Sametinget 2012 (v09.02.2012)

Sametinget – samenes parlament

Samiske språk

Samer forbys å eie land

• I 1902 utelukkes samer (og kvener) å eie jord fordi:

- ”Bare de som kan tale, lese og skrive det norske

språk og benytter dette til daglig bruk kan få utmålt

jordeiendom”

Flagget

• Godkjent på den 13. nordiske samekonferansen i 1986

• Astrid Båhl er formgiver

• Motivet er hentet fra runebommen og diktet ”Beaivvi bártnit” av Andres Fjellner

Sámi soga lávlla/Samefolket sang

• Skrevet av Isak Saba (1875-1921)

• Første same som ble valgt inn på Stortinget (1906-1912)

• Sangen ble vedtatt som felles nasjonalsang på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i 1986.

Guhkkin davvin Dávggáid vuolde sabmá suolggai Sámieanan. Duottar leabbá duoddar duohkin, jávri seabbá jávrri lahka. Čohkat čilggin, čorut čearuin allanaddet almmi vuostái. Šávvet jogat, šuvvet vuovddit, cáhket ceakko stállenjárggat. Máraideaddji mearaide.

6. februar - Samenes nasjonaldag

• Ble offisiell flaggdag i Norge i 2003

• Vedtatt av 15. samekonferansen i Helsingfors i juni 1992

• Feiret første gang i 1993

• Det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim

• Elsa Laula Renberg stod bak landsmøtet

Samenes første landsmøte (1917)

Første gang samer møtes/organiseres for å drøfte saker av betydning for det samiske folk:

• Reinbeitesaken

• Lappeloven

• Skolespørsmålet

• Organisasjonsspørsmålet

Alta-Kautokeino konflikten

• 1970 - Demonstrasjon i Masi

• 1973 - Masi vernet

• 1978 - Regulering vedtatt

• 1979 - Demonstrasjoner

• 1982 - Siste demonstrasjon

Scanpix | Rolf Chr. Ulrichsen

Alta-Kautokeino konflikten

• Demonstrasjon i Máze 1970

• Máze vernet i 1973

• Stortinget vedtok regulering i 1978

• Demonstrasjonene begynte juni 1979

• Siste demonstrasjon i 1982

Etter Alta-striden

• Samerettsutvalget ble opprettet i 1980

• Stortingsvedtak 1987 om egen samelov

• Grunnlov §110a vedtatt 1988

• Sametinget åpnet 9. oktober 1989

• ILO konvensjon 169 vedtatt 1990

Samerettsutvalget (1980-1997)

• NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling

• NOU 1993:34 Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark

• NOU 1994:21 Bruk og forvaltning av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv

• NOU 1997:5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett

• NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur

Etablering av Sametinget

• Det påligger norske myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

• Det norske samfunn skal sikre at samene skal kunne utvikle seg som et eget folk

Kong Olav Vs tale ved åpningen av det første Sametinget 9. November 1989. Foto: NRK Sámi radio

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater

• Første internasjonale konvensjon som setter minstestandard for urfolks rettigheter i selvstendige stater

• Et viktig symbol på hvordan verdenssamfunnet forventer at statene behandler sine urfolk

• Norge var en aktiv pådriver for utformingen av konvensjonen, og det første land som ratifiserte den i 1990

”Territoriet til to folk”

• ”Den norske stat er bygget på territoriet til to folk – samer og nordmenn”

• ”I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk”

Sitater av Kong Harald Vs tale til åpningen av

det tredje sameting 1997.

Foto: NRK Sámi radio

Hvorfor har vi Sametinget?

• Flertallsdemokrati – samene er et urfolk i mindretall

– Sikre en fremtid for samisk språk og kultur

– Sikre samiske interesser og verdier

– Sikre samiske rettigheter

• Norge har folkerettslige forpliktelser overfor urfolk

– Opprettelsen av et folkevalgt organ imøtekommer dette på en god måte

Hvorfor har vi Sametinget?• Behovet for kunnskap om samisk språk og kultur

• Premissleverandør

– At samene selv utvikler sitt eget samfunn

• Verdigrunnlag

– Ta vare på tradisjoner

– Sikre at naturen blir tatt vare på (samiske verdier)

– Sikre at språket og kulturen gis videre til neste generasjoner

Sametingets rolle• Være det viktigste organet i samiske spørsmål

• Være samenes talerør og kunne opptre med tyngde på vegne av det samiske folk

• Være en initiativtaker og pådriver i samiske spørsmål

• Kunne ivareta det rike samiske mangfoldet

• Være det naturlige sentrum for den samepolitiske debatt

Beslutningsmyndighet

• I saksområder hvor sentrale myndigheter har overført slik myndighet til Sametinget, som samiske kultur-minnevern, opplæring, språk, næring, og kultur

