Silingsrapport - vedlegg 2 - E39 Volleberg-Døle bru nyetemakart

Med

iepa

rtner

E39 Volleberg-Dle bruKommunedelplan med konsekvensutredning

Kommune: Sgne og Mandal

Region srProsjektavdelingen27.01.2014

Vedlegg 2. Forslag til Planprogram SILINGSRAPPORT

Forord

Denne rapporten er vedlegg 2 (Silingsrapporten) til forslag til planprogram for E 39 Volleberg - Dle

bru, kommunedelplan med konsekvensutredning. Silingsrapporten kan ikke behandles som

selvstendig dokument, men m leses i sammenheng med selve planprogrammet.

Standardkravene som ligger til grunn for valg av korridor p strekningen er firefelts motorveg, med

skiltet hastighet 100 km i timen. Silingsrapporten viser beslutningsgrunnlaget for en kvalifisert

utvelgelse av de alternative korridorene for firefelts veg, som Statens vegvesen foreslr skal vre

med i planprogrammet.

Effektivisering av planleggingen er et ml for de store samferdselsprosjektene. Nr frrest mulig

tras/korridoralternativer legges til grunn for kommunedelplanleggingen, gir det oss en

effektiviseringsgevinst. Denne oppns gjennom redusert utredningsbehov som igjen medfrer

reduserte kostnader til planlegging og spart tid i planprosessen.

Prosjektet har samlet allerede dokumentert kunnskap for en rekke utredningstema om arealene i

flere av de aktuelle korridorene, og vi har ogs gjennomfrt nye registreringer for en del tema/

omrder. Dette er nr innp hva som kreves av registreringsarbeid for en full konsekvensutredning

for noen korridorer. For andre korridorer er ikke dokumentasjonen s fullstendig, men likevel

tilstrekkelig p de tema som prosjektet har ment er beslutningsrelevante for kunne vurdere

korridorene.

Sprsml om silingsarbeidet kan rettes til Statens vegvesen ved:

Prosjektleder Nils Ragnar Tvedt, tlf. 918 29 408.

Planleggingsleder Jon Terje Ekeland, tlf. 958 16 608.

Statens vegvesen- Region Sr Prosjektavdelingen

Nils Ragnar Tvedt Prosjektleder

27 januar 2014

Innhold:

1. Sammendrag side 1

2. Innledning side 2

3. Metodikk side 3

4. Siling 1. Geometri og sammensling side 8

5. Siling 2. Kostnader. Trafikk. Verdivurderinger side 9

6. Veglsninger som anbefales viderefrt side 16

7. Vedlegg Kart A, Alle linjer. Kart B, Siling 1. Kart C, Siling 2. Oversiktskart foresltte korridorer Volleberg - Dle bru Tabeller: Kriterier for bedmme verdi, for Landskapsbilde, Nrmilj og friluftsliv,

Naturmilj, Kulturmilj og Naturressurser, fra Hndbok 140 Konsekvensanalyser Temakart Kulturmilj Temakart Naturresurser Temakart Nrmilj og friluftsliv Temakart Landskap Temakart Naturmilj

E39 Volleberg-Dle bru. Silingsrapport.

1. Sammendrag

Denne rapporten beskriver og begrunner de korridorforslag som siles bort og som ikke anbefales tatt

med i det videre arbeid med kommunedelplan for strekningen E39 Volleberg Dle Bru. En oversikt

over traser/ korridorer som har vrt vurdert er vist p Kart A alle korridorer

Rapporten beskriver metodikk for siling av alternativer i to trinn:

Siling 1 er utfrt p grunnlag av krav til vegens geometri (vegnormalene Statens vegvesens hndbok 017), sammensling av alternativer som ligger innenfor samme korridor og tilpassing til tilsttende

vegprosjekter under planlegging. Siling p disse kriteriene er vist p vedlagt Kart B Siling 1

Siling 2 er utfrt p grunnlag av prissatte konsekvenser, ikke prissatte konsekvenser, gitte fringer og forhold begrunnet i mloppnelse. Siling p disse kriterier er vist p vedlagte Kart C-Siling 2.

Korridorer som er igjen etter siling 1 og 2 er de korridorer som anbefales viderefrt i

planprogrammet og kommunedelplanarbeidet. Disse er vist p vedlagte kart Oversiktskart

korridorer Volleberg Dle Bru.

1


2. Innledning Strekningen av E39 mellom Volleberg i Songdalen kommune og Dle bru i Mandal kommune er en

viktig delstrekning av transportkorridoren mellom Kristiansand og Stavanger (Rute 3). Det er viktig

finne den gode lsning for ny E39 gjennom Sgne kommune som gir balanse mellom de nasjonale,

regionale og lokale behov og verdier.

Ml og fringer for hva som skal legges til grunn for planlegging av ny E39, omtalt i Planprogrammets

kapittel 1 og 2.

I Planprogrammets kapittel 1.5 ligger en beskrivelse av de korridorer som anbefales tatt med til

videre utredning. Gjennom arbeid med kommunedelplan og konsekvensanalyse forventes det at den

totalt sett beste korridor for ny E39 gjennom Sgne kommune blir fastlagt.

I denne Silingsrapport er det omtalt en rekke korridoralternativ som ikke anbefales tatt med i videre

utredning og som dermed gjennom denne rapport er begrunnet silt bort. Det er gode kvaliteter i

flere av disse forslagene til korridorer, men mesteparten av disse finner vi igjen i de korridorene som

foresls tatt med videre i kommunedelplanarbeidet.

Oppsummert ligger hovedbegrunnelsen for at korridorer ikke er tatt med i videre planlegging i at

korridoren ikke oppnr de ml som er satt, ikke tilfredsstiller de fringer som er gitt, eller ikke gir

klare fordeler sett i sammenheng med de korridorer som blir med i videre planlegging.

Kapittel 3 om metodikk redegjr for hvordan silingsarbeidet er gjennomfrt.

2


3. Metodikk Silingen er inndelt i to trinn:

Trinn 1 i silingsarbeidet har 1) fjernet korridorer som ikke overholder krav til vegstandard, enten for dette prosjektet eller sett i sammenheng med tilgrensende prosjekter mot st eller mot vest 2) sltt

sammen linjer som har ligget tett opp mot hverandre, og som dermed representerer samme

korridor.

Silingen i Trinn 2 er gjennomfrt bl.a. basert p en tverrfaglig vurdering av flere ikke prissatte og prissatte tema som normalt behandles i en konsekvensvurdering. Videre er linjer her ogs silt vekk

dersom det finnes en annen (og totalt sett bedre) korridor som ivaretar de samme kvalitetene som

den som er silt vekk.

Kart som viser alle linjer fr Siling. Se vedlegg: Kart A, Alle traseer for strre versjon av kartet

3.1 Trinn 1)

Krav til vegstandard Det skal planlegges for en 4 felts motorveg med skiltet hastighet 100km/t. Til denne vegstandarden

knytter det seg en rekke tekniske krav, slik som f.eks. maksimal tillatt stigning og minimum

kurveradius, avstand fra tunellportal til kryss mm. Korridorer som ikke overholder de tekniske

kravene er blitt silt bort uten supplerende underskelser.

