Rektorers og læreres erfaringer med de nasjonale prøvene 2004

Rektorers og læreres erfaringer med de nasjonale prøvene 2004

http://www.utdanningsdirektoratet.no/eway/?pid=212

2

Innhold

Innhold……………………………………. 2

Forord……………………………………… 3

Undersøkelsesdesign…………………… 4

Informasjon og gjennomføring ……….. 8

Skolering………………….….………..… 10

Innholdet og utformingen av prøven.….. 12

Gjennomføring og arbeidsvilkår...…….. 17

Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid………………………………….… 22

Oppsummering - hovedtrekk……………. 28

Vedlegg 1: SpørreskjemaetVedlegg 2: Læreres egne kommentarer til uklarheter i prøveneVedlegg 3: Tabellrapport: RektorbesvarelserVedlegg 4: Tabellrapport: Lærerbesvarelser


3

TNS Gallup har på oppdrag fra Utdannings- og

Forskningsdepartementet, Utdanningsforbundet og

Læringssenteret /Utdanningsdirektoratet gjennomført en

kartlegging av læreres og skolelederes erfaringer med

gjennomføringen av de nasjonale prøvene i grunnskolen

2004.

Prøvene er gjennomført på 4. og 10. trinn i lesing og

matematikk, og i engelsk på 10.trinn.

Undersøkelsen inngår som ledd i Utdanningsdirektoratets og

Utdanningsforbundets oppsummering av erfaringene med de

nasjonale prøvene, både faglig og arbeidsvilkårmessig. På

sikt skal erfaringene danne grunnlag for å forbedre arbeidet

med prøvene, stimulere til pedagogisk bruk av prøvene og

sikre gode vilkår for det arbeidet lærere og skoleledere skal

utføre.

ForordI TNS Gallup har Ole Fr. Ugland vært ansvarlig for

undersøkelsen i samarbeid med Roar Hind. Ugland har

skrevet rapporten. Kontaktperson ved Læringssenteret/

Utdanningsdirektoratet har vært Annette Qvam.

Takk til alle rektorer og lærere som har deltatt i

undersøkelsen!

Oslo, 28.6.04


4

Undersøkelsen er gjennomført ved postalt spørreskjema, som ble sendt et landsrepresentativt

og tilfeldig utvalg på 576 grunnskoler. Skolene er trukket tilfeldig etter en utvalgsplan som tar

hensyn til skoletype, skolestørrelse og geografi.

Egne skjema ble utformet for henholdsvis rektorer og lærere, på bokmål og på nynorsk. Rektor

er anmodet om å besvare sitt skjema i egenskap av å være skoleleder. Dersom rektor skulle

være forhindret fra å svare, er skjemaet besvart av inspektør/assisterende rektor, eller en

annen person som inngår i ledelsen ved skolen.

Lærere som har deltatt i gjennomføringen av de nasjonale prøvene for 4. og 10. Klasse deltar

i undersøkelsen. Inntil to lærere har besvart skjemaet fra hver skole for hvert fag (hver

prøve), for hvert trinn. Dersom to lærere har deltatt i gjennomføringen av nasjonal prøve i

lesing for 4. klasse, ble med andre ord begge tildelt hvert sitt skjema. Dersom flere enn to

lærere har deltatt, ble to av dem valgt ut etter alfabetisk rekkefølge av første bokstav i

etternavnet. Dersom en lærer har deltatt i gjennomføring av flere prøver/fag, eventuelt også på

begge nivåer, kunne vedkommende trekkes ut flere ganger.

1. Undersøkelsesdesign

Antall spørreskjema returnert fra skolene varierer med

skoletype. I barneskoler vurderes prøver i matematikk og i

lesing for 4. klasse. I ungdomsskoler vurderes prøver i

matematikk, lesing og engelsk for 10. klasse. For

kombinerte skoler vurderes prøvene både for 4. og 10.

klasse. Maksimalt antall svar fra lærere ved den enkelte

skole (dersom det er to lærere som har deltatt i

gjennomføringen for hvert fag for hvert trinn) blir dermed: 4

stykk for rene barneskoler (trinn 1 – 7), 6 stykk for rene

ungdomsskoler (trinn 8-10) og 10 stykk for kombinerte

skoler (trinn 1-10). Materiell ble oversendt hver skole i hht

til det maksimale antall skjema som kan benyttes for hvert

skolenivå.

Undersøkelsens feltarbeid ble gjennomført i perioden

05.04 – 28.06.04.

Fra de 576 skoler som fikk tilsendt spørreskjema har 492

rektorer returnert skjema i utfylt stand, tilsvarende 85,4%

av skolene. Lærere ved 495 skoler har returnert ett eller

flere skjema, også tilsvarende 85,4%. Men skjema fra

rektorer og lærere er ikke alltid returnert fra de samme

skoler: Til sammen har enten lærere eller rektorer fra 527

skoler (9 skoler står uten ID) deltatt i undersøkelsen,

tilsvarende 92% av de utvalgte skolene!


5

1. Undersøkelsesdesign

Utvalg skoler/rektorer

Undersøkelsens populasjon utgjøres av alle norske skoler med elever på 4.- og 10.trinn, i henhold til registeropplysninger (GSI/VSI). Privateide og statlige skoler er utelatt. Populasjonen er stratifisert (forhåndsinndelt) etter

region, skoletype og skolestørrelse.

Brutto utvalg før utsending er trukket tilfeldig blant skolene på tvers av strata, dog slik at alle strata er representert i utvalget (disproporsjonalt utvalg). Rektor representerer den enkelte skole.

