Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innholdoppfattes, og anvendelsesområdet for multimediastandarder avgrenses. Standarder på området kartlegges på nytt. De ulike

Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innhold

Direktoratet for forvaltning og IKT

2 av 35

1 Sammendrag ................................................................................................................................... 4

2 Innledning ....................................................................................................................................... 5

2.1 Fremgangsmåte ...................................................................................................................... 5

2.2 Dokumentstruktur .................................................................................................................. 6

2.3 Om Difi sitt standardiseringsarbeid ........................................................................................ 6

2.3.1 Utredningsmetodikk ....................................................................................................... 7

2.3.2 Anbefalte eller obligatoriske krav ................................................................................... 9

2.4 Tidligere utredninger innen multimedia standarder .............................................................. 9

3 Behov .............................................................................................................................................. 9

4 Avgrensning .................................................................................................................................. 11

4.1 Publisering eller utveksling? ................................................................................................. 11

4.2 Nye anvendelsesområder ..................................................................................................... 11

5 Kartlegging .................................................................................................................................... 11

5.1 Gjeldende standarder for publisering av multimedia-innhold ............................................. 12

5.1.1 Bilde .............................................................................................................................. 12

5.1.2 Punktgrafikk .................................................................................................................. 12

5.1.3 Lyd ................................................................................................................................. 12

5.1.4 Video ............................................................................................................................. 12

5.2 Andre standarder på området .............................................................................................. 13

5.3 Beslektede anvendelsesområder .......................................................................................... 14

5.3.1 Arkivstandarder............................................................................................................. 14

5.3.2 Dokumentstandarder .................................................................................................... 14

5.3.3 Tilgjengelighet på nettsider .......................................................................................... 14

6 Evaluering og ulike sammensetninger .......................................................................................... 15

6.1 Bilde ...................................................................................................................................... 15

6.1.1 Tapsbasert komprimering ............................................................................................. 15

6.1.2 Tapsfri komprimering .................................................................................................... 16

6.2 Skalerbar grafikk ................................................................................................................... 18

6.2.1 Evaluering av standarder for skalerbar grafikk ............................................................. 18

6.2.2 Alternative sammensetninger – skalerbar grafikk ........................................................ 20

6.3 Lyd ......................................................................................................................................... 20


1) Ingen krav til standarder, men med objektiv veiledning .............................................................. 22

2) MP3 anbefalt ................................................................................................................................. 22


3 av 35

3) Vorbis og/ eller MP3 anbefalt ....................................................................................................... 22

4) Vorbis og/ eller MP3 obligatorisk (Dagens krav) .......................................................................... 22

5) Vorbis obligatorisk med MP3 som valgfritt tilleggsformat for parallellpublisering ...................... 22

6.3.2 Tapsfri komprimering .................................................................................................... 23

6.4 Video ..................................................................................................................................... 26


6.5 Innkapslingsformater ............................................................................................................ 30

6.5.1 Ogg ................................................................................................................................ 30

6.5.2 MP4 (uten DRM) ........................................................................................................... 30

6.5.3 WebM ........................................................................................................................... 31

7 Valg................................................................................................................................................ 32

7.1.1 Bilde .............................................................................................................................. 32

7.1.2 Punktgrafikk .................................................................................................................. 32

7.1.3 Lyd ................................................................................................................................. 32

7.1.4 Video ............................................................................................................................. 33

7.2 Versjoner ............................................................................................................................... 33

8 Konsekvensvurderinger ................................................................................................................ 33

9 Andre funn .................................................................................................................................... 33

10 Definisjoner ............................................................................................................................... 33

11 Referanser ................................................................................................................................. 35

12 Vedlegg ..................................................................................................................................... 35


4 av 35

1 Sammendrag Difi har ansvar for å forvalte Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor og Referansekatalogen over

anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Dette notatet reviderer de kravene som er

satt til standarder for publisering av multimediainnhold. Arbeidet er gjennomført iht.

Standardiseringsrådets arbeidsmetodikken som beskriver hvordan en standard skal utredes og høres

for å kunne vedtas som en forvaltningsstandard.

Utredningen har tatt utgangspunkt i gjeldende krav og vurdert om endringer, i behov, nye versjoner

av standarder, helt nye standarder eller ny teknologi, gir grunnlag for å endre de kravene som

foreligger.

Utredningen er en helt ny gjennomgang av behov på området, avgrensning av område, kartleggingav

aktuelle standarder på området, evaluering av hver standard, vurdering av alternative

sammensetninger og endelig valg på hvert delområde. Det vurderes også i hvilken grad standardene

bør være anbefalte eller obligatoriske.

Vurderingene forsøker å balansere ønske om å basere seg på åpne standarder opp i mot det å

benytte fungerende markedsløsninger på område.

Hovedresultatet er at man på enkelte del-områder mener det kan være grunnlag for å lette på

kravene, ved at det kun anbefales hvilke standarder som skal benyttes, i stedet for å sette

obligatoriske krav. Hvilke standarder det pekes på er forholdsvis likt med dagens krav. Det er kun

noen mindre justeringer.

Utredningen konkluderer med følgende:

Tapsbaserte bildeformater: Kravet om å benytte JPG opprettholdes, men gjøres nå til en anbefalt

forvaltningsstandard, da det ikke anses som nødvendig å opprettholde det som et obligatorisk krav

for at det skal følges.

Tapsfri bildeformater: Kravet om å benytte PNG opprettholdes, men gjøres nå til en anbefalt

forvaltningsstandard, da det ikke anses som nødvendig å opprettholde det som et obligatorisk krav

for at det skal følges. GIF settes som ikke anbefalt.

Skalerbar grafikk: Kravet om å benytte SVG 1.1 opprettholdes, men oppdateres til den nye

versjonen SVG 1.1 SE. Det anses ikke å være nevneverdige økonomisk eller administrative

konsekvenser ved å peke på den nye versjonen, da den ikke inkluderer nye funksjonalitet, men i

hovedsak er feilretting. SVG 1.1 SE gjøres til en anbefalt forvaltningsstandard.

Tapsbaserte lydformater: Det obligatoriske kravet om å benytte Vorbis og/ eller MP3 opprettholdes.

Tapsfri lydformater: Kravet om å benytte Flac opprettholdes, men gjøres om til en anbefaling. I

tillegg anbefales Alac som en valgfri tilleggsstandard for parallellpublisering. Dette for at etater med

store brukergrupper med Apple produkter skal kunne høre innholdet uten tredjeparts programvare.


5 av 35

Videoformater: Det obligatoriske kravet om å benytte Theora og Vorbis innkapslet i Ogg og/ eller

H264 og AAC innkapslet i MP4 opprettholdes.

Utredningen dekker ikke standarder for teksting av video. På grunn av kravene til universell

utforming anbefales det allikevel at dette prioriteres utredet i løpet av 2013.

2 Innledning Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, har ansvar for å forvalte innholdet i Forskrift om IT-

standarder i offentlig sektor og Referansekatalogen for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i

offentlig sektor.

Det gjennomføres årlige revisjonsgjennomganger og i fjor ble det identifisert behov for revisjon av

multimediaområdet. Dette fordi det var kommet nye versjoner av enkelt standarder på området, i

tillegg ble WebM (video) og HTML5 identifisert som nye aktuelle standarder på området. De

identifiserte endringene var så store at de ikke kunne håndteres gjennom den årlige

revisjonsgjennomgangen, men krevde en egen utredning.

Dette notatet er en revisjonsgjennomgang av multimediaområdet. Revisjonsarbeidet er gjennomført

i tråd med Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk.

2.1 Fremgangsmåte Grunnlagsinformasjon for notatet er hentet inn via søk på nettet og via e-post kontakt med ulike

kilder. Det er avholdt workshop med bransjen og flere møter i arbeidsgruppen. Dette har dannet

kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for notatet og de konklusjonene som er fattet.

Notatet vil danne grunnlag for behandling i Standardiseringsrådet, som vil gi råd til Difi om hva som

bør besluttes på bakgrunn av notatet, og de høringsinnspill som har kommet i forkant av rådsmøte.

Difi vil deretter på bakgrunn av Standardiseringsrådets anbefalinger utarbeide nye utkast til Forskrift

om IT-standarder og referansekatalog, som vil høres før endelig beslutning.

Sekretariatet for arbeidet har bestått av følgende personer:

1. Marit Torseth, Difi

2. Arne Eirik Lie Johannessen, devoteam

3. Anthony Lærdahl, Arkivverket (senere Ciber Norge AS)

4. Kristian Bergem, Difi

Det er satt ned en arbeidsgruppe for multimedia under Standardiseringsrådet basert på gruppen fra

forrige utredning. Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer:

1. Otto J. Wittner, Uninett

2. Reidar Otto Johnsen, NRK

3. Gjøran Sæther, Møre- og Romsdalsfylkeskommune

4. Christer Gundersen, Friprog senteret

5. Lars Svanberg Jakobsen, DSS

6. Lars Gaustad, Nasjonalbiblioteket

7. Espen Leiksett, Stortinget

http://www.standard.difi.no/forslag-og-saker/saker/standardiseringsraadets-arbeidsmetodikk


6 av 35

8. Bent Vangli, Arkivverket

2.2 Dokumentstruktur Notatet gir først et innblikk i historikken på området, deretter beskrives behovet slik det nå

oppfattes, og anvendelsesområdet for multimediastandarder avgrenses. Standarder på området

kartlegges på nytt. De ulike standardene evalueres iht. kriteriene i arbeidsmetodikken for å se om de

er egnet som forvaltningsstandarder. Deretter diskuteres ulike sammensetninger av egnede

standarder på delområdene og det konkluderes. Fordi det på multimediaområdet er flere

underområder, gjennomføres evalueringen og diskusjonen rundt ulike sammensetninger på hvert

underområde i samme kapittel, slik at det blir lettere å få oversikt for leseren. Til slutt oppsummeres

valgene og det gis en kort vurdering av de økonomiske konsekvensene. Det avklares også i hvilken

grad det kreves en ytterligere konsekvensvurdering før man endelig kan fatte beslutning på

området.

2.3 Om Difi sitt standardiseringsarbeid Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning setter krav til hvilke standarder som er obligatorisk

å benytte i forvaltningen. Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor inneholder

obligatoriske krav fra nevnte forskrift, men også obligatoriske krav satt i annet regelverk. I tillegg

omfatter referansekatalogenen anbefalte krav til bruk av standarder. Det er ofte lurt å se

anbefalinger og obligatoriske krav i sammenheng når man skal lage nye løsninger, og det anbefales

derfor å benytte referansekatalogen som kilde. Referansekatalogen skal også oppsummere krav om

bruk av obligatoriske IT-standarder fra alle generelle lover og forskrifter, slik at offentlige

virksomheter kan finne én oversikt ett sted. Foreløpig er ikke denne oversikten total, men det jobbes

med å komme dit. Den beste oversikten over gjeldende krav til bruk av IT standarder, veiledning om

hvordan ta dem i bruk og nye områder som vurderes standardisert finnes på

Standardiseringsportalen.

Difi er fagorganet som utarbeider det faglige grunnlaget for hvilke standarder som bør være

anbefalte og obligatoriske i offentlig sektor. Difi vedtar hvilke standarder som skal være anbefalte og

Kongen i statsråd vedtar hvilke standarder som skal være obligatoriske.

Standardiseringsrådet er et bredt sammensatt råd, bestående av medlemmer fra ulike offentlige

virksomheter, samt Standard Norge og Norstella. Rådet leverer forslag til Difi om justeringer i

forskrift/referansekatalog. Justeringene kan være forslag til nytt innhold eller justering av

eksisterende innhold i forskrift/referansekatalog. Alle utredninger Difi gjør på

standardiseringsområdet, går gjennom rådet for å sikre en faglig kvalitet, bred støtte for

vurderingene og relevans i forhold til det virksomhetene har behov for. Et godt fungerende

Standardiseringsråd er en forutsetning for at Difi skal kunne gjennomføre det fagansvaret de har på

standardiseringsområdet.

Det er Difi som etter samråd med Standardiseringsrådet leverer utredede og hørte forslag til nye

versjoner av Forskrift om IT-standarder i forvaltningen til FAD, for beslutning av Kongen i statsråd.