• Fordeler eget budsjett

• Obligatorisk høringsinstans i saker som angår den samiske befolkning

• Sametinget kan behandle enhver sak som tinget selv finner nødvendig

Lovgrunnlag

Grunnloven § 110a:Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv

Sameloven § 1-1 Lovens formål:Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

ILO 169

Opplæringslov

Reindriftslov

Finnmarkslov

Utvikling av samiske rettigheter• 1987 - Sameloven

• 1988 - Grunnlov §110a

• 1989 - Sametinget åpnet

• 1990 - ILO konvensjon nr. 169

• 1990 - Samiske stedsnavn (Stadnamnslova)

• 1992 - Språkreglene (sameloven)

• 1998 - Samisk opplæring (opplæringsloven)

• 2005 – Finnmarksloven

• 2009 – Plan- og bygningsloven

Konsultasjoner med statlige myndigheter• Sametinget skal ha mulighet til reell innflytelse på

prosessen og resultatet.

• Konsultasjoner er noe mer enn en høring – det er et krav at man prøver å oppnå enighet, og hvis enighet ikke oppnås skal det begrunnes.

• Prosedyrene ble fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005.

Konsultasjoner med statlige myndigheterFormålet med konsultasjonene er:

• praktisk gjennomføring av ILO-konvensjonen - plikten til å konsultere har som sådan eksistert siden ILO-konvensjonen ble ratifisert.

• oppnå enighet

• utvikle partnerskapsperspektivet

• utvikle en felles forståelse for behovene i samiske samfunn

Sametingsvalg

• Sametingsvalget avholdes hvert fjerde år, samtidig med stortingsvalget.

• Sametinget er øverste valgmyndighet til sametingsvalget.

• Stemmerett og rett til å stille til valg har de som er registrert i Sametingets valgmanntall.

• De som også har stemmerett til stortingsvalget, kan stemme til begge valg.

• Sametingets valgordning er betydelig endret i 2009.

Sametingets valgmanntall

Kriterier for valgmanntallet:

• opplever seg som same, og

• at en selv eller (older-/beste-) forelder har eller har hatt samisk som hjemmespråk, eller

• er barn av en som er registrert i valgmanntallet

Utviklingen i valgmanntallet

1989 1993 1997 2001 2005 2009 2011 foreløpi

g

5505

7236

8665

9921

12538

13890 14180

Valgkretser 2009

• 7 valgkretser som dekker hele landet

• Hver valgkrets får tildelt mandater etter antall manntallsførte i kretsen

• Til sammen velges det 39 representanter fra hele landet

Sametinget 2009 - 2013

• 39 representanter valgt fra 7

valgkrets

• 9 partier/ lister: Arbeiderpartiet,

Árja, Flyttsamelista, Høyre,

Nordkalottfolket, Åarjel Saemiej

Gïelh, Norske Samers

Riksforbund/ Samefolkets Parti,

Samer bosatt i Sør-Norge,

Fremskrittspartiet

• Kjønnsfordeling: 18 kvinner, 21

menn

Politisk organisering

Sametinget i plenum___________________________________________________________________________

Plenumsledelsen

Samisk parlamentarisk råd

(SPR)

Plan- og finanskomitéen

KontrollutvalgetNæring- og kulturkomitéen

Oppvekst-, omsorgs- og

utdanningskomitéen

Sametingsrådet

Administrasjonen

Sametingets arbeidsorden

• Består av grunnregler og forretningsorden

• Arbeidsorden regulerer forhold som ved virksomheten som organisering, saksgang og valg

• Grunnreglene regulerer Sametingets konstituering

• Forretningsorden regulerer den daglige politiske virksomheten

Sametinget i plenum

• Sametingets øverste organ og myndighet

• Regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) og Sametingets egen arbeidsorden

• Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året

Plenumsledelse

• Plenumlederskapet utarbeider saksliste, innkaller til og leder Sametingets plenumsmøter

• Fordeler plenumssakene til de ulike fagkomitéene, med unntak av de faste plenumssakene (rådets beretning, spørsmål til rådet og kunngjøring av nye saker) og heller ikke sametingsrådets redegjørelser

• Avgjør permisjonssøknader og fremmer innstillinger overfor plenum i spørsmål som omhandler Sametingets arbeidsorden

• Utpeker deltakere og representanter til parlamentariske møter og konferanser

Jarle Jonassen, plenumsleder

Samisk samarbeid

• Fellesmøte mellom sameministrene og sametingspresidentene

• Samisk parlamentarisk råd (SPR)

• Nordisk samisk språksamarbeid

• Presidentmøter

Fagkomitéene i Sametinget

• Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum.

