1SHOUT REBELL1

2 SHOUT REBELLWWW.SNOSTORM.NO

plakater | kort | innbydelser | bokmerker | håndlaget | scrapbooking

PYNTELIGE PAPIRVARER I MANGE FARGER TIL VOKSNE & BARN

WEBSHOP

Priser gjelder ut juli

115,-KR

30x40 cm

88,-KR

21x30 cm

75,-FRA KR

Mange fargerog størrelser

3SHOUT REBELL

Mie Andersen:Min rebelske yndlingsfilm er, ”Thirteen”. Den er rebelsk og alvorlig.Selv om den viser hva du ikke burde gjøre, så er det mange situasjoner og tanker hos hovedperso-nen som jeg kan sette meg inn i.

Lars Ellevold:”Into the wild”, fordi den er sykt bra, kanskje den beste filmen jeg har sett.En veldig fascinerende historie, spesielt fordi den er sann.

Bianca Thune:Jeg liker American History X. Syntes det er spen-nende å både få medfølelse og se saken fra nyna-zistenes side, for en gangs skyld.

Jan Erik Jensen:INTO THE WILD <3<3<3<3 Liker American His-tory X også.

Verner Landfastøyen:Kick Ass! Den er driit rå ;)

REDAKSJONEN SYNTES!- REBELSK YNDLINGSFILM

Å være rebelsk handler om å stikke ut fra mengden og tørre å være seg selv. Det handler om å motstå kontroll som andre vil ha over deg. Vi har mange rebeller i vårt samfunn og er gjennom en tid som er dedikert til akkurat dette tema. Russetiden har blant annet vært en stor del av det å prøve nye ting og å tøye grenser. Det er hva vi kaller en rebelsk tid. Men mai er vår og det vekker rebellen i enhver av oss.

Det å være rebelsk blir ofte sammenlignet med det å være opprørsk, men det er ikke nødvendigvis sant. Det handler om å gjøre ting som er utenom den kategorien vi kaller normal. Rebelsk handler om å uttrykke seg selv på sin egen måte. Handlinger er ikke det eneste som gjør folk rebelske. Uttrykket du signaliserer gjennom klesstil, hår og sminke, kan vise at du har meninger. I utgave nr 2 av Shout! har vi tatt for oss temaet REBELL.

I REDAKSJONEN

LEDER

5SHOUT REBELL

GLED DERE! MUSE KOMMER TIL HOVE

Tekst: Verner Landfastøyen

Stadionrockerne i Muse spiller utafor Arendal i juni. Hovefestivalen har endelig sitt første internasjonale bandnavn på plakaten.

Hvem skal trekke publikum til årets Hovefestival? Muse har vært ett av de heiteste tipsene, men festivalen har måttet holde navnet hemmelig til nå. Hoves pressetalsmann Gaute Drevdal bekrefter at avtalen med de britiske stadionrockerne er i boks. Muse spilte sist i Norge i oktober - til en femmer fra Lydverkets og P3s anmelder - etter at bandet med sis siste plate og hits tok det endelige steget opp i stor-rocken. Det er sannsynlig at de spiller mye av det samme reporoaret på Sørlandet i sommer.

HEMMELIG I TO MÅNEDER Hovefestivalen hadde varslet at de skulle ha et strot navn på plass før jul, men som vi skreiv den gang fikk ikke festivalen lov av bandets apparat å gå ut med navnet. Siden den gang har Muse vært en gjenganger i publikume spekulasjoner på både Lydverkets og festivalens nettsider.

BARN MED MANGE NAVNMuse er et britisk alternativt/symfonisk rockeband. Bandet hadde flere forskjellige navn, som Gothic Plague, Fixed Penalty og Rocket Baby Dolls, før Muse. Det startet med at Matthew Bellamy (vokal og gitar) ble medlem av Dominic Howards (trommer) band, Altostrata. Etterhvert fikk de tak i en ny bassis, Chris Wolstenholme. Så, i 1994 forandret de navn til Rocket Baby Dolls og vant etterhvert den lokale “battle of the bands”-konkurransen. Etter dette skiftet de navn til Muse, og bestemte seg for å ta musikken mer seriøst.

SOLGT OVER 13 MILLIONER ALBUMSå de kom sammen i 1994 i Devon, Sørvest-England, men Muse ble til i 1997. Musikken har elementer fra alternativ rock, progressiv rock, klassisk musikk, electronica og heavy metal. Bandet har tilsammen solgt over 13 millioner album, og er kjent for sine energiske live-opptredner. De har i tillegg vunnet fem MTV Europe Music Awards priser. Muse har spilt flere ganger i Norge på John Dee, Rockefeller, Quartfestivalen, Oslo Spektrum og på UKA i Trondheim. De fikk også æren av å være det første bandet som lagde et show på nye Wembley stadion, 16. og 17. juni 2007.

ANDRE KOMMER OGSÅ TIL HOVE!Det er ikke bare Muse som blir attraktivt på Hove 2010. For “Them Coocked Vultures” med godbiten Dave Grohl (Foo Fighters) på trommer blir også en headliner! Vi har også noen norske stoltheter som Serena Maneesh, Angels Motel, Anne Marie Almedal og Navigators. Har du ennå ikke skaffet deg billett til sommerens store happening? Løp og kjøp!

1. Ke$ha – Take It Off

2. Taio Cruz – Break Your Heart

3. Neil Diamond – Sweet Caroline

4. Akon – Sexy Bitch

5. Eddy Wata – I Like The Way

6. Shakira – Gitana

HELSE OG SOSIAL

6 SHOUT REBELL

Torstein Dahle er 62 år gammel. Han er utdannet siviløkonom, homo�l, og politiker. Torstein Dahle er partileder for det radikale partiet Rødt. En mening om rasisme har han alltid på agendaen.

