravlet baklengs ut av buskene og snek seg forsiktig tilbake til jeepen, som han hadde skjult ved en gammel jordvei som skar over Harrison-eiendommen.

Jazz ville gå til G. William. Han måtte. For å se liket. Han ville møte sin egen fortid og se hva slags virkning det hadde på ham. Om noen. Kanskje det ikke ville ha noen virkning. Eller kanskje det ville ha den rette virkningen. Bevise noe for verden, og for ham selv.

Et lik var én ting. Men den fingeren … Det var noe nytt. Han hadde ikke ventet det. Det betydde …

Der han humpet av gårde på de nesten ikke-eksisterende støtdemperne i farens gamle, medtatte jeep, prøvde han å ikke tenke på hva det betydde, selv om fingeren hang og svevde i bevisstheten hans, som om den pekte på ham. Det var ikke det at han ikke hadde sett et dødt menneske før. Eller et drapsåst-ed. Jazz hadde sett den slags så langt tilbake som han kunne huske, takket være Gode Gamle Far. For Gode Gamle Far var det ta-med-sønnen-på-jobben-dag året rundt. Jazz hadde sett åsteder på den måten politiet skulle ønske de kunne – fra for-bryterens synsvinkel.

Faren til Jazz – William Cornelius «Billy» Dent – var det tjue-første århundrets mest beryktede seriemorder. Han hadde slått seg til i den søvnige småbyen Lobo’s Nod, holdt seg på matta når han var hjemme, iallfall stort sett, og levd etter det gamle

14

visdomsordet «Ikke skit i eget reir». Men til slutt hadde tiden innhentet Billy Dent. Tiden, og hans egne ustyrlige impulser. Selv om han var en durkdreven morder som hadde drept et tre-sifret antall i løpet av de siste tjueen årene, kunne han til slutt ikke dy seg. To lokale likfunn senere sporet G. William Tanner ham opp og la ham i jern – en stusslig og forsmedelig slutt på Billy Dents løpebane: Ikke tatt av en høyt utdannet etterforsk-er med FBI-skilt og hele det føderale maktapparatet i ryggen, men isteden av en småbysheriff med ølmage, som snakket breit og bare hadde én skikkelig politibil.

Vel … kanskje Gode Gamle Far hadde rett. Kanskje alle de typene – inkludert Billy Dent – ønsket å bli tatt. Hvis ikke, hvorfor jakte lokalt? Hvorfor skite i eget reir?

Jazz svingte inn på parkeringsplassen utenfor sheriffkon-toret, et lavt, enetasjes betongbygg i sentrum av byen. Hvert valgår var det en eller annen lokalpolitiker som stilte med et løfte om å «forskjønne vårt dystre, utiltalende politihoved-kvarter», og etter hvert valg brukte G. William stille og rolig pengene på bedre utrustning og høyere lønn til betjentene.

Jazz likte G. William, og det sa ikke så lite, siden han var oppdratt til å respektere, men forakte politifolk i sin almin-nelighet, for ikke å snakke om den politimannen som til slutt hadde satt en stopper for Billy Dents legendariske, mangeårige reise i død og pine. Helt siden han arresterte Gode Gamle Far for fire år siden, hadde G. William holdt kontakten med Jazz, nesten som om han hadde dårlig samvittighet for å ha sperret inne faren hans. Ethvert fornuftig menneske forsto at å sperre inne Gode Gamle Far var det beste som kunne ha hendt Jazz. Stakkars G. William og den gammeldagse katolske skyldfølels-en hans.

Det hendte at Jazz betrodde seg til G. William. Gjerne om ting han allerede hadde snakket med Connie og Howie om, men kunne trenge et voksent perspektiv på. To ting dem imellom

15

forble usagt, men var likevel underforstått: at G. William ikke ville at Jazz skulle ende opp som Billy, og at Jazz ikke fortalte alt.

Bortimot det eneste Jazz ikke likte med sheriffen var at han insisterte på å bli kalt «G. William», som virket unødvendig krøkkete.

Inne på stasjonen nikket Jazz til Lana, sekretær/vaktsentral. Hun var pen og ung, og Jazz prøvde å ikke tenke på hva faren hans ville ha gjort med henne hvis han fikk sjansen.

«Er G. William her?» spurte han, som om han ikke visste det.

«Han kom akkurat fykende inn som en tornado,» sa Lana, «og så kom han fykende rett tilbake igjen.» Hun pekte på toal-ettet. Blæra til G. William tålte ikke å være borte fra kontoret altfor lenge.

«Greit at jeg går inn og venter?» sa Jazz så rolig han kunne, som om han ikke brant etter å komme seg inn på det kontoret.

«Vær så god,» sa hun og vinket ham innover mot G. Wil-liams kontor.

«Takk,» sa han, og så – fordi han ikke kunne dy seg – ga han henne sitt mest strålende megawatt-smil. «Hjerteknuser-en,» hadde Billy kalt det. Nok en ting som gikk i arv fra far til sønn.

Lana smilte tilbake. Å lure et smil fra henne var ingen ut-fordring.

Kontordøra var åpen. Et papirark lå på skrivebordet i kje-glen av grelt, gult lys fra en eldgammel lampeformet rusthaug. Jazz kastet et fort blikk over skulderen før han snudde arket for å kunne lese det. INNLEDENDE NOTATER, sto det øverst.

«– til laben for ev. ID –»«– avskårne fingre –»Raslingen i håndjern og G. Williams tunge skritt advarte

ham. Han snudde arket igjen og klarte å komme seg bort fra

16

skrivebordet før sheriffen kom inn døra.«Hei sann, Jazz.» G. William stilte seg bak skrivebordet og

la en beskyttende hånd på de innledende notatene. Han var ikke dum. «Hva kan jeg hjelpe deg med? Litt travelt akkurat nå.»

Avskårne fingre, tenkte Jazz. Fingre, flertall. Ikke entall. Han hadde bare sett én finger i bevisposen.

Du trenger en kniv. Ikke en spesielt bra en. Bare skarp. Gå inn mellom trapezoidbeinet og metakarpen –

«Ja, nettopp,» sa Jazz, vippende på tåballene. «Liket i Har-rison-enga.»

G. William skar en grimase. «Skulle ønske noen kunne for-by politiscannere.»

«Du vet åssen det er, G. William,» sa Jazz i en lett tone. «Hvis du forbyr politiscannere, blir det bare forbrytere som har det.»

G. William kremtet og satte seg, til klagende protester fra den gamle stolen. «Jeg er faktisk litt opptatt. Kan vi prate tull en annen gang?»

«Jeg er ikke her for å prate tull. Jeg vil snakke med deg om liket. Eller om morderen egentlig.»

Dette avfødte et hevet øyebryn og et snøft. G. William hadde en svær, rødsprengt nese, et sånt svulmende grev som man stort sett ser på fylliker, selv om G. William sjelden eller aldri rørte alkohol. Nesa hans var en kombinasjon av ren gene-tikk og trettifem år i en jobb hvor man ble slått i ansiktet med alt fra knyttnever til geværkolber til treplanker. «Du vet hvem morderen er? Så bra. Da kan jeg endelig gå hjem og se på fot-ball som vanlige folk.»

«Nei, men …» Jazz hadde ikke lyst til å innrømme at han hadde spionert på åstedet eller at han hadde lest G. Williams notater, men han hadde ikke noe valg. «Altså, et lik er én ting. Avskårne fingre er –»

17

«Å, Jazz.» G. William trakk arket lenger bort fra Jazz, som om han ved å fjerne det kunne slette innholdet fra hukom-melsen hans. «Hva er det du driver med? Du må slutte å gire deg opp på de greiene der.»

«Lett for deg å si. Du er ikke den som alle tror skal vokse opp til å bli Billy Dent, del to.»

«Det er ingen som tror –»«Masse folk gjør det. Du vet ikke åssen folk ser på meg.»«Det er innbilning, Jazz.»De så på hverandre en lang stund. Det var en smerte i

øynene til G. William som Jazz tenkte var like intens som hans egen, bare av et annet slag.

«Død hvit kvinne,» sa Jazz med tørr, avmålt stemme. «Funnet minst to kilometer fra noen som helst bebyggelse i alle retninger. Naken. Ingen synlige skrammer. Manglende fingre –»

«Fikk du alt det herfra?» G. William viftet med arket. «Du hadde ikke så mye tid til å se på det.»

Avslørt. Han hadde sagt for mye. Enda han visste hvor skarp G. William var, hadde Jazz blitt for ivrig og røpet seg.

Ja, ja. Han ville vel blitt nødt til å innrømme det uansett …Jazz trakk på skuldrene. «Jeg var der og kikket litt.»G. William slo en neve i bordet og bannet høyt. Det var

noe med den barten og de store brune øynene som fikk ban-ningen til å virke malplassert – Jazz følte at han akkurat hadde sett en nonne gjøre en striptease. Det rykket i G. Williams buskete bart.

«Du vet hva jeg vokste opp med,» sa Jazz med lav, tykk stemme mens de så på hverandre over skrivebordet. «Hobby-rommet. Trofeene. Det var min jobb å holde orden på dem for ham. Jeg forstår disse folka.»

Disse folka. Seriemordere. Han trengte ikke å si det høyt.G. William rykket til. Han var fullt på det rene med

hvordan Jazz’ oppvekst hadde artet seg. Etter Billy og Jazz (og

18

den forsvunne mora hans) var G. William den som visste mest om hva det ville si å vokse opp med Billy Dent. Han visste mer enn Besta. Mer enn Connie, kjæresten til Jazz. Mer enn Melis-sa Hoover, sosialarbeideren som hadde lagt seg opp i livet til Jazz helt siden Billy ble arrestert. Til og med mer enn Howie, den eneste gutten Jazz virkelig så på som en venn. Det hadde tross alt vært G. William som fant Jazz den kvelden for fire år siden, den kvelden Billy Dents skrekkvelde endte. Jazz hadde vært på hobbyrommet (et ombygd spiskammer innerst i huset med en skjult luke i kjelleren som eneste inngang) og gjort som faren hadde befalt: samlet sammen trofeene sånn at de kunne smugles ut av huset før politiet ransakte det.

Det burde ha vært en enkel oppgave – Billy tok ikke store eller kompliserte trofeer. En iPod fra én, en leppestift fra en annen. Trofeene var godt organisert og lette å pakke med seg. Likevel kom G. William før Jazz rakk å bli ferdig. Og Jazz vis-ste virkelig ikke om han ville ha utført farens ordre. Gjennom hele barndommen hadde han fulgt farens minste vink, men etter hvert som Billy Dent var blitt stadig mer uberegnelig – en utvikling som kulminerte i de to lokale likene – hadde Jazz begynt å riste av seg de lenkene faren hadde bundet ham med.

Og med alle trofeene unntatt ett i en stor ryggsekk, var han blitt stående der og stirre på det siste av dem, førerkortet til Heidi Dunlop, en pen blond jente fra Baltimore. Og i det øye-blikket hadde Jazz følt at han våknet opp for første gang i sitt liv, som om alt annet som hadde hendt ham hadde vært uvir-kelig, og at han nå var i ferd med å ta sin første og eneste sanne beslutning. Mens han sto og lurte på om han skulle gjemme trofeene … eller løpe og gjemme seg selv … eller overlevere dem til politiet … ble avgjørelsen tatt for ham av skjebnen, i form av G. William, som kom opp gjennom luka, pesende av anstrengelsen, men med den største jævla revolveren i hele universet, sånn så det i hvert fall ut, rettet mot Jazz’ tretten år

19

gamle gutteskrott.«La meg hjelpe til,» insisterte Jazz nå. «Bare gi meg en liten

kikk på mappa. Kanskje noen minutter med liket.»«Jeg har holdt på med dette en stund. Jeg trenger ikke din

hjelp. Og det er litt tidlig å begynne å gaule ’seriemorder’. Du er for kjapp på avtrekkeren, gutt. Seriemordere må ha minst tre ofre. Over en lengre tidsperiode. Denne fyren har ett.»

«Det kan være flere,» insisterte Jazz. «Eller det blir det. Disse gutta trapper opp. Du vet jo det. Verre for hvert offer. Og de eksperimenterer. Kutter av fingre … Du er nødt til å se på det fra deres synsvinkel.»

Sheriffen stivnet. «Jeg gjorde det med faren din. Jeg likte det ikke den gangen. Liker ikke tanken på det nå heller.»

Å finne Billy Dent hadde hatt sin pris for G. William, som fortsatt hadde vært i sorg over sin nylig avdøde kone da det første liket dukket opp i Lobo’s Nod. Nærmest som be-satt hadde han kastet seg inn i arbeidet med å spore opp og fange Billy Dent, og selv om han hadde lyktes, var det like før forstanden hans var blitt enda et av Billys ofre. Jazz husket uttrykket i G. Williams ansikt da sheriffen kom opp gjennom luka til hobbyrommet med den digre revolveren pekende rett mot ham. Etter alt han hadde sett i sitt liv – likene, trofeene, det faren hadde gjort med stakkars Rusty – var det få ting som kunne hjemsøke Jazz, men synet av sheriffens ansikt den dagen hadde fått fast plass i marerittene hans. Han hadde aldri sett et menneske så hinsides ulykkelig og knust, fjellstø på hånda med revolveren, men med dirrende lepper da han skrek: «Slipp det! Slipp alt sammen! Ellers skyter jeg deg, det sverger jeg på!» med høy galmannsfalsett. G. William Tanners øyne hadde sett for mye; hvis ikke den kvelden hadde endt Billy Dents karri-ere, var Jazz overbevist om at G William ville ha blitt funnet død for egen hånd den neste dagen.

Fire år var gått siden da; G. William gikk fortsatt til

20

psykolog en gang i måneden.Nå strøk G. William barten sin med venstre hånds tommel

og pekefinger. Jazz så for seg å kutte av den pekefingeren. Det var ikke det at han ville G. William noe vondt. Det var ikke det at han ville skade noen som helst. Det var bare det at han ikke kunne. La være. Å tenke på det. Noen ganger føltes det som om hjernen hans var en slasherfilm satt på hurtigspoling. Og uansett hvor mange ganger han trykket på Av-knappen, så fortsatte bare filmen å gå og kaste på ham forferdeligheter.

For ham var forestillingen om å kutte av den fingeren en akademisk øvelse, som en matematikkoppgave på skolen. Det ville ikke kreve mye styrke. Et lett trofé. Hva fortalte det om morderen? Betydde det at han var svak og redd? Eller betydde det at han var selvsikker og visste at det var best å ta noe som gikk fort?

Hvis G. William visste hvilke tanker som kom ubedt inn i hodet på ham, ville han ha …

«La meg hjelpe til,» tryglet Jazz. «For min skyld.»

21

Navn: Alder:

VGS:

Boktips: På nett:

Eivind Hofstad Evjemo30 årInderøy ideregående skole, linjen for musikk, 1999-2001Syngja av Lars Amund Vaageeivindhofstadvjemo.com

© Laila Evjemo

Vinner av Ungdommenskritikerpris

2013

22

Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighetEivind Hofstad Evjemo

Vi følger livene til ulike personer i en mellomstor norsk kommune. Rektor har nylig fått beskjed om at kronprinsen vil avlegge skolen et besøk. Familiefaren Roy har sitt å stri med, og resepsjonsdama på jobben hans er det ingen som tiltrekkes av.

Rektoren på kommunens største ungdomsskole står og følger med på et ekorn som piler forbi utenfor kontorvinduet hennes. Bortsett fra et Picasso-trykk av «Frau mit Turban» fra 1955 har kontoret ingenting spesielt ved seg. Ingen tro-feer. Ingen barnetegninger. Hun har også begynt å få pro- blemer med å holde det ryddig der inne. Papirene blander seg, viktige dokumenter kiler seg bak kommoden som er skrudd fast i veggen, passordene trykkes feil tre ganger og blir trassige.

Nå står hun altså foran vinduet mens hun titter på et ekorn. Hun fikk nettopp en merkelig telefonoppringing som hun står og grubler over. Stemmen i den andre enden påsto at han kom fra Det kongelig hoff og bare ville informere om, som han sa, at den norske kronprinsen ønsket å avlegge hennes skole et besøk. Skolen var plukket ut, kunne stemmen videre informere om, som én av fire skoler nasjonalt, og ville også bli påmeldt et klimaprosjekt som årlig ville føre med seg et tilskudd pålydende hundre tusen kroner. Foredraget skulle dreie seg om «vår tids største problem: nemlig den globale klimakrisen», et prosjekt som kronprinsen visstnok var ambassadør for, etter hva rektoren kunne forstå. Hun hadde først ikke svart, sikker på at det var noen elever som drev gjøn med henne, det var i så fall

23

ikke første gang, sa: «Vel …» «Ja, hva sier rektoren?» Stemmen lød overbevisende, men

hun ville unngå å si noe feil, ville ikke det, men svarte til slutt: «Ja, det takker rektoren ja til.»«Fint», sa stemmen. «Da skal det foreligge et brev adressert

til deg i løpet av en ukes tid.» «Godt», sa rektoren, og hvisket «takk for at du ringte»,

men da hadde vedkommende allerede lagt på.Hun føler seg virkelig spilt ut over sidelinjen. Kronprinsen

hit? Hadde hun drømt? Og skal hun da si det til noen? Risikere at noen ler av henne? Løpe inn på lærerværelset og rope: «Kron- prinsen kommer!», men tar seg i det, for når skal han komme? At hun er varm på den ene øreflippen, er uansett et sikkert tegn på at hun har snakket i en telefon, men med hvem?

Rektoren hadde for en tid tilbake vært på forfattermøte med Erlend Loe på hotellkafeen nede i sentrum. Hun hadde forberedt seg godt og lest alle bøkene hans og var som mange andre fascinert over det naivistiske språket og den lune, underspillende humoren. Hun hadde også forberedt et spørsmål. Men det var ikke opplesningene hun husket best sånn i ettertid, heller ikke det innebygde trykket som dannet seg i henne da hun ikke turte å stille spørsmålet sitt allikevel. Det som hadde brent seg inn i hukommelsen hennes, var at Loe hadde fortalt om hvordan ansiktet hans en morgen da han våknet, av en eller annen mystisk grunn hadde mistet all følsomhet. Han virket helt oppriktig da han fortalte at han hadde problemer med å vise de naturligste følelsene via ansiktet, at han derfor ofte ble misforstått og ofte måtte forklare seg, si: «Jeg mente det ikke sånn» eller «Jeg er ikke sur!» til folk som ikke kjente til problemet. Han tok seg også til ansiktet og trykket fingrene inn i kinnene for å demon-strere hvor død materien faktisk var. Etter en stund var det en i salen som spurte om dette hadde påvirket måten han skrev

24

på, men svaret husker hun ikke. Det hun tenker på nå, er at det som skjedde med Loes ansikt, nå har rammet henne, men hos henne er det sjelen som er angrepet, det er sjelen som har stivnet som ei leirkrukke og mistet følsomheten, hos henne er det sjelen som er blitt til død materie. Og mot dette er det ikke bare å slenge seg over en stol, som man blir rådet til om man får en kjøttbit i halsen og ikke har noen som kan redde seg i sin nærhet, dette kan ikke spys ut eller masseres ut av skuldrene eller suges ut med et helseplaster, det er uovervinnelig.

Men muligheten er også stor for at hun helt enkelt har fått en skrue løs; hun kan jo ikke lenger nekte for at hun har blitt en voksen dame. Hun har rett og slett fått en følelse av å henge etter, som om hun ikke er i overensstemmelse med sin tid. Hun greier for eksempel ikke å følge argumentasjons-rekkene som ble kastet over bordet i Forliksrådet, som jo er en situasjon hvor det er av ytterste viktighet at hun er den som holder hodet kaldt og skaper de avgjørende perspek- tivene som kan få en stille ettertanke til å bre seg ut i rom-met. Men nå blir hun blyg, ser ned i bordet når det er hennes tur til å prate, klyper seg på ulike punkter på innsiden av lårene, der huden er tynnest. Hun tar heller ikke lenger oppgaver – som å sende ut dugnadsinvitasjoner, skrive leser-innlegg, være ordstyrer i en forhandling – på strak arm, men blir heller merkelig usikker når noen henvender seg til henne, blir nummen i armene og tenker bare tilbake- trekning, tilbaketrekning.

Når hun står der foran vinduet og grubler på dette, er det en time til lunsjkonserten hvor Siri skal synge «Den fyrste song», og rektoren ser ut mot det gresskledde feltet som skolebygget slutter seg om, der det nettopp spratt et ekorn forbi, mens hun dypper teposen opp og ned og kjenner den karakteristiske lukta av Liptons Earl Grey som minner henne om alt det fine fra barndommen. Og ingen skal vite at hun

25

også har fått denne vanen med å helle tre breddfulle korker vodka oppi, også det et minne fra barndommen og lukten av en far som vil ha nattaklem. Etterpå skyver hun vodkaflaska helt innerst i skapet, legger en duk over, retter seg opp og gjør kortversjonen av en pusteøvelse hun har lært på et eller annet kurs, før hun med én og to og tre slurker tømmer i seg det som glitrer i koppens dyp.

*

Roy har ankommet jobben på den samme måten han an- kommer hver morgen: Bilen er parkert, tallet på skiltet stiftet til fabrikkveggen samsvarer med klistremerket han har klistret på innsiden av frontruta. Han har snakket med en av veteranene som går ut i pensjon til sommeren, og som har sagt at han skal bestille seg ei kone fra Langtvekki- stan. Han har hengt av seg jakka inne på kontoret og går til rommet hvor det skal holdes formiddagsmøte. På bordet står fruktkurven som arbeidsplassen har investert i under Bamas «fem om dagen»-kampanje. I den lille skattekisten ligger nøtter, bananer, kiwi, appelsiner og druer som bringes klokken åtte om morgenen med like stor sikkerhet som at den en time seinere, med like stor sikkerhet, er dekket av svermer med små bananfluer. Resepsjonisten, som selv går på milkshakekur, det vil si at hun erstatter to måltider med en shake med enten sjokolade- eller jordbærsmak, liker å friste sine kolleger, derfor bygger hun ut Bamas fruktkurv med Daim, Twist og marsipan og av og til noen Mozartkuler som sjefen finner mye humor i å kaste til den som måtte komme med en snerten kommentar under møtene. Selv står hun i døråpningen og holder inn magen, sier: «Vel bekomme», før hun raskt smyger seg av gårde med sitt dårlige selvbilde slepende etter seg som en halvfull stomipose. Det hun ikke har

26

registrert, er at førti prosent av mennene går på lavkarbodiett, sykler i gjennomsnitt fjorten mil i uka, har sammenleggbart trimutstyr under senga og generelt holder seg til tunfisk, linser, salat og feite omeletter med diverse hollandske oster, og derfor ikke føler noen glede over det resepsjonisten så forsiktig forsøker å by dem. Det er en tid for alt: Bare for ti år siden ville synet av en kurv med nybakte wienerbrød med bringebærsyltetøy eller bare noen snitter fått arbeidende menn til å hoie av glede, mens den i dag fører til at de samme mennene setter opp pussige grimaser, skuler mistenksomt bort på dem som faktisk velger å sette tennene i baksten, og tenker: «Så tarvelig. Så lavt synker i hvert fall aldri jeg.»

Prosjektlederen tar en kort gjennomgang, for alle rundt bordet kjenner godt til sine arbeidsoppgaver og følger ikke særlig godt med. Roy blar gjennom et kompendium og tar seg noen sjokoladekuler, legger sølvpapiret i lomma. Møtet heves. Noen menn forsyner seg fra nøtteskålen, men er effek- tive og diskré i måten de skiller chilinøttene fra de sunnere variantene macadamian- og hasselnøtter. På vei tilbake til kon-toret tar Roy en omvei via hvilekroken der dagens aviser ligger framlagt, ser på værmeldingen på baksiden av Dagbladet før han smetter inn på bøttekottet og lukker døra etter seg. Korte forsvinningsnummer er en vane han tillater seg. Der er et mørke han liker, såpeluktende. Treffer lysbryteren med albuen; det flimrer noen ganger før boblen sprekker, og et spisst, vitamin-fattig lys stjeler rommet. Vasketralla ligner et av disse tussete insektene som er seine med å komme seg i sikkerhet når man løfter på en stein, bare grådig forstørret; over stativet henger brukte kluter, bøtter med såper og skurekremer med ph- verdier fra 5.5, til 14, en stabel med tørkepapir og ruller med svarte søppelposer. Han ser på klokka. Slukker lyset igjen. Det er tyngre, det er bedre. Og faren for at en energisparings- bevisst medarbeider skal åpne døra for å skru av lyset, opphører.

