Reseptboka Lierne

Vår oppfatning av en bedrift dannes på bakgrunn av

det vi hører, ser og leser. Bildet vi har fra samtaler,

aviser, brosjyrer, møter og reklame kan i sum gi oss et

positivt inntrykk av bedriften.

Det motsatte er også sant. Dersom budskapene vi

mottar er motstridende, blir vi mistenksomme og

forvirret. Vi tenker - hva står denne bedriften egentlig

for? Kan jeg stole på det den sier?

For å hjelpe alle rundt oss til å skjønne hva som er

resepten bak Lierne Bakeri har vi definert hva denne

bedriften står for, og presentert det i denne lille boken.

Hvis vi fremstår som et samlet lag med felles røst vil

alle som kommer i kontakt med Lierne Bakeri vite

hva de kan forvente. Og hvis vi møter disse for-

ventningene vil folk stole på oss.

Når alt kommer til alt er det du som formidler hva

Lierne Bakeri står for - og som er i stand til å over-

føre verdiene våre til handling. Summen av det alle

formidler skaper et sterkt og varig Lierne Bakeri.

Hva er Lierne resepten?

Det som alltid ligger i bunn er at vi er stolte

av våre kaker og lefser, - og av hjembygda.

Lierne Bakeri as er et moderne industribakeri beliggende

i fjellkommunen Lierne i Nord- Trøndelag som har

spesialisert seg på utvikling av norske nisje-produkter

og å løfte de beste håndverksprodukter til industriell

produksjon. Samtidig er det viktig for oss å bevare

produktenes unike smak og særpreg.

Vi setter råvarene i fokus, - og søker å utnytte rå-

varenes egenskaper og rene smaker for å gi forbrukeren

den beste smaksopplevelsen. Li-klenningen med lang tradisjon i Lierne, var produktet det hele startet med, og etter 17 år erdette produktet fremdeldes et av grunnbjelkene iproduktportefølgen til Lierne Bakeri.

Med kvalitet og tra

Gründer og dministrerende direktør

4 L I E R N E R E S E P T E N

Nyskaping er noe som har vært i fokus hele tida i Lierne bakeri, vi har prøver å finne produkter som ingen andre harlaget.Vår siste nye kake; nydelige Cottagecheese kake er kalorifattig, glutenfri, har lavt fettinnhold og er søtet medfruktose. Det er en"slanke-kake"; 100g kake tilsvarer et knekkebrød.

adisjon i fokus

L I E R N E R E S E P T E N 5

Respekt..du må være kvalifisert sjøl, du må være dyktig, og så mådu være ryddig og så må duvise folk respekt..


Seks år gammel ble John Helge Inderdal

spent fast til traktoren av sin faren sin,

som stavret rundt på to staver, 100%

invalid. Det å spenne ungene fast til

traktoren og la de kjøre før de begynte på

skolen var ikke noe videre å mase om på

Lierne i begynnelsen av sekstitallet. Man

skal tidlig krøkes... Veien som odelsguttt

var staket ut for Inderdal. Livet, tilfeldig -

hetene og skjebnen ville det annerledes.

Inderdal gikk ut som den yngste agronomen utdannet

på Mære. Drømmen var utdannelse på Landbruks -

høyskolen, men dårlig økonomi stoppet dette. Han dro

hjem til Lierne, og hjalp faren som hadde solgt små -

bruket og kjøpt en ny eiendom for å bygge en ny gård.

Nydyrking, fjøsbygging og det som måtte til for å

bygge opp en storgård. Planen var at Inderdal skulle

overta når det var utbygd. En smittsom sykdom på

besetning en gjorde at de bestemte seg for å bryte opp

jorda først, bygge ut fjøset og sette inn buskapen

etterpå, men da det var klart til å utvide budskapen

kom den berømte toprisordningen og slo dem ned...

De satt med 360 mål dyrka mark, men fikk ikke lov

av det nye regelverket til å utvide buskapen. Men

faren var en skikkelig stabeis, og ville ikke gi slipp

på gården. Redningen ble anleggsmaskinene de hadde

kjøpt. I de ti påfølgende årene sleit Inderdal sammen

med faren sin, med gårdsdrift og anleggsmaskiner.