REBELLENTorstein Dahle

Tekst: Mathias Hamre Sveen, Illustrasjon: Caroline Meyer

Rasisme er alltid aktuelt, og det er alltid demonstrasjoner mot rasisme som viser folks engasjement i temaet. Den siste store demonstrasjonen i Oslo var for omtrent et år siden, da det samlet det seg over 30 organisasjoner mot en voksende hets-ing av muslimer i den norske offentligheten. Shout har snakket med Torstein Dahle, partileder i det politiske partiet Rødt. Han mener at muslimer nok er de største ofrene for rasisme nå for tiden.

DEMONSTRASJONER KAN BEVISSTGJØREDahle sier at at demonstrasjoner som den i 2009 kan hjelpe å påvirke i en positiv retning, ikke fordi muslimhets går drastisk tilbake over natten på grunn av det, men fordi dette hoved-sakelig er en kamp som foregår i folks hoder. Det at folk knytter bånd til muslimske miljøer, har stor påvirkning og er viktig. Det er et slikt uttrykk kommer frem i denne typen demonstrasjoner. Det er ikke uvanlig at vi i politikken finner folk som er med på muslimhets. Etter Dahles mening hører man ofte fra Frp sin side at de er med på å mistenkeliggjøre muslimer. – Det er det som gjør Frp så farlige. Frp er veldig flinke til å fyre opp under rasistiske og veldig reaksjonære holdninger. De sier det aldri rett ut, men finner ord som antyder og understreker hva de mener. Martin Kolberg har blant annet utalt at han vil erklære krig mot de radikale islamistene. Det er sånn som byg-ger opp under muslimhetsen, sier Dahle.

MUSLIMER OG HOMOFILIHomofili er noe som ikke aksepteres i den muslimske tro og mange av muslimene som kommer til Norge kommer fra land

som ikke har hatt en eneste homodebatt. Så overgangen for dem, fra mye mer lukket samfunn, til et land som Norge, hvor de homofiles kamp for rettferdighet er kommet så langt, er stor. Denne fremgang i forhold til toleranse, er i forhold mange andre land veldig lovende. – Men det sier seg selv at det vil bli diskusjon over denne kulturelle holdningsforandringen til homofili. Men allikevel er flertallet i styret til skeiv ungdom muslimer, sier Dahle. – Hvorfor oppfatter enkelte samfunn muslimer som provoser-ende ? – Det kan være fordi imamer oppsøkes som talspersoner for det islamske miljøet, og de er ikke alltid de mest diplomatiske. Men i Norge vil jeg påstå at det er ganske god kommunikasjon over hele fjøla, sier han

ISAM OG TERROR- DET SAMME?Allikevel så er noe av hovedgrunnen til at muslimer har fått så mange negative holdninger mot seg at det foregår ekstreme ting og at det blir fremmet terrorhandlinger i ”islams navn”. Til tros for at de fleste islamister mener dette er tull, blir de forbundet med terrorfrykt. De fleste islamister mener det er feil å koble terrorhandlinger til religion. Dessverre har krigen mot terror blitt brukt mot dem. Dahle mener at det alt for mange ganger har

Rasisme er alltid aktuelt, og det er alltid demonstrasjoner mot rasisme som viser folks engasjement i temaet. Den siste store demonstrasjonen i Oslo var for omtrent et år siden, da det samlet det seg over 30 organisasjoner mot en voksende hetsing av muslimer i den norske offentligheten. Shout har snakket med Torstein Dahle, partileder i det politiske partiet Rødt. Han mener at muslimer nok er de største ofrene for rasisme nå for tiden. Demonstrasjoner kan bevisstgjøre Dahle sier at at demonstrasjoner som den i 2009 kan hjelpe å påvirke i en positiv retning, ikke fordi muslimhets går drastisk tilbake over natten på grunn av det, men fordi dette hovedsake-lig er en kamp som foregår i folks hoder. Det at folk knytter bånd til muslimske miljøer, har stor påvirkning og er viktig. Det er et slikt uttrykk kommer frem i denne typen demonstrasjoner. Det er ikke uvanlig at vi i politikken finner folk som er med på mus-limhets. Etter Dahles mening hører man ofte fra Frp sin side at de er med på å mistenkeliggjøre muslimer. – Det er det som gjør Frp så farlige. Frp er veldig flinke til å fyre opp under rasistiske og veldig reaksjonære holdninger. De sier det aldri rett ut, men finner ord som antyder og understreker hva de mener. Martin Kolberg har blant annet utalt at han vil erklære krig mot de radikale islamistene. Det er sånn som bygger opp under muslimhetsen, sier Dahle. MUSLIMER OG HOMOFILI Homofili er noe som ikke aksepteres i den muslimske tro og mange av muslimene som kommer til Norge kommer fra land som ikke har hatt en eneste homodebatt. Så overgangen for dem, fra mye mer lukket samfunn, til et land som Norge, hvor de homofiles kamp for rettferdighet er kommet så langt, er stor. Denne fremgang i forhold til toleranse, er i forhold mange andre land veldig lovende. – Men det sier seg selv at det vil bli diskusjon over denne kulturelle holdningsforandringen til homofili. Men allikevel er flertallet i styret til skeiv ungdom muslimer, sier Dahle.

– Hvorfor oppfatter enkelte samfunn muslimer som provoser-ende ? – Det kan være fordi imamer oppsøkes som talspersoner for det islamske miljøet, og de er ikke alltid de mest diplomatiske. Men i Norge vil jeg påstå at det er ganske god kommunikasjon over hele fjøla, sier han.

