Eureka! 8, sammendrag i wordformat

Sammendrag

Kapittel 1 Arbeid med stoffer

Alle stoffer i oss og rundt oss er kjemiske stoffer. Et rent stoff er ett kjemisk stoff. En blanding består av flere kjemiske stoffer.

I en kjemisk reaksjon dannes det nye stoffer med andre egenskaper enn de stoffene vi startet med. Da kan vi ofte observere at det skjer forandringer som fargeforandring, dannelse av gassbobler, at det avgis lys og varme eller at det føles kaldt der reaksjonen skjer, at det dannes en utfelling

Gassbrenneren skal brenne med blå flamme for at flammen skal sote minst mulig og være så varm som mulig.

Brennbart stoff, oksygengass og høy nok temperatur trengs for at noe skal brenne. En forbrenningsreaksjon er en reaksjon med oksygengass der det avgis energi.

En naturvitenskapelig hypotese må kunne testes ved å gjøre forsøk, og hypotesen er det vi tror skal skje før vi gjennomfører forsøket. En observasjon er det vi ser, hører, lukter, føler eller smaker. En konklusjon er svaret vi kommer frem til ut fra de observasjonene vi gjorde og den kunnskapen vi har fra før.

Når vi bruker kjemiske tester for å finne ut om et spesielt stoff er til stede i en blanding, gjør vi en analyse av blandingen.

Vi kan skille stoffene i en blanding ved metoder som filtrering, destillasjon, inndamping og kromatografi. Omvent osmose er en form for filtrering.

Samandrag

Kapittel 1 Arbeid med stoff

Alle stoff i oss og rundt oss er kjemiske stoff. Ei blanding inneheld fleire kjemiske stoff.

I ein kjemisk reaksjon blir nye stoff danna med andre eigenskapar enn dei stoffa vi startar med. Da kan vi ofte observere at det skjer endringar som fargeendring, gassbobler kan bli danna, vi kan få lys og varme eller at ein kan kjenne at det er kaldt der reaksjonen finn stad eller at ei utfelling blir danna.

Gassbrennaren skal brenne med ein blå flamme for at flammen skal sote minst mogeleg og vere så varm som mogeleg

Brennbart stoff, oksygengass og høg nok temperatur er nødvendig for at noko skal brenne. Ein forbrenningsreaksjon er ein reaksjon med oksygengass der energi blir omdanna.

Ein naturvitskapeleg hypotese må kunne bli testa ved at ein gjer forsøk. Hypotesen er det vi trur skal skje før vi gjennomfører forsøket. Ein observasjon er det vi ser, høyrer, luktar, kjenner eller smakar. Ein konklusjon er svaret vi kjem fram til ut frå dei observasjonane vi gjorde og den kunnskapen vi har frå før.

Når vi brukar kjemiske testar for å finne ut om eit spesielt stoff er til stades i ei blanding, gjer vi ein analyse av blandinga.

Vi kan skilje stoffa i ei blanding ved metodar som filtrering, destillasjon, inndamping og kromatografi. Omvend osmose er ei form for filtrering

Sammendrag

Kapittel 2 Celler er grunnlaget for alt livMikroskopet ble oppfunnet i 1665, og ved hjelp av mikroskopet ble cellene oppdaget.

I 1839 ledet oppdagelsen til teorien om at alle levende organismer er bygd opp av celler.

Plante- og dyreceller er mellom 0,01 og 0,1 mm store.

Celler omgis av en cellemembran som er en halvt gjennomtrengelig hinne.

Inne i cellen er det cellevæske og cellelegemer. Kjernen er det cellelegemet som inneholder arvestoffet DNA.

Livet oppstod i havet for nesten fire milliarder år siden. De første organismene var bakterier.

I vår kropp er det mange spesialiserte celler, for eksempel nerveceller og muskelceller.

Like typer celler er samlet i vev. Muskler er en type vev.

Ulike typer vev danner til sammen et organ. Et organ er for eksempel magesekken.

Organene dannet til sammen organsystemer. Fordøyelsessystemet er et organsystem.

Kroppen din er satt sammen av elleve organsystemer.

Samandrag

Kapittel 2 Celler er grunnlaget for alt livMikroskopet blei oppfunne i 1665 og ved hjelp av det blei cellene oppdaga.

I 1839 førte oppdaginga til teorien om at alle levande organismar er bygd opp av celler.

Plante- og dyreceller er mellom 0,01 og 0,01 mm

Celler er omgitt av ein cellemembran som er ei halvt gjennomtrengelig hinne.

Inne i cella finn vi cellevæske og cellelekam. Kjernen er den cellelekamen som inneheld arvestoffet DNA.

