Sjekkposten nr 6 2012

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

Ikke alle skal være hjemme i jula

NR 6 - 2012

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 1

2

Nr. 6-2012ISSN: 1503-3309

Utgiver:NVIO v/presidentenBygning 60, P.B 1550 Sentrum0015 Oslo

Redaktør: Katrine SvilandTlf.: 93883600e-post: [email protected]

Neste nummer av Sjekkposten (nr 1-2013)kommer ut i 18. februar med deadline 1. februar.Forsidefoto: FMS

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk

Mediainformasjon:Opplag: 9.000Lay Out: Styrk

Trykk: Norby Grafisk as

Leder .............................................................................................................4Aktuelt ute:Ny fase i Afghanistan ................................................................5-6Aktuelt ute:Tøffe tak, for tøff gjeng ..................................................................6Aktuelt ute: Julen ute...................................................................................7-12Tilbakeblikk: Slaget i Kaoukaba................................................................13-14Aktuelt ute: Verdens veteraner møtes i Midt-Østen .....................................15-17Fotokonkurransen: Vinnerbildet.................................................................18-19Aktuelt hjemme: På soldatenes vegne ........................................................20-23Aktuelt ute: Sør-Sudans spede begynnelse ..................................................24-25Aktuelt hjemme: Vi skal ikke gjøre dem til ofre, når de er helter ..................26-28

Kontakt med leseren:

Bindersen hjelper veteraner .............................................................................30Mintes falne soldater ...................................................................................30Litt av et hundeliv..........................................................................................31

Lokalforeningene:

FN-dagen i Oslo ..........................................................................................32FN-dagen på Bjerkreim .................................................................................32Julebord på Ringerike ....................................................................................33Årets julesamling...........................................................................................33

Kontakt med leseren:

Alliert feiring.................................................................................................34Kuler og kanoner ..........................................................................................35NVIO gratulerer ...........................................................................................36

Medlemsservice

Adresser........................................................................................................37Lokalforeningsoversikt..............................................................................38-39

Julen ute SIDE 7-12


3

[email protected]ør

På den nordiske veterankonferansen ble det blantannet diskutert hvordan kompetansen til veteraneneskal formidles til sivilsamfunnet. – Veteraner har praktisk erfaring med å løse krevendeoppdrag under tidspress i en kompleks situasjon hvorde møter vanskelige, etiske dilemmaer, sier veteran-inspektør Robert Mood. Ikke bare er de Forsvarets viktigste ressurs, men de erifølge Mood også de er enhver sivil arbeidsgivers drøm.– De er selvstendige og erfarne, og de tar initiativ. Deleverer kvalitet og har mye å by på i enhverteamsituasjon og jobbsammenheng, sier han.Forsvaret har denne erfaringen og veteranorganisa-sjonene vet hvilken ressurs veteraner er. Så hva tenker resten sivilbefolkningen når de hørerordet veteran? Har NVIO og Forsvaret klart å formidleriktig budskap?- Vi har en lang vei å gå før det første folk tenker er res-surssterke mennesker, sa kommunikasjonssjef KimAlexander Gulbrandsen i FVT på NVIOs julesamling. -Tesen min er at 95 prosent av veteranene som har tje-nestegjort i utlandet kommer tilbake som ressurssterkepersoner med erfaring fra helt spesielt krevendesituasjoner. Circa fem prosent av veteranene kommerhjem med mer bagasje enn de kan bære selv. Deveteranene skal vi ivareta, men mitt dilemma er at 95prosent av fokuset når vi snakker om veteraner er på defem prosentene som har det vondt. Det er dermed ikkeet representativt bilde av veteranene som blir kom-munisert, verken internt i Forsvaret eller utenfor, sierhan. Undersøkelser gjort av Forsvarets mediesenter viser atmange forbinder veteranbegrepet med psykisk skadeog PTSD.

- Det bekymrer meg at unge, ressurssterke, operativeveteraner ikke ønsker å identifisere seg med veteran-begrepet, fordi de opplever at veteranbegrepet as-sosieres med lidelse, sykdom og skade, sierGulbrandsen. Er det kanskje på tide å friskmelde begrepet?Ved friskmelding av begrepet menes ikke å forsøke ågjemme bort de skadde, men å synliggjøre hvilken res-surs veteraner er - også de skadde.Ivaretakelse av veteraner er det viktigste Forsvaretgjør og det viktigste NVIO gjør. Det er et fellessamfunnsansvar å ivareta de veteranene som har blittfysisk eller psykisk skadet i krig. De er ressurspersonerpå lik linje med sine kolleger.Det er likevel alvorlig at verken Forsvaret eller veteran-organisasjonene har klart å kommunisere hvilken kom-petanse veteranene besitter. Det at mange veteranerikke identifiserer seg med begrepet kan vi heldigvisforandre på.

Katrine


:leder:

4

[email protected]

Presidenten har ordet

Midt oppe i en travel førjulstid er detigjen viktig å gjøre opp status for veteranåret2012 og se litt inn i krystallkulen for2013.

Året har på mange måter vært et megetgodt veteranår, men også krevende.

NVIO er allerede i full gang med nyepålegg gitt av landsmøtet som blant annetrevitalisering av lokalforeninger som hargått på sparebluss noen år, arbeid medorganisasjonsutvikling, regionale veteran-sentra, samt veteran- og pårørendeturertil tidligere ”misjonsområder”.I tillegg til dette er vi i full gang medplanleggingen til NORBATT Is gjensyns-treff som gjennomføres fra 30. august til1. september neste år.

Stiftelsen Veteranhjelp fortsetter også i årå vise sin moralske styrke. Cirka 80veteraner og pårørende har blitt gitt øye-blikkelig økonomisk hjelp.Stiftelsen kan kun eksistere ved at dueller din lokalforening gir deres bidrag.Mottoet har vært og er fortsatt: ”Veteranerhjelper veteraner.”

Jeg er glad for at Forsvaret har etablert etsamarbeid med Modum bad, noe som vilvære av stor betydning for veteraner somtrenger behandling for psykiske senskaderpåført i tjeneste for Norge . Like viktig erat de faglige erfaringer fra Modum badfølges nøye opp av Forsvaret og sin egenfagavdeling, Forsvarets Sanitet.

