Saksunderlag til møte i FoU-utvalget...Saksunderlag til møte i FoU-utvalget 26. februar 2015 SAK 13/15 Statusrapporter for publiseringsstipend (5 min.) Trine E. Christoffersen (IR)

Saksunderlag til møte i FoU-utvalget

26. februar 2015

MØTEINNKALLING Tid: 26. februar 2015, kl. 9-12 Sted: Halden – Styrerommet Arkiv: Saksnr. 15/02085 Medlemmer: Stein Haugom Olsen (leder), Beathe Due (IT), Finn Samuelsen (HS), Anna-Lena

Kjøniksen (IR), Kristin Solli (LU), Harald Borgebund (ØSS), Karen Kipphoff (Akademiet), Else Norheim (Bibl.), Ellen Høy-Petersen (Internasjonalt kontor), Jo Ese (stip.), Mali Gudrun Bæverfjord (stud.), Audun Amundsen (ØFAS, observatør), Kjell Ove Kjølaas (sekretær)

Varamedl: Trine Eker Christoffersen (IR), Guri Barstad (ØSS), Ann Karin Helgesen (HS), Unn Hagen (LU), Ketil Isaksen (Bibl.), Therese Nguyen (stud. HS), Beathe Due (IT), Electa Behrens (Akademiet), Mats G. Persson (stipendiat)

Inviterte: Tore Petter Engen og Nina S. Fredheim fra Infoavdelingen

Innhold SAK 10/15 Godkjenning av referat fra møtet 8.1 2015 (2 min.) .................................................. 2 SAK 11/15 Infoavdelingen orienterer (30 min.) ........................................................................... 2 SAK 12/15 FoU-lederne informerer (15 min.) .............................................................................. 2 SAK 13/15 Statusrapporter for publiseringsstipend (5 min.) ........................................................ 3 SAK 14/15 Stipendiatforum - Innspill fra stipendiatene (15 min.) ............................................... 8 SAK 15/15 Aktivitetsplan og budsjettrammer for 2015 (30 min.) ................................................ 9 SAK 16/15 Etiske retningslinjer for forskning på Internett (15 min.) .......................................... 9 SAK 17/15 Lokal bruk av publiseringsindikatoren (30 min.) ..................................................... 12 SAK 18/15 Forvaltning av publiseringsfondet (15 min.) ............................................................ 13 SAK 19/15 Hva er forskning? (15 min.) ..................................................................................... 14 SAK 20/15 Orienteringssaker (15 min.) ...................................................................................... 14

1. Oppfølging av evalueringen av publiseringsindikatoren .................................................... 14 2. Dialogmøte med NFR 10.2 ................................................................................................. 15 3. Seminar om NFRs infrastrukturmidler 12.2 ........................................................................ 15 4. Retningslinjer for tildeling av utenlandsstipend .................................................................. 15 5. Nytt medlem i FoU-utvalget ............................................................................................... 16

SAK 21/15 Eventuelt ................................................................................................................... 16

1


26. februar 2015

SAK 10/15 Godkjenning av referat fra møtet 8.1 2015 (2 min.) Vedlegg til saken: Utkast til referat på utvalgets webside Det foreslås følgende endringer:

I sak 6/15 tas det bort at IR har etablert nye websider.

I sak 7/15 legges det til følgende avsnitt:

Det arbeides også med å få på plass en rammeavtale med en ekstern språk-tjeneste/statsautoriserte translatører om oversettelse og språkvask av tekster fra norsk til engelsk. Denne avtalen eller tjenesten vil særlig bli benyttet ved oversettelse av teknisk-administrative tekster (studieplaner mm), men kan også ved behov benyttes til oversettelse og språkvask av andre tekster og nettsider.

Forslag til vedtak: Referatet godkjennes med de foreslåtte endringene.

SAK 11/15 Infoavdelingen orienterer (30 min.)

Tore Petter Engen og Nina S. Fredheim er invitert til møtet. De vil fortelle om formidling, program for formidling, nyhetssaker på forskning generelt osv. I til-legg vil de gis oss en oppdatering på hva som ble tatt opp i faglig ledermøte i no-vember i fjor.

Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAK 12/15 FoU-lederne informerer (15 min.)

FoU-lederne informerer om aktiviteten siden forrige møte.


2


26. februar 2015

SAK 13/15 Statusrapporter for publiseringsstipend (5 min.) Trine E. Christoffersen (IR)

Manus 1: Kan ferdigstilles i.l.a. 2014 om det avsettes tid til skriving. Tids-skrift er foreløpig ikke fast bestemt, men Plos One, Applied and Environ-mental Microbiology eller et annet nivå-2 tidsskrift vil være aktuelt.

Dette har ikke blitt utført. Forskningsgruppen har hatt stort frafall av med-arbeidere noe som har medført stort arbeidspress på de gjenværende sentra-le personer som jeg skulle ha samarbeidet om dette med. Dette er ikke re-sultater jeg kan skrive sammen alene, men trenger de andre med meg.

Manus 2: Kan ferdigstilles i.l.a. våren 2014 om det avsettes tid til skriving. Manuset skal sendes til Applied and Environmental Microbiology (Nivå 2). Dette arbeidet har blitt utført, men manuset ble refusert av Applied and En-vironmental Microbiology. Det ble derfor sendt til BMC Immunology (sommeren 2014), men ble refusert der også. Manuset ble så sendt til Mollecular Immunology (Nivå 1) sensommeren 2014, og vi ble bedt om en revisjon som innebar nye eksperimenter.

Det har vi nå gjort og er i ferd med å re-subittere. Frist 29. januar. Tittel på evt. artikkel “Effects of the non-commensal Methylococcus capsulatus Bath on mammalian immune cells”

Formidling til allmenheten: • Innlegg på forskningsdagene: «Bakteriers påvirkning på immunceller» • Kronikk i Fredrikstad blad «Samlivet med bakterier viktig for helsen“ • Kronikk i SA «Den viktige mikrofloraen»

Ann S. Larsen (LU)

Publikasjonen som jeg har utarbeidet har tittelen: Å bringe sine begynnel-ser til verden. Artikkelen er nå i refereeprosess og den er akseptert som et kapittel i antologien Barnehagen som utdanningsarena. - Tenkning, kunn-skap, læring, handling, som publiseres på Fagbokforlaget (Nivå 1) i sep-tember 2015. Publiseringsplanen, som jeg skisserte i søknaden om stipend er fulgt: Vår 2014: Innlevering av doktoravhandling, Norsk Senter for Barneforsk-ning (NOSEB)- NTNU. Bearbeiding av empiri og skriving av artikkel Høst 2014: Artikkelen ferdigstilles før jul 2014 og sendes Fagbokforlaget Vår 2015: Refereeprosesser Midlene er brukt til skriveopphold, workshop og litteratur. Etter avtale med Kjølaas, er gjenstående midler pr. 31.12.2014 på kr. 10.000, omdisponert til å kunne dekke utgifter til reise og opphold i forbindelse med min dok-torgradsdisputas i Trondheim 5.juni 2015.

3


26. februar 2015

Arnstein Hjelde (LU)

Desse pengane har gått til frikjøp og denne tida har blitt brukt til: • Å levere artikkel til vurdering for framtidig publisering:

(Dette førsteutkastet vart levert redaktøren i månadsskiftet novem-ber/desember, og det er no under vurdering)

o Arnstein Hjelde og Janne Bondi Johannessen: “Ordene viser kontakten mellom folk i det norske Amerika” I Terje Jordanger (red): Norwegian-American Essays. Novus forlag (Forlag på nivå 1)

• Å ferdigstille artiklar for publisering i 2015: (Dette er artiklar der korrekturen er ferdig og som vil bli publiserte i lø-pet av våren)

o Kristin Eide og Arnstein Hjelde: “Verb Second and Finiteness Morphology in Norwegian Heritage Language of the American Midwest” i Richard Page og Michael Putnam (red): Moribund Germanic Heritage Languages in North America: Theoretical Perspectives and Empirical Findings. Brill (Forlag på nivå 2)

o “The rise, spread and migration of Nynorsk” i Sture Ureland (red): Studies in Eurolinguistics vol 9. Logos Verlag Berlin 2015. (Forlag på nivå 1)

• Å klargjere artiklar for publisering i 2015: (Dette er alle artiklar som er vurderte og godtekne for publisering, men der eg/vi ventar på dei siste endringsforslaga frå serieredaktøren til for-laget)

o “Changes in a Norwegian dialect in America” i Joseph Salm-ons og Janne B Johannessen (red): Germanic Heritage lan-guages John Benjamins (Forlag på nivå 2)

o Eide og Hjelde: “Borrowing modal elements into American Norwegian: The case of suppose(d)” i Joseph Salmons og Janne B Johannessen (red): Germanic Heritage languages John Ben-jamins (Forlag på nivå 2)

4


26. februar 2015

• Oppstart av nye artiklar / artiklar under arbeid: (Desse tre artiklane vart alle starta opp i 2014 og er på ulike ulike stadi-um i arbeidsprosessen. Titlane er arbeidstitlar)

o Hjelde / Johannessen: Studying the Norwegian Language in America. (Denne artikkelen, som tek for seg feltarbeid før og no er godt i gang. Ein muleg publiseringskanal er American Speech [nivå 1])

o Johannessen/Hjelde: Gender in America-Norwegian (Feltarbei-det til denne artikkelen vart gjort hausten 2014. Publiseringska-nalar er enno ikkje vurdert)

Juliane Riese (ØSS)

Planen var å levere en artikkel til et tidsskrift på Nivå 1. Nå ble det imidler-tid slik at Julianne Cheek, som professor på avdeling ØSS og spesialist på kvalitativ forskning, leste manuskriptet og syntes at jeg godt kan prøve å levere det til et tidsskrift på Nivå 2. Hun ga meg super feedback og hjelp på en tidligere versjon, og hun lovet meg ytterligere feedback på aktuelle ver-sjon som jeg sendte henne i desember. Jeg håper derfor at det er OK for FoU-utvalget hvis jeg leverer inn min artikkel i januar, etter å ha mottatt og innarbeidet Juliannes siste tilbakemeldinger. Jeg synes at det er verdt for-sinkelsen hvis jeg prøver å få artikkelen publisert på Nivå 2 istedenfor Nivå 1!

Vigdis A. Grøndahl (HS)

1. Publikasjonen hvor jeg er førsteforfatter, har tittel: "Older people’s ex-periences of involvement in activities related to meals in nursing homes, and factors that influence their involvement"

Manus er sendt inn til: The International Journal of Older People Nur-sing.

Min medforfatter er førstelektor Heidi Aagaard.

