Årsrapport 2003

Seksjon for arbeids- og trygdemedisin og Gruppe for medisinsk historie

Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo

2004

1

Innhold

I Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2

II Ansatte i 2003 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

III Doktorgradsprosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

IV Andre forskningsprosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

V Forskningsnettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

VI Undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

VII Komité- og veiledningsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . 15

VIII Formidling, service og annen faglig virksomhet . . 17

IX Tillitsverv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

X Kurs, kongresser og seminar . . . . . . . . . . . . . . . . 22

XI Publikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

XII Akseptert for trykking i 2003 . . . . . . . . . . . . . . . 33

XIII Doktorgrader 1990-2003 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

2

I. Innledning Seksjonen har økt sin virksomhet betydelig i løpet av 2003, så vel innen forskning, som i undervisning og formidling. Dette avspeiles blant annet i publikasjonslistene og i de ansattes foredragsvirksomhet. 400-årsjubileet for det offentlige helsevesen har også preget seksjonen ved at flere av de ansatte har vært engasjert i markeringen. Gruppe for medisinsk historie, som i løpet av året ble overført til vår seksjon, er blitt en viktig del av vår produktive hverdag. Det er publisert en betydelig mengde medisinsk historie fra denne gruppen i året som gikk, blant annet det store jubileumsverket Det offentlige helsevesens historie 1603-2003 forfattet av Aina Schiøtz og Ole G. Moseng. Vi ser også frem til å kunne ansette en ny professor i medisinsk historie. Øivind Larsen har vært den eneste fast vitenskapelige ansatte i fagområdet frem til nå. Spesielt hyggelig for Seksjon for arbeids- og trygdemedisin i 2003 var det også at Harald Reiso og Johan Lund sluttførte sine doktoravhandlinger. Videre at Øyvind Næss er i avsluttningsfasen av sitt doktorgradsarbeid og at Hans Magnus Solli og Frank Hermann Hernes er kommet godt i gang med sine avhandlinger. Aktiviteten på seksjonen har det siste året vært styrt av noen prioriterte forskningsområder: 1. Seksjonen har med midler fra Sosialdepartementet etablert en forskningsenhet med

fem delprosjekter relatert til behandlers rolle ved funksjonsvurdering. Dette fordi behovet for et nasjonalt kompetansesenter for forskning, undervisning og formidling av kunnskap om funksjon og funksjonsvurdering har vært fremtredende. Forskningsenhetens ambisjoner er å bidra til langsiktig kunnskapsutvikling om de prosesser som genererer og reduserer sykefraværet.

2. Det tematiske forskningsområdet ”Prosjekt storbyhelse”, ledet av professor Bjørgulf Claussen, har sørget for omfattende forskningsaktivitet på seksjonen i 2003. ”Prosjekt storbyhelse” skaffet midler til å lønne tre vitenskaplige assistenter i tillegg til to stipendiater. Analyser av trygdemedisinske variabler fra Helseundersøkelsen i Oslo er en del av arbeidet.

3. Stipendiat Hans Magnus Solli har ansvaret for fremdriften av et tredje prioritert forskningsfelt ved seksjonen: Etiske spørsmål og rettferdighet ved tildeling av trygdeytelser. Solli har lagt spesiell vekt på objektivitet og rettferdighet ved tildeling av uførepensjon, og han har i løpet av året arrangert en seminarrekke hvor dette temaet er blitt belyst og diskutert.

4. Forsker dr. med. Willy Eriksen har gjennom året fortsatt sitt langsiktige arbeid med å identifisere årsaker til helseproblemer og sykefravær blant hjelpepleiere.

Seksjonen er involvert i et EU-prosjekt knyttet til tematikken muskelskjelett-sykdommer og trygd. Dette prosjektet vil forsøke å etablere et datasett for felles registrering av muskelskjelettlidelser i EU/EØS. Seksjonen har i 2003 arbeidet med å etablere et sekretariat for å planlegge og forberede den årlige EUPHA-konferansen, som vil bli arrangert i Oslo 7.-9. oktober 2004.

3

Seksjonens målsetting Vår seksjon er blant de fremste i verden på området legens sykmeldingspraksis. Seksjonen vil i de kommende årene fortsette forskning av høy kvalitet på områdene sykefravær, funksjonsevne, muskelskjelettsykdommer, arbeid, trygd og medisinsk historie. Formidling av forskning og fagutvikling vil blant annet bli rettet mot helsepersonell, sentrale myndigheter, trygdeetat og arbeidsliv. Seksjonens undervisningsansvar, i grunnutdannelsen og i videre- og etter utdanningen, fokuserer på legens rolle innen trygd, arbeidsliv og medisinsk historie. Undervisningen er lagt opp slik at den skal være relevant og motivere studentene til å gjøre en høystandard jobb i sitt legearbeid på disse områdene.

Oslo, 10. mars 2004 Professor Gunnar Tellnes seksjonsleder

4

II. Ansatte i 2003 I alt 33 personer har vært tilknyttet seksjonen på hel- og deltid i 2003: I. Fast vit. ansatte

Gunnar Tellnes Professor dr. med. Seksjonsleder Tor Norseth Professor II Ph.D. Nestleder Dag Bruusgaard Professor dr. med. Instituttbestyrer Bjørgulf Claussen Professor dr. med. Tem.omr.leder Øivind Larsen Professor dr. med. Hans Jakob Stang Førsteamanuensis dr. med. (pensj. fra.1.9.)

II Forskere

Aina Schiøtz Post doc, stip. dr. philos. Søren Brage Prosjektleder dr. med. Willy B. Eriksen Forsker dr. med. Ebba Wergeland Forsker dr. med. Bård Natvig Forsker dr. med Magne Nylenna Gjesteforsker, dr. med.

Tale G. Sølvberg Forsker cand. polit. Kariann Krohne Forsker cand. polit. Hans Ånstad Utreder cand. med. (deltid) Aksel Tveråmo Gjesteforsker cand. med. (deltid)

III Stipendiater og vit.ass

Hans Magnus Solli Stipendiat cand. med. Øyvind Næss Stipendiat cand. med. Harald Reiso Stipendiat cand. med Johan Lund Stipendiat, siv.ing. Migle Gamperiene Stipendiat cand. med. Frank H. Hernes Stipendiat cand. polit. Anne Kveim Lie Stipendiat cand. med. Ånen Ringard Vit. ass.cand. polit. (deltid)

5

Sille Brastein Naper Vit. ass.cand. polit. (deltid)

Kirsti Valseth Stip. cand. polit (deltid) Kjetil van der Wel Vit.ass, stud. polit. (fra 1.10.03) (deltid) Pål Steiran Allmennpraktiker, cand. med (deltid) Gunhild Gislerud Cand. med. (pensjonist)

IV Administrativt ansatte

Anne Grethe Ihlen Konsulent

Heidi Lyshol Førstekonsulent stud. polit. (deltid) Ellen Andersen Konsulent (deltid) Helge Nylenna Sivilarbeider

6

III. Doktorgradsprosjekter

Work ability and sickness absence Harald Reiso

Sykdom, redusert funksjonsevne og redusert arbeidsevne er nøkkelbegrep i lovgivning om sykefravær. Dette doktorgradsarbeidet ser på sammenhengen mellom redusert arbeidsevne og sykefravær ved sykmelding. Formålet er: 1. Å undersøke hvordan nedsatt arbeidsevne vurderes av de sykmeldte selv og legene deres, og å påvise faktorer som har sammenheng med vurderingene. 2. Å bestemme i hvilken grad vurderinger av arbeidsevne og andre faktorer kan predikere varighet av sykefravær. To datasett ble generert ved bruk av spørreskjema, datasett 1 fra alle sykmeldte i Aust-Agder i 1996 (Artiklene I – V, n = 913), og datasett 2 fra sykmeldte henvist til en ryggpoliklinikk i Aust-Agder i 1997/1998 (Artikkel VI, n = 190). En metode for å beregne prediktiv riktighet (predictive accuracy) ble utviklet (Artikkel IV).

De sykmeldte pasientene og deres leger er i stor grad enige i sine vurderinger av arbeidsevne, mest ved starten av sykmeldingene (Artikkel I, III). Arbeidsevne vurderes som svært mye eller mye nedsatt i 2/3 av tilfellene, og som moderat nedsatt i 1/3 (Artikkel I). De sykmeldtes egenvurderte arbeidsevne har sammenheng med jobbkrav og diagnoser, legenes vurderinger med kliniske funn og diagnoser. Ved forlengelse av sykmeldinger vurderer legene færre kvinnelige enn mannlige sykmeldte til å ha svært mye eller mye nedsatt arbeidsevne (Artikkel II).

Ved starten av sykmeldinger forutsier diagnoser varighet av sykefravær (Artikkel III). Ved forlengelse av sykmeldinger forutsier de sykmeldtes egenvurderte arbeidsevne varighet av sykefravær. Sykmeldte med svært mye nedsatt egenvurdert arbeidsevne har dobbelt så langt fravær, og dobbelt så stor sannsynlighet for ikke å komme tilbake i jobb, sammenlignet med sykmeldte med moderat nedsatt arbeidsevne (Artikkel III, VI). De sykmeldtes jobbkrav, og legenes vurderinger av de sykmeldtes arbeidsevne viser ikke sammenheng med sykefraværets varighet (Artikkel III). Legenes vurderinger av sykmeldingsstatus fire uker frem i tid forutsier varighet av sykefravær ved start og ved forlengelse av sykmeldinger (Artikkel V). Rygglidelser med utstrålende smerter predikerer kortere fraværsvarighet enn rygglidelser uten utstrålende smerter (Artikkel VI). Diagnoser har høyest prediktiv riktighet i de første ukene av sykmeldinger, de sykmeldtes egenvurderte arbeidsevne har høyest prediktiv riktighet mellom åtte og 20 uker fra starten av sykmeldingene, med maksimum ved 13 uker (Artikkel IV).

Denne informasjonen kan brukes til å skille mellom sykmeldte med høy sannsynlighet for kortvarig, mellomlangt og langt sykefravær. (Sören Brage, Gunnar Tellnes, Jan F Nygård, Dag Bruusgaard, Pål Gulbrandsen, Gudrun Sandbu Jørgensen, Rune Holanger, Dag Soldal). Veiledere er S. Brage og G. Tellnes.

