2001Årsrapport

Utviklingen i spotprisensiden dereguleringen av kraftmarkedet i 1991

Styret

Selskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret består av5 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte. Styret har i 2001 hatt dennesammensetningen. Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene forrepresentanter valgt av ansatte er rangert i nummerorden.

2

Styremedlemmer: Varamedlemmer: Valgt av:Nils Valde, styreleder Bjørg Helgetun Rauma KommuneJohn Ekroll, nestleder Karin Husøy Rauma KommuneDavid Reistad Kjell Krohn Rauma KommuneArne Hoem Torbjørn Rødstøl Rauma Kommune

Kjell Brevik 1. Erik Mittet Ansatte2. Svein Grøvdal Ansatte3. Bjørn Johansen Ansatte

Observatør: Varamedlemmer: Valgt av:Erik Mittet 1. Svein Grøvdal Ansatte

2. Bjørn Johansen Ansatte

Nils Valde

Arne Hoem

John Ekroll

Kjell Brevik

David Reistad

Erik Mittet

Forsidebilde:

Foto: John K. Dale

3

Arne HoemStyremedlem

Kjell BrevikStyremedlem

Nils ValdeStyreleder

Åndalsnes, den 31.12.0102.05.2002

Bjørn DybhavnAdm.direktør

John EkrollNestleder

David ReistadStyremedlem

Styrets beretning

VIRKSOMHETENS ARTRauma Energi AS har avsluttet sitt åtten-de år som aksjeselskap etter at det bleomorganisert 1. januar 1994. Selskapetdriver kraftproduksjon i VermaKraftstasjon og Berild Kraftverk. Enannen viktig del er nettvirksomheten somer drift og vedlikehold av høy- og lav-spent distribusjonsnettet i Rauma kom-mune. Administrasjon, driftsentral ogmontørstasjon er lokalisert på Øran påÅndalsnes. Datterselskapet RaumakraftAS driv kraftomsetning primært iRauma kommune, der markedsandelener på hele 93 %. I tillegg har selskapet enstor kundemasse utenfor området. Salgav grønn energi bidrar positivt til resulta-tet. Raumakraft AS ble opprettet01.07.94. Åndalsnes Eiendom AS er eteiendomsselskap som ble opprettet01.12.1998. Selskapet leier ut lokaler tilÅndalsnes Bilistsenter Shell MarketingAS, Posten Norge BA - ÅndalsnesOmdeling, Møbellakkering AS ogÅndalsnes Biljard og Underholdning.Datterselskapet Raumalakkering ASopphørte i 2001.

FORTSATT DRIFTRegnskapet er avlagt under forutsetningom fortsatt drift.

ARBEIDSMILJØRauma Energi har et godt arbeidsmiljø,som blir ivaretatt gjennom målbevisstoppfølging. Sykefraværet var registrert til2 %, som må sies å være lavt. Selskapeter medlem av Rauma og Vestnesbedriftshelsetjeneste.Bedriftshelsetjenesten er aktiv i selskapetog bidrar blant annet med informasjons-møter, kurs og forbedring av HMS- ruti-ner. Sammen med ledelsen og verneom-bud blir det utarbeidet årsplan for HMS.Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består avto representanter fra arbeidstaker og tofra arbeidsgiver. Det ble holdt 4 møte ogbehandlet 17 saker. Arbeidsmiljøutvalgethar vært engasjert med internkontrollsy-stem (IK) som er tilpasset virksomhetensart, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.En omfattende trivselsundersøkelse ergjennomført der bedriftshelsetjenestensammen med partsammensatt utvalg(PSU)har deltatt aktivt i undersøkelsen.Alle i selskapet er med og bidrar til et til-rettelagt godt arbeidsmiljø.

YTRE MILJØSelve hovedproduktet, elektrisitet, foru-renser ikke det ytre miljøet, men virk-somheten med å produsere og transpor-tere produktet frem til sluttbruker harmiljømessige konsekvenser og represen-terer dessuten berøringsfare. Aktivitetendrives og holdes innenfor de krav sommyndighetene stiller og selvpålagt intern-kontrollsystem.

STILLING OG RESULTATOrdinært resultatet etter skatt viser etoverskudd på 5,3 mill. kr. På grunn avlite nedbør ble det et snøfattig år. Detresulterte i en produksjonssvikt på 12,12% under det normale. Inntjeningen blelikevel høyere enn i fjor på grunn av høy-ere kraftpris og et resultat av innføring avprissikringsstrategi på deler av egen-produksjonen. Rauma Energi sitt engasjement i bred-båndselskapet Enitel ASA førte til etaksjetap på 1,25 mill kr etter konkursen.I løpet av de to siste år før konkurseninvesterte Enitel ca 3 mill kr i bredbånd-utbygging på Åndalsnes. Egne ansattedeltok i utbyggingen, og trekkerør somvar nedlagt ved tidligere utbygginger blebrukt til inntrekking av fiberkabel. Dettefikk Rauma Energi betalt for fult ut.Rauma Energi får en avkastning på 4 %av den investert kapitalen.Selskapets pensjonsavtale med KLP før-te til en ekstraregning på kr.442.000,-.Plasseringer i aksjefond er blitt omplas-sert til mer likvide midler som bankinn-skudd. Regnskapet er ført i henhold til prinsip-pene i den nye regnskapsloven.Utbyggingen av Berild Kraftverk varbasert på bruk av egenkapital og lån.Tvistesaken med hovedentreprenør er nåavsluttet og oppgjort. Det har ført til merbruk av egenkapital og likviditeten i sel-skapet er blitt svekket på grunn av det.Når anlegget var ferdig utbygd førelåg etuavklart krav fra hovedentreprenør på ca10,5 mill kr. inklusiv morarenter og mer-verdiavgift. Ved forhandlinger før vold-giftsdommen innrømmet entreprenør kr.869.115,- og Rauma Energi kr.1.063138,-. Tvistebeløpet som bestodav 10 punkter var på kr. 5.077.807,-,og ble avgjort ved voldgift. Entreprenørfikk medhold i kr. 3.861.629,-, og

Rauma Energi i kr. 1.216.178,-. I tilleggmåtte Rauma Energi betale saksomkost-ninger til entreprenør på kr. 400.000,-,omkostninger til retten på kr. 485.000,-og honorar til advokat og konsulent påkr. 600.000,-.Styret vil foreslå på generalforsamlingenat det fattes vedtak om et utbytte på kr.30.708.000,-. Av dette omgjøres kr.29.408.000,- i 2002 til et ansvarlig lånfra aksjonærene. I tillegg vil det bli fore-slått å nedsette overkursfondet i sin hel-het på kr. 30.592.000,- i 2002 ogomgjøre dette til et ansvarlig lån fraaksjonærene, slik at totalt ansvarlig lånvil bli på kr. 60.000.000,-.

FREMTIDIG UTVIKLINGRauma Energi har styrket sin posisjonsom kraftprodusent ved etablering avBerild Kraftverk. Forventningene er storetil resultatet av de utredninger som pågårfor Verma Kraftverk, og det videre arbei-det med opprusting og rehabiliteringsom ikke kan vente lenger. Produksjoneni kraftverka tilsvarer det årlige kraftfor-bruket som er i eget området.Arbeidet med rehabilitering avdamanleggene er startet og vil sannsynligbli sluttført i 2002. Selskapet har deltatt i utbygging av fiber-nett på Åndalsnes, og vil være en pådri-ver for etablering av bredbånd i området,og stå for utbygging av fibernett. Arbeidet med utskifting av det eldste 22kV nettet med påviste råtskader er opp-startet og vil fortsette i åra som kommeravhengig av økonomi og kapasitet.Rauma kommune ønsker at RaumaEnergi skal stå føre utbygging av bio-brenselanlegg med vannboren varme påÅndalsnes. Skal prosjektet gjennomføresmå Rauma kommune engasjere seg iarbeidet.