Mot midten og slutten av 80-tallet skjønte Inderdal at

markedet for nybygging og veibygging stupte. Han var

lei av slitet og maset. Og Inderdal skjønte at faren ikke

ville overlate driften på mange år tross sitt handicap.

Ett 3-årig desentralisert Bedriftsøkonomistudium i

Lierne gav ham muligheten til etterlengtede studier.

Han ga beskjed om at han trakk seg ut av anleggs-

maskindriften, men kjørte anleggsmaskiner for faren

et år til. Samtidig som han studerte, stiftet han familie

og bygde hus. Han sugde til seg alt som stod i bøkene

som en svamp. 10 år som egen næringsdrivende på

godt og ondt gav han mange knagger å henge kunn -

skapen på. Men han satt med hus og familie, og

ingen ting å liv nære seg av etter at pliktåret med

kjøring for faren var over. Da dukket den store ideen

opp. Starten på eventyret om Lierne Bakeri. På et

AMO kurs ble han sittende ved siden av tanta si,

Benny Arvasli, og de kom over et søknadsskjema om

Mot alle odds


eta blererstipend. Der ble det stilt to

krav; det ene var at du måtte være

kvinne, det andre var at du måtte

være ungdom. Sammen fylte de begge

kravene da Inderdal var under 30

og tanta et realt kvinnfolk på 64.

De lånte et lite rødt hus av bestemoren

til Inderdal som var havnet på gamle-

hjem, restaurerte huset slik at det ble

godkjent for baking, og satte i gang for

de 150.000 kronene de hadde fått i

etablererstipend. Sammen dro de til

Sverige, og Benny knekte reseptene på

den berømte Italienske pizzaen, hun

var også urtespesialist og plukket ut

smakene. For det var pizza som var

planen, 7 år før andre lanserte itali -

ensk pizza i markedet. Men etter å

ha pratet med SND fikk de beskjed

om å pakke sammen eller finne på

noe annet. Det henger sammen med

en annen historie der en Oslomann

nett opp hadde prøvd å dra i gang et

håp løst pizzaprosjekt et annet sted i

fylket. Så bare det å nevne pizza i

Nord- Trøndelag var dødfødt. Da gjen-

stod det i realiteten bare en ting -

nisje produkter. Tante Benny trakk seg

etter noen måndeder fra prosjektet

pga helsa. Men til gjengjeld fikk

Inderdal ansatt Kristina Bergli eller

"Mor Klenning", som han i ettertid

kaller henne. Hun var omtrent på

alder med bestemora til Inderdal, og

med henne som læremester på lefse-

bakst ble de første resepter for salg

utviklet. Og Li-klenningen skulle bli

det som det skulle satses på.

I 6 måneder satt Inderdal og kalku -

lerte fram og tilbake, og kom fram til

at hjemmebakeri ikke hadde livets rett.

Han lar bestandig tallene tale, selv om

også intuisjonen er med på å styre

hans avgjørelser. Nå har vi kommet

til 1990. Det avgjørende året. Med

kal kyl er og overtalelsesevne kontaktet

han kommunestyre, banker, kausjon -

ister og investorer.

Han trengte penger til lokaler og

ma skiner for å starte opp en industri -

ell produksjon. Selv hadde han kun

gjeld på hus og eiendom, og kryss-

pant på hus, unge og kjerring.

Det avgjørende spørsmålet er hvorfor

han fikk nesten alle med seg? Lierne

kan vanskelig kalles et stort sted.

Inderdal hadde selv opplevd hele

svartsida av dårlig økonomi med


Smak!Jeg er sjefssmaker'n, jegdriver våre utviklere til vanvidd for jeg vet eksakthva slags smak jeg vil ha.


Fokus


lensmann på døra, og trusler om

utkast else takket være farens vold-

somme vilje, sterke framdriftsplaner,

men av og til mang lende fremdrift

grunnet sitt handikap. Arven han fikk

med seg fra faren, hans ukuelige vilje,

fantast iske oppfinnsom het for å løse

tekniske utfordringer, samt troen på

at alt hadde en løsning, skulle bli

verdifull. Inderdal's jernvilje og vold-

somme arbeidskapasitet kan ikke ha

gått upåaktet hen i bygda. Den tilliten

han etterhvert nøt blant sambygd -

inger hadde han selv tilkjempet seg.