Epidemiology, registration and prevention of accidentical injuries Johan Lund Formålet med avhandlingen var å fremskaffe ny forståelse og kunnskap om ulykkesskaders epidemiologi, registrering og forebygging. Denne forståelse og kunnskap skulle bidra til å definere nødvendige betingelser for å etablere et register basert på helsevesenet som kan identifisere mønster og trender til ulykker og skader, og som kan identifisere faktorer som medvirker til at ulykker og skader skjer. Videre skulle en modell for ulykkesforebygging utvikles, og de mest effektive ulykkesforebyggende tiltak skulle identifiseres. Doktorgradsarbeidet består

7

av fire artikler og et sammendrag. To av artiklene er publisert, de to andre er under trykking. Veiledere er Tor Bjerkedal og Gunnar Tellnes.

Oslo Mortality Study Øyvind Næss Studien tar for seg ulike aspekter som determinerer dødelighet av alle og av bestemte årsaker. Tre artikler er ferdige og akseptert. Førsteutkast til ytterligere to er ferdig og innsending planlegges i løpet av våren. Ytterligere en artikkel er under utarbeidelse. Dessuten er det skrevet noen norske artikler. Studiepopulasjon er innbyggerne i Oslo 1990 hvor opplysninger fra folke- og boligtellinger er koblet sammen med utdanningsregister og skatteregister fra 1960 og fremover. Opplysninger om død er fra 1990 til 1998. To underliggende forklaringsdimensjoner på ulikhet i dødsrisiko søkes utdypet i prosjektet: livsløpet og nærmiljøet. Sammenskriving er i gang. Forskningsopphold i London høsten 2003. Dessuten deltatt på sommerskole i kvantitavie metoder i Rotterdam. Det er innledet samarbeid med statistiker i Glasgow, Alastair Leyland. Han skal komme hit i oktober 2004 for å holde kurs i flernivåanalyse. Det planlegges videreføring av dette samarbeidet etter at doktorgraden er levert. Veiledere er Bjørgulf Claussen og George Davey Smith, Bristol.

Uførhet, rettferdighet og menneskesyn. En kritisk analyse av objektive kriterier for rettferdig fordeling av uførepensjon Hans Magnus Solli Både objektivitetsbegreper og materielle prinsipper for rettferdig fordeling skal studeres. Første trinn er å studere status inntil nå, dvs. hvilket menneskesyn og hvilke etiske verdier som forutsettes i de objektivitetsbegrep og i de materielle prinsipper som inngår i folketrygdlovens uførepensjonskapittel. Andre trinn er å foreslå endringer, dvs. å foreslå alternative objektivitetsbegreper og dessuten utføre fordypende analyser av aktuelle og relevante materielle prinsipper for en rettferdig fordeling av uførepensjon. Tredje trinn er å formulere en praktisk modell for objektive kriterier.

Metoden er tekstanalyse bestående av begrepsanalyse, argumentasjonsanalyse og hermeneutikk. Materialet består av rettslige og medisinske tekster om den medisinske uførepensjonsvurderingen i Norge fra 1960 frem til i dag.

En foreløpig analyse ble i 2003 publisert i ”Legetidsskriftet”. Avhandlingen skrives som monografi.

Veiledere er professorene António Barbosa da Silva (filosof og teolog), Reidar Lie (filosof og lege) og Dag Bruusgaard.

Urban Health in a Sociological Context Frank Hermann Hernes Dette er et doktorgradsprosjekt med utgangspunkt i HUBRO-data under Fakultetets tematiske satsningsområde Prosjekt ”storbyhelse”. Artiklene spenner fra sosioøkonomiske forskjeller i selvrapportert helse for ungdom og voksne med psykososiale variabler som mellomliggende faktorer til flernivåanalyse med kontekstuelle variablers betydning for individers helse i Oslo. En oversiktsartikkel over ulike klassemodellers betydning for ulikheter i helse er også planlagt. Underliggende for alle artiklene er integrering av aktør/struktur-dimensjonen i forklaringsmodellene. Veiledere er Bjørgulf Claussen, Gunn Elisabeth Birkeland, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, og David Blane, Imperial College, London.

8

Radesykens biografi – om vitenskapelig objekts fødsel, liv og død. Anne Kveim Lie Prosjektet er en vitenskapshistorisk undersøkelse av den norske Radesyken. Radesyken var en sykdom som grep om seg i kyststrøk i det sørlige Norge i annen halvdel av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet, og som forårsaket så stor bekymring i København at det ble opprettet 13 sykehus bare for de radesyke. Flere av disse sykehusene ble videreført i form av amtsykehus. I sørvestnorske dialekter har ordet rata eller rada hatt betydningen dårlig, elendig eller vond, og Ivar Aasen angir i sin ordbok også betydningen stygg. Sykdommen gav stygge sår på ekstremiteter og i ansiktet, og kunne også angripe skjelettet med betydelige misdannelser som følge. I likhet med spedalskhet ble radesyken derfor også gjenstand for moralske spørsmål. Undersøkelsen vil fokusere på hvilke aktører og forhold det er som gjør at radesyken oppstår som vitenskapelig objekt litt før midten av 1700-tallet, og på den annen side, hvilke mekanismer det er som settes i verk når radesyken blir delegert til pseudovitenskap rundt 1850. Veiledere er Øivind Larsen og Espen Schaanning, idehistorie.

Disability/morbidity among unskilled women Migle Gamperiene

Arbeidet planlegges å bestå av fire engelskspråklige vitenskapelige artikler. Disse omhandler: arbeidsrelatete risikofaktorer for muskel- og skjelettsystemet, ansettelsestid som prediktor for uførepensjon i renhold, seleksjon av syke personer til renhold, og psykososialt arbeidsmiljø og mental helse blant renholdere. (M. Gamperiene, Morten Wærsted, H. Stigum, Jan F. Nygård, Sören Brage, Tor Bjerkedal, Dag Bruusgaard, Inger Sandanger).

Musikk og helsefremmende arbeid Kari Bjerke Batt-Rawden

Musikkens rolle og betydning for helse og livskvalitet til arbeidsuføre menn og kvinner. En kvalitativ studie. 22 informanter blir fulgt opp i ett år. Formålet med studien er å bidra til økt forståelse og kunnskap i befolkningen over hvilken rolle og betydning musikk kan ha for helse og livskvalitet til arbeidsuføre menn og kvinner med ulike sykdommer/plager. Studien regnes for å være ferdig høsten 2006 som doktorgradsarbeid ved University of Exeter. Hovedveileder er professor Tia DeNora, Department of Sociology, University of Exeter. Gunnar Tellnes og Even Ruud, UiO er biveiledere.

9

IV. Andre forskningsprosjekter

Muskel- og skjelettplager hos voksne Prosjektet belyser årsaker og utvikling av muskel- og skjelettplager i en befolkning. Et spørreskjema er utsendt til et utvalg av befolkningen i Ullensaker kommune (ca 4 000 i alderen 20-70 år) for å kartlegge årsaker og utvikling av muskel- og skjelettplager i en befolkning. En oppfølgingsundersøkelse ble gjennomført høsten 1994. Flere artikler er publisert. Noen av arbeidene inngår i Bård Natvigs doktorgradsarbeid fra 2002. Det søkes midler til oppfølging i 2004. (Bård Natvig, Bente Smedbråten, Willy Eriksen, Dag Bruusgaard)

Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) i Prosjekt ”storbyhelse” Forskningen er i gang, også på trygdedelen av HUBRO. Bjørgulf Claussen er koordinator for prosjektet som er tildelt stimuleringsmidler fra det Medisinske fakultet. (Bjørgulf Claussen, Øyvind Ness, Frank Hernes, Ånen Ringard, Kjetil van der Wel)

Trygdeundersøkelsen i Prosjekt ”storbyhelse” Trygdemottakerne skal beskrives ved hjelp av en fil med data fra FD-trygd 1993-99 koblet til Helseundersøkelsen i Oslo. Analyser av uførepensjonering er i gang, sykefraværsforskning er under forberedning. (Bjørgulf Claussen, Kirsti Valset, Sille Brastein Naper)

Helse, arbeid og fritid blant hjelpepleiere "Helse, arbeid og fritid blant hjelpepleiere" er en prospektiv epidemiologisk studie av årsaker til helseplager og sykefravær blant hjelpepleiere. Utvalget består av 7478 norske hjelpepleiere. Disse er fulgt i 15 måneder ved hjelp av postale spørreskjemaer. Foreløpig er 11 artikler publisert eller akseptert for publikasjon, hvorav 8 i internasjonale tidsskrifter. Ytterligere 2 artikler er sendt til internasjonale tidsskrifter. (Willy Eriksen, Dag Bruusgaard, Stein Knardahl, Ståle Einarsen)

Gravides sykefravær - hensiktsmessig bruk av trygdens ytelser? Formålet med utredningen er todelt; en vurdering av fordelinger mellom ytelser ved fravær i graviditeten: muligheter for, og konsekvenser av andre fordelinger i forhold til inkludering ekskludering av kvinner i arbeidslivet. Dessuten en vurdering av mulighetene for en reduksjon av behov for fravær i dagens arbeidsliv ved endret praksis i arbeidslivet og bedre samhandling mellom svangerskapskontroll, trygdemyndigheter og arbeidsliv. Prosjektet er finansiert av Barne- og familiedepartementet, Sosialdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdeparte-mentet. (Tale Sølvberg, Ebba Wergeland).

10

Vestfoldmodellen - evaluering av effekter Vestfoldmodellen er et intervensjonsprogram hvor alle sykemeldte ved 8 ukers sykemelding i Vestfold med muskelskjelett-diagnose vurderes av fysikalsk medisiner, som via spesialisterklæring gir anbefaling om videre oppfølging, behandling og tiltak på arbeidsplassen. Behandlende lege og arbeidsgiver/bedriftshelsetjeneste med samtykke fra den sykemeldte får kopi av denne vurdering som skal legge grunnlag for en tidlig tilbakeføring til arbeidslivet med økt involvering fra arbeidsgiver/bedriftshelsetjeneste i form av bruk av aktive trygdemidler og bedriftsinterne attføringstiltak.

Videre vil tiltaket for den enkelte medføre råd som er mest mulig i tråd med ”evidence based medicine”. Dette vil føre til reduksjon av medikalisering samt vektlegging av ”stay active”.

Evalueringen har til hensikt å undersøke hvorvidt en mer aktiv tilnærming til muskelskjelettlidelser med økt engasjement fra arbeidsgiver medfører mindre sykelighet og mindre uførepensjonering enn en randomisert kontrollgruppe (Harald Elvsåshagen, Michael Abdelnor og Gunnar Tellnes).

