A-AVIS

Selvsentrerte Selvsentrerte sjefer – best sjefer – best og dårligst og dårligst Narsissistiske ledere, sjefer som Narsissistiske ledere, sjefer som er sterkt opptatt av seg selv, er sterkt opptatt av seg selv, leverer ekstremt mye bedre eller leverer ekstremt mye bedre eller ekstremt mye dårligere resultater ekstremt mye dårligere resultater enn gjennomsnittlige ledere. enn gjennomsnittlige ledere. Det viser forskning fra USA.Det viser forskning fra USA.

Side 12Side 12

FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX

Snart for mange gründere—Snart har vi mange nok gründere. Det kan komme til å gå ut over økonomisk vekst, mener professor Lars Kolvereid. SIDE 44

TRYGT TIB

E R

EP

UB

LIC

ENKELTLØNN REISE

PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN:

Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi

spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd. Med Huldt & Lillevik programvareløsninger er du trygg, fordi jobben blir utført, korrekt og

til rett tid, hver gang.

Huldt & Lillevik er trygghet.

Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer enn en telefonsamtale unna. Huldt & Lillevik gjør det enkelt, sparer tid

og er kostnadseffektiv for bedriften.

Tlf 09102, www.huldt-lillevik.no

Lederutfordringen:

PERSSON I KAMP OM VELGERNEPERSSON I KAMP OM VELGERNESIDE 16

8. SEPTEMBER 2006 NR. 31 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

Bedre å være kunde – enklere å være deg

815 48 333 – www.vegasmb.no

Dokumenterer forretningsdriften

NYHET:Elektronisk bindersPrøv gratis:correlate.com

☎ 330 66 66 0

FOT

O: M

AJ

A S

US

LIN

/SC

AN

PIX

LEDERVERKTØY:

FORH

ANDL

INGE

R

I KON

FLIK

T

SIDE 24

SMÅBEDRIFTENE HAR MYE Å LÆRE OM NÆRINGS-RETTET DESIGN SIDE 42

FOT

O: D

AG

HÅ

KO

N H

EL

LE

VIK

Hva skal Bjarne hete?SIDE 2

N AV N I UK E N:

2 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Nok en ny suksess for Nikita-gründeren

Tirsdag annonserte regjeringen at de vil overføre mer av utgiftene for langtidssykemeldte over på arbeidsgiverne. Den sviende øknin-gen i sykefraværet krevde drastiske tiltak, og nå skal de rødgrønne spare 2.5 milliarder.

Raseriet til Valla lot selvsagt ikke vente på seg, og VG kan melde at Hanssen svettet og spiste pastiller.

Vallas vrede går ut på hoved-

sakelig tre forhold: regjeringen bryter IA-avtalen; forslagene vil virke mot sin hensikt og ekskludere kvinner og uføre i enda større grad fra arbeidslivet; og arbeids- og inkluderingsmi-nister Bjarne Håkon Hanssen har opptrådt klønete og arrogant foran vedtaket.

– Dette er ikke drøftinger. Det er et diktat. Det er avtalebrudd, raste Valla ifølge Aftenposten.

Nå vil hun sende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen på kurs på LO-skolen i Sørmarka, og motpartene LO og NHO forenes i sin felles avsky for vedtaket.

Men gåturer med Jens til Bånn-tjern, det forteller Valla at hun vil fortsette med. Det gjelder å holde seg i form når man driver risikos-port som skigåing og politikk.

dhh

FOTO: SCANPIX

korsettkorsettOg LO-sjef Valla som bare så vidt hadde fått av seg det klamme korsettet etter at hun brakk ryggen på den skituren i vår. Nå har hun blitt overkjørt og kjevlet utover asfalten av Bjarne Håkon, Jens og de andre guttene i gata.

Kjært barn har mange navn, heter det. Selv om dette skulle stemme, ser det ut til at munnhellet nå er modent for omskriving og utvi-delse, ettersom dette også gjelder for upopulære voksne. Da får vi altså: «Kjært barn og upopulære voksne har mange navn».

I august høstet arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen storm for en overraskende hard linje i asyl- og fl yktningpolitikken, blant annet når det gjelder hjemsendelse av somaliere mot UNHCRs råd. Da gikk han under alias-ene «arbeids- og ekskluderingsminister», «Jern-Hanssen» og «Pitbull-Terje».

Siden myknet han noe, og gikk inn for en permanent ordning som gjør det lettere for barn som har sittet lenge i asylmottak å bli i Norge.

«Femi-Bjarne»Som landbruksminister var han kjent som «Pølse-Hanssen». Da han denne uken varslet de svært omstridte endringene i syke-lønnsordningen hvor arbeidsgi-ver skal dekke mer av utgiftene, fant Trygve Hegnar på kommen-tarplass ut at «Slakte-Hanssen» vil være mer dekkende.

Men Feminist-Hanssen deri-mot, eventuelt Femi-Bjarne, ville hverken Hanssen selv eller andre funnet på å kalle trønderen etter hans famøse opptreden hos Skav-lan i 2002. Den svenske forfatte-ren Liza Marklund spurte Hans-sen om han var feminist. Han

kunne først ikke svare, og for-søkte seg så med en spøk: «Det er få som er like vakker som deg som kaller seg feminister i Norge».

Et mer solid forsøk på politisk selvmord i beste sendetid skal man lete lenge etter. Men Survi-vor-Bjarne red stormen av. I fjor stilte Klassekampen samtlige stortingsrepresentanter spørsmå-let «Er du feminist?» Da hadde Hanssen-pipen faktisk fått en annen låt: «Ja, til tross for et noe vaklende svar i en utgave av Først og Sist med Fredrik Skavlan», lød svaret.

«Amatør-Bjarne»Hanssen er født i Bangsund i Nord-Trøndelag. Han har vært leder for Nord-Trøndelag AUF, har arbeidet som lærer, vært bestyrer på institusjon for psykisk utvi-klingshemmete og ble rådmann i Fosnes kommune som 25-åring.

Fra 1983 satt han i fylkestin-get i Nord-Trøndelag. Etter å ha vært heltidspolitiker siden 1991, ble han valgt inn på Stortinget i 1997.

Tilbake til omskriving av munnhell, og denne ukens hen-delser.

Innstrammingen av sykelønns-ordningen gjør folk rasende både til høyre og venstre i det politiske

landskapet. Raseri fører som kjent ofte til kraftig språkbruk, også i dette tilfellet. Derfor er det svært sannsynlig at Hanssen med det aller første får enda fl ere navn å skilte med.

Etter våre beregninger er «Avtalebryter-Bjarne», «Sviker-Hanssen» og «Amatør-Bjarne» like rundt hjørnet.

Bjarne Håkon Hanssen (43)

Høster storm etter at regjeringen denne uken vars-let svært omstridte endringer i sykelønnsordningen.

■

Navn i uken

Hva skal Bjarne hete?FOTO: SCANPIX

FOTO: SCANPIX

Kjell Inge Røkke og Olav Thon er de norske næringslivsle-derne som nyter størst respekt, viser en ny undersøkelse. Revisjonsfi rmaet Ernst & Young har i forbindelse med den verdensomspennende kåringen av Entrepreneur of the Year undersøkt gründerånden i Norge. Der er det også lagt inn et spørsmål om hvilken mann eller kvinne deltakerne i undersøkelsen har størst respekt for. Blant kvinnene går Nikita-gründer Ellen Nicolaisen til topps. Siri Kalvig i Storm Weather Center havnet på annenplass.

– Undersøkelsens hovedkonklusjon er at langt fl ere nordmenn i dag ønsker å starte egen virksomhet enn tilfellet var for fem år siden, sier markedsdirektør og prosjektleder Ane Køber Guldvik til NTB. Hun peker også på at hele 56 prosent svarer at de tror det er økt aksept i befolkningen for å gjøre økonomisk suksess i næringsli-vet

Røkke er mest populær

FOT

O: S

CA

NP

IX

Nikita-gründer Ellen Nicolaisen spretter nå champagnen etter å ha fått i stand en avtale om å drive frisørsalonger i 126 Tesco-super-markeder i Storbritannia. Champagnen blitt satt til livs over en dobbeltside i Finansavisen, som kan fortelle at Nikitas første britiske Tesco-salong åpner i Norwich 9. september. Etableringene skal skje gradvis, og Nicolaisen håper å ha nærmere 20 butikker ved utgan-gen av neste år. Nikita er allerede etablert med åtte salonger i Storbritannia. Salongene i Tesco-lokalene skal være såkalte «Hair Shops», som i tillegg til frisørene har store butikker for hårprodukter. Tesco er en stor internasjonal varehuskjede med 1800 butikk-sentra på verdensbasis.

Med denne ukens innstramninger i sykelønnsordningen fronter arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) nok en upopulær sak. Slikt gir folk lyst til å kalle ham både det ene og det andre.

Kjell Inge RøkkeKjell Inge Røkke Ellen NicolaisenEllen Nicolaisen

U K E N S

Hvordan få dine medarbeideretil å gløde av arbeidsglede

– Hvordan få ansatte til å prestere bedre enn de selv tror er mulig

– Slik leder du krevende og kompetente medarbeidere

– Om tydelighet og lidenskap i rollen som mellomleder

– Hvordan ta ubehagelig beslutninger og vanskelige samtaler

Ledelse handler om å være dyktig på mellommenneskelige relasjoner like mye som fag.

www.confex.no

Gå ikke glipp av årets konferanse for deg som er mellomleder. 28. og 29. november 2006, Bjørvika Konferansesenter, Oslo15. og 16. november 2006, Scandic Hotel Bergen City, Bergen For påmelding eller spørsmål kontakt prosjektleder på tlf: 67 11 44 38 eller send en mail til: hg@confex.no. Du finner programmene i sin helhet på vår hjemmeside: www.confex.no – søk på mellomleder.

- hver dag!

4 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

LEDERPLASSVed redaktør Magne Lerøml@ukeavisen.no

De forsøker å spare penger til den store gullmedal-jen på landets sykehus. I takt med at det kuttes kost-nader, fortsetter sykefraværet i Helse Nord å stige. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har

antall sykefraværsdager steget med hele 35 prosent i perioden 2002–2006, fra 7,3 til 9,9 prosent. Syke-fraværet i Helse Nord ligger for øvrig mellom 1,5 og 2 prosentpoeng over de andre helseforetakene. Det er lite som tyder på at folk nordpå generelt er mer syke enn «søringene». Det høye sykefraværet settes i sammenheng med at man sliter med underbeman-ning og med overbelastning av de ansatte.

– Vi har en ubalanse mellom arbeidsmengde og ressurser, og denne ubalansen har vært økende, sier personalsjef ved UNN, Ernst Solvoll, til Nordlys. Han bør vite hva han snakker om. Vi får derfor høre hva han sier og ikke avvise det som sutring for å få

Regjering under ildRegjeringen ble tvunget til en pin-

lig retrett etter at de hadde gått inn for Johan Fr. Odfjell som ny leder

for styret i Statoil. Jens Stoltenberg ble kraftig kritisert for vinglete ledelse, og for å ha gjort et elendig forarbeid i forhold til eget parti. Noe av den samme dynamik-ken er nå i ferd med å utvikle seg rundt regjeringens vedtak om endringer i den nye sykelønnsordningen. Både Bjarne Håkon Hanssen og Jens Stoltenberg har sagt rett ut at dette ikke er et forslag. Det er en beslutning regjeringen har fattet. Det er slik det blir. Neste år skal arbeidsgiverne dekke 20 prosent av lønnen til de som er syke det første halve året.

Regjeringen mangler autoritet. I LO og Ap bryr de seg ikke om hva regjeringen har vedtatt. De vil ha krig. Når LO-leder Gerd-Liv Valla offentlig hevder at statsministeren opptrer som amatør, er det blodig alvor.

Onsdag kveld måtte ledelsen i Arbeider-partiet holde krisemøte på telefonen med fylkeslederne i partiet, skriver VG. I Ap er man kraftig provosert over at saken ikke ble nevnt med et eneste ord på sentralstyre-møtet mandag. Gerd-Liv Valla har blåst ut i alle medier og på Jens Stoltenbergs kontor. I LO snakker de om politisk storstreik hvis ikke regjeringen gjør retrett.

– Regjeringen har bare en ting å gjøre. Det er å trekke dette forslaget umiddelbart. Dette er en så sentral og viktig sak for oss at regjeringen er nødt til å gå tilbake på det.

Hvis ikke, vil det få konsekvenser for det inntektspolitiske samarbeidet, sier Fagfor-bundets leder Jan Davidsen til VG.

Noen i fagbevegelsen snakker om å bryte samarbeidet med Ap. Stein Lier-Han-sen, leder for Norsk Industri og tidligere statssekretær for Ap, sier han er forbannet og bryter samarbeidet med Stoltenberg-regjeringen.

Hvordan kan en regjering klare å komme på kant med alle fagorganisasjo-nene, alle arbeidsgivere, opposisjonen og fagfolk på en gang? Årsaken er at regjerin-gen ikke har hatt tid til å kjøre en skikkelig prosess med partene. Dette må ha blitt bestemt under de siste, harde tautrekningene om budsjettet. Bjarne Håkon Hanssen valgte å ta det på strak arm og la innstrammingen komme som lyn fra klar himmel.

Det holder ikke å si til partene at de burde tenkt at noe slikt kunne komme. Det kan de nok ha tenkt. Men de hadde regnet med at et slikt til-tak ville bli drøftet først, slik det står i IA-avtalen.

Regjeringen har ensidig bestemt seg for et tiltak som ikke er drøftet med partene.

Det blir, som Valla sier, tullete å påstå noe annet. Er det noe Gerd-Liv Valla og Finn Bergesen forstår seg på, så er det forskjel-len på å informere, drøfte, forhandle og beslutte. Det er god dekning for påstanden om at regjeringen har valgt å bryte IA-avtalen.

Bjarne Haakon Hanssen forsvarer endringen med at det vil føre til at sykefra-været kommer til å gå ned. Førsteamanu-ensis ved BI, Kåre Hagen, mener det i liten grad vil skje. Det er bare 20–30 prosent av sykefraværet som har sammenheng med forhold på jobben.

Det ligger nok et inci-tament for arbeidsgivere for å anstrenge seg mer med å få sykefraværet ned når man må betale deler av lønnen til de som er syke. Noen som er syke kan også komme til å føle et større ansvar for å komme seg på jobb når de vet det er en bedrift som kanskje sliter med økonomien som må betale.

Den endring som regjeringen tvinger på partene fører i første rekke til at arbeidsgivere

blir mer opptatt av å ikke ansette de man frykter kan bli mye syke. Det bekymrer

ikke regjeringen nevneverdig i en situasjon hvor det er kamp om å skaffe seg arbeids-kraft og næringslivet jevnt over går så det suser.

De som rammes sterkest er små og mellomstore bedrifter, og tiltaket rammer blindt. Regjeringen kunne også kombinert de nye tiltakene med å redusere arbeidsgi-veravgiften. Da ville man fått synliggjort at målet er å få ned sykefraværet, ikke å øke belastningen på arbeidsgivere som fra før av sliter med å få lønnsom drift.

Bjarne Haakon Hansen tåler en støyt. Men slagene fra Gerd-Liv Valla var nok hardere enn regjeringen hadde regnet med. Valla er også en taktiker. Hun trår til selv om arbeidstakerne ikke rammes direkte. Hadde det vært endringer av sykelønnsordninger som hadde rammet de ansatte, hadde det blitt streik med en gang, sier hun.

Når Gerd-Liv Valla fyrer løs så tøft i denne saken, hva kan ikke Bjarne Haakon Hanssen vente seg dersom han rører ved AFP-ordningen?

I denne saken kan ikke regjeringen gi seg. De må stå løpet ut. Her må Jens Stoltenberg vise styrke. Det er han som er sjefen. De må bare ta imot bøtter av kritikk og iltre protester både fra venner og fi ender. En regjering kan ikke vingle fram og tilbake. De får trøste seg med at Bonde-vik-regjeringen ville innføre en omtrent tilsvarende ordning.

Jens Stoltenberg kan ikke snu. En regjering kan ikke vingle fram og tilbake. De må bare ta imot bøtter av kritikk og iltre protester både fra venner og fi ender.

Gerd-Liv Valla og Finn Bergesen jr. overgikk hverandre i sylskarpe angrep på regjeringen.

FOTO: MORTEN HOLM / SCANPIX

Sykefraværets mange årsaker

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 5

«For oss var svaret enkelt:Opplæring via internett!

Med over 320 butikker spredt rundt i hele landet og med mange nye medarbeidere hver uke, er den beste løsningen et opplæringsprogram som alltid er tilgjengelig og oppdatert. I tillegg ville kost-nadene forbundet med reise og opphold gjort det utfordrende å gjennomføre dette som tradisjonell klasseroms undervisning.»

Birgit Hjelmtvedt, Personal- og informasjonsdirektør, Gresvig ASA

Hvordan lære opp 3500 ansatte?

Gresvig tilbyr grunnopplæring til alle ansatte i kjedene G-Sport og Intersport. Ved hjelp av e-læringsløsningen WebTop trainer fra Didac as har Gresvig utviklet 20 nettkurs, distribuert dem til over 3000 medarbeidere, og følger opp status fortløpende.

For mer informasjon: www.didac.no tlf: 900 32 561

Under administrerende direktør Per Emil Lindøes ledelse er Nor-fund, Statens investeringsfond

for næringsvirksomhet i u-land, blitt en utrivelig arbeidsplass for mange. Denne uken har Dagens Næringsliv rullet opp misnøyen mot Lindøes lederstil og dis-posisjoner på detaljnivå. Saken begynte å rulle internt da en ansatt slo alarm og sendte styreleder Einar Steensnæs et brev med “Enronliknende” kritikk av Lindøe. Styret ba da Ernst & Young om å granske påstandene. Det endte med slakt både av Lindøes lederstil og bestemmelser.

Styret sluttet seg ikke til den massive kritikken Ernst og Young brakte til torgs, og konkluderte med at Lindøe i alle fall ikke hadde foretatt seg noe ulovlig. Nå er det en betydelig forskjell på å begå ulovligheter og å stå til stryk i ledelse. Det er ingen tvil om at en betydelig del av de ansatte hadde mistet tilliten til den admi-nistrerende direktøren.

Lindøe sier til Dagens Næringsliv at det viktigste for ham er at styret har tiltro til ham. Det har han på sett og vis rett i. Der-som styret ikke setter sin lit til sin over-ordnede, lar det seg vanskelig gjøre å være daglig leder. Noen ganger, for eksempel i omstillingsprosesser, kan en sjef miste de ansattes tillit og må operere kun på basis av tiltro fra styret. I det lange løp blir dette en uholdbar situasjon. En toppsjef får ikke gjort jobben sin, dersom han opplever å bli massivt motarbeidet av de ansatte. Men man kan holde det gående lenge som sjef selv om det bare er enkelte grupper av ansatte som setter seg på bakbeina. Bare spør Randi Flesland, den tidligere sjefen i Avinor.

Lindøe fremstiller det slik at han selv har kommet til at tiden var ute for ham som leder. Han avviser det meste av kritik-ken som er rettet mot ham, og skriver: «Etter min totalvurdering kom jeg til at det var riktig for Norfund og med hensyn

til meg selv, at virksomheten fi kk en ny leder.» Det er ikke vanskelig å si seg enig i. Om styret ville latt ham fortsette som toppsjef om han hadde ønsket det, aner vi ikke.

Lindøe kritiseres i rapporten for at Nor-fund har tapt 300 millioner på sine inves-teringer. Ved første øyekast kan det virke som om dette kvalifi serer for å få sparken på dagen. Men dette er ikke uten videre en skandale. Selskapet har som oppgave å gå inn med kapital i markeder der privat kapi-tal ikke tør gå inn. Når risikoen er stor, må en regne med tap. Om Lindøe skal gjøres ansvarlig for tapene, avhenger av om de er godt forankret i styret eller ikke.

Uenigheten internt i Norfund top-pet seg i diskusjonen om en investering i India. Fagfolkene i Norfund vendte tommelen ned for en investering på 140 millioner. Per Emil Lindøe ga seg ikke, og fremmet saken for styret. Han fi kk støtte av styremedlemmene Borger Lenth og

Grete Faremo. Styreleder Einar Steensnæs ville redusere investeringen til det halve.

Om to uker begynner Kjell Roland som ny sjef for Norfund. Lindøe fl ytter til Nairobi for å bygge opp et Øst-Afrika-kontor for selskapet. Med Lindøe plassert i Nairobi, er det all mulig grunn til å tro at gemyttene roer seg på kontoret i Oslo og at de ansatte kan konsentrere seg om å få gjort jobben sin.

Einar Steensnæs mener det er en god løsning at Lindøe trekker seg som topp-sjef, men fortsetter som sjef i Nairobi. Det er mulig Steensnæs han har rett i det. Det er tydelig at styret ikke har vært overbevist om at Lindøe har vært en så elendig sjef som vi får inntrykk av å lese rapporten fra Ernst & Young og ved å høre på de ansatte. Å la ham fortsette ved kontoret i Nairobi med samme lønn som tidligere, er dog vel raust. Det gir signaler om at det ikke var noe grunnlag for å be ham trekke seg. Det var det absolutt.

Norfund- sjefen måtte pakke fl yttelass

økte bevilgninger, slik enkelte politikere gjør.Når sykefraværet øker, har det en sammenheng

med nedskjæringer i offentlig sektor. Men det er bare én av faktorene som spiller inn. Sykefraværet har også med holdninger å gjøre. Legene har fått beskjed om å bli strengere med sykemeldinger. Noen arbeidstakere har en slett arbeidsmoral og blir hjemme selv om de fi nt kunne vært på jobb. Og når det er liten arbeidsledighet, går sykefravæ-ret opp. Da får også «de svakeste», de med størst potensial for å bli syk, også jobb.

Nordisk Ministerråd har utarbeidet en oversikt som viser at islendingene kun har et fravær på

rundt én prosent, mens vi her i landet og i Sverige har fi re ganger så stort fravær. Forklaringen er neppe at vi er noen puddinger i forhold til islen-dingene. Det mest avgjørende er nok at islendin-gene har en mye dårligere sykelønnsordning enn vi har.

På Island bidrar trygdeetaten bare med et fast minimumsbeløp. Mesteparten av sykepengene utbetales av arbeidsgiverfi nansierte fond. Arbeids-takerne tjener opp stadig større rettigheter til sykelønn, avhengig av hvor lenge de har vært i jobb. Noen kan etter noen år i jobb få 100 prosent lønn de tre til fi re første månedene av en syk-

domsperiode, og deretter 80 prosent i for eksem-pel ni måneder.

Dosent Sigurdur Thorlacius ved Universitetet på Island opplyser til Aftenposten at antall uføre på Island øker. Det er nå på åtte prosent, mot elleve i Norge. Når sykefraværet er så mye mindre på Island enn hos oss, mener han det blant annet har sammenheng med at arbeidsmoralen er bedre der enn i Norge.

Regjeringen krever nå at arbeidsgiverne tar en del av regningen for de som er syke over lang tid. Blir det en borgerlig regjering etter neste stor-tingsvalg, blir det nok innført karensdager. Sykefravær har Sykefravær har

mange årsaker.mange årsaker.

6 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

SISTE UKE

Gigantutbytte til RøkkeKJELL INGE RØKKE forsyner seg med et utbytte på

250 millioner kroner fra selskapet The Resource Group. TRG er heleid av Røkke, og gjennom selskapet er han hovedaksjonær i de børsnoterte Aker-selskapene. Ver-dien av Aker-selskapene har økt kraftig de siste årene, og i styret sier i årsberetningen at alle selskapene går bra.

Milliard-subsidier til rike AVGIFTSJUKSING og skattefordeler gjør at Color

Line og Olav Nils Sunde får milliarder fra staten og gir null skatt igjen. Dette dokumenterer Erling Folkvord i sin siste bok, ifølge Klassekampen.

I fjor hadde Color Line en årsomsetning på nesten 4,7 milliarder, noe Color Line- eier Olav Nils Sunde forsyner seg godt av. Ulovlig taxfree-salg, triksing med utbytte samt skattefordeler for redere skal være årsaken, ifølge boken Folkvords bok «Urent farvann. Om triangelet

u

u

Color Line, Sjømanns-forbundet og Staten.»

– Hovedproble-met er i og for seg ikke at Sunde ikke betaler skatt, men at skattesystemet som sådan systematisk er innrettet slik at de aller rikeste ikke skal behøve å betale skatt. I fjor betalte de rikeste i Norge i henhold til Dagens Næringsliv bare 1.7 prosent i skatt, sier Folkvord til Klassekam-pen.

Kjernekraft gir mynt i statskassa

DEN NORSKE STATEN fi nansierer blant annet bar-nehager og helsevesen med penger fra svenske kjerne-kraftverk.

Dagbladet opplyser at det statseide selskapet Statkraft fi kk et utbytte fra sine eierinteresser i det svenske selska-pet E.ON på 682 millioner kroner i fjor. Disse pengene kommer fra både bio-energi, vindkraft og vannkraft, men i all hovedsak kjernekraft. Nesten 90 prosent av Stat-krafts overskudd blir pløyd ned i statskassa, og er der med på å fi nansiere valgkampløfter.

Bedrifter beefer opp bankbøkene

VED UTGANGEN av juli hadde norske bedrifter 377 milliarder kroner i banken. Dermed har bankinskuddene økt med 100 milliarder på ett år. Tilsvarende tall for ett

u

u

år siden var 281 milliarder kroner, skriver N24.no. Tallene gjenspeiler summen av disponible penger selskapene har i banken, i tillegg til det måtte ha liggende i skuffene av penger. Bedrifter i fi nanssektoren er ikke tatt med i beregningen.

– Det renner inn penger, men bedriftene venter og ser. De fastsatte sine investeringsbudsjetter i fjor, og de legger ikke om uten videre, sier sjefstrateg Peter Her-manrud i First Securities til Aftenposten.

Som en forklaring på de voldsomme tallene peker han på at det er hentet inn frisk aksjekapital i mange selskaper, blant annet i riggsektoren, som kan ha havnet i banken foreløpig.

Hevder oljepengene skaper trøbbel

SELV OM oljeindustrien er en viktig årsak til den nor-ske velstanden, mener økonomiprofessor Kjetil Store-sletten at oljen er en sovepute som hindrer nødvendige reformer.

– Det er forbløffende at ikke norsk økonomi går mye bedre enn dansk økonomi med det inntektsgrunnlaget vi har, sier han til Dagens Næringsliv.

Storesletten mener oljerikdommen gjør at vi ikke tar tak i de problemene vi har.

– I Danmark har det blitt gjennomført en del reformer som har gitt kortvarig pine, men langsiktig virkning. I Norge har vi for eksem-pel ikke trengt å ta et skikkelig oppgjør med jordbrukspolitikken fordi vi har hatt økonomi til å la være, sier Storesletten til DN.

u

Saken: – Frykten for utenlandske eierover-takelser er overdreven, fastslår forsker Leo A. Grünfeld.Aktørene: Forskerne Leo A. Grünfeld, Erik W. Jakobsen, Joachim Holter og Lasse B. Lien presenterte denne uken nye forskningsresulta-ter i boken «Hvem eier Norge?».Perspektivene: Det er en utbredt skepsis blant nordmenn til at utlendinger skal kjøpe norske bedrifter. Forskernes funn viser imid-lertid at norske bedrifter som er blitt kjøpt av utlendinger har større vekst enn gjennomsnit-tet av bedriftene som har fått nye eieret.

Norske bedrifter som er blitt kjøpt av utlendinger har hatt 30 prosent høyere vekst i verdiskapingen enn gjennomsnittet for alle bedrifter som blir

overtatt i Norge, viser ny forskning på norske eierskifter i perioden 1997-2000.

Det ser heller ikke ut til å være slik at oppkjøp truer bedrifters overlevelsesevne. Overlevelsesevnen blant bedrifter som blir overtatt av ny eier er tvert imot høy-ere enn blant dem som ikke skifter eier. Dette gjelder uavhengig av om eierne er utenlandske eller norske.

Lavere lønnsomhetHvorfor vokser bedrifter som overtas av utenlandske eiere mest? I nyhetsbrevet Mandag Morgen forklarer forskningsleder Leo A. Grünfeld veksten med at uten-landske selskaper satser tungt på å styrke bedrifter for å bedre deres internasjonale potensial. Utenlandske eiere tilfører også mer egenkapital til bedriftene.

Det viser seg videre at utenlandske oppkjøp fører til

høyere lønninger til de ansatte, og økte skatteinntekter til staten.

Når det gjelder lønnsomhet, skårer imidlertid utenlandskeide bedrifter dårligere enn både nor-ske personeide og konserneide bedrifter. Grünfeld mener for-klaringen på dette er at uten-landske eiere satser på å utvikle selskapene gjennom vekst, for så å oppnå langsiktig lønnsom-het. Terskelen for å investere i Norge er høy, og ifølge forskeren investerer utlendingene derfor i prosjekter de mener har et stort vekstpotensial.

– De ser ut til å satse sterkere på å restrukturere bedriftene fi nansielt. De synliggjør og tar tapene i bedriftene de overtar. Det kan forklare at lønnsomhe-ten er dårlig i en periode etter selve overtakelsen, sier han til Mandag Morgen.

Gamle eiere hindrer vekstLeo A. Grünfeld og Erik W. Jakobsen har gått igjennom 300 000 eierposter i 150 000 aksjeselskaper, det vil si 95 prosent av verdiskapningen i norsk næringsliv. Gjen-nomgangen viser blant annet at alder betyr mer enn man kanskje skulle tro. Det viser seg nemlig at jo eldre eierne er, jo mindre klarer de å få fram av verdier i selskapene de eier.

– Langsiktig eierskap er ikke i seg selv et gode, det er snarere et problem når eiere blir sittende for lenge i selskaper, sier Grünfeld til Dagbladet. Som kjent fi n-

nes det imidlertid ingen regel uten unntak. I denne forbindelsen heter unntaket Olav Thon. Forskernes verdiskapingskurve gjør nemlig et kraftig hopp når den kommer til eiere i 80-årene. Hoppet skyldes ene og alene forretningsvirksomheten til Olav Thon.

Utenlandske eiere gir størst vekst

FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

/ SC

AN

PIX

FOT

O: E

SP

ED

AL

, JA

N T

OM

AS

/SV

FOT

O: M

AR

IT H

OM

ME

DA

L/S

CA

NP

IX

Næringsliv

N Ø K K E LTA L L

Det norske radiobrikkeselskapet Chipcon ble i fjor vinter solgt til Texas Instru-ments, en av verdens ledende IT-virksomheter. Etter eierskiftet økte antallet selgere i Chipcon fra 10 til 2000. Antallet kunder økte fra 1000 til 50 000. Mar-kedssjef Birgit Opland (t.v.) og administrerende direktør Geir Førre har blant annet gjort stor suksess med radiobrikkene i styringsenhetene for PlayStation og Xbox.

AV ANITA MYKLEMYR

am@ukeavisen.no

Olav Nils Sunde mottar milliarder av staten og skatter ikke tilbake.

8 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Professor slakter regjeringsforslag

ØKONOMIPROFESSOR Kåre Hagen ved Handelshøyskolen BI mener regjeringen bom-mer totalt med sin løsning på sykefraværet.

– Regjeringens oppskrift om å la bedrif-tene betale mer av sykelønnen for lang-tidsfravær for å få ned sykefraværet er total skivebom, sier han til Dagens Næringsliv.

Jens Stoltenberg har begrunnet forslaget om at arbeidsgiverne skal få mer økonomisk ansvar for sykefraværet med at arbeidsmiljøet må bli bedre. Økonomiprofessoren tror der-imot dårlig arbeidsmiljø er en av de mindre viktige årsakene til det høye sykefraværet.

– Sosialmedisinen sier at rundt 20-30 prosent av sykefraværet kan forklares med arbeidsmiljø. Resten ligger utenfor arbeids-givers kontroll. For å spissformulere det litt kan man si at samlivsproblemer kanskje er en større kilde til sykefravær i Norge enn arbeidsmiljø, sier Hagen til NRK.

ForbannetLEDEREN I NORSK INDUSTRI Stein

Lier Hansen, mener fi nansminister Kristin Halvorsen har tvunget fram den nye syke-lønnsordningen for å pynte på budsjettet.

– Nå er jeg så forbanna at jeg ikke kan få sagt det. Snart er det bare Frp vi kan stole på, sa administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri til Dagens Næringsliv etter at han fi kk høre forslaget til ny sykelønnsordning.

u

u

Blair truet med avgang

TONY BLAIR må offentliggjøre en dato for sin avgang. Det krever mer enn hundre av Labours parlamentsmedlem-mer.

Statsministeren nekter å gå ut med en tid for når han går av, men nå skvises han opp i et hjørne som kan føre til at han blir kastet ut av Downing Street før han runder ti år som statsminister i mai neste år. Det skri-ver Dagbladet som refererer fra The Times.