2. Jeg er medforfatter på en artikkel antatt for publisering i Nordisk Sy-geplejeforskning. Tittel: Betydningen av sosiale nettverk og kvalitet på pleien for opplevelse av ensomhet blant brukere av hjemmesykepleie..

Artikkelen forventes publisert i nr. 3 2015.

Førsteforfatter er førsteamanuensis Jörg Kirchhoff, jeg er andrefofatter og førstelektor Kirsti Lauvli Andersen er tredjeforfatter.

Jeg brukte noe av stipendet til språkvask (engelsk).

5


26. februar 2015

Eva L. Björk (ØSS)

Artikkel er publisert i Journal of Intercultural Communication (nivå 1) Rune Andreassen (LU)

• Andreassen, R. (2014). Læringsstrategier. I: J.H. Stray & L. Wittek (red.): Pedagogikk - en grunnbok (s.214-231). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Nivå 1)

• Andreassen, R. (2014). Undervisning som fremmer leseforståelse. I: K. Lundetræ & F.E. Tønnessen (red.): Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (s. 223-242). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Nivå 1)

• Andreassen, R. & Jansson, B.K. (2014). Lese- og skrivevansker. I: Norsk-boka 2: Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (s.183-218). Oslo: Uni-versitetsforlaget.

• Palm, K., Ulland, G. & Andreassen, R. (2014). Den andre lese- og skrive-opplæringa: lesing. I: Norskboka 2: Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (s.113-134). Oslo: Universitetsforlaget.

• Andreassen, R., Jensen, M.S. & Bråten, I. (In progress) Bachelor Students with Dyslexia and Their Use of Self-Regulated Study Strategies. (Planlagt publisert I løpet av 2015.)

På grunn av mye arbeid med bidragene i de to antologiene (1 og 2 på lista ovenfor) og en lærebok (3 og 4 ovenfor), har jeg dessverre ikke hatt den tilsik-tede progresjonen mht publikasjoner i «dysleksi-prosjektet». Dette har dog gitt meg to publikasjoner på nivå 1 i 2014.

Gunnar V. Hansen (HS)

Publiseringsstipendet er benyttet til å skrive en artikkel med følgende tittel: “What works? Flexibility as a Work Participation Strategy for People with Addiction and Mental Health Problems”. Artikkelen har vært til review i følgende tidskrift; Nordic Journal of Social Research. På bakgrunn av de merknadene som kom frem i review'en er artikkelen blitt bearbeidet og sendt inn på nytt. Forhåpentligvis vil artikkelen bli publisert der om kort tid. I tillegg har jeg i løpet av høsten også har skrevet og fått publisert ar-tikkelen «Kortprogram rus - erfaringer med et tilbud i kriminalomsorgen i Tidsskrift for psykisk helsearbeid 2014 ;Volum 11.(4)»

Roswitha M. King

Artikkelen "Export-led growth in transition economies: The Role of Indus-trial Structure, Productivity Growth Differentials, and Cross-Sectoral Sub-sidies" has been published in the journal: Eastern European Economics, vol. 52 no. 3, s. 33-54. (nivå 1).

6


26. februar 2015

Trond Borgersen (ØSS) fikk stipend i 2013, men fikk utsettelse til 30.6 2014.

Artikkelen Heterogeneous Housing Markets: Structural Implications for Pricing and Risk er akseptert for publisering i Nivå 1 tidsskriftet Interna-tional Journal of Housing Markets and Analysis (utgitt på Emerand forlag). Den kommer enten høsten 2014 eller våren 2015.

Tor Claussen (ØSS)

I forhold til søknaden om publiseringsstipend er det noen endringer. Disse berører ikke det totale omfang. Kun endringer i forhold til tidsskriftforank-ring:

1. Vitenskapelige artikler rettet mot Journal of Classical Sociology (nivå 2). Her er en ferdig stilt. Grunnen til at ikke flere vil bli publi-sert her i denne omgang, er at oppgaven er utvidet til å omfatte medredaktør ansvar for spesialutgave, hvor den aktuelle artikkelen er eget bidrag. Tittel på utkast til vurdering er "Considering current crises from the perspective of classical social science". Mye arbeid har og blir brukt på å få ut spesialnr. planlagt utgitt h-2015. Opp-draget kom i stand etter samarbeid og opphold ved UBC (Universi-ty of British Columbia) v-2014.

2. To artikler rettet mot Philosophy and Social Criticism. Titler; "“Space making” to become a founder and classic". "Habermas ad-dressing Weber. Habermas positioning his discourse ethics through his interpretation of Weber". Begge artikler er stoffet ferdig frem-stilt på engelsk og bearbeides nå for innsendelse til Philosophy and Social Criticism. Dette stoffet er i det alt vesentlige resultat av opp-hold ved Humboldt Universitetet h-2013.

Artiklene nevnt i punktene over er utnyttet som stoff for engelsk språklig bokmanus med planlagt utgivelse slik det ble fremstilt i søknaden til publi-seringsstipend..

Dette betyr at ALLE publiseringsstipendene har gitt eller vil gi publikasjoner på nivå 1 og/eller 2. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

7


26. februar 2015

SAK 14/15 Stipendiatforum - Innspill fra stipendiatene (15 min.) Vedlegg til saken: Referat fra stipendiatenes høringsmøte Seks av høgskolens stipendiater møtte 27. januar for å komme med innspill til forslaget om opprettelse av stipendiatforum. Nedenfor er utdrag fra referatet fra møtet:

• Det er enighet i høringsmøtet om at forumet ikke må bli en erstatning for tiltak og opplegg for stipendiater på avdelingene. På noen avdelinger skjer det allerede mye bra (særlig IR). På andre avdelinger skjer det mindre. Forumet må ikke bli en unnskyldning for at avdelingene selv ikke tar tak i stipendiatenes situasjon og rolle, eller ødelegge det som allerede eksisterer (på IR).

• Det er enighet om at tematikk i stipendiatforum må være noe alle stipendiater kan ha utbytte av. Eksempler på dette kan være artikkelskriving, hvordan publisere smart, søknad om forskningsmidler og prosjekter, vitenskapsteoretiske/metodiske temaer, forskningsetikk, utenlandsopphold i phd-løpet, hvordan gi god veiledning, hvordan organisere skriveprosessen (gjerne med fokus på tekniske hjelpemidler). Det var litt ulik oppfatning i møtet om stipendiatene selv skal presentere sine prosjekter.

• Det er uenighet i møtet om forumet skal være obligatorisk. Det er imidlertid enighet om at forumet bør utformes slik at det blir attraktivt for stipendiatene å komme dit, og at dette bør være hovedgrunnen til at stipendiatene møter opp; ikke fordi man må men fordi man ønsker.

• Det er også flere som uttrykker skepsis til alt for store ambisjoner til lengden på samlingene. Flere mener at det vil være for omfattende med feks lunsj-til-lunsj-seminarer, og at seminarer på noen timer inkludert lunsj er mer passelig.

• Det er delte meninger i høringsmøtet om FoU-ledere fra avdelingen bør være med på møtene. Noen mener at de ikke bør være med i det hele, andre mener de kan delta på deler av møtene. På samme måte er det også delte meninger om veilederne skal inviteres, noen mener de ikke bør inviteres, andre mener de bør.

• Det er delte meninger i høringsmøtet om hyppigheten til forumet. Noen mener den foreslåtte hyppigheten er god, andre mener den er alt for omfattende og foreslår en reduksjon til feks en gang i året.

• Det er enighet i møtet om at alle som tar doktorgrad, både stipendiater og andre i doktorgradsløp, bør bli invitert til forumet.

Forslag til vedtak: Innspillene fra stipendiatene tas med i den videre planleggingen av stipendiatforumet..

8


26. februar 2015

SAK 15/15 Aktivitetsplan og budsjettrammer for 2015 (30 min.) Som del av budsjettet er det øremerket kr 50 000 til utvalgets disposisjon. I tillegg kommer midler fra 2014 som pr 15.12.2014 er kr 50 000. Totalt disponibelt er altså 100.000 kr.

Midlene skal dekke faglig virksomhet i tråd med tiltakene i utvalgets årsplan og disponeres i samråd med prorektor og studie- og forskningsdirektør. FoU-utvalget disponerer også kr 500 000 øremerket publiseringsstipend.

FoU-utvalget diskuterer hvilke tiltak som kan iverksettes med utgangspunkt i budsjettrammen på 100.000 kr. Frist for utarbeidelse av periodisert budsjett er i utgangspunktet satt til 28.2.2015. Forslag til vedtak: Tas opp på møtet.

SAK 16/15 Etiske retningslinjer for forskning på Internett (15 min.)

Vedlegg til saken: Forslag til nye etiske retningslinjer Ulike tilnærminger til Internett reiser vidt forskjellige etiske spørsmål for forskerne. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) lanserer nå nye etiske retningslinjer for forskning knyttet til Internett. Nærmere bestemt gjelder dette forskning på Internett som struktur og teknologi, bruken av Internett som redskap i forskningen, samt forskning på kommunikasjon, interaksjon og produksjon via Internett.

«Internettforskning» omfatter:

1. Forskning på Internett som fenomen, dets struktur og teknologi (produksjonssystemer, teknisk utforming, programmer, koder etc.),

2. Bruk av Internett som redskap i forskningen (innsamling av data og informasjon via informanter, survey, arkiver, logger, algoritmer etc.), samt

3. Forskning på produksjon, kommunikasjon og interaksjon via nettet (ved bruk av e-post, sosiale medier, blogger, diskusjonsfora, debattsider, kommentarfelt, eller ved bruk av dataspill, søkemotorer og nettsider etc.). Internettforskning defineres derfor ikke ved at det brukes nye metoder.

Offentlig eller privat?

Skillet mellom privat og offentlig sfære kan være vanskelig å trekke når det gjelder informasjon om atferd som formildes og lagres på Internett. Forskeren må derfor ta hensyn til at det kan være en forskjell på hva folk forstår som privat og hva som teknisk sett er offentlig tilgjengelig informasjon om personers bruk, kommunikasjon, produksjon og interaksjon.

9


26. februar 2015

Informert og fritt samtykke

Det er flere vanskeligheter forbundet med å innhente samtykke i digitale fora. For det første kan en forespørsel om samtykke til deltakende observasjon virke ødeleggende på den samhandlingen som forskeren vil studere. For det andre er deltakelsen flyktig, men informasjonen man ønsker å bruke kan være lagret og tilgjengelig, noe som gjør at det kan være vanskelig å få tak i personene man ønsker samtykke fra i etterkant. For det tredje kan folk utgi seg for å være en annen enn den de er. Dette gjør at forskeren ikke kan være sikker på at samtykke er innhentet fra den man ønsker å innhente samtykke fra. I tilfeller der det er nødvendig å innhente samtykke, stiller disse praktiske problemene krav til planlegging av forskningen. Innhenting av samtykke over Internett krever også en større innsats for å sikre kvaliteten på samtykket. Det krever at man tar mer omfattende forholdsregler for å sikre at man ikke rekrutterer personer som ikke bør delta i undersøkelsen, for eksempel barn i undersøkelser beregnet på voksne.