DISPONERING AV ÅRSRESULTAT

Styret foreslår følgende disponeringav overskuddet for regnskapsåret 2001.

Årsresultat kr. 5.342.119,-

Foreslått utbytte kr. 30.708.000,-

Overført fraannen egenkapital kr. 25.365.881,-

4

Resultatregnskap - mor/konsern

Rauma Energi konsern

Morselskap Konsern

2001 2000 Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

39.368.911 31.317.539 Driftsinntekter 65.369.793 48.261.5701.950 33.040 Leieinntekter 575.945 568.972

3.723.973 3.748.844 Andre driftsinntekter 3.288.717 3.187.90043.094.834 35.099.423 Sum driftsinntekter 2,6 69.234.456 52.018.441

-990.683 -961.023 End.beh. egentilv. anl.midl -990.683 -961.0230 0 Varekostnader 141.467 227.997

4.657.648 1.404.264 Kjøp av overf.tj/elkraft 29.090.535 13.277.23610.659.227 9.815.369 Lønnskostnad m.m 3,4 11.048.295 10.468.2336.938.038 6.735.276 Avskrivning på varige driftsmidler 12 7.334.469 7.259.4567.858.472 6.328.688 Annen driftskostnad 8.845.536 7.733.697

29.122.703 23.322.573 Sum driftskostnader 55.469.618 38.005.598

13.972.131 11.776.850 Driftsresultat 13.764.838 14.012.843

Finansinntekter og finanskostnader864.948 1.209.323 Annen renteinntekt 1.246.052 1.487.674337.293 764.892 Annen finansinntekt 10.385 764.892

4.386.817 4.046.580 Annen rentekostnad 4.700.600 4.386.8931.548.496 19.600 Annen finanskostnad 1.549.931 19.733-4.733.071 -2.091.964 Resultat av finansposter -4.994.094 -2.154.060

9.239.060 9.684.886 Ordinært resultat før skattekostnad 8.770.744 11.858.7833.896.941 3.376.859 Skattekostnad på ordinært resultat 5 3.853.076 3.503.5155.342.119 6.308.027 Ordinært resultat 4.917.668 8.355.268

0 2.109.270 Ekstraordinær kostnad 0 856.7820 -590.596 Skattekostnad på ekstraordinært resultat 5 0 00 -1.518.674 Resultat av ekstraordinære poster 0 -856.782

5.342.119 4.789.353 Årsoverskudd 4.917.668 7.498.486

Overføringer30.708.000 4.500.000 Avsatt til utbytte

289.353 Avsatt til annen egenkapital25.365.881 Overført fra annen egenkapital

5

Balanse - mor/konsern

Rauma Energi konsern

Morselskap Konsern

2001 2000 Eiendeler Note 2001 2000

ANLEGGSMIDLERImmaterielle eiendeler

8.000.000 8.000.000 Fallrettigheter 12 8.000.000 8.000.0006.659.785 7.047.831 Utsatt skattefordel 5 6.860.392 7.204.573

14.659.785 15.047.831 Sum immaterielle eiendeler 14.860.392 15.204.573

Varige driftsmidler178.191.211 168.343.152 Tomter, bygninger o.a. fast eiendom 10,12 182.232.885 172.530.182

4.902.160 4.184.347 Maskiner og anlegg/driftsløsøre 12 4.952.810 4.700.702183.093.370 172.527.499 Sum varige driftsmidler 187.185.694 177.230.884

Finansielle driftsmidler2.021.600 2.021.600 Investeringer i datterselskap 7 0 0

154.434 1.404.434 Investeringer i aksjer og andeler 8 154.434 1.404.4342.176.034 3.426.034 Sum finansielle anleggsmidler 154.434 1.404.434

199.929.190 191.001.365 Sum anleggsmidler 202.200.520 193.839.891

OMLØPSMIDLER

1.376.718 1.349.326 Lager av varer og annen beholdning 1.376.718 1.399.907

Fordringer4.560.310 5.867.562 Kundefordringer 9 17.250.392 15.520.9405.197.914 926.038 Andre fordringer 9 3.011.685 1.914.423

656.036 0 Akkumulert mindreinntekt 6 656.032 010.414.261 6.793.600 Sum fordringer 20.918.113 17.435.363

Investeringer3.012.500 3.012.500 Markedsbaserte obligasjoner 8 3.012.500 3.012.500

0 3.119.656 Andre markedsbaserte finansielle instr. 8 0 3.119.6563.012.500 6.132.156 Sum investeringer 3.012.500 6.132.156

5.684.274 14.188.311 Bankinnskudd, kontanter o.l. 11 10.863.900 20.297.016

20.487.753 28.463.394 Sum omløpsmidler 36.171.231 45.264.443

220.416.943 219.464.758 Sum eiendeler 238.371.751 239.104.334

Balanse - mor/konsern

6

Arne HoemStyremedlem

Kjell BrevikStyremedlem

Nils ValdeStyreleder

Åndalsnes, den 31.12.0102.05.2002

Bjørn DybhavnAdm.direktør

John EkrollNestleder

David ReistadStyremedlem

Rauma Energi konsern

Morselskap Konsern

2001 2000 EGENKAPITAL OG GJELD Note 2001 2000

EGENKAPITALInnskutt egenkapital

60.000.000 60.000.000 Aksjekapital 6000 á 10000 14 60.000.000 60.000.00030.592.000 30.592.000 Overkursfond 30.592.000 30.592.00090.592.000 90.592.000 Sum innskutt egenkapital 90.592.000 90.592.000

Opptjent egenkapital22.147.846 47.513.728 Annen egenkapital 30.639.847 56.430.17922.147.846 47.513.728 Sum opptjent egenkapital 15 30.639.847 56.430.179

112.739.846 138.105.728 Sum egenkapital 121.231.847 147.022.179

GJELDAvsetning for forpliktelser

2.027.087 1.870.653 Pensjonsforpliktelser 4 2.027.087 1.870.6532.027.087 1.870.653 Sum avsetning for forpliktelser 2.027.087 1.870.653

Annen langsiktig gjeld61.750.000 61.750.000 Gjeld til kredittinstitusjoner 10,13 65.110.000 66.070.00061.750.000 61.750.000 Sum annen langsiktig gjeld 65.110.000 66.070.000

Kortsiktig gjeld4.456.913 3.709.581 Leverandørgjeld 6.005.495 5.058.4974.135.015 3.807.658 Betalbar skatt 5 4.135.015 4.588.9422.433.459 2.652.753 Skyldige offentlige avgifter 6.970.169 6.835.824

30.708.000 4.500.000 Utbytte 30.708.000 4.500.0002.166.621 2.729.531 Annen kortsiktig gjeld 9 2.184.138 2.819.383

0 338.855 Akkumulert merinntekt 0 338.85543.900.009 17.738.378 Sum kortsiktig gjeld 50.002.817 24.141.501

107.677.096 81.359.030 Sum gjeld 117.139.904 92.082.154

220.416.943 219.464.758 Sum egenkapital og gjeld 238.371.751 239.104.334

7

Rauma Energi AS Rauma EnergiKonsern

Kontantstrømanalyse

2001 2000 2001 2000

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

9 239 060 7 575 616 Resultat før skattekostnad 8 770 744 11 002 001-3 181 538 -3 689 514 Periodens betalte skatt -3 962 822 -4 055 586

339 117 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler 663 525 7006 938 038 6 735 276 Ordinære avskrivninger 7 334 469 7 259 456

Nedskrivning driftsmidler 856 7822 109 270 Nedskrivning aksjer

156 434 124 457 Endring pensjonsforpliktelse 156 434 124 457-27 392 -196 565 Endring varelager 23 189 -232 821

