info

– hva har skjedd og hvor er vi i dag?

ROS 30 åR

jubileumsutgave

SpiSeforStyrrelSeneS hiStorie i norge

roS 30 år – et tilbakeblikkroS i dag: rekordmange henvendelSer brukerStemmer: hva betyr roS for oSS?

www.nettros.no

01/13

2 •INFO

Det begynte med et leserbrev fra to personer som var bekymret for sin datter. I dag, 30 år senere, er ROS en nasjonal interesseorganisasjon for alle som sliter med spiseforstyrrelser og deres pårørende. ROS har nå en landsdekkende rådgivningstjeneste, et eget senter i Hordaland og jobber også med å starte lavterskeltilbud andre steder i landet. Organisasjonen er anerkjent i fagmiljøet, og er blant annet involvert i arbeidet med å etablere nye nasjonale retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser. Denne jubileumsutgaven av ROSinfo går 30 år tilbake i tid, og ser på hvordan det hele startet og på hvordan feltet spiseforstyrrelser og ROS som organisasjon har utviklet seg. Flere personer som har fått hjelp av ROS forteller også sin historie. En interesseorganisasjon har lyktes når den er overflødig. Det er dessverre ikke ROS enda. Tvert imot ser det ut til at stadig flere får et anstrengt forhold til kropp, trening, mat og følelser. Derfor er ROS – dessverre – fortsatt en viktig organisasjon. ROS ønsker med dette å takke alle som har vært med disse 30 årene; initiativtakere, ansatte, styreledere, styremedlemmer, samarbeidspartnere og ikke minst alle frivillige. Dere har vært og er uunnværlige. Gratulerer med jubiléet!

Med hilsen Lene Franco-Steimler REDakTøR

GRaTulERER!

utgitt av:ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelserPostboks 36 Sentrum5803 BergenBesøksadresse:Strandgaten 6, 6. etg, 5013 Bergen

Styrets leder:lene aasTlf: 959 12 973E-post: leder@nettros.no

ROS hovedkontorGeneralsekretær:Irene kingswickTlf: 950 80 140E-post: irene.kingswick@nettros.no

Organisasjons- og kommunikasjonsrådgiver:Nina HvidstenTlf: 55 32 13 57E-post: admin@nettros.no

landsdekkende rådgivning:Mandag-fredag kl 09:30-14:30Tlf: 948 17 818E-post: info@nettros.no

ROS Senter for spiseforstyrrelser i Hordaland:Mandag kl 9-19Tirsdag, onsdag og torsdag: kl 9-15Fredag: kl 9-13Tlf: 957 08 692E-post: bergen@nettros.no

Støtteannonser:Faktureringsservice Sør aSTlf: 32 24 44 33E-post: faktserv@faktserv.no

Redaktør:lene Franco-Steimler Nestredaktør: Nina Hvidsten

Trykk:Netprint Bergen

layout: Marianne Stokke

artikler kan gjengis med tillatelse og kildehenvisning.

infowww.nettros.nowww.facebook.com/nettros.no

FORSIDEFOTO: BjøRN TORE øklaND

•INFO 3

4 leserbrevet som startet det hele I 1982 skrev liv og johannes Opstvedt et leserbrev til Bergens Tidende. Dette var utgangspunktet for organisasjonen som i dag er ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser.

6 ROS 30 år – et tilbakeblikk Mye har skjedd de siste 30 årene og ROSinfo har tatt et tilbakeblikk på noen høydepunkter.

12 ROS 30 år – takk til alle som har bidratt Initiativtaker liv Opstvedt retter en stor takk til alle som har bidratt til ROS sitt arbeid opp gjennom årene.

14 ROS i dag: Rekordmange henvendelser Henvendelsene til ROS øker for hvert år som går. ROSinfo har tatt en prat med generalsekretær Irene kingswick om veien videre.

18 Trekk fra spiseforstyrrelsenes historie i Norge Professor jan Rosenvinge tar et tilbakeblikk på

spiseforstyrrelsenes medisinske historie i Norge.

20 Et langt liv med anoreksi Da Elna Grønli (78) fikk ”spisevegring” var anoreksi et ukjent begrep. Hun har måttet lære seg å leve med sykdommen.

22 Møter mellom mennesker ROS Senter i Hordaland tilbyr rådgivningssamtaler

til alle som har et anstrengt forhold til kropp, mat og følelser. - ROS har hittil vært min beste hjelp, forteller ”janne” (29).

24 Brukerstemme: Å slippe kontrollen - ROS har hjulpet meg å se at hvis jeg vil ha en

forandring, så er det jeg som må forandre meg, skriver andreas knag-Danielsen.

25 Brukerstemme: ut av skammen - jeg ble tatt varmt imot og møtte en

samtalepartner som forstod meg, skriver johanne Magnus om sitt første møte med ROS.

26 Brukerstemme: En plass også for pårørende - ROS har tid og plass til også oss pårørende,

skriver anne Teigland.

27 Gratulasjoner fra en samarbeidspartner Seksjonsoverlege Stein Frostad på Haukeland

universitetssykehus gratulerer ROS med jubileet.

28 ROS temakveld: Selvfølelse jevnlig arrangerer ROS temakvelder som er gratis og åpne for alle. ROSinfo var med på temakveld om selvfølelse i Bergen.

30 kunnskapsformidling og holdningsendringer jevnlig besøker ROS skoler, idrettslag og helsepersonell for å øke kunnskap om spiseforstyrrelser, bekjempe tabuer og endre holdninger.

32 Mytebryting Noen av ROS sine ressurspersoner forteller hvilke

myter rundt spiseforstyrrelser de ønsker å bryte.

34 Hva nå? landsstyret i ROS formidler sine tanker om veien videre.

INNHOlDROS INFO NO 1/2013

261412

FORSIDEFOTO: BjøRN TORE øklaND

jubileumsutgave

4 •INFO

aV lIV OG jOHaNNES OPSTVEDT, BERGEN,

BERGENS TIDENDE, 8. NOVEMBER 1982

Anorexia nervosa (”spisevegring”) ytrer seg ved livstruende avmagring som følge av nedsatt næringsinntak uten at tilstanden kan føres tilbake til kjente anatomisk/-fysiologiske lidelser. Bulimia er karakterisert ved overspising som følge av mangel på normal metthetsfølelse.

Den senere tids sterke økning i tilfeller av anorexi/bulimi i uSa er betegnet som epidemisk. likevel er det hevdet at en vesentlig del av økningen i registrerte til-feller ikke skyldes økt utbredelse av syk-dommen, men at flere tilfeller kommer til behandling. Årsaken til dette er en

storstilt satsning på informasjon. Det er skapt større åpenhet om sykdommene og deres pårørende står fram og fortel-ler om sine problemer. Det er ikke lenger problem en ikke tør vedkjenne seg, men som kan omtales på linje med andre li-delser. Opplysning gjennom utsendte pamfletter og gjennom aviser, radio og fjernsyn gjør at foreldre og andre som er i kontakt med ungdom, er oppmerk-somme på symptomer og faresignaler. Dermed kan de som har problemene, få hjelp til å søke behandling. Visse si-der ved miljøet utgjør risikofaktorer. Det arbeides for at virkning av disse tiltak er at flere kommer til behandling tidligere, noe som øker sjansene for helbredelse.

Ved at forholdene er blitt mer åpne,

reduseres den psykiske belastning for de som lider av sykdommene og deres pårørende. Endelig må det forventes at det som gjøres for å forbedre miljøet, på sikt vil føre til færre tilfeller. En vesentlig del av æren for denne positive utvikling tilfaller støtteforeningene for anorexi og bulimi.

I 1978 døde en ung kvinne på Providence Hospital, Everett, Washington, som følge av anorexia nevrosa. Hennes mor som gjennom år hadde sett datten synke hen, fortalte senere: ”Først følte jeg at et liv videre var uten mening. Etter en tid begynte jeg imidlertid å tenke: kan-skje hennes altfor tidlige død kan få en mening. jeg vil vie resten av mitt lliv til arbeid for å redusere disse tragediene.” Hun fortalte datterens historie i aviser, radio og fjernsyn, og ba andre arbeide sammen med seg for å redusere lidel-

leSerbrevet Som startet det hele

i 1982 skrev liv og Johannes opstvedt et leserbrev til bergens tidende. dette ble begynnelsen på det som i dag er roS – rådgivning om spiseforstyrrelser.

Støtteforening for folk med SpiSevegring?

•INFO 5

sene disse sykdommer medfører. Dette var begynnelsen til støtteforeningen for anorexi og bulimi i Everett (The anore-xia and Bulimia Foundation og Everett). I dag har foreningen i Everett (ca 250. 000 innbyggere) flere hundre medlemmer, og det er dannet tilsvarende foreninger i andre byer.

Foreningen i Everett har sitt hovedkon-tor i Providence Hospital, som stiller rom og utstyr gratis til disposisjon. Det er en forening av og for pasientene og deres pårørende. Følgelig har de fleste medlemmene et personlig forhold til sykdommene. Det holdes faste møter to ganger i måneden. Her deltar pasienter, foreldre, søsken, ektefeller og venner.

Gruppen møtes først sammen, og det gis generell informasjon. For å dekke den faglige siden har foreningen fått knyttet til seg en psykolog, som er en tidligere anorexipasient. Etter ca. en halv times felles samling, deles pasi-enter og pårørende i to grupper. Dette er gjort fordi de er kommet til at begge parter har et behov for å snakke uten at deres pårørende er til stede. Pasient-gruppen ledes av en psykolog, mens de pårørende velger en i gruppen til å lede sammenkomsten.

Møtene har ikke til hensikt å drive terapi. Formålet er å gi informasjon. av enda større verdi er kanskje den personlige kontakt mellom mennesker med sam-me problemer. Følelsen av å ikke være alene, men å tilhøre et fellesskap, ble fremhevet som meget betydningsfullt. En fikk inntrykk av at mulighetene til å kunne betro seg til andre mennesker som ut fra egne erfaringer forsto proble-mene, virket som en sikkerhetsventil i en krevende tilværelse.

Møtene tjente også som informasjons-senter for behandling. Foreningen ar-beidet i nær kontakt med helsevesenet, og pasientene fikk hjelp til å komme i

kontakt med leger som behandlet disse sykdommene. For noen pasienter ble deltakelse i foreningen innfallsporten til behandling.

anorexi og bulimi fører ofte til depre-sjoner som i verste fall kan lede til selv-mord. Særlig bulimipasienter kan ha sterke depressive anfall etter en episode med overspising. Det er velkjent at pa-sientene i slike stunder har et sterkt be-hov for personlig kontakt, noen å snakke med. For å møte dette behov hadde for-eningen opprettet en nødtelefon, som er betjent hele døgnet. Det ble opplyst at nødtelefonen er flittig benyttet og er regnet for å være en av foreningens vik-tigste virkefelt.

Foreningene i Everett og Seattle var i den heldige stilling å ha knyttet til seg et menneske av betydelige dimensjoner, psykologen kim lampson. Hun kombi-nerte faglig innsikt med egne erfaringer som tidligere anorexia-/bulimia- pasi-ent. Ved siden av å være leder for pasi-entgruppen under møtene, sendte hun hver måned et ”brev” (The Hope line) til medlemmene. I disse ”brev” var faglig innsikt kombinert med dyp menneske-lig forståelse og innlevingsevne. Dette bidrag ble av mange betegnet som et lyspunkt på en ellers mørk himmel.

Ved siden av å gi medlemmene bedre innsikt i sykdommens natur, gjorde for-eningen et bredere informasjonsarbeid. Programmer i radio og fjernsyn og arti-kler i aviser var beregnet på alminnelig informasjon. Med jevne mellomrom ble det holdt seminarer og informasjons-møter. Spesiell oppmerksomhet ble rettet mot personale i organisasjoner, undervisning og helsestell som er i nær kontakt med ungdom. Etterutdannings-kurser for helsepersonale ble arrangert hvor erfarne spesialister foreleste om sykdommene.