Netto utvalg etter endt feltarbeid viser små avvik fra bruttoutvalget. Dette skyldes dels undersøkelsens høye responsrate, dels det forhold at frafallet ikke viser systematiske trekk etter stratifiseringskjennetegnene (Tabellen

nedenfor viser netto utvalgstall basert på svar fra rektorene).

Netto utvalg rektorer og lærere er veiet i henhold til stratifiseringskjennetegnene tilsvarende fordelingen på landets skoler.

Pop B.u % N.u % Pop B.u % N.u % Pop B.u % N.u % Pop B.u % N.u % Pop B.u % N.u %

Barneskole 4 4 0,7 2 0,4 37 10 1,7 10 2,0 60 10 1,7 9 1,8 139 25 4,3 25 5,1 240 49 8,5 46 9,4

Ungdomsskole 1 1 0,2 1 0,2 1 1 0,2 2 0,4 36 10 1,7 10 2,0 47 10 1,7 10 2,0 85 22 3,8 23 4,7

Kombinert skole 0 0 0,0 0 0,0 5 5 0,9 3 0,6 11 8 1,4 4 0,8 28 8 1,4 6 1,2 44 21 3,6 13 2,7

Barneskole 61 15 2,6 11 2,2 188 20 3,5 17 3,5 160 20 3,5 19 3,9 95 20 3,5 18 3,7 504 75 13,0 65 13,3

Ungdomsskole 3 3 0,5 0 0,0 14 10 1,7 10 2,0 83 13 2,3 12 2,4 40 10 1,7 10 2,0 140 36 6,3 32 6,5

Kombinert skole 8 6 1,0 6 1,2 22 8 1,4 6 1,2 30 8 1,4 5 1,0 19 10 1,7 9 1,8 79 32 5,6 26 5,3

Barneskole 257 25 4,3 17 3,5 268 25 4,3 24 4,9 173 20 3,5 19 3,9 156 25 4,3 20 4,1 854 95 16,5 80 16,3

Ungdomsskole 1 1 0,2 0 0,0 28 10 1,7 5 1,0 96 13 2,3 12 2,4 61 20 3,5 18 3,7 186 44 7,6 35 7,1

Kombinert skole 27 8 1,4 7 1,4 98 11 1,9 8 1,6 85 12 2,1 12 2,4 43 12 2,1 10 2,0 253 43 7,5 37 7,6

Barneskole 131 15 2,6 11 2,2 125 15 2,6 11 2,2 80 14 2,4 13 2,7 68 25 4,3 23 4,7 404 69 12,0 58 11,8

Ungdomsskole 20 10 1,7 6 1,2 12 10 1,7 8 1,6 38 11 1,9 8 1,6 22 11 1,9 11 2,2 92 42 7,3 33 6,7

Kombinert skole 80 10 1,7 7 1,4 112 16 2,8 14 2,9 63 10 1,7 9 1,8 37 12 2,1 12 2,4 292 48 8,3 42 8,6

Barneskole 453 59 10,2 41 8,4 618 70 12,2 62 12,7 473 64 11,1 60 12,2 458 95 16,5 86 17,6 2002 288 50,0 249 50,8

Ungdomsskole 25 15 2,6 7 1,4 55 31 5,4 25 5,1 253 47 8,2 42 8,6 170 51 8,9 49 10,0 503 144 25,0 123 25,1

Kombinert skole 115 24 4,2 20 4,1 237 40 6,9 31 6,3 189 38 6,6 30 6,1 127 42 7,3 37 7,6 668 144 25,0 118 24,1593 98 17,0 68 13,9 910 141 24,5 118 24,1 915 149 25,9 132 26,9 755 188 32,6 172 35,1 3173 576 100 490 100,0

0-50

Resten av Østlandet

Sør- og Vestlandet

Trøndelag og Nord-Norge

I alt

I alt

Oversikt over skoler som har minst én 4. eller 10. klasse i populasjonen (Pop), brutto (B.u)- og netto utvalg (N.u).

Region Skoletype

Antall eleverI alt51-150 151-300 Over 301

Oslo og Akershus


6

1. Undersøkelsesdesign Utvalg lærere

Det eksakte samlede antall prøver gjennomført i

skoleklassene er ikke kjent på det tidspunkt utvalget

designes.

Inntil to lærere er derfor trukket ut til å besvare

spørreskjemaet ved den enkelte skole for hvert fag og for

hvert klassetrinn. Dette innebærer at maksimalt 10

lærerskjema kunne returneres ved den samme skole,

dersom skolen har gjennomført prøver i flere enn én

klasse for hvert fag på hvert trinn.

I alt 1644 lærerskjema er returnert, tilsvarende et

gjennomsnitt på 3,3 skjema per skole (De samme lærere

kan ha deltatt i flere typer prøver). I følge rektorenes

rapportering har gjennomsnittlig 5,3 lærere deltatt i

gjennomføringen av prøvene ved de undersøkte skolene.

Skoletype AntallBarneskole 1.-7. 626Ungdomsskole 8.-10. 550Kombinert 1.-10. 454Ikke oppgitt skoletype 14Sum 1644

Type prøve vurdert AntallMatematikk 4. klasse 402Matematikk 10. klasse 271Lesing 4. klasse 386Lesing 10. klasse 288Engelsk 10. klasse 255Ikke oppgitt prøvetype 42Sum 1644


7

1. Undersøkelsesdesign Frafall og utvalgsskjevhet

Utvalgsskjevheter forårsaket av frafall kan oppstå ved at

respondenter med bestemte kjennetegn og bestemt adferd, ikke

utgjør en like stor andel blant de som svarer på undersøkelsen,

som de gjør i hele populasjonen man ønsker å si noe om.