Alle erstatningsordninger for veteranermed varige psykiske belastningsskader ernå operative. Det er også klagenemnda.Klagenemnda har i løpet av denne perioden

behandlet mellom 50 og 60 klagesakerfra veteraner og advokater og er pr 1.desember à jour.Av sakene som er behandlet i klagenemndaer ca 43 prosent gitt medhold, ca 20prosent gitt delvis medhold, ca 34 prosentgitt avslag, mens ca 4 prosent er avvist.Personlig synes jeg det er svær gledelig aten så stor prosent av veteranene som harklaget på SPKs avgjørelse er gitt delviseller fullstendig medhold i sin klage, mendet er et stort paradoks at SPK med desamme forskriftene som klagenemndaopererer ut fra, kommer til så store for-skjeller. Dette er noe politisk ledelse snarestbør se på.

Jeg har merket meg Forsvarsstabensanbefaling til Forsvarsdepartementet påGulfkrig-undersøkelsen som ble avslutteti mars i år. Etter fire års arbeid forventermange med meg at sluttresultatet måsnarest føre til gode løsninger for deberørte parter.

To nye lokalforeninger er etablert, NVIOavd Kvinnherad og NVIO avd Telemarkbataljon, samt at NVIO avd Ofoten errevitalisert. Dette har resultert i en betydeligtilvekst på 670 veteraner hvor hoved-tyngden av disse er unge veteraner. Enmeget gledelig og positiv utvikling. Jeg vilogså i samme anledning nevne leie avjaktterreng under ledelse av NVIO avdAust-Agder. Dette har også vært en positivaktivitet for unge og nye veteraner.

Kameratstøttearbeid, kameratstøtte.no,familie/pårørende-arbeid og gjensynstreffhar vært gjennomført på en meget godmåte med stor deltakelse og entusiasme.Målet til NVIO er fortsatt at lokalforeninger

med over 50 medlemmer skal ha enkameratstøttegruppe og lokalforeningermindre enn 50 medlemmer skal ha enkameratstøttekontakt. Denne målsetningenhåper jeg NVIO kan nå innen landsmøteti 2014.

Det viktigste arbeidet i 2013 vil gå ut på åutvikle NVIO til å fortsatt å være Norgesstørste veteranorganisasjon for alleveteraner fra internasjonale operasjoner.Vi skal ha vekt på kameratstøtte og pårør-ende/familiearbeid, og pleie gode relasjonertil den politiske ledelse og det militærfagligemiljø, slik at NVIO har innflytelse på deavgjørelser som blir tatt og danner grunnlagfor veteranenes ve og vel i framtiden.Videre skal vi også bygge opp bedre rela-sjoner til andre veteranorganisasjoner, ogpå sikt er målet å få etablert en veteran-organisasjon. Sammen vil vi være myesterkere, samt at de økonomiske ressurservil bli utnyttet på en mye bedre måte enndet de blir i dag.

Arbeidet med veteranaktiviteter for ungeveteraner og regionale veteransentra vilbli gitt den høyeste prioritet samt gjen-synstreff for Norbatt I og besøk i tidligereoperasjonsområder.

Til slutt vil jeg takke alle veteraner ogpårørende, forbundsstyret, sekretariatetog samarbeidspartnere for all god fellesinnsats og støtte i 2012, og ønske alle enriktig god, trygg og velfortjent jule- ognyttårshøgtid.

Odd Helge Olsen.President NVIO


5

Etter åtte års innsats i Faryab-provinsen sto 30. november densiste norske troppen, som har tje-nestegjort i området, pågardermoen militære flybase, hvorde ble tildelt Forsvaretsoperasjons-medalje for tjeneste i Afghanistan.

AV HEGE KOFSTAD

- Vi har gjennomført sikkerthetsoperasjoneri Faryab, samtidig som vi har planlagt oggjennomført flytting, sier sjef for den

norske kontigentledelsen i Afghanistan,oberst Lars Christian Aamodt, i forbindelsemed fremlegging av Forsvarets Afghani-stan-rapport.

Hovedtyngden av det norske nærværeti Afghanistan er nå flyttet fra Maimana tilprovinshovedstaden Mazar-e Sharif ogKabul. Overføringen av mannskaper,kjøretøyer og hundrevis av konteinere hardominert høsten og er langt på vei gjen-nomført.General Sunde er svært godt fornøyd meddet han kaller den største logistikkope-rasjonen Forsvaret har gjennomført i nyere

tid. Uttrekningen fra Faryab-provinsenbetyr store forandringer for Forsvaret.

- I overgangen fra 2012 til 2013 omstillesvårt forsvar fra å være et invasjonsforsvartil å bli et innsatsforsvar. Vi går i 2013 inni en moderniseringsfase i forsvaret, sierforsvarssjef Harald Sunde.

Norges bidrag til Aghanistan er derimotikke over, og forsvassjefen er spent på detsom venter de afghanske soldatene i Faryab,etter at de er blitt overlatt til seg selv i trådmed ISAFs tilbaketrekkingsplan.

Ny fase i Afghanistan

FORTS NESTE SIDE


:aktuelt: ute

6

Med i underkant av 20 personerer Tactical Airlift Detachment(TAD) en liten avdeling, som haropplevd store tap. 21. novembervar de samlet for å motta For-svarets operasjonsmedalje. Blantdem også Siri Skares datter,Aurora, som ble overrakt DagHammarskjölds Medalje på vegneav FN.

- Den norske innsatsen i Afghanistan be-står av sterke fortellinger. Om mot, ompersonlige ofre, om risikofylte oppdragunder vanskelige forhold. Om hardjobbing. Om savn av dem som er hjemme.Men også – kontrasten - om sterkt avdel-ingssamhold, bunnløs lojalitet og godtkameratskap. Jeg er overbevist om at derehar hatt mange gode stunder, fine opplev-elser, og at dere har fått minner for livet.Det er også en del av fortellingen om Af-ghanistan. For et lite miljø blir sårbart nårulykker og hendelser skjer, sa stats-sekretær Eirik Øwre Thorshaug undermedaljeseremonien.

TADs miljø fikk tydelig merke det påkroppen da fem norske offiserer fra 335-skvadronen, omkom den 15. mars i år, daHercules flyet «Siv» havarerte ved fjelletKebnekaise i Sverige. De 20 ble også berørt da oberstløytnantSiri Skare ble drept den 1. april 2011 iAfghanistan. Hun var i FNs tjeneste dahun ble drept, men var også flyver i luft-forsvaret og mangeårig pilot på P-3 Orionog C-130H Hercules. - Når sånt skjer, er avdelingssamholdet -støtten fra kamerater og kolleger detviktigste man har. Måten dere reiste derepå etter denne ulykken, og sto klar for etkrevende oppdrag i Afghanistan fåmåneder etterpå, står det stor respekt av.Jeg vet at dere har hatt et krevende opp-drag. Likevel vet jeg at de fleste av dereogså bringer verdifulle og positive opplev-elser med dere hjem. Dere har fått kunn-skaper og erfaringer som svært få har. Ogdere har gjort en innsats som dere kanvære stolte av, sa Øwre Thorshaug. Transportflyene i Tactical Airlift Deta-chement, har det siste halvåret fraktetnærmere 200 000 kilo cargo, og mer enn550 soldater, i tillegg til å være en del avISAFs transportpool.

