Rosa er den nye pønken. Utdrag

Rosa pønk.indd 1 15.07.2015 14:53:26

kolumnetittel

© 2015 Kagge Forlag AS

Omslagsdesign og layout: Terese Moe Leiner | Blæst Sats: akzidenz as | Dag BrekkeOmslagsfoto: Jeton KacanikuPapir: 90 g Munken Print Cream 1.5Boken er satt med Brioni text 9,8/12,8 ptTrykk og innbinding: Livonia Print, Latvia

ISBN: 978-82-489-1694-9

Kagge Forlag ASStortingsg. 120161 Oslo

www.kagge.no

Rosa pønk.indd 415.07.2015 14:53:27

1 41958_Kagge-RosaErDenNyePunken - Front - Perfect Binding FB 001 - LowRes_PDF - 2015.07.16. 11:18:13 - Black 41958_Kagge-RosaErDenNyePunken - Front - Perfect Binding FB 001 - LowRes_PDF - 2015.07.16. 11:18:13 - PANTONE 219 U

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

41958_Kagge-RosaErDenNyePunken - Front - Perfect Binding FB 001 - LowRes_PDF - 2015.07.16. 11:18:13 - Black41958_Kagge-RosaErDenNyePunken - Front - Perfect Binding FB 001 - LowRes_PDF - 2015.07.16. 11:18:13 - PANTONE 219 U

Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Rosa pønk.indd 2 15.07.2015 14:53:26

3

KATHRINE ASPAAS

Rosaer dennye pønken

Rosa pønk.indd 315.07.2015 14:53:27

41958_Kagge-RosaErDenNyePunken - Back - Perfect Binding FB 001 - LowRes_PDF - 2015.07.16. 11:18:14 - Black 41958_Kagge-RosaErDenNyePunken - Back - Perfect Binding FB 001 - LowRes_PDF - 2015.07.16. 11:18:14 - PANTONE 219 U

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

41958_Kagge-RosaErDenNyePunken - Back - Perfect Binding FB 001 - LowRes_PDF - 2015.07.16. 11:18:14 - Black41958_Kagge-RosaErDenNyePunken - Back - Perfect Binding FB 001 - LowRes_PDF - 2015.07.16. 11:18:14 - PANTONE 219 U

Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Rosa pønk.indd 215.07.2015 14:53:26

3

KATHRINE ASPAAS

Rosaer dennye pønken

Rosa pønk.indd 3 15.07.2015 14:53:27


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess

Rosa pønk.indd 115.07.2015 14:53:26

kolumnetittel

© 2015 Kagge Forlag AS

Omslagsdesign og layout: Terese Moe Leiner | Blæst Sats: akzidenz as | Dag BrekkeOmslagsfoto: Jeton KacanikuPapir: 90 g Munken Print Cream 1.5Boken er satt med Brioni text 9,8/12,8 ptTrykk og innbinding: Livonia Print, Latvia

ISBN: 978-82-489-1694-9

Kagge Forlag ASStortingsg. 120161 Oslo

www.kagge.no

Rosa pønk.indd 4 15.07.2015 14:53:27

1


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG

41958_Kagge-RosaErDenNyePunken - Front - Perfect Binding FB 001 - LowRes_PDF - 2015.07.16. 11:18:13 - Black 41958_Kagge-RosaErDenNyePunken - Front - Perfect Binding FB 001 - LowRes_PDF - 2015.07.16. 11:18:13 - PANTONE 219 U

Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess

MOT politikk og samfunn 33

MEDIENE journalistikk 71

MENNESKELIGHET psykologi 99

LIKEVERD kjønn og seksualitet 133

TRO, HÅP OG KJÆRLIGHET religion 165

FINANS OG FØLELSER økonomi 185

DUR OG MOLL musikk og livskunst 229

INNLEDENDE ESSAY rosa er den nye pønken 7

Innhold

Rosa pønk.indd 5 15.07.2015 14:53:27


12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG


Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

6

Rosa pønk.indd 6 15.07.2015 14:53:27


12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG


Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

6

Rosa pønk.indd 615.07.2015 14:53:27

7

Rosa er den nye Pønken

«Du er pønk, du!»Jeg ble stående og se på ham. Vi befant oss i en loftsleilighet på Grøn-

land i Oslo, en natt på begynnelsen av 2000-tallet. Aldri før hadde noen sagt noe så fint til meg – en klassisk skolert pianist og fløytist fra Vest-fold, siviløkonom og sjette generasjon flink pike. Det var helt vilt å bli kalt pønk. Av en av landets snilleste og svarteste rockere, Harald Foss-berg, tidlig vokalist i Turboneger og journalistkollega i Aftenposten.

Jeg svevde hjem.«Jeg er pønk!» sang det inni meg. «Er det mulig? Jeg er pønker!

Harald Fossberg sier jeg er pønk.»Haralds stemme synger fortsatt et sted inne i meg: Jeg er pønk, og

pønk skal bli. Opprør skal bli.Mitt opprør er rosa. Hva er det egentlig med denne fargen? Den

virker rett og slett provoserende og har vært sosialt forbudt i Norge så lenge jeg kan huske. Det er som om den klare blomsterfargen kommer med merkelappen «useriøs» på. Mange snakker nedsettende om den. «Rosablogger.» «Det blir for rosa for meg.» Tar avstand. Derfor kjennes det deilig forbudt å gå inn i samfunnsdebatten nettopp ikledt rosa. Det kjennes som å rive av seg en svart, mental burka, kaste frykten for kri-tikk, og omfavne sterke farger.

Pønk er for meg å bryte regler. Pønk leker med tabuer, normer og fordommer. Min pønk bryter regler innenfor økonomi, journalistikk og politikk. Der det forventes stringent, økonomisk tenkning, blander jeg inn psykologi og menneskenatur. Forventes det tungt, forsøker jeg lett. Der det skal være mørkt, tenker jeg lyst. Forventes det hardt, leve-rer jeg mykt. Dersom normen er kjølig, profesjonell, utforsker jeg det personlige langt inn i det private.

Rosa pønk.indd 7 15.07.2015 14:53:27


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess

MOT politikk og samfunn 33

MEDIENE journalistikk 71

MENNESKELIGHET psykologi 99

LIKEVERD kjønn og seksualitet 133

TRO, HÅP OG KJÆRLIGHET religion 165

FINANS OG FØLELSER økonomi 185

DUR OG MOLL musikk og livskunst 229

INNLEDENDE ESSAY rosa er den nye pønken 7

Innhold

Rosa pønk.indd 515.07.2015 14:53:27

8

Dette gjør jeg for å se hvor mye fagene tåler. For å finne nye tanker, nye løsninger og nye modeller. Jeg vil være med på å sprenge skambe-lagte tabuer, endre fastlåste normer, og utfordre vedtatte sannheter – slike som at rosa er en farge for små jenter og voksne brødhuer, for eksempel.

Rosa pønkere

I lang tid har jeg spurt mennesker hva de forbinder med fargen rosa. Det utløser som regel sterke følelser og meninger. Bibliotekdirektør Bente R. Andreassen ved Universitetsbiblioteket i Oslo smilte bredt første gang hun hørte begrepet rosa pønk:

«Eg har gått i rosa i hele mitt liv. Det har vært mitt lille opprør», sa hun på sitt syngende bergensk. Da hun studerte på 1970-tallet, ga ikke rosa status i studentmiljøene, for å si det forsiktig. Dette var tiåret med brune, grønne og, til nød, oransje regler for hva som var sosialt tillatt. Marxist-leninistene styrte de kulturelle normene ved landets univer-siteter med stram hånd. I Sverige var det problematisk å spille ABBA på radio. Lettsinn var ikke på moten.

På veien gjennom det rosa landskapet har jeg også møtt kvinner og menn som nekter å ha noe som helst med fargen å gjøre. Som har et aktivt negativt forhold til den. Jeg har snakket med små gutter og jenter som ikke får lov til å gå i rosa, og jeg har støtt på folk som rett og slett smugler rosa inn i livet sitt.

Slik som de unge, kvinnelige kadettene jeg traff på West Point Military Academy, USAs mest prestisjetunge militærutdanning. De gikk med Askepott-merke sydd inn i uniformen. Eller den unge kvin-nen i det norske sikkerhetspolitiet, som insisterer på rosa geværkolbe på tjenestegeværet sitt.

Jeg har også truffet folk som bruker fargen aktivt i møte med andre. Ekspedisjonssjefen som tar med seg en rosa penn med dusk på møter. «Den er søt og ufarlig», sier hun. «Når jeg vifter med den rosa duske-pennen, blir det merkbart mindre farlig å ta de vanskelige samtalene. Den virker som en slags tryllestav.»

Rosa pønk.indd 8 15.07.2015 14:53:27

1


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess

12

er forskningen som burde være mer rosa? Kan vi begynne å snakke om rosa politikk? Rosa embetsutøvelse? Rosa økonomi? Er det mulig å ten-ke seg at «det rosa» kan finne veien inn i maktutøvelsen?

Jeg forstår godt om du nå lurer på hva dette rosa arbeidet består i. Derfor skal du få et konkret eksempel på det jeg velger å kalle rosa politiarbeid.

Vi befinner oss på vestsiden av Kansas City – i ett av de mest krimi-nelle områdene i byen. Chip Huth leder utrykningspolitiet. Han kjører nulltoleranse for kriminalitet, og holder samfunnet i stramme tøyler. Han er «hard on crime». Med elendige resultater. Enheten hans er den som får flest klager i hele Kansas City.

«Jeg har vært politimann i 24 år, og i nesten hele denne tiden har jeg vært en del av problemet», forteller Chip Huth fra scenen i TED-fore-draget «The Importance of Mindset in Policing». «Kriminaliteten økte, og mange av innbyggerne begynte å se oss som fienden. Det var en total mangel på tillit, og min trangsynthet bidro til denne ulykkelige situa-sjonen.»

Huth våknet da en høyt betrodd ansatt en dag sa det rett ut til ham:«Du vet at det vi driver med ikke funker, ikke sant?»Hans eget svar sjokkerte ham.«Selvfølgelig vet jeg at det ikke funker, men vi er politifolk, og dette

er det vi driver med.»Dette ble starten på en langvarig og total omstilling for Chip Huth

og teamet hans. De erkjente at de, i sin iver etter å utføre tradisjonelt politiarbeid, var blinde for behovene rundt seg. De begynte å lære seg å se menneskene de møtte på gaten på en ny måte – ikke lenger som potensielle kriminelle, men som mennesker med behov, håp, frykt og drømmer. Etter hvert forlot de sin tradisjonelle posisjonering bak «ekte politiarbeid», og jobbet side om side med folk i gatene. De malte hus, pusset opp fasader og hjalp folk med å lage mat. Ved stressede fa-milievold-episoder sørget politifolkene for at småbarna fikk tåteflasker med melk, slik at situasjonen roet seg. Ofte var det ikke mer som skulle til. Barna var sultne, og foreldrene fortvilte og sinte.

Rosa pønk.indd 1215.07.2015 14:53:27

rosa er den nye pønken 9

«Jeg opplever det deilig forbudt å gå inn i sam-funnsdebatten nettopp ikledt rosa. Det kjennes som å rive av seg en svart burka, kaste frykten for kritikk, og omfavne livsgleden.»

«Rosa er et statement mer enn noen annen farge», sier en ung, mann-lig advokat. «Jeg tror det må være den modigste fargen av alle, uansett kjønn. Ingen stiller seg likegyldig til rosa.»

Eller det unge paret som spiser lunsj ute i solen ved Adamstuen i Oslo, og som har hver sin sterke oppfatning av hva fargen rosa gjør med dem.

«Jeg tåler ikke rosa!» sier hun hardt – hun er klesdesigner. «Jeg blir fysisk kvalm av rosa.»