Livet oppstod i havet for nesten fire milliardar år sidan. Dei første organismane var bakteriar.

I kroppen vår er det mange spesialiserte celler, til dømes nerveceller og muskelceller.

Like typar celler er samla i vev. Musklar er ein type vev.

Ulike typar vev dannar til saman eit organ. Eit organ er for eksempel magesekken.

Organa dannar til saman eit organsystem. Fordøyingssystemet er eit organsystem.

Kroppen din er sett saman av elleve organsystem.

Sammendrag

Kapittel 3 BakterierBakterier er de eldste organismene på jorda.

Bakteriene mangler cellekjerne, så DNA ligger fritt i cellevæsken. Bakterier formerer seg ved deling, og når det er nok næring og fuktig og varmt, så kan de formere seg svært raskt.

Bakteriene er ofte en årsak til sykdom, men bakterieinfeksjoner kan behandles med penicillin.

Bakteriene er også nødvendige for å holde oss friske, og bakterier er dessuten en viktig ingrediens for eksempel i yoghurt og oster.

Samandrag

Kapittel 3 BakteriarBakteriar er dei eldste organismane på jorda

Bakteriar manglar cellekjerne, så DNA ligg fritt i cellevæska. Bakteriar formeirar seg ved deling. Når det er nok næring og fuktig og varmt, kan dei formeirar seg svært raskt.

Bakteriane er ofte ei årsak til sjukdom, men bakterieinfeksjonar kan bli behandla med penicillin.

Bakteriane er også nødvendige for å halde oss friske, og bakteriar er dessutan ein viktig ingrediens i til dømes yoghurt og ostar.

Sammendrag

Kapittel 4 Planteceller og planterPlanter og alger produserer oksygengass og druesukker ved hjelp av sollyset.

Denne prosessen kalles fotosyntese.

Plantecellene inneholder grønnkorn. Inne i grønnkornene er fargestoffet klorofyll.

Det er klorofyllet som utnytter sollyset til å lage druesukker og oksygengass. Det er også klorofyllet som gir grønnfargen.

Grønnkornene er sukkerfabrikkene, men mitokondriene er energiverket.

Mitokondrier er langstrakte cellelegemer som ligger i cellevæsken.

Prosessen med å omdanne druesukker og oksygengass til vann, karbondioksidgass og energi som planten kan bruke kalles celleånding.

Fotosyntese og celleånding er motsatte prosesser. Fotosyntese foregår kun i sollys, celleåndingen foregår hele døgnet.

Bladene er bygd for fotosyntese, og inne i plantene er det rør som frakter vann og sukker.

Vann fraktes i vedrørene fra rota til bladene, og sukker oppløst i vann fraktes i silrørene.

Druesukker lagres som stivelse.

Samandrag

Kapittel 4 Planteceller og plantarPlanter og algar produserer oksygengass og druesukker ved hjelp av sollyset.

Denne prosessen blir kalla fotosyntese

Plantecellene inneheld grønkorn. Inne i grønkorna er fargestoffet klorofyll.

Det er klorofyllet som nyttar sollyset til å lage druesukker og oksygengass. Det er også klorofyllet som gir grønfargen

Grønkorna er sukkerfabrikkane, men mitokondria er energiverket.

Mitokondria er langstrakte cellelekam som ligg i cellevæska.

Prosessen med å omdanne druesukker og oksygengass til vatn, karbondioksid og energi som planta kan bruke blir kalla celleanding.

Fotosyntese og celleanding er motsette prosessar. Fotosyntese går føre seg berre i sollys medan celleandinga går føre seg heile døgnet.

Blada er bygd for fotosyntese, og inne i planter det rør som fraktar vatn og sukker.

Vatn blir frakta i vedrøra frå rota til blada, og sukker oppløyst i vatn blir frakta i silrøra.

Druesukker blir lagra som stivelse.

Sammendrag

Kapittel 5 DyrecellerDyr er flercellede organismer.

Dyrecellen skiller seg fra plantecellen ved at den ikke har cellevegg, saftrom eller grønnkorn. Det betyr at dyrecellen ikke har fast form og heller ikke fotosyntese.

Både planteceller og dyreceller forbrenner druesukker i mitokondriene ved hjelp av oksygengass. Dette kalles celleånding.

Når det er for lite oksygengass til å drive celleånding, kalles det anaerob forbrenning. Da dannes det melkesyre i stedet for karbondioksidgass og vann.

Mennesker puster inn ca 21 % oksygengass og ut ca 17 % oksygengass.

I lungene tas oksygengassen opp og karbondioksidgass pustes ut.

Hjertet er muskelen som pumper blodet rundt i årene og blodet er transportsystemet.

Noen dyr har ikke lunger, men de puster på annet vis, for alle dyr er avhengig av oksygengass.