3 119 656 1 346 593 Endring investeringer i aksjer og andeler 3 119 656 1 346 5931 307 251 -200 074 Endring kundefordringer/(konsernfordringer) -1 729 452 -2 804 717

747 333 -1 611 890 Endring i leverandørgjeld 946 998 -975 664-6 048 971 2 638 628 Endring i andre tidsavgrensninger -2 593 054 3 299 565

12 588 988 14 831 797 = Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 12 729 687 15 820 766

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

626 100 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 932 793 3 500-17 546 033 -8 028 522 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -17 635 596 -8 059 321

326 908 196 000 Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler 196 0000 -840 500 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler -134 900

Endringer i andre langsiktige fordringer

-16 593 025 -8 673 022 = Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -16 702 803 -7 994 721

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld0 -3 250 000 Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld -960 000 -3 570 000

Netto endring i kassakreditt-4 500 000 -4 500 000 Utbetaling av utbytte -4 500 000 -4 500 000

KonsernbidragEndring min.interesse -705 600

-4 500 000 -7 750 000 = Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -5 460 000 -8 775 600

-8 504 037 -1 591 225 = Netto endringer i likvider gjennom året -9 433 116 -949 55514 188 311 15 779 536 Beholdning bank, kontanter og lign. 01.01. 20 297 016 21 246 5715 684 274 14 188 311 Beholdning bank, kontanter og lign. 31.12. 10 863 900 20 297 016

8

Note nr 1 - Regnskapsprinsipper

GenereltRegnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av ener-giloven. Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med.Interne transaksjoner og mellomværende er eliminert i konsern-regnskapet.

KlassifiseringEiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt somanleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperio-dens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt som kortsiktig gjeld.

Varige driftsmidler og avskrivningerVarige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlagav kostpris og antatt økonomisk levetid.

Varelager er vurdert til anskaffelseskost for innkjøpte ferdigvarer.

Aksjer m.mOmløpsaksjer er vurdert til det lavest av kostpris og virkelig verdi. Andre aksjer som er oppført i regnskapet er ført til kostpris.Bokført verdi på aksjefondene og obligasjoner er vurdert til kostpris. Obligasjoner er såkalte aksjeindekserte obligasjonslånhvor det er gitt garanti for hele det investerte beløpet (hovedstolen).

Fordringer /KundefordringerFordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap.

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelserSelskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har selska-pet en ordning for avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pen-sjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler.Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller midler.

Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av nåverdienav periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på pensjonsmidlene, estima-tavvik og forskjellen på faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene.

Skattekostnad og utsatt skattSkattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt.

Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og natur-ressursskatt. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i denkorresponderende timen. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for åkomme fram til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Friintekt utgjør for 2001 10,2 % av skattemessig verdi av drifts-midlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 27 % av netto grunnrenteinntekt. Natturessurskatt er en overskuddsuavheng-ig skatt og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon de siste syv årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kWh.Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten.

Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskaps-messige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del avårets skattekostnad. Utsatt skatt avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt,medtas utsatt skattefordel i balansen iht god regnskapsskikk.

KonsolideringsprinsipperKonsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet.Det konsoliderte regnskapet omfatter morselskapet Rauma Energi AS og datterselskapene Raumakraft AS, RaumalakkeringAS, Åndalsnes Eiendom AS hvor morselskapet har direkte kontrollerende eier interesser. Alle transaksjoner og mellomvæ-rende mellom konsernselskapene er eliminert.

Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og konsernet (Rauma Energi konsern).

Noter

9

Noter

Note nr. 2- Inntekter

Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomheten er kontrollert av NVE. En etterjustering av inntekts-rammen for 2000 på kroner 636 000,- er blitt inntektsført i regnskapet for 2001. Denne etterjusteringen ble korrigert avNVE i rapporten til NVE for 2000, og førte til at selskapet fikk en opparbeidet mindreinntekt på kroner 297 000,-, og renterpå mindreinntekt på kroner 18 000,- per 31.12.2000. Begge disse beløpene er tilbakeført i regnskapet for 2001 og gir til-svarende lavere inntekt. Generert mindreinntekt for 2001 utgjør 656 036,-. Se også note 6.

Inntekter fordelt på virksomhetsområder i konsernet.

Kraftsalg Produksjon Monopol Øvrig Interne Totaltransaksj.

1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 krDRIFTSINNTEKTERSalg energi 41 915 16 046 -16 364 41 598Salg overføringstjenester 23 089 23 089Andre inntekter 123 1 111 5 393 -1 080 4 548Sum driftsinntekter 42 038 16 048 23 199 5 393 -17 444 69 234

Rauma Energi AS - resultat pr. virksomhetsområde -2001Fellesvirk- Produksjon Distribusj.- Øvrig virk- Interne Total

somhet nett somhet transaksj.1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr

DRIFTSINNTEKTERSalg energi 16 046 16 046Salg overføringstjenester 21 797 -698 21 099Andre inntekter 1 826 1 111 2 022 3 960Sum driftsinntekter 1 826 16 048 21 907 2 022 -698 41 105

DRIFTSKOSTNADERKjøp av energi 2 234 2 234Kjøp av overf.tj/varekjøp 698 1 164 562 -698 1 726Personalkostnader 4 566 917 3 859 326 9 669Andre driftskostnader 3 128 2 370 1 797 563 7 858Avskrivninger 1 199 2 174 3 332 233 6 938Sum driftskostnader 8 894 6 159 12 387 1 683 -698 28 425

Overf./felleskostn. -7 068 1 271 5 346 451 0

Driftsresultat - 8 618 4 174 -113 - 12 680

Mindreinntekt 2001* 1 292 1 292

Driftsres etter mer/mindreinntekt 8 618 5 466 -113 - 13 972

* Mindreinntekten er årets mindreinntekt på 656 038,-, samt en etterjustering i rammen for 2000 på kroner 636 000.

10

Noter

Note nr 3 - Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm

Lønnskostnader består av følgende poster:

Lønnskostnader 2001 2000Lønninger 7 973 546 7 692 918Arb.giv. avg 1 020 823 921 215Pensjonskostnader 1 234 398 766 073Andre ytelser 430 460 435 163Sum 10 659 227 9 815 369

Gjennomsnittlig antall ansatte 26,5 27

DagligYtelser til ledende personer leder StyretLønn 563 255 0Pensjonsutgifter 0 0Annen godtgjørelse 0 76 566Sum 563 255 76 566

RevisorKostnadsført revisjonshonorar for 2001 utgjør kr 135 000, inkl. konsulentbistand på kr 65 000.

Note nr 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 26 personer.

Kollektiv pensjonsforsikringForetakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsord-ning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor.Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som del-tar i ordningen, tilfredstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer - plan.Det foreligger i dag ikke beregninger som gir grunnlag for å regnskapsføre foretakets forholdsmessige andel av netto pen-sjonsforpliktelse/pensjonsmidler i henhold til IAS. I tråd med internasjonal praksis er derfor den regnskapsførte årlige pen-sjonskostnaen i 2001 lik (netto) innbetaling til pensjonsordningen, dvs kr. 1.234.398,-.Fremtidige premier vil påvirkes av risikomessige over - eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte både i foretaket ogi andre kommuner/foretak som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utviklingen ifolketrygdens grunnbeløp.

AFP - ordning:I tillegg har selskapet AFP - ordning som omfatter 2 av arbeidstakerne.