Han blir sittende og tenke litt, og så kommer det rolig:«Og jeg blir kåt.»

Den farlige fargen

Men hva sier de som kan farger? De som forsker i farger? Arkitektene, blomsterdekoratørene, malingsprodusentene og akademikerne? Hva har de å fortelle om farger som symboler – hva vet vi om rosa?

Gult og blått er helt grunnleggende, forteller Dagny Thurmann- Hoelseth, mangeårig fargeekspert hos malingskjeden Fargerike, nå selvstendig konsulent. Gult og blått er fargen på hav, himmel og sol – fra den gangen vi var amøber. Barn sier klart ifra hva slags farger de trenger. Små jenter trenger rosa. Små gutter også, men de får ikke lov. Gutter får ikke de fargene de trenger. Ikke menn heller. Forskningen viser at for mye grått, hvitt, brunt og sort gjør oss nedstemte, forteller Thurmann-Hoelseth.

Hvorfor ser det likevel ut til at vi foretrekker nøytrale farger?

Rosa pønk.indd 9 15.07.2015 14:53:27

1


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess


sin egen herre. Morsomt da, at vi ikke skal mer enn 300 år tilbake i tid før rosa var ansett som en potent farge, i hovedsak båret av menn av overklassen.

Nyere historie forteller oss også at rosa er en farlig farge. Under nazismen ble mellom 10 000 og 15 000 homofile menn sendt i tyske konsentrasjonsleirer med en rosa trekant på fangedrakten.

Heldigvis viste rosafargen seg som ytterst levedyktig. I dag forbin-des den ofte med kjærlighet og forelskelse. Lys rosa utstråler noe mildt – selve symbolet på mykhet, positivitet og glede.

Knall rosa (cerise) symboliserer styrke, selvstendighet og lekenhet. Forfatteren av boken The Psychology of Color, Eva Heller, har dette å for-telle om psykologien rundt rosa: Sjarm, høflighet, følsomhet, ømhet, sødme, mykhet, barndom og det romantiske.

«For meg som designer kjoler, er rosa takknemlig fordi den blant annet forsterker andre farger», sier klesdesigner Helga Solbakken i Se Min Kjole. «Fargen er leken, og kundene som kjøper kjolene, vil i nitti prosent av tilfellene starte med å si at nå er jo ikke jeg spesielt rosa ...»

Finn Schjøll, blomsterkonge og innehaver av en rosa flamingodress-jakke, mener rosa signaliserer handlekraft, frihet og selvstendighet. Rosa er datteren til rødt, sier han. Det er neppe tilfeldig at vi har fått begrepet «Pretty in Pink». Han viser til advokat Alexandra Bech Gjørv da hun la frem 22. juli-rapporten etter Utøya-tragedien. Hun hadde på seg en lys rosa jakke, og refset fryktkulturen i det offentlige på en så ro-lig måte at ingen av oss glemmer det: «Den dagen ressursene ikke fant hverandre», sa hun.

«De nøytrale fargevalgene henger sammen med idealene om effektiv itet, fra den industrielle revolu-sjon. Vi har lært oss å fremstå seriøse og effektive med sort, beige og stålgrått.»

Så sterkt, fortvilende og poetisk presist kan det sies. Ingen var i tvil om hva hun mente, samtidig som ingen enkeltpersoner ble jevnet med jorden. Det var forbilledlig maktutøvelse. Kanskje det ikke bare

Rosa pønk.indd 1115.07.2015 14:53:27

10

Jeg tillater meg en økonomisk rosa pønketeori:De nøytrale fargevalgene henger sammen med idealene om effektiv-

itet, fra den industrielle revolusjon. Vi har lært oss å fremstå seriøse og effektive med sort, beige og stålgrått.

Den britiske designforskeren Penny Spark forteller at den «stålgrå» smaken oppsto sammen med modernismens gjennombrudd på begyn-nelsen av 1900-tallet. Det strømlinjeformede, industrilignende form-språket som forbindes med modernismen er også nært sammenlenket med kulturelle tolkninger av maskulinitet.

Stopp litt her!

Jeg er dypt fascinert av det maskuline – både som drivkraft i meg selv, og som mannlig tiltrekningskraft. Derfor sier jeg det én gang for alle: Det handler ikke om at det er «feil» å foretrekke nøytrale farger og «rik-tig» å gå i rosa. Jeg har valgt å utforske rosa som kulturelt, sosialt og seksuelt symbol, fordi jeg er nysgjerrig på hvorfor så mange av oss tar avstand fra den fargen. Hva gjør nettopp rosa så skremmende? Hva er vi så redde for?

«De kulturelle koblingene mellom mørke farger og seriøsitet, mas-kulinitet og makt er av et relativt ny dato», skriver den svenske sosial-antropologen Fanny Ambjörnson i boken Rosa – den farliga färgen – en kulturell, sosial og politisk gjennomgang av rosa som symbol.

Ambjörnsson, som forsker ved Stockholms universitet, mener å se et mønster i at både kvinner og menn som velger det lyse, lette og rosa fremfor det mørke, kjølige og «kule», signaliserer det motsatte av makt. En av hennes intervjuobjekter, Anders, hadde følgende reflek-sjoner om å kle seg i farger:

«Den fargeglade mannen blir penetrerbar. Hans personlighet, hans panser, hans følelsesliv, hele ham. Det går an å trenge gjennom. Det innebærer at man gjør seg mer utsatt og sårbar, og dermed gir avkall på makten.»

Andre menn hun har snakket med, som også kler seg i farger, be-skriver det tvert imot som en styrke – en frigjøringshandling. At det å bære farger gir en følelse av å være modig. Bryte med normene. Være

Rosa pønk.indd 10 15.07.2015 14:53:27


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess


sin egen herre. Morsomt da, at vi ikke skal mer enn 300 år tilbake i tid før rosa var ansett som en potent farge, i hovedsak båret av menn av overklassen.

Nyere historie forteller oss også at rosa er en farlig farge. Under nazismen ble mellom 10 000 og 15 000 homofile menn sendt i tyske konsentrasjonsleirer med en rosa trekant på fangedrakten.

Heldigvis viste rosafargen seg som ytterst levedyktig. I dag forbin-des den ofte med kjærlighet og forelskelse. Lys rosa utstråler noe mildt – selve symbolet på mykhet, positivitet og glede.

Knall rosa (cerise) symboliserer styrke, selvstendighet og lekenhet. Forfatteren av boken The Psychology of Color, Eva Heller, har dette å for-telle om psykologien rundt rosa: Sjarm, høflighet, følsomhet, ømhet, sødme, mykhet, barndom og det romantiske.

«For meg som designer kjoler, er rosa takknemlig fordi den blant annet forsterker andre farger», sier klesdesigner Helga Solbakken i Se Min Kjole. «Fargen er leken, og kundene som kjøper kjolene, vil i nitti prosent av tilfellene starte med å si at nå er jo ikke jeg spesielt rosa ...»

Finn Schjøll, blomsterkonge og innehaver av en rosa flamingodress-jakke, mener rosa signaliserer handlekraft, frihet og selvstendighet. Rosa er datteren til rødt, sier han. Det er neppe tilfeldig at vi har fått begrepet «Pretty in Pink». Han viser til advokat Alexandra Bech Gjørv da hun la frem 22. juli-rapporten etter Utøya-tragedien. Hun hadde på seg en lys rosa jakke, og refset fryktkulturen i det offentlige på en så ro-lig måte at ingen av oss glemmer det: «Den dagen ressursene ikke fant hverandre», sa hun.

«De nøytrale fargevalgene henger sammen med idealene om effektiv itet, fra den industrielle revolu-sjon. Vi har lært oss å fremstå seriøse og effektive med sort, beige og stålgrått.»

Så sterkt, fortvilende og poetisk presist kan det sies. Ingen var i tvil om hva hun mente, samtidig som ingen enkeltpersoner ble jevnet med jorden. Det var forbilledlig maktutøvelse. Kanskje det ikke bare

Rosa pønk.indd 11 15.07.2015 14:53:27


12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG


Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

12

er forskningen som burde være mer rosa? Kan vi begynne å snakke om rosa politikk? Rosa embetsutøvelse? Rosa økonomi? Er det mulig å ten-ke seg at «det rosa» kan finne veien inn i maktutøvelsen?

Jeg forstår godt om du nå lurer på hva dette rosa arbeidet består i. Derfor skal du få et konkret eksempel på det jeg velger å kalle rosa politiarbeid.

Vi befinner oss på vestsiden av Kansas City – i ett av de mest krimi-nelle områdene i byen. Chip Huth leder utrykningspolitiet. Han kjører nulltoleranse for kriminalitet, og holder samfunnet i stramme tøyler. Han er «hard on crime». Med elendige resultater. Enheten hans er den som får flest klager i hele Kansas City.

«Jeg har vært politimann i 24 år, og i nesten hele denne tiden har jeg vært en del av problemet», forteller Chip Huth fra scenen i TED-fore-draget «The Importance of Mindset in Policing». «Kriminaliteten økte, og mange av innbyggerne begynte å se oss som fienden. Det var en total mangel på tillit, og min trangsynthet bidro til denne ulykkelige situa-sjonen.»

Huth våknet da en høyt betrodd ansatt en dag sa det rett ut til ham:«Du vet at det vi driver med ikke funker, ikke sant?»Hans eget svar sjokkerte ham.«Selvfølgelig vet jeg at det ikke funker, men vi er politifolk, og dette

er det vi driver med.»Dette ble starten på en langvarig og total omstilling for Chip Huth

og teamet hans. De erkjente at de, i sin iver etter å utføre tradisjonelt politiarbeid, var blinde for behovene rundt seg. De begynte å lære seg å se menneskene de møtte på gaten på en ny måte – ikke lenger som potensielle kriminelle, men som mennesker med behov, håp, frykt og drømmer. Etter hvert forlot de sin tradisjonelle posisjonering bak «ekte politiarbeid», og jobbet side om side med folk i gatene. De malte hus, pusset opp fasader og hjalp folk med å lage mat. Ved stressede fa-milievold-episoder sørget politifolkene for at småbarna fikk tåteflasker med melk, slik at situasjonen roet seg. Ofte var det ikke mer som skulle til. Barna var sultne, og foreldrene fortvilte og sinte.

Rosa pønk.indd 12 15.07.2015 14:53:27


12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG


Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

16

«Hvorfor er fotball tung av kred, mens design, interiør og interesse for relasjoner og personlig utvikling er fjas – til dels ‘farlig’ fjas?»

«Rosa sukkerspinn», fastslo Dagens Næringsliv.«Parodisk – ukritisk», fnyste Aftenposten.«Smilefjestyranni», knirket Bergens Tidende. Det virker som om kjoler og glade damer ikke lar seg forene med

velfungerende hjerner og offensiv skaperkraft. Som om blonde damer i rosa kjoler automatisk plasseres nederst i hierarkiet der intelligent samtale finner sted. Jeg kaller det hønsehjerne-effekten – behovet for å redusere pyntede damer til kaklende høner.

Kjernefysiker Sunniva Rose fikk for alvor smake denne effekten da hun startet sine studier ved Universitetet i Oslo i 2003. Hun var en nitten år gammel jente som elsket rosa – og fysikk. Som den eneste på fysikk-kullet gikk hun i rosa kjole på forelesning. Mer skulle det ikke til for å bli stemplet som et brødhue. Hun ble aktivt faglig ignorert i ett år. Da Sunniva en dag påpekte en matematisk feil på tavlen under en forelesning, smalt det fra den selvutnevnt skarpeste gutten i klassen: «Du er ikke dum jo, Sunniva!»

«Det at de trodde jeg var dum, gjorde at jeg også trodde jeg var dum», forteller Sunniva Rose i sitt TEDx-foredrag «Why Science Should be more Pink». «Det var vanskelig å stå imot, og jeg var en millimeter fra å slutte.»