Sammensling av linjer P dette nivet i planleggingen opererer vi med begrepet vegkorridorer. En vegkorridor angir

omtrentlig hvor man tenker seg at den fremtidige veien skal ligge. I en korridor kan veglinjen justeres

innenfor et bredt belte som i denne sammenheng er i strrelsesorden 200 m bred. Der linjer har

ligget tett opptil hverandre er de for enkelthets skyld sltt sammen i n korridor, og man tenker seg

at de ulike variantene blir fanget opp av bredden p korridoren.

3


3.2 Trinn 2) I det videre silingsarbeidet har det vrt tatt beslutninger som kan grupperes slik :

- Overordnede rammer, premisser og fastsatte ml for ny E39 (Planprogrammet kap. 1.5 og 2 ) - Forelpig verdivurdering av arealene som traseene beslaglegger(se vedlagte temakart) og - Prissatte tema som kostnader, tidskostnader, kjretyskostnader - Veggeometri og kryssplassering

3.2.1 Rammer og Premisser Som grunnlag for gjennomfrt siling ligger det en rekke premisser knyttet til Statlige fringer, Mloppnelse og Tekniske krav. Viser her til omtale gitt i Planprogrammets kap 1, 2 og 4.

Ny E39 skal vre del av et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljmessig transportsystem som dekker

de behov samfunnet har for transport og som fremmer en regional utvikling. Det er ogs gitt en

fring i NTP om effektivisering av planleggingen. Dette gjr at videre planlegging br reduseres til

omfatte gode og realistiske vegkorridorer.

Det er ogs ml om minimere bygging av tunneler og bruer, for redusere investeringskostnadene

og framtidige drifts- og vedlikeholdskostnader. Mulighet for utbygging i etapper for raskere ta

delstrekninger i bruk vil kunne vre samfunnskonomisk lnnsomt.

Arealer med nasjonale verdier, skal s langt det er mulig, unngs beslaglagt til veg. Dette kan vre nasjonale og internasjonale verdier innen kulturmilj, naturmilj og naturressurser (drikkevann og

jordbruksarealer). Vegkorridorer som delegger arealer med slike store verdier, vil ogs utlse

innsigelse fra fagmyndigheter. Dette vil kunne medfre at tida fram til mulig byggestart forsinkes

eller at det ikke blir bevilget midler til byggestart.

Sikkerhet og beredskap gir fringer for hvor framtidig veg kan ligge. Det skal ikke bygges veg inn i rasfarlige omrder, og med arealer som med stor fare for skred og flom. Dersom ikke slike hensyn

blir ivaretatt vil det og kunne fre til innsigelse.

3.2.2 Verdivurdering av arealene

I KVU for Sgne lgrd er det sltt fast at hensynet til flgende verneverdier m ivaretas i de

pflgende planfaser: jordvern, vernede naturomrder, kulturminner, viktige kologiske funksjoner,

kulturmilj og kulturlandskap. Videre er det sagt at vegen skal legges utenom tettbygde omrder.

For silingsprosessen har vi valgt gjennomfre en verdivurdering som er forenklet i forhold den som

gjennomfres ved en full konsekvensutredning. Generelt har detaljeringsgraden vrt mer

grovmasket og det har vrt fokus p f frem verdier som er beslutningsrelevante. Utover dette

ligger metodikken fra Hndbok 140 til grunn for vurderingene.

I vedlegget Tabeller: Kriterier for bedmme verdi, for kulturmilj, naturressurser, nrmilj og friluftsliv, landskapsbilde, naturmilj, fra Hndbok 140 Konsekvensanalyser er metoden for verdivurdering for de ulike registreringskategoriene oppsummert.

4


Verdivurderingen har i hovedsak vrt gjort for de arealer som blir berrt av forslag til korridorer slik

at hele omrdet vist i kartet ikke er verdivurdert.

Planomrde/primromrde for registreringer

Tidligere registreringer er samlet og nye registreringer er gjennomfrt vr, sommer og hst 2013.

Kulturmilj Kulturminner og kulturmiljer er definert i Lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vrt fysiske milj, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljer er definert som omrder hvor kulturminner inngr som en del av en strre helhet eller sammenheng. I mange tilfeller vil verdifulle kulturminner og kulturmiljer ogs vre en del av andre temaer som landskapsbilde og nrmilj. Skillelinjen gr p at det er ulike aspekter som vektlegges. Visuelle forhold omtales og vektlegges under landskapsbilde, og identitet under nrmilj. Det kulturhistoriske aspektet, det vil si landskapets historiske innhold og forstelsen av historien behandles under temaet kulturmilj. For kunne verdisette, m en relatere kulturminnene til noe. Derfor gis en kort presentasjon av viktige og karakteristiske trekk i omrdets kulturhistorie. Hensikten med den kulturhistoriske oversikten er sette kulturminner og kulturmiljer innenfor planomrdet inn i en strre sammenheng. Det er utarbeidet en egen temarapport kulturmilj for strekningen, hvor viktige kulturminner og kulturmiljer er registrert, kartfestet og verdivurdert. Rapporten er utarbeidet av Kulturminneconsult desember 2013. Landskapsbilde og bybilde Omrdene langs de ulike korridoralternativene er avgrenset i sammenhengende landskapsrom. Dette er landskapsrom som visuelt vil kunne bli pvirket av korridorene. I de viktigste landskapsrommene er det gjort en overordnet registering av de store landskapselementene, bebyggelse og andre elementer. Det er sett p sammenhengen mellom disse elementene, orientering i forhold til retninger og p landskapsrommenes helhet.

For vurdere verdien av landskapsbildet er det ndvendig se p de ulike komponentene i

landskapsbildet. Utgangspunktet for verdivurderingen er at omrder som er typiske eller vanlige for

stedet har middels verdi. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi.

Verdikartet for landskapsbilde dekker kun de landskapsrommene som er befart og vurdert. Da hele

5


strekningen er lang og korridorene mange, ble landskapsrom med antatt middels eller hy verdi

prioritert. Det er derfor flere hull i verdikartet der det ikke er gjort registreringer og

verdivurderinger.

Verdivurderingene er samlet i en egen temarapport landskapsbilde og bybilde for strekningen.

Rapporten er utarbeidet av Multiconsult januar 2014.

Nrmilj og friluftsliv Eksisterende informasjon om viktige nrmilj og friluftsomrder som blir berrt av aktuelle

vegkorridorer er sammenstilt og verdisatt. Inndeling av verdisatte omrder flger ikke

registreringskategoriene slavisk. I flere av omrdene med verdier inngr flere registreringskategorier.

I disse omrdene er kategoriene sltt sammen. Dette betyr at i et omrde med stor verdi grunnet en

kategori kan det ogs vre andre kategorier med lavere verdi. Verdikartet har huller da vurderingene

dekker kun de omrdene som er registrert og befart.

Flgende registreringskategorier er brukt:

Boliger og heldgnsinstitusjoner. Antall boliger, tetthet, boligenes uteplasser, fellesomrder for opphold og lek mellom husene.

Skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, arbeidsplasser, butikker og servicetilbud. Bygninger der mange oppholder seg store deler av dagen.

Mtesteder i byer og tettsteder. Type, aktivitet, brukergrupper, beliggenhet, klimatiske forhold, opplevelseskvaliteter og bruksfrekvens.

Veg- og stinett for gende og syklende. Type/funksjon, mlpunkter, bruksfrekvens/ trafikkomfang, framkommelighet, hindre og barrierer, ubehag/utrygghet for brukerne,

betydning som innfallsport til turomrder, opplevelseskvaliteter.