Samandrag

Kapittel 5 DyrecellerDyr er fleircella organismar.

Dyrecella skil seg frå plantecella ved at den ikkje har cellevegg, saftrom eller grønkorn. Det betyr at dyrecella ikkje har fast form og heller ikkje fotosyntese.

Både planteceller og dyreceller forbrenn druesukker i mitokondria ved hjelp av oksygengass. Dette blir kalla celleanding.

Når det er for lite oksygengass til å drive celleanding, blir det kalla anaerob forbrenning. Da blir det danna mjølkesyre i staden for karbondioksidgass og vatn.

Menneske pustar inn ca 21 % oksygengass og ut ca 17 % oksygengass.

Oksygengassen blir tatt opp i lungene, og karbondioksid blir pusta ut.

Hjertet er muskelen som pumpar blodet rundt i årene. Blodet er transportsystemet.

Noen dyr manglar lunger, men dei pustar på anna vis, for alle dyr er avhengige av oksygengass.

Sammendrag

Kapittel 6 Stoffers byggesteiner og modellerAlle stoffer er bygd opp av partikler med tomrom mellom. I faste stoffer vibrerer partiklene om sin faste plass. I væsker sklir partiklene rundt hverandre. I gasser er det stor avstand mellom partiklene, og de beveger seg fritt og i rette linjer. Jo høyere temperatur, desto mer partikkelbevegelse.

Smelting og fordamping er fysiske forandringer og ikke kjemiske reaksjoner. Vi får ikke dannet noe nytt stoff. En fysisk forandring er reversibel. Kondensasjon og størkning/frysing er de fysiske forandringene som skjer ved avkjøling av en gass.

Diffusjon er blanding av stoffer på grunn av partiklenes bevegelse. Diffusjon av partikler gjennom en halvgjennomtrengelig hinne, kalles osmose.

Tettheten til et stoff oppgis i g/cm3.

Vann har lavest tetthet som is og har høyest tetthet ved +4 ºC.

Atomer er bygd opp av de tre elementærpartiklene protoner (+), nøytroner og elektroner (–). Protoner og nøytroner danner atomkjernen. Rundt atomkjernen svirrer elektroner. Alle atomer har like mange protoner (+) i kjernen som de har elektroner (–) utenfor kjernen. Alle atomer er derfor elektrisk nøytrale. Atomnummeret for et grunnstoffatom er lik antall protoner i kjernen.

Et grunnstoff er et stoff som bare er bygd opp av én type atomer. Hver atomtype har sitt atomsymbol. Alle atomsymbolene finner du i periodesystemet.

En kjemisk forbindelse er et rent stoff som er bygd opp av to eller flere atomtyper.

Det finnes et regelverk som gjør at man ut fra det systematiske navnet på et stoff kan skrive formelen for stoffet, og omvendt.

I løpet av de siste 100 år har man gjennomført eksperimenter som gjør at vi nå vet at atomet er sammensatt av protoner, nøytroner og elektroner. Videre er det kjent at protoner og nøytroner består av ennå mindre deler som kalles kvarker. Og utforskingen av mikrokosmos fortsetter.

Nanoteknologi er et av de raskest voksende forskningsområdene i verden, og handler om å sette sammen atomer og molekyler til materialer med ønskede egenskaper.

Samandrag

Kapittel 6 Byggjesteinane til stoff- og modellar

Alle stoff er bygd opp av partiklar med tomrom i mellom. I faste stoff vibrerar partiklane om den faste plassen sin. I væsker sklir partiklane rundt kvarandre. I gassar er det stor avstand mellom partiklane, og dei beveger seg fritt og i rette linjer. Jo høgare temperatur, desto meir partikkelbevegelse.

Smelting og fordamping er fysiske endringar og ikkje kjemiske reaksjonar. Eit nytt stoff blir ikkje danna. Ei fysisk endring er reversibel. Kondensasjon og størkning/frysing er dei fysiske endringane som skjer ved avkjøling av ein gass.

Diffusjon er blanding av stoff på grunn av bevegelse i partiklane. Diffusjon av partiklar gjennom ei halvgjennomtrengelig hinne blir kalla osmose

Tettleiken til eit stoff blir oppgitt i g/cm3.

Vatn har lågast tettleik som is og høgast tettleik ved +4º.

Atom er bygd opp av dei tre elementpartiklane proton(+), nøytron og elektron(-). Proton og nøytron dannar atomkjerne. Rundt atomkjernen svirrar elektron. Alle atom har like mange proton(+) i kjernen som dei har elektron(-) utanfor kjernen. Alle atom er derfor elektrisk nøytrale. Atomnummeret for eit grunnstoffatom er lik talet på proton i kjernen.