Tøffe tak, for tøff gjeng

Generalinspektøren for Luftforsvaret Generalmajor Finn Kristian Hannestad overleverer Dag Hammarskjøldsmedlaje post mortem til Siri Skares datter Aurora.

I januar reiser en styrke på 74 soldater fraTelemark bataljon og etteretningsbataljoneni Hæren til Mazar-e Sharif, for å rådgi oglære opp politi, i et Police Advisory Team.

- Dette er et nytt oppdrag for oss, og endel av den bevisste satsingen fra ISAF, forå bygge opp afghanske sikkerhetsstyrker.Vår rolle vil være å rådgi og støtte politieti drift og i operasjoner, med fokus på sys-temet til politiet, slik at de blir i best muligstand til å løse sine oppgaver. Afghanskpoliti har hatt sikkerhetsansvaret over noei tid i Mazar-e Sharif, og det vil være viktigå etablere et tett og godt samarbeid medde afghanske politisjefene, og at vi kanbidra til å gi dem den støtten de selvmener at de trenger mest, sa sjef for detneste militære bidraget til Afghanistan,oberstløytnant Lars Lervik.

Oppdraget kan vise seg å bli farlig.En folkelig mobb drepte sju FN-ansatte iMazar E-Sharif i fjor. En av de sju varnorske Siri Skare. Soldatene i Telemarkbataljon forbereder seg på det verste.– Når man ser på utrustningen til en po-litimann i Afghanistan så har han AK-47automatgevær og de er utrustet medmaskingevær og rakettkastere. Det fortellerjo oss at de kan bli sendt på skarpeoppdrag, sa kaptein Rolf Ingvar Torgals.– Jeg vil anse at faren som er i Mazar E-Sharif er mindre enn det den var i Faryab.Men man vet aldri på slike oppdrag. Mankan bli et mål, sier han.

Forsvarssjef Harald Sunde

Ny fase...Forts. fra forrige side


7

Ikke alle får vært hjemme i jula. Hvert år tilbringer mange nord-menn jula i internasjonal tjeneste, på oppdrag fra regjering og detnorske folk, eller internasjonale organisasjoner, som FN og NATO.Sjekkposten har snakket med noen av dem om en annerledesjulefeiring, og om å opprettholde tradisjoner, langt hjemmefra. AV HEGE KOFSTAD


:aktuelt: ute

8

Afghanistan: En anner-ledes jul- Vi prøver å lage jula så vanligsom mulig. Vi tenner lys og harnorsk julepynt, baker pepperkake-hus, feirer Lucia og det mesteannet son hører julen til, sier LarsChristian Aamodt, norsk kon-tigentsjef i Afghanistan. Cirka 200 norske soldater skalfeire jul i Afghanistan i år, og altblir lagt til rette for at det skalvære en fin feiring.

På selve julaften skal nordmennene prøveå ha en så tradisjonell norsk feiring sommulig. Det blir gudstjeneste, og maten erså norsk som den kan få blitt, og erallerede kommet ned – sendt fra Norge. - Jeg tror det blir mulighet for å spise denjulematen soldatene er vant til hjemmefra.Det blir både ribbe, pinnekjøtt, lutefiskog rakfisk og jeg vet ikke hva, sier Aamodt. Allikevel blir det naturligvis ikke en heltvanlig jul.

- Familie og venner hjemme i Norge erfor mange et ekstra stort savn i julen,men ellers tror jeg alt er på plass for engod, men annerledes jul. Mange har ogsåvært ute i lokalområdet og funnet gavertil familie og venner i Norge, sier Aamodt.

Det er godt å vite at man er tilstede derhjemme på en eller annen måte. - Samtidig må vi selvfølgelig fortsette åløse oppdraget. Det er ingen fridager iforbindelse med julen, men vi prøver åfinne rom til å feire allikevel. Kanskje vibegynner litt senere noen dager, hvis om-stendighetene tillater det, sier Aamodt.

De norske soldatene kommer også tilå feire sammen med andre nordmenn iområdet. - Ambassaden kommer til å arrangerenoe feiring i julen. Det setter vi veldig prispå. Da blir stort sett alle nordmenn somholder til i området samlet, både fra for-skjellige organisasjoner, ambassadepersonellog soldater, sier Aamodt.

Lars Christian Aamodti Afghanistan. Foto: FMS

- Vi må selvfølgelig fortsette å løse oppdraget. Det er ingen fridager i forbindelsemed julen, men vi prøver åfinne rom til å feire allikevel.


:aktuelt: ute

9

Julie Takahashi sitter ved Norgesplass i et av møterommene i FNshovedkvarter og ser lite til pinne-kjøtt. I New York må norske dip-lomater forhandle om hvordanFN skal redde verden – helt tilSølvguttene synger jula inn pånorske TV-skjermer.

– I FN betyr det lite om det er julafteneller ikke. For de fleste andre land, som idet hele tatt feirer jul, er det første juledagsom er den store dagen. Så jeg må sittehele natt til julaften og forhandle omhvordan FN skal bruke pengene sine og

hvor mye hvert land skal betale inn i FN-kassa, sier Julie.

Hun jobber for den norske FN-delega-sjonen i New York. Julie har ansvaret forå følge dragkampen om FNs budsjett, ogde må komme i mål på selveste julaften.

– For oss er det ikke jul før budsjettet er ihavn. Så da må jeg rett og slett jukse littmed julepynten. Den kommer opp helgafør siden jeg ikke er hjemme lille julaften,sier hun.

I New York er det amerikansk jul, medglitter, julelys og musikk fra tidlig november.En som skal kjøre juleløpet helt selv erdet norske generalkonsulatets egen IT-mann Ivar Musum. Han har tatt på seg

oppgaven å lage ribbemat for seks tilreis-ende nordmenn fra Norge og Californiapå julaften.

– Det blir rett og slett ikke jul utenribbe. Men hvor får jeg kjøpt ribba mi påManhattan? Norsk jul i Amerika trengerlange forberedelser. Jakten på «pork belly»begynte i november, sier Ivar.