En tragisk død den senere tid har min-net oss om at problemene med anorexi/bulimi finnes i vårt land på samme måte som i uSa. Årsaken til disse sykdom-mene (anorexia/bulimia syndromet) er enda lite kjent, og den perfekte behand-lingsform kan neppe tilbys. På dette om-rådet får en håpe at fortsatt forskning vil gi resultater. Det vi kan gjøre i dag er å redusere virkningen av sykdommene, og kanskje, gjennom adekvate tiltak minske de uheldige faktorer i vårt miljø som er risikofaktorer. Erfaringene i uSa tyder på at en støtteforening kan være et viktig redskap for å nå disse mål. Her har mange en oppgave, men de som har opplevd sykdommen har kanskje et spe-sielt ansvar.

Etter at dette leserbrevet stod på trykk, var det flere som tok kontakt med liv og johannes Opstvedt. Det resulterte i et møte allerede en uke etterpå. Noen måneder senere ble anorexia/Bulimia Foreningen, senere ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser, formelt stiftet.

6 •INFO

1982et leserinnlegg skrevet av liv og Johannes opstvedt står på trykk i bergens tidende. de forteller om en støtteforening for personer med spiseforstyrrelser og deres pårørende i uSa, og etterlyser et liknende tiltak i norge.

1983Stiftelsesmøte for det som i dag er roS – rådgivning om spiseforstyrrelser avholdes i bergen 23. februar. foreningen får navnet anorexia/bulimia foreningen (abf) og blir den første av sitt slag i norden.

”Vi ønsket å gi mennesker som var berørt av spiseforstyrrelser en ny status og et mer positivt selvbilde. Vi ønsket også å gjøre den enkelte kjent med hva de hadde krav på av behandling.” InItIatIvtaker LIv Opstvedt

1984Anorexia/Bulimia foreningen arrangerer et tverrfaglig symposium for brukere og helsepersonell fra inn- og utland. innleggene på symposiet gir grunnlag for den første fagboken om spiseforstyrrelser i norge.

ABf produserer også dette året de første brosjyrene om spiseforstyrrelser i norge.

30ROS ÅR - et tilbakeblikk

•INFO 7

1986ABf blir landsdekkende og oppretter lokallag i nord og sør.

1987den første utgaven av medlemsbladet abfnytt (i dag roSinfo) blir utgitt.

1989Anorexia/Bulimia foreningen arrangerer den første nordiske kongress om spiseforstyrrelser. kongressen markerer abf sin posisjon som interesseorganisasjon og pådriver.

aBFNyTT OG ROSINFO GjENNOM 30 ÅR

jubileumsutgave

8 •INFO

1999ABf arrangerer det første pårørendeseminaret i samarbeid med haukelanduniversitetssykehus. her får pårørende kunnskap fra behandlingsapparatet og innblikk i brukererfaringer.

Senter for spiseforstyrrelser i Hordaland ser også dagens lys. Senteret er et lavterskeltilbud hvor man kan komme til individuelle samtaler uten henvisning og lang ventetid.

2001 Organisasjonen endrer navn fra abf til roS – rådgivning om spiseforstyrrelser. dette for å anerkjenne at spiseforstyrrelser er mer enn anoreksi og bulimi.

kaMPaNjE I FORBINDElSE MED NaVNEENDRING.

jubileumsutgave

1995abf oppretter samtalegrupper.

1994Senter for spiseforstyrrelser i Stavanger åpner på bakgrunn av et samarbeid mellom abf, ikS (interessegruppa for kvinner med Spiseforstyrrelser) og rogaland fylkeskommune.

ABf gir også ut håndbok for pårørende i samarbeid med ikS.

•INFO 9

2003roS lanserer nye nettsider: www.nettros.no

PROFESSOR VED NORGES IDRETTSHøGSkOlE jORuNN SuNDGOT-BORGEN, æRESGjEST kRONPRINS HaakON MaGNuS, INITIaTIVTakER lIV OPSTVEDT OG STaTSRÅD TROND GISkE.

2008ROS arrangerer den første nordiske konferansen om kroppspress og spiseforstyrrelser hos gutter og menn. ved å sette søkelyset på at spiseforstyrrelser ikke bare forekommer hos jenter og kvinner, markerer roS seg nok en gang som en foregangsorganisasjon. konferansen ble åpnet av kronprins haakon magnus.

jubileumsutgave

10 •INFO

2010rOs sin første informasjonsfilm blir produsert. denne vises hvert år på reklamefrie dager på tvn og tv2.

Ros

RÅDGIVNING OM SPISEFORSTYRRELSER

Ros Ros

GRAFISK PROFIL

Typografi sk hovedsnitt for medlemsbladbrosjyrer, visittkort o.l.

KAPITELER for tittlerDancer light for brødtekst

Verdana for internett(forside og underside)

Hovedfarger

Gjendeblue 50% 50% 50%Warm grey Crayfi sh Red

Tillegsfarger

Forside Oppslag

Dancer TF

I 2008 får også ROS ny logo og grafisk profil

jubileum

•INFO 11

2011 rOs ressursteam etableres. teamet er satt sammen av engasjerte frivillige med egenerfaring som ønsker å bidra til økt bevisstgjøring av spiseforstyrrelser.

2012rOs gir ut sin første bok: ”FrI! Fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser”. boken er skrevet av Solfrid bratland-Sanda og støttet av extrastiftelsen gjennom prosjektet ”aktiv for livet”.

FRI!Fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelserS O L F R I D B R A T L A N D - S A N D A

ROS-prosjektet «Aktiv for livet» er fi nansiert med Extra-midler fra Helse

og Rehabilitering. Helse og Rehabilitering er en stiftelse bestående

av 27 helse- og rehabiliteringsorganisasjoner, som står bak TV-spillet

Extra. Overskuddet fra spillet går til frivillige organisasjoners prosjekter

innen forebygging, rehabilitering og forskning.

Boken «FRI - fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser» er en fagbok som retter seg mot helsefaglig og treningsfaglig personell. Boken tar for seg hele spekteret av fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser, fra håndtering av overdreven og tvangspreget fysisk aktivitet, til bruk av fysisk aktivitet som en del av behandlingstilbudet for denne pasientgruppen.

Boken er delt i tre. I første del gis en teoretisk innføring i spiseforstyrrelser, fysisk aktivitet, atferdsendring, instruktørrollen og treningslære. I del to presenteres en kunnskapsoppsummering av fysisk aktivitet hos pasienter med spiseforstyrrelser. Del tre gir praktiske eksempler på screening av fysisk aktivitetsatferd, klarering av pasienter for deltakelse i fysisk aktivitet, og konkrete eksempler på øvelser og aktiviteter som kan være gunstige for denne pasientgruppen. I tillegg gis det konkrete forslag til hvordan behandler kan jobbe sammen med pasienten for å redusere tvangspreget fysisk aktivitet og fremme bevegelsesglede. Boken inneholder egne kapitler om yoga og friluftsliv.

Boken er utarbeidet som en del av ROS-prosjektet «Aktiv for livet», fi nansiert med midler fra Extrastiftelsen.

«Hos ROS kan du snakke med en som forstår!»

w w w . n e t t r o s . n ow w w . f a c e b o o k . c o m / n e t t r o s . n o

Mac Stokke

FY

SIS

K A

KT

IVIT

ET

I BE

HA

ND

LING

AV

SP

ISE

FO

RS

TY

RR

ELS

ER

FRI!

ROS RESSuRSTEaM FRa VÅREN 2012 (FRa VENSTRE): TRyGVE, lINN-May, HIlDE, aNNE, MaRTHE, SVEIN, TINE, INGRID, lINN. IkkE TIlSTEDE: PER, MIcHEllE, lISE H, lISE G, HaNNE.

2011 var også et rekordår for antall henvendelser til roS sin rådgivningstjeneste.

faksimile byavisen.no

jubileum

12 •INFO

roS 30 år – takk til alle Som har bidratt!

Når sykdom rammer oss selv eller våre nærmeste, oppstår det fort et behov for å vite mest mulig om symptomer, behandling og forventet utvikling. I dag når all tilgjengelig informasjon bare er et tastetrykk unna, er det van-skelig å forestille seg at på 1970-tallet, da vår familie trengte det mest, var in-formasjon om spiseforstyrrelser svært sparsom og det lille vi fikk vite stemte dårlig med det vi selv erfarte. under et opphold i uSa noen år senere, fant min mann og jeg frem til den amerikanske ”anorexia nervosa/Bulimia nervosa” Foundation i Seattle. Måten denne organisasjonen arbeidet på opplevde vi som så positivt at vi ble inspirert til å starte arbeidet med å etablere en norsk forening straks vi var tilbake i Bergen. Takk til vår datterNår organisasjonen nå runder 30 år vil jeg benytte anledningen til å min-nes og å takke dem som aktivt bidro til at vi kom i gang. Først vil jeg takke vår datter som ved å dele sine erfarin-ger med oss synliggjorde hvilke tiltak og behandling det var behov for og ga oss foreldre troen på at det fantes en vei ut av problemene. at hun ble frisk ga oss frimodighet til å starte arbeidet for større åpenhet om sykdommen og å ansvarliggjøre helsemyndighetene i forhold til å gi dem som ble rammet et bedre tilbud. Dernest vil jeg takke de som kontaktet oss etter å ha sett vårt leserbrev i Bergens Tidende. En hånd-

full av dem møtte oss allerede en uke etter at leserbrevet ble trykket. Noen hadde lagt den vanskeligste tiden bak seg og andre var fortsatt på desperat søk etter hjelp. Felles for alle var lettel-sen over å kunne snakke fritt om det vi hadde opplevd. Klar målsetningDet var ikke vanskelig å bli enig om målsetningen med støtteforeningen: å være til gjensidig hjelp og støtte for dem som var syke og deres pårørende, arbeide for et bedre behandlingstilbud og å spre informasjon om symptomer og behandling. Dagen for stiftelsesmø-te ble fastsatt og det ble og bestemt at vi skulle utarbeide en informasjons-folder som vi skulle dele ut på møtet. En spesiell takk til Birger og Wenche Tellefsen som sjenerøst tilbød seg å dekke utgiftene til trykking av denne første folderen. Takk også til journalist kjell Pedersen i Bergens Tidende som gav oss velvillig omtale og slik bidro til at stiftelsesmøtet 23. februar fikk stor oppslutning. Mange involverteInformasjonsfolderen ble laget på bak-grunn av egne dyrekjøpte erfaringer, men med faglig bistand fra professor Hans H. Bassøe fra medisinsk avde-ling på Haukeland Sykehus og overle-ge på barnepsykiatrisk avdeling jofrid Nygaard. Begge var engasjerte be-handlere som velvillig delte sin kunn-skap og erfaring med oss. Det er

aV lIV OPSTVEDT

INITIaTIVTakER

•INFO 13

DET ER GRuNN TIl Å FølE STOlTHET OVER

DE RESulTaTENE SOM ER OPPNÅDD OG

DyP TakkNEMlIGHET TIl HVER ENkElT

SOM HaR VæRT MED OG BIDRaTT

STYRELEDERE I ABF/ROSLiv OpstvedtRigmor Høyer AmundsenHilde OpstvedtOdd Ivar LauritzenAnne Helen BromsethAnita NilsenHilde LillengLene Aas