Eit grunnstoff er eit stoff som er bygd opp av ein type atom. Kvar atomtype har sitt atomsymbol. Du finn alle atomsymbola i periodesystemet

Ei kjemisk sambinding er eit reint stoff som er bygd opp av to eller fleire atomtypar.

Det finst teit regelverk som gjer at ein ut frå det systematiske namnet på eit stoff kan skriveformelen for stoffet, og omvend.

I løpet av dei siste hundre åra har ein gjennomført eksperiment som gjer at vi nå veit at atomet er samansett av proton, nøytron og elektron. Vidare er det kjend at proton og nøytron består av enda mindre delar som blir kalla kvarkar. Utforskinga av mikrokosmoset held fram.

Nanoteknologi er eit av dei raskast veksande forskingsområda i verda, og det handlar om å sette saman atom og molekyl til materiale med ønska eigenskapar.

Sammendrag

Kapittel 7 Bare luftLuft er en blanding av gasser. 78 % av luftas volum er nitrogengass, 21 % er oksygengass og 1 % er andre gasser.

Oksygengass blir lagd av grønne planter i fotosyntesen, og oksygengass er nødvendig for å få noe til å brenne. Ren oksygengass får en glødende treflis til å flamme opp.

Hydrogengass er den letteste av alle gasser. Hydrogengass danner en eksplosiv blanding med oksygengass, og denne blandingen kalles knallgass.

Karbondioksidgass brukes i fotosyntesen som er en av de viktigste reaksjonene på jorda. Karbondioksid er en tung gass som kveler flammer, og gassen blakker kalkvann.

Nitrogengass er den gassen det er mest av i luft. Nitrogengass kveler flamme, og ble tidligere kalt kvelstoff.

Samandrag

Kapittel 7 Berre luftLuft er ei blanding av gassar. 78 % av volumet til lufta er nitrogengass, 21 % er oksygengass og 1 % er andre gassar.

Oksygengass blir laga av grøne planter i fotosyntesen, og oksygengass er nødvendig for å få noko til å brenne. Rein oksygengass får ei glødande treflis til å flamme opp.

Hydrogengass er den lettaste av alle gassar. Hydrogengass dannar ei eksplosiv blanding med oksygengass, og denne blandinga blir kalla knallgass.

Karbondioksid blir brukt i fotosyntesen som er ein av dei viktigaste reaksjonane på jorda. Karbondioksid er ein tung gass som kvelar flammar, og gassen blakkar kalkvatn.

Nitrogengass er den gassen det er mest av i lufta. Nitrogengass kvelar flammar og blei tidligare kalla for kvelstoff.

Sammendrag

Kapittel 8 Syrer og baser - fra mat til miljøSyrer og baser brukes ikke bare på et naturfagrom eller laboratorium, men finnes i alt fra mat til sur nedbør.

En syre løst i vann er en sur løsning. Sure løsninger smaker surt, endrer fargen på rødkålssaft fra fiolett til rød, danner karbondioksidgass ved reaksjon med natron, danner hydrogengass ved reaksjon med metaller som magnesium og sink, motvirker (nøytraliserer) en base og har pH<7. Eksempler fra dagliglivet: eddik, sitronsyre og melkesyre.

En base løst i vann er en basisk løsning. Basiske løsninger smaker bittert, endrer fargen på rødkålssaft fra fiolett til grønn, gjør at fingrene føles glatte, motvirker (nøytraliserer) en syre og har pH>7. Eksempler fra dagliglivet: Kaustisk soda og Salmi.

En indikator kan brukes for å finne ut om et stoff er en syre eller en base. Rødkålssaft, lakmus, bromtymolblått (BTB) og fenolftalein (basesladreren) er eksempler på indikatorer.

Et nøytralt stoff endrer ikke fargen på en indikator. Et nøytralt stoff løst i vann gir en nøytral løsning. Eksempler fra dagliglivet: sukker og koksalt.

Et pH-papir kan vise oss hvor sur og hvor basisk en løsning er. pH-skalaen går fra 0 – 14, og pH måles bare for stoffer som er løst i vann. Sure løsninger har pH<7, og jo lavere tall, desto surere er løsningen. Basiske løsninger har pH>7, og jo høyere tall, desto mer basisk er løsningen. En nøytral løsning har pH 7.

Vi kan måle pH med pH-papir, pH-meter eller med flytende blandingsindikator.

pH-verdien på sure og basiske løsninger endres når vi tilsetter vann. pH blir mer lik vannets pH-verdi som er ca. 7.

HCl er formelen for saltsyre, H2SO4 er formelen for svovelsyre og HNO3 er formelen for salpetersyre. Alle syrer har én eller flere H i formelen.

