Årsrapport 2016 - HL-senteret · inneholde mye nytt stoff fra Villa Grande i krig og fred. På formidlingsfronten videreførte HL-senteret og Universitetet i Oslo sin åpne forelesningsserie

Årsrapport 2016

Innhold

Direktøren har ordet 4

Styrets beretning 6HL-senterets styre 7

Viktige aktiviteter 8

Andre aktiviteter 13

Økonomi 14

Personalforhold og miljø 16

Årsregnskap og balanse med noter 2016 17Revisors beretning 28

Utvalgte publikasjoner 30

Utvalgte foredrag og kurs 33

Utvalgte konferanser og seminarer 37

Program og arrangementer 39Foredrag og samtaler 40

Lørdagsforedrag 41

Venneforeningen 42

Styret i HL-senterets venneforening 43

Konserter 44

HL-senterets ansatte 2016 45

3

Sterk fagkompetanse og høy aktivitet

Året 2016 var preget av hektisk aktivitet og godt arbeid fra de ansatte på Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Senteret merker en økende etterspørsel etter vår kunnskap fra det offentlige og god tilstrømning av besøkende til våre ulike arrangementer.

4

direktorater og andre offentlige instanser og fra

organisasjons-Norge og medier. HL-senterets

arbeid med den nye befolkningsundersøkelsen om

holdninger til jøder og andre minoriteter pågikk

gjennom hele perioden. Det er ventet stor interesse

for resultatene når disse presenteres i desember

2017. Samtidig skal også minoritetsundersøkelsen

om holdninger og erfaringer blant jøder og muslimer

legges fram. Senteret gjennomførte også i 2016 en

pilotstudie om antisemittisme i mediene, og denne

ble en del av grunnlagsmaterialet i forbindelse med

regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme som

ble lagt fram høsten 2016.

HL-senteret var en av partnerne til UiO da Senter

for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hat-

kriminalitet og politisk vold (C-REX) ble opprettet

i 2015, og gjennom 2016 har to av senterets

seniorforskere vært tilknyttet prosjekter ved det

nye senteret. Det er også planlagt at HL-senterets

undervisningsavdeling vil bidra til å formidle C-Rex’

forskningsresultater.

Arbeidet med rapporten Å bli dem kvit fra 2015, der

historikere fra HL-senteret dokumenterte at 66

norske rom ble deportert til Auschwitz-Birkenau

hvorav bare fire overlevde, ble fulgt opp i året som

har gått gjennom arkivarbeid i Belgia og Frankrike.

En bok rettet mot et allment interessert publikum,

basert på rapporten og arkivfunnene, vil bli publisert

i 2017. Gjennom hele fjoråret har det også blitt

arbeidet med en bok om Villa Grandes mangslungne

historie fra byggestart i 1917. Boken vil bli utgitt i

jubileumsåret 2017, men allerede nå vet vi at den vil

HL-senteretStiftelsen Senter for studier av Holocaust og livssyns-

minoriteter (HL-senteret) er et forsknings-, dokumentasjons-

og formidlingssenter med fokus på Holocaust og andre

folkemord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn.

Senteret rommer utstillinger, bibliotek og kafé, og holder

til i den kulturhistoriske eiendommen Villa Grande i Huk

aveny 56 i Oslo. HL-senteret arrangerer også besøk og tilbyr

undervisnings- og kursopplegg for skoleklasser, lærere

og andre grupper.

Året 2016 var preget av stor grad av uro og

usikkerhet internasjonalt. Flyktningsituasjonen forble

prekær og uavklart i mange land, og situasjonen i

Europa etter Brexit, og på verdensscenen etter

presidentskiftet i USA, gjør at mye som tidligere

virket sikkert nå synes å være i spill. En slik situasjon

gjør HL-senterets forskningsfelt, som inkluderer

Holocaust og andre folkemord, antisemittisme,

rasisme, menneskerettigheter og minoriteters

vilkår i moderne samfunn, stadig svært aktuelt.

Dette understrekes av at senteret stadig får

henvendelser om faglig bistand fra departementer,

inneholde mye nytt stoff fra Villa Grande i krig

og fred.

På formidlingsfronten videreførte HL-senteret

og Universitetet i Oslo sin åpne forelesningsserie

på lørdager i Gamle Festsal med tittelen «Krig,

okkupasjon og oppgjør». Serien har vært en enorm

suksess siden den startet opp i 2015 i forbindelse

med 70-årsmarkeringen av andre verdenskrigs slutt.

Foredragsserien vil videreføres i 2017.

Det er allment en sterk interesse for våre søndags-

foredrag, konferanser, seminarer og kulturelle arrange-

menter. Nye grupper nås landet rundt gjennom

strømming av alle søndagsforedragene på senteret,

og av foredragsserien fra Universitetets Gamle

festsal i Oslo. Dette er også et bidrag til å oppfylle

senterets mandat om å nå ut nasjonalt med forsk-

ningsbasert kunnskap til et bredt publikum.

På undervisningsfronten satser HL-senteret tungt på

å gi gode pedagogiske opplegg til de mange skole-

klasser fra ungdomsskolen og videregående skole

som kommer på besøk. Det er også stor oppslutning

om lærerkursene og ikke minst har HL-senterets

prosjektledelse av Dembra (Demokratisk bered-

skap mot rasisme og antisemittisme) vært sentralt.

Hovedtanken bak Dembra er å utvikle kompetanse

ved den enkelte skolen for å styrke arbeidet med

forebygging av ulike former for ekskluderende og

splittende holdninger og forestillinger, fra antisemit-

tisme og rasisme til antidemokratiske holdninger

og radikalisering. Gjennom samarbeid med

Rafto-stiftelsen og Falstad-senteret ble det også

her tatt skritt for å gjøre tilbudet nasjonalt.

Dokumentasjonsavdelingen spiller en viktig rolle

gjennom å besvare fagrelaterte henvendelser fra

publikum. De er også viktige bidragsytere ved

mange av senterets egne prosjekter.

Fjoråret skiller seg også ut ved en ny giv på

utstillingsfronten. I løpet av året ble det produsert

to egne utstillinger, én om den norske kunstneren

Anna-Eva Bergmans krigskarikaturer og én om

Gulag. Begge utstillingene vakte oppmerksomhet,

også internasjonalt. Gulag-utstillingen vil i 2017 bli

vist både i Tyskland og i Sverige. I tillegg presenterte

HL-senteret en utstilling om behandlingen av russiske

krigsgraver i etterkrigstidens Norge, og det ble et

gjensyn med fotograf Tarik Samarahs unike bilder

tatt etter Srebrenica-massakren.

HL-senteret har en dedikert stab som bidrar over

brede arbeidsfelt for å innfri senterets mandat.

Hjertelig takk til alle på HL-senteret, for innsatsen i

året som er gått.

Guri Hjeltnes

Direktør

54

Første rekke, fra venstre: Fru Astrid Korn og tidsvitne Siegmund Korn, H.K.H. Kronprins Håkon,

styreleder Rolf Golombek, direktør Guri Hjeltnes, stortingspresident Olemic Thommessen.

7

Styrets beretning

6

7

HL-senterets styre

Styrets sammensetning pr. 31.12.2016

Leder: Rolf Golombek, seniorforsker, dr. polit,

Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

forskning. Vara: Harald Korn, Associate Director,

Rambøll Management Consulting.

Nestleder: Bente Sandvig, fagsjef, Human-Etisk

forbund. Vara: Marta Bivand Erdal, forsker, ph.d.,

Peace Research Institute Oslo (PRIO)

Styremedlemmer

Ida Børresen, stortingsdirektør. Vara: Anders Ravik

Jupskås, nestleder, ph.d., C-REX – Senter for

ekstremismeforskning, Universitetet i Oslo.

Olav Njølstad, direktør, dr. philos, Det Norske

Nobelinstitutt. Vara: Inga Bostad, direktør, dr. philos,

Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet

i Oslo.

Inger Furseth, professor, dr. polit, Universitetet

i Oslo. Vara: Hans Brattestå, tidl. stortingsdirektør.

Cora Alexa Døving, seniorforsker, HL-senteret.

Vara: Harald Syse, formidler, HL-senteret.

John Arne Moen, redaktør, Trønderavisa.

Vara: Leoni Abrahamsen Kohn, lege.

Chava Savosnick, seniorrådgiver, Barne-, ungdoms-

og familiedirektoratet. Vara: Islin Rose Abrahamsen,

sykepleier, Norges Statsbaner.

Arne Johan Vetlesen, professor, dr. philos,

Universitetet i Oslo. Vara: Hanne Hagtvedt Vik,

førsteamanuensis, Universitetet i Oslo.