Her ligger antagelig svaret på spørs -

målet. I tillegg hadde han et godt

hode hvor et mantra hadde bitt seg

fast: Likviditet. Likviditet. Likviditet.

Man behøver ikke være psykolog for å

skjønne det. Men samtidig dukker det

opp et paradoks. Han var samtidig

villig til å ofre nærmest alt. Eplet

faller ikke så langt fra stammen.

Visjonene, drivet og staheten hadde

han arvet fra faren, men samtidig

måtte han ha hatt en klokketro på

egne evner. Eller skulle han bevise noe

utover egne ambisjoner? Nei, det som

drev ham var skapergleden, gleden av

å så og høste, se re sultater av det man

skaper. Og samtidig hente igjen tapte

år. Det hører også med til historien at

de planene han la det første året holdt

de neste sju årene.

Inderdals store fordel i forhold til

konkurrentene har vært hans enorme

kunnskaper og teknisk innsikt om

maskiner og produksjonslinjer. Han

kan ingen ting om baking, men han

er den store sjefssmakeren, som har

drevet noen og enhver nærmest til

vanvidd fordi smaken på et eller

annet produkt ikke har vært perfekt

etter Inderdals gane og mage. Og når

produktet var ferdig, startet utvik ling -

en av produksjonsutstyret.

Fra 1990 og fram til i dag har vi ikke

plass til å ta hele historien om Lierne

Lefsebakeri. Som Libyggen er vel

kjent med har det bare gått en vei når

det gjelder omsetning. Bortsett fra

kriseårene 1996-97 da det ble speku -

lert og gjort forsøk på oppkjøp, samt

trusler om konkurs. Det spillet som

foregikk da var intrikat og innfløkt,

men som vi alle vet gikk Inderdal

seirende ut den kampen, med hjelp av

gode støttespillere. Historikk med

milepæler for bedriften er nedskrevet


på en annen plass i denne Reseptboka.

Men vi kan nevne at omsetningen i

1990 var på 270.0000 kr. Antall

an satte var fire. I 2006 var omset-

ningen på vel 52 mill. kr. med ca.

80 ansatte. Målsetningen for 2010 er

100 mill i omsetning og 100 ansatte.

Og ingen ting har kommet gratis.

Det har vært 17 år med blodslit.

Hva kan så denne historien lære oss?

At seier er mulig å skape selv i en

bygd med under 1500 innbyggere.

Ikke bare i skisporet, men også indu -

strielt. Det viser oss også at det fra

mange hold utskjelte SND viser seg å

fungere. Oftere og mer fruktbart enn

børs og finanskapitalen i Oslo liker å

høre. Spekulasjoner og oppkjøp har

aldri vært det samme som å starte noe

fra bånn. Det viser oss også at det er

liv laga for distriktene. Men for hold -

ene må bli lagt til rette for det. Ikke

minst viser det oss at grundere av

John Helge Inderdals kaliber må få

armslag og muligheter i samarbeid

med ordførere, lokalpolitikere og SND.

Det var såkalte eksperter i 1990 som

mente at den maksimale omsetningen

til Lierne Bakeri aldri kunne nå over

300.000 kr. Visjonene og viljen til å

lykkes må få lov til å blomstre også

på mindre steder. Og såkalte eksperter

er det lov å ta med en klype salt.

Til slutt: Lierne Bakeri hadde aldri

vært der det er i dag uten de ansattes

enorme guts og stå-på vilje. Inderdal

har til tider drevet dem beinhardt,

men de vet at de får noe igjen. Hver

gang det har gått en kule varmt med

mye overtid. Av de ansatte i dag er

det mange som har vært med nesten

fra starten, og Mary Nordbakk er

den med lengst fartstid, hun var den

første ansatte etter "mor klenning".