Skader på Værøy III En ny registrering av alle typer personskader i Værøy kommune i Nordland pågikk i år 2000 bl.a. for å få til en 20 års oppfølging av de første skadeprosjektene på Værøy for perioden 1980-2000. Publisering pågår. (Gunnar Tellnes, Leiv Sandvik, Johan Lund).

Evaluering av Natur-Kultur-Helse-aktiviteter Problemstilling: Hvilken betydning har deltagelse i natur- og kultur aktiviteter for helse og livskvalitet for menn og kvinner som er med i NaKuHel-gruppene på Sem i Asker?

Metode: Kvalitative metode. Utvalg 46 deltagere ble intervjuet og en seminstrukturert intervjuguide ble benyttet. Resultater: 69% av deltagerne opplevde at de hadde fått økt helse og livskvalitet gjennom å delta i de ulike gruppeaktivitetene ved NaKuHel senteret. Prosjektet planlegges publisert internasjonalt. Abstract er akseptert for presentasjon på kongressen til World federation of Public Health Associations i Brighton, England, 19.-22. april 2004. Prosjektet er utført av Kari Bjerke Batt-Rawden, Høgskolen i Akershus i samarbeid med Gunnar Tellnes.

Rettspsykiatriske bevissthetsforstyrrelser Forskningsprosjekt om rettpsykiatriske bevissthetsforstyrrelser. En artikkel ble publisert i lægeforeningens tidsskrift (Hans Jacob Stang, Pål Hartvig, Randi Rosenqvist).

Å være uførepensjonert Otto Rivelsrud ønsker å foreta semistrukturerte intervjuer med uførepensjonerte i Lier kommune med henblikk på nåværende medisinsk tilstand, trivsel og forhold rundt pensjoneringstidspunktet (Otto Rivelsrud, Dag Bruusgaard).

11

Funksjonsvurderinger – behandlers oppgave i det inkluderende arbeidsliv Funksjonsvurderingens søkelys på ressurser og arbeidsevne representerer en stor utfordring for medisinen. Dette prosjektet består av fem delprosjekter hvis overordnede formål er å kritisk vurdere og systematisere eksisterende kunnskap om funksjonsvurderinger. Delprosjekt 1: Behandlers forståelse av funksjon (Kariann Krohne).

Fire fagmiljøer er valgt ut til å delta i fokusgruppe intervjuer (allmennleger, ergoterapeuter, fysioterapeuter og spesialister). Dette for å kartlegge de ulike helsefaglige miljøers holdninger, forståelse og behov omkring funksjonsvurdering i konsultasjon.

Delprosjekt 2: Funksjonsvurdering ved intervensjon (Søren Brage) Utvikling av metoder, retningslinjer og instrumenter for behandleres vurdering av funksjon ved

behov for rehabilitering. Delprosjekt 3: Funksjonsvurdering ved tildeling av uførepensjon (Søren Brage) Utvikling av metoder, retningslinjer og instrumenter for behandleres vurdering av funksjon ved

tildeling av trygdeytelser. Delprosjekt 4: Pc-basert funksjonsvurdering (Pål Steiran) Utvikling og utprøving av PC-basert funksjonsvurdering i konsultasjon hos allmennleger.

Dataprogrammet er bygget opp rundt Norsk Funksjonsskjema fra Rikstrygdeverket. Delprosjekt 5: Egenrapportert funksjon (Søren Brage) Utprøving av egenoppgitt funksjon.

Med prosjektet ønsker vi å skape et bedre grunnlag og orden for funksjonsbaserte oppfølgingstiltak blant sykemeldte og et mer pålitelig grunnlag for vurdering av rett til uførepensjon. På lang sikt er formålet med prosjektet å medvirke til at mennesker i større grad kan beholde sin arbeidsevne og sitt arbeid. Stipendiat ansettes i begynnelsen av 2004. Prosjektet går i tiden 2003 til 2006 og finansieres av Sosialdepartementet. (Søren Brage, Kariann Krohne, Gunnar Tellnes, Bjørgulf Claussen, Dag Bruusgaard, Pål Steiran.)

Social Change and Health in Latvia 1993-2003. Latvia var siden den annen verdenskrig en sovjetrepublikk, men ble selvstendig stat i 1991. I tiden etterpå har landet gått gjennom en rask, total forvandling på alle områder. Vi har fulgt prosessen siden 1993 fram til landets inntreden i EU i 2004, blant annet ved at vi 1996-2001 har hatt utplasserte studentgrupper som har arbeidet med ulike aspekter ved samfunn, helse og helsevesen. En fotodokumentasjon av deler av utviklingen er gjennomført for perioden fra 1993 til 2003. To tidsskriftartikler er under forberedelse pluss en bok. (Øivind Larsen, Guntis Kilkuts, Riga og Elin O. Rosvold.)

Møte mellom to profesjoner belyst gjennom rettsmedisinens historie

Post.dok-prosjekt: Den rettsmedisinske sakkyndighet Formålet med prosjektet er todelt. For det første å belyse rettsmedisinens utvikling i Norge, vitenskapelig og i praksis, fra den ble etablert som akademisk disiplin ved det nyopprettede Kongelige Frederiks Universitet i Christiania i 1813 og fram til i dag. For det andre, og som den mest sentrale del av prosjektet, å belyse rollefordelingen – samarbeid, konfliktlinjer og forventninger - mellom medisinere og jurister i rettslige spørsmål slik de er blitt utspilt i strafferettspleien.

12

Prosjektet, som er NFR-finansiert i tre år, startet i juli 2002 og avsluttes i august 2005. (Aina Schiøtz)

Monitorering av muskel og skjelettlidelser (EU-prosjekt) Dag Bruusgaard leder, og Bård Natvig er sekretær i et EU-prosjekt som skal komme frem til et anbefalt felles datasett for registrering av muskel-skjelettlidelser i alle land i EU/EØS. Sluttrapport innlevert høsten 2003 (Dag Bruusgaard, Bård Natvig).

EUPHAs Annual Conference Oslo 2004 Seksjon for arbeids- og trygdemedisin har i samarbeid med Norsk forening for samfunnshelse engasjert seg i arbeidet med å forberede konferansen som har som tema ”Urbanization and Health - New Challenges in Health Promotion and Prevention”. Denne årlige konferansen som European Public Health Association arrangerer i Europas storbyer har blant annet som tradisjon å presentere forskning fra områdene trygdemedisin, rehabilitering og yrkesrettet attføring. Konferanserapport planlegges (Gunnar Tellnes, Heidi Lyshol, Helge Nylenna).

Alvorlige ulykker i bygg- og anleggsbransjen – forebyggbare årsaker På bakgrunn av en forstudie ved Oslo legevakt i 2001 ble en dybdestudie om alvorlige ulykker i bygg- og anleggsbransjen igangsatt. 50 personer som ble behandlet ved Oslo legevakt, ble intervjuet vha. et kvalitativt spørreskjema. I halvparten av tilfellene ble åstedsgranskninger gjennomført, noen sammen med en spesialist på arbeidsulykker. Ulykkesbeskrivelsene ble studert i en tverrfaglig sammensatt ekspertgruppe for å identifisere medvirkende årsaker til ulykkene av psykologisk, organisatorisk og strukturell art. En lang rekke forebyggende tiltaksforslag er blitt utarbeidet. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og administrasjonsdepartement og Fondsstyret for de regionale verneombudene i bygge- og anleggsbransjen i Direktoratet for arbeidstilsynet (Hans Magne Gravseth, Johan Lund, Ebba Wergeland).

Bedre datagrunnlag for trafikksikkerhetsarbeid i Oslo Kommune – kobling av data fra politiregistrering og data fra legevakt og sykehus Bare ca. 40% av trafikkulykkesskadene som behandles i helsevesenet blir registrert i politiets trafikkulykkesregister. Dermed er helsevesenet en stor potensiell tilleggskilde for å øke omfanget av data om inntrufne trafikkulykker. En registrering av trafikkulykkesdata fra pasienter som behandles ved Oslo legevakt og på sykehusene i Oslo utvikles. Data skal overføres anonymt til veimyndighetene i Oslo. De skader som er registrert i politiregisteret, blir koblet sammen med data fra helsevesenet om samme ulykke. Kostnader, muligheter og barrierer for et permanent system vil klargjøres. Prosjektet er finansiert av Vegdirektoratet (Johan Lund, Hans Magne Gravseth).

13

V. Forskningsnettverk Arbeidsløshet og helsearbeid, arbeidsgruppe i ICOH Arbeidsgruppen "Unemployment and Health" i the International Commission on Occupational Health hadde sitt første møte i Paris i 1998 og siste i Igassu Falls, Brasil. Arbeidet dreier seg særlig om praktisk helsearbeid blant arbeidsløse. Bjørgulf Claussen har vært leder og er nå medlem. (Bjørgulf Claussen, Jean Bertran, Sylvie Fréal, Thomas Kieselbach).

Natur-Kultur-Helse (NaKuHel) Prosjektet har hatt som formål å utvikle og tilrettelegge for forskning, undervisning og formidling av kunnskap som fokuserer på samspillet Natur-Kultur-Helse (NaKuHel). Prosjektet har stimulert forskere, stipendiater og studenter fra ulike miljøer (UiO, NLH, NiH, HiT, HiAk og Musikkhøgskolen) til tverrfaglige samarbeidsprosjekter og aktiviteter. Siktemålet er bla. å fremskaffe og formidle erfaring fra helsefremmende arbeid, trygdemedisinsk forebygging og helhetlig rehabilitering. Rapport fra prosjektets virksomhet ble skrevet som mastergradsoppgave i helseadministrasjon (UiO) i 2002. Boken ”Samspillet Natur – Kultur – Helse” ble publisert på Unipub i 2003. (Gunnar Tellnes). Kari Bjerke Batt-Rawden foretok en evaluering blant deltagerne ved NaKuHel-senteret i Asker i 2003.

Sykefraværsforskning i Norden Seksjonen har siden 1996 deltatt i et forskningsnettverk om sykefraværsforskning. Seksjonen arrangerer årlige møter med nordiske forskere. Søren Brage er kontaktsperson.