– Opprøret mot Blair gjør at statsministe-ren bør revurdere sitt standpunkt om å være taus om datoen for sin avgang, forteller regjeringskilder til den engelske avisen.

H og Frp større enn de rødgrønne

REGJERINGSPARTIENE har 43,7 pro-sent støtte i folke t, mens 44,3 prosent av de spurte i TNS Gallups nyeste partibarometer ville stemt på Fremskrittspartiet eller Høyre, skriver Nettavisen. Fremskrittspartiet er det partiet som går mest fram, og er landets største parti.

Verken KrF, Høyre eller Venstre ser forelø-

u

u

pig ut til å ville ha noe med partiet å gjøre.Men til tross for kalde skuldre fra potensi-

elle samarbeidspartnere er Frp-formann Siv Jensen evig optimist og forbereder seg på regjeringsmakt.

– Målet om regjeringsmakt må ikke bli viktigere enn hvorfor vi skal dit. Det er politik-ken som er det viktigste. Vi skylder velgerne å være forberedt på regjeringsmakt, og skal ikke gå på trynet gang på gang slik SV har gjort, sa partiformann Siv Jensen på sitt stra-tegiseminar i går, ifølge Dagsavisen.

Partiet er beredt på å stille opp i en regje-ring alene om det blir nødvendig.

– Vi har trukket opp mange forskjellige scenarier, blant annet det som går på at vi eventuelt må ta ansvar helt alene, sier nest-formann Per Sandberg til TV 2-nyhetene.

Partibarometeret viser også at en fjerdedel av dem som opprinnelig stemte på Arbei-derpartiet nå har ombestemt seg, og enten holder med andre partier eller er usikre på hva de ville ha stemt ved et eventuelt valg.

Frykter politisk ghetto

DET NYSTARTEDE Innvandrerpartiet er til skade for sine egne velgere og kan ghet-tofi sere politikken, mener kritikere.

Det er politikere som selv har innvandrer-bakgrunn og valgforskere som kommer med utspillene, melder Vårt Land.

Initiativtakerne til det nystartede Innvan-drerpartiet mener innvandrere i etablerte

u

SISTE UKEOmsorg halverte sykefraværet

TEKNOLOGIBEDRIFTEN Aarbakke star-tet en kampanje for trivsel på arbeidsplas-sen, og halverte sykefraværet. Bedriftsleder Ingebrigt Aarbakke mener folk kommer på jobb når de opplever at arbeidsgiveren bryr seg om dem. Derfor sørger bedriften for tilbud som samlivskurs og bowlingskvelder. Bedriften støtter også de ansatte økonomisk hvis de vil drive med fysiske aktiviteter som fotball og tennis.

– Man skal ha det gildt på jobben, det er det overordnede målet. Man må vise i handling at man setter pris på de ansatte, og hele deres familier, sier Ingebrigt Aarbakke til avisa Vårt Land.

Han er overbevist om at disse tiltakene virker positivt inn på fraværsstatistikken, og får støtte av forsker Stein Knardal ved Statens institutt for arbeidslivsforskning (Stami).

– Strekker bedriften seg langt for deg, strekker du deg langt for bedriften, sier Knardal til Vårt Land.

Sykelønnsordning rammer kvinnene

LEDER for Småbedriftsforbundet Kjell Nakken tror regjeringens forslag til ny syke-lønnsordning vil ramme kvinner hardest.

Han sier til Dagbladet at han tror små bedrifter vil tenke seg om en ekstra gang før ansetter kvinner hvis den nye ordningen blir innført, fordi kvinner har høyere sykefravær enn menn.

– Det er ingen småbedrift som har råd til å betale to lønninger for en stilling, sier han til avisen.

Han sier videre at å velte kostnadene over på næringslivet ikke vil hjelpe regjeringen.

– De tror at alle kostnader bare kan veltes over på bedriftene, men vi er hele tida avhengige av å få endene til å møtes, sier han videre.

Leder i Transportarbeiderforbundet, Per Østvold, er enig med Kjell Nakken.

– Alle trodde sykelønnsordningen var fre-det av en rødgrønn regjering. Dette kommer til å slå tilbake som en bumerang, for nå vil arbeidsgiverne kvie seg for å ansette folk fra svake grupper, tror Østvold, som også sitter i SVs sentralstyre.

Bygger vei for sykelønnspenger

ETTER VEDTAKET om å overlate deler av sykeværsutgiftene til arbeidsgiverne, fi kk regjeringen plutselig 2,5 milliarder mer å rutte med. Deler av dette beløpet skal gå til veibygging.

Det er årsaken til at Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hanssen lot seg hudfl ette av LO og opposisjonen i går, skriver VG i dag, som har fått opplysningene bekreftet fra informert hold. Regjeringskilder sier at det ikke er tilfeldig at regjeringen velger å ta denne belastningen så tidlig i stortings-perioden.

u

u

u

Syk, sykere, sykestFO

TO

: RA

NG

ØY

, NIN

A E

IRIN

/SC

AN

PIX

Samfunn

Saken: Regjeringen Stoltenberg har varslet partene i arbeidslivet om at den vil revidere avtalen om inkluderende arbeidslivsaktiviteter – IA-avtalen – gjennom å øke egen-andelene for arbeidsgiverne.Aktørene: Formelt er det regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og par-tene i arbeidslivet. Mest aktive har LO-leder Gerd-Liv Valla og NHO-sjef Finn Bergesen jr. vært så langt.Perspektivene: Innsparingspo-tensialet er påto til tre milliarder kroner neste år – eller mer, om fraværet fortsetter å øke.

I utgangspunktet driver bedriftene her i landet sin virksomhet utelukkende i forhold til eget overskudd. Ansatte som

faller ut av produksjonen for kortere eller lengre tid, uansett årsak, overtar samfun-net ansvaret for på de fl este områder.Det gjelder spesielt økonomisk, i forhold til trygdeytelser. IA-avtalen ble utformet av regjeringen Stoltenberg og undertegnet av partene i arbeidslivet rett før avgangen høsten 2001. NHO regnet ut at sykefra-været kostet landet 85 milliarder kroner i året. Avtalen var et fi reårig prosjekt hvor bedriftene forpliktet seg til å arbeide mot sykefravær, mot en kompensasjon fra det offentlige. Gjennom ulike tiltak som aktiv

sykemelding, skulle blandt annet langtids-sykemeldte og funksjonshemmede kunne komme raskere i arbeid. Målet var å få ned sykefraværet med 20 prosent innen utgan-gen av 2005. Partene ble raskt dypt splittet omkring avtalens konsekvenser. Dette har fortsatt til denne dag.

LO mente den «fredet» sykelønnsordnin-gen for fi re år. Det borgerlige stortingsfl er-tallet at den åpnet for endringer om sykefra-været ikke hadde gått ned når avtalen skulle evalueres i 2003. Sykefraværet økte. I 2001 lå det på 6,5 prosent. Sommeren 2002 på 7. Den gikk mot 7,5 ved utgangen av året. Arbeidsminister Victor D. Norman (H) tvilte høyt på om avtalen vil oppfylle sin intensjon. Prosessindustrienes Landsforening – hvor sykefraværet i deres medlemsbedrifter økte med 0,5 prosentpoeng samme høst – samt LO, YS og andre arbeidstagerorganisasjoner raste. Rett før utgangen av 2002 gjorde LO-leder Gerd-Liv Valla det klart at hun ikke vil godta kutt i sykelønnsordningen, uansett om sykefraværet kom til å øke. Det gjorde det også – til 7,8 prosent Slik har det fort-satt. Evalueringen høsten 2003 konkluderte med at avtalen var mislykket på alle punkt. I avtaleperioden hadde sykefraværet økt med 11,5 prosent. Også i IA-bedrifter hadde det økt. Inkluderingskonseptet ble vurdert som godt. Fra høsten 2003 fortsatt avtalen, mens virkemidlene ble justert.

Det fungerte likevel ikke. Til tross for en storm av protester, varslet arbeidsminister Dagfi nn Høybråten (Krf) sterk lut: Fraværet skal gjøres dyrere for bedriftene. Endrin-gene kom i forslaget til Statsbudsjett 2005, men ble trukket tilbake etter en storm av protester – og det faktum av fraværet sank

noe. På to år var avtale om inkluderende arbeidslivsvirksomhet blitt til en sykelønns-avtale som ikke reduserte sykefraværet med beregnede 20 prosent, men med 2,5. Uten dokumenterbare resultat fi kk IA-avtalen fortsette ut prosjektperioden. Sykefraværet falt som en sten - først med 25 prosentpoeng – rundt årsskiftet 2004 og utover i 2005. Etter regjeringsskiftet høsten 2005 ble avta-len forlenget til ut 2009. Allerede da ville arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) hatt med en åpning for at bedriftene skulle betale mer for langtidssykemeldte i

Aldri før brukes det så mange Aldri før brukes det så mange penger på helsetjenester, og aldri penger på helsetjenester, og aldri før har vi hatt så mange leger per før har vi hatt så mange leger per innbygger – og aldri før har vi hatt innbygger – og aldri før har vi hatt så høyt sykefravær som i dag.så høyt sykefravær som i dag.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 9

Sykelønnsendringen må skyldes grunnleggende uenighet i Regje-ringen om pengebruk. Stoltenberg

betaler nå en høy pris for fl ertallsstyret.Selv om alle regjeringer de siste ti årene

har syslet med tanker om å stramme inn sykelønnsordningen, kom denne regjerin-gens innstramning overraskende. Den har tross alt vunnet et valg på et løfte om ikke å tukle med sykelønnsordningen. I store deler av fagbevegelsen var dette ene løftet avgjørende for at de mer eller mindre aktivt støttet det rød-grønne alternativet.

Så kan man si at fagbevegelsen var dum som trodde på politiker-nes løfter, men den var i hvert fall ikke dummere enn et samlet observa-tørkorps. Arbeiderpartiet tapte valget i 2001 blant annet fordi det oppsto tvil om partiets holdning til sykelønn – alle har etter den tid regnet med at partiet ikke en gang til ville gjøre noe som kunne svekke troverdig-heten på dette området.

Arbeiderpartiet, SV og Sp. forsvarer seg med at de aldri har lovet å skjerme arbeidsgiverne. Da de sa at de ville forsvare sykelønnsord-ningen, var det sett fra et arbeidstakerståsted – ordningen skulle ikke bli dårligere for de ansatte. Men de lovte også å videreføre avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv, og den er nå brutt – muli-gens ikke formelt, men helt sikkert reelt. Spesielt for de rødgrønne har det vært et hovedpoeng at man bare får til endringer i arbeidslivet, dersom man samarbeider med de ansattes organisasjoner. Denne ukens regjeringsvedtak bærer bud om det motsatte av samarbeidsvilje. Det oppfattes som en så stor provokasjon at det kan sette hele det faglig-politiske samarbeidet i fare.

Sannsynligheten er imidlertid størst for at det ikke vil skje. Tre år fra nå kan det hende at den siste ukens hendelse vil være glemt. Man skulle tro at det skal mer enn ett regjeringsvedtak til for å knekke den norske samarbeidskulturen. Det kan også hende at det tre år fra nå vil bli sett på som en genistrek å la arbeidsgiverne betale litt også for de mange langtidssykemeldte. Det er et slikt press i arbeidsmarkedet nå, at mange bedrifter ikke kan velge hvem de vil ansette. De må ta de de får, selv om de kanskje vurderer risikoen for sykmeldin-ger som stor.

Derfor er det kanskje lurt å vente med å vurdere Regjeringens tiltak, og i stedet konsentrere seg om årsakene til at det kom. Hvorfor tok Regjeringen sjansen på et så stort troverdighetstap, og på å legge seg ut med sine nærmeste allierte?

Det kan ikke være andre grunner enn at de trengte penger for å få til enighet i Regjeringen om budsjettet. Både Hans-sen og Stoltenberg har helt sikkert ønsket

endringer i sykelønnen over lang tid, men det at de fi kk med seg resten av kollegiet nå, og at de gjorde det uten drøftelser med partene, skyldes åpenbart de interne dragkamper om budsjettet. Regjeringens påstand om at den har jobbet med dette tiltaket lenge er helt sikkert riktig. Men det er mange ting Regjeringen jobber med som det ikke blir noe av.

Det må være riktig å betegne tiltaket som «desperat», fordi vedtaket ble fattet uken etter at budsjettet egentlig skulle ha vært ferdig. Det mest sannsynlige er at

de tre regjeringspartiene har stilt ufravikelige krav som ikke lot seg innfri med mindre man skaffet noen milliarder ekstra i budsjet-tets ramme. Det gjør man ved å redusere budsjettets utbetalinger til sykelønn.

For Jens Stoltenberg må dette ha vært pinefullt. Vel fi kk han igjennom en av de innstramningene i sykeløn-nen han egentlig har ønsket seg i mange år, men han har mistet autoritet i regje-ringskollegiet. De rammene han og Kristin Halvorsen satte før start er rett og slett ikke blitt akseptert av de andre. Det har han nok aldri opplevd før – fordi han bare har erfaring fra ettpartiregjeringer.

Vi vet fra his-torien at det

er ekstra vanskelig å holde budsjettdisiplin i fl erpartiregjeringer. Alle regjerings partier må ha noe som deres velgere kan bli fornøyd med, og alle regje-ringspartier kan styrte regjeringen. I de interne drøftelser er det ikke bare en enkelt statsråd som står mot fi nansministe-ren og stats-ministeren. I enkelte saker kan det være en statsråd og et helt parti som står i mot de to som skal passe på helheten i budsjettet.

Ukens sykelønnsvedtak viser, etter alle sannsynlighet, at Stoltenberg ikke har klart å stå i mot.

Rødgrønn desperasjon

POLITISK ANALYSE

«For Jens Stoltenberg må dette ha vært pinefullt. Vel fi kk han igjen-nom en av de innstramnin-gene i sykeløn-nen han egent-lig har ønsket seg i mange år, men han har mistet autoritet i regjeringskol-legiet.»

Av Aslak Bondeaslakbonde@

politiskanalyse.no

FOT

O: P

AU

L K

LE

IVE

N/S

CA

NP

IX

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

partier ikke kjemper minoritetenes sak. De vil samle velgerne for å få mer gjennomslag.

Men Arbeiderpartiets Saera Khan og Høyres Afshan Rafi q frykter partiet kan virke mot sin hensikt.

– Dette er et kjempestort tilbakeslag for innvandrer i norsk politikk. Jeg fordømmer det sterkt, sier Khan til Vårt Land.

– Hvis inkludering er målet, er ikke dette veien å gå. Alle med innvandrerbakgrunn har interesse av å bekjempe gruppetenkningen i samfunnet. Dette bidrar til det motsatte, sier Ashan Rafi q i Høyre til avisen.

Valgforsker Frank Aarebrot advarer om at Innvandrerpartiet kan ghettofi sere politikken.

– Innvandrere er ghettofi sert på veldig mange områder, men politikken har vært et unntak. Nå skapes enda en ghetto, sier han til Vårt Land.

Kraftprisene kan felle Stoltenberg

INVESTOR og Ap-mann Ove Gusevik sier til Dagbladet at en eventuell kraftkrise kan forhindre at Stoltenberg blir gjenvalgt.

– Går bensinprisene i USA opp, spøker det for gjenvalg for den sittende presiden-ten. Går strømprisene vesentlig opp for industrien og forbrukerne i Norge, tror jeg det vil bli vanskelig for Stoltenberg å bli gjen-valgt også, sier Gusevik til Dagbladet.

Gusevik mener utbygging av gasskraft-

u

verk er regjeringens eneste mulige, langsik-tige løsning for å løse kraftproblemet, og at økt skatt overfor kraftselskapene kan være et pressmiddel for å tvinge dem til å bygge ut kraftanlegg.

– Politikerne kan bli provosert av at ener-giselskapene har så høye overskudd, uten at det bygges ut ny kraft. Å skattlegge dem hardere kan rettferdiggjøres om selskapene ikke stiller opp på en fellesdugnad for CO2-rensing, sier Gusevik til avisen.

Provosert over SV og Senterpartiet

Lederen i det nye industriforbundet Indus-tri Energi, Leif Sande, har bakgrunn som SV-politiker. Nå går han til frontalangrep mot sine tidligere partifellers energipolitikk.

Denne uka ble Norsk Olje og Petrokje-misk Forbund (NOPEF) og Kjemisk Forbund slått sammen. Det nye forbundet får 47 000 medlemmer og blir det nest største LO-for-bundet i privat sektor.

Leder for det nye forbundet er Leif Sande, som i tillegg til å ha vært leder for NOPEF også har vært fylkestingsrepre-sentant for SV. Det hindret ham ikke i å rette en bredside mot regjeringen.

2006. Det fi kk han ikke. Men sykefraværet har ikke blitt redu-

sert. Mandag denne uken gikk han ut og varslet at arbeidsgiverne – ikke de ansatte – fra neste år må betale mer. Sykefraværet i 2007 er beregnet til nesten 27 milliarder kroner. Endringene utgjør under ti prosent. IA-avtalen fungerer fortsatt ikke. Etter en kort nedgangsperiode i 2004 og 2005 er det nå tilbake på om lag 7,5 prosent – der det også lå for fem år siden. I sommer la regje-ringen frem for partene at de tiltakene som til da var iverksatt for å få ned sykefraværet,

ikke hjalp. Regjeringen har derfor ikke blitt angrepet på sak – IA-avtalen fungerer ikke – men på prinsipp: Ingen endring skal gjø-res i avtalen uten at partene er enige om det, som det heter der. Tillitsbrudd, kaller LO-lederen det. Uanstendig, sier LO-sjefen. Men IA-avtalen er ingen sykelønnsavtale, men en avtale om et inkluderende arbeids-liv for de som ellers vil falle utenfor. Denne siden av avtalen består.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

FOT

O: M

OR

TE

N H

OL

M / S

CA

NP

IX

10 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

De fi nansielle resultatene av oppkjøp og fusjoner er dårligere enn forventet, erkjenner nordiske topp-sjefer. Konsulenter advarer nå mot oppkjøpsyrhet.

AV ANITA MYKLEMYR

am@ukeavisen.no

I en ny, internasjonal under søkelse fra Accenture og The Economist Intelligence Unit innrømmer 56 prosent av de nordiske topplederne som har deltatt at de ikke oppnådde de forventede synergieffektene på kostnads siden ved siste oppkjøp. 52 prosent bommet på forventet omsetningsvekst.

– Når vi tolker svarene, ser vi at lederne mener at de er veldig fl inke til å planlegge og til å se potensia-lene i oppkjøp og fusjoner. Resulta-tene viser imid-lertid at de ikke er riktig så fl inke som de tror, sier John Harald Aadne, seniorkonsulent i Accen-ture i Norge med ansvar for den nordiske delen av undersøkelsen.

– Overvurderer ledere mulig hetene ved fusjon og oppkjøp?

– Resultatene viser i alle fall at det er en stor utfordring å kjøpe selskaper. Man sitter ikke på innsi-den, og det er ikke lett å identifi sere det reelle potensialet.

GjennomføringHvorfor bommer så mange som halvparten av oppkjøpere når de lager estimatene sine? Én for-klaring kan ligge i forarbeidet. Når et mulig oppkjøp nærmer seg avtale, får kjøper tilgang til data for å gjennomføre en såkalt «due dilli-gence»: en gjennomgang av viktige fi nansielle og forretningsmessige forhold i selskapet. Ifølge Aadne er det store forskjel-ler på hvor dyktige selskaper er til å gjennomføre en grundig gjen-nomgang og nyttiggjøre seg av til-gjengelig informasjon. Ved store oppkjøp ser vi at de selskapene som gjør et godt arbeid her, gjerne tref-fer bedre på sine estimater og er bedre forbredt på utfordringene, enn andre selskaper. For øvrig tror jeg mye ligger i selve gjen-nomføringen. Fra dag én trenger man en program organisa sjon hvor ansvarsfordelingen er tydelig. Man må prioritere hvilke områder man skal begynne med, og ha gode ruti-ner for oppfølging og gevinstrea-lisering.

Undervurderer ITIfølge undersøkelsen er integrasjon av IT ofte den største utford ringen. Bare 2 av 10 nordiske lederne mener at integrasjonen var vellyk-ket ved siste internasjonale opp-kjøp. 1 av 3 mener integrasjonen var vellykket ved nasjonale oppkjøp og fusjoner.

– Undervurderer sjefene IT-utford-ringene?

– Når tallene er så åpenbare

som dette, så tyder det på at ledere undervurderer hva som kreves for å integrere og konsolidere de ulike systemporteføljene. Det er lett å sette opp et målbilde med en fel-les it-plattform. Veien frem tid kan imidlertid være vanskelig.

InntektsoptimisterOgså på omsetningssiden bommer litt over halvparten av sjefene med estimatene. Her har ikke Accenture så mange data fra undersøkelsen å bygge på, men erfaringen deres er at mange er for optimistiske på kundesiden.

– De regner med at oppkjøpet rommer et poten-sial for fl ere kunder, men det viser seg at det ikke er så lett å frigjøre dette potensi-alet. Noen bransjer har ikke god nok systemstøtte på kun-desiden. De har ikke god nok oversikt over hvilke kunder de har, hva de leverer til dem og hvordan lønnsomheten er for de ulike pro-dukter. Skal du krysse salget fra to organisasjoner, krever det at du forstår kundene dine. Du må vite om du kan selge de nye varene og tjenestene til disse kundene, sier Aadne.

Han mener det også ser ut som om mange selskaper retter foku-set mer mot kostnader enn mot omsetningsvekst.

– Du må gjøre begge deler, men

det er viktig at man ikke underpri-oriterer inntektssiden.

Store bedrifterI alt 420 toppledere fra USA, Stor-britannia, Tyskland, Sverige, Norge og Finland har deltatt i undersøkel-sen. 83 av selskapene er nordiske. 22 bedrifter er norske. Tenden-sen er den samme over alt, og ser man alle landene under ett, er det litt over halvparten av lederne, 55 prosent, som sier at de forventede synergieffektene på kostnadssiden ikke slo til. På inntektssiden oppgir nesten halvparten at de ikke nådde sine mål. I Norge er det store sel-

skaper med over seks milliarder kro-ner som har deltatt i undersøkelsen. Ifølge John Harald Aadne skal man derfor være forsiktig med å si at funnene er represen-tative for alle norske bedrifter.

– Mange av de største bedriftene gjennomfører opp-

kjøp på tvers av lande grensene, og dette er mer krevende enn å kjøpe opp hjemme. Utfordringene kan være annerledes i mindre bedrifter, men det er grunn til å tro at utfor-dringene følger noen av de samme trekkene.

Advarer mot oppkjøpsyrhetDet er sjelden konsulentene ber næringslivet bremse. Det har imidlertid skjedd i kjølvannet av

denne undersøkelsen. Partner i Accenture i Sverige, Lars Börjes-son, sier til den svenske avisen Dagens Industri at det nå er grunn til å advare mot oppkjøpsyrheten i næringslivet. Ikke minst ved grenseoverskridende forretninger. Undersøkelser Accenture har gjort viser ifølge Börjesson at selskaper som konsentrerer seg om organisk tilvekst, og har oppkjøp som en komplementær strategi, presterer best. John Harald Aadne fra Accen-ture i Norge deler den svenske part-nerens oppfatning.

Det er mye kapital tilgjengelige, og mange driver oppkjøp fordi de ser andre gjør det. Hvis oppkjøp er et resultat av mye kapital eller av at man føler at man må, så er sannsynligheten for å lykkes min-dre enn hvis oppkjøpet gjøres ut fra et strategisk rasjonale.

Til tross for at rundt halv parten av selskapene ikke klarer nå de målene de har satt for oppkjøp og fusjoner, så mener en av tre nordiske selskaper at oppkjøp er helt nødvendig for å overleve. Aadne mener at denne oppfattelse av oppkjøpenes nødvendighet, kan være høyst reell.

– Hvis andre fusjonerer,kan bedrifter som kun fokuserer på organisk vekst oppleve så svekket konkurransedyktighet at det blir et oppkjøpsmål, For å lykkes med oppkjøp, gjelder det imidlertid å ha is i magen og å fi nne de rette oppkjøpskandidatene. Det er ofte verre å gjøre et oppkjøp som ikke lykkes enn å la være.

Annenhver fusjon når ikke måletPetter Jansen og Jørgen Lindegaard støtte på større utfordringer enn forventet etter fusjonen mellom SAS og Braathens.

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX

«For å lykkes med oppkjøp, gjelder det å ha is i magen.»

Internasjonal undersøkelse:

John Harald Aadne

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 11

FOT

O: S

VE

N N

AC

KS

TR

AN

D/S

CA

NP

IX

Ingress

LIV & LEDELSE

LEDERUTFORDRINGEN:

Mektige Persson i maktkamp om velgerne

Side 16

Valgkampen i Sverige er beintøff. Statsminister Göran Persson sparer ikke på kruttet. Hans leder-utfordring er å få det svenske folket til å satse på det de har.

Narsissistiske ledere leverer de beste resultatene Side 12–15

LEDERSPEILET:

Georg Just gjør ting på sin måte Side 20

LEDERVERKTØY:

Slik håndterer du konfl iktforhandlinger Side 24

12 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Skap bedre møterMANGE SYNES at det er aldeles for mange møter og at de ofte er bortkastet tid. Men møter er et utmerkede lederverktøy dersom de har mål og mening og har de riktige deltakerne som har rukket å forberede seg.

Hvilke møter har dere faktisk behov for? Alle møter må ha et formål, enten det er ren informasjon, idémøter eller møter som har med den sosiale kontakten å gjøre.

Arranger møtet slik at dere oppnår formålet. Deltakerne skal vite hvilken type møte det er for å kunne forberede seg. Iblant rekker det med en kort gjennomgang på stående fot, et annet møte får ta lengre tid og noe kan legges utenfor arbeidsplassen.

Steensnæs overkjørtSTYRELEDER Einar Steensnæs i Norfund ble overkjørt av styremedlem-mene i selskapet – som heller støttet administrerende direktør i spørsmå-let om størrelsen på en investering. Norfund – Statens investeringsselskap for næringsvirksomhet i utviklingsland – ble frarådet å investere 20 millioner dollar i India, men styremedlemmene Borger A. Lenth, Grete Faremo og en tredje, valgte å overse de faglige

rådene, skriver Dagens Næringsliv. De fagansvarlige tilrådde at investerings-beløpet skulle settes til null. India er ikke av typen «minst utviklede land» – et såkalt MUL-land – eller et hoved-samarbeidsland for Norge. Steensnæs anbefalte at beløpet skulle settes til 10 millioner dollar, men ble nedstemt. Norfund skal investere i virksomhet i utlandet som skal skape sysselsetting og redusere fattigdom.

Sjefer som er så selv-opptatte at de er forel-sket i seg selv, leverer ekstremt mye bedre og ekstremt mye dårligere resultater enn gjennom-snittssjefene.

AnitaMyklemyr

am@ukeavisen.no

Det viser en ny studie om narsissis-tiske ledere fra professorene Arijit Chatterjee og Donald C. Hambrick ved Pennsylvania State University i USA.

De to forskerne har satt 111 sjefer i it-selskaper under lupen. Funnene de har gjort viser at narsissistiske sjefer har en tendens til å forfølge mer dynamiske og grandiose stra-tegier enn de mer moderate sjefene. Resultatet er at de håver inn større gevinster, men også at de går på større tap, enn gjennomsnittsle-derne.

Verken bedre eller dårligereOver tid jevner imidlertid effekten av de store gevinstene og tapene seg ut, viser studien, og i det lange løp er det ingenting som tyder på at de narsissistiske lederne gjør det ver-

ken bedre eller dårligere enn min-dre fargerike typer.

Dermed peker disse funnene i en litt annen retning enn funnene ledelsesforskeren Jim Collins pre-senterte i bestselgeren «Good to great» i 2001. I fem år studerte Collins og kollegene hans fremra-gende amerikanske selskaper for å se hva som skilte de fremragende fra de gode. De fant 11 selskaper som hadde en avkastning som var nesten syv ganger høyere enn det generelle markedet. Et av kjenne-tegnene ved disse selskapene var at de alle som en ble ledet av ydmyke, beskjedne og viljesterke ledere som hadde større ambisjoner på selska-pets vegne enn på egne vegne.

Vågale bransjer«Hvis jeg bare hadde hatt litt ydmyk-het, ville jeg vært perfekt», skal Ted Turner ha sagt. Turner er mediemo-gulen som har grunnlagt sukses-ser som CNN Headline News, CNN International og Cartoon Network, og hvis replikker som denne er et tegn på narsissisme, er han i godt selskap. Ifølge Michael Maccoby, forfatteren av boken «The Pro-ductive Narcissist», er også topp-sjefer som Jack Welch i General Electrics og Bill Gates i Microsoft vaskeekte narsissister.

Hva er så en narsissist? I studien til professorene Chatterjee og Ham-bricks er det en leder med oppblåst ego. Det refl ekteres i følelser som

overlegenhet, følelsen av at man er berettiget til å følge andre «regler» enn andre mennesker, og et kon-stant behov for oppmerksomhet og beundring.

Det kan være at bransjer som it, media, underholdning og mote er spesielt tiltrukket av denne typen ledere, mener forskerne. Når tem-poet er høyt og forandringene mange, er det mange som ønsker seg nettopp den dristige dynamik-ken som de narsissistiske lederne

representerer. Chatterjee og Ham-brick mener det ville vært nyttig å undersøke om andelen narsis-sistiske ledere er høyere i «frie» bransjer enn i andre bransjer. De er heller ikke umulig at narsis-sistiske ledere vil fungere ulikt i ulike bransjer. Ifølge professorene er det blant annet rimelig å anta at narsissistiske ledere kan ha en mer negativ effekt under mer sta-bile omgivelser enn det it-bransjen representerer.

«Jeg» og «meg»For å avsløre narsissistiske person-lighetstrekk hos folk, bruker psy-kologene tester. Å få 111 toppsjefer i IT-bransjen til å delta i en hvilken som helst undersøkelse, ville vært vanskelig. Å få alle til å møte opp hos psykolog til test, ville vært umu-lig.

Forskerne valgte derfor å bruke seks offentlig tilgjengelige indika-torer som mål på graden av narsis-sisme hos den enkelte leder.

Ny amerikansk forskning:

Selvopptatte sjefer leverer ekstreme resultater

Narsissistiske ledere – ytre kjennetegn Hvor stor plass har bilder av sjefen fått i selskapets årsrapport? Hvor fremtredende er administrerende direktør i bedriftens pressemeldinger? Hvor lang er presentasjonen av sjefen i selskapets «hvem er hvem»? Hvor ofte bruker topplederen ordene jeg, meg, mine og mitt i intervjuer? Hvordan er forholdet mellom topplederens lønn og goder og lønningen og godene til den personen

i selskapet som har nest best betalt?

Slik leder narsissistiske ledereDe skifter strategi oftere enn andre ledere.De gjennomfører fl ere og større fusjoner og oppkjøp enn andre sjefer.Sammenlignet med gjennomsnittet i bransjen, leverer de ekstreme resultater – i både positiv og

negativ retning.Lønnsomheten i selskapene de leder er mer fl yktig enn i andre selskaper.

Kilde: «It’s All About Me: Narcissistic CEOs and their Effects on Company Strategy and Performance» av Arijit Chatterjee og Donald C. Hambrick.

■■■■■

■■■

■

Fakta

Einar Steensnæs

FOT

O: S

CA

NP

IX

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 13

ANGELA MERKEL, Tysklands første kvinnelige forbundskansler, topper Forbes’ liste over verdens mektigste kvinner.

30 av de 100 mektige kvinnene på listen er politikere, og USAs utenriksminister Condoleezza Rice, ligger som nummer to på listen. Andre politi-kere som når høyt opp er Michelle Bachelet, Chiles første kvinnelige president, Han Myung-sook, Sør-Koreas første kvinnelige statsminister og Finlands president Tarja Halonen.

Forbes har rangert de mektige kvinnene etter

synlighet og økonomisk innfl ytelse, og dette er de ti kvinnene som topper listen: Angela Merkel, for-bundskansler Tyskland; Condoleezza Rice, utenriks-minister USA; Wu Yi, visestatsminister Kina; Indra Nooyi, toppsjef i Pepsi, USA; Anne Mulcahy, sty-releder og toppsjef i Xerox, USA; Sallie Krawcheck, fi nansdirektør i Citigroup, USA; Patricia Woertz, toppsjef i Archer Daniels Midland, USA; Anne Lauvergeon, styreleder i Areva, Frankrike; Brenda Barnes, toppsjef og styreleder i Sara Lee, USA; og Zoe Cruz, president i Morgan Stanley, USA.

Verdens mektigste kvinner

Ekstrem selvopptatthet gir ekstreme resultater viser en ny undersøkelse.

«Dette er de topplederne vi må leve med nå, fastslår Hambrick.»

Bla om!

Saken fortsetter:

—Behov for motvekt

NarsissismeOpprinnelig en betegnelse fra

psykoanalytisk teori på en erotisk ladet opptatthet av og kjærlighet til seg selv som innebærer en man-glende evne til kjærlighet overfor andre.