Dersom en av de mange nordmennenesom er bosatt i New York skulle ønskeseg norsk jul, er Den norske sjømanns-kirken en trygg havn. Mange norskefamilier finner fram til Sjømannskirkenpå julaften. Kirken arrangerer juleguds-tjeneste og julemiddag med ekte norsktradisjonsmat den 24. desember.

USA:Den umuligejulen for Julie

– Det blir rett og slett ikkejul uten ribbe. Men hvorfår jeg kjøpt ribba mi påManhattan?

Julie Takahashi ved forhandlingsbordet. Foto: Anne Guro Dimmen, FN-delegasjonen.


10

:aktuelt: ute

Forsvarsattaché i Beijing, TrondKaalsaas, har lang erfaring med åfeire jul på andre siden av verden,og er blitt fleksibel i julerutinene.Det kommer godt med i et landder innbyggerne ikke engangfeirer jul - men nyttår.

- Jeg begynte som forsvarsattaché her vedambassaden i Beijing 1. august i år. Tidenhar gått veldig raskt. Det har vært spenn-ende måneder, og det er mye som skjer iverdens mest folkerike land, i verdensnest største økonomi. Vi har rett og slettikke rukket å ta helt stilling til hvordan viskal feire jul i år, det blir nok litt påsparket, sier Kaalsaas. Kaalsaas bor sammen med kona og tvil-lingene Adrian og Emily (14). - De tre foregående årene har familienbodd i Singapore og da har vi fått barn ogbarnebarn på besøk. Der ordnet dennorske sjømannskirken ribbe, pinnekjøttog medisterpølser til den norske kolonien.

Det var veldig hyggelig. Men i år får videssverre ikke familie på besøk, så da måvi finne på noe annet. Adrian, vår sønnpå 14 år er veldig opptatt med utforsyklingog sykler for et lag i Indonesia. Planen erat han skal trene sammen med laget sittder under julen og nyttår, mens Emilygjerne vil besøke venninnene i Singapore.Det kan godt hende at vi blir med henne,sier Kaalsaas.

Julen har ingen plass i kinesisk tradisjonog blir ikke feiret som sådan. Det er ingenoffentlige helligdager i tilknytning til jul.For Kina og kineserne er det feiringen avkinesisk nyttår som er det store. I 2013faller kinesisk nyttår 10 – 13 februar.Allikevel trekker Beijing også i juleantrekketi desember.- Kineserne vet å utnytte det økonomiskepotensialet ved at vestlige turister besøkerBeijing, og mange steder pyntes ogdekoreres det som vi er kjent med, ogjulemusikk spilles på hotell og i re-stauranter, sier Kaalsaas. Hvordan nordmenn for øvrig velger åfeire jul i Beijing varierer veldig. Mange

bruker anledningen til å reise ut av landetog ta seg en velfortjent ferie et varmerested i nærheten – som Bali, Filippineneeller Vietnam. Andre bruker anledningentil å lære mer om regionen de er stasjonerti. Beijing er også kjent for å ha en ekstremhøy forurensning som det er godt å kommevekk fra for en kortere periode. De somblir får gjerne familie på besøk.

- Siden mange reiser bort har vi alleredeprøvesmakt lokalt innkjøpt ribbe, tilberedthjemme på tradisjonelt vis sammen medgode venner. Det blir nok ikke siste gang.I Beijing har vi noe som heter KlubbNorge som har ansvaret for gjennomføringav det årlige julebordet med alt tilbehør.Årets arrangement gikk av stabelen 7.desember. Den norske kolonien i Beijingomfatter til sammen nærmere 180personer, sier Kaalsaas.

Med dette ønsker forsvarsattacheen iBeijing veteranforbundet og detsmedlemmer en god jul og et godt nytt år!

Beijing: Kinesisk jul

- Kineserne vet å utnytte detøkonomiske potensialet ved at vestlige turister besøkerBeijing.

Forsvarsattaché i Beijing, Trond Kaalsaas


:aktuelt: ute

11

De norske i TemporaryInternational Presence in the Cityof Hebron (TIPH) i Israel haropplevd en spent situasjon iførjulstiden. Men julefeiring, detblir det, lover Head of Mission,Oddvar Midtkandal.

- Rakettene og jagerflyene suser rundtover hodene våre, og vi er naturligvisspente på hvordan dette vil utvikle seg.Her i Hebron har det vært relativt rolig,mest fredelige demonstrasjoner til støttefor palestinerne i Gaza, men ungdoms-grupper samler seg av og til og kasterstein på de israelske sikkerhetsstyrkene.Men ingenting er rettet mot oss, og vifortsetter å gjøre jobben vår her, dog mednoen ekstra sikkerhetstiltak, sierMidtkandal. Men jula kommer uansett, og det skalfeires. - Jeg kom hit i januar og var her såledesikke sist jul, men flere av de norske somfeiret jul her for et år siden er fortsatt her,og de forteller om en koselig julefeiring i

TIPH. Vi har jo en god del muslimer istyrken, alle de tyrkiske observatørene ogmange av de arabisktalende observatørenefra de øvrige medlemslandene. Men allesom ikke har dratt hjem til jul er sammenher på julekvelden. Og våre lokalt ansattekokker gjør sitt aller beste for at jule-stemningen skal være den beste. Riktignoker det ikke svinekjøtt på menyen, i fjor vardet and og kalkun. Men i tillegg stillermedlemslandene opp med egnespesialiteter. Norge med risengrynsgrøt,Italia med tiramisu, tyrkerne med tyrkiskkaffe, sier Midtkandal.

Og juletre selvfølgelig.Det har alleredevært på plass siden midten av november.Ett i plast og ett furuliknende tre fra lokal-området. - Og pakker, sier Midtkandal. -Alle navn legges i en hatt, og så trekkerhver enkelt en som han eller hun skal gigave til. Mange har besøk hjemmefra, ogfamilier og barn lager en ekstra finstemming, sier han.Det som gjør julefeiringen i TIPH littspesiell er, som de fleste julefeiringer i ut-landet, beliggenheten. For de TIPH-ansattefår dette en ekstra dimensjon. - Misjonen ligger bare en halv times

kjøring unna Betlehem. Så i 21-tiden påkvelden laster mange opp i biler og kjøreropp til fødselskirken. Der har vi gjennomgode kontakter skaffet billetter til midnatts-gudtjenesten, som er helt spesiell, sierMidtkandal.