Avsatt for usikrede AFP - forpliktelser inkl. arb.giveravgift 31/12: Kr. 2.027.087,-« 1/1 : Kr. 1.870.653,-

Sammensetning av årets pensjonskostnad:

Endring pensjonsforpliktelse 156.434Kollektiv pensjonsforsikring 1.077.964Årets pensjonskostnad 1.234.398

Økonomiske forutsetninger:

Forventet avkastning på pensjonsmidler 7,0 %Diskonteringsrente 7,0 %Årlig lønnsvekst 3,5 %Årlig økning i grunnbeløpet 3,5 %

Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 25% - 65% på aldersgruppene 62 -66 år.

11

Noter

Note nr. 5- Skatt\ utsatt skatt

Ny skattelov for energiselskap ble vedtatt i 1996, og er gjeldende fra 01.01.1997. I tillegg til skatt på alminnelig inntekt skalenergiselskap svare skatt på grunnrenteinntekt, samt en naturressursskatt på sin produksjon. Skatt for grunnrenteinntekt gjel-der bare for Verma kraftstasjon. Berild Kraftverk som ble satt i drift i oktober 1999, er det beregnet negativ grunnrenteinntektover en beregningsperiode på 25 år. Det vil derfor ikke være noen skatt på grunnrenteinntekt å hensynta.

Årets skattekostnad (Rauma Energi AS): 2001 2000

Resultatført skatt på ordinært resultat:Betalbar skatt 2.185.764 3.161.452Grunnrenteskatt 1.323.302 20.064Naturressursskatt 1.041.016 974.269Endring i utsatt skatt / utsatt skattefordel 388.046 -960.161For mye(-)/for lite(+) avsatt tidl. År 565.079(-) Benyttet utbyttegodtgjørelse -171 -171(-) Naturresursskatt(fratrekkes fellesskatt til staten) -1.041.016 -974.269Total skattekostnad resultat 3.896.941 2.786.263

(+) Endring utsatt skatt ekstraordinær kostnad 590.596Skattekostnad ordinært resultat 3.896.941 3.376.859

Betalbar skatt i årets skattekostnad: 2001 2000

Ordinært resultat før skatt 9.239.060 9.684.886Endring i midlertidige forskjeller 723.388 1.319.877Endring i markedsbaserte finansielle omløpsmidlerPermanente forskjeller -2.155.456 2.396.114Ekstraordinære kostnader -2.109.270

Grunnlag betalbar skatt 7.806.992 11.291.607

Betalbar skatt på årets ordinære resultat (28 %) 2.185.764 3.161.452

Betalbar skatt i balansen:Betalbar skatt på årets resultat 2.185.764 3.161.452Grunnrenteskatt 1.323.302 20.064For mye(-)/for lite(+) avsatt tidl. År 565.079(-) Benyttet utbyttegodtgjørelse -171 -171Ekstra avsetning fra tidligere år 626.120 61.234Sum betalbar skatt i balansen 4.135.015 3.807.658

Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt ogutsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller:

2000 2001 EndringDriftsmidler inkl. forr.verdi -21.052.503 -22.092.811 1.040.307Utestående fordringer -138.403 -144.249 5.846Gevinst- og tapskonto 479.200 -479.200Pensjonspremie/- forpliktelse -1.870.653 -2.027.087 156.434Aksjer og andeler -2.109.270 -2.109.270Grunnlag for beregning av utsatt skatt -25.170.828 -23.784.946 -1.385.882

Anvendt skattesats: 28

Utsatt skattefordel/skatt: -7.047.831 -6.659.785 -388.046

12

Noter

Årets skattekostnad (konsern):

Betalbar skatt Rauma Energi AS 3.508.895Betalbar skatt Raumakraft AS 0Endring utsatt skattefordel Rauma Energi AS 388.046Endring utsatt skattefordel Rauma Kraft AS -23.242Endring utsatt skattefordel Åndalsnes Eiendom AS -20.623Endring utsatt skattefordel Raumalakkering AS

Årets skattekostnad 3.853.076

Note nr. 6 - Mer/mindreinntekt

Den faktiske inntekt i eget nett for 2001 er mindre enn den tillatte inntekt fastsatt av NVE. Denne mindreinntekten for 2001er på 656 036,-. Mindreinntekt kan kreves inn av overføringskundene senere år. Etterjustering av inntektsrammen for regn-skapsåret 2000 og årets resultat gjør at merinntekt per 01.01.2001 blir endret til mindreinntekt per 31.12.01.Mindreinntekten er balanseført som fordring. Årets mindreinntekt fremkommer som følger:

Inntektsramme for 2001 21 366 000Nettinntekt fra kunder 21 486 768Nettinntekt fra produksjon 697 557Nettinntekt pumpekraft 128 070Enøk kostnader 234 000Gebyr 110 851Tilbakeført mindreinntekt i regnskapsåret 297 145Tilbakeførte renter av mindreinntekt i regnskapsåret 18 000Kostnader fra overliggende nett 1 164 138Mer(-)/mindreinntekt(+) 656 036

Nedenfor vises posteringer i regnskap og i NVE-rapport for 2001.

Mer-/mindreinntekt Regnskapet NVE - rapportMerinntekt pr 1.1.2001 338 855Mindreinntekt pr 1.1.2001 297 145Mindreinntekt 2001 656 036 656 036Inntektsføring pga økning ramme 636 000Tilbakeført mindreinntekt -297 145 -297 145Merinntekt pr 31.12.2001 656 036 656 036

Renter på mer/mindreinntekt Regnskapet NVE - rapportRenter mer/mindreinntekt 1.1.2001 18 000Renter mindreinntekt per 01.01. 2001Inntektsføring tidl. renter mindreinnt 18 000Tilbakeført renter mindreinnt -18 000 18 000Renter mer-/mindreinntekt 31.12.01 0 0

Note nr 7 - Datterselskap

Rauma Energi AS har eierandeler i:

Anskaffelses- Forretnings- Eierandel Selskapets SelskapetsFirma tidspunkt kontor stemmeandel egenkap. resultatRaumakraft AS 01.07.1994 Åndalsnes 100 % 9 347 533 -59 536Åndalsnes Eiendom AS 01.12.1998 Åndalsnes 100 % 1 166 068 -53 031

13

Noter

Note nr 8 - Aksjer, verdipapirer og andeler i andre foretak m.v.

Anskaffelses Balanseført MarkedsEierandeler kost verdi verdi

ANLEGGSMIDLERDiverse aksjer 154 434 154 434 154 434Sum 154 434 154 434 154 434

OMLØPSMIDLERMarkedsbaserte obligasjoner 3 012 500 3 012 500 2 740 000Sum 3 012 500 3 012 500 2 740 000

Hovedstolen for obligasjonene utgjør 3 000 000,-, og er utstedt av bank.

Note nr 9 - Mellomværende med selskap i samme konsern m.v.

Kundefordringer Andre fordringer2001 2000 2001 2000

Foretak i samme konsern 11 673 38 948 2 288 338 283 479

Leverandørgjeld Øvrig kortsiktig gjeld2001 2000 2001 2000

Foretak i samme konsern 0 0 0 1 005 182

Note nr 10 - Pantstillelser og garantier m.v.

Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.:Konsern

2001 2000 2001Gjeld til kredittinstitusjoner 61 750 000 61 750 000 65 110 000

Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for bokført gjeld:2001 2000 2001

Bygninger, maskiner m.m. 85 552 058 75 454 643 89 644 382

Påkravsgaranti ovenfor Noor Pool ASA med selvskyldner kausjon på kr. 6.000.000,-.

Note nr. 11- Bundne midler

Det er avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk og depot konto, som sikkerhet for salg av egenproduksjon, påkr. 1 914 574,- for Rauma Energi AS. Dessuten er det et sperret beløp på kr. 2 608 780,- på bankkonto for Raumakraft ASsom sikkerhet for oppgjør ved kjøp av markedskraft.