Identitetsskapende omrder/elementer. Beskrivelse av hva som gjr at omrdet/ elementet er identitetsskapende, hvor mange som kjenner til omrdet/elementet, og hvem omrdet

har betydning for.

Friluftsomrder. Omfatter omrdetype, strrelse, aktivitet, brukergrupper, beliggenhet, sti- og lypenett, opplevelseskvaliteter og bruksfrekvens.

Verdivurderingene med tilhrende temakart er samlet i en egen temarapport nrmilj og friluftsliv

for strekningen. Rapporten er utarbeidet av Multiconsult januar 2014.

Naturmilj Kartlegging og verdisetting av naturmilj/biologisk mangfold i underskelsesomrdet er basert p nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige omrder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se www.naturbase.no hvor detaljer om kjente naturtypelokaliteter er gjort tilgjengelige. Kartleggingen av naturtyper er basert p DN-hndbok 13- oppdatert versjon 2007- med 56 prioriterte naturtyper av srlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes ut fra bestemte kriterier etter forskjellige kilder, se tabell under. Verdi etter

DN-hndbkene

Verdi etter

SVV hndbok 140

Nasjonal-

lokal verdiskala

Naturforhold

6


A svrt viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svrt viktig natur

B viktig Middels til stor verdi Regional verdi Viktig natur

C lokalt viktig Middels verdi Hy lokal verdi Lokalt viktig natur

Ingen verdisetting Liten verdi Ordinr vrig natur

Ingen relevans for

fagtemaet

Bebygde areal

Tabell 1 Verdisetting av natur etter forskjellige kilder.

For informasjon om kategoriene for rdlistede (truede) arter henvises det til Kls et al. (2010). For informasjon om svartelistekategorier henvises det til Gederaas et al. (2012). Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging er bl.a. Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase (www.naturbase.no), Artsdatabankens Artskart (www.artsdatabanken.no) og Skog- og landskaps database Kilden (http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp) og rapporter fra tidligere underskelser innenfor underskelsesomrdet (naturtypekartlegging i kommune) s som E18 Lindelia-Dle bru Konsekvensutredning p tema plante- og dyreliv (Gaarder 1995) med flere. Statens vegvesen har engasjert Asplan Viak til utfre et kartleggingsarbeid innenfor temaet naturmilj og vannmilj. Eksisterende naturtypelokaliteter i de aktuelle korridorene har blitt gjennomgtt og avgrenset p nytt samtidig som en rekke nye lokaliteter ogs har blitt registrert og verdisatt og kartfestet. Verdivurderingene er samlet i en egen temarapport for naturmilj for strekningen. Rapporten, som vil bli supplert med egne beskrivelser av naturtypelokalitetene, er utarbeidet av Asplan Viak januar 2014, og er vedlegg til planprogrammet og silingsrapporten.

Naturressurser Verdiene som er kartlagt for naturressurser er:

Geologiske ressurser (metaller, industri mineraler, naturstein), Rstoff grus og pukk, Sand og grus.

Data for dette er hentet ut fra NGU.no.

Vurdering av drikkevannsressurser er basert p en verdivurdering fra Asplan Viak supplert med

informasjon fra NGU og kommunene Sgne og Mandal.

Registreringer og verdivurderinger for jordbruksarealer er hentet fra Arealprosjektet i

Kristiansandsandsregionen for Sgne kommune. For Mandal kommune er data hentet fra AR5

registeret. Fulldyrka jord er her gitt middels til hy verdi pga. arealstrrelsene mens innmarksbeite er

gitt middels verdi.

I denne silingsprosessen er det jordvernet som har vrt srlig viktig og av betydning for forslaget til

veglsninger og hvilke korridorer / veglsninger som er foresltt i Planprogrammet.

7


3.2.3 Planprosessen Helt fra kunngjring av oppstart av arbeidet med planprogrammet for delstrekningen Lindelia

Livold i januar 2013 og fram til n i januar 2014, har det vrt fokus p at silingsarbeidet har vrt en

viktig del av planprosessen for kunne effektivisere den totale ressursbruken for det videre

planarbeidet. Samtidig med silingsarbeidet har prosjektet helt fram til desember 2013 tatt imot

innspill og forslag til traseer/korridorer fra grunneiere, engasjerte enkeltpersoner, lag, foreninger,

lokalpolitikere og nringsorganisasjoner. Det har vrt stor aktivitet og positivt engasjement.

Fagmyndigheter innen kulturmilj, naturmilj, landbruk og beredskap er fast med i Samarbeidsgruppe (ekstern), representert ved Vest Agder fylkeskommunes kulturmyndigheter og

Fylkesmannen i Vest Agder ved miljavdeling, landbruksavdeling og fylkesberedskapssjef.

De regionale og lokale rammer for areal som er gitt i overordnede planer skal vre ivaretatt ved at kommunenes administrasjon er med i Samarbeidsgruppa.

Den eksterne samarbeidsgruppa har delvis vrt involvert i silingsprosessen. P en heldagssamling

19.09 2013 ble de ulike korridorer primrt p strekningen Lindelia Dle Bru, men ogs gjennom

Sgne, vurdert opp mot de ulike temakart. Den gjennomgang som en her fikk med faglige

samarbeidspartnere er ikke `enestende` beslutningsgrunnlag for sile fra alternativer. Men dette

samrdet var viktig for kvalitetssikre, underbygge og opplyse om verdier og konsekvenser.

Det er kommunene ved Mandal bystyre og Sgne kommunestyre, som er planmyndighet. For f

forankret og kvalitetssikret arbeidet med planprogrammet inn mot framtidige politiske beslutninger i

fylkestinget, Sgne kommunestyre og Mandal bystyre, har prosjektet orientert om det pgende

silingsarbeidet i mter med politiske referansegrupper igjennom dette ret. Det er viktig kunne

informere om planleggingen og metodikken i silingsarbeidet.

I oktober 2013 besluttet Statens vegvesen internt at Dle Bru i Mandal kommune var et fikspunkt og

parsellgrensene ble justert slik at strekningen gjennom Sgne kommune, Volleberg Dle Bru, kunne

sees under ett. Dette fordi Statens vegvesen nsker en reel vurdering av om det finnes gode

alternativer til kryssing av Trysfjorden. Det betyr at vr nvrende vurdering p bakgrunn av

tilgjengelig kunnskap er at risikoen ved g direkte p utarbeidelse av reguleringsplan for

strekningen Lindelia Dle Bru er for hy.

4. Siling 1 Siling 1 er utfrt p grunnlag av krav til vegens geometri og sammensling av forslag til linjer som ligger innenfor samme korridor. Alle traseer/korridorer er vist p vedlagt Kart B Siling 1 Kriterie 1: Det er et absolutt krav at tekniske krav knyttet til horisontalkurvatur, vertikalkurvatur ,stigning for ny E39 og avstand fra tunnellportaler til kryss er iht. krav som er satt i Statens vegvesen sine hndbker.

8


Kriterie 2: Linjer som ligger nrt hverandre og som i prinsippet ligger innenfor samme korridor er sltt sammen til en korridor. Linjer dette gjelder er merket med en kort kommentar i en tekstboks pfrt kartet under.

Siling 1. Se vedlegg: Kart B, Siling 1 for strre versjon av kartet.

5. Siling 2

Kapittelet beskriver korridorene som gjennom silingsarbeidet er besluttet ikke tas med i det videre

utredningsarbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning. Korridorene dette gjelder er

nummerert og vist p kartet under.

