Service02-08:Service03-07

SSERVICENR. 2. JUNI 2008 15. ÅRGANG

EEn tøff jobb som giranerkjennelse i bran-sjen: Aril Teigseth iNexus Renhold heng-er i bæresele på top-pen av RadissonSAS Plaza Hotel. Vihar renholdsbransjensom tema. Side 4-21

LEDER

FFærre folk. Økte oppgaver. Velferdsstaten Norge er truet. Ikke fordi vi mangler penger,men fordi vi mangler personer til å utføre de stadig økende oppgaver som skal utføres. I in-dustrien har man etter press fra markedet effektivisert prosesser og erstattet personer medautomatisering og økt kompetanse blant de gjenværende. Et eksempel er Lean Produksjon in-dustrien som har adoptert en filosofi fra Toyota. Her jakter man kontinuerlig på eliminering avflaskehalser og unødvendige tidstyver.

Målet er å jobbe smartere og samtidig skape trivelige arbeidsplasser. Overføringav tankegodset til servicesektoren er kommet langt i for eksempel dansk helsesektor. Dettestår i kontrast til den norske sykepleieren som nylig ble intervjuet i media og fortalte at 25prosent av arbeidstiden gikk med til leting etter pasientdata. I den norske debatten om ef-fektivisering opplever vi ofte et ensidig fokus på besparelser og pris som leder til større ar-beidspress og dårligere arbeidsvilkår. Skal vi komme videre må vi synliggjøre bedrifter somsatser på produktivitetsøkning gjennom skolering, bedret organisering og kvalitetssikring.Problemet er at inkompetente og bevisstløse aktører i markedet løper etter billigste løsning.

Men det er håp. En erfaring er at det finnes mer kunder enn god arbeidskraft. Det gjør atvåre bedrifter i økende grad takker nei til å gi tilbud på usunne betingelser. Hvem vil vel bru-ke og slite ut god arbeidskraft på dårlige kunder når det finnes gode alternativer? Her liggeret varsku til både konsulenter og offentlige innkjøpere som ikke har lært seg å balansere prisog kvalitet. Det vil sikkert alltid finnes billigste sort tilbydere, men hvordan blir kundens hver-dag hvis forretningsideen er å omgå lover og forskrifter, utnytte de svakeste på arbeidsmar-kedet, spekulere i uklare avtaleforhold og at kunden ikke sjekker hva man får levert?

Derfor er NHO Service tilhenger av sterk offentlig styring og kontroll. Vi mener atprivate bedrifter er et gunstig virkemiddel og supplement i produksjonen av offentlige tje-nester. I snitt er produktiviteten ti prosent høyere i private bedrifter enn når det offentlige tarseg av de samme tjenestene i egen regi. Ved å slippe til private bedrifter får det offentlige etnyttig korrektiv som kan bidra til å styrke og utvikle offentlig sektor. I forhold til våre nabo-land har Norge i meget beskjeden grad utnyttet potensialet som ligger i å overlate en del avmarkedet til private aktører.

Å jobbe smartere

Bladet Service nr.2 juni 20082

- Den nye standarden sikker-hetsbransjen gir balanserte re-gler som skaper ryddigere ogbedre kontraktsforhold forbransjen, sier advokat SteinJohnsen i NHO Service. Han harvært komitéleder for arbeidetmed den nye standarden siden2007. Den nye standarden girkontraktsbestemmelser som

bidrar til økt seriøsitet og forut-sigbarhet både for virksomhe-tene og arbeidstakerne.Standard har tittelen ”NS 8434Alminnelige kontraktsbestem-melser for manuelle vakt- ogsikkerhetstjenester”. Kontrakten er på 20 sider, kos-ter 320 kr. og kan bestilles frawwww.pronorm.no

Ny standardkontraktEn ny standardkontrakt for vakt- ogsikkerhetstjenester, samt et eget kontrakts-vedlegg for verdihåndtering, er nå klar til bruk.

NHO Service som organisa-sjon er blitt ISO-sertifisertmed et miljøstyringssy-stem som tilfredsstillerkravene i NS-EN ISO14001:2004. Sertifiseringen er utført avMoody International Certi-fication AS.

Vi er blitt ISO-sertifisert

Veilederen tilrenholdstandaren koster 370 kr. På denne prisen fårmedlemmer i NHO Service 30 prosent rabatt. Veilederen bestiller du ved å sende eepost [email protected]

Ny veilederDet er kommet en ny veileder til NS-INSTA 800

INNHOLD

3

Side 2LLederSide 3InnholdSide 4Kom m entar : Optim ism en rårSide 5Vak kert og k revendeSide 6Gjør jobben m ed sto lthetSide 8Renholdet betyr m yeSide 9J o b b e n g j ø r m e g g l a dSide 10Frem tidens p rob lem løsereSide 13K o n t r o l l a v k o n t o r b y g gSide 16-U n d e r g r a v e r t r o v e r d i g h e tSide 18N y n o r s k s t a n d a r d Side 20S k j e r p k r a v e n eSide 21 U t e n o m d e t v a n l i g eSide 22 2 0 0 9 b l i r s t e r k tSide 22 K o m m e n t a rSide 23A t t f ø r i n g s r e pSide 28 t j aSide 24J u r i d i s k e s p ø r s m å l o g s v a rSide 27P e t i t : Å s t a r t e s a g b r u kSide 28 N y e m e d l e m m e r

SERVICE nr.2. 2008O P P L A G : 3 .000

U TG I V E R : NHO Serv ice

A D R E S S E :pb 5473 Ma jorstua , 0305 Os loTe l f . 23 08 86 50

R E D A K TØ R :Baard F iksda l

Fo r s i d e f o t o : Matt i s M ichae lsenT R Y K K o g D I S T R I B U S J O NAkershus Rek lame Team

R e d . a v s l . 5. jun i . 2008

www.nhoservice.no

PPetter Furu lund adm.dir. i NHO Service

3

SSelv om deler av sektoren har effektivisert og mo-dernisert renholdet, vet vi at det fortsatt er mye ugjort. Hvor-for vegrer mange seg mot å la profesjonelle renholdsbedrifterslippe til med sin kunnskap og kompetanse når dette ofte be-tyr bedre renhold, mer fokus på opplæring og trening av ren-holderen som profesjonell yrkesutøver, frigjort administrativ tidog i de fleste tilfeller lavere kostnader?

Konsekvensen av økt produktivitet er frigjort ar-beidskraft til andre oppgaver. Alle sektorer roper etter slike grepi dag. Daglig hører vi at ”Helse Norge” og kommuner må redu-sere tilbudet fordi de mangler penger, - vi kan hjelpe dem, laoss slippe til!

Mangel på arbeidskraft er antagelig den aller størsteutfordringen som renholdsbransjen står overfor. Enkelte aktøreri bransjen har funnet kreative løsninger, noen ganger i over-kant kreative. Vi som liker å kalle oss den ”seriøse delen av bran-sjen” har et stort ansvar for å opptre ryddig og ordentlig på al-le måter for på den måten å skille oss fra den delen av bran-sjen vi ikke ønsker å bli sammenlignet med. Med andre ord, vir-kelig være ”den seriøse delen av bransjen”. Med dagens ar-beidsmarked og bevisstgjøring rundt sosial dumping er det åhåpe at dette fenomenet vil forsvinne, eller i alle fall bli kraf-tig redusert.

Det er vi som skal sikre en bransje som er attraktiv forde medarbeiderne som er hos oss i dag og de vi skal rekrutterei fremtiden. En forutsetning for å lykkes er å tilby en god ar-beidsplass. At lønns og arbeidsforhold tilfredsstiller tariff og norsklov er ikke nok, - det er en selvfølge. Våre medarbeidere skalha rammebetingelser som gjør det mulig å levere som avtalt,de skal ha opplæring og trening som gjør at de mestrer opp-gaven. Og de beste medarbeiderne vil bare jobbe for de bes-te lederne! Derfor blir dette antakelig den aller største og vik-tigste utfordringen for å beholde og tiltrekke oss dyktige med-arbeidere fremover.

Det jobbes nå aktivt for å etablere et ID-kort etter mo-dell av det byggebransjen har i dag. Dette vil bidra til i endastørre grad å skille mellom de seriøse og ikke seriøse bederif-ter i bransjen.

Fortsatt gjelder den gamle sannhet om at pris og kvalitethenger sammen. Pris henger også sammen med om renholderenhar mulighet til å gjøre en god jobb og levere avtalt kvalitet.Renholdsbedriftene i NHO Service har en stor oppgave i å syn-liggjøre overfor innkjøpere, enten det er i offentlig eller privatsektor at det ensidig fokuset på lavere og lavere pris er øde-leggende både for bransjen og på sikt også for kundene. Harman forhandlet seg fram til en pris man ikke skulle tro var mu-lig, så er den sannsynligvis heller ikke det.

Det er gledelig å oppleve at stadig flere innkjøperevektlegger ”høyeste verdi”, der man legger inn flere elementeren pris for til slutt å velge den løsningen som totalt sett er mestgunstig for oppdragsgiveren.

Konkurranse er bra! Konkurranse gjør oss til enda bed-re leverandører til kundene våre. I mye større grad enn i dag vildet å vinne konkurransen om de beste medarbeiderne være av-gjørende for om vi lykkes som bransje eller enkeltbedrifter.

Renholdsbransjen har all grunn til å se optimistisk på fram-tiden ,- det er et hav av muligheter der ute!


Av Tom Tollefsen,direktør i ISS FacilityServices AS og styreleder forRenholdsbransjen i NHO Service.

NOTERT

4

Optimismen rårRenholdsbedriftene har enorme mulig-heter innefor privat så vel som offent-lig sektor i årene som kommer!Offentlig sektor har store muligheterdersom de er villig til å la renholdsbe-driftene slippe til! Dette burde væreen vinn – vinn situasjon!

Tema: Renhold

Bladet Service nr.2 juni 2008 5

– Det er klart det er noen løsninger som duskjønner at det er arkitekter som har funnetpå… Det blir noen kompromiss mellom designog det praktiske. Men i det store og hele er detveldig bra å jobbe på Operaen, sier MortenGreaker i Anker Renhold. Bedriften tar seg avdeler av praktbygget. Kunstveggene er vakre,men samtidig litt av en jobb å tørke støv av…

Tekst og foto:

Mattis Michaelsen


Tema: Renhold

6Fra venstre: Gry Greaker, Foed Ahmad, Hariwan Sleiman, Morten Greaker og Denis Sritha.

-- Det er litt av filosofien det, ågjøre jobben med stolthet. Nårså mye er fint, som her påOperaen, så tar du det personlig atdet skal være pent og ordentligoveralt, sier renholder Morten Gre-aker.

Kollega og renholdsleder Gry Grea-ker understreker at praktbygget,miljøet, lyset og løsningene gjørnoe med dem som jobber der.Anker Renhold vant det eksterneanbudet for renhold i Operaen. Si-den 14. april har 11 av Ankersmedarbeidere hatt arbeidsplassensin i bygget alle snakker om. –

Alles øyne er retta motOperaen. Det er enspennende utfordring. Ser duen tyggis på gulvet her, så tardu den med en gang, sier Gry.Renholderne understreker atman skal gjøre en ordentligjobb uansett hvor man jobber,men innrømmer at det er litt

ekstra gøy å holde det rent ogpent i Operaen. – Du blir stolt av å fortelle hvor dujobber. Operaens folk har tattutrolig godt i mot oss. Vi er en delav teamet her, og de viser at desetter pris på jobben vi gjør. Jeggleder meg til å gå på jobb her,sier Gry.

Tema: Renhold

Bladet Service nr. 2 juni 2008 7

AANKER RENHOLD● Etablert i 1970

● Hovedkontor i Oslo. ● Avdelingskontor på Jessheim

● Satsningsområder er Oslo og Akershus● Totalleverandør innen renhold

● Leverer dokumentert kvalitet til riktig pris● Medlem av NHO Service.

● Godkjent av Ren Utvikling ● Med på Dialog


Tema: Renhold

SSVEVER OVER BYEN: Aril Teigsethtrives i luftig jobb på toppen avRadisson SAS Plaza Hotel.– Når det gjelder høyhus,, er dette det fe-teste vi har i Norge. Høyt, blått og bareglass og speil, sier Aril Teigseth, arbeids-leder i renholdsbedriften Nexus. Nexus er store på fasaderenhold, og det be-

tyr mye å ha Radisson SAS Plaza Hotel påkundelisten. – Det er det alle spør om: ”Hardere Plaza?” - Dette er jo selve referansebygget når detgjelder vinduspuss i Norge. Det er jo litt gøyda å jobbe her, og så er det et godt salg-sargument. Ingen tror at Plaza tar til tak-ke med hva som helst, sier Aril.

Nexus Drift AS● Etablert i 2001

● 80 ansatte ● Markedsledende på fasaderenhold

● Vedlikehold av utearealer;P-plasser og p-anlegg, grøntarealer ● Autorisert Skadedyrbekjempelse

– Et bygg som Operaen krevermye av renholderne for atdet skal holde seg vakkertover tid, sier Bjørg Aabø, in-teriørarkitekt hos Snøhetta.Bjørg Aabø er én av de to interiørarki-tektene hos Snøhetta som har hatt an-svar for Operaen. – Renholdet betyr vel-dig mye, sier Aabø. Hun forteller at en ho-vedutfordring har vært å finne materia-ler som eldes på en vakker måte. Samti-dig kreves det mye av renholderne, forat interiøret skal holde seg pent overtid.