Vi har ovenfor sett at utvalget viser svært små avvik fra

populasjonen etter stratifiseringskjennetegnene. Med en

responsrate på 92% på skolenivå reduseres også sannsynligheten

for at utvalget skal ha vesentlige skjevheter.

Utvalget ble i utgangspunktet designet slik at det skulle dekke alle

skoler etter skolestørrelse, skoletype og regional beliggenhet.

Nettoutvalget er korrigert (veiet) slik at det gjenspeiler fordelingen

av landets skoler (med 4.- og 10.-klasse) etter disse

kjennetegnene.

Usikkerhet (feilmarginer)

Enhver utvalgsundersøkelse er beheftet med usikkerhet. Tabellen

til høyre viser estimerte statistiske usikkerhets-marginer for

utvalgsundersøkelser. Estimatene vil være relativt konservative i

dette tilfellet, ettersom undersøkelsens respons nærmer seg en

totaltelling.

Usikkerheten varierer med både svarfordelingen og med antall

respondenter. Jo færre respondenter, og jo mer fordelingen nærmer seg en

50%/50%, jo større blir usikkerheten.

Tabell: Statistiske usikkerhetsmarginer

Tabellen viser f.eks at feilmarginene for hele utvalget av lærerevalueringer

(1.600 stykk) variere mellom ca +/- 1,1 til 2,5 prosent. Dersom 40 prosent av

de 1.600 lærerne i utvalget er tilfreds med et aspekt, vil det sanne resultat

blant alle landets lærere med 95 prosent sikkerhet ligge mellom mellom

37,6 og 42,4 prosent, dvs (40 prosent – 2,4 prosentpoeng) og (40 prosent +

2,4 prosentpoeng). Tilsvarende, dersom resultatet er basert på 400

respondenter (ett fag på ett trinn), ville den sanne verdi ligge mellom +/- 1 - 5

prosentpoeng, avhengig av svarfordelingen.

STØRRELSEN PÅ FEILMARGINEN I PROSENTPOENG (med 95% sannsynlighet)

Antall 5(95)% 10(90)% 20(80)% 30(70)% 40(60)% 50(50)% 20 +/- 10 +/- 13,7 +/- 18,3 +/- 21 +/- 22,4 +/- 22,9 50 +/- 6 +/- 8,3 +/- 11,0 +/- 12,7 +/- 13,6 +/- 13,9 100 +/- 4,3 +/- 5,9 +/- 7,9 +/- 9,0 +/- 9,6 +/- 9,8 150 +/- 3,6 +/- 4,9 +/- 6,6 +/- 7,5 +/- 8,0 +/- 8,2 200 +/- 3,0 +/- 4,2 +/- 5,5 +/- 6,4 +/- 6,8 +/- 6,9 300 +/- 2,5 +/- 3,5 +/- 4,6 +/- 5,3 +/- 5,7 +/- 5,8 400 +/- 2,2 +/- 3,0 +/- 3,9 +/- 4,5 +/- 4,8 +/- 4,9 500 +/- 1,9 +/- 2,6 +/- 3,5 +/- 4,0 +/- 4,3 +/- 4,4 600 +/- 1,7 +/- 2,4 +/- 3,2 +/- 3,7 +/- 3,9 +/- 4,0 1000 +/- 1,4 +/- 1,9 +/- 2,5 +/- 2,8 +/- 3,0 +/- 3,1 1500 +/- 1,1 +/- 1,5 +/- 2,0 +/- 2,3 +/- 2,4 +/- 2,5 2500 +/- 0,9 +/- 1,2 +/- 1,6 +/- 1,8 +/- 1,9 +/- 2,0


8

2. Informasjon og gjennomføringDe fleste rektorer og lærere er relativt godt fornøyde med informasjonsvirksomheten i forkant av prøvene.

Om lag tre fjerdedeler av rektorer og lærere plasserer seg langs vurderingsskalaens siffer 3-5.

Vurderingene er relativt like for de tre vurderingsforholdene: prøvenes formål og gjennomføring, samt skolering av

lærerne. Lavest tilfredshet, relativt sett, finner vi for informasjon om prøvenes formål.

Rektorene er gjennomgående noe mer tilfredse med lærernes skolering og prøvenes gjennomføring, enn lærerne.

Rektorer Lærere

Hvordan vurderer du informasjonen om de nasjonale prøvene forut for gjennomføringen – hvor god eller dårlig synes du den var når det gjelder prøvenes formål og gjennomføring samt informasjon om skolering :

2,9

13,3

19,1

27,7 28,5

6,8

1,63,5

10,8

14,9

28,4

35,2

7,0

0,2

5,2

13,4

20,5

26,7 26,2

6,2

1,9

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

50,0

1 Svært dårlig 2 3 4 5 6 Svært god Vet ikke

Pro

sent

av r

ekto

rene

Formålet med prøvene Gjennomføring av prøvene Skolering av lærerne

6,8

13,7

23,4

26,125,0

4,7

0,4

6,8

11,9

18,3

24,2

29,4

8,9

0,5

9,8

15,9

22,021,0

22,6

6,9

1,9

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

50,0

1 Svært dårlig 2 3 4 5 6 Svært god Vet ikke

Pro

sen

t a

v læ

rern

e

Formålet med prøvene Gjennomføring av prøvene Informasjon om skolering


9

2. Informasjon og gjennomføring

Prøvene er gjennomført i henhold til retningslinjer gitt

sentralt

Så nær som alle rektorer og lærere er enige om at

gjennomføringen av prøvene har foregått i henhold til

retningslinjene (2% oppgir ”Vet ikke”).

