Michcel W. ..I. Ssrensen.

Arets skribent i Somferdsel 20]0Noe sent, men godt, ble Somferdsels redok-

sionsrdd pris for Arets skribent i 2010 endelig

tild6li Michoel Wohlk Jceger Ssrensen like

for jul. Prisen besldr ov diplom og et kunsl-

verk, denne gong ov foiokunstneren Morius

Schultz.

RedaksjonsrAdets begrunnelse for tildelingen

var:

<Med disse artiklene, som han har skrevet

alene eller sammen med andre, har Mlchael

W J. Sorensen gjennom 2010 i vesentlig grad

bidratt ti1 i skape oppmerksomhet rundt vik-

tige forhold for de svake i trafikken. Redak-

sjonsridet legger ved rildelingen av prisen

vekt pi at artiklene skal vare fagllg sterke,

velskrevne og pedagogiske. De bor ogsi vare

egnet ti1 debatt. Alle Sorensens artikler til-fredsstiller disse kriteriene. Med sine mange

og velskrevne artikler, styrker Sorensen Sam-

ferdsels stilling som en viktig formidllngskanal

flor lettforstielig samferdselsforskning. u

Ved ti ldelingen understreket redaksjons-

ridets leder, Jan Fredrik Lund, at kunstver-

ket ble valgt lordi det symboliserer noe av

det som. etter ridets opplatning. Sorensen

har som et gjennomgangstema i sine arti-

kler - Iivet sett i et annerlecles perspektiv. et

grasrotperspektiv

Sorensen understrekel selv at han seller

pris pi i kunne presentere forskningen sin pi

denne miten i Samferdsel, og at det er svrert

tilfredsstillende i kunne registrere at endel av

de tiltakene han peker pi, ni bllr satt ut i livet

- blant annet i Oslos gater.

Artiklene som dannet grunnlaget for pris-

tildelingen var: <De farlige gangfeltene> (i

nr. 3/2010), <Tre gode sykkeltiltak: ...men de

brukes ikke i \orge, (i nr.5/2010). "Bevisstblanding av myke og harde trafikanter: Uvisst

om det reduserer ulykkesomlangel> (i nr.

6/2010) og <Midtstilt felt: Positiv effekt - for

syklisterr (nr. 9/20I0).

Arels skribent, Michoel W. J. Sorensen, med prisbildel (Der ieg vor> ov folokunstneren Mqrius Schuliz.

Her flonkerl ov Somferdsels redoktar, Are Wormnes (bo( og redokslonsrddels leder, Jon Fredrik Lund,

Folo: F. Dohl.

Ikke bore iubel over britisk lyntogsotsingProiesler fro monge hold lot seg hore pd for-

hdnd. Ogs6 etler oi den britiske regieringen

denne mdneden go gront lys for en slorsot-

sing pd hoyhostigheistog, hor molstonderne

vcert pd bonen.

Noen snakker om dirlig offentlig pengeanven-

de1se, andre bekymrer seg over de inngrep inatur og bomiljoer som satsingen vi1 innebare.

Uansett, i Storbritannla er det alminnelig

antatt at regjeringen vi1 oppnA nodvendig po1l-

tisk stotte for i sette planene ut I livet.

Planene forteller at den forste delen (Lon-

don-Birmingham) av et Y-formet hoyhastighets-

banenett skal vare klar for trafikk i 2026, mens

del to (to linjer fra Birmingham til henholdsvis

Manchester og Leeds) skal vare klare i 2033.

Beregnet prls pA det hele: 33 mllllarder pund,

tilsvarende rundt 300 mllliarder kroner.

I forste fase skal den eksisterende hoyhastig-

hetslinjen fra Kontinentet tll London via tun-

nelen under Kanalen knyttes til det nye hoy-

hastighetsnettet. Londons hovedflyplass

Heathrow skal fi tilknytning i annen fase.

Regjeringen argumenterer med at lyn-

togtrafikken vll avlaste eksisterende jernba-

nespor, ta trafikk fra motorveiene og lufrfarten, og I sum brdra til vekst og fremgang

for hele nasjonen.

Lyntogene, som pA det nye nettet skal

kunne holde opptil 250 miles i timen(rundt 400 km/t), skal kunne kjore piordinare jernbanelinjer ogsA og dermed

trlby sammenhengende reiser til og fra

store byer, eksempelvis Glasgow, som blirliggende uten[or selve hoyhastighetsnettet.

De pdlenkte togsellene skol bli opptll 400meter longe og ho opplil 1100 possosierseler.

Kort: Wikipedio. )

9r:,mlerd:;t:l l1 I 2*i? I 25