Ordet kommer fra historien om Narkissos i gresk mytologi. Narkis-sos var så vakker og kjærlig at alle la seg begjærlig etter ham. Etter hvert blir han hard i hjerte og sinn. Han rømmer inn i skogen, kom-mer til et tjern, ser sitt speilbilde i vannet og «kjenner seg selv» igjen. Han forelsker seg så sterkt i sitt eget bilde at han ikke kan rive seg løs fra stedet. Til slutt smelter hans legeme; en blomst, narsiss, vokser fram i hans sted.

■

■

Fakta De så på hvor stor plass bil-der av administrerende direktør hadde i selskapenes årsrapport, hvor fremtredende sjefen var i bedriftens pressemeldinger og hvor lang presentasjonen av sjefen var i selskapets «hvem er hvem». De gikk igjennom intervjuer sjefene hadde gitt, og målte frekvensen av ord som «jeg», «meg», «min» og «mine». Til slutt gikk de også igjennom sjefenes goder, og målte forhol-det mellom topplederens lønn og goder og lønnen og godene til den sjefen som var nest best betalt i fi rmaet.

Sårbar lønnsomhetAlle lederne i studiene har vært sjef i ett og samme selskap i fi re år i løpet av perioden 1992-2004. Ved å sammenligne graden av narsissisme hos sjefen med

ulike aspekter ved selskapenes stra-tegi og prestasjoner, fant forskerne at narsissistiske sjefer skiller seg fra gjennomsnittssjefene på fl ere områder:

De skifter selskapsstrategi hyp-pigere, de gjen-nomfører fl ere og større opp-kjøp av andre og de leverer ekstreme fi nan-sielle resultater i positiv og negativ retning. Lønn-somheten viser seg imidlertid å være mer sårbar enn i selskaper som er ledet av mer moderate sjefer.

– Mens mindre narsissistiske toppsjefer kan være tilbøyelige til å forfølge steg-for-steg strategier som medfører raffi nering og utdyping

av status quo, vil narsisstiske ledere bevege seg mot mer ekstreme valg. Spesielt engasjerer de seg i sub-stansielle strategiske endringer og betydelige oppkjøp. Dette viser hvordan den narsissistiske sjefen

bruker rollen sin til å generere dristige strategier, sier Chat-terjee og Hambrick i en pressemelding om forskningen.

Økende antallDe har ikke målt det, men professor Donald C. Ham-brick tror det sitter

fl ere narsissister i sjefsstolene rundt omkring enn det gjorde tidligere. Går man noen få tiår tilbake, mener Hambrick at den typiske toppsjefen var en stødig forvalter og tjener som ville holde organisasjonen sammen,

ønsket å forlate den i god stand og som ville levere tilfredsstillende resultater for alle parter som var involvert. I dag er det mer sannsyn-lig at toppsjefen er en fargerik og engasjert type som liker å ta risiko, en som ser på seg selv som noe i nærheten av en berømthet.

Siden det trolig blir fl ere av de narsissistiske sjefene, mener Ham-brick at det er viktig å måle det de driver med.

– I toppsjiktet i næringslivet er dette de menneskene vi må leve med nå, fastslår Hambrick.

FOTO: SCANPIX

Angela MerkelAngela Merkel

14 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

I Norge kan sjefen godt være lite glamorøs. Sånt betyr mindre i Norge enn i mange andre land, sier Janne Jarnfeldt, administrerende direktør i MPS i Norge.

MPS er et internasjonalt konsu-lentfi rma som blant annet jobber med organisasjonsutvikling, leder-utvikling og rekruttering. I Norge rekrutterer de 20-30 ledere i løpet av et år, og jobber med lederutvik-ling av mellom 100 og 150 personer. Administrerende direktør Janne Jarnfeldt registrerer at det er stor forskjell i synet på lederrollen bare mellom Norge og Finland, hvor MPS har hovedkontor.

– I Finland dyrker de ledere i større grad enn her. Avstanden mellom ledere og medarbeidere er større, og dermed har lederne

større muligheter for å utvikle seg i sin karismatiske rolle.

Vil ha tradisjonelle ledere– De amerikanske forskerne Arijit Chatterjee og Donald C. Hambrick mener å se at etterspørselen etter narsissistiske ledere øker. Ser du den samme økte etterspørselen i nærings-livet i Norge?

– Nei, egentlig gjør jeg ikke det. Mitt inntrykk er at de grunnleg-gende, tradisjonelle prinsippene fortsatt gjelder. En leder skal være fl ink i jobben sin, være god til å lede mennesker, være interessert i dem, ha et nettverk og representere fi r-maet på en positiv måte.

Det er lett å se på resultatene en leder har skapt, og bruke det som et fasitsvar på ledelse. Ifølge Jarn-feldt er det imidlertid ikke gitt at en leder som Eivind Reiten, som

har godt omdømme og bare er syn-lig eksternt når han må, vil være fasiten andre steder.

Kompetanse og samarbeidsevne– Når man rekrutterer er det viktig å vurdere lederens kompetanse, motiva-sjonen for å ta jobben ,samt personlige egenskaper. Vil en slik ledertype passe inn i denne bedriften?

– Trygve Hegnar eier selskapet han leder, bruker mye av sin per-sonlighet i jobben og lykkes med det. Når styrer skal ansette ledere som ikke er eiere, vil enkelte fore-trekke ledere som bruker mye av sin personlighet, mens andre skyr personer med høy profi l. De fl este norske styrer setter kompetanse, personlighet og samarbeidsevne langt høyere enn lederens evne til å fremheve egen person.

– Mindre glamorøst i Norge

Arne Selvk, seniorkonsulent ved AFF, har ofte advart mot narsissistiske ledere.

«Jeg har advart mot de negative sidene hos narsissistiske ledere. Det positive ved disse lederne er at de er fl inke til å skape oppslutning og begeistring.»

Vinn frokost med sjefenBistandsjef straffet kritikereANSATTE SOM VAR uenige med Norfund-sjef Per Emil Lindøe, kunne risikere svakere lønnsutvikling og degra-dering i forhold til kollegaene, skriver Dagens Næringsliv. Avisen referer til en intern revisjonsrapport fra Ernst & Young.«De som argumenterer mot adminis-trerende direktør i Norfund opplever sanksjoner i form av mindre ansvar, svakere lønnsutvikling, tilsidesetting

og det som kan oppfattes som faktiske degraderinger», står det i rapporten i følge avisen. Rapporten er utarbeidet av revisjonsselskapet i forbindelse med anklager om talltriksing rettet mot det statlige bistandsfondet Norfund. Den ble lagt fram for Norfunds styre, med Einar Steensnæs som styreleder, men styret har valgt å ikke feste lit til rap-porten. Dette understreker også Lindøe selv i et leserbrev til avisen.

Fortsettelse fra forrige side: Selvopptatte sjefer leverer ekstreme resultater

– Behov for motvekt– De narsissistiske lederne som lykkes over tid, jobber ofte sammen med mennesker som tar seg av det jordnære og drifts-messige, sier Arne Selvik ved AFF.

Arne Selvik, seniorkonsulent ved AFF ved Norges Handelshøy-skole, har ved fl ere anledninger advart næringslivet mot narsissis-tiske ledere. De nye funnene fra USA, som viser at narsissistiske it-ledere leverer ekstreme resultater både i positiv og negativ retning, har ikke fått ham til å forandre mening.

Svære ideer– Jeg har advart mot de negative sidene hos narsissistiske ledere. Det positive ved disse lederne er at de er fl inke til å skape oppslut-ning og begeistring. De kan være gode i en innovasjonsfase og i noen situasjoner kan de skape fantastiske resultater. Dette er imidlertid positive sider man lett kan la seg blende av, sier Selvik.

– Dette er sjefer som har svære ideer. De prøver dem ut, og får noen nye svære ideer. Noen gan-ger treffer de, og da kan det gå

riktig bra. Ulempen er at det som regel ikke varer særlig lenge. De bruker seg selv for alt de er verdt. I tillegg til å risikere å brenne seg ut, sliter de ofte ut folk de har rundt seg. Dette er sjefer som tar masse plass.

Begrenset varighetSelvik sier studien til Arijit Chat-terjee og Donald C. Hambrick er spennende, men at den har noen begrensninger. Én av dem er at de har brukt ytre indika-torer istedenfor studier av per-sonlighetstrekk og fremtreden, slik psykiaterne gjør. En annen begrensning er at de kun har studert it-bransjen og sje-fer som har sittet i minst fi re år.

– Med dette utvalget mister de en rekke sjefer med veldig sterke narsissistiske trekk. En del av disse ryker ofte ut allerede etter

et år eller to, sier Selvik.

MotvektNår narsissistiske sjefer har over-levd i fi re år eller mer, skyldes det ofte at organisasjonene har vent seg til at de har en slik leder, påpe-ker Selvik. Sannsynligvis har de en motvekt internt, for eksempel en ledergruppe eller en nestkom-

manderende som repre-senterer kom-plementære ferdigheter. Antagelig er det disse som står for det jordnære og driftsmessige.

– Hvis man har en stor nok luftballong, med masse gass, trenger man noen tunge sandsek-ker for at den ikke skal stige til himmels.

Bill Gates, Jack Welch og Steve Jobs har gjort suksess fordi de har ledere rundt seg som er i stand til

å drive den daglige businessen.

– Ledelse er samspill– Er det blitt fl ere eller færre narsis-sistiske ledere enn før?

– Jeg tror det er blitt fl ere av dem, og vi ser dem på fl ere områ-der. Hele vår kultur beveger seg i narsissistisk retning. Helt fra barnehagealder påvirkes unger

til å tro at suksess handler om å lykkes gjennom å bli sett, ikke om å få til noe i samspill med andre. Min viktigste appell til ledere er at ledelse ikke handler om å bli sett, men om å se andre. Ledelse hand-ler om å få til ting gjennom andre mennesker. Dette til forskjell fra den narsissistiske atferden, som handler om å opptre solo.

FOTO: KNUT SNARE

Her i Norge trenger ikke sjefen være så glamorøs, sierJanne Jarnfeldt, admi-nistrerende direktør i MPS i Norge.

ERICSSON-SJEFEN Carl-Henric Svanberg lodder ut frokoster med seg selv blant de ansatte.Det er 25 plasser hver måned, og alle som en kan melde sin interesse, skriver nyhetsbrevet Chefdirekt. Bakgrunnen for tiltaket er en erkjennelse av at det ikke alltid er så lett for sjefen å vite hva medarbei-derne egentlig synes og tenker. Frokostene gir rom for samtale med toppsjefen, og på et seminar i Sve-rige sa Carl-Henric Svanberg at det er under disse frokostene de virkelige sannhetene kommer frem.

Velfærdskommunen i det 21. århundre – om hvordan danske kommuner møter rikdommens dilemma, grenser for offentlig velferd og konsekvenser for finansiering av offentlige velferdstjenester.Adm. direktør Peter Gorm Hansen, KL

Fra pensjonsalder til pasjonsalder – den store svenske undersøkelsen av rekordgenerasjonen.Forskingsleder Thomas Fürth, Kairosfuture, Sverige

Rikdommens dilemma – scenarier ved økende privat rikdom og relativt fattigere offentlig sektor.Seniorøkonom Marit Svensgaard, Econ og skribent og sosiolog Andreas Hompland

Tør våre politikere prioritere og lede, eller er de «puddinger» som lar seg styre av siste medieoppslag?Professor Sigurd Allern, UiO

KOMMUNEØKONOMI 2006

Rikdommens dilemma20.-21. SEPTEMBER 2006

I Norge utgjør statens utgifter ca 55% av total verdiskapning. Når verdiskapningen har økt har

offentlige utgifter økt noenlunde tilsvarende. Forskere mener at vi nå står overfor en velferdsutfordring

der det offentlige kan komme til å bli relativt fattigere i forhold til økende privat rikdom og forbruk.

En viktig årsak er at det offentlige i høy grad leverer mange tjenester som vanskelig lar seg

automatisere, mens vi som konsumenter også etterspør varer hvor produksjonene over tid

effektiviseres og automatiseres.

Vil du være med å drøfte sentrale problemstillinger med eksperter på alle nivå, må du delta på vår

konferanse «Kommuneøkonomi 2006 - Rikdommens dilemma» på Radisson SAS Plaza Hotell, Oslo.

Fra programmet

For mer informasjon og påmelding se www.kskonsulent.no eller www.ks.no

16 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELiv & Ledelse

S ocialdemokraterna har bygd «Folk-hemmet» ved å legge sten på sten i

65 år. De siste ti årene har Göran Persson vært partiets «Bror Duktig», og liksom i eventyret har han til slutt blitt stående alene igjen mot den «stora stygga vargen» – i dagens utgave den fremgangsrike, borgerlige «Alliancen för Sverige».

Om det holdt hardt å sikre regjeringsmakt etter valget i 2002, så står den godt sammenføyde, sosial-demokratiske maktbasen i Sverige overfor en ennå større oppgave ved Riksdagsvalget neste søndag. Siden valgkampstarten for en måned siden har meningsmålingene mest pekt mot blått fl ertall og regjeringsskifte. Bare i det siste kan det synes som om stemningen svinger litt mer mot Göran Pers-sons parti.

Klasse-aksen viktigstÅrsaken kan være at Sverige faktisk går så det suser, til tross for en statsgjeld nesten like stor som det

norske oljefondet. Nyetableringene øker, og arbeids-løsheten på nesten åtte prosent synker langsomt. Det er likevel usikkert hvor mye Göran Persson drar fordel av dette. For hvem som fronter et parti har mindre betydning i svensk som i norsk politikk. Det mener i hvert fall professor Knut Heidar ved Universitetet i Oslo

– Selv om denne dimensjonen er svekket også

i Sverige, vil den fortsatt ligge i bunnen for veldig manges valg. I tillegg kommer fl ere forhold som kan få noen av dem til å vippe over til å velge noe annet. Det kan være at de skifter parti å stemme på, men det kan også være at de velger å bli hjemmesittere, sier han.

Ubetydelig personvalg– At det er Göran Persson mot Fredrik Reinfeldt, en eldre mot en yngre, eventuelt et rødt slips mot et blått – forhold media gjerne fokuserer på – er av mindre betydning for valgresultatet?

– Ja, effekten av person er betydelig overdrevet. Samtidig vil hver enkelt kandidats troverdighet og tillit hos velgerne ha en viss betydning i tillegg til grunnposisjonen når velgerne bestemmer seg. Videre vil nye forhold som for eksempel sektorer i samfunnet man tilhører, kjønn eller holdninger til kjernekraft, spille en større rolle, for hva hver enkelt velger å stemme enn partilederen slips, sier professor Knut Heidar.

Stor regjeringsslitasjeDet samme mener sjefen for samfunnsredaksjonen i avisen Aftonbladet i Stockholm, Lena Mellin.

– Socialdemokraterna har regjert i 12 år, og Göran Persson i ti av disse årene, samt to år som fi nansminister. Velgerne har gått lei av både Persson og partiet – spesielt siden de ikke har skapt noen ny visjon for sin virksomhet. Om det blir valgnederlag denne gangen, kan parti og person dele ansvaret for

«Persson er uansett inne i sin siste periode nå.»Peter EsaiassonProfessor, Göteborg Universitet.

PROFESSOREN:

Statsminister Göran Perssons (S) lederutfordring er å bruke den siste uken effektivt til å snu den borgerlige stemningen blant velgerne i Sverige, og få dem tilbake til «Folkhemmet».

LEDERUTFORDRINGEN

Bror Bror duktigduktig

«Kanske jag blir lite för duktig ibland. Kanske är jag för påläst och kan ibland uppfattas som lite mästrande.»

STILLING: Statsminister i Sverige.UTDANNING: Studier i statsvitenskap, Øre-

bro Universitet, 1969–71.KARRIÈRE: I lokalpolitikken fi kk han de

første politiske verv for Socialdemokraterna i hjemfylket Södermanland (1971–77), avtjente verneplikten (bildet) og ble deretter leder for skolestyret i Katrineholm (1977–79) og ordfører samme sted (1985–89). På riksplan ble han ombudsmann i ungdomspartiet (SSU) i 1971. Til Riksdagen ble han valgt første gang i 1979, satt over en periode i Riksdagen (1979–85) og ett år som vanlig representant deretter (1991–92). I regjering først som Utdanningsminister (1989–91), så Finansminister (1994–96). Stats-minister og leder for «sossarna» fra 1996. Går til valg for en fjerde periode som statsminister søndag 17. september.

■■

■

Göran Persson (57)

«Velgerne har gått lei av både Persson og partiet.»

Lena MellinRedaksjonssjef, Aftonbladet.

ANALYTIKEREN:

Bjørn R.Jensen

brj@ukeavisen.no

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 17Liv & Ledelse

det, sier hun. – Vil spionavsløringene denne uken føre velgere fra

borgerlig side til socialdemokratene?– Nei, saken vil opplagt få store konsekvenser for

Folkpartiet, men neppe for hele den borgerlige allian-sen, og knapt noe for sossarna. Det er ikke velgere på vei fra Folkpartiet som er Göran Perssons utfordring, men hans egne hjemmesittere, fortsetter Mellin.

Faller for eget grep– Vänsterpartiet har vært nede på sperregrensen og deres tidligere, populære, leder Gudrun Schyman stil-ler med eget parti. Kan Perssons maktbase i Riksdagen bli svekket gjennom at småpartier uten mulighet til å komme i Riksdagen stjeler stemmer fra venstresiden?

– Vänsterpartiet har vært på sperregrensen en gang – men de greier seg. Miljøpartiet også. Schy-man vil ikke lykkes og småpartiene vil ikke ha noen betydning. Så, Persson vil ikke være annet enn egen politikk å skylde på, om han taper denne gangen, mener hun.

– Det har blitt spekulert i om Göran Persson egentlig ikke skulle ha stilt til valg i høst, men at en Mona Sahlin eller Anna Lindh var tiltenkt oppgaven?

– Jeg har spesielt stilt meg tvilende til at Lindh skulle ha vært hans etterfølger. Det som er sikkert, er at dette er Perssons siste periode, sier Aftonbla-dets Lena Mellin.

Heltene er tretteProfessor Peter Esaiasson ved Göteborgs Universitet

regner valgutfallet for mer åpent enn noen gang etter avsløringene om valgkampanjespionasje.

– Det er knapt snakk om Göran Persson, bare om spionasje, denne uken?

– Den saken er heldigvis snart over, men det har gjort valgutfallet mer åpent enn det har vært til nå. Den borgerlige alliansen har hele tiden ledet eller ligget jevnt med venstresiden. Vi får se om de kom-mende meningsmålingene kan vise hva slags effekt denne saken fi kk, sier han.

– Skyldes Socialdemokraternas problemer at parti-leder Persson egentlig sitter «på overtid» og både parti og ledelse burde vært fornyet – og kanskje forynget et par tiår?

– Nei, men jeg tror han er inne i sin siste periode nå. Trolig vil han gå av på partikongressen året før neste valg, sier Esaiasson.

Det koster å regjere– I Norge fi kk Arbeiderpartiet drahjelp fra LO for å sikre en rødgrønn regjering. Kan LO være et vinnende grep for Persson den siste valgkampuken?

– Nei, han har allerede full støtte fra LO, selv om LOs leder har vært svært taus.

– Går det ikke Perssons vei neste søndag, har han altså bare seg selv å takke?

Må Göran Persson gå, vil det nok være en kom-binasjon av to faktorer. Valget i 2002 var et protest-valg. Det er det ikke nå. Sverige går bra, økonomisk. Likevel har den borgerlige alliansen gjort det godt til nå. De har selv tro på at de kan få til noe, og har hatt appell hos velgerne. Samtidig koster det å sitte i regjering. Man regner vel «the cost of rule» til om lag et halvt prosentpoeng per år. Nå har de regjert sammenhengende i 12 år. , sier professor Peter Esaiasson.

Presset av Alliancen– Men i forhold til den nesten permanent håpløse situa-sjonen Socialdemokraterna er i med hensyn til mulig-heten for å tape valgte, må vel en dreven politiker som Göran Persson ha et eller annet grep han kan gjøre, for å snu velgerne mot seg og partiets saker?

Nei, han gikk til valg på et manifest om tillit til han, som hadde vunnet to valg og omstilt den øko-nomiske politikken. Ingen store reformer ble varslet. Det vil ikke komme noe nytt fra fra Göran Persson den siste uken, sier den frittstående, svenske jour-nalisten og forfatteren Christer Isaksson. Han har blant annet skrevet boken «Perssons sidor».

Står og faller med valget– Hvordan har han og partiet havnet i en slik situa-sjon?

– For det første hadde ikke Persson selv tenk å sitte så lenge. Men den vellykkede avslutningen av saneringen av økonomien i hans tid som fi nans-minister gjorde nok sitt til at han fi kk sansen for makten. Det forholdet at det etter hvert ikke fantes naturlige etterfølger, har gjort at han har fortsatt videre. Og samlet makten på sin hånd. Hans minis-tre i regjeringen er svært anonyme. Det er ham selv som fronter det meste. Han har nok villet styre valg-kampen selv også, mener han.

– Går han over i historien om han taper dette val-get?

– Greier han å hale i land en ny seier, blir han sittende til partikongressen i 2009. Taper han, kom-mer han til å gå tidligere. Men noe utspill nå for å forsøke å sikre seg en seier, det får vi nok ikke oppleve, sier Christer Isaksson.

Om en kort uke er det Riksdag-svalg i Sverige. For tredje gang stiller Göran Persson til valg som Socialdemokraternas statsmi-nisterkandidat, etter ti år som regjeringssjef. Da han gikk inn i deres ungdomsparti i 1962, var de landets største og hadde regjert uavbrutt i over 30 år. På hans hjemsted i Södermanland har de regjert uavbrutt til i dag – i 81 år. På 1970-tallet kom det til en ny generasjon velgere med andre preferanser rundt blant annet utenriks- og miljøpolitikk. Sossarna greide ikke å fange opp den «nye politikken». En betyde-lig del av disse velgerne havnet i det nåværende Vänsterpartiet. Til forrige valg fi kk Sverige også et parti som mobiliserte på kjernekraftspørsmålet: Miljöpar-tiet. Göran Persson har den siste perioden regjert med støtte fra disse to i Riksdagen.

Fragmentert allianseVänsterpartiet fi kk overåtte pro-sent i 2002, men ligger nå tett på sperregrensen på fi re. Partiet har nå fått konkurranse fra sin tidli-gere leder Gudrun Schyman og hennes parti Feministisk Initiativ. Om underskogen av småpartier ikke lykkes å komme innenfor, kan de stjele mange stemmer fra de etablerte partiene. Faller «vänstern» ut, mister sossarna sin viktigste støtte i Riksdagen. Miljöpartiet er det mindre fare for, men de kan – som søsterpar-tiet i Finland – også samarbeide med en borgerlig konstella-sjon. Persson hanket inn 39,8 prosent av stemmene i 2002. Med tilsvarende resultat i høst, trengs fortsatt Vänsterpartiets fi re prosent – og vel så det. I motsatt fall er det slutt, om ikke Kristdemokraterna også skulle falle ut, eller Folkpartiet tape så mye på valgkampspionasjen mot sossarna at de mister mange velgere. Om det blir fi re nye år på Göran Persson står og faller også denne gangen på ham selv.

Uten konkurranseMen det var trolig ikke slik det skulle vært. En ny generasjon skulle ha tatt opp arven. Alt ved forrige valg kunne det vært Mona Sahlin, men hennes rot i pengesaker har avskrevet henne som statsminister. Ved dette

valget skulle det ha vært Anna Lindh, men hun ble drept i 2003. Margareta Winberg har vært visestatsminister, men er i hvert fall foreløpig uaktuell som mot-stander av både EU og euro. Det skulle vært mange alternativer til Göran Persson i høst. Kanskje hadde han for lengst kunnet trekke seg tilbake til sin og hans norskfødte hustru Anitras store gård i Sörmland. I stedet tar han nå opp kampen mot et samlet, borgerlig regjeringsalternativ – Alliancen för Sverige – med «Nye» Moderaternas nesten tyve år yngre Fredrik Reinfeldt som statsministerkandidat.

Vingåkers MachiavelliVelgerne har gått for Reinfeldt og den borgerlige alliansen fra første dag. I media har det vært Persson mot Reinfeldt. Men velgerne har også fått med seg at Sverige går så det suser. Arbeids-ledigheten på fem prosent er nedadgående. Nyetableringene skyter fart. Perssons satsing på utbygging av velferdsgoder – som økte sosialhjelpssatser – kan ha truffet mange velgere. Av meningsmotstandere har Persson blitt karakterisert som «Vingåkers Machiavelli» for sin harde lederstil. Han er født i Vingåker kommune. I hans ord-førertid ble han kalt HSB – Han Som Bestemmer. Med svensk LO på laget og avsløringen av en stadig mer omfattende spionasje fra Folkpartiet mot sossarnas valgstrategi, kan Göran Persson kanskje sikre seg de nødvendige velgerne over på sin side igjen, og fortsette noen år til i rollen som Han Som Bestemmer – i hele Sverige.

Han Som Bestemmer

STERKE SIDEREn taktisk, klok og

dreven rikspolitikerStyrer et Sverige i

økonomisk fremgangHar vunnet to valg

for sitt parti allerede

SVAKHETERHar appellert om

tillit til ham som person Har gått til valg uten

større reformerHar blitt presset til

utspill av de borgerlige

■

■

■

■

■

■

+ ?

!

ANALYSE: Göran PerssonMULIGHETER

Mange nok velgere kan ennå skifte side

Hjemmesitterne kan fortsatt mobiliseres

Kan vise til et stort, økonomisk oppsving

TRUSLERVelgerne er lei av den

gamle maktpolitikeren Persson

Velgerne synes tolv år med sossarna er nok

Velgerne satser på unge og plettfrie Reinfeldt

■

■

■

■

■

■

FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX

Statsminister Göran Persson (S) har en uke på seg til å snu den borgerlige stemningen hos de svenske velgerne – men ingen tror han vil foreta seg noe før Riksdagsvalget går neste søndag.

«Effekten av person er betydelig overdrevet.»Knut HeidarProfessor, Universitetet i Oslo.

PROFESSOREN:«Persson har samlet det meste av makten i sin hånd.»Christer IsakssonFrittstående forfatter og journalist.

FORFATTEREN:

18 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSESpør juristene om råd

O M A R B E I D S R E T T

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Thor-Arne Wullum i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloE-post: red@ukeavisen.no

KariAndersen

kari.andersen@schjodt.no

Krav til det psykososiale arbeidsmiljøSPØRSMÅL: Arbeidsmiljøloven sier en del om en persons rettigheter og gir denne en del beskyttelse og rettig-heter i arbeidsdagen. Men hva når det kun er én person som skaper misnøye for resten? I mitt/vårt tilfelle har vi en person som er utrolig vanskelig å jobbe med, og problemene er mange. Går noe bra skal dette tas ære for, går noe dårlig, blir all skyld overført til andre. Det baktales og gås bak ryggen på andre for å selv oppnå fordeler. Har prøvd å ta opp problemet med vedkommende, men tydeligvis til ingen nytte da det på ingen måte tas selvkritikk. For fl ere personer har det blitt slik at de enkelte dager direkte gruer seg for å komme på jobb. Dette er et problem som deler av ledelsen og personalavdelingen er kjent med uten at noe blir gjort.

I slike tilfeller – hvilke rettigheter har resten av oss for beskyttelse mot én person?

SVAR: Arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for at både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Det er imidlertid vanske-lig å si konkret hva som ligger i dette kravet. I din sak må det kunne kreves at arbeidsgiver tilrettelegger for at det skapes og opprettholdes gode sosiale relasjoner mellom kolleger på arbeidsplassen. Gode sosiale rela-sjoner er blant annet sentralt for å forebygge helseskader.

Du beskriver at fl ere ansatte gruer seg for å gå på jobb. Det fremstår for oss som relativt klart at den aktuelle ansatte fremstår som en belastning for trivsel og det generelle arbeidsmil-jøet på arbeidsplassen. Din arbeidsgi-ver plikter å sørge for at dette opp-hører, og det er derfor beklagelig at verken ledelse eller personalavdeling ikke gjør noe med saken.

Vi anbefaler at dere tar kontakt med bedriftens verneombud slik at verneombudet kan ta tak i problemet og bringe det videre til riktig vedkom-mende. Å sette fokus på problemet ved å gå gjennom formelle kanaler vil ofte bidra til å få bedriften til å skjønne at dette er et reelt problem, samtidig som det blir vanskeligere for arbeidsgiver å ignorere problemet.

Arbeidsgiver kan, dersom forhol-dene ikke bedrer seg, bli erstatnings-ansvarlig overfor de ansatte som på grunn av problemet blir skadelidende. Arbeidsgiver bør innkalle den ansatte som skaper problemene til en med-arbeidersamtale der hans opptreden diskuteres, og der arbeidsgiver sam-tidig krever at forholdene opphører. Manglende forbedringsevne fra den

ansattes side vil kunne gi arbeidsgiver saklig grunn til å si opp den ansatte.

Søksmålsadgang etter opphør av tariffavtale?SPØRSMÅL: Kan bedriften bli stev-net for arbeidsretten når tariffavtalen (direkteavtale) er lovlig sagt opp og løp ut i våres? Arbeidstakerorgani-sasjonen godtok avtaleoppsigelsen, og ba ikke om forhandlinger om ny avtale. Bare fi re av 35 ansatte er fagorganisert. Trusselen om arbeids-rettssak stammer fra en strid om arbeidstid vi hadde for noen måneder siden. Vi brukte styringsretten, noe LO mener er tariffstridig. Men nå har vi vel ikke noen avtale lenger?

SVAR: Avgjørende for dette spørs-målet er om Arbeidsretten har kompetanse til å fastsette om deres bruk av styringsretten var tariffstridig når tariffavtalen ikke lenger gjelder. Arbeidsretten har i sin praksis lagt til grunn at det gjelder et krav om rettslig interesse for søksmål om tariffrettslige rettigheter og plik-ter, selv om tvistemålslovens §54 om rettslig interesse ikke gjelder direkte. Spørsmålet om det forelig-ger nødvendig, rettslig interesse til at Arbeidsretten skal behandle saken, må vurderes i forhold til partenes påstander.

Det forhold at en tariffavtale har opphørt eller blitt endret kan tilsi at et søksmål bare har historisk interesse, slik at en dom ikke vil ha betydning for aktuelle rettsforhold. Tariffavtalens betydning for de individuelle arbeids-forholdene kan imidlertid gjøre at kravet til rettslig interesse likevel er oppfylt.

En dom som fastslår en viss forstå-else av en tariffavtale har betydning for de individuelle arbeidsforhold som omfattes av avtalen. Dette gjelder også for en eldre eller bortfalt tariffav-tale. Det er da ikke bare tale om at en dom kan få betydning som prejudikat for en individuell rettslig tvist. Etter arbeidstvistlovens §9 annet ledd er en fastsettelsesdom om tariffavta-leforståelsen bindende i de berørte arbeidsavtaleforhold. I det ligger også at den forståelse som er fastslått skal legges til grunn av andre domstoler i eventuelle individuelle tvister.

Vi har her ikke nok fakta om arbeidstidsspørsmål dere er uenige om til å vurdere om det foreligger rettslig interesse eller om en avgjø-relse av tariffspørsmålet vil ha betyd-ning for eventuelle individuelle tvister. Det er imidlertid ikke usannsynlig at LO kan ha grunnlag for å ta ut dette søksmålet selv om tariffavtalen er opphørt.

S P Ø R J U R I S T E N E

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett

a d v o k a t f i r m a e t

Bygdøy allé 2, 0257 Oslo. Pb 359 Sentrum, 0101 Oslo.

Tel (+47) 22 43 30 00 Faks (+47) 22 43 30 01

www.haavind.no

Spør oss om lovSpør oss om lov

HJELPER DEG FREMOVERwww.bd.no

A R B E I D S R E T T

Oslo: Eva I. E. Jarbekk ogHenning M. HeitmannTelefon 23 23 90 90

Sandvika: Espen RønningenTelefon 67 80 90 60

www.schjodt.no

OSLO STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM

Advokatfirmaet Schjødt AS, Dronning Mauds gate 11, Postboks 2444 Solli, 0201 Oslo, tel 22 01 88 00

Schjødt - din partner nårdet gjelder arbeidsrett

ADVOKAT GUIDEN

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer medca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam-arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land.

Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger

Arbeidsrett• Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser,

• Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og

• Prosessoppdrag

www.arntzendebesche.noOslo - Stavanger

nedbemanning, pensjonsforhold m.v.

avskjed

“Et av landets fremste og største fagmiljøerfor arbeidsrett og pensjon.”

Kontorer i Oslo og Trondheim 95 advokater og rådgivere www.selmer.no

Thor-Arne Wullum

thor-arne.wullum@schjodt.no

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 19

Få med deg årets viktigste arrangement for ledere

og IT-brukere!

it-tinget2006arrangeres for 23. gang, 20. og 21. sept., med et sterkere faglig program enn noengang! 47 ulike foredrag over 2 dager med bl.a:

Meld deg på i dag på www.ergogroup.no/it-tinget

Kunsten er å se hele bildet

Første gang i Norge!