Når det gjelder forslag til revisjon av anvendelsesområder, kan de komme via forslagsskjema på

nettet, som hvem som helst kan fylle ut og sende inn. I tillegg har Difi en årlig gjennomgang av

eksisterende krav for å se på behovet for revisjon.

http://www.standard.difi.no/index.html


7 av 35

I en revisjonsgjennomgang vurderes følgende:

Har det kommet nye versjoner av standardene som bør vurderes?

Har det kommet nye standarder på anvendelsesområdene som bør vurderes?

Har det kommet ny teknologi på områdene som fører til behov for alternative standarder?

Er det endrede behov i offentlige virksomheter, som får følger for gjeldende anbefalinger? På bakgrunn av revisjonsvurderingen kan mindre justeringer anbefales direkte fordi justeringene er

små og uten økonomiske følger for berørte offentlige virksomheter. På noen områder kreves

derimot større vurderinger igangsatt, og da blir det åpnet nye saker for vurdering av disse

endringene.

Det må vurderes for hvert enkelt revisjonsbehov om behovene er så viktige at de skal prioriteres

utredet uavhengig av andre forslag om nytt innhold, eller om de skal vurderes på lik linje som de

andre forslagene i prioriteringsprosessen.

Revisjonsbehov knyttet til nytt innhold blir behandlet i et eget prioriteringsnotat. Mindre viktige

revisjonsforslag fra denne utredningen vil gå inn i den prioriteringsprosessen. Det er derimot helt

avgjørende å holde referansekatalogen og Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor oppdatert, og

nødvendige justeringer for å få til dette får derfor høyest prioritet.

2.3.1 Utredningsmetodikk

Alle forslag som kommer inn vurderes etter følgende prosessmodell, avhengig om man velger å gå

videre med forslaget eller ikke.

Når et anvendelsesområde skal utredes i henhold til overordnet prosesskisse går man gjennom syv

steg, som vist i figuren under. Stegene er behov, avgrense, kartlegge, evaluere, alternativer, valg og

konsekvensvurdering. Utredningen gjennomføres av Standardiseringsrådets sekretariat, men deler

av utredningen kan også settes ut til underleverandører. Noen ganger vil foreløpige vurderinger

høres i en to ukers periode mellom fasene, for å få tilbakemeldinger så tidlig i prosessen som mulig.

Denne rapporten er utformet i tråd med de underliggende fasene i utredningsprosessen.

Forslag Prioritering Utredning Behandling Beslutning Forvaltning


8 av 35

Behov •Behov er å definere de behov offentlig sektor har på et anvendelsesområde.

Avgrense

•Avgrense er å få oversikt over anvendelsesområdet, og presisere hva utredningen skal dekke/ ikke dekke.

Kartlegge

•Kartlegge er å få oversikt over hva som finnes av relevante standarder på anvendelsesområdet og deres knytning mot andre standarder og anvendelsesområder.

Evaluere •Evaluere er å finne ut om standarden er egnet som en forvaltningsstandard. Valg

Alternativer

•Alternativer er å vurdere forskjellige sammensetninger av standarder som kan anbefales på anvendelsesområdet.

Valg •Valg er å velge et spesifikt alternativ og begrunne valget.

Konsekvens-vurdere

•Konsekvensvurdere er å beregne de kvalitative og kvantitative effektene i offentlig sektor av å gjennomføre valget som er tatt over


9 av 35

2.3.2 Anbefalte eller obligatoriske krav

Når det er funnet frem til hvilken standard(er) som er best egnet for å være en forvaltningsstandard

på et spesifikt anvendelsesområde, skal det vurderes om standarden(e) skal være anbefalte eller

obligatoriske å følge for offentlige virksomheter, og de som kommuniserer med offentlig sektor.

Følgende kriterier benyttes for å vurdere om en standard skal være anbefalt eller obligatorisk:

En standard bør være obligatorisk, hvis pålegg om bruk av standarden er nødvendig for å

tilfredsstille norske lover, regler eller politiske målsetninger

En standard bør være obligatorisk, hvis det gir klare økonomiske, kvalitetsmessige eller

sikkerhetsmessige fordeler at offentlig sektor konverterer til standarden samtidig og/eller på

en koordinert måte

En standard trenger ikke være obligatorisk hvis offentlige virksomheter tar dem i bruk av seg

selv eller fordi de støttes i de fleste produkter

Rask endring innen området kan tilsi at standardene på dette området bør være anbefalt

fremfor obligatorisk.

2.4 Tidligere utredninger innen multimedia standarder Standarder for publisering av multimediainnhold ble utredet av Høgskolen i Østfold og levert i

endelig versjon oktober 2008 (http://standard.difi.no/filearchive/hio-rapport_41.pdf), den

økonomiske konsekvensvurderingen ble utarbeidet av Difi og ferdigstilt desember 2008

(http://standard.difi.no/filearchive/multimedia-vurderinger.pdf). Saken ble behandlet i

Standardiseringsrådsmøte september 2008 og november 2008. Anbefaling om Standarder for

publisering av multimediainnhold ble oversendt FAD desember 2008, som en del av nytt utkast til 2.

versjon av referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. FAD

sendte denne på høring våren 2009. 2. versjon av referansekatalogen ble vedtatt sommeren 2009

(Gjeldene versjon av referansekatalogen er versjon 3.1, den finner du her:

http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder). Vedtaket gjorde standardene obligatorisk for statlig

sektor og sterkt anbefalt for kommunal sektor. Standardene for publisering av multimediainnhold

ble senere inkludert i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor, og dermed obligatorisk også i

kommunal sektor (Gjeldende forskrift finner du her: http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-

1222.html).

3 Behov Anvendelsesområdet i denne utredningen er i hovedsak publisering av multimedia-innhold på

internett. Det er en politisk målsetning at informasjonstilfanget fra offentlig sektor skal være

tilgjengelig for den som søker informasjon, uavhengig av funksjonsnivå og valg av programvare/

programvareplattform. Offentlige virksomheter tar i bruk multimedia i stadig økende grad. Lyd, bilde

og video kan være et nyttig hjelpemiddel for å formidle informasjon til innbyggerne.

I utredningen er det på bakgrunn av erfaringer og innspill fra interessenter og overnevnte

arbeidsgruppe vurdert hvilke behov offentlig sektor har i forbindelse med publisering av multimedia-

innhold.1 Ulike virksomheter kan benytte seg av multimedia-innhold på ulike måter ut ifra hvilke

behov som skal oppfylles innad i virksomheten og ut i fra hva som er virksomhetens

1 Behovene er definert i tidligere arbeid, vært diskusjonstema i Standardiseringsrådet og i møte med

leverandører og arbeidsgruppe med representanter fra offentlig sektor.

http://standard.difi.no/filearchive/hio-rapport_41.pdf

http://standard.difi.no/filearchive/multimedia-vurderinger.pdf

http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder

http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html

http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html


10 av 35

samfunnsoppgave. I denne utredningen så vel som i Referansekatalogen vil fokuset ligge på

sektorovergripende standarder som kan brukes av alle virksomheter i offentlig sektor.

Standarder på multimediaområdet er under stadig endring, og offentlig sektor har derfor behov for å

raskt kunne tilpasse seg eventuelle endringer i markedet. Samtidig kan innbyggernes forventninger

være med på å endre offentlig sektors behov for å tilby nye løsninger.

Behovene til offentlig sektor som helhet er å ha mulighet til å tilby informasjon på en måte som

støtter forvaltningens egne krav til interoperabilitet, åpenhet og tilgjengelighet.2 For å publisere

multimedia-innhold som er tilgjengelig for majoriteten av innbyggerne bør man anbefale stabile

standarder som støttes av utstyret som brukes.3 Det er også en forutsetning at tilgang til informasjon

ikke medfører ekstra kostnad for innbyggeren. Åpne og royalty-frie standarder kan bidra til å sikre

konkurranse i markedet og valgfrihet for innbyggerne, samtidig som det kan gi en økonomisk gevinst

for offentlig sektor. Samtidig er det avgjørende at man baserer seg på standarder som er støttet i

markedsledende løsninger, som muliggjør produksjon og publisering av multimediainnhold til et

stort antall samtidige brukere.

Ved publisering av bilder er det ofte et behov for å kunne benytte bilder som er delvis

gjennomskinnelig, for å kunne publisere tekst og bilde eller bilde og kart oppå hverandre. Det er

derfor viktig å ha et bildeformat som støtter gjennomskinnelighet.

Det er viktig å ha både standarder som er tapsfrie og tapsbaserte, slik at man kan publisere innhold

av ulik kvalitet.

I Referansekatalogen versjon 3.0, som kom sommeren 2011 ble det anbefalt å basere seg på WCAG

2.0. Her settes det blant annet krav til teksting av video. Det kan være kostnadskrevende å tekste

kommunestyremøter og andre lange videoproduksjoner, noe som i stor grad også sendes direkte. I

slike tilfeller vil ofte møtereferater gjøres tilgjengelig og det er derfor i mindre grad nødvendig å

tekste. Produseres derimot kortere informasjonsvideoer og lignende er det viktig at disse blir

tekstet. Standarder for teksting av videoer er derfor et underområde som bør prioriteres opp.

I mange tilfeller er det behov for å kunne knytte annen informasjon direkte inn i en videostrøm. Det

kan for eksempel være knytning mellom lysark og video eller knytning mellom nyhetssaker og video.

I slike tilfeller har offentlig sektor behov for å basere seg på standarder med støtte for slik type

tagging.

Offentlig sektor blir stadig flinkere til å ha en god flerkanal strategi. Det vil si at vi ikke bare baserer

oss på PC-flaten, men at vi i større grad støtter telefon, PC, nettbrett og mobil om hverandre for å

tilfredsstille brukerens behov i størst mulig grad. Det er derfor viktig å basere seg på standarder som

kan levere best mulig kvalitet i nett med lav båndbredde. Det er et faktum at mange offentlige

virksomheter publiserer informasjon via streaming som et alternativ til nedlastning. Innbyggernes

behov for streaming-tjenester til fordel for nedlastningstjenester er også forbundet med økt bruk av

2 Jfr. Digitaliseringsprogrammet – På nett med innbyggerne og St. meld nr. 19 (2008-2009) - Ei forvaltning for

demokrati og fellesskap

3 PC og mobile enheter.


11 av 35

mobile enheter med mindre lagringskapasitet, lavere båndbredde og tilgang til video «On the go».

Det er derfor et økende behov å kunne ha støtte for streaming.

Det har kommet inn reaksjoner på at kravene i arkivloven ikke er helt samstemt med kravene i

referansekatalogen/ Forskrift om IT-standarder. Dette er delvis på grunn av ulike behov og delvis på

grunn av dårlig samkjøring. Når vi reviderer kravene i Referansekatalogen/ Forskrift om IT-

standarder i denne omgang, har vi startet et samarbeid med Arkivverket. På den måten ønsker vi

ikke å velge annerledes enn hva Arkivverket ønsker å støtte, med mindre vi har klare behov som

krever dette. På lik linje kan Arkivverket neste gang de reviderer sin forskrift ta samme hensyn.

Arkivverket har signalisert at de planlegger å revidere sine krav.

Offentlig sektor har også behov for en del andre standarder som ligger nært publisering av

multimediainnhold. Vi snakker blant annet om standarder for videokonferanse og chat. Det er

allerede satt noen krav til videokonferanser i referansekatalogens versjon 3.1 på et annet

anvendelsesområde som kalles videokonferanse. I tillegg blir det et stadig større behov for å basere

seg på ikke stedsavhengig kompetanse. Dette krever at man skal kunne vise hvordan ting ser ut via

for eksempel video, for å få instruksjoner om hva som skal gjøres.

I tillegg har offentlig sektor en del sektorspesifikke behov for multimediastandarder, som for

eksempel røntgenbilder, kart, 3D-tegninger, etc. Disse kravene vil ikke bli håndtert i denne

utredningen.

4 Avgrensning

4.1 Publisering eller utveksling? Denne rapporten er en kombinasjon av revisjonsarbeid med gjeldende multimedia-standarder i

Referansekatalogen og en utredning av nye standarder som er relevante for anvendelsesområdet

publisering av multimedia-innhold. I denne omgang avgrenses anvendelsesområdet til publisering av

multimediainnhold. Utveksling av multimediainnhold er foreløpig ikke like utbredt og holdes utenfor

denne utredningen. Videokonferanse er lagt i et eget anvendelsesområde og holdes utenfor denne

utredningen. Standarder for direktemeldinger og deling av arbeidsflate holdes også utenfor denne

utredningen. Tekstdokumenter som inkluderer bilder, lyd og video, behandles under

anvendelsesområdene publisering og utveksling av tekstdokumenter.