27

Når han trår på de skitne moppene på gulvet, kan han se for seg at han står og tramper i slakterester. Strekker ut ei hånd, legger den på dørklinken og åpner en gløtt. Noen snakker høyt i en telefon, persienner dras opp. Han trår ut i gangen med et langt skritt, lukker døra etter seg og begynner å gå: først gjennom korridoren, forbi dokumentreolen, hyggekroken, han sier «hei» inn døra til nabokontoret før han endelig når sitt eget lille territorium, der han kan lukke og låse.

Roy trekker først for gardinene, setter seg på kontorstolen, skrur på pc-en og blir sittende med hendene i fanget mens maskinen kjører sine grusomme åpningsprosedyrer. Graver ut Daim-karamellen som har klistret seg fast i jekslene, med tommelneglen. Kjenner at han har frost i seg og kryper inn- under kontorpulten og skrur opp varmen på ovnen. Da forstørrelsesglasset har rotert seg ferdig, venter han enda et halvt minutt for ikke å rote det til. Det verste han vet, er å måtte ta stilling til om han skal sende feilmeldinger eller ikke, for hvem mottar egentlig disse meldingene? Roy sov dårlig den natta han hadde klikket seg dypt inn på snuskesider på internett så hele hjemme-pc-systemet kollapset, hvorpå maski-nen ubedt, dog høflig, forhørte seg om han ikke var interessert i å sende feilmeldinger slik at Microsoft kunne rette opp feilen. Umiddelbart tenkte Roy at noen, et eller annet sted i verden, hadde registrert hva han holdt på med, og kom til å oppsøke ham for å minne ham på at slikt ikke var noe en voksen mann burde fylle kveldene sine med. Så derfor valgte han ikke send, trakk ut ledningen til maskinen, la seg tidlig, begravde hodet i puter og repeterte for seg selv: «Aldri mer, aldri mer!» De påfølgende dagene merket han at han skvatt hver gang noen ringte på. «Du får åpne du, Rita», sa han, eller: «Du får se hvem det er som ringer på du, Ida.» Følelsen var akutt: Noen er etter meg.

28

Roys rygg mot rommet, en flekk størknet eggeplomme på kra-gen. Han snakker i telefonen. Et rødbeteglass i viduskarmen med en blomst oppi, plassert ut av resepsjonisten før alle kom på jobb, men ingen har ennå registrert det. Hun sitter bak resepsjonspulten og biter negler. Kopierer et dokument, men speider hele tiden etter noen som trenger henne, kjenner at det rumler i magen, men borer blikket i gulvet hver gang hun pas-serer skålen med sjokoladekjeks ved kaffeautomaten. Ingen av hennes mannlige kolleger har noen gang fantasert om å dytte henne ned på et av bordene på et møterom, aldri fantasert om å vri av henne klærne, skille beina hennes og på en nesten brutal måte stikke sitt blodfylte lem inn i henne. Selv kunne hun satt pris på å bli et objekt i en av kollegenes fantasier. Et par ganger, når hun har registrert at en av dem blir sittende på kontoret sitt utover kvelden, har hun også selv blitt værende i resepsjonen, kanskje ryddet og vannet planter og latt som hun også har mye ekstraarbeid å ta igjen. Og av og til har hun gått inn til denne personen, spilt pusete og sjenerøs, spurt om hun kan gjøre noe for ham, hva som helst? Men det er alltid det samme: «Nei takk, du» eller «Takk for at du spør, men jeg har alt jeg trenger.» Hvorfor ikke en eneste liten tilnærming? Er hun virkelig så heslig? tenker hun av og til, og må opp med speilet i sminke- skrinet sitt for å se etter. I anledning en jubileumsmiddag fikk hun riktignok det hun lenge tolket som et kort nuss i ørere-gionen av en av de mer respekterte mennene på kontoret, men hun er ikke lenger sikker på hvor stor betydning hun skal legge i det, han var svært beruset.

Roy klør seg over bekymringsrynkene i pannen, slik han gjør når han tvinges til å snakke engelsk på telefon. Signali- serer med ei hånd at han ikke vil ha mer kaffe når resep- sjonisten kommer med kannen. Men Roy er uansett den på kontoret hun liker minst, selv om hun har prøvd å like ham. Det er som om han egentlig ikke bryr seg om andre enn seg

29

selv, at han ikke ønsker å slippe andre innpå seg. Men hun gir Roy et smil, for hun er rettferdig, og rygger tilbake til sin plass i fellesskapet.

*

Kantina: Rektoren ønsker så gjerne at hennes overskudd skal være smittsomt, at energibanene skal gå som et lys gjennom rommet og tenne veikene til alle de hverdagstrette elevene, til kollegene som kjenner på en gryende utbrenthet, og for så vidt alle andre også. Børster av seg uproduktiv energi etter kinesiologiens anbefalinger og tar et skritt inn i verden. Hun går gjennom rommet. Smiler alt det hun kan og alt det hun har. Får en kopp kaffe fra kantinedamen. Drikker fire store slurker og skåler med en elev, bombarderer en annen med spørsmål om hva han tenker om fritidstilbudet i kommunen, om han trives på skolen, om han er fornøyd, om det er noe hun burde vite. Finner seg så en plass helt foran, men får der, for de som er ekstra oppmerksomme, plutselig et alvorlig drag over ansiktet: Hånda faller så noen dråper kaffe skvulper over kanten og treffer skoene hennes, før hun henter seg inn og får stoppet bevegelsen. Også blikket stivner. I kanskje fem sekunder er hun vendt bort fra verden. I de samme fem sekundene rekker kantinedama å smøre fire landganger med italiensk salat. I de samme fem sekundene rekker Roy å skrive en adresse inn i adressefeltet på en e-mail. Men da stiger hun igjen opp til over-flata og trekker pusten, og klokkene begynner igjen å tikke, og hun lever, hun lever, og når Kjersti kommer trillende på Siri, reiser hun seg med et rykk og sier høyt: «Ta plass!», mens hun lager en overraskende og en ikke så fint lite komisk speider- hilsen med høyrehånda.

30

Navn: Alder:

VGS:

Boktips:

Heidi Linde40 årØvrebyen videregående skole, Kongsvinger, 1989-92Et øye rødt av Jonas Hassen Khemiri, Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold og Hässelby av Johan Harstad.

Feelgood

-

© Jo Michael

31

Agnes i sengaHeidi Linde

Flyvertinnen Agnes har nettopp blitt dumpa av kjæresten William. Agnes takler det veldig dårlig, og det blir ikke bedre når venninnen Jorun Helene ringer for å trøste henne…

27

Jorun Helene ringer.Agnes står ved bokhylla og leser i en av Åsa Wallanders

bøker. Den handler om en mann som er forlatt av sin elskede. For tjue minutter siden lå hun i senga og zappet og kom over en film. Den handlet om en mann som var forlatt av sin elsk-ede. Selv om Agnes ikke hadde sett filmen tidligere, fikk hun likevel en bestemt følelse av å kjenne innholdet. Det var derfor hun beveget seg hit, mot bokhylla, for hadde hun ikke en gang lest en bok med akkurat samme historie?

Hun fant boka, men det var ikke den samme. Agnes sjekket forfatterens navn på rulleteksten mot navnet på bokomslaget, og de var ikke identiske. Titlene var forskjellige, og ramme-fortellingen var heller ikke lik. Mens mannen i boka satt ved kjøkkenbordet og så ned på sine egne tomme hender, hadde mannen på tv stått i vannkanten og stirret uttrykksløst utover havet. Felles for dem var sorgen, kvinnen som ikke lenger var der, og selvfølgelig dette med at det var meningen at man skulle føle med dem. Og Agnes gjorde det. Mens hun regis-trerte at hun var på nippet til å felle en tåre, hadde det slått henne at om hun hadde sett filmen for bare en uke siden, ville synet av den sørgende mannen sannsynligvis fått henne til å

Heidi Linde40 årØvrebyen videregående skole, Kongsvinger, 1989-92Et øye rødt av Jonas Hassen Khemiri, Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold og Hässelby av Johan Harstad.

32

bryte sammen selv.Likevel. Det var akkurat som om noe manglet. Og det er da

Agnes forsøker å forestille seg at det er hun som er med i den boka, eller i den filmen. Hennes bleke ansikt der nede i vann-kanten, hennes tomme hender der i fanget ved kjøkkenbordet, og ville noen i så fall ha brutt sammen eller i hvert fall blitt litt beveget om de hadde vært vitne til hennes sorg? Det virker umulig å forestille seg, og Agnes tenker: Hvis ikke fortvilelsen min ville klart å vekke andres sympati, hva betyr i så fall det?

Da telefonen ringer og hun lener seg fram over stuebordet for å plukke opp mobilen, kjenner hun hvordan det strammer i rumpa og på baksiden av lårene. Det kommer av gårsdagens bæring. Åtte flyttekasser alene opp tre etasjer. Hun sov som en stein i natt, nesten ni nydelige timer med sammenhengende søvn; da hun våknet, strammet det hardt og deilig bak i rumpa, som om helt nye muskler hadde vokst fram i løpet av natta, det var sånn hun hadde forestilt seg det.

– Hei, Agnes, sier Jorun Helene med den myke stemmen. – Hvordan har du det?

– Jo, takk, sier Agnes.– Jeg skjønner at det er tøft, sier Jorun Helene. – Og kanskje

blir det bare tøffere etter hvert, sånn når alvoret synker inn, når det virkelig går opp for deg at det er over.

– Tror du? spør Agnes.– Jeg leste en sak om det en gang, sier Jorun Helene.

– At det gjerne er litt senere, når hverdagen liksom vender tilbake, at den største nedturen kommer. Den første jula alene, den første bursdagen, sånne ting.

– Det høres ut som du snakker om tilfeller der noen har dødd, sier Agnes. – Så vidt jeg vet, er det ennå liv i William?

– Jo da, sier Jorun Helene, – men det er vel heller ingenting som tyder på at du noensinne vil få han tilbake?

Siste del av replikken hennes er lydlagt med glad barnelatter.

33

Det er virkelig upassende. Det er et sjangerbrudd, tenker Agnes og ser for seg hvordan Jorun Helene står ute i skole-gården, kanskje på en trapp eller under taket på et skur, kanskje regner det hos henne også.

– Og ellers, sier Jorun Helene. – Har du vært innom Face-book i det siste?

– Nei, sier Agnes. – Hvordan det?Det blir stille i den andre enden. Noen roper Haien kom-

mer! i bakgrunnen, men Jorun Helene er like taus.– Hvordan det? gjentar Agnes.– Glem det.– Glem hva da?– Jeg hater å komme med dårlige nyheter, sier Jorun Helene.– Slutt nå! sier Agnes.– Jeg vil bare ikke såre deg.– Kom igjen!– Han skal gifte seg.– Hva?– Til høsten, sier Jorun Helene. – Sjette oktober. Kirken er

booket.– Det kan ikke stemme? sier Agnes.– Kamskjell med buljong av pekingand til forrett og po-

sjert piggvar til hovedrett, sier Jorun Helene. – Han har allerede lagt ut menyforslaget på Face.

– Jeg tror ikke jeg vil høre det her, sier Agnes.– Nitten likes og fjorten kommentarer, sier Jorun Helene,

– enda han skrev det for under to timer siden!Det strammer på baksiden av lårene idet Agnes synker

ned på kanten av Klippan-sofaen. Hun kommer til å tenke på mannen ved havgapet, på det lidende, tomme blikket, og på scenen før, der han rødøyd og skjelvende sank sammen på gulvet inne på toalettet. Det strammer til på nytt da hun brått reiser seg opp igjen.

34

– Er du der? spør Jorun Helene.– Jeg har en teori, sier Agnes. – Har du noensinne følt

ekte og oppriktig empati med en kvinnelig karakter som har kjærlighetssorg?

En kort stillhet i den andre enden.– Prøver du å si at jeg har vært en dårlig venn? spør Jorun

Helene. – Jeg har faktisk ringt og tekstet sikkert hundre ganger!– Nei! sier Agnes. – Jeg prøver bare å finne ut av noe!– Finne ut hva da?– Det er et slags forskningsprosjekt! sier Agnes.Jorun Helene trekker pusten. Hun høres utålmodig ut. Og

skuffet.– Min teori om kjærlighetssorg er at menn føler med andre

menn fordi de kan identifisere seg med dem, sier Agnes. – Og damer føler med menn fordi de … jeg vet ikke, tenker at de skal redde dem eller noe sånn!

– Hva snakker du om? sier Jorun Helene.– Litt sånn som i fengsel! sier Agnes. – Jo verre forbrytelse

en mann har begått, jo flere brev fra damer, liksom. Og hvorfor det? Vil damer helst omvende og frelse? Er det et typisk kvin-nelig trekk? For det er vel neppe sånn at kvinnelige mordere drukner i brev fra giftesyke menn?

– Har du drukket eller noe? spør Jorun Helene.– Og når det gjelder kjærlighetssorg, fortsetter Agnes, – er

det sånn at menn med kjærlighetssorg appellerer til damer for-di det vekker en slags ømhet i oss? Et slags ønske om å hjelpe? Mens når vi ser damer med kjærlighetssorg, våre medsøstre, lik-som, som vi virkelig burde identifisere oss med, blir vi strenge og irriterte og tenker:Ta deg sammen, ditt ynkelige krek! Ha litt stolthet!

– Men herregud, Agnes, hva skal du med det her?– Jeg skal skrive en rapport! roper Agnes.Hun beveger seg over gulvet, mot vinduet i stua, det er

35

umulig å stå stille nå.– En rapport? sier Jorun Helene.– Eller en bok.– Har ikke du dysleksi?– Kanskje en dokumentarfilm, da.– Jeg trodde du var flyvertinne?– Flight attendant, sier Agnes. – Det er den offisielle betegn-

elsen.Nede i bakgården står Gro Moe bøyd over sykkelstativet.

Hun har en sydvest på hodet og river i låsen til sykkelen sin, en sølvblank sak med kurv foran på styret. Agnes ser på henne fra stua, Gro Moe som røsker og drar, og selv om vinduet er lukket så hun ikke kan høre, beveger Gro Moe leppene på en måte som mer enn antyder banning.

– Jeg hadde egentlig tenkt å foreslå en lunsj, sier Jorun Helene. – Jeg tenkte kanskje du ville trenge en oppmuntring etter den nyheten om bryllupet.

– Bryllupet? sier Agnes.– Har du allerede glemt det? sier Jorun Helene. – At William

skal gifte seg.Det søkker litt i henne da, Agnes må innrømme det. Et

smekk over fingrene, et tungt sting i mellomgulvet. Men faen heller, tenker Agnes. Faen heller!

– Spørs vel om du har tid til noe lunsj, nå da? sier Jorun Helene. – Du blir sikkert veldig opptatt med den forskningen din framover. Eller var det bok du sa?

Hun gjør ikke engang et forsøk på å skjule sarkasmen, og Agnes kommer til å tenke på det russekortet for mange år siden. Skadefryd er den eneste sanne glede. Et øyeblikk tenker hun at det var Jorun Helene som hadde valgt seg det mottoet, men så husker hun at det var broren hennes som hadde det. For Jorun Helene hadde måttet tåle tyn etter at hun i en kort periode i tredje gym ble frelst og helt uironisk valgte teksten: Tissen,

36

tassen, tussen. Her kommer kristenrussen!– Jeg må gå nå, sier Jorun Helene. – Det ringte nettopp

inn.– Ringte det inn?– Ja.– Jeg hørte ikke noen klokke?– Vi har fått ny, sier Jorun Helene. – Nesten lydløs.– Å, sier Agnes.I bakgården retter Gro Moe seg opp. Hun har endelig fått

løsnet sykkelen sin, og nå løfter hun støvelen og planter et solid spark i den bakre skjermen.

– Og ellers? sier Agnes. – Går det bra med deg?Da høres skoleklokka. En markant og skjærende tone gjen-

nom lufta, gjennom mange hundre meter med telefonled-ninger, eller rettere sagt signaler, og i et kort glimt kan Agnes kjenne lukta av skolegården, smaken av det lunkne vannet i fontenen, følelsen av alt det man skulle bruke friminuttet til, men som man likevel ikke rakk.

Så er samtalen brutt, og utenfor sykler Gro Moe raskt av sted. Det hugger til igjen bak på lårene da Agnes bøyer seg fram for å legge fra seg telefonen på bordet, for det er hun som er støl. Det er hun som har musklene.

28

Det er en lys sommernatt, og Agnes og William er på vei hjem fra et bryllup. Det er den siste sommeren deres sammen, men det er det ingen av dem som vet. Agnes er sliten og full. Hun har forsøkt å overbevise William om at de bør ta taxi, men han mener det er bortkastede penger. Dessuten har de godt av denne lille spaserturen, påstår han. Det er lett for ham å si. Det

37

er ikke han som har nye sko som gnager. Det er ikke han som har tilbrakt store deler av kvelden med en innadvendt latvisk tannlege.

– Går det an å kjappe seg litt? roper William.Han er langt foran henne på fortauet, nå ser han demon-

strativt på klokka si, som om det var noe de skulle rekke, og Agnes vakler videre på de høye hælene.

Hun og den innadvendte latviske tannlegen ble plassert ved siden av hverandre helt ved enden av langbordet. Paret som skulle ha sittet overfor dem, hadde meldt avbud i siste liten, dermed var de prisgitt hverandre gjennom hele middagen. Agnes hadde spurt om alt hun kunne komme på om Latvia. Så hadde hun spurt om alt hun kunne komme på om tann-legeyrket. Det var en utmattende jobb, og da hun var i ferd med å gå tom for spørsmål, var de ikke kommet lenger enn til forretten. Det skulle vise seg å gjenstå nøyaktig fem timer av bordsetningen.

Agnes stanser og vipper av seg den ene skoen. Lilletåa ser ut som en halvtygd pølsebit. En taxi passerer gjennom de tomme gatene. Agnes gnir hendene mot foten. Mens hun står slik, delvis framoverbøyd, kan hun fremdeles kjenne ettersmaken av kalvesteken. Det er det femte bryllupet de er i den sommeren.

– Kommer du? roper William.Han har tatt av seg slipset, og nå fester han det rundt hodet,

som et pannebånd. Det er meningen at det skal være komisk, og Agnes tenker at hun burde ha ledd, men det er helt umulig, hun er mye nærmere å begynne å gråte.

I kveld var det en av barndomsvennene hans. Bruden strålte i en ettersittende, stroppeløs kjole, og etter at hovedretten var servert andre gang, var det hennes tur til å holde tale. Agnes syntes hun fikk uforholdsmessig god respons, særlig da hun kom til delen som handlet om hvordan de to hadde møtt hver-andre. Det hadde skjedd på en fest hos felles venner, og bruden

38

kunne røpe at de hadde ledd på akkurat de samme stedene. Et-terpå fulgte han henne hjem gjennom snøføyka. Som en ekte ridder! sa bruden. Da de stanset foran døra hennes, hadde han invitert seg selv opp. Bruden hadde sagt nei. Eller som hun uttrykte det i talen: Neeeei! sa jeg.

Bryllupsgjestene hadde ledd. Agnes hadde sett seg rundt etter mer alkohol. Bruden hadde gått videre, til neste kveld, til neste gang hennes utkårede ønsket å bli med henne hjem. Neeeei! hadde svaret blitt, kveld etter kveld. Agnes hadde vridd seg i stolen. Det var uutholdelig å måtte høre på, både dette med hvor utrolig uimotståelig bruden framstilte seg selv som sett med mannens bedende blikk, og den selvforherligende framstillingen av sin egen dyd. Men folk lo. Latteren runget rundt Agnes, selv den latviske tannlegen humret ved siden av henne med en tannpirker mellom jekslene, og da Agnes vred hodet i retning William, som hadde fått plass helt i den andre enden av lokalet, med utsikt mot brudeparet, kunne hun se ham sitte bakoverlent og gapskratte.

Agnes vipper av seg den andre skoen også og fortsetter barbeint langs fortauet mot William, som står der framme og venter på henne.

– Fantastisk kveld, sier han og trekker slipset over hodet. – Dette bryllupet var en klar femmer.

– Femmer? sier Agnes.– Særlig talene. De kinesiske visdomsordene fra han onkel-

en var kanskje litt langtekkelige. Men den talen til Rikke!– Ja, sier Agnes. – La oss snakke litt om den talen!Hun kjenner seg plutselig oppstemt. Kanskje de skal gå et

sted og ta en drink, de kan late som de ikke kjenner hverandre og sjekke hverandre opp i baren, som den åpningsscenen i When a Man Loves a Woman. Bortsett fra et raskt kyss idet han passerte henne på dansegulvet, har hun knapt sett noe til

39

William i hele kveld, og nå kjenner Agnes at hun har lyst til å sitte inntil ham på en høy barkrakk og kysse, hun må fortelle om den latviske tannlegen også, om hvor lang han ble i ansiktet da hun ville ha ham til å kikke på visdomstanna si.

– Rikkes tale var vidunderlig, sier William og svinger på slipset.

– Hva? sier Agnes.– Og det der om da de møttes. Så morsomt og søtt.– Søtt? gjentar Agnes. – Du tuller nå?Hun snøvler så vidt på konsonantene. Hun kan høre det

selv, og William lar blikket gli over henne, helt ned til beina.– Har du alltid hatt så store føtter? sier han.Agnes tramper foten i bakken. Det er en opptakt til noe

hun skal si, noe om at det ikke var søtt i det hele tatt, men foten hennes smeller rett ned i en stein, den er ikke stor, men åpenbart spiss, den skarpe smerten trekker seg oppover leggen, og Agnes kjenner tårene som står i øynene hennes, og det er ikke bare på grunn av steinen.

– Det var faen ikke søtt! sier Agnes, men stemmen hennes er uten kraft, og William flirer før han sier:

– Vet du hva? – Jeg tror bare du er sur fordi du er misun-nelig.

– Misunnelig? fnyser Agnes. – På hva?– På jenter som er gift.Han ser på henne, og det er hån i det fliret, og Agnes kjen-

ner at hun må holde munnen lukket, for hvis hun åpner den, kommer hun til å gråte, og akkurat det skal han ikke få.

– Jeg traff visst et ømt punkt der, sier William og smiler. – Du er fryktelig lett å lese noen ganger.

– Vet du hva? sier Agnes. – Jeg tror du er sur fordi vi lå sammen første kvelden.

– Hva? sier William.– Du er sur for at vi, i motsetning til det prektige brudeparet,

40

hadde oss så fort vi fikk sjansen.William kaster et blikk over skulderen.– Skjerp deg! hveser han.Agnes begynner å le. Det triller plutselig ut av henne, et

trykk som har gitt etter.– Dessuten stemmer det ikke, sier William. – Vi hadde faktisk

ikke sex første kvelden.– Det hadde vi vel!– Første gang vi møttes, var på flyet, sier William, – og den

kvelden tilbrakte jeg faktisk på jobb. Uten deg.– Jeg snakker om første kvelden vi var sammen, sier

Agnes. – Første natta!– Det var uansett ikke snakk om særlig mer enn klining,

mumler William.– Var det ikke det? sier Agnes. – Var det ikke mer enn klining?Latteren velter ut av henne igjen, William snur og skal til å

gå, men i det samme kommer et følge ut fra parken litt lenger nede, fire–fem voksne, de har refleksvester selv om det er lyst, og William nøler og blir stående.

– Du var uansett så full at du ikke kan framstå som et tro-verdig vitne, mumler han over skulderen.

– Troverdig vitne? roper Agnes. – Hva er det her? En rettssak?Hun må lene overkroppen bakover for å kunne slippe

atteren ut, hun ler og hikker, den ene skoen glipper ut av hånda hennes, og da hun bøyer seg fram for å plukke den opp, begynner plutselig alt å snurre. Så er William der, et hardt grep rundt armen hennes idet han trekker henne opp.