Det naturlige spørsmålet er da: Hvor mange har sluttet? Vi går rundt og lurer på hvorfor jenter ikke velger realfag. Hvorfor de skygger unna fysikk og matematikk. Kanskje har vi funnet ett av svarene. Dersom faget aksepterer holdninger om at jenter i fargerike kjoler er idioter, sier det seg selv at taket i forelesningssalen er relativt lavt. Hvorfor skal unge jenter frivillig utsette seg for sånt? Jo, sier Sunniva Rose. Det er all mulig grunn til å utsette seg for det, for disse kulturene må forandres.

Rosa pønk.indd 1615.07.2015 14:53:27


Samfunnet begynte å støtte politiets arbeid. Gradvis kom tilliten og fremtidstroen tilbake, og gjennomsiktigheten økte. De som begikk kri-minelle handlinger, ble lettere å identifisere når folks tillit til politiet ble sterkere. Det ble lettere å se forskjell på ekte dagarbeidere, og de få som gjemte seg blant dem, og som sto for det meste av kriminaliteten i området. I løpet av tre år konfiskerte SWAT-teamet til Chip Huth mer dop enn de hadde fått til på to tiår. Samtidig beveget de seg fra å være den enheten med flest sivile klager, til å få null klager i løpet av seks år.

«Ingen teknologi eller manualer kan endre hvordan vi ser andre mennesker. Endringer i hvordan vi ser andre bidrar ikke bare til å endre situasjonen der og da – det bidrar til å endre hele samfunn», sier Huth i sitt foredrag, før han avslutter: «Tro meg – hvis vi kunne gjøre det, da kan alle få det til.»

Jeg sitter og ser dette foredraget for tiende gang, og jeg er full av be-undring for hvordan Chip Huth deler av sine feil og sine erfaringer. Jeg nøler ikke med å kalle det han driver med for mykt, fleksibelt og godt politiarbeid. Lyst rosa og dundrende velfungerende. Han bryter ut av det tradisjonelle, og er en ekte rosa pønker.

En av gutta

Jeg husker godt da jeg begynte å snuse på min egen rosa identitet. Det var den dagen mamma påpekte at hunden min var så rolig.

«Jeg tror hun ville ha vært helt annerledes dersom hun var oppdratt av en mann.»

Jeg klarte å puste med magen. Tvang meg til å bli sittende rolig og nikke. Mamma ble modigere, og fortsatte:

«Det er som damekjørte biler. De er også roligere. Damer kjører jo mer forsiktig.»

Jeg bet meg i kinnet, men klarte fortsatt å holde meg – godt hjulpet av variert kjønnsforskning og en motvillig dose selvinnsikt.

Rolig?Forsiktig?Dette er ikke ord jeg normalt smykker identiteten med. Smart skal

det være. Tøft. Intenst. Konkurransen er hard og verden brutal.

Rosa pønk.indd 13 15.07.2015 14:53:27

1


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess


forskjeller på kvinner og menn, og åpenbart håpet på å finne dem. Det er grunn til å takke ham for innsatsen.

Den gode nyheten for engstelige damer og herrer som fortsatt fryk-ter det myke, fleksible og lyse, er nemlig følgende: Dersom det virke-lig er biologisk bestemt at kvinner i større grad enn menn foretrekker mennesker og relasjoner fremfor maskiner og regneark, bør vi prise oss lykkelige over at nettopp denne mennesketypen strømmer inn i næ-ringslivet, akademia og politikken. For å få det beste ut av mennesker i et kunnskapssamfunn, trengs forskere, ledere og politikere som inter-esserer seg for – nettopp – mennesker.

Vi beveger oss fra ledelse av hender til ledelse av hjerner, og det-te krever en ny type ledere. Mens hender lett kunne drives av ytre motivasjon som pisk og gulrot, kan dette direkte skade hjernedrevne prestasjoner. Hjerner er et komplekst og raffinert maskineri som dri-ves best av indre belønninger. Vi er i ferd med å lage nye økonomiske modeller – la oss kalle dem myke, rosa økonomiske modeller, som ikke lukker øynene for psykologi og uforutsigbar menneskenatur. Som ikke forutsetter mekanisk rasjonalitet for at regnestykkene skal gå opp. Jo flere ledere som setter mennesker foran maskiner, dess bedre.

Rosa forskning

Det var våren 2014 jeg for alvor forsto at jeg måtte til bunns i det diffu-se ubehaget jeg lenge hadde fornemmet rundt «det rosa». Det skjedde etter at Anita Krohn Traaseth, daværende sjef i Hewlett Packard Norge, lanserte boken Godt nok for de svina, på Grand Hotel. Vi fikk foredrag om mot, sårbarhet og troverdighet i ledelse. Hele seansen ble streamet åpent for alle på nettet, og stemningen var høy. For høy? 350 damer (og 50 menn) som jublet ble i alle fall for mye for Aftenpostens to utsendte journalister. Det hjalp ikke at dette var toppledere, politikere og akade-mikere. Det gjorde det nesten verre. Toppledere som jubler? Fri og beva-re oss vel. Hønsehjerne-stempelet måtte frem. Aftenpostens førsteside viste tre blonde damer fra lanseringen, og offentligheten gikk amok.

Rosa pønk.indd 1515.07.2015 14:53:27

14

Forsiktighet vil aldri gi noen ordet i en debatt.Eller? Jeg kommer på en annen episode – den gangen jeg ble dødelig for-

nærmet da jeg som 25 år gammel, nyutdannet siviløkonom, fikk en sy-maskin til jul av mamma og pappa. De kunne like gjerne ha gitt meg en liten fengselscelle. Jeg følte meg sveket av de som skulle kjenne meg best. Av ren frykt for å måtte vaske, rydde og sy resten av livet, plas-serte jeg symaskinen innerst i kottet. Der står den ennå, som et forlatt monument over min egen nedvurdering av omsorgsarbeid.

Å være en av gutta betyr fortsatt å være innenfor. Akseptert av den delen av befolkningen som lenge har bestemt hva som kan kalles intel-lektuelt. Hva som er humor. Hva som er spennende historier, aksep-terte farger, sikkerhetsklarert filosofi, seriøs økonomi, bra musikk og kredibel lek. Hvorfor er fotball tung av kred, mens design, interiør og interesse for relasjoner og personlig utvikling er fjas – til dels «farlig» fjas?

Fenomenet feminin troner definitivt ikke på toppen av det sosiale prestisjehierarkiet. Både kvinner og menn har en tendens til å skjule sin feminine legning av frykt for at den skal holde dem borte fra makt og innflytelse. Bli åpne og penetrerbare. Å være en av jentene har aldri vært en drøm for gutter, for å si det forsiktig.

Her kom Harald Eias program «Hjernevask» som skranglete rosa pønk inn i en debatt som for lengst hadde mistet potensen. Som had-de stivnet i et umulig likhetsideal, mens vi hadde mistet det egentlige målet av syne: Likeverd.

Eia & Co. ga oss tilgang til varierte teorier om hvorfor kvinner vil på IKEA, mens menn vil til Clas Ohlson. Hvorfor kvinnelige siviløko-nomer strømmer til personaljobber for å jobbe med mennesker, mens mannlige økonomer blir finansdirektører. La gå at Eia hadde en agenda, hvem har vel ikke det? Bak det objektive idealet i samfunnsforsknin-gen og journalistikken ligger en mengde subjektive valg. La gå at Eia mener seg hjernevasket og lurt av kjønnsforskningen gjennom drøyt førti år – i kjønnsnøytralitetens tidsalder. At han jaktet på genetiske

Rosa pønk.indd 14 15.07.2015 14:53:27


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess


forskjeller på kvinner og menn, og åpenbart håpet på å finne dem. Det er grunn til å takke ham for innsatsen.

Den gode nyheten for engstelige damer og herrer som fortsatt fryk-ter det myke, fleksible og lyse, er nemlig følgende: Dersom det virke-lig er biologisk bestemt at kvinner i større grad enn menn foretrekker mennesker og relasjoner fremfor maskiner og regneark, bør vi prise oss lykkelige over at nettopp denne mennesketypen strømmer inn i næ-ringslivet, akademia og politikken. For å få det beste ut av mennesker i et kunnskapssamfunn, trengs forskere, ledere og politikere som inter-esserer seg for – nettopp – mennesker.

Vi beveger oss fra ledelse av hender til ledelse av hjerner, og det-te krever en ny type ledere. Mens hender lett kunne drives av ytre motivasjon som pisk og gulrot, kan dette direkte skade hjernedrevne prestasjoner. Hjerner er et komplekst og raffinert maskineri som dri-ves best av indre belønninger. Vi er i ferd med å lage nye økonomiske modeller – la oss kalle dem myke, rosa økonomiske modeller, som ikke lukker øynene for psykologi og uforutsigbar menneskenatur. Som ikke forutsetter mekanisk rasjonalitet for at regnestykkene skal gå opp. Jo flere ledere som setter mennesker foran maskiner, dess bedre.

Rosa forskning

Det var våren 2014 jeg for alvor forsto at jeg måtte til bunns i det diffu-se ubehaget jeg lenge hadde fornemmet rundt «det rosa». Det skjedde etter at Anita Krohn Traaseth, daværende sjef i Hewlett Packard Norge, lanserte boken Godt nok for de svina, på Grand Hotel. Vi fikk foredrag om mot, sårbarhet og troverdighet i ledelse. Hele seansen ble streamet åpent for alle på nettet, og stemningen var høy. For høy? 350 damer (og 50 menn) som jublet ble i alle fall for mye for Aftenpostens to utsendte journalister. Det hjalp ikke at dette var toppledere, politikere og akade-mikere. Det gjorde det nesten verre. Toppledere som jubler? Fri og beva-re oss vel. Hønsehjerne-stempelet måtte frem. Aftenpostens førsteside viste tre blonde damer fra lanseringen, og offentligheten gikk amok.

Rosa pønk.indd 15 15.07.2015 14:53:27

14

Forsiktighet vil aldri gi noen ordet i en debatt.Eller? Jeg kommer på en annen episode – den gangen jeg ble dødelig for-

nærmet da jeg som 25 år gammel, nyutdannet siviløkonom, fikk en sy-maskin til jul av mamma og pappa. De kunne like gjerne ha gitt meg en liten fengselscelle. Jeg følte meg sveket av de som skulle kjenne meg best. Av ren frykt for å måtte vaske, rydde og sy resten av livet, plas-serte jeg symaskinen innerst i kottet. Der står den ennå, som et forlatt monument over min egen nedvurdering av omsorgsarbeid.

Å være en av gutta betyr fortsatt å være innenfor. Akseptert av den delen av befolkningen som lenge har bestemt hva som kan kalles intel-lektuelt. Hva som er humor. Hva som er spennende historier, aksep-terte farger, sikkerhetsklarert filosofi, seriøs økonomi, bra musikk og kredibel lek. Hvorfor er fotball tung av kred, mens design, interiør og interesse for relasjoner og personlig utvikling er fjas – til dels «farlig» fjas?

Fenomenet feminin troner definitivt ikke på toppen av det sosiale prestisjehierarkiet. Både kvinner og menn har en tendens til å skjule sin feminine legning av frykt for at den skal holde dem borte fra makt og innflytelse. Bli åpne og penetrerbare. Å være en av jentene har aldri vært en drøm for gutter, for å si det forsiktig.

Her kom Harald Eias program «Hjernevask» som skranglete rosa pønk inn i en debatt som for lengst hadde mistet potensen. Som had-de stivnet i et umulig likhetsideal, mens vi hadde mistet det egentlige målet av syne: Likeverd.