ISLAM OG TERROR- DET SAMME? Allikevel så er noe av hovedgrunnen til at muslimer har fått så mange negative holdninger mot seg at det foregår ekstreme ting og at det blir fremmet terrorhandlinger i ”islams navn”. Til tros for at de fleste islamister mener dette er tull, blir de forbundet med terrorfrykt. De fleste islamister mener det er feil å koble terrorhandlinger til religion. Dessverre har krigen mot terror blitt brukt mot dem. Dahle mener at det alt for mange ganger har blitt etablert en sammenheng til muslimer i situasjoner med ter-ror, i forhold til hvor mange ganger det faktisk er muslimer som står ansvarlig. Selvfølgelig er hvert terroroffer ett for mye. Men i verdensmålestokk er dette ett lite problem, i reelt sett. Men gjøres til et enormt spørsmål. – Jeg skal ikke nekte for at jeg selv kan gå i fella og koble islam til innvandring. Det har blitt veldig lett å gjøre fordi en betydelig gruppe innvandrere er muslimer. Islam er en religion i Norge hvor majoriteten av muslimer har innvandrerbakgrunn, men det er også en stor del som ikke det. Det er da man begynner å tenke på grensen for når en innvandrer er integrert og norsk. Hvor mange generasjoner kan vi nordmenn kreve av en innvan-drer? spør Dahle. Han mener at man bør kunne si at annen generasjons innvandrere er norske. De er jo født her.

7SHOUT REBELL

REBEL YELL

Sminke er en artistisk måte å uttrykke sin personlighet på og her er det noen tips til hvordan. Styling og make-up er et profesjonelt yrke, selv om de aller fleste kvinner også sminker seg selv.

Det første du bør gjøre når du skal legge en god make-up, er å lage en god atmosfære. Musikk, god stol og ikke minst god tid. Sminke tar tid. Alle må rense huden først med gode renseprodukter. Deretter smør deg inn med en fuktighetskrem i et tynt lag.

1. Når du begynner selve sminkingen legger du på en concealer for å dekke ujevnheter. De som sover for lite om natten har også ofte mørke ringer under øynene og dette kan du dekke over ved hjelp av en concealer. Bruk det sminkemerket liker, det handler om at du skal uttrykke deg selv.

2. Fortsett med en foundation som gir huden en jevn farge og et godt grunnlag for resten av arbeidet. Sammenlign deg selv med kunstnere, det er viktig at lerretet er godt og jevnt.

3. Et lag med rouge gir huden glød. Og øynene dine burde du mark-ere, siden det er det første som blir sett når du møter et nytt ansikt. Da gir øynene en utstråling og en viss selvtillitt, noe som rebeller ofte har. Måten du kan gjøre det på er å legge øyenskygge, både lyse og mørke farger, mascara og eyeliner for å ramme inn øynene.

4. Krona på verket er leppene. Hot lips handler ikke om masse rødt, men fargen du føler deg komfortabel med. Det er viktig å finne en farge som matcher helheten også helt ned til skoene.

Å være rebelsk handler ikke kun om å utfor-dre samfunnet og tøye grenser. Det handler om å uttrykke seg selv og sin personlighet på egen måte.Tekst og foto: Mie Andersen

8 SHOUT REBELL

ÅPEN SALONG

Nannestad hudpleie har åpen salong to uker ut av tre hele året. Dette er et veldig populært tilbud, og vil du bestille tid, vær ute i god tid! Shout! dro ditt for å sjekke det ut nærmere.Tekst og foto: Mie Andersen

På stedet fant vi Pernille som var ordenselev og Shout! fikk lov til å intervjue henne. – Hva er det dere tilbyr på åpen salong? Og når er åpningsti-dene?– Vi tilbyr diverse hudpleie behandlinger, det kan være alt fra ansiktsbehandling til hull i ørene. Åpningstidene er fra tre til halv syv.

Allerede kl 15.48 denne ettermiddagen var det fullbooket og da kundene kom ut fra salong skrøt de av hvor flinke hudpleie-elevene var.– Hvorfor tror du at det kommer så mange folk til salongen deres?– Vi er serviceinnstilte. Vi er veldig imøtekommende og hører på kundene våre. Jeg tror også det er derfor det kommer så mange. Vi har reklamert mye for Åpen salong. Det har gjort sitt til at potensielle kunder vet om oss. Deretter fant de ut av at våre behandlinger er billige, sånn at man faktisk har råd til å få hudpleie. I tillegg til det får vi ofte skryt av at vi er flinke, og det er vel derfor folk kommer tilbake til oss. – Hvilken aldersgruppe er kundene? Aldersgruppen på våres kunder er varierende, det er vel mellom tretten til nitti åringer. – Er det mange fra skolen som kommer til deres salong?

– Kundene våre kommer mest utenfra. De som kommer fra sko-len vår er elever som vil ha hull i ørene ellers er det mest lærere som kommer fra skolen.– Hva er egentlig prisforskjellen fra deres salong og en hudpleie salong i byen?– For eksempel koster en dyprens for en ungdom 680 kr i en vanlig salong, men her koster den bare 250 kr. Så da sparer du en del. Og for eksempel et hull i øret koster 60 kr og for to koster det 90 kr, hvor i vanlige salonger kan det variere veldig fra ca 150 kroner og oppover. – Hvorfor har dere åpen salong? – Vi har tre år på videregående skole, derfor får vi mye praksis istedenfor at vi må gå ut i lære. – Hvor mange elever er dere? – I tredje klasse er vi femten elever og vi har da tre rom til service. – Og hvor mange rom har dere til rådighet? – Vi har et spa rom, vi har et make-up rom og så har vi da selve salongen.