ANSATTE LEDERE I ABF/ROSLiv OpstvedtBård Mellin OlsenTurid SætreAnne-Ellen BlindheimMona OnsumAnne-Lise BergeKari-Britt BakkeAnita NilsenIngjerd Strøm SkreienLene Franco-SteimlerIrene Kingswick

også grunn til å takke professor Olav Trygstad og hans mangeårige medar-beider Irene Foss ved Rikshospitalet, som var pionérer når det gjaldt infor-masjon om og behandling av bulimia nervosa. Det er og også grunn til å rette en stor takk Runi Børresen for hennes unike engasjement for å sette spisefor-styrrelser på agendaen i grunnskolen og på lærerutdanningen. Tverrfaglig tilnærmingBasert på egne erfaringer mente vi at en tverrfaglig tilnærming der både lege, psykolog, ernæringsfysiolog, fy-sioterapeut og tannlege bidro, var det beste for pasienten. Dette synet ble den gang møtt med skepsis blant fag-folk, men vi fikk likevel stor oppslutning rundt den første tverrfaglige konferan-sen som ble arrangert i Bergen våren 1984. Det var også stor interesse for foreningens informasjonsmøter for helsetjenesten som ble arrangert i alle landets fylker. Takk til psykologene Wenche Seltzer, charlotte Buhl og jan H. Rosenvinge samt ernæringsfysiolo-gene Mette Hellvik Morken og charlot-te Peerson som sammen med profes-sor Bassøe entusiastisk stilte opp som foredragsholdere. Tverrfaglig behand-ling var også hovedtema for den første nordiske kongressen om spiseforstyr-relser som ble arrangert av aBF i 1989. Stor utviklingI løpet av de 30 årene som har gått, har det skjedd en formidabel utvikling når

det gjelder kunnskap og tilgjengelig in-formasjon om spiseforstyrrelser. Også holdningene til disse lidelsene har endret seg radikalt. Fra å være skjulte lidelser få hadde kjennskap til er de i dag ofte omtalt i media og er tema for såkalte ”rosabloggere” som åpent forteller om sine problemer. Rent fag-lig har det også skjedd en stor endring. På 70-tallet var det kun ”anorexia ner-vosa” eller ”nervøs spisevegring” som var omtalt i faglitteraturen. I dag har vi fått et helt spekter av diagnoser som beskriver ulike typer spiseforstyrrelser. Fra å være betraktet som en sjelden psykiatrisk lidelse vet vi i dag at spise-forstyrrelser er en utbredt lidelse som rammer mennesker uavhengig av alder og kjønn, men at det er de yngste som er mest utsatt. Fortsatt behovDen gang for 30 år siden hadde vi et lite håp om at støtteforeningen kanskje en dag skulle bli overflødig. Dessverre er behovet for en sterk interesseorgani-sasjon fortsatt til stede. Om ROS sitt tilbud er godt nok og hvor vidt vi har lykkes med våre formål, kan bare dem som selv er rammet, svare på. Vi håper og tror at ROS har utgjort en forskjell. Takk til alle som opp gjennom årene har stilt tid og krefter til disposisjon som tillitsvalgt, gruppeleder, kontakt-person eller ansatt for aBF/ROS og slik bidratt til å bygge en solid organisa-sjon. Det er grunn til å føle stolthet over de resultatene som er oppnådd og

dyp takknemlighet til hver enkelt som har vært med og bidratt. Gratulerer med innsatsen gjennom 30 år og lykke til med fortsettelsen!

14 •INFO

ROS sin landsdekkende rådgivnings-tjeneste per telefon og e-post fikk 756 henvendelser i fjor. ROS Senter i Hor-daland fikk 1330 henvendelser og gjen-nomførte 699 individuelle rådgivnings-samtaler. Tallet på antall henvendelser fra år til år har vært jevnt stigende. - Vi ser økte krav til hva som skal til for å passe inn i samfunnsnormen og

rekOrdmangehenvendelSerroS fikk i 2012 rekordmange henvendelser fra personer som søkte hjelp. – dette viser at spiseforstyrrelser blir et stadig større problem for flere, sier generalsekretær irene kingswick.

vi har stadig mindre tid til oss selv og nære relasjoner. Den nærmest pålagte økte effektiviteten krever en tilgjenge-lighet døgnet rundt. Summen av dette kan være medvirkende årsaker til at vi får et mer ubalansert forhold mellom kropp – mat – følelser og at dermed flere søker hjelp, sier kingswick.

”Nye” spiseforstyrrelserGjennomsnittsalderen på dem som kontakter ROS for rådgivning er 23 år. Det er fremdeles flest unge kvinner, men samtidig ser man et økende antall menn og et mangfold i typen proble-matikker. Spiseforstyrrelser er mer enn anoreksi og bulimi.- Statistikken viser at stadig flere men-nesker sliter med forholdet til egen kropp og følelser. Det kan for eksem-pel utarte seg som overopptatthet av sunnhet og trening. andre har et ek-stremt fokus på å bygge muskler og noen velger enten å ikke spise eller overspise for å komme unna vonde følelser. En økende overopptatthet av sunnhet, såkalt ortoreksi, og et intenst fokus på å bygge musker, såkalt mega-reksi, er ikke medisinske diagnoser per i dag men kan gi oss et signal på at noe ikke er helt sunt, sier kingswick.

NOK å GJØRE: MED ET økENDE aNTall HENVENDElSER OG økT SyNlIGHETSaRBEID FOR Å NÅ FRaM TIl ENDa FlERE, HaR GENERalSEkRETæR IRENE kINGSWIck OG RESTEN aV STaBEN NOk Å Ta Tak I.

TEkST: lENE FRaNcO-STEIMlER

FOTO: BjøRN TORE øklaND

•INFO 15

ANSATTE I ROS: FRa VENSTRE RÅDGIVER INGRID MaRVIN, ORGaNISaSjONS- OG kOMMuNIkaSjONSkONSulENT NINa HVIDSTEN, FaGlIG lEDER lINE ORVEDal, GENERalSEkRETæR IRENE kINGSWIck OG RÅDGIVER lINN BæRa. PROSjEkTlEDER FOR ”akTIV FOR lIVET”, SOlFRID BRaTlaND-SaNDa, VaR DESSVERRE IkkE TIl STEDE.

Nye lokalerDa ROS ble opprettet for 30 år siden, hadde initiativtakerne et håp om at or-ganisasjonen skulle bli overflødig. Det har ikke skjedd. Med økt synliggjøring for å nå fram til dem som trenger hjelp og et stadig økende antall henvendel-ser, vokser ROS som organisasjon. I fe-bruar 2012 flyttet ROS Senter i Horda-land og ROS sitt hovedkontor sammen i nye lokaler i Strandgaten 6 i Bergen. - Herfra driver vi landsdekkende råd-givningstelefon og e-posttjeneste, senteret i Hordaland har sitt lavterskel samtaletilbud, vi arrangerer kurs og

temakvelder og har et stort lager med informasjonsmateriell som kan bestil-les gjennom våre nye nettsider, sier kingswick.

Ønsker forståelse og akseptTretti år etter opprettelsen av ROS har organisasjonen fremdeles mye å ar-beide med og for. - Det er mye uvitenhet når det gjel-der spiseforstyrrelser. Vi ønsker i langt større grad å kunne bidra med fore-byggende arbeid i skolen slik at elever i ung alder lærer å lytte til egen kropp og å ta følelsene sine på alvor. Vi øn-

sker å øke antall utdannelsesinstitusjo-ner vi holder foredrag for, slik at perso-ner som arbeider med mennesker får en langt større forståelse for hva det vil si å ha en spiseforstyrrelse. ROS har et fantastisk landsdekkende ressursteam som deler av sin egenerfaring gjennom bl.a. kurs og foredrag. Ved å være mest mulig synlig gjennom opplysningsar-beid, samtaler og kursvirksomhet hå-per vi å kunne fjerne skammen for å gi plass til forståelse, aksept og inklude-ring av alle de som sliter med noe som ikke nødvendigvis vises på utsiden, sier kingswick.

16 •INFO

VELKOMMEN TIL ROS: ORGaNISaSjONS- OG kOMMuNIkaSjONSRÅDGIVER NINa HVIDSTEN ER DEN FøRSTE MaN MøTER NÅR MaN kOMMER INN DøREN I ROS SINE NyE lOkalER.

LANDSDEKKENDE TILBUD: RÅDGIVER lINN BæRa HaR aNSVaR FOR BÅDE laNDSDEkkENDE HjElPETElEFON OG E-POSTTjENESTE. DEN laNDSDEkkENDE TjENESTEN FIkk I 2012 REkORDMaNGE HENVENDElSER.

•INFO 17

ROS og forgjengeren anorexia/Bulimia Foreningen (aBF) har spilt en sentral rol-le i utviklingen av tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser. jeg møtte organisasjonen for første gang i forbindelse med den første nor-diske konferansen om spiseforstyrrelser i Bergen i 1989 hvor aBF/ROS var med-arrangør. Selv hadde jeg vært i fagfeltet i tre år og hadde nesten bare arbeidet med anorexia nervosa. Vi fikk på konfe-ransen høre om bulimia nervosa som en tilstand som bare hadde vært kjent i 10 år. jeg ble litt overrasket da jeg senere oppdaget at noen av disse pasientene fikk betydelig bedring hvis de fikk hjelp med å etablere regelmessige måltider. En del år senere kom chris Fairburn sin kognitive adferdsterapi for spiseforstyr-relser, som blant annet bruker regelmes-sige måltider som et sentralt verktøy. Så kom samme gruppen med kognitiv ad-ferdsterapi, en metode som nå er hoved-verktøyet ved Seksjon for spiseforstyr-relser i Bergen. For meg ble deltagelse på den første nordiske konferansen om spiseforstyrrelser et avgjørende møte med fagfeltet og med aBF/ROS.

aBF/ROS HaR BIDRaTT TIl uTVIklINGEN aV FaGFElTET PÅ EN REkkE OMRÅDER

aV STEIN FROSTaD SEkSjONSOVERlEGE PÅ SEkSjON FOR SPISEFORSTyRRElSER HaukElaND uNIVERSITETSSykEHuS

aBF/ROS har bidratt til utviklingen av fagfeltet på en rekke områder. Gjen-nom direkte henvendelser til oss som arbeidet med de mest alvorlig syke på Medisinsk avdeling på Haukeland uni-versitetssykehus, ble det bekreftet at vi hadde samarbeidspartnere som kunne delta i utviklingen av fagfeltet. Nettverk mot spiseforstyrrelser i Helse Vest ble etablert med drahjelp fra medarbeidere fra aBF/ROS. uten denne hjelpen hadde det vært vanskelig å gi nettverket den gode starten i 2001. I årene som har gått har Nettverk mot spiseforstyrrelser i Helse Vest blitt et helt sentralt virkemid-del for å styrke den faglige utviklingen, først gjennom finansiering gjennom Helsedirektoratet og de siste år med fi-nansiering gjennom Helse Vest. En lang rekke konferanser, seminarer og veiled-ninger er blitt realisert gjennom støtte fra Nettverk mot spiseforstyrrelser i Helse Vest. aBF/ROS sine initiativer i den første spede starten av disse initiativene har vært av sentral betydning. Det har opp gjennom årene vært svært nyttig og motiverende å samarbeide med repre-sentanter for brukerorganisasjonene. Gjennom Helsedirektoratet sitt initiativ til etablering av ”Nasjonalt klinisk nett-verk for behandling av spiseforstyrrel-ser” har behandlere i Norge fått anled-ning til å møte representanter både fra ROS og Interessegruppa for kvinner med Spiseforstyrrelser (IkS). Vi har de siste 10 årene hatt flere møter hvert år, hvor representanter for brukerorganisasjone-ne har deltatt og vi har fått høre deres meninger og innspill. Som fagpersoner er det viktig for oss å få tilbakemelding om resultatene av vårt arbeid fra bru-kerorganisasjonene. Det har vært nyttig å høre om det som har blitt bedre – og

gratulasjOner fra en SamarbeidSpartner

det som fortsatt skal forbedres. kontak-ten med brukerorganisasjonene har gitt mulighet for raske tilbakemeldinger om hvordan tilbudet fungerer og hva vi bør arbeide med å forbedre. Brukerorgani-sasjonene har også deltatt i utviklingen av de nasjonale retningslinjene for be-handling av alvorlige spiseforstyrrelser som ble publisert i 2000 og deltar også i arbeidet med de nasjonale retnings-linjene som er under utarbeidelse nå. Innspillene og kommentarene fra ROS og IkS har gitt viktige inspirasjoner og korreksjoner i arbeidet. ROS og Seksjon for spiseforstyrrelser har i en årrekke samarbeidet om pårørende-seminarene i Bergen. Pårørende fra hele Vest-Norge har fått delta på disse semi-narene, hvor de har fått møte både re-presentanter fra ROS og fagpersoner fra Seksjon for spiseforstyrrelser på Hauke-land. Evalueringene fra deltakerne viser at dette initiativet settes stor pris på. ROS er en sentral drivkraft og en pålite-lig samarbeidspartner i dette arbeidet. For meg står ROS først og fremst som en samarbeidspartner for de spede be-gynnelser. ROS identifiserer et problem og et behov, og tar opp problemet og behovet med de som kan gjøre noe med det, enten det er politiske myndigheter, byråkrati eller fagpersoner. Gjennom dette arbeidet spiller brukerorganisa-sjonene en rolle som ingen andre kan dekke. Selv om tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser har blitt betyde-lig bedre de siste årene, så er det fort-satt en rekke områder som bør forbe-dres. jeg vil derfor takke for innsatsen i årene som har gått og ser fram til sam-arbeidet i årene som kommer.

jubileumsutgave

18 •INFO

uvanlige og atypiske spise- og matva-ner og uvanlige forhold til det kropps-lige har vi hatt med oss i vår europeiske kultur i århundrer. Med noen unntak på 1600-tallet, er det først i 1870-årene at slike uvanligheter fikk en medisinsk diagnose - i første rekke ”anorexia nervosa”. Terapeutkulturer var imid-lertid konservative, og det tok tid før diagnosen ble akseptert som noe an-net enn det det man ellers kjente som «nervøs dyspepsi» eller «(infantil) hys-teri». Særlig lang tid tok det i Norge, litt fordi vi er den avkroken vi er (eller var) og litt fordi fagmiljøenes kontaktflate den gang var Tyskland, mens anorek-si-diagnosen var «eid» av England og Frankrike. Flere norske leger publiserte på 1800-tallet pasientbeskrivelser som vi i dag ville sagt var spiseforstyrrelser.