Eia & Co. ga oss tilgang til varierte teorier om hvorfor kvinner vil på IKEA, mens menn vil til Clas Ohlson. Hvorfor kvinnelige siviløko-nomer strømmer til personaljobber for å jobbe med mennesker, mens mannlige økonomer blir finansdirektører. La gå at Eia hadde en agenda, hvem har vel ikke det? Bak det objektive idealet i samfunnsforsknin-gen og journalistikken ligger en mengde subjektive valg. La gå at Eia mener seg hjernevasket og lurt av kjønnsforskningen gjennom drøyt førti år – i kjønnsnøytralitetens tidsalder. At han jaktet på genetiske

Rosa pønk.indd 1415.07.2015 14:53:27


12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG


Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

16

«Hvorfor er fotball tung av kred, mens design, interiør og interesse for relasjoner og personlig utvikling er fjas – til dels ‘farlig’ fjas?»

«Rosa sukkerspinn», fastslo Dagens Næringsliv.«Parodisk – ukritisk», fnyste Aftenposten.«Smilefjestyranni», knirket Bergens Tidende. Det virker som om kjoler og glade damer ikke lar seg forene med

velfungerende hjerner og offensiv skaperkraft. Som om blonde damer i rosa kjoler automatisk plasseres nederst i hierarkiet der intelligent samtale finner sted. Jeg kaller det hønsehjerne-effekten – behovet for å redusere pyntede damer til kaklende høner.

Kjernefysiker Sunniva Rose fikk for alvor smake denne effekten da hun startet sine studier ved Universitetet i Oslo i 2003. Hun var en nitten år gammel jente som elsket rosa – og fysikk. Som den eneste på fysikk-kullet gikk hun i rosa kjole på forelesning. Mer skulle det ikke til for å bli stemplet som et brødhue. Hun ble aktivt faglig ignorert i ett år. Da Sunniva en dag påpekte en matematisk feil på tavlen under en forelesning, smalt det fra den selvutnevnt skarpeste gutten i klassen: «Du er ikke dum jo, Sunniva!»

«Det at de trodde jeg var dum, gjorde at jeg også trodde jeg var dum», forteller Sunniva Rose i sitt TEDx-foredrag «Why Science Should be more Pink». «Det var vanskelig å stå imot, og jeg var en millimeter fra å slutte.»

Det naturlige spørsmålet er da: Hvor mange har sluttet? Vi går rundt og lurer på hvorfor jenter ikke velger realfag. Hvorfor de skygger unna fysikk og matematikk. Kanskje har vi funnet ett av svarene. Dersom faget aksepterer holdninger om at jenter i fargerike kjoler er idioter, sier det seg selv at taket i forelesningssalen er relativt lavt. Hvorfor skal unge jenter frivillig utsette seg for sånt? Jo, sier Sunniva Rose. Det er all mulig grunn til å utsette seg for det, for disse kulturene må forandres.

Rosa pønk.indd 16 15.07.2015 14:53:27


Samfunnet begynte å støtte politiets arbeid. Gradvis kom tilliten og fremtidstroen tilbake, og gjennomsiktigheten økte. De som begikk kri-minelle handlinger, ble lettere å identifisere når folks tillit til politiet ble sterkere. Det ble lettere å se forskjell på ekte dagarbeidere, og de få som gjemte seg blant dem, og som sto for det meste av kriminaliteten i området. I løpet av tre år konfiskerte SWAT-teamet til Chip Huth mer dop enn de hadde fått til på to tiår. Samtidig beveget de seg fra å være den enheten med flest sivile klager, til å få null klager i løpet av seks år.

«Ingen teknologi eller manualer kan endre hvordan vi ser andre mennesker. Endringer i hvordan vi ser andre bidrar ikke bare til å endre situasjonen der og da – det bidrar til å endre hele samfunn», sier Huth i sitt foredrag, før han avslutter: «Tro meg – hvis vi kunne gjøre det, da kan alle få det til.»

Jeg sitter og ser dette foredraget for tiende gang, og jeg er full av be-undring for hvordan Chip Huth deler av sine feil og sine erfaringer. Jeg nøler ikke med å kalle det han driver med for mykt, fleksibelt og godt politiarbeid. Lyst rosa og dundrende velfungerende. Han bryter ut av det tradisjonelle, og er en ekte rosa pønker.

En av gutta

Jeg husker godt da jeg begynte å snuse på min egen rosa identitet. Det var den dagen mamma påpekte at hunden min var så rolig.

«Jeg tror hun ville ha vært helt annerledes dersom hun var oppdratt av en mann.»

Jeg klarte å puste med magen. Tvang meg til å bli sittende rolig og nikke. Mamma ble modigere, og fortsatte:

«Det er som damekjørte biler. De er også roligere. Damer kjører jo mer forsiktig.»

Jeg bet meg i kinnet, men klarte fortsatt å holde meg – godt hjulpet av variert kjønnsforskning og en motvillig dose selvinnsikt.

Rolig?Forsiktig?Dette er ikke ord jeg normalt smykker identiteten med. Smart skal

det være. Tøft. Intenst. Konkurransen er hard og verden brutal.

Rosa pønk.indd 1315.07.2015 14:53:27


12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG


Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess


«I dag ser jeg at det å være annerledes – det å være rosa – faktisk gjør meg sterkere», sier hun.

Gjennom å være rosa fikk hun øynene opp for mange av hindrene innenfor forskningsmiljøene. Hun så de ulike identitetene der. Hvor-dan de kan være med på å stanse kommunikasjon og flerfaglighet. Hvordan det bygges faglige og sosiale murer i stedet for å invitere til det samarbeidet vi trenger for å bringe verden fremover. Hun har derfor en bønn til forskerkolleger og folk i akademia: Dra hodet opp av sanden og respekter hverandre! Vær med på forskning uten grenser. Forskning uten fordommer.

Vi er nødt til å avdekke disse strukturene, slik at våre døtre skal slip-pe å oppleve det samme. De skal slippe å bli pådyttet skam for fargepre-feransene sine. Kjolene sine. Skoene sine. Interessene sine. De skal få være seg selv. Problemet er ikke at jenter liker rosa. Problemet er at vi synes det er et problem. Sønnene våre skal slippe å nedvurdere jenter for å hevde seg selv. De må også få lov til å gå i rosa hvis de har lyst. Eller de kan la være.

Diagnose samtiden

Solen stråler på tiende dagen her jeg sitter i Åsgårdstrand og skriver. Det er påske, og et drøyt år siden sukkerspinndebatten. Facebook er fortsatt full av hjerter, gøyale hundefilmer og søte pusekatter. Bildene renner inn fra fjell og vidde. Det er tidenes drømmepåske, og jeg sitter inne sammen med Styggen på ryggen. Han hveser som vanlig: «Du er ikke bra nok. Rosa suger. De kommer til å le av deg. De kommer til å skrive at dette er latterlig. At rosa er den nye dritten.»

Jeg går på en smell. Godt hjulpet av Morgenbladets tykke ut-gave fra før jul, som tar for seg tiden vi lever i – Diagnose samtiden. Jeg har spart på nettopp denne utgaven, og gledet meg til å se hvor-dan avisen fortolker den tiden vi lever i. Etter noen timers lesning er det som om cellene i kroppen gisper etter luft. Etter farger. Det som strømmer fra Morgenbladets sider, er grått, i minst femti nyanser. Her er overvåkning, finanskrise, maktmisbruk, babyslanking, passivitet,

Rosa pønk.indd 17 15.07.2015 14:53:27

20

Å bli jente på 70-tallet

Den diffuse skamfølelsen rundt «det rosa» fikk jeg allerede som liten jente i Åsgårdstrand i Vestfold på 1970-tallet. Jeg lar Ingrid Bjørnov få være mitt sannhetsvitne: «Vi hadde ikke mye glamour på den tiden», sier hun. Det gikk mest i brune cordfløyelbukser og beige bomulls-gensere.

Men vi hadde drillpiker! Pene jenter med langt hår, som var ofre for vekselvis misunnelse og beundring. De danset gjennom gatene i hvi-te, lårkorte skjørt, høye lakkstøveletter og røde kapper. De «bød seg frem», slik det giftige bygdedyret ville ha det til. De bedrev lettvint og litt komisk underholdning. Slapp å øve skalaer og lære seg krevende musikkteori og hørelære. Jeg gikk bak dem i blått plisséskjørt og blå ullblazer og blåste frem musikken de danset til. Suget etter livet som drillpike var likevel så sterkt at jeg ble med i et lite drillkorps i gaten der jeg bodde. Drillkorpset ble startet av de store jentene. De hadde egne drillstaver, og vi småjentene laget oss dusker av hvitt og rødt krepp- papir. Antrekket var lyseblå turndrakter, som det var dønn umulig å få av seg – særlig når vi skulle tisse, og det skulle vi – veldig! Vi ville ikke gå glipp av drilloppvisningen når Frode og kompisene sto langs veien. Slik drillet vi oss, tissetrengte, gjennom 70-tallet, og fikk en liten smak av glamour og showbiz.

1970-tallet var også tiåret da punken kom til Norge. Jeg skriver punk med u her fordi min niese, som er bassist i punkebandet Lucy and The Red Stockings, insisterer på at det blir riktigst når det er snakk om selve musikkformen. Ellers bruker jeg ø, fordi jeg liker den bokstaven helt uvanlig godt, og fordi den rosa pønken bryter med det meste – også punk med u.

Det ville være en astronomisk overdrivelse å si at jeg omfavnet punken da den kom. Jeg befant meg heller så langt unna de rasende og knallharde punk-idealene som det var mulig å komme. Min mu-sikk var melodiøs, rytmisk, myk, improvisert og dansbar. De musikal-ske heltene het Stevie Wonder, Earth Wind & Fire, Michael Jackson, Count Basie, Ella Fitzgerald, Wolfgang Amadeus Mozart og ABBA. Har-dere enn Queen ble det aldri før det amerikanske bandet Rage Against

Rosa pønk.indd 2015.07.2015 14:53:28


12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG


Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

18

emojifisering (smilefjestyranniet), døde fugler med kroppen full av plast, latterliggjøring av nostalgi, naive politikere, krigsblindhet, av-makt, jamring, forvirring, perfeksjonismens jernbur, penger og angst – og den franske forfatteren Michel Houellebecq får oppsummere det hele i en «livsbejaende omfavnelse av dystopien».

Jeg kommer i tanker om noe annet jeg nettopp leste, i boken Brødrene Vega av Lars Lenth. To karer snakker om en amerikansk rocke-sanger:

«Han romantiserer, forklarer og forsvarer folk som gjør jævlige ting. Virker bare som han har et desperat behov for å fremstå som ‘mørk’, at han er livredd for å bli sett som en lettvekter.»

Kan det være sånn med oss også? At vi beveger oss rundt i et kultur-elt klima der skepsis og pessimisme oppfattes som seriøst? Der tung er bra, mens lett er tåpelig? Der det lyse, det glade, «det rosa» raskt avfeies som – ja, nettopp «lettvekt». Er dette den egentlige samtidens diagno-se? En kollektiv frykt for gleden? En skjelvende angst for ikke å bli tatt seriøst? Ikke være tung nok? Smart nok? Hard nok? Elegant dystopisk nok? Er det derfor altfor mange holder seg unna samfunnsdebatten? Vissheten om at liv, leven og glede – på dansk «fis og ballade» – blir slått hardt og nådeløst ned på?

Det blir påskeutgaven til Dagens Næringsliv som redder meg ut av tungsinnet denne gangen. «Blid er det nye sinna», leser jeg. «Det er rett og slett ikke hipt å være sur lenger. Å være kritisk er blitt mainstream.» Avisen har snakket med unge kunstnere, som uttaler seg om tidsånden innen kunsten.

«Er det egentlig dette som er samtidens diagnose? En kollektiv frykt for gleden? En skjelvende angst for ikke å bli tatt seriøst?»