Fagkunnskap og glede– I deler av Operaen har vi brukt materi-aler som må behandles på riktig må-te, sier interiørarkitekten. Hununderstreker at kommunikasjonenmed dem som skal drifte byg-get er uhyre viktig.Blant annet

krever enkelte materialer bruk av be-stemte renholdsmidler, for å sikre atingenting ødelegges. Renholdere med yrkesstolthet og fag-kunnskap gjør jobben skikkelig. I returkan de få nyte å jobbe i helt spesielle om-givelser, slik renholderne på Operaenfår det. – At folk snakker om stedet derdu jobber, gjør noe i forhold til gleden vedå gå på jobb. Folk tilbringer mye av tidensin på arbeidsplassen. Det føles godt åvære et sted som løfter deg opp, sierAabø. Materialer, farger og lys påvirkeross.

Hyppige skift Snøhettas interiørarkitekt mener det er

en trist tendens at en del oppdragsgivereskifter renholdsleverandører ofte. Hun på-peker at nye renholdere som kommerinn kanskje ikke helt forstår at vissematerialer krever særskilt vedlikehold. –Jeg tror vi har litt å hente før dette til-legges nok vekt, sier Bjørg Aabø.

Et annet viktig moment, påpeker Aabø,er at interiørløsningene bør være funk-sjonelle. Av og til veies imidlertid este-tiske og praktiske hensyn opp mot hver-andre. Interiørarkitekten understrekerat driftshensyn ikke alltid kan vinne. – Op-timal drift og vedlikehold ville tilsi barerene, glatte flater. Men da blir jo det ide-elle en glattcelle. Da vil trivselen lide. Vikan ikke ha kunstvegger overalt. Mennettopp det som løfter noe til en opple-

velse, er at omgivelsene erkomplekse, at de har noe som ik-ke er bare gips og vinyl, sierBjørg Aabø.

Bladet Servicenr. 2 juni 2008

Tema: Renhold

9

–– Jeg blir glad av å være påjobb. Det er klart at miljøet viarbeider i er viktig for oss, si-er renholder Daniel Gyimah.

Gyimah jobber i ABO Renhold. Firmaetvant kontrakten på renholdet i Norgeskanskje mest spektakulære skolebygg:Bjørnholt skole i Oslo. Skolen åpnet dørene for 1.100 elever i au-gust i fjor. Arkitektkontoret Na-rud Stokke Wiig har tegnet etgigantisk og åpent elevland-skap på 28.000 kvadratmeter iglass og betong. I følge arkitek-tene: En skole tilpasset en nytid - nyskapende og utvikling-sorientert.

– Det er koselig å jobbe her. Heltnytt, alt er moderne. Det gjørdet stort sett lett å gjøre rent, si-er Daniel. Renholderne tar detsom en utfordring å holde stan-darden når alt er flunkende nytti utgangspunktet. – Når elevenekommer hit er det vakre og til-talende omgivelser. Hvis vi hol-der det pent, så trives de ogsåbedre. Da blir det mindre gris ogrot, sier Kirsten Vendsbo, drifts-leder hos ABO Renhold.

I avveiningen mellom estetiske og prak-tiske hensyn har Kirsten kjempet noenkamper. ABO Renhold inkluderte ren-

holdssoner med matter på gulvene i sitttilbud til kommunen. Mattene skulle hin-dre at skitt og smuss dras inn utenfra. – Arkitekten mente at løsningen forring-et bygget estetisk, men Undervisnings-bygg hørte på oss i denne saken. Ren-holdssoner og matter har vist seg å væ-re en meget funksjonell løsning, somletter jobben for renholderne og gir bed-re innemiljø, sier Kirsten.

Unødig ressurskrevende: – For å holde det støvfritt innimellom her, må du gåmed støvbørste i hvert fall ukentlig. På Bjørnholt skole er det nok slike veggertil at dette arbeidet ville kreve én person minst en hel arbeidsdag hver uke. Deter unødig bruk av ressurser, sier Kirsten Vendsbo.

AABO Renhold ● Etablert 1996

●50 ansatte● Leverer alt av renhold

● Spesialisert på voksede gulv● Medlem av NHO Service.

● Godkjent av Ren Utvikling ● Med på Dialog-satsingen

Renholder Daniel Gyimah

Tema: Renhold


God miks av handelshøyskolefag ogpraktisk rettede emner gjør disse kandi-datene gull verdt for arbeidsgiverne. – Halve studiet er generell økonomi og ad-ministrasjon - rene handelshøyskolefag.Resten er praktisk kompetanse innenmiljø, drift, kvalitet og service. De som erutdannet hos oss kan i stor grad det øko-nomene kan, i tillegg har de kunnskapom servicefunksjoner og praktisk inn-sikt. Det er deres styrke, sier førsteama-nuensis Knut Boge ved Høgskolen iAkershus (HiAk), på Kjeller i Skedsmokommune.

FFra oldfrue til entreprenør 15. april 1955 spaserte aller første kullinn på ”Kurs for utdanning av oldfruer tilsykehus” ved Statens kvinnelige indus-triskole. I juni 2008 tar 30 nye studentersteget ut fra HiAks 3-årige bachelorut-danning i husøkonomi og serviceledelseog inn i bedriftene. I årets avgangskull er30 prosent menn. Med seg i bagasjenhar studentene kunnskaper om innovasjonog entreprenørskap, om eiendomsdriftog hvordan starte egen virksomhet. Pådrøye 50 år har husøkonomien gåttgjennom en rivende utvikling.

Kjernen i faget er den samme: Det hand-ler fortsatt om å husholdere med knapperessurser. Men dagens utdanning er pro-fesjonalisert og gjennomsyres av denmoderne økonomiske tankegangen ogledelsesprinsippene som preger det ar-beidslivet nye husøkonomer og service-ledere skal jobbe i. – Målet er å skape enutdanning som er i takt med bedriftenesbehov. Derfor er studiet i kontinuerlig ut-vikling. Videreutviklingen gjør vi i samspillmed bedriftene og verden utenfor høg-skolen, sier Berit Tyldum, studielederved HiAk.

Praktisk lederutdanningEn bachelorgrad i husøkonomi og ser-viceledelse gir grunnlag for en spen-nende og variert lederkarriere. De to før-ste kullene med bachelorstudenter haransvar for drift og service hos et bredt

spekter av offentlige og private arbeids-givere - på cruiseskip og boligplattfor-mer i Nordsjøen, i sykehjem, på hotellerog kjøpesentre. – Det er bruk for vårestudenter i nær sagt i alle typer bedrif-ter, sier Berit Tyldum.

Faget husøkonomi er godt kjent i ”me-nigheten”, men folk flest vet lite om hvaHiAks eksperter innen service og driftkan tilby. – Det er en stor utfordring for oss å gjø-re faget kjent blant beslutningstakerne inorske bedrifter, sier Tyldum. De som har en formening forbinder gjer-ne husøkonomien med renhold. Men Hi-Aks kandidater har en mye bredere ogtyngre fagbakgrunn. Dagens nyutdan-nede løser helt nye arbeidsoppgaverinnenfor blant annet kontraktsledelse,innkjøp og logistikk, i tillegg til de tradi-sjonelle oppgavene innen hotelldrift ogrenhold. Husøkonomiens beste ambas-sadører er de 60 bachelorkandidatenesom HiAk allerede har sendt ut i norsk ar-beidsliv.

Miljøekspert Hotellkjeden Choice, med eier PetterStordalen i spissen, satser knallhardt påmiljø. Kjedens hoteller skal nå sertifise-res etter den internasjonale standardenfor miljøstyring – ISO 14001. Prosjektetkoordineres av husøkonomen Erik Killie.

– I fjor skrev jeg min bacheloroppgave påHøgskolen i Akershus, om nettopp miljø-ledelse i en hotellkjede. Jobbtilbudet varen direkte følge av arbeidet med oppga-ven. Choice Hotels ringte rett og slett ogspurte om jeg ville ha jobben, sier Erik. Hanhar fått god bruk for det aller meste avdet han lærte i utdanningen, spesielt harErik satt pris på undervisningens tettelink til den praktiske virkeligheten ogtidsaktuelle temaer. – Miljøkunnskapinngår i de fleste undervisningsmodu-lene. Det setter jeg stor pris på. Miljøfo-kuset gjør utdanningen fremtidsrettet,sier Erik.

Lyse fremtidsutsikterFor to år siden gikk Nora Johanne Klung-

seth direkte fra HiAk og over på en mas-ter i facility management på NTNU. Huner den første husøkonomen som tarmasterutdanningen. – Det er ganskemorsomt. Jeg er den eneste med minbakgrunn på studiet. De andre er ingeniørerog arkitekter. Jeg har et litt annet per-spektiv enn dem, og tenker på mangemåter mer praktisk – varer ut og inn,støtterom og lagerrom, renhold og så vi-dere, sier Nora. Om en måned levererhun masteroppgaven. Nora ser lyst påfremtiden: – Jeg ser at mange arbeidsgi-vere etterlyser personer med utdanninginnen facility management, sier hun.

Stor bredde Et utvalg av titlene på studentenes ba-cheloroppgaver i 2006 og 2007 illustre-rer utdanningens spennvidde: ● "Klimanøytralt kommunalt bilhold."● "Kommunikasjon og ledelse. Utviklingav det faglige miljøet på flerkulturelle ar-beidsplasser ved hjelp av veiledning ogcoaching." ● "Tekstil- og vaskerikunnskap i sykehjem." ●"Tilrettelegging av gratis skolemåltid i grunnskolen."● Motivasjon en suksessfaktor. Hvordan motivere medarbeidere?"

Tekst og foto: Mattis Michaelsen

Utdanner fremtidens probHvert år går 30 nyutdannede husøkonomer ogserviceledere ut fra Høgskolen i Akershus. Deresmisjon: Gå ut og løs små og store problemer i helefloraen av norske private og offentlige bedrifter.

Bladet Service nr. 2 juni 2008

Tema: Renhold

11

blemløsere

●"Operabygget i Bjørvika. Estetikk –Funksjonalitet – Kostnader."●"Hvordan håndtere konflikter. Meto-der/prosedyrer for å løse konflikter påarbeidsplassen."●"Teppegolv og inneklima"●"Serviceledelse av et serveringssted.Motivasjon av medarbeidere."●"Hva styrer valg av energikilde i publi-kums- og næringsbygg, økonomisk lønn-somhet eller miljø?"

PProfesjonsutdanningenHøgskolen i Akershus (HiAk) tilbyr 3-årigbachelorutdanning i husøkonomi og ser-viceledelse, som er det eneste i sitt slagi Norge. Studentene får kunnskaperinnen de husøkonomiske og servicefag-lige områdene miljø, drift og service, oggenerell kompetanse på fagfeltene øko-nomi, administrasjon og ledelse. Hus-økonomer fyller en rekke stillinger i bådeoffentlig og privat sektor. I år uteksami-neres det tredje kullet av bachelorutdan-nede husøkonomer fra HiAk.

Hvorfor husøkonomi?Vi spurte et knippe avgangsstu-denter fra Høgskolen i Akershus 3-årige bachelorutdanning i husøko-nomi og serviceledelse om hvorforde valgte akkurat dette faget.

Kombinasjonen av øko-nomi og administrasjon +den praktiske delen avstudiet gir mange mu-ligheter. Min tanke harvært å bruke utdanning

til en karriere innen drift og service på eien-dom.

Rune Voldsund

Jeg har vært renholder imange år. Jeg liker å taansvar, og ledelse inter-esserer meg. Onsdagskal jeg på jobbintervjufor stilling som renhold-

sleder i min hjemkommune.

Bjørg Qvigstad Engen

Litt tilfeldig at jeg søkte.Men økonomi, drift ogservice interesserermeg. Arbeidspsykologi– de menneskelige fak-torene i lederskap – er

fagfeltet jeg liker best. Nå vurderer jeg ågå videre med en master.

Erling Kristian Skinderhaug

Jeg begynte fordi det eren allsidig utdanning,som gir mange mulighe-ter. Først og fremst øn-sker jeg en lederjobb.Alle studiets ulike em-

ner tar for seg lederskap og lederfunk-sjoner.

Adriana Cvjetkovic

Har du lyst til å begynne påHusøkonomi og serviceledelse?

Send en epost til [email protected] [email protected], eller gå inn på res-tetorget til www.samordnaopptak.no et-ter den 20. juli.

Choice Hotels satser knallhardt på miljø og spurte nyutdannet husøkonom Erik Killie om han ville ha prosjektansvar. Erik tok utfordringen.

Studieleder Berit Tyldum og førsteamanuensis Knut Boge ved HiAk.


Tema: Renhold

12

Tema: Renhold

13Bladet Service nr. 2 juni 2008

Det er en tirsdags morgen i april. Klokkenhar akkurat passert syv og jeg går avbussen på Fornebuprærien på Snarøya iBærum. Stoppestedet er Telenor Forne-bu. Jeg møter en ruvende bygningsmas-se. Dette er Skandinavias største kon-torbygg.