Fakta: - Bestill hudpleie i god tid. Det er alltid stor pågang. - Skaff deg informasjon om Åpen salong og åpningstider her: www.nannesad.vgs.no

9SHOUT REBELL

GODE RÅD SOM IKKE ER DYREMarit en storfornøyd kunde kom ut fra sa-longen og Shout! fikk lov til å intervjue henne.Tekst og foto: Mie Andersen

Marit kommer hit når hun føler for det og når hun skal noe, som for eksempel i bryllup. Hun har kommet til Åpen salong en del ganger, siden hun begynte for tre og et halvt år siden. – Hvorfor kommer du hit? – Det er fint her og jeg trives veldig godt. Produktene syntes jeg er bra og elevene er veldig flinke, i alle fall dem som nå skal opp til eksamen. Jeg prøver å få samme person til å behandle meg helt til de går ut av skolen, da må jeg jo bytte ut. Det er noe med at den personen som behandler kjenner meg mer enn hvis jeg hadde byttet hele tiden. Det handler også om at de da vet hva jeg vil ha og dette valget har de re-spektert. Det skal også sies at jeg ikke hadde hatt råd til å gå til en ordentlig hudpleie salong så ofte som jeg kommer hit, det er jo billig her og det er jo også en av grunnene. Etter jeg har vært her føler jeg meg så pigg og velpleid. Under behan-dling blir jeg fortalt hva som skal skje og hva jeg skal gjøre, samtidig som jeg blir massert. Man kan også kjøpe gavekort som gave til andre, noe som jeg syntes er kjempe flott. De er veldig service innstilte og gjør alt for kundene. – Hvilke behandlinger pleier du å velge? – Det er veldig forskjellig hva jeg velger, jeg prøver også nye behandlinger. I dag for eksempel prøvde jeg en ny ansikts-behandling og den var kjempe god. Jeg har også tatt pedikyr og fikset hendene mine når jeg skulle til et arrangement. Jeg reklamerer ofte for de flinke elevene, ved å ta med meg en venninne osv. – Hva gjør du når du vil ha en time til behandling? – Jeg bestiller lang tid på forhånd, siden det blir så fort fullt her. Å ringe blir veldig vanskelig, fordi da får man som oftest ikke svar. Så jeg sender mail og da svarer de fort. Det er en veldig ettertraktet salong og man må bestille i god tid på forhånd. Jeg har allerede bestilt min neste time, som er under Nannestad dagene.

10 SHOUT REBELL

REBEL’L M1 (FRA LAT. ‘OPPRØRSK’, AV RE- OG BELLUM ‘KRIG’) OPPRØRER, OPPSETSIG PERSONREBELLEN ER EN DELTAKER I ET OPPRØR. REBELLEN MOTSETTER SEG AUTORIET OG KONTROLL.REBELLEN VIL VÆRE FRI.REBELLEN LIKER ROSA.REBELLEN LIKER LILLA.

11SHOUT REBELL

ikt fag 2. vgs

12 SHOUT REBELL

camilla wengermedia & kommmunikasjon 2. vgs

13SHOUT REBELL

14 SHOUT REBELL

Et sterkt vennskap, og en enorm vilje. En reise der ingen setter grensene. Sammen har Tahir og Vidar bevist at alt er mulig!

Tekst: Mina G. Karlsen Foto: Fahil Anweri

– Jeg er blind, men har fortsatt drømmer og mål. Det er ikke mange år siden den blinde, pakistanske gutten, Tahir satt alene i mørket på gutterommet. Da han i tenårene mistet synet som følge av sykdommen LMBB, raste den verden han kjente for øynene hans. – Da jeg innså at jeg kom til miste synet var det verste

øyeblikket i livet mitt. Dette var jo min store frykt. Jeg var redd jeg kom aldri til å se verden igjen, sier han. Tahir hadde alltid vært en aktiv gutt som ofte var ute sammen med kameratene sine, og spilte fotball. Da han mistet synet låste han seg inne på rommet sitt. Minnene av de tunge, mørke dagene på gutterommet sitter fortsatt som spikret til minnet hans.– Jeg husker jeg satt inne på rommet en sommer. Det var

forferdelig å høre på barna som var ute og lekte, når jeg satt der inne i mørket alene, sier han.

VANSKELIG FOR FAMILIENTahir var ikke den eneste som ble offer for sykdommen. Det gikk også hardt utover familien hans, som så den livsglade gutten sin svinne bort. Spesielt for faren var det tungt å innse at han nå hadde en blind sønn å ta seg av.– Jeg kom til et punkt der jeg ønsket å grave min egen

grav, jeg ønsket bare å forsvinne fra jordens overflate. Hadde jeg kunnet, hadde jeg byttet synet mitt med hans! Som far til den blinde gutten bestemte han seg for å ta tak i situasjonen. Dette var den situasjonen familien var i, og dette måtte bare aksepteres. Han skulle begynne å leve for familien, ikke lenger for seg selv.

MØTTE VERDEN MED NYE ØYNETahir satt i mange måneder, stille foran TV-skjermen. Interessen for sport hadde han alltid hatt, men med så mange timer begynte interessen å blomstre for fullt. Mange tror man ikke kan se på TV når man er blind, sier han og forteller at han ikke trenger å se, men at han danner bilder ut i fra stemmene til de som kommenterer.– Jeg har en like stor glede foran skjermen som andre,

og jeg er skikkelig sportsidiot! Til slutt tok han seg selv i nakken. Han bestemte seg for at dette var ikke det livet han ønsket å leve. På eget initiativ reiste han seg opp fra den mørke tilværelsen, og begynte å ringe rundt til sykkel-klubber i Oslo og Akerhus. Men tross i enorm vilje, var det ingen som ønsket å ta imot han. Men Tahir ga ikke opp av den grunn.– Selv om mange sa nei, ga det meg mer lyst til å fortsette

letingen. Jeg måtte jo til slutt finne en som ville hjelpe, sier han. Og ganske riktig. Han møtte Vidar Bøe, som sa seg villig til å kunne hjelpe han. Vidar skulle nå bli Tahir’s nye øyne på tandemsykkel.Tahir hadde nå tatt den viktigste avgjørelsen han så langt i livet hadde møtt. Han hadde nå tråkket over terskelen til en ny tilværelse, han møtte nå verden med nye øyne. Det var ingen vei tilbake.