«Hvis min aura er grå, er deres lilla», sier Jon Refsdal Moe, teatersjef på Black Box Teater, i den syv siders lange reportasjen. Han snakker om dansere og koreografer som er født på 1980-tallet.

Rosa pønk.indd 18 15.07.2015 14:53:27


«Det er helt bemerkelsesverdig hvor hyggelige de yngste kunstner-ne er. De er kule, avslappede og høflige. Og selvsikre. (…) Kunstnerne i dag mytologiserer seg selv mindre, eller så gjør de det på en mer tilta-lende måte», sier Marianne Hurum, styreleder ved Unge Kunstneres Samfund (UKS).

Kan det være at vi ser et generasjonsskifte? Et klimaskifte? En overgang fra grått til lilla – kanskje til og med rosa? Et skritt bort fra et gjerrig menneskesyn, der angsten for å bli kritisert, latterliggjort og utestengt styrer valgene våre. Bort fra en kultur der vi velger å gjøre ingenting fremfor å gjøre feil? Er vi på vei ut dit motet, selvaksepten og gleden bor? Er de avslappede og høflige kunstnerne et tegn i tiden? Våger vi å snakke om en Global Human Warming?

Nei, mener foreldregenerasjonen. Min generasjon. De som er født på 1960 og 70-tallet, og som styrer og steller for tiden. Tvert imot. De unge kunstnerne er høflige fordi de er redde. De våger seg ikke ut i de-batten. De er tagale og kjedelige.

«Bli kriminelle. Så får dere noe å skrive om. Det pleier jeg å si til dem», sier forfatter Torgrim Eggen, selvfølgelig sarkastisk, men han fremstår likevel som en klassisk representant for en generasjon som «romantiserer, forklarer og forsvarer folk som gjør jævlige ting». Som har et desperat behov for å fremstå som «mørk». Som er livredd for å bli sett på som lettvektere.

«Når du går ut fra salen etter å ha sett en forestilling med meg, ønsker jeg ikke at du skal tenke: Nå er det jammen trist i Somalia. Jeg vil at du er blitt utfordret til å tenke litt annerledes enn du pleier. For eksempel: Nå er det lenge siden jeg har snakket med mamma. Henne skal jeg ringe!»

Slik snakker en av Norges mest nytenkende dansere og koreografer, Ludvig Daae (27). Han tar tak i det personlige og nære, og ser kanskje hvor enkelt det er å ha sterke meninger om det som skjer i Afrika, mens nære relasjoner visner og dør. Hvor viktig det er å rydde opp på kjøk-kenet før vi drar ut for å rydde opp i verden. Takk og lov for ham. Takk og lov for nye generasjoner. Og takk og lov for påskeutgaven til Dagens Næringsliv.

Rosa pønk.indd 1915.07.2015 14:53:27


12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG


Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

18

emojifisering (smilefjestyranniet), døde fugler med kroppen full av plast, latterliggjøring av nostalgi, naive politikere, krigsblindhet, av-makt, jamring, forvirring, perfeksjonismens jernbur, penger og angst – og den franske forfatteren Michel Houellebecq får oppsummere det hele i en «livsbejaende omfavnelse av dystopien».

Jeg kommer i tanker om noe annet jeg nettopp leste, i boken Brødrene Vega av Lars Lenth. To karer snakker om en amerikansk rocke-sanger:

«Han romantiserer, forklarer og forsvarer folk som gjør jævlige ting. Virker bare som han har et desperat behov for å fremstå som ‘mørk’, at han er livredd for å bli sett som en lettvekter.»

Kan det være sånn med oss også? At vi beveger oss rundt i et kultur-elt klima der skepsis og pessimisme oppfattes som seriøst? Der tung er bra, mens lett er tåpelig? Der det lyse, det glade, «det rosa» raskt avfeies som – ja, nettopp «lettvekt». Er dette den egentlige samtidens diagno-se? En kollektiv frykt for gleden? En skjelvende angst for ikke å bli tatt seriøst? Ikke være tung nok? Smart nok? Hard nok? Elegant dystopisk nok? Er det derfor altfor mange holder seg unna samfunnsdebatten? Vissheten om at liv, leven og glede – på dansk «fis og ballade» – blir slått hardt og nådeløst ned på?

Det blir påskeutgaven til Dagens Næringsliv som redder meg ut av tungsinnet denne gangen. «Blid er det nye sinna», leser jeg. «Det er rett og slett ikke hipt å være sur lenger. Å være kritisk er blitt mainstream.» Avisen har snakket med unge kunstnere, som uttaler seg om tidsånden innen kunsten.

«Er det egentlig dette som er samtidens diagnose? En kollektiv frykt for gleden? En skjelvende angst for ikke å bli tatt seriøst?»

«Hvis min aura er grå, er deres lilla», sier Jon Refsdal Moe, teatersjef på Black Box Teater, i den syv siders lange reportasjen. Han snakker om dansere og koreografer som er født på 1980-tallet.

Rosa pønk.indd 1815.07.2015 14:53:27


«Det er helt bemerkelsesverdig hvor hyggelige de yngste kunstner-ne er. De er kule, avslappede og høflige. Og selvsikre. (…) Kunstnerne i dag mytologiserer seg selv mindre, eller så gjør de det på en mer tilta-lende måte», sier Marianne Hurum, styreleder ved Unge Kunstneres Samfund (UKS).

Kan det være at vi ser et generasjonsskifte? Et klimaskifte? En overgang fra grått til lilla – kanskje til og med rosa? Et skritt bort fra et gjerrig menneskesyn, der angsten for å bli kritisert, latterliggjort og utestengt styrer valgene våre. Bort fra en kultur der vi velger å gjøre ingenting fremfor å gjøre feil? Er vi på vei ut dit motet, selvaksepten og gleden bor? Er de avslappede og høflige kunstnerne et tegn i tiden? Våger vi å snakke om en Global Human Warming?

Nei, mener foreldregenerasjonen. Min generasjon. De som er født på 1960 og 70-tallet, og som styrer og steller for tiden. Tvert imot. De unge kunstnerne er høflige fordi de er redde. De våger seg ikke ut i de-batten. De er tagale og kjedelige.

«Bli kriminelle. Så får dere noe å skrive om. Det pleier jeg å si til dem», sier forfatter Torgrim Eggen, selvfølgelig sarkastisk, men han fremstår likevel som en klassisk representant for en generasjon som «romantiserer, forklarer og forsvarer folk som gjør jævlige ting». Som har et desperat behov for å fremstå som «mørk». Som er livredd for å bli sett på som lettvektere.

«Når du går ut fra salen etter å ha sett en forestilling med meg, ønsker jeg ikke at du skal tenke: Nå er det jammen trist i Somalia. Jeg vil at du er blitt utfordret til å tenke litt annerledes enn du pleier. For eksempel: Nå er det lenge siden jeg har snakket med mamma. Henne skal jeg ringe!»

Slik snakker en av Norges mest nytenkende dansere og koreografer, Ludvig Daae (27). Han tar tak i det personlige og nære, og ser kanskje hvor enkelt det er å ha sterke meninger om det som skjer i Afrika, mens nære relasjoner visner og dør. Hvor viktig det er å rydde opp på kjøk-kenet før vi drar ut for å rydde opp i verden. Takk og lov for ham. Takk og lov for nye generasjoner. Og takk og lov for påskeutgaven til Dagens Næringsliv.

Rosa pønk.indd 19 15.07.2015 14:53:27


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess


«I dag ser jeg at det å være annerledes – det å være rosa – faktisk gjør meg sterkere», sier hun.

Gjennom å være rosa fikk hun øynene opp for mange av hindrene innenfor forskningsmiljøene. Hun så de ulike identitetene der. Hvor-dan de kan være med på å stanse kommunikasjon og flerfaglighet. Hvordan det bygges faglige og sosiale murer i stedet for å invitere til det samarbeidet vi trenger for å bringe verden fremover. Hun har derfor en bønn til forskerkolleger og folk i akademia: Dra hodet opp av sanden og respekter hverandre! Vær med på forskning uten grenser. Forskning uten fordommer.

Vi er nødt til å avdekke disse strukturene, slik at våre døtre skal slip-pe å oppleve det samme. De skal slippe å bli pådyttet skam for fargepre-feransene sine. Kjolene sine. Skoene sine. Interessene sine. De skal få være seg selv. Problemet er ikke at jenter liker rosa. Problemet er at vi synes det er et problem. Sønnene våre skal slippe å nedvurdere jenter for å hevde seg selv. De må også få lov til å gå i rosa hvis de har lyst. Eller de kan la være.

Diagnose samtiden

Solen stråler på tiende dagen her jeg sitter i Åsgårdstrand og skriver. Det er påske, og et drøyt år siden sukkerspinndebatten. Facebook er fortsatt full av hjerter, gøyale hundefilmer og søte pusekatter. Bildene renner inn fra fjell og vidde. Det er tidenes drømmepåske, og jeg sitter inne sammen med Styggen på ryggen. Han hveser som vanlig: «Du er ikke bra nok. Rosa suger. De kommer til å le av deg. De kommer til å skrive at dette er latterlig. At rosa er den nye dritten.»

Jeg går på en smell. Godt hjulpet av Morgenbladets tykke ut-gave fra før jul, som tar for seg tiden vi lever i – Diagnose samtiden. Jeg har spart på nettopp denne utgaven, og gledet meg til å se hvor-dan avisen fortolker den tiden vi lever i. Etter noen timers lesning er det som om cellene i kroppen gisper etter luft. Etter farger. Det som strømmer fra Morgenbladets sider, er grått, i minst femti nyanser. Her er overvåkning, finanskrise, maktmisbruk, babyslanking, passivitet,

Rosa pønk.indd 1715.07.2015 14:53:27

20

Å bli jente på 70-tallet

Den diffuse skamfølelsen rundt «det rosa» fikk jeg allerede som liten jente i Åsgårdstrand i Vestfold på 1970-tallet. Jeg lar Ingrid Bjørnov få være mitt sannhetsvitne: «Vi hadde ikke mye glamour på den tiden», sier hun. Det gikk mest i brune cordfløyelbukser og beige bomulls-gensere.

Men vi hadde drillpiker! Pene jenter med langt hår, som var ofre for vekselvis misunnelse og beundring. De danset gjennom gatene i hvi-te, lårkorte skjørt, høye lakkstøveletter og røde kapper. De «bød seg frem», slik det giftige bygdedyret ville ha det til. De bedrev lettvint og litt komisk underholdning. Slapp å øve skalaer og lære seg krevende musikkteori og hørelære. Jeg gikk bak dem i blått plisséskjørt og blå ullblazer og blåste frem musikken de danset til. Suget etter livet som drillpike var likevel så sterkt at jeg ble med i et lite drillkorps i gaten der jeg bodde. Drillkorpset ble startet av de store jentene. De hadde egne drillstaver, og vi småjentene laget oss dusker av hvitt og rødt krepp- papir. Antrekket var lyseblå turndrakter, som det var dønn umulig å få av seg – særlig når vi skulle tisse, og det skulle vi – veldig! Vi ville ikke gå glipp av drilloppvisningen når Frode og kompisene sto langs veien. Slik drillet vi oss, tissetrengte, gjennom 70-tallet, og fikk en liten smak av glamour og showbiz.

1970-tallet var også tiåret da punken kom til Norge. Jeg skriver punk med u her fordi min niese, som er bassist i punkebandet Lucy and The Red Stockings, insisterer på at det blir riktigst når det er snakk om selve musikkformen. Ellers bruker jeg ø, fordi jeg liker den bokstaven helt uvanlig godt, og fordi den rosa pønken bryter med det meste – også punk med u.