4.2 Nye anvendelsesområder I tillegg til kravene for videokonferanseutstyr er en rekke nye anvendelsesområder tatt inn i

Referansekatalogen versjon 3.1. Dette gjelder anvendelsesområdene: Språkkoder, e-bøker,

grunnleggende datakommunikasjon, styringssystem for informasjonssikkerhet, sikre

kommunikasjonskanaler (VPN) og videokonferanse. Det er viktig å passe på at ikke noe faller mellom

de ulike anvendelsesområdene og derfor bør de valg som gjøres i dette notatet søker å sikre at ulike

krav på ulike anvendelsesområder fungerer godt sammen.

5 Kartlegging Standarder for publisering av multimedieinnhold på offentlige nettsider ble tatt med i 2. versjon av

referansekatalogen. Standardene omfatter grafikk, bilder, lyd og video.


12 av 35

5.1 Gjeldende standarder for publisering av multimedia-innhold

5.1.1 Bilde

5.1.2 Punktgrafikk

Innholdet i et punktbasert bilde og måten det skal brukes på avgjør om det bør lagres tapsfritt eller tapsbasert. Typisk kan fotografier komprimeres med informasjonstap (for eksempel med JPEG) uten vesentlig kvalitetsreduksjon. Dersom bildet skal bearbeides kan det allikevel være en fordel å lagre det tapsfritt (for eksempel med PNG). Bilder brukt som dekorative elementer på nettsider er ofte små, enkle og ømfintlige for informasjonstap, eller må vises med alfakanaler eller gjennomsiktige felter. I slike tilfeller vil formater som PNG og GIF egne seg best. Det skilles derfor mellom standarder for tapsbasert og tapsfri komprimering.

For publisering av bilder på offentlige nettsteder er det obligatorisk å benytte følgende standarder:

JPEG for bilde med tapsbasert komprimering

PNG for bilde med tapsfri komprimering. (Ved parallellpublisering anbefales det å bruke GIF)

5.1.2.1 Skalerbar grafikk

Skalerbar vektorgrafikk anvendes bl.a. til enkle kart, diagrammer, grafer og skalerbare grafiske elementer som logoer og annen grafikk hvor presisjon og høy oppløsning er viktig uavhengig av elementets størrelse.

Ved publisering av skalerbar grafikk på offentlige nettsider er det anbefalt for offentlig sektor å benytte:

SVG 1.1.4

5.1.3 Lyd

De vanligste lydformatene komprimerer lyd tapsbasert, for bedre utnyttelse av båndbredde og lagringsplass. I tilfeller der optimal lydkvalitet er viktig (f.eks. ved distribusjon av musikk) må lyden lagres uten informasjonstap. Det skilles derfor mellom standarder for tapsbasert og tapsfri komprimering. Ved publisering av tapsbasert lyd er det obligatorisk å benytte minst en av følgende standarder:

Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003)

MP3 (ISO 11172-3), uten innkapsling (elementærstrøm)

Ved publisering av tapsfri lyd er det obligatorisk å benytte FLAC 1.2.1 (Xiph.org 2007), og det skal kapsles inn i enten FLACs eget innkapslingsformat eller Ogg (RFC 3533, IETF 2003)

5.1.4 Video

For publisering av video på offentlige nettsteder er det obligatorisk å benytte minst en av følgende standarder:

4 Formuleringen i Referansekatalogen angir at siden SVG ikke er støttet av alle vanlige nettlesere, bør SVG-filer

publisert på offentlige nettsider suppleres av punktgrafikkversjon, fortrinnsvis i PNG-format.


13 av 35

Videosporet kodet i Theora 1.0 (Xiph.org 2008) og lydsporet i Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003)

Videosporet kodet i H.264 (ISO/IEC 14496-10:2009) og lydsporet i AAC (ISO/IEC 13818-7:2006) innkapslet i MP4 (ISO/IEC 14496-14:2003)

5.2 Andre standarder på området Det er identifisert en rekke eksisterende og nye standarder på området. Disse er listet nedenfor.

Flere av dem er så interessante at vi ønsker å gå videre med dem og de er evaluert iht. kriteriene i

appendiks A.

Delområde Standard Kommentar Interesse

1 Bilde JPEG2000 Standard for både tapsbasert og tapsfri Ja

2 Bilde WebP Standard for tapsbasert Ja

3 Bilde container

TIFF Nei

4 Lyd Opus Standard for både tapsbasert og tapsfri Ja

5 Lyd Wave Ja

6 Video-kodek VC-1 Nei

7 Video-kodek VP8 Google ble enig om VP8 rettigheter med MPEG LA for en måneds tid siden, men har nå mottatt beskyldninger for å bryte 64 patenter av Nokia.

Ja

8 Video-kodek Dirac Ja

Videokodek MJPEG 2000 Nei

9 Video-innkapsling

MPEG 2 Nei

10 Video- innkapsling

WebM Ja

11 Video- innkapsling

Matroska Nei

TIFF er et container format for bilder som Arkivverket peker på for langtidslagring. TIFF er et format

kontrollert av Adobe. Det er veldig bestandig og ikke sårbart mot «bit flipping» på samme måte som

en del andre format. TIFF er et format som tar stor plass og er således lite egnet forpublisering. TIFF

vil ikke bli behandlet i denne utredningen.

VC1 er vurdert tidligere i en egen revisjonsrapport. Der ble VC-1 funnet ikke å være egnet som

forvaltningsstandard. Den bidrar ikke med noe dagens standarder allerede løser på en utmerket

måte, og standarden har utfordringer knyttet til rettigheter og lisenser. VC-1 går vi derfor ikke videre

med i denne utredningen.

MJPEG 2000 er et format som i hovedsak benyttes til kinofilmer. Det er et format med meget gode

egenskaper, som er tapsfritt og utrolig lett å redigere. Formatet tar enorm plass og er således uegnet

for internett og mobil. Brukes til en viss grad for langtidslagring hos Nasjonalbiblioteket. Standarden

har et formål som ligger utenfor det vi her vurderer, og vi vil ikke gå videre med denne.

MPEG 2 er en standard som Arkivverket viser til i sin forskrift på arkivområdet. Denne standarden er

derimot på vei ut, mens H264 og AAC pakket inni MP4 har tatt over. Arkivverket valgte også selv å


14 av 35

lagre videomateriale fra 22. juli saken på sistnevnte format, på tvers av egne krav. MPEG 2 vil vi

derfor ikke gå videre med i denne utredningen.

Matroska er et video-innkapslingsformat som er helt åpent og skal favne vidt. WebM er en profil av

Matroska, som benyttes for å innkapsle VP8 og Vorbis. I denne utredningen har vi valgt å fokusere

på sistnevnte. Matroska vil derfor ikke bli vurdert utover profilen WebM i denne utredningen.

5.3 Beslektede anvendelsesområder

5.3.1 Arkivstandarder

Alle standardene under anvendelsesområdet er lovhjemlet gjennom arkivloven med forskrifter.

Forskrift om offentlige arkiv samt forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om

behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens forskrift) kapittel IX stiller krav om at offentlig

forvaltning skal bruke NOARK-baserte løsninger ved elektronisk arkivering av saksdokumenter, mens

de andre inngår i Riksarkivarens forskrift kapittel VIII. Riksarkivarens forskrift ble sist endret i 2007,

og i 3. versjon av referansekatalogen ble alle standarder fra forskriften inkludert.

Difi vil søke å sette krav til standarder på multimediaområdet som i størst mulig grad harmonerer

med kravene på anvendelsesområdet arkivstandarder

5.3.2 Dokumentstandarder

Det har i 2011 vært gjennomført en revisjon av anvendelsesområdene publisering og utveksling av

tekstdokumenter, for redigerbare tekstdokumenter. I høring av ny versjon av forskrift om IT-

standarder i forvaltningen, foreslås det å fjerne gjeldende krav ved utveksling og publisering av

redigerbare dokumentformater. I tillegg gjennomføres det parallelt med denne utredningen er

revisjon av de andre dokumentstandardene.

Det vil i denne utredningen søkes å ta hensyn til de valg som gjøres i den parallelle utredningen.

Dette er særlig aktuelt i forhold til vurdering av HTML versjoner.

5.3.3 Tilgjengelighet på nettsider

WCAG 2.0 (2008) som gir retningslinjer for tilgjengelighet til nettsider, er anbefalt

forvaltningsstandard ved utforming av offentlige nettsider. Dagens krav opprettholdes. Det anses

ikke å være behov for revisjon av anvendelsesområdet i 2012.

Selv om det i utgangspunktet er standarder for lyd, bilde og video som utredes i denne rapporten,

ser vi det er klare sammenhenger med tilgjengelighet på nettsider og innføringen av video- og

audioelementet i HTML5. Ikke alle har tatt i bruk disse elementene ennå, men mulighetene som

kommer med HTML5 er med å bidra til å gjøre multimedia-innhold lettere tilgjengelig for brukere

med ulike forutsetninger, blant annet ved bruk av track-elementet som ligger inne i videoelementet.

Dette kan brukes til å spesialtilpasse underteksten på videoen, både med tanke på språk og visning

(tekststørrelse ol.). Om man i tillegg benytter språkkoder, kan dette medvirke til at teksten vises i

brukerens foretrukne språk.

Difi vil i denne utredningen søke å understøtte de krav som stilles til universell utforming ved valg av

standarder på dette anvendelsesområdet.


15 av 35

6 Evaluering og ulike sammensetninger Evaluering av en standard er en gjennomgang av de ulike kriteriene i Standardiseringsrådets

arbeidsmetodikk og kan leses i appendiks A. Viser det seg at en standard har vesentlige mangler på

enkeltområder vil ikke nødvendigvis standarden være evaluert på alle andre områder. I dette

kapittelet oppsummeres evalueringen fra appendiks A og det konkluderes med om en standard er

egnet som forvaltningsstandard.

Deretter følger en vurdering av ulike alternative sammensetninger av standarder på

anvendelsesområdet. De alternative sammensetningene som vurderes er de mest aktuelle

sammensetninger av de standarder som er funnet egnet som forvaltningsstandarder på området.

Vurderingen av alternative sammensetninger tar utgangspunkt i egenskaper som kommer frem i

vurderingen av de ulike standardene i appendiks A. I vurderingen av alternative sammensetninger,

vurderes det også om standarden(e) på området bør være anbefalte eller obligatoriske.

6.1 Bilde

6.1.1 Tapsbasert komprimering

6.1.1.1 JPEG

JPEG er en standard for tapsbasert komprimering av bilder. Standarden er anerkjent, og

vedlikeholdes av en ikke-kommersiell organisasjon (ISO). Utviklingsprosessen har vært åpen,

transparent og ikke-diskriminerende. De offisielle standarddokumentene er tilgjengelige mot avgift,

men kan ikke fritt videreformidles. Standarden er omfattet av patenter, men royalties kreves ikke.

JPEG er den mest utbredte standarden for tapsbasert komprimering av bilder, og støttes av alle

vanlige nettlesere. For publisering av bilder med tapsbasert komprimering på offentlige

nettsteder er det i dag obligatorisk å benytte JPEG.

Konklusjon: JPEG er egnet som forvaltningsstandard.

6.1.1.2 JPEG 2000

JPEG2000, også kjent som JP2, er et format for lagring og publisering av bildefiler. JPEG2000 er en

nyere versjon av JPEG-format, og ble introdusert i 2000. JPEG 2000 tilbyr både tapsorientert og

tapsfri komprimering.

På grunn av liten utbredelse i markedet mener vi formatet ennå ikke er egnet som anbefalt

forvaltningsstandard. Mange operativsystemer og billedvisningsløsninger har dårlig støtte for den. I

tillegg er støtten uten bruk av plug-in for snever. JPEG 2000 blir derfor ikke videre vurdert i denne

omgang.

Konklusjon: JPEG2000 er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard i forbindelse med

publisering av multimedia-innhold på nettet.