Blant de få rektorer, som hevder at gjennomføringen

ikke har foregått i henhold til retningslinjene, oppgis

mangel på informasjon (33%), manglende teknikk (36%

- for engelskprøvene) og ”andre årsaker” (77%) som de

hyppigst forekommende. Ingen av disse rektorene

oppgir at prøvene ikke ble mottatt til riktig tid.

Lærerne som hevder at gjennomføringen ikke er

reglementær deler i noen grad rektorenes erfaringer.

Men ingen lærere nevner fravær av kompetanse,

samtidig som to av ti hevder at prøvene ikke ble mottatt

til riktig tid. Dessuten er andelen som påpeker tekniske

problemer i gjennomføringen av engelskprøvene lavere

blant lærere enn blant rektorer, sammen med andelen

”andre” årsaker.

Har gjennomføringen av prøvene ved din skole foregått i henhold til de retningslinjer som er angitt sentralt?

Hvis gjennomføringen av prøvene ikke har foregått i henhold til sentrale retningslinjer; Hvorfor?

95,1 95,3

2,9 2,32 2,4

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Rektorer Lærere

Pro

sent

av r

ekto

rer/

lære

re

Ja Nei Vet ikke

0

14,3

33,3

35,7

76,9

18,4

0

42,5

7,7

39,5

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prøve ikke mottatt til riktig tid

Mangel på kompetanse

Mangel på informasjon

Problem med teknikk (Engelsk)

Annet

Prosent av rektorer/lærere

Rektorer Lærere


10

3. Skolering: Rektorer og lærere

Ansvarshavende lærere har deltatt i skolering om vurder-

ingen av prøvene

I følge rektorene har alle lærere deltatt i skolering ved ni av

ti skoler, mens dette i ett av ti tilfeller gjelder noen av

lærerne. Kun en marginal andel (1,6%) oppgir at ingen

lærere har deltatt.

Lærerne bekrefter rektorenes utsagn (ikke vist): 94% av

lærerne sier at de har deltatt i skolering om vurdering av

prøvene.

I de få skolene der ikke alle lærere har deltatt i skoleringen

oppgir rektorene hyppigst sykdom (48%%) og ”annet”

(53%) som enkeltårsaker, mens en mindre andel peker på

skolens (5%) og kommunens (8%) økonomi. Lærerne

peker i noe mindre utstrekning på sykdom, enn rektorene.

Blant lærere som har deltatt i skoleringen (ikke vist) sier

83% at de har hatt nytte av skoleringen – hvorav 44% sier

i ”svært stor grad”.

Har lærerne, som har hatt ansvar for prøvene på skolen deltatt i skoleringen om vurdering av nasjonale prøvene?

Hvis lærere/du ikke har deltatt i skolering: Hvorfor?

91,6

6,8 1,6

Ja Nei, ikke alle Nei, ingen

7,74,9

47,5

37,5

0

13

28,6

52,7

0

10

20

30

40

50

60

Kommunens økonomi Skolens økonomi Sykdom Annet

Pro

sent

av

rekt

orer

/Læ

rere

Rektorer Lærere


11

3. Skolering: Lærere

Meningene er delte blant lærerne i forhold til hvorvidt skoleringen har gitt den nødvendige kompetanse for å vurdere prøvene.

Størst grad av enighet finner vi i forhold til at skoleringen har gitt lærerne en mal for vurderingen av prøvene – åtte av ti lærere sier seg enig i utsagnet.

Ellers er andelen uenige lærere gjennomgående noe høyere enn andelen enige når det gjelder skoleringens utbytte i forhold til bruken av prøveresultatene i

skolevurdering, generell kompetanse i vurderingsarbeid, bruk av prøvene i elevenes læringsarbeid og innsikt i kompetanseprofilene. To-tre av ti sier ”både og”.

Skoleringen synes generelt sett å ha fungert noe bedre for matematikk- enn for leseprøvene (ikke vist).

Har skoleringen gitt den nødvendige kompetanse for å vurdere prøven? Angi hvor enig eller uenig du er i de følgende utsagn:

5,8

22,1

20,2

15,3

20,8

3,9

17,2

24,6

25,2

28,6

11,6

21,6

24,5

29,9

24,6

25,9

20,0

18,9

18,7

16,0

51,6

16,2

10,3

8,8

7,1

1,2

2,9

1,6

2,0

2,9

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Skoleringen ga meg en mal forvurdering av den aktuelle prøven

Skoleringen ga innsikt ikompetanseprofilene og bruken av

dem

Skoleringen lærte meg hvordan jegkan bruke prøveresultatene i elevens

læringsarbeid

Skoleringen ga kompetanse ivurderingsarbeid generelt

Skoleringen lærte meg hvordan jegkan bruke prøveresultatene i

skolevurdering

Prosent av lærerne

Helt uenig Nokså uenig Både og Nokså enig Helt enig Vet ikke


12

4. Innholdet og utformingen av prøven: Lærere

Lærerne heller i retning av at prøvene er for

vanskelige på 4.trinn, mens de på 10.trinn

vurderes som ”passe”.

Bare et fåtall lærere mener at prøvene er for

lette.

Gjennomgående vurderer fire av ti

vanskelighetsgraden som passe. Seks av ti

mener at prøvene er for vanskelige, hvorav

én-to hevder at de er alt for vanskelige.