FØRSTE MØTEDet første møtet med Tahir vekker minner. Det gikk rykter i sykkelklubbene om en telefonterrorist. Selv var jeg veldig skeptisk da jeg tok på meg jobben. Synet som møtte meg den dagen han møtte opp, kommer jeg aldri til å glemme. Iført lilla grilldress, og passe lubben, så han ut som en spurv- unge på vinterføre, sier Vidar.

– Han var helt ute av sitt element! Ivar innrømmer nå at han den gangen var overbevist om at Tahir aldri kom til å være i stand til å gjennomføre en treningsøkt. Han innrøm-mer også at han tok skammelig feil.

EN LANG REISEMye trening og innsats ligger bak de mange målene, som den sterke duoen har lagt bak seg. De to treningspartnerne har etterhvert utviklet et sterkt vennskap.

– Vi har etterhvert utviklet et far-og-sønn-forhold, sier Vidar. De ser på seg selv som et ektepar uten prest, som ennå ikke har sjekket ut fra hotellrommet. Vidar er stolt over

partneren sin. I fjor la duoen bak seg 54 mil på tandem-sykkel, da de deltok i Den store styrkeprøven. Det lå mye innsats bak denne prestasjonen. Bare det å komme i form til turen var en stor prøvelse. Som følge av sykdommen, hadde også Tahir utviklet stor overvekt. Han måtte derfor trene dobbelt så hardt som mange av de andre deltakerne. For å kunne opprettholde formen, står Tahir opp kl. 5 hver morgen for å trene før han går på jobb. Gjør han ikke dette faller kroppen fort sammen igjen.

– Mange synes jeg setter uvirkelige mål, men sannheten er at jeg er verdens staeste person, og jeg skal klare de målene jeg setter meg!

TAKKNEMLIGMange har begynt å se forbi øynene til Tahir. De ser ikke lenger svakheten i øynene hans. I 2009 ble han nominert blant andre profilerte kjendiser, til den årlige prisen som årets norskpakistaner, og han gikk av med seieren. Dette var ikke bare sterkt for Tahir, men også for faren hans, som først tok sykdommen hans veldig tung. I mange minoritetsmiljøer er det ofte en skam om man er født med en funksjonshemming. Det at Tahir gikk av med seieren har mye å si for at samfunnet begynner å akseptere at ikke alle er født uten en funksjonshemming. Dette har vært med på å løfte frem mange problemstillinger.

– Jeg har opplevd utrolig mye på reisen min sammen med Tahir, sier Vidar.

– Vi har både kjempet sammen i medvind og motvind. Vi kjenner hverandres styrker og svakheter. Det er så viktig å kunne engasjere seg, det har jeg innsett nå. Vidar er glad for at Tahir tok beslutningen å komme seg ut.

– Han rømte filosofisk sett ut av rommet, der ingen løp etter han. Det var ingen fangevokter der til å stoppe han. Jeg fant en diamant, men hvor mange slike finnes det i Norge? spør han.

EN GOD ROLLEMODELLTahir har blitt et forbilde for mange. Han har for lengst lagt den tunge tiden bak seg, og har også blitt en god rollemodell for flere i samme situasjon. Man må jobbe hardt for å oppnå drømmene sine.

– Mitt nye mål er å delta i OL. Jeg vet det er en uoppnåelig tanke for mange, men jeg er fortsatt overbevist om at alt er mulig! sier den blinde, prisvinnende syklisten.

ALT ER MULIG, SELV FOR EN BLINDPASSASJER PÅ SYKKEL

15SHOUT REBELL

Et sterkt vennskap, og en enorm vilje. En reise der ingen setter grensene. Sammen har Tahir og Vidar bevist at alt er mulig!

Tekst: Mina G. Karlsen Foto: Fahil Anweri

– Jeg er blind, men har fortsatt drømmer og mål. Det er ikke mange år siden den blinde, pakistanske gutten, Tahir satt alene i mørket på gutterommet. Da han i tenårene mistet synet som følge av sykdommen LMBB, raste den verden han kjente for øynene hans.

– Da jeg innså at jeg kom til miste synet var det verste øyeblikket i livet mitt. Dette var jo min store frykt. Jeg var redd jeg kom aldri til å se verden igjen, sier han. Tahir hadde alltid vært en aktiv gutt som ofte var ute sammen med kameratene sine, og spilte fotball. Da han mistet synet låste han seg inne på rommet sitt. Minnene av de tunge, mørke dagene på gutterommet sitter fortsatt som spikret til minnet hans.

– Jeg husker jeg satt inne på rommet en sommer. Det var forferdelig å høre på barna som var ute og lekte, når jeg satt der inne i mørket alene, sier han.

VANSKELIG FOR FAMILIENTahir var ikke den eneste som ble offer for sykdommen. Det gikk også hardt utover familien hans, som så den livsglade gutten sin svinne bort. Spesielt for faren var det tungt å innse at han nå hadde en blind sønn å ta seg av.