Phoenix-EU-nettverket Social Change and Health Deltar i nettverket som ledes fra Linköping (Øivind Larsen)

Genetics and lifestyles among immigrants in Europe – an EU-Network of researcher Søknaden til EU`s 6. rammeprogram ble sendt og innvilget i 2003. I 2004-05 møtes de 19 forskerne, arrangerer doktorgradskurs og en internasjonal konferanse, og vil plalegge et europeisk forskningsprosjekt. (Bjørgulf Claussen).

EU-Nettverket Elderly Safety Deltar i nettverket som ledes fra Athen (Johan Lund)

EU-Nettverket Child Safety Deltar i nettverket som ledes fra Amsterdam (Johan Lund)

International Collaborative Effort on Injury Statistics Siden 1994 har et internasjonalt nettverk på 40-50 forskere hatt årlige møter og utviklet felles prosjekter innen skadestatistikk og registreringsmetoder. Nettverket ledes fra Washington (Johan Lund).

14

VI. Undervisning Gunnar Tellnes: 1. semester PBL og forelesning 10. semester forelesninger og kollokvier i trygdemedisin og samfunnsmedisin Utenlandsmedisinere: forelesning i trygdemedisin Ansvarlig for det faglige mandagsmøtet ved IASAM Ekamenskomisjonen 10. semester (leder) Forelesninger ved mastergradsstudiet for Ernæring, helse og miljø (HiAk) Bjørgulf Claussen (undervisningsansvarlig): Kollokvier i trygdemedisin 1. og 8. semester PBL Forelesninger 1., 4. og 10. semester 10. semester – kollokvier Forelesninger og eksamen for utenlandsstudentene Dag Bruusgaard: 5. semester 3 timer trygdemedisin 10. semester – kollokvier Tor Norseth: 4. semester PBL 10. semester - arbeid og helse og ”Trigg og tenn” 10. semester, dobbeltime i arbeidsmedisin Undervisning i arbeidsmedisin for utenlandsmedisinere Øivind Larsen: 1. semester, medisinsk historie, Oslo (forelesninger) og PBL 10. semester, medisinsk historie, Oslo (forelesninger) 10. semester, NTNU Trondheim (forelesninger) Tilleggskurset for utenlandsmedisinere i Oslo: forelesninger og eksamen Hans Jakob Stang: 5. semester trygdemedisin 8. semester PBL 10. semester – delvis eksamensansvar Utenlandsstudenter: Kursleder med atskillige administrative oppgaver, forelesninger og eksamensansvar med et betydelig antall kandidater, inklusiv kontinuasjonseksamen. Hans Magnus Solli: Kollokvier i trygdemedisin 1. semester PBL Undervist ved grunn- og mellomfagsutdanning i helseetikk ved Misjonshøgskolen i Stavanger Hans Ånstad: 1. semester PBL Søren Brage: 10. semester PBL

Magne Nylenna: Forelesninger for utenlandsstudentene

15

VII. Komité- og veiledningsarbeid Gunnar Tellnes

• Harald Reiso, Seksjon for arbeids- og trygdemedisin: Work Ability and Sickness Absence (hovedveileder)

• Johan Lund, Seksjon for epidemiologi og forebyggende medisin: Epidemiology, registration and prevention of accidental injuries (kontaktveileder)

• Kari Bjerke Batt-Rawden Høgskolen i Akershus: Musikk og helse (veileder) • Harald Elvåshagen: Evaluering av Vestfoldmodellen (hovedveileder) • Sensor ved Senter for helseadminstrasjon (mastergradsstudiet) • Sensor ved mastergradsstudiet i Internasjonal samfunnshelse

Bjørgulf Claussen • Øyvind Næss, Seksjon for arbeids- og trygdemedisin: Oslo Mortality Study (veileder) • Frank H. Hernes, Seksjon for arbeids- og trygdemedisin: Urban Health in a Sociological

Context (veileder) • Cand.med. Hammad Sayed Raza, cand.polit Ånen Ringard, stud.polit. Kirsti Valset,

cand.polit. Sille Brastein og stud.med. Kari G. Kjeldstadli. (veileder) • Koordinator for det tematiske forskningsfeltet Prosjekt ”storbyhelse”. Prosjektet omfatter

ca 20 forskere og har bred kontaktflate i inn- og utland. Blant annet eksisterer det ett europeisk og ett nordisk nettverk om sosiale ulikheter. En søknad om midler fra EU er innvilget

Dag Bruusgaard

• Veiledning av mastergradsstudent • Veiledning av fire doktorgradsstudenter • Medlem av doktorgradskomite i Oslo, Tromsø og Bergen

Tor Norseth

• Bente Ulvestad, Statens arbeidsmiljøinstitutt (Kreftregisteret): Exposure and obstructive pulmonary disease in heavy construction workers. An epidemiological study of Norwegian heavy construction workers (Disputert 2002 - Veileder)

• Kari Heldal, Statens arbeidsmiljøinstitutt: Arbeidsmiljø og kildesortering (Veileder/Prosjektansavarlig)

• Berit Bakke, Statens arbeidsmiljøinstitutt: Exposure assessment and exposure modelling in a longitudinal study of the relationship between exposure to dust and gases, and lung function in tunnel construction workers (Tentativ tittel) (Veileder)

• Hilde Langseth, Kreftregisteret: Ovarialcancer og yrkeseksponering blant kvinner i norsk papir- og celluloseindustri (Medlem av fagrådet/Kontaktveileder)

• Bård Kvam, Kreftregisteret: Kreft i grafisk industri (Medlem av fagrådet/Kontaktveileder)

Øivind Larsen • Asbjørn Storesund (HiT, Bø) (veileder): Helserådenes funksjon i nedre Telemark ved

slutten av 1800-tallet • Anne Kveim Lie, Seksjon for arbeids- og trygdemedisin og medisinsk historie (veileder):

Radesyken • Gunnar Ridderstrøm (NLH). Helseargumenter i byplanlegging

16

Søren Brage

• Harald Reiso, Seksjon for arbeids- og trygdemedisin: Work ability and sickness absence (veileder)

• Kariann Krohne, Seksjon for arbeids- og trygdemedisin: Behandlers forståelse av funksjon (veileder)

Aina Schiøtz

• Maren Skaset (medisiner og statsviter), Senter for helseadministrasjon, UiO. Biveileder for doktorgradsprosjekt

• Veiledet, sammen med Øivind Larsen, to medisinstudenter i spesialoppgave • Medlem av arbeidsgruppe for utredning av samfunnsmedisinens framtid, Sosial- og

helsedirektoratet v/Magne Nylenna • Avgitt flere faglige vurderinger av prosjektsøknader for Norges forskningsråd • Hyppig benyttet rådgiver i forbindelse med markeringen av det offentlige helsevesens

400-års jubileum. Det gjelder både det sentrale arrangementssekretariatet og lokale komiteer

Magne Nylenna

• Leder, Komiteen for tildeling av Karl Evangs pris for helseopplysning, Statens helsetilsyn Hans Jacob Stang

• Oppdrag som sakkyndig for rettsvesenet i form av judisielle observasjoner. • Deltagelse som sakkyndig ved en rekke hovedforhandlinger

Johan Lund

• Hans Magne Gravseth, Oslo legevakt: Alvorlige ulykker bygg- og anleggsbransjen – forebyggbare årsaker (veileder)

• Deltakelse i nasjonal referansegruppe for Sosial- og helsedirektoratet om enhetlig nasjonal skaderegistrering

17

VIII. Formidling, service og annen faglig virksomhet Gunnar Tellnes Professor II i forebyggende helsearbeid, Høgskolen i Akershus (deltid). Konsulent for Hysnes helsefort, Rissa. Har holdt diverse foredrag. Er blitt intervjuet i en rekke aviser og NRK P2. Bjørgulf Claussen Kronikkforfatter. Utredning om alderspensjon i samband med pensjonskommisjonens innstilling. Dag Bruusgaard Fastlege for 350 pasienter en dag i uken. Skrevet et kapittel om folketrygd i lærebok i samfunns-medisin, samt skrevet lederartikler i Tidsskrift for den norske lægeforening. Øivind Larsen Hovedredaktør for ny lærebok i samfunnsmedisin. Medansvarlig for utstillingane ”Historien om helse” (Rikshospitalet) og ”Fødselshjelp – å redde mor og barn” (Galleri Sverdrup). Tor Norseth Hovedarbeidsplass ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, rettsoppnevnt sakkyndig. Øyvind Næss Foredrag om epidemiologiens rolle i folkehelsearbeidet i Det norske medisinske Selskab, 5. mai 2003. Søren Brage Overlege ved Utredningsavdelinga, Rikstrygdeverket. Konsulent ved KITH, Trondheim, med oversettelse av ICPC-2 til norsk, tilrettelegging av ICPC-2 og ICPC-10. Forsker ved Nasjonalt ryggnettverk, Formidlingsenheten til 15.8.2003. Willy B. Eriksen Intervju i Aftenposten Aina Schiøtz 26 foredrag og presentasjoner primært med utgangspunkt i bøkene: Doktoren. Distriktslegenes historie 1900–1984 og Det offentlige helsevesens historie, bd. 2, Folkets helse – landets styrke. Har også formidlet fra pågående forskningsprosjekt om rettsmedisinens historie. Foredragene er blitt holdt for arkivverket, ECON (Centre for Economic Analysis), kommuner, lokale legeforeninger, en legekongress, museer, en sanitetsforening, helseinstitusjoner og ulike vitenskapelige institusjoner. Gitt flere intervjuer til dagspresse og fagtidsskrifter med utgangspunkt i de samme bøkene. Har fra høsten 2003 sittet en dag i uka ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.