Uforklarlige symptomerDr. Ole R. a. Sandberg var den første direktør ved «Gaustad Sindssygeasyl» i Oslo. I 1858 publiserte han en pasient-historie hvorav noen av symptomene var uforklarlig vekttap, matvegring og oppkast. En av Sandbergs assistentle-ger, senere overlege johan k. u. Vet-lesen, skrev i 1886 om 13-åringen som ikke ville spise og som raste ned i vekt og om kvinnen i 40-årene med mage-smerter som kastet opp etter målti-dene. For øvrig noterte han seg at det å kaste opp tilsynelatende ga pasien-ten en viss lettelse. Interessant nok ble slike «nervøst betingede» symptomer forklart som «degenerering i familien». På 1800-tallet var det den «moralske

trekk fra SpiSeforStyrrelSeneS hIStORIe I NORge

aV jaN H. ROSENVINGE

PROFESSOR DR. PSycHOl. I klINISk PSykOlOGI, SPESIalIST I

klINISk PSykOlOGI & PRODEkaN FORSkERuTDaNNING

DET HElSEVITENSkaPElIGE FakulTET, uNIVERSITETET I TROMSø

behandling» som var «evidensbasert» i psykiatrien, men dette hjalp ikke ved den nervøse matvegring. Ei heller tvangsforing, arsenikkbehandling eller «å roe ned nervesystemet», som kan-skje var det vi i dag ville kalt støttebe-handling eller miljøterapi.

Hysteriske anfallPasienthistoriene til alfred Selmer, pu-blisert i 1891, vakte internasjonal opp-merksomhet. Selmer var født i Trond-heim i 1851 og hadde vært lege i bare fem år da han kom til Balsfjord i Troms. Der behandlet han to jenter i 12-13 års-alderen for symptomer som for den unge legen åpenbart fremstod som svært besynderlige. Den ene hadde i lengre tid nektet å spise, men ble over-rasket en natt fråtsende i spiskammer-set. Den andre hadde under påvirkning fra en ambisiøs skolelærer slitt seg ut med skolearbeid, ofte til langt på natt. Det varte ikke lenge før hun ut-viklet «hysteriske anfall» med vekttap, svingende humør og merkelige tanker om hva hun kunne og ikke kunne spi-se. Ni måneders sengeleie gav en viss vektøkning, og hun ble senere behand-let med «elektrisitet» av en spesialist i kristiania (Oslo).

Avdeling på Haukelandutover på 1900-tallet tok de interna-sjonale fagmiljøene etter hvert i bruk diagnosen ”anorexia nervosa”. De nor-ske miljøene holdt imidlertid fast på hysteri-diagnosene eller andre mer

etablerte sykdomsnavn. Sånn sett var det liten utvikling fra direktør Sandberg i 1858 til professor leo Eitingers etter-undersøkelse av pasienter med ano-reksi i 1951, hvorav sistnevnte mente at anoreksi ikke var annet enn en spesial-variant av «hysterisk nevrose». Profes-sor Hans H. Bassøe forfektet på sin side at anoreksi var en «somatopsykisk» og en endokrinologisk tilstand. Bassøe, som hadde studert lavkarbokosthold hos sine medfanger under krigen, utvi-klet en særlig interesse for alle former for vekttap, og han bygget tidlig på 1950-tallet opp en endokrinologisk av-deling på Haukeland sykehus hvor en liten seksjon ble forbeholdt pasienter med anoreksi. anoreksipasientene ble behandlet som et hvert annet normalt menneske som bare hadde vært uhel-dig og kommet borti en situasjon der resultatet hadde vært vekttap. Bassøe trodde på en predisponerende endo-krinologi, men slett ikke på noen pre-disponerende psykologi, verken i hodet eller i familiestrukturen. Bassøe var en meget elskverdig person og hadde de egenskapene vi vet er alliansebyg-gende i psykoterapi, men han ville aldri akseptere at slike egenskaper hadde noen betydning. Det var jo behandlin-gen hans som virket!

Avvikende personlighets-strukturerI Oslo styrte professorene Finn askevold og jarl jørstad behandlingen av spise-forstyrrelser, og de så anoreksi først og fremst som en konsekvens av forstyr-

fra hysteri, karakterforstyrrelser og dysfunksjonelle familiestrukturer til dagens diagnosesystem. professor Jan h. rosenvinge har tatt et medisinsk tilbakeblikk på feltet spiseforstyrrelser.

•INFO 19

rede og avvikende personlighetsstruk-turer i en psykosomatisk og psykody-namisk tankeverden. Begge bygde på 1960-tallet opp sykehusavdelinger på Rikshospitalet og på ullevål sykehus. I denne tradisjonen finner vi også Marie Nævestad og charlotte Buhl, sistnevn-te i aktivt klinisk arbeid helt opp til vår tid. utover på 1970-tallet kom nye ten-kemåter og behandlingsmodeller til, inspirert av familieteori og familietera-pi. En av de fremste talspersonene for dette var psykologen Wencke Seltzer. Idéene til Bassøe hadde i Oslo også en sterk talsmann i professor Olav Tryg-

stad, som i likhet med Bassøe tiltrakk seg store mengder pasienter. Å møte behandlere som tenkte anoreksi som utelukkende en indremedisinsk og hor-monell forstyrrelse, var nok for mange mye mer komfortabelt enn å oppleve å bli tilskrevet karakterforstyrrelser eller dysfunksjonelle familiestrukturer.

Noe må gjøresHistorien om behandling av spisefor-styrrelser i Norge frem til ca. 1980 er historien om de ideologisk baserte skiller i synet på årsak og behandling, men også en historie om de engasjerte pionérer. De behandlet mange pasien-ter og hadde sine tilhengere. Effekten av de ulike behandlingsfilosofiene var nok ikke særlig forskjellig. Fagområdet og behandlingstilbudet var fragmen-tert og en samlet, nasjonal plan fantes ikke. utover på 1980-tallet var det en økende erkjennelse av at noe måtte gjøres. charlotte Buhl fikk offentlig støtte til et større program for å heve

den kliniske kompetansen. Tiden var dermed over for selvlærte pionérer. Nå var det fokus på «breddekompetanse» hos det brede lag av behandlere i spe-sialisthelsetjenestens psykiske helse-vern. Bak, og til dels med stor støtte av de fremdeles høyst oppegående pio-nérene, hadde det nemlig vokst frem en hel rekke yngre fagfolk. Brukerper-spektivet fikk også en viktig stemme i anoreksia/Bulimia Foreningen (ROS fra 2001), som ble stiftet i februar 1983 av liv og johannes Opstvedt. aBF ble en viktig arena der pårørende og pasien-ter kunne søke råd og veiledning, og en

organisasjon som synliggjorde spise-forstyrrelser i samfunnet og pekte på svakheter i behandlingstilbudet. aBF arrangerte også en stor kongress i Ber-gen i 1989, som samlet fagfolk fra hele Norden.

Mer enn anoreksiPå slutten av 1980-tallet fikk vi de første befolkningsstudier som tydelig viste at anoreksi slett ikke var den sjeldne psy-kologiske eller indremedisinske tilstan-den mange trodde. Spiseforstyrrelser var dessuten mye mer enn «bare» anoreksi. 1990-tallet ble dermed tiden for de offentlig finansierte universelle, skolebaserte forebyggende prosjek-tene. Hvor mange ungdommer som på grunn av tiltakene ikke utviklet spi-seforstyrrelser skal være usagt, men fokus ble satt på et samfunnsproblem og norske fagmiljøer fikk internasjonal faglig oppmerksomhet og anerkjen-nelse.

Nasjonale planerErkjennelsen av at noe måtte gjøres for å heve kvaliteten i behandlingen var stadig økende. Parallelt med forebyg-gingssatsningen fikk man utredninger og faglige samlinger, deriblant en na-sjonal konsensuskonferanse i 1995. Spi-seforstyrrelser ble et av regjeringens satsningsområder i «Opptrappings-planen for psykisk helse». Rapporten ”Styring av høyspesialiserte tjenester innen psykisk helsevern for voksne” fra 1995 representerte de første anbefa-linger om regionale spesialenheter, en sak aBF for øvrig også støttet. 1990-tal-let var også preget av negative medi-eoppslag om dårlig behandling og rett som det var måtte statsråder svare på kritiske spørsmål i Stortingets spørre-time.

Fremtidens historieRundt tusenårsskiftet skjedde det mye positivt. Det nasjonale kompetanse-programmet «kropp & selvfølelse» så dagens lys, et program som enda går. Vi fikk en offentlig finansiert «be-handlingsbro» til utlandet, der norske pasienter fikk behandling og norske behandlere fikk opplæring ute. Vi fikk også «Regjeringens handlingsplan mot spiseforstyrrelser» og helsemyndighe-tens behandlingsveileder for spesia-listhelsetjenesten. I dag har vi spesial-avdelinger i alle helseregioner og svært mange dyktige behandlere på klinikker rundt om i landet. Fremtidens historie bør handle om hvordan vi på 2010-tal-let tok i bruk kognitiv terapi og familie-terapi som kunnskapsbaserte behand-linger. Vi skal selvsagt utvikle disse videre slik at de blir mer målrettede og effektive for flere, men utfordringen er å implementere den kunnskapen vi har. Det vil si at mange terapeuter må endre sin praksis. Som nevnt innled-ningsvis; terapeutkulturer er konserva-tive og sikkert ikke noe mindre nå enn i 1870-årene.

PÅ SluTTEN aV 1980-TallET FIkk VI DE FøRSTE BEFOlkNINGSSTuDIER SOM TyDElIG VISTE aT aNOREkSI SlETT IkkE VaR DEN SjElDNE PSykOlOGISkE EllER INDREMEDISINSkE TIlSTaNDEN MaNGE TRODDE.

20 •INFO

et langt lIv med anorekSi

Elna Grønli har hatt anoreksi i 60 år, og vil fremdeles ikke kalle seg helt frisk. – jeg er fortsatt veldig opptatt av hva jeg spiser, medgir hun. Spisevegringen startet da hun ble gra-vid som 18-åring. – jeg gikk ned fra 62 til 38 kilo under svangerskapet. legen tilbød meg å ta abort, men jeg ville ikke. Heldigvis gikk det bra for barnet gjennom graviditeten. jeg fikk en frisk, liten pike og er også blitt mormor.Den spinkle kvinnen foran meg lyser opp i et smil. Humoren og den kjappe replikken er fremdeles på plass, selv

om kroppen bærer vitnesbyrd om åre-lang underernæring.Etter fødselen la Elna på seg igjen og klarte å stabilisere vekten. Etter hvert gikk hun også tilbake til yrkeslivet.– jeg stortrivdes på jobb, og la min sjel i å gjøre alt perfekt. Resultatet var at jeg jobbet meg nesten i hjel, forteller hun.