6.1.1.1 WebP

WebP er et teknisk lovende bildeformat utviklet av Google på bakgrunn av VP8-videokodeken som

Google tok over fra On2 Technologies. WebP er ment å være et åpent format som tilbyr både

tapsbasert og tapsfri komprimering. I tillegg har formatet nylig fått støtte for gjennomskinnelighet


16 av 35

(såkalt Alpha Channel). WebP har også støtte for animasjon. Med sine egenskaper er WebP-formatet

en potensiell konkurrent både for JPEG og PNG.

Utfordringen med WebP er at formatet ennå har liten støtte hos nettleserleverandørene. Det er

foreløpig bare Chrome og Opera som støtter formatet. WebP eies av Google, er ikke standardisert og

er ikke et stabilt nok format inntil videre. Om de nye egenskapene til WebP vil gjøre formatet mer

interessant for de øvrige nettleserleverandørene, vil tiden vise.

Konklusjon: WebP er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard.

6.1.1.1 Alternative sammensetninger – tapsbasert komprimering av bilder

For publisering av bilder med tapsbasert komprimering er JPEG 2000 og WebP vurdert opp mot

JPEG, som i dag er den gjeldende standard på området.

På grunn av liten utbredelse i markedet, er det konkludert med at verken JPEG 2000 eller WebP er

egnet som forvaltningsstandard på dette området. Det vil derfor bli foreslått at det ikke gjøres

endringer i Referansekatalogen på dette området, og at JPEG forblir gjeldende standard for

tapsbasert komprimering av bilder, da det ikke er noen vesentlige endringer som taler for eller i mot

en videre revisjon av dette formatet.

6.1.1.1 Anbefalt eller obligatorisk krav – tapsbasert komprimering av bilder

Det er ikke nødvendig å følge formatet for å oppfylle politiske målsetninger, lover eller regler, med

unntak av en klar politisk målsetning om i størst mulig grad å basere seg på åpne standarder. Det er

heller ingen vesentlige økonomiske eller kvalitetsmessige fordeler av å peke på standarden.

Standarden blir i stor grad tatt i bruk av seg selv. Området er forholdsvis stabilt. Det er allikevel viktig

å ha stabile krav. Det er viktig at offentlig sektor fremstår som enhetlig. Det er en økonomisk fordel

at offentlig sektor benytter én standard, slik at konverteringsløsninger kan gjenbrukes. I tillegg er det

en fordel å holde igjen bruken av nye standarder til støtten i nettlesere er tilfredsstillende. Den

konkluderes derfor med at JPEG bør videreføres, men at det holder med et anbefalt krav.

Konklusjon: Ved publisering av bilder med tapsbasert komprimering er det anbefalt å benytte

JPEG.

6.1.2 Tapsfri komprimering

6.1.2.1 PNG

PNG (Portable Network Graphics) er (sammen med GIF) den mest utbredte standarden for tapsfri

komprimering av bilder for bruk på nettsider. PNG støtter store fargedybder og kan inkludere en full

alfakanal (for delvis gjennomsiktighet).

PNG er designet for publisering på internett, både for streaming og med de gjengivelsesevner

formatet har. Formatet har også svært utbredt støtte i tegneprogrammer og i en rekke grafiske

applikasjoner. PNG-bilder kan brukes sammen med HTML, SVG, CSS, Canvas, mv.

Standarden er anerkjent og vedlikeholdes av en ikke-kommersiell organisasjon (W3C/ISO).

Utviklingen har skjedd gjennom en åpen, transparent og ikke-diskriminerende prosess.

Standarddokumentene er gratis tilgjengelige, og kan videreformidles. PNG er ikke omfattet av

patenter.


17 av 35

Ved publisering av bilder med tapsfri komprimering på offentlige nettsteder er det i dag

obligatorisk å benytte PNG. Siden forrige revisjon er det ikke skjedd noe nytt for PNG-formatet, og

vi mener formatet fortsatt er egnet som anbefalt forvaltningsstandard.

Konklusjon: PNG er egnet som forvaltningsstandard.

6.1.2.2 GIF

GIF v89a (Graphic Image Format) er en meget utbredt standard for tapsfri komprimering av bilder,

men har på grunn av sin alder tekniske begrensninger, for eksempel en meget begrenset fargepalett.

GIF er ofte brukt til enkel animering.

Standarden er utviklet gjennom lukkede prosesser, men er senere anerkjent av W3C.

Standarddokumentene er gratis tilgjengelige. GIF er ikke lenger omfattet av patenter.

Ved publisering av bilder med tapsfri komprimering på offentlige nettsteder blir det i dag

anbefalt å benytte GIF som et tilleggsformat ved siden av PNG. Vi mener denne anbefalingen

bør fjernes, og anser ikke lenger GIF som noen egnet forvaltningsstandard.

Konklusjon: GIF er ikke lenger egnet som forvaltningsstandard.

6.1.2.3 TIFF

TIFF er et filformat som kan benyttes for lagring av fotografier, bilder og kart. Forskrift om utfyllende

tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver § 8-17 beskriver

godkjente dokumentformater ved avlevering og deponering. TIFF inngår i denne forskriften etter

arkivfaglige vurderinger.

Selv om TIFF gir høy kvalitet ved skanning, er filene så store at det blir uhensiktsmessig å benytte

dem i publiseringssammenheng. Vi vil derfor ikke anbefale TIFF som forvaltningsstandard for


Konklusjon: TIFF er ikke egnet som forvaltningsstandard i forbindelse med publisering av

multimedia-innhold på nettet.

6.1.2.1 JPEG 2000

JPEG2000, også kjent som JP2, er et format for lagring og publisering av bildefiler. JPEG2000 er en

nyere versjon av JPEG-format, og ble introdusert i 2000. JPEG 2000 tilbyr både tapsorientert og

tapsfri komprimering.

På grunn av liten utbredelse i markedet mener vi formatet ennå ikke er egnet som anbefalt

forvaltningsstandard. Mange operativsystemer og billedvisningsløsninger har dårlig støtte for den. I

tillegg er støtten uten bruk av plug-in for snever. JPEG 2000 blir derfor ikke videre vurdert i denne

omgang.

Konklusjon: JPEG2000 er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard i forbindelse med


6.1.2.1 Alternative sammensetninger – tapsfri komprimering av bilder

For publisering av bilder med tapsfri komprimering er TIFF vurdert opp mot PNG, som i dag er den

gjeldende standard på området.


18 av 35

På grunn av store og uhåndterlige filstørrelser, er det konkludert med at TIFF ikke er egnet som

forvaltningsstandard på dette området. Det vil derfor bli foreslått at det ikke gjøres endringer i

Referansekatalogen på området, og at PNG forblir gjeldende standard for tapsfri komprimering av

bilder, da det ikke er noen vesentlige endringer som taler for eller i mot en videre revisjon av dette

formatet.

Om det er behov for parallellpublisering, blir det i dag anbefalt å benytte GIF i tillegg til PNG. Vi

mener denne spesifiseringen bør fjernes fra Referansekatalogen, da GIF ikke lenger bør anses som

en egnet forvaltningsstandard.

6.1.2.1 Anbefalt eller obligatorisk krav – tapsfri komprimering av bilder




Standarden blir i stor grad tatt i bruk av seg selv. Området er forholdsvis stabilt.

Det er viktig å ha stabile krav. Det er viktig at offentlig sektor fremstår som enhetlig. Det er en

økonomisk fordel at offentlig sektor benytter en standard, slik at konverteringsløsninger kan

gjenbrukes. I tillegg er det en fordel å fase ut GIF standarden som ikke lenger holder den kvalitet som

forventes av dagens bilder på nett. Det konkluderes derfor med at PNG bør videreføres som en

forvaltningsstandard, men at det holder med et anbefalt krav.

Konklusjon: Ved publisering av bilder med tapsfri komprimering er det anbefalt å benytte PNG. GIF

settes som ikke anbefalt.

6.2 Skalerbar grafikk

6.2.1 Evaluering av standarder for skalerbar grafikk

6.2.1.1 SVG 1.1

SVG (Scalable Vector Graphics) er et er et XML-basert filformat som beskriver todimensjonal,

skalerbar vektorgrafikk.5 Standarden er anerkjent og vedlikeholdes av en ikke-kommersiell

organisasjon (W3C/ISO). Standarden er blitt utviklet gjennom en åpen, transparent og ikke-

diskriminerende prosess. Standarddokumentene er gratis tilgjengelige, og kan videreformidles. SVG

er ikke omfattet av patenter som forutsetter royalties.

Av vurderte standarder er SVG den eneste som både gjør det mulig å publisere vektorgrafikk som del

av nettsider, og som også er implementert i mer enn én nettleser. SVG-standarden støttes av

Firefox, IE 9, Google Chrome, Opera og Safari, med plug-in for IE 8: Adobe SVG Viewer (freeware).

SVG har sin styrke i forhold til å endre størrelse på dokumenter som skal opprettholde klare linjer.

Passer best for statisk informasjon som tekst og statiske bilder.

SVG 1.1 er fortsatt egnet som forvaltningsstandard

5 SVG-bilder kan lages og redigeres i alle tekstbehandlingsprogrammer, men det anbefales å bruke et

tegneprogram.


19 av 35

6.2.1.2 SVG 1.1 SE

SVG 1.1 Second Edition er en ny versjon av SVG 1.1. Denne er på gjeldende tidspunkt kategorisert i

fasen «Last Call» hos W3C. Denne fasen er den siste fasen før en standard bifalles og får en såkalt

«Recommendation», en anbefaling. De største endringene som er gjort i SVG 1.1 SE innebærer

opprydning i tidligere feil og bugs. Endringer som er gjort er hovedsakelig klargjøringer, og ikke

betydelige endringer eller nye funksjoner siden lanseringen av SVG 1.1. Endringene bygger på

tilbakemeldinger fra utviklerne og andre interessenter.

Microsoft gir i pressemelding uttrykk for at de vil støtte SVG i HTML5. De spesifiserer ikke

versjonsnummer. Man kan gå ut ifra at støtten også gjelder for nyeste versjon SVG 1.1 SE. Siden

forrige vurdering har SVG fått bredere støtte i nettleserne, blant annet på grunn av støtte for inline

SVG 1.16 i HTML5. Det er sannsynlig at også SVG 1.1 SE vil støttes i HTML5, men siden mange

versjoner er så like og dynamiske er det også sannsynlig at man ikke eksplisitt peker på

versjonsnummer her. Det er uklart hvor mange som hittil har tatt i bruk Second Edition.

Det synes uproblematisk å peke på den nyeste versjonen av SVG 1.1(SE) ettersom endringene som er

gjort kun er forbedringer. Her må man vurdere om man skal vente til det foreligger en anbefaling fra

W3C, eller om man endrer formuleringen i Referansekatalogen ved neste korsvei og eksplisitt peker

på SVG 1.1. SE. (Det er denne versjonen av SVG, som EPUB peker på for eBøker.

Konklusjon: SVG 1.1 SE er egnet som forvaltningsstandard

6.2.1.3 SVG 2.0

En større endring vil finnes I SVG 2.0, som fortsatt er under utvikling, og som ventes å være en stabil

standard allerede høsten 2014. Denne versjonen vil være enda mer optimal for integrasjon mot CSS,

HTML5 og WOFF. Ettersom det kun foreligger utkast til standarden og man ikke vet hvordan den vil

utvikle seg, anses standarden å være for umoden for videre vurdering i denne omgang, men bør

vurderes i neste revisjonsgjennomgang.

SVG 2.0 er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard

6.2.1.4 Canvas

Canvas er en standard for skalerbar grafikk og animasjoner. Den benytter derimot bitmap teknologi i

stedet for vektorgrafikk, som benyttes i SVG.

Canvas er et format foreslått av Apple inn i W3C. Apple har rettighetene bak Canvas, men har gjort

det klart at når W3C gjør det til en offisiell del av standarden, vil de ikke ta lisensbetaling for den.

Canvas antas å få stor utbredelse, siden den har en så tett knytning til HTML 5.

Canvas har sin styrke i raske endringer og egner seg for dynamisk innhold. Canvas har høy ytelse i

forhold til raske endringer, men gir dårligere synskvalitet.

Canvas er kanskje egnet som en forvaltningsstandard, men ikke på samme område som SVG. De har

ulike egenskaper og vil benyttes på ulik måte.