– Må du være så jævlig vulgær? hveser han.– Må du være så full av løgn? sier Agnes.Hun snøvler. Hun ler ham opp i ansiktet. Alt snurrer, og

William strammer fingrene rundt overarmen hennes, men selv om det er altfor hardt, selv om hun kan kjenne tårene som er i ferd med bikke over kanten og begynne å renne, klarer hun

41

ikke slutte å le, og bak Williams skulder, på den andre siden av veien, kommer det lille følget til syne. De er Natteravner, det står foran på refleksvestene, og mens William stirrer rasende på henne, kaster Natteravnene lange blikk fra den andre siden av veien.

– Overfall! roper Agnes. – Voldtekt!Da slipper William taket i henne. Agnes må ta et skritt

til siden, hun sjangler og ler, den har hengt seg helt opp nå, latteren, og noen kommer mot henne, noen krysser veien og er på vei i hennes retning, og Agnes ser etter William, men han er ikke mer enn en rygg nå, en stadig mindre en, han må ha virkelig gode sko, for skrittene hans er raske, og nå har alt blitt stille, noen har uten forvarsel skrudd av all lyden, selv latteren hennes har stanset, og så er det en hånd mot Agnes’ bare skulder.

– Går det greit med deg?En mild stemme, en forsiktig hånd, det er en voksen dame,

hun likner en mor, tenker Agnes, en sånn mor som koker kakao på kalde vinternetter.

– Går det greit med deg? gjentar hun.Agnes vrir seg løs fra grepet.– Slipp meg, for faen, mumler hun og vakler videre, ned-

over fortauene, og i det samme får hun øye på taxien, den har stanset halvveis oppe på fortauet, lyset på taket skrus av idet William forsvinner inn, og Agnes setter opp farten, Agnes vak-ler og løfter den ene hånda, men da slår William igjen bildøra, og taxien svinger ut på veien og blir borte.

42

Navn: Alder:

VGS:Boktips:

Michael Ondaatje70 årDulwich College i London.Ha det, ser deg i morgen av William Maxwell

Western Dikt

43

Billy the Kids samla verk Michael Ondaatje

Billy the Kid er ein av dei største legendane frå Det ville vesten. Historia skal ha det til at han vart 21 år gammal, og drap 21 menneske. Til slutt var det Billys venn, Pat Garrett, som spora han opp og skaut han ned. Her er Billys eigne ord om kva som skjedde.

*Desse er dei drepne.

(Eg drap) –Morton, Baker, venner frå gammalt av. Joe Bernstein. 3 indianarar. Ein smed då eg var tolv, med kniv. 5 indianarar i sjølvforsvar (i dekning bak ein stor stein). Ein mann som sette tennene i meg under eit ran. Brady, Hindman, Beckwith, Joe Clark,visesheriff Jim Carlyle, visesheriff J.W. Bell. Og Bob Ollinger. Ein rabieskatt, fuglar under trening,

Desse er dei drepne.

(Dei drap) –Charlie, Tom O`Folliard Angela Ds kløyvde arm, og Pat Garrettskar av hovudet mitt. Blod eit halssmykke eg bar heile livet.

Michael Ondaatje70 årDulwich College i London.Ha det, ser deg i morgen av William Maxwell

44

*

Jul i Fort Sumner, . Vi var fem menn. Wilson, Dave Rudabaugh, Charlie Bowdre, Tom O’Folliard og eg. I november feira vi at eg blei tjueein, marihuana og alkohol flaut i hop – heile samfunnet trekte pusten den natta. Neste dag fortalde nokon at Pat Garrett hadde fått tilbod om jobben som sheriff og takka ja. Vi var uheldige for utviklinga i New Mexico, og krøtterpolitikarar som Chisum ville kvitte seg med det dårlege ryktet. Dei valde Garrett som sheriff og han sende meg eit brev som sa forsvinn eller så tar eg deg Billy. Styresmaktene sende ein herr Azariah F. Wild for å hjelpe han. I november– desember ein gong drap eg ved ei misfor- ståing Jim Carlyle, som var ein venn.

Tom O’Folliard bestemde seg for å ta vegen austover, han ville møte oss i Sumner til jul sa han. Farvel farvel. Eit par dagar før jul fekk vi høyre at Garrett var i Sumner og venta på oss. Julekvelden. Garrett, Mason, Wild, og fire–fem andre. Tom O’Folliard rir inn i byen, rifla kvilande mellom øyra på hesten. No ville han skyte frå hofta, noko han var ganske god på med rifle, han trefte alltid godt.

Garrett hadde venta på oss medan han spela poker med dei andre, geværa låg på golvet ved føtene. Då han blei fortald at Tom kom ridande åleine, gjekk han rett bort til vindauget og skaut O’Folliards hest. Hesten fall og Tom med, han hadde framleis geværet i hendene og blåste ut vindauget til Garrett. Garrett var alt halvvegs ned trappa. Herr Wild skaut mot Tom frå den andre sida av gata og skaut hesten ein gong til utan grunn. Om Tom hadde brukt stigbøylar og ikkje hadde svinga beina så mykje, ville han truleg vore klemd fast under dyret. O’Folliard bevegde seg raskt. Då Garrett hadde komme

45

seg ned trappa, var berre hesten att i gata, stein død. Han kunne ikkje rope for å spørje Wild kvar O’Folliard var, det ville plent vore slutten. Men Wild begynte å rope til Garrett, og Tom skaut han rett ned. Garrett sikta mot der O’Folliards skot kom ifrå, og skaut av han skuldra. Tom O’Folliard gjekk skrikande ut i den stille Fort Sumner-gata, på julekvelden, i retning Garrett, utan skulder, kjevane vippa opp og ned som galne belger. Altfor forbanna til eingong å sikte på Garrett. Dritsekk dritsekk dritsekk,medan Garrett tok seg tid til å sikte og blåste han ut.

Garrett plukka han opp, kløyvd skalle, tok han med attende opp på hotellrommet. Mason strekte ut eit reint laken i hjørnet. Garrett la ned Tom O’Folliard, braut opp Toms rifle, tok ut dei siste patronene og la dei ved sida av han. Dei måtte vente til morgonen no. Dei fortsette pokerspelet til seks. Så kom dei på at dei ikkje hadde gjort noko med Wild. Difor gjekk alle fire ut og fekk Wild inn på rommet. Åtte på morgonen gravla Garrett O’Folliard. Han hadde kjent han ganske godt. Så gjekk han til togstasjonen, la Azariah F. Wild på is og sende han attende til Washington.

46

*

I Boot Hill er det over graver. Dei tar opp meir enn tjue mål. Det er ein dekorert port men ingen hovudveg berre stiar som vasar seg som greiner på eit tre mellom gravsteinane.

av dei døde i Boot Hill døydde av vald blei skotne med gevær, meir enn blei knivstukne nokre blei dytta under tog – ein populær men lite omtalt drapsmetode i Vesten. Nokre døydde av hjernebløding etter nevekampar på baren minst drepne i piggtråd.

I Boot Hill er det berre to graver som tilhøyrer kvinner og dei er dei einaste der som ein veit tok sine eigne liv.

*

Eg veit at dei andre ikkje såg såra komme på himmelen, i lufta. Det hende at ei vanleg panne rett framfor meg lak gass frå hjernen. Ein gong tetta ein nase seg, rett framfor meg, eit bind av hud la seg over naseborene, og det sjokkerte andletet måtte puste gjennom munnen, men då festa mustasjen seg i tennene nede og han begynte å gispe høgt ah ah! stadig høgare – låg og froda på golvet, kollapsa, såg til slutt ut som han pusta ut gjennom auget – små tynne luftstrålar nådde ned i halsen. Eg fortalde ingen om det. Sjølv ikkje Angela D, viss ho hadde vore med meg då; ikkje Sallie, John, Charlie, heller ikkje Pat. Til slutt var dyr det einaste som aldri hadde endra seg, som aldri blei øydelagt.

47

*

Mmmmmmmm mm tenkjereise gjennom verda til hestkroppen splitta ved nakkeeggennakkesveitte tærer sund jeansenreise gjennom verda til hestviss eg tenkte som ein avismann ville eg seievel, moral kan også vere fysiskden må vere klar og tydelegsom ei klokkeskive eller ei stjerneein må eliminere mykjedet vil seie snu seg når kula forlèt deggå sin veg utan å sjå leivninganeauga som fyller seg opp som tette grøfterha trua på moralen til avisene eller geværader kroppar er medvitslause som papirblomar du ikkjegjødslareller gir vatndet er difor eg kan studere innmaten på klokkerskyve tannhjula og akslingane inn i kvarandreog komme levande ut, i timar om gongen

48

*

Då eg fann Charlie Bowdre døyandekasta ein meter av kuler drønn fnisandemot meg fjeset slengt ut til alle kantarsmerter i beina medan han pissa i buksaansiktet som endra seg som drivande solskin å herre gudå herre gud billy eg pissar passhendene dine medan auga strøymde ut over heile kroppen hans

Jesus eg forstod aldri det gjorde du med nervane skotne ut spring levra rundt der som ei hovudlaus høne byksande brun over heile gardsplassen sett det hos tanta mi òg ikkje ete høne etter det

49

*

Skjelvande til hofta i ei elvskum mot hestenreid naken klede støvlarog pistolen høgt over hovudet

Kryssa ei krokete elvtenkte på kjærleiklunta over stubbmark blei tørrskaut ein krakilsk fugl

Heldt han i handaauga små og smalehan skreik som ein trompetkverka si frykt

50

*

Då eg hadde skote Gregoryhende dette

Eg skaut han godt og grundigfekk det til å eksplodere under hjartet hansså det ikkje skulle hale utog skulle til å gådå denne kyllingen vraltar bort til hanog hoppar på nakken hans idet han snublarkøyrer nebbet inn i halsen på hanrettar ut beina og halarut ei raud og blå blodåre

I mellomtida fall hanog kyllingen gjekk vidare

drog framleis blodåra etter segtil den var ti meter langsom om den heldt kroppen som ein drakeGregorys siste ord blei

ha deg vekk jævla kylling

51

Navn: Alder:

VGS:Boktips: På nett:

Linnéa Myhre23 årMolde videregående skole, 2006-2009American Psycho av Bret Easton Ellislinniiie.com

Selvbio-grafisk

2

© Guro Beitohagen

52

Evig Søndag Linnéa Myhre

Hovedpersonen sliter med spiseforstyrrelser og depresjon. Romanen gir leseren et innblikk i Linnéas liv gjennom et helt år. Vi følger henne gjennom noen dager i slutten av mars, hvor hun blant annet havner i disputt med en gammel mann på biblioteket.

En søndag

Jeg våkner naken og feil vei i sengen med hodet utenfor kant-en. Nakken gjør vondt av all søvnen, og jeg griper desperat etter mobilen, hvor klokken viser 12:00. Jeg regner på det og innser til min store overraskelse at jeg har greid å sove i mer eller mindre 17 timer. Jøss, murrer jeg fornøyd og kikker opp på lyspæren i taket.

Jeg hater denne leiligheten, jeg hater dette rommet, og jeg hat-er å måtte tilbringe tid med meg selv her. Jeg hater balkongen jeg aldri har brukt, og jeg hater alle de ubrukelige gjenstandene jeg har gitt meg selv i gave. Jeg hater den upraktiske dusjen, jeg hater det altfor varme kjøleskapet, jeg hater meg selv, og jeg hater det tynne støvlaget som legger seg på hver eneste gjen-stand jeg eier, kun få minutter etter at jeg har vasket den. Jeg hater å sitte sammen med meg selv i sofaen og oppdatere de samme Internettsidene døgnet rundt, og jeg hater alle menne-skene jeg observerer der. Jeg hater å sove, og enda mer hater jeg å være våken. Jeg hater å støvsuge fuglefjærene til Twitter, og jeg hater å streife rundt og lete etter noe jeg kan rydde.

Så jeg tar affære og går ut. Jeg har ikke noe valg, dessuten må jeg spare på sovetablettene. Jeg stikker hånden inn i det overfylte klesskapet og drar ut en håndfull plagg. De faller ned

53

på gulvet, og jeg får en oversikt over hva som kan brukes. Jeg velger den altfor store, beige ullgenseren med hals, og en mørke- grå haremsbukse som egentlig ser ut som et skjørt. Resten av de krøllete klærne presser jeg tilbake dit de kom fra. Venter jeg for lenge med å gå ut, kommer jeg til å angre, så jeg river med meg den grønne jakken, tar på meg gore-tex-skoene og låser meg ut.

Det er mildere ute, og den speilblanke isen utenfor har begynt å smelte. Det er helt stille, og gatene er tomme for mennesker. Nord-Korea. Søndag. Jeg begynner å gå oppover Ullevålsveien, men ved et uhell kaster jeg et blikk bort på de mørke vinduene hos Baker Hansen. Noen jeg skulle ønske jeg ikke kjente, stirrer tilbake på meg.

Det kan umulig være slik vi ønsket at hverdagen skulle se ut. Jeg observerer menneskene som dukker opp nå og da, barne-vognene som plutselig stikker ut fra husene og foreldrene som haster etter og forbi meg. Jeg er ikke en del av noe av dette, og jeg kommer neppe til å bli det heller. De legger ikke engang merke til meg der jeg lutrygget smugtitter på dem fra den an-dre siden av gaten. Jeg passer ikke inn, jeg må ta meg sammen og slutte å holde ut. Jeg makter ikke tenke flere tanker. Jeg kan ikke leve mer, for jeg lever ikke for noen av disse menneskene, jeg lever kun for mamma, de andre kommer ikke til å savne meg mer enn et par dager. Jeg hater meg selv, jeg hater kroppen min, jeg hater fettet på bena, jeg hater fettet i ansiktet, og mest av alt hater jeg at jeg er nødt til å hate alt dette.

Det er som om jeg blir dratt inn i et sort mørke av hat, og jeg gjentar de samme setningene i mitt eget hode om og om igjen. Likevel fortsetter jeg å gå.

Jeg svinger inn mot Bunnpris, smiler instinktivt til sven-sken i kassa og smyger meg sidelengs mellom hyllene. Jeg plukker med meg en boks kanel, den grønne, den er best. De

54

på glass har så harde korn, og jeg forstår ærlig talt ikke at de får lov til å selge det. Et glass kunstig søtningsmiddel river jeg også med, før jeg går målrettet mot kjølerommet på jakt etter en boks mager kesam. Dette får bli kombinert lunsj og mid-dag, tenker jeg og slikker meg ubevisst rundt munnen. Man blir ikke tynn av å spise så lite, men man blir ikke tykk av det heller, tenker jeg og går for å betale.

– Kvittot? spør svensken.– Nei takk, svarer jeg og putter varene i posen.Jeg bryr meg ikke om svenskene lenger. Bare la dem holde

på. De vet at vi ler av dem, men de bryr seg åpenbart ikke. Jeg kjenner ingen svensker.

Jeg går ut i gaten igjen og starter på strekningen hvor jeg må krysse Kirkeveien. Det er rød mann, og bilene kjører med tett mellomrom. Jeg har aldri respektert trafikken, men har heller hatt for vane å kaste meg ut i veien når bilene minst venter det. Ikke fordi jeg har det travelt eller fordi jeg ønsker å bli påkjørt, men fordi jeg må. Jeg tråkker ut i veien, og en middelaldrende herre i en blå bil legger seg på hornet i panikk. Var jeg ham, ville jeg kjørt meg ned uten et snev av dårlig samvittighet. Det hadde jeg fortjent.

Jeg fortsetter ned stikkveien, som er noe mindre trafikkert. Fortauet er speilblankt og livsfarlig, så jeg velger å gå på veien sammen med bilene i motsatt kjøreretning slik som man gjør hjemme i Molde.

Jeg runder hjørnet til TV-resepsjonen på NRK. Det er mest sannsynlig stengt, for døren er låst. Det er ikke så rart heller, siden det er søndag. Jeg blir bare nødt til å godta det, tenker jeg og trasker videre, uten formening om hvor jeg er på vei. Kesamboksen i plastposen slår mot benet mitt, og jeg innser at den kan komme til å bli frossen hvis jeg er for lenge ute. Derfor snur jeg og går hjem.

55

21. mars

Nå er det kanskje nok. Dette burde definitivt bli siste gang jeg tar fire sovetabletter. Da vekkerklokken ringte i dag tidlig, var øynene mine som forseglet, og i noen sekunder var jeg redd for at jeg kanskje var blitt blind. Bare få sekunder senere greide jeg å rive opp øyelokkene ved hjelp av peke- finger og tommel, og jeg lå igjen overfor det samme hvite rom-met, hvor vinter- eller vårsolen – jeg vet ikke – trengte inn gjennom de hvite gardinene foran balkongdørene. Jeg må jo bare slutte med dette, tenkte jeg, mens jeg ombestemte meg like fort. Frykten for ikke å få sove er for sterk. Jeg stirret opp i taket og lurte på hvilken farge jeg burde velge på lampe- skjermen.

Etter å ha spist frokost sovnet jeg på sofaen. Tre timer senere gikk jeg på jobb.

Jeg gjorde ikke noe der, men jeg møtte opp. De fire timene må ha brukt mer enn tolv timer på å passere. Det føltes som en eneste lang gudstjeneste, og for en gangs skyld så jeg fram til å kunne gå hjem.

– Ha det bra, sa jeg og grep fatt i jakken. Jeg kunne ikke høre om noen svarte.

På veien hjem tok jeg en ny vei. Jeg hater veien hjem. An-tallet gatekombinasjoner man kan velge, er mer eller mindre uendelig. Jeg hater dem alle sammen, og jeg synes det er forfer-delig å måtte forholde seg til alle disse valgene hver eneste dag.

Jeg passerer alle de flotte husene med rosebusker opp langs veggene, og jeg tenker at det umulig kan være vondt å bo i et slikt hus. Jeg kommer aldri til å få et slikt hus. Jeg hører noen rope i den nokså sterke vinden, men det er for langt borte til å oppfatte hva vedkommende roper.

56

Jeg runder hushjørnet, og plutselig hører jeg noen rope.– Mere fart! Mere fart! Mere fart!Jeg stopper opp og ser inn på lekeplassen til en barnehage. Det må være minst sytten år siden jeg har hørt akkurat de

ordene. Sytten år siden jeg selv sto i husken og befalte de vok-sne å dytte mer. Sytten år siden jeg i det hele tatt satte mine ben i en barnehage. I mitt forrige liv. Jeg titter på de to jentene som ligger i en form for 2011-huske, en rund ufo, der de selv har fullstendig kontroll over hvor stor fart de holder. Likevel roper de etter mer.

Jeg blir stående og stirre. Er det egentlig forsvarlig å sende barna ut i denne stormen, tenker jeg, og lurer på om det ikke blåser så mye at verden står i fare for å blåse bort. For en idiot-isk tanke, sukker jeg.

Jeg skulle bare ønske jeg var fire år igjen, og at mamma skulle hente meg i barnehagen. Hun ville nok ha kommet for sent, men det ville ikke ha ergret meg, jeg kunne ikke klokken.

Jeg snur meg og begynner å gå hjemover igjen, hjem til ingenting.

22. mars

Jeg har tatt Ritalin i stedet for antidepressiver. I flere dager også. Da jeg sto og oppdaterte dosetten min i dag tidlig, så jeg at de to pillebrettene var helt like. Jeg vet ikke hvorfor jeg har Ritalin liggende i kjøkkenskapet, men den eneste logiske fork-laringen er at jeg må ha forvekslet brettene under et tidligere tyveri på besøk hos noen jeg kjenner.

Jeg tror på Ritalin og jeg tror på ADHD, men jeg har ikke ADHD. Venner og bekjente hinter til stadighet om det mot-satte, kanskje det til og med er noen som har lagt brettet der med vilje for å lure meg. Men Finn sier at jeg ikke har ADHD,

57

så da har jeg heller ikke ADHD. Iblant skulle jeg ønske at jeg var Finn, selv om han sikkert ikke synes det alltid er like gøy å være Finn han heller. Han kan jo for eksempel umulig glede seg til hver gang jeg kommer på besøk og setter meg i stolen hans for å fortelle ham om livet jeg ikke har. Han burde jo ha sagt at jeg skulle tenke på menneskene i Japan og sendt meg hjem. Det er veldig lett å si at man skal tenke på menneskene i Japan, men det endrer ikke det at jeg har lyst til å ta livet av noen, eller aller helst meg selv. Man bør alltid velge å ta sitt eget liv i stedet for noen andres. Det er jo ikke alle som ønsker å dø, og man må tenke på at nesten alle har venner og familie som vil kunne komme til å bli lei seg.

Jeg har gått ut igjen. Eller, jeg har gått innom – på vei hjem fra Finn, hvor vi for øvrig ikke snakket om noe – biblioteket på Majorstuen. Han er her igjen, og han er det første jeg legger merke til idet jeg kommer inn døren. Han står der, med ryggen kroket over bibliotekarens skranke, og sier det samme som han alltid sier, og skriker hvilke bøker han trenger.

Dette er hans territorium, og han har nok vanket her siden det åpnet. Med stokk, bakovergredd hår, vinrød fløyels-jakke og godt på vei til å bikke 100 år, skuler han på resten av bibliotekets besøkende over brillekanten. Jeg spaserer bort til innerste del av lokalet, hvor jeg med vilje skal sette meg på den andre siden av den faste pulten hans. Pulten er ikke til å ta feil av, da det ligger en stokk der, ved siden av en parallelt plassert penn, og en bunke gamle bøker i en stabel. I samme øyeblikk som jeg drar ut stolen på den andre siden av pulten, kommer han gående. Jeg legger hendene på stolryggen og sender ham et ondsinnet blikk. Han står stiv som en påle midt på gulvet, skrekkslagen, og jeg fryder meg sånn over det at jeg nesten gliser. Jeg venter spent på en reaksjon, men innser at det er for farlig, og jeg skyver stolen på plass igjen. Han rører fortsatt

58

ikke på seg, og det provoserer meg. Jeg fnyser og går lenger inn i lokalet. Første gang jeg var her, satt det en eldre kvinne ved siden av meg og hvisket høyt i mobilen sin. Hun hvisket «ja», «mhm» og «nei» noen ganger i minuttet, og jeg hadde ikke engang lagt merke til det før den eldre herren sto overfor meg.

– Dette er et offentlig bibliotek, og da snakker man faktisk ikke i telefonen! sa han spisst og satte øynene i meg. Så snudde han ryggen til meg og gikk mot plassen sin. Jeg kikket meg forskrekket rundt, og lurte på hva som hadde skjedd.

– Hva er det du prater om? Jeg har ikke snakket i telefonen. Jeg har ikke engang med meg telefon! formelig spyttet jeg etter ham.

Han bråstoppet og snudde hodet svakt mot meg. Hele bib-lioteket stoppet opp og viet sin oppmerksomhet til oss. Han ble stående noen sekunder og stirre usikkert på meg med åpen munn. Jeg lurte på om det kanskje begynte å gå opp for ham hvilken stor idiot han var, og at han forstod at han muligens var i ferd med å bli skrullete. Jeg skulte tilbake, før han snudde seg og gikk videre.

Kvinnen ved siden av meg reiste seg og kom snikende bort til meg. Hun stilte seg ved min venstre side, og bøyde seg ned såpass at ansiktet hennes var kun noen få centimeter fra mitt.

– Jeg beklager veldig. Det var jeg som snakket i telefonen, men han tok deg. Jeg måtte gå gjennom et manus og prøvde å være så stille jeg kunne. Jeg er veldig lei meg. Han er en fast bruker, og er alltid ute etter å ta de unge.

Jeg trakk ansiktet mitt litt unna og så på henne.– Det går greit, sa jeg.– Jeg er veldig lei meg, gjentok hun og ble stående.Jeg dro pusten og tenkte over ordene hun hadde brukt. En

fast bruker? Bodde han her, da? Var det hans bibliotek? Var han automatisk bedre enn meg og hadde han automatisk rett fordi han var en gammel krok?

59

– Det går greit, gjentok jeg.Hun satte seg.Dette er årsaken til at jeg går hit: Jeg søker denne brukeren.