Det er særlig leseprøvene på 4.klassetrinn

som vurderes som problematiske: Her sier

83% av lærerne at prøvene er noe- eller alt for

vanskelige. Men dette gjelder også for 65% av

lærerne i forhold til matematikkprøvene på 4.

trinn.

På 10.trinn oppgir syv-åtte av ti lærere at

vanskelighetsgraden er passe lett eller

vanskelig.

Hvordan vurderer du vanskelighetsgraden på prøven i forhold til egen undervisning på klassetrinnet?

0,7

0,0

0,6

0,0

0,0

0,1

5,4

0,7

2,5

0,0

0,0

0,8

68,9

84,3

72,0

34,9

16,1

39,7

23,6

11,4

18,6

57,0

45,7

42,0

0,0

2,1

4,3

7,9

37,1

16,5

1,4

1,4

1,9

0,2

1,1

0,9

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Matematikk 10. klasse

Engelsk 10. klasse

Lesing 10. klasse


Lesing 4. klasse

ALLE

Pro

sent

av

lære

rne

Alt for lett Noe for lett Passe (vanskelig/lett) Noe for vanskelig Alt for vanskelig Vet ikke


13


Oppgavenes form er gjerne kjent for elevene. Halvparten

har øvd på liknende oppgave tidligere

Seks av ti lærere hevder at formen på oppgavene er kjent

for elevene

Fire-fem av ti oppgir at elevene har øvd på liknende

oppgaver tidligere.

Det er særlig i 10.klasse – matematikk og engelsk – at

oppgavene er kjente for elevene (ikke vist)

Er formen på oppgavene som inngår i prøven kjent for elevene?

Har elevene øvd på liknende oppgaver på forhånd?

59,3

37,1

3,6

Ja

Nei

Vet ikke

45,2

51,1

3,7

Ja

Nei

Vet ikke


14


Prøvene reflekterer ofte Læreplanens mål, og gir ofte

elevene anledning til å vise sine ferdigheter

Syv av ti lærere mener at oppgavene i prøven reflekterer

sentrale mål i læreplanen, hvorav seks sier i ”noen grad”.

Syv av ti lærere mener at elevene fikk vist sine ferdigheter

gjennom prøvene – seks av ti hevder i ”noen grad”.

7,2

10,5

66,3

63,0

18,1

18,3

8,0

5,6

0,4

2,7

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

I hvilken grad mener du at elevenefikk vist sine ferdigheter gjennom

prøven?

I hvilken grad mener du atoppgavene i prøven reflekterer

sentrale mål i læreplanen?

Prosent av lærerne

I svært stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke

10,6

7,3

10,4

8,8

1,8

76,5

81,3

77,1

67,9

48,8

10,8

8,7

8,3

18,9

31,9

2,1

2,0

2,8

4,4

16,9

0,0

0,7

1,4

0,0

0,5

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %



Engelsk 10. klasse

Lesing 10. klasse

Lesing 4. klasse

Prosent av lærerne


I hvilken grad mener du elevene fikk vist sine ferdigheter gjennom prøven?

Andelen lærere som mener elevene fikk vist sine

ferdigheter er lavere for leseprøvene enn for de andre

prøvene, og særlig for lesing på 4.klassetrinn.


15


Andelen lærere som mener at prøvene reflekterer de

sentrale mål i Læreplanen er lavere for leseprøvene

enn for de andre prøvene, og da særlig på 4.

Klassetrinn

I hvilken grad mener du at oppgavene i prøven reflekterer sentrale mål i Læreplanen?

18,6

8,7

5,6

8,1

3,1

72,3

75,8

78,2

54,7

50,0

6,7

11,4

9,2

28,6

32,2

0,7

2,7

3,5

6,8

10,5

1,7

1,3

3,5

1,9

4,2

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %



Engelsk 10. klasse

Lesing 10. klasse

Lesing 4. klasse

Prosent av lærerne



16

4. Innholdet og utformingen av prøven: LærereFire av ti lærere oppgir at det er ting i selve prøven som er uklare

Vurderingen varierer med type prøve: Uklarhetene er mest utbredt for matematikkprøvene i

4.klasse (56%) og i lesing 4.klasse (42%), mens de er noe mindre utbredt for matematikk og lesing

på 10.trinn (26% og 28% henholdsvis), og lavest for engelskprøvene på 10.trinn (9%).

Lærernes kommentarer til uklarhetene er ofte relativt spesifikke, der flere f.eks henviser til

begrepet ”linjestykke” i matematikkprøven på 4. trinn, som oppfattes å være upresist. Tilsvarende

pekes det på tolkingsmangfold i leseprøvene på 4.trinn. (For nærmere spesifikasjon, se vedlegg 2)

Er det noe i selve prøven du mener er uklart?

55,5

42,0

27,8

25,9

9,1

41,0

37,5

49,9

58,2

59,2

76,9

49,6

7,0

8,1

13,9

15,0

14,0

9,5

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %


Lesing 4. klasse

Lesing 10. klasse


Engelsk 10. klasse

ALLE

Prosent av lærerne

Ja Nei Vet ikke


17

5. Gjennomføring og arbeidsvilkår: Rektorer

Lærerne har i stor utstrekning arbeidet på individuell

basis med vurdering og koding av prøvene, mens

skoleleder i mindre grad har lagt til rette for samarbeid

Vurdering og koding har i stor utstrekning foregått ved at

lærerne har jobbet individuelt. Åtte av ti rektorer oppgir at

dette har forekommet i stor/svært stor grad.

Lærerne har i noen mindre utstrekning samarbeidet etter

eget initiativ (seks av ti sier i noen/stor grad).

Skoleleder har i noen utstrekning (37% i noen grad/delvis)

lagt til rette for samarbeid.