Barns krav på beskyttelse

Barn og unge er verdifulle informanter og har en rett til å bli hørt, også i forskningen. Dette gjelder også Internettforskning med barn og unge. Slik forskning reiser spesielle utfordringer, fordi det er en del av barns aktiviteter som ofte unndrar seg voksenkontroll, og grensene mellom barns verden og voksenverden er mindre klar. Dette reduserer ikke kravene til å innhente foreldres samtykke til barns deltakelse i forskning, selv om det er praktisk vanskeligere. I denne sammenheng er det også viktig å verifisere respondentenes faktiske, biologiske alder. I tillegg må barna selv gi sitt informerte samtykke til å delta i forskningen.

Personopplysninger, konfidensialitet og anonymisering

Forskning på Internett tar ofte utgangspunkt i samhandling i digitale fora (Twitter, Facebook, blogger etc.), som har en flyktig karakter. Dette bidrar til å skape forventninger om at informasjonen er beskyttet. Folk kan i slike sammenhenger være villige til å gi fra seg personlig og sensitiv informasjon i et Internettforum som i prinsippet er tilgjengelig for enhver, uten at de dermed har ment at ytringene skal kunne spres videre eller forskes på. Personer som det fremkommer personlige eller sensitive opplysninger om i et åpent forum har krav på at informasjonen i forskningssammenheng brukes og formidles på en tilbørlig måte. Anonymisering har til hensikt å beskytte den enkeltes personvern slik at opplysninger blir behandlet forsvarlig og at personidentifiserbare opplysninger blir behandlet av færrest mulig.

10


26. februar 2015

Hensynet til tredjepart

Ulike former for interaksjon på Internett vil også ofte gjøre at man direkte eller indirekte vil samle inn informasjon om personer som ikke er en del av informant- eller datagrunnlaget, såkalt tredjepart. Hensynet til tredjepart gjør at forskere bør både vurdere å foregripe virkninger på tredjepart. Forskning på, via og med Internett vil ofte kunne inkludere data fra andre enn informantene. Hensynet til belastninger for tredjepart bør veies opp mot hensynet til forskningens kritiske funksjon og sannhetssøken.

Bruk av sitater som er hentet fra Internett

Forskning på/via Internett kan også gjøre bruk av sitater. Sitater forstås her i utvidet forstand, og kan inneholde datafeeder, lokasjonsdata/steddata, bilder, video og så videre. Ved bruk av sitater fra Internett i forbindelse med offentliggjøring av forskningsresultater bør forskeren ta tilbørlig hensyn til at det kan være mulig å spore informantenes og tredjeparters identitet ved å foreta fulltekst eller deltekst søk på sitatene. Samtidig har forskeren også et ansvar for at dataene og meningsinnholdet ikke endres. Bruk av sitater må derfor vurderes ut fra begge hensyn og eventuelle avveininger bør gjøres eksplisitt rede for.

Kommentar: De reviderte retningslinjene for forskning på Internett er basert på det NESH har erfart gjennom dialog med forskningsmiljøer og gjennom erfaring med prosjekter der relevante problemstillinger har dukket opp. De nye etiske retningslinjene for forskning på Internett erstatter den tidligere og utdaterte versjonen fra 2003. NESH vil gjerne ha innspill fra forskere og brukere om formuleringer som er uklare eller spørsmål som ikke er tilstrekkelig adressert. Basert på disse innspillene vil en revidert versjon av de nye retningslinjene foreligge høsten 2015, da også i trykt utgave. Frist for innspill er 1. juli 2015. FoU-utvalget diskuterer de nye etiske retningslinjer for forskning knyttet til Internett, og kommer evt. med innspill/kommentarer. Forslag til vedtak: FoU-utvalget syns det positivt at NESH oppdaterer de etiske

retningslinjene, slik at de kommer i takt med den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen. FoU-koordinator sender utvalgets evt. innspill/kommentarer til NESH.

11


26. februar 2015

SAK 17/15 Lokal bruk av publiseringsindikatoren (30 min.) Vedlegg til saken: Oppsummering fra UHR-seminar 28.2 Den nasjonale publiseringsindikatoren ble i utgangspunktet etablert for å (om)fordele ressurser mellom institusjoner basert på det samlede omfang vitenskapelige publikasjoner ved hver institusjon. Indikatoren var ikke designet for og brukes på nivået under institusjonene. Dette hindrer imidlertid ikke noen i å gjøre akkurat det. Her er noen eksempler på hvordan indikatoren brukes:

• som et kriterium for å kvalifisere seg til akademiske stillinger • som et vurderingskriterium i forhandlinger/drøftinger med enkeltforskere

om opprykk eller ansettelse i nye stillinger • som et eksplisitt kriterium for å kvalifisere seg til spesifikke lønnstrinn • som et vurderingskriterium i forhandlinger med de enkelte forskere om

lønnsøkninger og bonuser • som underlag til å tildele FoU-tid • som underlag til å tildele «sabbatsår»

Det er stor variasjoner i hvordan indikatoren brukes, men hovedinntrykket er at den overordnede modellens incitamenter føres ned til individnivå, gjennom både direkte og indirekte kanaler.

Her er eksempler på hvordan publiseringsindikatoren brukes på institusjonsnivå, dvs. fakultet/institutt:

• Som mål for å øke publisering målt i antall publikasjonspoeng • Som mål for publiseringsaktivitet målt i gjennomsnittlig publikasjonspoeng

pr. forsker • Som mål for å øke andelen publikasjoner på nivå 2 • Som mål for å øke andelen internasjonale publikasjoner • Til interne analyser av publikasjonsaktivitet

HiØ mottar ca 3 mill. kroner fra den nasjonale publiseringspotten. Disse pengene legges i en pott sammen med i overkant av 20 millioner kroner, og fordeles til avdelingene med utgangspunkt i vår lokale RBO-modell. Vår lokale RBO omfatter 4 formidlingskategorier i tillegg til nivå 1- og nivå 2-publisering. Avdelingene bestemmer selv hvordan RBO-midlene skal brukes.

På møtet orienterer FoU-lederne om hvordan RBO-midlene og publiseringsindikatoren brukes lokalt. Til slutt diskuterer utvalget om det skal komme med sentrale/felles anbefalinger om bruk av den lokale publiseringsindikatoren og tilhørende midler. Forslag til vedtak: Tas opp på møtet.

12


26. februar 2015

SAK 18/15 Forvaltning av publiseringsfondet (15 min.)

Forskningsrådet ønsker at resultater fra offentlig finansiert forskning i størst mulig grad er åpent tilgjengelig. Gjennom STIM-OA-ordningen skal Forskningsrådet bi-dra til å lette overgangen til åpen publisering. STIM-OA støtter institusjoners pub-liseringsfond eller lignende ved å dekke inntil 50% av institusjonenes kostnader til åpen publisering fra forrige regnskapsår. Virkemiddelet er tidsbegrenset, med va-righet på fem år (2015 - 2019).

STIM-OA gjelder alle fagfelt og er åpen for alle godkjente forskningsinstitusjoner i Norge. Se Forskningsrådets definisjon av forskningsinstitusjon.

STIM-OA-ordningen dekker kostnader til publisering av artikler i tidsskrift med fullverdig åpen tilgang ("Gull Open Access"). Ordningen dekker ikke kostnader til frikjøp av enkeltartikler i ellers abonnementsbaserte tidsskrift ("Hybrid Open Ac-cess").

F.o.m. 2015 erstatter STIM-OA all finansiering av artikkelavgifter over driftskost-nader i enkeltprosjekter. Artikkelavgifter skal derfor ikke inngå som driftskostnad i ordinære prosjektsøknader.

STIM-OA-midler lyses ut én gang i året. Det er kun kostnader til artikkelavgifter ("Article Processing Charges", APC) fra forrige regnskapsår som dekkes. Første utlysning har søknadsfrist 15. april 2015.

Å sikre åpen tilgang til vitenskapelige artikler er et overordnet forskningspolitisk mål internasjonalt. I Norge er det løftet fram som et viktig mål i forskningsmel-dingen "Lange linjer". Åpen tilgang er i tråd med endringer i den vitenskapelige offentligheten når det gjelder teknologiske løsninger, publiseringsmønstre og lese-vaner de senere årene.

Det er foreløpig ikke er snakk om mange artikler/store utgifter, men det er nød-vendig å ha et apparat rundt dette når fagansatte spør. Det er vanlig at biblioteke-ne administrerer denne type ordninger. I forbindelse med budsjetteringen for 2015 er det satt av 100 tusen kr på bibliotekets budsjett til et fond for OA-publisering. FoU-utvalget diskuterer hvordan publiseringsfondet kan/bør forvaltes og kommer med en anbefaling til ledelsen. Forslag til vedtak: Tas opp på møtet.

13


26. februar 2015

SAK 19/15 Hva er forskning? (15 min.)

Stein ønsker å planlegge et seminar der hver avdeling gir en forelesning eller pre-sentasjon av hvordan de forstår forskningsbegrepet. Vi har fem avdelinger som er svært forskjellig og et akademi, og seminaret skal bidra til at vi får belyst hva de forskjellige avdelingene mener de skal gjøre når de skal drive forskning, hva slags metoder de anser som forskningsmetoder, hvordan de evaluerer prosjekter og pub-likasjoner etc.

FoU-utvalget diskuterer saken og kommer med innspill. Forslag til vedtak: Tas opp på møtet.

SAK 20/15 Orienteringssaker (15 min.)

1. Oppfølging av evalueringen av publiseringsindikatoren Vedlegg til saken: Brev fra NPU NPU (Nasjonalt publiseringsutvalg) følger rapportens anbefaling om å videreføre 2 nivåer.

NPU vil samarbeide med UHRs forskningsutvalg om å følge opp de problemstillinger evalueringen tar opp i forhold til lokal bruk av indikatoren.

NPU vil ellers følge opp evalueringsrapporten på fire områder:

1. Fagfeltnøytralitet

2. Nominering til nivå 2; organisering, legitimitet og gjennomsiktighet

3. Lokal bruk

4. Nordisk samarbeid om kanalregistrene, på sikt også samarbeid om nivå 2

I tillegg skal utvalget ha et kontinuerlig fokus på kvalitetssikring av nivå 1 og i tett samarbeid med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) utvikle et brukervennlig kanalregister.