6 SVG 1.1 får bredere støtte i nettlesermarkedet gjennom nativ HTML5-støtte:

http://www.w3schools.com/html/html5_svg.asp

http://www.w3schools.com/html/html5_svg.asp


20 av 35

Canvas er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard

6.2.2 Alternative sammensetninger – skalerbar grafikk

SVG har i utgangspunktet vært eneste standard for skalerbar grafikk. Canvas utfordrer SVG, da disse

begge er verktøy for blant annet skalerbar grafikk og animasjoner på nettsider. I vår vurdering av

standarder er det ikke teknologien vektorgrafikk eller bitmap som er av betydning, men i hvilken

grad teknologien tilfredsstiller de funksjonelle kravene på best mulig måte.

Kartleggingen av ulike versjoner av SVG har vist at det ikke er snakk om funksjonelle endringer i den

nyeste «versjon», SVG 1.1 SE. Endringene består hovedsakelig i rettelser. Det er fremdeles noe uklart

hvor bred støtte det er for Second Edition, fordi SVG ofte omtales uten versjonsnummer. Men sett i

lys av hva slags endringer som SVG 1.1 SE har implementert, har heller ikke dette noen særlig

betydning. Difi bør derfor gå over fra å peke på SVG 1.1 til å peke på SVG 1.1 SE, som inkluderer

feilrettelser. Støtten for Inline SVG i HTML5 er spesifisert til støtte for SVG 1.1. EPUB 3.0 peker på

SVG 1.1 SE, og vi har derfor mulighet til å samkjøre oss på dette punktet. Det jobbes også med SVG

2.0, denne er i en forholdsvis tidlig fase i arbeidsprosessen W3C følger, og må derfor vurderes på et

senere tidspunkt.

6.2.2.1 Anbefalt eller obligatorisk

Det er ikke nødvendig å peke på en spesiell standard for å oppnå politiske målsetninger eller

overholde norske lover innen området, med unntak av en klar politisk målsetning om i størst mulig

grad å basere seg på åpne standarder. Det å benytte slike standarder kan gi positive økonomiske og

kvalitative effekter, men de er ikke av en slik art at standardene på området trenger å gjøres

obligatoriske. Det er stor endring på dette området og på den måten en fordel ikke å gjøre

standardene obligatoriske.

Konklusjon: SVG 1.1 SE gjøres til en anbefalt standard på området.

6.3 Lyd


6.3.1.1 Evaluering av standarder for tapsbasert komprimering av lyd

6.3.1.1.1 Vorbis

Vorbis er en moden og utbredt royalty-fri standard for koding og dekoding av lyd. Vorbis er

anerkjent og vedlikeholdes av den ikke-kommersielle organisasjonen Xiph.org Foundation.

Utviklingsprosessen er åpen, transparent og ikke-diskriminerende. Standarddokumentene er

tilgjengelige gratis, og kan fritt videreformidles. Det er ikke tilknyttet patenter til Vorbis.

Vorbis er innkapslet i Ogg, som også er standardisert. Theora, som sammen med Ogg Vorbis inngår i

Xiph.org sin "videopakke" er standardisert. Ved bruk av subtitles og streaming benyttes formatene

Kate7 og Icecast8 som begge vedlikeholdes av Xiph, og er åpne og frie.

7 http://wiki.xiph.org/Kate

8 http://wiki.xiph.org/Icecast


21 av 35

Vorbis brukes til videokoding sammen med Theora i Ogg. Nåværende versjon av Theora innkapslet i

Ogg er kompatibel med tidligere versjoner av Firefox, Chrome, og Operanettlesere. men ikke i Safari

eller Internet Explorer. I tillegg støttes Theora med Vorbis-lyd av nåværende versjon av Firefox for

Android og 3 versjoner bakover i Opera Mobile. Slikt sett vil kompatibiliteten nevnt overfor også

gjelde for Vorbis. Vorbis er også støttet i en endel hardware og software. Bitstrømmen til Vorbis ble

fryst 8.mai 2000. Alle bitstrømmer som siden er enkodet vil fortsatt være kompatible med framtidige

versjoner.

I 2012 kom en ny versjon av Vorbis-biblioteket, libVorbis 1.3.3. Den nye versjonen inneholder

korreksjoner og rettelser til tidligere spesifikasjon, men ikke større endringer. Det betyr at det er

bakover kompatibilitet og bedre kvalitet i den nye versjonen. Den nye versjonen av standarden bør

derfor tas i bruk i stedet for den gamle versjonen.

Konklusjon: Vorbis innkapslet i Ogg er egnet som en forvaltningsstandard

6.3.1.1.2 MP3

MP3 er en standard for tapsbasert lydkomprimering og brukes til avspilling av musikk på digitale

avspillingsmedier. MP3 er en anerkjent standard som vedlikeholdes av en ikke-kommersiell

organisasjon (ISO). Utviklingsprosessen har vært åpen, transparent og ikke-diskriminerende.

Standarddokumentene er tilgjengelige mot avgift, men kan ikke videreformidles. Det er knyttet

patenter med royalty-krav til standarden.9

MP3 er svært utbredt og revolusjonerte måten musikk distribusjonen kunne fungere, da den kom i

vanlig bruk tidlig på 1990-tallet. Formatet ble etterhvert det mest brukte lydformatet blant folk til

lagring av musikk, og er også det mest utbredte lydlagringsformatet i dag.

Konklusjon: MP3 er egnet som en forvaltningsstandard

6.3.1.1.3 AAC

AAC(Advanced Audio Coding) er et lydformat og skal ved publisering av multimedia-innhold benyttes

som lydspor ved bruk av video innkapslet i MP4. AAC er en moden og utbredt standard. Den er

anerkjent og vedlikeholdes av en ikke-kommersiell organisasjon (ISO). Utviklingsprosessen er åpen,

transparent og ikke-diskriminerende. Standarddokumentene er tilgjengelig mot avgift. Standarden

er åpen. Det er knyttet patenter med royalty-krav til standarden.

AAC er egentlig ment som en slags arvtager til MP3, og tilbyr blant annet bedre lydkvalitet ved

samme bitrate og støtte for flere kanaler.

Konklusjon: AAC er egnet som en forvaltningsstandard.

6.3.1.2 Alternative sammensetninger - tapsbasert komprimering av lyd

Det er mange alternative sammensetninger, her nevnes de mest aktuelle:

9 MP3 var i utgangspunktet et åpent format som ble lukket etter at patenteiere gikk sammen og hevdet sine

patenter krenket.


22 av 35

1) Ingen krav til standarder, men med objektiv veiledning

2) MP3 anbefalt

3) Vorbis og/ eller MP3 anbefalt

4) Vorbis og/ eller MP3 obligatorisk (Dagens krav)

5) Vorbis obligatorisk med MP3 som valgfritt tilleggsformat for parallellpublisering

Det er tre standarder som er egnet på området. Ogg Vorbis utpeker seg som den mest åpne

løsningen, mens MP3 utpeker seg som den mest utbredte løsningen. Siden det er knyttet

patentrettigheter og royalty krav til MP3 standarden bør man ikke peke på denne alene.

For tapsbasert lyd er Vorbis og MP3 fortsatt aktuelle sammensetninger. MP3 er stabil og meget

utbredt. Vorbis har kommet med nytt referansebibliotek, libVorbis, men det er her konkludert med

at endringene ikke er av betydelig art. Vorbis oppfyller fortsatt vilkårene gitt i arbeidsmetodikken.

Ettersom sammensetningen av Vorbis og MP3 fortsatt synes å ha størst dekning og støtte i

nettlesermarkedet, er det ingen umiddelbar grunn til å endre sammensetningen slik den er i dag.

I og med at MP3 er så bredt støttet i dag og det ikke finnes konkurrenter som er like utbredt, er det

foreslått å opprettholde MP3 sammen med Vorbis som gjeldende standarder for tapsbasert

lydkomprimering.

Ettersom støtten fortsatt er noe varierende for Vorbis bør denne suppleres med en utfordrer på

området for tapsfri lyd, sannsynligvis MP3. Dette er gjeldende i dag, og det foreslås ingen endring på

dette området.

6.3.1.3 Anbefalt eller obligatorisk krav – tapsbasert komprimering av lyd

Det er ikke nødvendig å følge formatene for å oppfylle politiske målsetninger, lover eller regler, med

unntak av en klar politisk målsetning om i størst mulig grad å basere seg på åpne standarder. Det gir


Standarden blir i en viss utstrekning tatt i bruk av seg selv, men det kommer en del ut på andre

formater også, noe som taler for et obligatorisk krav. Området er forholdsvis stabilt.


økonomisk fordel at offentlig sektor benytter felles standarder, slik at konverteringsløsninger kan

gjenbrukes. Det er viktig å mulighet for å benytte standarder som gjør det mulig å kode og

tilgjengeliggjøring store mengder data til mange samtidige brukere. Samtidig er det viktig å peke på

åpne standarder for å sende et signal om at det er ønskelig. Alternativ 5 sender et tydelig signal om

at åpne løsninger prefereres. Alternativ 4 sender et tydelig signal om bruk av felles standarder i

offentlig sektor, men tar høyde for at støtte for flere standarder er kostnadsdrivende. Alternativet

opprettholder et stabilt kravsett. Alternativ 3 er kanskje strengt nok tatt i betraktning at alle allerede

har støtte for MP3. Alternativ 3 sender et tydelig signal om at det er ønskelig å støtte åpne løsninger

i forhold til alternativ 2, som nok er realiteten ved å sette alternativ 3. Alternativ 5 er tidligere

fremmet FAD og endret til alternativ 4. Så lenge vi ikke prefererer det åpne formatet, som eventuelt

kunne trengt et obligatorisk krav for å øke sin utbredelse, ser vi ikke behov for å opprettholde et slikt

absolutt krav. Det må være nok å gi en anbefaling på dette område, i form av alternativ 3.

Konklusjon: Ved publisering av tapsbasert lyd er det obligatorisk å benytte Vorbis og/eller MP3.


23 av 35

6.3.2 Tapsfri komprimering

6.3.2.1 Evaluering av standarder – tapsfri komprimering

6.3.2.1.1 FLAC

Free Lossless Audio Codec (FLAC) er et forholdsvis utbredt format for tapsfri komprimering og

dekomprimering av lyd. FLAC er anerkjent og vedlikeholdes av en ikke-kommersiell organisasjon

(Xiph.org Foundation). Utviklingsprosessen er åpen, transparent og ikke-diskriminerende. Om

beslutningsprosessen er fullstendig åpen, er noe uklart, det oppfordres til å bidra til videre utvikling

av alle Xiph.org sine standarder. Standarddokumentene er tilgjengelige gratis, og kan fritt

videreformidles.

Ved publisering av tapsfri lyd er det i dag obligatorisk å benytte FLAC 1.2.1. Standarden har ikke

vært gjenstand for betydelige endringer siden forrige revisjonsperiode.

Konklusjon: FLAC er fortsatt egnet som forvaltningsstandard.

6.3.2.1.2 ALAC (uten DRM)

ALAC (Apple Lossless Audio Codec)10 er en lydkodek utviklet av Apple til datakomprimering av digital

musikk uten tap. Apple Lossless har ingen DRM, men dette kan bli lagt til, slik som med andre

QuickTime-formater. I 2011 ble ALAC sluppet som åpen kildekode under en Apache-lisens.11 ALAC

vedlikeholdes av Mac OS Forge, en gruppe som arbeider med åpen kildekode for Mac. ALAC er ikke

standardisert av en standardiseringsorganisasjon ennå.

ALAC er en fritt tilgjengelig standard, men ikke åpen i form av at det er en åpen beslutningsprosess

knyttet til utvikling av standard. ALAC har tilnærmet like egenskaper som FLAC og i tillegg er

formatet støttet i Apple sine produkter. Dette gjør at ALAC kan få større utbredelse og støtte i

markedet enn FLAC.

Konklusjon: ALAC (uten DRM) er egnet som forvaltningsstandard.

6.3.2.1.3 Opus

Opus er en åpen og royalty-fri lyd-kodek som nylig ble gjort til ny IETF-standard, RFC 6716.

Standardene er anerkjent og vedlikeholdes av en ikke-kommersiell organisasjon (IETF). Standarden

er åpen og royalty-fri. Standardiseringsarbeidet har pågått i tre år og er et resultat av et samarbeid

mellom en rekke aktører, inkludert IETF, Mozilla, Microsoft-eide Skype, Xiph.org, Octasic, Broadcom

og Google.