Note nr.12- Oversikt over varige/immaterielle driftsmidler

Rauma Energi Rauma Energi Rauma Energi Datterselskap Konsern

Fall Maskin, inv. Anlegg & Bygning totalt rettigheter og lignende bygninger maskin m.m (1000 kr)

Anskaffelseskost 01.01.2001 8 000 000 9 579 364 195 440 358 6 604 127 219 624Tilgang i året 1 670 429 15 875 604 89 563 17 636Avgang i året 42 000 75 000 1 820 636 1 938Anskaffelseskost 31.12.2000 8 000 000 11 207 793 211 240 962 4 873 055 235 322 Samlede av- og nedskrivinger 6 305 634 33 049 752 780 731 40 136Bokførte verdier pr 31.12.2000 8 000 000 4 902 160 178 191 210 4 092 324 195 186

Årets ordinære avskrivinger 925 492 6 012 546 396 431 7 334

Økonomisk levetid Evigvarende 5 - 15 år 20 - 75 år 5 -20 årAvskrivningsplan i/a lineær lineær lineær

Eget arbeid(anlegg og bygninger) 990 683

14

Noter

Investering (tall i tusen)

Driftsmiddel/investering 2001 2000 1999 1998 1997Fallrettigheter 8 000Maskin, inventar og lignende 1 670 452 1 335 3 248 673Anlegg & bygninger 15 876 7 576 43 560 42 513 5 395Sum 17 546 8 028 44 895 45 761 14 068

Note nr.13- Langsiktig gjeld

Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt2001 2000

Rauma EnergiGjeld til kredittinstitusjoner 45 500 000 45 500 000

KonsernGjeld til kredittinstitusjoner 47 260 000 48 220 000

Finansielle instrumenterNår det gjelder finansiering av Berild Kraftverk har Rauma Energi AS inngått en 5 års renteswapavtale med DnB markets på34 mill. Avtaleperiode 06.04.99 - 06.04.04. Dette er gjort for å sikre en midlertidig fast rente på deler av lånet.

Note nr.14- Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Aksjonærene i Rauma Energi AS pr. 31.12.2001 var:

Antall aksjer Eierandel StemmeandelRauma kommune 6 000 100 % 100 %

Note nr. 15 -Egenkapitalen for konsernet

Tall i tusen kronerAksjekapital Overkursfond Annen EK Sum

Egenkapital 01.jan 2001 60 000 30 592 56 430 147 022

ÅRETS ENDRING I EKÅrsresultat(før avsatt utbytte) 4 918 4 918 Avsatt utbytte (30 708) (30 708)Egenkapital 31.des 2001 60 000 30 592 30 640 121 232

Konvertering av 29,408 millioner kroner i utbytte til ansvarlig lån fra aksjonærene vil skje i 2002. I regnskapsåret 2002 vilogså overkursfondet i sin helhet nedsettes og omgjøres til et ansvarig lån fra aksjonærene.

15

Rauma Energi AS - 2001Bokført verdi på driftsmidlene- fordelt på virksomhetsområdene.

Felles Distribusjonsnett Produksjon Marked Øvrig Totalt01.01.01 31.12.01 01.01.01 31.12.01 01.01.01 31.12.01 01.01.01 31.12.01 01.01.01 31.12.01 01.01.01 31.12.01

Kraftstasjoner 93 094 103 801 93 094 103 801

Høyspenningsnett 31 982 32 129 31 982 32 129

Nettstasjoner 23 336 23 240 23 336 23 240

Lavspenningsnett 11 936 11 545 11 936 11 545

Transportmidler 1 811 1 949 1 811 1 949

Tariffapparater 1 438 1 422 1 438 1 422

Inventar og utstyr 935 1 531 935 1 531

Bygninger 12 267 11 985 12 267 11 985

Andre driftsmidl. 1 618 1 444 2110 2 047 3 728 3 491

Ford. felles dr.midl -16 631 -16 909 13 886 14 118 2 315 2 354 - 430 437

- - 82 578 82 454 95 409 106 155 - - 2540 2 484 180 527 191 093

16

Nøkkeltall-Virksomhetsområde

Konsern 1997 1998 1999 2000 2001

Totalrentabilitet 8,9 10,6 8,5 6,8 6,3 Res før skatte.kost+finanskostnad i % av gj.sn.tot.kap

Egenkapitalrentabilitet 7,5 9,1 8,2 5,7 3,7 Res før skatte.kost- skattekost i % av gj.sn.ek.kap

Egenkapitalprosent 85,0 76,0 60,2 61,5 50,9 Egenkapital i % av totalkapital

Driftsmargin 21,8 32,6 30,2 26,9 19,9 Driftres. i % av salgsinntekt

Resultatgrad 24,1 35,2 37,2 31,3 21,7 Res før skatte.kost+finanskost i % av driftsinntekter

Kapitalens omløpstid 0,4 0,3 0,2 0,2 0,3 Driftsinntekter dividert med gjennomsnittlig total kapital

Likviditetsgrad 1 2,5 1,3 2,0 1,9 1,8 Omløpsmidler dividert med kortsiktig gjeld

Likviditetsgrad 2 2,4 1,3 1,9 1,8 1,7 Omløpmidler - varebeh dividert med kortsiktig gjeld*

* I utregningen er det tatt hensyn til at kroner 29.408.000,- av avsatt utbytte vil bli omgjort til et ansvarlig lån fra aksjonærene i 2002

Rauma Energi AS er organisert somaksjeselskap og er eid av Rauma kom-mune, med datterselskapene Rauma-kraft AS og Åndalsnes Eiendom AS.

Primæroppgavene er å driver kraftpro-duksjon, nettdrift og kraftomsetning. Selskapet er engasjert i bredbånd-utbygging på Åndalsnes. Rauma Energi AS har 27 ansatte.

VISJON* Gi eieren en akseptabel avkastning i

form av utbytte, verdiskapning, infra-struktur, kompetanse og arbeidsplas-ser.

FORRETNINGSIDE* Produsere, transportere og omsette

kraft mest mulig effektivt.* Drive annen virksomhet i naturlig til-

knytning til de nevnte formål.* Framstå som den klart beste kraft- og

energileverandør i Rauma kommu-ne, og framstå som en nisjeleveran-dør i andre områder.

* Utarbeide og ta i bruk produkter somgir oss konkurransefortrinn.

* Forvalte de verdier som ligger i sel-skapet.

HOVEDMÅLSETTINGER* Beholde og styrke den selvstendige

stilling som energiverk, utvikle kom-petanse og arbeidsplasser.

* Oppnå effektivisering og rasjonalise-ring på alle arbeidsområder gjennominternt samarbeid.

* Søke strategisk samarbeid med andreenergiverk på naturlige områder.

* Utnytte våre produksjonspotensialerpå en best mulig teknisk, økonomiskog miljømessig måte ut fra en lønns-omhetsvurdering.

* Forvalte egenproduksjon optimaltmed hensyn til prissikring og risiko.

* Utnytte eksisterende infrastruktur ikombinasjon med produktutviklingog ny teknologi i forbindelse medbredbånd

* Utvikle organisasjonen slik at alleansatte får reelt medansvar ogbeslutningsmyndighet.

Generalforsamling i selskapet erRauma kommunestyre. Gjennomgeneralforsamlingen utøver aksjeeierenden øverste myndighet i selskapet.Forvaltningen av selskapet hører understyret, og styret skal sørge for forsvar-

lig organisering av virksomheten.Revisor er statsautorisert revisor Løvik& Co AS. Forsyningsområdet er på1610 km2, og antall inbyggere i kom-munen er ca. 7400.

Ledergruppen består av:Bjørn Dybhavn Adm.direktørErling Dahle ØkonomisjefHelge Gjerde NettsjefAlf Vee Midtun Markedssjef

17

Bjørn Dybhavn, adm.direktør.