John BattelleInternett visjonær og en av grunnleggerne av Wired MagazineBlogg-guru og søkeekspert!

Heidi Grande RøysFornyings- og administrasjonsminister

Ed ThompsonVice president and research director, Gartner

Jon S. von TetzchnerAdministrerende direktør, Opera Software

Jan Erik AalbuSportssjef, Norges Golfforbund

Erik ThorstvedtProgramleder og fotballekspert

Dag MejdellKonsernsjef, Posten Norge

Tom RuudKonserndirektør, Nordea

Janet CropperDirektør netthandel, Dell

Øystein MoanKonsernsjef, Visma

John LervikKonsernsjef, FAST

Tor SaglieDirektør, NAV

LIV & LEDELSE

Den intuitive organisasjonen– Forny virksomheten med de samme menneskene Forfatter: Lars Klemsdal Forlag: Gyldendal Akademiske Sider: 245

I denne boka utfordrer forsker Lars Klemsdal oss til å tenke nytt rundt våre forestillinger om arbeidslivet og de moderne organisasjonene. Han mener at de ekstraordinære ide-albildene vi daglig oversvømmes av, har begrenset verdi som kilde til erfaring for hvordan og hvor man skal utvikle organisasjoner i hverdagen. Den intuitive organisasjonen han skriver om er derfor ikke en supermodell av en organi-sasjon, men en hvilken som helst vanlig virksomhet som er i stand til å lære av sine hverdagserfaringer.

Entreprenørskap på norskForfatter: Olav R. Spilling Forlag: FagbokforlagetSider: 266

Boka gir en bred teoretisk og empi-risk innføring i entreprenørskap. Den legger grunnlaget for en bred forståelse av entreprenørskap som et samfunnsmessig fenomen og som drivkraft for økonomisk utvikling. Ulike temaer i tilknyt-ning til entreprenørskap, slik som fi nansiering, forsknings-basert entreprenørskap, nettverk og kjønnsdimensjonens betydning for entreprenørskap, blir også diskutert. Boken diskuterer også aktuelle strategier for å legge til rette for entreprenørskap og et mer entreprenørielt samfunn.

Et teams fem mangler– En fabel om lederskap Forfatter: Patrick Lencioni Forlag: Damm Egmont Sider: 206

Forfatteren av denne boka er grunnlegger og styreleder av selskapet The Table Group, som er blitt et av USAs ledende selskaper på team-bygging. Boka forteller historien om Kathryn Pedersen, en ny leder i det hun tror er et lovende selskap. Det viser seg at lederteamet ikke har noen form for teamfølelse. I fabelen følger vi Kathryns prosess med å snu holdninger i ledergruppen og skape teamfølelse, samt jobben med å trekke grenser for lederteamet. Gjennom fabelen blir du kjent med fl ere ulike mennesketyper og deres oppførsel, og får tips til hvordan du kan takle disse typene. Slik blir boka en guide til hvordan man bygger og leder vellykkede team.

Entreprenørskap i utdanning og opplæring Forfatter: Kjell Skogen Forlag: : Gyldendal akademisk Sider: 207

Hvordan kan skolen best mulig møte de raske endringer i samfunnet og samtidig etablere gode læringsmiljøer for elevene? Gjennom teoretiske perspektiver og konkrete eksempler gir boka en grunnleg-gende og helhetlig innføring i nytenkning og entreprenør-skap både på elevnivå, lærernivå og organisasjonsnivå.

International Trade –Norwegian Edition

– The complete guide to risk management, payments, trade and export fi nance, currencies, guarantees and credit insurance Forfatter: Anders Grath Forlag: Nordia Publishing Ltd. Sider: 288

Denne engelskspråklige håndboka er en praktisk opp-slagsguide som har som mål å støtte det daglige arbei-det i norske fi rmaer og banker som er involvert i global handel. Den beskriver forhandlingsprosessen både fra kjøper og selgers perspektiv, og inneholder mer enn 100 illustrasjoner, grafer og eksempler for å gjøre stoffet mer tilgjengelig. Dette er en norsk versjon – som bruker en rekke eksempler fra norsk virkelighet.

Utdannings-ledelseForfattere: Kirsten Sivesind, Gjert Langfeldt og Guri Skedsmo Forlag: Cappelen akademisk Sider: 271

Utdanningsledelse er et nytt fag-felt som angår ledere og lærere i skolen. Den handler om dagsaktuelle utford-ringer som økt fokus på resultatansvar, rettsliggjøring av beslutninger, krav om nye organiseringsmodeller og vekt på kvalitet og læringsformer. Den gir innspill på hvordan ledere og lærere kan utvikle analysekompetanse for å håndtere lederoppgavene.

NYE BØKER

20 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

Fra SAS til ISSÑTIDLIGERE SAS-SJEF Jørgen Lindegaard går fra å ha hatt ansvaret for kranglevorne fl yansatte til å styre bøtte-balletten. Lindegaard tar nemlig over stillingen som toppsjef i rengjøringsselskapet ISS etter Eric Rylberg.

– Jørgen er den rette personen til å lede ISS gjennom den neste vekstfasen. Han har mye erfaring i å lede store virksomheter i servicesektoren, skriver styreformann Leif Östling i en melding, ifølge NA24.no. Lindegaard kjenner også selskapet godt, etter å ha sittet i ISS-styret i fl ere år.

Gjør ting på sin –D et er noe jeg ikke skjønner helt. Vi har

tydeligvis fått inn noe i norsk næringsliv som «alle» bare må ha: Coach og men-

tor. Hvorfor i all verden trenger voksne selvstendige mennesker med erfaring det? For unge uerfarne folk, ja vel, men for oss andre?

Direktør Georg Just i International Business Systems Norge mener at et modent menneske selv må fi nne ut av hva og hvordan det skal handle.

– En coach for en leder er vel en slags råd-giver som forteller deg hvordan man skal opp-tre ut fra hva hun eller han mener er riktig ut fra sitt hode, og ikke ut fra ens eget. For meg blir dette både rart og kunstig, sier Just.

KravstorHan mener likevel det

er nødvendig for alle, ham selv inkludert, å lytte til andres meninger og råd.

– Hvis jeg oppfattes som tøff og handlekraftig, så håper jeg også at jeg ses på som ydmyk når det trengs. Et menneske blir vel både klokere og mer ydmykt med årene. Å gjøre feil, våge å innrømme det og lære av det, er jo ingen svakhet. Lærer en ikke dette med årene, må det være noe feil, mener Just.

Han stiller høye krav både til seg selv og omgivel-sene, og mener at en alltid skal strekke seg lenger og bestrebe seg på å gjøre ting bedre.

– For meg er «ingenting godt nok». Ingenting er helt perfekt. Alt kan gjøres bedre neste gang, sier Just som mener dette er en vesentlig del av hans drivkraft.

– Er ikke dette å ta vel hardt i?– Man skal selvfølgelig glede seg

over suksess, men ikke lenger enn at en ser enda litt videre. Progresjon og nyskapning må til. Å hvile på laurbæ-rene er ikke meg. Å endre forretnings-modell for å komme videre og bevise at en kan få det til, er livsviktig for en bedrift. Å gå trappa, ikke ta heisen, er ofte nødvendig; for eksem-pel i en omstillingsprosess. Med det mener jeg at

det er viktig å ta tiden til hjelp. Ting må ha tid til å modnes, forstås og aksepteres.

Merdø, trening og fritidDe første barneårene tilbrakte Just på øya Merdø utenfor Arendal. Selv om familien etter hvert måtte inn til fastlandet og Arendal, ble barndomshjemmet i familiens eie. Hit drar han tilbake så ofte han kan for å lade batteriene.

– Oppholdet her, kombinert med jevnlig trening i skog og mark, fjell og vidde er helt nødvendig for meg som leder. Å ta vare på meg selv anser jeg som viktig for å få helt nødvendig energi for å løse oppgavene og takle ansvaret.

Han mener at alle toppledere burde fokusere på fysisk fostring og tilstrek-kelig positiv fritid, men vil ikke kalle seg treningsnarkoman.

– Jeg er ikke med på store offi sielle utskeielser som Birkebeineren. Det blir for unifor-mert for meg. Men, en god og rolig tur med bikkja i marka eller fjellet gjør underverker, sier Just.

Hans faste turkamerat og samboer er engelskset-teren Oscar den andre, som både er oppkalt etter hans forrige hund og politionkelen med samme navn.

Ting skal ta tidGeorg Just er overbevist om at en toppleder som kun har vært i bedriften i fem år eller mindre, ikke har vist om han eller hun duger fullt ut.

– Alle kan oppnå raske resultater på kort tid, men hva med de langtrekkende konsekvensene av det en gjør? Det ser man først etter fl ere år. En ser mang en suksessfull leder som har gjort store endringer på kort sikt, for deretter å forlate skuta. Resultatet kan fort bli en skikkelig ryddejobb i etterkant, sier en alvorlig leder.

Fokus, eierskap, og målbevisst, hard jobbing er hans oppskrift på å lykkes.

Som toppleder hos ledende leverandører av infor-masjonssystemer arbeider Just i skjæringspunktet mellom teknologien og mennesket.

Han mener marginene mellom suksess og fi asko er små. Derfor må en toppleder kunne engasjere seg aktivt med kunden og ha evnen til å sette seg inn i de dagligdagse problemstillingene.

– Du kan ikke gjemme deg, lukke døra og over-late alt til andre. Det handler om å være synlig, enga-sjere seg og delta. Først da kan en oppnå nødvendig tillit og respekt. Tillit og respekt må man gjøre seg fortjent til, den kan ikke kreves, mener Just.

Konkurranseutsatt– Hva slags leder er du?

– Jeg håper at jeg er en tydelig, synlig og likevel relativt forutsigbar leder.

Han tror han oppfattes som en krevende sjef, men håper kollegaene forstår at det er fordi han vil at alle skal yte sitt beste slik at de lykkes.

– Vårt selskap er ekstremt konkurranseutsatt og vi må handle deretter. Jeg mener jeg er både jordnær og handlekraftig, sier Just.

– Hva er drømmejobben for deg? – Uff, nå høres jeg sikkert arrogant ut, men jeg

er fornøyd, jeg. Arbeidet, sammen med treningen, gir meg energi. Hvor jeg er om fem år vet jeg ikke, ingen vet vel det med sikkerhet.

GrådighetskulturenJust er negativ til veltalende ledere med tilsynela-tende solid personlig suksess.

Stilling: Vice President Nordic / Managing Director Norwa.Familie: Ugift, tre barn, samboer med engelsksetteren Oscar den andre.Oppvekst: Arendal.Bosted: Holmenkollen.Utdannelse: Handelshøyskolen BI.Karrièreglimt: Salgskonsulent i Nixdorf AS, selger og salgssjef i Infor-matikk AS, Account Manager i Oracle As. Fra 1997: adm.dir. for International Business Systems Norge AS.Fritidssysler: Moderat trening, jakt og fi ske, turer i naturen.Engasjerer mest akkurat nå: Å få fart på «butikken» igjen etter sommerferien.

Georg Just (49)

IT-direktør Georg Just lytter gjerne til gode råd, men det får være grenser.

LEDERSPEILET

Av Klaus Wærpen

klausw@online.no

Gikk i protestÑTIDLIGERE SJEF FOR SND Invest, Thor Svegården, sa opp jobben som investerings-direktør i statseide Norfund i protest mot administrerende direktør Per Emil Lindøes lederstil.

– Det er greit å møte noen motbakker av og til, men når man føler at man hele tiden blir møtt med motstand, og ikke får respekt for erfaring og faglig ståsted, går det på din egen integritet løs, sier han til Dagens Næringsliv.

Svegården hadde arbeidet i det statlige L E D E R E I FA R T E N

FOT

O: S

CA

NP

IX

Jørgen Lindegaard Jørgen Lindegaard starter i stillingen starter i stillingen som toppsjef i ISS.som toppsjef i ISS.

«Tillit og respekt må vinnes, ikke kreves.»

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 21LIV & LEDELSE

– Å være veltalende er ikke nødvendigvis syno-nymt med å være dyktig. Veltalende folk er ofte altfor opptatt av å fortelle hvor dyktige og perfekte de selv er istedenfor å vise dette i aktiv handling.

Han mener de bruker for mye fokus på sin egen personlige fortreffelighet, som ofte kan gå på bekost-ning av bedriftens drift og resultat.

– Dessverre virker det som de også når fram med sin personlige markedsføring.

Noe Just også har reagert sterkt på den siste tiden, er den framtredende og stadig økende grå-dighetskulturen i norsk næringsliv og samfunnet for øvrig.

– Til tross for økende velstand for de aller fl este av oss, så virker det som utakknemligheten øker i takt med den. Hvor er det blitt av lederens og bedriftsei-erens stolthet over å skape noe, bygge stein på stein, ha et godt miljø og få folk til å trives og være lojale? I dag har vi svært mange bedrifter som er preget av at investorer, ledere og eiere kun tenker profi tt. Mam-mon er det eneste målet. Raskt inn og raskt ut med solid gevinst for noen få, men kanskje katastrofe for de øvrige. Verdiskapning over tid er visst ikke så viktig nå for tiden. Just tror at alt dette er en svært kortsiktig og feil strategi.

Følger ikke oppskriften– Er du en god lytter?

– Jeg håper da det. Å lytte og ta imot innspill er en selvsagt del av godt lederskap. En leder er helt avhengig av det, men avgjørelsen må han eller hun selv ta, ut fra hva en selv mener er best.

– Men du må gjøre ting på din måte?– Ja, det har du nok rett i, svarer Just. Han er en person som jobber aktivt med sine

kreative sider og sjelden følger oppskriften til punkt og prikke. Et lite eksempel på dette fi kk han for noen uker siden.

– Firmaet avholdt matkurs for de ansatte og hadde leid inn en kokk til dette. Etter en stund sier denne kokken til meg: Jeg gir deg opp, Just. Du føl-ger jo ikke oppskriften i det hele tatt. Nei vel, jeg er vel sånn, svarte jeg. Jeg liker å gjøre ting på min måte. Der har du meg.

Ñ BJARTE HJELMELAND blir ny teatersjef i Bergen, og lover et teater med bred og folkelig appell.

Hjelmeland tar ikke over stillingen etter Morten Borgersen før 1. januar 2008, men han har allerede konkrete planer for utviklingen av teateret.

– Jeg tenker at vi skal ha en form for komedi-eprofi l på hovedscenen, men på de mindre sce-nene vil jeg sette opp andre forestillinger som ikke før er blitt spilt i Bergen. Jeg vet at folk vil

like det, sier den nye teatersjefen til Dagbladet.Hjelmeland forteller også at kravet til inntje-

ning har blitt stort, og at det derfor er viktig å lokke så mange mennesker til teateret som mulig. Han understreker også at han vil få ungdommen med inn i teatersalen, og gjøre teateret til et kraftsentrum i byen.

Den Nationale Scene i Bergen har ikke hatt en bergenser i sjefsstolen siden Stein Bugge gikk av i 1948, men med Hjelmelands inntreden i stillingen vil på ny en innfødt besitte stillingen.

FOTO: SCANPIX

Bjarte Hjelmeland, ny teatersjef Bjarte Hjelmeland, ny teatersjef i Bergen, mener komedie vil slå i Bergen, mener komedie vil slå godt an hos bergenserene.godt an hos bergenserene.

måte

investeringsfondet Norfund i nesten to og et halvt år da han sa opp i februar i år.

– Jeg opplevde at Per Emil Lindøe ikke hadde respekt for de ansattes faglige ståsted, sier Svegården til DN.

Det var han og to andre i Norfund som laget notatet om at en investering på 140 millioner kroner i India ikke var å anbefale. Et fl ertall av styremedlemmene i Norfund stemte senere for denne investeringen, mot styreleder Einar Steensnæs ønske. Lindøe vil ikke gå inn i kritikken fra Svegården, og henviser til styrets leder.

«Ingen ting er godt nok, man kan alltid strekke seg lenger.»

– Ingenting er helt per-fekt. Alt kan gjøres bedre neste gang, sier administrerende direktør Georg Just i International Business Systems Norge AS.

FOTO: KLAUS WÆRPEN

Vil være folkelig teatersjef

22 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Hvordan fungerer egentlig folk?

LEDERFOKUS

Per-Egill Frostmann skriver her om menneskelig motivasjon, som har sin basis i et fundamentalt prinsipp: Alle mennesker er motivert — av egeninteresse. Det kalles: «Hva får jeg ut av det?»

FAG F O L K I L E D E L SE – O M L E D E L SE – T I L O G F O R L E D E RE

All atferd er motivert, men motivasjonen er forskjellig for hver enkelt av oss. Har du tenkt på hva det betyr at du og jobben din

er godt matchet, at dere passer for hverandre og at du og selskapet du jobber i passer sammen? Hva tenker du når du ser deg i speilet om morgenen? Synes du at du kjenner deg selv inn og ut, eller undrer du av og til på hvem du er, hvorfor du tenker, føler og reagerer som du gjør?

Og hva erfarer du når du er sammen med andre mennesker, venner, naboer, arbeidskolle-gaer, din livspartner? Skjønner du hva som driver dem, bestandig? Eller er det av og til slik at du undrer på hva det er som får dem til å gjøre det de gjør – og hvorfor de er så forskjellige fra deg?

I noen artikler fremover vil vi fokusere på våre personlighetsmønstre ved det vi på NLP-språket kaller metaprogrammer. Dette er det komplekse puslespillet som danner vår væremåte og vår helt unike måte å oppfatte verden på.

Grunnleggende interesserVi begynner med grunnelementene. Hva er det som interesserer oss her i verden? Hva motive-rer oss? Hva er det som gir mening til våre liv? Det dreier seg ikke om konkreter som «arbeid», «barn», «penger», «kjæreste». Dette dreier seg om det grunnleggende slik det ble identifi sert av David McClellands (1961, 1976) i hans grunnbe-hovsteori.

McClelland, seniorprofessor i psykologi ved Harvard University, går ut fra at mennesker har tre fundamentale grunnleggende lengsler eller begjær. De tre lengslene har det felles at de er dyptliggende, til dels ubevisste og de styrer vår adferd. Disse lengslene kan ha med mennesker å gjøre – behov for tilhørighet eller relasjonsmoti-vet. De kan ha med suksess å gjøre – prestasjons-motivet. Eller det kan dreie seg om å ha innfl y-telse og å påvirke – maktmotivet.

Disse tre motivatorene driver all menneskelig atferd. Vi har alle forskjellig styrke på disse tre områdene. Imidlertid antar McClelland at denne styrken ligger relativt fast hos den enkelte og at man kun kan utvikle seg gjennom selverkjennelse og trening. La oss se på de enkelte motivene.

Prestasjonsmotivet Steve Jobs, grunnleggeren av Apple, skal ha sagt at han ønsket å sette «et merke i universet». Denne mannen er prestasjonsorientert og det viktige for ham er å skape resultater. Resultater kan være suksess på jobben eller i samlivet ditt, eller mer abstrakt, å revolusjonere verden.

Du har et høyt prestasjonsmotiv hvis du: tenker på å yte noe, utrette noe, skape noe, vise at du kan, gjerne vil være stolt av arbeidsresultatene dine, blir stimulert av konkurranse til personlig innsats, gjerne vil være og føle deg bedre enn «de andre»,

■

■■

■

drømmer om å være eller bli noe stort i kraft av egen innsats , har lyst til å forbedre på saker og ting, ikke gir opp så lett, trives godt med ord som suksess, belønning og effektivitet.

Mennesker med et høyt prestasjonsbehov trenger å utrette noe stort og vil derfor helst unngå så vel høyrisiko- som lavrisiko-situasjoner. Lavrisiko fordi lettvint suksess ikke er en prestasjon og høyrisiko fordi det er for mye tilfeldigheter med i spillet. De foretrekker midt-på-treet-prestasjoner som de må strekke seg litt etter.

De prestasjonsorienterte kommer med noen ulemper. De kan bli arbeidsnarkomane. Med mobiltelefon og laptop på stranden merker de ikke engang at samlivet går ad undas. Pussig nok er de prestasjonsmotiverte ikke nødvendigvis konkur-ranseorientert. De kan være svært samarbeidso-rienterte hvis det er det som skal til for å levere riktig resultat.

Menn er typisk prestasjonsorienterte og påvir-kere. Mange undersøkelser viser at fl ertallet av menn ser på jobben som sin prioritet nummer én.

MaktmotivetDet maktmotivet handler om er en slags politisk evne, en behendighet, en evne til å arrangere andres arbeid, å gå frem med list og lempe, å fi nne ut av hva andre ønsker for så å gi det til dem (under forutset-ning av at de gir deg det du ønsker).

Du har et høyt maktmotiv når du: tenker i retning av å mestre, kontrollere, få noe til å virke ,tenker at det som er bra for din bedrift er bra for landet,ikke liker å tape, fordi det mobiliserer din kamplyst, gjerne vil at din virksomhet skal være berømt og anerkjent, selv gjerne vil være berømt eller anerkjent liker å lede, å organisere, å stå i spissen for et kollegium, trives med ord som kraft, innfl ytelse, makt, posisjon og resultater.

Mennesker med høyt behov for personlig inn-fl ytelse oppleves ofte som styrende og kontrolle-rende. De fl este påvirkere ønsker imidlertid å vite at de er trygge, at de kan «styre» sin egen verden. Som regel ønsker de ikke å kontrollere andre, det holder å vite at de kan påvirke dem. Politiske kom-mentatorer hører ofte hjemme her, sammen med politikerne de observerer. Som kommentator kan du spille uten å aktivt «delta» i spillet.

Relasjonsmotivet Du er høyt på relasjonsskalaen hvis:

du tenker i retning av vennskap, kjærlighet, hensyn, likhet og solidaritet

■

■

■

■

■

■

■

■■

■

■

du heller spør hva du kan gjøre for dine nær-meste, fremfor hva dine nærmeste kan gjøre for deg, du vil gjerne at din familie og dine venner har det godt og kan ikke fordra å krangle og bli kut-tet ut av vennene dine,du føler at du fremfor alt er forpliktet overfor andre mennesker, du liker å være en del av en større sosial enhet og være i samklang med dine omgivelser, du leser dikt og romaner fremfor fagbøker.

Det er ikke nødvendig å være verken sosialt kompetent eller utadvendt for å være relasjons-motiverte. Det avgjørende er at mennesker er det absolutt viktigste i livet.

Kvinner er hyppigere relasjonsmotivert enn hva menn er. Flere undersøkelser viser at fl ertallet av kvinner ser på familien som sin førsteprioritet.

Hva fører motivene til? En rekke undersøkelser viser at prestasjonsmoti-vet henger sammen med mange andre faktorer hos den enkelte, i bedriften og i samfunnslivet.

Personer med høyt prestasjonsmotiv holder ut lenger, setter seg realistiske høye mål, er mer risi-kovillige, tar ansvar for egne resultater og vil gjerne ha tilbakemelding på egne resultater. Nyskapere med høyt prestasjonsmotiv ser ut til å ha større vekst og inntjening i sine bedrifter enn andre. Samfunn med høyt prestasjonsmotiv i undervis-ning og i barnebøker ser ut til å fostre oppfi nnere, nystarting av bedrifter og økonomisk vekst.

■

■

■

■

■

«I små bedrifter, hvor resul-tatene er avhengige av lederen, går det best når lederen har et høyt prestasjons-motiv.»

LIV & LEDELSE

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 23

«Drives vi av mulig-heter og løsninger eller av problemer?

Er vi motivert ‘mot noe’ eller ‘vekk fra noe’?»

Gulrotjobber og piskjobberDe fl este jobber kombinerer både «mot noe» og «vekk fra noe», men noen jobber består mest av det ene.

Gulrotjobber er de som trenger at du har visjo-nen, målet og entusiasmen. Dette er jobber for selgere og gründere.Piskjobber er de som trenger at du er den som oppdager problemene og løser dem, at du skjønner hvor det kommer til å bli vanskelig og at du kan forebygge. Slike jobber kan være en redaktør, i Helse-Miljø, Sikkerhetsarbeid og i klageskranken.

Den perfekte strategienMulighetsorienterte mennesker har det som regel bedre enn problemorienterte «vekk fra noe» men-nesker. Hvorfor? Fordi de konsentrerer seg om det som får dem til å ha det godt og være inspirert fremfor det som gjør dem triste og leie.

Men, vi trenger både gulrot og pisk. Hemme-ligheten til høyt presterende mennesker er at de benytter begge motivasjoner. Slik:

Lag deg ditt «mot noe» – muligheterorienterte mål – noe du virkelig ønsker. Gjør det stort, fargerikt og godtluktende, avspilt med din favorittmusikk så det blir forpliktende. Forsterk dette med å minne deg på hvordan du har lyktes tidligere. Bli klar over dine «vekk fra noe»- grunner, hva du ønsker å unngå. La dem dytte deg fremover. Bruk din «vekk fra noe»-motivasjon til å fi nne potensielle vanskeligheter på veien mot målet.

Neste gang handler det om dine emosjoner og deres plass i ditt personlige puslespill.

■

■

■

■

■

■

McClelland har funnet ut at i små bedrifter, hvor resultatene er avhengige av lederen, går det best når lederen har et høyt prestasjonsmotiv. Det er også personer med høyt prestasjonsmotiv som gjør det best tidlig i karrieren. I store bedrifter eller avdelinger er derimot et høyt prestasjons-motiv hos lederen ikke nødvendigvis så ønskelig. Det kan nemlig få lederen til å ønske å prestere og gjennomføre det hele selv. Han vil kanskje heller «realisere» seg selv enn lede andre.

McClelland konstaterer at personer med følgende motivkombinasjon er sene i starten av karrieren, men klarer seg best som ledere i store enheter: De har et høyt maktmotiv og maktmoti-vet er større enn det sosiale motivet. Samtidig er de gode på selvkontroll.

Dette er personer som gjerne skaper resulta-ter gjennom andre. De liker å organisere, styre og lede. Det begrensede sosiale motivet betyr at de uten særlige følelsesmessige blokkeringer kan ta de nødvendige beslutninger, og kan være objektive og nøkterne. De har verken venner eller uvenner. De skaper rom for andre, og de slåss for fellesskapet, ikke for sine egne lyster.

Gulrot eller piskSå hva får oss opp om morgenen? Relasjoner, innfl ytelse og prestasjoner driver oss fremover og gi oss mening. Men forbi disse fi nnes det enda en mye mer spesifi kk motivator, nemlig denne: Drives vi av muligheter og løsninger, eller av problemer? Er det gulrøttene eller er det pisken som får oss opp? Er vi motivert «mot noe» eller «vekk fra noe»?

Omtrent førti prosent av oss er mer motivert «mot noe» enn «vekk fra noe». Vi liker beløn-ningene, mulighetene og fordelene. Vi tror at der ute, et sted «over regnbuen» ligger godsakene og venter på oss. Dette skaper energi hos oss. Når vi er virkelig seriøst motivert «mot noe» vil vi ikke registrere motgang og vanskeligheter. Vi gleder oss over det endelige resultatet.

Omtrent like mange av oss er derimot motivert «vekk fra noe» fremfor «mot noe». Det som gir oss energi er frykten for hva vi kan tape. Vi jobber for å unngå saker og løse vanskelighetene som vi vet er der. Vi er problemdrevet.

Vi er alle en kombinasjon av begge motiva-sjonene. Vi driver oss selv fremover med en kombinasjon av et ønske om å være vellykket, rik, lykkelig og samtidig å unngå å gå på trynet, være fattig og å ha det forferdelig.

MotivasjonsgapetNår du samler en gruppe med sterke «vekk fra noe»- og sterke «mot noe»-mennesker i samme rom, får du mye dårlig effekt. De snakker forskjel-lig språk og ser hverandre som trusler.

De mulighetsorienterte er naive og de problem-orienterte er sure og grinete. Når du skal inspirere en mulighetsorientert person, så legg vekt på belønningene, regnbuen og den lysende fremti-den. Samtidig må du passe på dem. De har ingen back-up plan for alt som kan gå galt. Når du skal fyre opp en problemorientert person, så legg vekt på at livet blir lettere nå og at han vil unngå frem-tidige vanskeligheter.

Per-Egill Frostmann driver egen praksis som rådgiver i ledelse og executive coach (www.frostmann.com). Han har over tyve års erfaring som samtalepartner for ledere og som bedriftsrådgiver.

Hva får deg opp om morgenen? Motiveres du av gulrot eller pisk? spør Per-Egill Frostmann.

LIV & LEDELSE

1. studieenhet

Videreutdanning i veiledning en tverrfaglig arena for refl eksjon, kommunikasjon og relasjonsutvikling.

30 studiepoeng – 5 ukessamlinger over 2 år. Oppstart i uke 44 2006. Fortløpende opptak.

www.vei-videre.noe-post: sdv@bergendsh.no – tlf. 55 97 96 30faks 55 97 96 32 – Ulriksdal 10, 5009 Bergen

Senter for diakoni og veiledning

24 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

Hvilken strategi du skal velge, kommer an på hva du ønsker å oppnå. Her er ekspert-rådene som hjelper deg med å vinne fram i en konfl ikt.

AV BJØRN-EGIL MIKALSEN

bem@ukeavisen.no

– I konfl iktforhandlinger er det generelt et strategisk råd å være steil. De som er mest steile og ikke gir seg først, vinner i praksis mest frem, sier forhandlingsekspert Sigurd Knudtzon.

Han har nettopp utgitt boken «Å forhandle».

Du kan tillate deg å være steil når du har mest makt i forhandlings-

situasjonen, har den beste saken i tilfelle konfl ikten må avgjøres i ret-ten eller hvis du har et psykologisk overtak på motpar-ten.

– Men dette må selvsagt vurderes opp mot hvorvidt du har interesse av å bevare en rela-sjon til motparten, sier Knudtzon, som har studert forhandlingsstra-tegi ved Harvard.

Riktig metodeAdvokaten mener altfor mange saker bringes til domstolene uten at det er nødvendig.

– Jeg tror at så mange som 70 prosent av sakene kunne blitt løst

før de kom frem for domstolen hvis partene eller deres advokater hadde brukt riktig forhandlingsmetode, sier han.

Knudtzon sier man havner i kon-fl ikt fordi en av partene har brutt sine plikter eller en annen ikke får oppfylt sine rettigheter. Derfra må partene klare å omgjøre konfl ikten fra å være plikt-/rettighetsbasert til å bli interessebasert, for målet er å komme fram til en løsning som ivaretar partenes legitime interesser så langt råd er.

– Hvis en av partene klart har misligholdt sine forpliktelser, burde løsningen være å prøve å redusere konsekvensen, ikke bestride at man har misligholdt. I mange saker lager man et problem ut av en situasjon som er åpenbar. Ofte kan det selv-

følgelig være tvil om man har brutt en plikt, men dette får være noe av det partene legger inn i avtalen så det blir et rettferdig resultat, sier Knudtzon.

Enten–ellerAltfor mange gjør den feilen at de spe-kulerer i en enten-eller-løsning, hvor den ene vinner og den andre taper. Ofte er en slik enten–eller-løsning ikke det ideelle resultat, som hel-ler er en løsning hvor begge parters interesser ivaretas så langt råd er.

– Likevel er det kun i de færreste saker at det er snakk om et enten–

eller-spørsmål. Ellers ville man jo ikke hatt en konfl ikt. Da hadde den ene parten bare innrettet seg. Men selvsagt har vi personer som kran-

gler uansett. Det er ikke konfl ikten som sådan, men den menneskelige faktor, som avgjør hvordan man skal gå fram, selve pro-sessen, og hva som vil bli resultatet.

Knudtzon trek-ker fram tre ele-menter som man må ta hensyn til i

forbindelse med forhandlinger:Det materielle spørsmåletSelve forhandlingsprosessenDen menneskelige faktoren

■■■

«I mange saker lager man et problem ut av en situasjon som er åpenbar.»

Slik håndterer du konfl ikt

– Du må fi nne ut hvem du forhandler med. Ikke glem at den andre parten har et annet tenkemønster enn deg. Dette er noe de fl este glemmer, sier advokat og forhandlingsekspert Sigurd Knudtzon.

Slik får du ikke jobben 12 punkter for å skremme bort potensielle arbeidsgivere, og noen tips for å unngå tabbene:

1 Vær uforberedt på stan-dardspørsmålene. De fl este

arbeidsgivere stiller spørsmål som hvordan du løste en konfl ikt på jobben, hva du er mest stolt av, hva din største svakhet og styrke.

Intervjueren blir neppe særlig imponert hvis dette ser ut til å komme som en overraskelse på deg.

2 Gulp opp svarene. Det hjelper ikke å være forberedt hvis du

høres ut som en robot som spiller av innprogrammerte svar. Lag deg heller noen punkter for hva du vil snakke om når du skal tenke ut svar.