• Komitéene er følgende: Plan- og finanskomiteen Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Næring- og kulturkomiteen

• Komitemøtene blir holdt i forkant av plenumsmøtene.

Plan- og finanskomitéen• Behandler vanligvis budsjettsaker,

årsmeldinger med regnskap, likestillingssaker

Oppvekst-, omsorgs og utdanningskomitéen• Behandler vanligvis saker innen

områdene barnehager, skolefritidsordninger, grunn- og videregående opplæring, og høyere utdanning og forskning, samt barns og unges oppvekstvilkår generelt, familiepolitikk og sosiale formål og helsevesen

Næring- og kulturkomitéen• Behandler vanligvis saker innen

områdene næringsvirksomhet som reiseliv, reindrift, landbruk, fiskeri, fangst, kombinasjonsnæringer, havbruk og laksefiske, samt olje og energi, samferdsel og infrastruktur, kultur, kirke, kulturminner og miljøvern, distriktsutbygging og regional planlegging og samarbeidsavtaler med fylkeskommuner

Kontrollutvalg

• Skal utøve parlamentarisk kontroll og styringskontroll over Sametingets virksomhet. I dette ligger også å kontrollere Sametingets årsregnskap og eventuelle merknader til regnskapet fra Riksrevisjonen.

• Kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon som den anser som nødvendig.

• Avgir innstilling til Sametingets plenum i saker den tar opp til behandling, enten som en egen sak eller gjennom komiteens årsmelding.

• Sørger for at virksomheten føres i tråd med vedtatte retningslinjer og budsjetter

Sametingsrådet 2009 - 2013

F.v. Marianne Balto, visepresident Laila Susanne Vars, president Egil Olli, Ellinor Marita Jåma, Vibeke Larsen.

Flertallsrådet består av AP, Árja, Samer bosatt i Sør og Åarjel-Saemiej Gïelh.

Sametingsrådet• Fungerer som Sametingets

”regjering”

• Står for den daglige politiske virksomheten

• Sametingsrådet baserer sin virksomhet på tillitt hos flertallet i plenum

• Består denne perioden av president Egil Olli (Ap), visepresident Laila Susanne Vars (Árja) og tre rådsmedlemmer

• Heltidspolitikere i Sametinget Egil Olli

Sametings president

Fordeling ansvarsområder i rådet

Egil Olli, president

• President Egil Olli har et overordnet ansvar for samtlige saksområder. I tillegg får han spesielt ansvar for:

• Rettigheter Samisk selvbestemmelse Urfolksrettigheter Land- og vannrettigheter Tradisjonell kunnskap

• Internasjonalt arbeid Samisk samarbeid over landegrensene (SPR) Nordisk samarbeid (herunder Interreg.) Arbeid innenfor FN, EU, Barentsområdet, Arktis og

nordområdepolitikk Annet internasjonalt samarbeid Klagebehandling fra tilskuddsstyret


Laila Susanne Vars, visepresident

• Opplæring Grunnskole Videregående opplæring Voksenopplæring Høyere utdanning og forskning Eldrepolitikk Læremidler Læremiddelsentral

• Barn og oppvekts Barnehager med samiske barn Strategisk plan for læremiddelutvikling Kompetanseheving og rekruttering Læremidler til barnehager Barne- og familiepolitikk

• Internasjonalt arbeid Nordområdepolitikk


Marianne Balto, rådsmedlem

• Næring Generell næringspolitikk Jordbruk Fiske og marine ressurser Reiseliv Gass og petroleum Mineraler Verdiskapningsprogram Utmarksnæring og duodji Samferdsel, inkludert motorferdsel i utmark

• Regionalt samarbeid Regionale utviklingsprogrammer Samarbeidsavtaler med fylkeskommunene Regionalpolitikk, herunder LU og fylkesplaner

• Kulturminneforvaltning Myndighetsutøvelse i hht. Kulturminneloven og plan- og

bygningsloven Samisk bygningsvern Forvaltningsplaner for samiske kulturminner og kulturmiljøer


Vibeke Larsen, rådsmedlem

• Budsjett Sametingets budsjett Sametingets årsmelding Samisk statistikk

• Miljø Planarbeid (i forhold til plan- og bygningsloven) Miljø- og ressurspolitikk Arealpolitikk og arealforvaltning Nasjonalparker og andre verneområder