Uteområdet mellom de to bananformedebygningskroppene er forseggjort. Mini-malistisk utsmykning. Mye bruk av fink-nust, rødlig grus kantet med brostein.Det knaser behagelig under skoene nårjeg skritter over. Jeg tar meg i å tenke -hvor mye av grusen følger med skoene inni bygget? Er det etablert noen effektivesmusstoppende soner ved inngangsdø-rene? Jo da, undertegnedes interessefelter nok noe annerledes enn de fleste an-dre besøkende.

Telenor Fornebu har et renholdsareal påom lag 120.000 kvadratmeter. ISS Faci-lity Services AS har hatt kontrakten sidenbygget stod klart i november 2001. Le-veransen ble fornyet i januar i år. Dagliger flere titalls personer involvert i ren-

holdet av bygningsmassen. Stedlig ren-holdsleder er Anbri Mustapah.

KKontrollerer i fem dager På denne tirsdagen avvikles dag to av enfem-dagers INSTA 800-kontroll. Jeg harspurt om å få være med som ”flue påveggen” og i etterkant skrive i medlems-bladet vårt om kontrollaktiviteten iSkandinavias største kontorbygg.

Jeg møtes av Preben Gautun og AnbriMustapah. Gautun foretar de fleste avINSTA 800-kontrollene hos de størsteISS-kundene her til lands. Vi treffer snartPer Arne Løvstad som bistår produktan-svarlig på renhold i Telenor, Erick Bel-tran, i oppfølgningen av renholdsleve-ransen.

Disse karene foretar den ukelange kon-trollaktiviteten i bygningsmassen fireganger i året. Kravet til kvartalsvise kon-troller går frem av standarden. At kon-trollaktiviteten tar en uke per gang og attre personer foretar kontrollen, hengersammen med leveransens størrelse.Telenor Fornebu består av ti bygg plas-sert i to halvrunde bygningskropper, i til-legg to satellitter i umiddelbar nærhet. I

kontrolluken tar de for seg to bygg per dagog fra 80-130 rom i disse sjekkes.

Tilpasser standardenLøvstad forteller at på grunn av leveran-sens størrelse, har de ikke mulighet til åfølge standardens krav til hvordan kon-trollen skal organiseres og avvikles. Forstandarden angir kun tre alternativer:Kontroll av samtlige rom i bygget ellerstikkprøver foretatt ved tilfeldig ellerstratifisert utvalg.

Ved Telenor Fornebu har de funnet ut atde får det mest representative bildet avrenholdskvaliteten ved å la utvalget av romstyres av dagens rengjøringsaktivitet.Dette for å kunne vurdere renholdskva-liteten tettest mulig etter utført ren-hold. Her spiller Mustapah en nøkkelrol-le. Han har full oversikt over hvilke rom ihvilke etasjer som er ferdig når. Sidenrenhold er ferskvare og kvaliteten dalernår rommet er tatt i bruk, bør kontrollenforetas umiddelbart etter endt renhold.Samtidig er det unødvendig stressende forrenholderen om de møtes i døren. Det ernok spenning i luften som det er denneuken.

Vi har vært med som observatør under en INSTA 800-kontroll av Skandinavias største kontorbygg.

Tekst: Ellen Nygard

Foto: Erik M. Sundt

Kontroll av Skandinavias

største kontorbygg


Tema: Renhold

14

KKontrollutrustningGautun viser meg viser meg standardu-trustningen sin: En digital kulepenn, en ma-nual med skjemaer til bruk i vurderingenav rengjøringskvaliteten i det enkelterom og en mobiltelefon. Selv er jeg utrustetmed gode sko. Det viser seg å være lurt.For vi jobber mot klokken. Innen klokken07.30 skal alle møterom i bygg A være ren-gjort. Og vi ønsker å få sjekket så mangerom som mulig før brukerne er på plass.Et større utvalg av rom er mer represen-tativt enn et lite når hver kvalitetsprofilkan inneholde mellom 500 til 1.000 rom.

Karene går inn i et rom. Først studeres gul-vet. De sier renholdskvaliteten på gulvetgir en god indikasjon på hvordan kvalite-ten totalt sett er i rommet. Deretter be-veger de seg i rundt. Inventar og annetangir de naturlige gangbanene. Vegger,fotlister og sokler på fast innredningstuderes, også øvrige flater på innred-ningen og det løse inventaret. Himling, TV-skjermer og PC-er inngår ikke i leveran-sen.

Gautun fyller ut ett skjema for hvert rom.

Det er få diskusjoner om hva som er byg-ningsmessig elde og hva som gjenglemtsmuss. Kanskje årsaken til det rett ogslett er fordi det generelle inntrykket erveldig bra. Lokalene fremstår gjennom-gående som freshe. Dette er et renholdsom synes utført av viderekomne, ogmed gode rammebetingelser i form avrealistiske kvalitetsprofiler.

2.500 romBygget har siden det var nytt hatt et IN-STA 800-basert renhold. På tross av byg-gets 2.500 rom gjelder kun fire profiler.Disse har vært de samme siden 2001.Mustapah forteller at det er krevendemen håndterbare profiler.

Når resultatet fra romkontrollen noteresmed den digitale pennen i manualen,overføres resultatet fortløpende via mo-biltelefonen til en database. Og når dagenskontrollrunde er over, fremkommer hvor-vidt resultat fra de enkelte kvalitetspro-filene er godkjent eller ikke-godkjent.Antallet godkjente/ikke-godkjente romkommer også frem.

Mustapah forteller at renholdere som

har jobbet med andre renholdsregimer,synes det er utfordrende å levere et IN-STA 800-renhold. Nyansatte uten erfaringfra andre renholdssystemer, synes dettegår greit.

Hvordan gikk det?Jeg var med noen timer som observatørden uken kontrollen pågikk. Selvfølgeliger jeg spent på resultatet. Jeg må ringeGautun.

Han forteller at profil C i et bygg falt pågrunn av for mange fingerflekker på pa-pirdispenserene i børstet stål. I et annetbygg var støvdekkeprosenten på noenhengende lysarmaturer litt for høy. El-lers var det bra. Ikke noe krav om skjer-pet kontroll neste gang. I hans øyne varrenholdet veldig bra. Men renholderneblir skuffet når de hører ”ikke-godkjent”.Det er da han må trøste litt, motivere ogbe dem fokusere på alt det som tross altble godkjent under kontrollen – mensamtidig huske på å dra ekstra over pa-pirdispenserne og lysarmaturene. At deter valgt renholdsintensive løsninger måman bare akseptere.

Preben Gautun sjekker renholdskvaliteten på et vanskelig tilgjengelige sted.


Tema: Renhold

15Preben Gautun (tv) og Per Arne Løvstad kontrollerer sanitærobjektene som skal holde høy kvalitet etter endt renhold.

Digital kulepenn er viktigarbeidsredskap. Resultatene

overføres forløpende viamobiltelefon til en database.


NHO Service mener at det er på tide å taet oppgjør med kontraktsregimet i ren-holdsbransjen. Administrerende direk-tør, Petter Furulund, setter i første rekkeet stort spørsmålstegn ved renholdskon-sulentenes bidrag.

NNøytrale?– Jeg mener konsulentene undergraverutviklingen i bransjen, til fordel for egenvinning. De liker å kalle seg nøytrale råd-givere. I praksis er de betalt av kunden ogselvfølgelig avhengige av at kunden fø-ler den får valuta for pengene. Denne”valutaen” synes renholdskonsulentene ty-deligvis det er lettest å synliggjøre ved åskvise leverandørene. Uklarheter girkonsulentene mer å gjøre. Tvister er merlønnsomt enn rettferdige og balansertevilkår, sier Furulund.

Petter Furulund viser til at brede inter-essegrupper, både kunder og leverandø-rer, har lagt ned mye tid og ressurser desenere årene for å få ryddige forhold ogklare retningslinjer i bransjen. Blant anneter renhold blitt et yrke med fagbrev, et-ter en lang prosess. Furulund mener at ren-holdskonsulentene har bidratt lite elleringenting i dette viktige utviklingsarbei-det. I følge Furulund har konsulentenesnarere kommet trekkende med helt eg-ne svadabegreper og retningslinjer, istor grad egnet til å skape uklarheter ogkonflikter.

Konstruktive?– UVB renhold (UVB = uten vann i bøtta),synlig smuss, følbart smuss, og så vi-dere. Dette er bare noen av de egenpro-duserte begrepene som plutselig dukkeropp. Renholdsbransjen må forholde segtil konsulentenes varierende begreperog definisjoner, også juridisk. Men hvemhar gitt enkeltkonsulenter eller konsu-

lentbedrifter fullmakt til å etablere egnebransjenormer, spør Petter Furulund.

-UseriøseKnut Blom, daglig leder i renholdsbedrif-ten Resco, har svært varierende erfa-ringer med renholdskonsulenter. - Noen er fullstendig useriøse. Den grup-pen boikotter vi, ved å ikke delta i an-budsrundene deres. Sist gang detteskjedde var i forhold til oppdrag for en avvåre eksisterende kunder. Vi nektet å le-vere anbud til renholdskonsulenten,men meldte til kunden at vi gjerne ga ettilbud direkte til dem. Det akseptertekunden, og utfallet ble at vi beholdt opp-draget, sier Blom. Han viser til at enkeltekonsulenter kun er opptatt av pris oglegger lite vekt på kvalitet.

Knut Bloms erfaring er at det varierersterkt i hvilken grad renholdskonsulen-tene setter seg inn i det aktuelle opp-draget. Han mener at konsulenter både børvurdere frekvenser for kunden og foretaen egen analyse over forventet tidsbrukpå renholdsoppdraget.- I tillegg bør renholdskonsulenter somskal skape merverdi for kunden, prekva-lifisere leverandører før tilbud innhen-tes. Ellers blir det fort bare konsulentensom blir lykkelig, sier Knut Blom.

Leilendingsoppdrag - Vi har også avstått når kravene ikontrakten har vært for urimelige. An-budsrunden angående renholdet hosNorges Forskningsråd er et eksempelsom er kjent i bransjen. Enkelte har kaltdet aktuelle anbudsgrunnlaget for enren leilendingskontrakt. Vi sendte brevtil Forskningsrådet om at dette var tristebetingelser og at vi ikke ville delta. Flereandre renholdsbedrifter gjorde det sam-me, sier Knut Blom.

Arne Bøhn, teknisk sjef og parner hos CDRenhold, forteller om anbudspapirer der

det står at renholdsbedriftene gjernekan ta forbehold i sine tilbud, men at for-beholdene kan føre til at de aktuelle til-budene forkastes. – Det gir oppdragsgiverne et skikkelignakketak på oss. Vi vil ha debatt om ren-holdskonsulentenes rolle og om hvilkebetingelser de skal kunne stille, sierBøhn. Han understreker at han ønsker atdebatten skal munne ut i en god dialogog bidra til løsninger som alle parter er tjentmed.

–Undergraver bransjens utvikling

– Renholdskonsulentene markedsfører seg somnøytrale rådgivere, men tjener i praksis penger påuklarheter, tvister og egenproduserte svadabegrep,sier Petter Furulund, adm.dir. i NHO Service.

CD Renhold● Etablert i 1985

● Spesialisert i to markeder:undervisningsbygg og

administrasjonsbygg● Leverer alt av renhold

● 135 Ansatte ● Medlem av NHO Service

● Godkjent av Ren Utvikling og er med i Dialog

Resco AS● Spesialisert på renhold avstore bygg over 10.000 kvm

● Omsetter for over 50 millionerkroner. ● 135 medarbeidere

● Mål å være det “reneste” selskapet i bransjen

● Fokusert på kunde ogmedarbeiderlojalitet fremfor vekst

● Medlem av NHO Service● Godkjent av Ren Utvikling

og er med i Dialog

Tekst: Mattis Michalsen

Foto: Per Christian LangsetPetter Furulund

Tema: Renhold


Tema: Renhold

17

Sivilingeniør MRIF Kjell Bård Danielsen er rådgi-vende ingeniør og leder i rådgivningsfirmaet si-vilingeniør MRIF Kjell Bård Danielsen AS (KBD-gruppen). Selskapet bruker betegnelsen renøk-rådgivning om sin virksomhet. De anvender ikketittelen renholdskonsulent.

– I KBD-gruppen er vi tre rådgivere som samar-beider. Vi gir kunden valuta for pengene, blant an-net ved å medvirke til normale renholdsavtalermed avtalt kvalitet til markedspris, sier Dani-elsen. Han hevder at rådgiverne i KBD-gruppen er nøy-trale og uavhengige. – Rådgivende IngeniørersForening (RIF) stiller krav om nøytralitet til sinemedlemmer. Vi følger foreningens retningslin-jer og er katalysator for godt samarbeid mellomleverandør og kunde, sier Danielsen. Hans erfa-ring er at selskapet har et godt forhold til demedlemsbedriftene i NHO Service som har opp-drag for KBD-gruppens kunder.

Når det gjelder utviklingsarbeidet i renholds-bransjen, viser Kjell Bård Danielsen til at KBD-gruppen har skrevet lærebøker i renhold og ut-viklet lettere og mindre arbeidsbelastende metoder.– Eksempelvis UVB-renhold som de fleste seri-øse renholdsbedrifter og offentlig sektor brukeri dag, sier Danielsen. (UVB = uten vann i bøtta,red. anm.) Han viser også til at han har vært ak-tivt med i utfomingen av RIFs Håndbok Rent TørtBygg, som brukes på de fleste større arbeids-plasser for å gi bygningsarbeidere og brukere etgodt inneklima.

