Seksjon for spiseforstyrrelser, Klinikk for psykosomatisk medisinHaukeland Universitetssykehus

Stein Frostad

Medisinsk evaluering av pasienter med spiseforstyrrelser. Når kan de trene ?

Stein Frostad Spesialist i indremedisin og endokrinologi

Seksjonsoverlege Seksjon for spiseforstyrrelser

Transdiagnostisk tilnærming:

Alle spiseforstyrrelser: et kjernesymptom:

overopptatthet av vekt eller kroppsform eller overopptatthet av kontroll medvekt eller kroppsform

Alle andre symptomer følgetilstander av dette hovedfenomenet

Overopptatt vekt eller kroppsform

Underspising

Regler

Spiseforstyrrelse som er veletablert:

Overopptatt kropp/vekt/utseende

Underspising

Overspising

Oppkast

Bulimia nervosa

Overopptatt kropp/vekt/utseende

Underspising

Overspising

Oppkast

Undervekt

Anorexia nervosa med oppkast

Alvorlighetsgrad: Lav vektSomatiske komplikasjonerDepresjon Lav motivasjonKognitivt sviktMye spiseforstyrrelsessymptomerKomorbiditetLang sykehistorieAlderDårlig nettverk

Ressursbehov pr pasient

Alvorlighetsgrad

Antall pasienter

De fleste har mild eller moderatsykdom

Ved mistanke om alvorlig spiseforstyrrelsebør lege ha ansvar for:

DiagnostikkDifferensialdiagnostikk KomorbiditetsdiagnostikkKomplikasjonsdiagnostikkRisikovurdering

De somatiske komplikasjonene har størstbetydning for mulighetene for å trene

Komorbiditet (ex diabetes mellitus)kan også ha betydning

Hva bør vurderes når en skal avgjøre om en som har en alvorlig spiseforstyrrelse kan trene.

Hvor alvorlig er spiseforstyrrelsen ?

Hva er målsettingen med treningen ? Hvilken trening er aktuell ? Vekttrening ? Utholdenhetstrening ?Hvor stor belastning ? Trening med risiko for brudd ?Trene sammen med andre ? Lystbetont trening ?

Somatiske komplikasjonerVæske- og saltforstyrrelserVitamin- og mineralmanglerGastrointestinale komplikasjonerOrganiske forandringer i CNSVekstretardasjonOsteoporose Mortalitet

Somatiske dødsårsaker:

HjerterytmeforstyrrelserAkutt hjertesviktHjerteinfarktHypoglykemiReernæringssyndromBronchopneumoniLetalt forløp avellers ikke dødelig sykdom

Ved mistanke om alvorlig spiseforstyrrelse:utredning i samarbeide med lege

Avklare:Hvor alvorlig er spiseforstyrrelsen:hvilke somatiske komplikasjoner har pas ?Overtreningssyndrom ?Hva er risikoen ved trening ?

Hvor godt og variert er næringsinntaket

Alvorlig katabolisme ?

Nedsatt koordineringsevne ? Risiko for tretthetsbrudd / caputnekrose i hoften ? Risiko for fall med kompresjonsbrudd i columna ? Risiko for arrytmi

Arrytmirisiko

Ved høy risiko for arrytmi bør en ikke trene

Hypokalemi gir øket risikofor hjerterytmeforstyrrelser

Hypoglykemiepisoder kan utløse arrytmi særlig hvis samtidig hypokalemithiaminmangel eller fosfatmangel

Arrytmier opptrer ofte i tilslutning til reernæringog ofte ved reernæringssyndrom

Hypoglykemi

Tomme glykogenlagreForstyrret glukoneogeneseØket insulinsensitivitetHjerterytmeforstyrrelser

EKG: indikasjon:Alvorlig spiseforstyrrelsemed mistanke om forlenget QTc-tid.

Forlenget QTc-tid:øket risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelserMen: alvorlige arrytmier sett ved normal QTc-tid

QT-intervallet måles fra begynnelsen av QRS-komplekset til punktet der T-bølgen kommer tilbake til den isoelektriske linjen i EKG.

QT-tiden

QT intervallet bør korrigeres for hjerterytmen ved å bruke formelen QTc=QT/ R-R der QT regnes i sekunder og R-R er avstanden mellom kompleksene i sekunder.

Derved oppnås QT tid korrigert for hjertefrekvens, også kalt QTc-tid.

QTc > 0,450 s er forlenget

Tyder på risiko for alvorlig

Hjerterytmeforstyrrelse.

Gradvis økende risiko opp mot 0,500 sekunder

Dersom pas. bruker neuroleptika eller antidepressiva :

sjekk om dette gir forlenget QTc-tid:i så fall skift eller seponer

Eks: haloperidol (Haldol)og tricycliske antidepressiva

Utredning for å avklare hvor alvorlig spiseforstyrrelsen er:

Samtale og klinisk undersøkelseBlodprøverEKG Bentetthetsmåling

Samtale: KostholdMedikamenter (arrytmirisiko)Oppkast, avføringsmidlerOvertreningssyndrom - tretthetsbruddSenebetennelser Trappegang (”hvordan er kondisen”)

Undersøkelse: Lytte på hjerte: mitralinsuffisiens (bilyd)Inntørring (tørr hud på abdomen)Se på ekstremitetene: Ødemer, perifer sirkulasjon, sår

Evt. EKG

Blodprøver som gir informasjon om alvorlighetsgradog differensialdiagnoser:

Venøs syre-baseHemoglobinLeukocytter inkludert granulocytterNatrium, kalium og klor AlbuminFosfat GlukoseKreatinin eller glomerulær filtrasjonsrateTSH, fritt T4, FSH og østradiol

Bentetthetsmåling:

Hvis osteoporose, vurder:

Hvilken trening er aktuell: risiko for fall ? Klatring, riding, ski ?

Aktuelt med tiltak for å redusere risiko for fall ?Fallteknikk ?

Sko med ispigger – bare til utendørs bruk

Utredning for å komme i gang med trening ved spiseforstyrrelse:

Avklar hvor alvorlig spiseforstyrrelsen erAvklar arrytmirisikoAvklar risiko for brudd, tretthetsbrudd og caputnekrose

Ved svært alvorlig spiseforstyrrelse og ved spesielle komplikasjoner som gir høy risiko for hjerterytmeforstyrrelser bør en ikke trene

Overtreningssyndrom gir økt risikofor komplikasjoner: Tretthetsbrudd, caputnekrose. Arbeide med overtrening som ledd i behandling av spiseforstyrrelsen. Lystbetont trening

Lystbetont trening ogtrening sammen med andre er gunstig for de aller fleste med spiseforstyrrelse