I løpet av 2016 har styret fått to nye medlemmer,

Cora Alexa Døving erstattet Øivind Kopperud som

de ansattes representant, og Hanne Hagtvedt Vik

har kommet inn som vara etter at Olav Njølstad ble

fast styremedlem.

Arbeidsutvalg

Arbeidsutvalget, som er saksforberedende organ

for styret, besto av styrets leder og nestleder,

HL-senterets direktør og administrativ leder.

Venstre rekke, forfra: Rolf Golombek, Guri Hjeltnes, Olav Njølstad,

John Arne Moen. Midtre rekke, forfra: Inger Furseth, Chava

Savosnick. Høyre rekke, forfra: Bente Sandvig, Ida Børresen.

98

Viktige aktiviteter

Stiftelsen Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med fokus på Holocaust og andre folkemord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn. Senteret rommer utstillinger, bibliotek og kafé, og holder til i den kulturhistoriske eiendommen Villa Grande i Huk aveny 56 i Oslo. HL-senteret arrangerer også besøk og tilbyr undervisnings- og kursopplegg for skoleklasser, lærere og andre grupper.

Styret avholdt fem styremøter i 2016 og behandlet 41 saker. Av større saker som ble behandlet kan nevnes arkitektkonkurransen for Villa Grandes nye tilbygg, og ny strategi for HL-senteret for 2017–2020. Det ble også avholdt to fellesseminarer for ansatte og styret.

• Doktorgradsprosjekt om muslimers erfaringer og

holdninger til jøder startet opp i 2015 og er planlagt

avsluttet i 2019. Prosjektet belyser blant annet

betydningen som religiøse forestillinger og

minoritetserfaringer har for relasjoner mellom jøder

og muslimer.

• Studie av minnematerialet etter 22. juli. Forskningen

var en del av et større NFR-finansiert prosjekt ved

Universitetet i Oslo. HL-senterets bidrag er en

analyse av nasjonsforståelse og av minoritetsstemmer

i minneseremonier og i minnematerialet (brev/kort).

• Rammeavtale med Utenriksdepartementet

om samarbeid knyttet opp mot minoriteter og

Stockholmserklæringen (the Declaration of the

Stockholm International Forum on the Holocaust).

Avtalen skal blant annet støtte arbeid mot antisemit-

tisme på et internasjonalt plan. Øvrige temafelt er

hatkriminalitet, rasisme, situasjonen for religiøse

minoriteter, Holocaust og andre folkemord og

beslektede brudd på menneskerettighetene,

herunder overvåkning av brudd på menneske-

rettighetene.

Forskningsprosjekter

• Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt. Norge i et komparativt perspektiv

(DIMNO) startet opp i 2012. Prosjektet har undersøkt

demokratiske institusjoners respons på nazistiske

framstøt under okkupasjonen. Tre sektorer har blitt

undersøkt: skoleverket, statsadministrasjonen og

politiet. En doktorgrad om statsadministrasjonen

ble levert i februar 2016.

• Ny befolkningsundersøkelse om holdninger

til jøder og andre minoriteter på oppdrag fra

Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og

beredskapsdepartementet, Kommunal- og

moderniseringsdepartementet, Kunnskaps-

departementet og Utenriksdepartementet. Dette

er en oppfølging av befolkningsundersøkelsen fra

2012. Prosjektet inkluderer for første gang en egen

minoritetsundersøkelse om erfaringer og holdninger

blant jøder og muslimer. Spørreskjemaet til minoritets-

undersøkelsen ble utvidet og gruppeintervjuer

gjennomført. Opplegget ble drøftet med

representanter fra minoritetsbefolkningen.

98

• En komparativ studie av «rase» og rasisme i USA

og Vest-Europa. Studien er resultat av et forsknings-

opphold ved University of California, Berkeley og

datainnsamling fra Norge.

• Internasjonal publisering av forskningsprosjektet

«Minoriteter i pressen» (tidligere utgitt som bok i

Norge).

• Rapport på oppdrag fra Samarbeidsrådet for tros-

og livssynssamfunn (STL) om hva rådet har betydd

for religionspolitikk og livssynsminoriteter i Norge.

• Utvikling av tre større forskningsprosjekter, som

søknader til Norges forskningsråd.

• Ansettelse av forsker til det mindre forsknings-

prosjektet «Den økonomiske likvidasjonen av jødisk

eiendom».

• Forskningsprosjekt innenfor menneskerettighets-

feltet – overvåking av menneskerettighetene for

utsatte minoriteter.

• World War II – everyday life under German occupation. Internasjonalt kildeprosjekt om

hverdagslivet i tyskokkuperte land under krigen,

der HL-senteret bidrar med kildearbeid/materiale

fra Norge.

• Forskningsprosjekt om FNs folkemordkonvensjon.

Boken The Soviet Union and the gutting of the Genocide Convention utgis i 2017.

• To av senterets forskere var gjennom året tilknyttet

Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX) som ble

opprettet ved Universitetet i Oslo, der HL-senteret

er en av partnerne.

• Deltakelse i internasjonale nettverk og prosjekter

som EHRI, IHRA og bilaterale samarbeid finansiert

gjennom EØS-midler.

1110

Formidling, dokumentasjon

• DEMBRA - Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme: Skoleutviklingsprosjektet ble

videreført og fem skoler deltok i løpet av året. I

tillegg fikk senteret oppdrag fra Utdanningsdirekto-

ratet om å videreutvikle prosjektet med blant annet

kurspakke for videregående skoler, e-læringsverktøy,

digitale læringsressurser om radikalisering og

voldelig ekstremisme samt å være læringsressurs

om nasjonale minoriteter.

• Undervisnings- og besøkstilbud til skoler,

utdanningsinstitusjoner og lærere med over 8000

deltakere i 2016. Videreutvikling av senterets

pedagogiske tilbud.

• Undervisningstilbud gjennom den kulturelle

skolesekken for både ungdomsskole og

videregående skole høst/vinter 2016.

• Videreføring av HL-senterets femårige avtale med

Universitetet i Oslo, der HL-senteret er ansvarlig

for studieemnet Et lite land i verdenskrigen: Norge 1939-1945. I tillegg veileder senterets forskere

bachelor- og masterstudenter ved UiO.

• Norsk kulturråd bevilget penger til prosjektet

Arkivet etter Robert Savosnick. Bevarings- og formidlingsprosjekt som gjennomføres i 2017.

• Conservation and Revitalisation of Jewish Cultural Heritage, 2013-2016, om jødisk kulturarv i Polen og Norge.

Prosjektet ble videreført til 2017, og nye prosjektet for

2018-21 ble planlagt.

• Routes of Sepharad, Portugal, 2016-2018, Jødisk kultur i Portugal. HL-senteret arrangerte

en formidlings- og arkivkonferanse i Portugal.

• Regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme.

HL-senteret leverte flere faglige bidrag til planen,

blant annet en pilotundersøkelse om antisemittisme

i mediene.

• Utvikling av samlinger i tråd med senterets nye

satsingsområder inkludert deltagelse i Arkivportalen

og nytt tidsvitneopptak.

• Bidrag til utvikling av et internasjonalt student-

seminar i Polen i regi av Høgskulen i Volda.

• HL-senteret legger vekt på å formidle sitt

samfunnsoppdrag overfor offentligheten gjennom

blant annet foredrag, konserter og arrangementer

og en utstrakt referanse- og informasjonstjeneste.

Større arrangement, konferanser, seminarer og utstillinger

• Sjøvegan videregående skole fikk Benjaminprisen

25. januar. Fungerende kunnskapsminister Elisabeth

Aspaker delte ut Benjaminprisen 2015 i en fullsatt

skolekantine på Sjøvegan videregående skole i

Troms. Prisen besto av et diplom, en byste, som

er en miniatyr av minnesmerket over Benjamin

Hermansen, og 100.000 kroner til skolens videre

arbeid mot rasisme og diskriminering. HL-senteret

leder juryen og administrerer arbeidet med prisen

på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

• Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar.

Markeringen fant sted ved Antony Gormleys Minnes-merke for deporterte norske jøder på Akershuskaia.

Hovedtaler var statsminister Erna Solberg og det

ble holdt appeller ved representanter for grupper

som ble forfulgt under nazismen. Markeringen ble

avsluttet i Fanehallen på Akershus Festning, der

historiker Bjørn Westlie holdt tale. I forkant av

arrangementet på kaia deltok skoleelever i en

samtale med Siegmund Korn, som fortalte om

hvordan det var å være ung flyktning i Sverige

under krigen. Samtalen ble strømmet og spørsmål

fra ungdomsskoler rundt om i landet ble tatt inn i

en dialog mellom skoleelevene og Korn.