Jeg vil at han skal ta meg. Jeg vil at han skal påpeke mine feil. Deretter skal jeg kjefte huden hans så full at han ikke husker sitt eget navn. Jeg skal fortelle ham at vi betaler like mye i skatt for å gå til dette biblioteket, men at jeg – i motsetning til ham – bruker det til noe fornuftig. Jeg er ganske sikker på at det han gjør her, er å granske det dumme slektstreet sitt over folk som levde for mer enn 400 år siden, som alle er døde – akkurat slik han selv kommer til å være innen dette året er omme.

Jeg har ikke noe ønske om å bli gammel. Jeg orker det bare ikke.

60

Navn: Alder:

VGS:Boktips: På nett:

Øystein Runde33 årUlstein Vidaregåande, 1999Labyrinter av Jorge Luis Borgesoysteinrunde.no

AbsurdTeikneserie

+

Slepp galskapen laus, og møt anti-superhelten Bjartmann! Der andre superheltar reddar verda, slåss Bjartmann mot tyske beste-mødre, sjekkar opp prostituerte, og reddar… Noreg?

61

BjartmannØystein Runde

Øystein Runde33 årUlstein Vidaregåande, 1999Labyrinter av Jorge Luis Borgesoysteinrunde.no

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

Navn: Alder:

VGS:Boktips:

Kjetil Rekdal44 årMolde GymnasBøkene om Harry Hole av Jo Nesbø

Fotball

Olav ØstremFortalt til:

76

Mitt liv som I Av Kjetil Rekdal og Olav Østrem

På min måte:En skikkelig bra kampog ei straffe mot Brasil

– Sunt hat! sa jeg høyt og smelte igjen døra bak meg. Det var tidlig på kvelden lørdag 13. august 2011, og kvartfinalen mot Rosenborg var halvannen time unna. Fra benkene langs garderobeveggene på Color Line Stadion i Ålesund titta 18 par øyne opp mot meg. Jeg gikk gjennom rommet, stilte meg ved flipover-stativet og så på spillerne mine. Nesten samtlige hadde kommet seg ut av dressen og var i ferd med åfå på seg de oransje og blå draktene.

– Rett over gangen her sitter en gjeng som snart skal tape, fortsatte jeg. – Rosenborg er selvfølgelig et godt lag, men vi kommer til å vinne fordi vi skal løpe mer, duellere mer, spille smartere og ta bedre vare på sjansene enn dem. I kveld er Rosenborg det absolutt verste vi vet, og det skal de få merke. De kommer til å bli senka av en torpedo, og det skal bli jæv-lig deilig å se på! halvveis ropte jeg og bladde fram et ark der kveldens lagoppstilling var skribla ned.

Forut for kvartfinalen visste jeg at mannskapet mitt var mer enn godt nok til å tukte Rosenborg, men deltakelse i både se-rie, cup og Europaliga gjorde at prestasjonene våre svingte. I Europa leverte vi varene, men i den hjemlige serien hadde vi gått på fire strake tap. Skulle gutta gå på bana mot Rosenborg med troa på at dette kunne gå, måtte forberedelsene være i

77

toppklasse.Man får ikke ønska kampspenning og -tenning dersom tre-

neren konstant er fyrt opp og brøler kamprop rett opp i ansik-tet på spillerne uka igjennom. Det er ingen vits i å stresse gutta unødig. Galskapen må spares til drakta er på og publikum har satt seg. Før den tid må andre grep tas, og to dager før kampen fikk jeg sjansen da Aftenposten intervjua meg.

– Rosenborg har gått fra å være irriterende gode til å bli irriterende usympatiske, sa jeg til journalisten. Jeg trakk fram flere episoder der trønderne hadde spilt grisete og juksa, uten å ta avstand fra det i etterkant. Kritikken var ikke tatt ut av løse lufta, for helga før hadde RBKs Simen Wangberg scora med hånda i en viktig seriekamp mot Molde.

– En ukultur er i ferd med å feste seg i Rosenborg, var konklusjonen min. Det gjorde susen. Stemninga ble sprita opp, og avisene tok tak i spørsmålet om Rosenborgs oppførsel på og utenfor bana.

– Rekdal tar ballen – ikke Rosenborg, var overskrifta i en kommentar i Dagbladet.

Rosenborg-fokuset så også ut til å gi gutta mine en ekstra vekker, og det var selvfølgelig det viktigste. På treningene kunne jeg merke økt aggressivitet. Det var mange som ville overbevise meg om at de var klare til denne tøffe kampen, samtidig som to av mine beste menn gikk foran med skikkelig innsats. Eleganten Michael Barrantes og motoren Jason Morrison var ikke i klub-ben da vi vant vår første cupfinale i 2009, og denne uka var de to midtbanespillerne helt ville på feltet.

– Come on guys, I wanna win a trophy! ropte Jason titt og ofte ute på feltet, og piska lagkameratene sine gjennom øktene. Han fikk følge av Michael, som hver eneste dag fram mot kvartfinalen stod igjen etter treninga for å terpe frispark og langskudd. Dette så bra ut. Laget var topp motivert lenge før jeg hadde snakka direkte til spillerne om kampen.

78

På kampdagen la jeg merke til et annet godt tegn. Når første- elleveren presenteres, er det som regel tre–fire fyrer som, forståelig nok, henger med hodet. Man skal aldri være happy når man vrakes. Men denne kvelden var til og med reservene påkobla fra første sekund. Alle som satt i garderoben, fulgte nøye med da jeg kjapt gikk gjennom arbeidsoppgavene til de elleve utvalgte. Deretter gikk jeg over til å snakke om motstan-deren.

– Vi vet at de er juksemakere og at de liker å filme og spille grisete. Det er ikke vår stil, vi skal ikke være stygge eller drive med faenskap.

Jeg snudde meg mot flippoveren og skrev «SUNT HAT» med tjukke bokstaver.

– Skal vi ta de jævlene, må vi komme oss dit! I kveld vil jeg se dere helt oppe på grensa. Det skal synes at vi spiller mot folk som vi misliker så mye at det er helt jævlig. Rosenborg er det verste vi vet. Å møte dem i dag blir så intenst irriterende at det skal koke helt til kampen er over.

Jeg stoppa litt opp, tok en pause og lot blikket gli over laget mitt. Det var litt av en miks – lokale gutter, karibiere, estlendere, østlendinger, svensker, en nordlending, en finne, en afrikaner og til og med en trønder. I utgangspunktet var det kanskje ikke mye de hadde felles, men jeg så at de alle var skjerpa og oppmerksomme.

– Rosenborg får ikke en millimeter av oss i dag, det kan de bare glemme, sa jeg. – Må vi ta en fight, er det ikke vi som skal ligge igjen på bakken. Hver jævla gang dommeren må stoppe spillet, er det fordi en RBK-er ikke kommer seg opp igjen. Det er dit vi skal. Og husk: Det er lov å klinke til. Det er lov å gi juling.

Etter noen korte punkter om presshøyde, viktige rom, kor-ridorpasninger og det å gi ballen til Michael så ofte som mulig, sa jeg et par ting om Rosenborg-spissen Rade Prica:

79

– Beklageligvis scorer han nesten alltid på oss. Men i dag skal den krana stenges. Skjønner dere? Prica er full av småtriks og veldig glad i å gi juling, men han er ikke like glad i å få tilbake med samme mynt. I kveld vil jeg se at dere gir Prica juling, han skal ut av kampen. Det samme er tilfellet med Daniel Fredheim Holm og den nye tsjekkeren Borek Dockal. De er gode hvis de får rom, men først og fremst er de tekniske spillere som melder seg ut hvis vi pirker borti dem. Do you understand, Jason? Kill them!

Det var fortsatt en time og et kvarter til kampstart, og jeg roa ned stemmevolumet en smule.

– Men først og fremst må vi ha ekstremt lyst til å vinne. Og det må synes! Det er ingen ting som kan måle seg med å komme inn i denne garderoben seint i kveld og ha slått Rosen-borg. Det garanterer jeg at vi gjør hvis alle løser oppgavene sine, tar ut det de har, er smarte, kyniske og kompakte. Med sunt hat på toppen der igjen vil ting gå vår vei. Spørsmål? Nei vel, da er det bare å sette i gang, avslutta jeg til lyden av «kom igjen!»-rop og klapping fra samtlige.

På dette tidspunktet tar alltid assistenttrenerne Kent Bergersen og Frank Mathiesen over. Kenta ordner med oppvarming av utespillerne, mens Franks oppgaver er keeperoppvarming og gjennomgang av dagens dødballplaner. Med unntak for tv- intervjuer går jeg aldri ut på bana før kampstart. Noen ganger titter jeg kanskje litt ut fra spiller tunnelen, men for det meste har jeg nok med meg sjøl og tankene på alt mulig som kan inntreffe i løpet av kampen.

Jeg tusler litt i gangene og tar en tur på kontoret, hvor jeg oppdaterer meg på det som finnes av annen sport. Har jeg ennå ikke raka skjegget eller fått på meg dress og slips, så er dette tida for sånt. Før gutta kommer inn igjen etter oppvarminga, tar jeg meg en timinutter på massasjebenken.

Der legger jeg meg godt til rette, lukker øynene og lever

80

meg inn i ulike kampforløp. Det kan være mål imot helt i starten av kampen, tidlige utvisninger eller skader på nøkkel-spillere, og jeg legger planer for hvordan jeg skal reagere på slike hendelser, og hvordan jeg skal agere for at de negative scenariene ikke skal inntreffe. For en trener er en fotballkamp en lang miks av tilfeldigheter, valg og mottrekk fra motstan-deren, som igjen leder til andre tilfeldigheter, nye valg og total reorganisering. Og så videre. Følelsene svinger fra minutt til minutt, og valgmulighetene er svimlende mange.

Som spiller var det langt enklere. I dagene før kamp skrella jeg bort absolutt alt som ikke handla om oppgava som lå foran meg. Det var mulig å være en stor egoist og kun tenke på de nitti minutta laget mitt og jeg skulle gjennom, og henven-delser fra media og spørsmål om sosiale sammenkomster ble konsekvent avvist. Den kommende kampen var det eneste jeg fokuserte på, og de fleste syntes nok jeg var en særing.

Men for meg var det revnende likegyldig om jeg ble godt likt eller ikke, og egentlig har jeg vel aldri ofra en kalori på hva andre måtte mene om meg. Til gjengjeld klarte jeg å innfri når presset var som størst. Den ultimate testen kom i 1998-VM, og jeg hadde nok aldri et bedre øyeblikk som spiller enn da landslaget ble tildelt den straffa mot Brasil. Ved straffemerket på Stade Vélodrome i Marseille roa jeg ned, og brukte god tid på å finne den perfekte gressfliken å legge ballen på. Norges VM-sjanser stod og falt med utfallet av straffesparket jeg skulle ta, og de 55 000 tilskuerne på tribuna lagde sikkert et vold-somt leven. Men jeg var for lengst inne i min egen verden, og med tunnelsyn gikk jeg ut av sekstenmeteren for å vente på dommerens fløyte. Jeg ensa knapt noe av det rundt meg og ble ikke engang distrahert av at verdensstjerna Roberto Carlos gikk helt oppi meg i et forsøk på utpsyking. I stedet sjalta jeg bort alt utenom den enorme målsjansen som lå på et sølvfat noen meter foran meg.

81

Det var bare en ørliten detalj som var i veien: Langt bak Brasils mål la jeg merke til en skarp gulfarge. Det var sikkert en brasiliansk tilhenger som holdt opp ei drakt eller et flagg, og det ble bare helt feil. Dette var sankthansaften 1998, og jeg ønska at Marseille-natta skulle bli huska som rød, hvit og blå. Jeg måtte få bort gulfargen bak målet, og flytta heller blikket mot noe annet gult: Fotballskoa mine. Og mens jeg kikka ned mot bakken, kom godfølelsen for alvor. Snart skulle jeg score et sinnssykt viktig og veldig deilig mål, tenkte jeg, og syntes jeg var heldig som hadde havna i en så avgjørende situasjon.

Først da dommeren blåste, kikka jeg opp. Det var et flott syn som møtte meg: Et unaturlig stort, ja nærmest gigantisk, mål, og en liten grønn mann der inne på målstreken – Brasils målmann Taffarel. Det var null og niks sjanse for at den lille grønne prikken av en keeper kunne redde skuddet jeg straks skulle fyre av.

Jeg var helt sikker på at jeg skulle klare å slå et godt straffespark. Det var jo bare meg og ballen, og jeg hadde et svært mål å plassere den i. Jeg satte fart mot straffemerket og dunka inn 2–1 mot Brasil. Å se ballen gå i mål var en berusende følelse uten sidestykke, men selve utførelsen var helt hverdag-slig – enkel og grei.

Da er det noe ganske annet å være trener og skulle overbevise en hel spillerstall om at ingen ting kan slå mitt budskap og min filosofi, samt ha full klaff med både kampforberedelser, taktikk og laguttak. Noen få ganger har det skjedd, og da har følelsene faktisk overgått Brasilscoringa. Å føre Vålerenga tilbake til norgestoppen og Aalesund inn blant landets beste har gitt meg noen sånne uforglemmelige minner. Da har jeg hatt kamper hvor jeg etter hvert har kunnet sette meg ned på benken og bare nyte at laget gjør akkurat som vi ble enige om på forhånd. Det er en treners drøm og målet jeg alltid strekker meg etter.

82

Kvartfinalen mot Rosenborg i august 2011 ble en sånn opplevelse. Tre timer etter at jeg hadde stått i garderoben og snakka om hvorfor og hvordan vi skulle slå Rosenborg, lå hele laget midt på bana i en svær haug av jublende fotballspillere.

Riktignok hadde Rosenborg åpna best og tatt ledels-en, men fra 25 minutter og ut dominerte vi totalt. Vi fikk kampen akkurat dit vi ville og vant til slutt 3–1. Gutta mine spilte som om de gikk på speed, og i det 75. minuttet reiste Aalesund-publikummet seg og hylla heltene sine. Sånn ble de stående kampen ut. Det var en mektig følelse.

Å rulle til de grader over Rosenborg hadde jeg aldri vært med på, og definitivt ikke AaFK eller lagets tilhengere heller. For meg var kampen beviset på noe jeg mener fullt og helt: Alle lag jeg trener, blir bedre.

Som spiller klarte jeg å hente ut det meste av talentet mitt, og som trener har jeg gjort noe som likner. Jeg har klart å lage vinnerkultur der det før bare var utfordringer og nedturer. Med meg bak rattet gikk Vålerenga fra å være et 1. divisjons- lag til å vinne cupen og seriemesterskapet, og i Kaiserslautern starta jeg ei helt nødvendig rehabilitering. Lierse løfta jeg opp fra en bunnplass så djup at de nesten var skyldig poeng, til en etter forholda sensasjonell kvalikplass. Høsten 2008 tok jeg over AaFK, en klubb som aldri hadde vunnet noe som helst, og som vakla mellom 1. divisjon og bunnen av Tippeligaen. Noen få sesonger seinere er AaFK blitt et lag som lukter på Tippeliga-medaljer, og som har vunnet to cupfinaler på tre år.

Som spiller og trener har det viktigste for meg alltid vært å se framover. Kontinuerlig har jeg brutt barrierer, og det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg vet ikke hvor langt eller høyt det neste steget blir, men ambisjonene er alltid store. Kansk-je AaFK og jeg kan vinne et sensasjonelt seriemesterskap eller klubbens første seriemedaljer? Kan hende får jeg trene en uten-landsk klubb til suksess, eller overta et landslag – kanskje til og

83

med det norske – og sikre deltakelse i EM eller VM?Sånt vet man aldri. Fotball er en lunefull bransje der resultata

er den upålitelige veiviseren og tabellen den nådeløse fasiten. Det eneste jeg kan love, er at jeg kommer til å forbli en del av fotballfolket, og at jeg skal fortsette å bidra med galskap, klar tale og vinnervilje. For det er sånn jeg har vært og slik jeg er, enten det er på løkka, i garderoben, på bana, foran tv-kamera-ene, på trenerbenken eller med venner og familie. Dette er min måte. Dette er mitt liv som I.

84

Navn: Alder:

VGS:Boktips:

På nett:

Jennifer Egan51 årLowell High School i San FranciscoDavid Copperfield av Charles Dicken og Middlemarch av George Eliot. Jeg elsker de energiske og livlige fortellerene i 1800-talls litteraturen.jenniferegan.com

Spion-manual

}

© Pieter M

. Van Hattem

/Visalux

85

Den svarte boksenav Jennifer Eganoversatt av Kyrre Haugen Bakke

1

Folk ser sjelden ut slik du hadde ventet deg, selv når du har sett bilder.

De første tretti sekundene sammen med et annet menneske er de viktigste.

Hvis du har vansker med å ta imot og sende ut signaler samti-dig, så fokuser på å sende ut.

Nødvendige bestanddeler for vellykket utsending av signaler: fnising; nakne legger; blyghet.

Målet er å være både uimotståelig og usynlig.

Når du lykkes med det, forsvinner en viss skarphet fra blikket hans.

2

Enkelte mektige menn omtaler faktisk skjønnhetene sine som «Skjønnheten».

Stikk i strid med hva folk tror, fins det et sterkt samhold skjønn- heter imellom.

Jennifer Egan51 årLowell High School i San FranciscoDavid Copperfield av Charles Dicken og Middlemarch av George Eliot. Jeg elsker de energiske og livlige fortellerene i 1800-talls litteraturen.jenniferegan.com

86

Når din Tildelte Partner er allment fryktet, vil skjønnhetene være svært vennlige på festen der du er til stede inkognito for å treffe ham.

Det er fint å møte vennlighet, selv når den er basert på en feilaktig forestilling om deg og dine hensikter.

3

Den som gir seg ut for å være en skjønnhet på en steinete strand i Sør-Frankrike, kan ikke lese det hun har lyst til.

Solskinn på naken hud kan være like nærende som mat.

Selv en mektig mann blir et lite øyeblikk forlegen første gang han kler av seg og står der i badebukse.

Det er teknisk umulig for en mann å ta seg bedre ut i Speedo enn i badeshorts.

Hvis den du elsker har mørk hud, vil hvit hud se ut til å man-gle noe livsviktig.

4

Når du vet at en person er brutal og hensynsløs, begynner du å se denne brutaliteten i noe så enkelt som måten han svømmer på.

Et «Hva er det du driver med?» etter at din Tildelte Partner har fulgt deg ut i de krappe bølgene, kan røpe mistanke, men ikke nødvendigvis.

87

Det du svarer – «Svømmer» – kan oppfattes som sarkasme, men ikke nødvendigvis.

«Skal vi svømme ut til de skjærene?» kan være et spørsmål, men ikke nødvendigvis.

«Helt ut dit?» vil, hvis det sies på den riktige måten, lyde til-forlatelig.

«Vi kan være i fred der» kan komme til å lyde uventet ille-varslende.

5

Tretti meter blåsvart Middelhav gir deg god tid til å komme med en kraftig oppstrammer til deg selv.

I slike øyeblikk kan det være nyttig å huske opplæringen du har fått:

«Dere skal infiltrere tilværelsen til forbrytere.»

«Dere kommer til å befinne dere i konstant fare.»

«Enkelte av dere kommer ikke til å overleve, men de som gjør det, blir helter.»

«Noen av dere kommer til å redde liv, ja sågar forandre historiens gang.»

«Det vi forlanger av dere, er en umulig kombinasjon av egen-skaper: urokkelige moralprinsipper samt vilje til å krenke dem;»

88

«Rotfestet kjærlighet til fedrelandet samt vilje til å omgås per-soner som arbeider aktivt for å ødelegge det;»

«Ekspertens instinkter og intuisjon samt den naive skolepikens ubeskrevne rulleblad og ekte begeistring.»

«Hver av dere kommer bare til å utføre denne tjenesten én gang, deretter vender dere tilbake til deres eget liv.»

«Vi kan ikke garantere at livet kommer til å være nøyaktig som før når dere kommer hjem.»

6

Tjenestevillighet og formbarhet kan komme til uttrykk også i bevegelsene dine når du går fra vannet og opp på de gule kalksteinsklippene.

«Du svømmer jammen fort,» ytret av en mann som fremdeles befinner seg i vannet, er ikke nødvendigvis ment som ros.

Det er av og til bedre å fnise enn å svare.

«Du er en nydelig jente» kan være oppriktig ment.

Samme med «Jeg vil knulle deg med det samme».

«Vel? Hva synes du om det?» tyder på en preferanse for direkte verbal respons heller enn fnising.

«Jeg liker det» må avleveres med nok fynd og klem til å kom-pensere for manglende overbevisning.

89

«Du er visst ikke helt sikker» antyder et visst underskudd på fynd og klem.

«Jeg er ikke helt sikker» er bare akseptabelt når det, blygt, følges opp med «Du må overtale meg».

Ved å legge hodet bakover og lukke øynene er det mulig å frem-stå som seksuelt tilgjengelig samtidig som du skjuler din avsky.

7

Alene med en voldelig og hensynsløs mann, og vann på alle kanter, kan det virke veldig langt til land.

I en slik situasjon vil du muligens føle solidaritet med skjønn-hetene i fargeglade bikinier som du så vidt kan skimte der inne.

I en slik situasjon setter du kanskje pris på at du ikke får betal-ing for dette arbeidet.

Din frivillige innsats er den høyeste form for patriotisme.

Minn deg selv på at du ikke får betaling, når han krabber opp av vannet og kommer vraltende mot deg.

Minn deg selv på at du ikke får betaling, når han fører deg bak en kampestein og tar deg på fanget.

Dissosiasjonsteknikk er som en fallskjerm – du må trekke i snoren på riktig tidspunkt.

Er du for tidlig ute, risikerer du nedsatt funksjonsevne i det

90

avgjørende øyeblikket –

Er du for sent ute, befinner du deg plutselig så dypt inne i begivenhetene at du ikke klarer å vri deg løs.

Du vil fristes til å trekke i snoren når han slår et par kraftige armer rundt deg, så sterke at de et øyeblikk minner deg om mannen din.

Du vil fristes til å trekke i snoren når han begynner å gni underlivet mot deg.

Du vil fristes til å trekke i snoren når lukten hans omslutter deg: metallisk, som mynter i en svett hånd.

Ordren «Slapp av» tyder på at ubehaget du føler, er merkbart.

«Ingen kan se oss» tyder på at ditt ubehag oppfattes som frykt for fysisk eksponering.

«Slapp av, slapp av,» ytret med rytmiske strupelyder, tyder på at ditt ubehag ikke betraktes som noen ulempe.

8

Vent med å sette i gang Dissosiasjonsteknikken til direkte fysiske overgrep er nær forestående.

Lukk øynene og tell langsomt baklengs fra ti.

For hvert nytt tall skal du tenke deg at du stiger ut av kroppen din og tar ett skritt vekk.

91

På åtte skal du befinne deg like utenfor huden.

På fem skal du sveve en halv meter eller så over kroppen og bare føle svak bekymring for det den vil bli utsatt for.

På tre skal du føle deg fullstendig frikoblet fra ditt fysiske jeg.

På to skal kroppen din være i stand til å handle og reagere uten din medvirkning.

På én skal sinnet ditt sveve så fritt at du ikke lenger registrerer det som skjer der nede.

De hvite skyene dreier virvlende rundt.

En blå himmel er like bunnløs som havet.

Lyden av bølger mot klippene eksisterte mange tusen år før det fantes skapninger som kunne høre den.

Utspring og dype sprekker i steinen vitner om en voldsomhet jorden selv for lengst har glemt.

Sinnet kommer tilbake til kroppen igjen når det er trygt.

92

Navn: Alder:

VGS:Boktips:

Astrid Sverresdotter Dypvik36 årOrkdal vidaregåande skule, 1993-1996Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug

ModerneHistorie

.

© Tove K. Breistein

93

Det var DDR Forteljingar om eit nedlagt landAstrid Sverresdotter Dypvik

11 Det som er att

I dei fire og ein halv månadene Matthias Melster var fange i Stasis varetektsfengsel Hohenschönhausen, fekk han nok å ete. Opphaldet resulterte ikkje i eit einaste arr på kroppen. Men det var noko med det fengselet. Det er som om han vart demontert, delt opp i småbitar og sett saman att. Ein kan ikkje sjå det på han, men det var noko som gjekk gale då han vart sett i hop att. Den mannen som kom ut av fengselet, er ikkje den same som han som kom inn.