Renøkrådgiveren viser videre til at KBD-gruppenhar brukt Norsk Standard INSTA 800, rengjø-ringskvalitet, i alle beskrivelser etter at standardenkom i år 2000. – Vi anbefaler NS INSTA 800 for alle våre opp-dragsgivere. Standarden er et godt verktøy for be-stiller, renholdsbedrifter og renholdere. Etter kri-tikk fra NHO Service, vurderer vi å bruke NS8431, kontrakt om levering av fast renhold, medenkelte tillatte modifikasjoner. Det er mye en-klere å forholde seg til standarder, sier Kjell BårdDanielsen. Danielsen sier for øvrig at han gjer-ne møter NHO Service og Petter Furulund for ådrøfte bedre løsninger.

– Gir riktig kvalitet og pris

– Vi bidrar til at kunden får riktigkvalitet til riktig pris,

sier renøkrådgiver Kjell Bård Danielsen.

BBedrifter som planlegger åinnføre et miljøstyringsystemkan ha nytte av et nytt heftefra NHO Service.

Det presenterer vårtmiljøstyringssystem som erutarbeidet, iverksatt og driftet ihenhold kravene i standarden NS-EN ISO 14001:2004.

Ønsker du gratis eksemplarer avheftet, send en epost [email protected]

Publikasjoner er også tilgjengelig på wwww.nhoservice.no

se under medlemsservice

Fallgrubene når du bestillerrenhold, er en viktig del av

innholdet i et nytt hefte fra NHO Service.

Heftet"PROFESJONELT RENHOLD"kommer ut i 10.000 eksemplarer

og distribueres til kjøpere og leverandører av renhold. Kalkyler

og tall er oppdatert i forhold til ut-fallet av tariffoppgjøret 2008.

Heftet finner du i boksen til høyre

Heftet er på 28 sider og har følgende innhold:

● Hva koster renhold?● Hva er rent?

● Hva er avtalt?● Hvilken løsning bør du velge?

● Hvordan kjøpe renhold?

Ønsker du gratis eksemplarer avheftet, send en epost til

[email protected]

Miljøstyrings-system

Fallgrubene i renhold

● Forstå de mest kritiske punktene i konkurransegrunnlag ● Presentere tilbudet slik oppdragsgiver vil og må ha det● Forstå hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for innkjøper● Sette dokumentasjon om virksomhet og tjeneste i system,

for gjenbruk● Forstå hvilke plikter og rettigheter du har som leverandør● Kunne spisse og dokumentere dine tilbud strategisk,

for best mulig uttelling● Ha en sjekkliste for kvalitetssikring av tilbudet● Kjenne til de nyeste konkurranseformene og reglene

for elektroniske tilbud

Kursene finner sted i Trondheim 2/9, Bergen 3/9,Oslo 5/9 og Geilo 24 /9.

Påmelding på www.nhoservice.no

SSlik vinner du kontrakterNHO Service arrangerer kurs som gjør deg bedre i stand tilvinne kontrakter med det offentlige. Du lærer følgende:


Tema: Renhold

18

Olav Egil Sæbøe er seniorrådgiver i firmaetPro-Fm Consulting.

-- Hva er hensikten med stan-darden og hvordan ble dentil? - Hensikten er å skape et felles begreps-apparat. Når en tjenesteproduksjon ut-føres av andre, er det viktig at tjenes-teyter og tjenestemottaker forstår hver-andre og snakker samme språk. Dettekommer kanskje sterkest frem i forbin-delse med bestilling og kjøp av tjenesterhvor entydige kravspesifikasjoner er vik-tig, forteller Sæbøe. Hollenderne var først ute. Mot slutten av1990-tallet lagde et hollandsk FM-nett-verk, et utkast til en nasjonal standard forFacility Management. CEN la merke tildette arbeidet, og kontaktet de nasjona-le standardiseringsrådene om behovetfor en europeisk standard. I Norge bledette spørsmålet drøftet i Norsk Nett-verk for Næringseiendom (NfN). Og ett avmedlemmene her som opererer interna-sjonalt, hadde en klar oppfatning om be-hovet for et felleseuropeisk begrepsap-parat og ønsket at NfN skulle delta i ar-beidet med dette. Første møte i CEN bleholdt 2004 og den felles europeiskestandarden om Facility Management blegodkjent i 2006.

- Hva har din rolle vært?- Jeg er medlem i Norsk Nettverk for Næ-ringseiendom (NfN), og ble spurt om jegvar villig til å reise til dette første møteti CEN. Her ble jeg forespurt om å delta ien av de arbeidsgruppene som ble ned-satt. Etter dette første møtet, ble jeg se-nere også representant for Standard

Norge i arbeidsgruppen for del 2. StandardNorge delfinansierte det videre arbei-det, sier Olav Egil Sæbøe.

- Har flere nordmenn værtinvolvert? - Ja, både Svein Bjørberg i Multicon-sult/NTNU og Bjørn Fredrik Kristiansen iISS er aktive nå. Bjørberg var også med iutarbeidelsen av del 1. Mellom arbeids-møtene i CEN-prosjektet har det værtavviklet nasjonale avklaringsmøter, i så-kalte speilkomiteer.

- Er problemstillingeneknyttet til fasilitetsstyringlike over hele Europa? - De overordnede problemstillingene erstort sett de samme. Det er svært ofte van-skelig å få toppledelsen til å forstå hvorstor betydning effektive og rett tilpas-sede støttetjenester og arealer har forverdiskapningen i kjernevirksomheten.For det andre fortoner hele FM-arbeids-området seg fortsatt som noe uoversikt-lig og udefinert. - Det må jobbes videre med å synliggjø-re effektene ved godt Facility Manage-ment. Det er derfor blitt etablert fire nyeprosjekter: Det arbeides nå med en fellesklassifikasjon av arealer og tjenestety-per. Det arbeides også med en felles are-almålingsstandard. I det tredje prosjek-tet utarbeides en veiledning for hvordanulike typer kvalitetskrav bør beskrivesentydig og målbart.

- Viktigste er kanskje den overordnede be-skrivelsen av FM-prosessene. Det erprosessen fra en støttetjeneste etter-spørres frem til tjenesten er levert, tatt i

bruk og godkjent. Det kan være tjenesterprodusert internt i virksomheten ellerkjøpt fra en leverandør.

- Har det vært behov formange kompromisser?- Standardiseringsarbeid, som omfatternæringsinteresser, en rekke kulturer og uli-ke språk, vil vanligvis ende opp medkompromisser. Definisjonene blir oftevel romslige og kanskje mindre presiseenn mange kunne ønske. Del 2 tok for såvidt konsekvensen av dette ved å endeopp med en ”Guidance”, og ikke en kate-gorisk avtalemal. Uansett er det viktig atvirksomheten definerer grensesnittetmellom kjernevirksomhet og støttetje-nester før vurderinger om en tjenestebør produseres internt eller kjøpes settesi gang. Støttetjenester som er sværtnært knyttet til kjernevirksomheten børi de fleste tilfeller beholdes i egen regi.

- Hva legger du i begrepet fasilitetsstyring?- Først vil jeg si at jeg synes det er flottat vi har fått en norsk oversettelse. Detgjør innholdet tilgjengelig for flere, ogden store interesse for NS-EN 15221 vi-ser at den synes dekke et behov. Når detgjelder det norske begrepet fasilitets-styring fokuserer det på en styrings-

Tekst: Ellen Nygard

Foto: Baard Fiksdal

Vi har snakket med ekspert Olav Egil Sæbøeom standarden for Facility Management somnå vinner terreng i Europa og Norge.

Ny norsk standard for fasilitetsstyring


Tema: Renhold

19

funksjon som etter min oppfatning bare erett av elementene i det som vanligvis for-stås med ledelse eller ”management”, ogdet er uheldig. De analytiske prosessene iforkant av kravspesifikasjoner og kvalitets-beskrivelser av tjenester er viktige og av-gjørende suksessfaktorer i FM.

-- Hva kjennetegnervirksomheter som setter utenkelttjenester og hvakjennetegner de somforetar en kompletttjenesteutsetting?

- Det er ikke riktig å være kategorisk her. Ien stor virksomhet er kanskje volumene påde tjenester de etterspør så store at de tilenhver tid kan forsvare å ha høykompeten-te interne ressurser til å levere tjenestene.Men også de kan selvsagt finne det for-målstjenlig å sette ut eller kjøpe enkeltespesielle tjenester. I mindre virksomheter somvanskelig kan forsvare å holde denne typefullverdig kompetanse internt, bør det for såvidt også være aktuelt å kjøpe enkelttje-nester, men kanskje vel så riktig å sette uthele tjenestebehovet til en ekstern leve-randør.

- Men, her til lands synes beslutninger omfull utsetting av tjenester å ”sitte langtinne”, kanskje i større grad enn i våre nabo-land. I noen virksomheter treffes det renestrategiske beslutninger om at de kun skalkonsentrere seg om kjernevirksomheten.Da er det bare å finne grensesnitt mellomkjerne og støtte, og etterspørre dette fra enekstern leverandør.

- Hvordan tror du markedet forleveranser av støttetjenestervil utvikle seg?

-Renhold er den enkelttjeneste som tyde-ligst kjøpes separat. En del av de store ak-tørene i bransjen leverer hele bredden avstøttetjenester. Andre bruker mindre ren-holdsbedrifter som underleverandører.

-De mindre renholdsbedriftene vil i størregrad enn nå få to markeder. De kan levererenholdstjenester dirkete til markedet ellerselge seg inn hos en stor FM-tilbyder somhar fått kontrakt på en større leveranse. Destore FM tilbyderne vil knytte til seg de be-driftene som er god på renhold, avslutter OlavEgil Sæbøe.

●Fasilitetsstyring eller FacilityManagement defineres som

”integrasjon av prosesser i en or-ganisasjon for å opprettholde og

utvikle avtalte tjenester somstøtter og forbedrer

effektiviteten tilorganisasjonens

primære aktiviteter”.

● Høsten 2006 godkjenteden europeiske

standardiseringsorganisasjonenCEN en europeisk standardinnenfor tjenesteområdet

Facility Management.Standarden NS-EN 15221 ble ut-

gitt på norsk høsten 2007.

● Standarden NS-EN 15221 består av to deler:

• Del 1: Termer og definisjoner• Del 2: Veiledning for utarbe-

delse av avtaler om fasilitetsstyring

● Standardene om fasilitetsstyring omtales som

”paraplystandarder”. De forklarerhvordan fasilitetsstyring kan

foregå på et strategisk, taktiskog/eller operativt nivå, og

hvordan krav til tjenester kanspesifiseres ved hjelp av såkaltetjenestenivåavtaler (SLA) og KPI

(Key Performance Indicators).

● Standardens del 1 angir de relevante termene og

definisjonene, i tilleggtil at omfanget av

fasilitetsstyring beskrives.

● Standardens del 2 foreslår enbestemt oppbygging og strukturi slike avtaler. I praksis fungerer

den som en sjekkliste. Oppdrags-giver plukker det som er relevant

i forhold til egne behov når enkontrakt om fasilitetsstyring skal

utformes.

● Standarder som dette er virke-midler som skal bidra til EUs mål-

setting om fri flyt av varer ogtjenester i EØS-omårdet

● Standarden kan bestilles påwwww.pronorm.no

-Standarden for fasilitetsstyring blir stadig mer brukt ved kontraktsinngåelser, forteller Olav Egil Sæbøe, seniorrådgiver i Pro-Fm Consulting.

Bladet Service nr.2 juni 200820Daglig leder Lise Thun (t.h) og renholder Else Karin Sørensen i Trøndelag Renhold Service (TRS).

Tema: Renhold


Det sier Lise Thun som er daglig leder avTrøndelag Renhold Service (TRS). Nyligvar hun sammen med NHO Service i mø-te med Trøndelag fylkeskommune. Måleter å få frem et pilotprosjekt for ren-holdsoperatørfaget.- Vår erfaring er at eksamen blir lagt oppfor lettvint. I et tilfelle besto den praktis-ke prøven i å gjøre rent et tilfeldig valgt,helt tomt rom. Det er en veldig enkeloppgave. Dermed fikk ikke renholderne visthva de kan, og gikk skuffet fra eksamen.Alle står på eksamener som dette, for-teller Thun.

For å kunne ta fagbrev er kravet at ren-holderne har fem år praksis med daglig ren-hold. - Eksamen bør være bredt anlagt. En mo-dell, som bør vurderes er at ulike oppga-ver legges i en hatt også får man trekketilfeldig ut hva kandidatene får prøveseg i. Eksempler på oppgaver kan væretopprens, våtrens, bruk av måleinstru-menter, støvdetektor, forklare hva sommenes med rød sone i tørt bygg, rengjø-ring av et bilverksted og lignende fagligkrevende utfordringer, sier Thun.

AAmbisiøstOpplæring skjer ute i bedrift. Sensorenepå eksamen er tillitsvalgte, hentet frastørre renholdsbedrifter og fra kommunen.