Men julen er jo mer enn bare julaften.Førjulstiden er som vi vet en vesentlig oginnholdsrik tid. I fjor bakte nordmennenepepperkaker, svenskene lagde lussekattertil Santa Lucia, og alle får dermed litt inn-blikk i de ulike nasjonale juletradisjonene. - I fjor skaffet en av de norske observatøreneen ladning pinnekjøtt fra Norge, og medliv og lyst ble det stelt i stand pinnekjøtt-middag for de omlag 20 norske noendager før jul. Det skal vi forsøke å få til iår også, sier han. - Selv om julen jo er en familietid ogsavnet naturligvis er der, så er alle i sammesituasjon og alle er flinke til å bidra til åskape tradisjonelle rammer og den godestemningen. Og pakker og hilsner hjemme-fra, sammen med følelsen av å gjøre eninnsats for en god sak gjør at det heleoppleves veldig positivt, sier Midtkandal.

Israel: Spent jul

- Rakettene og jagerflyene suserrundt over hodene våre, og vi ernaturligvis spent på hvordandette vil utvikle seg.

Oddvar Midtkandal


:aktuelt: ute

12

Mens gradestokken viser førtiplussgrader gjør de norske FN-ut-sendingene i verdens yngste land,Sør-Sudan, seg klare til julefeiring.Pinnekjøttet er allerede på plass ogfesten planlagt. Kaptein ThomasAndersen håper bare det blir dettid til å knuse de ansatte på dennorske ambassaden i badminton-turnering i løpet av jula.

- En afrikansk jul er ikke å forakte, sierkaptein Thomas Andersen i FNs freds-bevarende styrker i Sør-Sudan (UNMISS).To norske stabsoffiserer skal i år feire jul iverdens nyeste hovedstad i verdens nyesteland, Juba i Sør-Sudan. I tillegg skal engod del være ute i teigen som MLO(Military Liaison Officer). - Det er også etantall norske politifolk i misjonen, og dennorske ambassaden kommer også ofte

innom "norskehuset," hvor UNMISSholder til.

Forleden dukket det opp 20 kasser medjulemat i Juba. Pinnekjøtt, marsipangriser,spekemat, karamellpudding, flatbrød,kålrabistappe og brunost ble sendt ned avForsvaret for å sikre julefeiringen. - Detskal ikke stå på maten, sier Andersen. - Men selv om vi bare er to i misjonenbetyr det ikke at vi skal ha 20 kasser medjulemat alene. Det skal nøye fordeles mel-lom oss som bor i huset og de som borute i teigen, forsikrer han. Den norske ambassaden i Juba har tra-disjonen tro tilstelninger for alle norske,være det seg hjelpearbeidere eller Forsvaretsutsendte. - Danskene skal også være her i jula. Deter ofte det er felles tilstelninger for utsendtefra de skandinaviske landene, sier Andersen.

Selv om julematen er på plass og festen erplanlagt er julestemningen litt annerledesenn i Norge. Regntiden er på hell og

gradestokken kryper oppover mot 40-tallet. Det gir sine utfordringer, spesieltnår luftfuktigheten ligger på over 85prosent. Strøm er en av mange utfordringer- landstrøm i verdens yngste nasjon erikke akkurat er blitt førsteprioritet i infra-strukturen.- Vi har vært så heldige å ha fått nyttinternett. Så nå kan vi Skype med kjenteog kjære hjemme i kongeriket. Det gjørsavnet av de der hjemme litt mindre.UNMISS er i motsetning til mange andreFN-misjoner, ikke en familiemisjon, sierAndersen.

Andersen er spent på hvordan Sør-sudanere selv feirer jul. - Flesteparten av befolkningen er kristne,og en kirke finnes nær sagt i annen hvertkvartal, så det kan godt være det blir enafrikansk julegudstjeneste på duoen i Juba.Det tror jeg kan bli en opplevelse i segselv. Her går det ikke i orgelspill, mentrommer og full allsang. South-sudanoyee! (Fritt oversatt til ”Leve Sør-sudan!).

Sør-Sudan:Juba-jula

- Forleden dukket det opp 20kasser med julemat i Juba. Pinnekjøtt, marsipangriser,spekemat, karamellpudding, flatbrød, kålrabistappe og brunost.

De norske FN-utsendingene i Sør-Sudan.

Om

no

Li

ra

el

h

g

U

2

ø

G

h


:tilbakeblikk:

13

For første gang siden andreverdenskrig befant norske soldaterseg i en situasjon der de skjøt for ådrepe. Slaget i Kaoukaba bleNORBATTs ilddåp og blodigstekamp.

AV HEGE KOFSTAD

Den 9. mai 1978 kommer fem unge PLO-soldater, bare 14 - 15 år gamle, ned tilTr2/Kp3s posisjon 4–10 i Kaoukaba. Deønsker å snakke med troppssjefen. Det erikke godt å vite hvor en har dem, menstemningen denne dagen er god. Så lengedet varer. PLO har en gruppe på et dusinmann liggende i en posisjon i NorbattAO her ved Kaoukaba: «Ørneredet» liggeri et hus øverst i landsbyen, som strekkerseg oppover åssiden. Kontakten med PLOer for lengst opprettet. Bataljonsjefens

parole er at det skal være løpende, upartiskkontakt med partene. Det er derfornærmest daglig kontakt mellom nord-mennene og palestinerne.

Lagfører Morten Lassen avtaler et møteklokka 10.00. Men ingen palestinerekommer. Troppssjefen, løytnant PetterKjendlie, kommer til avtalt tid frem tilfenrik Morten Lassen og hans lag for å taimot representantene for denne PLO-grupperingen. De norske soldatene ventertålmodig i solsteken en hel time uten atnoe skjer. Men plutselig får de øye på 12geriljasoldater som kommer fremover motnordmennene, bevæpnet med maskin-gevær, håndvåpen og geværgranater. Istedet for å komme helt frem til møtestedet,går geriljasoldatene med ett ned i typiskkampstilling, 125 meter fra fenrik Lassenslag. Uten forvarsel åpner de ild.

- Det var i og for seg ikke en stor over-

raskelse. Da vi kom inn i Kaoukaba-om-rådet skjønte vi med en gang at dette varalvor. Hver dag gikk vi opp det vi kalte"blue line" for å markere hva som var vårtområde, og hver gang dag ble vi beskuttav PLO, sier Kjendlie. - Jeg var helt sikkerpå at jeg aldri skulle komme hjem igjen,sier han.

Akkurat denne dagen er det færre i troppenenn vanlig.

- Jeg hadde sendt seks mann på badetursamme dag. Så vi var litt færre enn vipleide akkurat den dagen. Jeg tror vi varomtrent 35 nordmenn, og jeg talte cirka55 PLO'ere.