• Foredragsserien Krig, okkupasjon og oppgjør i Universitetets Gamle festsal – et samarbeid mellom

HL-senteret og Universitetet i Oslo – arrangerte åtte

lørdagsforedrag i perioden 13. februar til 3. desember.

Foredragene ble holdt for fulle hus og strømmet via

senterets hjemmesider.

• Seminar, 1. februar: Sikres taternes/romanifolkets menneskerettigheter i praksis?Tater-/romaniutvalget leverte i 2015 sin NOU til

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1110

(KMD). Utvalget konkluderte med at politikken

overfor folkegruppen har vært “feilslått og

nedbrytende”. Norsk senter for menneskerettigheter

og HL-senteret avholdt seminaret for å tydeliggjøre

de menneskerettslige og minoritetsmessige

aspektene ved NOUens hovedfunn og forslag.

• Utstillingsåpning: Bak blendede ruter åpnet

4. mars, og viste den norske kunstneren Anna-Eva

Bergmans krigskarikaturer. De befinner seg vanligvis

i magasinene i Fondation Hartung-Bergman i

Antibes i Frankrike, og dette var første gang de ble

vist i Norge etter at de ble skapt her under krigen.

• Debatt, 10. mars: Framstillinger av jødisk historie og Holocaust i Norge og Polen. Både i Norge og

Polen ble den jødiske minoriteten forsøkt utryddet

under Holocaust. I ettertid har fremstillinger av

jødisk historie skapt debatt. Hvilke temaer er

fortsatt problematiske? Debatten ble arrangert i

et samarbeid mellom POLIN-museet i Warszawa

og HL-senteret.

• Seminar, 7. april: Seminaret Det jødiske Oslo ble

arrangert av Oslo byarkiv og Vestfoldsarkivet.

HL-senteret bidro med foredrag om senterets

arkivsamling.

• Samtale, 29. mai: Hvem tror de at de er? Er det de som skal redde oss fra religionskonflikter i Norge? Ved Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns

(STL) 20-års jubileum, inviterte HL-senteret til en sam-

tale om hva som er oppnådd gjennom rådets arbeid.

• Internasjonal konferanse, 2. og 3. juni: The Future of the Soviet Past: The Politics of History in Contemporary Russia. Internasjonale forskere var

samlet på HL-senteret for å diskutere status for

historieskriving og historiefortelling i Russland fra

slutten av 1980-tallet og fram til i dag.

• Utstillingsåpning, 2. juni: Gulag. Det farfar ikke fortalte. Anton Weiss-Wendt, forskningsleder ved

HL-senteret, har sporet opp farfarens historie i Stal-

ins fangeleire i russiske arkiver og gransket farfarens

etterlatte papirer og private bilder. Utstillingen har

vakt internasjonal interesse, og skal etter planen

utstilles blant annet hos Forum for levande historia i

Stockholm i 2017.

• Utstillingsåpning, 16. juni: INSCRIPTIONS II. Tre verk til minne om sovjetiske krigsfanger i Norge.Kunstneren Eirik Audunson Skaar har undersøkt

krigsminnesmerker og lett etter visuelle uttrykk for

erindringskulturen etter den andre verdenskrig.

Gjennom video, skulptur og tekst viste han

spenningsforholdet mellom kollektivt minne og

faktisk historie.

• Konferanse, 5. september: Er minoritetsvern god realpolitikk? Krig, statskollaps og regimeendring: Minoriteters rettigheter fra Midtøsten til Myanmar. Den kommende stortingsmeldingen fra Utenriks-

departementet om veivalg i norsk utenriks- og

sikkerhetspolitikk dannet politisk bakteppe for

konferansen. Den ble arrangert med tilknytning til

Minoritetsnettverkets arbeid, som er koordinert av

HL-senteret. Innleggene ble i etterkant utgitt i en

egen rapport.

• Seminar, 16. september: Luther, jødene og antisemittismen. På 1520-tallet forsvarte Martin

Luther jødene mot forfølgelse og hån fra de kristne,

men mot slutten av sitt liv endret han syn. I 1543

utga han et sterkt jødefiendtlig skrift med tittelen

«Om jødene og deres løgner». Seminaret belyste

både Luthers antijødiske argumentasjon og hvordan

Luthers jødefiendtlige skrifter ble mottatt i Tyskland

og Norge.

• Internasjonal konferanse, 22. september: Roma and Cross-Border Migration in Europe From the 18th Century until after the Second World War. For

omreisende minoriteter, og spesielt rom-minoriteten,

hadde det store konsekvenser at passet ble det

obligatoriske reisedokumentet etter første verdenskrig.

Forskere fra England, Sveits, Frankrike, Belgia, Italia

og de skandinaviske landene presenterte tverrfaglige,

sammenlignende analyser av nasjonal grensekontroll

og rom-minoritetenes grensekryssing fra 1800-tallet

fram til etter andre verdenskrig.

• Boklansering, 7. november: Religionspolitikk Ingvill Plesner, seniorforsker ved Norsk senter for

menneskerettigheter, SMR, og tilknyttet HL-senteret,

lanserte sin bok Religionspolitikk. I forbindelse med

lanseringen ble det også arrangert et debattseminar

i Fritt Ords lokaler.

1312

Andre aktiviteter

Besøk av delegasjoner fra direktorater, departementer

og fra flere lands ambassader.

Ombygging av biblioteklokaler og utbedring av det

fysiske arbeidsmiljø. Flytting og gjennomgang av

boksamlingen.

Oppfølging av sentrale vedlikeholds- og moderni-

seringsbehov i HL-senterets permanente utstilling,

med vekt på konservering av gjenstander og

lyssetting av utstillingen.

Utstillingen: I alt ti språk er nå tilgjengelig via

QR-koder: engelsk, fransk, tysk, russisk, spansk,

italiensk, kinesisk, portugisisk, polsk og hebraisk.

Deltakelse i Arkivnettverket for arkiver i Oslo.

Senterets kunstsamling gjennomgått og registrert i

en katalog.

1312

Økonomi

Årsregnskapet gir et korrekt bilde av stiftelsens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Det har ikke inntruffet ekstraordinære forhold eller vesentlige hendelser som påvirker årsregnskapet etter at regnskapet ble avsluttet. Fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet og det bekreftes at forutsetningene for fortsatt drift er til stede.

samt lønn og sosiale kostnader ved senteret.

Underskuddet på driften ble kr 2 545 763.

Stiftelsen hadde i 2016 en positiv avkastning på

kapitalen på kr 3 767 442. Årsresultatet ble et

overskudd på kr 1 221 679, som disponeres ved

overføring av samme beløp til annen formålskapital.

Stiftelsens samlede formålskapital var ved utgangen

av året kr 64 436 453, hvorav grunnkapitalen

utgjorde kr 40 000 000. Stiftelsens midler ble

forvaltet av UNIFOR (Forvaltningsstiftelsen for

fond og legater), fordelt med 60 % i rentebærende

papirer og 40 % i aksjefond.

Samlet inntekt i 2016 var kr 48 206 682. Stiftelsen

mottok kr 32 070 000 i statlig driftsstøtte. I

tillegg ble det inntektsført kr 11 107 279 i oppdrag

og tilskudd til forskning og formidling. Øvrige

inntekter beløp seg til kr 5 029 403. Stiftelsen

mottok større bidrag fra Kunnskapsdepartementet,

Barne- og likestillingsdepartementet,

Utenriksdepartementet, Kommunal- og moderni-

seringsdepartementet, Norges forskningsråd,

Utdanningsdirektoratet, Utdanningsetaten i Oslo

kommune og Den europeiske union. Driftskost-

nadene utgjorde kr 50 752 445. De største

postene er knyttet til husleie til Statsbygg, drift

av den kulturhistoriske eiendommen Villa Grande,

1514

1514

Personalforhold og miljø

Stiftelsen har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn, og har innarbeidet en personal-politikk som anses for å være kjønnsnøytral på alle områder.

året som helhet, herav 1,4 % korttidsfravær og 5,6 %

lengre fravær. I tillegg kommer foreldre- og velferds-

permisjoner. En medarbeider er delvis pensjonert,

ingen ansatte er tidlig- eller uførepensjonert.

Senterets kontorlokaler holder god standard.

Virksomheten er ikke av en slik art at den medfører

forurensning eller utslipp som kan være til skade

for det ytre miljø.

Stiftelsen har en lønnspolitikk som likestiller kvinner

og menn. Stiftelsens styre besto av 5 kvinner og 4

menn. Ved utgangen av året var 23 kvinner og 18

menn ansatt ved senteret, hvorav 23 i faste og 18 i

midlertidige stillinger. Styret anser arbeidsmiljøet i

stiftelsen som godt. Det er ikke iverksatt spesielle

tiltak i denne forbindelse.