Spiseforstyrrelsen var et trollkanskje var det perfeksjonismen som gjorde utslag da Elna ble syk igjen. Tre ganger ble hun innlagt på ulike psykiatriske institusjoner, der hun ble

– Jeg føler livet har gått fra meg.Spiseforstyrrelsen har stjålet mange år, sier elna grønli (78).

TEkST OG FOTO:

INGjERD STRøM SkREIEN

behandlingen av og kunnskap om spiseforstyrrelser har hatt en stor utvikling de siste 30 årene. elna grønli har levd med anoreksi hele veien.

•INFO 21

underlagt ulike «fetekurer». Verken intravenøs næring eller et halvt års sengeleie med seks påtvungne målti-der om dagen hjalp. En av de tidligste behandlingsmetodene var injeksjoner med insulin. – jeg fikk en voldsom appetitt, og ble nok sterkere fysisk. Men innvendig følte jeg meg like svak. Det som egent-lig var årsaken til anoreksien, lå der fremdeles.Det tok lang tid før noen grep fatt i de underliggende problemene. Men da hadde anoreksien bitt seg fast. – anoreksien er som et troll som tar over mer og mer av livet ditt. Selv om jeg hadde bestemt meg for å spise, skjøv jeg tallerkenen bort når maten kom på bordet. Trollet vant, hver gang, sier Elna og rister litt på hodet. Hun strever med dårlig helse som del-vis skyldes spiseforstyrrelsen. Bein-skjørhet kan ha vært årsaken til et ankelbrudd for noen år siden. lang-varig underernæring er også en stor påkjenning for hjertet. For få år siden overlevde 78-åringen både hjerneslag og hjerteinfarkt. Nå er hun flyttet til en moderne leilighet en mil fra Bergen sentrum. Der bor hun sammen med perserkatten Pusi, som krever sitt dag-lige stell.

Grå dager med mange drømmerlikevel har hun ikke sluttet å drømme om et bedre liv, et liv uten spiseforstyr-relsen. Om å kunne danse, spille og synge igjen.- Drømmene gir farge til de grå hver-dagene. aller mest drømmer jeg om å reise, sammen med en som kan gi meg omsorg og oppmerksomhet. For dem som står på sidelinjen, er spiseforstyr-

relsen vanskelig å forstå. Det tar lang tid å bli frisk, og det kreves tålmodighet fra de som står rundt. Ikke alle orker å stå i det. jeg hadde gode venner som ville at jeg skulle bli frisk, men de visste ikke hvordan de skulle hjelpe. Sakte, men sikkert forsvant de, en etter en. I vår travle hverdag har hver og en nok med sitt. Travelheten synes 78-åringen har smittet over til helsevesenet.– Før fikk du individuell behandling, og du opplevde at legene hadde tid til deg. Nå er du bare et nummer i rekken. Det er om å gjøre å bli frisk i en fei, så de kan skrive deg ut. Hun sukker litt.Elna Grønli har hele tiden valgt å være åpen om at hun har hatt en spiseforstyrrelse.– Tidligere var anoreksi en ukjent lidel-se, men den gangen jeg opplevde jeg i grunnen ikke at lidelsen var skambe-lagt. På mange måter synes jeg det er verre nå, med det store fokuset det er på utseende. Og selv om ikke jeg var flau over å si at jeg hadde anoreksi, er det nok mange som tier og lider i det stille, sier hun.

I SOFaEN PÅ SaMTalEROMMET HOS ROS SENTER FOR SPISEFORSTyRRElSER I HORDalaND HaR ElNa GRøNlI FÅTT DElE TuNGE TaNkER OG ER BlITT MøTT MED FORSTÅElSE.

– jEG HaR SaVNET NOEN Å DElE DE TuNGE TaNkENE MED, NOEN SOM kuNNE GI MEG RÅD OG SOM kuNNE STøTTET MEG. NÅ MÅ jEG klaRE MEG PÅ MIN MÅTE.”

aRTIkkElEN HaR TIDlIGERE STÅTT PÅ TRykk I

VI OVER 60 10/2012.

22 •INFO

- jeg er alltid nervøs, men det er jo en grunn til at jeg kommer. jeg har ikke noe annet sted å gå, sier ”janne” (29). Hun sitter i sofaen på samtalerommet hos ROS. ”janne” kom hit først for to år siden, men hadde deretter et opphold. Nå har hun kommet fast til samtaler de siste månedene. - Det å kunne dele uten å føle seg dum og å bli møtt av en som forstår, gir råd og styrker selvbildet der det mangler er virkelig gull verdt, sier hun.

Føler seg settStearinlysene er alltid tent, både på venterommet og i samtalerommet. alle blir tilbudt en kopp kaffe eller te, og det første møtet handler om å bli kjent og å finne ut av hvordan den enkelte selv opplever det å streve med en spiseforstyrrelse.- Her møter vi mennesker med åpen-

møter mellom mennesker

LANG ERFARING: FaGlIG lEDER lINE ORVEDal ER PSykIaTRISk SykEPlEIER OG HaR jOBBET HOS ROS I 12 ÅR.

roS Senter i hordaland tilbyr gratis veiledningssamtaler til alle som har et vanskelig forhold til kropp, mat og følelser.

TEkST: lENE FRaNcO-STEIMlER

FOTO: BjøRN TORE øklaND

het, vennlighet, undring og respekt, sier faglig leder i ROS line Orvedal.alle rådgiverne hos ROS har egener-faring, i tillegg til faglig kompetanse. ROS får stadig tilbakemeldinger om at de som kommer til samtaler føler seg sett som menneske og individ, og ikke som en spiseforstyrret person eller en diagnose. - Hos ROS blir jeg sett der jeg er og støttet der jeg trenger det. Ingen pres-ser meg inn i et mønster. ROS har hittil vært min beste hjelp, forteller ”janne”. Hun har slitt med spiseforstyrrelser i tre år.

Bevisstgjøring og akseptFor noen kan bare det å skulle snakke om spiseforstyrrelsen være vanskelig, og ofte er det første gang de har åpnet seg til noen. - Da kan det være viktig å bruke tid på å

snakke om skam og skyldfølelse. Etter hvert har vi stort fokus på bevisstgjø-ring og aksept, sier Orvedal. Hver veiledningssamtale varer i tre kvarter, men følger ingen bestemte rammer utover det. Hos ROS er det vik-tig å la hver enkelt finne ut av hva som fungerer for nettopp dem.- Det er det som gjør ROS så unik, for en spiseforstyrrelse har ingen fasit å følge. Det er nemlig ingen mal for å bli frisk som passer for alle, sier ”janne”. ROS mener at individuell behandling og fokus på den enkeltes ressurser er den beste måten å hjelpe noen til å bli frisk på. - Vi arbeider ikke ut fra en ensartet modell eller metode, men gir dem som kommer til oss frihet til å selv finne ut hva de trenger og hva som fungerer for nettopp dem i tilfrisk-ningsøyemed. Å bli betraktet som

•INFO 23

et menneske med egne ressurser gir også krefter til endring og til selv å ta ansvar, sier Orvedal.

Lav terskelalle som føler de har et problematisk forhold til mat, kropp og følelser er velkommen til ROS. Man trenger ingen henvisning, og pårørende som er be-kymret for noen som står dem nær er også velkommen. Tilbudet er gratis.- Et lavterskeltilbud blir nok i seg selv betraktet som noe mindre ”farlig” og alvorlig, kan hende også mindre for-pliktende, enn det å skulle oppsøke selve behandlingssystemet. Vi har også kort ventetid, sier Orvedal. De fleste som går til ROS kommer regelmessig for samtaler annenhver uke, mens andre kommer i perioder hvor de har det ekstra vanskelig. - Vi vet at endringsarbeid og tilfrisk-ning tar tid. Det handler om å få gå i sitt eget tempo, sier Orvedal.

Utfordrer etablerte mønstre”janne” har nettopp fortalt om noen

HOS ROS

TREFFER MaN EN

SOM FORSTÅR

– BÅDE GjENNOM

EGNE ERFaRINGER

OG GjENNOM

kuNNSkaP.

”janne” (29)

HYGGELIG ATMOSFÆRE: HOS ROS ER DET VIkTIG Å SkaPE EN HyGGElIG RaMME RuNDT SaMTalENE. allE BlIR MøTT MED EN kOPP kaFFE EllER TE OG lEVENDE lyS PÅ BORDET.

BEVISSTGJØRING: - VI BENyTTER OFTE TaVlEN VÅR FOR Å VISualISERE SPISEFORSTyRRElSEN, SIER lINE ORVEDal.

vanskelige dager. Hun sliter med fra-vær på skolen, og når noe blir vanskelig så går hun hjem og spiser. - Ser du at du har andre muligheter; at du kanskje kan gjøre noe annet enn å gå hjem og spise? spør Orvedal. - ja, jeg kan gå på skolen. Eller jeg kan gå hjem og legge meg. Eller jeg kan bare spise lITT, men det går ikke.- kan du se for deg at å spise ikke er løsningen, men å faktisk prøve å være i den vanskelig følelsen? Å prøve å holde den ut? - Å bare være der, uten å gjøre noe an-net? ja, kanskje det hadde vært noe å prøve, reflekterer ”janne”.En viktig del av arbeidet i veilednings-samtalene er å utfordre etablerte tan-ker og mønstre. Ofte gis det også kon-krete hjemmelekser til neste gang, ut fra de ønsker og mål den enkelte har satt seg.- Vi understreker også at man skal gi seg selv tid og at det alltid er HÅP. Å formidle håp og tro på den enkeltes egne ressurser er kanskje vårt aller vik-tigste bidrag, sier Orvedal.

24 •INFO

ROS for meg betyr trygghet. jeg utviklet spiseforstyrrelsen min og kontrollbeho-vet mitt i forhold til trening på grunn av en sorgprosess jeg gikk igjennom tidlig i 20-årene. jeg brukte dette som et skjold mot følelser jeg ikke var klar for å hånd-tere på det tidspunktet. Dette skjoldet ga meg en mestringsfølelse. Da hele livs-forløpet mitt opplevdes totalt kaotisk, ble dette skjoldet en måte for meg å føle at jeg i alle fall hadde kontroll på noe, i alt dette mylderet. Gjennom denne peri-oden dukket spesifikke rutiner opp; visse typer matvarer, holdninger, destruktive mønstre og rigide selvskadende regler. Dette tok over livet mitt. jeg begynte å isolere meg og valgte bort tid med ven-ner og familie for å holde meg til «pla-nen» min. Planen baserte seg på å holde oppe et visst type kroppsideal, overtre-ning for stabilisering og straff og unn-vikelse av en viss type og mengde mat. Dette ga meg også en mestringsfølelse i forhold til å gå imot strømmen og nor-mene, og jeg følte at jeg oppnådde noe. jeg lurte selvfølgelig meg selv. Da jeg til slutt brøt sammen og oppsøkte hjelp hos ROS etter nesten fem år som syk, ble ROS en essensiell støttespiller jeg alltid har kunnet komme tilbake til - og som jeg fortsatt kommer tilbake til når jeg føler jeg trenger det. ROS for meg betyr å ha en plass hvor jeg kan snakke med noen som hundre prosent vet hva jeg snakker om, og som kan hjelpe meg i min kamp mot å bryte ned gamle skjold og hjelpe meg i å bygge opp nye.

ROS har hjulpet meg å se at hvis jeg vil ha en forandring så er det jeg som må forandre meg. Når man er syk, så er kontrollbehovet og atferdsmønsteret det siste man vil slippe. Hva skjer hvis

roSinfo har Spurt tre perSoner Som Selv har benyttet Seg av roS Sitt tilbud Om hva rOs betyr FOr dem.