Oppsummering av NPUs arbeid med oppfølging av evalueringen

• Videreføre inndelingen i 2 nivåer

• Utrede modifiseringer av indikatoren med sikte på at den blir mer nøytral på tvers av fagområder

• Gjennomføre konkrete tiltak for at nominering til nivå 2 skal oppnå større grad av legitimitet og gjennomsiktighet i fagmiljøene

14


26. februar 2015

• Etablere en nasjonal arena for forskningsledere. En møteplass for å utveksle erfaringer med bruk av indikatoren

• Videreføre arbeidet med å utvikle lett tilgjengelig informasjon om hvorledes publiseringsindikatoren er konstruert.

• Arbeide for et felles nordisk kanalregister (felles nivå 1) og på sikt utrede muligheten for et felles nivå 2.


2. Dialogmøte med NFR 10.2 Vedlegg til saken: Oppsummering fra møtet Harald Borgebund tar over for Sigmund Kvam som representant for ØSS. Han er eplebonde og førsteamanuensis, og har doktorgrad i politisk filosofi. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

3. Seminar om NFRs infrastrukturmidler 12.2 Vedlegg til saken: Oppsummering fra seminaret Harald Borgebund tar over for Sigmund Kvam som representant for ØSS. Han er eplebonde og førsteamanuensis, og har doktorgrad i politisk filosofi. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

4. Retningslinjer for tildeling av utenlandsstipend Vedlegg til saken: Retningslinjer for utenlandsstipend Det er avsatt 700 tusen kroner til utenlandsstipend i budsjettet for 2015. Stipendet tildeles med det formål å bygge nettverk ved utenlandske institusjoner som kan danne grunnlag for senere NFR og Horizon 2020 søknader.

Stipend tildeles som tilskudd til lønnsmidler til den avdeling der søkeren er ansatt. Tilskuddet er ment å dekke lønnsutgifter for vedkommende ansatt i tre måneder. Utgifter ved utenlandsoppholdet utover lønnsutgiftene dekkes ikke av lønnstil-skuddet.

Det sentrale FoU utvalget er tiltenkt rollen administrator for stipendet og skal i sin prioritering av søknadene ta følgende hensyn:

• Søknadenes faglige kvalitet

• Tidligere tildeling av utenlandsstipend til avdelingene

15


26. februar 2015

• Hvorvidt søknadene er knyttet til en NFR eller Horizon 2020 søknad under utarbeidelse eller planlagt

• Forutsatt at de av avdelingene prioriterte søknader alle holder en tilfreds-stillende faglig standard skal stipendene fordeles mellom avdelingene slik at alle avdelinger får anledning til å nyte godt av ordningen. Utover dette skal det ikke tilstrebes en likefordeling mellom avdelingene.

• Dersom det er aktuelt å tildele flere stipend til en eller flere avdelinger skal avdelingenes relative størrelse komme i betraktning


5. Nytt medlem i FoU-utvalget Harald Borgebund tar over for Sigmund Kvam som representant for ØSS. Han er eplebonde og førsteamanuensis, og har doktorgrad i politisk filosofi. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAK 21/15 Eventuelt

16

VEDLEGG SAK 14/15 Stipendiatforum – Innspill fra stipendiatene

• Referat fra stipendiatenes høringsmøte

17

Referat høringsmøte stipendiatforum

Fredrikstad 27.1.15

Til stede i møtet: Karsten Brynildsrud, Ragnhild Fugletveit, Frode Ramstad Johansen, Daniela Blauhut, Mats Persson, Jo Ese.Gav innspill på mail: Rolf Baltzersen, Ingrid Femdal, Camilla Eeg-Tverbakk.

Stipendiatene ved høgskolen setter pris på initiativet som FoU-utvalget har tatt. Vi har avholdt et høringsmøte der alle stipendiatene var innkalt, og drøftet uttalelsen på mail med alle stipendiater i etterkant.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og har følgende å melde tilbake til FoU-utvalget:

Til følgetekstenFølgeteksten som grunngir hvorfor man ønsker å opprette et stipendiatforum har noen iboende tanker i seg om stipendiatrollen som vi ønsker å utfordre. Særlig setningen som fremstiller det som et problem at stipendiatene er nært tilknyttet andre institusjoner er lite heldig. Vi vil mene motsatt: At det er en stor fordel både for stipendiatene og for HiØ at man knytter sterke bånd til andre institusjoner. Vi reagerer også på at teksten kan tolkes som en ambisjon om å styre og kontrollere stipendiatene, heller enn å legge til rette og berike.

Til selve organiseringen av stipendiatforum- Det er enighet i høringsmøtet om at forumet ikke må bli en erstatning for tiltak og opplegg for

stipendiater på avdelingene. På noen avdelinger skjer det allerede mye bra (særlig IR). På andre avdelinger skjer det mindre. Forumet må ikke bli en unskyldninig for at avdelingene selv ikke tar tak i stipendiatenes situasjon og rolle, eller ødelegge det som allerede eksisterer (på IR).

- Det er enighet om at tematikk i stipendiatforum må være noe alle stipendiater kan ha utbytte av. Eksempler på dette kan være artikkelskriving, hvordan publisere smart, søknad om forskningsmidler og prosjekter, vitenskapsteoretiske/metodiske temaer, forskningsetikk, utenlandsopphold i phd-løpet, hvordan gi god veiledning, hvordan organisere skriveprosessen (gjerne med fokus på tekniske hjelpemidler). Det var litt ulik oppfatning i møtet om stipendiatene selv skal presentere sine prosjekter.

- Det er uenighet i møtet om forumet skal være obligatorisk. Det er imidlertid enighet om at forumet bør utformes slik at det blir attraktivt for stipendiatene å komme dit, og at dette bør være hovedgrunnen til at stipendiatene møter opp; ikke fordi man må men fordi man ønsker.

- Det er også flere som uttrykker skepsis til alt for store ambisjoner til lengden på samlingene. Flere mener at det vil være for omfattende med feks lunsj-til-lunsj-seminarer, og at seminarer på noen timer inkludert lunsj er mer passelig.

- Det er delte meninger i høringsmøtet om FoU-ledere fra avdelingen bør være med på møtene. Noen mener at de ikke bør være med i det hele, andre mener de kan delta på deler av møtene. På samme måte er det også delte meninger om veilederne skal inviteres, noen mener de ikke bør inviteres, andre mener de bør.

- Det er delte meninger i høringsmøtet om hyppigheten til forumet. Noen mener den foreslåtte hyppigheten er god, andre mener den er alt for omfattende og foreslår en reduksjon til feks en gang i året.

- Det er enighet i møtet om at alle som tar doktorgrad, både stipendiater og andre i doktorgradsløp, bør bli invitert til forumet.

Jo tar med seg innspillene fra møtet og videreformidler de til FoU-utvalget.

Referent: Jo Ese

18

VEDLEGG SAK 16/15 Etiske retningslinjer for forskning på Internett

• Forslag til nye etiske retningslinjer

19

1

Etiske retningslinjer for forskning på

Internett

Utgitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora

(NESH), desember 2014.

20

2

Innhold

Innledning ............................................................................................................................. 3

Definisjoner .......................................................................................................................... 3

Offentlig eller privat? ........................................................................................................... 4

Informert og fritt samtykke .................................................................................................. 5

Barns krav på beskyttelse ..................................................................................................... 6

Personopplysninger, konfidensialitet og anonymisering ...................................................... 7

Hensynet til tredjepart .......................................................................................................... 8

Bruk av sitater som er hentet fra Internett ............................................................................ 9

Tilbakeføring av resultater ................................................................................................... 9

Referanser ............................................................................................................................. 9

21

3

Innledning

Internetts egenart og raske endringstakt gjør at det oppstår nye og særegne spørsmål hvor

forskeren må reflektere over ulike og ofte motstridende forskningsetiske hensyn og normer. I

2014 har derfor Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora

(NESH) revidert sine «Etiske retningslinjer for forskning på Internett» fra 2003.

Retningslinjene er veiledende og rådgivende for forskning på Internett, og de erstatter ikke det

til enhver tid gjeldende lovverket på området.

Det overgripende rammeverket for de spesifikke retningslinjene er NESHs mer generelle

Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi fra 2006 (i

teksten henvises fortløpende til relevante retningslinjer). De gjeldende forskningsetiske

retningslinjene gjelder all forskning innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi,

og det er forskerens oppgave å ivareta dette ansvaret. Ved forskning på/via Internett kan det

ofte være uklart om eller på hvilken måte disse retningslinjene er dekkende eller relevante

fordi forskningen kan reise helt nye spørsmål av metodologisk, epistemologisk og ontologisk

karakter. De etiske retningslinjene for forskning på Internett er derfor ment som ytterligere

hjelp til forskere. I særlig grad gjelder dette når forskningen direkte eller indirekte involverer

mennesker.

Internettforskning favner svært vidt og kan gå på tvers av (og falle mellom) ulike

akademiske disipliner og forskningsfelt. Forskning på Internett kan også reise

forskningsetiske spørsmål som ligger utenfor fagområdet og retningslinjene til NESH. I slike

tilfeller kan det være nyttig å konsultere de Generelle forskningsetiske retningslinjer.

Definisjoner

«Forskning» er her bredt definert og innbefatter forskningsbasert undervisning og formidling.

Forskning omfatter også studentarbeider i form av avhandlinger på master- og ph.d.-nivå.

«Internett» betegner i utgangspunktet et globalt datanettverk for kommunikasjon og

spredning av informasjon. I utvidet betydning kan «Internett» referere til teknologisk

systemer og enheter (ting), ulike former for bruk og anvendelse (redskap), eller et sted for

aktivitet og samhandling (sosialt rom). De forskjellige tilnærmingene reiser ulike teoretiske

22

https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Generelle-forskningsetiske-retningslinjer/

4

og metodologiske spørsmål, som igjen åpner for et bredt spekter av forskningsetiske

vurderinger og avveininger.

«Internettforskning» omfatter følgelig 1) Forskning på Internett som fenomen, dets

struktur og teknologi (produksjonssystemer, teknisk utforming, programmer, koder etc.), 2)

Bruk av Internett som redskap i forskningen (innsamling av data og informasjon via

informanter, survey, arkiver, logger, algoritmer etc.), samt 3) Forskning på produksjon,

kommunikasjon og interaksjon via nettet (ved bruk av e-post, sosiale medier, blogger,

diskusjonsfora, debattsider, kommentarfelt, eller ved bruk av dataspill, søkemotorer og

nettsider etc.). Internettforskning defineres derfor ikke ved at det brukes nye metoder.

