UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Samling for skoleledere,

September/oktober 2016

Iris Hansson Myran/ Peter Mørk

Marthe Lønnum

Hva er Skrivesenteret?

Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

Mål for økta

• Forankre en forståelse for hva skriving som

grunnleggende ferdighet er

• Synliggjøre sammenhengen mellom god

skriveopplæring og Vurdering for læring

Vår rolle i Ungdomstrinn i utvikling

• Utarbeide bakgrunnsdokumenter

• Utvikle pedagogiske nettressurser

• Ansvar for ressurslærerskolering

• Bidra på skoleeier- og

skoleledersamlinger

• Bistå høyskole- og

universitetssektoren

Hvorfor er skriving viktig?

Tenkeskrivingom skriving

Hva er viktig?

Hva er morsomt?

Hva er vanskelig?

Hva gjør gode skrivere?

«So God,

let´s stop acting

like they should

just know

how to do it!»

http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2012/10/the-writing-revolution/309090/

New Dorp:

• Eksplisitt opplæring i skriving med vekt på

god skriftlig argumentasjon i alle fag.

• Strykprosenten på nasjonale prøver sank

fra 33% til 11%

• Antallet elever som droppet ut av skolen

ble halvert

«The Writing Revolution»

Hva kjennetegner

god

skriveopplæring?

Prinsipper for god skriveopplæring

Skrive mye i alle fag

på fagenes premisser,

og bruke skriving i

kunnskapstilegnelsen

Gi rammer som

støtte for elevenes

skriving

Bruke Vurdering for

læring for å fremme

elevenes

skriveutvikling

Skape et klasserom der

en diskuterer tekst og

skriving

Gi elevene

strategier de kan ta i

bruk når de skriver

1. Skrivestrategier

2. Sammendrag

3. Samskriving

4. Tydelig formål

5. Tekstbehandlingsverktøy

6. Tekstbinding

7. Emnehjelp og

planlegging av tekst

8. Utforskende aktiviteter

9. Skriving som prosess

10. Studere modelltekster

11. Skrive for å lære

Viktige elementer i effektiv

skriveopplæring

Graham & Perin, 2007

Å la elevene skrive sammenÅ la elevene skrive sammen

SKRIV-prosjektet

• 10 teser om skriving i

alle fag (Jon Smidt)

• Formålsrette

skriveaktivitetene

• Sluttføring av

skriveprosjekter

Å skrive på fagets

premisser

Fagskriving

• Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper.

• Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte.

• Skriveferdigheten må utvikles i fagene på fagenes premisser.

LK06: Alle lærere er skrivelærere!

Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar.

Blå: kjennetegn på skriving i faget Oransje: skriveprosessen Grønn: det å utvikle skriveferdigheter er å utvikle seg faglig i matematikk

Hvilket tall skal ut?

1532 2531

2135 5213

Å lede gode

skriveprosesser er

vurdering for

læring

Funn fra doktorgrad om vurdering

• Lite samsvar mellom kriterier og det læreren

faktisk vurderer

• Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene

vage oppfatninger om hva de egentlig skal

lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for

vurderingen

• Grunnlag for karaktervurdering:

Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store

forskjeller på hvilken støtte elevene får

• Hva gjøres egentlig i klasserommet?

Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet

Skriveopplæringa må foregå på skolen

• Det er læreren som har kompetanse til å undervise om skriving

• Det er læreren som må veilede elevene gjennom skriveprosessen

Førskrivefase

Hva er

hensiktsmessig å

gjøre før

skrivinga tar til?

Skrivefase

Hva er

hensiktsmessig å

gjøre for å

komme i gang

med skrivinga?

Revisjonsfase

Hva er

hensiktsmessig å

gjøre for å

revidere

teksten?

Sluttføringsfase

Hva er

hensiktsmessig å

gjøre for å

ferdigstille

teksten?

Strategier i skriveprosessen

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategier-pa-ungdomstrinnet/

• Respons må gis underveis i

skriveprosessen

• Respons må være selektiv

Artikkelen Fem teser om funksjonell respons på elevtekster

ElEleven

mestrer

alene

Eleven mestrer

med støtte

Elevens mulige

utviklingsnivå

Ove kan

skrive enkle

tekster, men

trenger hjelp

til å

strukturere

det han vil

skrive.