18

Hans Jakob Stang Full revisjon av lærebok (for den videregåendeskole; hjelpepleierlinjen) i psykiatri og psykisk helsevern på Gyldendal. 2003. Rettspsykiatrisk virksomhet hele året 2003. Hans Ånstad Utreder ny utforming av spesialiteten samfunnsmedisin for Nasjonalt råd for spesialistutdanning og legefordeling. Harald Reiso Rådgivende overlege ved Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder. Johan Lund Referee for vitenskapelige tidsskrift: Safety Science, Accident Analysis and Prevention og Injury Control and Safety Promotion. Sekretariatsleder i Skadeforebyggende forum. Magne Nylenna Spesialrådgiver, Aksjonsgruppen for smittevern i Østersjøregionen Gjesteredaktør, tidsskriftet Arbeidervern Prosjektleder for samfunnsmedisin, Sosial- og helsedirektoratet Professor II i samfunnsmedisin, NTNU Bård Natvig Fastlege 900 personer Ullensaker kommune Hovedlege Kommunal Lands Pensjonskasse (KLP) Sille Brastein Naper Avsluttet hovedfag i samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Ånen Ringard Avsluttet hovedfagsoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Heidi Lyshol Hovedarbeidsplass ved Folkehelseinstituttet, Oslo. Ellen T. Andersen Studerer pedagogikk, UiO Kjetil van der Wel Arbeider med hovedoppgave i sosiologi, UiO

19

IX. Tillitsverv Gunnar Tellnes

• Leder for Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, IASAM, UiO, 2000-2004 • Medlem i styret for Institutt for allmenn og samfunnsmedisin, 2000-2003 • Leder i eksamenskommisjonen for 10. semester i Oslo96, Med.fak., UiO, 2001-2003 • Medlem i 10. semesterstyret i Oslo96, Med.fak., UiO, 2001-2003 • Medlem i 11/12. semesterstyret i Oslo96, Med.fak., UiO, 2001-2003 • Medlem i Fagutvalget for allmenn- og samfunnsmedisin, IASAM, UiO, 2002-2003 • Medlem av Helsedirektoratets styringsgruppe for 400-års jubileet for det offentlige

helsevesen, 1998-2004. Representant for universitetene i Norge • Styreleder for Norsk forening for samfunnshelse, 1998-2004 • Styremedlem ved Senter for utvikling og miljø (SUM), UiO 2001-2004 • Leder i Rådet for NaKuHel Norge, 2002-2004 • Styremedlem, Storedal Stiftelsen – et Natur-Kultur-Helse senter i Østfold • Styremedlem, Trivselshagen A/S, Gloppen i Sogn og Fjordane • Member Award Committee, World Federation of Public Health Associations (WFPHA). • Gythfeldts legat, varamedlem i styret • Forum for Universitetshistorie, varamedlem i styret • Chair, Local organizing Committee, EUPHA Conference 2004 • Chair, International Organizing Committee, EUPHA Conference 2004 • President Elect in European Public Health Association (EUPHA), 2002-2004 • Member of Govern Council in European Public Health Association (EUPHA), 1998-2005 • Member of Executive Committee of Scandinavian Journal of Public Health, 1998-2004 • Member of European Institute of Social Security (EISS), Norwegian department 1998-2004

Bjørgulf Claussen

• Medlem i The Scientific Working Group "Unemployment and Health" i The International Commission on Occupational Health

• Leder for EU-prosjektet “Type 2 Diabetes and Obesity among Immigrants in Europe – Genetical Susceptibility and Prevention”

• Leder for et nordisk nettverk om sosiale ulikheter i helse • Referee i flere internasjonale vitenskapelige tidsskrift • Medlem av ”European Scientific Committee of Social Inequalities and Health”

Dag Bruusgaard • Bestyrer for Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO 2000-2003 • Medlem fakultetsstyret, Det medisinske fakultet • Styremedlem, Stiftelsen Velferd • Medlem vitenskapelig komité, Nordisk kongress i sosialmedisin • Leder i internasjonal vitenskapelig komité, EUPHA 2004 • Referee i flere internasjonale vitenskapelige tidsskrift • Koordinator for EU-prosjekt om monitorering av muskel- og skjelettplager

Øivind Larsen

• Fagutvalget for samfunnsmedisin ved instituttet, leder • Kongresspresident, internasjonal medisinhistorikerkonferanse, Oslo, 3-7.9.2003 • Det norske medisinske Selskab, formann

20

• Alexander Malthes legat for indremedisin, styreformann • Borregaards forskningsfond, styremedlem • Scandinavian Journal of Public Health, varamann til styret • Forum for universitetshistorie, Oslo, styremedlem og bokkommitemedlem • Museum for Universitets og Vitenskapshistorie, Oslo, styremedlem • Stiftelsen nasjonalt Medisinsk Museum, styremedlem

Tor Norseth

• Nestleder ved Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, IASAM, UiO Næss Øyvind

• Representant for de midlertidig ansatte i styret ved IASAM Willy B. Eriksen

• Referee i følgende tidsskrifter: Social, Science and Medicine; J Epidemiol Community Health; BMC Public Health; Tidsskr Nor Lægeforen

Søren Brage

• Medlem i NSAMs klassifiseringsutvalg 1995- • Medlem i fag- og kvalitetsutvalget for Scandinavian Journal og Public Health 1999 – • Referee i flere internasjonale vitenskapelige tidsskrift • Medlem i referansegruppe for ICF, Sosial og helsedirektoratet

Hans Magnus Solli

• Leder av Norsk trygdemedisinsk forenings fag- og kvalitetsutvalg inntil 10. mai 2003 Aina Schiøtz

• Medlem av Scientific Board, European Association for the History of Medicine and Health

• Medlem av Editorial Committee Scandinavian Journal of Public Health • Faglig medarbeider i Tidsskrift for Den norske lægeforening • Medlem av arbeidsgruppe for utredning av samfunnsmedisinens framtid, Sosial- og

helsedirektoratet • Medisinsk historisk nettverk i Norge – medlem • Nordisk nettverk i velferdsstatshistorie – medlem • Den norske historiske forening - medlem

Johan Lund

• Medlem i internasjonal vitenskapelig komité i 13. Internajonale konferanse om Safe Communities

Bård Natvig

• Medlem fagrådet for Muskel-skjelett Tiåret i Norge • Medlem NSAMs referansegruppe for muskel-skjelett • Medlem NSAMs referansegruppe for helseopplysning

Magne Nylenna

• Medlem, Styret for Det norske medicinske Selskab • Medlem, styringsgruppen for markeringen av 400-års jubileum for det offentlige

legevesen og helsevesen i Norge • Medlem, Council, European Association of Science Editors (EASE)

21

• Medlem, Redaksjonskomiteen (editorial board), Nettsiden Medscape, New York, USA • Medlem, Opptakskomiteen, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo • Medlem, Fakultetsstyret, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo • Styremedlem, Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo • Medlem, referansegruppe for utredning av lovhjemling av etikkomiteene/uredelighetsvalg

for forskning, Utdannings- og forskningsdepartementet • Leder, Offentlig utvalg for gjennomgang av regulering av medisinsk forskning,

Helsedepartementet Anne Kveim Lie

• Styremedlem i Norsk Tverrfaglig Nettverk for Medisinsk Historie. Heidi Lyshol

• Medlem i sekretariatet for EUPHA-konferansen 2004, sekretær for LOC

22

X. Kurs, kongresser og seminar Gunnar Tellnes

• Strategiseminar for Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Asker januar 2003, ordstyrer • Ekspertkonferanse om funksjonsvurdering, Gardermoen januar 2003 • EUPHA-konferansen i Roma, nov. 2003, Medlem av International Organizing Committee • AFFV`s årskonferanse, Solstrand, jan 2003 • Trygdeetatens årskonferanse, Gamle Logen, Oslo, 21. jan 2003 • NaKuHel-seminaret: ”Bærekraftig utvikling av humankapitalen” 23. jan 2003 • Årskonferanse, Norsk Forum for helseadministrasjon, deltaker, Oslo januar • Seminar om public health history, Universitetet i Bergen, deltaker, Bergen mars • Oslo kommunes seminar i anledning av 400-års-jubileet for offentlig helsevesen 3. september

2003. Foredragsholder og deltager • “Health between the private and the public – shifting approaches”. Internasjonal

konferanse arrangert av European Association for the History of Medicine and Health. Medarrangør og deltaker, Oslo september

• Folkehelseseminar, Norsk forening for samfunnshelse og Det norske medicinske Selskab 6.5.2003

• International Conference on Public Health: 400 years and the way forward Bergen 15-17.6.2003, Posterpresentasjon

• OLL Årsmøte, Bergen 17.6.2003 • Medisinskhistorisk seminar, Rikshospitalet 22.9.2003 • Emnekurs i allmennmedisin, Tønsberg, jan. 2003. Medarrangør • London School of English, aug 2003

Bjørgulf Claussen

• Strategiseminar for Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Asker januar 2003 - innlegg • Ekspertkonferanse om funksjonsvurdering, Gardermoen januar 2003. • Ledet arbeidsgruppe på International Commision on Occupational Health, Igassu falls,

Brasil februar 2003. Dag Bruusgaard

• Strategiseminar for Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Asker januar 2003 • Ekspertkonferanse om funksjonsvurdering, Gardermoen januar 2003 • Nordisk Workshop om sykefravær, Sverige februar 2003

Øivind Larsen

• ”400 years and the way forward”, Bergen, juni 2003 m/ tilliggende workshops. Deltaker og i bilderedaksjonen for departementets rapportbok.Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Asker januar 2003 - innlegg

• Oslo kommunes seminar i anledning av 400-års-jubileet for offentlig helsevesen 3. september 2003. Foredrag

• Telemark fylkes seminar i anledning av 400-års jubileet for offentlig helsevesen, Skien, 25. mai 2003. Foredrag (Publisert i Telemark historie, kfr. Frida)

• Østfold fylkes seminar seminar i anledning av 400-års-jubileet for offentlig helsevesen, Fredrikstad 2003. Foredrag

23

• EAHMH-International conference: Health between the private and the public – shifting approaches, Soria Moria 3.-7. september 2003. Konferansepresident og ansvarlig for arrangementet. 165 deltakere

Utstillinger • På Rikshospitalet, Oslo: Historier om helse. Stiftelsen nasjonalt medisinsk museum.

4.6.03 – 31.10.03. Sammen med: Elisabeth Swärd (hovedansvarlig) og Else Espeland • I Galleri Sverdrup, Oslo: Fødselshjelp – å redde mor og barn. Sammen med Per E.