Opus skal være svært anvendelig og kan egne seg for alt fra tale med lav bit- og samplingsrate til

musikk med veldig høy kvalitet. Den skal være egnet for både lagrede filer og strømmende medier.

Ifølge Mozilla er Opus først og fremst designet for interaktive bruksområder på Internett. Dette

inkluderer IP-telefoni, telekonferanser og chatting i spill, men også direkteoverføring av

musikkopptredener. Den er også egnet for blant annet nettradio og lydeffekter i spill. IETF har også

10

Også kjent som ALE (Apple Lossless Encoder)

11 http://www.apache.org/licenses/LICENSE-2.0

http://www.apache.org/licenses/LICENSE-2.0


24 av 35

bestemt at Opus skal være en obligatorisk kodek for WebRTC, en kommende standard for

sanntidskommunikasjon på weben.

Den eneste nettleseren som foreløpig støtter Opus direkte, er Firefox 15 og nyere. Det er ventet at i

alle fall Chrome og Opera vil få støtte for Opus etter hvert, siden de uansett skal støtte WebRTC.

Microsoft har en fot innenfor allerede gjennom Skype, så det er fullt mulig at Opus-støtte vil være på

plass i IE11. Hva Apple velger å gjøre i Safari og QuickTime, er langt mer usikkert.

På grunn av formatets manglende støtte og utbredelse i markedet vurder vi ikke Opus som en egnet

forvaltningsstandard i denne omgang, men mener formatet bør være til observasjon og vurderes på

nytt i neste revisjon.

Konklusjon: OPUS er ikke egnet som forvaltningsstandard

6.3.2.1.4 Wave

Wave er et ikke åpent format som ble tatt frem av Microsoft og IBM. Formatet er godt egnet for

langtidslagring av lydfiler. Standarden er robust mot ‘bit flipping’ men tar alt for stor plass i forhold

til publisering på Internett og Mobil.

Konklusjon: Wave er ikke egnet som forvaltningsstandard

6.3.2.2 Alternative sammensetninger – tapsfri komprimering av lyd

Det er i utgangspunktet 14 alternative sammensetninger (* de mest aktuelle):

1. Ingen

2. Ingen – ren objektiv veiledning*

3. Flac Obligatorisk*

4. Flac anbefalt

5. Alac Obligatorisk

6. Alac anbefalt

7. Flac eller Alac obligatorisk

8. Flac eller Alac anbefalt

9. Flac obligatorisk og Alac anbefalt*

10. Alac obligatorisk og Flac anbefalt

11. Flac og Alac Obligatorisk

12. Flac og Alac anbefalt

13. Flac anbefalt, med Alac som anbefalt tilleggsformat for parallellpublisering*

14. Alac anbefalt, med Flac som anbefalt tilleggsformat for parallellpublisering

Standardene dekker det samme område og har lignende egenskaper, så det er i utgangspunktet ikke

behov for å anbefale mer enn en av standardene.

FLAC har bred støtte i ulike løsninger, og brukerne ser ut til å ta standarden i bruk. FLAC er per dags

dato mer utbredt enn ALAC, men i Apple sine produkter er kun ALAC støttet uten tredjeparts

programvare. Dette har stor betydning for markedsutbredelsen av begge formater.

Markedsutbredelsen er slik at hvilken standard som bør anvendes avhenger av brukergruppen

informasjonen/ tjenesten retter seg mot, og hvilken programvare og programvareplattform de er

forventet å benytte.


25 av 35

FLAC er mer åpen enn ALAC, fordi FLAC er en åpen standard (hvor alle kan delta i

beslutningsprosessen), mens ALAC kun er en fri standard (som er fritt tilgjengelig men styrt av en

leverandør). Vi ønsker å være forsiktige med å vektlegge utbredelse grunnet en leverandør som

benytter en ikke åpen standarder som et virkemiddel for å styrke sin posisjon i markedet.

Det er en fordel at de fleste benytter samme standard. Det vil blant annet gjøre det enklere å

forholde seg til offentlig sektor og det vil gjøre det enklere for offentlig sektor selv å konvertere til

nye standarder, hvis de kan gjenbruke konverteringsverktøy. Det er et område der standardene

foreløpig er under stor utvikling og det skjer mye i markedet.

Det er ønskelig å opprettholde størst mulig stabilitet i de krav vi setter i Referansekatalogen/

Forskrift om IT-standarder. Det er derfor ikke ønskelig å endre krav, med mindre det foreligger en

klare forbedringer ved å bytte.

Det er et spørsmål om pragmatisme ved å støtte flere standarder for å få stor markedsutbredelse,

men også økt kompleksitet, peke på Flac alene for å motvirke forsøk på markedspåvirkning gjennom

en ikke åpen standard eller å la være å peke på en standard i det hele tatt.

6.3.2.3 Anbefalt eller obligatorisk krav – tapsfri komprimering av lyd

Det er ikke krav om å støtte en spesifikk standard for å tilfredsstille andre lover og regler, med


heller ingen klare økonomiske, kvalitetsmessige eller sikkerhetsmessige fordeler for offentlig sektor

ved å peke på en spesifikk standard på området. Standardene blir tatt i bruk av seg selv og det er

stor endringstakt.

Det kan være behov for lokal tilpasning avhengig av brukergrupper, noe som peker på behov for å

støtte flere standarder. Det er ikke en rekke uegnede standarder som vi ønsker å styre offentlig

sektor bort fra.

Argumentene over taler for å velge alternativ 2, hverken anbefalte eller obligatoriske krav. Men kun

gi kort enkel veiledning i forhold til status på området.

Det å fjerne kravet bryter med prinsippet om stabilitet i kravene på området og det gjør at Apple sin

taktikk med bruk av en ikke åpen standard lykkes. I tillegg har arkivområdet et sterkt ønske om åpne

formater, da de anses som mer varig. Dette taler for å peke på Flac alene som obligatorisk format og

alternativt peke på Alac som en anbefalt standard for parallellpublisering.

Det grunnleggende spørsmålet er om det å peke på Alac preger markedet på en måte, som gir

offentlig sektor økte kostnader på grunn av høyere kompleksitet, dårligere samhandling og dårligere

konkurranse, og om den ulempen overgår kravet til bred utbredelse i markedet. Det er også et

spørsmål om de krav norsk offentlig sektor følger har påvirkning på Apple som en markedsaktør.

Offentlig sektor bør opprettholde stabilitet, understøtte arkivområde og sende et tydelig signal om

at åpne standarder er preferert. Pragmatisk sett er det nyttig å åpne for Alac i tillegg, selv om dette

bidrar til noe større kompleksitet. Det anses å holde med et anbefalt krav.


26 av 35

Konklusjon: Kravet om bruk av Flac opprettholdes, men nå som en anbefalt forvaltningsstandard. I

tillegg anbefales Alac som en valgfri tilleggsstandard for parallellpublisering.

6.4 Video


6.4.1.1 Theora

Theora er et format for tapsbasert komprimering av videospor. Standarden er anerkjent og

vedlikeholdes av den ikke-kommersielle organisasjon Xiph.org Foundation. Utviklingsprosessen er

åpen, transparent og ikke-diskriminerende. Dokumentene er tilgjengelige gratis, og kan fritt

videreformidles.

Det er i dag obligatorisk å benytte enten Theora eller H.264 ved publisering av video på offentlige

nettsteder. Selv om standarden støttes i flere nettlesere, har den ikke like stor utbredelse som

H.264. I tillegg har Theora dårlig støtte for mobile enheter - med unntak av Firefox for Android og

Opera Mobile. Til tross for dette mener vi formatet fortsatt er egnet som anbefalt

forvaltningsstandard.

Theora har blitt anklaget for å krenke andres patenter, men er den av disse tre som både er åpen,

royalty-fri og har noe utbredelse i markedet..

Det er så vidt vi vet ingen uttalte planer fra sikre kilder som insinuerer at mobile plattformer vil

komme til å trappe opp støtten for Theora, og derfor må Theora anbefales supplert med et annet

format slik at man dekker behovene i det offentlige. Dersom Theora blir stående som gjeldende

obligatorisk standard må det være et likestilt alternativ, jfr. behovene om avspilling på flere

plattformer.

Konklusjon: Theora er fortsatt egnet som forvaltningsstandard.

6.4.1.2 H.264

H.264 er et format for komprimering av videospor. Standarden er anerkjent, og vedlikeholdes av en

ikke-kommersiell organisasjon (ISO). Utviklingsprosessen er åpen, transparent og ikke-

diskriminerende. Standarddokumentene er tilgjengelige mot avgift, men kan ikke videreformidles.

Det er knyttet patenter med royalty-krav til standarden. Dette gjelder ikke for det offentliges bruk av

standarden for publisering, fordi de ikke tar betalt av sluttbrukere. Det koster heller ingen ting for

brukeres avlesing, så lenge de har kjøpt utstyr for det. Offentlige virksomheter må betale gjennom

utstyr og programvare de anskaffer for å produsere, kode og tilgjengelig gjøre innholdet. Dette kom

fram av pressemelding fra MPEGLA i 2011, som har ansvaret for patentsamordning for de ulike

patentholderne av H.264, at slik bruk vil være kostnadsfritt «til evig tid».

Denne uttalelsen er allikevel ikke uproblematisk. Det er kommet fram at det finnes uavklarte avtaler

mellom produsenter av utstyret som benyttes til å produsere video og bruksvilkår som gis av disse.

Innholdet i bruksvilkårene kan synes å stride mot den lisensfravikelsen som MPEGLA uttalte i 2011.

Dette er forsøkt undersøkt, men uten å komme til bunns i hvilken avtale konsumentene skal

forholde seg til.


27 av 35

En mulig tolkning av denne motstriden kan være at MPEG LAs lisensvilkår har forrang over

produsentenes bruksvilkår. Derfor kan det tolkes slik at MPEG LAs garanti vil være holdbar

uavhengig av andre retningslinjer.

Det er i dag obligatorisk å benytte enten H.264 eller Theora ved publisering av video på offentlige

nettsteder.

Konklusjon: H.264 er fortsatt egnet som forvaltningsstandard.

6.4.1.3 VC-1

VC-1 er et format for tapsbasert komprimering av videospor. Standarden er ment for koding og

dekoding av video for avspilling på en rekke forskjellige plattformer. Standarden kan brukes i

innkapslingsformatet MP4 for avspilling.

Standarden ble opprinnelig utviklet og vedlikeholdt av Microsoft, men er nå overtatt av SMPTE.

Utviklingsprosessen har i følge SMPTE vært åpen og alle interessenter har fått delta.

VC-1 kan sammenlignes med H.264 (MPEG-4 AVC) som også er godt utbredt i markedet. H.264 er

allerede tatt inn i referansekatalogen. VC-1 og H.264 er begge utviklet med tanke på høy

bildekvalitet ved koding og dekoding av video både for høy- og lavhastighets bredbånd. Tester viser

at det er marginale forskjeller mellom disse to standardene.

Det er patenter tilknyttet standarden. Standarden er kun royalty-fri for video som distribueres gratis

over internett frem til 31.12.2012. Etter denne perioden må den som tilbyr video over nett, og har

mer enn 100.000 brukere, betale lisensavgifter. Dette vil med andre ord gjelde for offentlig sektor.

Ettersom det er andre standarder på markedet(Theora, H.264 og VP8) som offentlig sektor slipper å

betale for, er det ikke hensiktsmessig hverken å anbefale eller gjøre VC-1 obligatorisk standard før

lisenskostnaden eventuelt blir endret.

Konklusjon: VC-1 er ikke egnet som forvaltningsstandard.

6.4.1.4 VP8

VP8 er et format for koding og dekoding av videostrømmer i komprimert format. VP8 er ikke

standardisert ennå, men kilder peker på at denne høyst sannsynlig blir en standard i video-

elementet til HTML5, fordi den ligger som komponent i WebM.12

Den opprinnelige utviklingen har ikke vært en åpen prosess da VP8 tidligere var eid av ON2, men har

som mange andre formater gått fra å være proprietær til å bli et åpent format etter at kildekoden

ble frigitt av Google i 2010 under en 3-klausuls BSD- lisens. Samme år ble også

bitstrømspesfikasjonen til VP8 frigitt under en (nesten) ugjenkallelig gratis patent/ lisens.