å Slippe kOntrOllenav andreas knag-danielsen • kunstner

uTEN ROS SÅ HaDDE jEG FORTSaTT VæRT Syk...

kanskje er mer synlig syk. Spiseforstyr-relser handler ofte minst om kroppen; de handler mest om kontroll. kontroll på kroppen, kontroll på følelsene. jeg har fortsatt tilbakefall i ulike tankemønstre, men jeg har lært meg våpen jeg kan bru-ke så jeg ikke handler etter disse. jeg gir meg selv veldig god tid på å bli så frisk som jeg kan. jeg går fint opp to trappe-trinn og tre ned igjen og tar en hvilepau-se før jeg går videre. jeg ville selvsagt ønsket at jeg aldri ble syk, men samtidig så har jeg klart å snu denne negativite-ten og sykdommen til noe positivt som gir meg et unikt kontrastregister slik at jeg nå vet hva jeg vil og ikke vil med livet mitt. jeg har med meg mye fra denne sykdommen, som nedsatt hukommelse og år med depressive tankemønstre, og dette har satt sine spor. Mange år hvor jeg har følt meg som en «skuespiller» og ikke som meg selv. uten ROS så hadde jeg fortsatt hatt kontrollbehovet mitt. Og uten ROS så hadde kontrollbehovet gått ut over livskvaliteten min og holdt meg fengslet i min egen kropp.

jeg ikke gjør det jeg alltid ha gjort? Da vil jo alle dominobitene falle? ja, hva skjer da? Hvordan kan jeg klare å ha kontroll etter dette? Et nøkkelbegrep som har gått igjen for min behandling har vært «tidsaspekt»; å alltid se tilfriskningspro-sessen i et perspektiv som går over lang tid. Gjerne flere år. Å bare forandre en ting kan være nok til å forandre en kje-deprosess som kan være startskuddet man trenger for å gjøre flere forandrin-ger. ROS inspirerte meg til å prøve ut nye forandringer, men i et realistisk tidsper-spektiv styrt av meg selv og i mitt eget tempo.uten ROS så hadde jeg fortsatt vært syk. jeg var aldri en som ved første øyekast så syk ut, men jeg hadde like strenge re-gler på hva og hvor mye jeg kunne spise og hvor ofte jeg måtte trene, som en som

•INFO 25

”Hjelp handler om å løfte frem perso-nen bak symptomene”, skriver psy-kiater Finn Skårderud. Han forklarer at kontroll over mat og kropp kan være et forsøk på å kontrollere et vanskelig liv og vanskelige følelser. jeg har slitt med spiseforstyrrelser i flere år. Å inn-rømme at jeg er syk og oppsøke hjelp har vært vanskelig. Flere ganger dag-lig har jeg slitt meg gjennom måltid, gått på underskudd og forsvunnet inn i et villrede. I media er informasjonen om kosthold og trening massiv, men misvisende. jeg opplever et stort tabu omkring spiseforstyrrelser og skam-mer meg fordi jeg lider av sykdom-men. Særlig fordi den er så usynlig. jeg griper meg selv i å tenke hvor greit det hadde vært og heller være bundet til en rullestol. Da ville folk forstått… Etter en dramatisk episode med mat etterfulgt av dårlige dager, innså jeg at jeg trengte hjelp. Terskelen inn til ROS er lav, og det var enkelt å be om hjelp. jeg ringte og ble møtt med for-ståelse fra en som verken spurte om henvisning fra fastlege eller om vekten min. Hun var interessert i meg og hun trodde på meg. Det var en befrielse. at jeg fikk timeavtale samme uken hadde alt å si for meg. jeg hadde ikke tid til å vente i kø på behandlingsplass. jeg ble tatt varmt imot og møtte en samtalepartner som forstod meg. En som fikk meg til å slappe av. Ikke minst, og det høres kanskje rart ut; jeg traff en som fortalte meg hvordan jeg hadde det. jeg fikk anledning til å dele mine mest sårbare sider med en som skjønte. ROS er en støttespil-ler som alltid stiller opp. Hos ROS har

jeg fått råd om hvordan jeg kan ta tak i spiseforstyrrelsen og begynne på en vei hvor målet er å knuse sykdom-men. jeg har fått gode råd som å ta mer hensyn til meg selv og gjøre mer av de tingene som bygger meg opp. Å gå tur med venner i et passelig tempo har blitt en god terapi. Også informa-sjonsmateriell og invitasjoner til kurs og temakvelder har vært til stor hjelp. I tillegg besøker jeg ROS-nettsiden ofte. Der kan jeg lese historier jeg kjenner meg igjen i, om aktiviteter på lands-basis i regi av ROS og lenker til god litteratur. ROS har også vært et sted som jeg kan henvise til når venner og familie er usikker på sykdommen min. Det er kanskje vanskelig å forstå, men på en måte har spiseforstyrrelsen gitt meg mestring og trygge rammer. Den har vært min identitet. Nå, i en pro-sess mot å bli frisk, har jeg innsett at sykdommen samtidig bryter meg ned. avhengighet, utmattelse og skam skal

ikke lenger få styre livet mitt. Å kjem-pe imot spiseforstyrrelsen er ofte en ensom og slitsom kamp. Etter at jeg tok tak i problemet, har jeg klart å ta små skritt i riktig retning. jeg har be-gynt å nyte maten og jeg har startet et liv som består av mer enn mat og trening. ROS har vært en stor pådriver for min økende motivasjon til å bli gla-dere, mettere og mer avslappet- og for øvrig å bli flinkere til å bli mer likeglad. Nå får jeg oppfølging på distriktpsy-kiatrisk senter. likevel er det godt å vite at ROS er der på de dagene som er ekstra tunge, eller de kveldene jeg vil møte andre som sliter med akkurat det samme. Da vet jeg hvor jeg skal gå. Hos ROS er døren alltid åpen. Det al-ler viktigste ROS har lært meg, er at jeg ikke har noe å skamme meg over og at jeg er mer enn spiseforstyrrelsen! Mye mer. jeg gratulerer ROS med 30 års-jubileet!

jEG FIkk aNlEDNING TIl Å DElE MINE MEST SÅRBaRE SIDER MED EN SOM FORSTOD...

ut av skammenav Johanne magnus Student og blogger

26 •INFO

Det å være pårørende til en med spise-forstyrrelser kan være svært utfordren-de og krevende. ROS har betydd mye for meg og vært en god støttespiller i en vanskelig tid. Som pårørende har jeg ofte følt meg fortvilet og maktesløs og tenkt ”Hva gjør jeg nå? Hvordan kan jeg som best hjelpe og støtte den jeg har så inderlig kjær?” Mitt eneste ønske har vært å være støttende i den prosessen som barnet mitt gikk igjennom. For å klare det, så trengte jeg selv å bli lyttet til og å få støtte og kunnskap om situa-sjonen. Mitt første møte med ROS var på et pårørendeseminar som Seksjon for spi-seforstyrrelser på Haukeland Sykehus og ROS arrangerer en gang per halvår. Der fikk jeg lytte til foredragsholdere fra seksjonen og delta i en gruppe hvor ROS fortalte om sitt arbeid. I etterkant av dette seminaret ble det opprettet en gruppe for pårørende i regi av ROS hvor jeg selv tok del.Som pårørende kjente jeg at det var

PÅRøRENDEGRuPPENE ER ET STED HVOR MaN kaN DElE SINE OPPlEVElSER, TaNkER OG ERFaRINGER MED aNDRE SOM ER I SaMME SITuaSjON...

en plaSS ogSå for pårørendeav anne elin teigland leder av roS pårørendegrupper i bergen og på voss

viktig å ta vare på meg selv. jeg hadde behov for å snakke om det som hadde skjedd, og det var derfor godt å treffe andre som var i samme situasjon og som forsto noe av det jeg gikk igjennom. ROS har i dag flere pårørendegrupper, og disse er et likemannstilbud til alle som står nær noen som strever med en spi-seforstyrrelse - foreldre, søsken, ektefel-le, samboer, besteforeldre, tante, onkel, venn eller kollega. Pårørendegruppene er et sted hvor man kan dele sine opp-levelser, tanker og erfaringer med an-dre som er i samme situasjon. Dette er uformelle støttegrupper hvor alle har taushetsplikt. I pårørendegruppen fikk jeg hentet krefter og gitt utløp for frus-trasjoner. ROS har delt sin kunnskap med meg og vist omsorg helt fra vårt første møte. Det var viktig for meg å få kjennskap til hva en spiseforstyrrelse handler om og hvil-ke behandlingsmuligheter som finnes. Rett og slett å få informasjon. Der har ROS vært enestående. ROS og de som

arbeider der har delt av sin kunnskap og kjennskap til hva en spiseforstyrrelse er. Dette har igjen gitt meg et godt redskap i å styrke meg i det å støtte den jeg har kjær, og i å dele min kunnskap med andre. Gjennom å nå selv arrangere pårøren-degrupper i Bergen og på Voss, så får jeg dele min kunnskap og gi noe tilbake. jeg har også fått anledning til å fortelle min historie på seminarer for pårørende i Bergen og i Trondheim. jeg har hatt innlegg for fastleger, deltatt på pårøren-deseminar i Stavanger og på temakvel-der i regi av ROS. ROS har også et res-sursteam som jeg er så heldig å få være en del av. ROS er et fantastisk godt sted å være. jeg føler meg lyttet til og får støtte, råd og veiledning fra mennesker med egenerfaring. Det betyr mye å kunne komme sammen for å få «luftet seg», finne gjenkjennelse i andres historier og få råd. ROS har alltid tid og plass til også oss pårørende.

•INFO 27

I 30 år har ROS arbeidet for å slå hull på myter om spiseforstyrrelser og bidra til å få et bedre behandlingstilbud for dem som er rammet av sykdommen.I ROS er alle som på en eller annen måte er berørt av en spiseforstyrrelse ogsom vil støtte vårt arbeid velkommen som medlem: Gutter, jenter, kvinner, menn, mødre, fedre, onkler, tanter, besteforeldre, kolleger, venner, helseper-sonell, lærere, likemenn og foresatte.

ROS er en liten organisasjon. Nå vil vi vokse for å bli mer synlige og ha størregjennomslagskraft. Vi vil vise at spiseforstyrrelser er noe som kan ramme alle, uansett sosial status, kjønn og alder. Og at det går an å bli frisk og ha et godt liv etter spiseforstyrrelsen.Så mange som 300 000 kan ha et så problematisk forhold til kropp og mat at de har eller står i fare for å utvikle en spiseforstyrrelse. ROS har 400 medlem-mer, det vil si rundt en promille.De siste årene har vi økt både aktiviteten og medlemstallet. Men vi har en stor utfordring i at medlemstallet ikke står i forhold til aktivitetsnivået.Stadig flere tar kontakt med ROS for å få hjelp. Hjelp til å finne ordene. Hjelp til å finne løsningene. Hjelp til å bli sett. Hjelp til å forstå og bli forstått. Hjelp til å fokusere på det friske.Ved inngangen til jubileumsåret 2013 er målet å passere 500 medlemmer. Hjelp oss til å hjelpe flere. Verv et medlem.

Innmeldingsskjema finner du på www.nettros.no/bli-medlem

trenger Flere sOm deg!

visste du at hvert eneste betalende medlem i roS gir nesten 1000 kroner i direkte støtte fra det offentlige? derfor er ditt viktigste bidrag i kampen mot spiseforstyrrelser å være medlem i roS - og å verve flere medlemmer.

STØTT OSS I KAMPEN MOT SPISEFORSTYRRELSER

BLI MEDLEM I ROS

For kun kr 200 i året kan duhjelpe oss med å hjelpe enda flere.

Meld deg inn ved å sende SMS med kodeord ROS <Navn, adresse, e-post, fødselsår> til 2434, eller meld deg inn via www.nettros.no

Hos ROS kan du snakke med en som forstår!Følg oss på Facebook: www.facebook.com/nettros.no

STØTT OSS I KAMPEN MOT SPISEFORSTYRRELSER

BLI MEDLEM I ROS

For kun kr 200 i året kan duhjelpe oss med å hjelpe enda flere.

Meld deg inn ved å sende SMS med kodeord ROS <Navn, adresse, e-post, fødselsår> til 2434, eller meld deg inn via www.nettros.no

Hos ROS kan du snakke med en som forstår!