Avslutningsvis noen ord saksa fra et

intervju med Inderdal fra noen år

tilbake. "Jeg ser ingen muligheter for at

noen fra familien vil komme til å over-

ta her. Jeg er 48 år, og kamerater har

stupt... jeg prøver å holde meg i form,

men jeg er veldig bevisst på dette. Jeg

har skrevet testamente og instruert

kjerringa og dattra om hva som skal

gjøres. For denne bedriften ...er også

min familie ... jeg har 60 unger jeg ...

utpå her ... som jeg også skal ivareta.

Bedrifta er en del av familien min.



SamholdLierne bakeri hadde aldri vært

der det er i dag uten de ansattes

enorme guts og stå-på vilje.


Adastuggu


... på kaker er vi enerådende, og vier nå en bedrift som jakter på å taopp konkurransen med import..

Utfordringen i dag er utbygging… å bygge utflere nye linjer fort nok


Vi har en historie vi kan være stolt av. Det kan vi bygge fremtiden vår på

I en tekstlinje fra en av Leonard

Cohens sanger heter det : " First

we take Manhattan then we take

Berlin." Fullt så ambisiøse er vi ikke

her på Lierne, men vi ønsker å bli

"verdenskjente" over hele landet.

Ikke bare i Nord Trøndelag.

Deretter tar vi Finland, Sverige og

Danmark. Gjennom salgsselskapet

BAXT AS, der vi er deleiere, er vi

inne hos alle de store kjedene som

NorgesGruppen AS, Rema 1000,

Hakon og COOP.

Vi har motiverte og dyktige med -

arbeidere, og tilgangen på arbeids -

kraft er stabil. Når det gjelder

pro dukt utvikling sitter vi i førersetet

med begge hendene på rattet, og vi

akter å gi full gass. Fremtiden har

aldri sett lysere ut.

L I E R N E R E S E P T E N 17 7

Fremover

Vår selvstendighet har vært vår

største styrke og varemerke i 17 år.

Vi ser ingen grunn til å forandre

denne linjen nå.

Vi skal fortsette å lytte, lære og ut -

vikle oss ikke bare i takt med tiden,

men ligge i forkant når det gjelder

produkt utvikling og effektivisering.

Dette krever at vi hele tiden må være

på hugget, og vi kan aldri tillate oss å

hvile på laurbærene. Vi rår over vår

egen produksjonskapasitet. Dette

inne bærer sterkt fallende produk sjons-

kostnader ved økt volum.

Det er utrolig å arbeide i en bedriftsom er i etablerer fasen heile tida.

Selvstendighet


I denne bedriften er det et voldsomttrøkk. Bemanninga er detaljplanlagt

vi kaster ikke bort et sekund.


... vi er ikke hvem som helst…. på vårt område er vi på topp iNorge. Vi hadde ikke lyktes slikuten å ha vært det.


Vi er herrer i vårt eget hus, og

akter å forbli det. Samholdet er

vår andre store styrke. Klarer vi

å beholde og utvikle den. Dyrke

frem vinnerinstinktet ytterligere,

og samtidig beholde vår jordnær -

het skal det bli mer enn vanskelig

å slå oss. Libyggens utholdenhet og

evne til å stå løpet fullt ut har det

aldri hersket noen tvil om.

Fy flate kor jeg har kjørtfolket mitt, men det er

bare smil, dem veit at demfår det igjen engang…


Det som de andre menerikke er lønnsomt, ikkefinner ut av, det er slikeprodukter vi må angripe.


Visjon

Visjoner kan være et tveegget sverd. Uten visjoner

hadde vi aldri vært der vi er i dag, men vi velger

å bygge dem på tallenes tale og virkelighetens

ofte beinharde realiteter. Som det fremgår av den

øvrige teksten mangler vi ikke visjoner, men vi

foretrekker at de er målbare og har sitt utspring

i realistiske målsetninger. De fleste mennesker

bærer i seg store visjoner, drømmer og forhåp-

ninger. De er på mange måter menneskenes

adelsmerke, og oppdriftens vesen. Men, uten rot

i virkeligheten forblir det for mange ikke annet

enn; visjoner. Vi har aldri lagt skjul på at vi har

store ambisjoner og høye målsetninger. Det vi

har oppnådd har vi gjort gjennom hardt arbeid

og nitidig planlegging. Timingen i våre disposi -

sjoner har også vist seg å være meget treffsikre.