I det følgende vil vi gå igjennom sentrale forskningsetiske problemstillinger knyttet til

Internettforskning. Disse er i særlig grad knyttet til forskerens plikt til å arbeide ut fra en

grunnleggende respekt for menneskeverdet. Fra NESHs generelle retningslinjer er dette

utdypet til bl.a. å innebære at forskeren har plikt og ansvar for å sikre integritet, frihet og

medbestemmelse (punkt 6), å unngå skade og alvorlige belastninger (punkt 7), å ivareta

hensyn til tredjepart (punkt 11), å sikre barns krav på beskyttelse (punkt 12), å respektere

privatlivets fred (punkt 13), samt å ivareta hensynet til menneskers ettermæle (punkt 17) og

hensynet til andres verdier og handlingsmotiver (punkt 18).

Offentlig eller privat?

I forlengelse av NESHs Retningslinjer kan forskere som hovedregel fritt benytte materiale fra

åpne fora uten å innhente samtykke fra dem opplysningene gjelder (punkt 8). Samtidig må

dette alltid avveis mot kravet om respekt for individers privatliv og nære relasjoner (punkt

13). Skillet mellom privat og offentlig sfære kan være vanskelig å trekke når det gjelder

informasjon om atferd som formildes og lagres på Internett. Forskeren må derfor ta hensyn til

at det kan være en forskjell på hva folk forstår som privat og hva som teknisk sett er offentlig

tilgjengelig informasjon om personers bruk, kommunikasjon, produksjon og interaksjon.

For eksempel kan en forsker fritt benytte opplysninger som er hentet fra nettavisers

dekning av et saksforhold. I andre situasjoner vil skillet mellom privat og offentlig være mer

diffust. Én grunn er at individer som publiserer informasjon på Internett selv kan ha en

forståelse av at informasjonen er privat selv om den teknisk sett er offentlig tilgjengelig.

Andre kan være innforstått med at informasjonen er offentlig, men samtidig ha sterke

23

https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/6-Krav-om-respekt-for-integritet-frihet-og-medbestemmelse/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/7-Krav-om-a-unnga-skade-og-alvorlige-belastninger/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/11-Hensynet-til-tredjepart/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/12-Barns-krav-pa-beskyttelse/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/13-Krav-om-respekt-for-individers-privatliv-og-nare-relasjoner/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/17-Hensynet-til-menneskers-ettermale/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/18-Hensynet-til-andres-verdier-og-handlingsmotiver/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/8-Krav-om-a-informere-dem-som-utforskes/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/13-Krav-om-respekt-for-individers-privatliv-og-nare-relasjoner/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/13-Krav-om-respekt-for-individers-privatliv-og-nare-relasjoner/

5

reservasjoner mot at informasjonen blir brukt av andre i nye sammenhenger og kontekster,

slik som i forskning. For noen kan en personlig blogg være en offentlig arena, mens andre

betrakter bloggen som offentlig tilgjengelig, men privat i innhold. På ett og samme nettforum

kan forskjellige deltakere ha ulik oppfatning av hva som er privat og offentlig, og deres

kommunikasjons- og handlingsmønstre påvirkes av denne forståelsen. Forskere har et særlig

ansvar for å ivareta de studerte personenes integritet, og i mange situasjoner vil det være

verdifullt å ta hensyn til «kontekstens integritet»: Konteksten hvor informasjon eller

kommunikasjon finner sted er viktig i vurderingen av hva som er privat og offentlig. Man bør

også være varsom med å anta at alle Internettbrukere har et bevisst forhold til eller kunnskap

om hvilken informasjon som faktisk blir offentlig og hvilken som ikke er det.

Dette gjelder i særlig grad, men ikke bare, ved bruken av sosiale medier, hvor

offentlighetsgraden og evnen til å stille inn personverninnstillinger og publisering av

lokasjonsdata er varierende blant brukere.

Noen Internettfora har adgangsbegrensninger. Informasjon som meddeles her er ikke klart

offentlig eller privat, men fordi forumet ikke er tilgjengelig for enhver, kan den ikke uten

videre brukes til forskningsformål uten at forskeren innhenter deltakernes samtykke. Jo

strengere forumets adgangsbegrensninger er, både når det gjelder mulighet til å hente inn

informasjon/kommunikasjon og når det gjelder muligheter for å delta i forumet, jo større vil

deltakernes forventinger om beskyttelse eller anonymitet være. Som forsker må man være

oppmerksom på hvor strenge kravene til adgang er for det forumet man studerer. Jo strengere

adgangsbegrensningen er, jo større aktsomhet bør forskeren utvise.

Informert og fritt samtykke

I følge NESHs Retningslinjer kan forskningsprosjekter som inkluderer personer i hovedsak

bare settes i gang etter deltakernes informerte og fri samtykke (punkt 8). Forskeren må med

andre ord vurdere relevante hensyn og avgjøre om det er nødvendig å innhente samtykke eller

ikke. Denne generelle hovedregelen gjelder også for forskning på/via Internett.

Det er flere vanskeligheter forbundet med å innhente samtykke i digitale fora. For det

første kan en forespørsel om samtykke til deltakende observasjon virke ødeleggende på den

samhandlingen som forskeren vil studere. For det andre er deltakelsen flyktig, men

informasjonen man ønsker å bruke kan være lagret og tilgjengelig, noe som gjør at det kan

24

https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/8-Krav-om-a-informere-dem-som-utforskes/

6

være vanskelig å få tak i personene man ønsker samtykke fra i etterkant. For det tredje kan

folk utgi seg for å være en annen enn den de er. Dette gjør at forskeren ikke kan være sikker

på at samtykke er innhentet fra den man ønsker å innhente samtykke fra.

I tilfeller der det er nødvendig å innhente samtykke, stiller disse praktiske problemene

krav til planlegging av forskningen. Innhenting av samtykke over Internett krever også en

større innsats for å sikre kvaliteten på samtykket. Det krever at man tar mer omfattende

forholdsregler for å sikre at man ikke rekrutterer personer som ikke bør delta i undersøkelsen,

for eksempel barn i undersøkelser beregnet på voksne. Videre kan det være en større

utfordring å sikre at deltakerne har en tilstrekkelig og korrekt forståelse av informasjonen man

gir om forskningen og bakgrunnen for ønsket om samtykke, hvis denne bare formidles

skriftlig over nett. I noen tilfeller kan disse problemene med å innhente samtykke tilsi at

forskeren bør avholde seg fra å forske på forumet.

Det vil være en forskjell på om forskeren bare innhenter informasjon eller aktivt deltar i

forumet. Forskeren bør gi seg til kjenne hvis han eller hun aktivt deltar i et forum med

adgangsbegrensninger. Dette bør gjøres før forskningen igangsettes. Det kan også være grunn

til å gi seg til kjenne hvis man innhenter informasjon uten å delta aktivt i forumet. Forskeren

må uansett ta tilbørlig hensyn til etiske normer og eventuelle regler for atferd som måtte

gjelde for forumet. Forskeren har et ansvar for å fremtre med klarhet ovenfor deltakerne i

forskningen om sin egen rolle og de forventninger, begrensninger og krav som følger med

rollen som forsker (punkt 19).

Hensynet til respekt for deltakere tilsier at forskeren bør informere også deltakere i åpne

fora om systematisk registrering (for eksempel opptak) eller rapportering av opplysningene

når dette er mulig.

Barns krav på beskyttelse

Barn og unge er verdifulle informanter og har en rett til å bli hørt, også i forskningen. Dette

gjelder også Internettforskning med barn og unge. Slik forskning reiser spesielle utfordringer,

fordi det er en del av barns aktiviteter som ofte unndrar seg voksenkontroll, og grensene

mellom barns verden og voksenverden er mindre klar. Dette reduserer ikke kravene til å

25

https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/19-Forskerens-ansvar-for-a-fremtre-med-klarhet/

7

innhente foreldres samtykke til barns deltakelse i forskning, selv om det er praktisk

vanskeligere (punkt 12). I denne sammenheng er det også viktig å verifisere respondentenes

faktiske, biologiske alder. I tillegg må barna selv gi sitt informerte samtykke til å delta i

forskningen.

I noen tilfeller kan det være lettere å ivareta hensynet til barns krav på beskyttelse ved å

samle inn data om Internett ved hjelp av etablerte metoder utenfor Internett.

Personopplysninger, konfidensialitet

og anonymisering

NESHs Retningslinjer slår fast at forskeren skal behandle all informasjon om personlige

forhold konfidensielt. Materialet må vanligvis anonymiseres for å verne om privatlivets fred

og for å unngå skade og urimelige belastninger for personene det forskes på (punkt 14).

Forskning på Internett tar ofte utgangspunkt i samhandling i digitale fora (Twitter,

Facebook, blogger etc.), som har en flyktig karakter. Dette bidrar til å skape forventninger om

at informasjonen er beskyttet. Folk kan i slike sammenhenger være villige til å gi fra seg

personlig og sensitiv informasjon i et Internettforum som i prinsippet er tilgjengelig for

enhver, uten at de dermed har ment at ytringene skal kunne spres videre eller forskes på

(punkt 17 og punkt 18). Personer som det fremkommer personlige eller sensitive opplysninger

om i et åpent forum har krav på at informasjonen i forskningssammenheng brukes og

formidles på en tilbørlig måte (punkt 13).

Anonymisering har til hensikt å beskytte den enkeltes personvern slik at opplysninger blir

behandlet forsvarlig og at personidentifiserbare opplysninger blir behandlet av færrest mulig.

Pseudonymer («nicknames» eller kallenavn) er en viktig side ved enkelte former for

samhandling på Internett. Ofte brukes slike pseudonymer på tvers av ulike fora og i ulike

sammenhenger. Forskeren bør ta hensyn til at personlig informasjon ikke nødvendigvis er

anonymisert ved at forskeren bruker deres pseudonymer.

Big Data reiser et helt sett av nye problemer og utfordringer. Alle og enhver etterlater seg

store mengder digital informasjon – enten vi bruker sosiale medier, drar kortet, bruker

mobilen, kjøper apper eller søker på nettet – som kan potensielt sett kan sammenkoples av

forskere (eller andre) på måter den enkelte ikke har kunnskap om eller har gitt informert

26

https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/12-Barns-krav-pa-beskyttelse/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/14-Krav-om-konfidensialitet/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/17-Hensynet-til-menneskers-ettermale/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/18-Hensynet-til-andres-verdier-og-handlingsmotiver/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/13-Krav-om-respekt-for-individers-privatliv-og-nare-relasjoner/

8

samtykke til. Mulighetene for å spore informantenes identitet er dessuten lettere ved bruk av

digitale fora enn andre informasjonskanaler. Satt på spissen kan sammenkoplingen av Big

Data og sporing av IP-adresser føre til at et begrep om «anonymisering» i praksis blir umulig.