Det ville være en astronomisk overdrivelse å si at jeg omfavnet punken da den kom. Jeg befant meg heller så langt unna de rasende og knallharde punk-idealene som det var mulig å komme. Min mu-sikk var melodiøs, rytmisk, myk, improvisert og dansbar. De musikal-ske heltene het Stevie Wonder, Earth Wind & Fire, Michael Jackson, Count Basie, Ella Fitzgerald, Wolfgang Amadeus Mozart og ABBA. Har-dere enn Queen ble det aldri før det amerikanske bandet Rage Against

Rosa pønk.indd 20 15.07.2015 14:53:28

1


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess


the Machine inntok nervesystemet og underlivet på begynnelsen av 1990-tallet.

Det var hele tiden rytme og klang det dreide seg om for meg. At det-te var helt feil og til dels pinlige (rosa?) musikkpreferanser, kjente jeg bare helt diffust på 1970-tallet. Da registrerte jeg bare at guttene i klas-sen befant seg på en annen musikalsk klode. Det gikk i Kiss, AC/DC, Frank Zappa og selvfølgelig Sex Pistols. Hvor «feil» musikkpreferanse-ne mine var, forsto jeg først på begynnelsen av 1990-tallet, da ABBA måtte gjemmes langt unna dagslyset og Stevie Wonder ennå ikke var omfavnet av musikkpolitiet. De aller tøffeste gutta fra 1970-talls-klassen, forfatterne Karl Ove Knausgård og Tore Renberg, er hardtslå-ende representanter for dette nådeløse musikkpolitiet. For dem spil-ler det ingen rolle at noen, i dette tilfellet meg, tilbragte tjue timer i uka foran pianoet frem til jeg var 19 år. At jeg har tilbragt minst 10 000 timer av livet mitt sammen med Grieg, Bach, Beethoven, etyder, ska-laer, tverrfløyte, sang, revy og ulike bandprosjekter. Det hjelper ikke at musikk er språket mitt. Livet mitt. De musikalske preferansene mine er og blir uinteressante når gutta setter seg ned og snakker kredibel musikk.

Jeg hadde, som sagt, ikke opprøret i meg på 1970-tallet, men det har jeg nå. Jeg blir fly, hamrende forbanna ved tanken på et bedreviten-de musikkpoliti som sprader rundt med batongene sine. Knitrer med listene sine. Poserer i avisspaltene og skremmer vettet av folk på dan-segulvet, mens de selv står med armene i kors og drikker øl ved baren. Lukkede og bedrevitende.

Jeg blir pønker av sånt. Rosa pønker. En som slipper ut feminine smerte brøl og umodne kjønnsfrustrasjoner. For samtalen rundt kjønn er et ekstra stort minefelt av fordommer. Av frustrasjon, sårbarhet og ømme tær, og elendigheten tar jo aldri slutt. Den varer livet ut. Vi vil jo så gjerne bli likt, være attraktive og inkludert. Jeg vil jo så gjerne at

«Jeg blir fly, hamrende forbanna ved tanken på et bedrevitende musikkpoliti som sprader rundt med batongene sine. Knitrer med listene sine.»

Rosa pønk.indd 21 15.07.2015 14:53:28


12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG


Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

22

(særlig) guttene skal berømme meg for musikksmaken min. Se hvor vanvittig god jeg er til å spille piano og synge. Vil så gjerne gjøre det rik-tige, og gjør det selvfølgelig helt feil. Så vanskelig er kjønn. Frustreren-de, fortvilende, spennende og dypt rørende. Dypt menneskelig. Dette trenger vi å snakke om. Helst sårbart – med færrest mulig våpen. Så derfor: Sorry musikkpolitiet. Jeg er full av fordommer mot dere, og jeg jobber med saken. Jeg vet at dere er bra folk.

Et mentalt gnagsår

Det er ikke bare jeg som er full av fordommer. I boken Lean In påpeker Facebook-sjef Sheryl Sandberg at jo mer suksess en mann har, jo bedre likt er han. Når en kvinne gjør suksess, blir hun dårligere likt. Sand-berg viser til den kjente Harvard-studien, der studentene ble fortalt historien om en suksessfull entreprenør. Klassen ble delt i to like deler. Den ene halvparten fikk historien om den suksessrike Heidi. De an-dre fikk nøyaktig den samme historien, bortsett fra at entreprenøren het Howard. Resultatene var oppsiktsvekkende: Studentene vurderte Heidi og Howard som like kompetente, men de likte rett og slett ikke Heidi. De ville hverken jobbe for henne eller ansette henne. De så på henne som egoistisk. Howard, derimot, opplevde de som en kjernekar. Studentene ville både jobbe for ham og ta en øl med ham etter jobben.

«Det virker som om kjoler og glade damer ikke lar seg forene med velfungerende hjerner og offensiv skaperkraft (…) Jeg kaller det hønsehjerneeffekten – behovet for å redusere pyntede damer til kaklende høner.»

I februar 2015 ble eksperimentet for første gang gjennomført i Norge. Heidi og Howard ble til Hanna og Hans, og hele fortellingen ble fornor-sket. Resultatene var de samme. Norske studenter vurderte Hanna og Hans ulikt. De syntes Hanna var en dårligere leder enn Hans, til tross for at den eneste reelle forskjellen mellom dem var navnet.

Rosa pønk.indd 22 15.07.2015 14:53:28


12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG


Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

22

(særlig) guttene skal berømme meg for musikksmaken min. Se hvor vanvittig god jeg er til å spille piano og synge. Vil så gjerne gjøre det rik-tige, og gjør det selvfølgelig helt feil. Så vanskelig er kjønn. Frustreren-de, fortvilende, spennende og dypt rørende. Dypt menneskelig. Dette trenger vi å snakke om. Helst sårbart – med færrest mulig våpen. Så derfor: Sorry musikkpolitiet. Jeg er full av fordommer mot dere, og jeg jobber med saken. Jeg vet at dere er bra folk.

Et mentalt gnagsår

Det er ikke bare jeg som er full av fordommer. I boken Lean In påpeker Facebook-sjef Sheryl Sandberg at jo mer suksess en mann har, jo bedre likt er han. Når en kvinne gjør suksess, blir hun dårligere likt. Sand-berg viser til den kjente Harvard-studien, der studentene ble fortalt historien om en suksessfull entreprenør. Klassen ble delt i to like deler. Den ene halvparten fikk historien om den suksessrike Heidi. De an-dre fikk nøyaktig den samme historien, bortsett fra at entreprenøren het Howard. Resultatene var oppsiktsvekkende: Studentene vurderte Heidi og Howard som like kompetente, men de likte rett og slett ikke Heidi. De ville hverken jobbe for henne eller ansette henne. De så på henne som egoistisk. Howard, derimot, opplevde de som en kjernekar. Studentene ville både jobbe for ham og ta en øl med ham etter jobben.

«Det virker som om kjoler og glade damer ikke lar seg forene med velfungerende hjerner og offensiv skaperkraft (…) Jeg kaller det hønsehjerneeffekten – behovet for å redusere pyntede damer til kaklende høner.»

I februar 2015 ble eksperimentet for første gang gjennomført i Norge. Heidi og Howard ble til Hanna og Hans, og hele fortellingen ble fornor-sket. Resultatene var de samme. Norske studenter vurderte Hanna og Hans ulikt. De syntes Hanna var en dårligere leder enn Hans, til tross for at den eneste reelle forskjellen mellom dem var navnet.

Rosa pønk.indd 2215.07.2015 14:53:28


«Årsaken til forskjellene er trolig sterkt befestede kjønnsstereoty-pier», skriver de to forskerne som gjennomførte studien, i regi av Mar-kedshøyskolen og tankesmien Agenda, Tarje Gaustad og Ketil Raknes.

Enda mer interessant er det kanskje at det først og fremst var menns holdninger som utgjorde forskjellen mellom hvordan Hanna og Hans ble vurdert. De kvinnelige studentene vurderte Hans og Hanna likt, mens de mannlige vurderte Hanna langt mer negativt enn Hans. Menn syntes Hans var en bedre forelder, de ville heller drikke øl med ham, jobbe for ham og ha ham som mentor. Resultatet antyder at menn har sterkere fordommer når det gjelder kvinnelige ledere enn kvinner selv har. Dette er trolig holdninger som de fleste menn selv ikke er bevis-ste og ganske sikkert ikke ønsker seg eller vedkjenner seg, mener de to forskerne.

Det er mange grunner til at vi må vite dette. Jenter og kvinner må vite det for å holde ut i miljøer som forholder seg hånlig til dem, slik Sunniva Rose opplevde i fysikksalen i Oslo. Gutter og menn må vite det så de kan kjempe seg ut av en streng og trang kjønnsrolle. Slippe taket i behovet for å undervurdere jenter og kvinner. Det er slett ikke noe tegn på styrke å måtte undervurdere andre – kanskje særlig ikke i en tid der gutter forsvinner ut fra skoler og universiteter, mens jenter fosser frem. I 2014 var det for første gang flere kvinner enn menn som tok doktorgrad i Norge.

Det hadde dessuten vært spennende å se eksperimentet utført på en sykepleierutdanning eller en jordmorutdanning. En sykepleier av hvert kjønn, med samme historie, bortsett fra at det handler om Hans og Hanna. Hvordan er fordommene våre knyttet til menn i omsorgs-yrker? Eller enda mer prekært: En undersøkelse i en barnefordelings-sak ved skilsmisse. Hvordan oppleves de identiske Hans og Hanna som skikket til å ha hovedansvaret for barna? Jeg håper inderlig at noen gri-per akademisk fatt i denne problemstillingen.

Etter hvert som gutta for alvor har kastet seg inn i kjønnsdebatten, er det blitt klarere at likestillingsarbeidet ikke er en konkurranse mel-lom kjønn. Det er frigjøringsarbeid for alle. På samme måte som kvin-ner har kjempet seg ut av stereotyper som «blondine», «hønsehjerne»

Rosa pønk.indd 23 15.07.2015 14:53:28


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess


the Machine inntok nervesystemet og underlivet på begynnelsen av 1990-tallet.

Det var hele tiden rytme og klang det dreide seg om for meg. At det-te var helt feil og til dels pinlige (rosa?) musikkpreferanser, kjente jeg bare helt diffust på 1970-tallet. Da registrerte jeg bare at guttene i klas-sen befant seg på en annen musikalsk klode. Det gikk i Kiss, AC/DC, Frank Zappa og selvfølgelig Sex Pistols. Hvor «feil» musikkpreferanse-ne mine var, forsto jeg først på begynnelsen av 1990-tallet, da ABBA måtte gjemmes langt unna dagslyset og Stevie Wonder ennå ikke var omfavnet av musikkpolitiet. De aller tøffeste gutta fra 1970-talls-klassen, forfatterne Karl Ove Knausgård og Tore Renberg, er hardtslå-ende representanter for dette nådeløse musikkpolitiet. For dem spil-ler det ingen rolle at noen, i dette tilfellet meg, tilbragte tjue timer i uka foran pianoet frem til jeg var 19 år. At jeg har tilbragt minst 10 000 timer av livet mitt sammen med Grieg, Bach, Beethoven, etyder, ska-laer, tverrfløyte, sang, revy og ulike bandprosjekter. Det hjelper ikke at musikk er språket mitt. Livet mitt. De musikalske preferansene mine er og blir uinteressante når gutta setter seg ned og snakker kredibel musikk.

Jeg hadde, som sagt, ikke opprøret i meg på 1970-tallet, men det har jeg nå. Jeg blir fly, hamrende forbanna ved tanken på et bedreviten-de musikkpoliti som sprader rundt med batongene sine. Knitrer med listene sine. Poserer i avisspaltene og skremmer vettet av folk på dan-segulvet, mens de selv står med armene i kors og drikker øl ved baren. Lukkede og bedrevitende.