I dag hugsar han lukta. Det var ei lukt av sterke vaskemid-del og sveitte. Lukta av uvaska menneske blanda seg med siga-rettrøyk og innestengd luft. Ventilasjonsanlegget fungerte ikkje, vindauga på cella kunne ikkje opnast. Matthias kan heller ikkje gløyme stilla. Utanfrå var det ingen lyd å høyre. Ikkje eit vind-pust som rasla gjennom eit tre, ingen barne skrik, ingen trafikk som dundra forbi. Frå nabocellene kom det ikkje eit knyst. Frå gangen utanfor kunne han høyre dei små lukene i celledørene smelle att når eit av dei tre daglege måltida vart servert. Han kunne høyre døra som vart opna når han skulle til avhøyr. Men skritta til vaktene kunne han ikkje oppfatte. Dei gjekk på tynne, mjuke skosolar. Først når dei sette nøkkelen i celledøra, kunne han høyre dei.

Første gong eg møtte Matthias, hadde han vore sjukemeld i fem veker. Han visste ikkje kor lenge det kom til å vare, men han sa at

Astrid Sverresdotter Dypvik36 årOrkdal vidaregåande skule, 1993-1996Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug

94

det kom nok til å ta tid denne gongen. Han var kledd i svart het-tegenser og svart parkas. Rundt handleddet hadde han eit svart band. Med tredagarsskjegg og ein bustete frisyre såg han ut som ein typisk litt sliten innbyggjar i Berlin-bydelen Kreuzberg. Han hadde mørke skuggar under auga, røykte sigarettar frå ei mørk blå eske og svarte kort på alle spørsmål.

– Korleis det går? Det er no slik det er, det er dei vanlege greiene. Først blir det verre, men så går det betre etter ei stund, sa han.

Erich Mielke, sjef for Stasi og DDRs minister for statstryg-gleik, meinte at den viktigaste eigenskapen ein Stasi-medarbeidar kunne ha, var å vite «kva ein må gjere for å øydeleggje fienden». Matthias Melster var ein av desse fiendane. Den gongen Mielke vart minister, i 1957, var målet å knuse fienden reint fysisk. I 1987 skulle fienden knusast mentalt.

Det var ikkje akkurat opplagt at Matthias skulle bli ein fiende av staten DDR. Faren hans var partimedlem. Han trudde på kom-munismen. Han vart fødd i 1940. Krigsnederlaget og bomberu-inane var blant dei første minna hans. Faren til Matthias hadde ei kjensle av at det gamle samfunnet hadde spelt fallitt. Difor ville han gi sosialismen ein sjanse. Matthias voks opp i Berlin-bydelen Pankow. Den var kjend som bydelen til partifunksjonærane og karrieristane.

Matthias´ familie diskuterte aldri politikk. I staden snakka dei om haldningar og ansvar. Det at ein måtte arbeide for å be-tre samfunnet, var noko Matthias lærte heime. For kvart år såg Matthias meir som han meinte måtte betrast i det samfunnet han levde i.

– Det byrja med muren. Han var å sjå overalt i byen, som ei konstant påminning om at vi var innesperra, fortel Matthias.

På skolen sa lærarane at muren var sett opp for å be skytte DDRs befolkning mot hordane av fascistar, krigsforbrytarar og

95

kapitalistar som budde på den andre sida. Matthias tenkte at det umogleg kunne stemme.

– Folk frå vest kunne jo få komme til oss med dags visum. Dei kunne besøkje vener, ta ein øl på kafé, handle i butikkane og så krysse grensa att om kvelden. Det var vi som ikkje fekk lov til å nærme oss muren, seier Matthias.

Han visste at soldatane som vakta muren, ikkje hadde våpna sine peikande utover, mot fienden i vest. Våpna var retta mot DDRs eiga befolkning.

Muren synleggjorde ikkje berre at folk i Aust-Berlin var inne-sperra, den gjorde også eit anna problem tydeleg; prob lemet med sanninga. For dei aller fleste, bortsett frå dei aller mest partitru, fanst det to sanningar. Den offisielle sanninga og den andre, den verkelege sanninga. Alle skoleungar visste at det aldri var nokon frå vest som prøvde å komme over muren, og at det kunne bety døden om ein sjølv forsøkte å ta seg over. Men når læraren spurde, måtte dei svare at muren som delte Berlin i to, var ein antifascistisk tryggingsmur. På skolen lærte Matthias at DDRs landbruk kvart år produserte stadig større mengder mjølk, korn og eple, og at DDRs eigne folkestyrte bedrifter kvart år sette nye produksjonsrekordar.

– Men vi såg aldri noko til alle desse varene, fortel Matthias. Butikkhyllene var alltid like tomme og køane uendeleg lange.– Ein måtte spalte hovudet sitt for å leve i DDR. Ein måtte

heile tida passe på så ein sa det folk ville høyre, ikkje det som var sant. Akkurat dette var det eg avskydde mest med DDR. Det at vi ikkje kunne seie ting som dei var, seier han.

Den første gongen Matthias hamna i alvorleg trøbbel, var han 14 år. Han var ungdomsskoleelev då. Matthias var ein stille, etter-tenksam gut som drøymde om å bli lege. Han visste at det kravde at ein måtte ha gode karakterar. Difor gjorde han lekser med stor flid. Han var ein av dei flinkaste i klassen. Samstundes var

96

han ikkje redd for å seie kva han tenkte. Det var ikkje trass, men heller ei naiv tru på at han kunne få læraren eller medelevane til å forstå, som fekk han til å gjere det. Han meinte at han hadde plikt til å seie frå. På veg heim frå skolen hendte det av og til at nokre av dei andre elevane tok kontakt og sa at dei var einige, men at dei ikkje torde seie det i klasserommet. Matthias tenkte av og til at han også snakka for dei.

– Ein dag sa eg til lærarinna mi at sjølv om landet vårt heitte den tyske demokratiske republikken, så betydde ikkje det at vi budde i eit demokrati.

Matthias sa at demokrati krev frie, hemmelege val mellom fleire parti.

– Eg sa også at det å berre kunne krysse av på ei liste av føre-handsgodkjende kandidatar, slik det vart gjort i DDR, ikkje var demokratisk. Og så sa eg at ingen fekk 99 eller 100 prosent oppslutnad i eit demokrati, fortel Matthias.

Då han kort tid etter møtte opp på skolen med eit merke der det stod «sverd om til plogjern» festa på ytterjakka, fekk han endå meir bråk. Gjennom heile 1980-talet var dette slagordet til freds-rørsla i DDR. Dei hadde lånt orda til profeten Mika i Det gamle testamentet. Matthias hadde fått merket i kyrkja og sydd det på jakka si sjølv. Han vart henta frå skolen av politiet. På stasjonen vart han møtt av tre alvorlege menn som ville vite kvar han hadde merket frå, og kvifor han hadde sydd det på jakka si. Kva meinte han med det? Dei ville også vite kvifor han meinte at DDR ikkje var noko demokrati. Hadde han kanskje lese forbodne bøker frå vest? Kvar hadde han i så fall desse bøkene frå? I tillegg ville dei vite kven han brukte å vere saman med om kveldane, og kva dei brukte å snakke om. Dette var Matthias’ første møte med Stasi.

Staden der Matthias voks opp, Pankow, var ikkje berre heimen til den raude eliten. På 1980-talet husa bydelen også ein stor del av Aust-Berlins regimekritikarar. Fredskrinsen i Pankow er den

97

som er mest kjend for ettertida. Vera Lengsfeldt, som på den tida heitte Wollenberger, og ektemannen hennar, Stasi-informanten Knud Wollenberger, var blant grunnleggjarane av Fredskrinsen. På 1980-talet var DDRs opposisjon ei god blanding av miljø- vernarar, fredsaktivistar og menneskerettsaktivistar. Kyrkja var samlingsstaden deira. Stasi gjorde det dei kunne for å skaffe seg kontroll over kyrkja både gjennom å verve informantar og gjennom å leggje press på kyrkjeleiarane. Likevel klarte kyrkja å bevare ein viss fridom innanfor den elles gjennomkontrollerte staten. Denne fridommen gav spelerom for opposisjonelle og annleistenkjande, hevdar forfattaren Ehrhart Neubert. Den tidlegare partisjefen, Erich Honecker, var bitter på kyrkja etter at DDR braut saman. «I ånda frå perestrojka og glasnost byrja kyrkja gjere gudshusa om til partihus,» skreiv han i boka som skulle bli hans politiske testamente, Notat frå Moabit.

Ifølgje Stasis eigne vurderingar bestod den reelle politiske opposisjonen i DDR på slutten av 1980-talet av cirka 2000 personar. Stasi hadde 190 000 tilsette. Tala taler for seg. Situa- sjonen i 1980-talets DDR var likevel svært annleis enn ti år tidlegare. På 1970-talet kunne folk bli arresterte for å fortelje vitsar om partiformann Erich Honecker. På 1980-talet måtte politiet sjå gjennom fingrane med slikt. Det var for mange vitsar og for mykje sarkastisk hånlatter til at Stasi hadde moglegheit til å drive med meiningsfylt straffeforfølging av vitsemakarar. Folk var ikkje lenger så redde. Det var framleis få verkeleg opposisjo- nelle, men det fanst ein seig uvilje, ein passiv negativitet blant folk. Den var det uråd å kontrollere.

Dei vaksne medlemmene i Fredskrinsen hadde lang erfa ring med demokratiarbeid. Dei hadde også lang erfaring med korleis DDR nedkjempa intern opposisjon. Dei var vaksne, etablerte og forsiktige og meinte truleg at Matthias og venene var unge og uansvarlege. Matthias og venene hans tykte at Fredskrinsen var kjedelege. Dei hadde nesten ingen kontakt med kvarandre.

98

Matthias brukte å møte venene sine i kyrkja i Pankow. Dei las bøker og diskuterte. Mange av bøkene handla om mennesk-erettar, andre handla om miljøvern. I tillegg laga dei flygeblad som dei delte ut i skjul, og skreiv artiklar som dei prøvde å over-tale kyrkjelydsbladet til å trykke. Nokre gonger hengde dei opp plakatar om natta. Det var sjølvsagt ulovleg og i tillegg farleg. Plakatane protesterte mot militarisering i skolen. I DDR byrja militariseringa alt i barnehagen, med besøk i militærkasernar. Sidan vart militær undervisning eit obligatorisk skolefag. På ungdomsskolen måtte alle gutar reise på militærleir og delta i skytetrening og militær drill.

– Vi skreiv aldri om menneskerettar på desse plakatane, det torde vi ikkje, fortel Matthias.

Eit par dagar før han var ferdig på ungdomsskolen, vart Matthias kalla inn på rektors kontor ein siste gong.

– Ho sa at eg tydelegvis hadde ei negativ innstilling til staten, og at eg var ein person ein ikkje kunne stole på. Difor fekk eg ikkje lov til å gå på vidaregåande, seier Matthias.

Matthias måtte leggje nye planar. Det vart tannteknikk, ei treårig utdanning. Det hadde i det minste noko med helse å gjere. Frå no gjekk dagane til å lage tannprotesar og delar til gebiss. Kveldane brukte han saman med gjengen frå Fredskyrkja. Det var meir enn diskusjonane som lokka Matthias ut om kveldane. Ei av jentene som brukte å vere der, var svært vakker. Ho hadde langt lyst hår og ville bli lærar. Namnet hennar var Marianne. Ho vart kjærasten til Matthias. I 1985 vart Mikhail Gorbatsjov generalsekretær for sentral- komiteen til det sovjetiske kommunistpartiet. Ganske snart lanserte han si nye politiske linje og slagorda glasnost og perestrojka. Verken tanken på ei omstrukturering av samfunnet eller meir openheit fengde partitoppane i DDR. I april 1986 var Gorbatsjov hovudtalar på landsmøtet til DDRs

99

kommunistparti. DDRs partitoppar kommenterte ikkje den nye politiske kursen i Sovjet med eit einaste ord i i løpet av det fem dagar lange møtet. Historikarane omtaler det seine åttitalet i austblokka som ei oppbrotstid. Matthias hadde inga kjensle av å leve i ei tid med store endringar. Han følte at tida stod stille.

– Eg følte at alt var slik det alltid hadde vore, og at ingen ting kom til å forandre seg, seier han.

Matthias lengta vekk. Han ville bort frå tannprotesane han streva med på dagtid, og frå kveldsdiskusjonane som aldri nådde lenger ut enn til dei som var til stades i kyrkja. Han var lei av artiklar som ingen ville eller torde å trykke, og av alt det ingen våga å gjere. Misnøya som vall fram i han, enda opp i ein klar tanke, ein konklusjon. Matthias ville til Vest-Tyskland.

– Eg tenkte at eg kunne få gjort meir for DDR om eg jobba derifrå, seier han.

Då Matthias var 20, søkte han om utreise. Ein gong, to gonger, tre gonger. Avslaga kom like raskt som han sende inn ein ny søknad. Marianne ville ikkje reise. Ho hadde fått plass på lærarskolen og var fornøgd. Det var ikkje nok til å halde Matthias tilbake. I staden snakka han stadig oftare med Susanne, besteveninna til Marianne. Ho var ein av gjengen i Fredskyrkja. Susanne var ei vill jente. Det største ønsket ho hadde for livet sitt, var å bli sjukepleiar. Det fekk ho ikkje lov til. Sjukepleiar var eit høgstatusyrke i DDR. Rektoren på skolen hennar meinte at jenter som Susanne, slike som vanka blant opposisjonelle og var frekke i kjeften, ikkje passa inn. Susanne fekk tilbod om å ut-danne seg til sekretær. Eit stilleståande kontor, med papirflytting og sure sjefar, var det minst freistande Susanne kunne tenkje seg. Difor bestemte ho seg for å rømme. Susanne og Matthias brukte seks månader på å leggje planane.

– Vi skaffa oss joggesko, tjukke ullteppe og skinnhanskar, fortel han.

100

Hanskane og ullteppa skulle verne mot djupe kutt i hendene når dei klatra over piggtrådgjerdet på grensa. Joggeskoa var for å springe raskt. I tillegg klarte dei å få tak i eit kompass. Eit bruk-bart kart var ikkje mogleg å oppdrive. Kart som viste grense- områda mot vest, var forbodne i heile austblokka. Å prøve å krysse grensa frå DDR var uaktuelt. Det var for farleg.

Susanne og Matthias reiste tilsynelatande på ferie til Tsjekkoslovakia i påska 1987. Dei tok tog til byen Karlovy Vary. Derifrå haika dei i retning sørvest, mot grensa til den vesttyske delstaten Bayern. Landsbyane var små, som regel var det berre nokre husklynger og ei kyrkje. Elles var det skog, store lauv-tre med friske, lysegrøne blad. I lufta låg ein ange av vår. Den siste etappen starta påskeaftan. Dei veksla på å gå og jogge. Dei prøvde å følgje kompasset i retning vest. Dei kryssa skogsstigar, bekkefar og små dalsøkk. Når dei høyrde nokon, gøymde dei seg. Dei var i rørsle, heile dagen og heile natta. Det var adren-alinet som dreiv dei framover. Tidleg påskemorgon kom dei til ei lysning i skogen. Der høyrde dei hundar som bjeffa og menn som ropte. Dei var oppdaga. Matthias og Susanne sprang alt det dei klarte. Soldatane tok Matthias først. Like etterpå fann dei Susanne. Matthias fekk ei hette plassert over hovudet. Så sa dei at han skulle gå. Etter nokre meter snubla han. Då kjende han eit geværløp mot nakken.

Den tsjekkiske grensesoldaten trykte ikkje på avtrekkaren. Matthias og Susanne vart overleverte til Stasi. Dei føretrekte andre våpen. Dei to mislykka grensekryssarane vart sende til Hohenschönhausen, Stasis hemmelege varetekstfengsel i ut-kanten av Berlin. Stasis våpen var den såkalla operative psyko- logien. Den er ei slags forvrenging av det vanlege psykologi- faget. Målet er ikkje å byggje opp, men å rive ned. Oppgåva til den operative psykologien er ikkje å skape trygg leik, men angst og ei kjensle av å vere makteslaus. I Stasi-sjargongen heitte det

101

zersetzung. Ordet var lånt frå naturvitskapen, det betyr ned-bryting, ei kjemisk oppspalting av molekyl i mindre bestand-delar. For Stasi sin del handla det om nedbryting av menneske. Middelet vart brukt mot dei som vart rekna som fiendtleg- negative personar. Stasi hadde rekna Matthias som ein slik per-son sidan han var 14 år. Eit opphald i Stasis fengsel har mange fellestrekk med det som blir kalla kvit tortur eller psykologisk tortur. Isolasjon og fråvær av normale sanseinntrykk er blant dei viktigaste elementa i denne forma for tortur. Depresjon og tilbaketrekking er ein hyppig reaksjonsmåte for dei som blir utsette for kvit tortur. I enkelte tilfelle kan hallusinasjonar og psykose bli framkalla av mangelen på sanseinntrykk utanfrå. Fleire av fangane frå Hohenschönhausen fortel at dei opplevde ei kjensle av total einsemd og maktesløyse. Mange seier at denne kjensla aldri har forlate dei sidan.

Fangane i Hohenschönhausen vart desorienterte. Dei visste ikkje eksakt kvar dei var, kva dag eller kva tid det var. Dei vart frakta til fengselet i bilar utan vindauge. Dei fekk aldri sjå fengselsbygget utanfrå. Dei kom rett frå bilen og inn i ein lukka garasje. Så vart dei førte direkte til cella. Kvar gong Matthias skulle til avhøyr, tok vaktene tilsynelatande ein ny veg. Opp ei trapp, bort ein gang, ned ei trapp, men vegen var aldri heilt lik. Kvar gong enda dei opp på det same avhøyrsrommet der ein offiser sat og venta på å få spørje han ut. Han klarte aldri å forstå kvar forhøyrsrommet låg i høve til cella hans.

Fråvær av normale sanseinntrykk, var også del av våpen-arsenalet som vart teke i bruk mot fangane. Cella der Matthias var innelåst, hadde ikkje vanlege vindauge, men byggjesteinar av glas. Dei sleppte inn dagslys, men gjorde det umogleg å sjå kva som var utanfor. Veggene i cella var kvite og nakne. Sengeteppet gråblått. Vaktene bar steingrå uniformer. Fengselet var heilt stille. Det kunne gå timar mellom kvar gong han høyrde ein lyd.

Han hadde ingen bøker å lese i og ingenting å skrive på. Cella

102

inneheldt ei seng, eit bord og ein stol. Alle møblane var skrudde fast i golvet. Han hadde valet mellom å stå stille, gå sakte fram og tilbake dei få skritta mellom døra og vindauget, eller å sitje på stolen. Det var ikkje lov å sitje på senga, og det var forbode å støtte seg på bordet. Bortsett frå avhøyra var det ingenting som skjedde, og det var ingenting å gjere.

Vaktene i Hohenschönhausen gjekk systematisk til verks for å sikre at ingen av fangane fekk sove. Om natta sjekka vaktene cella kvart femte minutt. Dei slo på lyset for å kontrollere om fangane sov i den føreskrivne sovestillinga, på rygg, med ansiktet mot taket og hendene oppå teppet. Gjorde dei ikkje det, dunka vakta i celledøra med nøkkelknippet eller batongen. Matthias lærte seg å halde Hohenschönhausenstillinga heile natta. Lyset gjekk like-vel på kvart femte minutt. Kvar morgon kjende han seg utsliten. Å sove på dagtid var forbode. Om han duppa av om dagen, slo vaktene hardt mot celledøra med nøkkelknippet sitt.

Fangane var isolerte frå omverda. Matthias såg aldri nokon andre folk enn vaktene og dei tre mennene som veksla på å avhøyre han. Dei som førte han til forhøyra, snakka aldri til han. Dei kom berre med kommandoar. Dei sa aldri namnet hans. Dei kalla han nummer 312, etter cella han budde på.

– Nummer 312, kom. Nummer 312 gå. Nummer 312, still deg med ansiktet mot veggen, sa dei.

I avhøyra kunne offiserane fortelje igjen og igjen at ingen veit kvar du er, ingen saknar deg, vi kan halde deg her så lenge vi vil, og at vi kan gjere akkurat kva vi vil med deg. Dei sa alltid at dei visste alt om han, men at han måtte fortelje det til dei likevel. Dei spurde og spurde. Om private ting og om politikk, om foreldra og om venene. Matthias følte seg heilt åleine. Samstundes følte han seg alltid overvakt.

Brevet frå Marianne var ein av dei tinga som verkeleg knekte Matthias då han sat fengsla. Han fekk det etter tre månader. Han

103

hugsar at han følte seg heilt utan krefter. Etterpå vart det verre. Marianne skreiv at ho ikkje ville vere i lag med han lenger, og at ho tok avstand frå det han hadde gjort. Då Matthias bestemte seg for å rømme, hadde det vore tydeleg for begge at dei ikkje kom til å få ei framtid saman. Men ingen hadde sagt det. Før han reiste, hadde ho forsikra han om at ho forstod kvifor han ville rømme. I fengselet hadde Matthias funne ei slags trøyst i tanken på at det i alle fall var ein person som støtta han. Men i brevet stod det i tydelege ordelag at Marianne ikkje gjorde det. Av dater inga på brevet gjekk det dessutan fram at det var lenge sidan ho hadde gjort det. Det var skrive for meir enn ein månad sidan.

Matthias vart kjøpt fri av Vest-Tyskland. Han fekk ikkje forlate landet straks, men vart send heim. Alt same kveld oppsøkte han Fredskyrkja i Pankow. Då han kom inn i rommet, vart det heilt stille. Ingen sa noko, og det var ingen som snakka til han. Det verka som om dei som var der, prøvde å sjå forbi han. Når han snakka direkte til nokon, svarte dei kort, unnvikande og gjekk raskt vekk. Ingen sette seg ned for å snakke med han. Rykta svirra om at Matthias var Stasi-informant. Enno i dag veit han ikkje om det var Stasi som hadde sett ut rykta, eller om det var den sedvanlege informantfrykta som gjorde at han vart frosen ut av gjengen frå Fredskyrkja.

I vekene etter at han slapp ut av fengselet, slutta Matthias nesten å gå ut. Han drog ut på arbeid og reiste rett heim att. Susanne, som han vart arrestert i lag med, vart sleppt ut før han. Ho reiste til Vest-Berlin etter kort tid. Då Matthias fekk reise, bestemte han seg for å reise lenger vestover. Han ville ikkje vere i Vest-Berlin, omgitt av mur og DDR på alle kantar. Byen Dortmund i Ruhr-området vart den nye heimstaden hans.

Matthias kjende seg letta. No kunne han leve akkurat slik han ville. Ingen kunne stoppe han. Men han levde nesten

104

akkurat slik han hadde gjort i Aust-Berlin etter at han kom ut av fengselet. Han drog på jobb om morgonen og heim om ettermiddagen, alltid åleine. Han snakka nesten aldri med nokon. Han likte ikkje at nokon snakka til han. Det verste han visste, var når nokon byrja spørje han om kva han var for ein fyr. Han likte ikkje å fortelje om seg sjølv. Han gjorde ingen forsøk på å motarbeide DDR frå vest. Han tenkte ikkje på det eingong. Han hadde nok med å gå på jobb og komme seg heim etterpå.

I dag får Matthias 200 euro i månaden frå den tyske staten. Utbetalinga kjem han til å få resten av livet, fordi han er offer for DDR-regimet. Han er offer for menneskerettsbrot og umenneskelege soningsforhold.

Ein kan også seie at han vart ofra av regimet. Han vart ofra for å oppretthalde lov og orden, og for å halde andre på plass. Det å rømme og å hamne i fengsel for sidan å bli kjøpt fri for å reise vestover skulle ikkje vere nokon lett utveg. Folk som hadde vore i Hohenschönhausen, gav heller ikkje inntrykk av at det var lett når dei kom ut. Folk som vart utsette for Stasis fangevaktarar, gjorde ofte ikkje så mykje ut av seg etterpå.