NaOH er formelen for basen natriumhydroksid, og NH3 er formelen for basen ammoniakk. Baser har ikke noe felles atomsymbol i formelen.

En konsentrert løsning inneholder så mye oppløst stoff som det bare er mulig å løse i vannet. Konsentrerte syrer etser mer enn fortynnede syrer. Konsentrert svovelsyre er spesielt farlig.

SIV-regelen betyr at man skal helle en konsentrert syre ned i vann ved fortynning av den konsentrerte syren. Baser er spesielt farlige for øynene fordi hinnen på øyet blir hvit og ugjennomsiktig.

Samandrag

Kapittel 8 Syrer og basar - frå mat til miljøSyrer og basar blir ikkje berre brukt på eit naturfagrom eller eit laboratorium, men finst i alt frå mat til sur nedbør.

Ei syre løyst i vatn er ei sur løysning. Sure løysningar smakar surt, endrar fargen på raudkålssaft frå fiolett til raud, dannar karbondioksidgass ved reaksjon med natron, dannar hydrogengass ved reaksjon med metall som magnesium og sink, motverkar (nøytraliserer) ein base og har pH< 7. Døme frå dagliglivet er: eddik, sitronsyre og mjølkesyre.

Ein base løyst i vatn er ei basisk løysing. Basiske løysningar smakar bittert, endrar fargen på raudkålssaft frå fiolett til grøn, gjer at ein kjenner at fingrane blir glatte, motverkar (nøytraliserer) ei syre og har pH>7.. Døme frå dagliglivet: Kaustisk soda og Salmi.

Ein indikator kan bli brukt for å finne ut om eit stoff er ei syre eller ein base. Raudkålssaft, lakmus, bromtymolblått (BTB) og fenolftalein (basesladraren) er døme på indikatorar.

Eit nøytralt stoff endrar ikkje fargen på ein indikator. Eit nøytralt stoff løyst i vatn gir ein nøytral løysning. Døme frå dagliglivet kan vere sukker og koksalt.

Eit pH-papir kan vise oss kor sur og kor basisk ei løysning er. pH skalaen går frå 0–14, og pH blir berre målt for stoff som er løyst i vatn. Sure løysningar har pH<7, og jo lågare tal, desto surare er løysninga. Basiske løysningar har pH >7, og jo høgare tal, desto meir basisk er løysninga. Ei nøytral løysning har pH 7.

Vi kan måle pH-verdi med pH-papir, pH-meter eller med flytande blandingsindikator.

-pH-verdien på sure og basiske løysningar blir endra når vi tilset vatn. pH-verdien blir meir likt pH-verdien til vatnet som er ca. 7

HCl-er formelen for saltsyre, H2SO4 er formelen for svovelsyre og HNO3 er formelen for salpetersyre. Alle syrer har ein eller fleire H i formelen.

NAOH er formelen for basen natriumhydroksid, og NH3 er formelen for basen ammoniakk. Basar har ikkje felles atomsymbol i formelen

Ei konsentrert løysning inneheld så mykje oppløyst stoff som det berre er mogeleg å løyse i vatnet. Konsentrerte syrer etsar meir enn fortynna syrer. Konsentrert svovelsyre er spesielt farleg.

SIV-regelen betyr at ein skal helle ei konsentrert syre ned i vatn ved fortynning av den konsentrerte syra. Basar er spesielt farlige for auga fordi hinna på auget blir kvit og ugjennomsiktig.

Sammendrag

Kapittel 9 Teknologi og design– Teknologi er mer enn «ting».

– Teknologi kan være alt fra rutetabellen, sleiver, datamaskiner, bruksanvisninger, Ipod, mobiltelefon, saker til damanlegg.

– Felles for all teknologi er at det er hjelpemidler eller rutiner mennesker har lag for å gjøre livet lettere.

– Mye moderne teknologi er avhangig av naturvitenskapen. Men det er også slik at naturvitenskapen er avhengig av teknologien.

– Design kan oversettes med formgiving og teknologi designes steg for steg.

Problem formuleres; et produkt skal lages.

Hvordan skal produktet være; idemyldring.

Utprøving; modell.

Produksjon

Beskrivelser av produktet.

– Om et produkt er godt eller dårlig kan vurderes ut fra funksjon (tilpasset brukeren), estetikk (utseende), etikk(miljøvern, arbeidskår for arbeidere) og økonomi (kostnader).

Samandrag

Kapittel 9 Teknologi og design– Teknologi er meir enn «ting»

– Teknologi kan vere alt frå rutetabellen, sleiver, datamaskiner, bruksrettleiingar, Ipod, mobiltelefon og saker til damanlegg

– Felles for all teknologiar at det er hjelpemiddel eller rutinar menneske har lagt for å gjere livet lettare

– Mye moderne teknologi er avhengig av naturvitskapen, men det er også slik at naturvitskapen er avhengig av teknologien.