Gjennomsnittlig antall årsverk i 2016 var 29,5. Målt

i forhold til antall årsverk var sykefraværet 7,0 % for

16

Rolf GolombekStyreleder

Cora Alexa DøvingStyremedlem

Olav NjølstadStyremedlem

Oslo, 13. mars 2017

Bente Sandvig Nestleder

Inger FursethStyremedlem

Chava SavosnickStyremedlem

Guri HjeltnesDirektør

Ida BørresenStyremedlem

John Arne MoenStyremedlem

Arne Johan VetlesenStyremedlem

17

16

Årsregnskap og balanse

17

Resultatregnskap

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE 2016 2015

Salgsinntekt 509 391 559 617

Offentlig bevilget driftsstøtte 1 32 070 000 31 166 000

Tilskudd til forskning og formidling 1,13 5 890 333 8 094 935

Oppdrag forskning og formidling 1,13 5 216 946 2 467 988

Andre bidrag 1,13 4 429 507 3 118 660

Annen driftsinntekt 90 505 205 182

Sum driftsinntekter 48 206 682 45 612 382

Varekostnad -104 428 -58 158

Lønnskostnad 2 -23 880 182 -21 257 620

Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler 7 -261 868 -208 045

Annen driftskostnad 2 -12 417 886 -10 481 336

Husleie mv. 3 -14 088 082 -13 696 454

Sum driftskostnader -50 752 445 -45 701 614

Driftsresultat -2 545 763 -89 232

Annen renteinntekt 4 1 278 708 940 700

Annen finansinntekt 4 60 323 1 159 846

Verdiøkning markedsbaserte omløpsmidler 4 2 448 911 590 511

Sum finansinntekter 3 787 942 2 691 057

Verdireduksjon markedsbaserte omløpsmidler 5 0 -35 312

Annen rentekostnad 5 -19 420 -272

Annen finanskostnad 5 -1 080 -108 831

Sum finanskostnader -20 501 -144 414

Netto finans 3 767 442 2 546 643

Ordinært resultat før skattekostnad 1 221 679 2 457 411 Årsresultat 1 221 679 2 457 411

Overføringer

Tilleggskapital og annen formålskapital 6 1 221 679 2 457 411

Sum I 221 679 2 457 411

18

18

Balanse

EIENDELER NOTE 31.12.2016 31.12.2015

ANLEGGSMIDLER

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler 7 563 829 477 621

Sum varige driftsmidler 563 829 477 621

Investering i aksjer og andeler

Andre aksjer, andeler 8 10 000 10 000

Sum finansielle anleggsmidler 10 000 10 000Sum anleggsmidler 573 829 487 621

OMLØPSMIDLER

Varebeholdning 11 200 000 200 000

Sum varebeholdning 200 000 200 000

Fordringer

Kundefordringer 9 2 230 174 1 206 913

Andre kortsiktige fordringer 9 4 689 546 4 986 310

Sum fordringer 6 919 720 6 193 223

ANDRE MARKEDSBASERTE FINANSIELLE INSTRUMENTER

Plassering hos Nordea 8 1 257 950 2 894 204

Plassering hos Unifor 8 62 190 874 58 689 145

Sum investeringer 63 448 824 61 583 349

Bankinnskudd, kontanter og lignende 10 5 247 159 8 850 422

Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 5 247 159 8 850 422Sum omløpsmidler 75 815 702 76 826 994Sum eiendeler 76 389 531 77 314 615

19

Balanse

20

EGENKAPITAL OG GJELD NOTE 31.12.2016 31.12.2015

EGENKAPITAL

Bundet formålskapital

Grunnkapital 6 40 000 000 40 000 000

Tilleggskapital 6 13 800 000 12 000 000

Sum bundet formålskapital 53 800 000 52 000 000

Annen formålskapital

Annen formålskapital 6 5 456 453 5 399 773

Avsetning kommende prosjekter 6 5 180 000 5 815 000

Sum annen formålskapital 10 636 453 11 214 773Sum egenkapital 6 64 436 453 63 214 773

GJELD

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld 5 630 615 6 032 033

Skyldige offentlige avgifter 10 1 412 381 1 499 584

Venneforeningen 12 254 441 224 591

Avsetning mottatte tilskudd 13 2 069 859 4 085 619

Annen kortsiktig gjeld 14 2 585 782 2 258 015

Sum kortsiktig gjeld 11 953 079 14 099 842Sum gjeld 11 953 079 14 099 842Sum egenkapital og gjeld 76 389 531 77 314 615

Oslo, 13. mars 2017

Rolf GolombekStyreleder

Cora Alexa DøvingStyremedlem

Olav NjølstadStyremedlem

Bente Sandvig Nestleder

Inger FursethStyremedlem

Eva Lisbeth SavosnickStyremedlem

Guri HjeltnesDirektør

Ida BørresenStyremedlem

John Arne MoenStyremedlem

Arne Johan VetlesenStyremedlem

20

Noter

REGNSKAPSPRINSIPPER

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner.

DriftsinntekterDriftstilskudd fra samarbeidspartnere inntektsføres på det tidspunkt disse er opptjent i henhold til gjeldende

avtale eller ved endelig bevilgning.

lnntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Kostnader medtas etter sammenstillings-

prinsippet, dvs at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekter inntektsføres. Tjenester

inntektsføres i takt med utføringen.

Klassifisering og vurdering av balanseposterOmløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som knytter seg til driften. For andre poster enn

kundefordringer omfattes poster som forfaller til betaling innen ett år etter transaksjonsdagen.

Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Langsiktig gjeld er gjeld som forfaller senere

enn ett år etter transaksjonsdagen.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til

nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivnings-

plan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående.

Langsiktig gjeld med unntak av andre avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

FordringerKundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende efter fradrag for avsetning til

forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

Varige driftsmidlerVarige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlenes levetid dersom de har antatt levetid over

3 år og har en kostpris som overstiger kr 15.000, Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende

under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i

takt med driftsmidlet.

PensjonPensjonsforpliktelse balanseføres ikke i henhold til NRS 6 pkt. 23.

SkattVirksomheten har ikke erverv som formål og har begrenset skatteplikt i henhold til sktl. § 2-32.

21

Noter

NOTE 1 - DRIFTSINNTEKTER 2016 2015 Offentlig bevilget driftsstøtte

Offentlig bevilget driftsstøtte 32 070 000 31 166 000

Sum offentlig bevilget driftsstøtte 32 070 000 31 166 000

Tilskudd til forskning og formidling

Norges Forskningsråd Forskning 2 258 667 2 794 000

Utdanningsetaten Formidling 0 1 000 000

Utenriksdepartementet Forskning 3 331 666 2 445 500

Utenriksdepartementet Formidling 0 1 365 000

Utenriksdepartementet Dok/adm 0 490 435

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forskning 300 000 0

Sum tilskudd til forskning og formidling 5 890 333 8 094 935

Oppdrag forskning og formidlingUtdanningsdirektoratet Formidling 3 122 350 1 647 026

Barne- og likestillingsdepartementet Forskning 1 594 596 343 962

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forskning 150 000 476 000

Arnes Rotaryklubb Formidling 0 1 000

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Dok 350 000 0

Sum oppdrag forskning og formidling 5 216 946 2 467 988

Andre bidragBarne- og likestillingsdepartementet 0 250 000

Knaw lnzake Nederlands lnstituut 0 307 623

Kulturrådet -10 000 10 000

Asociatia Romano Butiq 35 221 461 652

Utdanningsdirektoratet 906 160 0

Statsbygg 0 43 725

Universitetet i Oslo 645 000 506 000

Associacao Rede de Judarias de Portugal - Rotas de Sefarad 1 502 779 146 847

Oslo kommune Utdanningsetaten 500 000 0

Muzeum Historii Zydow Polskich 803 485 1 384 896

Herder Institut 13 332 0

Utenriksdepartementet 19 339 0

Sarpsborg kommune 5 000 0

Diverse bidragsytere 9 191 7 917

Sum andre bidrag 4 429 507 3 118 660

22

22

Noter

23

NOTE 2 - LØNNS- OG PERSONALKOSTNADER, YTELSER TIL LEDENDE PERSONER

Spesifikasjon av lønnskostnader 2016 2015 Lønn 18 019 857 16 030 885

Arbeidsgiveravgift 2 925 964 2 579 745

Pensjonskostnader 2 326 915 2 138 785

Andre lønnsrelaterte ytelser 607 446 508 205

Sum lønnskostnader 23 880 182 21 257 620

Selskapet har gjennomsnittlig hatt 29,5 årsverk i regnskapsåret.