Jeg blir pønker av sånt. Rosa pønker. En som slipper ut feminine smerte brøl og umodne kjønnsfrustrasjoner. For samtalen rundt kjønn er et ekstra stort minefelt av fordommer. Av frustrasjon, sårbarhet og ømme tær, og elendigheten tar jo aldri slutt. Den varer livet ut. Vi vil jo så gjerne bli likt, være attraktive og inkludert. Jeg vil jo så gjerne at

«Jeg blir fly, hamrende forbanna ved tanken på et bedrevitende musikkpoliti som sprader rundt med batongene sine. Knitrer med listene sine.»

Rosa pønk.indd 2115.07.2015 14:53:28

24

og «guttejente», må menn kjempe seg ut av begreper som «drittsekk», «pingle» og «kjerring». Vi kan hjelpe hverandre å vikle oss ut av for-dommer, og inn i et levende og skapende samarbeid. Spørsmålet er hvordan vi kan være kjærlige og strategiske rabaldermennesker for en bedre verden.

«Dette er ikke et skummelt initimitetstyranni. Det er privat, det er politisk – det er relasjonell utvikling. Det er nært, varmt, kleint og sårbart menneskelig. Det er rosa pønk.»

Det er denne samtalen jeg ønsker å bidra til med denne boken. En sam-tale med minst mulig klandring. Med mest mulig humor, åpenhet og sårbarhet. En samtale i alle regnbuens farger. Budskapet er ikke at alle må kle seg i rosa. Det handler om å finne våre egne farger – bruke vår egen stemme – egne krefter, og samtidig møte andres preferanser med undring i stedet for hån og dom.

Mitt bidrag er rosa, ganske enkelt fordi det er der det gnager for meg. Jeg foreslår derfor at vi tømmer ordet feminin én gang for alle:Tømmer det for svak, sykelig, smiskende og sutrete.Tømmer for unnfallen, underdanig, underlegen og usynlig.Fyller det med smidig, fleksibel, utholdende, samarbeidsvillig, mo-

dig og romslig.Og la oss bare slå det fast: Den nye bølgen feminisme er ikke et

kvinnespørsmål, men et menneskespørsmål. Vi snakker menneskefri-gjøring.

«Min frigjøring som mann avhenger av din frigjøring som kvinne», sier Tony Porter i sitt formidable TED-foredrag «A Call to Men». «Hvis vi lærer våre sønner at det er pinlig å bli kalt jente, hva lærer vi dem da om jenter?»

Han oppmuntrer til å redefinere ordet maskulin:Tømme det for voldsom, dominerende, rasjonell, ubevegelig og

overlegen.Fylle det med omtenksom, lyttende, lydhør, sterk, følsom og modig.

Rosa pønk.indd 24 15.07.2015 14:53:28

1


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess

28

koster mye i form av identitetskollisjoner og menneskelig fordomsar-beid. Fordi det er usikkert. Fordi det gjør vondt.

Her kan det være nyttig med en definisjon av emergens, fra forfat-ter og medieforsker Steven Johnson:

«Emergens oppstår i et samspill mellom kulturelle praksiser, u skrevne regler, formelt lovverk og teknologi. Emergens finner gjerne sted der kollektiv produksjon skjer, men uten at deltagerne som med-virker i kommunikasjonen har et forutbestemt mål for øyet.»

Dette er jo pønk. Ingen regler. Ingen forutbestemte mål. Masse energi og regelbrudd.

Det er denne typen journalistikk jeg digger, og som jeg har forsøkt å bedrive som finansjournalist og spaltist i Aftenposten gjennom tjue år. Jeg har stukket min rosa pønkernese bort i fagområder der jeg på ingen måte sitter med formell utdannelse. Jeg har feilet meg fremover, bakover og sidelengs. Famlet meg nedover, oppover og trill rundt. Det har blitt bråk og bravo – hån og hyllest, og det har brakt meg i kontakt med mennesker av alle slag – mennesker jeg aldri hadde drømt om å møte som nyklekket siviløkonom for nesten hundre år siden. Jeg har lært så mye av så mange, og jeg er dypt takknemlig for de kollisjoner og faglige fester mine redaktører har gitt meg lov til å begå i den rosa pønkens tjeneste.

Resten av boken er delt i syv kapitler med hvert sitt fagområde. Tek-stene har stått på trykk i Aftenposten, og er håndplukket med tanke på Rosa pønk-prosjektet.

Kapittel 1 Mot (Politikk og samfunn)Kapittel 2 Mediene (Journalistikk)Kapittel 3 Menneskelighet (Psykologi) Kapittel 4 Likeverd (Kjønn og seksualitet)Kapittel 5 Tro, håp og kjærlighet (Religion)Kapittel 6 Finans og følelser (Økonomi)Kapittel 7 Dur og moll (Musikk og livskunst)

Rosa pønk.indd 2815.07.2015 14:53:28


Det private er politisk

Samtalene våre på sosiale medier har mer enn noe annet lokket «det rosa» ut i offentligheten. Vi deler, heier, reflekterer og skryter – dum-mer oss ut og lærer. Blir kjent med venner, kolleger og familie på en ny måte. Er nære, varme, klamme og kleine. Vi poserer der inne, slik vi gjør andre steder. Er så ærlige som vi klarer, og våger.

Med sosiale medier har vi fått en rik palett av tegninger, såkalte emojier – små ansikter med følelsesuttrykk, som fyller ut og beriker måten vi kommuniserer på. Selv om jeg elsker ord og språk – stringent eller rotete, elsker jeg forståelse mellom mennesker mer. Med emoji-ene får vi hjelp av en større uttrykkspalett, slik ekspedisjonssjefen bru-ker den rosa duskepennen i møter der vanskelige temaer skal diskute-res. Som en liten medarbeider. Vi er oppvokst med en nesten ensidig sosial konkurransemodell som kan sabotere og gi kollektive tapssitu-asjoner der mennesker møtes. Vi blir redde, og går i forsvar – et dårlig utgangspunkt for kreativitet og skaperkraft. En smidigere tilnærming til kommunikasjon kan gi oss rom til å forstå hverandre bedre, og for-ståelse er bra for business. Forståelse er bra for politikk. Bra for venn-skap. For selvinnsikt.

«Kan du ikke bare stole på ordene – stole på skriftspråket», spurte en litterært anlagt person da sukkerspinndebatten raste som verst, og svaret var enkelt: Nei, jeg kan ikke bare stole på ordene. Jeg lever av språk, men ord er ikke nok. De kan maskere underliggende intensjoner og motiver. De utgjør en relativt liten del av kommunikasjonen vår. Kroppsspråket utgjør rundt åtti prosent. Det er derfor bilder, tegnin-ger, emojier og filmer fungerer så godt til dypere kommunikasjon. Ja, dypere – ikke grunnere. Rikere – ikke fattigere. Vi får skriftlig kommu-nikasjon med kroppsspråk.

Det finnes selvfølgelig en mulighet for at vi blir språklig svakere av å blande symboler og følelsesuttrykk inn i kommunikasjonen, men hva gjør vel det, dersom vi blir kommunikativt sterkere? Dersom vi forstår hverandre bedre? Rydder opp i misforståelser. Får det litt mor-sommere. Da ofrer jeg skriftspråket når som helst.

Rosa pønk.indd 25 15.07.2015 14:53:28

1


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess


det er Marie Simonsen i Dagbladet, Eva Grinde i Dagens Næringsliv, Trine Eilertsen i Aftenposten eller Frank Rossavik i Bergens Tidende. Hvem er de? Hvor kommer meningene deres fra? Hvor henter de kunn-skapen sin? Hva slags liv lever de? Hvem beundrer de? Hva drømmer de om å være med på å skape? Dette har vi i stadig større grad tilgang til, gjennom en stor, dyp og rik palett av uttrykksformer. Dette er ikke et skummelt initimitetstyranni. Det er privat, det er politisk – det er relasjonell utvikling. Det er nært, varmt, kleint og sårbart menneske-lig. Det er rosa pønk.

«Vi er oppvokst med en nesten ensidig sosial kon-kurransemodell som kan sabotere og gi kollektive tapssituasjoner der mennesker møtes.»

Hele regnbuen

Livet er en konstant kollisjon mellom kulturer – mellom fargeskalaer – mellom uttrykksformer. Men, som Anne Grete Preus sier: «En kolli-sjon er også et møte». Så la oss lære å kollidere: En dame som jubler over sukkerspinn og duskepenner, har mye å lære av en kollisjon med en mann som river seg i håret over smilefjesenes tyranni. La oss utfordre hverandre. La oss blande hvitt og rødt, og få rosa. Dette kalles emer-gente løsninger på forskningsspråket, og det er nettopp det vi trenger for å bringe verden fremover. Bedrive fag uten grenser – omtanke uten grenser – forskning uten grenser.

Det er dette vi forsøker å få til gjennom såkalt «tverrfaglighet» – et ord så tørt og tvert at det skremmer både svarte og rosa pønkere – for ikke å snakke om de akademikerne og forskerne som skal utøve denne tørre og tverre fagligheten. Alle snakker om behovet for tverrfaglig-het for å finne de virkelig store forskningsgjennombruddene, men de færreste våger seg ut på glattisen. Hvorfor? Kanskje fordi det ikke gir umiddelbar prestisje i form av penger, posisjoner, meritterende publi-sering og målbar intellektuell innflytelse. Fordi det tar tid. Fordi det

Rosa pønk.indd 2715.07.2015 14:53:28

26

Apple lanserte nylig 300 nye emojier på telefonene sine. Nye fjes. Fargede fjes. Brune fjes. Gule fjes. Nye familiebilder. Ikke bare mor, far og barn, men også far, far og barn. Mor, mor og barn. Far og barn. Mor og barn. I tillegg til store dyreflokker, planter, iskrem og deilig, lekent fjas. En av de få emojier som ennå ikke har sett dagens lys, er den velkjente langfingeren. Apple ønsker åpenbart ikke at vi viser hverandre finger’n gjennom telefonene deres. Så da får vi gjøre det gjennom bøkene vi skriver i stedet .

Dypest sett handler dette om definisjonsmakten for hva som er so-sialt aksepterte uttrykksformer i det offentlige rom. Dette er en del av frigjøringsprosjektet. Mange bryter nå ut av den korrekte, akademiske og ofte konkurransepregede måten å kommunisere på. Vi tillater oss å hoppe opp og ned og klappe i hendene i pur glede over folk vi digger. Vi roper Braaaaaaaa!!! og drysser små hjerter inn i økonomifaget – i medie-faget – i kjernefysikken – i hjerneforskningen – i politikken. Vi er rett og slett uskikkelige. Vi er rosa pønkere. Oppmuntringens mål er ikke å smigre eller fjeske, men å løfte. Det er mer enn nok i livet som presser oss ned, så hvorfor ikke hylle det som hylles kan? Kolleger. Konkurren-ter. Samarbeidspartnere. Folk vi aldri har møtt, men som gjør bra ting.

Ved å tilføre flere farger og tanker, får fagområdene nytt innhold og ny verdi. Det spiller en rolle når hjerneforsker May-Britt Moser skrider opp på Nobelpris-podiet i Stockholm iført en spektakulær kjole med mønster av gnistrende hjerneceller og geometriske trekanter i sølv. Det spiller en rolle at hun smiler, kniser og lager lyse, rare «pop, pop, pop … pooop, pooop, poooop»-lyder for å beskrive grid-cellenes beve-gelser i hjernen. Det spiller en rolle at hun bryter fundamentalt med den kjølige, tilbakelente akademiske formen og tilfører … hold dere fast: feminin lekenhet og smidighet i globalt, direktesendt TV.