– Design kan bli oversatt med formgiving, og teknologi blir designa steg for steg:

Problem blir formulert; eit produkt skal bli laga.

Korleis skal produktet vere; idémyldring.

Utprøving; modell

Produksjon

Beskriving av produktet.

– Om eit produkt er godt eller dårlig kan bli vurdert ut frå funksjon (tilpassa brukaren), estetikk (utsjånad), etikk (miljøvern, arbeidshøve for arbeidarane) og økonomi (kostnader).

Sammendrag

Kapittel 10 Stjerner og galakserAstronomi er vitenskapen om universet.

Universet inneholder utallige galakser, og vårt solsystem ligger i en galakse.

Vår galakse heter Melkeveien. Melkeveien ser ut som en spiral, og kalles derfor en spiralgalakse.

Det finne andre typer galakser; ellipseformede, stangspiraler og irregulære galakser.

Sola er vår nærmeste stjerne.

Sola sender ut elektromagnetiske bølger. Synlig lys er en type elektromagnetisk bølge, og det hvite lyset kan spaltes opp og gi ulike farger.

Sola er det man kaller en hovedseriestjerne, og på solas overfalte er det ca. 6000 C, og med den temperaturen ser sola gul ut. Stjerner som er varmere ser blå ut, og de som ser røde ut er kaldere.

Stjernene lever ikke evig, og hvordan en stjerne ender sitt liv er avhengig av massen. Stjerner med stor masse blir nøytronstjerner og svarte hull. Stjerner med liten masse blir hvite dverger.

Planetene i solsystemet beveger seg rundt sola i ellipsebaner. Årstidene på jorda skyldes at jorda «står på skrå» og at jorda beveger seg rundt sola.

Når månen kommer inn i jordas skygge formørkes månen, det kalles måneformørkelse. Dette kan skje ved fullmåne.

Når jorda kommer inn i månens skygge, kalles det solformørkelse. Det kan bare skje ved nymåne.

Samandrag

Kapittel 10 Stjerner og galaksarAstronomi er vitskapen om universet

Universet inneheld tallause galaksar. Solsystemet vårt ligg i ein galakse.

Galaksen vår er kalla Mjølkevegen. Den ser ut som ein spiral og blir derfor kalla ein spiralgalakse

Det finst andre typar galaksar; ellipseforma galaksar, stangspiralar og irregulære galaksar

Sola er vår næraste stjerne

Sola send ut elektromagnetiske bølgjer. Synlig lys er ei type elektromagnetisk bølgje. Det kvite lyset kan bli spalta opp og gi ulike farger.

Sola er det ein kan kalle ei hovudseriestjerne, og på overflata er det ca 6000° C. Med den temperaturen ser sola gul ut. Stjerner som er varmare ser blå ut, og dei som ser raude ut er kaldare

Stjerner lever ikkje evig, og korleis ei stjerne endar livet sitt er avhengig av massen.

Stjerner med stor masse blir nøytronstjerner og svarte hol. Stjerner med liten masse blir dvergar.

Planetane i solsystemet beveger seg rundt sola i ellipsebanar. Årstidene på jorda kjem av at jorda «står på skrå» og at jorda beveger seg rundt sola.

Når månen kjem inn i skuggen til jorda, blir månen formørka. Det blir kalla måneformørking. Det kan skje ved fullmåne.

Når jorda kjem inn i skuggen til månen, blir det kalla solformørking. Det kan berre skje ved nymåne.

Sammendrag

Kapittel 11 Universets utviklingUniverset ble til for ca. 13,7 milliarder år siden. Dette skjedde i en slags eksplosjon; Big Bang.

Da ble tiden, rommet, alt stoff og all stråling til.

Det gikk hele 1 milliard år før de første stjernene ble til, og solsystemet ble dannet for 4, 6 milliarder år siden.

Det er mye vi ikke vet om universet og fremtiden.

Det vi antar er at universet alltid vil utvide seg.

Restene av Big bang observeres i dag som kosmisk bakgrunnstråling.

Jakten på liv foregår ved å lytte med radioteleskop, og det kan være liv der ute.

Liv er avhengig av flytende vann og en rekke grunnstoffer som inngår i alle levende organismer.

Samandrag

Kapittel 11 Utviklinga av universetUniverset ble til for ca 13,7 milliardar år sidan. Dette skjedde i ein slags eksplosjon; Big Bang

Da ble tida, rommet og alt stoff og stråling til.

Det gikk heile 1 milliard år før dei første stjernene blei danna. Solsystemet blei danna for 4,6 milliardar år sidan.