- Vi har sett eksempler på at sensorenetar alt for lett på oppgaven. Vi ønskerderfor at fylkeskommunen og næringengår gjennom dagens praksis og skjerperkravene, sier Thun. Timingen for dettebør være riktig, siden den nye læreplanenfor opplæring skal settes ut i livet fra au-gust 2008. - Når jeg leser lærerplanen så tenker jegat de som rekker opp hånda for å bli sen-sor i dette faget er modig. Her er mål-settingene ambisiøse. Det kommer troligtil å bli et stort sprik mellom ambisjone-ne og de faktiske forhold. Derfor trengervi et pilotprosjekt som kan følge opp læ-replanen, sier Thun.Hun er usikker på hvor stor kapasitet fyl-keskommunen har til å følge opp utvik-lingen av det enkelte fag. – Saksbehandleren i Trøndelag fylkes-kommune, som har ansvar for renhold,har også ansvar for 28 andre fag. Da si-er det seg selv at engasjementet for detenkelte fag, lett kan bli så som så, menerThun.

Ikke for alleLise Thun brenner for fagbrevet. - Vårbedrift har 25 renholdere med fagbrev. Vilegger vekt på at også alle i administra-sjonen skal ha fagbrev. Dette blir veldiggodt mottatt i markedet, sier Thun.- Kunnskap om bedriften og innsikt ieget arbeid er systematisk satsing. Å taet fagbrev skal her inngå i en helhet. Deter viktig å understreke at fagbrev ikke

passer for alle. Selv om du har vært ren-holder i 15 år og utført daglig renhold, be-tyr ikke det at du er kvalifisert til å fåfagbrev. Fagbrev er ikke noe du skal hafor lang og tro tjeneste, sier Thun.

Bygge kulturOpplæring er en viktig del av å byggeopp bedriftskulturen i Trøndelag Ren-hold Service. Ved kvartalsvise samlingerhar bedriften satset på gruppearbeid.Hver samling har sitt tema. En samling kanvære ergonomi og arbeidsmetoder. Enannen kan ta for seg utstyr og kjemi,mens en tredje dreier seg om at bedrif-ten nylig er blitt miljøsertifisert og har fore-tatt kundeundersøkelser.

Fra ThailandTrøndelag Renhold Service har 30 pro-sent fremmedspråklige. - Vi har bevist gått inn for å ikke spre osspå mange kulturer, men valgt å satse påthailendere og lære oss disse å kjenne. Folker jo forskjellig i denne gruppe også,men noen fellestrekk har de. Thailen-dere er kjent for å ha en stillfarendeframferd, være litt ydmyk i jobbsitua-sjon. Vår erfaring er at den ydmykhetener mer utbredt blant eldre enn de yngre.Generelt er det også en ganske sterkkonkurransekultur der det å hevde seg, åkomme seg frem sosialt og i yrkeslivet, ermeget viktig, sier Thun. Rekrutteringskjer ved hjelp av munn til munn meto-den i thai-miljøet.

Trøndelag Renhold Service (TRS)● Startet opp i 1999 av Tore Wigtil

●Tilbyr totalleveranser innen renhold, kantine og vaktmestertjenester.

● Etablert i Sør- og Nord-Trøndelag,Oppland og Hedmark.

● Hovedkontoret i Trondheim.●120 ansatte og 35 millioner i omsetning

● Miljøsertifisert av Moody International● Medlem av NHO Service

● Godkjent av Ren Utvikling og er med i Dialog● Godkjent av Start Bank (godkjenningsorgan for

bygg og anleggsbransjen)

- Skjerp kravenei fagopplæringen

- Kravene bør skjerpes ved eksamen for de somønsker å ta fagbrev innen renhold.

Tekst: Baard Fiksdal

Foto: Geir Otto Johansen

Tema: Renhold

22

Trondheimsbedriftens sykefravær erlavt, det ligger rundt 7-8 prosent. Det erbra i en bransje der det ikke er uvanlig med13-14 prosent. Siden bedriften startet iTrondheim i 1999 har ledelsen hatt stortfokus på sykefravær. – Vi legger grunnlaget allerede når vi vel-ger kunder, forteller Jorun Munkvold,som er avdelingsleder for daglig renhold.– Volum og inntjening har selvsagt noe åsi, men ikke for enhver pris. Vi vil at våreansatte skal ha nok tid til å gjøre rent, ogtiden skal stå i samsvar med smussgradog maskinparken.

Tillitsvalgt Magne Lundmark til-føyer: – Vi har opplevd at folk har fått littfor liten tid på plassene, og da girvi mer tid, slik at de ikke skal stres-ser seg syke. Er det mulig å benyt-te gulvvaskemaskin så kjøper viinn det. Det eneste vi strammerinn på er vaskemidler, smiler Munk-vold. Det er dyrt og vi bruker formye. TRS har også opplevd å måtte av-slutte arbeidsforholdet til kunder,fordi kunden aldri var fornøyd,samme hvor mye renholdernestrakk seg.

DDagarbeid. TRS har bevisst valgt å ha alle fastekontrakter på dagtid. – Slik kommer vi nærmere kundene våre,og de blir kjent med den som vasker ogomvendt. Det skaper også et arbeidsmil-jø for de som jobber alene. Det har hendtat TRS har fått kunden til å endrekontrakten fra ettermiddag til dagtid, ogde fleste opplever at det er uproblema-tisk, selv om de er skeptiske i starten.

Opptatt av fraværskultur–Folk må selvfølgelig få være syke, oghos oss er det akseptert at man ikke kanyte 100 prosent hver dag året rundt. Deter lov til å være litt sjaber. Men vi synesdet fortsatt er for enkelt å sykemeldefolk, sier Munkvold. –Det har faktiskhendt at vi som bedrift har underkjentsykemeldinger vi vet ikke er reelle. For ek-

sempel når de kommer etter trussel omsykemelding. I tillegg aksepterer vi ikketekstmelding som varsler fravær. Detskal ringes og være kontakt. – Hvorfor tror du at legene ikke tenker al-ternativer som aktiv sykemelding? – Kanskje kjenner de ikke pasienten godtnok, og de kjenner definitivt ikke ren-holdsbransjen godt nok. Vi tror at en ak-tiv sykemelding bør være mulig i mange tilfeller.

Her kommer tillitsvalgt Magne Landmarkpå banen. –Vi er ikke spesielt glade når det skjer, menskjønner jo på en måte bedriften også. Selvgikk jeg i aktiv sykemelding etter en me-nisk operasjon og jobbet med sortering av

kundemapper. Jeg er ikke tvil om at mankommer raskere tilbake i jobb ved å væ-re på i miljøet selv om man ikke gjør denvanlige jobben. – Mange blir faktisk glade over å bli spurtom de ikke kan tenke seg å komme en turpå jobben selv om de er sykemeldte. Vispør gjerne hvor frisk er du til å jobbe? Si-er Munkvold.Gjennom bedriftshelsetjenesten kom-mer de ansatte raskt inn til fysiotera-peut, legetime, kiropraktor eller aku-punktur. Dette betales av TRS. Vi ønskeross friske og fornøyde ansatte. Og ser pådette som forebyggende.

Rekruttering og opplæringSom andre renholdsbedrifter har ogsåTRS problemer med å rekruttere. De bru-

ker derfor mye tid på å få tak i de riktigefolkene. Og gjennomfører omfattendeintervjurunder for å få en mening omden aktuelle kandidaten passer til job-ben. – De aller fleste blir litt forunderet når demå svare på såpass mange spørsmål.Men de ser også verdien med det. Vi be-nytter i tillegg prøvetida aktivt for å sehvordan folk passer til denne typen jobb.Dette hjelper oss også til å avdekke an-dre potensielle problemer som språk.TRS har flere utlendinger i arbeidsstok-ken, og de ønsker at de skal kunne kom-munisere med både kunde og bedrift pånorsk. De fleste kan dog engelsk og kla-rer seg bra.

Opplæring veldig viktig. Vi er utemed de ansatte på arbeidsplassenog følger de tett. På størrekontrakter vil de gå sammen medarbeidslederen, til de føler at dekan jobbe selvstendig. Ut til mindrekunder, hvor man jobber alene, fårde tett oppfølging. Vi har også treserviceledere som følger opp desom jobber alene. Vi ønsker selvsagtfolk som liker å jobbe med renhold,og som yter det de må, sier Munk-vold.

Hele mennesketEn intern spørreundersøkelse i

2006 avdekket at de fleste var fornøydemed bedriften, men de ønsket å bli settmer og de ville ha mer opplæring. –Det-te tok vi tak i, sier Munkvold, og fortellerom prosjekt ”Hele mennesket”. En coachble blant annet leid inn for å bevisstgjø-re ledelsen om hvordan de kan møte deansatte når de er på runde, og når desnakker sammen.

-Vi har en svært sosial arbeidsplass, sierMagne Landmark. TRS-avisa kommer utmed hver lønningsslipp, den gir en over-sikt over det som skjer, og er et viktigbindemiddel mellom de ansatte som ikkejobber sammen. I tillegg arrangeres det lønningspils ogturer, og årlige treff for alle sammen. – Ja, også starter vi nå med røykeavven-ningskurs i dag, sukker Magne Lund-mark. –Nå er det snart tid for en sisterøyk. Også dette i regi av bedriften.

Jorunn Munkvold ogtillitsvalgt Magne Landmark

Ikke helt som andre

Trøndelag Renholds Service velger sinekunder og ansatte med omhu. Arbeidetforegår på dagtid og fokuset på nærværer stort. Da går også fraværet ned!

Tekst og foto: Idebanken

Anne-Grete Martinussen



Rapporten anslårat veksten i ar-beidskraftsbehovetvil bli 1,7 prosentneste år. Selvinnen byggevirk-somheten, dermarkedsutsikteneer svært usikre,meldes det om økt

behov for arbeidskraft i 2009. - Temperaturen i det norske arbeidsmar-kedet ser ut til å holde seg høy både i årog neste år, sier NHOs sjeføkonom TorSteig.

NHOs spørreundersøkelse, blant 1.900bedrifter, viser at arbeidskraftsbehovetøker både i 2008 og 2009. Etterspørse-len etter arbeidskraft vokser sterkereenn den innenlandske arbeidsstyrken.En stadig større andel av bedriftene be-nytter utenlandsk arbeidskraft og bru-ken av utenlandsk arbeidskraft øker og-så i 2009. Flertallet av NHO bedrifteneoppgir at et fleksibelt arbeidsmarked eren meget viktig rammebetingelse.

BBremsesTjenestesektoren opplever betyde-lig vekst, men utviklingen bremsesav et generelt underskudd på ar-beidskraft og forventet behov forbedre arbeidsdeling i ulike områderav offentlig sektor, viser analyse fraNHO Service. Behovet for videreut-vikling av nye tjenesteområder viltrolig føre til fortsatt vekst i tjenes-tesektoren i årene fremover.

Særlig sterk utvikling har ssikkerhets-bransjen og bbemanningsbransjen.Sikkerhetsselskapene har gjennom flereår hatt en årlig vekst på 12 %. Beman-ningsbransjen hadde i 2007 den kraftig-ste veksten noen sinne, spesielt innenbygg- og anleggsvirksomhet. I førstehalvår 2008 opplever bemanningsbran-sjen at veksttakten er redusert og det eren indikasjon på nedkjøling av norskøkonomi.Andre bransjer innen service har svakereutvikling. KKantinesektoren står for ek-

sempel på stedet vil. Det samme gjørrenholdsbransjen. Også oomsorgsek-toren og aambulansedrift, opplever envanskelig markedssituasjon. Det er ogsåstagnasjon eller tilbakegang for mmatom-sorg til institusjoner, drift av ssykehjem,pasienthoteller, samt ulike hjemme-baserte tjenester. Konkurranseutset-tingsandelen innen omsorg og helse erlangt lavere enn i Sverige, hvor snittet erover 10 % og stigende. Norge ligger påfra 0,5 til 2 % avhengig av tjeneste.

135.00 ansatteMedlemsbedriftene i NHO Service har nåca. 135.00 ansatte, hvorav mange arbei-der deltid. En gjennomsnittlig medarbei-der innen renhold arbeider for eksempeli 75 prosent stilling. Denne stillingsbrø-ken er på vei opp i tjenestesektoren.

Utsikter fremoverEn gjennomsnittlig årlig vekst på 12 pro-sent i sikkerhetsmarkedet i Norge siden1992 er en nær dobbelt så sterk utvik-ling som land det er naturlig å sammen-ligne seg med. Veksten er båret frem avinternasjonal terrorfrykt og generelloppkonjunktur. En generelt god økono-misk utvikling og økning i forbruket harbidratt sterkt til veksten i Norge. Vek-sten forventes å fortsette, men på et la-vere nivå.

Bemanningsbransjen ser klare tegn tilutflating idet omsetningstallene for før-ste kvartal 2008 viser en vekst på barefem prosent. Tallet er justert for at påskeni år var i 1. kvartal. Veksttakten har ikkevært lavere siden 4. kvartal 2003. Bran-sjens utvikling er likevel sterk. Beman-ningsbransjen utførte nær ti millionerarbeidstimer i første kvartal i år. Det til-svarer ca 22.667 heltidsstillinger. Bran-sjen forventes nå å gå inn i en periode medkonsolidering.

Bemanningsbransjen er sterkt konjunk-turavhengig, og vil være blant de førstesom merker tegn til avkjøling i økonomi-en. Den lavere veksttakten for bransjenkan likevel ikke entydig kan tolkes som ettegn på dårligere tider.