For en forsker kan det være vanskelig å garantere både at data faktisk er anonymisert og at

personopplysninger vil bli slettet i etterkant av forskningsprosjektet. Samtidig er dette

forskerens ansvar, og man bør så langt det er mulig informere potensielle informanter om

disse utfordringene og eventuelle konsekvenser forskningen kan få. Særlig gjelder dette når

for forskningen gjør at informasjon kobles sammen og genererer nye, sensitive opplysninger

om identifiserbare enkeltpersoner.

Hensynet til tredjepart

Ulike former for interaksjon på Internett vil også ofte gjøre at man direkte eller indirekte vil

samle inn informasjon om personer som ikke er en del av informant- eller datagrunnlaget,

såkalt tredjepart. Hensynet til tredjepart gjør at forskere bør både vurdere å foregripe

virkninger på tredjepart (punkt 11). Forskning på, via og med Internett vil ofte kunne

inkludere data fra andre enn informantene. For eksempel vil forskning som gjør bruk av eller

ser på interaksjon på sosiale medier gi tilgang til tredjepart fordi disse sosialt og teknisk er

nært knyttet til primærinformantene. Denne informasjonen kan også være av en sensitiv art og

må behandles deretter. Forskningen kan få virkninger for privatliv og nære relasjoner hos

personer som ikke selv inngår i forskning, men som trekkes inn som nærstående til

informantene, også gjennom teknisk tilgang til deres informasjon. Hensynet til belastninger

for tredjepart bør veies opp mot hensynet til forskningens kritiske funksjon og sannhetssøken

(se også punkt 7).

27

https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/11-Hensynet-til-tredjepart/https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/B-Hensyn-til-personer-5---19/7-Krav-om-a-unnga-skade-og-alvorlige-belastninger/

9

Bruk av sitater som er hentet fra

Internett

Forskning på/via Internett kan også gjøre bruk av sitater. Sitater forstås her i utvidet forstand,

og kan inneholde datafeeder, lokasjonsdata/steddata, bilder, video og så videre. Ved bruk av

sitater fra Internett i forbindelse med offentliggjøring av forskningsresultater bør forskeren ta

tilbørlig hensyn til at det kan være mulig å spore informantenes og tredjeparters identitet ved å

foreta fulltekst eller deltekst søk på sitatene. Samtidig har forskeren også et ansvar for at

dataene og meningsinnholdet ikke endres. Bruk av sitater må derfor vurderes ut fra begge

hensyn og eventuelle avveininger bør gjøres eksplisitt rede for.

Tilbakeføring av resultater

Mange sosiale og kulturelle bevegelser på Internett er bygget på normer om åpenhet,

informasjonsfrihet og deling av resultater. I forbindelse med forskning om slike digitale

fellesskap oppstår dermed et spesielt ansvar for å tilbakeføre resultatene av forskningen til

dem som har deltatt (punkt 47).

Referanser

Association of Internet Researchers (AOIR), “Ethical Decision-Making and Internet

Research”, Recommendations from the AoIR Ethics Working Committee (Version 2.0)

Elgesem, Dag: “What is special about the ethical issues in online research?”, Ethics

and Information Technology 4, 3 (2002), s. 195–203.

28

https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/F-Forskningsformidling-42---47/47-Krav-om-a-tilbakefore-forskningsresultater/

10

Ingierd, Helene og Hallvard Fossheim (red.): Internet Research Ethics, Oslo:

Cappelen Damm Akademisk, s. 98–121

Livingstone, Sonia, Kjartan Ólafsson og Elisabeth Staksrud: “Risky Social

Networking Practices Among 'Underage' Users: Lessons for Evidence-Based Policy”, Journal

of Computer-Mediated Communication 18 (2013), s. 303-320 [doi: 10.1111/jcc4.12012]

Staksrud, Elisabeth: “Counting Children. On research methodology, ethics and policy

development”, i Helene Ingierd og Hallvard Fossheim (red.), Internet Research Ethics. Oslo:

Cappelen Damm Akademisk, s. 98–121.

29

VEDLEGG SAK 17/15 Lokal bruk av publiseringsindikatoren

• Oppsummering fra UHR-seminar 28.1

30

1

Kjell Ove Kjølaas

Fra: Kjell Ove KjølaasSendt: 29. januar 2015 10:57Til: Anna-Lena Kjøniksen; Audun Amundsen; [email protected]; Ellen Høy-

Petersen; Else Helene Norheim; Finn Samuelsen; Jo Ese; Karen Erika Earle Kipphoff; Kjell Ove Kjølaas; Kristin Solli; Mali Gudrun Bæverfjord; Sigmund Kvam; Stein Haugom Olsen

Kopi: Ann Karin Helgesen; Electa Woodbridge Behrens; Guri Ellen Barstad; Joakim Karlsen; Ketil Isaksen; 'Mats Gøran Persson'; Trine Eker Christoffersen; Unni Hagen; Hans Andreas Blom; Beth Linde; Theo Schewe; [email protected]; Laila Fagerdal ([email protected]); Hanna Marie Ihlebæk ([email protected]); Gro Telhaug; Brit Ørum Østmo ([email protected]); Henrik Biørnstad; Kamil Dursun; Kristina Lindh; 'Mona Jerndahl Fineide ([email protected])'; Anne Berit Løland

Emne: Forskning og ledelse - Lokal bruk av publiseringsindikatoren

Til FoU‐utvalget Kopi til varamedl. ++ På gårsdagens UHR‐seminar om publiseringsindikatoren fikk vi høre om bakgrunnen for innføringen av indikatoren og, ikke minst, innsyn i hvordan noen institusjoner bruker indikatoren og pengene som følger med. I denne eposten får du vite litt om følgende:

1. «Voksenopplæring» 2. Hvordan bruker institusjonene publiseringsindikatoren og pengene som følger med? 3. Hvordan brukes publiseringsindikatoren ved HiØ? 4. Foreslåtte endringer i den nasjonale indikatoren

1. «Voksenopplæring» Publiseringsindikatoren er (som kjent?) én av fire forskningsinsentiver. Forskningsinsentivene skal stimulere til økt forskningsaktivitet og omfordele ressurser til institusjoner med forskningsmiljøer som oppnår gode resultater. Forskningsinsentivene har en lukket budsjettramme for sektoren og beregnes som en resultatbasert omfordeling (RBO) mellom institusjonene. Dette innebærer at uttellingen for den enkelte institusjon vil avhenge av institusjonens egne resultater sammenlignet med de andre institusjonenes resultater. De fire forskningsinsentivene er:

1. Doktorgradskandidater, kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og samarbeid om doktorgradsutdanning (utgjør 30 pst. av total RBO‐pott)

2. Tildeling fra EUs rammeprogram for forskning, og fra definerte programmer/aktiviteter (randsoneaktiviteter) tilknyttet dette (utgjør 18 pst. av total RBO‐pott,

3. Tildeling fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond (utgjør 22 pst. av total RBO‐pott) 4. Vitenskapelig publisering (utgjør 30 pst. av total RBO‐pott)

Satsene framkommer ved å fordele den totale RBO‐rammen på de fire indikatorene, og deretter deles hver av de fire omfordelingspottene på rapporterte resultater fra institusjonene. Ettersom rammen som omfordeles ligger fast, mens de rapporterte resultatene endres fra et år til neste, vil satsene variere fra år til år. I 2015 er den totale RBO‐potten ca. 1,8 milliarder kr. 2. Hvordan bruker institusjonene publiseringsindikatoren og pengene som følger med? Publiseringsindikatoren ble i utgangspunktet etablert for å (om)fordele ressurser mellom institusjoner basert på det samlede omfang vitenskapelige publikasjoner ved hver institusjon. Indikatoren var ikke designet for og brukes på nivået under institusjonene. Dette hindrer imidlertid ikke noen i å gjøre akkurat det. Her er noen eksempler på hvordan indikatoren brukes:

som et kriterium for å kvalifisere seg til akademiske stillinger. som et vurderingskriterium i forhandlinger/drøftinger med enkeltforskere om opprykk eller ansettelse i nye

stillinger

31

2

som et eksplisitt kriterium for å kvalifisere seg til spesifikke lønnstrinn som et vurderingskriterium i forhandlinger med de enkelte forskere om lønnsøkninger og bonuser som underlag til å tildele FoU‐tid som underlag til å tildele «sabbatsår»

Det er stor variasjoner i hvordan indikatoren brukes, men hovedinntrykket er at den overordnede modellens incitamenter føres ned til individnivå, gjennom både direkte og indirekte kanaler. Her er eksempler på hvordan publiseringsindikatoren brukes på institusjonsnivå, dvs. fakultet/institutt

Som mål for å øke publisering målt i antall publikasjonspoeng Som mål for publiseringsaktivitet målt i gjennomsnittlig publikasjonspoeng pr. forsker Som mål for å øke andelen publikasjoner på nivå 2 Som mål for å øke andelen internasjonale publikasjoner Til interne analyser av publikasjonsaktivitet

3. Hvordan brukes publiseringsindikatoren ved HiØ? HiØ mottar ca 3 mill. kroner fra den nasjonale publiseringspotten. Disse pengene legges i en pott sammen med i overkant av 20 millioner kroner, og fordeles til avdelingene med utgangspunkt i vår lokale RBO‐modell. Vår lokale RBO omfatter 4 formidlingskategorier i tillegg til nivå 1‐ og nivå 2‐publisering. Avdelingene bestemmer selv hvordan RBO‐midlene skal brukes. 4. Foreslåtte endringer i den nasjonale indikatoren En ekspertgruppe utpekt av KD mener at insentivet bør dreies mer i retning av å premiere sterkere den kvalitativt beste publiseringen, den mest siterte publiseringen, og de institusjonene som presterer best i absolutt forstand innenfor vitenskapelig publisering. Ekspertgruppen mener også at indikatoren bør stimulere til samarbeid. For å ivareta disse tingene forslår ekspertgruppen følgende:

Publisering på nivå 2 vektes en tredjedel høyere enn i dag (relativt til nivå 1). Prøveordning med en sentral pott for premiering av publisering i særlig anerkjente kanaler. Forfatterandeler regnes ut ved å dele på kvadratroten av antall forfattere.