Siling 2. Se vedlegg Kart C, Siling 2 for strre versjon av kartet.

9


Korridorer som foresls silt bort: Korridor 1: Det er kommet innspill p en nordre korridor som legges hyt for redusere mengden av tunnel s mye mulig. Man m da starte helt opp p terrenget i srsstre del av Volleberg og krysse hyt over Sgneelva og eksisterende vei p en lang bru. Videre i en kort tunnel, og s hyt i terrenget mot nordvest. Ved Surtevann krysser korridoren ca. 60 m over vannet p en 450 m lang bru, og ved Hvann/ Mevann en 1,4km lang bru 70m over Hvann. Videre mot vest fortsetter den hyt i terrenget og p lang bru over Kleivsetvannet. For muliggjre et kryss her m tilfrselsveg ned mot Lohnelier legges p store fyllinger ved Kleivsetvannet. Tilfrselsvegen vil ogs bli svrt lang. Alternativet forkastes p grunn av:

Lange og hye bruer gir svrt store kostnader og en uheldig virkning for landskapsbildet. Svrt vanskelig f til kryss ved Volleberg p grunn av store hydeforskjeller ned til dagens

vegsystem og kort avstand til tunneler. Kryss ved Kleivsetvannet vil gi store fyllinger i vannet som er uheldig for landskapsbildet.

Videre vil det mtte bygges mye konstruksjoner slik at krysset ogs vil bli dyrt. I tillegg vil tilfrselsveien ned mot Lohnelier bli bratt og nesten 4 km lang.

Korridor 2: Korridoren starter p samme mte som grnn og bl korridor med et toplanskryss ved Monan, og gr i en indre tras nord for Repstadvann. Fra Monan stiger den oppover gjennom to tunneler med samlet lengde p ca 3,3 km. Vest for Torjusheia kommer korridoren ut i dagsone og krysser Hvann og Repstadveien p to bruer. Videre vestover gr den i tung skjring ved Svartebrheia fr den dreier mot sr langs Dsna til omrdene ved Dal og Tofte. Fra kryssomrdet ved Tofte flges bl korridor nord for Try.

Korridoren er fra 500-700 meter lenger enn variantene av bl linjer som fortsetter nord for Try. Den har ogs flere lange bruer, og det m bygges tilfrselsveg fra Tofte ned til eksisterende E39 ved Lohnelier.

Vi mener at fordelene med komme nord for sentrumsomrdene ved Tangvall og Lunde ivaretas godt av bl korridor som har lavere byggekostnad, tidskostnader og kjretyskostnader.

Alternativet forkastes p grunn av: Hye byggekostnader p grunn av lang vei og mye bru og tilfrselsvei til Tofte fra Lohnelier Strre kjrelengde som gir kte tids- og kjretyskostnader Alternativets prinsippene om g utenom tettbebyggelsen ivaretas av nordre bl korridor

med tunnell under Vedderheia, slik at kvalitetene i korridoren p dette punktet blir ivaretatt av foresltt bl korridor

Korridor 3: Korridoren flger grnn/ bl linje til tunnelphogget i omrdet ved Monan. Deretter svinger alternativet mot nordvest i tunnel og flger s Hellersdalen i dagsone til nordenden av Repstadvannet. Traseen krysser Repstadveien og dalen p bru,rett ved Repstadtunet og fortsetter videre opp mot rdalstjnna. Herfra gr den ned dalen mot sr langs Dsna og kan fres vestover mot kryss sr for Tofte og videre i bl korridor bak Try, eller videre ned mot Lindelia i korridor 13 eller 14.

10


Korridoren gr gjennom Hellersdalen, og vil delegge omrdet som turveg og friluftsomrde fullstendig. Noen slyfer av turvegen blir ikke direkte berrt, men sammenhengen delegges, og det synes vre vanskelig etablere en ny sammenhengende turveg her. I tillegg gir brun linje en kraftig barriere gjennom hele dalen, og vegtrafikksty vil bli merkbart i hele delomrdet. Linjen vurderes til gi et stort negativ omfang i Hellersdalen. Korridoren vurderes til gi stor til meget stor negativ konsekvens for Hellersdalen friluftsomrde. Repstadtunene ligger i opprinnelig kontekst, tunformen er bevart og bygningsmiljet er et svrt godt eksempel p etableringsperioden. Miljet har tidsdybde, her finnes bosetningsspor tilbake til jernalder/middelalder, og med bygninger fra flere rhundrer. Miljet inneholder bygninger med stor kulturhistorisk betydning, og har stor verdi. Korridoren gr svrt nr tunene p Repstad. Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljet og dets omgivelser, og vurderes til gi stor negativ konsekvens for bde kulturmiljet og landskapsbildet i omrdet.

Alternativet forkastes p grunn av:

Hellersdalen er et meget viktig utfartsomrde i Sgne. En vei i dagsone gjennom dette omrde vil vre svrt negativt for friluftslivet.

Nrfringen til kulturmiljet ved Repstad. Korridor 4: Korridoren gr i tunnel fra Monan til Repstadvannet, deretter i bru over vannet og i dagsone med tildels tung skjring videre vestover. Korridor gr midt i landskapsrommet og krysser Repstadvannet p tvers. Korridoren gr p bru som ligger ca 35-40 m over vannspeilet. Brua vil ha stor eksponering i landskapsrommet, og vil dele Repstadvannet i to som en visuell barriere. Korridoren har en nrfring til bebyggelsen p Vedderheia og vil vre dominerende for omgivelsene. Korridoren er vurdert til ha stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Alternativet forkastes p grunn av:

Brua over Repstadvannet vil vre uheldig for landskapsbilde ved vannet. Brua vil komme nrme nordre del av Vedderheia og gi stymessige utfordringer. Prinsippene i alternativet representeres bedre av bl korridor med tunnel under Vedderheia

og bru sr for vannet. Korridor 5, 6 og 7: Korridoren gr inn i tunnel ved Klepland og kobler seg videre opp mot bl/ grnne korridorer videre mot vest. I Sgne st vurderer Statens vegvesen det til bare vre to realistiske og aktuelle kryssplasseringer, Klepland og Monan. Krysset vil uansett bli arealkrevende og vil endre det visuelle landskapsbildet dramatisk der det blir plassert, siden vegtiltaket er en strre teknisk installasjon med firfeltsveg og et stort to-planskryss. Korridoren vil sprenge omgivelsenes skala p grunn av tiltakets dimensjon med store fyllinger og stort arealbeslag i forhold til landskapsrommets strrelse. Krysset vil uansett hvor det plasseres ha stort negativt omfang og stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se figur under som viser mulig utforming av kryss st p Kleplandsletta:

11


Videre vil krysset uansett hvor det plasseres beslaglegge mye dyrka mark og mtte kreve sanering av flere boligeiendommer. Den dyrka jorda p Klepland vurderes som mer verdifull enn den p Monan. P Klepland vil det spesielle bygningsmiljet med rekketunet bli pvirket, og p Monan ligger en Fornminnepark. Videre vil en kryssplassering p Klepland ogs berre Monan idet vegen forbi Monan vil mtte utvides fra 16 til 23 m slik at den kommer enda nrmere bebyggelsen enn i dag. Det er ogs behov for en lokalveg fra krysset mot Volleberg. Statens vegvesens vurdering er at det er bedre legge krysset p Monan enn p Klepland fordi dette totalt sett gir minst ulemper. Det m lses inn flere boligeiendommer, men krysset kan plasseres slik at Kleplandssletta kan bevares slik den n vil fremst etter at den pgende utbyggingen til smal firefeltsveg er ferdig. Forelpige skisser p krysslsninger viser ogs at vi kan unng berre den eksisterende fornminneparken slik at denne vil kunne best. Alternativene forkastes p grunn av:

Vi ser det som mer hensiktsmessig g inn i tunnellen via Monan og i tunnel nord for Klepland av hensyn til landskap, kulturmilj, jordvern og kryssplassering.