Det er mykje vi ikkje veit om universet og framtida.

Vi trur at universet alltid vil utvide seg.

Restane av Big Bang kan i dag bli observert som kosmisk bakgrunnstråling

Jakta på liv går føre seg ved å lytte med radioteleskop, og det kan vere liv der ute

Liv er avhengig av flytande vatn og ei rekkje grunnstoff som inngår i alle levande organismar

Sammendrag

Kapittel 12 Teknologi og utforsking av universetGalileo Galilei var den første som så himmelen med et teleskop.

Han oppdaget at overflaten til månen var ujevn, og at melkeveien besto av mange stjerner og Jupiters fire største måner.

I dag er teleskopene astronomene bruker langt større og bedre. Det gjør det mulig å se lengre ut i universet og å få et skarpere bilde.

I dagens teleskoper er linsene byttet ut med fokuserende speil.

Andre teleskoper fanger opp radiobølger, disse kalles radioteleskoper. Radioteleskoper gjør det mulig å lage bilder som viser hvor mye stråling som kommer fra ulike steder i universet. – Raketter gjør det mulig å komme ut i verdensrommet. Rakettene kan bare brukes en gang.

Romfergene derimot kan brukes flere ganger.

Både romferger og raketter kan brukes til å frakte satellitter ut i bane.

Fra små raketter som skytes opp, fra blant annet Andøya, gjøres det målinger. Satellitter måler også, men viktigst av alt er romteleskopene. Det er teleskoper plassert utenfor atmosfæren

Romsonder er ubemannede romfartøy, og til nå har det landet sonder på månen, Mars, Venus og Titan som er en måne tilhørende Saturn.

Det eneste stedet mennesker har vært til nå, er på månen. Den første månelandingen var i 1969.

Ved hjelp av teknologien er det i dag mulig å identifisere ulike stoffer i universet og vi kan lagre informasjonen vi får fra observasjonene.

Romfartsteknologien har også ført til ny og forbedret teknologi her på jorda.

Samandrag

Kapittel 12 Teknologi og utforsking av universet

Galileo Galilei var den første som såg himmelen med eit teleskop.

Han oppdaga at overflata til månen var ujamn og at Mjølkevegen var sett saman av mange stjerner og Jupiters fire måner.

I dag er teleskopa som astronomane brukar langt større og betre. Det gjer det mogeleg å sjå lengre ut i universet og å få eit skarpare bilete.

I teleskopa i dag er linsene bytta ut med fokuserande speglar.

Andre teleskop fangar opp radiobølgjer. Desse blir kalla radioteleskop. Radioteleskop gjer det mogeleg å lage bilete som viser kor mykje stråling som kjem frå ulike stader i verdsrommet. Rakettar gjer det mogeleg å komme seg ut i verdsrommet. Desse rakettane kan bli brukt berre ein gong.

Romferjene derimot kan bli brukt fleire gonger.

Både romferjer og rakettar kan bli brukt til å frakte satellittar ut i bane.

Frå små rakettar som blir skote opp, mellom anna frå Andøya, blir det gjort målingar. Satellittar måler også, men viktigast av alt er romteleskopa. Det er teleskop plassert utanfor atmosfæren.

Romsondar er ubemanna romfartøy, og til nå har det landa sonder på månen, Mars, Venus og Titan som er ein måne som høyrer til Saturn.

Den einaste staden som menneske har vore til nå er på månen. Den første månelandinga var i 1969.

Ved hjelp av teknologien er det i dag mogeleg å identifisere ulike stoff i universet, og vi kan lagre informasjonen vi får frå observasjonane.

Romfartsteknologien har også ført til ny og forbetra teknologi på jorda.

Sammendrag

Kapittel 13 Historien om jordaJorda er bygd opp av tre lag. Innerst er kjernen, det midtre laget er mantelen og ytterst er jordskorpa.

Jordskorpa er satt sammen av plater som beveger seg.

Det er strømninger i mantelen som fører til at jordskorpeplatene beveger seg.

Der to jordskorpeplater beveger seg fra hverandre blir det dannet ny jordskorpe

Der to jordskorpeplater kolliderer dannes det fjell

Fordi jordskorpepaltene beveger seg, så har verdenskartet forandret seg.

For 200 millioner år siden var alle kontinentene samlet i et kontinent; Pangea.

Jordas byggesteiner er mineralene. Et mineral er enten et grunnstoff eller en kjemisk forbindelse, og stoffet finnes i fast tilstand i naturen.