Hvordan har vurdering og koding av prøvene foregått på din skole?

2,5

4,9

15,1

33,5

44,1

10,011,6

36,8

26,5

15,115,2

18,1

37,4

19,8

9,6

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

50,0

I svært liten grad I liten grad I noen grad/delvis I stor grad I svært stor grad

Pros

ent a

v re

ktor

ene

Lærerne har jobbet individuelt Lærerne har samarbeidet etter eget initiativ Skoleleder har lagt til rette for samarbeid


18

5. Gjennomføring og arbeidsvilkår: Lærere

Skoleleder har også i følge lærerne i varierende grad lagt

til rette for samarbeid på skolen om prøven

Mens fire av ti lærere sier at rektor i stor grad har lagt til

rette for samarbeid, sier halvparten at dette i liten grad har

gjort seg gjeldende.

Dette bekrefter da rektorenes utsagn om det samme

forhold.

I hvilken grad har skoleleder lagt til rette for samarbeid på skolen om prøven?

14,1

26,9

20,5

30,1

8,4 I svært stor grad

I noen grad

I liten grad

I svært liten grad

Vet ikke


19

5. Gjennomføring og arbeidsvilkår: Rektorer og lærere

Arbeidsplanen omfatter ofte tid til skolevurdering, men i

mindre utstrekning tid til skolering i de nasjonale

prøvene.

I følge rektorene omfatter arbeidsplanene tid til

skolevurdering ved seks-syv av ti skoler. Det samme

gjelder for to-tre av ti skoler i forhold til skoleringen om de

nasjonale prøvene. Én av ti skoler har ikke arbeidsplan for

lærerne.

Tre av ti lærere svarer at de ikke har arbeidsplan. To av ti

har plan som omfatter skolering i de nasjonale prøvene,

mens mer enn tre av ti har plan som omfatter tid til

skolevurdering.

I henhold til gjeldende arbeidstidsavtale pkt 6, skal det utarbeides arbeidsplaner for hvert skolehalvår som omfatter tilstedeværelsesplikten – dvs. arbeidsenhetene, 150-timersrammen og de 5 dagene til planlegging/evaluering, kompetanseutvikling m.m. Kryss av ved de alternativer som passer best vedrørende arbeidsplanen:

12,6

24,9

65

31,2

18,7

33,9

0

10

20

30

40

50

60

70

Har ikke arbeidsplan Plan omfatter skolering i nasjonaleprøver

Plan omfatter tid til skolevurdering

Pro

sent

av

rekt

orer

/lære

re

Rektorer Lærere


20

5. Gjennomføring og arbeidsvilkår: Lærere

Lærerne har i gjennomsnitt vurdert 18 prøver, brukt 35

minutt på å vurdere hver prøve og 8 minutt til å

vurdere resultatene sammen med eleven.

Samtidig varierer tidsbruken og omfanget mellom

klassetrinn og type prøve:

Antall elevbesvarelser er høyere i 10. klasse (23-25 stykk)

enn i 4. klasse (15 stykk).

Tidsbruken i vurderingene er høyest for

matematikkbesvarelsene på begge klassetrinnene, og

lavest for leseprøvene på 4. trinn.

Tiden avsatt til vurdering sammen med eleven er høyest

for matematikk på 4.trinn (10 minutt) og lavest i engelsk på

10.trinn (6 minutt).

Omfang og tidsbruk: gjennomsnitt

Antall besvarelser

Tid brukt på koding og vurdering (minutt)

Tid til vurdering sammen med

eleven (minutt)Matematikk 4.klasse 15 45 10Matematikk 10. Klasse 24 41 8Lesing 4.klasse 15 23 8Lesing 10.klasse 23 32 6Engelsk 10.klasse 25 30 6Totalt 18 35 8


21

5. Gjennomføring og arbeidsvilkår: Rektorer og lærere

Arbeidet med prøvene utløser i begrenset utstrekning

overtidsgodtgjøring

Tre av ti rektorer oppgir at arbeidet med de nasjonale

prøvene har utløst overtid for dem selv (ikke vist).

To av ti rektorer oppgir at lærerne ved skolen har fått

overtidsgodtgjøring for arbeidet med de nasjonale

prøvene.

Én av ti lærere oppgir selv at de selv har fått

overtidsgodgjøring

Blant (de få) lærerne som har fått overtidsgodtgjøring,

ligger dette gjerne innefor rammen av 2-10 timer.

Har lærerne ved skolen fått overtidsgodtgjøring for arbeidet med de nasjonale prøvene?

Lærere med godtgjøring: antall timer godtgjort for totalt

2,5

6,8

14,5

18,2

9,1

12,4

5,94,8

3,5

6,8

0,9

3,8

0,8

2,41,5

0,1

1,40,4

2,1

0,4 0,7 0,8 0,4

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

14,0

16,0

18,0

20,0

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

Antall timer godtgjort

Pro

sent

av

lære

re m

ed g

odtg

jørin

g

21

8,5

0

5

10

15

20

25

Rektorer Lærere

Respondent

Reo

sent

av

rekt

orer

/Læ

rere


22

6. Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid: Rektorer/Lærere

Få er svært negative til prøvene

I følge rektorene er ingen foresatte svært negative til de

nasjonale prøvene. Halvparten av rektorene oppgir

imidlertid at de foresattes innstilling er ”både og” eller ”noe

positiv”. Samtidig oppgir tre av ti rektorer at de ikke kjenner

de foresattes holdninger.