Den heilt særeigne lukta av Hohenschönhausen kan han framleis kjenne i dag, når han er innom. Sjølv om både fangar og fangevaktarane er vekke og fengselet har fått lufte seg i over 20 år, treng han berre å puste djupt, så kjenner han Hohenschön-hausen-lukta. Den ligg der, som ein grunntone, under dei nye luktene av nyvaska golv, parfyme og hudkrem frå alle dei som er innom. Matthias kan kjenne redde menneske, sigarettrøyk og innestengd luft. Han har vore der ofte. I femten år har han jobba som omvisar i fengselet. Han har fortalt si historie og historia om fengsla i DDR til skoleelevar, studentar og politikarar. Første gong han besøkte fengselet som fri mann, fekk han panikk. Det svimla for han, han klarte ikkje å puste. Så lærte han seg å vere der.

105

– Det gir meg også ei slags maktkjensle å kunne stå akkurat der, på den plassen det skjedde, og fortelje kva eg meiner om DDR, seier han.

Han er stolt av at han valde å bli ein opposisjonell.– Kampen for demokrati har ein pris. Eg var med på å kjempe

for fridom. Og vi vann. I dag kan skoleelevar i Pankow, der eg voks opp, få lese akkurat dei bøkene dei vil. Eg vil ikkje at historia om DDR skal bli gløymd, seier Matthias.

Men kvar gong han pustar inn Hohenschönhausen-luft, pustar han også inn kjensla av å vere makteslaus, utlevert, åleine. I dag seier han at han trur det er nok no. Meir enn nok, og at han nok må finne seg noko anna å gjere viss han skal bli friskare.

Ein kan analysere programmet for zersetzung bit for bit. Det som skjedde, hadde eit mål. Stilla i Hohenschönhausen var ein del av ein større plan. Når ho vart opplevd som uuthaldeleg, så var det nettopp det som var grunnen til at det var stille. Det skulle ikkje vere til å halde ut. Ved hjelp av forhøyrsprotokollane kan ein finne detaljar som Matthias sjølv har gløymt. I faglittera-turen kan ein lese om tankane bak Stasis operative psykologi. Ein kan slå fast at det som skjedde, var psykologisk tortur, og at det var i strid med menneskerettene. Det er også mogleg å plassere det som skjedde, i ein historisk kontekst. Ein kan seie at opphaldet hans i Hohenschönhausen er typisk for soningstilhøva i Stasi-fengsla på det seine 1980-talet Matthias kan leggje seg om kvelden og tenkje at han gjorde det rette, at han stod på rett side, og at han var med på å vinne. Men når alt er gjort opp, analysert og plassert i den båsen det høyrer heime, som menneskeretts-brot, kvit tortur, diktatur, er det likevel noko som ikkje passar inn. Det er ein liten rest som ikkje kan plasserast, og som heile tida lagar kaos. Det er alltid noko som er att. Ein irrasjonell rest som blir til søvnlause, vonde draumar, panikkanfall og tankar som flyg gjennom hovudet, og som ikkje er til å halde ut.

106

Vindens navn

Navn: Alder:

Boktips:

På nett:

Patrick Rothfuss39 årDen siste enhjørning av Peter S. Beagle, Skiveverdenen av Terry Pratchett og Sandman og Amerikanske guder av Neil Gaimanpatrickrothfuss.com

Fantasy

=

107

Vindens navnKongedreperkrøniken: Dag énPatrick RothfussOversatt av Morten Hansen

Den unge Kvothe er med i en trupp av omreisende artister. En dag stopper de for å slå leir ved veikanten, og livet til Kvothe blir endret for alltid.

KAPITTEL 16Håp

De påfølgende månedene gjorde foreldrene mine sitt beste for å fylle tomrommet som hadde oppstått etter Ben. De satte de andre medlemmene av truppen til å fylle tiden min på frukt-bart vis og hindre meg i å gå og sture.

I truppen betydde nemlig ikke alder så mye. Var du sterk nok til å sale hestene, salet du hestene. Hadde du raske nok hender, sjonglerte du. Var du glattraket og fikk på deg kjolen, spilte du fru Reythiel i Svinegjeteren og nattergalen. Så enkelt var det som regel.

Dermed lærte Tripp meg å gjøgle og gjøre akrobatkunster. Shandi lærte meg trinnene i hoffdanser fra et halvt dusin land. Teren målte meg mot sverdhjaltet sitt og kom frem til at jeg var blitt høy nok til å lære det grunnleggende i fektekunsten. Ikke så mye at jeg kunne fekte på ordentlig, understreket han. Men nok til at jeg kunne gi et overbevisende inntrykk på scenen.

Veiene var gode på denne tiden av året, så vi holdt god fart på reisen nordover gjennom Samveldet: to–tre mil om dagen mens vi lette etter nye byer å opptre i. Nå som Ben ikke var med lenger, kjørte jeg oftere med far, og han tok fatt på min formelle opplæring til scenen.

Patrick Rothfuss39 årDen siste enhjørning av Peter S. Beagle, Skiveverdenen av Terry Pratchett og Sandman og Amerikanske guder av Neil Gaimanpatrickrothfuss.com

108

Jeg kunne selvfølgelig en hel del allerede. Men det jeg hadde plukket opp, var et udisiplinert sammenrask. Far gikk syste- matisk i gang med å vise meg de virkelige mekanismene i skuespilleryrket. Hvordan små endringer i tonefall eller hold-ning kan få et menneske til å fremstå som dum, slu eller fjollete.

Til slutt begynte mor å lære meg hvordan jeg skulle føre meg i fint selskap. Litt hadde jeg lært meg under våre spo-radiske opphold hos baron Gråfald, og jeg syntes selv jeg var dannet nok uten å behøve å pugge tiltaleformer, bordskikk og adelens omstendelige, flokete rangorden. Til slutt sa jeg net-topp det til mor.

«Hvem er interessert i om en modegisk visegreve har høyere rang enn en vintisk sputa-thegn?» protesterte jeg. «Og hvem er interessert i om den ene er ’Deres nåde’ og den andre er ’min herre’?»

«De er interessert i det,» sa mor bestemt. «Hvis du opptrerfor dem, må du kunne føre deg med verdighet og lære å holde albuene ute av suppen.»

«Far bryr seg ikke om hvem gaffel man bruker til hva og hvem som har høyre rang enn hvem,» klaget jeg.

Mor rynket pannen og ble smal i øynene. «Hvilken gaffel,» sa jeg motvillig.«Faren din vet mer enn han gir inntrykk av,» sa mor. «Og

det han ikke vet, smetter han utenom takket være sin betrak-telige sjarm. Det er slik han klarer seg.» Hun tok haken min i hånden og vendte ansiktet mitt mot sitt eget. Øynene hennes var grønne med en gyllen ring rundt pupillen. «Ønsker du ikke noe mer enn å klare deg? Eller vil du gjøre meg stolt?»

Det var bare ett svar på det. Da jeg først kom i gang med å lære meg det, var det bare enda en form for skuespill. Enda et manuskript. Mor fant på rim for å hjelpe meg å huske de mer fjollete innslagene i etiketten. Og sammen skrev vi en uan-stendig liten vise med tittelen «En pontifex er alltid under en

109

dronning». Vi lo av den i en hel måned, og hun forbød meg strengt å synge den for far. Hun ville ikke risikere at han skulle spille den for galt publikum en dag, slik at vi alle havnet i van-skeligheter.

«Tre!» Ropet lød svakt nedover rekken. «Firvekts eik!»Far stanset midt i monologen han hadde resitert for meg og

sukket irritert. «Da kommer vi ikke lenger i dag,» knurret han og kikket opp på himmelen.

«Stanser vi?» ropte mor inne fra vognen.«Tre over veien igjen,» forklarte jeg.«Ærlig talt,» sa far og styrte vognen mot et åpent område

inntil veien. «Er dette den kongelige landeveien eller ikke? Skulle tro vi var de eneste som brukte den. Hvor lenge er det siden uværet? To spann?»

«Ikke helt,» sa jeg. «Seksten dager.»«Og ennå ligger det trær og sperrer veien! Jeg har god lyst

til å sende konsulatet en regning for hvert tre vi har måttet hogge opp og slepe vekk. Nå havner vi enda tre timer etter skjemaet.» Han hoppet ned fra vognen idet den sakte stanset.

«Jeg synes det er fint,» sa mor, som kom fra baksiden av vognen. «Nå får vi mulighet til å få oss noe,» hun ga far et megetsigende blikk, «varmt å spise. Det blir frustrerende etter en stund å måtte klare seg med det man rekker på slutten av dagen. Man vil jo ha mer.»

Far lot til å bli i betydelig bedre humør. «Det er jo sant,» sa han.

«Vennen min?» ropte mor til meg. «Tror du at du kunne finne litt vill salvie til meg?»

«Jeg vet ikke om det vokser her omkring,» sa jeg med pas-sende grad av usikkerhet i stemmen.

«Det skader ikke å lete,» sa hun fornuftig. Hun skottet bort på far. «Hvis du finner nok, så plukk en hel favn. Vi kan tørke

110

den til senere.»Typisk nok spilte det ingen større rolle om jeg fant det jeg

lette etter eller ei.Jeg hadde for vane å vandre bort fra truppen om kvelden.

Som regel hadde jeg et eller annet ærend å utføre mens forel-drene mine gjorde i stand middagen. Men det var bare en unnskyldning for å få litt fred for hverandre. På veien er det dårlige muligheter til privatliv, og de trengte det like mye som jeg gjorde. Så hvis det tok meg en time å samle en favn med ved, tok de det ikke ille opp. Og hvis de ikke hadde begynt med middagen ennå når jeg kom tilbake, tja, så var det vel bare rett og rimelig?

Jeg håper de brukte de siste timene godt. Jeg håper de ikke kastet dem bort på likegyldige sysler: tenne bål for kvelden og skjære opp grønnsaker til middagen. Jeg håper de sang sam-men, slik de så ofte gjorde. Jeg håper de trakk seg tilbake til vognen vår og tilbrakte tiden i hverandres armer. Jeg håper de lå inntil hverandre etterpå og snakket lavt om småting. Jeg håper de var sammen, opptatt med å elske hverandre, til slut-ten kom.

Det er et lite håp. Meningsløst, egentlig. De er like døde uansett.

Likevel håper jeg det.

La oss hoppe over tiden jeg var alene i skogen den kvelden og lekte leker av det slaget barn finner på for å more seg. De siste sorgløse timene i mitt liv. De siste stundene av barndommen min.

La oss hoppe frem til da jeg kom tilbake til leiren, akkurat idet solen begynte å gå ned. Synet av kroppene som lå strødd som ødelagte dukker. Lukten av blod og brennende hår. Hvordan jeg virret rundt uten mål og mening, for forvirret til å få ordentlig panikk, bedøvet av sjokk og skrekk.

111

Faktisk skulle jeg helst ha hoppet over hele den kvelden. Jeg skulle gjerne spart dere for denne byrden, hadde det ikke vært for at en del av det er nødvendig for historien. Det er avgjøren-de. Det er hengselet som historien dreier på, lik en dør som åpner seg. På visse måter er det her historien begynner.

Så la oss få det overstått.

Spredte rester av røykskyer hang i den urørlige kveldsluften.Det var stille, som om alle i truppen lyttet etter noe. Som om de alle holdt pusten. En doven vind fikk løvet til å rasle og viftet en røykdott mot meg lik en lav sky. Jeg trådte ut av sko-gen og gjennom røyken, innover i leiren.

Jeg kom ut av røykskyen og gned litt av svien ut av øynene. Da jeg kikket meg omkring, så jeg at Tripps telt lå halvveis sammenrast og ulmet i bålet hans. Den preparerte lerretsduken brant ujevnt, og den sure, grå røyken lå tett over marken i den rolige kveldsluften.

Jeg så Teren ligge ved siden av vognen sin med et knekt sverd i hånden. De grønne og grå klærne han pleide å gå med, var våte og røde av blod. Et av beina var vridd på en unaturlig måte, og den brukne beinpipen som stakk ut gjennom huden, var veldig, veldig hvit.

Jeg sto der og klarte ikke å ta blikket fra Teren, den grå skjorten, det røde blodet, den hvite knokkelen. Jeg stirret som om det var et diagram i en bok jeg prøvde å begripe. Kroppen ble nummen. Det føltes som om jeg prøvde å tenke gjennom sirup.

En liten, fornuftig del av meg skjønte at jeg var i dypt sjokk. Den gjentok dette for meg om og om igjen. Jeg anvendte alt jeg hadde lært av Ben for å overhøre den. Jeg ville ikke tenke på det jeg så. Jeg ville ikke vite hva som var skjedd her. Jeg ville ikke vite hva noe av dette betydde.

Etter en stund – hvor lenge vet jeg ikke – kom en røykstrime

112

inn i synsfeltet mitt. Omtåket satte jeg meg ned ved siden av det nærmeste bålet. Det var Shandis, og over det hang en liten gryte med putrende, kokende poteter, noe merkelig velkjent i dette kaoset.

Jeg fokuserte på kjelen. Noe normalt. Jeg stakk en pinne i potetene og kjente at de var ferdigkokte. Normalt. Jeg løftetkjelen av ilden og satte den på bakken ved siden av Shandis kropp. Klærne hang i filler rundt henne. Jeg prøvde å stryke håret bort fra ansiktet hennes, og hånden min ble klissete av blod. Ildskjæret speilte seg i de tomme, uttrykksløse øynene.

Jeg reiste meg og så meg planløst omkring. Tripps telt varovertent nå, og Shandis vogn sto med ett hjul i Marions leir-bål. Alle flammene hadde et blått skjær som gjorde hele scenen drømmelignende og surrealistisk.

Jeg hørte stemmer. Da jeg kikket rundt hjørnet på Shandis vogn, så jeg flere ukjente menn og kvinner som satt rundt et bål. Mine foreldres bål. Ørheten veltet innover meg, og jeg strakte ut hånden for å støtte meg mot vognhjulet. Da jeg grep tak i det, smuldret de forsterkende jernbåndene opp i hånden min, skallet av i kornete dryss av brun rust. Da jeg dro til meg hånden, knaket hjulet og begynte å sprekke. Jeg tok et skritt tilbake da det ga etter, og vognen splintret som om treet var råttent som en gammel stubbe.

Nå var jeg fullt synlig for de som satt ved bålet. En av mennene tumlet bakover og kom seg på beina med sverdet i hånden. Bevegelsene hans minnet meg om kvikksølv som rul-ler fra en krukke og ut på en bordplate: ubesværet og smidig. Han så intenst oppmerksom ut, men kroppen var avslappet, som om han bare hadde reist seg for å strekke litt på beina.

Sverdet hans var lyst og elegant. Når han beveget det, skar det gjennom luften med en sprø lyd. Det minnet meg om still-heten som senker seg på de kaldeste vinterdagene, når det gjør vondt å puste og ingenting rører seg.

113

Han sto drøyt tjue skritt fra meg, men jeg så ham helt tyde-lig i solnedgangens svinnende lys. Jeg husker ham like klart som jeg husker min egen mor, noen ganger bedre. Ansiktet var smalt og skarpt, like fullkomment vakkert som porselen. Håret var skulderlangt og rammet inn ansiktet med løse lokker med samme farge som frost. Han var en skapning av vinterens blekhet. Alt ved ham var kaldt og skarpt og hvitt.

Unntatt øynene. De var svarte som en geits, men hadde ingen iris. Øynene hans var som sverdet, og verken øyne eller sverd gjenspeilte lyset fra bålet eller solnedgangen.

Han slappet av da han så meg. Han lot sverdspissen synke og smilte med perfekte elfenbenstenner. Det var samme ut-trykk som et mareritt har. Jeg kjente en skarp følelse trenge gjennom forvirringen jeg hadde trukket tett rundt meg som et tykt, beskyttende teppe. Noe stakk begge hendene inn i brystet på meg og hogg tak. Det kan ha vært første gang i livet jeg virkelig var redd.

Borte ved bålet humret en skallet mann med grått skjegg. «Vi har visst oversett en liten kanin. Forsiktig, Sinder, han kan ha skarpe tenner.»

Han som het Sinder, stakk sverdet i sliren med en lyd som når et tre knekker under tyngden av vinterens is. Han holdt seg på avstand, men falt på kne. Nok en gang ble jeg minnet om kvikksølv i bevegelse. Nå var øynene hans på høyde med mine, og minen hans ble bekymret bak de mattsvarte øynene. «Hva heter du, gutt?»

Jeg sto der stum. Stiv som en skremt dåkalv.Sinder sukket og senket blikket til marken et sekund. Da

han så opp igjen, så jeg medynk stirre på meg med hule øyne.«Unge mann,» sa han, «hvor i all verden er foreldrene dine?»

Han holdt blikket mitt en liten stund og så seg deretter over skulderen, mot bålet der de andre satt.

«Vet noen hvor foreldrene hans er?»

114

Noen av dem smilte, hardt og kvast, som om de moret seg over en usedvanlig god spøk. Et par lo høyt. Sinder snudde seg mot meg igjen, og medfølelsen falt bort som en sprukken maske, slik at bare marerittsmilet var igjen i ansiktet.

«Er dette bålet til foreldrene dine?» spurte han med en uhyg- gelig fryd i stemmen.

Jeg nikket stumt.Smilet bleknet langsomt bort. Uttrykksløst så han dypt inn

i meg. Stemmen var lav, kald og skarp. «Noens foreldre,» sa han, «har sunget aldeles feil type sanger.»

«Sinder.» En kjølig stemme lød borte fra bålet.De svarte øynene ble smale av irritasjon. «Hva er det?»

freste han.«Du pådrar deg snart mitt mishag. Gutten har ikke gjort noe.

Send ham til søvnens myke og smertefrie leie.»Den kjølige stem-men brast en anelse ved ordet «søvn», som om det var vanske-lig å si.

Stemmen kom fra en mann som satt et lite stykke unna de andre, svøpt i skygge i utkanten av skjæret fra bålet. Selv om himmelen fortsatt var lys av solnedgangen og det ikke var noe mellom bålet og ham, samlet skyggene seg rundt ham som tykk olje. Ilden sprakte og danset, livlig og varm og med et blått skjær, men ikke et eneste lysglimt kom nær ham. Skyggene hopet seg tettere sammen rundt hodet hans. Jeg så et glimt av en dyp hette slik en del prester bruker, men under den var skyg gene så dype at det var som å se ned i en brønn ved midnatt.

Sinder kastet et hastig blikk på den skyggesvøpte mannen, så snudde han seg bort igjen. «Du er like bra som en vakthund, Haliax,» glefset han.

«Og du glemmer visst vårt formål,» sa den mørke mannen,og den kjølige stemmen ble skarpere. «Eller er ditt formål sim-pelthen et annet enn mitt?» De siste ordene uttalte han omhyg-gelig, som om de hadde en særlig mening.

115

Sinders arroganse forsvant på et blunk, som vann som helles ut av en bøtte. «Nei,» sa han og snudde seg mot bålet igjen. «Nei, absolutt ikke.»

«Bra. Det ville smerte meg om vårt lange bekjentskap skulleta slutt.»

«Meg også.»«Gjenoppfrisk hukommelsen min angående vårt forhold,

Sinder,» sa den skyggesvøpte mannen med en dyp åre av sinne i den tålmodige tonen.

«Jeg … jeg står i din tjeneste …» Sinder gjorde en blid- gjørende gest.

«Du er et redskap i min hånd,» avbrøt den skyggesvøpte mannen mildt. «Intet mer.»

En antydning til trass streifet Sinders ansikt. Han tidde. «Jeg vi–»

Den milde røsten ble hard som en stang av ramstunstål. «Ferula.»

Sinders kvikksølvaktige smidighet forsvant. Han vaklet, og kroppen ble plutselig stiv av smerte.

«Du er et redskap i min hånd,» gjentok den kjølige stem-men. «Si det.»

Sinder bet sint tennene sammen et øyeblikk, så vred han seg i krampe og satte i et skrik som lød mer som et såret dyr enn et menneske. «Jeg er et redskap i din hånd,» gispet han.

«Ærede Haliax.»«Jeg er et redskap i din hånd, ærede Haliax,» rettet Sinder

idet han sank skjelvende ned på kne.«Hvem kjenner de indre vindingene i ditt navn, Sinder?»

Ordene ble ytret langsomt og tålmodig, som en skolelærer som gjentar en glemt lekse.

Sinder slo sine dirrende armer om livet og bøyde seg tvekroket med lukkede øyne. «Du, ærede Haliax.»

«Hvem beskytter deg mot amyrene? Sangerne? Sithene? Mot alt

116

i verden som vil skade deg?» spurte Haliax med rolig høflighet, som om han var oppriktig nysgjerrig på hva svaret kunne være.

«Du, ærede Haliax.» Sinders stemme var en svak trevl av smerte.

«Og hvilket formål tjener du?»«Ditt formål, ærede Haliax.» Ordene var halvkvalte. «Ditt.

Intet annet.» Spenningen i luften forsvant, og Sinders kropp ble plutselig slapp. Han falt forover på alle fire, og svetten dryppet fra ansiktet og falt på bakken som regn. Det hvite håret hang slapt rundt ansiktet. «Takk, herre,» gispet han oppriktig. «Jeg skal ikke glemme det igjen.»

«Det kommer du nok til å gjøre. Du er for glad i dine små gru-somheter. Det er dere alle sammen.» Hodet under hetten dreide frem og tilbake og så på hver av skikkelsene som satt rundt bålet. De vred beklemt på seg. «Jeg er glad jeg bestemte meg for å ledsage dere i dag. Dere flakker bort fra målet og gir dere hen til nykker. Noen av dere har visst glemt hva det er vi søker, hva vi ønsker å oppnå.» De andre rundt bålet rørte urolig på seg.

Hetten ble vendt mot Sinder igjen. «Men du har min tilgiv-else. Hadde det ikke vært for disse påminnelsene, ville jeg kanskje vært den som glemmer.» Det var en skarp klang i de siste or-dene. «Avslutt nå det –» Den kjølige stemmen tidde samtidig som den mørke hetten sakte ble vendt opp mot himmelen. En avventende stillhet fulgte.

Skikkelsene rundt bålet ble sittende helt stille med spente miner. Samstemt la de hodet bakover som om de så mot samme punkt på skumringshimmelen. Som om de prøvde å få ferten av noe i vinden.

En fornemmelse av å bli iakttatt nappet i oppmerksom-heten min. Jeg kjente en spenning, en ørliten endring i luftens sammensetning. Jeg fokuserte på den, glad for distraksjonen, glad for alt som kunne hindre meg i å tenke klart i bare noen sekunder til.

117

«De kommer,» sa Haliax lavt. Han reiste seg, og skyggen syntes å bølge ut fra ham som en mørk tåke. «Fort. Til meg.»

De andre reiste seg fra plassene sine ved bålet. Sinder kom seg på beina og vaklet noen skritt mot ilden.

Haliax bredte ut armene, og skyggen rundt ham foldet seg ut som en blomst. Så snudde hver og en av de andre seg med utstudert letthet og tok et skritt mot Haliax, inn i skyggen som omga ham. Men da føttene deres nådde marken, saktnet de farten, og gradvis, som om de var av sand som ble feid bort av vinden, forsvant de. Bare Sinder så seg tilbake, med et glimt av sinne i marerittøynene.

Så var de borte.Jeg skal ikke plage dere med detaljene i det som fulgte. At jeg løp fra kropp til kropp og lette fortvilet etter tegn til liv, slik Ben hadde lært meg. Mitt fåfengte forsøk på å grave en grav. At jeg krafset i jorden til fingrene mine var blodige og hudløse. At jeg fant foreldrene mine …

Det var i nattens mørkeste timer da jeg fant vognen vår. Hesten hadde dratt den mer enn hundre alen nedover veien før den døde. Inni så alt så normalt ut, så ryddig og rolig. Jeg ble slått av hvor sterkt det luktet av mor og far der inne.

Jeg tente hver eneste lampe og hvert eneste lys i vognen. Lyset ga ingen trøst, men det var rene, ekte, gylne flammer, uten noe blåskjær. Jeg tok ned futteralet med fars lutt og la meg i sengen til foreldrene mine med lutten ved siden av meg. Mors pute luktet av håret hennes, av en omfavnelse. Jeg hadde ikke tenkt å sove, men søvnen tok meg.

Jeg våknet hostende med alt rundt meg i flammer. Det var lysene, selvfølgelig. Ennå nummen av sjokk samlet jeg sam-men noen ting i en sekk. Jeg var treg og beveget meg planløst, uredd da jeg dro frem Bens bok fra den brennende madrassen. Hvordan skulle en vanlig brann kunne skremme meg nå?