Mineralene har ulike egenskaper som gjør at vi kan skille dem fra hverandre. Noen av egenskapene er: farge, hardhet, krystallform, kløv

Bergarter er en blanding av mineraler

Bergarter blir til på tre måter:

Smeltet stein blir vulkanske bergarter

Leire, sand og grus blir sedimentære bergarter

Bergarter som blir utsatt for varme og trykk blir omdannede bergarter

Jordskjelvbølger, bergartsbiter i lava og meteoritter kan fortelle noe om jordas indre.

På våren kan det være fint å gjøre undersøkelser i en geotop. Du trenger geologisk kart, steinhåndbok og utstyr til å få frem steinen.

Alfred Wegener var en forsker som gjorde en veldig viktig oppdagelse. Han mente kontinentene hadde vært samlet i dette store kontinentet; Pangea.

Ingen trodde på teorien hans, og først mange år etter sin død ble teorien akseptert.

Dette førte til en revolusjon i geologifaget, og faget fikk for første gang en samlet teori.

Samandrag

Kapittel 13 Historia om jorda

Jorda er bygd opp av tre lag. Inst er kjernen, det midtre laget er mantelen og yttarst er jordskorpa.

Jordskorpa er sett saman av plater som beveger seg.

Der to jordskorpeplater beveger seg frå kvarandre, blir det danna ny jordskorpe.

Der to jordskorpeplater kolliderar, blir det danna fjell.

Fordi jordskorpeplatene beveger seg, så har verdskartet endra seg.

For 200 millionar år sidan var alle kontinenta samla i eit kontinent; Pangea

Byggesteinane på jorda er minerala. Eit mineral er anten eit grunnstoff eller ein kjemisk binding, og stoffet finst i fast tilstand i naturen.

Minerala har ulike eigenskapar som gjer at vi kan skilje dei frå kvarandre. Nokre av eigenskapane er: farge, hardleik, krystallform, kløv.

Bergartar er ei blanding av mineral.

Bergartar blir til på tre ulike måtar

Smelta stein blir vulkanske bergartar

Leire, sand og grus blir sedimentære bergartar

Bergartar som blir utsett for varme og trykk blir omdanna bergartar

Jordskjelvbølgjer, bergartsbitar i lava og meteorittar kan fortelje noko om jordas indre.

På våren kan det vere fint å gjere undersøkingar i ein geotop. Du treng eit geologisk kart, steinhandbok og utstyr til å få fram steinen.

Alfred Wegener var ein forskar som gjorde ein svært viktig oppdaging. Han meinte at kontinenta hadde vore samla i dette store kontinentet; Pangea.

Ingen trudde på teorien hans, og først mange år etter sin død blei teorien akseptert. Det førte til ein revolusjon i geologifaget, og faget fekk for første gong ein samla teori.

Sammendrag

Kapittel 14 Økologi

Økosystemet består av levende og ikkelevende faktorer.

De ikkelevende faktorene kalles abiotiske faktorer.

Klima er en viktig abiotisk faktor.

De levende faktorene kalles biotiske faktorer.

Organismene og konkurransen organismene i mellom er de biotiske faktorene.

Organismene har ulike oppgaver i et økosystem.

Produsentene; alger og planter produserer oksygengass og druesukker.

Konsumentene lever av det som produseres eller av andre konsumenter.

Nedbryterne lever av døde organsimer.

Organsimene er knyttet sammen i næringskjeder, og næringskjedene er knyttet sammen i nærningsnett.

I økosystemet blir energi tilført som solstråler og avgitt som varme. Stoffene derimot sirkulerer.

Når et økosystem skal studeres, må man samle inn materiale.

Planter kan plukkes, men små dyr kan fanges ved hjelp av insektsuger, fallfelle eller varmetrakt.

For å bestemme hva vi har funnet kan man bruke bestemmelsestabeller.

Samandrag

Kapittel 14 Økologi

Økosystemet består av levande og ikkje-levande faktorar

Dei ikkje-levande faktorane blir kalla abiotiske faktorar.

Klima er ein viktig abiotisk faktor.

Dei levande faktorane blir kalla biotiske faktorar

Organismane og konkurransen organismane i mellom er dei biotiske faktorane.

Organismane har ulike oppgåver i eit økosystem

Produsentane er algar og planter som produserer oksygengass og druesukker.

Konsumentane lever av det som blir produsert eller av andre konsumentar

Nedbrytarar lever av daude organismar.

Organismane er knytte saman i næringskjeder, og næringskjedene er knytte saman i næringsnett

I økosystemet blir energi tilført som solstrålar og omdanna til varme. Stoffa derimot sirkulerar.

Når eit økosystem skal bli studert, må ein samle inn materiale.

Planter kan bli plukka, mens små dyr kan bli fanga ved hjelp av insektsugar, fallfelle eller varmetrakt.

For å bestemme kva vi har funne, må