Det kjente feministiske slagordet fra 1970-tallet har fått ny betyd-ning: Det private er politisk. Det private er faktisk mer politisk enn noen gang. Ja, ikke bare politisk. Det private er økonomisk. Det er aka-demisk. Vi viser nå hvem vi er. Det spiller helt avgjort en rolle hva som har formet oss, og hvordan vi tar eierskap til vår egen historie. Det har betydning hva som har formet de tydelige stemmene vi lytter til, om

Rosa pønk.indd 26 15.07.2015 14:53:28


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess


det er Marie Simonsen i Dagbladet, Eva Grinde i Dagens Næringsliv, Trine Eilertsen i Aftenposten eller Frank Rossavik i Bergens Tidende. Hvem er de? Hvor kommer meningene deres fra? Hvor henter de kunn-skapen sin? Hva slags liv lever de? Hvem beundrer de? Hva drømmer de om å være med på å skape? Dette har vi i stadig større grad tilgang til, gjennom en stor, dyp og rik palett av uttrykksformer. Dette er ikke et skummelt initimitetstyranni. Det er privat, det er politisk – det er relasjonell utvikling. Det er nært, varmt, kleint og sårbart menneske-lig. Det er rosa pønk.

«Vi er oppvokst med en nesten ensidig sosial kon-kurransemodell som kan sabotere og gi kollektive tapssituasjoner der mennesker møtes.»

Hele regnbuen

Livet er en konstant kollisjon mellom kulturer – mellom fargeskalaer – mellom uttrykksformer. Men, som Anne Grete Preus sier: «En kolli-sjon er også et møte». Så la oss lære å kollidere: En dame som jubler over sukkerspinn og duskepenner, har mye å lære av en kollisjon med en mann som river seg i håret over smilefjesenes tyranni. La oss utfordre hverandre. La oss blande hvitt og rødt, og få rosa. Dette kalles emer-gente løsninger på forskningsspråket, og det er nettopp det vi trenger for å bringe verden fremover. Bedrive fag uten grenser – omtanke uten grenser – forskning uten grenser.

Det er dette vi forsøker å få til gjennom såkalt «tverrfaglighet» – et ord så tørt og tvert at det skremmer både svarte og rosa pønkere – for ikke å snakke om de akademikerne og forskerne som skal utøve denne tørre og tverre fagligheten. Alle snakker om behovet for tverrfaglig-het for å finne de virkelig store forskningsgjennombruddene, men de færreste våger seg ut på glattisen. Hvorfor? Kanskje fordi det ikke gir umiddelbar prestisje i form av penger, posisjoner, meritterende publi-sering og målbar intellektuell innflytelse. Fordi det tar tid. Fordi det

Rosa pønk.indd 27 15.07.2015 14:53:28


12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG


Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

28

koster mye i form av identitetskollisjoner og menneskelig fordomsar-beid. Fordi det er usikkert. Fordi det gjør vondt.

Her kan det være nyttig med en definisjon av emergens, fra forfat-ter og medieforsker Steven Johnson:

«Emergens oppstår i et samspill mellom kulturelle praksiser, u skrevne regler, formelt lovverk og teknologi. Emergens finner gjerne sted der kollektiv produksjon skjer, men uten at deltagerne som med-virker i kommunikasjonen har et forutbestemt mål for øyet.»

Dette er jo pønk. Ingen regler. Ingen forutbestemte mål. Masse energi og regelbrudd.

Det er denne typen journalistikk jeg digger, og som jeg har forsøkt å bedrive som finansjournalist og spaltist i Aftenposten gjennom tjue år. Jeg har stukket min rosa pønkernese bort i fagområder der jeg på ingen måte sitter med formell utdannelse. Jeg har feilet meg fremover, bakover og sidelengs. Famlet meg nedover, oppover og trill rundt. Det har blitt bråk og bravo – hån og hyllest, og det har brakt meg i kontakt med mennesker av alle slag – mennesker jeg aldri hadde drømt om å møte som nyklekket siviløkonom for nesten hundre år siden. Jeg har lært så mye av så mange, og jeg er dypt takknemlig for de kollisjoner og faglige fester mine redaktører har gitt meg lov til å begå i den rosa pønkens tjeneste.

Resten av boken er delt i syv kapitler med hvert sitt fagområde. Tek-stene har stått på trykk i Aftenposten, og er håndplukket med tanke på Rosa pønk-prosjektet.

Kapittel 1 Mot (Politikk og samfunn)Kapittel 2 Mediene (Journalistikk)Kapittel 3 Menneskelighet (Psykologi) Kapittel 4 Likeverd (Kjønn og seksualitet)Kapittel 5 Tro, håp og kjærlighet (Religion)Kapittel 6 Finans og følelser (Økonomi)Kapittel 7 Dur og moll (Musikk og livskunst)

Rosa pønk.indd 28 15.07.2015 14:53:28


12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG


Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

32 mot

mot

Rosa pønk.indd 3215.07.2015 14:53:28

«Vi befinner oss ved slutten av adskillelsens tid – på vei inn i helhetens tidsalder», skriver filosof og matematiker Charles Eisenstein i sin bok En vakrere verden er mulig, som nylig kom ut på norsk.

I adskillelsens mytologi må vi utøve mest mulig kontroll. Vi må be-skytte oss mot et fiendtlig univers av konkurrerende individer og uper-sonlige krefter. Det har festet seg en myte i samfunnsmaskineriet: At vi mennesker er adskilt fra naturen og hverandre. Eisenstein kaller det «fortellingen om atskillelsen». Å vinne over «skurken» er ofte det ube-stridte kriteriet bak politisk handling. Vårt «gode» lag må vinne over det «onde». Ved å nekte å hate begår vi et slags svik mot det bestående, påpeker Eisenstein. Vi sviker den fortellingen om verden som setter det gode opp mot det onde, og vi har alt å tjene på å svikte den.

Å nekte å hate? Kan det bety å elske? Kan vi tenke oss kjærlighet som en drivende kraft i næringslivet, politikken og samfunnslivet? Kan vi slippe taket i merkelapper som «lettvekter» og «pessimist»? Kan vi tenke oss det lyse, lette og smidige i samarbeid med tyngden og fastheten?

Hvorfor er det så vanskelig å velge helhetsforståelse fremfor kamp mellom motsatser? Vi trenger rosa og svart. Det maskuline og det femi-nine. Finans og følelser. Dette er jo ikke krefter i krig, men sider som utfyller hverandre og gjør livsopplevelsene våre rikere. Det er emer-gent, fuckings pønk!

Det rosa sjaletKan jeg ta på meg dette rosa sjalet?Eller er det for sødmefylt?Dans – vil bli møtt medglede og latter.La de krevende blikkeneligge igjen i sofakroken.

Else Ambika Harloff

Rosa pønk.indd 29 15.07.2015 14:53:28

1


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess

Rosa pønk.indd 3115.07.2015 14:53:28

30

Kilder

B. Paoletti: Telling the Boys from the Girls in America (2012)

Fanny Ambjörnsson: Rosa – den farliga färgen (2011)

Penny Sparke: As long as it’s Pink. The Sexual Politics of Taste (1996)

Eva Heller: The Psychology of Color (2005)

Marie Nordberg: «Att vara cool på rätt sett – cool som distinktion, inter-aktion och förkroppsligad praktik.» (2008)

Martha Breien: Hele Norge baker ikke (2015)

Marit Øimoen: «Nedvurderes ‘jenteinteresser’ mot ‘gutteinteresser’?» (Dagbladet)

Espen Kloumann Høiner: «Strukturell kjønnsstereotypi» (Dagbladet)

Kjetil Østli: «2015 bør bli kjønnets år» (Aftenposten)

Emil Flatø: «Hvit manns byrde» (Morgenbladet)

Geir Gulliksen: «Se min kjole» (Samtiden)

Rosa pønk.indd 30 15.07.2015 14:53:28


1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%80%

BC

MY

BC

MY

X40%

80%B

CM

YX

BC

MY

X40%40%

80%80%

BC

MY

X

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5

1 2 3 4 5B

CM

YX

1 2 3 4 5B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Prin

ect/FO

GR

A 5 D

ipco

2.1 Fo

rmat 102 ©

2004 FO

GR

A/H

eidelb

erger D

ruckm

aschin

en A

GP

rinect/F

OG

RA

5 Dip

co 2.1 F

orm

at 102 © 2004 F

OG

RA

/Heid

elberg

er Dru

ckmasch

inen

AG


Papiirs: 90.0 * 64.0 cm

- Apm

eshana: Perfecting

Plate C

ontrol Strip

© H

eidelberger Druckm

aschinen AG

2012V

12.0f (pdf)

Suprasetter

Agfa

Energy E

lite II1/15

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

Universal

Therm

om

edium12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocessP

late Control S

trip©

Heidelberger D

ruckmaschinen A

G 2012

V12.0f (pdf)

SuprasetterK

odakE

lectra XD

1/16

0.5 P

Tim

es

1 PT

imes

2 PT

imes

4 PT

imesT

imes4P

Tim

es2P

Tim

es1P

Tim

es

0.5P

0/100%1%

2%3%

5%10%

20%25%

30%40%

50%60%

70%75%

80%90%

95%97%

98%99%

Lin+P

rocess

Rosa pønk.indd 31 15.07.2015 14:53:28

30

Kilder

B. Paoletti: Telling the Boys from the Girls in America (2012)

Fanny Ambjörnsson: Rosa – den farliga färgen (2011)

Penny Sparke: As long as it’s Pink. The Sexual Politics of Taste (1996)

Eva Heller: The Psychology of Color (2005)

Marie Nordberg: «Att vara cool på rätt sett – cool som distinktion, inter-aktion och förkroppsligad praktik.» (2008)

Martha Breien: Hele Norge baker ikke (2015)

Marit Øimoen: «Nedvurderes ‘jenteinteresser’ mot ‘gutteinteresser’?» (Dagbladet)

Espen Kloumann Høiner: «Strukturell kjønnsstereotypi» (Dagbladet)

Kjetil Østli: «2015 bør bli kjønnets år» (Aftenposten)

Emil Flatø: «Hvit manns byrde» (Morgenbladet)

Geir Gulliksen: «Se min kjole» (Samtiden)

Rosa pønk.indd 3015.07.2015 14:53:28


12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12345B

CM

YX

CM

YB

5C

5M

5Y

5X

5B

CM

YX

40%

80%

BC

MY

XB

CM

YX

40%

80%

BC

MY

BC

MY

X40

%80

%B

CM

YX

BC

MY

X40

%40

%80

%80

%B

CM

YX

12345B

CM

YX

12345

12345B

CM

YX

12345B

5C

5M

5Y

5X

5C

MY

BC

MY

X

12

34

56

78

910

1112

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

2930

3132

Pri

nec

t/F

OG

RA

5 D

ipco

2.1

Fo

rmat

102

© 2

004

FO

GR

A/H

eid

elb

erg

er D

ruck

mas

chin

en A

GP

rin

ect/

FO

GR

A 5

Dip

co 2

.1 F

orm

at 1

02 ©

200

4 F

OG

RA

/Hei

del

ber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG


Pap

iirs:

90.

0 *

64.0

cm

- A

pmes

hana

: Per

fect

ing

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Agf

aE

nerg

y E

lite

II1/

15

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Uni

vers

alT

herm

om

ediu

m12

1314

1516

1718

1920

2122

2324

2526

2728

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Pla

te C

ontr

ol S

trip

© H

eide

lber

ger

Dru

ckm

asch

inen

AG

201

2V

12.0

f (pd

f)

Sup

rase

tter

Kod

akE

lect

ra X

D1/

16

0.5

P

Tim

es

1 P

Tim

es

2 P

Tim

es4

PT

imes T

imes4PTim

es2PTim

es1PTim

es

0.5P

0/10

0%1%

2%3%

5%10

%20

%25

%30

%40

%50

%60

%70

%75

%80

%90

%95

%97

%98

%99

%

Lin+

Pro

cess

Documents

Rosa er den nye pønken. Utdrag