Noen vil kalle det flaks. Vi våger å kalle det

dyktighet, et resultat av nitidig planlegging, selv

om Libyggen sjelden tar store ord i sin munn.


…. når de andre gir seg, da fort-setter vi….. det skal ikke bare

være godt, du skal ha lyst på enbit til….. og som forbruker så

aner du ikke hvorfor det er godt.

Mot nye høyderI skrivende stund pakker Inderdal

snippesken, og setter kursen bok-

stavelig talt mot nye høyder. De

som skulle ha den formening om

at dette er søndagstur til Mt.

Everest må revurdere sin uvitenhet

om det å bevege seg i store høyder.

Faktum er at Inderdal setter eget

liv og helse på spill med målset-

ningen om å nå leir II på 6.400

meters høyde. Hvis han stopper

der. De som måtte tro at han gjør

det kun for egen fornøyelses skyld

må også tenke nytt. Denne ekspe -

disjonen har vært planlagt i lang

tid, og resultatet vil alle få se til

høsten i form av bredt anlagte

reklamekampanjer, TV-reklame og

evnt. en dokumentarfilm, som skal

sendes på NRK. Hovedambisjonen

og formålet med turen er å sette

Lierne og Lierne Bakeri sine pro-

dukter på Norgeskartet.

Og igjen er det Inderdal som går

foran, og gir innhold til begreper

som "Mot nye høyder", og

"Gyldne Øyeblikk." Begreper

som om noen få år skal være

synonymt med alle produktene

fra Lierne Bakeri, for maksimalt

antall nordmenn. For å få til

dette må det satses, og alle må

dra i samme i retning. Det gode

arbeidsmiljøet må opprettholdes

og utvikles. Hver enkelt må søke

å bidra med sitt ytterste, og ikke

ta for gitt at Lierne Bakeri er en

bedrift som kan rulle og gå på

gammel rutine.

Motiverte og dyktige medarbeid -

ere er suksessfaktor nummer en

for enhver bedrift når de evner å

stå sammen med en innovativ, og

skapende ledelse, med hjerne for

tall og strategier. Ledelse og


ansatte må kommunisere på

alle plan i en moderne bedrift.

Også her ligger Lierne Bakeri

et hestehode foran sine kon -

kurrenter fordi de dypest sett,

og innerst inne vet at de er

avhengige av hverandre. Hele

bygda. På godt og vondt.

Målet må være at Lierne

Bakeri alltid skal kunne

kjenne tegnes og assosieres

med noe få, men viktige

begreper.

- Verdiskapning gjennom produktutvikling

- Utholdenhet

- Samhold

- Glede og et godtarbeids miljø

- Nærhet, tilgjengelighetog åpenhet

L I E R N E R E S E P T E N 25Fra Isfallet, Mount Everest (Foto: Eirik Tryti)

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

1989Høsten 1989 ble idéen om et bakeri på Jule unnfanget. Målet var å etablere et hjemmebakeri basert på lokale produkter. Oppstart den 15. desember i 1989 i "Ada-stuggu", ei lita rød stue på 60 kvadratmeter. Huset eksisterer pr. idag og ligger 100 meter fra nåværende lokale. Første registrerte firmanavn var SØRLI HJEMMEBAKERI.

19903. juni 1990 ble LIERNE LEFSEBAKERI AS etablert med en aksjekapital på 111.000,-.

1991I 1991 flyttet vi inn i et utleiebygg på 340 kvadratmeter (gammelhallen), bygd av Lierne Kommune. Samtidig ble den første lefselinja innkjøpt og montert.

1992I løpet av 1992 var vårt marked utvidet til å dekke Trøndelag. Ved årsskiftet 1992-93 kjøpte bakeriet utleiebygget av Lierne Kommune

19931. januar 1993 ble det ansatt salgsleder med tanke på å komme inn på et større marked. I 1993 fikk vi Ide-Prisen fra Lierne Kommune.