Nordmennene forsøker å stanse pales-tinerne, først med anrop, deretter medvarselskudd over hodene på og til side forangriperne. Resultatløst. Kristoffer Hole

Slaget i Kaoukaba

Om ett år er det 35 år siden

norske styrker ble sendt til

Libanon for å delta i FN-ope-

rasjonen i landet. I den forbind-

else skriver Sjekkposten om en

hendelse i hvert nummer frem til

gjensynstreffet for NORBATT I/

UNIFIL som arrangeres i august

2013. Er det en hendelse du

ønsker vi skal skrive om?

Gi oss tilbakemelding!

[email protected]

Libanon: I møte med PLO, få timer før det smeller. Foto: Morten Lassen

FORTS NESTE SIDE


:tilbakeblikk:

14

fra Lesja sendes opp mot «Ørneredet» forå observere. Palestinerne retter ild også iden retningen, og fenriken faller sammen,truffet av et rikosjett i venstre ankel. Hanklarer ved egen hjelp å komme seg bortfra kampsonen. To palestinere kommerfram og beskyter fenrik Lassens lag fra 50meters hold. De blir anropt, og bedt om åfjerne seg. Uten resultat. Flere skudd slårinn i sandsekkene som dekker nord-mennene.

- Vi var under angrep, det var ikkelenger spørsmål – vi måtte skyte for åtreffe, sier Kjendlie. Og ordrene er klare:Kommer palestinerne innen et visst hold,skal FN-soldatene rydde området. Det ertillatt å besvare ilden - de er nødt til åstanse angrepet. Lassen griper selv MG'en,venter til palestinerne er mindre enn femtimeter fra posisjonen – og besvarer ilden.Tre nye geriljasoldater observeres ovenforlagstillingen, og troppssjef Kjendlie beordrerrettet ildgiving: «Skyt dem!» er løytnantensklare ordre. Det skytes – og den palestinskebeskytingen avtar. Nordmennene forsterkerstillingen med Carl Gustav og MG. Kanon-gjengen går i stilling og avfyrer på ordreto skudd mot ett av de palestinske stil-lingsområdene, bare tretti meter unna.«Begge skuddene traff,» fastslår løytnantKjendlie etterpå i sin rapport. «Forsterk-ningene fikk fotfeste på sydvestsiden av«Ørneredet» og kanongjengen fulgte etter.De ble gitt stillinger og hele tiden ble detskutt ifra flere kanter. Ilden ble besvartifra oss, men alle skjøt kontrollert og kunpå mål som var farlige.» Palestinerne setterinn et nytt støt, fra flere kanter, og Kjendlieer ikke i tvil om at angrepet er godtplanlagt. På det nærmeste er palestinereog nordmenn bare 20–30 meter frahverandre.

Fra Marjayoun ringer major Haddad. Hantilbyr seg å delta - på Norbatts side.

- Ja, det stemmer det, humrer daværendebataljonssjef Vigar Aabrekk. De skullegjerne med å hjelpe, men det ble avslåttmed et ellers takk, og knapt nok det. Du

vet, Haddad, kom stadig med merkeligeutsagn. De kunne ofte skyte mot oss, heltuprovosert, og da vi spurte hvorfor, komde med de villeste unnskyldninger, somat de skjøt på mus eller renset våpnene.Det var ikke akkurat lett å vite hvor manhadde dem, sier Aabrekk.

- Vi var også i kontaktmed israelerne,som også var forberedt på å rykke innhvis nordmennene ikke klarte å få kontrollover situasjonen. Det var jo i deres egen-interesse, sier Kjendlie.

Nordmennene får derimot inn egne for-sterkninger. Det er på tide. Fra Kaoukabaser kompanisjef Tor Løset til sin for-skrekkelse fem lastebiler med palestinskefedayeen komme. De 20–30 soldatene harblant annet med seg rekylfrie kanoner.Samtidig er norske PPKer med mitraljøserunderveis. Sammenstøtet er allerede al-vorlig, og det ser ut til å bli enda verre.Kjendlie får seks mann til, og mer våpen,og går i posisjon. Også lengre framover.Korporal Gunnar Rogstad er en av defrivillige som har meldt seg for å holdeKaoukaba. Nå åler han seg framover.Kulene slår ned rundt ham, men uten åtreffe.

- Dette var første gang siden andreverdenskrig at en avdeling var i en krighvor de faktisk drepte noen. Det følteshelt feil. Vi var i et fredsoppdrag...det å taliv, det var ikke derfor vi var der, og det var

ikke noe vi var forberedt på, sier VigarAabrekk. Et lag palestinere stormer mot «Ørneredet»og overrumpler nordmennene. Men degjenvinner raskt fatningen, og en 84 mmgranat fyres av mot geriljaen. Den treffer;flere palestinere faller om. Andre returnererilden. En ny 84 mm avfyres. Treff igjen.De overlevende palestinerne trekker segtilbake. Tre av dem er nå kun femtenmeter fra den norske stillingen. Palestinernefår forsterkninger, og regrupperer – ogskyter panservernraketter mot nord-mennene. Men heldigvis – de skyter dårlig.Våpnene de har er ikke så treffsikre somnordmennenes.

Skuddvekslingen fortsetter: FN-soldatene besvarer ild som rettes motdem, men bare det. Kjendlie beordrer flereganger at ilden skal holdes, men kampeneblusser stadig opp igjen. Over radioen fårKjendlie så melding om at forhandlingerhar ført til avtale om våpenstillstand. Ild-stans beordres – etter flere timerssammenhengende strid. Løytnanten vifterprøvende med den blå bereten; ingenskyter. Han går fram og treffer fem pales-tinere, bare 60 meter foran egen stilling;PLO-soldatene er framme for å hente enav sine falne. Kjendlie treffer en av delokale PLO-lederne, som rekker hamhånden: «Hello, how are you? That was avery good fight, sier han.»

Ørneredet i Libanon. Foto: Morten Lassen

Slaget i...Forts. fra forrige side


:aktuelt: ute

15

World Veterans Federation(VWF) gjennomførte sin 27.generalforsamling i Amman iJordan fra 18. til 22. november2012.

AV VIGAR AABREK

WVFs prestisje illustreres ved den hilsenenFNs generalsekretær, Ban Ki-moon, sendtetil forsamlingen:”Det er med glede jeg overbringer mine hilsenertil alle som er samlet til den 27. Generalfor-samlingen i WVF. I mer enn 60 år har deres

organisasjon arbeidet for fred og for å ære demsom har gjort sin plikt. Jeg takker dere forlederskap og eksempel. FN vil fortsette å regnemed WVF sin sterke stemme for å opprettholdefred og for å styrke internasjonal sikkerhet.”