3 Klamr deg til personalavde-lingen. Det går en grense

mellom å være selvsikker og interessert, og å egle seg innpå og være plagsom. Kontakt den rekrut-teringsansvarlige toppen tre til fi re ganger. Får du ikke svar, ta hintet og bruk kreftene andre steder.

4 Søk på en jobb som ikke passer. Hold deg unna stillinger du er

over- eller underkvalifi sert for.

5 Møt opp for tidlig til intervju. Alle vet at det er upopulært

å komme for sent, men å komme lenge før avtalt tid, er heller ikke bra. En person som bare sitter og venter – i lange tider – gjør andre ukomfortable. Vent heller i bilen.

6 Del alt med alle. Fyldige bilde- og tekstreferater fra fyl-

lefester i studietiden på internett var kanskje artige der og da, men

det er ikke sikkert at en eventuell arbeidsgiver er like begeistret.

7 Still dumme spørsmål. Ikke start samtalen med å kreve

detaljerte beskrivelser av lønns-pakken du har i vente. Forsøk heller å stille meningsfulle spørs-mål om selskapets utfordringer og marked.

8 Vær først med å diskutere lønn. De fl este rekrutterings-

Sigurd Knudtzon

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 25LIV & LEDELSE

– For å komme fram til en fornuftig løsning, må forhandlingspartene være bevisste alle disse tre elemen-tene. Altfor mange er kun opptatt av det materielle spørsmålet, og glem-mer at man må ha en gjennomtenkt fremgangsmåte for å vinne fram til et rettferdig resultat. Vi har også lett for å tro at motparten har samme personlighet og tenker som oss selv, noe som ofte ikke er tilfelle. Utfor-dringen er derfor å fi nne ut hvilke rammer man opererer innenfor, både når det gjelder prosessen og den menneskelig faktor. Dette krever forberedelse, poengterer Knudtzon.Svært ofte er personlige antipatier den største hindringen for å komme fram til en løsning. Dette gjelder både små og store saker.

– Hvordan overvinnes personlige motsetningsforhold?

– Man bør fi nne en felles platt-form utenfor konfl ikttemaet, hvor særlig motparten utøver et engasje-ment. Det kan være et fellesområde hvor dere er enige, eller rett og slett en felles fi ende. Har du en felles plattform på et eller annet område, har du brutt den første hindring for å komme frem til enighet, sier den erfarne forhandleren.

ForberedelserNår det gjelder selve forberedelsene til forhandlinger er det to vitale ana-lyser du må gjøre:

For det første må du fi nne ut hvilke alternativer du og mot-parten har til en fremforhand-

■

let løsning. Hvis motparten har rett, må du analysere dette. Hvis du har en dårlig juridisk sak, må du også ha analysert dette.

For det andre må du analysere hvilke interesser du har og hvilke interesser motparten har. Hvor-for krever jeg mitt og motstan-deren sitt? Hva er den bakenfor-liggende begrunnelsen for at du gjør ditt gjeldende?

– Når man har gjort en slik analyse, vil man fi nne ut at man faktisk har noen felles interesser av at det ikke blir en offentlig konfl ikt med alt det medfører. Man vil også fi nne ut at motparten har separate interesser som man uten videre kan godta og omvendt. Utfordringen er konfl ik-tinteressene, sier Knudtzon.

■

Hvordan forholde seg til konfl ikter I en forhandlingssituasjon er det visse spille-regler partene bør forsøke å holde seg til:Unngå fi endtlighetFiendtlighet, kritikk og moralske innsigelser bidrar sjelden til frem-gang i forhandlingene.

Vurder opptreden og krav som gjøres gjeldende opp mot verdien av en relasjonHvor villig du er til å opptre aggressivt og provoserende, bør ses i sammenheng med den mulige verdien du ser i fremtidige relasjo-ner til motparten.

Skap verdier i forhandlingeneUtfordringen for begge parter er å skape en atmosfære for problem-løsning. Se etter muligheter som kan være til fordel for begge sider.

Beregn kostnaden av å mislykkesDet er viktig for begge sider at motparten har en realistisk vur-dering av hva som er alternativene til en fremforhandlet løsning. Partene vil ofte undervurdere risikoen og kostnadene ved en dom-stolsprøvelse.

Opptre i rett forum og med en gjennomtenkt prosessFør man går inn i selve forhandlingene er det hensiktsmessig å bli enige om hvordan man skal gå fram. Slik kommuniserer partene noe positivt, uten å gå til sakens kjerne.

Vurder å engasjere en mellommannEn erfaren mellommann kan lede prosessen og vil kunne komme med løsningsforslag som partene i sin emosjonelle situasjon ikke ser helt klart.

Kilde: «Å forhandle», Hegnar Media 2006

LEDERVERKTØY

forhandlinger

I ET SAMARBEID mellom Oslo-skolene og NHO coaches rektorer til å bli bedre ledere. Og resultatet håper man blir fl inkere elever. 11 rektorer har dannet coaching-par med 11 ledere fra næringslivet for å heve nivået i lederskapet i skolene.

– Forbedrer du skoleledelsen, får du bedre resultater og der-med bedre tilfang av kvalifi serte søkere til fremtidige stillinger

i næringslivet, sier Olaf Stene, leder for NHO i Oslo og Akershus til Dagens Næringsliv. Også i sko-leledelsen i Oslo kommune ser de behovet for kompetanseheving blant rektorene.

– Rektorer og inspektører må lære seg å jobbe mer strategisk og resultatorientert, sier Astrid Søgnen, utdanningsdirektør i Oslo kommune.

NHO coacher rektorereksperter mener lønnsdiskusjonen bør tas opp av noen i organisasjo-nen som ansetter. Kandidaten bør rette oppmerksomheten mot hva han eller hun kan tilføre bedriften, ikke hva vedkommende får ut av den.

9 Gjesp deg gjennom intervjuet. Hvis du gir inntrykk av å være

uengasjert, både i forhold til stil-lingen og til intervjuet, blir neppe jobben din.

10 Skryt på deg erfaring. Ikke skryt på deg erfaring og

viktighet når din forrige stillingstit-tel forteller noe annet.

11 Vær frekk. Spydige og over-joviale kommentarer kan slå

dårlig ut. Prøv heller normal høfl ig-het, pene klær og et fast håndtrykk.

12 Snakk stygt om din forrige arbeidsgiver. Får du spørs-

mål om din verste dag på jobben,

er det ikke en invitasjon til å snakke stygt om din tidligere arbeidsgiver. Hvis du sladrer for mye, vet inter-vjueren at deres selskap kan se frem til like uhederlig omtale neste gang du bytter jobb.

Kilder: n24 / Business Week

Kjøp elektroniske utgaver og artikler!Ukeavisen Ledelse gjør nå PDF-arkivet over papirutgaver av avisen, fra 2002 og til i dag, tilgjengelig for våre lesere. Ukens utgave av avisen blir gjort tilgjengelig natt til utgivelsesdatoen. Du kan velge mellom å kjøpe hele ut gaver av avisen (kr 25), eller kun én artikkel (kr 5). Har du nettabonnement har du tilgang til alle utgavene i den peri-oden abonnementet ditt gjelder for. For informasjon om dette, se «bli medlem».Du kan søke i arkivet som du vil, det er først når du vil laste ned en artikkel at du må betale.Lenken til pdf-arkivet fi nner du på våre nett sider www.ukeavisenledelse.no, her:

26 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

Kursopphold med overnatting:Kursopphold med overnatting:

fra kr. 790,- per personfra kr. 790,- per person

inkl. alle måltider, møterom,inkl. alle måltider, møterom,

teknisk utstyr og internettilgang.teknisk utstyr og internettilgang.

Ta kontakt og vi skreddersyr etter dine ønsker.Ta kontakt og vi skreddersyr etter dine ønsker.

Booking: Telefon: 64 85 82 00 – E-post: booking@sormarka.noBooking: Telefon: 64 85 82 00 – E-post: booking@sormarka.no

www.sormarka.no – Enebakkveien 625, 1404 Siggerudwww.sormarka.no – Enebakkveien 625, 1404 Siggerud

Et profesjonelt konferanse hotell

med idyllisk beliggenhet 2 km

utenfor Oslos bygrense.

Her får du alt til et perfekt kurs-

opphold, seminar eller julebord.

Overnatting til 200 personer 2 konferansesaler, 8 møterom og 30 grupperom Eget EDB-rom for dataopplæring Bibliotek med 5 pc-er til gratis disposisjon Grupper får egen stue til disposisjon Trimrom/badstu/solarium Flott turterreng og eget tjern

●

●

●

●

●

●

●

KURS OG KONFERANSERVil du annonsere her?

Ring Per på telefon 22 31 02 21

HURDALSJØENHOTELL OG KONFERANSESENTER

2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - hurdalsj@online.no - www.hurdalsj.no

Kurs og konferanse

Hurdalsjøen Hotell har drevet med kurs og konferanser i 37 år. Det er denne erfaringen som gjør at vi kan tilby våre gjester et godt og gjennomtenkt produkt - som kan måle

seg med det beste du kan finne på markedet. Fine omgivelser, mange aktivitetstilbud og

meget god hjemmelaget mat har vi også. Du finner mer informasjon på våre nettsider:

www.hurdalsj.noDe små grå ... trives bedre i det grønne ...

Profesjonelle møteplasser.

Det skulle bare mangle.tlf: 23 08 02 00

www.thonhotels.no

Bjørn Ringom,forfatter ogdaglig leder.

– 25 års erfaring i utvikling av mennesker

Inspirerende coachingTM er basert på etmenneske- og verdisyn som gir den somcoaches eierskap og ansvar til ideer, løsningerog arbeidsoppgaver. Studiet legger vekt påcoaching som ledelsesverktøy, i medarbeider-samtaler, og i personlig utvikling.

Vår kommunikasjonsmodell utviklet på følelserog holdninger gir deg et verktøy som er unikt tilå forstå og inspirere mennesker på de flesteområder i livet, både på jobb og privat.

Vi tilbyr også videreutdanning i coaching.

Påmelding og informasjon: 40 60 21 00

Oppstart høsten 2006

Trondheim: 18. og 19. sept.

Stavanger: 28. og 29. sept.

Oslo: 10. og 11. okt.

Bergen: 16. og 17. okt.

Kristiansand: 18. og 19. okt.

Tromsø: Ta kontakt

-En profesjonell og praktisk utdannelse i ”Inspirerende CoachingTM”-Utdannelsen går over 2 semestre og fører frem til sertifisering.

www.ringom.no ringom@ringom.no

Ringom-Skolen

LAHNSTEIN a.sLANDSDEKKENDE KONFERANSE OM ETIKK

«Etikk som identitetsskapende ressurs for organisasjonen»

Hvordan bygge organisasjoner hvor det etiske aspektet kommer inn som en identitetsskapende ressurs og grunnstein i bedriftens indre liv?

27. og 28. november 2006 – Clarion Hotell GardermoenPåmelding snarest!

Konferansen er godkjent som en del av advokatforeningens obligatoriske videre-utdannelse i etikk. Den kan også inngå som en del av etikkopplæring for revisorer,

samt medregnes som videreutdanning i etikk for regnskapsførere (NARF).

MÅLGRUPPE: Ledere og medarbeidere på alle nivåer innenfor norsk samfunns liv, næringsliv, bank/forsikring- og fi nansvesen, advokater, revisorer, regnskapsførere, politietaten, politikere, øvrige myndighets personer og andre interesserte.

FOREDRAGSHOLDERE/MEDVIRKENDE: Johnny Brenna; Odd Berner Malme; Sven Mollekleiv; Lars Svendsen; Richard Parlour; Erling Grimstad; Kari Severinsen; Eirik Bunæs; ALTIPLANO – verdenskjent gruppe multimusikere fra Ecuador, Chile og Peru; Siv Undseth Paulsen og Jan Harald Kjærre – KLM-Lahnstein as.

Kontakt: Jan Harald Kjærre – tlf. 900 98 460 – e-post: kjaerre@online.no og Siv Undseth Paulsen – tlf. 932 07 972 – e-post: siv@klm-lahnstein.com

www.klm-lahnstein.com

Ledelsen i den danske delikatesseforretningen Meyers Deli ble sendt på ferie. De ansatte overtok butikken — og banket omsetningen i været med 30 prosent.

Magasinet Lederne har spurt direktør Pous Cullura om dette betyr at forretningen nå bør sende alle ledere på permanent ferie. Direktøren sier imidlertid at så enkelt er det ikke.

Han mener det alltid vil være behov for ledelse til overordnet planlegging, og at det heller ikke er sannsynlig at medarbeiderne ville klart å kjøre et så høyt nivå som de gjorde denne uken hele året igjennom. Mens sjefene var på ferie, utvidet nemlig medar-beiderne åpningstidene, og hadde coctailbar om kveldene.

På den andre siden mener Cullura at uken har resultert i at de ansatte har fått større innsikt i driften. De stiller færre spørsmål i hverdagen, tør å ta mer ansvar og har bedre forståelse for hvorfor sjefen ikke alltid har tid.

Hvorfor ber så noen lederne om å forlate åstedet i en hel uke? Den sjefsfrie uken skal ha vært en blanding av et PR-stunt og et forsøk på å gjøre Meyers Deli til en attraktiv arbeidsplass. Forret-ningen spesialiserer seg på eks-klusive, dyre matvarer og bruker store ressurser på å gi de ansatte kunnskap om varene. Dermed er det avgjørende å unngå hyppige utskiftninger. Ifølge Poul Cullura ønsker de å gjøre det spennende å arbeide der, samtidig som de ønsker å konkurrere på noe annet enn lønn.

Etter uken uten sjefer, fi kk imidlertid de ansatte et lønnsløft. I gjennomsnitt var lønnsøknin-gen på 25 prosent, men økningen for hver enkelt ble regnet ut etter hvor mye de hadde jobbet i den sjefsfrie uken.

Meyers Deli vurderer å innføre lederfri uke som en fast ordning to ganger i året.

Kilde: Magasinet Lederne

Hva skal man med sjefene?

Øk omset ningen: Øk omset ningen: Send sjefen på ferie!Send sjefen på ferie!

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 27LIV & LEDELSE

HVA SKJER?

SEPTEMBER 1–4 TrenersTrening med Marilyn Atkinson:

«Trollbind ditt publikum» Oslo – www.erickson.no

7 Bruk av 360-graders utviklingsverktøyModul 2 – Oslo – www.cut-e.no

8 Lær å lage 100 ideer på 1 timeFredagskaffe – gratis seminarOslo – www.stigogstein.no/idelab

8–10 NLP-MasterutdanningSert. ABNLP – modul 1Haugesund – www.alreit.no

11–13 Prosjektledelse: Motiverende lederskapOslo – www.statskonsult.no/kurs

15–17 NLP Master Practitioner & NLP CoachModul I – Oslo – www.nlpca.no

18–19 God virksomhetsstyringTredelt kurs – Del 1 (del 2: 16–17 okt; del 3: 15–17 nov)Oslo – www.kskonsulent.no

18–19 Selvskading blant barn og ungeTrondheim – www.klm-lahnstein.com

18–20 CoachuntdanningKurs – www.nvi.no (Saml 2: 6–7 nov.)

19–20 Idéastronaut– Ledelse av idéprosesserOslo – www.stigogstein.no/idelab

19–20 Helsefremmende arbeidsplasserKonferanse – Oslo – BI Kompetanse-forum – www.kompetanseforum.com

19–22 Modul 2 TASCOslo – www.erickson.no

20–21 Kommuneøkonomi 2006– «Rikdommens dilemma»Oslo – www.kskonsulent.no

21 Langtidsfrisk – Slik skapes helse, effektivi-tet og lønnsomhet – ArbeidsseminarOslo – Handelshøyskolen BIwww.kompetanseforum.com

22–24 Lederutviklingsprogrammet Ledelse og KommunikasjonDel 1 – Oslo – www.mindtoo.no

22–24 NLP PractitionerModul I – Oslo – www.nlpca.no

22–24 NLP-PractitionerutdanningSert. ABNLP – modul 2Haugesund – www.alreit.no

25–29 Utvikling av grupper og ledere (UGL)Åsgårdstrand – www.statskonsult.no/kurs

26 Profi l- og evnetester i praksisOppfølgingsdag – Oslo – www.cut-e.no

27 Hvordan lykkes med messedeltakelse?Kurs – Oslo – www.chamber.no

27 Ny som lederOslo – 3 samlinger, 27/9–8/12, 3+3+2www.statskonsult.no/kurs

27–29 KS Bedrifts BrusselkonferanseBrussel – www.kskonsulent.no

26–28 Innføringsseminar: Helsecoaching™Hva – hvorfor – hvordanFor coacher/ledere/rådgivereHaugesund – www.alreit.no

28 Business og forhandlinger med kinesereKurs – Oslo – www.chamber.no

28–29 Idéastronaut– Ledelse av idéprosesserOslo – www.stigogstein.no/idelab

28–29 EndringsledelseKan inngå i modulbasert leder-utdanning – høyskolenivåOslo – www.klm-lahnstein.com

28–1 TrenersTrening med Marilyn Atkinson: «Skape kraftfullt kursdesign»Oslo – www.erickson.no

OKTOBER 2–9 Salgskurs for coacher, konsulenter og

andre i liknende arbeidssituasjonerOslo – www.erickson.no

6–8 NLP Master Practitioner & NLP CoachModul II – Oslo – www.nlpca.no

9–12 Modul 2 TASCTrondheim – www.erickson.no

10–11 Integrering av fl erkulturell ungdomKommunikasjon, helhetstenkning og kulturforståelse – Oslo – www.confex.no

10–11 Selvledelse og indremotivasjon Arbeidsseminar – Oslo –Handels høy-skolen BI – www.kompetanseforum.com

12 Selvledelse og samspill– et utviklingsprogramOslo – 12/10–12/12, 2+1+1www.statskonsult.no/kurs

12 Den nasjonale styredagen Holder styret mål? Om styreetikk og styreevaluering – Konferanse – OsloHandelshøyskolen BI og StyreAkademietwww.kompetanseforum.com, www.styreakademiet.no

13–15 NLP PractitionerModul II – Oslo – www.nlpca.no

16–17 God virksomhetsstyringTredelt kurs – Del 2 (del 1: 18–19 sept; del 3: 15–17 nov)Oslo – www.kskonsulent.no

16–18 Prosjektledelse: Kontraktsstyring i prosjekterOslo – www.statskonsult.no/kurs

17–19 Norsk kommunesektor og EU/EØSLillehammer – www.kskonsulent.no

18–19 Bedriftskultur og arbeidsmiljø– nye perspektiverOslo – www.kskonsulent.no

18–20 I komitéer og korridorer – EØS-arbeid i Brussel – Forhandlinger og lobbyvirk-somhet i internasjonale møterHadeland – www.statskonsult.no/kurs

19–20 ProsjektledelseKan inngå i modulbasert leder-utdanning – høyskolenivåOslo – www.klm-lahnstein.com

19–22 Lederutviklingsprogrammet Ledelse og KommunikasjonDel 2 – Oslo – www.mindtoo.no

20–29 Messereise til Hong Kong og GuangzhouDelegasjonsreise med Oslo Handels-kammer – www.chamber.no

23–24 Praktisk personalledelseKan inngå i modulbasert leder-utdanning – høyskolenivåOslo – www.klm-lahnstein.com

24–25 Landskonferansen 2006– Kompetanse og mestringLillestrøm – www.kskonsulent.no

ITIL meg her og ITIL meg der. Jeg vet ikke engang hva ITIL er?

www.syscomworld.com - tel +47 23 20 51 00

ITIL kurs med sertifisering

UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS

Tips oss om arrangementer! Send e-post til pm@ukeavisen.no

Ledelse og vanskelige personalsakerMENTOR inviterer til kurs i «Ledelse og vanskelige

personalsaker» ved Holberg Terasse kurs- og

konferansesenter i Oslo, 1. – 2. november 2006.

Hovedinnhold:

Oppfølging av medarbeidere som er dårlig fungerende, ogsom ikke tilfredsstiller kvalitets- eller tjenestekrav, eller som motarbeider vedtatte mål.Gjennomgang av lederens styringsrettOppfølging, opplæring, advarsler, oppsigelser og avskjed.AKAN, sykefraværsoppfølging, attføring.

Kurset gir deltakerne kompetanse til å behandle problemsaker på en korrekt og profesjonell måte, både i henhold til regel- og avtaleverket og mellommenneskeligehensyn. Kurset krever aktive deltakere med oppgaveløsningog erfaringsutveksling som viktige elementer.

Pris kr 6500,– inkl. materiell og lunsj begge dager.

Kurset tilbys også bedriftsinternt for den enkelte virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon og pristilbud.

Påmelding til:

Målstyring Personal og Lederutvikling

www.mentor-as.noTelefon: 90 93 38 60Postboks 14 · 1621 Gressvik

28 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

– Må et selskap både ha en godt utarbeidet strategi og en spesiell organisasjonsstruktur for å lykkes? – Ikke nødvendigvis. Det ethvert vellykket selskap trenger er noe som gjør at det skiller seg ut fra kon-kurrentene i markedet. Enkelte strategier krever at et selskap er organisert på en spesiell måte, men dette gjelder ikke alle strategier. Poenget er at strategier og organisasjonsstrukturen må være samkjørte.

– Kan du utdype dette?– På den ene enden av skalaen hevdes det at struktur skal følge strategi. Dette er den generelle oppfatningen. Men andre eksperter sier at det er meningsløst å ha en strategi som ikke kan settes ut i live. Disse ekspertene

hevder at i virkelighe-ten dreier strategi seg om målrettede hand-linger. Måten selska-pet er organisert på, de ansatte, deres intensi-ver og prosedyrer er avgjørende for hva slags type strategier som utformes. De

strategiene ditt selskap er åpen for, er ofte funksjoner av en etablert organisasjonsdesign.

– Så jeg tror at organisasjonens design i like stor grad påvirker strategibeslutninger. Disse to elemen-tene er så innarbeidet i hverandre at de må sees som en del av en helhet.

– Er det vanlig at ledere prioriterer det ene mer enn det andre?– Ledere har en tendens til å stole på det jeg kal-ler arkitektuttenkte rutiner. Arkitektdelen av dette utrykket dreier seg om selskapet er organisert på en funksjonell måte eller i fl ere avdelinger, om noe blir gjort innomhus eller er konkurranseutsatt, hvordan organisasjonskartet ser ut og hvem som har meldeplikt til hvem. Rutiner er forbundet med ledelsesrutiner og prosedyrer, hvordan man samler informasjon og kapital og hvordan de ansattes inn-sats blir målt og belønnet.

– Arkitekturttenkte rutiner representerer relativt konkrete forhold som det er lett for en sjef å forandre på. Men ved å bruke mye tid på dem får de mindre tid til å se på for eksempel kulturelle aspekter – hvor-dan ansatte oppfører seg og hvordan det forventes at de opptrer i forskjellige sammenhenger. Å sørge for at de ansatte er samkjørt med strategiene er mye viktigere enn å fi npusse på arkitekturttenkte ruti-

Rett organisasjonsdesign er nøkkelen til suksess

ner, men det førstnevnte er mer krevende. Mange ledere føler seg ukomfortable med dette arbeidet. De syntes det er for vagt.

– Hvilke selskaper utmerker seg i dine øyne når det gjelder organisasjonsdesign? –Nokia er en av dem. Selskapet hadde store proble-mer med å håndtere logistikk i 1995, som førte til en 50 prosent nedgang i selskapet, og de må helt enkelt bli bedre på logistikk. Men det som virkelig impo-nerte meg var arbeidet til Pekka Ala-Pietilä, som

var sjef for selskapet på den tiden. Han sa enkelt og greit, «Ok, vi er alle ansvarlig for dette, men ingen skal få skylden for det. Hvis vi har et problem så må vi fi nne en løsning.» Dette støttet opp om et fravær av frykt som kjennetegner kulturen i Nokia. Det ga de ansatte trygghet ved at de var innforstått med at hvis de gjorde sitt beste så ville de ikke miste job-ben på grunn av ting som lå utenfor deres kontroll. Å fjerne fryktfaktoren i et selskap er utrolig viktig. Det oppmuntrer ansatte til å ta sjanser, ansvar og initiativ.

Hva er forholdet mellom utforming av strategier og selskapers design? Kan man utforme strategier uten en etablert organisasjonsdesign eller motsatt? Her snakker professor John Roberts om hvordan ansatte, arkitektur, rutiner og prosesser må fungere i harmoni med hverandre.

«For et par år siden var sammen-slåinger en trend. Nå er det popu-lært å gjøre det motsatte, å dele opp store konserner.»

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 29LIV & LEDELSE

Slå på laptopen.Vær på nett overalt.

KLART DET

VIRKER

MobilData tilbyr mobile løsninger for små og mellomstore bedrifter. Vi er i nærheten. Vi har med-arbeidere som kan sette sammen løsninger. Og vi har utviklet et service konsept som virker. MobilData er best for lokale bedrifter og deres ansatte.

Klikk www.mobildata.no eller ring 815 48 200

Lynrask og sikker løsning med Mobilt Kontor, bærbar PC og Fastpris Data fra TelenorPC-kortet Mobilt Kontor bringer deg online overalt hvor det fi nnes et digitalt mobilnett, og med Fastpris Data-avtale kan du jobbe mobilt så mye du vil til fast pris.

* Prisen forutsetter Fastpris Data-avtale med binding i 12 mnd. Månedspris Fastpris Data er kr 469,- eks mva. PC inngår ikke i prisen – selges separat.

FOTO

: GET

TYIM

AGES

Tilgjengelig når du trenger det

+

+ =Fastpris Data

Mobilt Kontor

kr 399,-*

eks. mva.

Bærbar PC fra Fujitsu Siemens

– Vekst er igjen på selskapers dagsorden, og det er populært med sammenslåinger. Hva er ditt råd til selskaper som tenker på å utvide? – Tenk dere godt om. Det skjer mye slurv ved sam-menslåinger. For et par år siden var sammenslåin-ger en trend. Nå er det populært å gjøre det motsatte, å dele opp store konserner.

– Undersøkelser viser at mye av den forventede verdiskapningen til selskaper som kjøper opp et annet selskap aldri blir realisert. Grunnen er at oppkjøperen har en tendens til å være altfor opti-mistisk når de kalkulerer hvor mye av kostnadene som kan tas ut av en ny felles enhet. Andre ganger innbiller man seg at det fi nnes fordeler som ikke er der, eller oppkjøperen klarer ikke å utnytte disse fordelene.

– Kan du nevne eksempler der man virkelig dro fordeler av en sammenslåing?– Det er vanskelig å svare på. Det mot-satte er mer vanlig. Da Sony kjøpte Columbia Pictures for 15 år siden, ble det gjort på bakgrunn av en idé om at hardware og software komplimente-rer hverandre og at de kunne utnyttes bedre under samme ledelse. Men det har vist seg at Sony ikke har klart å skape noen synergi mellom de to.

– Dette vil ikke si at alle sammenslåinger ikke fungerer. For noen år siden skapte en kombinasjon av negativ presseomtale og en generell nedgang i økonomien et klima hvor det var vanskelig å få til vellykkede sammenslåinger. Derfor ble til og med dem som kunne ha gått bra ikke gjennomført. Men nå som økonomien er bedre og det er mer selvtil-lit i markedet, kan man begynne disse prosessene igjen, og noen av dem kommer sikkert til å bli vel-lykkede.

– Et selskap som nettopp har gjort et oppkjøp kan ha problemer med å bestemme seg for om de skal integrere de to enhetene eller holde dem separat. Hva er ditt råd?–Det kan ofte være vanskelig å bestemme seg for hvilke vei man skal gå. Hvis det fi nnes fordeler som kan føre til økt verdiskaping, er det vanskelig å reali-sere disse hvis to selskaper ikke er integrert. Da blir hoved-problemstillingen i hvilken grad de to selska-pene bør integreres. Hvis selskapet du har kjøpt er ganske likt ditt eget, for eksempel når det gjelder den type produkter dere tilbyr, er saken forholdsvis grei. Du vil antakelig integrere de to. Det vil si at du innfører ditt selskaps organisasjonsmodell i det andre selskapet så fort som mulig.

– Men hvis selskapet du har kjøpt er en ny virk-somhet eller følger strategier som er veldig ulike dine egne, står du ovenfor en mye tøffere utfordring. Ved å integrere det oppkjøpte selskapet og påtvinge det stra-tegier og modeller som de ikke har fra før, risikerer du å skyve mange ansatte fra deg. I samme slengen mister du den kompetansen som kan ha vært grun-nen til at du i det hele tatt kjøpte selskapet.

– Dette er en av vanskelighetene med å følge

fl ere strategier innenfor ett og samme selskap, som du til slutt vil måtte gjøre hvis du tilbyr fl ere typer tjenester eller produkter. Dette er vanskelig å gjennomføre, men det fi nnes unntak slik som General Electric. Løsningen ligger i å behandle hver produktlinje som forskjellige enheter som må bli organisert hver for seg.

– Finnes det en annen måte å oppnå vekst på - ved å fostre innovasjon? Og hvilke utfordringer står man ovenfor organiseringsmessig med en slik strategi? – Organiseringen rundt å støtte nye ideer er rela-

tivt lett. For et etablert selskap ligger utfordringen i å støtte et potensial for nye produkter – eller tjeneste-utvikling – søken etter og utviklin-gen av nye muligheter. Å utforske mulighetene øker også effektiviteten og utnyttelsen av allerede eksisterende strategier.

– Disse to aktivitetene krever ulike former for kapasitet og design innenfor en organisasjon. Når det gjelder utnyt-ting av eksisterende ressurser, så må man se på faktorer som organisasjo-nens design, ansatte, arkitektur, ruti-ner og kultur som kan være med på å støtte gjennomføringen av et prosjekt. Det bør være klare grunner til hvorfor det lønner seg å begynne på en prosess

der hver enkelt ansatt kanskje må yte mer, og det bør være mulig å kunne måle kostnader og avkastning for å bevise dette. Det er også viktig at man tar vare på kundenes behov slik at man ikke utsetter selskapet for usikkerhet og unødvendig risiko.

– Et godt eksempel på utnyttelse er Lincoln Elec-tric. Alt i selskapets design, særlig ansattes bonuser, er rettet mot å få ansatte til å bli mer produktive. Med økt produktivitet har selskapet klart å senke prisene på sine produkter og dominerer nå marke-det innenfor sin bransje.

– Å utforske nye muligheter som ikke ligger innenfor businessmodellen er mye mer usikkert, særlig hvis det man har av ressurser allerede er brukt på arbeid som ikke skaper resultater. De inten-sivene man bruker for å oppmuntre til å utforske nye produkter er designet for å oppfordre folk til å ta en kalkulert risiko. Det er vanskelig å måle hvor vellykket et prosjekt kommer til å bli, siden det aldri før har blitt realisert, slik at intensivene ofte bare er subjektive evalueringer av hva man kan få ut av en ny idé.

– 3M er et selskap som driver veldig mye utfor-skende virksomhet. De lot alle sine ansatte få lov til å bruke 15 prosent av arbeidstiden på prosjekter de selv ville, og det ble skapt utrolig mye, blant annet Post-It® notatblokken.

– Det er sjelden man fi nner selskaper som bare utforsker eller bare utnytter. De fl este selskaper er engasjert i begge aktiviteter, men dette kan skape problemer fordi det kan være vanskelig å fi nne en balansegang mellom de to.

AV CHRISTOPHER BRADLEY

OVERSATT AV CAMILLA ALGARHEIM

«Å utforske mulighetene øker også effektivi-teten og utnyttelsen av allerede eksisterende strategier.»

Med enerett for Norge bringer Ukeavisen Ledelse en serie intervjuer med inter nasjonale enere innen ledelses faget.

JOHN ROBERTS t D. John Roberts er professor i økonomi og strategisk ledelse ved Stanford universitet i England. Han er rektor for programmet for global ledelse, og leder skolens senter for global handel og økonomi.

■

■

FREMRAGENDE FAGFOLK

30 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

På et sykehjem i Oslo ligger herr A og forfal-ler. Han var inntil nylig en staselig, om enn redusert mann, som bodde hjemme takket

være god oppfølging fra hjemmesykepleie og hjemmehjelp – samt en fantastisk kone. Men på et avlastningsopphold på et sykehjem, ble han på mystisk vis såpass skadet at han ikke lenger kunne bo hjemme. Nå ligger han der i sengen sin, påtvunget en livsform som ikke er ham eller noen annen verdig, og som han overhodet ikke har valgt selv. Han er utsatt for et overmektig, kommunalt system som gjør som de selv vil med ham.

I en eldrebolig et annet sted går fru B og gråter. Hun har en raskt utviklende demens som gjør henne stadig mer forvirret og hjelpeløs. Dag

blir til natt og natt blir til dag. Mat blir noe andre sørger for å gi henne, og mennesker blir ugjenkjennelige og fremmede. Det eneste som ikke forsvinner så fort, er hennes evne til å føle sin hjelpeløshet, sin angst, sin fremmedgjorthet i eget liv. Det er det ikke mange andre enn henne selv som ser. At fru B er i behov av døgnkontinuerlig omsorg og tilsyn på en institu-sjon for eldre, er hevet over tvil. Det ser både naboene hennes og vaktmesteren i huset der hun bor. De eneste som ikke ser det er det overmektige, kommunale systemet.