AnnenYtelser til ledende personer og revisor Lønn godtgj.Daglig leder 1 204 371 9 047

Styremedlemmer 220 000 0

Det er kostnadsført kr 169 816 i pensjon for daglig leder for 2016.

Revisjonshonorar ekskl. mva består av 2016 2015 Revisjon 120 000 126 000

Attestasjonsoppgaver 46 800 0

Samlet honorar til revisor 166 800 126 000

Ingen ansatte har avtale om sluttverderlag, bonus eller lignende.

Stiftelsen har tegnet avtale om pensjonsforsikring i Statens Pensjonskasse (SPK) som tilfredsstiller kravene

i lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Avtalen anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men

regnskapsføres i.h.t. NRS 6 pkt. 23 som en innskuddsbasert pensjonsplan, fordi SPK ikke gir tilstrekkelig

informasjon til å kunne regnskapsføre planen som en ytelsesbasert pensjonsordning. Stiftelsens eventuelle

netto pensjonsforpliktelser er derfor ikke innregnet i balansen.

Stiftelsen innbetaler premie til en AFP-ordning i SPK. Slik AFP-ordning anses også som en flerforetaksord-

ning, men er regnskapsført som en innskuddsordning.

Noter

24

NOTE 3 - HUSLEIE HL-senteret leier den kulturhistoriske eiendommen Villa Grande av Statsbygg i.h.t leiekontrakt av 02.08.2004.

Leien justeres årlig med 80 % av økningen i Statistisk Sentralbyrås totale konsumprisindeks. Vederlag for

indre vedlikehold justeres med 100 % av konsumprisindeksen.

Leieforholdet løper fra 15.12.2004 til 31.12.2024. Fremleie, overdragelse eller selskapsmessige endringer

krever utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Leiekontrakten gjør unntak fra en rekke av bestemmelsene i

Husleieloven.

Spesifikasjon av kostnader for driften av eiendommen Villa Grande 2016 2015Husleie 11 743 832 11 561 808

Elektrisk strøm (lys og oppvarming) 395 646 410 958

Alarm og vakthold 144 403 103 619

Renhold, renovasjon og annen kostnad lokaler 251 824 306 420

Reparasjon og vedlikehold bygninger 117 922 138 065

Invendig vedlikehold 182 638 147 212

Brukeravhengige driftskostnader (serviceavtaler, grøntanlegg mm.) 1 251 817 1 028 372

Samlede kostnader for Villa Grande 14 088 082 13 696 454

NOTE 4 - FINANSINNTEKTER

2016 2015Annen renteinntekt 1 278 708 940 700

Sum renteinntekter I 278 708 940 700

Valutagevinst (agio) 1 550 171

Annen finansinntekt 67 65

Gevinst ved realisasjon av aksjer 58 706 1 159 610

Sum andre finansinntekter 60 323 1 159 846

Verdiøkning av markedsbaserte finansielle omløpsmidler 25 950 0

Verdiøkning av Unifor DDB - aksjeportefølje I 429 329 550 572

Verdiøkning av Unifor DDB - renteportefølje 993 632 39 939

Sum verdiøkning markedsbaserte omløpsmidler 2 448 911 590 511Sum finansinntekter 3 787 942 2 691 057

24 25

Noter

NOTE 5 - FINANSKOSTNADER

2016 2015Verdireduksjon markedsbaserte omløpsmidler 0 35 312

Annen rentekostnad 19 420 272

Valutatap (disagio) 1 080 1 731

Annen finanskostnad 0 1 782

Tap ved realisasjon av andeler 0 105 318

Sum finanskostnader 20 500 144 415

NOTE 6 - EGENKAPITAL

I stiftelsens § 5 heter det: “Stiftelsen har ved opprettelsen en grunnkapital på kr 40 000 000.

Stiftelsens kapital består av grunnkapitalen og eventuell tilleggskapital. Grunnkapitalens realverdi skal

søkes opprettholdt.”

Grunnkapitalens realverdi er opprettholdt gjennom oppjustering tilsvarende den årlige endring i

konsumprisindeksen. Denne oppjusteringen tillegges grunnkapitalen som tilleggskapital.

Grunnkapital Tilleggs- Annen Avsetning Sum kapital kapital formåls- kommende egenkapital prosjekter kapitalPer 1.1. 40 000 000 12 000 000 5 399 773 5 815 000 63 214 773

Fra årets resultat I 800 000 56 680 (635 000) 1 221 680

Per 3l.12. 40 000 000 13 800 000 5 456 453 5 180 000 64 436 453

NOTE 7 - VARIGE DRIFTSMIDLER

Innredning Utstyr Utstyr Inventar Data Flygel Sum kafé kafé utstilling utstyr utstyr Anskaffelseskost 01.01. 259 570 644 839 484 008 208 612 434 709 240 514 2 272 252

+ Tilgang 64 029 166 665 117 382 348 076

- Avgang

Anskaffelseskost 31.12. 259 570 708 868 484 008 375 277 552 091 240 514 2 620 328Akk. av/nedskr. 01.01. 241 877 614 006 457 400 161 317 177 265 142 767 1 794 631

- Avgang

Årets avskrivninger 12 693 16 870 26 609 40 694 140 899 24 104 261 868

Akk. av/nedskr. 31.12. 254 570 630 876 484 008 202 011 318 164 166 871 2 056 499Bokført verdi 31.12. 5 000 77 992 0 173 267 233 927 73 643 563 829Avskrivningstid total (år) 5 5 5 5 3 10

Noter

NOTE 8 - FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Stiftelsen har gitt Unior mandat til å forvalte sin grunnkapital på kr 40 000 000. Per 31.12.2016 er det

investert i følgende plasseringer:

Markedsverdi Markedsverdi 2016 2015Unifor’s investeringspool 62 190 874 58 689 145

Sum 62 190 874 58 689 145

Endringer i plasseringen hos Unifor

Markedsverdi 1.1. 58 689 145 56 359 226

Avkastning 1 215 292 716 366

Verdiendring 2 437 618 1 471 602

Beholdningsendring (forvaltningshonorar) -65 000 141 951

Tilbakebetaling av kapital -86 181 0

Markedsverdi 31.12. 62 190 874 58 689 145

Kostpris Markedsverdi Andel 2016 i prosentUnifor Rente 34 293 257 36 747 204 59,1 %

Unifor Aksje 14 479 295 25 068 506 40,3 %

Unifor Alternative investeringer 375 164 0,6 %

Sum 48 772 552 62 190 874

Stiftelsen har latt Nordea og Den Danske Bank plassere overskuddslikviditeten sin.

Kostpris Markedsverdi Markedsverdi 2016 2015Nordea likviditet 1 256 738 1 257 950 2 894 204

Sum 1 256 738 1 257 950 2 894 204

Verdiøkning Nordea likviditet 25 950 61 499

2016 20151 aksje i Visit Oslo AS 10 000 10 000

26

26

Noter

27

NOTE 9 - FORDRINGER

Til gode diverse prosjektmidler kr I 768 769.

Det er ingen fordringer som forfaller senere enn ett år frem i tid.

NOTE 10 - BANKINNSKUDD, KONTANTER O.L.

Innskudd på skattetrekkskonto utgjør pr 31.12. i år kr 960 335, og dekker skyldig skattetrekk per 31.12. på

kr 959 639.

NOTE 11 - VAREBEHOLDNING

Varelageret er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

NOTE 12 - VENNEFORENINGEN

Gjelden tilsvarer innestående på bankkonto som tilhører HL-senterets Venneforening. Beløpet balanse-

føres hos HL-senteret i påvente av at Venneforeningen registrerer seg i Foretaksregisteret og kan føre eget

regnskap for sin virksomhet. HL-senteret har dekket løpende kostnader i forbindelse med Venneforeningens

arrangementer i 2016,

NOTE 13 - PERIODISERING MOTTATTE TILSKUDD

2016 2015Avsetning støtte Utenriksdepartementet 400 000 218 000

Avsetning bidrag/støtte 0 1 357 541

Forskudd prosjekter 1 669 859 2 510 078

Sum periodisering mottatte tilskudd 2 069 859 4 085 619

NOTE 14 - ANNEN KORTSIKTIG GJELD

2016 2015Påløpt arbeidsgiveravgift feriepenger 282 068 255 981

Skyldig lønn 3 694 73 861

Påløpt feriepenger 2 000 483 1 815 469

Annen påløpt kostnad 299 538 112 704

Sum annen kortsiktig gjeld 2 585 783 2 258 015

28

Revisors beretning

28 29

Utvalgte publikasjoner

30

• «Le massacre de masse comme finalité: Les

Tsiganes dans les pays Baltes occupés par les nazis»,

Études tsiganes 56-57 (2016): 180-93.