Organisasjon og aktiviteter

Verma Kraftstasjon:Produksjon i Verma ble for 2001 på64 422 MWh.Isgangen 30.12.2000 førte med segmye sand og stein ned i inntaket, detteførte til driftsproblemer med kjølevan-net til aggregatlagerne som til stadighettettet seg. I slutten av mars hadde vidriftsstans på turbin 1 for å øke effek-ten på denne, dette for å kunne utnyttemaksimalt generatoren som ble omvi-klet i 2000.Effektøkningen av turbinen ga enøkning på over 200 kW, dette var somforventet. VaTech Møller Energi ASsto for utførelse av arbeidet. Maks pro-duksjon på Verma er nå kommet opp i9 MW. Under driftsstansen ble beggeturbinene kontrollert. Det ble registrertat begge disse var meget slitt pga. sandgjennom turbinene. Midlertidig utbe-dring av slitasjen er blitt utført i år, menher må det innhentes tilbud og utbe-dring av begge turbinene er planlagt i2002. Når vi stengte luke i Vermevatn3. mai, var magasinet nedtappet tilLRV = -5,5 meter, dette er den lavestevannstand som er registrert sidenVerma ble satt i drift. De andre maga-sinene våre var også helt nedtappet ogproduksjon i 2001 var lav.Vi har i år utført hovedtilsyn av dam ogrørgate på Verma, her deltok to fraTafjord og en fra NVE. Blir det ikkebygd nytt kraftverk vil dam og rørgatekreve store vedlikeholdskostnader inær fremtid.For nye Verma Kraftverk har NVEkommet med program for konsekvens-utredninger, tilbud for dette arbeidet erinnhentet, og arbeid påbegynt. Det serut til at flytting av nåværende inntaks-dam blir vanskelig, program for konse-kvensutredningene omhandler derforflere alternativer i forbindelse mednåværende inntaksdam.

Berild Kraftverk:Produksjon i 2001 ble for Berild 34236 MWh.Ved Berild kraftstasjon har det kunvært små driftsmessige avbrudd ogutstyret i stasjonen fungerer godt. Denlave produksjonen skylles lite nedbørpå vinteren med svikt i snøsmeltingenog en forholdsvis tør sommer. Detteførte til mindre tilsig en forventet.Storstaugrova er i år overført tilBerildvatn. Det er bygd inntakskon-struksjon av betong i Storstaugrova oggravd ned betongrør til Berildvatn.Tafjord Kraftproduksjon har prosjek-tert anlegget. Hovedentreprenør foroverføringen har vært Eide og Frilund.Anlegget vil kunne overføre ca.1 m3

av tilsiget i grova, så dette vil bedreproduksjon ved kraftstasjon.Bøstølveien har påbegynt bygging avny vei fra tunnelpåhugg og opp tilHersla med ny bru over elva, RaumaEnergi har inngått avtale om bruk avdenne veien.

Aktiviteter:I tillegg til vanlig vedlikehold har vi iproduksjon vært beskjeftiget med det-te :Isgangen i 2000 førte til skade pågrovrist ved inntaksdammen påVerma, vi har derfor laget ny og mon-tert denne. Effektøkning av turbin 1 ogmidlertidig utbedring av skader på tur-bin 2.Hovedtilsyn inntaksdam og rør Verma.Releprøving og omstilling av vern ikraftstasjonene etter ny releplan.Overføring av Storstaugrova tilBerildvatn Styringsutstyr for rørbrudd-ventilen ved Berild er blitt flyttet inn ien container som er plassert inne vedrørbruddsventilen.

Pålagt utsett av settefisk er utsatt imagasinene.23. mai ble det holdt åpen dag vedBerild Kraftverk med bra oppslutning.Deltatt på vaktordning, overordnet ogmontørvakt. Deltatt ved feilretting pålinjenett.Fra sommeren flyttet Arve Rathe overtil marked, så nå er vi bare to igjen iproduksjonsavdelingen.

Sammendrag:Samlet produksjon ble på 98,658GWh i år.Ved utgangen av mars var alle magasi-ner nesten nede mot LRV. Lite snø ifjellet førte til mindre vårsmelting og til-sig utover sommeren en normalt.Dette er grunn til den lave produksjon iår.Vannstander under HRV ved nyttår:Vermevatn 2,47 m medtappet,Langvatn helt nedtappet, Taskedalen1,04 m nedtappet, Sjøbolet (målingute av funksjon) ca.1,4 m nedtappet.

18

GRAFISK FREMSTILLING AV MÅNEDSPRODUKSJONEN IVERMA KRAFTSTASJON OG BERILD KRAFTVERK

I ÅR 2000 OG 2001

Produksjon

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

Januar

Febru

ar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August

Septe

mber

Okto

ber

Novem

ber

Desem

ber

Måned

MW

h

Verma Kraftstasjon 2000

Verma Kraftstasjon 2001

Berild Kraftverk 2000

Berild Kraftverk 2001

19

Produksjon

Nederste nål for turbin 2 Verma

Inntak Storstaugrova

Murdam Langvatn

Skifte av grovrist, Inntak Verma

Midlertidig utbedringav skade etter isgang

20

Distribusjon - drift Året har vært preget av mangel påmontasjekapasitet, og dermed strengprioritering av oppdrag. En del vedlike-holdsoppdrag som var stilt i bero pågrunn av kraftutbygging måtte på nyutsettes på grunn av oppdrag som komtil i løpet av året. Dette er delvis kom-pensert ved økt innleie til skogrydding.Tilgjengelig kapasitet redusert med ca2000 timer pr år fra 1999 grunnetpermisjoner for utdanning, samt over-gang til annen stilling. Etter fullførtutbygging Berild kraftverk øker likevelinnsatsen mot vedlikehold og fornyelsenett i noen grad. Diagram viser forde-ling av montasjetid 1999 til 2001.

NettinformassjonssystemPå grunn av stadig økende krav tildokumentasjon måtte papirbasert kart-verk og egenutviklet programvare fornettarkiv avløses av et helhetlig nettin-formasjonssystem. Valget falt på GIS-Line, og deler av systemet kom påplass i tide til å rapportere avbruddsda-ta for 2000. Innlegging- og konverte-ring av data er godt i gang, menarbeidet er meget omfattende, både pågrunn av kvalitetssikring av grunnlags-data og programvarefeil.

Prosjekt/nyanlegg 2001Det ble satset videre på rehabiliteringav eldre deler av nettet for å øke leve-ringssikkerheten. Ny sjøkabel overRødvenfjorden ble lagt etter at det vedinspeksjon ble påvist store skader påden gamle kabelen. 22 kV linje Holm med påvist råte imaster er skiftet.Etter havari på en ca 20 år gammel 22kV 400mm2 plastkabel ble det påvistlangt fremskredet vanntreing, ogutskifting anbefalt. En strekning på600 meter ble skiftet, og satt i drift førtunglastperioden. Investeringen på cakr 350 000 tilsvarer bare Kile-kostnadfor 1 time avbrudd på kabelen i tung-last.

FibersambandKonkurs i Enitel gav stopp i utbyggingav fiberanlegg Åndalsnes. Bane Telehar overtatt løpende leieavtaler.Rauma Energi sitter med eiendomsretttil en del fiber, og det arbeides medstrategi for fortsatt satsing på bred-båndsutbygging i Rauma.

Kompensasjon for ikke levertenergi (KILE)De to siste år har det blitt utført omfat-tende tiltak på vern og fjernkontrollan-legg for å begrense avbrudd. I løpet av

årets 10 første måneder hadde RaumaEnergi meget lave avbruddskostnader,men i løpet av en uke i november bledette kraftig omsnudd. Kraftig stormmed trefall over linjenettet ble avløst avstore mengder bløt snø som iset på lin-jer og omkringliggende skog. I løpet av4 døgn ble det registrert 12 trådbruddpå 22 kV linjer. På grunn av stor gradav ringkjøringsmuligheter, og en megetgod innsats av linjemannskapene komvi likevel fra året med ca 30% lavereKile-kostnad enn beregnet ramme foråret.