Komfortsone

Læringssone

Panikksone

• Respons må gis underveis i

skriveprosessen

• Respons må være selektiv

• Respons må være en dialog

mellom responsgiver og

skriver

• Respons må motivere for

revidering

• Respons må være forståelig

og læringsfremmende

Artikkelen Fem teser om funksjonell respons på elevtekster

Hvilke konsekvenser får dette for

organisering av tentamen/skrivedager?

«Jeg er veldig fornøyd med den nye typen tentamen, fordi jeg syntes det er mye bedre å få tilbakemelding underveis, og ikke etter hele greia. For da glømmer man hva man må

jobbe videre med til neste gang.»

(Elevsitat)

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/organisering-av-tentamen-i-norsk-ved-en-skole-pa-srlandet/

Skolebasert

kompetanseutvikling

Skolebasert kompetanseutvikling

på skriving

Forankre forståelse for skriving som grf hos hver

enkelt lærer

Skriving som grunnleggende ferdighet er et

naturlig redskap for læring i fagene og for å

synliggjøre kunnskap i fagene – ikke noe som

kommer i TILLEGG

«… studier som innebærer utprøving i egen

praksis gir best uttelling for utviklingen av

lærernes undervisningspraksis og elevenes

læring»(Læreres læring, May Britt Postholm)

Modelleringsom svar på bestilling

Planlegge og igangsette aksjon i klasserommet

Erfaringsdeling på hovedtrinn

Refleksjon Hva gikk bra? Fordeler? Fag? Når i prosessen?

Justering av praksis og ny utprøving

Ny praksis

Aksjonslæring i praksis

- Tenkeskriving

- Begrepsdefinisjoner

- Skriverammer

- Læringsfremmende

respons

- Modellering av

lærer

Spre kompetansen

• Erfaringsutveksling på plenumsmøter

• Tipsdelingstavler

Ta lærerne på fersken når de gjør noe bra

«En viktig nøkkel til å lykkes i å heve kvaliteten på undervisningen, ligger i skolens evne til å utvikle seg og lære som organisasjon. Og nøkkelen til dette er igjen knyttet til god skoleledelse og lærerprofesjonalitet.»

(Eirik Irgens)

(http://gemini.no/2015/08/fem-forskningsfunn-som-skolepolitikerne-bor-kjenne-til/

• Hvordan vil du som leder av utviklingsarbeidet motivere

alle lærerne til å være skrivelærere?

• Hvordan vil du bruke ressurslærer og andre

ressurspersoner i personalet?

• Hvordan vil du legge til rette for deling og refleksjon i ditt

personale?

Spørsmål til refleksjon

Hvor finner du ressurser som er

utarbeidet til satsingen?

www.udir.no www.skrivesenteret.no

sprakloyper.uis.no

Engeström, Y., R. Miettinen, m.fl., (red.) (1999). Perspectives on Activity Theory. Cambridge, Cambridge University Press

Graham, S., & Perin, D. (2007). Writing Next. Effective strategies to improve writing of adolescents in middle and hihg school -

A report to Carnegie Corporation of New York. Washington, D.C. Alliance for Excellent Education.

Hertzberg, F. (2006). Skrivekompetanse på tvers av fag. I E. Elstad & A. Turmo (red.), Læringsstrategier: søkelys på lærernes

praksis (s. 111-126). Oslo: Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter til bruk for læreplangrupper oppnevnt av

Utdanningsdirektoratet. Oslo: Hentet fra

http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

Kunnskapsdepartementet. (2012). Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på

klasseledelse, regning, lesing og skriving.

Kvithyld, T., Aasen, A. J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.),

På sporet av god skriveopplæring (s. S. 87-98). Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Møller, J., Prøitz, T. S., & Aasen, P. (2009). Kunnskapsløftet - tung bør å bære? (Vol. 42/2009). Oslo: NIFU STEP.

Smidt, J. (red.). (2010). Skriving i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring

(s. S. 9-41). Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Utdannings-, & forskningsdepartementet, o. (2003-2004). Stortingsmelding 30 Kultur for læring. Oslo.

Udir.no. Vurdering for læring. Hentet fra http://www.udir.no/Vurdering/Vurdering-for-laring/.

Referanser