Jeg la fars lutt i futteralet. Det føltes som om jeg stjal, men

118

jeg kunne ikke komme på noe annet som ville minne meg om dem. Begge hadde de rørt ved treinstrumentet tusenvis av ganger.

Så la jeg i vei. Jeg gikk inn i skogen og fortsatte å gå til daggryet begynte å lyse opp himmelen i øst. Da fuglene tok til å synge, stanset jeg og satte fra meg sekken. Jeg tok ut fars lutt og trykket den mot kroppen. Så begynte jeg å spille.

Det gjorde vondt i fingrene, men jeg spilte likevel. Jeg spilte til fingrene blødde på strengene. Jeg spilte til solen skinte mellom trærne. Jeg spilte til det verket i armene. Jeg spilte og forsøkte å la være å huske, helt til jeg sovnet.

119

Navn: Alder:

VGS:Boktips:

Trude Marstein40 årNøtterøy videregående skole, 1989 - 1992Korrigeringer av Jonathan Franzen

Utroskap

,

© Rolf M. Aagaard

120

Hjem til megAv Trude Marstein

1983

Lysene begynte å blinke, Lisbeth hadde forsvunnet, jeg sto og kjente alkoholen summe i hodet. Vi var tre leger igjen i baren, med hvert vårt glass, vi blunket mot hverandre i lyset, urologen som hadde holdt foredrag, John og jeg. Jeg så etter Lisbeth, gikk noen skritt til side for å se bak søylene. Sofa-gruppene var tomme, jeg kjente meg tom innvendig, alt var over. Det var bare tomhet igjen, hotellkorridorer og en tom hotellseng, de små miniatyrflaskene med såpe og sjampo jeg skulle ta med hjem til Kjersti, to innlegg til i bakrus i morgen før jeg skulle kjøre hjem. Glass ble stablet inn i hyllene i baren. Bardisken tørket av. Som du flørtet med hun serveringsdama, sa John. Ja, sa jeg.

Hun hadde snublet og falt med et brett med øl og rød-vin. Det var uttrykket i ansiktet hennes, jeg trodde hun skulle begynne å gråte, hun la hendene på kinnene sine, så snudde hun og styrtet ut bak baren. Etter en kort stund kom hun ut igjen, og plukket opp glassene og brettet. Ingenting var knust, på grunn av vegg-til-vegg-teppet, men desto verre med flek-kene. Like etter hadde en mann kommet ut med en tepperenser, den bråkte, men teppet hadde snart vært flekkfritt. Nå var det bare en vag skygge å se her jeg sto.

Nei, sa jeg til kollegene mine. Jeg får vel ta kvelden. De to nikket, jeg forsto ikke hvorfor de fremdeles sto der, sto og holdt i glassene sine med skjorter åpnet i halsen og dratte an-sikter, den siste servitøren gikk rundt og flyttet på stoler og

121

ventet på de siste glassene.Men Lisbeth kom tilbake, det hoppet i brystet, hun kom

gående over gulvet sammen med en overvektig kollega, han som hadde servert meg whisky og målt meg med blikket som for å vurdere om jeg var for beruset. Jeg måtte virke, tre i funksjon, handle, John flirte der til venstre, jeg var full av jubel. Lisbeths blikk og smil fulgte meg, så forsvant hun ut mot lobbyen, og jeg kjente denne ene følelsen; ikke gå, at hun ikke måtte fors-vinne ut av livet mitt. Jeg slapp glasset ned på bardisken og sa: Nei. Nok må være nok. Dere får ha en god natt!

Jeg tok igjen Lisbeth og kollegaen på utsiden av døra, det var en del minusgrader, jeg spurte Lisbeth om hun røykte og tok fram pakken min. Røyker leger, altså? sa hun. På fest, sa jeg. Håret hennes bruste opp fra pannen, det var festet med en hårspenne på toppen av hodet og gikk videre i en heste-hale bak på hodet. Kollegaen trippet, Lisbeth så på sigarettene i esken, så sa hun til kollegaen: Du kan bare gå, jeg tar en røyk først. Han trippet litt til, spurte om hun ikke skulle sitte på. Nei da, sa jeg. Jeg gjorde et rykk med røykpakken, og Lisbeth tok en sigarett, hun fniste. Ok, sa kollegaen, så gikk han, ned mellom snødekte tujabusker mot parkeringsplassen med korte stive skritt for ikke å skli på isen. Det er ikke så langt dit jeg bor, sa Lisbeth, så ble hun oppmerksom på lighteren jeg holdt foran henne, og stakk hodet fram med sigaretten mellom lep-pene. Jeg holdt hånda rundt Lisbeths hånd og tente sigaretten hennes, hun blåste ut røyk og sa: Jeg kan gå hjem, det er bare litt kaldt, men det går bra. Jeg tente min egen røyk. Jeg fatter ikke hvordan jeg kunne være så klumsete i stad, sa hun. Jeg ristet på hodet. Sånt skjer, det ordnet du fint opp i, sa jeg. Dessuten liker jeg klossete jenter. Hun begynte å le. Kan jeg spørre deg hvor gammel du er? sa jeg. Tjuetre, sa hun. Jeg nik-ket. Du ser yngre ut, men samtidig har du en modenhet som viser at du ikke er noen småjente, sa jeg. Hvor gammel er du?

122

sa hun. Hvor gammel tror du jeg er? sa jeg. Jeg vet ikke? sa hun. Gjett, sa jeg. Kanskje rundt tretti? Trettitre, sa jeg. Syns du det var gammelt? Hun ristet på hodet. Hva gjør du her, sa jeg, du skulle vært i en film eller et motemagasin. Det er bra her, sa hun. Men du er altfor vakker til å tråkke rundt på dette gudsforlatte hotellet, sa jeg, og hun lo. Nå er jo baren stengt, sa jeg. Men jeg vil gjerne invitere deg på et glass oppe på rommet mitt.

Og så var hver teppekant og hver dørstokk en grense, hver etasje heisen passerte, terskler. Jeg valgte, valgte, valgte. I fjerde etasje gikk heisdøra opp. Det suste i hodet mitt, musikken var borte, og mørket, nå var alt stille og lyst og glassklart, skritt for skritt bortover teppet i korridoren, hånda mi mot korsryggen hennes, den sank inn i dunjakka, som om ryggen ga etter, jeg kunne ikke vite hvor hardt jeg presset, det var lampetter på veggene.

Rommet var mindre enn jeg husket det, mellom senga og badet var bare en passasje på en snau meter. Sengeteppet var av og lå uryddig over nederste del av senga, bagen min lå åpen på koffertbenken. Jeg spurte om hun ville ha noe å drikke, og hun la fra seg jakka og tok imot en øl fra minibaren, men gjorde ikke mine til å sette seg. Jeg så at du hadde giftering, men det gjør ikke noe, sa hun. Så sto hun der med lange bein og ølflasken i hånda og så ut i rommet. Jeg gikk og stilte meg bak henne. Jeg er veldig glad du er her, sa jeg. Selv om jeg har giftering. Jeg kysset den bare huden på halsen hennes. Å, Lisbeth, sa jeg. Jeg vil at du skal kle av deg. Og hun sto der foran meg, i det korte servitriseskjørtet og blusen, nylonstrømper, og hun vrikket hoftene og baken sakte ut av skjørtet, jeg gikk noen skritt bakover for ikke å ødelegge. Hun snudde seg mot meg. Jeg hadde aldri sett så vakre bein. Jeg nikket bekreftende til det spørrende blikket hennes, kle av deg videre, fortsett. Hun kneppet opp blusen og trakk den av armene og la den på

123

skrivepulten, ermet gled ned og ble hengende foran minibaren. Hvorfor gjør man sånn som jeg gjør nå? sa jeg. Det kan ikke jeg svare på, sa hun. Jeg har en flott liten familie, sa jeg. Jeg er en veldig heldig mann. Har du barn også? sa hun. Jeg lukket øynene og åpnet dem igjen. Ja, sa jeg. Tenkte jeg det ikke, sa hun. Hvor mange? Bare ett, snart to, sa jeg. Det er bare det at du er så veldig vakker, og at du har fascinert meg helt vanvittig i kveld. Hun smilte. Jeg trakk pusten, smilte, pustet ut.

Skulle jeg kle av meg? sa hun. Hallo? Skulle jeg det? sa hun. Ja, det ville gjøre meg lykkelig, sa jeg. Jeg tenkte at jeg måtte gi henne alt, som om det ikke var annet som hang fast i meg og trakk i meg, som om jeg ikke hadde et liv, men bare dette å konsentrere meg om, bare være her på dette hotellrommet med Lisbeth, tjuetre, serveringsdame. Kle av deg mer, sa jeg. Lisbeth la begge hender på ryggen for å kneppe opp bh-en, men så slapp hun igjen. Jeg smilte til henne og nikket, opp- muntrende, oppfordrende, men smilet mitt ble stivere, ting måtte gå fortere, jeg hadde smilt så lenge. Kle av deg, sa jeg. Nå må jeg nesten lure litt her, sa hun. Nei, ikke lur, sa jeg. Det var ikke jeg som kom på at jeg skulle kle av meg og var så opptatt av det, sa hun. Nei, jeg, sa jeg, det var jeg. Kle av deg. Jeg trakk skjorta mi opp fra buksa og begynte å kneppe opp knappene. Var alle de du var sammen med der leger? sa hun. Jeg nikket. Hvorfor er dere her? sa hun. Det er et seminar om urinveissykdommer. Urinveissykdommer, sa hun. Blærekatarr, for eksempel, sa jeg. Hun sa: Det har jeg faktisk hatt! Hun løftet hånda og så på den og satte to fingre i været. To ganger, sa hun. Jeg gikk bort til henne og la en hånd i nakken hennes, så kunne jeg bare kysse henne, jeg skjøv henne mot senga og lot hendene gli over kroppen hennes, jeg forsøkte å åpne bh-en hennes med én hånd.

Etterpå lå hun i armene mine og pustet nesten umerkelig med

124

åpen munn, jeg hadde lyst til å legge ansiktet ned i puta og gråte. Jeg var jo ikke lagd av stein. Linjer fra tøysediktet jeg hadde funnet på om Kjersti, surret og gikk i hodet mitt, Kjersti kan telle så langt som til tolv, hun kan fortelle historier om nisser og troll, hun kan løpe og hoppe så høyt som et hus, hun kan drikke en kjempestor flaske med brus. Jeg strøk Lisbeth rundt kanten av øret med pekefingeren, små dun, og huden var myk og ren som på en liten unge, matt, liksom semsket. Lisbeth sa: Jeg har aldri ligget med en lege før. Hun vred hodet og så på meg, en hårlokk lå over nesa hennes, jeg strøk den bort. Jeg har aldri ligget med en serveringsdame heller, sa jeg. Det er ikke noe spesielt ved det, sa hun. Jo, det er det da, sa jeg. Veldig spesielt, du er veldig spesiell, sa jeg.

*

Da jeg kom hjem, sto Kjerstis akebrett oppstilt mot garasje- veggen og lyste oransje, jeg tok bagen min ut av bilen. Det luktet fiskesuppe inne. Jeg la vantene på hylla og hengte fra meg frakken. Wenche hadde tent opp i peisen, Kjersti satt på gulvet og spilte på xylofonen. Pling plong pling. Jeg satte meg ned på huk og sa hun spilte fint. Jeg hørte Wenche komme over gulvet. Kjersti spurte om jeg kunne spille den sangen. Kjenn-så-godt. Kjenn-så-godt. Hvordan var seminaret? sa Wenche. Pling pling pling. Go-de-var-me-hve-te-boller-sma-ker-godt. Jeg sa: Hm. Ganske bra. Jeg savnet dere. Se her, sa jeg og tok opp to miniflasker med sjampo og såpe fra jakkelomma. Å, sa Kjersti. Nå satt hun på huk med en flaske i hver hånd. Og se her, sa jeg og tok fram sjokoladeplaten. Å, åh, sa hun. Ove, godteri er bare på lørdag, sa Wenche. Det knakk i kneet mitt da jeg reiste meg. Fordi Lisbeth var så deilig, måtte jeg ta henne med på hotellrommet, det var forklaringen, det fan-tes ingen andre forklaringer. Wenche pekte på brystet mitt,

125

det lille skiltet med navnet mitt satt der fremdeles. Hun sa at middagen ikke var helt ferdig ennå, at hun ikke hadde trodd jeg skulle komme så tidlig, hun satte dype tallerkener på rutete duk på kjøkkenbordet. Vi hadde pusset opp hele sommeren og høsten. Vi hadde renset veggtil-vegg-teppene, slipt og lakket parketten i spisestua, malt vegger, tapetsert barnerom. Jeg gikk etter Wenche inn på kjøkkenet, magen var så stor at jeg måtte ta rundt henne bakfra, jeg ville kysse henne, men Wenche snudde seg bort. Du kysser så voldsomt, sa hun. Unnskyld, jeg klarer ikke la være, sa jeg. Hun tørket seg rundt munnen. Jeg trodde du likte det, sa jeg. Alt til sin tid, sa hun, og smilte. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av armene, om jeg skulle gå ut i et annet rom. Jeg tenkte at jeg kunne gå og pakke ut, og komme tilbake til kjøkkenet når maten var ferdig, sette meg ned og forsyne meg og spise. Jeg så på praktutgaven av Hamsuns samlede verker i bokhylla, Herman Hesse, Ragnar Hovland, babybildene av Kjersti på veggen, sølvlysestaken vi fikk i bry-llupsgave, og ut vinduet, det hadde blitt mørkt, naboens ute-lykt var tent, plankegjerdet kastet skrå skygger i snøen.

Suppa var varm, hver gang jeg tok en skje, ble jeg overrasket over hvor varm den var, og jeg tenkte på middagen på semina-ret, det hadde vært god mat på hotellet, men det var to svak-heter, den ene var at sjampinjongsuppa til forretten ikke had-de vært ordentlig varm, den andre var at hjortesteiken hadde vært gjennomstekt. Jeg fortalte Wenche det, sa at kjøttet var helt grått. Men ellers var maten veldig god, sa jeg.

126

Navn: Alder:

VGS:Boktips:

Kristopher Schau43 årUlsrud Videregående skole i OsloBoxy an star av Daren King

Essay

3

© Ellen Lande Gossner/NCP

127

Rettsnotater 22. juli rettssaken, Oslo tinghus 2012Kristopher Schau

Kristopher Schau dekte 22. juli-rettsaken som journalist. I uke 6 i rettsaken blir vitneforklaringene fra ofrene mange, og Schau spør seg selv: ”Kommer vi til å være lei av å høre på dem?”

Uke 6

Vitneforklaringene fra Utøya kommer og kommer. Seks uker inn i rettssaken begynner man uhyggelig nok å bli vant til grusomhetene. Ikke til å unngå, antagelig, men likevel en fæl følelse. Det er mengden som gjør det. De følger den samme grufulle dramaturgien, forklaring etter forklaring. Først får vi høre om hvordan ungdommene tror det er kinaputter de hører. Etter det: forvirring, panikk, drap, skuddskader, flukt, redning, sykehus og til slutt rekonvalesens. De samme ingre-diensene hver gang. Bare munnen som forteller er ny. Hver eneste historie ville isolert sett ha vært det verste jeg noensinne har hørt, men antallet gir meg ikke tid til å ta det inn, og det er det som er fælt. Jeg sitter hele tiden igjen med en følelse av ikke å ha klart å høre etter ordentlig. Det er nesten så man føler man står i gjeld til en del av vitnene. Ting rekker ikke å bli fordøyd. Jeg prøver å huske de overlevende som setter seg i vit-neboksen. Ikke bare utseendet deres, men hva de har opplevd, og hvordan de klarte seg. Men det er så mange av dem, og de bare kommer og kommer og kommer. Det letteste ville være å velge seg ut et par historier å fokusere på. Å bare bestemme seg for at «det er disse som blir Utøya for meg», men det synes jeg heller ikke vi har lov til. De som vil bli hørt, skal høres.

Vi snakket om det hjemme forrige helg. Hva skjer fremover,

Kristopher Schau43 årUlsrud Videregående skole i OsloBoxy an star av Daren King

128

når det verste har lagt seg? Når det kanskje er gått et par år, og vi uberørte har fått 22/7 på trygg avstand. Behring Breivik er endelig bak lås og slå, regjeringskvartalet er under oppbyg-ging igjen, og det har vært både to og tre nye sommerleirer på Utøya. Det har kanskje til og med skjedd noe annet jævlig, som ligger lengre frem i bevisstheten. Som krever alt det vi måtte ha igjen av empati. Hva da, med de som overlevde 22/7? Kommer vi til å være lei av å høre på dem? Og enda verre, kommer de til å merke at vi føler det sånn? Merke at vi er lei? Og hva med alle dem som faktisk ikke har snakket under retts-saken? Fordi de ikke orket, eller fordi de ikke ble innkalt. Hva med dem? Kommer vi til å orke å høre på historiene deres hvis de først får et behov for å fortelle?

«Å nei, ikke enda en overlevende fra Utøya som skal fortelle hvordan hun har det.»

Den ser ikke så pen ut på trykk, den setningen, men jeg er redd den kommer for mange. Og det er da vi må trekke pusten før vi snakker. Før vi sier noe kjipt. Om det er noen av de overlevende som først om fem år føler at det er da de må snakke, så skylder vi dem å høre etter. Selv om vi kanskje har gått lei. Folk er forskjellige. Et hundretalls berørte fra Utøya betyr et hundretalls reaksjoner. Det er så fort gjort å se på ung- dommene som en ensartet gruppe. Jeg husker bestefaren min en gang fortalte meg om noe av det han syntes var verst med å bli gammel. Han var 85 år på dette tidspunktet. Det verste var, sa han, at folk antok at fordi han var gammel så ville han automatisk ha utbytte av å være sammen med andre gamle.

«Tenk deg selv, hvis du måtte være sammen med fem andre som var akkurat like gamle som deg selv over lang, lang tid, bare fordi dere var født omtrent samtidig. Du har ikke valgt disse menneskene selv. Dere er bare blitt plassert sammen. De kan jo være både rasshøl og dørgende kjedelige, og så har du ikke noe valg», sa han.

129

De på Utøya valgte å være medlem av AUF, de valgte aldri å være ofre. Men at de ble det, og at det er et så kolossalt antall av dem, gjør at de overlevende fra Utøya fort kan havne i en tilsvarende posisjon som bestefaren min. At de blir en mengde, ikke enkeltpersoner. Det kan etter hvert bli så altfor lett å av-feie dem med at «dette har dere snakket om før». Men det har de altså ikke nødvendigvis. Dette er ikke en stor klump med mennesker som tenker og reagerer likt. Dette er enkeltindi- vider, med hvert sitt reaksjonsmønster. Noen vil ha et større behov for å snakke om dette enn andre. Og på forskjellige tids-punkt.

Historiene ligner på hverandre. Det tærer på, det også. Til tider er de nesten identiske. Men hvis vi bare hører etter, kommer nyansene. Å være til stede under såpass mange vitne- forklaringer blir derfor nettopp det, for min del. Å plukke setninger ut av mengden. For å forhåpentligvis klare å knytte personer opp mot ordene. Den første setningen jeg kommer på, er fra den unge nestlederen i et av fylkeslagene. Hun ble selv skutt, men sliter allikevel med skyldfølelse overfor noen av dem som ble drept.

«Jeg mista de tre yngste», sa hun med lav stemme.Selv er hun født i 1992. Det føles ikke som en setning noen

på hennes alder skal behøve å si. Feil er den også. Hun mistet dem ikke. Behring Breivik tok dem fra henne. Hun vet det godt selv, men skyldfølelsen hører ikke på fornuften.

Like vondt blir det når tonen er den motsatte. Når det som blir sagt gjør personen yngre enn det den er. En ung jente som var blitt skutt inne i Kafébygget kunne høre politiet komme, men merket at de var forsiktige med å ta seg inn, og brukte lang tid.

«Det er ingen slemme her», ropte hun ut til dem, for at de kjappere skulle komme og hjelpe.

Nesten som et barn. Vondt, vondt, vondt. Med én gang

130

skrekken blir så personlig, blir det også så mye verre å høre på.Andre ganger er det nøkternheten i historiene som tar meg.

Tørr konstatering, fortalt i presens. Nesten som et haiku.«Og så hører jeg hyling. Og så hører jeg smell. Og så hører

jeg hyling. Og så hører jeg smell. Og så hører jeg ingenting.»Ordrett fra et av vitnene. Ikke et dikt. Bare virkeligheten

på øya beskrevet mest mulig effektivt. Mangelen på detaljer gjør at jeg må fylle på selv. Og ikke med noe bra. Andre igjen kommer med beskrivelser jeg ikke har hørt før, eller tenkt på.

«Det ble jo nesten et basseng av blod som jeg ble liggende oppi. Blod er jo varmt i begynnelsen, men etter hvert blir det kaldt.»

Dette er ikke noe hjernen min har behøvd å ta inn over seg tidligere. At blod kan være kaldt. Selvfølgelig kan blod det. Ikke noe problem. Informasjonen tar jeg til meg. Problemet er at denne kunnskapen, denne setningen, er det nå en ung fyr som har lært seg fordi han har opplevd det selv. Han satt i et basseng av blod til blodet ble kaldt.

Siden alle historiene ligner, gjør alt som oppleves som nytt at jeg lytter. Noen minutter lenger ut i forklaringen kommer samme person med et stikk til drapsmannen, basert på hvordan han selv oppfattet uttrykket Behring Breivik hadde i ansiktet da han så ham.

«Vi har å gjøre med en person som er emosjonelt ustemt.»Fra offer til seierherre på bare noen minutter. Ho ho,

«emosjonelt ustemt», det er jo perfekt formulert! En setning som garantert irriterer tiltalte noe grenseløst. Jeg får lyst til å klappe.

En annen som ble skutt på øya forteller at han nå har flyttet til en større by, etter at han kom ut fra sykehuset. Grunnen han ga, ga meg enda et ansikt til offermassen. Et perspektiv som ikke hadde slått meg før han sa det selv. Han flyttet «så jeg ikke ble ’han fyren som ble hardt skadet på Utøya’.»

131

Enda en som bare ønsker seg tilbake til normalen. Alle gjør selvfølgelig det, men for mange betyr dette altså også å slippe å synes. Slippe å vitne. Slippe å være i avisen. Å kunne bli borte i mengden. En umulighet på Utøya 22/7. Det kan vitne på vitne fortelle om. Historie etter historie.

«Og så begynner han å skyte alle. Én etter én. Til han treffer meg.»

Dette forteller den eneste overlevende fra Kjærlighetsstien. Få ord som sier alt. Aktor spør hva hun tenkte mens hun lå der, og hørte at de andre ble drept.

«Jeg tenkte at 17 år ikke er et langt liv.»Noen i salen begynner å gråte.Hvis noen måtte lure, så er det sånn dagene er nå. Histo-

riene kommer og kommer. Bølge på bølge med helvete. Inni-mellom skremmer det meg hvordan jeg allerede har latt meg venne til å høre disse historiene bli fortalt. Hvordan jeg nesten har lyst til å spole over introen, det med hvordan de sitter og snakker om det som har skjedd i Oslo, og heller hoppe rett på uhyrlighetene. Ikke fordi jeg gleder meg til å høre om det, men fordi jeg nå vet av erfaring at det er her trøkket ligger. Setninger som står ut, setninger som vil vekke meg.

Meg, meg, meg. Det er tydeligvis det det koker ned til. Hver eneste dag kommer det inn nye pårørende til sal 250. Mennesker som er her for første gang. Som tar inn over seg rettssaksalvoret for første gang. Alt i livet deres dreier seg om dette øyeblikket, og jeg føler et behov for mer «action»? Styg-ge reflekser, dette, jeg vet det. Men de bunner ikke i et ønske om blodige detaljer. Det er bare et fortvilet forsøk på å holde det jeg opplever i live. Holde det viktig. At dette ikke skal glemmes. At jeg ikke skal bli lei, nummen eller døv. Igjen må det tas et par dagers pause. Få justert hva som er det «vanlige».