1994Høsten 1994 ble bygging av nyhallen med utvidelse av personalavdelingen igangsatt, totalt påbygg 1000 kvadrat-meter. Hallen sto ferdig til påske 1995. I 1994 mottok vi Etablererprisen for Trøndelag

1995Høsten 1995 ble det planlagt og iverksatt ny utvidelse av lager og ekspedisjon på ca. 350 kvadratmeter. Videre ble det bestilt ny lefselinje og utstyr for mer rasjonell kakeproduksjon. Totalt areal 1750 kvadratmeter.

1996I 1996 ble den nye lefselinja montert og igangkjørt. Dette medførte en dobling av produksjonskapasiteten. Aksjonærene solgte 50 % av aksjene til Bjørken Gruppen as. Bedriften gikk over fra direktedistribusjon til grossistdistribusjon.

19971997 ble et meget turbulent år for bedriften, og høsten 1997 ble bedriften tvunget til å ned- skrive aksjekapitalen til kr 0. Bjørken Gruppen selger halvparten av sine aksjer til Kjedeservice. Ved årsskiftet kjøper de gamle (og nåvær- ende) aksjonærene selskapet tilbake.

1998I 1998 går K. Bjørken Bakeri AS i Åsen konkurs, og LB fikk tilslaget på konkursboets maskiner og utstyr. Oppbyg-ging av kakelinja, siloer og annet utstyr startet i november, og ble avsluttet i juni i 1999.


2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

2000I 2000 lanseres en rekke nye produkter, bl.a. sjokoladekake og gulrot- kake. Det satses også på kuvertpakkede kakebiter for kafeer, bensin-stasjoner osv. Det planlegges utvidelse av lager, fryseri, samt ytterligere investeringer i produksjonen. I 2000 mottok vi Verdi-skapningsprisen for Nord- Trøndelag. (kr 50 000 + diplom og kunstverk)

2001 Bygging av lager og lagerfrys. Større ombygginger av lefseanlegget med nye kjølebaner. Montering av melismølle, ombygging av pakkemaskiner, og tilrettelegging for leieproduksjon for Millba (carrotcake og brownie). Planlagt Møljebrødproduksjon, ny type tykklefse mm. Gjennomført et større designprosjekt med påfølgende logo-, design-,navn- og emballasjeendring.

2002 Ferdigstilling av lager og lagerfrys. Storsatsing på produktutvikling. Utvikler 7 nye produkter, deriblant ostekake, nøttekake og suksessterte. Dette er produkter som er unike i det norske markedet. Total utviklingskostnad på disse produktene ble kr 3,5 mill.

2003 Utvikling av Eplekake for dagligvare og storhus-holdning. Ferdigstillelse av ultrasonisk skjære- utstyr (første i Norden) gir bedriften unike muligheter til produksjon av kuvert kakebiter.

2004Ny lageravdeling bygges, produksjonslokalene utvides med 300 kvm. Lefselinje 2 ble montert. Dette er ei linje for helkontinuerlig deigteppe med en kapasitet på smurtlefse på 1 pk/sek, og Lefsesnack pakkes med en hastighet på 4 pk/sek. Av nyheter på produktsiden kan nevnes Jordbær-ostekake og Pepperkakedeig.

2005Ny dekorlinje med kapasitet på inntil 1200 ferdigdekorerte kaker/time prosjekteres og monteres.

2006Lefselinje 1 (klenninglinja) oppgraderes og automatiseres til helkontinuerlig produksjon. Nytt ERP-system tas i bruk. Doy-packlinje for glasurproduksjon monteres i mai.

Historikk med milepæler for Lierne Bakeri


TH

E L

INK

04

.20

07

: F

ot

og

ra

fe

r:T

ro

nd

A.

St

en

er

se

n.

Ro

ge

r F

re

de

ric

ks

, A

lf B

ør

jes

so

n.

Dig

ita

lsp

or

t m

.fl.

Hvis vi fremstår som et samlet lag

med felles røst vil alle som kommer i

kontakt med Lierne bakeri vite hva de

kan forvente. Og hvis vi møter disse

forventningene vil folk stole på oss.

Documents

Reseptboka Lierne