Både herr A og fru B har i utgangspunktet en akseptabel

oppfølging av vårt velferdssystem. De får jevnlig tilsyn av offentlig lønnede hjelperessurser som kommer hjem til dem. Allikevel får to fl otte liv lov til å bli avsluttet på uverdige måter. Hva kom-mer det av? Hvorfor er det så vanskelig å skape et system som både er mektig og i stand til å gi alle den hjelpen de behøver?

Sertifi seringDe siste årene har en bølge av krav om kvalitets-sikring og rutinebeskrivelser skylt over offent-lige tjenester i dette landet. Vi kjenner språk-bruken og systemtenkningen fra før. Det var det samme som skjedde i privat sektor for noen år siden. Sertifi seringer og andre systemer for kvalitetssikring har vært viktige virkemidler for økt profesjonali-tet i store deler av privat sektor. Nå er tydeligvis turen kommet til offentlig sektor og tjenestene som leveres der. Skal du drive med eldreomsorg i Oslo i dag, holder det ikke med et egnet hus og omsorgsfulle og arbeidsomme hender. Du må først beskrive hva du har tenkt å gjøre, hvordan du har tenkt å gjøre det og hvordan du planlegger å måle det du har tenkt å gjøre, før du i det hele tatt kan drømme om å plukke en dame med lårbeinsbrudd opp fra gulvet.

Flere leddSlike systemer er ikke nød-vendigvis av det onde, selv når tjenestene og «produktene» som skal kvalitetssikres består av mennesker som hjelper andre mennesker. Det er bra at det stilles krav til profesjonalitet også på dette området. Problemet oppstår først når vi ser hva som skal til av etater, kontorer og rutiner for å opprettholde og kontrollere at alle tjenesteleve-randørene gjør som de skal. I praksis betyr dette

at det kommer stadig fl ere ledd mellom personen som trenger hjelp og personen som kan hjelpe. Herr A og fru B blir fjernere og fjernere fra den kommunen som har en lovpålagt plikt til å hjelpe dem. Og hvis noen av hjelperne som ser herr A og fru B i det daglige får lyst til å ta skjeen i egen

hånd og utvide hjelpetilbudet, får de smekk på fi ngeren. All slik endring av hjelpetilbud må gå gjennom det sentrale bestillerkontoret – befolket av personer som ikke alltid har vett på hvordan herr A og fru B egentlig har det. Men de er svinaktig gode på lov og bokstav.

Dette er kjent stoff fra sosialpsykologien. Det beste virkemidlet for å begrense nestekjærlighet, varme og menneskelighet, er å intro-dusere systemer og rutiner. Hvis du i tillegg legger på litt autoritet, er du sikret at enhver spontan medmennes-kelighet blir kvalt i startfasen.

Vi vet det fra forskning om fremmedfrykt, som viser at det beste tiltaket for å redusere slik frykt er å legge til rette for enkel, liketil og menneske-lig kontakt på tvers av religion og etnisitet. Vi vet det fra forskning på menneskelige reaksjoner i autoritære systemer, som viser at mennesker er i stand til å miste det aller meste av sin med-fødte empati og nestekjærlighet dersom noen

med autoritet og makt forteller oss hva vi skal gjøre. Og vi vet det fra forskning på dagligdags hjelpeatferd. Jo mer vi synes vi kjenner personen som trenger hjelp, jo lettere har vi for å hjelpe.

Derfor er det så merkelig at eldreomsorgen i Oslo velger å gjøre stikk motsatt av det vi vet virker. De velger å fremmedgjøre den hjelpetren-gende overfor hjelperen ved å innføre strenge rutiner og strukturer for hva du som hjelper kan gjøre. De velger å etablere bestillerkontorer med autoritet og myndighet så det monner. Og de sørger for å umyndiggjøre personene som kjenner den hjelpetrengende best ved å peke på sin rett og plikt som kommune til å vurdere hva slags hjelp som trengs.

Høre på hjerterDet fi nnes tusenvis av historier som den om herr A og fru B. Samtidig fi nnes det massevis av inkompetente ledere som er satt til å drive og videreutvikle et allerede ikke-fungerende system. Når skal de våge å høre på det hjertene deres hvisker til dem? Når skal de slå følge med mange av fotsoldatene de har ute i byen – og bli gode hjelpere for denne byens gamle?

Hvis du som en eldre person i dagens Oslo hverken har ressurssterke og omsorgsfulle pårø-rende eller penger til å engasjere en advokat til å krangle med et stivbeint og vanskelig bestiller-kontor, kommer du ikke langt. Da er du prisgitt et ikke-fungerende offentlig system – og dermed har du all mulig grunn til å frykte livet som gammel i denne byen.

God helg!

Gammel og god?

Truls Frogner

Ellen Kjos-Kendall

Berit Cappelen

Jan Spurkeland

LisaWade

MER ENN JOBBENAv MORTEN MÜLLER-NILSSENMorten Müller-Nilssen er leder-rådgiver og organisasjonspsykolog i The Performance Group.E-post: mmn@tpgmail.com

Bildetekst

«Skal du drive med eldreomsorg i Oslo i dag, holder det ikke med et egnet hus og omsorgsfulle og arbeidssomme hender.»

LIV & LEDELSE

– Flotte liv får i dag lov til å bli avsluttet på uverdige måter, skriver kommentatoren.

Vi lanserer markedets råeste aksjehandel

Netfonds Bank ASA | tlf. 23 15 86 00 | netfonds@netfonds.no | www.netfonds.no

Vi vet du krever stabile tjenester og ekstremt raske systemer. Dette får du hos oss. Et helt nytt ordrerutesystem samt oppgradering til ekstremt hurtige servere

bidrar til trading i ekstremklasse. Aksjehandel via Netfonds gir degmarkedets råeste tradingmulighet.

Våre priser er selvfølgelig markedets beste.

Reliable trading. Always.Netfonds

Mun

ch d

esig

n. F

oto:

Sto

ne/D

avid

Mad

ison

w w w . l e d e r 1 . n o

NYHET– en besluttsom målgruppe

NYHET

Vi ønsker Kampanje velkommen på laget i vår nye annonsesamkjøring leder1.

Nå også inkl. nettannonsering!

NÅ MED 119.000 LEDERE!

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 33

BEDRIFT:

–Småbedriftenehar mye å lære

Side 42

FOT

O: B

JØ

RN

R. J

EN

SE

N

–Småbedrifter har mye å lære om næringsrettet design, sier Tove Hassel i Bedriftsforbundet i Trondheim.

NYSKAPING:

–Vi har snart nok gründere i Norge Side 44

FOTO: SCANPIX FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

SAMFUNN:

Tjenestedirektivet en forretningsstrategi Side 34

ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR:

Al Gore med dokumentarfi lm:Politisk klimaendring i emning Side 40

34 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

DIREKTØR JOHAN-MARTIN LEIKVOLL i Attføringsbedriftene mener offentlig sektor er en sinke i forhold til attføring og støtter kvotering av innvandrere og yrkeshemmede til denne sektoren.

I forrige uke gikk leder av Arbeidskomiteen og et par stortingsrepre-sentanter inn for kvotering av slike grupper til offentlig sektor. Leder for LO stat gikk inn for tilsvarende kvotering i privat sektor, skriver Dagens Næringsliv.

– Det er offentlig sektor som bør innføre kvotering, ikke privat sektor. Det offentlige er en sinke på området og tar inn stadig færre som kommer fra attføring. Privat sektor holder sin sti ren, sier Leikvoll til DN.

SAMFUNN

Tjenestesektoren repre-senterer 70 prosent av unionens økonomi og sysselsetting – men bare hver femte handel med tjenester krysser med-lemslandenes grenser. Dette kan snart ta slutt.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

– Tjenestedirektivet har et stort potensial, også med hensyn til at økonomien i de nye medlemslan-dene utvikler seg raskt og utgjør nye og interessante markeder, sier ambassadør og leder av Europa-kommisjons delegasjon til Norge og Island, Percy Westerlund.

På basis av første behandling i Parlamentet har Kommisjonen utarbeidet et revidert lovforslag. Før sommerferien ble det sendt til behandling i Rådet og medlemslan-denes regjeringer har pusset noe mer på den nye teksten.

Lisboa-prosessenParlamentet skal 15. september gå gjennom de 60 sidene direkti-vet utgjør, for å vurdere den siste revisjonen, før de gjør et endelig vedtak. Det er ventet å bli positivt. Endringene vil likevel ikke skje over natten. Det er ventet at det vil kunne ta bortimot to år før med-lemslandenes regjeringer har blitt enige om hva direktivet vil bety av forandringer i offentlig sektor. Men hensikten med direktivet er at det skal bli ny fart i den enorme tjenes-tesektoren i EU. Og bakgrunnen for behovet for å kunne ta ut mer gjen-nom konkurranse i denne sektoren, fi nnes i Lisboa-prosessen. Her er målet å gjøre unionens økonomi til verdens mest konkurransedyktige, dynamiske økonomi, blant annet gjennom økt konkurranse.

En betydelig sektorSelv om Lisboa-prosessen fi kk revi-derte strategier i 2005, med ny vekt på å skape arbeidsplasser, står fort-satt tjenesteproduksjonen som et avgjørende område å konkurranse-eksponere for å øke veksten.

– Tjenestesektoren utgjør 70

prosent av EUs økonomi. Men samtidig som handelshindringer har blitt nedbygd gjennom de siste tredve årene, og med innføringen av det indre marked i 1993, har ikke den samme utviklingen skjedd i den stadig voksende tjenestesekto-ren, sier ambassadør Westerlund.

Et stort potensialEn stagnasjon på dette området har ikke unionen råd til. Spesielt ikke ettersom unionens økonomi ikke har hatt den samme posi-tive veksten som USA, og spesielt Kina, de siste årene, områder EU sammenligner seg med. Det er et enormt marked som nå skal åpnes – og ikke minst reguleres – med det reviderte direktivet.

– Tjenestedirektivet har et stort potensial, selv med de unntakene som fi nnes, for enkelte sektorer.

Med de åpne tjenestemarkedene de nordiske landene, burde direk-tivet være svært interessant for næringslivet, men også med hensyn til at økonomien i de nye medlems-landene utvikler seg rask og utgjør nye og interes-sante markeder som er viktigere for den økono-miske veksten i hele unionen, sier han.

Et åpent marked– I første runde med Tjenestedirek-tivet ble det sagt og skrevet mye om faren for sosial dumping, og at de

nye medlemslandene nærmest var en «belastning». Men de eksem-

plene som ble trukket fram på uheldige forhold, har i så fall skjedd uten noe tjeneste-direktiv. Det skal i hvert fall ikke ha skylden. De nye medlemslandene bør betraktes på en langt mer nyansert måte, sier Westerlund.

På vei opp Også i mange av de øvrige landene er økonomien på

bedringens vei, spesielt i Tyskland, som en gang hadde en av verdens sterkeste økonomier. Her er privat-

forbruket igjen er på vei opp. Syssel-settingen bedres også i unionen, og en dansk rapport mener Tjeneste-direktivet vil kunne skape mellom 500 0000 og 600 000 nye jobber i de sektorer den vil omfatte, som fra før står for om lag 70 prosent av sysselsettingen i unionen. Her er det altså mer å hente?

Et tusen milliarder– Ja, og dessuten, i diskusjonen

om potensialet i Tjenestedirektivet må vi likevel ikke glemme unio-nens indre marked, med fri fl yt av penger, personer, varer og tjenester, og alle de «gamle» ordningene som hører til her. Disse vil fortsatt ha en avgjørende betydning for øko-nomien, sier ambassadør Percy Westerlund.

Et slikt etablert område for økt økonomisk vekst er reglene for

–En forretningsstrategi

– Samtidig som handelshindringer ellers har blitt nedbygd, har ikke den samme utviklingen skjedd i tjenestesektoren, sier ambassadør Percy Westerlund i Europakommisjons delegasjon til Norge og Island.

FOTO: BJØRN R. JENSEN

«Tjeneste-direktivet har et stor potensial, selv med de unntakene som fi nnes, for enkelte sektorer.»

Tjenestedirektivet klart til et endelig vedtak

Det indre marked i EUs 25 medlemsland omfatter arbeid og kapital, varer og tjenester – men ikke nødvendigvis alt på de ulike områdene. På tjenesteområdet har det vært begrensninger. Nå vil en bety-delig del av disse forsvinne.

Det som står tilbake vil være såkalte ”Tjenester av allmenn, økonomisk betyd-ning” – tjenester innen helse og omsorg, utdanning og grunnleggende infrastrukturer. Her har hvert medlemsland selv kontrollen – i den grad hvert enkelt medlemsland har tradisjon for statlig kontroll på disse områdene.

Men også her er det mulig å åpne for at tjenester etter hvert skal inn i det frie mar-kedet. Tjenestedirektivets artikkel 15 åpner for løpende vurdering av dem i forhold til å innlemme dem i direktivet. Kommisjonen har allerede varslet et direktiv om grense-kryssende helsetjenester, det vil si at pasientrettigheter i ett medlemsland skal gjelde i alle medlemslandene. Tjenes-tedirektivet vil også gjelde i EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein

■

■

■

Fakta

FOTO: SCANPIX

Jens StoltenbergJens Stoltenberg

Offentlig sektor en sinke

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 35

offentlige anskaffelser. Her er det et regelverk som delvis også er et resultat av forhandlinger i WTO. Gjennom et system med terskel-verdier for ulike vare- og tjeneste-områder må offentlige innkjøp på disse områdene utlyses i hele EU/EØS-området, og gjennom et sett konkurranseregler kan virksom-heter i hele området konkurrere om oppdrag. Hvert år utlyses det 250 000 offentlige anbud i EU, til en samlet verdi av snart opp mot 1 billion euro. Dette markedet er svært viktig for små og mellom-store bedrifter.

Rammedirektiv på ventI tillegg til de nå nevnte marke-dene, kan det komme til å åpne seg et nytt, som tangerer både tjenes-teproduksjon og offentlig sektor: Tjenester av allmenn økonomisk

betydning. Disse kan medlemslan-dene nå selv defi nere – og eventu-elt skjerme – mens tilgrensende områder enten er defi nert av dom-stolen til å tilhøre det indre marked, eller er regulert gjennom enkelt-direktiv – som for eksempel post, elektrisitet, vann og telecom. Det er ulikt hva som defi neres å være av allmenn økonomisk betydning, men helsevesen og utdanning kan være mest typisk. Kommisjonen utarbeidet en hvitbok om tjenester av allmenn økonomisk interesse i 2004. Konklusjonen ble at det ikke ville bli laget noe rammedirektiv ennå – men det kan endres, om mål for økonomisk vekst i unionen blir avhengig av konkurranse også her. Et rammedirektiv for allmenne tjenester vil åpne til dels helt nye markeder for næringslivet å kon-kurrere på.

JENS STOLTENBERG akter å sitte like lenge på statsministerkontoret som svenskenes Göran Persson, i hvert fall om han får bestemme selv.

– Mitt perspektiv er fl ere stortingsperio-der, men vi skal først konsentrere oss om de fi re åra vi nå er inne i. Så skal vi i god tid før valget i 2009 avklare hvem som er statsminis-terkandidat. Men jeg ser for meg mer enn én periode, og da blir det fort ti år på meg og, sier Stoltenberg til Dagbladet.

Det var på vei hjem fra Sverige for å hjelpe

sin svenske kollega i valgkampen at han snak-ket om sine fremtidsvisjoner. På spørsmål om vestlige samfunn bør ha statsministere som sitter i ti år, svarte Stoltenberg:

– I demokratiske valg er det velgerne som avgjør. Sist valg fi kk Socialdemokratene i Sverige mer enn 39 prosent av stemmene. Da har folket talt: De vil ha Persson. Det kan også være et sunnhetstegn at regjeringer gjenvel-ges, som et tegn på at de har en evne til å fornye seg.

Jens vil sitte i ti år

Styrelederskolen 2006 på Refsnes GodsSe www.styrelederskolen.no for mer informasjon!

Inviter til ott julebord på Refsnes Gods! Velg mellom 5 deilige menyer, og fortsett kvelden med dans eller hyggelig pianomusikk.

Ikke tid til julebord? Da er dere velkommen til fest på nyåret istedet – gjerne kombinert med faglig innhold.

Se www.refsnesgods.no for informasjon om arrangementer både før og etter jul, og spennende vinkurs i januar–mars!

HOTELL REFSNES GODSGodset 5, N-1518 Mosstelefon: + 47 69 27 83 00post@refsnesgods.nowww.refsnesgods.no

REFSNES GODS– en ott ramme rundt høst-/vinterarrangementer!

Det norske Fiskeri- og kystdepar-tementet har vedtatt å iverksette en ordning hvor EU-fartøyer får rett til å transittere fangsten gjen-nom Norge. Transittordningen for EU-fanget fi sk gjør at fartøyene kan lande fangsten og transpor-tere den gjennom Norge uten å være forpliktet til å omsette fang-sten gjennom et fi skesalgslag. Det er først og fremst svenske og danske fi skere som fi sker i Nord-sjøen som har vist interesse for å få etablert en slik ordning. Fisk som transitteres vil for øvrig være gjenstand for ordinær ressurs- og kvalitetskontroll og fartøyene vil måtte betale ordinær kontrollav-gift. Ilandføring av fangsten må i tillegg skje på utvalgte steder. Dette skal blant annet bidra til å gjøre kontrolloppgaven lettere for

kontrollørene. Stedene er spredt lang hele kysten og innebærer at muligheten til å transittere er godt tilgjengelig uansett hvor fartøyet befi nner seg i forhold til Norges kystlinje, skriver Euro-paportalen. Transittering av fi sk betyr vanligvis økt virksomhet for fryseernæringen langs kysten, og for selskap som driver omlasting, ompakking og transport av fersk og frossen fi sk.

EU-fi sk i transitt

Ifølge Kommisjonens økono-miske prognose ventes den øko-nomiske vekst å øke i 2006 og nå opp på 2,3 prosent i EU og 2,1 prosent i euroområdet – en frem-gang fra henholdsvis 1,6 prosent og 1,3 prosent i 2005. Bak denne veksten står først og fremst en robust stigning i investeringene, en fortsatt kraftig vekst på ver-densplan og forbedrede utsikter i Tyskland. Veksten ventes å avta noe i 2007 til 2,2 prosent i EU og 1,8 prosent i euroområdet. EU-landene som helhet ventes å skape 3,5 millioner nye arbeids-plasser i perioden 2006-2007, etter nesten 3 millioner gjennom de to foregående år. Dette vil

bidra til å få ned ledigheten fra over 9 prosent i 2004 til forventet 8,2 prosent i 2007 i EU. Infl asjo-nen ligger stabilt på like over 2 prosent til tross for den kraftige økningen av oljeprisene. Disse utgjør for øvrig den største risiko for den økonomiske veksten, skriver Europakommisjonen.

Økonomien i vekst

FOTO: SCANPIX

FOTO: SCANPIX

FRP VURDERER å nekte asylsøkere og arbeids-innvandrere norsk stats-borgerskap.

– Det er ikke noen men-neskerett å bli norsk stats-borger, sier Frps innvan-dringspolitiske talsmann, stortingsrepresentant Per Willy Amundsen til Aften-posten.

Personer som har fått asyl i Norge kan være aktu-elle for hjemsendelse hvis forholdene i hjemlandet har blitt fredelige.

Frp vurderer også å gå inn for at arbeidsinnvan-drere fra land utenfor EØS-området skal nektes å bli statsborgere.

Skal ikke få statsborgerskap

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Per Willy Per Willy AmundsenAmundsenJens Stoltenberg

Grand Mirage *Et av våre mest populære hoteller ligger påBalis flotteste strand Nusa Dua Her er flotte rom med alle bekvemmeligheterPakkepris fly/skatter/transport/hotell/frokost

netter Deluxe Ocean View rom fra

Sentralbord • Gruppeavd • www wreiser no

Banthai Beach Resort & Spa *Rimelig og bra hotell ved stranden sentralt påPatong Beach i Phuket trivelige rom medair conditioning safe TV telefon kjøleskap mmPakkepris fly/skatter/transport/hotell/frokost

netter Superior rom fra

Shangri La Hotel Bangkok *I en tropisk hage ved elvebredden av ChaoPhraya Smakfullt innredet rom på mPrisen inkluderer også bl a middagscruise:Pakkepris fly/skatter/transport/hotell

netter Deluxe rom fra

Ban Laem Sai Beach Resort & Spa *Åpne og romslige bungalows som ligger vakkerttil i et privat tropisk hagelandskap direkte påMaenam stranden på Koh SamuiPakkepris fly/skatter/transport/hotell/frokost

netter Chalet fra

Sheraton Perdana *Elegant hotell med flotte og modene rommed alle fasiliteter Ligger fredelig til på enprivat strand ved Kua by på øya LangkawiPakkepris fly/skatter/transport/hotell/helpensj

netter Superior rom fra

Shangri La Rasa Sentosa Resort *Singapores eneste strandhotell har velutstyrte rom og ligger på den spennende øyaSentosa min fra byens travle handlesenterPakkepris fly/skatter/hotell/frokost

netter Superior Hill View rom fra

Berjaya Tioman Beach Golf & Spa *Hotell med rom Ligger i vakker natur vedblått hav dampende jungel og tropiske fjellPakkepris fly/skatter/ netter i Kuala Lumpurog netter på Tioman/frokost

netter Standard Chalet fra

THAILAND THAILAND THAILAND

SINGAPORE MALAYSIA MALAYSIA

The Westin Hotel Resort *Det beste resort hotellet på Bali! Ligger påden vakre Nusa Dua stranda luksuriøserom med topp fasiliteterPakkepris fly/skatter/transport/hotell/frokost

netter Classic Garden View rom fra

Sheraton Senggigi *Ligger idyllisk til på Senggigi stranden på øyasvestkyst rom i lave bygninger omgitt aven frodig tropisk hagePakkepris fly/skatter/transport/hotell/frokost

netter Deluxe Seaside rom fra

P a k k e p r i s e n e i n k l u d e r e r :Våre suverene pakkepriser inkluderer flybilletter medSingapore Airlines norske flyskatter transport mellomflyplass og hotell (ikke i Singapore) overnatting og frokost Tillegg (skatt) ved stopp i Singapore er kr

FLY & HOTELL PAKKERBALI BALI LOMBOK

SPENNENDE GRUPPETURER MED NORSK TURLEDER

Sjekk mot internett og våre konkurrenter!

Thailand fra dager: nov des janSingapore Lombok Bali fra dager: okt nov desLaos Kambodsja fra dager: mar jul novVietnam fra dager: okt nov febMalaysia Singapore fra dager: mar novJordan fra dager: okt mar oktKenya & Tanzania fra dager: nov febBrasil fra dager: nov mar

Afrikas høydepunkter fra dager: okt nov desSør Afrika vin/golf/safari fra dager: okt nov desSør Afrika by/vin/ville dyr fra dager: okt nov desAustralia fra dager: okt feb julNYHET! Sør Amerika fra dager: feb novNYHET! Peru fra dager: feb nov

Inkl fly norske flyskatter transport hotell flere måltider utflukter

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 37SAMFUNN & ARBEIDSLIV

DET SKJEDDE — neste ukeSøndag 10.

Tor og Tord har navnedag.i 1476 ble Bryggen i Bergen

ødelagt av branni 1940 ble Riksdagsbygnin-

gen i Berlin truffet under britisk bombing

i 2003 ble Sveriges utenriks-minister Anna Lindh stukket ned med kniv i Stockholm. Hun døde dagen etter av skadene

Mandag 11.

Dag og Dagny har navnedag.i 1853 giftet Bjørnstjerne

Bjørnson seg med Karoline Reimers

i 1962 ble det nye Tryvannstårnet i Oslo innviet

i 2001 styrtet terrorister to kaprede rutefl y i World Trade Center i New York. Tårnene raste sammen, og 2800 men-nesker ble drept. Et tredje fl y styrtet i Pentagon, et fjerde falt ned

Tirsdag 12.

Jofrid og Jorid har navnedag og det er Fingergullsmesse.

i 1567 ble Fredrikstad grunnlagt

i 1953 giftet John F. Kennedy seg med Jacqueline Lee Bouvier

i 2003 døde den amerikanske musikeren Johnny Cash

Onsdag 13.

Stian og Stig har navnedag.i 1788 invaderte Danmark

Sverigei 1943 ble Chiang Kaishek

president i Kinai 1965 ga Stortingsvalget

borgerlig fl ertall. Per Borten ble statsminister 12. oktober

■

■

■

■

■

■

■

■

■

■

■

■

Torsdag 14.

Ingebjørg og Ingeborg har navne-dag.

i 1959 ble popsangeren Mor-ten Harket født

i 1975 ble «Nattevakten» av Rembrandt skåret opp og ødelagt i Amsterdam

i 2003 ga folkeavstemning nei til innføring av euro i Sverige

Fredag 15.

Aslak og Eskil har navnedag, og det feires uavhengighetsdager i fem land: Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Honduras og Nica-ragua.

i 1935 ble hakekorsfl agget (svastika) Tysklands nye fl agg

■

■

■

■

i 1984 fi kk prins Charles og prinsesse Diana sønnen Henry

i 1998 ble 5-kronen med hull lansert

Lørdag 16.

Lillian og Lilly har navnedag, og det er nasjonaldag i Mexico og i Papua Ny-Guinea.

i 1656 angrep svenskene Norge ved Halden

i 1892 utkom Knut Hamuns «Mysterier»

i 1972 Vebjørn Rodal, friidretts-utøver, ble født – OL-gull på 800 m 1996

i 1983 var det offi siell åpning av NRKs distriktskontor for Buskerud og Vestfold

■

■

■

■

■

■

SUDOKU

9 7 42 5

3 6 17 1 9 3

3 6 5 74 2 3 89 4 5

5 34 1 2

7 2 6 4 9 3 8 1 53 1 5 7 2 8 9 4 64 8 9 6 5 1 2 3 78 5 2 1 4 7 6 9 36 7 3 9 8 5 1 2 49 4 1 3 6 2 7 5 81 9 4 8 3 6 5 7 25 6 7 2 1 4 3 8 92 3 8 5 7 9 4 6 1

Sudoku spilles slik: Fyll rutene med tallene fra 1 til 9 slik at hver rad, kolonne og boks (3x3 ruter) har kun én forekomst av hvert tall.

Vanskegrad: Middels

Løsning på nr. 51:

nr. 52

© Puzzler Media Ltd, www.puzzler.co.uk

Ukeavisen Ledelses Sudoku er håndlagede fra Japan, og sponses av Agresso AS, leverandøren av ERP-løsninger som ikke går ut på dato.

Ziemski & WspólnicyTelefon: + 48 61 8560 125Faks: + 48 61 8515 786www.ziemski.poznan.plbiuro@ziemski.poznan.pl

Start bedrift i POLEN– vi ordner alle formaliteter

bedriftsetablering i Polen hjelp med kjøp av selskap i Polenjuridisk rådgivningskatterådgivningbokføringrevisjonforretningsplaner, økonomiske analyser

Kontor i Warszawa og Poznań.

●

●

●

●

●

●

●

Asias rikeste oppmuntrer giverkulturAsias rikeste mann, Li Ka-shing, har bedt asiatere innstendig om å skape en giverkultur. Han sier at å donere penger til gode formål er en måte å investere i fremtiden på.

Li har tidligere sagt at han selv har tenkt å gi bort en tredjedel av sin formue på rundt 12,4 amerikanske dollar, ifølge AFP.

– I Asia oppmuntrer og krever våre tradisjonelle verdier at rikdom

blir ført videre i slekten. Det er en plikt du ikke kan komme utenom, sa handelsmannen på Forbes globale CEO-konferanse sist uke.

– Jeg ber ettertrykkelig og håper å overbevise om, spesielt alle i Asia, at vi legger fra oss denne tradisjo-nelle overbevisningen. Selv om vår myndighetsstruktur foreløpig ikke legger opp til en giverkultur, må vi i vårt hjerte se det å bygge samfunnet

som en plikt på linje med å støtte våre barn, sa Ka-shing.

Forretningsmannen snakket til delegatene etter at han fi kk en utmerkelse som anerkjente hans livslange entreprenøriske presta-sjoner. Sist måned annonserte Lis selskap at de hadde gitt eierandeler i et helseselskap verdt 300 millioner kroner til hans veldedige organisa-sjon, Li Ka-shing Foundation.

Strømkrisa rammer de med svakest økonomi sterkest, og kan skape fl ere fattige i Norge. Det mener forskningsleder ved SIFO Elling Borgeraas.

Forskningslederen ved Statens institutt for forbruksforskning mener det er lett for middel-klassefamilier å tilpasse seg strømprisene, mens de sva-keste blir svakere.

– For middelklassehus-holdninger som har litt romslig familiebudsjett er det mulig å ta seg råd til for-skjellige enøk-tiltak. For dem med dårlig råd er dette der-imot utenkelig. Mange lever dessuten i leiegårder og har

hverken pipe eller mulighet for å montere varme pumper. De må derfor fortsette å fyre med strøm, sier han.

Borgeraas konstaterer at det er vanskelig å si hvor mange som blir hardest ram-met i Norge av strømkrisen, men det er en relativt stor gruppe i befolkningen.

– Det er mange her til lands som befi nner seg på grensen til fattigdom. De har en stram men struk-turert økonomi, og klarer å holde hjulene i gang. Når strømregningen blir for høy, kan dette bli begynnelsen på en nedadgående spiral. Folk som fram til i dag har greid seg fi nt, risikerer å bli skjøvet ned i fattigdom, tror Borgeraas.

– Strøm-krisa skaper fattige

FOTO: JØRN STØYLEN

Sp-leder Åslaug Haga og kom-munesektoren hennes, blir også neste år budsjettvinnere – og ut over rammen på fi re til fem mil-liarder kroner hun antydet i kom-muneproposisjon i vår.

Kilder i både i Ap og Sp bekref-ter at kommunene får mer i stats-budsjettet enn det regjeringen varslet i vår, skriver Nationen.

Det er nye tiltak som skal trekke budsjettet opp, blant annet satsing på eldreomsorg og tannhelse.

– Aps partisekretær Martin

Kolbergs utspill om å bygge nye sykehjemsplasser viser noe av regjeringens fokus på at eldre og pleietrengende mennesker slip-per å bli sendt som pakker mel-lom sykehus og sykehjem, sier en Ap-kilde til Nationen.

Statsråd Sylvia Brustad (Ap) har tidligere varslet forslag om end-ring av lov om tannhelse i forhold til lavere egenandel for enkelte, utsatte grupper og de som har spe-sielt høye tannlegeutgifter. I neste års statsbudsjett skal det dermed også ligge inne penger til dette.

Også på samferdsel skal det bli mer enn de 1,7 milliardene som er kjente – skriver Nationen.

Kommunene blir budsjettvinnere

FOTO: HOW HWEE YOUNG/SCANPIX

Li Ka-shing opp-fordrer til å gi mer.

38 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

83 KJØPMENN GÅR RETTENS VEI mot dagligvarekjeden Ica. Ledel-sen blir mistenkt for urettmessig å ha ført milliardbeløp ut av landet.

I et prosesskriv hevder kjøpmennene at de har grunn til å tro at Ica har tilegnet seg bonuser, rabatter og innkjøpsvilkår fra leverandø-rer. Dette er penger som skulle kommet kjøpmennene og de norske kundene til gode, skriver VG.

Kjøpmann Jonny Helland står i spissen for de 82 andre kjøpmen-nene. Han bekrefter overfor avisen at Ica-eierne spiser av lasset og tar med seg pengene til Sverige.

– Vi mistenker det. Dette er det vi ønsker å bringe klarhet i, sier Helland, som har forlatt Ica og nå driver Bunnpris Brattvåg.

Til kamp mot matgigant Mer trygghet for gründereERNA SOLBERG vil at selvstendig næringsdrivende skal ha de samme trygderettighetene som ansatte ved svangerskap, fødsel, adopsjon og barneomsorg, og hun vil innføre disse rettighetene på kvinnedagen neste år.

I dag får selvstendig nærings-drivende bare 65 prosent av hva deres egne ansatte får i samme situasjon. Vil de ha full dekning, må de tegne privat forsikring.

Høyre har levert et forslag om endringer på dette punktet, skriver Dagens Næringsliv.

Beløpene skal være begrenset oppad til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Høyre vil innføre de nye reglene uten å øke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende. Partiet anslår at tiltaket vil koste om lag 350 millioner kroner årlig.

SAMFUNN & ARBEIDSLIV

Fra personalkonsulent til partner?

JOBZONE

Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje-ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake.

Vi søker stadig nye partnere med bran-sjeerfaring og lokalt nettverk.

Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no

REKRUTTERINGSGUIDEN

VI REKRUTTERER LEDEREog øvrige nøkkelpersonerwww.transearch.no – telefon 67 55 13 90Rådgiving – inkludert i vår rekruttering!

Arbeidskraft fra EØS?> Kontakt EURES(European Employment Services)

www.eures.no

Adecco Select har et av Norges største rekrutterings-miljøer. I fjor gjennomførte vi over 600 ansettelser.

adecco.no/select

Vil du vite mer? Ring 815 22 300.

A cappella er et selskap i

Vikarhjelpen as,som bistår

næringslivet medrekruttering,

bedrifts-rådgivning og administrative

løsninger. www.acappella.no post@acappella.no

Tlf.: 32 17 10 25

on.mieh.

ww

w

Våre tjenester:● Rekruttering● Karriere- rådgivning● HR-veiledning● Coaching

Henrik Ibsens gate 28, 0255 OSLOTelefon: 22 56 01 11E-post: post@hr-rekruttering.nowww.hr-rekruttering.no

www.raadhuset.no - Tevlingveien 15, 1081 Oslo - Telefon 23 17 85 50www.manpowerprofessional.no/executive

Executive

Manpower Professional Executive AS,

Med kontorer i Oslo - Bergen - Trondheim

Stavanger - Kristiansand - Tønsberg

Å ansette nye medarbeidere kan være ressurskrevende.

Vi har profesjonelle og erfarne rådgivere som kan gjøre

prosessen lettere. Kontakt oss på tlf 23 17 85 50.

Vi vet best om de beste!

Litt av helheten. Hver dag.

I Dagens Næringsliv blir stillingsannonsen din lest av de mest attraktive arbeidstakerne i Norge.For info, kontakt Stian Svenningsen:Tlf. 22 00 12 38E-mail: stian.svenningsen.dn.no

Member of

«Personal attentionon a global scale»

www.habberstad.no • firmapost@habberstad.no – 22 99 79 00

Executive Search • Rekruttering

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 39

Norge er ett av verden aller rikeste land. Med denne rikdommen følger ikke

bare et høyt forbruk, men det genereres også mer og mer avfall per person. Det er mange måter å behandle avfall på, men det er bare én måte å bruke det på: Få det tilbake i det industrielle kretsløpet og på den måten bruke det som nytt råstoff.

Myndigheter og næringsliv er enige om den utvikling vi har sett de senere årene: Avfallet skal vekk fra fyl-lingene. Avfallet skal isteden materialgjen-vinnes slik at vi kan husholdere med råvarer og energi, samtidig som miljø-problemene reduseres. Avfall kan med andre ord bli nye produkter, råstoff eller halvfabrikata etter at det er sortert og bearbeidet. Det fi nnes mange gode eksempler på hvordan industrien bruker råstoff basert på avfall, og ofte får vi en «vinn–vinn-situasjon» med miljøet. Miljøet tjener på gjenvinning i form av reduserte utslipp og mindre energibruk.

Norcem sementfabrikk erstatter fossilt brensel med forskjellige typer farlig avfall

og avfall fra husholdningene, som ellers ville havnet i ulike deponi. På den måten reduseres klimagassutslippene samtidig som Norcem reduserer sine fyringskostnader og samfunnet blir kvitt sitt avfall på en effektiv måte. Da kugalskapen blomstret opp og man over natten fant ut at dyremel ikke kunne brukes som fôr, men måtte destrueres, ble Norcem løsningen.

Andre deler av industrien utnytter materialinnholdet

i avfallet. Glomma Papp AS benytter kun returpapir som råstoff i sin produksjon av emballasje. Tilsvarende benytter Fundia Armering Stål AS i Mo i Rana skrapjern som eneste råstoff til

produksjon av nytt armerings-jern. Aluminiumsindustrien smelter om enorme mengder avfall hvert år. Det trengs bare en tiendedel så mye energi for å smelte om aluminiumsavfall som å produsere nytt, og kvali-teten bli aldri dårligere!

Det er i dag alt for billig å kjøre avfall på deponi. Kommu-nale søppelfyllinger blir ende-stasjonen for verdifull energi og godt råstoff, som skulle blitt til

nye aviser, støtfangere eller gitt varme til oss en kald vinterdag.

Dersom samfunnet ikke styrer det vil avfallet oppføre seg som vann: Det ender på det laveste punktet der hvor det er lavest kostnader for å bli kvitt det. Dessverre er det alt for mange kommuner som er mer opptatt av avkastningen på egne søppelfyllinger enn samfun-

nets beste. For lave gebyrer på å dumpe avfallet i deponier gjør at store verdier går tapt og miljøet forverres. Ikke bare fordi deponier er et miljøproblem i seg selv: Det oppstår nye unødige utslipp til luft og vann fordi alternativ energi og materialer må brukes.

Norsk Industri tror på nye teknologiske løsninger og sunne

markedsmessige tilpasninger. Gjenvinningsbransjen er i ferd med å bli en stor og viktig næring. Vi ønsker å spille på lag med resten av næringslivet – og ikke minst kommunene, som har ansvaret for avfallet fra husholdningene – for å utnytte ressursene enda bedre.

Det vinner vi alle på!

Stein Lier-Hansen skriver om hvordan industrien kan hjelpe samfunnet med å bli kvitt søpla slik at alle blir vinnere.Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri.E-post: stein.lier-hansen@norskindustri.no

«Det er mange måter å behandle avfall på, men det er bare én måte å bruke det på.»

UKEFORUMTOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder – PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – TERJE SVABØ Civita – GERD-LIV VALLA LO-leder – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DE NNE UK E N:

Norcem (her deres fabrikk i Kjøpsvik, Tysfjord i Nordland) erstatter fossilt brensel med farlig avfall som ellers ville havnet i deponier, og reduserer dermed klimagassutslipp, fyringskostnader og noe av samfunnets avfallsproblem.

Industrien løser avfallsproblemet

SAMFUNN & ARBEIDSLIV

FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN/SCANPIX

Kombiner jobb og utdanning på en fleksibel måte!– når jobben krever fornyet kompetanse er vi bare noen tastetrykk unna ...

Kombiner jobb og utdanning på en fleksibel måte!

Her er et utvalg av våre studier:

• Personalutvikling og ledelse (60 stp)• Prosjektledelse (30 stp)• Key Account Management (30 stp)• Markedsføring og merkebygging (30 stp)

Studiene består av flere enkeltkurs. Ta hele studiet eller detkurset du er mest interessert i.

Interessert? Ta kontakt med: Leif Vistven 22 59 61 45 eller studiesentret 22 59 61 00. Se også www.nks.no

For gratis studiekatalog, send SMS: NKSPR til 1960

40 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

OLJENASJONEN NORGE tjener fett på drivhuseffekten, og er blant klimaverstingene. Vi har et moralsk ansvar for å bruke vår oljerikdom til å redusere klimaødeleggelsene, mener miljøbevegelsen.

– Vi har et spesielt ansvar for å forvalte rikdommen vi

tjener på olje slik at klimatrus-selen redu seres, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvern-forbundet, til Dagsavisen.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy erkjenner ifølge avi-sen at Norge er blant verstin-gene og at vi har et spesielt ansvar.

CO2-rensing redder Norges klimaomdømme ETIKK &

SAMFUNNS-ANSVAR

USAs tidligere visepresident Al Gore misjonerer verden rundt med en fi lm om verdens kanskje største miljøtrussel — klima trusselen. Arnold Schwarzenegger og konser-vative kristne slutter seg til miljøsaken. Republikanske politikere trosser sine egne for å være med. Norske politikere mener USA — og dermed hele verden — går mot et avgjørende politisk klimaskifte i kampen mot klimatrusselen.

AV WANDA KRISTIANSEN

Wanda@ukeavisen.no

USAs tidligere visepresident Al Gore reiser verden rundt for å skape blest om klimatrusselen med dokumentarfi lmen «An Incon-venient Truth,» altså «En ubehage-lig sannhet.»

Denne uken var Gore i Norge for å promotere saken. Representanter fra miljøbevegelsen, media, forsknings-miljøer, næringsliv og det offentlige samt politikere var på visning av fi l-men i Oslo tirsdag, og onsdag hadde statsministeren og miljøvernminis-teren møte med Al Gore.

At det nå kommer en doku-mentar på norske kinoer om mil-jøspørsmål viser at klimasaken er i ferd med å få tyngde. I USA har burgerspisende amerikanere reist seg fra sofaene og strukket beina ut av SUV’ene i et sug mot kinoene, der billettsalget for fi lmen allerede har passert 20 millioner dollar.

MiljøgrøsserenGore promoterer en fi lm med et budskap om en virkelighet dagens politiske ledelse i USA faktisk nekter å erkjenne at eksisterer. Men verden rundt har politikere, miljøvernere, forskere og journalister lovprist Gores innstas. Miljøvernminister Helen Bjørnøy har kalt fi lmen en av de viktigste gjennom tidene.

– Klimaendringene er en langt større trussel enn terrorisme, sier Gore til Dagsavisen.

I fi lmen forteller Gore at men-neskeheten sitter på en tikkende bombe, og at vi har knapt ti år på å unngå omfattende miljøkata strofer som følge av dramatiske klima-endringer.

Etter det kontroversielle tapet mot George W. Bush i president-valget i 2000, har Al Gore satt all sin tyngde og prestisje inn på arbei-det som politisk misjonær med ett mål for øye: Å bidra til kunnskap og politiske vedtak i kampen mot den globale klimatrusselen som verden står overfor.

Endringer i USANå er også det politiske klimaet i USA i ferd med å endres i takt med klimatrusselen.

Guvernør Arnold Schwarzen-egger «goes green» for å fri til velgerne. Sam tidig har en av de fremste presidentkandidatene fra Republikanersiden, John McCain, nylig vært på tur til Grønland for å se med egne øyne hvordan isen krymper i takt med drivhuseffek-ten. Hillary Clinton dro til Svalbard.

Mens USA nær-mer seg kongress-valg i november går det en kaldfront mot Bush-adminis-trasjonen fra egne rekker. Stadig fl ere republikanske poli-tikere – fra et parti som gjerne kaller klimatrusselen en bløff og har fornektet Kyoto-avtalen – trosser sine egne for saken.

Dessuten har en mengde av Bush sine kjernevelgere, de konservative kristne, blitt miljøaktivister. The Evangelical Climate Initiative (ECI), en erklæring signert av 86 promi-nente kristne ledere, krever klima-gassreguleringer, og fastslår at det er den kristnes plikt å kjempe mot klimatrusselen. Orkanen Katrina ble et symbol på klimatrusselen og kan ha ført til vendepunktet, mener Gore.

VendepunktI årevis har populær skepsis rundt klimaskrekken stått i veien for å fronte problemet. Men ikke så sterkt nå lenger, verken i USA eller andre steder. Flere og ulike grupper slut-ter seg til. Over i Storbritannia sit-ter dronning Elisabeth og bekymrer seg over klimaendringene, og ber Tony Blair ta seg en prat med Bush om saken.

– Dette er vendepunktet i nasjonens klimadebatt, erklærer Bob Epstein fra det amerikanske næringslivets lobbygruppe Envi-ronmental Entrepreneurs, ifølge

Klassekampen.74 prosent av amerikanerne er

mer bevisst klimaendringene enn for to år siden, ifølge avisen.

Og markedet stemmer også med. Ford har trøbbel med å selge sine bensinslukende SUV-biler. Amerikanerne har begynt å kjøpe energiknappe japanske og kinesiske alternativer.

– Det kan være konkurransefor-deler forbundet med å gå i spissen med teknologier og produkter som tar klima- og energiutfordringene, sier den danske miljøministe-ren Connie Hedegaard til Klasse-kampen.

Nærmer seg KyotoNå mener Gore det er sannsynlig at USA endrer sin holdning til Kyoto-protokollen.

– Det vil over-raske dere, men jeg tror det er mer enn 50 prosents sjanse for at George W. Bush endrer sin politikk på dette området i løpet av de to neste årene. Stadig fl ere tone-angivende ameri-kanere endrer syn, og byrden ved å

ikke gjøre noe er i ferd med å bli for stor.

Avgjørende betydningAp-veteran og tidligere miljø-vernminister Thorbjørn Berntsen mener det har en avgjørende effekt at politiske tungvektere i USA nå tar fatt i klimasaken.

– Det er utrolig effektfullt at disse sentrale fi gurene nå drar i gang klimasaken. Det vil gi et betydelig «trøkk» til kampen mot klimaproblemene, sier han til Ukea-visen Ledelse.

– Det er en forandring under-veis i det politiske klimaet i USA, og dette er betydelig positivt. USA er verdens største forurenser, og det er helt avgjørende å få USA med på å løse klimaproblemene, sier han, og påpeker at det har en betydelig effekt at representanter også innen-for Republikanersiden nå støtter seg til klimasaken.

Berntsen mener Norges innsats i klimaproblematikken er å sørge for CO2-rensing på gasskraftverk.

– Al Gore sier vi i Norge er fl inke. Norge slipper ut per hode halvpar-ten av det amerikanerne slipper ut.

Mot politisk

Al Gore – mannen som pleide å være USAs neste president – er på et korstog mot CO2 og global oppvarming, og verden begynner å følge etter. Her ankom-mer han til Frogner kino tirsdag kveld denne uken.

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX

«Det Norge først og fremst kan bidra med er å satse på gasskraft med CO2-rensing.»

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

Lars Lars HaltbrekkenHaltbrekken

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 41

Økt straff for etikkbruddDET HAR blitt vanskeligere for internasjonale selskaper å slippe unna uetisk virksomhet i utlan-det. Dette viser rapporten «Commerce, Crime and Confl ict» som Fafo nylig la fram. Den tar for seg næringslivets rettslige ansvar ved brudd på interna-sjonal folkerett.

Prosjektleder Mark B. Taylor i Fafo mener at saken rundt Aker Kværners medvirkning på Guantánamo-basen er et eksempel på at den etiske bevisstheten øker. Det Kjell Inge Røkke-styrte selskapet ble anmeldt for medvirkning til

tortur på Guantánamo gjennom sin forretnings-forbindelse til basen.

– Vi har kommet til et punkt i historien hvor store steg tas i de nasjonale rettssystemene for å holde selskaper ansvarlige for hva de gjør interna-sjonalt. Vi vil se en lignende utvikling innen inter-nasjonal strafferett for selskaper som vi tidligere har sett på feltet internasjonal miljø- og arbeider-rettigheter, sier Taylor til Klassekampen.

Fafo-rapporten viser at det er mulig å holde multinasjonale selskaper rettslig ansvarlige for brudd på menneskerettighetene og folkeretten, for eksempel folkemord, krigsforbrytelse og tortur.

klimaendring

Fjerner tystebotKJELL MAGNUS REITAN fjer-ner boten butikkeierne i 7-eleven og Narvesen risikerte ved å offent-lig kritisere selskapet.

Ordningen vakte stor oppmerk-somhet når den ble kjent, og etter møte mellom Reitan Servicehandel og deres advokater har selskapet snudd, skriver Dagens Næringsliv.

– Vi ser at deler av bestem-melsen om taushet er egnet til å

bli misforstått. Intensjonen er å unngå forretningslekkasjer. Det har aldri vært meningen å bøtelegge franchisetakere som kritiserer oss i mediene, sier Reitan, som er administrerende direktør i Reitan Servicehandel og medeier i Reitan-gruppen, ifølge NA24.

Reitan sier videre at formulerin-gen vil presiseres slik at det kommer tydelig fram at det kun er lekkasje av fortrolig og forretningskritisk mate-riale som rammes av boten.

Vi ligger på gjennomsnittet på både EU- og verdensbasis når det gjelder utslipp, sier han, og spør:

– Er det rettferdig for Norge, et land som ikke produserer mer utslipp enn gjennomsnittet, å redusere sin olje- og gassproduksjon og tape milliarder av kroner, for hva som vil utgjøre bare en minimal effekt på verdensbasis? Det Norge først og fremst kan bidra med er å satse på gasskraft med CO2-rensing, sier han.

Stoltenbergs riperVenstres Gunnar Kvassheim i Stor-tingests energi- og miljøkomité,

synes Jens Stoltenberg bør benytte sitt møte med Al Gore til å vise ledelse på klimafronten og rette opp i klimaomdømmet sitt.

Han mener Stoltenberg gjorde seg berømt i norsk og internasjonal miljøhistorie ved å felle en regjering på en miljøsak, da Ap sammen med Høyre og Frp i 2000 stemte for kon-sesjon til gasskraftverk uten CO2-rensing. Stoltenberg la ned veto mot å bruke fi re milliarder på CO2-fri gasskraft.

– Stoltenberg har en frynsete miljøhistorie. I møtet med Al Gore har han muligheten til å rette opp i

omdømmet sitt, sier Kvassheim til Ukeavisen Ledelse.

– Gore etterlyser politisk leder-skap og visjoner i kampen mot kli-matrusselen, sier Kvassheim.

– Her har Stoltenberg anledning til å vise det lederskapet Gore inspire-rer til ved å erklære at ja, vi skal bygge kraftverk på Mongstad, men det skal være med Co2-rensing, sier han.

At politikere som Gore og Swar-zenegger støtter opp om klima-saken mener han er viktig.

– Gore har engasjert seg for dette i mange år, men at nyfrelste klima-politikerer som Swarzenegger nå

kaster seg på bølgen er motivert av å bli gjenvalgt. Han fanger en tids-stemning i grasrota i USA, der kli-matrusselen er i ferd med å taes på alvor, hvor vi ser at grasrota påvirker lederne, sier han.

Det er ikke lenge siden han ga et entydig nei til å signere Kyoto-avtalen.

Med denne voksende stemningen er det mulig han tilslutt vil signere like-vel, mener Kvassheim, og legger til:

– Vitenskapsfolk, popartister og andre grupper har lenge engasjert seg i klimaspørsmålet. Det er et viktig tegn at USAs politikere nå slutter seg til.

«An Incon venient Truth»Filmen er et hardtslående angrep på det republikanske partiets

systematiske ignorering av klimatrusselen, selv om Gores perpektiv er globalt, ikke USA-fokusert.

Gore trekker opp en mulig fremtid der en rekke landområder vil havne under havets overfl ate. Temperaturøkningen i havet vil føre til at is smelter, havstrømmene blir påvirket, vi vil få storm og enorme nedbørsmengder noen steder, mens tørke vil gripe om seg på andre. Filmen er altså en skikkelig «miljøgrøsser».

Så langt har Al Gore holdt mer enn 1000 foredrag, men det er først nå, gjennom fi lmatiseringen av budskapet, at han virkelig er i ferd med å bryte gjennom taket og å nå ut til hele verden.

■

■

■

Fakta

42 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

I TILLEGG til master i industridesign ved NTNU i Trondheim og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, tilbys bachelor i produktdesign og industriell design ved høgskolene i Akershus, Gjøvik, Vestfold, Østfold og Ålesund. Av private alternativ fi nnes Westerdals School of Communication, Designinstituttet og Kunst og Design College. Kunsthøgskolen i Bergen tilbyr designstudier innen møbel- og romdesign, interiørar-kitektur og visuell kommunikasjon. Tallet på designere i Norge er ukjent, men deres egne organisasjoner har til sammen 2 000 medlemmer.

Mange utdanningsveier

BEDRIFTSmå og mellomstore bedrifter

– Næringsrettet design kan være en avgjørende tilnærming for små og mellomstore bedrif-ters nødvendige innovasjons- og nyskapingsarbeid. På dette området har de mye å lære, sier prosjektleder Tove Hassel i Bedriftsforbundet i Trondheim.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

Med næringsrettet design menes designprosesser som styrker virk-somheters lønnsomhet og kon-kurranseevne. Designeren setter brukeren i sentrum for utviklings-prosessen og er med på å gi produkt og bedrift egenskaper som er unike i markedet.

Det er i hovedsak de store bedrif-tene som knytter til seg designere som et ledd i sin utvikling av produk-ter og tjenester.

– Men små og mellomstore bedrif-ter kan ha minst like store fordeler av å benytte næringsrettet design?

– Ja, og det er nok mest det å tørre å ta spranget, å knytte til seg slik kompe-tanse. Men mange småbedriftsledere tenker ikke design som strategisk virkemiddel for innovasjon. Derfor har vi i år kjørt et prosjekt med ufor-pliktende designhjelp, gjennom to Sommerdesignkontorer, sier Hassel.

Inn i virkelighetenSommerdesignkontorene har som mål å koble studenter og næringsliv tettere sammen og inspirere små og mellomstore bedrifter som ikke tid-ligere har benyttet slik kompetanse,

til å bli mer bevisst på at vellykket design er et konkurransefortrinn.

– Målsettingene ble oppfylt?– Ja, jeg ble faktisk skjelven av

hvor fornøyde studenter og bedrifts-ledere var. Det ble så mye bedre enn jeg hadde trodd. Ledere for etablerte bedrifter som produserer alt de makter, forteller at de har fått inspi-rasjon til å videreutvikle produkter i forhold til markedet. Ledere som har tenkt at de kanskje burde gjøre noe med produktspekteret sitt, har fått innspill om hva de kan satse på. Det har ikke manglet på aha-opplevelser. Og studentene har fått oppleve å kunne gå inn i virkelige bedrifter med sin kompetanse, sier hun.

Strategisk verktøySommerdesignkontorene var plas-sert i Jørpeland og Oppdal, og orga-nisert slik at ni studenter arbeidet i to grupper på henholdsvis fem i

Oppdal og fi re på Jørpeland gjennom syv sommeruker. De oppdragene de fi kk fra de delta-kende bedriftene skulle være gjen-nomførbare. Ut fra beskrivelse av opp-dragene og deres egen vurdering av bedriftenes eksis-terende produkter og tjenester, skulle studentene komme

med forslag til videreutvikling av disse – eventuelt å forslå nye pro-dukter og tjenester.

– For de deltakende bedriftene var det første gangen de benyttet slik kompetanse som et strategisk verktøy for sin produkt- eller tjene-steinnovasjon – eller for ønske om innovasjon. Studentene arbeidet i team på sommerdesignkontorene med hver enkelt bedrifts oppdrag, slik at alle fi kk lære litt om alt, mens bedriftene bare hadde en student

å forholde seg til gjennom de syv ukene, forteller Hassel.

Brukeren i sentrum– Næringsrettet design er ingen spesi-ell norsk tradisjon?

– Vi har i hvert fall ikke den samme designtradisjon i nærings-livet som for eksempel i Sverige eller Finland. Der er tradisjonen lang og bevisstheten høy. Det er klart det er designet mye her i landet, men bevisstheten om at designet er en avgjørende del av produktet, har ikke vært fremtredende. Eller som en ingeniør sa det: «Vi skrur sammen disse instrumentene. At de fungerer er viktigst, ikke hvordan det ser ut». Men, jo, designet er viktig. I dette tilfellet fi kk instrumentene en tilta-lende innpakning. I høst er denne kombinasjonen på vei til en interna-sjonal utstilling, sier hun.

Salmer og sangerAv de mer kuriøse oppdrag var arbeidet med et dataprogram for prester. Oppdraget var å få til et brukergrensesnitt som tilfredstilte den katolske kirke i USA. For pre-stene nå for tiden har prekenene og salmene på PC, og ulike kirkesam-funn har ulike krav til utførelse.

– Gikk det hjem, «over there»?– Det vil jeg tro. Jeg har ikke spe-

sialkompetanse på kirker og data, og det hadde nok ikke studentene heller, men det viser i hvert fall at spennvidden for design er enorm, fra den virtuelle verden til håndfaste ting i tre og metall. Og spennvidden er stor i hva små og mellomstore bedrifter holder på med og lever av. Eller, som i Lundamo, hvor oppdra-get var å se hva man kunne gjøre for å få fl ere til å stoppe i dette tettstedet langs E18, som man ellers kjører gjennom på bare 76 sekunder. Det ble mange gode forslag som kom-mune og handelsstand satte pris på. Slikt er også en designoppgave, påpeker Hassel.

– At 15 bedrifter nå har fått posi-

tive opplevelser av å ha ti studenter til å gå gjennom sin produksjon og komme med designforbedringer, vil kanskje skape ringvirkninger i hvert fall det lokale næringslivet?

– Det er det vi håper, at ringvirk-ningene vil gjøre at fl ere tar sjansen på å satse på design, sier hun.

Utvidelser neste år– Målsettingen er videre å få opp interessen for design i hele landet. For å få til det er vi avhengig av at det er nok studenter som vil søke

denne type sommerjobb og at vi fi nner frem til kommuner som er positive til tiltaket. Sist men ikke minst er vi selvsagt avhengig av å få med bedrifter som er interessert i å få testet ut bruk av design i sin produksjon, sier hun.

– Hva er så planene for neste år, for dette skal dere vel forsøke å gjenta?

– Vi håper at vi både kan gjenta sommerdesignkontorene, og for-siktig utvide antallet kontorer. Vi er svært bevisste på få knyttet til oss de beste studentene og etablere kontorer i områder hvor det er en positiv holdning til å ville prøve noe nytt. I forhold til designstudentene, vil vi bare benytte studenter fra skolesteder som tilbyr mastergrad i industridesign. Det er et viktig poeng for oss å legge designkonto-rene til steder som ikke har lett til-gang på profesjonelle miljøer, da vi ikke skal konkurrere med etablerte designkontorer, sier prosjektleder Tove Hassel i Bedriftsforbundet i Trondheim.

–Småbedriftene har mye å lære

Økt verdiskapning med næringsrettet design:

«Det vi håper på, er at ring-virkningene vil gjøre at fl ere tar sjansen på å satse på design.»

«Isbryterordningen» på 50 000 kroner gir bedrifter som tar i bruk design for første gang, mulighet for øko nomisk støtte til kostnadene ved bruk av designer. Regjeringen vil styrke ordningen gjen-nom å øke rammen med to millioner kroner til tre millioner kroner. Den skal også omfatte bedrifter som tidligere har brukt designere. Hensikten er å bidra til å utløse private investeringer. Maksimal-beløpet økes til 100 000 kroner. 40 nye bedrifter kan få tilskudd ved et gjennomsnittsbeløp på 50 000 kroner.

Styrket støtteordning

Nærings rettet design

I regjeringens Soria Moria-plattform legges det opp til at Norges økonomi skal bli en av de mest ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsba-serte i verden. Næringsrettet design skal være en viktig del av innovasjonsprosessen og kunnskapsinnholdet i norske produkter og tjenester. Siden 1997 har svenske småbedrifter blitt tilbudt å prøve design som konkurransefortrinn gjennom sommerdesignkontorer landet over. Det er etter denne model-len Bedriftsforbundet, Innova-sjon Norge Sør-Trøndelag og Rogaland og Institutt for pro-duktdesign ved NTNU i Trond-heim sammen opprettet Norges første sommerdesignkontorer i Jørpeland i Strand kommune i Rogaland, og i Oppdal kom-mune i Sør-Trønde lag. Prosjektet gikk over syv uker og ble avslut-tet 11. august. Det omfattet ni tredje- og fjerdeårs sivilingeni-ørstudenter og 15 småbedrifter. Prosjektet skal nå evalueres med tanke på videreføring og videreutvikling neste år.

■

Fakta

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 43

DET VAR BÅDE en baker og en smed med på bedriftssiden på de første Sommerdesignkontorene her i landet.

De deltakende bedriftene i Sør-Trøndelag var Frank Smed AS, Oppdal; Fuelcon-sult AS, Trondheim; Minera Norge AS, Oppdal; «Penere Lundamo» v/Aksjonsgrup-pen, Melhus; Rennebu Snekkeri AS, Rennebu; Senseaqua AS, Oppdal; Terrengen AS, Rennebu og Vekst Melhus AS, Melhus.

I Rogaland deltok Bjørn Hansen AS, Duplo Data AS, Jørpeland bakeri, Time Dør og Vindu AS, Jørpeland Sag og Høvleri (bildet), Ryfylke Frukt og Finnøy Produkter.

Noen produkter er alle-rede i produksjon. En be-drift presenterte produk-tene på Rennebumartnan sist helg.

Både baker og smed

Jørpeland Sag og Høvleri var en av sju bedrifter i Rogaland som var med på Sommer-designkontorene.

FOTO: INNOVASJON NORGE

– Ta design i bruk som virke middel for økt verdiskapning, opp fordrer prosjektleder Tove Hassel i Bedrifts-forbundet etter syv intense uker med Sommerdesignkontor for små og mellomstore bedrifter.

FOTO: BJØRN R. JENSEN

ASP Norge AS, Østensjøveien 36, N-0667 Oslo. Tel 22 70 08 20. www.aspnorge.no

ALLTID SIKRE PROSESSERBruk Norges fremste rådgiver på IT-Outsourcing!Som rådgiver analyserer, tilrettelegger, etablerer og kvalitetssikrer vi dine IT-tjenester. Du får tilgang til en unik miks av kompetanse, metodikk og verktøy. Vi utfordrer, skaper ideer og resultater sammen med våre kunder.

Prosesser knyttet til IT- Driftstjenester er vårt spesialfelt.

– Vi er svært godt fornøyd med de studentene vi hadde hos oss. Vi fi kk virkelig besøk av A-laget. Vi kan godt tenke oss å la dem forsette å utvikle bordserien de laget for oss, sier daglig leder Hans Inge Andersen i Vekst Melhus AS.

Vekst Melhus AS er en vernet bedrift med 41 ansatte og en av landets 230 vekst-bedrifter. Den har tidligere kjøpt varemerket «Norske Småmøbler» og produserer nettopp det, småmøbler.

Ungdom med «trøkk»– Vi er en liten bedrift. Vi masse-produserer ikke, så volumene våre er for små til at vi kan forsvare å invest-ere i designkompetanse. Vi har en gang benyttet Innovasjon Norges «Isbryterordning» for bruk av desig-ner, men jeg vil si at de studentene vi hadde her i sommer, er de som har gitt oss mest tilbake. Det var jo A-

laget vi fi kk på besøk. De var entusi-astiske og kom med fl otte innspill. Det var skikkelig «trøkk» i dem. De utviklet en hundeseng for oss, og et bord. Jeg vil tro bordet har det største potensialet. Det liksom svever. Det er bare lekkert, sier Andersen.

Har store forventningerDet var industridesignstudentene Caroline Lauvsnes Øren, Bjørn Hem-bre, Nina Bakken, Tore Christian B. Storholmen og Kristian Hestmann som utviklet produktene ved konto-ret i Oppdal i sommer – og blant dem var bordet for Vekst Melhus.

– Med disse ungdommene ble det skikkelig sving på sakene. Det var også interessant å erfare ung-dom i denne typen rolle. Det fun-gerte så fl ott. Jeg kan tenke meg at vi senere leier dem for å utvikle en hel bordserie på grunnlag av dette bordet, slik de også skisserte for oss, sier daglig leder Hans Inge Ander-sen i Vekst Melhus AS.

FOT

O: D

EP

AR

TM

EN

T O

F P

RO

DU

CT

DE

SIG

N, N

TN

U

–Fikk A-laget på besøk

For Vekst Melhus designet NTNU-studentene på Sommer design kontoret i Oppdal et bord i massiv eik og børstet stål som den ver-nede bedriften Vekst Melhus AS venter seg mye av.

44 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

DET BLE registrert 13 158 nye virksomheter i Norge i andre kvartal av 2006. Det er nesten fi re prosent fl ere enn i samme periode i fjor. Målt i absolutte tall ble det registrert 495 fl ere bedrifter i april, mai og juni i 2006 enn i samme periode i 2005, kan Statistisk sentralbyrå fortelle. I hele første halvår av 2006

ble det registrert til sammen 28 714 nye bedrifter, mot 25 932 i samme perioden i 2005. Dette er en økning på 2782 enheter, eller 10,7 prosent. Om lag 90 prosent av nyre-gistreringene er nyetablerin-ger. De siste ti prosentene er eierskifter, hvor eksisterende virksomheter er registrert på nye eiere.

Fortsatt økende gründerlyst Erna Solberg ønsker Erna Solberg ønsker å gi selvstendig å gi selvstendig næringsdrivende næringsdrivende samme rettigheter samme rettigheter som ansatte.som ansatte.

FOTO: MARIT HOMMEDAL / SCANPIX

NYSKAPING

AV DAG HÅKON HELLEVIKdhh@ukeavisen.no

– Det er antakelig nok. En for stor andel entreprenører i næringslivet vil kunne gå ut over den økono-miske veksten, slår han fast.

Høyskolen i Bodø har arbeidet med entreprenørskapsforskning siden 1980-tallet, og Lars Kolver-eid har vært med like lenge. Han er blant annet sentral i arbeidet med den norske delen av Global Entre-preneurship Monitor, en årlig inter-nasjonal undersøkelse om nyska-ping, som i siste utgave omfattet 35 land. Mens den oppleste sannheten i mange kretser er at nordmenn ikke gidder å satse på egne bedrifter i den grad de burde, så viste GEM-rap-porten fra januar i år at vi er nest best i Europa på dette feltet, bare slått av Irland og Island.

– Alt er vel og bra, med andre ord?