Korridor 8: Korridoren gr i dagens trase forbi Tangvall med senket lsning eller lsmassetunnel. Gjeldende reguleringsplan viser et komprimert toplanskryss ved Tangvall. Nye krav til vegstandard og kryssutforming medfrer et langt strre inngrep i omrdet enn det som er vist i reguleringsplanen. Eksisterende E39 passerer i dag tett inntil Tangvall, og representerer en barriere mellom boligbebyggelsen og kunstgressbane nord for vegen og de andre sentrumsfunksjonene p srsida. Korridoren ligger som daglinje med toplanskryss p Tangvall. Dette krever arealer til vegutvidelse og kryss. kt vegbredde og hastighet vil gi kt stybelastning i dette omrdet, og det vil bli behov for omfattende stytiltak i form av styskjerming langs vegen og lokale tiltak ved/p bygninger. Innlsning av hus vil ogs trolig bli ndvendig. For sentrum, uteomrder og idrettsanlegg vil stybelastningen kunne ke. Krysset tar stor plass, og vil ta areal fra fotballbane og parkering til idrettsanlegget. Dette gir reduserte bruksmuligheter av idrettsanlegget. Alternativet forkastes p grunn av:

En nedgravd lsning eller lsmassetunnel vil vre dyr og vanskelig bygge mens det skal g trafikk forbi.

12


Et toplanskryss ved Tangvall medfrer betydelige arealinngrep i det mest sentrale omrdet i Sgne.

Lsningen representeres bedre av oransje korridor forbi Tangvall. Korridor 9: Korridoren er en variant med lang tunnel helt fra Monan til Lohnelier industriomrde. Deretter gr vegen p en relativt lang bru over nedre del av industriomrdet og over til Lindelia. Alternativet forkastes p grunn av:

Ca 6 km lang tunnel er for langt og gir svrt hye bygge , drift- og vedlikeholdskostnader. Videre er det ogs en sikkerhetsrisiko ved lange tunneller. I flg. Statens vegvesen sin Hndbok 021 om vegtunneller br vi tilstrebe begrense tunnellengden for bytunneler og motorvegtunneler til maksimum 4 km.

Vanskelig kryssing gjennom etablerte deler av Lohnelier industriomrde. Prinsippene i alternativet representeres bedre av bl korridor der koblingen ned mot Lindelia

er lagt bak og nord for de etablerte delene av industriomrdet. Korridor 10: Korridoren er svrt lik korridor 9 med en lang tunnel helt fra Monan til Tag. Deretter koples den mot bl korridor videre vestover. Alternativet forkastes p grunn av:

Ca 5 km lang tunnel. Tunnel under Tverrna og opp i dagen ved Tag gir drlig vertikalkurvatur , og dersom

svakhetssonen ved Tverrna er dyp, en dyr lsning ved at det m bygges en miljtunnell under elva.

Korridor 11: Korridoren er en variant med tunnel fra Monan under Repstadveien og fram til Lohne ved nedre del av Tverrna. Herfra i bru hyt over dalen mellom Lohneveien og E39, som ikke gir mulighet for kryss mot eksisterende E39 ved Kjelland. Videre gr korridoren vestover mot Lindelia i skjring sr for og en god del hyere enn dagens vei. Alternativet forkastes p grunn av:

Brukryssing i forlengelsen av vtmarksomrdet ved Lohne. Brukryssingen vil bli en visuell barriere i Lohnedalen og vil vre negativt for landskapsbilde

Krysset ved denne lsningen m bli ved Lindelia Korridoren har ingen egne kvaliteter som ikke finnes igjen i enten grnne eller bl korridorer

Korridor 12: Alternativet flger bl korridor og skjrer ned mot Lindelia i srstre del av industriomrdet ved Lohnelier. Alternativet forutsetter fjerning av flere eksisterende relativt nybygde nringsbygg. Alternativet forkastes p grunn av:

Kryssingen ved industriomrdet er uheldig og vil dele opp og delegge allerede utbygde deler av omrdet.

13


Prinsippene i alternativet representeres bedre av bl korridor der koblingen ned mot Lindelia er lagt bak og nord for de etablerte delene av nringsomrdet.

Korridor 13 og 14: Alternativene er en mulig kobling av indre korridorer og ned dalen mot Lindelia for fortsette med bru over Trysfjorden. Alternativet forkastes p grunn av:

De indre linjene er forkastet av rsaker som beskrevet under korridor 1, 2 og 3 Det ville uansett vrt urealistisk g med indre linjer ned mot en viderfring i bru over

Trysfjorden. Hvis man skulle ligger s langt nord ville det vrt logisk fortsette med bru nord for Try. Dette begrunnes med bde kte veilengder og hydeforskjeller.

Korridor 15: Fra Lindelia/ Lohnelier gr korridoren inn i en ca 1 km lang tunnel fr den gr over dagens vei to ganger i omrde ved Holmenfoss. Den gr videre til kollen rett sr for hyspentlinja og krysser fjorden p en ca. 550 m lang bru. Gjennom Hgsen gr den i en kort tunnel, fr den gr videre p fylling langs Smtjnnan. Derfra parallelt med dagens vei oppover Trybakken, men en god del lavere for redusere stigningen. Korridoren krysser Trysfjorden mellom Holmen og Try p en bru ca 50 m over vannspeilet. Korridorens lokalisering og linjefring vil harmonere drlig med stedets bebyggelse og terrengform. Bruen vil st hyt og vre dominerende i denne delen av landskapsrommet. Linjefringen vil g skrtt over fjorden og vre drlig tilpasset til omgivelsene. Korridoren er vurdert til ha stort negativt omfang og meget stor negativ konsekvens for landskapsbildet Kulturmiljene ved Ospedalen, Holmen og Try ligger i opprinnelig kontekst med et enhetlig bygningsmilj og samferdselsminner som er representative for regionen. Det er sjeldent mange ulike kulturminner samlet p ett sted, og miljet som helhet er sjeldent og et godt eksempel p epoken. Linjer som gr rett over eller nr, eller splitter opp kulturmiljet, og/eller gr p bro nrt foran kulturmiljene vil vre svrt negativt for verdiene. Korridoren gr gjennom naturreservatet Smtjnnan som vil vre svrt negativt for naturmilj ved at den vernede lokaliteten ikke kan best i hht. vernebestemmelsene. Alternativet forkastes p grunn av:

Svrt negativ pvirkning p de viktige kulturmiljene ved Holmen og Try. Den skr kryssingen av fjorden, og plasseringen av korridoren i landskapsrommet er svrt

negativt for landskapsbildet. Naturmilj. Nasjonalt vernet forekomst ved naturreservatet Smtjnnan Vanskelig anleggsgjennomfring ved Trybakken pga. stor hydeforskjell fra vegkorridoren til

dagens vei. En korridor med bru over Trysfjorden representeres bedre med grnn korridor

14


Korridor 16: Dette alternativet gr mye lenger sr enn de vrige i en relativt direkte linje fra krysset ved Lohnelier og ned mot Valand. Lsningen lar seg ikke bygge etappevis til Dle bru, og har ikke mulighet for kryss mot fv. 459 mot Holum. Linja starter med dreie srover opp dalen mot Knibe, fr den krysser Trysfjorden p to bruer. Frst p en ca. 650 m lang bru over Neverkilen til Trollneset og derfra videre med en ca. 550 m lang bru over selve Trysfjorden. Den fortsetter i kupert terreng mot srvest, til Skagestadvannet/ Valand. I silingsrapporten for Dle bru Livold er alternativet her forkastet p grunn av inngrepene i kulturmiljet ved Valand. Alternativet forkastes p grunn av:

Svrt hye anleggskostnader som flge av to lange bruer over Trysfjorden. Korridoren gir ikke mulighet for etappevis utbygging, og gir ikke mulighet for kryss med fv.