(Weiss-Wendt, A.)

• Gulag - Det farfar ikke fortalte, utstillingskatalog,

HL-senteret 2016. (Weiss-Wendt, A.)

• «Bøddelen er kommet inn i landet», artikkel i

Dagbladets «Historisk»-spalte.16. jan. 2016.

(Hjeltnes, G.)

• «Fra Auschwitz til Holmlia og Salangen», kronikk i

Aftenposten 27. jan. 2016. (Hjeltnes, G)

• «Haskalah - en jødisk opplysningstid», artikkel i

Minerva, nr 4. 2016. (Bahnik, V.)

• «Tyske jernhæler i gatene betydde mindre melk»,

artikkel i Dagbladets «Historisk»-spalte, 10. des. 2016.

(Hjeltnes G.)

• «Jødene på Agder. 1851-1945. Roger Tronstad»,

bokanmeldelse, Heimen, nr 2. 2016. (Bahnik, V.)

• Nazifisering, kollaborasjon, motstand - En analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940 - 8. mai 1945, 16.9.2016, avhandling for ph.d.-graden,

Institutt for arkeologi, konservering og historie,

Universitetet i Oslo. (Simonsen, K.B.)

• «Drammenser lurte døden, artikkel i Fremtiden

og Nye meninger, 2.2.2016. (Vogt, C.E.)

• «Kvinnen som lyser oss verden», artikkel i

Dagbladets «Historisk»-spalte. 13. feb. 2016.

(Hjeltnes, G.)

• «Gift fra fortida», artikkel i Fremtiden og Nyemeninger, 1.3.2016. (Vogt, C.E.)

• «Vi vil ha tomatene», artikkel i Dagbladets«Historisk»-spalte. 12. mars, 2016. (Hjeltnes, G.)

• «Dolezals rase - uten en dråpe blod. Om rase som

folkelig og analytisk kategori», Sosiologisk tidsskrift,04/16. (Døving, C.A.)

• «I ryggsekk over grensa til Sverige», artikkel i

Dagbladets «Historisk»-spalte. 9. april, 2016.

(Hjeltnes, G.)

• «Jews in the News - Representations of

Judaism and the Jewish Minority in the Norwegian

Contemporary Press», Journal of Media and Religion,2016, vol. 15, Issue 1. Routledge: Tylor & Francis

Group. (Døving, C. A.)

• «Når vi snubler i historien», artikkel i Dagbladets«Historisk»-spalte. 11. juni, 2016. (Hjeltnes, G.)

• «Pluralismens voktere. Samarbeidsrådet for tros

og livssynssamfunn som politisk aktør gjennom 20

år» i Kirke og Kultur, 2016. (Døving, C.A)

• PORTRETTET av Guri Hjeltnes, Dagens Næringsliv,

29. juli 2016.

• «Hvis de hadde oppført seg som vanlige

nordmenn, hadde alt vært greit, tror jeg»,

Fleks Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice, Vol 3 No. 1 2016.

(Moe, V.; C.A. Døving; I. Levin og C. Lenz )

• «Elie Wiesel (1928-2016)», Aftenposten 10. juli 2016.

(Hjeltnes, G.)

• «Sorg og minne – 5 år etter», artikkel i Dagbladets«Historisk»-spalte.23. juli 2016. (Hjeltnes, G.)

• Myanmar and the genocide debate: why definitionsMatter, konferanserapport, HL-senteret 2016.

(Plesner, I. og E. Stensrud)

• «Madrid, julen 1936: ‘Fint bombevær’», artikkel i

Dagbladets «Historisk»-spalte. 27. aug. 2016.

(Hjeltnes, G.)

• «Rettighetsvern er realpolitikk», artikkel i VG30.08.16. (Plesner, I., Hellestveit, C., Osland, K. og

Stensrud, E.)

• «Hvis kongen hadde sagt ja», VG, 3. sept. 2016.

(Hjeltnes, G.)

30 31

32

• «Massedrap i ravinen i Babij Jar», artikkel i

Dagbladets «Historisk»-spalte, 1. okt. 2016.

(Hjeltnes, G.)

• «Norsk politi under andre verdenskrig»,

Norgeshistorie.no, 9.4.2016. (Hetland, Ø.)

• Faglige perspektiver på demokrati og forebyggingav gruppefiendtlighet i skolen, HL-senteret 2016.

(Geissert, B; C. Lenz og Nustad, P. (red)). Dembra

• Medieanalyse av antisemittisme i dag. Rapport

på oppdrag for kommunal- og moderniserings-

departementet, HL-senteret, 2016. (Brustad, J.A.

og L. Lien)

• «’Gud give man vil indse dette før Storthinget

brænder’. Framstillinga av ‘jøden’ som konspiratør

i norsk dagspresse cirka 1905-1925», i Syn og segn,

nr. 2, 2016. (Lien, L.)

• «Den politiske karikaturen som tidens speil,

kunstform og kilde» i Bak blendede ruter. Anne-EvaBergmans krigskarikaturer, utstillingskatalog,

HL-senteret 2016. (Lien, L.)

• «United States of America», artikkel i Dagbladets«Historisk»-spalte, 12. nov. 2016. (Hjeltnes, G.)

• «... Pressen kan kun skrive ondt om jøderne».

Jøden som kulturell konstruksjon i norsk dags- og

vittighetspresse 1905-1925, avhandling for ph.d.-

graden, Institutt for arkeologi, konservering

og historie, Universitetet i Oslo, 2016. (Lien, L.)

• «Ekskludering: Norsk politikk overfor rom

1915-1956», Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk

politikk fra 1900 til 2016 (Brandal, Døving, Plesner

(red.), 2017). (Brustad, J.A)

• «Himmlers hytte. Om blod, byggeskikk og bad-

stuer» 3-4 Samtiden 2016, vol. 124. (Emberland, T.)

32

Utvalgte foredrag og

kurs

33

• Prøveforelesning i forbindelse med disputas ved

UiO: «Modernitetsteorier som overordnet perspektiv

i historiske studier av rasisme. Styrker og svakheter»

(Lien, L.)

• Foredrag for Menighetsfakultetets studenter i

anledning Demokratiuka: «Forebygging av

radikalisering og ekstremisme» (Syse, H. og Nustad, P.)

• Presentasjon av rapport ved Kommunal- og

moderniseringsdepartementet i forbindelse med

arbeidet med regjeringens handlingsplan mot

antisemittisme: «Kartlegging av tiltak mot

antisemittisme i ulike land» (Geissert, B.)

• Innlegg på konferanse om diskriminering av tatere/

romanifolk på Fritt Ord: «Hva kan gjøres for å

bekjempe diskriminering, bidra til inkludering og

bygge tillit?» (Nustad, P.)

• Presentasjon på stiftelsesseminar for Nasjonalt

museumsnettverk for demokrati og mennesker-

ettigheter, Eidsvoll: «Vond historie, god formidling…»

(Nustad, P.)

• Lærerkurs HL-senteret Oslo: «Ekstremisme i

klasserommet» (Undervisningsavdelingen)

• Foredrag ved Nansens fredssenter: «Norsk politikk

overfor rom» (Lien, L.)

• Foredrag ved Norgeslosjen B`nai B`rith, Oslo:

«Jøden som kulturell konstruksjon i norsk dags- og

vittighetspresse 1905-1925» (Lien, L.)

• Foredrag for Nordisk Ministerråds nettverk for

forebygging mot radikalisering og ekstremisme,

Helsinki: «Schools preventing racism and

antisemitism through democracy» (Nustad, P.)

• Foredrag for studenter fra Menighetsfakultetet

Oslo: «Nazismen som politisk religion» (Geissert, B.)

• Fylkesvise samlinger om inkludering og opplæring

av flyktninger (Nustad, P., Lenz, C. og Ruud, I.C.)

• Foredrag for lærere og skoleledere i Sarpsborg

kommune: «Inkluderende miljø og voksne som aktive

lyttere. Om psykososialt miljø og barnehage/skole

som arena der holdninger formes og utfordres i

praksis» (Nustad, P.)

• Lærerkurs: «Norsk politikk overfor nasjonale

minoriteter og urfolk», HL-senteret Oslo

(Undervisningsavdelingen)

• Kurs for ansatte innen skole- og barnehage-

sektoren i Sarpsborg kommune: «Forebygging av

radikalisering og voldelig ekstremisme» (totalt fem

kurs, også i 2017) (Undervisningsavdelingen)

• Seminar om rasisme og antisemittisme i norsk

litteratur, UiO (Lien, L.)