Noe annet jeg synes det er viktig å tørre å si høyt, hvor ubehagelig det enn må høres ut, er at med så mange ofre som

132

vi her står overfor, er det faktisk ikke mulig å like dem alle. Det ligger et iboende behov i oss for å skulle føle empati med folk som har opplevd grusomheter, men forskjellig mennesker sym-patiserer med forskjellige mennesker, og noen vil du dessverre ikke kunne ta inn over deg. Dette gjør oss ikke til dårlige men-nesker. Det gjør oss til mennesker. Og dette er helt greit, selv om det føles litt forvirrende. For i dette ligger det også noe fint. Hvordan vi behandler ofrene i årene fremover dreier seg til syvende og sist ikke om hvorvidt vi liker dem, eller om vi har gått lei. Det dreier seg om å vise såpass respekt at vi i hvert fall lytter, når vi blir bedt om det. Og vi kommer til å bli bedt om det. Historiene vil komme og komme og komme.

133

Navn: Alder:

VGS:Boktips:

Joyce Carol Oates75 årWilliamsville High School i New YorkJeg beundrer bøkene til Emily Dickinson, Herman Melville, James Joyce og DH Lawrence

Oppvekst

(

© Marion Etlinger

134

Vi var familien MulvaneyJoyce Carol Oates

Den sammensveisede og sjarmerende kjernefamilien Mulvaney bor på storgården High Point Farm. De lever et jordnært og re-alt amerikansk liv, sammensveiset, travelt opptatt med sitt. Alt forandres kvelden den 16-årige datteren Marianne blir voldtatt på skoleballet, valentinsdagen i 1976.

Det ringer i kubjella

Det var Patrick, den listige og mistenksomme Patrick, som falt for et av mammas knep.

Mamma ringte i kubjella på verandaen på baksiden, den tykkmagede kobberbjella som hun sa var «antikk», for å få ham tilbake til huset og overtale ham til å tilby seg – «frivillig» – å kjøre til byen og hente Marianne.

Og Patrick hadde kommet løpende som en gal. Lyden av kubjella var hos oss en kode som betydde: Hvem har lyst på en utflukt? En overraskelse? For noen år siden, da familien var yngre, pleide pappa og mamma ofte å ringe i bjella i sommer- kvelden for å samle alle innen hørevidde til en spontan tur – til melkebaren på Route 119 for å kjøpe iskrem eller til Wolf ’s Head Lake for å bade og spise kveldsmat i det grønne. Da det fortsatt var drive-in-kino på Route 119, kunne ringingen i kubjella også bety en tur på kino – dobbeltforestilling. Uansett skulle det bety: Ut på tur! En hyggelig overraskelse! Ikke et ærend som skulle utrettes.

Patrick burde ha visst bedre. Han var atten nå, ikke leng-er et barn som var avhengig av foreldrenes innfall og humør- svingninger, og det var mer sannsynlig at han, og ikke faren

135

eller moren, var ute og kjørte en tur en søndags ettermiddag. I midten av februar ville det ikke vært til noen iskrembar eller badeplass. Men lyden av kubjella i det fjerne med sitt løfte om barndoms eventyr, hadde fått hjertet hans til å slå fortere der han var ute og gikk langs den tilfrosne bekken med en av bik-kjene, Silky, travende og snusende ved sin side.

Patrick var den i familien som likte å rusle rundt på egen hånd. Han trivdes med å være alene. I hvert fall med et dyr eller to til selskap. Han var ferdig med dagens oppgaver i stallen, hadde møkket ut hestenes spiltau, striglet og fôret og gitt vann – sju bøtter vann per dag per hest, minst! Så hadde han gått flere kilometer langs Alder Creek oppover i åsene over gården. Han kan nok ha vært trollbundet av det forblåste og snødekte landskapet, men i virkeligheten tumlet han med tunge tanker. Han hadde lest en artikkel i et av sine vitenskapelige tidsskrifter: «Hvorfor er naturlovene matematiske?», som hadde uroet ham. Hvordan kunne naturlovene følge matematikkens lover? – og bare matematikkens? Han hadde også lest om visse evolu- sjonære oppdagelser og nye teorier om de første Homo sapiens i Øst-Afrika – hva hadde de med matematikk å gjøre? Han sa høyt og forurettet: «Jeg skjønner det ikke.»

Med en attenårings uskyldige forfengelighet tenkte Patrick Mulvaney på seg selv som eksperimentell forsker, biolog. Han hadde fått et ganske prestisjefylt stipend fra Cornell Univer-sity for å studere biovitenskap der. Faren hans, som selv ikke hadde gått på college, skrøt av at Cornell var «et av de fremste universitetene i Amerika» – pinlig for Patrick, men absolutt til-fellet. Patrick hadde tenkt å gå videre og få en Ph.D. og vie seg til grunnforskning innenfor molekylærbiologien. Han hadde bare hatt toppkarakter i fysikk og kjemi på high school, og fått beste resultat i geometri og aritmetikk også, men han kjente sin begrensning, han visste at han ikke hadde naturlig legning for høyere matematikk. Det fylte ham med forferdelse og panikk å

136

tenke på at naturlovene i bunn og grunn skulle være matema-tiske og ikke dreie seg om utrettelig observasjon, data, eksperi-mentering. Det var urimelig! Urettferdig! Men – var det riktig? Vitenskapene er en kontinuerlig tekst som uopphørlig blir skrevet, revidert, redigert, utvidet og innstrammet, mens matematikken er ren og ahistorisk. Mye av dagens naturvitenskap vil bli tilbakevist, men ikke matematikken. Var det riktig? Hvordan kunne det være det? Hva kunne matematikken si om livet? Det enkleste, encellede livet? Hva kunne matematikken si om livets gåtefulle evolusjonære forgreninger gjennom de millioner år som jorden hadde eksistert? Patrick mumlet høyt: «De vet ikke alt.»

Lett puddersnø blåste ham i ansiktet, fra bakken. Over var himmelen skyfri – hard vinterlig blå som keramikk.

Patrick trasket videre, han begynte å smile. Han mintes de «utsøkt vakre akvarellene» – mammas ord – som han i hem-melighet hadde hengt opp på oppslagstavlen på kjøkkenet da han var fjorten. Gåtefulle trykk av noe som kunne forestille strålende soler, måner, kometer – hva var det? Etter å ha latt familien gjette i noen dager fortalte Patrick hva det var: forstør-relser av hundenes spytt.

Gjett om de ble lange i maska!Og Patrick hadde ledd seg skakk. Alle sammen, til og med

Mike, hadde stirret på ham med mistro og avsmak. Som om han hadde forrådt dem eller sveket en hellig pakt. Som om han hadde sveket hundene! Patrick ville vite hvorfor de hadde syntes at hundespyttet, som krydde av mikroorganismer (og som ikke var spesielt ulikt deres eget), var så «utsøkt vakkert» den ene dagen, men ikke den neste. Glem det, Patrick, hadde mor sagt litt kort, bare ta det vekk med én gang.

Nå, da Patrick tenkte på det, lo han høyt. Minnet hadde helt utradert angsten han hadde kjent for litt siden. «De skjøn-ner ingenting, » hørte han sin egen stemme si høyt, forundret.

Og han mente ikke bare Mulvaney-familien, han mente

137

hele menneskeheten.Da Patrick hørte kubjella, mammas anrop, avbrøt han turen

og skyndte seg den drøye kilometeren det var å gå hjem, med Silky pesende opphisset ved siden av seg. Men denne gangen var det han som ble lurt: «Jeg er lei for å bry deg, P.J., men Button trenger skyss hjem fra LaPortes. Kan du kjøre og hente henne?» Mamma lo unnskyldende på den skamløst utnyttende måten som ingen av barna kunne motstå. Nå var det Corinne Mulvaney som lot som – og kanskje trodde hun på det selv – at hun var nervøs og hjelpeløs, stikk i strid med sin sanne natur, som var effektiviteten selv. Hun holdt på å finpusse et møbel og hun kunne ikke gå ifra, hun håpet han forsto det, hun var så lei for å utnytte ham på fritiden hans når han allerede hadde gjort sine plikter, og dessuten gjort dem så ordentlig, og – uansett – det var jo for å gjøre Button en tjeneste, ikke sant? «Ta Buicken, vennen min. Pappa er ute med pickupen. Her, ta imot –» Hun fisket frem nøklene til stasjonsvognen fra den flekkete overallen og slengte dem med malplassert munterhet til Patrick, som så på henne med alt han kunne mønstre av ungdommelig ironi: «Oi, tusen takk, mor,» sa han og dyttet brillene mot neseryggen «– en liten søndagstur inn til Mt. Ephraim og tilbake. Akkurat det jeg hadde mest lyst til.»

Tjue kilometer. Nei, enda lenger, siden LaPortes bodde på den andre siden av byen. Han kjørte den veien fem dager i uken, frem og tilbake, vanligvis med skolebussen.

Altså hadde han kjørt inn til Mt. Ephraim og hentet søsteren, og jo, kan hende hadde han merket at det var noe i veien, at Mariannes smil var mindre naturlig enn vanlig, at det var noe unnvikende i blikket hennes, og i hvert fall at hun ikke var sitt sedvanlige overstrømmende, pratsomme jeg, som etter Patricks oppfatning var typisk og slitsomt jentete, men oppriktig talt hadde han vært lettet over ikke å måtte høre om ballet og festen og «daten» og heller ikke måttet høre på det velkjente

138

pjattet om venninnene Trisha, Suzi, Bonnie, Merissa – om hvor «fantastisk flott» de hadde pyntet gymsalen, hvor «su-verent» det lokale bandet hadde vært, og hvor «herlig, ufor- glemmelig» det hadde vært, alt sammen. Og hvor «beæret» hun hadde vært over å bli opptatt i Valentin-dronningens hoff. Patrick, som gikk sisteåret, var ikke det spor interessert, han var ikke engang antropologisk interessert i sine egne klassekame- raters frenetisk og febrilsk og kontinuerlig foranderlige sosiale aktiviteter. Corinne var kanskje skuffet over ham, for han hadde knapt vært klar over at det skulle være valentinsball før alt oppstyret rundt Marianne og den nye kjolen hennes kvelden før, og far som hadde tatt polaroidbilder som vanlig, og «daten» som hadde dukket opp – Austin Weidman, som hadde sett ut som en begravelsesbyrådirektør i den mørke dressen, stakkars Austin som hadde polypper og gikk på samme klassetrinn som Patrick, en blyg, reservert og nervøs gutt som var intelligent nok til å kunne ha vært Patricks venn opp gjennom årene, men som ikke hadde vært det. Patrick var ganske enkelt ikke imponert over Austin og hadde smilt avmålt og sett rett gjennom ham. Hvorfor? Å, typisk Patrick.

Marianne hadde beklaget seg for mamma en gang: Hvor-for var Patrick så atal, så uhøflig mot vennene hennes? Mot vennene hennes, som faktisk beundret ham. Og Corinne hadde svart henne til trøst, og så Patrick hørte det: Tja, det er bare sånn Patrick er. Og det hadde styrket selvfølelsen hans.

Han hadde altså ikke vært spesielt oppmerksom mot lille- søsteren, siden hun var ett år yngre og gikk på trinnet under ham og etter hans oppfatning helt klart var lysår fra ham i alt som hadde betydning.

Han kan ha spurt hvordan ballet – «eller hva det var» – hadde vært, og Marianne kan ha mumlet noe vagt, men på ingen måter alarmerende, og kanskje lagt til med en unnskyl-dende liten latter og tatt seg til pannen i en gest som minnet

139

om Corinne: «– jeg er bare så trøtt.»Patrick lo, en kjent, gledesløs broderlig latter som betydde:

Å ja? Han hadde slengt bagen med Mariannes klær inn bak i bilen, der den landet opp ned, og pussig nok hadde ikke Marianne merket det, eller hadde i alle fall ikke snudd seg rundt og rettet på den. I bagen lå Mariannes nye ballkjole, ballskoene og toalettsakene hennes. Patrick hadde ikke tenkt over det.

Hvorfor fortalte du det ikke? Hvorfor sa du det ikke med en gang du satte deg i bilen? Så snart vi var alene?

Senere skulle disse tankene dukke opp, men ikke akkurat da. Han hadde heller ikke (enda så stolt han var over sine iakttakelsesevner) tenkt på at søsteren allerede sto utenfor og ven-tet på ham da han svingte inn foran huset til LaPortes. Hun sto ute i kulda og ventet. Med bagen og håndvesken ved føttene. Marianne sto der i den pene blå ullkåpen. Sto og ventet.

Han hadde rygget ut av LaPortes oppkjørsel uten å se seg om, så han ville ikke ha lagt merke til det om noen hadde stått i et vindu og sett etter dem bak halvtrukne gardiner. Marianne plundret med bilbeltet samtidig som hun klappet Silky på hodet, der den skubbet seg frem fra plassen i baksetet, siden den ikke fikk lov til å klatre over i forsetet, slik den gjerne ville, men hun hadde ikke latt den slikke henne i ansiktet – «Nei, Silky! Sitt!» Silky var egentlig Mikes hund, men for tiden forsømte han hunden sin.

Senere skulle mamma si: Jeg trodde at du og Marianne sto hverandre veldig nær. Jeg trodde at dere betrodde hverandre ting som dere ikke ville snakke med meg og pappa om.

Patrick hadde faktisk ikke engang tenkt på å spørre om hvorfor Marianne trengte skyss hjem. Hvorfor Austin Weidman – «daten» – ikke hadde hentet henne og kjørt henne hjem. Var ikke det forventet av en «date»? Marianne hadde ofte ligget over i byen hos en eller annen venninne, og nesten hver

140

gang ble hun kjørt hjem, om ikke av en «date», så av noen an-nen. Marianne Mulvaney var så godt likt og så populær at det sjelden manglet folk som ville gjøre henne en tjeneste.

Patrick hadde heller ikke spurt henne om Austin Weidman. Det var temmelig sprøtt at Marianne hadde gått på ballet med Austin, en tannlegesønn fra en ganske velstående familie, veldig kristen, kjedelig type. Marianne hadde sagt ja til å gå med ham først etter at hun hadde rådspurt sin samvittighet, og hun hadde sikkert spurt Jesus også, for selv om hun ikke «likte» Austin på den måten som syttenårige jenter «liker» gutter, så «respekterte» hun ham. Dessuten hadde han bedt henne for flere uker siden, om det ikke var måneder – den stakkars tufsen hadde faktisk sendt henne et brev! (Som hun bare hadde vist til Corinne, ikke til de hånlige mannlige medlemmene av familien Mulvaney.) Austin hadde vært snedig og desperat og modig nok til å invitere Marianne Mulvaney, som gikk på et lavere trinn og knapt var en jente som hadde oppmuntret ham, lenge før noen annen, mer sannsynlig «date» hadde rukket å gjøre det. Marianne var så godhjertet og så redd for å såre andres følelser at hun naturligvis hadde akseptert innbydelsen.

Året før hadde hun gjort nesten det samme. Da var det Jimmie Holleran, som satt i rullestol. Jimmie «Gresshoppe» Holleran, som ungene stygt kalte ham bak ryggen hans, en gutt i Mariannes klasse som led av cystisk fibrose og som faktisk var tillitsmann for klassen. Han og Marianne kjente hverandre fra den kristne ungdomsforeningen, og også han hadde bedt henne på ball måneder i forveien. Men selv mamma hadde vært litt tvilende den gangen – «Men Button, kommer det ikke til å smake av, tja – veldedighet?» Marianne ble såret og hadde svart: «Jeg liker Jimmie. Jeg vil gå på ball med ham.»

Mot slik godhet kunne man ikke ha noe å innvende.«Button» Mulvaney var så søt, så oppriktig, så pen, så – ja,

hva var det som var så spesielt med henne? – så lysglitrende –

141

som om sjelen strålte ut fra ansiktet hennes – man kunne smile av henne, le av henne til og med, men man kunne ikke la være å elske henne.

Som en bror, altså.Patrick foraktet skoleidrett, de fleste klubber og andre

aktiviteter der man i en eller annen form konkurrerte om popularitet, men han kunne knapt unngå å merke «Button» Mulvaneys nærvær ved Mt. Ephraim High. (Han kunne heller ikke – om enn motstridende – unngå å merke hvilken effekt hans like populære eldre bror Mike – «Mule» – «Firer’n» – som hadde gått ut i 1972 – hadde på andre.)

I kke at han var sjalu. Ikke han.I virkeligheten hadde søsterens popularitet på Mt. Ephraim

High dette siste året gjort ham sjenert. Han vred seg når han var nødt til å se henne sammen med de andre cheerleaderne ved samlingene før kampene – de åtte jentene i brune drakter som satt stramt på kroppen og rundt deres små velformede bryst, flate mager, hofter og lår og flotte legger. De var smidige som danserinner og myke som turnere.De var veldig, veldig pene, alle sammen. De hadde skinnende hvite bomullsbluser og skinnende hvite ullsokker og smilene deres var også blend-ende hvite – hvilke strålende smil! Og alt bare for å hjelpe sko-lens fotballag, basketlag eller svømmelag. Gutter. Gutter som Patrick i hemmelighet foraktet. Ved slike anledninger stirret han gjerne bistert inn i et hjørne av arenaen, det var som om han stirret inn i en nisje av sin egen innviklede hjerne, samtidig som hundretalls idioter rundt ham ropte, klappet, plystret og trampet med føttene som om de var ett eneste stort uhyre.

TO! FIR’! SEKS! ÅTTE!DET ER GUTTER SOM ER FLOTTE!

M T. EPHRAIM RAMS!!!

142

Det var så dumt og håpløst at det var ikke ord for det.Men forsøk å forklare det for Michael senior og Corinne,

«Button» Mulvaneys stolte foreldre? Slik de i fire år hadde vært «Mule» Mulvaneys stolte foreldre.

Patrick hadde aldri fortalt foreldrene om hvordan han gruet seg til å finne Mariannes navn på guttedoen en dag. Hver gang han fikk se slibrige eller tvetydige ord eller en grisete tegning over navnet eller initialene til jenter han trodde han kjente, og det ikke var noen som kunne se ham, klusset han over det med en tusjpenn. Han foraktet klassekameratene for at de hadde så grisete tanker og så barnslig humor. Til og med de hyggelige guttene, de nesten intelligente, kunne være oppsiktsvekkende grove når det ikke var jenter til stede. Patrick forsto ikke hvor-for. Annethvert ord måtte være «dritt» – «faen» – «knulle» – «ræva» – «rævslikker». Patrick var selv altfor ren til å kunne tolerere at man brøt med tabuer som ikke var helt og holdent intellektuelle.

En annen ting som Patrick aldri hadde fortalt til foreldrene: at Marianne, til tross for at hun var så populær, likevel gikk for å være en av de «pene, kristne pikene». Naturligvis var de jom-fruer. Og jomfruer i tankene også. Det var noe lettere komisk ved dem – denne fromheten og anstendigheten. Det verserte en historie om en gang Marianne skulle ha spurt en lærer om hvorfor Gud hadde skapt parasitter. I skolekantinen, i alt bråket, lattersalvene, de høylytte stemmene og den larmende lystigheten der, var Marianne en av disse kristne som bøyde hodet og mumlet en bordbønn før de grep etter bestikket. De fleste av disse åpent troende var jenter, det var få gutter. Jimmie «Gresshoppe» Holleran var et av unntakene. Ingen av dem lot seg forstyrre av de andres blikk. Eller kanskje de ikke merket dem.

Når Marianne snakket med folk, kunne hun akkurat som moren omtale Jesus så familiært at man kunne sverget på at

143

han befant seg i rommet ved siden av.Foregående høst hadde en av de populære fotballspillerne

blitt skadet under en kamp og innlagt på sykehus med hode- rystelse, og da hadde Marianne Mulvaney vært en av dem som samme natt ledet en inderlig, offentlig bønnevake ute på fotballbanen. Den skadde gutten var blitt innlagt på intensiv- avdelingen på Mt. Ephraims sykehus, men omtrent samtidig med at bønnevaken var over klokka åtte neste morgen, erklærte legene på sykehuset at han var «utenfor fare»

Altså kunne man smile av Marianne Mulvaney og de «pene, kristne pikene» på Mt. Ephraim. Man kunne til og med le av dem. Men de lot ikke til å merkes med det, og om de gjorde det, ble de i hvert fall ikke fornærmet.

*

Hvorfor fortalte du ingenting? Ikke noe som helst.Hvordan kunne du la meg kjøre deg hjem den dagen uten at

jeg fikk vite hvordan du hadde det. Hva du gikk igjennom?

144

Bokliste

Barry Lyga I Hunt KillersOversatt av Fartein Døvle JonassenGyldendal Forlag, 2013, s 9 - 24

Eivind Hofstad EvjemoDet siste du skal se er et ansikt av kjærlighetCappelen Damm, 2012, s 61- 69

Heidi LindeAgnes i sengaGyldendal Forlag, 2012, s 186 - 199

Michael OndaatjeBilly The Kids samla verkOmsett av Anne Arneberg og Espen StuelandDet Norske Samlaget, 2012, s 6 - 15

Linnéa MyhreEvig søndagTiden Norsk Forlag, 2012 s 44 - 54

Øystein RundeBjartmannIllustrert av Øystein RundeJippi Forlag A/L, 2012, s 14 - 27

Kjetil RekdalMitt liv som IFortalt til Olav ØstremAschehoug Forlag, 2012, s 7 - 13

Jennifer EganDen svarte boksenOversatt av Kyrre Haugen BakkeForlaget Oktober AS, 2013, s 5 - 17

Patrick RothfussVindens navnKongedreperkrøniken: Dag énOversatt av Morten HansenBazar Forlag AS, 2012, s 152 - 162

Astrid Sverresdotter DypvikDet var DDRForteljingar om eit nedlagt landDet Norske Samlaget, 2012, s 155- 169

Trude MarsteinHjem til megGyldendal Forlag, 2012, s 13- 18

Kristopher SchauRettsnotater 22. juli rettssaken, Oslo tinghus 2012No Comprendo Press, 2012, s 68- 75

Joyce Carol OatesVi var familien MulvaneyOversatt av Tone FormoPax forlag AS, 2012, s 45- 53

145

■■■■ Debattbok i skulen ■■■■I 2013 er det 100 år sidan kvinner fekk stemmerett i Noreg. I anledning stemmerettsjubileet, har alle elevar i 2. og 3. klasse på vidaregåande skular over heile landet fått tilsendt debattboka Sånn er det bare. Boka er ei gåve til elevane frå Regjeringa og Stortinget. Det er Aschehoug som har gitt ut boka, mens Foreningen !les står for formidlinga av den.

Til hausten er det val, og Sånn er det bare er meir aktuell for elevane enn nokon gong! Har du lyst til å få opp engasjementet og temperaturen i klasserommet? Foreningen !les kan tilby besøk av ein debattgeneral til klassen din!

Ein debattgeneral gjennomfører ein debatt der heile klassen skal delta. Dette er eit unikt tilbod for å få klassen til å prøve ut argumentasjon og debatt i praksis.

Det kostar ingenting å bestille ein debattgeneral! Alt du må gjere er:

Sette av 90 minutt (ein dobbeltime) til debattgeneralbesøket. Få heile klassen til å lese ein eller to tekstar frå Sånn er det bare som dei ønskjer å debattere. (Tekstane finst også på nett: sannerdetbare.no). Eller ta utgangspunkt i tema frå ein eller to av tekstane frå rein tekst-antologien. Sende ein e-post til les@foreningenles.no der du skriv når du ønskjer besøk av ein debattgeneral.

Les meir om Sånn er det bare og debattgeneralar på sannerdetbare.no

Sånn er det bare

146

The end av Rein tekst 2013/14Saknar du noko i antologien? Ikkje ver redd for å fortelje det til prosjektleiar Hilde Slåtto - hilde@foreningenles.no - slik at antologien neste år blir endå betre. Gode innspel blir premierte med bøker.

Sjekk ut:foreningenles.no/vgs/rein-tekst• oppgaver og lenkesamlinger til hver tekst• bestill gratis besøk av debattgeneral til klassen• flere boktips• bonusspor

Stor takk til:alle forfatterne, oversetterne, forlagene og innlesere som er med på årets aksjon!

Takk til vår samarbeidspartner

147

148