459 mot Holum. Viderefringen mot Mandal er forkastet i silingen for Dle bru Livold p grunn av

kulturmiljet ved Valand. Korridor 17 Korridoren er mulige viderefringer av korridor 1, 2 eller korridor 3. Alternativet forkastes p grunn av:

Kryss ved Kleivsetvannet er vanskelig/ umulig p grunn av avstand mellom tunnelportaler og hyder.

Krysset vil eventuelt medfre tosidige forskjringer inn mot tunnelene p 70-80 m hyde og stor utfylling i Kleivsetvannet, som er svrt uheldig for landskapsbildet.

Kostnader ved ca. 4 km tilfrselsveg, mye tunnel og strre veglengde Kryssplassering gir ikke nsket avlasting av vegen forbi Try pga lang avstand ned til Lohnelier

15


6. Korridorer som anbefales viderefrt i kommunedelplanarbeidet De korridorer som anbefales viderefrt er vist p kartet Oversiktskart korridorer Volleberg Dle Bru under.

Oversiktskart foresltte korridorer Volleberg Dle Bru. Se vedlegg for strre kart Korridorene er et resultat av et arbeid beskrevet i denne silingsrapport med sile bort korridorforslag som ikke oppnr de ml som er satt, ikke tilfredsstiller de fringer som er gitt, eller ikke gir klare fordeler sett i sammenheng med de korridorer som blir med i videre planlegging. Korridorer som foresls videre utredet: Det vises til planprogrammet for en nrmere omtale av korridorene som skal utredes videre. Prinsippene bak dem er som flger:

- Bl korridor er en indre/midtre linje som er illustrert med to varianter. Det legges opp til utrede en bred korridor for finne en de beste lsningene for tunnelphogg og kryssing av Hellersdalen og Repstadveien. Fra omrdet ved Lohnelier kan korridoren viderefres i bde bl korridor med bru nord for Try og grnn korridor med bru over Trysfjorden.

- Grnn korridor gr i tunnel bak Tangvall og Lunde sentrum, men kommer ned til dagens vei ved Kjelland. Med denne korridoren er det mulig etablere et nytt toplanskryss mot det framtidige boligomrdet ved Kjellandsheia og for eksisterende bebyggelse i Lunde-Vedderheiaomrdet. Grnn korridor fortsetter i bru over Trysfjorden, men fra Lindelia kan den ogs kombineres med bl korridor nord for Try.

- Oransje korridor flger i hovedsak eksisterende vei, men gr inn i en tunell gjennom Hamreheia nord for Tangvall. Fra Lindelia viderefres den i bru over Trysfjorden, men kan p samme mte som grnn fres opp mot bl korridor nord for Try.

I Planprogrammet ligger en beskrivelse av de korridorer som anbefales med i videre utredning, og ytterligere omtale av disse blir ikke gjentatt i denne silingsrapport. Korridorer som er silt bort gjennom denne silingsrapporten, kan tas inn i planprogrammet igjen dersom planmyndighetene skulle nske dette ifm. sine vedtak av planprogrammet.

16

Lindelia

Holmen

Try

Knuden

Trysfjorden

Lohne

StorenesVolleberg

Tangvall

Repstad

Lunde

Eikestl

Dle bru

Monan

Lohnelia

Vedderheia

Tag

rd

alen

Dal

Kleivsetvannet

Rep

stad

vann

et

Klepland

Hvann

Torjusheia

KART AAlle korridorer27.01.2014

Utgr fordi horisontalkurvaturenp brua er under vegnormalens krav.Linje nord for Try representeres avbl korridor

Utgr p grunn av forskarpe kurver i tunnelog p bru. Represen-teres av bl korridor.

Utgr p grunn av for skarpkurve p bru.Representeres av bl korridor.

Representeres av grnnkorridor som gr lenger unnakulturmiljet ved Holmen.

Representeres av bl korridor. Representeres av grnn korridor.

Representeres av bl korridor.

Utgr fordi E39 skal vre gjennom-gende. I tillegg er det for kortavstand fra tunnelmunning til kryss.

Utgr p grunn av for kortavstand mellom tunneler slik atdet ikke er plass til kryss.

Utgr p grunn av for kortavstand mellom tunneler slik atdet ikke er plass til kryss.

Lindelia

Holmen

Try

Knuden

Trysfjorden

Lohne

StorenesVolleberg

Tangvall

Repstad

Lunde

Eikestl

Dle bru

Monan

Lohnelia

Vedderheia

Tag

rd

alen

Dal

Kleivsetvannet

Rep

stad

vann

et

Klepland

Hvann

Torjusheia

KART BSiling 1.27.01.2014

Lindelia

Holmen

Try

Knuden

Trysfjorden

Lohne

StorenesVolleberg

Tangvall

Repstad

Lunde

Eikestl

Dle bru

Monan

Lohnelia

Vedderheia

Tag

rd

alen

Dal

Kleivsetvannet

Rep

stad

vann

et

Klepland

Hvann

Torjusheia

1

1

1

3

17

4

9

11

567

812

1314

15

16

109

11

2

2

KART CSiling 227.01.2014

Lindelia

Holmen

Try

Knuden

Trysfjorden

Lohne

StorenesVolleberg

Tangvall

Repstad

Lunde

Eikestl

Dle bru

Monan

Lohnelia

Vedderheia

Tag

rd

alen

Dal

Kleivsetvannet

Rep

stad

vann

et

Klepland

Hvann

Torjusheia

Oversiktskart korridorer Volleberg - Dle bru27.01.2014

Liten verdi Middels verdi Stor verdi Omrder der naturlandskapet er dominerende

- Omrder med reduserte visuelle kvaliteter

- Omrder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et strre omrde/region

- Omrder med vanlig gode visuelle kvaliteter

- Omrder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et strre omrde/region

- Omrder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng

Omrder i spredtbygde strk

- Omrder med reduserte visuelle kvaliteter

- Omrder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk

- Omrder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et strre omrde/region

- Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter

- Omrder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et strre omrde/region

- Omrder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk

Omrder i by og tettbygde strk

- Omrder som bryter med byformen og utgjr et mindre godt totalinntrykk

- Omrder som har reduserte eller drlige visuelle kvaliteter eller utgjr et mindre godt totalinntrykk

- Omrder med vanlig gode visuelle kvaliteter

- Omrder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk

- Omrder som forsterker byformen og utgjr et spesielt godt totalinntrykk

- Omrder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjr et spesielt godt totalinntrykk

Figur 6.8: Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi

Liten verdi Middels verdi Stor verdi Vanlige boligfelt og boligomrder

- Lav tetthet av boliger og f boliger

- Vanlige boligfelt og boligomrder

- Tette konsentrasjoner av boliger

vrige bebygde omrder1)

- Lav bruks- og oppholdsintensitet

- Ingen skoler, barnehager, lite fritidstilbud for barn og unge

- Middels bruks- og oppholdsintensitet

- Fritidstilbud der en del barn og unge oppholder seg

- Svrt stor bruks- og oppholdsintensitet

- Grunnskoler/barnehager /fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg

Offentlige/ felles mtesteder og andre uteomrder i byer og tettsteder (plasser, parker, lkker med mer)

- Uteomrder som er lite brukt

- Uteomrder som brukes ofte/av mange

- Omrder som har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse.