Og WVF hevet sin stemme. Fra breddenav Dødehavet, midt mellom to av verdenskokepunkter, sendte den ut to enstemmigeappeller:

”Samlet i Amman på WVFs 27. generalfor-samling appellerer vi på det alvorligste tillederne i Israel, til de Palestinske myndighetene,spesielt til Hamas, om å stoppe voldshandlingene

som har brutt ut i denne del av verden.

Medlemmene av WVF, som har lidd undervirkningen av krig som har satt spor somfremdeles føles på kropp og sjel, er fullstendigklar over konsekvensene av å gripe til vold. Devet også at aggresjon ikke bringer løsning påkonflikter, men bare forverrer den ved å fremkalleen spiral av vold, gjengjeldelse og vold.

Medlemmene av WVF er fullt klar over kom-plisiteten av problemene som må løses, menogså over at det er ingen som ikke kan løsesgjennom forhandlinger med respekt for prinsippenei FNs charter, Verdensærklæringen om mennes-kerettighetene, og de internasjonale mennes-kerettslover.”

Og:WVFs 27. generalforsamling er dypt bekymretover den vedvarende væpnede konflikten i Syriaog det økende antall ofre, særlig blant den sivilebefolkning. Generalforsamlingen beklager atSikkerhetsrådet i FN ikke har vært i stand til åta de nødvendige skritt for å oppnå en fredeligløsning på konflikten. Generalforsamlingenanmoder medlemmene av Sikkerhetsrådet om ågjøre alt som står i deres makt for å overvinnesine meningsforskjeller og ved hjelp av fredsmeglerLakhdar Brahimi, raskt å finne en løsning påkonflikten, og igjen opprette fred.”

Disse appellene var det viktigste av verdens-omfattende interesse som Generalforsam-lingen sendte ut, men en rekke andreresolusjoner ble vedtatt. Disse resolu-sjonene betyr lite for norske veteraner,men har stor betydning for de medlems-organisasjonene som har fremmet dem.En resolusjon vedtatt av WVF viser at alleverdens veteraner står bak, og er en veritabelmoralsk støtte.

VWFs president, Abdul Hamid Ibrahim,som ble gjenvalgt uten motkandidat, sendtei sin åpningstale en viktig påminnelse tilFN. Han pekte på at en FN-operasjon forde styrkeproduserende land ikke bare ergjennomføring, men også oppfølgning avpersonellet etter hjemkomst. Han hadderegistrert stor forskjell i dette arbeidet.Han registrerte at FN stilte krav til styr-keavgivende nasjoner når det gjaldt in-struksjon og forberedelser før innsats,men at FN ikke hadde stilt noe krav om å

NVIOs delegasjon i Jordan. Fra venstre: Kjetil Valrygg, Odd Helge Olsen og Vigar Aabrek

FORTS NESTE SIDE

Verdens veteraner møtes i Midt-Østen


:aktuelt: ute

16

Spørsmål og svar:

Dan-Viggo Bergtun, leder avWorld Veterans Federation`sStanding Commitee of EuropeanAffairs.

Gratulerer med tre nye år som leder for Eu-ropakomiteen. Kan du forklare hva SCEAarbeider med?Som president i SCEA er jeg ansvarlig forkoordinering av alle undergrupper, somer sammensatt av representanter framedlemsorganisasjonene i Europa, for åoppfylle WVFs oppgave i Europa.

De europeiske landene har forskjellig utgangs-punkt hva gjelder fremgang i veteranarbeid, ogikke minst hvem som blir ansett for å væreveteran. Hvordan finner man en felles platt-form?Mange resolusjoner er fremmet og godtattgjennom årene, men kanskje den viktigsteer definisjonen på en veteran som videreer ratifisert på 90-tallet av FN. Den sier:

ivareta veteranene etter dimisjon.Det er å håpe at FNs generalsekretærhører WVFs sterke stemme.Det nordiske engasjement i WVF er be-tydelig, og understreker betydningen avarbeidet i The Board of the Nordic BlueBerets (BNBB).De to norske visepresidentene, MarieElisabeth Sveri, formann i Kvinnekomiteenog Dan-Viggo Bergtun, formann i Eu-ropakomiteen, ble begge gjenvalgt for treår. Som Bergtuns sekretær følger for-bundsstyremedlem Kjetil Valrygg.

Generalsekretæren i det finske FN-veteran-forbundet, Tom Asplund, leder under-komiteen for Nord-Europa. Hansamordner veteranarbeidet i Danmark,Finland, Norge, Sverige, Estland, Latviaog Litauen. En nordisk nøkkelposisjon.

Den danske formannen i De Blå Baretter,Bjarne Hesselberg, er medlem av Finans-komiteen. Dette er en tremannskomité

som på vegne av Generalforsamlingenfører oppsyn med WVFs pengebruk. Detteer i dagens finansielle virkelighet WVFsviktigste komité. Organisasjonen går medunderskudd, men ser lys i tunnelen. Har idag forhåpentligvis midler til å drive enda6 til 10 år. Men det krever innsats.

Formannen for de svenske internasjonaleveteranene, Bo Wranker, presenterte kon-feransen ”How can Veterans contributeto Peace & Security in Society” som skalgjennomføres i Stockholm i mai 2013.Dette er et banebrytende konsept som vilta for seg veteranene som ressurs forsamfunnet. Med annonserte deltakeresom Kofi Annan, Finlands tidligerepresident Martti Ahtisaari og Prins CarlPhilip, ventes det stor deltakelse og opp-merksomhet.

Dette er en konferanse som bør sette sporetter seg, og som vil bringe veteranarbeidetet skritt fremover i en ny retning.

Verdens veteraner møtes i Midt-ØstenForts. fra forrige side

- Et langt skrit

NVIOs delegasjon i Jordan. Fra venstre: Kjetil Valrygg, Odd Helge Olsen og Vigar Aabrek


:aktuelt: ute

17

Spørsmål og svar:

Marie Elisabeth Sveri, leder forWords Veterans Federation'skvinnekomitè, Standing Committeon Women (SCOW).

Først og fremst, gratulerer med gjenvalg! Hvaarbeider komiteen du er visepresident for med?SCOW arbeider i tråd med WVFs kon-stitusjon, samt de retningslinjer somGeneralforsamlingen gir. Gjennom møteri regionene og i SCOW synliggjøres temaersom WVFs medlemsland er opptatte av.Dette innebærer blant annet å fremmeveteranenes sak, informere og etablerenettverk for erfaringsoverføring mellomregionenes arbeidsgrupper for kvinner ogfra dem til møter i for eksempel SCOW.