28 •INFO

- Hva er egentlig selvfølelse? spør psykolog atle Halvorsen.- Selvrespekt, svarer en kvinne fra publikum.- Egenverdi, sier en annen. Psykolog Halvorsen ser på de 20 fremmøtte som sitter tett i tett i stuen hos ROS i Strandgaten.Belysningen er dempet, stearinlysene er tent og noen har med seg notatbok.- Selvfølelse har mangeulike definisjo-ner. kort sagt kan vi si at det er vår opp-levelse av oss selv og hvordan vi hånd-terer våre følelser, sier Halvorsen så.

Selvfølelse og selvtillitTo begreper som ofte forveksles med hverandre er selvfølelse og selvtillit. - Selvtilliten er spesifikk, den sikter mot noe vi kan og noe vi får til på et spesifikt område. For eksempel det å være god i matte eller håndball. Selv-følelsen er mer diffus, eller den opp-leves i hvert fall som det. Den handler om følelsen av oss selv, sier Halvorsen. Forsamlingen både nikker og ler når psykologen sier at vi forøvrig ofte har et altfor stort fokus på oss selv.

Negative følelserFølelser er signaler vi får som forteller oss om vi er trygge eller utrygge, og negative følelser har som funksjon å få oss ut av situasjoner vi ikke vil være i. - Hjernen vår kobler inn akutte stress-reaksjoner for å redde oss ut av farlige situasjoner. av og til får man imidler-tid en stressreaksjon i situasjoner som ikke nødvendigvis er farlige, for ek-sempel ved en fobi. unngåelse i en slik

Spiseforstyrrelser og selvfølelseSpiseforstyrrelser kommer ofte ut fra dårlige opplevelser med seg selv eller ut fra vanskeligheter med å håndtere vonde tanker og følelser.- Det starter ved at man prøver å gjøre noe godt for seg selv ved å endre kropp og matmønster og ta kontroll. I starten opplever man positive effekter, og det gjør at man forbinder denne adferden med mestring. Dette øker igjen sann-synligheten for gjentakelse. Etter hvert merker man at adferden har en skyg-geside. Man opplever nektelse av goder og rigide rammer. Nektelse av behov er ikke forenelig med positive følelser, og istedenfor glede finner vi skam, skyld, tristhet, redsel, sinne og så videre. Selv om man merker at adferden har en skyggeside, så er den ofte vanske-lig å endre på. Man føler seg fanget og selvfølelsen brytes enda mer ned, sier Halvorsen.

å jobbe med selvfølelsenHvis man skal håndtere en negativ følelse, så trenger man å skape en dialog med seg selv.- Man må spørre seg hva det er man kjenner på og hvor i kroppen følelsen sitter, sier Halvorsen.Deretter må man godta at følelsen er der. - Hvis man tenker at man ikke kan ha denne følelsen, så vil den øke. Man må beskrive følelsen, uten å bedømme den eller seg selv. Det gjør man ved å ikke tillegge følelsen noen betydning og erkjenne at den ikke er farlig. Så må man finne ut hva man kan gjøre som en effektiv handling i den aktuelle situa-sjonen, sier Halvorsen.Istedenfor å flykte, så skal man våge å være nysgjerrig på følelsene og tankene. Halvorsen avslutter tema-kvelden med en klar oppfordring til de fremmøtte.- Følelser er signaler, ikke sannheter. Man kan ta kontrollen selv, sier han.

temakveld:

SelvfølelSeroS arrangerer jevnlig temakvelder som er gratis og åpne for alle. Sist var temaet selvfølelse.

aV lINN BæRa, lINE ORVEDal OG lENE FRaNcO-STEIMlER

FOTO: BjøRN TORE øklaND

DET VaR NyTTIG Å HøRE

HVORDaN NEGaTIVE

FølElSER FORT VIRkER

FORSTERkENDE I SEG SElV

OG OPPRETTHOlDES OVER

TID. jEG TROR MaNGE

SOM VaR HER I kVElD GÅR

HjEM MED NyE TaNkER OM

SElVFølElSE OG HVa DET ER.

- Bruker (25)

situasjon forsterker redselen ved at den ”bekrefter frykten”, og unngåelse blir en måte å opprettholde negative følelser på, sier Halvorsen.

Destruktive strategierFor å endre negative følelser som ikke kommer som reaksjon på en tru-ende situasjon, skal man konfrontere følelsene istedenfor å handle ut fra dem. - Mange som sliter med lav selvfølelse, håndterer de vanskelige tankene med mestringsstrategier som i det lange løp blir destruktive. Disse strategiene forsterker smerten, forsterker de nega-tive følelsene og gjør selvfølelsen enda dårligere, sier Halvorsen.

•INFO 29

ENGASJERT: PSykOlOG aSlE HalVORSEN VED SEkSjON FOR SPISEFORSTyRRElSER PÅ HaukElaND uNIVERSITETSSykEHuS SNakkER OM SElVFølElSE PÅ TEMakVElD HOS ROS.

FOTO

: Bjø

RN

TO

RE

økl

aN

D

TEMAKVELDER

ROS arrangerer temakvelder

flere ganger i året og i forskjellige

deler av landet. En temakveld er

en gratis, uformell sammenkomst

som er åpen for alle interesserte.

Temakveldene tar opp forskjellige

ting, som for eksempel skam,

angst eller hvordan bruke

erfaringer fra spiseforstyrrelsen

som en ressurs.

Følg med på www.nettros.no for

framtidige temakvelder.

IlluSTRaSjON:

30 •INFO

linn Bæra (31) har jobbet hos ROS i fem år. Nesten hver uke er hun ute og snakker om spiseforstyrrelser med forskjellige målgrupper.- jo flere som vet om ROS, jo flere kan vi hjelpe. Enten det gjelder de som selv kjenner på problematikken, de som er bekymret for noen andre eller de som møter på spiseforstyrrelser i sin yrkeshverdag.ROS sin utadrettede virksomhet hand-ler også om holdningsskapende arbeid. - Vi ønsker å bryte tabuer og stigma rundt spiseforstyrrelser. Vi ønsker også å jobbe forebyggende, sier Bæra. Unik kompetanseROS snakker med blant annet skoleelever, lærere, idrettslag, person-lige trenere og helsepersonell som psykologer, sykepleiere og leger.- ROS har eksistert i 30 år og vi jobber

daglig med spiseforstyrrelser. Vi har derfor en svært spesialisert kunnskap på feltet, samtidig som vi har en stor bredde. Hver eneste dag møter vi alt fra dem som kjenner litt på problematikken til dem som er alvorlig syke, sier Bæra. Spiseforstyrrelser er fremdeles et lite og spesialisert felt, og ROS mener det er behov for mer kunnskap i samfunnet generelt.- Det er derfor ROS må prioritere utad-rettet virksomhet. Vi sitter på et mang-foldig og bredt kunnskapsgrunnlag. I tillegg har vi egenerfaring kombinert med faglig kunnskap, noe som er unikt og veldig verdifullt, sier Bæra.

kunnSkapSformidling & hOldnIngsendrInger

TRENINGSBRANSJEN: lINN BæRa SNakkER MED PERSONlIGE TRENERE I BERGEN OM TRENING PÅ GODT OG VONDT.

Bryter myterNår linn Bæra er ute og holder foredrag, ser hun på det som en mulighet til å bryte myter og tabuer.- Noe av det jeg liker best å gjøre er å ta liv av myten om at dette er en syk-dom man aldri blir kvitt. Det er jo ikke sant. Det er heller ikke sant at spisefor-styrrelser kun rammer tenåringsjenter. Spiseforstyrrelser kan forekomme i alle aldre og blant begge kjønn. Noe av det positive jeg erfarer når jeg er ute på ulike oppdrag, er at stadig flere aner-kjenner at spiseforstyrrelser handler om mer enn mat, sier Bæra.

en del av roS sin kjernevirksomhet er å drive utadrettet virksomhet. – vi vil nå ut til dem vi kan hjelpe, samtidig som vi ønsker å endre holdninger, sier rådgiver linn bæra.

TEkST: lENE FRaNcO-STEIMlER

FOTO: BjøRN TORE øklaND

•INFO 31

PERSONLIG: lINN BæRa BRukER OFTE DIkT HuN SkREV Da HuN SElV HaDDE DET VaNSkElIG FOR Å NÅ FRaM MED BuDSkaPET.

Forebyggende blant ungdomEn av målgruppene linn Bæra ofte snakker med, er ungdomsskoleelever.Her er fokuset helsefremmende og forebyggende.- Da er det viktig å fortelle hva spise-forstyrrelser egentlig dreier seg om og at man kan få hjelp. alle har en psykisk helse og alle kan oppleve at ting er van-skelige innimellom, men da hjelper det å snakke om det. Til ungdom snakker jeg også ofte om vennskap og om hvordan være en god venn for noen som sliter. kropp, grenser og selvfølelse er også viktige temaer for ungdom, sier Bæra.

Erfaringsbasert kunnskap til behandlerePsykologer i utdanning og videreut-danning er en annen målgruppe Bæra snakker regelmessig med.- Her er det viktig å fortelle hva som hjalp meg da jeg selv gikk til behand-ling og å gi dem noen konkrete eksem-pler. Det er også viktig å understreke at mange vil være ”flink” også i terapien, og at man ofte skammer seg over egne tanker og egen atferd. Da kan det å åpne seg være en utfordring, sier Bæra. Psykolog christine lien hørte Bæra sitt foredrag under sin videreutdanning.

- Faglig kunnskap er viktig, men når vi også får egenerfaringen med på kjø-pet så gir det oss mer å henge infor-masjonen på og det blir mer autentisk. Å høre den personlige historien gir oss også håp om at behandling faktisk fun-gerer, samtidig som vi må huske på at ting tar tid, sier lien. Den utadrettede virksomheten har gjort ROS anerkjent i fagmiljøet rundt spiseforstyrrelser.- Når helsepersonell og andre ringer ROS for å få råd, da har vi kommet langt. Da gjør vi definitivt noe riktig, sier Bæra.

Ressursteam ROS har et eget ressursteam bestående av dyktige, engasjerte frivillige som alle driver utadrettet virksomhet basert på sin kompetanse og egenerfaring.

Samlet har ROS ressursteam erfaring med blant annet bulimi, anoreksi, overspising, sosial angst, bipolar lidelse, selvskading, treningsproblematikk/avhengighet/overtrening og rus.

Alle kan bestille foredrag fra ROS ressursteam, som har representanter over hele landet. Mer informasjon om dette finnes på www.nettros.no.

32 •INFO

mytebrytIngi jubileumsåret 2013 skal roS ha fokus på å bryte myter om spiseforstyrrelser. roSinfo har spurt noen ressurspersoner om hvilke myter de ønsker å bekjempe.

lise gyberg

Medlem av ROS Ressursteam Folk ser på spiseforstyrrelser som om det handler om slan-king. I de aller fleste tilfeller så handler det imidlertid om helt andre ting. For min del så handler min spi-seforstyrrelse om alvorlige trau-mer som mobbing og overgrep. Dette fører igjen til at man kan miste seg selv og streve etter å bli godtatt og anerkjent og ak-septert som den man er.

ingrid Sandvin

Medlem av ROS Ressursteam Det er mange som tror at en spiseforstyrrelse bare handler om mat og kropp. Det handler egentlig om så utrolig mye mer. Det handler blant annet om det indre, om hvordan man ser på seg selv, om sin egen selvfø-lelse. Det er veldig individuelt hva en spiseforsyrrelse handler om, hvor og hva den kommer av. Gjerne har man et sår inni seg som ikke vil gro.

trygve gjæver pedersen

Medlem av Landsstyret og ROS Ressursteam jeg ønsker å understreke at spi-seforstyrrelser er en lidelse som kan ramme alle. Gutter og jenter, kvinner og menn – og det er ingen aldersgrense! Det er også en stor majoritet som lider i det stille. Det er et psykisk aspekt som ligger til grunn for en spiseforstyrrelse. ulike og gjentatte hendelser over kort og lang tid gjør gjerne at en spiseforstyrrelse blir et rop om hjelp. Vis mot, ta egne valg, vær tilstede for dem som sliter og stå fram og fortell at det går an å bli frisk. jeg er et levende eksempel på det!