Statistikk over elektriske anlegg pr. 31.12.01

Objekt pr.31.12.00 tilgang avgang pr.31.12.01

Kabel 24kV (km) 71,0 1,0 0,0 72,0Sjøkabel 24kV (km) 4,4 1,1 0,0 5,5Kabel 5kV (km) 2,1 0,0 0,0 2,1Luftnett 24kV (km) 236,6 0,0 0,0 236,6Transformatorer (stk) 387 1 0 388Transformatorytelse (MVA) 61,3 0,5 0Lavspent kabel (km) 220,8 2 0,0 222,8Lavspent luftnett (km) 226,5 1 0,0 227,5

MONTASJETID 1999 - 2001

KILE-KOSTNAD 2000 - 2001

0

5000

10000

15000

20000

1999 2000 2001

Vedl. nett

Feilretting

Kontroller

Annen virks.

Produksjon

Invest.nett

Total

Nettdriften

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

450 000

500 000

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Kro

ner

2000

2001

KRAFTOMSETNING 2001

Omsetningsselskapet Raumakraft ASfikk i 2001 et negativt resultat før skattpå kroner 83 000,-.

Årsaken til det svake resultatet er sterkprisvekst i engrosmarkedet, i kombi-nasjon med for lave salgspriser ut tilsluttbruker. Spotprisen steg med 80 %i fjor. Systemprisen på kraftbørsenNord Pool klatret til gjennomsnittlig18,65 øre per kilowattime i 2001. Deter den høyeste spotprisen i kraftmar-kedet siden tørråret 1996.

Totalt omsatte Raumakraft AS 168,5GWh i 2001 for fysisk leveranse.Kraftoppdekningen skjer for det mestegjennom kjøp i den Nordiske kraftbørsog kjøp av egenproduksjon til gjelden-de markedspriser.

En annen bidragsfaktor til kraftinndek-ningen er konsesjonskraft. Konsesjons-kraftprisen var fra departementet satttil 11,59 øre/kWh, som innebar enøkning i prisen på 0,75 øre/kWh fra ifjor. Rauma kommune mottar årlig engodtgjørelse fra Raumakraft som beta-ling for forvaltning av konsesjonskraft.For 2001 ble denne godtgjørelsen på1,5 mill. kroner.

Som nevnt hadde vi en kraftig stigningi spotmarkedet og høyeste dagspris i2001 kom 5. februar med 63øre/kWh, mens høyeste timeprisspratt opp til over 200 øre/ kWh densamme dagen. Prisen steg kraftig ibegynnelsen av 2001 før den falt tilba-ke med de laveste noteringene i startenav oktober, før den igjen økte fremmot nyttår. Mot slutten av året varogså magasinfyllingene normalisertetter en periode med lav magasinfyl-ling i første halvår.

I fjor kom klimaendringene offisielt inni kraftproduksjonen ved at NVE opp-justerte den innenlandske middelårs-produksjon fra 114 TWh til 118,7TWh med henvisning til endringer inedbøren. Kraftprodusentene har overflere år på grunn av økt nedbør oppjus-tert sine forventninger til kraftproduk-sjon.

Omsetningsselskapet har hatt suksessmed salg av «grønn energi». Deler avegenproduksjonen blir solgt som grønnenergi til både sluttbrukere og engros-marked. Store deler har blitt solgt iengrosmarkedet til henholdsvis Sverigeog Nederland. Dette har gitt en fin for-tjeneste. Mulighetene fremover er sto-re og da særlig på kontinentet.

Til tross for skjerpet konkurranse fort-setter Raumakraft AS å opprettholdesin posisjon som den klart domineren-de leverandøren i Rauma. For å holdetrykket oppe både i og utenfor områ-det, har vi ansatt egen selger på enga-sjement.

Det jobbes hardt med å opprettholdevår stilling i Rauma. Strukturendring-ene i kraftmarkedet fortsatte for fulltog det forventes at denne utviklingenvil bli ytterligere forsterket i tiden frem-over. Mange aktører og kamp om kun-dene medfører lavere marginer ogsvekket lønnsomhet for kraftomset-ningsselskapene. Samtidig øker vårekunders bevissthet overfor kraftmarke-det, og kravene til oss som leverandører i rask utvikling. Dette gir økte kravtil effektivitet. Selskapet har fortsattgodt fotfeste i andre forsynings-område. Salget utenfor Rauma økte til52 GWh siste år.

Raumakraft AS har fortsatt som mål åvære den klart beste kraftleverandøren

i Rauma kommune og fremstå som ennisjeleverandør i andre områder.Kundetilfredshet og kundedialog - sam-men med aktiv produktutvikling ervesentlige virkemidler for å nå målet.

KundeserviceTrenden i 2001 viser at flere og flerekraftkunder stadig oftere skifter kraftle-verandør.Systemene for elektronisk meldingsut-veksling mellom kraftleverandører ognetteiere fungerer godt, men det erlikevel mye arbeid forbundet med leve-randørbytter.

For å forenkle leverandørbytter ytterli-gere har NVE ( Norges vassdrags- ogenergidirektorat ) stilt krav til netteier-ne om at det skal innføres en unik ( forhele landet ) identifikasjon på alleanlegg som har måler, kalt målepunkt-identifikasjon. Dette skal igjen brukessom identifikasjon ved alle leverandør-bytter fra juni 2002. Rauma Energi er igang med forberedelsene til denneomleggingen og regner med å væreferdig innen fristen som er satt.

I desember ble det sendt ut ordinæremåleravlesingskort for siste gang.Heretter vil det bli sendt ut kort forselvavlesing for hele året samlet. Måleter imidlertid å få alle kundene til åbenytte telefon eller internett når måle-ren skal avleses. I tillegg ser vi på løs-ninger for å bruke mobiltelefon / SMS-melding for de som heller ønsker det.

I det hele tatt ser vi at elektronisk kom-munikasjon blir mer og mer brukt bådemot kunder og andre aktører i bran-sjen. Stadig flere tar i bruk internett ,elektronisk post og SMS-meldinger påtelefon. Vi regner med en rask utvik-ling av tilbud og tjenester knyttet til det-te i tiden som kommer.

21

Diagrammet nedenfor viser utviklingen av overført energi i Rauma kommune fra 1991-2001 ( gigawattimer).

114

116

118

120

122

124

126

128

130

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Marked

22

Som medlem i Energi 1 Kraft harRauma Energi vært involvert i flereundersøkelser og vurdering av nytt ( fel-les for Energi 1 ) kundeinformasjons-system, KIS. En vurdering av de syste-mene som er på markedet har værtinteressant og vi regner med at en fellesløsning åpner for samarbeid som kan gidet enkelte e-verk stordriftsfordeleruten at det berører eierforhold ellerorganiseringen av selskapene for øvrig.

Vi har også i 2001 markedsført avtale-giro som et enkelt, sikkert og rimeligalternativ for betaling av strømregning-ene. Responsen har vært meget bra ogvi fortsetter med kampanjer også i2002.

Det lokale eltilsynProdukt- og Eltilsynet er flyttet fra Oslotil Tønsberg og blitt sammenslått medDirektoratet for Brann og Eksplosjons-vern og fått nytt navn. Det heter nå Direktoratet for Brann ogElsikkerhet, forkortet vil det hete DBE.