Mangel på arbeidskraft blir en stadigstørre utfordring for Norge. Beman-ningsbransjen merker dette ved at man i1. kvartal satte ny rekord i rekruttering-er til faste stillinger, en vekst på 44 % si-den 1. kvartal i 2007. Fortsetter dette isamme takt vil mer enn 12.000 personerbli rekrutterte til faste stillingergjennom bemanningsbransjen i 2008.

Attføringsbedriftene har en viktigere rol-le enn noensinne i å bidra til å få flest mu-lig av de mange som i dag av ulike årsa-ker står utenfor arbeidslivet tilbake i ar-beidslivet.

Også bbedriftshelsetjenester (BHT)forventer økt etterspørsel i årene frem-over. Det er et paradoks at Norge har etav verdens høyeste sykefravær. Samti-dig er behovet for omstilling og økt pro-duktivitet økende. BHT vil derfor få en sta-dig viktigere rolle i det moderne arbeids-liv.

2009 blir et sterkt årNorsk økonomi er i særklasse. Den vokser videre inni 2009, tross nedgangstider i USA og Europa, viser NHOshalvårsrapport som ble lagt frem 22.mai I tillegg harNHO Service sett på tjenestesektorens utvikling.

Tor Steig

ÅrsmøterRenholdsbransjen i NHO Serviceavholder årsmøte 4. september

på Radisson SAS Gardermoenkl. 11.00 - 14.00.

I etterkant av møtet inviteresmedlemmene på studietur til Brussel.

Andre bransjer i NHO Service harårsmøter på DFDS skip til København

15. oktober. Her er det ogsågeneralforsamling for NHO Service.

Saker som ønskes tatt opp på årsmøter meldes skriftlig [email protected]


Prisen ble delt ut i Oslo av HSMAI i slut-ten av april. ISS Facility Services og ISSPersonalhuset fikk prisen for sin satsingpå ”Servicekortet”. Her er begrunnelsen:-Vinneren har satset på og vært den sen-trale blant flere aktører i utviklingen av"Servicekortet". På denne måten bidrarvinneren til en formalisering på et områ-de som er preget av et sterkt behov forstatusheving og en dokumentasjon forsærlig kompetanse. Vinneren har bidratt

til utviklingen av et tiltak som vil kunnetas i bruk av flere og dermed – slik jury-en forventer – vil bidra til forsterket ser-vicekompetanse hos de som sertifiseresetter dette systemet.

SServicekortetServicekortet er blitt til i samarbeid medNHO Service. Det er et kompetansepro-gram for ufaglært arbeidskraft innenforserviceområdet. Kursdeltakelse og be-stått eksamen gir deltageren Service-kortet. Innholdet har overskriften ”BAREService”, som står for bevisstgjøring, an-

svarliggjøring, rammebetingelser ogetterarbeid.

Øvrige HSMAI-priserFlytoget fikk tre priser ved å gå til toppsi kategoriene ”kundebehandling” og”kommunikasjon”, samt bli kåret til "ÅretsVeiviser”. Engø gård vant prisen i kate-gorien for ”Medarbeiderutvikling”, mensMarché Restaurants Norge fikk hederligomtale. Varehuset IKEA stakk av gårdemed ikke mindre enn to priser under fes-ten som HSMAI arrangerte. NHO Servicehar sittet i juryen for prisene.

Tekst: Baard Fiksdal

Foto: Anette Bekkelund

Årets nyskaperISS vant prisen som beste nyskaper under kåringen av årets Serviceløft 2007.

Over en fireårsperiode kjøper det of-fentlige for mer enn tusen milliarder kro-ner. Et svinn som følge av manglende ut-nyttelse av markedskonkurransen påbare 2-5 %, betyr 20-50 milliarder kronertapt. Det er penger som kunne gitt fris-ke kroner eller økt ”kvalitet” innen helse,omsorg, skole, veier etc.

Haga og andre politikere har fått mer-ke at overtredelse av anskaffelsesre-glene åpner for nærgående spørsmål. Åforklare ”ett-navn-på-blokka-innkjøp”som den beste frengangsmåte, blir sjel-dent en tillitsvekkende øvelse. Det er ak-kurat slik det bør være. Men nå synes detsom om politikerne ønsker seg ti år tilba-ke i tid. Spotlyset på offentlige innkjøp eri ferd med å bli brysomt.

I Soria Moria-erklæringen ble det pro-gramfestet å fjerne nasjonale saksbe-handlingsregler for en betydelig del avanskaffelsene. Dette skal skje ved å he-ve beløpsgrensen for kravet til nasjonal

kunngjøring og bruk av felles anskaffel-sesprosedyrer, fra 500 000 til 1-1,7 mil-lioner kroner. I lys av at administrativ be-dagelighet eller ukultur neppe startermed de store kontraktene, er dette ikkeet positivt bidrag for en bedre og sikrereressursutnyttelse i offentlig sektor.

Kunngjøring setter spotlyset på offent-lige transaksjoner, mens de nasjonaleprosedyrereglene gjør muligheten formanipulering av kontraktstildelingermindre. En forhøyet beløpsgrense vilgjøre det enda vanskeligere å oppdage”hoff-leverandører” eller ukultur. Det vil og-så feilaktig, med ett pennestrøk, frisk-melde politikeres og offentlige etatersmanglende organisatoriske tilnærmingtil innkjøp.

Regelverket får ofte ubegrunnet skyldenfor at konkurranser om ”småkontrakter” blirfor omfattende. En konkurranse kanimidlertid begrenses til en nasjonalkunngjøring og tre tilbydere. Unødven-dig omfattende konkurranser skyldestrolig mer selve organiseringen av inn-kjøp eller manglende kompetanse om re-gelverkets fleksibilitet, enn regelverket.Det utgjør heller ingen god grunn for å fjer-

ne reglene at enkelte leverandører fore-trekker ”å godsnakke” med innkjøper,fremfor å få sine skriftlige tilbud evalu-ert på samme vilkår som øvrige.

Det er seier for systemet at noen bryrseg om å stille spørsmål til en kontrakt.Det er ikke et nederlag at kritiske spørs-mål stilles, selv om media i noen tilfellerkunne ha spart de feteste skrifttypene tilsaken ble grundig opplyst. De mest ef-fektive vaktbikkjene (pressen og kon-kurrerende leverandører) vil imidlertidstilne hvis det for en stor del av kjøpeneblir lov å svekke den reelle etterprøvbar-heten ned til en selvskrevet anskaffel-sesprotokoll og tilbud som forteller lite omoppdragsgivers vurderinger. Det er ikke behov for et ”dunklere” lysover offentlige transaksjoner. Om enkel-te første gangs anskaffelser skulle kre-ve mer forberedelser enn det som av ogtil oppleves som nyttefullt, vil troligskattebetalerne og leverandørene hellerbetale noe av strømregningen for da-gens spotlight. De alternative kostna-dene er verre, selv om de ikke synes påpapiret. Regjeringen skal nå vurdere reglene pånytt. Da må den ta hensyn til reglenessammensatte funksjoner, samt stillekrav til bedre organisering av innkjøp.Det vil også være et håndslag til demange ukjente småbedriftene, som el-lers aldri vil få kunnskap om offentligekontrakter.

I mørket blir alle kontrakter grå

Av Johan Henrik Bjørgeadv.f. og rådgiver NHO Service

KOMMENTAR

Om ikke anskaffelsesregelverket og terskelverdier er sexy temaer forfolk flest, så bør kostnadene med en tilsløvet innkjøpspolitikk gi flereenn de spesielt interesserte bekymringsrynker. Kostnadene må må-les i mer enn bare kroner. Det handler om reglene som skal gi full til-lit til at enhver offentlig kontraktstildeling skjer på en ryddig måte.


Helse- og omsorgsminister Sylvia Bru-stad oppnevnte en arbeidsgruppe i aprilsom skal gjennomgå prehospitale tje-nester og komme med forslag til en-dringer. Hovedfokus er rettet mot bil- ogbåtambulansetjenesten og AMK-sentra-lene. Arbeidsgruppen skal avlevere sinrapport innen utgangen av 2008.

GGruppen skal se på følgende:• Organisering og samhandling• Kapasitet og responstider• Utdanning/kompetanse/arbeidsmiljø• Økonomiske og administrative forhold

PurrerNHO Service har gjentatte ganger sideni fjor høst kontaktet departementet medkrav om at våre ambulansebedrifter bur-de vært representert i arbeidsgruppen.

- Vi reagerer sterkt på at dette kravet ik-ke ble tatt til følge, sier Petter Furulundadm.dir. i NHO Service. I en epost fra de-partementets saksbehandler ble det sistbesvart at dept skulle komme tilbake tilsaken etter jul. I begynnelsen av februari år tok NHO Service på ny kontakt meddepartementets saksbehandler. Det ble

her opplyst at departementet fremdelesikke hadde tatt stilling til vårt brev og så-ledes ikke besluttet hvem som skulledelta i utvalget.

Slett forvaltning- Siden hører vi ingen ting før utvalget blirpresentert og det går ut en pressemeldingom saken fra departementet 11. april.NHO Service mener at dette er megetslett forvaltning. NHO Service vil nå be omet møte med politiske ledelse i departe-mentet og på ny kreve plass i arbeids-gruppen, sier Furulund.

MarkedetTotalmarkedet for ambulansedrift i Nor-ge er på 2,1 milliarrder kroner. Av detteer 390 millioner kroner eller 18,1 pro-sent konkurranseutsatt.

NHO Service organiserer 20 ambulanse-bedrifter som omsetter for 290 millionerkroner i året og som har 75 prosent av detkonkurranseutsatte markedet.

25

Overkjører private ambulanserNHO Service reagerer skarpt på at statsråd SylviaBrustad nedsetter et utvalg som skal utrede fremti-den for ambulansedrift i Norge, uten at den privatedelen av næringen blir representert.

De som Sylvia Brustad harverdiget en plass i utvalget er:Anne Rygh Pedersen (leder)Nils Jul Lindheim, Helse Sør Øst RHFPål Anders Mæhlum,Sykehuset Innlandet HFBrit Vigdis Nordbø, StavangerUniversitetssykehus HFHanne Iversen, Helse Finnmark HFHans Ole Siljehaug, St Olavs hospital HFHelen Brandstorp, Universitetet i Tromsø,Arne Lindstad, HelsedirektoratetBjørn Jamtli, Statens helsetilsynPer Tvete, Overhalla kommune - KSHanne Klausen, LegeforeningenAnne Marie Gran Brun, Sykepleierfor-bundetHans Martin Aase, FagforbundetErik Kollerud, DeltaHilde Sophie Hamre, Norges Astma ogAllergiforbund

Utvalgsleder Anne Rygh Pedersenog Statsråd Sylvia Brustad

TTekst : Baard Fiksdal

Økt servicenivåDet overordnede målet med prisene er åbidra til økt servicenivå i Norge. Prisen forÅrets Serviceløft gis for eksempel til denvirksomhet som har gjort det forbe-dringsmessig største ”løftet” i service-grad foregående år.

HSMAI ønsker også å hedre de som overmange år har gitt eksemplarisk serviceoverfor sine kunder gjennom et syste-matisk arbeid med å tilrettelegge for enutmerket serviceopplevelse.

Fornøyde vinnere i ISS er fra venstre: Solveig Andreassen, Siv Sørmo, Vibeke Rør-vik, Jan Bjørneboe og Marit Heimdal.

Solna opplever nå en rekke fordeler somfølge av konkurranseutsetting, sier Las-se Tenden i NHO Service. Nylig var hansammen med en gruppe medlemsbedrif-ter på studietur til Solna i regi av vår søs-terorganisasjon Almega i Sverige. Medpå turen var Aleris, Nordlandia Omsorg, Ca-rema Omsorg og ISS.

VVokserMens norske kommuner ligger på et me-get forsiktig nivå har Solna kommunesatset offensivt. 75 prosent av tjenes-tene er konkurranseutsatt i Solna. Viljentil å la private bedrifter slippe til i of-fentlig sektor vokste også under sosial-demokratisk styre i Sverige.- Solna er et sterkt eksempel. Kommu-nen forteller om god benchmarking, bed-re kontroll og oppfølging med tjenestenesom følge av at egen regi og eksterne

bedrifter blir behandlet likt, sier Tenden.Det betyr at det er like strengt for egenregi å holde budsjettet som det er foreksterne leveranser. Kommunens krav tillederopplæring og medarbeiderutviklinger lik for intern og ekstern drift. Solna er en by på størrelse med Drammen.Her bor 60.000 mennesker. Kommunenhar satt av tre årsverk og et budsjett på7,7 millioner for å administrere og følgeopp kontrakter for til sammen 550 milli-oner kroner. Kommunen har laget enegen konkurranseutsettingsplan.

Økt produktivitet- En viktig konklusjon er at produktivite-ten har økt i kommunenes egne virk-somheter som følge av konkurranseut-setting, sier Tenden. Han og medlems-bedriftene besøkte blant annet en hjem-metjeneste drevet av Aleris Äldreom-sorg AB på oppdrag for kommunen. Mensdette markedet er svært beskjedent iNorge og bare gir plass til et 20-tallsforetak, er det nå over 3.000 privatevirksomheter som leverer hjemmetje-nester i Sverige. Endring av skattere-glene har gjort det mer attraktivt å kjøpehjemmetjenester hvit og det har bidratttil ryddigere forhold.