Børdahl, Bergen (faglig hovedansvarlig) Søren Brage

• Ekspertkonferanse om funksjonsvurdering. Oslo januar 2003 – innlegg • Årlig nordisk møte for sykefraværsforskning. Sunne Februar 2003 – ledelse • Annual meeting of the European Public Health Association. Roma, november 2003 –

ledelse • Trygdeforskerseminaret. Bergen, desember 2003 – innlegg • Trygdemøte Arendal, desember 2003 - innlegg

Aina Schiøtz

• Årskonferanse, Norsk Forum for helseadministrasjon, deltaker, Oslo januar • Seminar om public health history, Universitetet i Bergen, deltaker, Bergen mars • World Development Report 2004. Consultation – the Scandinavian Perspective. Econ

Analyse. Foredragsholder og deltaker, Oslo mai • Markering av Det offentlige helsevesens 400-årsjubileum, samt International Conference

on Public Health. Foredragsholder og deltaker, Bergen juni • Oslo kommunes seminar i anledning av 400-års-jubileet for offentlig helsevesen 3.

september 2003. Foredragsholder og deltager • “Health between the private and the public – shifting approaches”. Internasjonal

konferanse arrangert av European Association for the History of Medicine and Health. Medarrangør, foredragsholder og deltaker, Oslo september

• Brochmannseminaret, Teknisk museum. Deltaker, Oslo september • Nidaroskongressen, Trondheim. Foredragsholder (to av dagene) og deltaker, oktober • Norsk lokalhistorisk institutt høstseminar, tema: kulturmøter. Foredragsholder og deltaker,

Bodø november • Arkivenes dag, tema: ”Bevar meg vel – kilder til vår helsehistorie” Fordragsholder og

deltaker, Riksarkivet, Oslo november • Mellom diagnose og fortolkning. Nasjonalt forskerutdanningskurs. Seminarinnlegg og

deltaker, Universitetet i Oslo, Røros november Johan Lund

• Strategiseminar for seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Asker januar 2003, innlegg • Seminar for International Collaborative Effort on Injury Statistics, Paris april 2003,

innlegg • Nordisk barnesikkerhetsmøte, Oslo april 2003, innlegg • Nordisk konferanse for ulykkesforskning, Karlstad juni 2003, ansvarlig for round table

session om registrering av arbeidsulykker • Nordisk konferanse om Safe Communities, Helsinki august 2003, ansvarlig for round

table session om skaderegistrering i helsevesenet • Skadeforebyggende forums årskonferanse september 2003: Ny strategi: samordne senttralt

– støtte lokalt, hovedansvarlig i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet

24

Bård Natvig • Foredrag Øvre Romerike Fibromyalgiforening november 2003

Magne Nylenna

• Trygdeetatens årskonferanse, Gamle Logen, Oslo 21.1.2003 • Islandske legedager. Reykjavik 18.1.2003 • Nakuhel-seminaret ”Bærekraftig utvikling av humankapitalen”. Voksenåsen 23.1.2003 • Jubileumsseminar Sykehuset Østfold, Moss 3.4.2003 • Psykiatriseminar, Gaustad 2.6.2003 • Miniseminar ”Helse for de mange” Byarkivet i Oslo 7.4.2003 • Folkehelseseminar, Norsk forening for samfunnshelse og Det norske medicinske Selskab

6.5.2003 • Helsejubileumsseminar, Høgskolen i Østfold 27.5.2003 • 8th General Assembly & Conference European Association of Scientific Editors, Bath,

England 9.6.2003 • International Conference on Public Health: 400 years and the way forward. Bergen

16.6.2003 • OLL/Samfunnsmedisinsk uke. Bergen 18.6.2003 • Workshop for librarians Nordic Baltic EAHIL, Oslo 26.06.2003 • Workshop. Summer school on Primary health Care and Communicable disease control.

Jagiellonian University, Krakow, Polen, August 2003 • Miljømedisinsk seminar, Skien 21.08.2003 • Medisinskhistorisk seminar, Rikshospitalet 22.9.2003 • Forskningsdagene, Høgskolen i Ålesund 23.9.2003 • Studentseminar, kristne medisinstudenter, Geilo 2.-3.10.2003 • Omsorg på anbud i lønnsomhetssamfunnet. Dagsseminar, Oslo, Menighetsfakultetet

25.10.2003 • Seminar, Health in the Baltic Region, Oslo 28.10.2003 • Folkehelse, samfunnsmedisin og tidsåndens tyranni. Fylkeslegen i Oslo og Akershus

3.11.2003 • Nordisk konferanse om vitenskapelig uredelighet, Åbo, Finland, 4.-5.11.2003 • Danske Lægedager 2003. Bella Center, København 7.11.2003 • Formidlingsseminar. Nasjonalt ryggnettverk, Ullevål sykehus 17.11.2003 • Sundvoldenseminaret 2003. Sundvolden hotell 20.11.2003 • Konferansen ”Engelsk – elitenes nye latin eller uunnværlig redskap for fri

kunnskapsutvikling?” Norsk språkråd. Trondheim 27.11.2003 Anne Kveim Lie

• Public Health/Preventive Medicine 1700-2000: Knowledge, co-operation and conflict. International Workshop. Bergen, februar 2003

• Understanding Nature: Gender and Biology. Oslo, juni 2003. Kommentator til gjesteforeleser Evelyn Fox Keller, MIT

• Health between the private and the public: shifting approaches. Internasjonal konferanse. Oslo, September 2003 (m/innlegg)

• Brochmannseminaret, Helse og samfunn. Nasjonalt forskerseminar. September 2003 • Le direction Grande – nettverksseminar Trondhjem, oktober 2003 • Mellom diagnose og fortolkning. Nasjonalt forskerutdanningskurs. Røros november

(m/innlegg)

25

Kariann Krohne • Strategiseminar for Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Asker januar 2003 • Ekspertkonferanse om funksjonsvurdering, Gardermoen januar 2003 • Nordisk Workshop om sykefravær, Sverige februar 2003 – innlegg • Trygdeforskerseminar Bergen, desember 2003 • Trygdemøte Arendal, desember 2003 – innlegg

Hans Magnus Solli

• Ekspertkonferanse om funksjonsvurdering, Gardermoen januar 2003 • Strategiseminar for Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Asker januar 2003 • Ledet to dagers kurs i rehabilitering og bedømmelse av arbeidsuførhet på medisinsk

grunnlag for rådgivende leger, Oslo mai 2003 • Deltok i trygdeforskerseminaret, Bergen desember 2003 - innlegg

Tale Sølvberg • Strategiseminar for Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Asker januar 2003 • Sosiologiforeningens vinterseminar, Gausdal januar 2003 • Nordisk Workshop om sykefravær, Sverige februar 2003

Øyvind Næss

• Strategiseminar for Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Asker januar 2003 • Kurs i kvantitativ metode i Erasmus, Rotterdam • En ukes forskeropphold i Glasgow for å planlegge og igangsette flernivåstudier i Oslo

Mortality study • Kurs i flernivåanalyse i Glasgow. Lignende kurs arrangeres i Oslo, oktober 2003. • Gjesteforskeropphold i London september til desember 2003. Imperial College London • EUPHA i Roma November 2003. Deltatt med en abstract • Deltatt på avslutninga til European Science Foundation sitt program om ”Social variations

in health in Europe” i Dublin Oktober 2003

Frank Hernes • Strategiseminar for Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Asker januar 2003 • Gjesteforsker i London sept.- des. 2003. Imperial College London

Anne Grethe Ihlen • Strategiseminar for Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Asker januar 2003

Kirsti Valset

• Strategiseminar for Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Asker januar 2003 – innlegg Hans Ånstad

• Strategiseminar for Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Asker januar 2003. Innlegg om St. m. nr. 161 2002-2003. Resept for et sunnere Norge

26

XI. Publikasjoner i 2003

1. Benum E, Haave P, Ibsen H, Schiøtz A og Schrumpf E. (red.). Den mangfoldige velferden.

Festskrift til Anne-Lise Seip 70 år. Oslo, Gyldendal Akademisk 2003.

2. Berg BI, Braaten M, Larsen, Ø. Miners' injuries, health care and welfare arrangements in 18th century Kongsberg. I: 6th International Symposium Cultural Heritage in Geosciences, Mining and Metallurgy. Idria (Slovenia): 6th International Symposium Cultural Heritage in Geosciences, Mining and Metallurgy 2003. ISBN 961-90141-4-6. s. 139-144.

3. Bjerkedal T, Larsen Ø. Haakon Natvig (minneord). Tidsskrift for Den norske lægeforening 2003;123:2922.

4. Bjørndal A, Nylenna M red. Med makten i sitt ord. Festskrift til Per Fugellis 60 års dag. Oslo: UniPub, 2003.

5. Brage S. Chronic fatigue has high, but mainly hidden, costs. Invited commentary. Evidence-based Healthcare 2003; 7: 196-197.

6. Brage S. Hvordan får man funksjonsvurderinger til å fungere? - fra prosjektet "Egenrapportering av funksjon" i trygdeetaten. Trygd og pensjon 2003; 1.

7. Bruusgaard D. Det må bli lettere å klage på leger. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;60:36.

8. Bruusgaard D. Et somatiserende feilspor. Utposten 2003

9. Bruusgaard D. Folketrygdens betydning for folkehelsen. Lærebokkapittel. I Larsen Ø. (red): Helse for de mange. Samfunnsmedisin I Norge. Oslo: Gyldendal 2003. ISBN 82-05-31114-5. s532-54.

10. Bruusgaard D. Hvor stort er egentlig sykefraværet? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123:602-602.

11. Bruusgaard D. International monitoring of musculoskeletal complaints. A need for consensus. European Journal of Public Health 2003;13: Suppl 3:20-23.

12. Bruusgaard D; et al. Musculoskeletal problems and functional limitation. The great public health challenge for the 21st century. Oslo: European commission 2003. 90s.

13. Børdahl PE; Larsen Ø. Fødselshjelp - å redde mor og barn. [Utstilling] Offentlig helsevesens 400-års-jubileum 2003. Museum for Universitets- og Vitenskapshistorie, Universitetet i Oslo; Galleri Sverdrup, Blindern, Oslo, Norge. 26.09.2003 - 31.10.2003.

14. Claussen B, Davey Smith G, Thelle D. The impact of childhood and adulthood socioeconomic position on cause-specific mortality: the Oslo Mortality Study. J Epidemiol Community Medicine 2003; 57: 40-5.

27

15. Claussen B. Vi trenger bedre alderspensjon, ikke dårligere. Oslo: Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, 2003.

16. Eriksen W, Bruusgaard D, Knardahl S. Work factors as predictors of sickness absence. A 3-month prospective study of nurses´ aides. Occup Environ Med; 2003; 60:271-278.

17. Eriksen W. Service sector and perceived social support at work in Norwegian nurses`aides. Int Arch Occup Environ Health 2003; 76:549-552.

18. Eriksen W. The prevalence of musculoskeletal pain in Norwegian nurses´ aides. Int Arch Occup Environ Health 2003; 76:625-630.

19. Evensen, SA, Larsen Ø. Hva slags lægeforening?. Dagens medisin 2003:19.

20. Gamperiene M, Nygard JF, Brage S, Bjerkedal T, Bruusgaard D. Duration of employment is not a predictor of disability of cleaners: a longitudinal study. Scand J Public Health. 2003; 31: 63-8.