• Kultur Kulturpolitikk

Kultursentra, møteplasser, kunst, kunstneravtale, idrett, media, film, litteratur, musikk, teater, festivaler

Museumsforvaltning Kirkepolitikk Institusjonspolitikk SUPU

• Administrasjon


Ellinor Marita Jåma, rådsmedlem

• Språk Forvaltningsområdet for samisk språk Språkstyret Språksentra Samefolkets fond Samelovens språkregler DIVVUN

• Terminologi Samisk terminologi Samiske stedsnavn (Stadnamnlova) Samisk orddatabank

• Helse og sosial Helsepolitikk Sosialpolitikk og barnevern Barnekonvensjonen Samarbeid med helseforetakene

• Næring Reindrift Rovviltpolitikk

Sametingets budsjett 2012

Regnskap-10 Bud 2011 RevBud-11 Bud 2012 Avvik i %

343 683 355 707 355 707 368 619 12 912 3,6 %

8 944 5 500 5 500 7 950 2 450 44,5 %

352 627 361 207 361 207 376 569 15 362 4,3 %

236 041 250 133 258 119 265 319 7 200 2,8 %

236 041 250 133 258 119 265 319 7 200 2,8 %

116 586 111 074 103 088 111 250 8 162 7,9 %

22 528 21 774 21 974 21 250 -724 -3,3 %

84 977 89 300 90 560 90 000 -560 -0,6 %

-316 0 3 600 0 -3 600 -100,0 %

107 189 111 074 116 134 111 250 -4 884 -4,2 %

9 397 0 -13 046 0 13 046 -100,0 %

9 397 0 -13 046 0 13 046 -100,0 % ÅRSRESULTAT

Drift administrativt nivå

Spesielle prosjekter

Sum driftskostnader

DRIFTSRESULTAT

Drift politisk nivå

Bevilgninger fra departementene

Avkastning Samefolkets fond

Driftsinntekter

Virkemidler

Virkemidler

Sum driftsinntekter - virkemidler

Driftskostnader

Sum virkemidler

Sum driftsinntekter


Benevnelse RR 2010 Bud 2011 Rev 2011 Bud 2012 +/ - 12-Rev 11 Avvik i %

Direkte tilskudd 124 242 126 424 127 024 135 044 8 020 6,3 %

Søkerbasert tilskudd 83 808 87 087 92 623 87 260 -5 363 -6,2 %

Prosjekter i egen regi 2 533 6 850 7 750 13 800 6 050 88,3 %

Oversetting og tilpassing av læreverk 4 000 4 000 4 000 4 000 0 0,0 %

Avtaler 14 364 15 315 15 315 15 695 380 2,5 %

Andre virkemidler 5 808 6 432 6 782 5 672 -1 110 -17,3 %

Andre tiltak 1 286 4 025 4 625 3 848 -777 -19,3 %

SUM 236 041 250 133 258 119 265 319 7 200 2,8 %

Ford. Avvik

Benevnelse Regnskap-10 Bud 2011 RevBud-11 Bud 2012 i % 12-Rev 11 i %

Språk 59 253 60 409 61 800 65 563 24,7 % 3 763 6,1 % Kultur 87 229 90 036 91 876 94 587 35,7 % 2 711 3,0 % Kunnskap 38 969 37 880 40 435 41 980 15,8 % 1 545 3,8 % Helse og sosial 3 209 3 350 3 350 3 965 1,5 % 615 18,4 % Miljø og areal 0 0 0 1 000 0,4 % 1 000 -Kulturminnevern 2 051 2 600 2 600 2 500 0,9 % -100 -3,8 % Næring 30 143 35 563 36 563 37 627 14,2 % 1 064 2,9 % Regionalutvikling 3 349 4 987 5 237 3 707 1,4 % -1 530 -29,2 % Samisk samarbeid og internasjonalt arbeid 1 643 1 700 1 700 1 219 0,5 % -481 -28,3 % Samiske organisasjoner 3 101 3 151 3 151 3 651 1,4 % 500 15,9 % Andre virkemidler 5 808 6 432 6 782 5 672 2,1 % -1 110 -16,4 % Andre tiltak som ikke er virkemidler 1 286 4 025 4 625 3 848 1,5 % -777 -16,8 %