I 2012 ble det slik for patentspørsmålet rundt VP8 at MPEG LA forsøkte å danne en såkalt «patent

pool» for den som mener å ha essensielle patenter på VP8-kodeken. Det meldte seg 12

organisasjoner som mente at de har patent rettigheter til VP8. I begynnelsen av mars måned skjedde

12

Standardiseringsorganisasjonen IETF følger også med på VP8.


28 av 35

det en endring på dette, da Google inngikk forlik med MPEG LA om frikjøp av patenter. Nå noen uker

etterpå har derimot Nokia fremmet krav på 64 standarder mot Google.

Testing viser at VP8 på noen områder er minst like god som H.264, selv om H.264 er mer stabil og

mister mindre data ved komprimering gjennom flere ledd. H.264 gir også bedre bilde ved

høyhastighets video. Allikevel er VP8 en potensiell konkurrent.

Standarden er inntil videre åpen og royalty-fri. Beslutningsprosesser er ikke helt åpne, selv om

Google, som eier og vedlikeholder standarden, har frigjort et beskrivende spesifikasjonslignende

dokument og oppfordrer til programmerere til å bidra med forslag til videre utvikling.

Det er vanskelig å forutse hva som vil skje i framtiden, og det finnes flere tidligere eksempler på

formater som har vært åpne og endt med å lukkes(MP3, VC-1). Spørsmålet som er sentralt i denne

vurderingen er om man bør forholde seg til det som er lege lata i de vilkårene som Google gir (åpen

og fri). Samtidig er det lite hensiktsmessig å peke på noe som risikerer å være lukket innen

forskriftene trer i kraft.

En alternativ tilnærming for å inkludere VP8 er at VP8 kommer inn som en anbefaling i tillegg til krav

om publisering på H.264 og Theora. Eventuelt kan man anbefale virksomheter med mindre andel av

publiserte videoer å publisere på alle tre formater for å dekke størst mulig brukerflate.

Konklusjon: Formatet er ikke egnet som anbefalt forvaltningsstandard

6.4.1.5 H.265

H.265, også kalt HEVC(High Efficiency Video Coding) er en ny video-kodek fra samme utviklerteam

som H.264. En av de største fordelene ved H.265 er høy kvalitet ved lavere bitrate, eller enda mindre

filer enn tidligere. H.265 er spådd å være neste generasjons videokompresjon. Utviklerne tar sikte på

å ha formatet klart til sommeren 2014 og den bør derfor vurderes i neste revisjonsgjennomgang. Når

formatet er mer modent vil det sannsynligvis bli en svært stor utfordrer i video-markedet.

Konklusjon: H.265 er foreløpig ikke egnet som forvaltningsstandard.

6.4.1.6 Dirac

Dirac er en åpen og fri video-kodek som er egnet for publisering med streaming over lav båndbredde

på nett og i bedre kvaliteter(HD). Dirac-formatet er utviklet og vedlikeholdes av BBC R&D, men er

ikke standardisert ennå.13

Det er BBC (British Broadcasting Corporation) som har stått bak utviklingen av Dirac. Målet har vært

å lage en ikke-patentert video-kodek med tilsvarende kompresjonsnivå og bildekvalitet som H.264.

Ved forrige revisjon av standarder for publisering av multimedia-innhold ble det konkludert med at

Dirac ennå var et noe umodent format. Det ble likevel anbefalt at formatet skulle holdes under

observasjon. Selv om Dirac er videreutviklet siden den gang, har ikke kodeken oppnådd større

utbredelse. Dette formatet tilfører ikke noe nytt eller dekker et behov hos offentlig sektor som ikke

er dekket av gjeldende standarder per i dag.

13

Dirac Pro er standardisert som VC-2 av SMPTE i 2010, men dette formatet bygger på I-frame og er lite

komprimerbart. Derfor er ikke denne direkte egnet for bruk til publisering for det offentlige.


29 av 35

Konklusjon: Dirac er ennå ikke egnet som forvaltningsstandard.

6.4.1.1 Alternative sammensetninger – videoformater

De mest aktuelle sammensetningene av standarder er følgende:

1) Ingen standarder på området, kun enkel objektiv veiledning

2) H264 som anbefalt format

3) Theora og/ eller H264 som anbefalte format

4) Theora og/ eller H264 som obligatoriske format (Dagens krav)

5) Theora som obligatorisk format med H264 som alternativt parallellpubliseringsformat

6) Theora, H264 og VP8 som anbefalte standarder

Når det gjelder sammensetninger for videopublisering er mulighetene mange. Flere

innkapslingsformater kan inneholde mange ulike kodeker, men det er et poeng at man velger de

sammensetninger som brukes hyppigst og som i sum dekker flest mulig brukere. I denne

revisjonsgjennomgangen er sammensetning av lyd og video i et spesifikt innkapslingsformat vurdert i

ett.

I kartleggingen er det også sett på andres tester og anmeldelser av ytelse og tekniske egenskaper.

Resultatet har vært til fordel for H.264, som er et meget lovende format teknisk sett. Formatet har

stor utbredelse og video vist på H.264 vil kunne sees av de aller fleste. Samtidig har det vært en del

kontrovers om lisensbetaling.

Theora er stabilt, fritt og fullstendig åpent. Tester antyder at H. 264 er en noe bedre kodek enn

Theora. Theora har klart mindre utbredelse, men et krav om Theora sammen med krav om H.264 vil

gjøre det offentlige i stand til å nå flere brukere.

VP8 er også åpent og fritt, og tester viser at VP8 sannsynligvis scorer bedre enn Theora og kan på

noen områder sammenlignes med H.264 baseline profile.14 VP8 innkapslet i WebM vil få større

utbredelse nå da den er støttet i HTML5. Ulempen ved VP8 er at det råder en del usikkerhet rundt

formatets fremtid på grunn av pågående patent- og lisensarbeid hos MPEGLA.

I diskusjonen om sammensetninger for video er det kommet forslag om å erstatte eller supplere

Theora med VP8. En alternativ sammensetning kunne være å peke på publisering i enten Theora

eller VP8, og H. 264. Det er også diskutert om man skal ta bort det obligatoriske kravet om de

gjeldende formater, og heller anbefale alle tre overnevnte formater. Det er spilt inn at dette er

problematisk fordi man frykter at offentlige virksomheter da kun vil publisere på H.264. Da mister

man en andel av brukerflaten.

6.4.1.2 Anbefalt eller obligatorisk krav – videoformater




Standarden blir i stor grad tatt i bruk av seg selv. Området er forholdsvis stabilt.

14

Test og anmeldelse av VP8: http://x264dev.multimedia.cx/archives/377

http://x264dev.multimedia.cx/archives/377


30 av 35


økonomisk fordel at offentlig sektor benytter en standard, slik at konverteringsløsninger kan

gjenbrukes. Selv om videoformatene kan konverteres seg i mellom er det store datamengder og det

er krevende å støtte mange format.

Forslag 5 gir et klart signal om at man ønsker åpne standarder i det norske markedet. Dette

alternativet var det som ble presentert FAD første gang, og som ble avløst av alternativ 4 i

behandlingsprosessen. Alternativ 4 tydeliggjør behovet for en felles standard, men det er ikke

strengt nødvendig å definere obligatoriske standarder på området. Alternativ 2 er kanskje det mest

pragmatiske og det nærmeste virkeligheten, men ved å velge alternativ 3, tydeliggjør vi ønsket om å

støtte åpne standarder fremfor de som er underlagt patentrettigheter.

Konklusjon: Dagens obligatoriske krav om bruk av Theora og/ eller H264 som forvaltningsstandard

opprettholdes.

6.5 Innkapslingsformater

6.5.1 Ogg

Ogg er et innkapslingsformat for multimedia-innhold som vedlikeholdes av den ikke-kommersielle

organisasjonen Xiph.org Foundation. Utviklingsprosessen er åpen, transparent og ikke-

diskriminerende.15 Standarddokumentene er tilgjengelige gratis, og kan fritt videreformidles.

Gjeldende versjon hos Xiph.org Foundation er referansebiblioteket libOgg, som kom i 2011. Denne

inneholder kun mindre endringer, og vil derfor fortsette å oppfylle kriteriene i arbeidsmetodikken

her.

Ogg med Theora og Vorbis er av de vurderte formatene den standardpakken som best støtter opp

om tanken om både åpne og fri standarder. Det er en fordel. Slikt sett burde denne kombinasjonen

ha større utbredelse, men mange store leverandører tar heller i bruk H.264 innkapslet i MP4.

Ved å stille krav til minst 2 eller 3 standarder(f. eks at man har med alle tre alternativer i HTML5) vil

man oppfylle krav om tilgjengelighet for brukerne, da man oppnår bredere støtte i nettlesere. Ved å

velge flere alternativer vil man også oppnå støtte for flere plattformer(jfr. mobile enheter).

6.5.2 MP4 (uten DRM)

MP4 er et innkapslingsformat som tjener samme formål som Ogg. Standarden er et anerkjent

innkapslingsformat som vedlikeholdes av en ikke-kommersiell organisasjon (ISO).

Utviklingsprosessen er åpen, transparent og ikke-diskriminerende. Standarddokumentene er

tilgjengelige mot avgift, men kan ikke videreformidles. Det er knyttet patenter med royalty-krav til

standarden.16

Standarden er utviklet til bruk for pakking, transport og presentasjon av video med lydspor. MP4 kan

inneholde flere typer kodeker, blant annet h.264, AVC video, PNG og ALAC som M4A-fil. I tillegg til å

15

Jfr. også tidligere merknad om beslutningsprosessene i Xiph.org Foundation.

16 MPEGLA har nylig oppløst lisenssamlingen for MP4 (Systems), fordi den ble irrelevant når ingen brukte de

delene som faktisk var patentert.


31 av 35

innkapsle lyd, bilde og video kan dette formatet inneholde teksting. MP4 er også godt egnet for

streaming.

En gjennomgang av nytt amendement for MP4-standarden viser at det kun er snakk om et knippe

endringer som ikke får betydning for standardens egnethet i negativ forstand. Dette er ikke snakk

om ny versjon, men et utgitt endringstillegg. På grunn av standardens modenhet og utbredelse i

markedet, vil den fortsatt være relevant å ha med i Referansekatalogen.

6.5.3 WebM

WebM er en standard for pakking, transport og presentasjon av video og lyd. Standarden brukes ved

publisering av video og lyd.17

Utviklingen har vært en åpen prosess hvor alle som ønsker det kan være med på å forbedre den.

Standarden vedlikeholdes og forbedres på bakgrunn av bidrag fra utviklere i mange land, men det er

Google som eier den. Beslutningsprosessene er åpne for diskusjon og innspill fra andre enn

utviklerne i Google. Standarddokumentene kan lastes ned, videreformidles, distribueres og brukes

gratis. Patentene er gjort ugjenkallelige uten royalties.

WebM er et format som sammen med HTML5 kan bli en de facto-standard, men er ikke formelt

bifalt av noen standardiseringsorganisasjon. Dersom IETF bestemmer seg for å ta inn VP8 vil WebM

sannsynlig få enda større nedslagsfelt. Google som sådan har et særdeles stort nedslagsfelt med

mange tjenester og brukere i hele verden.

Googles vilkår slik de gjelder i dag vil ikke legge begrensninger på offentlig sektor i henhold til bruk

og videreformidling, avgifter mv. Det er imidlertid usikkert om dette vil gjelde i framtiden dersom

Google endrer vilkårene. Dersom VP8 blir underlagt royalties og det legges strengere føringer for

bruk vil således også WebM falle bort som alternativ, da WebM ikke støtter andre video-kodeker, ei

heller åpne og frie, som for eksempel Theora.

Dersom man velger WebM vil man måtte bruke kun VP8 video-kodek og Vorbis lyd-kodek, da WebM

ikke støtter andre formater. Se avsnitt i video og innkapslingsformater over om forslag til

sammensetninger dersom VP8 i WebM skal være et alternativ.

Det er video og lydformatene som i hovedsak styrer videopakkens egenskaper. Innkapslingsformatet

blir derfor av mindre betydning. Innkapslingsformatet er gitt de to andre formatene vi skal benytte.

Innkapslingsformatet bør være det som hører til de video- og lydformatene som er valgt.