21. Gravseth HM, Lund J, Wergeland E. Arbeidsskader i Oslo. En studie av arbeidsskader behandlet ved Oslo Legevakt og Ambulansetjenesten i Oslo.(Occupational injuries in Oslo: a study of occupational injuries treated by the Oslo Emergency Ward and Oslo Ambulance Service) Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123:2060-4.

22. Gravseth HM, Wergeland E, Lund J. Underrapportering av arbeidsskader til Arbeidstilsynet. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123:2057-9.

23. Hartvig P, Rosenquist R, Stang HJ. Bevisstløshet i strafferettslig forstand i Noreg 1981-2000. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123:1831-4.

24. Holanger R, Jørgensen GS, Reiso H. Aktiv rygg - er bedre rygg i Aust-Agder. Arendal, Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder, Rapport, mai 2003.

25. Kilkuts G, Rosvold EO, Straand J, Larsen Ø. Communicable diseases and risk perception in Latvia. I: Combating infectious disease in the Barents region. Health in Northwest Russia.. Petrozavodsk: Norwegian Institute of Public Health/ Ministry of Health Care of the Republic of Karelia/Petrozavodsk State University 2003. ISBN 5-8021-0301-9. s. 50-51.

26. Kvisvik M, Larsen Ø. Health between the private and the public - shifting approaches. Programme and book of abstracts. Oslo: The Norwegian Medical Society 2003. ISBN 82-7703-078-9. 123 s

27. Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M, red. Helse for de mange. Lærebok i samfunnsmedisin. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003.

28. Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M. Samfunnsmedisin – et fagfelt og en tenkemåte. I: Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M, red. Helse for de mange. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003: 11-29.

29. Larsen Ø. "Utnytt potensialet for å bedre folkehelsen" - Samfunnsmedisin sett fra sentraladministrasjonen (Intervju med Gunn-Elin Aa. Bjørneboe). I: Helse for de mange. Samfunnsmedisin i Norge. Oslo: Gyldendal 2003. ISBN 82-05-31114-5. s. 668-670.

28

30. Larsen Ø. Arbeidsmedisinen i Norge - problematisk utvikling?. Telemark historie : tidsskrift for Telemark historielag 2003;24:75-86.

31. Larsen Ø. Fotsåler. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2003;123(4):425.

32. Larsen Ø. Har helsevesenet sin egen historie?. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2003;123:1718-1720.

33. Larsen Ø. Historien som bakteppe. I: Helse for de mange. Samfunnsmedisin i Norge. Oslo: Gyldendal 2003. ISBN 82-05-31114-5. s. 30-36.

34. Larsen Ø. Lederskap på oppsigelse. I: Helse for de mange. Samfunnsmedisin i Norge. Oslo: Gyldendal 2003. ISBN 82-05-31114-5. s. 633-638.

35. Larsen Ø. Lochmann, Ernst Ferdinand. I: Norsk biografisk leksikon, bind 6. Oslo: Kunnskapsforlaget 2003. ISBN 82-573-1008-5. s. 108-109.

36. Larsen Ø. Malthe, Alexander. I: Norsk biografisk leksikon, bind 6. Oslo: Kunnskapsforlaget 2003. ISBN 82-573-1008-5. s. 224-225.

37. Larsen Ø. Munk, Hans. I: Norsk biografisk leksikon, bind 6. Oslo: Kunnskapsforlaget 2003. ISBN 82-573-1008-5. s. 396.

38. Larsen Ø. Müller, Brostrup Marius. I: Norsk biografisk leksikon, bind 6. Oslo: Kunnskapsforlaget 2003. ISBN 82-573-1008-5. s. 422-423.

39. Larsen Ø. Müller, Carl Arnoldus. I: Norsk biografisk leksikon, bind 6. Oslo: Kunnskapsforlaget 2003. ISBN 82-573-1008-5. s. 421.

40. Larsen Ø. Møller, William. I: Norsk biografisk leksikon, bind 6. Oslo: Kunnskapsforlaget 2003. ISBN 82-573-1008-5. s. 441.

41. Larsen Ø. Natvig, Haakon. I: Norsk biografisk leksikon, bind 6. Oslo: Kunnskapsforlaget 2003. ISBN 82-573-1008-5. s. 461-462.

42. Larsen Ø. Når det blir stille. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123(3):289.

43. Larsen Ø. Om galskap. TidsskrNor Lægeforen 2003;123(4):504.

44. Larsen Ø. Origins of the Norwegian Occupational Health Services and its Association of Physicians. I: Origins of Occupational Health Associations in the World. Amsterdam etc.: Elsevier Science B.V. 2003. ISBN 0-444-51301-9. s. 147-156.

45. Larsen Ø. Pihl, Alexander. I: Norsk biografisk leksikon, bind 7. Oslo: Kunnskapsforlaget 2003. ISBN 82-573-1009-3. s. 245-246.

46. Larsen Ø. Premiss bomiljø. I: Helse for de mange. Samfunnsmedisin i Norge. Oslo: Gyldendal 2003. ISBN 82-05-31114-5. s. 470-480.

47. Larsen Ø. Refsum, Sigvald Bernhard. I: Norsk biografisk leksikon, bind 7. Oslo: Kunnskapsforlaget 2003. ISBN 82-573-1009-3. s. 327-328.

29

48. Larsen Ø. Reichborn-Kjennerud, Ingjald. I: Norsk biografisk leksikon, bind 7. Oslo: Kunnskapsforlaget 2003. ISBN 82-573-1009-3. s. 329.

49. Larsen Ø. Reiser i arbeidet . I: Håndbok for bedriftshelsetjenesten III. Oslo: Arbeidsmiljøforlaget 2003. ISBN 82-7305-104-8. s. 199-213.

50. Larsen Ø. Rodahl, Kåre. I: Norsk biografisk leksikon, bind 7. Oslo: Kunnskapsforlaget 2003. ISBN 82-573-1009-3. s. 389-390.

51. Larsen Ø. Salomonsen, Leif. I: Norsk biografisk leksikon, bind 7. Oslo: Kunnskapsforlaget 2003. ISBN 82-573-1009-3. s. 493-494.

52. Larsen Ø. Stories about health. Oslo: Stiftelsen Nasjonalt Medisinsk Museum 2003. 16 s.

53. Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M. Helse for de mange. Samfunnsmedisin i Norge. Oslo: Gyldendal 2003. ISBN 82-05-31114-5. 688 s.

54. Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M. Samfunnsmedisin - et fagfelt og en tenkemåte. I: Helse for de mange. Samfunnsmedisin i Norge. Oslo: Gyldendal 2003. ISBN 82-05-31114-5. s. 10-29.

55. Lie AK. Bokanmeldelse for tidsskriftet ARR.

56. Lie AK. Fordommenes tyranni. Dagens Medisin. 27.03.03.

57. Lie AK. Fra Fnatteblegne til syfilisasjon – mot en moderne medisin i Noreg. Museumsnytt 2003; nr 2: 9-11.

58. Lie AK. Global sårbarhet. Dagens medisin 181203.

59. Lie AK. Mellom preken og stand up – om noen problemer om å bringe samfunnet til sykesengen. I: Nylenna M, Bjørndal A. Med makten i sitt ord. Festskrift til Per Fugelli på 60-årsdagen. Oslo: Unipub, 2003: 73-80.

60. Lie AK. Tanker om radesyken i Norge – ”den hentærer sine offere langsomt”. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3562-4.

61. Lie AK. Verbal krigføring. Dagens medisin 120603.

62. Lund J, Hovden J. The influence of safety at work on safety at home and during leisure time. Safety Science 2003;41:739-759.

63. Lund J. Update on injury registration in the Nordic countries. Proceedings of the International Collaborative Effort on Injury Statistics, Vol 4, p. 16-1-16-8. US Department of Health and Human Services, DHHS publ. No. PHS 2003-1026, Hyattsville 2003

64. Norseth T. Nickel toxicology in retrospect. J Environ Monitor, 2003.

65. Norseth T. The Risk Assessment Pradigm: a time for reconsideration. Collegium Ramazzini Publication (Book chapter), 2003.

30

66. Nylenna AM, Nylenna M. Helsevesenet i Norge – organisering og oppgaver. I: Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M, red. Helse for de mange. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003: 585-96. .

67. Nylenna M. A good anecdote says it all? In: Pettersen IJ, Siem H, red. 400 years and the way forward.,Proceedings of International Conference on Public Health Bergen 15th-17th June 2003. Oslo: Ministry of health, 2003: 39-43 (ISBN 82-7841-210-5).

68. Nylenna M. Det er best å være frisk. Arbeidervern, spesialnummer September 2003:3.

69. Nylenna M. Dr. Stockmann og dr. Snow – to samfunnsmedisinske helter. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123:3579-81.

70. Nylenna M. Fellesskap, forebygging og faglighet i fire århundrer. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123:89.

71. Nylenna M. Folkehelse, samfunnsmedisin og tidsåndens tyranni. Utposten 2003;32: 31-3

72. Nylenna M. Norsk offentlig helsevesen jubilerer. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123:1650.

73. Nylenna M. Usynlig helsearbeid holder oss friske. Kronikk. Dagbladet 7.4.2003:50.

74. Nylenna M. Å skrive sitt fag. I: Bjørndal A, Nylenna M red. Med makten i sitt ord. Festskrift til Per Fugellis 60 årsdag. Oslo: UniPub, 2003.

75. Næss Ø. Har p-verdier betydning for folkehelsen. Utposten - blad for allmenn og samfunnsmedisin. 2003; 6.

76. Næss Ø. Nyskapende lærebok om epidemiologi. Anmeldelse i Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 965.

77. Næss Ø. Risikobegreper og folkehelse på ulike måter: Folkehelsemeldingen og WHOs årsrapport. Tidsskr Nor Laegeforen 2003; 123:3245-7.

78. Reiso H, Nygård JF, Gulbrandsen P, Brage S, Tellnes G. To ask the right question at the right time: When is the patient’s self-assessed work ability most accurate as a predictor of the remaining duration of certified sickness absence? Norsk Epidemiologi 2003; 13: 297–302.

79. Reiso H, Nygård JF, Jørgensen GS, Holanger R, Soldal D, Bruusgaard D. Back to Work: Predictors of Return to Work Among Patients With Back Disorders Certified As Sick. A Two-Year Follow-up Study. Spine 2003; 28: 1468–73.