– Jeg kom til et punkt der jeg ønsket å grave min egen grav, jeg ønsket bare å forsvinne fra jordens overflate. Hadde jeg kunnet, hadde jeg byttet synet mitt med hans! Som far til den blinde gutten bestemte han seg for å ta tak i situasjonen. Dette var den situasjonen familien var i, og dette måtte bare aksepteres. Han skulle begynne å leve for familien, ikke lenger for seg selv.

MØTTE VERDEN MED NYE ØYNETahir satt i mange måneder, stille foran TV-skjermen. Interessen for sport hadde han alltid hatt, men med så mange timer begynte interessen å blomstre for fullt. Mange tror man ikke kan se på TV når man er blind, sier han og forteller at han ikke trenger å se, men at han danner bilder ut i fra stemmene til de som kommenterer.– Jeg har en like stor glede foran skjermen som andre,

og jeg er skikkelig sportsidiot! Til slutt tok han seg selv i nakken. Han bestemte seg for at dette var ikke det livet han ønsket å leve. På eget initiativ reiste han seg opp fra den mørke tilværelsen, og begynte å ringe rundt til sykkel-klubber i Oslo og Akerhus. Men tross i enorm vilje, var det ingen som ønsket å ta imot han. Men Tahir ga ikke opp av den grunn.– Selv om mange sa nei, ga det meg mer lyst til å fortsette

letingen. Jeg måtte jo til slutt finne en som ville hjelpe, sier han. Og ganske riktig. Han møtte Vidar Bøe, som sa seg villig til å kunne hjelpe han. Vidar skulle nå bli Tahir’s nye øyne på tandemsykkel.Tahir hadde nå tatt den viktigste avgjørelsen han så langt i livet hadde møtt. Han hadde nå tråkket over terskelen til en ny tilværelse, han møtte nå verden med nye øyne. Det var ingen vei tilbake.

FØRSTE MØTEDet første møtet med Tahir vekker minner. Det gikk rykter i sykkelklubbene om en telefonterrorist. Selv var jeg veldig skeptisk da jeg tok på meg jobben. Synet som møtte meg den dagen han møtte opp, kommer jeg aldri til å glemme. Iført lilla grilldress, og passe lubben, så han ut som en spurv- unge på vinterføre, sier Vidar. – Han var helt ute av sitt element! Ivar innrømmer nå at

han den gangen var overbevist om at Tahir aldri kom til å være i stand til å gjennomføre en treningsøkt. Han innrøm-mer også at han tok skammelig feil.

EN LANG REISEMye trening og innsats ligger bak de mange målene, som den sterke duoen har lagt bak seg. De to treningspartnerne har etterhvert utviklet et sterkt vennskap. – Vi har etterhvert utviklet et far-og-sønn-forhold, sier

Vidar. De ser på seg selv som et ektepar uten prest, som ennå ikke har sjekket ut fra hotellrommet. Vidar er stolt over

partneren sin. I fjor la duoen bak seg 54 mil på tandem-sykkel, da de deltok i Den store styrkeprøven. Det lå mye innsats bak denne prestasjonen. Bare det å komme i form til turen var en stor prøvelse. Som følge av sykdommen, hadde også Tahir utviklet stor overvekt. Han måtte derfor trene dobbelt så hardt som mange av de andre deltakerne. For å kunne opprettholde formen, står Tahir opp kl. 5 hver morgen for å trene før han går på jobb. Gjør han ikke dette faller kroppen fort sammen igjen. – Mange synes jeg setter uvirkelige mål, men sannheten

er at jeg er verdens staeste person, og jeg skal klare de målene jeg setter meg!

TAKKNEMLIGMange har begynt å se forbi øynene til Tahir. De ser ikke lenger svakheten i øynene hans. I 2009 ble han nominert blant andre profilerte kjendiser, til den årlige prisen som årets norskpakistaner, og han gikk av med seieren. Dette var ikke bare sterkt for Tahir, men også for faren hans, som først tok sykdommen hans veldig tung. I mange minoritetsmiljøer er det ofte en skam om man er født med en funksjonshemming. Det at Tahir gikk av med seieren har mye å si for at samfunnet begynner å akseptere at ikke alle er født uten en funksjonshemming. Dette har vært med på å løfte frem mange problemstillinger. – Jeg har opplevd utrolig mye på reisen min sammen med

Tahir, sier Vidar. – Vi har både kjempet sammen i medvind og motvind. Vi

kjenner hverandres styrker og svakheter. Det er så viktig å kunne engasjere seg, det har jeg innsett nå. Vidar er glad for at Tahir tok beslutningen å komme seg ut.– Han rømte filosofisk sett ut av rommet, der ingen løp etter

han. Det var ingen fangevokter der til å stoppe han. Jeg fant en diamant, men hvor mange slike finnes det i Norge? spør han.

EN GOD ROLLEMODELLTahir har blitt et forbilde for mange. Han har for lengst lagt den tunge tiden bak seg, og har også blitt en god rollemodell for flere i samme situasjon. Man må jobbe hardt for å oppnå drømmene sine.– Mitt nye mål er å delta i OL. Jeg vet det er en uoppnåelig

tanke for mange, men jeg er fortsatt overbevist om at alt er mulig! sier den blinde, prisvinnende syklisten.

ALT ER MULIG, SELV FOR EN BLINDPASSASJER PÅ SYKKEL

16 SHOUT REBELL

17SHOUT REBELL

RUGBYGUTTER – TØFFE, RÅ OG FÅ

Eidsvoll 1814s. De er rå idrettsutøvere i en nesten ukjent sport i Norge. Men sporten er HOT i USA, flere ganger større en fotball i Europa. Et yndet filmtema. På tross av et ”runner knee” holder Ove koken. Han øn-sker seg flere medspillere.