Kjell Ove

32

VEDLEGG SAK 20/15 Orienteringssaker

1. Oppfølging av evalueringen av publiseringsindikatoren • Brev fra NPU

33

Postadresse: Telefon: +47 40 91 49 69 Saksbehandler: Stortorvet 2 [email protected] Vidar Røeggen NO-0155 Oslo www.uhr.no [email protected] Org.no: 997 058 925 Telefon: 40 23 46 44

Kunnskapsdepartementet

v/Ekspertgruppe for finansiering av

Universiteter og høgskoler

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato:

14/118-1 23.05.2014

Evaluering av publiserigsindikatoren Universitets- og høgskolerådet (UHR) har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) etablert et Nasjonalt publiseringsutvalg (NPU) med ansvar for den faglige forvaltningen og utviklingen av publiseringsindikatoren. Indikatoren inngår i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler og brukes dessuten i forbindelse med øremerkede forskningsbevilgninger til helseforetakene og i grunnbevilgningene i instituttsektoren. NPU er formelt tilknyttet UHR og rapporter til UHRs styre. UHR har 53 ulike fagstrategiske organ som, i forbindelse med innføringen av publiseringsindikatoren for universiteter og høgskoler i 2005, fikk i oppgave å nominere publiseringskanaler til nivå 2. NPU har det faglige ansvaret for nominering og godkjenning av publiseringskanaler på nivå 2 og fatter endelige vedtak. For en nærmere beskrivelse av NPUs oppgaver henviser vi til utvalgets mandat. I 2012 tok UHR initiativ til å få publiseringsindikatoren og virkningene av den evaluert. Mandatet for evalueringen ble utarbeidet av NPU og vedtatt av UHRs styre, mens evalueringen ble finansiert med midler fra KD. Etter en anbudskonkurranse gikk oppdraget med å evaluere publiseringsindikatoren til Dansk center for forskningsanalyse (CFA), ved Århus Universitet i Danmark. CFA leverte sin sluttrapport 16. januar 2014. 12. februar 2014 hadde NPU et heldagsseminar der tema var gjennomgang av sluttrapporten til CFA, og hvor hovedlinjene for oppfølging av evalueringen ble besluttet. På dette seminaret ble utvalget orientert om at KD var i ferd med å etablere en ekspertgruppe som skulle se på finansieringen av universiteter og høgskoler. NPU ble invitert av KDs observatør i utvalget til å gi ekspertgruppen en beskrivelse av hvordan man vil følge opp evalueringsrapporten. Denne beskrivelsen følger nedenfor.

NPUs oppfølging av evalueringen Utvalgets gjennomgang av evalueringen med tilhørende vedtak kan leses i referatet fra 12. februar 2014. Noen hovedpunkter er: NPU følger rapportens anbefaling om å videreføre 2 nivåer. NPU vil samarbeide med UHRs forskningsutvalg om å følge opp de problemstillinger evalueringen tar opp i forhold til lokal bruk av indikatoren. NPU vil ellers følge opp evalueringsrapporten på fire områder:

1. Fagfeltnøytralitet 2. Nominering til nivå 2; organisering, legitimitet og gjennomsiktighet 3. Lokal bruk 4. Nordisk samarbeid om kanalregistrene, på sikt også samarbeid om nivå 2

34

http://www.uhr.no/rad_og_utvalg/utvalg/publiseringsutvalget/mandat_og_retningslinjer_for_det_nasjonale_publiseringsutvalhttp://www.uhr.no/documents/Publiseringsutvalget___referat_fra_motet_12._februar_2014.pdfhttp://www.uhr.no/documents/Publiseringsutvalget___referat_fra_motet_12._februar_2014.pdf

I tillegg skal utvalget ha et kontinuerlig fokus på kvalitetssikring av nivå 1 og i tett samarbeid med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) utvikle et brukervennlig kanalregister. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av punktene.

Fagfeltnøytralitet Rapporten konkluderer med at indikatoren ikke er fagfeltnøytral og disse funnene underbygges av tidligere forskning på feltet (Piro, Aksnes og Rørstad, 2013). NPU vil løse dette gjennom et utviklingsarbeid basert på simulering og eksemplifisering av eksisterende data. Modifiseringen av indikatoren skal eventuelt ta hensyn til hva som stimulerer til god forskning. En mulighet er å vektlegge samarbeid mer, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Dette gjøres allerede i instituttsektoren og helsesektoren. Tiltak: NPU vedtok at arbeidsutvalget (AU) forbereder forslag til endret modell med det mål å rette opp svakheter rapporten viser i forhold til fagfeltnøytralitet. Ulike modeller vil bli lagt frem for møte i NPU 17. september 2014. NPUs anbefaling vil bli ettersendt til KDs ekspertgruppe.

Nominering til nivå 2; organisering, legitimitet og gjennomsiktighet Formålet med fagenes nominering til nivå 2 er å sikre at nivå 2 inneholder de publikasjonskanalene der vi ønsker at det beste av norsk forskning skal publiseres. Nomineringen skal på denne måten fremme større gjennomslag for norsk forskning internasjonalt og stimulere til ambisjoner om å benytte de viktigste kanalene. Organisering Dagens nomineringsprosess er krevende og bør forbedres med henblikk på at dette arbeidet skal oppnå større legitimitet i de ulike fagene. Vi har en krevende organisasjon med 53 ulike fagstrategiske organer som hver for seg har ansvaret for å nominere til nivå 2 innenfor sitt fagområde. De fagstrategiske organene har svært ulike forutsetninger for å gjøre en god jobb. Historisk ble de fagstrategiske organene tatt i bruk ved innføringen av indikatoren av den enkle grunn at de allerede eksisterte. Mange var etablert for andre formål enn å vurdere forskning, men i dag ser det ut til at nomineringsprosessen, særlig for de nasjonale fagrådene, er den mest sentrale oppgaven de har. Det er også en utfordring for sekretariatet i NPU at fagrådsmedlemmene sitter i relativt korte perioder og at kompetansen i fagrådene ofte forsvinner når personer skiftes ut. Faste sekretariater tilknyttet fagrådene ville kunne kompensere noe for dette. En forutsetning for at fagrådene i større grad skal lykkes med dette arbeidet er at det er de ledende forskerne i faget som rekrutteres til dette arbeidet. Fagrådene utgjør 39 av de 53 fagstrategiske organene som nominerer til nivå 2. Noen av de fagstrategiske organene har etablert fagovergripende enheter (medisin og teknologi) som utelukkende har som oppgave å nominere til nivå 2. Flere av de nasjonale rådene (NRHS, NRLU og NRØA) har, eller er i ferd med å etablere egne publiseringsutvalg som utelukkende har nominering til nivå 2 som oppgave. Fakultetsmøtet i de juridiske fagene har gjort det samme. Dette er gode eksempler på formålstjenlig organisering av dette arbeidet. Målet er at disse utvalgene skal virke strategisk for å fremme optimal publisering og dermed forskning med gjennomslag. NPU er opptatt av å ha en dialog med de fagstrategiske organene om hva som skal til for at nominering til nivå 2 skal oppnå en større grad av legitimitet og gjennomsiktighet. Vi ønsker ikke å endre der nominering til nivå 2 fungerer godt slik det er organisert i dag, men ha fokus på de fagområder der nomineringen ikke fungerer like godt. Gjennomsiktighet For at nominering til nivå 2 skal oppnå større grad av legitimitet må både UHR og de fagstrategiske organene tilby forskerne bedre informasjon enn i dag. Informasjon er et nøkkelord. Mange forskere vet ikke hvem som representerer sitt fag i disse prosessene. De

35

vet ikke hvem de skal henvende seg til med sitt forslag. På UHRs nettsider finnes informasjon om hvem som er fagrådsleder/rådsleder, ikke hvem som for øvrig sitter i fagrådet/rådet. Det er også tilfeldig hvem som skriver referater fra sine møter og om disse sendes til UHR slik at de kan legges ut på UHRs nettsider. Tiltak:

1. Etablere en helt ny nettside: En hver forsker skal via en kjent nettside komme til informasjon om hvilke personer som har ansvar for nominering til nivå 2 innenfor sitt fagfelt. På dette nettstedet skal referater som inneholder nomineringer med tilhørende begrunnelser legges ut. Det må med andre ord stilles krav til de fagstrategiske organ at de leverer skriftlige begrunnelser for sine forslag i forbindelse med nominering.

2. Faglig organisering av nomineringsoppgavene: Arbeidsutvalget skal utarbeide et notat til NPU som beskriver problemene med nåværende fagstruktur ved nominering, med konkrete forslag til grunnleggende vs. inkrementelle endringer av nåværende struktur. Notatet skal ta hensyn til at nominering skjer fra 3 forskningssektorer. Det er samtidig viktig å understreke at mange av de fagstrategiske organene fungerer godt, slik at det blir viktig å identifisere hvor problemene er og sette inn tiltak her.

3. Publiseringsutvalgets initiativ ved å sikre instituttsektorens representasjon i nomineringsprosessene må følges opp overfor de aktuelle fagstrategiske organ.

Lokal bruk Publiseringsindikatoren ble utformet som en nøkkel til å fordele midler fra statsbudsjettet til bruk på institusjonsnivå, men evalueringen har avdekket at indikatoren også brukes på helt andre måter. Tiltak:

1. UHRs forskningsutvalg ønsket å følge opp dette punktet i evalueringen i samarbeid med NPU. I første omgang vil man etablere en nasjonal læringsarena for ledere i UH-sektoren hvor målsetningen er erfaringsutveksling i forbindelse med lokal bruk av indikatoren. Viktige spørsmål blir hvordan indikatoren kan brukes på en fornuftig måte for å stimulere til forskning og hva den ikke egner seg brukt til. Konkret planlegges det et seminar i oktober 2014.

2. NPU vil også arbeider videre med å utarbeide lett tilgjengelig informasjon om hvorledes publiseringsindikatoren er konstruert og hvordan den måles, slik at evt. uhensiktsmessig eller urimelig bruk av indikatoren i størst mulig grad kan unngås

Nordisk samarbeid Et av de store utviklingsprosjektene det siste året har vært dialogen med Danmark og Finland om et mulig samarbeid om kanalregisteret. Gitt at Danmark og Finland hver for seg vedlikeholder egne autoritetsregistre over godkjente publiseringskanaler har vi sett at vi vil være tjent med å dele på oppgaver og etablere et felles register eller et felles nivå 1. Det har vært avholdt to møter på nordisk nivå om disse spørsmålene i 2013, det første møtet ble avholdt i Bergen 14. mai og det andre møtet ble avholdt i København 10. september. Nå planlegges et tredje møte i Finland i august 2014, hvor representanter fra Sverige også deltar. Det nordiske samarbeidet var etablert før evalueringen kom i gang, men er aktualisert på nytt i forbindelse med at evalueringen peker på at nivå 2 i en del tilfeller oppfattes å utrykke lokale særinteresser i Norge og at en tverrnasjonal nomineringsprosess kan sikre bedre nøytralitet. I første omgang må det likevel utarbeides en strategi for videre arbeid med felles nivå 1 med Danmark og Finland (som også kan inkludere Sverige), som er en forutsetning for et felles nivå 2. En fordeling av arbeidsoppgavene knyttet til å vedlikeholde et felles nordisk kanalregister kan bli et vesentlig arbeidsbesparende tiltak for alle de nordiske landene.