80. Reiso H, Nygård JF. Repeated measures of self-assessed work ability in patients with back disorders certified as sick, and their return to work. A three-year follow-up. European Journal of Public Health 2003; 13 (4 supplement): 124–5. (Poster).

81. Schiøtz A. Da sykeforsikringen ble innført: liberalisme mot sosialisme. Stat & styring, 2003; 13: 33-36.

31

82. Schiøtz A. Hygiene in Nineteenth-Century Norway. A Question of Education and Discipline. I: H. Grimen and Kari Tove Elvbakken (eds.) Cultural Perspectives on Risk, Preventive Medicine and Helath Promotion. Bergen, Rokkansenteret, Rapport 15, 2003; 23–34.

83. Schiøtz A. Illusjonen som brast. Forebyggende helsearbeid 1945–1984. I: Berg O, Selikowitz HS, Søgaard AJ og Aasland O G. (red.). Medisin og samfunn. Festskrift til Grete Botten i anledning hennes 60-årsdag. Oslo, Unipub forlag 2003, s. 63–77.

84. Schiøtz A. Medisin og juss: ambisjoner og ulikheter. Opptakten til Den rettsmedisinske kommisjon 1880–1900. I: Benum E, Haave P, Ibsen H, Schiøtz A og Schrumpf E (red.). Den mangfoldige velferden. Festskrift til Anne-Lise Seip 70 år. Oslo, Gyldendal Akademisk 2003, s. 175–192.

85. Schiøtz A. Å studere medisin – til skade for kvinnens helbred? Tidsskr Nor Lægeforen, 2003; 3522-23.

86. Schiøtz A. Det offentlige helsevesen I Norge 1603–2003. Bind 2 Folkets helse – landets styrke 1850–2003. Oslo, Universitetsforlaget 2003 (640 sider, derav siste kapittel (49 sider) forfattet av Maren Skaset).

87. Schiøtz A. Doktoren. Distriktslegenes historie 1900-1984. Oslo, Pax Forlag 2003 (471 sider).

88. Schiøtz A. Medisinalberetningene som historie og kilde. Arkivmagasinet (utgis av Riksarkivet) nr. 3/2003; 17–25.

89. Solli HM. Medisinsk sakkyndighet, objektivitet og rettferdighet i uførepensjonssaker. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2072-5.

90. Stang HJ, Stene PØ. Psykiatri og psykisk helsevern. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 3. utgave 2003.

91. Swärd ET, Larsen Ø, Espeland E. Historier om helse. [Utstilling] Offentlig helsevesens 400-års-jubileum 2003. Stiftelsen Nasjonalt Medisinsk Museum; Rikshospitalet, Oslo, Norge. 04.06.2003 - 31.10.2003.

92. Tellnes G, Hjortdahl P. Doktor på Værøy og Røst. I: Bjørndal A, Nylenna M (red) Med makten i sitt ord. Festskrift til Per Fugelli på 60-årsdagen. Oslo: Unipub. 2003.

93. Tellnes G. Legen og trygden. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123:3433.

94. Tellnes G. Public Health and the way forward. In: Kirch W (Ed.). Public Health in Europe. Berlin and Heidelberg: Springer Verlag, 2003.

95. Tellnes G. Resept for et sunnere Norge – hva er legens rolle? Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123:510.

96. Tellnes G. Samspillet Natur – Kultur og Helse. NaKuHel-konseptet i teori og praksis. Oslo: UniPub forlag, 2003. (ISBN: 82-7477-154-0)

32

97. Tellnes G (red). Årsrapport 2002 – Seksjon for arbeids- og trygdemedisin. Universitetet i Oslo: Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, 2003.

98. Tellnes G. Samspillet natur-kultur-helse ved forebygging i lokalsamfunnet. I: Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M (red.). Helse for de mange. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003, s. 541-552.

99. Tveråmo A, Claussen B, Dalgard OS. Økende psykisk stress blant unge voksne i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123:2011-2015.

100. Wergeland E. (If we are serious…) Tidsskr Nor Lægeforen Aug 14;123: 2003.

101. Wergeland E, Veiersted B, Ingre M, Olsson B, Åkerstedt T, Bjørnskau T, Varg N. A shorter workday as a means of reducing the occurrence of musculoskeletal disorders. Scand J Work Environ Health 2003, 29(1): 27-34.

33

XII. Akseptert for trykking i 2003

Claussen B, Smits J, Næss Ø. Davey Smith G. Intragenerational Mobility and Mortality in Oslo: Social Selection versus Social Causation. Innsendt til Journal of Health & Social Behavior. Eriksen W, Bjorvatn B, Bruusgaard D, Knardahl S. Work factors as predictors of change in subjective sleep quality. A three month prospective study of nurses´ aides. Occup Environ Med; submitted. 2004; 76:549-552. Eriksen W, Bruusgaard D. Do physical leisure-time activities prevent fatigue? A 15-month prospective study of nurses´ aides. Br J Sports Med; in press. Eriksen W, Bruusgaard D. Physical leisure-time activities as predictor of persistent fatigue. A 15-month prospective study of nurses´ aides. Br J Sports Med; submitted. Eriksen W, Einarsen S. Gender minority as a risk factor of exposure to bullying at work: the case of male assistant nurses. Eur J Work Org Psychol; submitted. Eriksen W. Do people who were passive smokers during childhood have increased risk of long-term sickness absence? A 15-month prospective study of nurses´ aides. Eur J Public Health; in press. Eriksen W. Linking work factors to neck myalgia: the nitric oxide/oxygen ratio hypothesis. Medical Hypotheses; in press. Lund J, Aarø LE. Accident prevention. Presentation of a model placing emphasis on human, structural and cultural factors. Safety Science (in press). Lund J, Bjerkedal T, Gravseth HM, Vilimas K, Wergeland E. A two-step medically based injury surveillance system – experiences from the Oslo injury register. Accident Analysis and Prevention (in press). Næss Ø, Claussen B, Davey Smith G. The relative impact of socioeconomic conditions in childhood and adulthood on cause specific mortality in men. (Akseptert i Journal of Epidemiology and Community Health). Næss Ø, Claussen B, Thelle D, Davey Smith G. Cumulative deprivation and cause-specific mortality. A Census based study of life-course influences over three decades. (Akseptert i Journal of Epidemiology and Community Health). Næss Ø, Claussen B, Thelle D, Davey Smith G. Four indicators of social position, relative ranking across causes of death. (Akseptert i Scandinavian Journal of Public Health). Næss Ø. Individ og gruppenivå i epidemilogiske studier om faktorer av betydning for folkehelsen. En oversikt. Innsendt Tidsskr Nor Lægeforen.

34

Norseth, T.: Din personlige risikoprofil - tør du si nei - eller er uvitenhet en etisk dyd? Rapport: Gentester i arbeidslivet. Under utgivelse. Nylenna M, Hagve TA, Marusic A. Small journals and non-English language journals. I: Godlee F, Jefferson T, red. Peer review in health sciences. London: BMJ Books, 2003. Second edition (under publisering.

Nylenna M. Det ideelle tidsskrift – hvordan bør det være? Läkartidningen (under publisering) Nylenna M. Engelskspråklig undervisning for medisinstudenter i Norge – gode intensjoner, men store bivirkninger. Norsk språkråd (under publisering).

Reiso H, Gulbrandsen P, Brage S. Doctors’ prediction of certified sickness absence. Fam Pract 2004; (akseptert 04.11.2003)

35

XIII. Doktorgrader 1990-2003

Tellnes G. Sickness certification - an epidemiological study related to community medicine and general practice. Oslo: Department of Community Medicine, University of Oslo, 1990.

Claussen B. Deprived of work and health? A two year follow-up of long term unemployed from Grenland, Norway, 1988-92. Oslo: Department of Community Medicine, University of Oslo and SIFF, Seksjon for helsetjenesteforskning, Forskningsrapport nr F 1-1994.

Sandvik L. Prediction of cardiovascular mortality, with special emphasis on physical fitness. A 16-year follow-up study of 2014 healthy middle-aged men. Oslo: Department of Community Medicine, 1996.

Brage S. Musculoskeletal health problems and sickness absence. An epidemiological study of concepts, determinants, and consequences. Oslo: Institute of general practice and community medicine, University of Oslo, 1998.

Eriksen WB. A study on potential determinants and consequences of young adult’s- especially parent’s, smoking behaviour, and on effects of an information programme. Oslo: Institute of general practice and community medicine, University of Oslo 1998.

Sandanger I. Occurrence of psychiatric disorders. An epidemiological study, conceptual, methodological, and empirical issue. Oslo: Institute of general practice and community medicine, University of Oslo, 1998.

Aarflot T. Is chronic widespread musculoskeletal pain part of a multisymptom syndrome? Institute of general practice and community medicine, University of Oslo, 1999. Wergeland E. Healthy working conditions in pregnancy. Universitet i Oslo 1999. Haugli L, Steen E. Kroniske muskel/skjelettsmerter og selvforståelse. Inst. for allmenn og samfunnsmedisin og Inst. for adferdsfag, Universitetet i Oslo, 2000. Schiøtz A. Distriktslegen – institusjonen som forsvant. Det offentlige legevesen 1900-1984. Oslo: Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo, 2000.

36

Strand K. Pregnancy at work - work conditions, job adjustment and sickness absence in pregnancy. Oslo: Institute of general practice and community medicine, University of Oslo, 2001. Ueland Ø. Product-related Injuries in Norway – Occurrence, Risk factors and Safety measures. Oslo: IASAM, Universitetet i Oslo og Folkehelsa, 2001. Natvig B. Musculoskeletal pain. From humdrum nuisance to chronic, disabling disease. IASAM, Universitetet i Oslo 2001 Steihaug S. Fra trening og undervisning til bevegelse og samhandling. Anerkjennelse av kvinner med kroniske muskelsmerter. IASAM, Universitetet i Oslo 2002 * * * Reiso H. Work ability and sickness absence. A follow-up study in general practice. (levert) Lund J. Epidemiology, registration and prevention of accidental injuries. ( levert)

Særtrykk av publikasjoner kan bestilles fra: Seksjon for arbeids- og trygdemedisin Universitetet i Oslo Postboks 1130 Blindern 0318 Oslo Besøksadresse: Ullevål Terasse, Ullevål sykehus Kirkeveien 166 0407 Oslo Telefon: 22 85 05 50 Fax: 22 85 06 10 ISBN 82-91184-17-8