Tekst: Mie Andersen Foto: Eidsvoll Ullensaker blad

Ove Kolsvik ble oppdaget som amerikansk fotballspiller da han ble sett i en basketkamp. Har du spilt basket, er ikke veien til amerikansk fotball – også kjent som rugby – lang. Blant annet er pasningene man gjør i basket også noe man har god bruk for i amerikansk fotball. – Hvorfor begynte du å spille? – Jeg var vel nysgjerrig. Dette er jo en veldig stor sport i USA og derfor var det var spennende. Jeg kjente at jeg ville prøve det og så likte jeg det, sier Ove.– Sluttet du med basket etter du begynte på amerikansk fotball? – Nei, jeg spiller fortsatt basket, det gir jeg ikke opp, sier Ove. Han forteller at han begynte å spille basket da han var fjorten. Han regner ut at han har spilt i atten år nå. – Nå trener jeg basket to ganger i uka, trener vekter fire ganger og spiller amerikansk fotball to til fire ganger i uka. Det kommer an på om det er kamper eller ikke. En sosial og sammensveiset gjeng Ove spilte amerikansk fotball veldig aktivt i 2006 og 2007. I 2008 og 2009 måtte han ta en pause på grunn av en kneoper-asjon. – Jeg hadde fått et såkalt ”runner knee” – eller en meniskskade som det også heter. Det kom av slitasje på grunn av spillet. – Hvor trener du amerikansk fotball og hva er aldersgruppene? – Jeg trener i Råholthallen, men hjemmebanen er Bøn stadion. Gresset er ikke klart ennå. På mitt lag er 23 år aldersgruppen, men det finnes U13, U16, U19 og så kommer vi til senior. Så yngre enn 23-åringer har også muligheten til å drive amerikansk fotball. – Hvor mange er man på laget?– Vi er 20 stykker på laget nå. Det er få, vanligvis burde være førti. Det hardt fysisk arbeid å spille amerikansk fotball og kampene kan vare veldig lenge. Det sliter på spillerne. Derfor er det ideelt å ha mange spillere på et lag, så man kan bytte ut spillerne på teamet jevnlig. Vi må også lære oss å spille på flere områder enn vanligvis fordi vi er så få. Ute på banen når vi spiller er vi 11 stykker. – Hvorfor tror du at ikke flere kjenner til amerikansk fotball? – Det er nok fordi at det ikke er en så utbredt sport i Norge.

Dermed er det også dårlig med medieomtale av denne sporten. Da er det ikke så lett for folk å bli kjent med den. Det er sikkert også som frykter sporten litt, siden den kan virke litt brutal og hard. – Sinker det spillet å få nye medlemmer – de må jo læres opp? – Nei, det sinker overhodet ikke. Vi vil jo ha flere, siden vi er så få. Og amerikansk fotball er en veldig sammensveiset sport så vi har et bra sammenhold. Lagkameratene er nærm-est som familie, vi tar vare på hverandre. Så vi vil jo lære de nye å spille spillet, vise og hjelpe dem. I amerikansk fotball samarbeider man veldig bra og det er veldig sosialt. – Kan du fortelle om hvilke lag som utmerker seg i Norge? – Noen av de som spiller er Bergen, Oslo Vikings, Vålerenga Trolls, Trondhjem og vi, som er Eidsvoll 1814s. – Hvor mye koster det å være medlem av Eidsvoll 1914s?– For en sesong koster det 3900 kr og 900 kr i lisens. Da kan du leie utstyr istedenfor å betale for å få eget. Hvis du skulle ha kjøpt ditt eget utstyr hadde det kostet 10 000 kr og det må vanligvis fraktes fra USA, pågrunn av at sporten ikke har slått igjennom i Norge. Det håper vi den gjør etter hvert, sier han. Fotball får for mye oppmerksomhet Ove Kolsvik mener at man kan takke norsk fotball for at andre idretter nesten ikke får medieomtale. – I 2007 vant vi sølv i EM, forteller han, og er litt snurt for at sporten ikke fikk et eneste sekunds sendetid på TV. I kvartfi-nalen mot Italia fikk de derimot omtrent 30 sekunder. – Vi har vært Norgesmestere seks år på rad og vinner vi denne sesongen, er det den syvende gangen. Ingen i Norge har klart det før, og vi skriver historie hvis vi klarer det. Ove opplever at sporten blir motarbeidet fordi han tenker at amerikansk fotball kunne ha vært større i Norge dersom de fikk bedre medieomtale. – Men vi har fått et stort oppslag i Eidsvoll Ullensaker blad, som sponset oss før, sier han. På det meste har det vært 5000 personer tilstede på kamp. Da syntes Ove var bra. Da var det mange der. Fullpakke med trening Ove synes amerikansk fotball er en sosial sport og tror det alltid vil være morsomt å være med på en lagsport. – Du får også reist på turer og kommer deg rundt omkring. Du blir god på koordinasjon og du lærer å samarbeide med de andre. Du får også en fullpakke med trening, blant annet utholdenhet og styrke, pluss at det får meg til å føle meg som en guttunge som lekesloss. Jeg har tenkt meg å fortsette så lenge kroppen min sier det går an, sier Ove entusiastisk.

* Forskjellen på amerikansk fotball og rugby er at amerikansk fotball har mer utstyr, hvor rugby har nesten ingenting. * Amerikansk fotball har også mer spill i seg og taktikk. * I rugby kaster alle.* Det er flere regler i amerikansk fotball, du får en bok som heter playbook som er på 198 s i A4 ark. * Spiller 4*10, kommer an på tid. * Hjemmesiden deres: www.1814s .no* Aktuell film: ”The Blind Side” med Sandra Bullock, Tim McGraw, Quinton Aaron, Jae Head, Kathy Bates. Regi: John Lee Hankock. Sandra Bullock fikk Oscar for rollen som en riksmannsfrue som adopterer Big Mike. Han er sort og kommer fra slummen. Hos familien får han kjærlighet og utdanning, og ender som en av USAs mest ettertraktede amerikanskefotballspillere.