I om lag syv av ti tilfeller oppgis elevene å være ”noe

positive” eller ”både og”. Oppfatningene er de samme

mellom rektorer og lærere. Her oppgir én av ti rektorer ”vet

ikke”.

Holdningene til elevene vurderes gjennomgående som

mer positive i 4.klasse enn på 10.trinn (ikke vist).

Rektorer: Hvordan vurderer du de foresattes holdning til prøvene? De foresatte er i sum:

Rektorer og lærere: Hvordan vurderer du elevenes holdning til prøvene? Elevene er i sum:

2 %

16 %

40 %6 %0 %

36 %

Svært positive Noe positive Både og Noe negative Svært negative Vet ikke

5,9

29,6

44,8

8,4

1,7

9,5

17,3

31,0

36,0

11,6

3,9

0,30,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

50,0

Svært positive Noe positive Både og Noe negative Svært negative Vet ikke

Pro

sent

av

rekt

orer

/Læ

rere

Retorer Lærere


23

6. Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid: Rektorer og Lærere

Lærerne har i begrenset utstrekning behov for ytterligere

kompetanseheving som følge av prøvene

Lærerne har i følge rektor gitt uttrykk for behov for

ytterligere kompetanseheving ved to-tre av ti skoler. Ved

én av ti skoler har rektor ikke kunnskap om dette.

Tre av ti lærere sier selv at de har slikt behov.

Ved skoler der lærere har uttrykt behov for

kompetanseheving er det særlig innenfor

fagdidaktikk/metode, vurdering og tilpasset opplæring at

dette gjør seg gjeldende.

Rektorer og lærere er relativt samstemte i sine

vurderinger.

Har lærerne på skolen gitt uttrykk for / har du behov for ytterligere kompetanseheving som følge av prøvene?

Hvis behov for kompetanseheving: På hvilke områder?

24,4

64,8

10,8

31,2

50,2

18,7

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

Ja Nei Vet ikke

Rektorer Lærere

1,6

11,3

20,4

42,3

46,4

55,3

9,5

6,8

15,1

47

50,8

39,6

0 10 20 30 40 50 60

Annet

Pedagogisk kunnskap

Faglig kunnskap i skolefagene

Tilpasset opplæring

Fagdidaktisk/metodisk

Vurdering

Prosent av rektorer/Lærere

Rektorer Lærere


24

6. Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid: LærerePrøveresultatene gir ofte informasjon om hvor undervisningen bør styrkes

Gjennomgående sier seks-syv av ti lærere at resultatene av prøven kan gi informasjon om hva som bør styrkes i undervisningen

av den enkelte elev eller av klassen/gruppa.

Tilfredsheten varierer med type prøve og trinn, men i mindre grad i forhold til vurderingene av informasjonsverdien for

henholdsvis klassen eller den enkelte elev.

For matematikkprøvene på 4.trinn sier ni av ti lærere at disse forholdene gjelder i ”noen” eller i ”stor” grad, mens den tilsvarende

andel for engelsk- og matematikkprøvene på 10.trinn utgjør syv og seks av ti henholdsvis. For leseprøvene reduseres andelen til

fem av ti, på begge trinn.

I hvilken grad kan resultatene av prøven gi deg informasjon om hva som bør styrkes i undervisningen av den enkelte elev?

I hvilken grad kan resultatene av prøven gi deg informasjon om hva som bør styrkes i undervisningen av klassen/gruppa?

16,4

7,3

6,4

3,1

3,3

74,0

51,3

61,7

55,0

44,2

8,0

23,3

19,9

24,4

31,6

1,2

16,7

9,9

15,0

20,3

0,3

1,3

2,1

2,5

0,7

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %



Engelsk 10. klasse

Lesing 10. klasse

Lesing 4. klasse

Prosent av lærerne


12,8

7,4

6,3

1,3

1,5

77,1

57,7

57,0

53,8

54,2

8,5

21,5

23,9

29,4

25,9

1,2

11,4

10,6

12,5

17,5

0,3

2,0

2,1

3,1

0,9

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %



Engelsk 10. klasse

Lesing 10. klasse

Lesing 4. klasse

Prosent av lærerne



25

6. Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid: Lærere

Kompetansebeskrivelsene i noen grad relevante for

undervisningen

Seks av ti lærere mener at kompetansebeskrivelsene,

som brukes i vurderingen av prøveresultatene, er

relevante for undervisningen: fem av disse sier ”i noen

grad”.

For leseprøvene på 4.trinn oppgire fire av ti lærere at

dette i liten grad er tilfelle (ikke vist)

I hvilken grad mener du at kompetansebeskrivelsene som brukes i vurderingen av prøveresultatet er relevante for din undervisning?

7 %

54 %

22 %

9 %8 % I svært stor grad

I noen grad

I liten grad

I svært liten grad

Vet ikke


26

6. Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid: Rektorer og lærere Halvparten mener perioden september-november er best for gjennomføring av prøvene

Rektorenes og lærernes vurderinger er sammenfallende når det gjelder gjennomføringstidspunkt: Om lag halvparten mener at perioden september-

november er den beste for gjennomføringen av prøvene.Tre-fire av ti mener månedene desember-februar passert best .

Rektorenes vurderingen varierer lite mellom skoletypene.

Blant lærere på 10.klassetrinn mener syv av ti at det beste tidspunkt er september –november, mens to av ti holder på desember-februar. Lærere

på 4.klassetrinn fordeler seg med fire av ti på perioden desember-februar, 3 av ti på september-november og to av ti på mars-mai. Vurderingene

gjelder stort sett uavhengig av fag (ikke vist).