Det er siste året utarbeidet en konsulen-trapport som heter UPK - som tar forseg Det lokale eltilsyn og hvordan detskal drives i framtiden. Denne rappor-ten har vært ute til høring og ligger nå idepartementet for behandling. Etterplanen skulle den vært ferdig behandletnå, men er blitt utsatt til senhøsten etterde siste meldinger som er kommet. I UPK rapporten er forslaget at DLEskilles fra energiverkene og drives somegne forretningsområder og kundeneskal betale for kontrollene. Ordningenblir som den periodiske kjøretøykon-trollen som gjelder for personbiler.

Prioriteringene av kontrollene i 2001har stort sett vært som i fjor. Det erkontrollert ca. 200 nye og gamle instal-lasjoner av forskjellige typer, og det erskrevet 263 rapporter. Det er utførtverifikasjoner hos elentreprenører,industrien og forretninger som selgerelektrisk utstyr. Det er behandlet 89ferdigmeldinger av installasjoner.

Vi er pålagt å undervise om elsikkerhetfor hjemmehjelpere, hjemmesykepleienog i skolene. Det er undervist i åtteklasser på forskjellige skoler i kommu-nen, og 45 personer fra hjemmetjenes-ten.

For firma Kroken Caravan AS er detenkeltgodkjent og typegodkjent 72campingbiler og 128 campingvogner.

EnergiøkonomiseringÅret 2001 er det siste året som energi-verkene skal stå for energiøkonomise-ringen i sine konsesjonsområder. I2002 skal det tas inn 0,3 øre pr. levertkWh. til sluttbruker. Pengene skal sen-des til en nyopprettet statlig institusjon iTrondheim med navnet Enova. Enovaskal ha alt ansvar for energiøkonomise-ringen i hele landet.

Enøk-virksomheten i Rauma Energiutføres stort sett av egne ansatte. Inoen prosjekter samarbeider vi medEnøk-sentret i Møre og Romsdal.I sluttrapporten fra kommunenettver-ket, som har vært et samarbeid mellomkommunene Frei, Averøy, Fræna,Midsund og Rauma kan det spares 1million kroner i året på lønnsommeenøk-tiltak.

Det har i år vært større interesse forenøk enn tidligere, dette på grunn avden høye prisen på strømmen. Det harvært utført rådgiving til flere huseiereog gjennomgang av noen boliger for åpåvise sparetiltak. En del kunder harfått tilsendt diverse informasjonsmateri-ell. Andre har ringt «Enøk-telefonen»eller tatt kontakt på internett og fått rådog veiledning fra Enøksenteret.

Marked

Kraftbalanse 2001

Kjøp MWh Salg MWh

Egenproduksjon 98 658 Salg sluttbruker 157 694Konsesjonskraft 32 615 Nettap 10 819Engros- Nord Pool 85 282 Engros- Nord Pool 48 042Sum 216 555 Sum 216 555

Med erfaring fra kuhlo til fiber- to trofaste medarbeidere med henholdsvis 38 og 22 års innsats.

LRVLaveste regulerte vannstandDen laveste vannstand som et magasin ergodkjent å tappes ned til.

HRVHøyeste regulerte vannstandDen høyeste vannstand som et magasin ertillatt demt opp til.

Distribusjonsnetteller fordelingsnettNett for fordeling av kraft helt fram tilbrukerne (høyspenningsnett opptil 22kV, lav-spenningsnett 230 og 400 V).

Alminnelig forbruk til sluttbruker Forbruk av elektrisk energi i husholdning,oppvarming, vanlige bedrifter etc. Det vilsi alt forbruk utenom kraftintensiv industri.

KILEKompensasjon for ikke levert energiNettselskapene skal dekke den sam-funnsmessige kostnad ved avbrudd i leve-ringen. NVE gir det enkelte selskap enramme for avbruddskostnad. Blir virkeligavbrudd høyere skal nettkunder mottakompensasjon i form av redusert netta-riff. Ved lavere avbrudd kan nettselskapetøke tariffen.

Fibernett/bredbåndsnettKabelnett av kabel med optiske fiber somkan overføre store datamengder. Ogsåbetegnet som bredbåndsnett.

NVE Norges vassdrags og energidirektorat.NVE er underlagt Olje- og energidepar-tementet med ansvar for å forvalte lan-dets vann- og energiressurser.

Nord PoolNordisk kraftbørs.Verdens første internasjonale markeds-plass for organisert omsetning av elek-trisk kraft.

KonsesjonskraftKraft som leveres i henhold til konse-sjonsbetingelser i medhold av lov somkompensasjon til kommune som berøresav utbygging.

KS Kommunenes SentralforbundArbeidsgiverorganisasjon som store delerav bransjen er tilknyttet.

EnergilovenLov som regulerer skille mellom konkur-ranseutsatt virksomhet som produksjonog salg, og monopolvirksomheten distri-busjon. Hensikten med loven er å gi alleforbrukere valgfrihet når det gjelder leve-randør av kraft til markedsbestemte priser,og sikre lik tilgang til det monopolbasertenettet for alle aktører. Energiloven tråddei kraft i 1999, og gir det rettslige grunn-lag for en mer økonomisk og markedso-rientert organisering av kraftforsyningen.

ElterminmarkedetFinansielt kraftmarked med handelinnenfor en tidshorisont på tre år. Det erkontinuerlig handel med finansiellekraftkontrakter hver dag iElterminmarkedet.

ElspotmarkedetStartet som omsetningsplass for tilfeldig krafti regi av Samkjøringen i 1973. Nå blir detomsatt elektrisk kraft hver dag for timevisfysisk levering den påfølgende dag iNorge, Sverige, Finland og Danmark.

MagasinNaturlig eller kunstig innsjø hvor en sam-ler vann i perioder med høyt tilsig og lavtforbruk, for å nyttiggjøre seg vannet når for-bruket er stort.

MagasinkapasitetDen totale mengde vann som det er plasstil i et reguleringsmagasin. Oppgis ogsåofte som den mengde elektrisk energisom kan produseres av det lagrede vann.

Grønn EnergiSveriges Naturvernforbund (SNF) sertifi-serer i dag energileveranser i Norden.Kjøp av Bra Miljöval er et bevis på at dinbedrift oppfyller kravene til en annerkjentstandard. Dette kan også brukes i forbin-delse med EMAS- og ISO sertifisering.

PEProdukt og EltilsynetProdukt- og Elektrisitetstilsynet er densentrale myndighet som forvalter områ-dene elsikkerhet og sikkerhet ved pro-dukter og forbrukertjenester.

EnergiøkonomiseringTiltak som bidrar til en mer samfunnsø-konomisk, rasjonell håndtering av energived såvel utvinning som omforming,transport og bruk.

KRAFTENHETER

Spenning måles i volt (V). Spenningenkan beskrives som elektrisk «trykk».

Strøm måles i ampere (A). Strømmen eret mål for den mengde elektrisitet somstrømmer gjennom ledningen.

Effekt måles i watt (W).Effekten = strøm x spenning

EnheterV = volt (spenning)kV = kilovolt (1000 volt)A = ampere (strøm)W = watt (effekt)kW = kilowatt (1000 watt)kWh = kilowattime (energi - 1000W i entime)MW = megawatt (1000 kW)MWh = megawattime (1000 kWh)GW = gigawatt (1 000 000 kW)GWh = gigawattime (1 mill. kWh)TW = terrawatt (1 000 000 000 kW)TWh =terrawattime (1 mrd kWh)

23ØRAN VEST • 6300 ÅNDALSNES • TLF 71 22 25 95 • FAX 71 22 60 06

Denne årsrapporten er laget av:

Kraftuttrykk

Rauma Energi, postboks 214, 6301 Åndalsnes.Tlf.: 71 22 67 00 Fax: 71 22 67 01 Vakt tlf.: 71 22 23 23

HØ

GT

RY

KK

AS

- Å

ND

ALS

NE

S

Legging av sjøkabel over Rødvenfjorden