FAKTA

18 SHOUT REBELL

Shout har fått møte moren til en attenåring som forteller om sine følelser og problemer rundt det å ha et problembarn. Lene er en mor som har vært gjennom det meste. Hun har vært gjennom det at faren til barna hennes forlot henne, hun har vært gjennom å måtte flytte fra sted til sted fordi hun manglet penger. Hun sier at toppen av kaka var å oppdage at datteren «vanket» med de narkomane på 'Plata' i Oslo.

– Hvordan vil du beskrive din og hennes hverdag?

– Som en alenemor kan det alltid være problematisk å oppdra barn, men når jeg fant ut at datteren min vanket med narkomane, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Det endte med at jeg ikke gjorde noen ting. Den dagen læreren hennes ringte meg og fortalte at hun ikke hadde vært på skolen på en god stund, og heller ikke hadde levert inn oppgavene sine, prøvde jeg å snakke med henne. Selv har jeg opplevd at det er vanskelig å prate med noen andre når man har proble-mer. Med en datter som slo, sparket, skrek, skulket og stakk av, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg prøvde å sende henne til faren sin, noe som ikke hjalp idet hele tatt. Jeg prøvde å snakke litt fornuft til henne, og fikk en spytteklyse i ansiktet til svar.

– Hva mener du har ført til denne oppførselen?

– Vi kan alltid skylde på miljøet, men det var jeg som brakte henne dit. Vi bodde først på Stovner, så Vålerenga og til slutt Kampen. Det er steder som er kjent for masseslagsmål, dop, og andre ting blant unge. Når jeg fortalte datteren min

DET SORTE FÅRET

at hun skulle flytte vekk, ble det krangel, jeg klarte bare ikke å beherske meg og jeg klapset henne på kinnet. Det var noe jeg aldri burde gjort, med en op-prørsk unge ser man ikke på slike feiltakelser som noe ekstremt, men det gjør barnet. Hun kontaktet straks barnevernet. Hun flyttet til en venninne, og der ble hun, jeg har nesten ikke sett henne siden. Jeg vet at det er min egen feil. De sier at alle fami-lier har et sort får, og datteren min kan virke som det sorte fåret, men ingenting er hennes feil, og det er jeg som er det sorte fåret som ikke klarte å ta bedre vare på henne.

– Kan du fortelle om den verste hendelsen du hadde med henne?

– Om jeg skulle pekt ut noe, ville det vært den gan-gen hun stakk av og var borte i flere dager. Det viste seg at hun hadde dratt til en venninne, som ikke ville fortelle meg hvor hun var. Jeg tviler ikke på at datteren min har hatt det vondt i mitt nærvær, men dette var den verste episoden. Jeg visste ikke hvor hun var eller om jeg fikk se henne igjen, jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Hun trenger den rehabili-teringen hun kan få, uten noen innblanding fra meg, eller andre som har gjort henne vondt. Jeg elsker datteren min, men jeg ønsker alt til hennes beste...

Det å være forelder til en tenåring kan være hardt. Spesielt når tenåringen er et problembarn.

19SHOUT REBELL

Vi spurte dere her på Nannestad videregående om hva dere likte best og spise dagen derpå. Svarene vi fikk var ganske like. Og det er kanskje ikke så overraskende, for godt er det. Egg og bacon var en gjenganger hos de som svarte. Noen foretrekker å drikke ett glass med kald pils til, mens andre heller liker Cola og Iste bedre. Andre vi spurte likte Pizza, brødskiver, og epler. Vel, vi tenkte å introdusere dere til en storfrokost for ”morgenen etter”, som bygger på nettopp origi-nale egg og bacon-idèen.

DAGEN DERPÅ FROKOSTUngdom er som kjent ikke de som tar det roligst om kveldene, og etter en tur på byen og en lang morgen som ofte kan bli til dag dag med soving, er det godt å få i seg noe mat.

FOR EN PORSJON TRENGER DU:

Ett eggBaconOstBrødskiverSmør

SLIK GJØR DU DETStek baconet først, før du fort varmer brødskiven i det som er igjen av baconfettet i panna. Hvor sprøtt du vil ha baconet kom-mer an på smak og behag. Så steker du egget, like før egget er ferdig legger du litt (eller mye hvis du foretrekker det) ost på toppen av egget og stekker litt under lokk til osten smelter. Legg det så lagvis på brødskive. Muligheten for å bruke flere ”lag” med egg egner seg godt til en større frokost. Denne retten kan også spises med frisk salat, andre grønnsaker som sukkererter og friske tomater eller tomatbønner på boks for de som er litt ekstra modige.

det kjente og kjære dagen derpå trikset

BLOODY MARY

DETTE TRENGER DU:2 shot vodka (funker vel egentlig med all type sprit rester fra vors/narsh i går)4 shot tomat juice 8 dråper tabasco (funker sikkert med chili saus) 2 klyper salt2 klyper pepperSitronSelleri stang.

SLIK GJØR DU:Bland alle ingrediensene i ett høyt glass uten is og rør i 10 sekunder, ha i isbiter og rør i 5 sekunderpynt med selleri og sitron.

20 SHOUT REBELL

Tlf:

Moods of Norway – G-star – Scotch & Soda m.m.Kom innom Brandstad på Jessheim Storsenter!