Upolitisk-Det høye antallet er tegn på at privathelse og omsorg er blitt politisk uproble-matisk i Sverige, sier Tenden.Almega opplever at det er lite kontrover-ser politisk knyttet til videre konkurran-seutsetting. Almega har en målsettingom at konkurranseutsetting av tjenestergenerelt skal nå 25 prosent innen 2012.Organisasjonen er aktiv i den pågåendedebatten om at valgfrihet innen offent-lige tjenester skal bli en lovfestet i vårtnaboland.

Konkurranseutsettingga bedre kontroll

Solna kommune utenforStockholm benytter sam-me kontrakter for tjenes-ter i egen regi som tileksterne leverandører.

Lasse Tenden erfaktaansvarlig i NHO Service

TTekst og foto: Baard Fiksdal

Undersøkelsen er utført i samarbeid medKommunenes Sentralforbund. Den er ba-sert på svar fra 1.716 beboere og pårø-rende. Blant de 10 sykehjemmene medbest score, er 8 private. Det er Sagene-hjemmet som kommer best ut med 98 in-dekspoeng. Sofienbergsenteret og Am-merudlunden følger deretter. I bunn hav-ner Romsås, med bare 40 indekspoeng.

Undersøkelsen, som ble offentligjort 16.

mai 2008, viser at bemanningsfaktorenikke er avgjørende for hvor fornøyd bru-kerne er. Holdningen blant de ansatte erviktigere for trivsel. Når det gjelder pårø-rendetilfredshet, scorer de private bedreenn kommunale på alle områder.

- De private er bedre enn de kommunalepå områder som trivsel, brukermedvirk-ning, respektfull behandling, tilgjenge-lighet og informasjon, viser rapporten.

De beste sykehjemmene i OsloÅtte av de de ti beste sykehjemmene i Oslo er drevetav private, viser en brukerundersøkelse som nylig bleutført av Oslo kommune. Best av bedriftene i NHOService ble Ammerudlunden, som kom på tredjeplass.

Karina Michelsen lederAmmerudlunden sykehjem

i Adecco Helse.


Personer som kommer til Norge og søkerom asyl kan få midlertidig arbeidstilla-telse, mens asylsøknaden behandles.Mange av disse blir ansatt i renholds-bransjen og andre bransjer i NHO Ser-vice.

IIkke tidsbegrensetMange av de midlertidige arbeidstilla-telsene er ikke tidsbegrenset. Dersomasylsøknaden avslås mister asylsøkerensin arbeidstillatelse med øyeblikkeligvirkning. Dette skaper en vanskelig situ-asjon for arbeidsgiver. Arbeidsgiverenfår ingen direkte beskjed, men er av-hengig av at asylsøkeren selv informererom dette. Videre er det vanskelig å plan-legge driften da dette skjer uten forvar-sel.

Bøter og straffDet er ulovlig og kan få alvorlige konse-kvenser å ha utlendinger uten arbeids-tillatelse i arbeid. Brudd på dette kanmedføre bøter og straff. NHO Service ogmedlemsbedriftene har tidligere påpektat denne ordningen gjør arbeidsgivernetil lovbrytere mot sin vilje. Som følge avdette arbeidet opprettet UDI Arbeidsgi-verservice på telefon og e-post der ar-beidsgiverne i tillegg til å få informasjon,kan få oppgitt om deres arbeidstakerefremdeles har arbeidstillatelse. Proble-met er likevel ikke helt løst siden ar-beidstakeren kan bli fratatt arbeidstilla-telsen rett etter at arbeidsgiveren harsjekket dette.

Det er nå foreslått at reglene for midler-tidige arbeidstillatelser endres slik at debare skal gis med en tidsbegrensning.Det vil gjøre det lettere for arbeidsgiver-ne ved at de kan forberede seg på at deikke kan ha arbeidstakeren i arbeid etterdenne datoen. Og de trenger ikke væreusikker på om arbeidstillatelsen er utløptfør den angitte datoen. UDI antar at for-slaget går igjennom og håper at dettekan komme på plass fra høsten av.

Asylsøkerbevis Asylsøkerbevis er et plastkort som ergitt ut av politiet med informasjon omsøkeren, og som bekrefter at han harsøkt asyl. Det er foreslått at det skal la-ges en rubrikk på asylsøkerbeviset om atvedkommende har eller ikke har midler-tidig arbeidstillatelse. Asylsøkerbevisetfornyes hver 6. måned.

En løsning som også blir vurdert er at ar-beidstillatelsen blir registrert i arbeids-takerregisteret. Det er imidlertid lengrefrem til en slik løsning.

Standard arbeidsavtale NHO Services standard for arbeidsavtaleinneholder en bestemmelse om at det eret vilkår for stillingen at arbeidstillatelseer i orden og at arbeidstaker plikter åopplyse om evt. endringer. Denne be-stemmelsen er særskilt viktig ved anset-telsen av asylsøkere. Avtalen finner du påwww.nhoservice.no

Flere asylsøkere i arbeidEt økende antall asylsøkere får nå mulighet til å ta midlertidig arbeid i Norge.

Tekst: Linda Leiro Egseth

Her er noen gode råd tilarbeidsgivere som har eller skal

ansette asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse

uten tidsbegrensning

● Ved ansettelse bør du sjekkearbeidstillatelsen. Dersom

arbeidstillatelsen ikke er helt ny bør duå ringe arbeidsgivertelefonen ved UDIs arbeidsgiverservice:

Telefon: 23 35 15 33 e-post: [email protected]

● OBS! Skattekort er ikke bevis for atarbeidstillatelsen er i orden.

● Ved ansettelse bør du kontroller atasylsøkeren har asylsøkerbevis

● Ha med NHO Services standardteksti arbeidsavtalen.

● Underveis i ansettelsesforholdet børdu sjekke med jevne mellomrom

vedkommendes arbeidstillatelsen.Dette gjør du ved å kontakte UDIs

arbeidsgiverservice.

NOEN GODE RÅD:

12.000 SØKER ASYL:Over dobbelt så mange har søkt asyl i årsammenliknet med samme periode i2007. Foreløpige prognoser viser at12.000 asylsøkere vil komme til Norgei 2008, i følge UDI.

Frem til mai har det blitt registrert3.314 asylsøknader. I samme periode i2007 ble det registrert 1.594 søknader.Bare i april kom det 834 asylsøkere til Nor-

ge. Irakere utgjør den største gruppen.Hele 675 irakere har søkt asyl frem til mai.

- Antall asylsøkere øker blant alle destørste søkergruppene. Det er ikke énbestemt situasjon eller konflikt somkan forklare økningen. Det er ingentegn til at dette er en forbigående situ-asjon, og vi forbereder oss derfor på atde høye ankomstene av asylsøkere vilvare en tid fremover, sier avdelingsdi-rektør Hanne Jendal i UDI.

Frem til mai ble det gitt avslag i 55 pro-sent av asylsakene som ble behandlet.I samme periode i 2007 endte 39 pro-sent av alle behandlede asylsaker medavslag.

- Selv om vi ser en større tilstrømning avasylsøkere, så skal ikke det i seg selv til-si at flere får avslag. Vi gjør grundigevurderinger i hver sak. De som har et re-elt behov for beskyttelse, skal få det, si-er Jendal.

27Bladet Service nr. 2 juni 2008


- Statsråd Bjarne Håkon Hanssen brennerfor å gi samfunnet og sosialhjelpsmotta-kerne nye muligheter gjennom kvalifise-ringsprogrammet. Dette er god og mål-rettet fattigdomspolitikk og tiltaket skaldesignes individuelt for å gi brukerne etbedre liv. Og han setter seg dristige målnår over 5.300 sosialhjelpsmottakereskal få et tilbud i løpet av året og innenseptember 2009 skal dette tallet økes til10.000, sier direktør Johan-Martin Lei-kvoll i attføringsbedriftene i NHO Ser-vice. Men han er bekymret over at det errelativt få som har fått tilbud så langt iår.- En enkel, men samtidig genial reformmå ikke få muligheten til å smuldre bort,sier Leikvoll.

UUmiddelbar effektLeikvoll mener statsråden nå må konkretinstruere NAV-apparatet og ikke minstkommunene – ikke om programmets for-treffelighet – men om hvordan man kankomme i gang. Det hersker nå mye usik-kerhet om de praktiske grepene selv omdet finnes attføringsbedrifter og andre go-de hjelpere som står klare med de fagli-ge tilbudene, kapasitet og oppfølgings-kompetanse. Bare på noen uker maktet attføringsbe-driften Durapart AS i Arendal å få opp etgjennomtenkt faglig tilbud som har gittmeget gode resultater. Slike og andre er-faringer må spres. - Vi ser at kvalifiseringsprogrammet vir-ker. Spesielt overfor yngre brukere girdette en rask og umiddelbar effekt. Det-te har vi sett i de få tilfellene som aller-ede er satt i gang, men det finnes ogsårikelige erfaringer fra den fattigdoms-satsingen som man har drevet på for-

søksbasis i lang tid, sier direktør Johan-Mar-tin Leikvoll.

Stor gevinst- 5300 er et dristig mål i dagens situasjon,og statsråden og kommunene skal få allden støtte som er mulig å gi fra attfø-ringsapparatet. Men det er faktisk et be-skjedent måltall sett i forhold til at det tilenhver tid er over 30.000 som har sosi-alhjelp som sin hovedinntektskilde. Så iet langsiktig og strategisk perspektivskal 5.300 bare være begynnelsen på enstorstilt satsing på dette gode tiltaketsom den rød-grønne regjeringen hariverksatt. Hvis ”bare” 1.000 av de 5.300 kommer ijobb og de forblir i jobb i 5 år, vil den sam-funnsøkonomiske gevinsten bli på enmilliard kroner. Så dette er ikke bare engavepakke til Ola og Kari på sosialhjelp,men også til finansminister Kristin Halv-orsen, sier Leikvoll.

- Attføringsbedriftene har lenge jobbet for ågripe inn tidligere og ha mulighet for lengreattføringsløp. Gjennom kvalifiseringspro-grammet får man begge deler, sier direktørJohan-Martin Leikvoll i NHO Service.

TTekst og foto:

Per Christian Langset

29

Målgruppen for karrierekurset, som Du-rapart AS har kalt tilbudet, var særligungdom under 25 år. Veiledere med for-skjellig erfaring fra å jobbe med ungdomfikk ansvaret med å utvikle et tilbud.

- Det mest sentrale er at det handler omå møte deltakerne på deres ”hjemme-bane”. Vår grunntanke er at vi må ha ba-sale funksjonsområder på plass. Derforfokuserer vi på ernæring som igjen påvirkersøvnmønster og rutiner rundt dette. Et an-net fundament i kurset var å avklare bo-ligsituasjonen og forhold knyttet til per-sonlig økonomi, forteller kursleder DagEide ved Durapart AS.

HHan forteller at de første ukene bleungdommene hentet hjemme ogkjørt til Duraparts lokaler hvor dagenstartet med felles frokost. I ukeneetterpå ringte vi konsekvent til desom ikke møtte opp.

- Man er ikke nødvendigvis syk selv omman er sengeliggende når man våknerom morgenen. Det stilles krav til akti-vitet for å motta mer penger i kvalifise-ringsprogrammet, så vi var noksåstrenge i forhold til oppmøte. Hovedfo-kuset var ellers å gjøre dette tiltaket såattraktivt for deltakerne som mulig, for-

teller Eide.Tilbud om fysisk aktivitet, kombinertmed gruppeundervisning, personlig vei-ledning for hver enkelt deltaker og ar-beidspraksis både i bedriftens egne av-delinger, men også med mulighet til åvære i ekstern bedrift var viktige ele-menter i kvalifiseringsprogrammet tilDurapart.- Vi vil gi dem en erfaring på jobb og ak-tivisering som igjen er grunnlag for mo-tivasjon til å gå ut av en passiv sirkel oginn i en god og aktiv sirkel, forteller kur-sleder Dag Eide.

Gode resultaterEvalueringer deltakerne har kommetmed viser at de i stor grad er fornøyde,og at de opplever å ha bli tatt på alvor. Detvar kun tre av deltakerne som ikke full-førte programmet.- Vi opplever at dette er en gruppe somegentlig liker å bli utfordret og satt kravtil. Men en klar lærdom vi har gjort er atdet mange trenger forsterket oppfølgingut i arbeidslivet i en periode etter av-sluttet kurs sier Eide. Tre av deltakerne kom rett ut i jobb etterfullført kurs hos Durapart, mens tre styk-ker er ute i ordinær arbeidspraksis. Seksav deltakerne er på god vei ut i arbeids-livet gjennom andre tiltak i regi av NAV i

Arendal. Durapart er nå i dialog med NAVbåde i Arendal og andre kommuner iAust-Agder om nye karrierekurs knyttettil kvalifiseringsprogrammet.

EmmisærStatsrådene Heidi Grande Røys og Bjar-ne Håkon Hanssen besøkte Durapart i ja-nuar, blant annet for å se på kvalifise-ringsprogrammet i praksis, og de varsvært fornøyd med hva de så.- Jeg tror det er veldig smart av NAVArendal å bruke en attføringsbedrift i til-knytning til kvalifiseringsprogrammetog det skal jeg reise som en emmisærrundt omkring for å formidle, sa Bjarne Hå-kon Hanssen til TV Agder i forbindelse medbesøket.