– På mange måter ja. Vi er et av de landene som er nærmest å ha en entrepre-nøriell økonomi, og vi er ikke så langt bak USA på dette området. Men all dynamikk er ikke nødvendig-vis god dynamikk. Hvis dynamikken består av at det kommer nye dro-sjer og frisørsalon-ger i et marked som ikke vokser, så skjer det ikke annet enn at den ene etablereren utkonkurrerer den andre. Slikt blir det nødvendigvis ikke så mye økonomisk vekst av. Her hjemme ser vi det i Finnmark. Der er det mye entreprenørskap, men

det er entreprenørskap som bun-ner i krise i den tradisjonelle fi ske-rinæringen. Mange prøver noe nytt, men mange andre bukker samtidig under, og veksten uteblir.

En uklar sammenhengDet er uten tvil en sammenheng mellom entreprenørskap og økono-misk vekst, understreker Kolvereid. Det forskerne imidlertid ikke har klart, er å kvantifi sere denne sam-menhengen.

– Det optimale nivået for grün-derskap som jeg snakker om, er derfor en antakelse, og ikke en stør-relse vi har klart å føre bevis for. Det fi nnes imidlertid tall fra fl ere land

som tyder på at det går en øvre grense for hvor mye entre-prenørskap det er sunt å ha. Hvis jeg bodde i New Zea-land, for eksem-pel, ville jeg satset mye på å fi nne ut av dette. New Zea-land har dobbel så stor gründerlyst som Norge, og er det eneste velstå-ende landet blant de aller øverste på GEM-indek-sen. Der har de all grunn til å spørre seg selv om de kanskje har for mye dynamikk i økonomien.

I en ideell verden skal nye bedrifter skape vekst i sysselsettin-gen og økte nasjo-

nale inntekter. På kort sikt er det de ikke-innovative norske gründer-bedriftene som vokser raskest. Disse er likevel ikke de mest interessante. De mest verdifulle nyskapningene er bedrifter basert på nye ideer og ny teknologi. Det er disse som vil

kunne vokse seg størst over tid, og som vil kunne gi Norge økte eksport-inntekter.

– Slike bedrifter har vi imidlertid ikke for mange av, og derfor er det høyt kvalifi serte gründerne med nye produkter som Norge har aller mest

behov for. Da er vi allikevel tilbake ved det velkjente faktum at forskere ikke alltid er fl inke til å se den kom-mersielle verdien ved det de selv arbeider med. Fortsatt er tradisjo-nen om at man skal dele kunnska-pen med andre, i stedet for å utnytte

den kommersielt, svært sterk, sier Kolvereid.

Trygghet– Hva kan gjøres for å få forskerne til å skrive litt fl ere patentsøknader og forretningsplaner og litt færre viten-

–Snart har vi nok

«Når jeg ser på meg selv, skjønner jeg godt hvorfor forskere er tilbakeholdne med å si opp jobben og starte bedrift. Jeg ville vært gal hvis jeg hadde sluttet i jobben for å satse på noe så usikkert som egen bedrift.»

– Det spørs om vi ikke snart har nok gründere i Norge, funderer professor Lars Kolvereid. Nestoren i norsk entreprenørskapsforsking kunne tidligere i år fortelle at mer enn ni prosent av alle nordmenn enten nylig har startet, eller planlegger å starte, en ny bedrift.

PRESTASJON

Det Norge trenger fl ere av, er gründere med nyskapende eller teknologisk avanserte produkter, sier professor Lars Kolvereid

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 45

skapelige artikler?– Arbeidet ved de nye teknologio-

verføringskontorene som er etablert ved de store lærestedene, er veldig viktig. Slik kan vi få skapt den nød-vendige kontakten mellom forskere og næringslivsfolk. En annen sak er

at når vi foretar undersøkelser og spør nordmenn hvorfor de velger å ikke starte bedrifter, så blir trygghet et nøkkelord. Norge er et land fullt av høyt utdannede mennesker. Det er de ressurssterke som kan skape kunnskapsbedrifter, men de res-

surssterke har samtidig lett for å få godt betalte jobber hos andre. Så hvorfor skulle de da risikere denne tryggheten ved å starte butikk selv? Hvis vi kunne skapt systemer som økte tryggheten for nyetablerere, ville det helt åpenbart fått fl ere til

å tørre å ta dette spranget.To slike tiltak, påpeker Lars Kol-

vereid, ville være å skape offentlige ordninger for sykelønn og svanger-skapspermisjoner for selvstendig næringsdrivende. Det siste ville kanskje også kunne rettet opp litt av den kjønnsmessige skjevheten mellom gründere i Norge. Et tredje grep kunne være å gjøre det lettere for en forsker ved et lærested å gå fram og tilbake mellom forskerstil-linger og egne bedrifter gjennom en yrkeskarriere.

– Når jeg ser på meg selv, skjøn-ner jeg godt hvorfor forskere er til-bakeholdne med å si opp jobben og starte bedrift. Jeg har en morsom jobb, jeg er professor ved Norges desidert beste miljø for entrepre-nørskapsforskning, og jeg ville jo vært gal hvis jeg hadde sluttet her for å satse på noe så usikkert som egen bedrift.

Derimot kunne fl ere forskere vur-dere å starte en bedrift uten selv å være aktiv, i alle fall ikke nødvendig-vis på heltid, påpeker han. Det kan gi muligheter til både å kommersiali-sere en oppdagelse og å fortsette en yrkeskarriere som ansatt.

– Bare fem prosent av norske bedrifter er grunnlagt av ikke-aktive gründere, og her burde det ligge muligheter for fl ere. Norge hadde for noen år siden en nærings-minister fra Bodø, Petter Thomas-sen, som var svært aktiv på denne måten. Han tok fl ere slike initiativ mens han selv var aktiv politiker, påpeker Kolvereid.

– Noe for deg det, kanskje?– Hvorfor ikke? Hvis den riktige

studenten kommer til meg og sier at han vil jobbe i Kolvereid Consul-ting, så kunne jeg jo vurdere å legge litt penger inn i et så godt formål, humrer professoren.

Fattige landEt gjennomgående trekk ved GEM-undersøkelsene er at det er i de fat-tige landene entreprenørskapslys-ten er størst. I land som Thailand, Venezuela og Jamaica er gründer-lysten det dobbelte eller mer enn hva den måles til i Norge. I mange av landene i den økonomiske «mid-delklassen» derimot, er etablerings-lysten lav. Det gjelder eksempelvis Spania og Hellas og en del tidligere østblokkland. Så stiger gründerlys-ten igjen i noen av de rikeste lan-dene, som Norge, Irland, Island og USA. Men det fi nnes også markante unntak fra denne regelen. Det er svært lite entreprenørskap i Afrika, ikke minst sammenlignet med fat-tige land i Asia og Latin Amerika. Det grunnlegges også svært få nye bedrifter i Japan, hvor gründerlys-ten bare er en tredel av hva den er i Norge.

Et interessant trekk er også hvilke gründere som får bedriftene sine til å overleve. I Norge har innvandrerne større problemer enn andre med å få bedriftene sine til å gå rundt.

– Mange som innvandrer til Norge kommer fra land hvor eta-blererraten tradisjonelt er høy, men hvor det også er vanlig å etablere en bedrift ut fra økonomisk nødvendig-het, gjerne uten å ha en altfor godt gjennomarbeidet forretningsplan. Innvandrere får i tillegg ofte pro-blemer på grunn av svake nettverk og dårlig kjennskap til norsk jus og språk, påpeker han.

Lars Kolvereid ble entreprenør-skapsforsker ved en tilfeldighet. Han kom til Bodø med en fersk dok-torgrad, og ble spurt om å arbeide på et felt hvor det tilfeldigvis var en åpning.

– Dette er et spennende felt i en eksplosiv utvikling. Da vi begynte var dette noe ingen snakket om, i deg er entreprenørskap inne i hele utdanningskjeden fra barnehagene til universitetene. Selv utdanner vi ikke entreprenørene, vi utdanner de som skal jobbe som lærere, byrå-krater eller konsulenter for å veilede entreprenørene. Vi i Bodø var først ute med å sette dette faget på time-planen, og jeg mener å ha dekning på at vi fortsatt er best i Norge på dette feltet. Det er et akademisk for-sprang vi skal gjøre alt vi kan for å ta vare på, sier gründerprofessor Lars Kolvereid.

ERNA SOLBERG vil at selvsten-dig næringsdrivende skal ha de samme trygderettighetene som ansatte ved svangerskap, fødsel, adopsjon og barneomsorg, og hun vil innføre disse rettighetene på kvinnedagen neste år.

I dag får selvstendig nærings-drivende bare 65 prosent av hva deres egne ansatte får i samme situasjon. Vil de ha full dekning,

må de tegne privat forsikring. Høyre har levert et forslag om endringer på dette punktet, skri-ver Dagens Næringsliv. Beløpene skal være begrenset oppad til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Høyre vil innføre de nye reglene uten å øke trygdeavgiften for selv-stendig næringsdrivende. Partiet anslår at tiltaket vil koste om lag 350 millioner kroner årlig.

Mer trygghet for gründere

gründere i NorgeLars Kolvereid

Professor Lars Kolvereid har i mange år arbeidet med den norske delen av den såkalte GEM-rapporten, hvor gründerlysten i mer enn 30 land måles og sammenlignes.

Kolvereid etterlyser økt trygghet for høyt kvalifi serte entreprenører, slik at fl ere skal våge spranget fra trygge job-ber til egne bedrifter.

■

■

Fakta

Skal skape en ny Skaper SNART KOMMER Skaperen tilbake. Om bare et par uker starter TV2 audition til en ny program serie, også denne gangen med Frithjof Wilborn som pro-gramleder.Programmene skal sendes på TV 2 på nyåret.

Det blir audition i fem norske byer utover høsten. Det begynner i Oslo 16.–17. september, fortsetter i Bergen 23.–24. september, Trondheim 30. septem-ber–1. oktober, Sandefjord 14.–15. oktober og til slutt Bodø 21. og 22. oktober. Påmelding kan blant annet skje på hjemmesidene til Innovasjon Norge.

Frithjof Wilborn Frithjof Wilborn fortsetter som fortsetter som program leder program leder i Skaperen.i Skaperen.

FOTO: BJØRN ERIK LARSEN / SCANPIX

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

ved Høgskolen i Bodø.

46 NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSENYSKAPING

TØRRFISK har vært produsert i Norge i såpass mange hundreår at det knapt kan kalles en nyska-ping, men likevel håper næringen å erobre nye markeder gjennom å gjøre en ny vri.

Målet er å få markedsført «Tørrfi sk fra Lofoten» som en merkevare på linje med Cognac

fra Frankrike, Parmaskinke fra Italia eller Jarlsbergost fra Norge, skriver kyst.no.

Fiskeriforskning har fått i oppdrag å fi nne ut av de proses-sene som skjer under henging og lagring, og bidra til at merkevaren fra Lofoten skal bli etterspurt i butikkhyllene i inn- og utland.

Tid, temperatur, fuktighet og vind mens fi sken henger på hjell, er med på å bestemme kvaliteten. Deretter er det lagringsforholdene

som skal gi tørrfi sken unik smak og utseende. Forskere har gjort målinger av fi sk fra tre forskjel-lige anlegg. Samtidig har det vært gjennomført lagringsforsøk under kontrollerte betingelser i forsøkshallen hos Fiskeriforskning i Tromsø. Temperatur, luftfuktig-het og luftsirkulasjon har vært utprøvd i alle tenkelige kombi-nasjoner. Håpet er å skape en perfekt tørrfi sk som kan bli til en velrenommert norsk merkevare.

Nyskapt tørrfi sk fra Lofoten

TO NORSKE studenter er sponset av ESA for å presentere egenutviklet rom-teknologi på en internasjonal kongress i Spania. Begge arbeider med en master-grad ved Høgskolen i Narvik.

Lars Helge Surdal skal presentere en såkalt aerosoldetektor, som han har utviklet sammen med Pål Gunnar Con-radi Olsen. Instrumentet har form som

AV LARS A. OMA

post@laoma.no

Produksjonen går nemleg stry-kande, med røtene godt planta i lokalsamfunnet.

Medan det eine norske selskapet etter det andre har fl ytta heile eller delar av produksjonen til lavkost-land dei seinare åra, har Lid Jarn-industri AS i Steins dalen bestemt seg for å utvikla produksjonen vidare på norsk jord. I løpet av dei siste femten åra har omsetninga tredobla seg.

Sjølv om omset-ninga har svinga litt dei siste åra, har det vore press i pro-duksjon stort sett heile tida. Denne hausten blir heller ikkje noko unntak, og verksemda har allereie måtta gå ut til ei anna norsk bedrift med tanke på å få produsert nok maskindelar, sidan eigen kapa-sitet er såpass pressa. I nær fram-tid vert det óg teke stilling til om ein skal utvide lokala med ein ny monteringshall på om lag 2200 kvadratmeter.

Dette vil seie at 55 tilsette kan glede seg over trygge arbeidsplas-sar – utan å ha utfl aggingsspøkel-set hengande over hovudet.

Produktutvikling– Men kvifor held de fram med produksjonen i Noreg når lønskost-nadene i Aust-Europa eller Asia ligg på rundt 10 prosent av kostnadene her til lands?

– Fram mot våren 2003 fekk me mange brev med tilbod om utfl agging. Konsulentar frå alle kantar tok kontakt, med lovnader om lysande utsikter, låge produk-sjonsutgifter og høgare avkast-ning. Men me hadde ikkje noko ynskje om å fl ytta produksjonen utanlands. Det er framleis ei familieverksemd og me ynskjer

å yta ein innsats i lokalsamfun-net. Difor vart det fatta eit vedtak i styret om heller å fokusera på pro-duktutvikling og effektiv produk-sjon. Me gjekk på mange måtar mot straumen. Dei som takka nei til utfl agging i perioden 2000–2003 vart sett på med undring, og stempla som lite «visjonære».

– Er det mogleg å konkurrera med produsentar frå lavkostland?

– Det er umogleg å konkurrera på pris. Men det er fullt mogleg å produsera i Noreg dersom ein

vågar å satsa seriøst på pro-duktutvikling, høg kvalitet og effektiv drift. Marknaden er oppteken av levetidskostna-der og drifts-tryggleik. Det er alltid kundar som og er vil-lige til å betala for kvalitets-produkt. Det er difor viktig å utnytta forde-lane i eit høg-

kostland. Me har kompetanse som er avgjerande innan pro-duktutvikling og formgjeving, seier marknads- og IT-ansvarleg Dag Rune Lid.

Krev satsingMen det har kosta. Å seia nei til utfl agging krev investeringar i topp moderne utstyr. Produksjonen må vere så kostnadseffektiv og rasjo-nell som råd er. Samstundes vert kravet til kvalitet og levetid på pro-duktet sett høgt. Det to siste åra har verksemda investert rundt 10 mil-lionar kroner, i mellom anna ny laser skjere maskin og maskinerings-senter. Store delar av produksjonen er datastyrt, med direkte datalinjer mellom digitale 3D-teikningar og produksjons maskinene. Avanserte maskiner og robothandtering gjer produksjonen effektiv. Arbeids-krafta vert betre utnytta og produk-sjonen meir presis.

– Har investeringa lønt seg?– Det siste innkjøpet av laser-

skjere maskin er den beste invest-eringa me har gjort nokon gong, seier Dag Rune Lid, tydeleg nøgd.

Satsinga på høg produktivitets-grad og nøyaktig produksjon gjev allereie god avkastning. Den siste femaksa maskineringssenteret er 10 gonger raskare enn den gamle på enkelte funksjonar. Reduksjo-nen i prosesseringstid på ein del komponentar er redusert med opptil 75 prosent. Maskina kan programmerast til å arbeide døg-net rundt på eiga hand.

– I løpet av dei siste 15 åra har me tredobla omsetninga med den same arbeidsstokken.

Innovasjon Norge har vore ein aktiv støttespelar i dei to siste investeringane, og har samstun-des vore med under fl eire utvik-lings prosjekt gjennom Skatte-FUNN-ordninga.

– Når me vågar å satsa, opp-lever me Innovasjon Norge som svært positive.

Nytenking– Men det nyttar ikkje å kvila på laurbæra. Utan fornying døyr verksemda. Ein må våga å satsa for å verte så effektive som mogeleg. Me må alltid vera i for-kant av utviklinga. Nytenking, form gjeving, funksjonalitet og driftstryggleik er viktige stikkord

dersom me skal lukkast i ein tøff marknad, seier Lid vidare.

Industrieventyret i Steins-dalen starta i 1948. Gründaren Samson Lid såg moglegheitene i marknaden i etterkrigstida og han bestemte seg for å starta opp produksjon av sykkelkjettingen «Grabb». Sjølv om han hadde stor tru på produktet måtte han takla fl eire tøffe motebakkar før han kom skikkeleg i gang. Etter krigen vart alt produksjonsutstyr rasjonert ut i kvotar. Men med god hjelp av vener klarte han å få tak i ei eksenterpresse på 16 tonn frå Danmark. Men denne inves-teringa gjorde eit stort innhogg i startkapitalen, og fl eire problem i oppstarten gjorde at banken sa nei til vidare satsing.

Men Samson gav ikkje opp. Han fekk gode naboar til å kau-sjonera for seg. Dei hadde tru på gründeren. Sidan den gongen har verksemda vakse seg stor og levedyktig, og produserer i dag traktorbasert utstyr for snøryd-ding, vegvedlikehald, vedproduk-sjon, grashandtering og løfting. Hovedmarknaden er i Noreg, men eksporten til land som Tyskland, England og Sverige er aukande, og denne sommaren har verksemda etablert importør i Frankrike. Mykje tyder på at Lid Jarnindustri AS vil oppleve ei markert eksport-auke i desse landa.

Satsar i lokalsamfunnet

Lid Jarnindustri ynskte heller å yta ein innsats i lokalsammfunnet ved å investera i Hardanger, heller enn å fl agga ut. Her marknads- og IT-ansvarleg Dag Rune Lid ved den aller siste investeringa, eit datastyrt maskineringssenter.

FOTO: LARS A. OMA

«Det er fullt mogleg å produ-sera i Noreg dersom ein vågar å satsa seriøst på produkt utvikling, høg kvalitet og effektiv drift.»

Det har ikkje mangla på tilbod om utfl agging for Lid Jarnindustri AS i Hardanger. Men den tradisjons-rike verksemda let seg ikkje vippe av pinnen.

INNOVASJON

Lid Jarn-industri AS

Norheimsund, Hardanger Talet på tilsette: 55 Heimeside: www.dalen.no Eigarar: Familieverksemd, 6 søsken.

ForretningsideProdusere traktor montert

ustyr for landbruk- og kommunal marknaden.

Omsetning2003: 48,2 mill kr2004: 62,5 mill kr2005: 58,2 mill kr2006: 62 mill kr (forventa)

Driftsresultat2003: 2,8 mill kr2004: 8,1 mill kr2005: 3,9 mill kr2006: 3,5 mill kr (forventa)

■■■■

■

■■■■

■■■■

Fakta

FOTO: ERIK VEIGÅRD/SCANPIX

Presenterer norsk romteknologi

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 31 – FREDAG 8. SEPTEMBER 2006 47

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, OsloUTGIVER: Næringslivets Forlag ASPRIS: kr 1245 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as

REDAKSJON:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT KL. 9-15:Telefon: 23 33 91 80Telefaks: 23 33 91 51E-post: abo@ukeavisen.no

ANNONSE:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: ann@ukeavisen.no

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER:

Magne Lerø 22 31 03 22 red@ukeavisen.no

DESK:

Jørn Støylen 22 31 02 06 jorn@ukeavisen.no

JOURNALIST/REDAKSJONSASSISTENT:

Wanda Kristiansen 22 31 02 13 wanda@ukeavisen.no

JOURNALISTER:

Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 dhh@ukeavisen.no

Anita Myklemyr 22 31 02 19 am@ukeavisen.no

Marit Rasten 22 31 02 44 marit.rasten @ukeavisen.no

Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 brj@ukeavisen.no

Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 bem@ukeavisen.no

REDAKSJONSSJEF WEB:

Marianne Reinskou Granerud 22 31 02 17 mrg@ukeavisen.no

ANNONSER:

Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18salgs-/markedssjef arnt-ove @ukeavisen.no

Hilde Leitring 22 31 02 12 hl@ukeavisen.no

Per Myhre 22 31 02 21 pm@ukeavisen.no

OPPLAG:

Lise Tangen 22 31 02 81salgs-/markedssjef lisegt@ukeavisen.no

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling.Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv.Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

www.ukeavisenledelse.no

PFU er et klage organ opp-nevnt av Norsk Presse forbund.

Organet, som har medlemmer fra press eorganisa sjonene og fra allmenn-heten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

NYSKAPING

ROGER FREDRIKSEN i Flak-stadvåg Laks AS melder om økende interesse for økologisk laks, et produkt virksomheten nå tester på det norske mar-kedet.

–Vi har startet forsiktig og så langt er det bare fem pro-sent av produksjonen som er økologisk, sier Fredriksen til Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no.

En del spisesteder med en sterk kvalitetsprofi l velger vekk vanlig oppdrettslaks fordi de mener varene ikke er bra nok. Fredriksen arbeider nå for å få de mest kresne til å forsøke økologisk laks i stedet. Opp-drettsnæringen har i mindre grad enn landbruket satset på å få fram eksklusive kvalitets-varer som det er mulig å få

en særlig høy pris på. Hav-bruksnæringen har vært mest opptatt av volum. Den økolo-giske laksen er et forsøk på å gjøre noe med dette. Fredrik-sen sier likevel at produktet bare er et supplement til den ordinære produksjonen ved anlegget.

Tester markedet for økologisk laks

Fast, Yahoo og Google har gjort Trondheim til en «klyngeby» for søkemotor bedrifter. To gründere i oppstarts bedriften Boitho har satt seg fore å utfordre de store.

De to 25 år gamle gründerne Runar Buvik og Magnus Galåen er etablert i innovasjonssen-teret i «Perlepor-ten» på Gløshau-gen i Trondheim. Her deler de korridor med en rekke andre opp-startsbedrifter som har røtter i student- og fors-kningsmiljøene ved NTNU.

– Vi har holdt på siden 1998, men det tok av først i 2003, da vi fi kk inn vår første investor med 300 000 kroner, sier Buvik til Universitets avisa ved NTNU. Han er ekspert i algoritmer for behand-ling av store datamengder, og har jobbet med søkemotorprosjektet

siden han var 18 år. Nå har han hoppet av studiene i informatikk for å kunne gjøre alvor av planene om egen bedrift og et egenutviklet produkt.

Magnus Galåen jobber på sin side med en mastergrad i kuns-tig intelligens, og kan skryte av en andreplass i norgesmesterskapet i dataprogrammering. Begge laget sine første programmer i 14-års-alderen, og begge tilhører gene-rasjonen av ungdommer som har tilbrakt en betydelig del av oppvek-sten foran dataskjermen.

Nylig fi kk de inn én million kroner for 20 prosent av selskapet. Investoren er Springfondet, som Christen Sveaas og Kistefos står bak. Sveaas verdsetter med andre ord Boitho til fem millioner kro-ner, og det lenge før de to har solgt et eneste produkt.

Begge har for øvrig vært stu-denter hos Arne Halaas, som er en av gründerne bak Fast. Nå er deres ambisjon å by sin gamle lærer på ny konkurranse. Men i motsetning til Fast satser de på småbedrifter som sitt marked, og etter hvert også på programvare som innholdsmessig og pris-messig vil være tilpasset privat-forbrukere.

Ny trøndersk søkemotor i emning

Runar Buvik

Magnus Galåen

Bli med på Lederskolen!Ukeavisen Ledelse tilbyr denne høsten en konkret og praktisk lederskole over internett for sine lesere.LEDERSKOLEN er en serie på ni foredrag á 45 minutter som vil gi opplæring i en leders basiskompetanse. Foredragene vil bli overført live over internett til oppkoblede deltagere.

FRODE DALE er ledelseskonsulent og foredragsholder. Han har tidligere gitt ut boken «På randen av ledelse – en veiviser i førstegangsledelse».

LEDERSKOLEN er basert på en håndbokserie som Gyldendal og Frode Dale er i ferd med å utarbeide. Serien på ni bøker skal dekke ni kompetanseområder.

NI KOMPETANSEOMRÅDER utgjør en leders basiskompetanse.

TIDSPUNKTENE for foredragene er 10:30–11:15 og 13:00–13:45 på følgende fredager:

200622/9 – foredrag 2: En leders teamforståelse FULLT13/10 – foredrag 3: En leders organisasjonsforståelse FULLT3/11 – foredrag 4: En leders kommunikasjonsforståelse24/11 – foredrag 5: En leders konfl iktforståelse15/12 – foredrag 6: En leders forståelse for arbeidsgiverrollen

200719/1 – foredrag 7: En leders forståelse for utvelgelse og

integrasjon av nyansatte9/2 – foredrag 8: En leders forståelse for lederskifter og

leders første 100 dager i ny jobb9/3 – foredrag 9: En leders stressmestringsforståelse

PRIS PER FOREDRAG:Abonnent på Ukeavisen Ledelse: KR 75Ikke abonnent på Ukeavisen Ledelse: KR 150

EKSTRA: Meld deg på de 3 første foredragene til prisen av 1.

FOR SPØRSMÅL OG PÅMELDING:Geir Johansen – geir.johansen@ukeavisen.noArnt-Ove Drageset – arnt-ove@ukeavisen.no

Lederskolen sponses av Lederskolen sponses av

en bøtte, er laget av aluminium, og har som oppgave å fange opp støvpartikler som passerer romfartøyet det er montert på. Hensikten er å måle de elektriske ladningene på partiklene, forteller Teknisk Ukeblad. Instrumentene var om bord i studentraketten ESPRIT, som ble skutt opp fra Andøya 1. juli i år. Studentkol-lega Kristian Reiten skal vise fram sitt attitydekontrollsystem, et styringssystem som bestemmer en satellitts pekeretning. Dette systemet skal etter planen testes i rommet i 2011.

Taleføre byråkraterI FORRIGE UKE var 90 byrå-krater på kurs for å bli bedre til å skrive taler. De hadde hentet Vinca LaFleur inn fra USA. Hun var taleskriver for Bill Clinton. Det kostet sikkert fl esk. En som var betraktelig billigere var språkprofessor Finn-Erik Vinje.

– Jeg fi kk 2000 kroner. Og jeg tok ikke noe reisegodtgjø-

relse for sykkelturen, sier han til Dagens Næringsliv.

Vinje minnet byråkratene om at mikrofonen var et viktig skille i norsk talekunst. Bjørnstjerne Bjørnson måtte brøle til sine store tilhørerskarer, og stortaler Martin Tranmæl opererte med så pass voldsomme geberder at han ville ødelagt det meste av moderne lydutstyr.

Kursprogrammet hadde imidlertid sine svakheter. Odd Einar Dørum var ikke invitert. Han har som kjent rekorden i å få sagt mest mulig på kortest

mulig tid i Stortinget.Tid er penger. Og i staten

legger man opp til at alt skal gjøres på kortere tid for tiden. Vi kan ikke ha det slik at de må springe stadig fortere mellom pasientene på sykehusene, mens toppfolkene i staten for-langer å få tale i ro og fred.

Det er ikke alltid det er noe særlig til innhold i det topp-politikerne serverer. Da ønsker vi oss Dørum-fart. Bli ferdig med det. Vi lar oss ikke lure av de knepene de bruker i Det hvite hus.

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefaks: 22 31 02 15Telefon: 22 31 02 10E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT:Telefon: 23 33 91 80Telefaks: 23 33 91 51E-post: abo@ukeavisen.no

Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

Finansforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon for ansatte i bank, forsikring, IT, finansiering og assurandørvirksomhet. Med 36 000 medlemmer og 1 300 tillitsvalgte er forbundet en dominerende aktør i finansnæringen og en viktig premissgiver når rammebetingelser for næringen fastsettes.

Til å lede Finansforbundets sekretariat som består av 54 høyt kvalifiserte medarbeidere, søker vi nå etter en solid og dyktig leder. Rett person får aksept og blir respektert på bakgrunn av innsikt, integritet, troverdighet og klokskap – kombinert med høy etisk standard, sosial intelligens og empati. Stillingen rapporterer til forbundsstyret.

For mer informasjon om stillingen, se www.futurestep.no, eller kontakt vår samarbeidspartner Korn/Ferry Futurestep ved Eva Sandboe (90 96 76 44) eller Nina Øverby Steinland (91 70 57 52). For informasjon om Finansforbundet, se www.finansforbundet.no. Søknadsfrist snarest og senest 18.9.

LEDER SEKRETARIATET - FINANSFORBUNDET

FOT

O: S

HA

KIL

AD

IL/S

CA

NP

IX

ÅSLAUG HAGA er syke-meldt enda en uke på grunn av høyt blodtrykk. Begeist-ringen vil ingen ende ta i Sp. Valgforsker Frank Aarebrot er nemlig overbevist om at Hagas fravær styrker Sp posi-sjon i tautrekningene omkring budsjettet. Hadde ikke Hagas blodtrykk steget, hadde det ikke blitt et par milliarder mer til vei, med andre ord.

Både Jens Stoltenberg og

Kristin Halvorsen er forståel-sesfulle og humane personer. De kunne ikke annet enn å gi Sp noen milliarder mer enn de hadde tenkt til sine hjerte-saker. Hadde de avslått, ville blodtrykket til Haga steget enda mer.

Hagas blodtrykk førte til at Bjarne Haakon Hanssen ble sendt ut til partene i arbeids-livet med beskjed om at det ble endringer i sykelønnen. Han fi kk så pass hard medfart både av LO, NHO og opposi-sjonen på Stortinget at alle fryktet at også hans blodtrykk ville stige lovlig høyt. Men ingen fare. Bjarne Håkon

Hanssen er i bedre slag enn noen gang. Han har jo trimmet og slanket seg, og er som en strek å regne i forhold til pølse- og landbruksministerutgaven. Arbeidsministeren er i kjem-peslag og går ikke i bakken av et sving slag fra Gerd-Liv Valla.

SIDEN SIST

U K E N S SMIL :– Vi må smile, sier partisekretær Martin Kolberg. Det må gjerne skje samtidig som man tar verbalt kverken på Frp-erne som Ap har utpekt som sine hovedmotstandere. Men hvordan skal de møte Gerd-Liv Valla? Er det meningen at man skal smile her også? FO

TO

: KN

UT

ER

IK K

NU

DS

EN

/SC

AN

PIX

LO mobiliserer nå alle sine medlemmer i inn- og utland til kamp mot regjeringens forsøk på å endre sykelønnsordningen.

U K E N S F Ø L E L SE SL Ø S E :– Følelser forhindrer kritiske distanse og bør aldri få spalteplass, skriver Janne Haaland Matlary i Aftenposten. Avisene redigeres rik-tignok ut fra det motsatte prinsipp for tiden: Desto mer følelser, desto større spalteplass.

DET ER LENGE SIDEN statsråd Bjarne Håkon Hanssen har fått så mye kjeft av damene som han har fått denne uken. Regjeringen har ilagt norske arbeidsgivere 2,5 milli-arder kroner i straffeskatt fordi deres ansatte blir syke for ofte, og ifølge VG er begrunnelsen at man trenger pengene til å bygge fl ere veier.

I så fall bør ansvarlig statsråd bruke disse veiene til å pelle seg langt vekk, mener LO-leder Gerd-Liv Valla.

Borte er den godslige dama fra Nord-Norge som klemmer Jens og Bjarne og lover dem stemmer foran valget. Nå sitter hun som en ildrød furie i Folkets Hus og beskylder gamle venner for amatørskap, dum-skap og rett ut sagt faenskap. Glo-varm i toppen minner hun dem på at de bryter både sine egne valgløfter fra i fjor høst og den surt erver-vede avtalen om det inkluderende arbeidslivet.

Beslutningen om å sende en ekstra regning til arbeidsgiverne skal ha reddet budsjettet og sam-

tidig dempet stridighetene mellom regjeringspartiene, stadig ifølge VG. Men samtidig har vedtaket økt stridig hetene mellom regjeringen og absolutt alle andre. Vallas krigs-erklæring er for eksempel kommet i fullt samspill med hennes egen nemesis, NHO-sjef Finn Bergesen jr.

Vi som har bodd nordpå i noen år vet hvordan det oppleves å få et frådende og fresende helgelandsk kvinnfolk på nakken etter at vi har gjort noe dumt. Vi tror Bjarne Håkon Hanssen nå går inn i en periode av sitt liv hvor han lengter tilbake til den gangen da forfatterinne Liza Marklund var hans eneste profi lerte kvinnelige fi ende. Hun kunne tross alt deporteres tilbake til Sverige og parkeres der. Det er mer enn han vil klare å gjøre med Gerd-Liv Valla.

dhh

FOT

O: K

NU

T F

AL

CH

/SC

AN

PIX

UK ENS K V INNEBEDÅ RER :Oppover med Åslaug Haga

FOT

O: H

ÅK

ON

MO

SV

OL

D L

AR

SE

N/S

CA

NP

IX