Sum 236 041 250 133 258 119 265 319 100,0 % 7 200 2,7 %


Forvaltningsområdet for samisk språk

AdministrasjonenDIR

DIRs stab

GIE BOA EKD VUOR KAB HAL GUL

Administrasjon

• DIR - Direktevra/Direktør

• GIE - Giellaossodat/Språkavdelingen

• BOA - Bajásšaddan- ja oahppahusossodat/ Avdeling for oppvekst og opplæring

• EKD - Ealáhus -, kultur - ja dearvvašvuođaossodat/ Avdeling for næring, kultur og helse

• VUOR - Vuoigatvuođa- ja riikkaidgaskasašossodat/ Avdeling for rettigheter og internasjonale saker

• KAB - Kulturmuito-, areála- ja birasossodat/ Avdeling for kulturminner, areal og miljø

• HAL - Hálddahusossodat/Administrasjonsavdelingen

• GUL - Gulahallanossodat/Kommunikasjonsavdelingen

• DIE - Dievasčoahkkinstába/Plenumsstaben

Ledergruppen

Direktør

Strategi, plan og budsjett

Ledergruppen7 avdelingsdirektører og 1 stabsleder

Sametingets direktør

Rune Fjellheim

Administrasjonens øverste leder

Instruksjonsmyndighet

• Plenumsstaben ledes av stabsleder under instruksjon av Sametingets plenumsleder

• Resten av administrasjonen ledes av direktøren under instruksjon av Sametingets virksomhetsleder som er sametingspresidenten

Ledelse i avdelingene og stabene• Hver av avdelingene ledes av et lederteam bestående

av avdelingsdirektør og seksjonsleder(e).

• Plenumsstaben ledes av stabsleder

Dievasčoahkkinstába/Plenumsstaben

Randi Romsdal Balto

Stabsleder/Avdelingsdirektør

Stába/Stab

Hálddahusossodat/Administrasjonsavdelingen - HAL

Ossodatdirektevra/Avdelingsdirektør

Arkiivajuogus/

Seksjon arkiv

Bargiidjuogus/Seksjon personal

Ekonomiijajuogus/

Seksjon økonomi

DGT-juogus/Seksjon IKT

Tommy Somby

Gulahallanossodat/Kommunikasjonsavdelingen - GUL

Jan Roger Østby


Gulahallanjuogus/Seksjon

kommunikasjon

Girjerájusjuogus/Seksjon for bibliotek

Giellaossodat / Språkavdelingen - GIE


Giellajuogus/Seksjon for språk

Tearbma- ja báikenammajuogus/

Seksjon terminologi og stedsnavn

Anne Britt K. Hætta

Ealáhus -, kultur - ja dearvvašvuođaossodat/

Avdeling for næring, kultur og helse (EKD)

Magne Svineng


Ealáhusjuogus/Seksjon næring

Kulturjuogus/Seksjon kultur

Dearvvašvuođa- ja

sosiálajuogus/Seksjon helse

og sosial

Bajásšaddan- ja oahppahusossodat/

Avdeling for oppvekst og opplæring - BOA

Inger Eline Eira Buljo


Mánáidgárdejuogus/

Seksjon barnehage

Vuođđooahpahusjuogus/Seksjon

grunnopplæring

Alit oahpu ja dutkama

juogus/Seksjon høyere utdanning

og forskning

Vuoigatvuođa- ja riikkaidgaskasašossodat/

Avdeling for rettigheter og internasjonale saker - VUOR

Hege Fjellheim


Vuoigatvuođajuogus/Seksjon rettigheter

Riikkaidgaskasaš áššiid juogus/

Seksjon internasjonale saker

Kulturmuito-, areála- ja birasossodat/

Avdeling for kulturminner, areal og miljø (KAB)

Sunniva Skålnes


Kulturmuitojuogus/Seksjon kulturminner

Areála- ja birasjuogus/Seksjon areal og miljø

Administrasjonens geografiske plassering - kontorsteder

Administrasjonen

Sametingets administrasjon har i hovedsak tre ulike roller i forhold til folkevalgte og publikum:

Administrasjonens oppgaver:

• å legge til rette for at det politiske nivå skal kunne utføre sitt arbeid best mulig

• å legge fram et så godt beslutningsgrunnlag som mulig for de beslutninger politisk nivå skal fatte

• å yte god service overfor politikerne

• å iverksette beslutninger, utøve forvaltning og yte service overfor Sametingets ”kunder”

Sametingsbygningen

• Offisielt åpnet 2. nov. 2000

• 5 300 kvadratmeter

• 126 millioner kroner

• Arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sunby

• Statens byggskikkepris 2001

Documents

Sametinget 2012 (v09.02.2012)