- Uteomrder som brukes svrt ofte/av svrt mange

- Viktige omrder for barn og unges fysiske utfoldelse

- Omrder som har betydning for et strre omland

Veg- og stinett for gende og syklende

- Veg- og stinett som er lite brukt, og/eller som mange fler ubehag og utrygghet ved ferdes langs

- Ferdselslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveier og dermed er lite brukt

- Veg- og stinett som er mye brukt,

- Ferdselslinjer til sentrale mlpunkter 2)

- Ferdselslinjer som er en del av sammenhengende ruter

- Sentrale ferdselslinjer for gende og syklende som er svrt mye brukt, har god framkommelighet, og oppleves som trygge og attraktive ferdes langs

- Hovedferdselslinjer til sentrale mlpunkter 2)

Identitetsskapende omrder/elementer

- Omrder/elementer som f knytter stedsidentitet til

- Omrder/elementer som noen knytter stedsidentitet til

- Omrder/elementer som svrt mange knytter stedsidentitet til

Friluftsomrder - Omrder som er mindre brukt til friluftsliv

- Omrder som brukes av mange til friluftsliv

- Omrdet som er srlig godt egnet til friluftsliv 3)

- Omrder som brukes svrt ofte/av svrt mange

- Omrder som er en del av sammenhengende omrder for langturer over flere dager

- Omrder som er attraktive nasjonalt og inter- nasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse

1) Offentlig og privat service, arbeidsplasser, skoler, fritidstilbud, knutepunkter, funksjonsblandede omrder der ogs boliger inngr 2) Sentrale mlpunkter er innfallsporter til turomrder, skoler, arbeidsplasser, sentrumsomrder og kollektiv- knutepunkter 3) Omrder som er spesielt godt egnet for fiske, jakt, padling, skyter eller andre friluftsaktiviteter med spesielle krav til omrdet

Figur 6.14: Kriterier for bedmme verdi for nrmilj og friluftsliv

Liten verdi Middels verdi Stor verdi Inngrepsfrie og sammenhengende naturomrder, samt andre, landskaps- kologiske sammenhenger

- Omrder av ordinr landskapskologisk betydning.

Omrder over 1 km fra nrmeste tyngre inngrep20.

Sammenhengende omrder (over 3 km2) med et urrt preg.

Omrder med lokal eller regional landskapskologisk betydning21.

Omrder over 3 km fra nrmeste tyngre inngrep.

Omrder med nasjonal, landskapskologisk betydning.

Naturtypeom- rder/ vegeta- sjonsomrder

- Omrder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet.

- Natur eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold

- Natur eller vegetasjonstyper i verdikategori A for biologisk mangfold

Omrder med arts-/individmangfold

Omrder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet.

Viltomrder og vilttrekk med viltvekt 1

Omrder med stort artsmang- fold i lokal eller regional mlestokk

Leveomrder for arter i kategoriene hensynskrevende eller br overvkes

Leveomrder for arter som str som oppfrt p den fylkesvise rdlista22.

Viltomrder og vilttrekk med viltvekt 2-3.

Omrder med stort arts- mangfold i nasjonal mlestokk.

Leveomrder for arter i kategoriene direkte truet, srbar eller sjelden. Omrder med forekomst av flere rd- listearter i lavere kategorier.

Viltomrder og vilttrekk med viltvekt 4-5.

Naturhistoriske omrder (geologi, fossiler)

- Omrder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter.

- Geologiske forekomster og omrder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter.

- Geologiske forekomster og omrder (geotoper) som i stor grad bidrar til lands- delens eller landets geologiske mangfold og karakter.

Figur 6.16: Kriterier for vurderinger av naturmiljs verdi

Type kulturmilj Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/ samiske kulturminner (automa- tisk fredet)

- Vanlig forekommende enkeltobjek- ter ute av opprinnelig sammenheng

- Representative for epoken/ funksjonen og inngr i en kontekst eller i et milj med noe tidsdybde.

- Steder det knytter seg tro/tradisjon til

- Sjeldent eller spesielt godt eksempel p epoken/funksjonen og inngr i en svrt viktig kontekst eller i et milj med stor tidsdybde

- Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til

Kulturmiljer knyttet til pri- mrnringene (grdsmiljer/ fiskebruk/ smbruk og lignende)

- Miljet ligger ikke i opprinnelig kontekst

- Bygningsmiljet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen

- Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning

- Miljet ligger delvis i opprinnelig kontekst.

- Enhetlig bygningsmilj som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart.

- Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning

- Miljet ligger i en opprinnelig kontekst.

- Bygningsmilj som er sjeldent eller srlig godt eksempel p epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart

- Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning

Kulturmiljer i tettbygde omrder (bymiljer, boligomrder)

- Miljet er vanlig forekommende eller er fragmentert

- Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning

- Enhetlig milj som er re- presentativ for epoken, men ikke lenger vanlig

- Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning

- Enhetlig milj som er sjeldent eller srlig godt eksempel p epoken.

- Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svrt stor kulturhistorisk betydning

Tekniske og indu- strielle kulturmiljer og rester etter slike (industri, samferdsel)

- Miljet er vanlig forekommende

- Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter

- Miljet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig

- Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter

- Miljet er sjeldent og et spesielt godt eksempel p epoken

- Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter

Andre kulturmiljer (miljer knyttet til spesielle enkeltbyg- ninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende)

- Miljet er vanlig forekommende og/ eller fragmentert

- Bygninger uten spesielle kvaliteter

- Vanlig kulturlandskap med endret topografi

- Milj som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig

- Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter

- Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi

- Milj som er sjeldent og/eller et srlig godt eksempel p epoken.

- Bygninger/objekter med svrt hy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet

- Sjeldent/gammelt kulturlandskap

Figur 6.18: Kriterier for verdisetting i forhold til kulturmilj og -minner

Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruks- omrder

- Jordbruksarealer i kategorien 4-8 poeng (se figur 6.21)

- Jordbruksarealer i kategorien 9-15 poeng (se figur 6.21)

- Jordbruksarealer i kategorien 16-20 poeng (se figur 6.21)

Skogbruks- omrder

- Skogarealer med lav bonitet

- Skogarealer med middels bonitet og van- skelige driftsforhold

- Strre skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold

- Skogarealer med hy bonitet og vanlige driftsforhold

- Strre skogarealer med hy bonitet og gode driftsforhold

Omrder med utmarks- ressurser

- Utmarksarealer med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser.