• Internasjonal Seminar: Projects, methods,

experiences: «Dissemination of Minority Narratives

within the Majority Memory», EEA Grants project

«Routes of Sepharad», Portugal

(Meadow, K., Lien, L. og Kieding Bahnik, V.)

• Foredrag og seminar for Politihøgskolen: Norsk

politi under okkupasjonen (Undervisningsavdelingen)

• Halvdagskurs for ansatte i skolene i Nordre land

kommune: Radikalisering og konspirasjonsteorier.

Bidragsytere: (Ahmed, U., Plesner, I., Braut Simonsen,

K. og Nustad, P.)

• Kurs for ansatte ved Sentralarresten i Oslo:

«Politiet under okkupasjonen og norske

myndigheters politikk overfor nasjonale minoriteter»

(Lien, L. og Geissert, B.)

• Foredrag om antisemittisme i dagens Norge:

Trondheim DMT, Holocaustdagen 2016 (Moe, V.)

• Foredrag om antisemittisme, HL-senteret 2016

(Moe, V.)

• Debatt om antisemittisme i Norge og Polen,

Litteraturhuset, 2016 (Moe, V.)

• «Forestillinger om jøder blant muslimer i Oslo»,

foredrag, Warszawa 2016 (Moe, V.)

• «Jewish Cultural Heritage», presentasjon av

EØS-prosjekt for alle partnere og myndigheter i

Norge / Polen, Warszawa 2016 (Moe, V.)

34

34 35

• Presentasjon og drøfting av spørreskjema for

holdningsundersøkelse, Islamsk råd / Mellomkirkelig

råd 2016 (Moe, V., Døving, C.A.)

• «Erfaringer med antisemittisme blant norske

jøder», foredrag for sakkyndige psykologer 2016

(Moe, V.)

• «Jøden som syndebukk», foredrag ved Skui

seniorsenter 2016 (Moe, V.)

• Foredrag om HL-senterets arkivsamling,

Nansenhjelpen og jødiske flyktninger, seminar –

«Det jødiske Oslo», Oslo Byarkiv og Vestfoldarkivet,

7.4.2016 (Brustad, J.A)

• «Medieanalyse av antisemittisme i dag»,

rapportpresentasjon ved KMD, 2.12.2016

(Brustad, J.A.)

• «Small Archives, Great Stories», arkiv-seminar,

Belmonte, 12.10.2016 (Mork, E.)

• Bibsys-konferanse, mars 2016 (Brustad, J.A. og

Mork, E.)

• «Ideological Pragmatism in the Soviet Approach

to the Genocide Convention and the Universal

Declaration of Human Rights, 1946-48,» 48 National

Convention of Association for Slavic, East European

& Eurasian Studies, Washington, DC, USA, November

17, 2016. (Weiss-Wendt, A.)

• Samtale med Kim Priemel rundt hans bok, The Betrayal: The Nuremberg Trials and German Betrayal, HL-senteret, October 4, 2016. (Weiss-Wendt, A.)

• «The Soviet Union Negotiates the Genocide

Convention, 1946-48,» Images of the Other, joint

summer convention of Association for Slavic, East

European & Eurasian Studies and International

Association for Humanities, Lviv, Ukraine, June 27,

2016. (Weiss-Wendt, A.)

• Introduksjon, ordstyring, «The Future of the Soviet

Past: The Politics of History in Contemporary Russia»,

HL-senteret, June 2-3, 2016. (Weiss-Wendt, A.)

• «A Tortured Path to Genocide: Roma in Nazi-

Occupied Estonia,» The Genocide of the Roma in the

East: New Historical Perspectives, seminar organized

by the School for Advanced Studies in the Social

Sciences (EHESS), Paris, France, May 11, 2016.

(Weiss-Wendt, A.)

• Foredrag om konspirasjonsteorier, HL-senteret

12.2.2016 (Emberland, T.)

• Foredrag om norsk fascisme, Kommuneforbundet,


• Forelesning om norsk fascisme, UiB, 30.3.2016

(Emberland, T.)

• Foredrag om norsk fascisme, HL-senteret, 4.4.2016

(Emberland, T.)

• Forelesning om SS, HiL, 19.4.2016 (Emberland, T)

• Foredrag om norsk fascisme, Litteraturfestivalen

i Lillehammer, 28.5.2016 (Emberland, T.)

• Foredrag om den spanske borgerkrig, HL-senteret,


• Foredrag om norsk fascisme, Nansenskolen,


• Foredrag om antisemittisme og antifrimureri i NS,

Gamle Festsal, UiO, 3.12.2016 (Emberland, T.)

• Foredrag ved «A Treason of the Intellectuals?

International Scientific and Intellectual Relations

with Germany during the Nazi Era» på Uppsala

Universitet, 8-9 December 2016. (Emberland, T.)

• Forelesninger på HL-senterets kurs ved UiO

om norsk antisemittisme, fascisme og SS høst 2016

(Emberland, T.)

• Foredrag om antisemittisme/konspirasjonstenk-

ning Oslo Handelsgymnasium, 25. januar 2016

(Simonsen, K.B.)

• Foredrag ved lærerkurs, om konspirasjonsteorier, 4.

april 2016, HL-senteret (Simonsen, K.B.)

• Foredrag om antisemittisme ved Humanist

Ungdoms sommerleir, 31. juli 2016 (Simonsen, K.B.)

• Foredrag om politiet i Norge under okkupasjonen,

4. nov 2016, for studenter ved Politihøyskolen, ved

HL-senteret. (Simonsen, K.B.)

• Foredrag om konspirasjonsteorier og konspira-

sjonstenkning 7. november, for lærere i Nordre land

kommune. (Simonsen, K.B.)

• Forelesning om statsbyråkratiet under okkupa-

sjonen, ved historieemnet «Et lite land i verdens-

krigen», UIO 17. november. (Simonsen, K.B.)

• Foredrag «Antisemittisme i Norge, 1900-1945»,

Jødisk museum i Oslo, 24. november.

(Simonsen, K.B.)

• HL-senterets direktør Guri Hjeltnes har holdt et

20-talls foredrag nasjonalt og internasjonalt innen

HL-senterets emnefelt.

36

36

Utvalgte konferanser og

seminarer

37

38

HL-senterets ansatte har deltatt på en rekke

konferanser og seminarer gjennom 2016:

• Regjeringens rundebordskonferanse om hatefulle

ytringer, Oslo

• International Research Conference on Education

about the Holocaust, University of Teacher

Education Lucerne (PH Luzern), Switzerland

• «The Damages of Anti-Roma Speech and How to

Improve Responses», Budapest

• Faces of Diversity: «Interculturalism, civic

and human rights issues in history education».

Polsk-norsk seminar på Det Europeiske

Wergelandsenter, Oslo.

• «Voicing of difference: Human Rights, Pluralism

and the Museum». Seminar og etableringsmøte

for Nasjonalt museumsnettverk for demokrati og

menneskerettigheter i regi av Eidsvold 1814.

• IHRA Plenary Meetings Bucuresti, Romania.

• Jewish Cultural Heritage. Projects, Methods,

Insipations, Polin Warszawa, Polen.

• Nordisk Ministerråds nettverk for forebygging

mot radikalisering og ekstremisme, deltakelse i

arbeidsseminar, Helsinki, Finland.

• Nettverkssamling for holdningsskapende

formidling, Arkivet Kristiansand.

• Regjeringens nasjonale konferansen mot

radikalisering og voldelig ekstremisme 2016,

Litteraturhuset Oslo.

• IHRA Plenary Meetings Iasi, Romania.

• Møte i ODIHR/OSSEs ekspertgruppe for

undervisning om antisemittisme i Beograd.

Ekspertgruppen er opprettet som en del av

prosjektet «Turning Words into Action to Address

Anti-Semitism».

• Oppstartsmøte Nettverk for samfunnsfagdidaktikk

på Universitetet i Oslo.

Program og arrangement

38 39

40

Foredrag og samtaler

Søndag 31. januarChristian Magnus Falsen –

fornuft og følelser i statens barndom

v/ Marthe Hommerstad

Søndag 7. februarKampen for råderetten over eget tankeliv

v/ Bernt Hagtvet

Søndag 14. februarOdd Nansen – Nasjonens samvittighet

v/ Anne Ellingsen

Søndag 6. marsKristne i Midtøsten: Kampen for tilhørighet

v/ Berit Thorbjørnsrud

Søndag 13. marsJødenes skjebne i Salonika under Holocaust

v/ Stefania Zezza

Søndag 3. aprilDen økonomiske likvidasjonen av formuene til

jødene under okkupasjonen 1940-1945

v/ Christopher Harper

Søndag 24. aprilThe alien invasion: Innvandringsspørsmålet

og antisemittisme i England, 1881-1905

v/ Christhard Hoffmann

Søndag 29. maiHvem tror de at de er? Er det de som skal

redde oss fra religionskonflikter i Norge?

v/ Anne Sender, Bente Sandvig og

Cora Alexa Døving

Søndag 5. juniTeaterforestilling «Vi er norges rette symboler:

Vi er kjærligheten og friheten».