36

Tiltak: Utrede muligheten for å etablere et felles kanalregister for Danmark, Finland, (Sverige) og Norge.

Nominering til nivå 1 Evalueringen ga gode tilbakemeldinger på arbeidet som gjøres med å kvalitetssikre nye publiseringskanaler til nivå 1. Det norske kanalregisteret administreres i dag av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Forslag om nye publiseringskanaler meldes direkte til NSD og forslagene samles opp og behandles i tre årlige møter mellom arbeidsutvalget til NPU og NSD. Endelige vedtak fattes i disse møtene og referater med vedtak publiseres på NPUs nettsider. NSD jobber kontinuerlig med å gjøre kanalregisteret og nettstedet bedre. Det er viktig at informasjon om hvordan man foreslår nye kanaler og vedtak etter behandling er lett tilgjengelig for forskerne og fagmiljøene. Dette bidrar til å gi nominering til nivå 1 legitimitet. Dette nasjonale arbeidet må løftes til et nordisk nivå om vi skulle klare å realisere et felles nordisk kanalregister. Tiltak:

Det skal etableres rutiner for at fagstrategiske organ automatisk varsles når det legges til en ny publiseringskanal på nivå 1 til deres liste.

Som et fast punkt i NPU møtene skal NSD rapportere fra kommentarene som legges til i kanalregisteret.

Oppsummering av NPUs arbeid med oppfølging av evalueringen Videreføre inndelingen i 2 nivåer

Utrede modifiseringer av indikatoren med sikte på at den blir mer nøytral på tvers av fagområder

Gjennomføre konkrete tiltak for at nominering til nivå 2 skal oppnå større grad av legitimitet og gjennomsiktighet i fagmiljøene

Etablere en nasjonal arena for forskningsledere. En møteplass for å utveksle erfaringer med bruk av indikatoren

Videreføre arbeidet med å utvikle lett tilgjengelig informasjon om hvorledes publiseringsindikatoren er konstruert.

Arbeide for et felles nordisk kanalregister (felles nivå 1) og på sikt utrede muligheten for et felles nivå 2.

Vennlig hilsen

Nils Erik Gilhus (sign) Vidar Røeggen

Leder av det nasjonale publiseringsutvalget sekretær

37


2. Dialogmøte med NFR 10.2 • Oppsummering fra møtet

38

Oppsummering fra dialogmøtet med Forskningsrådet 10. februar 2015 Hvordan kan en forskningsinstitusjon ta inn over seg de store samfunnsutfordringene – og gi sitt bidrag til løsninger? Karen O´Brien, professor, Universitetet i Oslo

Dette foredraget hadde for så vidt ingen relevans til koplingen mellom NFR og høgskolene. Temaet var samfunnsutfordringen klimaendring. Karen O’Brien har jobbet med virkning av klimaendringer I 20 år. Budskapet var bl.a. at vi nå er inne i det 10-året der vi virkelig kan bidra til å redusere virkningene av de menneskeskapte klimaendringene. Endringsarbeid i kunnskapsorganisasjoner. Søren Barlebo Rasmussen, ledelsesforsker og ledelsesutvikler,

Mange vil si at tittelen på foredraget er «umulig». Problemet i Norden er: strategi som forteller at vi skal «gå raskt i alle retninger», eller «bare vi vokser så gå alt bra». Gode forskningsmiljøer har for liten innflytelse på samfunnet, mens noen ikke-så-gode forskningsmiljøer har for stor innflytelse. Forskning og utdanning må koples sterkere sammen. Ta vare på ildsjeler – de har en indre motivasjon og drivkraft. Ildsjeler som ikke motiveres blir demotiverte og kan utvikle «banditt-adferd». Noen miljøer ønsker å bidra til å løse samfunnsutfordringer fordi det gjør forskningen bedre og mer interessant. Stikkord for å få til endringer er: sterkere strategiske prioriteringer, strategisk ledelse, strategisk diskusjon av fremtidens muligheter, klar og tydelig porteføljeledelse, involvering av fagpersoner, kulturendring, samordnet målstyring. Hvor er høyskolene i Forskningsrådets virkemidler? v/Arvid Hallén administrerende direktør, Forskningsrådet

I løpet av de siste 10 årene har antallet søknader og innvilgede prosjekter fra/til høgskolene blitt doblet. NFRs bevilgning til høgskolene var 20 Mkr i 1997, men den i 2014 var på 150 Mkr. I EUs 7. rammeprogram var høgskolene med på 38 prosjekter, hvorav 5 som koordinator. I alt ble 236 søknader sendt, dvs. suksessrate på 12%. NFR finansierer 4 EU-nettverk med 500 kkr pr. år, hvorav ett ledes av HiBV, og der HiØ er med. 4 nye nettverk skal startes opp i løpet første halvår i år. I NFRs nye strategi bør høgskolene spesielt kjenne sin besøkelsestid når det gjelder «bidra til en offentlig sektor som utnytter forskning i fornyelsesarbeidet». Kunnskapsutvikling i profesjonsfagene v/Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Institusjonene må være både regionale og internasjonale. Store utfordringer: eldretsunami, skole og oljeuavhengighet. Praksisutdanningene må ha lærere som kan reflektere rundt sin egen utdanning. Se/hør for øvrig tidligere utsendte lydopptak. Strategisk satsing på høgskolene. Hva kan Forskningsrådet bidra med? Anders Hanneborg, NFR/Divisjon for vitenskap

Pga. endringene i UH-landskapet vil det være meningsløst med videreføring av SHP (i nåværende form).

Bevilgningene til universitetene har de siste 10 år økt med 20%, men økningen til høgskolene har vært 65%. Statlige høgskoler var i 1997 samarbeidspartner på 15 NFR-prosjekter, og på 70 prosjekter i 2014. Antall RFF-tildelinger til høgskolene var 7, 25, 5 og 23 i hhv 2010, 2011, 2012 og 2013. Svingningene skyldes mulighetene for å søke. Alternativer for SHP:

1. Tilbakeføre pengene til grunnbevilgningene 2. Videreføre m/justering 3. Målrettet satsing 4. Samordne med andre virkemidler 5. Annet

Det ble ikke konkludert. FoU i helse- og omsorgs- og velferdstjenestene v/Jesper Simonsen, Divisjon for helse og samfunn

Programmet Helse & Omsorg 21 skal framskaffe en helhetlig koordinert strategi for FoUI på helse- og omsorgsområdet. Det er 5 hovedprioriteringer: 1. Et kunnskapsløft for kommunene med solid

finansiering av et nasjonalt register for kommunale helde- og omsorgstjenester og med en UH-sektor og en ny instituttsektor innrettet mot kommunenes behov.

2. Helse og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde med sektorspesifikke virkemidler og økt samhandling mellom offentlig og privat sektor.

3. Lettere tilgang til og økt utnyttelse av helsedata 4. Et kunnskapsbasert helse- og omsorgssystem med

brukermedvirkning og med vektlegging av kompetanse og det å utvikle, utprøve og dokumentere effektive tilta.

5. Sterke satsing på internasjonalisering av forskning og økt deltakelse i EUs forskningssystem.

Forberedte kommentarer fra HiOA, HiT, og HiBV

Alle ønsket at SHP skal videreføres, men innser at virkemiddelet må få en annen form, og at det muligens må bli mer målrettet (faglig). Erfaringer med SHP-utlysningen 2014 – hva bør vi ta med oss videre? v/Mads Nygård, leder av SHP-komitéen

Start tidlig og involvér bredt! Prioritér i tidlig fase! Arbeid systematisk for å bygge nettverk

• Praksisrelevans • Brukermedvirkning • Forskningssamarbeid – nasjonalt og

internasjonalt Søknadsskriving er en ferdighet som kan læres! Søknadsskriving er et ledelsesansvar og en del institusjonene strategiske utvikling

• Identifisere de med potensial • Inspirere • Prioritere • Legge til rette • Kvalitetssikre

Kjell Ove 11.2 2015

39


3. Seminar om NFRs infrastrukturmidler 12.2 • Oppsummering fra seminaret

40

Norske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv Forskningsrådet/Moser-salen 12.2 2015 Formålet med konferansen Anders Hanneborg, Forskningsrådet • Å innhente synspunkter fra de ulike

forskningssektorene på hvordan Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur fungerer for det norske forskningssystemet.

• Å utveksle synspunkter om internasjonalt samarbeid om etablering og bruk av forskningsinfrastruktur.

Fokus på forskningsinfrastruktur i Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Dep. råd. Espen Aasen, Kunnskapsdepartementet, steppet inn for statssekretær Bjørn Haugstad Regjeringen har lagt inn betydelig vekst til forskningsinfrastruktur i statsbudsjettet for 2015 og Langtidsplanen for forskning. Forskningsrådet har derfor økt rammen for tildeling i 2015 fra 800 millioner til 1,2 milliarder kroner. Dette gjør tildelingen til en av de største i Forskningsrådets historie. Tildelingen til infrastruktur vil bli offentliggjort i slutten av juni. Forskningsrådet mottok 88 søknader til utlysningen høsten 2014. Totalt ble det søkt om 4,3 milliarder kroner. IR/HiØ er en av søkerne. Regjeringens mål i LTP er at FoU-kostnadene innen 2030 skal bli 3% av BNP. En ser for seg at norske forskningsmiljøer skal hente hjem 2% av Horisont 2020-budsjettet, dvs. en økning på 60% i forhold til FP7. EU-stimuleringen skal økes med 400 Mkr innen 2018. Midler til infrastruktur skal økes med 400 Mkr. I forbindelse med rullering av LTP skal det innen 2018 skal det foreligge en investeringsplan m/køordning for UH-sektoren (inkl. bygg). I løpet av høste skal det legges fram et lovforslag som gjør det mulig for Norge å bli medlem av ERIC – European Research Infrastructure Consortium. Forskningsrådets finansieringsordning for forskningsinfrastruktur Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur Asbjørn Moe, Forskningsrådet Forskningsrådet ønsker at infrastrukturmidlene skal bidra til økt internasjonalt samarbeid. • Arbeidsdeling mellom ulike aktører (dvs. at

institusjonene finansierer basis, NFR finansierer utstyr der det er behov for nasjonal koordinering. KD tar beslutning ved ekstra store investeringer).

• NFR finansierer drift og avskriving på institusjonens egne investeringer.

• Driftsstøtte skal finansieres i prosjektene, men NFR

Documents

Saksunderlag til møte i FoU-utvalget...Saksunderlag til møte i FoU-utvalget 26. februar 2015 SAK 13/15 Statusrapporter for publiseringsstipend (5 min.) Trine E. Christoffersen (IR)