- Utmarksarealer med liten beitebruk

- Utmarksarealer med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser

- Utmarksarealer med middels beitebruk

- Utmarksarealer med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser

- Utmarksarealer med mye beitebruk

Reindrifts- omrder

- Reindriftsomrder med liten produksjon av nringsplanter

- Reindriftsomrder med lav bruksfrekvens

- Reindriftsomrder med middels produksjon av nringsplanter

- Reindriftsomrder med middels bruksfrekvens

- Reindriftsomrder med stor produksjon av nringsplanter

- Reindriftsomrder med hy bruksfrekvens.

- Beiteressurser som det er mangel p i et omrde. (omrdet er minimumsbeite)

Omrder for fiske/ havbruk

- Lavproduktive fangst- eller tareomrder

- Middels produktive fangst- eller tareomrder

- Viktige gyte-/oppvekst- omrder

- Store, hyproduktive fangst- eller tareomrder

- Svrt viktige gyte/opp- vekstomrder.

Omrder med bergarter/ malmer

- Sm forekomster av egnete bergarter/ malmer som er vanlig forekommende

- Strre forekomster av bergarter/malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til bygningsstein/ byggerstoff (pukk)

- Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interesse26

Omrder med lsmasser

- Sm forekomster av nyttbare lsmasser som er vanlig forekommende, strre forekomster av drlig kvalitet

- Strre forekomster av lsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggerstoff (grus/sand/leire)

- Store lsmasseforekomster som er av nasjonal interesse

Omrder med overflate- vann/grunn- vann

- Vannressurser som har drlig kvalitet eller liten kapasitet.

- Vannressurser som er egnet til energiforml

- Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/ grder

- Vannressurser som er godt egnet til energiforml

- Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel p i omrdet

- Vannressurser av nasjonal interesse til energiforml

Omrder med kystvann

- Vannressurser som er egnet til fiske eller fiskeoppdrett

- Vannressurser som er meget godt egnet til fiske eller fiskeoppdrett

- Vannressurser som er nasjonalt viktige for fiske eller fiskeoppdrett

26 Se kap.6.7.3 Figur 6.20: Kriterier for bedmme verdi av naturressurser

Verdi Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Drlig

egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svrt godt

egnet (5) Strrelse Sm (1) Middels (3) Store (5)

Figur 6.21: Bedmming av verdi for jordbruksarealer. Vekten i parentesene er forslag til verdi som kan legges inn ved en samlet beregning ved hjelp av et GIS-verkty

Lindelia

Holmen

Try

Knuden

Trysfjorden

Lohne

Storenes Volleberg

Tangvall

Repstad

Lunde

Eikestl

Dle bru

Monan

Lohnelia

Vedderheia

Tag

rdalen

Dal

Kleivsetvannet

Repstad

vannet

Klepland

HvannTorjusheia

1

11

3

17

4

9

11

56

7 812131415

16

109

11

2

2

Temakart KulturmiljVolleberg - Dle bruKulturmiljVerdi

LitenLiten til middelsMiddelsMiddels til storStor

Bortsilte linjerLinetype

Veg i dagenTunnel

Linjer til planprogramLinje, Medium

Bl, TunnelBl, Veg i dagenGrnn, TunnelGrnn, Veg i dagenOrange, TunnelOrange, Veg i dagen

0 0,5 1 1,50,25 Kilometer

1:20 000

27.1.2014

Lindelia

Holmen

Try

Knuden

Trysfjorden

Lohne

Storenes Volleberg

Tangvall

Repstad

Lunde

Eikestl

Dle bru

Monan

Lohnelia

Vedderheia

Tag

rdalen

Dal

Kleivsetvannet

Repstad

vannet

Klepland

HvannTorjusheia

1

11

3

17

4

9

11

56

7 812131415

16

109

11

2

2 Temakart LandskapVolleberg - Dle bruLandskapVerdi



Veg i dagenTunnel



0 0,5 1 1,50,25 Kilometer

1:20 000

27.1.2014

111

3

17

4

9

11

56

7 812131415

16

109

11

2

2 Temakart NaturmiljVolleberg - Dle bruVerneomrderViltVerdi

MiddelsMiddels til storStor

Vandringshinder fiskebekker5

FiskebekkerVerdi

LitenMiddelsMiddels til storStor

NaturtyperVerdi



Veg i dagenTunnel



0 0,5 1 1,50,25 Kilometer

1:20 000

27.1.2014

111

3

17

4

9

11

56

7 812131415

16

109

11

2

2

Lindelia

Holmen

Try

Knuden

Trysfjorden

Lohne

Storenes Volleberg

Tangvall

Repstad

Lunde

Eikestl

Dle bru

Monan

Lohnelia

Vedderheia

Tag

rdalen

Dal

Kleivsetvannet

Repstad

vannet

Klepland

HvannTorjusheia

Temakart NaturressurserVolleberg - Dle bru") Metaller

Rstoff grus og pukkType rstoff

M MorenematrialeB Breelvavsetning

PukkUttakType uttak# Pukkuttak i drift# Uttak av sand og grusPukkomrder

Vurdering! ! ! ! !

! ! ! ! !

! ! ! ! ! Meget viktig forekomstSand- og grusomrderVurdering

!

!

Ikke vurdertLite viktig forekomst

Sand og grusregistreringerVurdering

Lite viktig forekomstJordbruk (Arealprosjektet)Verdi

StorMiddels til storMiddels

Jordbruk (AR5)Jordkvalitet

Middels til storMiddels

DrikkevannPlanlagt drikkevannskilde


Veg i dagenTunnel



1:20 000

0 0,5 1 1,50,25 Kilometers

27.1.2014

Lindelia

Holmen

Try

Knuden

Trysfjorden

Lohne

Storenes Volleberg

Tangvall

Repstad

Lunde

Eikestl

Dle bru

Monan

Lohnelia

Vedderheia

Tag

rdalen

Dal

Kleivsetvannet

Repstad

vannet

Klepland

HvannTorjusheia

1

11

3

17

4

9

11

56

7 812131415

16

109

11

2

2TemakartVolleberg - Dle bruFriluftslivVerdi



Veg i dagenTunnel



0 0,5 1 1,50,25 Kilometer

1:20 000

27.1.2014Nrmilj og friluftsliv

Trygt fram sammen

Statens vegvesenRegion sr

Postboks 723 Stoa 4808 ARENDALTlf: (+47 915) [email protected]

vegvesen.no

red_sam_E39 Volleberg - Dle Bru - silingsrapport-endelig.pdf1. Sammendrag2. Innledning3. Metodikk3.1 Trinn 1)3.2 Trinn 2)3.2.1 Rammer og Premisser3.2.2 Verdivurdering av arealene3.2.3 Planprosessen

4. Siling 15. Siling 26. Korridorer som anbefales viderefrt i kommunedelplanarbeidetForord.pdfForord

Innhold.pdf1. Sammendrag side 12. Innledning side 23. Metodikk side 34. Siling 1. Geometri og sammensling side 85. Siling 2. Kostnader. Trafikk. Verdivurderinger side 96. Veglsninger som anbefales viderefrt side 157. Vedlegg

Tom sideSamlet Verdivurderingskriterier_skjemaer.pdfLandskapsbilde - kriterier for verdivurderingNrmilj_friluftsliv - kriterier for verdivurderingNaturmilj - kriterier for verdivurderingKulturmilj - kriterier for verdivurderingNaturressurser - kriterier for verdivurdering

Tom side

Documents

Silingsrapport - vedlegg 2 - E39 Volleberg-Døle bru nyetemakart