Familie forestilling ved Grav litteratur

og teatergruppe

Søndag 28. augustSamtale, 80-årsmarkering av den spanske

borgerkrig. Til borgerkrigen med kamera og penn.

samtale mellom journalist og forfatter Sigrun

Slapgard, forfatter og journsalist Gudmund

Skjeldal, forfatter og seniorforsker Terje Emberland

og HL-senterets direktør Guri Hjeltnes

Søndag 11. septemberHatkriminalitet – i Norge og Europa

v/ Ingjerd Hansen

Søndag 16. oktoberEuropa – hva nå?

v/ Ulf Sverdrup

Søndag 23. oktoberCollective memory of the Holocaust in Romania

v/ Ana Barbulescu

Søndag 30. oktober«Eldgammelt hat» I Bosnia og Rwanda –

myter om politisk massevold

v/ Ingjerd Veiden Brakstad

Søndag 20. novemberItalia og fascismen: Troen på «det nye menneske»

v/ Elisabetta Cassina Wolff

Søndag 4. desemberPolin museum: Reimagining the past

for a complex future

v/ Dariusz Stola

Lørdagsforedrag

Lørdag 13. Februar«Krig, okkupasjon og oppgjør» i samarbeid med

Universitetet i Oslo. Oppgjøret som rystet norge

v/ Hans Fredrik Dahl

Lørdag 9. aprilRagnar Ulstein i samtale med Guri Hjeltnes

Lørdag 21. maiNorske jødiske kvinner under annen verdenskrig –

og tausheten etterpå

v/ Irene Levin

Lørdag 4. juniDommernes krig

v/ Hans Petter Graver

Lørdag 24. septemberKrigsseilerne i krig og fred og oppgjør

v/ Guri Hjeltnes

Lørdag 12. novemberÅ holde hjulene i gang? Kampen om norsk

lettmetall (1940-45)

v/ Anette Homlong Storeide

Lørdag 26. novemberJødiske barn og unge på flukt fra

det norske Holocaust

v/ Birgit H. Rimstad

Lørdag 3. desemberJøder og «kunstige jøder»

v/ Terje Emberland

40 41

42

Venneforeningen

Mandag 8. februarNorges møte med flyktningar – frå 1945 til dagens

flyktningkrise

v/ Hallvard Tjelmeland

Mandag 7. marsVisning av filmen «Sonita» - om flyktningjenta Sonita

som vil bli sanger og ikke tvangsgiftet med en eldre

mann

Mandag 4. aprilAntisemittismen i norsk mellomkrigstid – mellom

fremmedskepsis og rasisme

v/ Terje Emberland

Mandag 2. maiVisning av filmen «Night will fall» - om frigjøringen

av Bergen-Belsen våren 1945

Mandag 12. septemberHitlers Norge – fem år med urett og diktatur

v/ Berit Nøkleby

Mandag 10. oktoberCarl Von Ossietzky – et speil for vår tid

v/ Inge Eidsvåg

Lørdag 29. oktober80-årsmarkering av den spanske borgerkrig

Visning, filmen «Sommerfuglens tunge»

Visning, filmen «13 roser».

Innlegg v/ Sigrun Slapgard

Mandag 28. novemberNorsk politi i skyggen av SS

v/ Øystein Hetland

Styret i HL-senterets venneforening

Odd Einar Dørum, leder

Liv Berit Tessem, vara

Herman Kahan

Håkon Harket

Elsa Kvamme

Anette Storeide

Britt Strandlie-Thoresen

Jan Erik Vold

42 43

44

Konserter

Søndag 21. februarMOZART, strykekvintetter

Sølve Sigerland, fiolin

Geir Inge Lotsberg, fiolin

Henninge Landaas, bratsj

Eivind H. Ringstad, bratsj

Ellen Flesjø, cello

Søndag 10. aprilSCHUBERT

Kristian Lindberg, klaver

Tor Johan Bøen, fiolin

Benedicte Royer, bratsj

Jan C. Carlsen, cello

Christian Mortensen, bass

Søndag 8. maiMOZART






Søndag 22. maiCLEVE BRAHMS

Sanae Yosida, klaver

Tor Johan Bøen, fiolin

Alison Rayner, fiolin


Aurelienne Brauner, cello

Lørdag 27. augustMØRK MORGEN,

Dimitri Sjostakovitsj

Ludvig Gudim, fiolin

Alfred Wang, fiolin

Njord Fossnes, bratsj

Brage Botn Seim, cello

Torbjørn Harr

Søndag 18. September

OLIVIER MESSIAEN,

Quatuor pour la fin du temps

HELGE IBERG,

Kvartett for livet i sin alminnelighet

Hans Chr. Bræin, klarinett


Øystein Birkeland, cello

Ingfrid Breie Nyhus, klaver

Johanne Byhring, marimba

Søndag 25. septemberW.A.MOZART






Søndag 9. oktoberSCHUBERT, SCHUMANN

Tor johan Bøen, fiolin

Sanae Yoshida, klaver


Aurelienne Brauner, cello

44

HL-senteretsansatte 2016

45

Ledelse

Guri Hjeltnes, direktør

Georg Broch, administrativ leder

Nina Lyng-Vagstein, seniorrådgiver

Forskning

Anton Weiss-Wendt, leder og seniorforsker

Alexa Døving, seniorforsker

Terje Emberland, seniorforsker

Christhard Hoffmann, professor II

Øivind Kopperud, forsker

Vibeke Moe, doktorgradsstipendiat

Prosjektansatte

Odd-Bjørn Fure, prosjektleder

Uzair Ahmed, prosjektkoordinator

Henriette Borchgrevink, vitenskaplig assistent

Arnold Heim, vitenskaplig assistent

Ragnhild Henden, doktorgradsstipendiat

Øystein Hetland, doktorgradstipendiat

Nicola Karcher, forsker

Claudia Lenz, seniorforsker

Ingvill Thorson Plesner, nettverkskoordinator

Ida Cathrine Ruud, prosjektkoordinator

Kjetil Simonsen, doktorgradstipendiat

Bodil Stenseth, historiker/forfatter

Ellen Stensrud, forsker

Ane Ingvild Støen, prosjektkoordinator

Dokumentasjon

Ewa Mork, leder bibliotek og dokumentasjon

Jan Alexander Svoboda Brustad, bibliotek-

medarbeider

Undervisning

Peder Nustad, undervisningsleder

Vibeke Kieding Banik, formidler

Elise Christensen, formidler

Benjamin Geissert, formidler

Kirsten Hagen Meadow, formidler

Lars Lien, formidler

Harald Syse, formidler

Øvrig administrasjon

Kari Amdam, kultur- og programansvarlig

Stein Bjørnbekk, Informasjonsleder

Kristine Bjørndal, administrasjonssekretær og

prosjektkoordinator

Therese Melhus Danielsen, økonomiansvarlig

Even Trygve Hansen, spesialrådgiver

Maria Rosvoll, prosjektkoordinator

Hanne Steien, utstillingsdesigner

Carl Emil Vogt, fagadministrativ rådgiver

Kristin Aldrich Zwick, besøksansvarlig

Jacob Yakoubi, vaktmester

Ann Elisabeth Mellbye, administrativ nestleder

(permisjon)

Even Næss Bergseng, resepsjonsmedarbeider

Isak Emberland, resepsjonsmedarbeider

Hedda Fossum, resepsjonsmedarbeider

Irene Kildahl, resepsjonsmedarbeider

Miriam Mathisrud, resepsjonsmedarbeider

Even Skallerud, resepsjonsmedarbeider

Frivillige, gjesteforskere og studenter

Eirik Gripp Bay, fagbokforfatter

Christopher Harper, forskningsassistent

Ingjerd Broch Oudenstad, frivillig

Kirsti Langsholdt, masterstudent

Martin Aasbø Ringdal, masterstudent

46

46

Documents

Årsrapport 2016 - HL-senteret · inneholde mye nytt stoff fra Villa Grande i krig og fred. På formidlingsfronten videreførte HL-senteret og Universitetet i Oslo sin åpne forelesningsserie