•INFO 33

benedicte texnes

Medlem av ROS Ressursteam jeg ønsker å formidle et budskap om at man kan bli frisk fra spi-seforstyrrelser. Det er ikke slik at man må leve med dette hele livet når man først har blitt ram-met. Man kan komme seg ut av vonde mønstre, selvutslettende tanker og følelser, samt bli fri fra mange av ”båndene” spisefor-styrrelsen kan legge på en. Hvis man tør, våger og vil så kan man. jeg vil også bryte myten om at de som blir rammet av spiseforstyr-relser er kroppsopptatte tenår-ingsjenter. Det er også mange gut-ter som rammes, og det er mødre og fedre som rammes. alder har ikke noe å si, ei heller om man er veldig opptatt av utseende eller ikke. Selv var jeg typisk guttejente og spilte fotball fremfor å handle klær og sminke. likevel ble jeg fanget inn i en spiseforstyrrelses ødeleggende spiral. Spiseforstyr-relser er kompliserte, og årsaker og bakgrunner kan være mange og innviklede. Det er viktig at vi som mennesker og medmennes-ker er klare over dette, slik at vi kan se og høre, bry oss og være observante på de rundt oss.

ingjerd Strøm Skreien

Generalsekretær i ROS 2008-2012 Først og fremst vil jeg bryte myten om at spiseforstyrrelser vises utenpå. Selv om bildet er blitt litt mer nyansert med åre-ne, trekker media oftest frem de tynne, unge jentene. jeg ønsker at folk skal forstå at spisefor-styrrelser kan ramme hvem som helst, og at mennesker som har hatt en spiseforstyrrelse verken er sterkere eller svakere enn andre. Og så ønsker jeg å bryte myten om at når du først har hatt en spiseforstyrrelse, så får du aldri et normalt forhold til mat. For hva er egentlig et nor-malt forhold til mat i våre dager?

per møller axelsen

Medlem av ROS Ressursteam jeg ønsker å formidle at spise-forstyrrelser er mer enn ano-reksi. at menn også kan ha spiseforstyrrelser og at en spi-seforstyrrrelse ikke er noe man velger å ha for å få oppmerk-somhet.

34 •INFO

Da ROS ble etablert som anorexia/Buli-mia Foreningen (aBF) i 1983, var formå-let først og fremst å være en kilde til hjelp både for syke og deres pårøren-de. I tillegg var synliggjøring, avmys-tifisering, kartlegging av omfang samt bedring av behandlingstilbud blant hovedfokusområdene. I dag arbeider ROS fortsatt i tråd med målsettingen fra 1983. ROS er en brukerorientert interesseorganisasjon med fokus på lavterskeltilbud. Vi tilbyr støtte, råd og veiledning. Innad i organisasjonen har vi meget dyktige medarbeidere med både faglig kompetanse og egener-faring. ROS ønsker å favne bredt, noe som blir ytterligere forsterket gjennom ROS sitt ressursteam med sine spiss-kompetanser. Denne brede sammen-setningen av både medarbeidere og frivillige gjør at ROS er blant de dyktig-ste i sitt tilbud.

Spiseforstyrrelser er i dag en alvorlig psykisk lidelse som rammer mellom

3-5 % av befolkningen. Forekomsten er noe høyere hos kvinner enn hos menn og mest utbredt blant unge jen-ter (Bratland-Sanda 2012, side 15). Det er et økende behov i dagens samfunn både for behandling og forebyggende arbeid. I tillegg er det viktig å drive in-formasjonsarbeid og ha et tilbud til på-rørende/nærstående.

ROS skal drive holdningsskapende ar-beid, blant annet i forhold til å bryte myter og tabuer omkring spiseforstyr-relser. Vi skal fortsette med rådgiv-ning, informasjonsarbeid, å skape nye møteplasser og å øke ytterligere i om-fang. ROS ønsker å fortsette arbeidet med å høyne kunnskapen rundt hva spiseforstyrrelser er og være et sterkt talerør ovenfor lokale og sentrale myn-digheter. Samtidig er det viktig at or-ganisasjonen hele tiden følger med i samfunnsutviklingen og dekker de behovene som til enhver tid endres og oppstår.

ROS har et langsiktig mål om å etablere tilbud og sentre i flere regioner i Norge. Det er viktig for ROS å skape nærhet til flest mulig som har behov for støtte, råd og veiledning. Vi vet at behovet er der, og ROS skal bidra og være synlig på ulike arenaer. Vi skal jobbe for et bedre tilbud til pårørende/nærstående, øke bevisstheten rundt spiseforstyrrelser blant gutter og menn, gi informasjon til mødre og gravide, jobbe opp mot hel-sepersonell, opplyse om spiseforstyr-relser og tannhelse og bruk av fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyr-relser. Vi er i den anledning stolte over å presentere boken ”FRI! Fysisk aktivi-tet i behandling av spiseforstyrrelser” av Solfrid Bratland-Sanda som ble lan-sert november 2012. Dette er en fagbok som retter seg mot helsefaglig og tre-ningsfaglig personell. Boken er utarbei-det som en del av ROS-prosjektet ”ak-tiv for livet”, finansiert med midler fra Extrastiftelsen.

Vi er dypt takknemlige og stolte over det viktige arbeidet som utføres av både ansatte og frivillige i ROS. Vårt viktigste mål er å hjelpe flest mulig som er rammet av spiseforstyrrelser. For å nå dette målet er det viktig å bli enda mer synlige og få flere medlem-mer, slik at vi kan stå sterkere. Dette skal vi greie sammen!

Med hilsen landsstyret i ROS

etter 30 år med roS er det fremdeles mye arbeid som gjenstår. Synlighet, forebygging og holdningsendringer blir nøkkelord fremover.

aV laNDSSTyRET I ROShva nå?

FRA VENSTRE: STYREMEDLEM LISE MARIE S. KVÆRNE, STYRELEDER LENE AAS, STYREMEDLEM TRYGVE GJÆVER PEDERSEN OG STYREMEDLEM ROGER NORDAL.

NESTLEDER LISE KATRINE JEPSEN TRANGSRUD, VARAMEDLEM SUNNIVA STEINSVIK OG VARAMEDLEM KARI-METTE FOSLUND VAR DESSVERRE IKKE TILSTEDE DA BILDET BLE TATT.

•INFO 35

Vi behandler unge og unge voksne med spiseforstyrrelser.

Ta kontakt!

Capio AnoreksiSenterÅsebråtv 36 b, 1605 FREDRIKSTADTlf. 69 36 71 00 - Fax. 69 36 71 01www.capioanoreksisenter.no

2846 BØVERBRUTlf. 61 19 91 00

Johan R. Sunde AS- SPAR

6037 EIDSNESTlf. 70 19 07 03

Bilxtra Askim Haugomg 41811 ASKIM

Tlf. 69 88 84 00

Regional avd for SpiseforstyrrelserKirkev 166 Bygg 37, 0450 OSLO

Tlf. 23 01 62 30

4001 STAVANGERTlf. 51 51 66 00

www.sfj.no

Youngsgt 11, 0181 OSLO - Tlf. 02 390

Hetlandvideregående skole

Breidablikkv. 164017 STAVANGER

Tlf. 51 92 14 00

Torget 146440 ELNESVÅGEN

Tlf. 71 26 80 00

Markv. 46, 9510 ALTATlf. 78 45 09 00

SiV HFKlinikk psykisk helse og rusbehandling

Olav Trygvasonsg 4, 3125 TØNSBERGTlf. 33 01 80 00

AaserudMøbler A/S

Rolighetsv 91738 BORGENHAUGEN

Tlf. 69 16 66 60

Sykehusveien 111474 NORDBYHAGEN

Tlf. 67 98 07 00

HønefossVideregående skole

Oslov. 173511 HØNEFOSSTlf. 32 17 13 00

Råholt Helseog Bandasje

Bekkedalshøgda 102070 RÅHOLT

Tlf. 63 95 30 92

Kyrre Grepps g 11, 0481 OSLOTlf. 23 05 96 00 - Fax. 23 05 96 01

Gir tilbud om helsetjenester til barn og unge medfunksjonshemminger som har spisevansker.

Tlf. 23 05 96 00 - Fax. 23 05 96 01

www.nordreaasen.no

Helsestasjoner for ungdom

Bergenhus og ÅrstadHelsestasjon for ungdom og studenter Engen helsestasjon

Teaterg 41, 3 etg., 5010 BERGENTlf. 55 56 94 20 - Åpningstider: man, tirs, onsd 1700-1900

- her får du hjelp!

Rælingenvideregående skole

Bjørnholthagan 82008 FJERDINGBY

Tlf. 63 83 53 00

Nøtterøyvideregående skole

Rektorv 103140 NØTTERØYTlf. 33 35 10 00

avd forvernepleierutdanninga

6402 MOLDETlf. 71 21 40 00

Kometveien 76419 MOLDE

Tlf. 71 24 91 60

ForfatterScheen Kjersti

Lambertseterv. 41160 OSLO

Tlf. 22 28 91 05

8226 STRAUMENTlf. 75 69 81 00

Hitravideregående skole

7240 HITRATlf. 72 44 20 30

Sola kommunePsykisk helsearbeidwww.sola.kommune.no

Stavanger kommuneOppvekst og Levekårwww.stavanger.kommune.no

Sørum kommunePsykisk Helse og Ruswww.sorum.kommune.no

Tysfjord kommunePsykiatritjenestenwww.tysfjord.kommune.no

Sarpsborg kommunewww.sarpsborg.com

Kristiansund kommuneEnhet Psykisk Helse www.kristiansund.kommune.no

Rana kommuneavd. for Psykisk Helsearbeid www.rana.kommune.no

Sirdal kommuneEnhet for helseavdeling psykisk helsewww.sirdal.kommune.no

Eigersund kommunePsykisk Helsetjenestewww.eigersund.kommune.no

Enebakk kommune www.enebakk.kommune.no

Nordre Land kommuneavd. for psykisk helsewww.nordre-land.kommune.no

Tromsø kommuneForebyggende helsetjenesterwww.tromso.kommune.no

Elverum kommuneFamilie og Helsewww.elverum.kommune.no

Haram kommunewww.haram.kommune.no

Ullensvang HeradPsykiatritjenesten www.ullensvang.herad.no

Kautokeino kommuneHelsestasjonwww.kautokeino.kommune.no

Øksnes kommunePsykisk helsearbeid/ruswww.oksnes.kommune.no

Gaular kommuneHelse- og Sosialetatenwww.gaular.kommune.no

Agdenes kommunewww.agdenes.kommune.no

Levanger kommunePsykisk helse og oppfølgingstenestewww.levanger.kommune.no

Hjartdal kommuneTjeneste Psykisk Helsewww.hjartdal .kommune.no

Kvinesdal kommuneEnhet for Levekårwww.kvinesdal.kommune.no

Fedje kommuneOppvekst- og omsorgsetatenwww.fedje.kommune.no

Strand kommunewww.strand.kommune.no

Vestvågøy kommuneHelsestasjonen www.vestvagoy.kommune.no

NAV Hole Viksveien 30, 3530 RØYSE

Tlf. 55 55 33 33

OxumContainerservice

Oksumv. 1253949 PORSGRUNN

Tlf. 35 51 81 34

Jessheimvideregående skole

Ringv. 502050 JESSHEIMTlf. 63 92 78 00

Fannefjordvidaregåande skole

Julsundv 49 B6412 MOLDE

Tlf. 71 24 90 90

Fred Olsens g 20152 OSLO

Tlf. 22 34 10 00 Veritasv 1, 1322 HØVIKTlf. 67 57 99 00

Hol kommune

Psykisk helsetjeneste

www.hol.kommune.no

ROS 1-2013.pmd 15.03.2013, 12:031

Takk!ROS RETTER HERVED EN STOR TAKK TIL VÅRE ØKONOMISKE BIDRAGSYTERE. UTEN DERES STØTTE HADDE IKKE VÅRT ARBEID VÆRT MULIG.