Nyttige erfaringer i Arendal

NAV Arendal ble etablert 7. desember i fjor. I samarbeidmed attføringsbedriften Durapart AS ble det rasktiverksatt et kvalifiseringsprogram for 15 sosialhjelps-mottakere. Etter åtte ukers kurs er 12 av deltakerneenten i jobb eller over i andre praksisordninger med sikte på ordinær jobb.

Kvalifiseringsprogrammet:● Målet er å hjelpe

sosialhjelpsmottakere tilbake i arbeid. ● Programmet skal være individuelt

utformet, og kan omfatte alt fra sosialtrening og arbeidstrening til utdanning

og legehjelp. Den enkelte skal tjene130.000 kroner i året, som er mer

enn de fleste får i sosialhjelp. ● Programmene kan vare i opp

til to år for hver enkelt.

- Man er ikke nødvendigvis syk selv om man er sengeliggende når manvåkner om morgenen, forteller kursleder Dag Eide ved Durapart AS. Hanforteller at det er viktig å finne den riktige balansen mellom å oppmuntreog å stille krav.

Stine Mora var en av deltakerne på kvalifise-ringsprogrammet til Durapart. Hun kunne for-telle statsrådene Bjarne Håkon Hanssen ogHeidi Grande Røys at hun håpet programmetkunne hjelpe henne ut i jobb. I dag jobber hunsom assisterende butikksjef hos Lidl i Arendal.



SSpørsmål: Det har vært så mye i media om ny AFP.Fra hvilket tidspunkt gjelder ny AFP?

Svar:Ny AFP skal etter planen innføres fra 1.januar 2010. Arbeidstakere som fyller62 år i 2010 vil således bli vurdert etterny AFP ordning. Dette vil omfatte perso-ner født i 1948. Arbeidstakere tilhø-rende 1947 kullet eller eldre, vil bli vur-dert etter reglene for dagens AFP.

Spørsmål: Renholder arbeider deltid i 50 % stilling.Han har utført renholdet de siste 5 årenepå et fast renholdsoppdrag og han harinngående kjennskap til alle renholdsru-tinene på dette oppdragsstedet.Vedkommende krever nå fortrinnsrett tilny 100 % stilling som skal besettes for-di vi nylig har vunnet nytt renholdsopp-drag. Må vi etterkomme kravet om for-trinnsrett? Vi ønsker å avslå kravet fordibytte av stilling medfører opplæring bå-de av ny person i deltidsstillingen, samtav renholderen ift. renholdsrutiner pådet nye oppdragsstedet. Dette fremforat vi kun må foreta opplæring av en ny per-son på det nye renholdsoppdraget.

Svar:Renholderen har forttrinnsrett til utvi-det stilling fremfor at bedriften foretarny ansettelse i virksomheten. Fortrinns-retten forutsetter at renholderen er kva-lifisert for stillingen, og at dette ikke vilinnebære vesentlig ulempe for bedrif-ten. Ulempen for bedriften ved å foretaopplæring av både ny renholder i del-tidsstillingen og av renholderen i utvidetstilling, vil ikke være av vesentlig karak-ter.

Spørsmål:Grunnet streik blant barnehageansatteog innstilt barnehagedrift, er renholds-oppdraget midlertidig bortfalt. Kan jegpermittere renholderne?

Svar: Etter Hovedavtalens bestemmelser kanpermittering foretas ved saklig grunn.Driftsstans pga streik, vil være sakliggrunn. Ettersom permitteringen av ren-holderne skyldes streik blant ansatte ikundebedriften, gjelder ingen varslings-frist for permitteringen. Etter permitte-ringslønnsloven, har arbeidsgiver heller ik-ke lønnsplikt i en arbeidsgiverperiode islike tilfeller. Det vises til Hovedavtalens§ 8-3 nr. 4 og permitteringslønnsloven §nr. 3.

Spørsmål Vi har fått inn en søknad ("krav") om re-dusert arbeidstid fra en av våre ansatte,som har et barn på 5 år. Avdelingen hunjobber ved har allerede to ansatte i 80%stilling. Den økonomiske utviklingen i av-delingen er generelt negativ, og vi haregentlig bruk for at flest mulig jobberfullt. Er det slik at arbeidstaker nærmestkan kreve kortere dager, eller er dettenoe arbeidsgiver kan styre?

Svar Reglene om redusert arbeidstid finnes iarbeidsmiljølovens § 10-2 nr.4. Vilkå-rene for at en arbeidstaker har rett til re-dusert arbeidstid er at det enten forelig-ger helsemessige behov, sosiale grun-ner eller andre vektige velferdsgrunner.ØForeldre med barn under 10 år og ale-neforeldre anses uten videre å ha behovfor å få redusert sin arbeidstid, dersom deber om det. De trenger med andre ord ik-ke å begrunne behovet nærmere. Redu-sert arbeidstid kan derimot ikkegjennomføres dersom dette medfører en

vesentlig ulempe for dere. Hva som skaltil for at det foreligger " vesentlig ulem-pe" må bero på en konkret vurdering. Engenerell ulempe er ikke nok, ulempen måvære forholdsvis betydelig for at deres ar-beidstaker skal nektes redusert arbeids-tid. At deres økonomiske utviklingen ge-nerelt er negativ, er slik jeg ser det ikkeavgjørende. Det er også som utg. pktdere som må bevise at slik vesentligulempe foreligger. Dere må under en-hver omstendighet forsøke å legge for-holdene til rette slik at ulempene for ar-beidstaker blir minst mulig. Dersom detoppstår tvist mellom dere og arbeidsta-ker om dette, kan tvisten bringes inn foren egen tvisteløsningsnemnd. Fristenfor å bringe inn saken for tvisteløsnings-nemnda er 4 uker etter at dere eventueltavslår kravet fra arbeidstaker.

Spørsmål Vi er en renholdsbedrift og en ansatt harsøkt om utdanningspermisjon i 3 år, for åutdanne seg til sykepleier. Vi anser det slikat utdanningen ikke er relevant for vår be-drift og vi ønsker således å avslå søkna-den. Kan vi det?

Svar: Arbeidsmiljølovens § 12-11 har bestem-melser om utdanningspermisjon. Har ar-beidstakeren vært ansatt hos dere desiste to år, har arbeidstaker rett på per-misjon helt eller delvis i inntil 3 år. Ut-danning utover grunnskole eller videre-gående opplæring må være yrkesrela-tert for å gi rett til permisjon. Det er ikkepåkrevet at utdanningen skal ha betyd-ning for den stilling eller arbeidsplasssom arbeidstaker innehar. Dere kan der-for ikke avslå. Det går samtidig frem at lo-ven at permisjon ikke kan kreves når detvil være "til hinder for arbeidsgivers for-svarlige planlegging av drift og perso-naldisponeringer". Det betyr at arbeids-taker ikke kan ta ut permisjon før dere harhatt mulighet til å ordne dere på tilfreds-stillende måte.

Avtalefestet Pensjon

Juridiske spørsmål& svar

Terje Hovet og Camilla Lannem

30

Fortrinnsrett til utvidet stilling

Permittering

Krever redusert arbeidstid

Utdannings-permisjon


ÅÅ starte sagbrukPetit

31

JJeg er offer for en kvinnemed sterk vilje som syns atvi svinger motorsagen altfor sjelden i vårt ekteskap.

Etter å ha vært hjemmefra i no-en få, uskyldige timer har jegnettopp landet på Gardermoen.Da ringer plutselig mobiltelefo-nen. Det er lyden av fare.

- Jeg har en god og en dårlig ny-het, sier min kone med et an-strøk sukker i stemmen.- Hæ, hø, hva da, sier jeg.- Det får du vite når du kommerhjem, sier hun.

I bilen kommer jeg til å tenke påden gangen min kone var heltalene hjemme og en dørselgerringte på døren. Slik ble vi eier avNorges dyreste støvsuger til20.000 kroner. I det jeg svingeropp foran huset vårt ser jeg atdenne gangen er det verre.Mye verre.

I Irak raser en krig på denne tiden.Vår hage får Bagdad til å blekne.En kjernesunn osp i sin flottes-te prakt er myrdet ned for fote avnoen innleide, yrkeskriminelletrefellere. Liket ligger spredd ut-over i såpass store biter at demå motorsages og hugges ogstables i hvert ledige minutt de

neste to ukene (inkludert al-le lørdager og søndager).

- Har du startet sagbruk,sier en av naboene somjobber innen finans.Han kommer på besøk,kledd i pen dress og ensplitter ny og veldigluksuriøs Volvo C90som han parkerer fo-ran huset, mens jegstår med sagolje i try-net og lar blod ogsvette renne fra defleste kroppsdeler.

En økende skare el-dre damer går aften-

tur i nabolaget. De stik-ker hodet over gjerdet og

kommer med muntre tilrop:Det er så flott å se at godt gam-maldags blodslit, i kaldt og våttvær, ikke har gått helt tapt, menlever videre i dagens unge.

De nederste to, tre tonnene av os-pen har trefellerne latt liggeigjen i gigantiske biter. Her erdet en nabo som kommer inn imitt fravær og foreslår velvillig atdette vil Baard sikkert beholde,slik at han selv, helt på egen-hånd, kan svinge litt hendigmed motorsagen og kunstne-risk omdanne stubbene til et

praktisk bord, en benk og kan-skje noen stoler i hundrekilos-klassen. I stede fikk jeg leid enkranfører for 5.000 kroner, somkom og hentet de største kub-bene.Senere gikk årene og det komen hærskare av snekkere, rør-leggere, elektrikere, membran-leggere, psykologer, inkassoby-råer, forståsegpåere, venner ogkjente, og hva de nå heter alle pro-fesjonene som må til for å malehuset, skifte det elektriske an-legget, rive ut hele badet og er-statte de lysgrønne sponpla-tene, som hadd imiterte greskmarmor på en ganske vellykketmåte siden 1970-årene, slik at vinå har vi fått slike kjedelige hvi-te fliser som gud og hver mannhar på badet.

I den senere tid har min konefunnet ut at man kan spare250.000 kroner på å drenerehuset sitt selv. Det gjelder bareå grave en 46 meter lang grøftrundt huset. Den er nær to me-ter dyp og stort sett fylt av steinog fortvilelse. I arbeid med den-ne grøften har vi foreløpig kom-met oss gjennom 1.mai, pinshel-gen og 17. mai. Underveis kommin kone på at vi bør bygge nyveranda og et nytt inngangparti- Men det kan sikkert vente tillitt utpå sommeren, som hun sa.

Det hender at jeg nå befinnermeg et hjørne nederst i kjelle-ren. Det er et sted der ingen kanse meg. Her kryper jeg sammentil en liten ball, og visker at detgår snart over, dette livet. Barevent, så går det nok over!

Baard Fiksdal

NY

E

ME

DL

EM

ME

RB-blad Returadresse:

NHO ServicePostboks 5473 Majorstua 0305 Oslo

Arpi Industribemanning AS, Nedre Storgata 10, 3015 DRAMMEN

Bemanningsbyraaet.no AS, Stadionveien 21, 4632 KRISTIANSAND S

Carema Omsorg AS St. Hanshaugen Omsorgssenter,Collettsgate 52, 456 OSLO

Energihotellet AS, Nesflaten 4244 NESFLATEN

Fretex Øst-Norge AS Avdeling 12 Guldlisten 20,3048 DRAMMEN

G4S Aviation Security AS Serviceboks 4900 Nydalen, 0423 OSLO

Humberseth Reinhald AS, Strandgata 5 A, 6150 ØRSTA

Innsider Renhold og Miljø AS, Postboks 4552, Nydalen,0404 OSLOAvdelinger:* Brubakken 2,

2615 LILLEHAMMER* Merkurvegen 6,

7650 VERDAL

* Storevarveien 390,160 STOKKE

JKS Norge AS, Østervåg 25, 4006 STAVANGER

Lofoten Industri AS pb 284, 8376 LEKNESAvdelinger* Multemyra B,

Torvhaugan 61, 8370 LEKNES

* Knøttene Barnehage, Idrettsveien 21, 8300 SVOLVÆR

Logistikkentrepriser Norge AS,Lørenveien 36,0585 OSLO

Loomis Norge AS Avdelinger* Arendal, Industriveien 8

Stoa, 4848 ARENDAL* Narvik,

Postboks 454,8506 NARVIK

Nordvest Bemanning AS, O.J. Brochsgate 12,5006 BERGEN

Rengjøring & Vedlikehold AS,Krokstadveien 31,5257 KOKSTAD

Avdelinger* Rolvsøyveien 343,1663 ROLVSØY* Postboks 1028, 3601 KONGSBERG

Saga Bemanning og RekrutteringAS, Postboks 511, 2304 HAMAR

Sodexho ASTelenor Kokstad,Postboks 6062 Etterstad, 0601OSLO

Sogneprodukter AS Kvernhushaugen 7, 6854 KAUPANGER

Student Consulting Norge AS, Nedre Slottsgate 15, 0157 OSLO

Totenprodukter AS,Industriveien 1, 2860 HOV

Tromsø Bedriftshelsetjeneste,Postboks 710, 9257 TROMSØ

Trygg Hjemme AS, Vestre Strandgate 42,4612 KRISTIANSAND S

Documents

Service02-08:Service03-07