(Det var mulig å krysse av for flere svaralternativer i dette spørsmålet)

Enkelte rektorer har henvendt seg til TNS Gallup under utfylling med merknad om at det best egnede tidspunkt vil kunne variere avhengig av

klassetrinn og fag.

Rektorer: På hvilket tidspunkt i året mener du det er best å gjennomføre prøvene for at prøveresultatene kan brukes på en god måte i det pedagogiske arbeide?

Lærere: På hvilket tidspunkt i året mener du det er best å gjennomføre prøvene for at prøveresultatene kan brukes på en god måte i det

pedagogiske arbeidet?

44,7

68,4

55,9

50,7

35,7

28,9

36,334,8

20,9

3,9

16,7 17,4

4,2 5,22

3,9

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Barneskole Ungdomsskole Kombinert ALLE

Skoletype

Pro

se

nt

av r

ekto

ren

e

September - november Desember - februar Mars - mai Vet ikke

32,2

74,9

44,142,7

18,5

35,7

25,1

3,7

18,9

4,1 4,6 4,4

0

10

20

30

40

50

60

70

80

4.trinn 10.trinn ALLE

Pro

se

nt

av læ

rern

e

September - november Desember - februar Mars - mai Vet ikke


27

6. Bruken av resultatene i pedagogisk arbeid: Rektorer og lærere

Halvparten av rektorer og lærere på 4.trinn mener valg av klassetrinn for

gjennomføring er riktig, mens det tilsvarende gjelder tre av ti lærere på

10.trinn

Om lag halvparten av rektorene og lærerne på 4.trinn mener at de valgte

klassetrinn er riktige for gjennomføringen av prøvene. Én-to av ti tar ikke

stilling. Blant lærere på 10.trinn synker andelen som mener tidspunktet er

riktig til om lag tre av ti.

Synspunktene varierer noe mellom skoletypene blant rektorene: I

ungdomsskolene mener tre av ti rektorer at tidspunktet er riktig, mens det

tilsvarende gjelder for syv av ti rektorer i barne- og kombinerte skoler (ikke

vist).

Blant lærerne mener seks av ti at tidspunktet er riktig for matematikk- og

lesing på 4.trinn, synkende til fire av ti når det gjelder engelskprøvene på

10.trinn og til tre av ti for matematikk- og leseprøvene på 10.trinn (ikke vist).

Blant lærere som ikke mener tidspunktet er riktig, foretrekker de fleste å skyve

prøvene på 4.trinn til 5.trinn, mens prøvene på 10.trinn foreslås gjennomført

på 8.- eller 9.trinn.

Enkelte rektorer (som vurderer alle prøvene samlet) har henvendt seg til TNS

Gallup under utfylling med merknad om at det riktige klassetrinn vil kunne

variere mellom fagene.

Synes du at valgte klassetrinn er riktige for gjennomføring av prøvene?

Lærere: Hvis valgte klassetrinn ikke er riktige for gjennomføring av prøvene: Hvilket klassetrinn passer best?

0,0

21,8

0,0

41,0

16,7

0,0

15,4

5,1

1,3

21,1

1,3

46,1

7,9

1,3

14,5

6,6

0,0

46,3

53,7

5,3

44,0

50,7

2,6

44,7

52,6

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

<2 3 4 5 6 7 8 9

Klassetrinn

Pro

se

nt

av læ

rern

e

Matematikk 4. klasse Lesing 4. klasse Matematikk 10. klasse Lesing 10. klasse Engelsk 10. klasse

62,6

24,8

12,5

60,8

18,420,8

33,8

42,7

23,6

0

10

20

30

40

50

60

70

Ja Nei Vet ikke

Pro

se

nt

av r

ekto

rer

og

læ

rere

Retorer Lærere 4.trinn Lærere 10.trinn


28

7. Oppsummering - hovedtrekk

De fleste rektorer og lærere er relativt godt fornøyde med

informasjonsvirksomheten i forkant av prøvene.

Prøvene er gjennomført i henhold til de sentrale retningslinjer.

Ansvarshavende lærer er skolert i forkant av prøven.

Oppgaveformen er kjent for elevene, selv om mange ikke har

øvd på denne type oppgaver tidligere.

Prøveresultatene gir ofte informasjon om hvor undervisningen

bør styrkes.

Prøvene reflekterer ofte Læreplanens mål, og gir ofte

elevene anledning til å vise sine ferdigheter.

Koding og vurdering utføres av lærerne selvstendig, eller i

samarbeid etter eget initiativ.

Kompetansebeskrivelsene er i noen grad relevante for

undervisningen.

Få elever og foresatte er negative til prøvene.

Meningene er delte blant lærerne i forhold til hvorvidt skoleringen

har gitt den nødvendige kompetanse for å vurdere prøvene.

Mange lærere mener at prøvene er for vanskelige. Dette gjelder

særlig på 4.trinn, og for leseprøven her.

Leseprøvene i 4.klasse vurderes ofte som lite egnet.

Mange lærere mener at ting i selve prøven er uklare. Dette

gjelder særlig for matematikk- og leseprøvene på 4.trinn.

Skoleleder legger i begrenset grad til rette for lærersamarbeid om

koding og vurdering av besvarelsene.

Arbeidsplanene omfatter i liten utstrekning tid til skolering i de

nasjonale prøvene.

Halvparten av rektorene og lærere på 4.trinn mener at prøvene

gjennomføres på riktig klassetrinn.

Om lag fire av ti lærere på 10.trinn mener prøvene bør

gjennomføres tidligere, - helst på 8.- eller 9. trinn.

+ -


Documents

Rektorers og læreres erfaringer med de nasjonale prøvene 2004