6.5.3.1 Alternative sammensetninger – innkapslingsformater




17

Standarden må ikke forveksles med Matroska, WebM støtter kun et subset av Matroska sitt container-format. Matroska er en fri og åpen standard, og et godt format i det den kan håndtere en rekke varianter av kodeker. Til forskjell er WebM-profilen laget slik at den kun kan håndtere VP8 og Vorbis(altså er den vurdert i sammensetning med VP8).


32 av 35

Standarden blir i stor grad tatt i bruk av seg selv. Valget er derfor gitt av overforstående valg om

video og lyd format. På innkapslingsområdet bør standarden følge styrken på kravet til video og

lydformatet som velges.

Konklusjon: Innkapslingsformatet skal være Ogg for Theora og Vorbis, samt MP4 for H264 og AAC.

7 Valg Gitt diskusjonen og konklusjonene overfor blir følgende krav gjeldende

7.1.1 Bilde

7.1.2 Punktgrafikk

Innholdet i et punktbasert bilde og måten det skal brukes på avgjør om det bør lagres tapsfritt eller tapsbasert. Typisk kan fotografier komprimeres med informasjonstap (for eksempel med JPEG) uten vesentlig kvalitetsreduksjon. Dersom bildet skal bearbeides kan det allikevel være en fordel å lagre det tapsfritt (for eksempel med PNG). Bilder brukt som dekorative elementer på nettsider er ofte små, enkle og ømfintlige for informasjonstap, eller må vises med alfakanaler eller gjennomsiktige felter. I slike tilfeller vil formater som PNG og GIF egne seg best. Det skilles derfor mellom standarder for tapsbasert og tapsfri komprimering.

For publisering av bilder på offentlige nettsteder er det anbefalt å benytte følgende standarder:

JPEG for bilde med tapsbasert komprimering

PNG for bilde med tapsfri komprimering. o Det anbefales ikke å benytte GIF ved eventuell parallellpublisering

7.1.2.1 Skalerbar grafikk

Skalerbar vektorgrafikk anvendes bl.a. til enkle kart, diagrammer, grafer og skalerbare grafiske elementer som logoer og annen grafikk hvor presisjon og høy oppløsning er viktig uavhengig av elementets størrelse.

Ved publisering av skalerbar grafikk på offentlige nettsider er det anbefalt for offentlig sektor å benytte:

SVG 1.1.18

7.1.3 Lyd

De vanligste lydformatene komprimerer lyd tapsbasert, for bedre utnyttelse av båndbredde og lagringsplass. I tilfeller der optimal lydkvalitet er viktig (f.eks. ved distribusjon av musikk) må lyden lagres uten informasjonstap. Det skilles derfor mellom standarder for tapsbasert og tapsfri komprimering. Ved publisering av tapsbasert lyd er det obligatorisk å benytte minst en av følgende standarder:

Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003)

18

Formuleringen i Referansekatalogen angir at siden SVG ikke er støttet av alle vanlige nettlesere, bør SVG-

filer publisert på offentlige nettsider suppleres av punktgrafikkversjon, fortrinnsvis i PNG-format.


33 av 35

MP3 (ISO 11172-3), uten innkapsling (elementærstrøm)

Ved publisering av tapsfri lyd er det anbefalt å benytte FLAC 1.2.1 (Xiph.org 2007), og det skal kapsles inn i enten FLACs eget innkapslingsformat eller Ogg (RFC 3533, IETF 2003). Det anbefales å parallellpublisere på ALAC ved behov.

7.1.4 Video

For publisering av video på offentlige nettsteder er det obligatorisk å benytte minst en av følgende standarder:

Videosporet kodet i Theora 1.0 (Xiph.org 2008) og lydsporet i Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003)

Videosporet kodet i H.264 (ISO/IEC 14496-10:2009) og lydsporet i AAC (ISO/IEC 13818-7:2006) innkapslet i MP4 (ISO/IEC 14496-14:2003)

7.2 Versjoner Det er nødvendig å peke på konkrete versjoner av gjeldende standarder i Referansekatalogen. Dette

krever at det gjennomføres revisjoner oftere, men vil også gi en gevinst for brukerne i det man

lettere kan kontrollere og observere endringer som kan gjøre standarder uegnet for videre

anbefalinger. For enkelte standarder og formater lanseres nye versjoner og endringer oftere enn for

andre, og i flere tilfeller betyr ikke nødvendigvis «ny versjon» at man står overfor noe grunnleggende

nytt og uprøvd. Ofte er det snakk om klargjøringer og rettelser som ikke får stor betydning for bruk

og kompatibilitet.

8 Konsekvensvurderinger Ingen av de valgene som gjøres i denne utredningen har nevneverdige økonomiske eller

administrative konsekvenser. Valgene letter noe på de tidligere kravene til multimediaformater, og

gir på den måten mindre økonomiske og administrative følger enn det kravet som fravikes.

9 Andre funn I referansekatalogen 3.0 ble det lagt inn anbefalte krav om å benytte WCAG 2.0 på nivå AA. Skal

disse kravene følges er det behov for teksting av video. Notatet har funnet et behov for å utrede

standarder for teksting av video. Det var derimot ikke tid til å gjennomføre en slik utredning som en

del av revisjonen. Dette bør prioriteres gjennomført i 2013.

10 Definisjoner Begrep Forklaring

Alfakanal Informasjon om hvor gjennomsiktige de forskjellige delene (bildeelementene) i et punktgrafikkbilde skal være.

Bilde Brukt i denne sammenheng om både punktgrafikk og skalerbar grafikk, inkludert fotografier, tegninger, kart, illustrasjoner og figurer.

Bildeelement Et punktgrafikkbilde er bygd opp av bildeelementer (også kjent som piksler). For hvert bildeelement registreres elementets farge.

DRM (Digital Rights Management) System for å begrense bruk av digitalt innhold (f.eks. video eller lyd). Vanligvis brukt om begrensningsmekanismer plassert på en brukers datamaskin eller avspillingsutstyr, og i så fall vanskelig eller umulig å kombinere med åpne standarder.


34 av 35

Eksportere Å lagre en fil i et annet format enn det en applikasjon vanligvis bruker.

Fri programvare Programvare distribuert med en lisens som tillater brukere å se, videreutvikle og videreformidle programkoden.

Gjennomsiktighet Se alfakanal.

http (Hypertext Transfer Protocol) En standard (protokoll) for kommunikasjon mellom nettlesere og nettjenere, inkludert overføring av websider og annet innhold. En av Referansekatalogens anbefalinger. Royalty-fri.

IEC IEC (International Electrotechnical Commission) er en internasjonal, ikke-kommersiell, ikke-statlig standardiseringsorganisasjon som utarbeider og publiserer ulike elektronikk-standarder. IEC-standarder dekker et stort spekter av teknologier.

IETF (Internet Engineering Task Force) Standardiseringsorganisasjon som utarbeider og vedlikeholder mange viktige, vanlige Internett-standarder (særlig kommunikasjonsprotokoller).

Innkapsling Kombinering av én eller flere lyd-, video-, bilde- eller tekstfiler til én fil eller strøm. Innkapsling er f.eks. nødvendig for å flette sammen lyd- og videosporet i en film (f.eks. for lagring på DVD eller harddisk, streaming på nett, eller TV-overføring).

ISO (International Organization for Standardization) Standardiseringsorganisasjon som utarbeider og vedlikeholder standarder for svært mange samfunns- og teknologiområder, inkludert lyd, video og bilder. a gjennom spesialorganisasjonene MPEG og JPEG). Medlem for Norge i ISO er Standard Norge.

Kodek (koder/dekoder) En standard eller et stykke program- eller maskinvare for koding (for lagring/sending) og dekoding (for visning/avspilling) lyd, video eller bilde.

Koding Teknikk for lagring av data på en slik måte at de kan gjenkjennes og forstås av andre programmer.

Komprimering Teknikker for å organisere data slik at de tar mindre plass (for mer effektiv lagring eller overføring). Kan være tapsfri eller tapsbasert. Ved tapsfri komprimering går ikke informasjon tapt. Tapsbasert komprimering fungerer mer effektivt ved å utelate informasjon i bilder, lyd eller video som den menneskelige hjernen sannsynligvis ikke vil savne, men på bekostning av kvalitet.

Konvertering Å gjøre om en fil fra ett format til et annet. Ved konvertering av video (som er en mer tidkrevende prosess) brukes ofte begrepet transkoding synonymt.

MPEG (Motion Pictures Expert Group) Standardiseringsorganisasjon for video og lyd. Har utviklet og vedlikeholder svært mange kjente og utbredte standarder.

Multimedia-innhold Lyd, bilde og video

Palett Utvalget av farger et bestemt bilde (f.eks. i JPEG-format) kan benytte.

Piksel Se bildeelement.

Plug-in En tilleggsmodul til en nettleser, for f.eks. å kunne spille video eller lyd nettleseren selv ikke støtter. Eksempler: Flash, QuickTime, Windows Media.

Publisering Tilgjengeliggjøring av informasjon på nettsider.

Punktgrafikk Teknisk betegnelse på bilder lagret som punkter av forskjellige farger. Se GIF, JPEG, PNG. Det motsatte av skalerbar grafikk.

Royalty I denne sammenheng brukt om avgifter en patenteier kan kreve når noen bruker teknologi omfattet av patentet.

Royalty-fri Brukes om teknologi som kan benyttes uten å betale royalties, enten fordi den ikke er patentbelagt, eller fordi patentinnehaveren har frasagt seg royalty-krav.


35 av 35

Skalerbar grafikk Lagring av bilder (typisk tegninger, kart, logoer o.l.) ved å ta vare på informasjon om bildets enkeltdeler (linjer, kurver, former, flater). Det motsatte av punktgrafikk.

Skalerbar Skalerbare bilder/grafikk kan forstørres uten tap av kvalitet. Punktgrafikk blir derimot kornete ved forstørring.

SMPTE SMPTE (The Society of Motion Picture and Television Engineers) er en internasjonal standardiseringsorganisasjon som utarbeider og publiserer standarder for TV-produksjon, film, digital kino, lydopptak og medisinsk bildediagnostikk

Standardiseringsrådet Bredt sammensatt råd med representasjoner fra offentlig sektor som gir anbefalinger til Fornyings- og administrasjonsdepartementet om hvilke standarder som bør anbefales eller gjøres obligatoriske å bruke i offentlig sektor.

Tapsbasert komprimering Gjelder hvor kvalitet på lyd og bilde er redusert. Hensikten er å redusere den datamengde som skal overføres. Se komprimering.

Tapsfri komprimering Gjelder hvor kvalitet på lyd og bilde ikke er redusert. Hensikten er å beholde den opprinnelige kvaliteten. Se komprimering.

Transkoding Se konvertering.

Utveksling Overføre data fra avsender til mottaker.

Vektorgrafikk Et annet ord for punktgrafikk.

WCAG 2.0 Web Content Accessibility Guidelines v. 2.0. En standard for tilgjengelighet, som definerer tre nivåer, A, AA og AAA.

W3C Se World Wide Web Consortium.

World Wide Web Consortium Standardiseringsorganisasjon som utvikler og vedlikeholder mange sentrale Internett-standarder, vanligvis knyttet til dataformater (f.eks. HTML og XML).

Xiph.org Foundation Ikke-kommersiell organisasjon som utvikler og vedlikeholder åpne og royalty-frie standarder for multimedieinnhold.

Åpen standard En term med mange ulike betydninger. Standardiseringsrådet definerer begrepet i korte trekk slik: Standarden utvikles og vedlikeholder av en ikke-kommersiell organisasjon, med åpen deltakelse for alle interessenter. Dokumentasjonen for standarden er publisert og tilgjengelig gratis eller mot en ubetydelig avgift. Dokumentasjonen kan videreformidles gratis eller mot en ubetydelig avgift. Patenter knyttet til standarden er ugjenkallelig gjort royalty-frie. Det er ingen begrensninger knyttet til gjenbruk av standarden.

11 Referanser Se vedlagt appendiks A

12 Vedlegg Appendiks A viser kartlegging av standardene på bakgrunn av kriteriesettet i Standardiseringsrådets

arbeidsmetodikk. Kapittel 6 inneholder blant annet en oppsummering av den kartleggingen som er

gjort i appendiks A.

Documents

Revisjon av standarder for publisering av multimedia-innholdoppfattes, og anvendelsesområdet for multimediastandarder avgrenses. Standarder på området kartlegges på nytt. De ulike