I fjor var NVIO teknisk arrangør for en SCOW-konferanse, og valgte resolusjon 1325 som tema;hvilken tilnærming har SCOW til resolusjonen? SCOW ønsker å synliggjøre resolusjonenfor alle land og hva den innebærer. Gjen-nom dette fokusere på viktigheten av atbegge kjønn er representert i for eksempelregionale møter, slik at også deres syns-punkter kommer frem og kan arbeidesmed. Kvinnene må oppmuntres og støttestil å være med i beslutningsprosessene.Gjennom møter i regionene kan jeg syn-liggjøre resolusjonen, samt utfordremedlemmene til å ta en aktiv del i opp-følging av 1325, enten det er et europeisk,afrikansk eller asiatisk land.

FNs Sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 den31. oktober 2000. For første gang i FNs historietok Sikkerhetsrådet stilling til spørsmål omkringkvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt. Iforhold til SCOWs perspektiv, hva er resultatenei dag?Først og fremst tror jeg det er viktig åforstå at SCOW representerer allemedlemslandene, og gjennom regionenesarbeidsgrupper for kvinner kan vi økeforståelsen for resolusjonen og im-plementering av den i våre medlemsland.

For et medlem av et europeisk land kandet være vanskelig å forstå at kultur ogreligion er elementer som kan medføreen saktere implementering og gjennom-føring av resolusjonen. Resolusjonen varet meget viktig skritt i riktig retning, menden tar kanskje lenger tid å implementereenn det man i utgangspunktet antok.

Det tror jeg det er forståelse for i europeiskeland. Hva er de viktigste målene for SCOWfremover? SCOW må gjennom arbeidsgruppenearbeide med nettverksbygging og infor-masjonsarbeid. Fokus på informasjon ogerfaringsoverføring har, og vil, være ettema fremover. Jeg må også arbeide videre for å skape ogopprettholde forståelse og aksept for atkvinner kan få delta og kan bidra iregionene.

Hvordan arbeider dere mot disse målene?Arbeidsgruppene må ta tak i det somoppfattes som viktige og riktige saker ideres region og bringe sine erfaringer ogmål frem i regionsmøter slik at SCOWkan formidle dette videre. Herunder erbåde veteran- og pårørendearbeid viktigeelementer.

"Som "veteran" anerkjennes enhver personsom, i henhold til lovene i det landet haner borger eller hvor han bor er anerkjentsom "war veteran" eller "veteran".I tilfeller der relevant lovgivning ikke eks-isterer, anses som "veteran" enhver personsom:- er medlem av en organisert militær uniteller en behørig anerkjent ikke-militærbevegelse eller organisasjon som har deltatti væpnede fiendtligheter;- har tjenestegjort i FN Peace-SupportOperations eller liknende operasjoner iregi av FN, NATO og andre lignendeinternasjonale politiske eller militære traktatorganisasjoner.”

Hva er de viktigste sakene for Europa-komiteenfremover?Den viktigste oppgave for meg har vært ålegge press på, samt å øke bevisstnivåetblant politiske myndigheter om veteran-problematikk og derved få bedre livsvilkårfor veteraner. Dernest å øke akivitetsnivåetblant våre medlemsorganisasjoner for åutveksle erfaringer både når det gjelderkrigskader, PTSD, behandlingsmetoder,integrering i samfunnet, erstatninger ogdeltagelse i fredsarbeid. Hva har blitt oppnådd i tiden du har værtvisepresident i SCEA?Jeg mener vi har kommet et langt stegvidere her, spesielt i Øst-Europa som harstørst konsentrasjon av veteraner. Tidligerevar dette et ikke-prioritert område forWVF, men vi er nå i godt driv og arbeidertett med Battle Brotherhood som styrermer enn 33 millioner veteraner fra tidligereSovjettiden. Vårt arbeid fremover vil blikonsentrert på å øke innsatsen i alle disseområdene. Vi ønsker videre å moderniseretilgangen til kompetanse som finnes hosvåre medlemmer på en "før mission -under mission - etter mission" basis påvåre websider. Vår satsning også innen fred og sikker-hetsarbeid vil bli prioritert og alleredeneste år vil WVF arrangere den førstePeace and Security Summit, her i Norden,med budskapet: "Hvordan kan veteranerbidra til fred og sikkerhet i samfunnet.”

skritt videre Sveri gjenvalgt



Vinnerbildet! - Her er laget mitt Role 1 i NSE XX i fjor, skriver LeeniChristine Mäki. Hun er vinner av NVIOs fotokonkurranse"Beste INTOPS-bilde," og vil få tilsendt smykket fra Aagard"From soldier to soldier." På bildet fra venstre: Stian Aker,Leeni Christine Mäki, Kjell Martin Hillestad, Therese Olsen,Mattias Kristiansson.


20

Malin Stensønes ville gi norskesoldater en stemme. Tre år, flerehundre intervjuer og flere tusentimers jobbing senere er resultatet«På våre vegne - soldatberet-ninger fra Afghanistan» blitt ikkebare en beretning om Norges inn-sats i Afghanistan, men også enberetning om soldatenes innsatspå våre vegne.

AV KATRINE SVILAND

Under lanseringen av boka i oktoberuttalte sjef for Forsvarets spesialkom-mando/Hærens jegerkommando, EirikKristoffersen, at boka består av to ting;for det første er den en rammeberetningover det norske engasjementet i Afghani-stan, fra vi gikk inn i 2001 til i år. For detandre er det sterke personlige beretninger,som forteller om noen av de utfordringeneoperatørene våre har hatt ute.- Først og fremst er dette sterke personligeberetninger, sier Stensønes. Soldatene selvforteller om krigens realitet.

Brutaliteten kan skimtes gjennom grenaderOdd Einar Nygård (34) fra Telemarkbataljons beskrivelse av opplevelsen vedå ta liv:«Gjennom optikken har jeg jo sett at folker blitt truffet i hodet av mine skudd, også er det ikke noe hode der lenger. Det åse kuler gå inn i hodet på fienden er heltfor jævlig. Det er ikke annet å si om det.Men det er kanskje det som skiller minyrkesgruppe fra sivile. Vi er pragmatiske.Vi forenkler det noe veldig. I sånnesituasjoner er det meg eller ham. Jeg haraldri drept noen som ikke har forsøkt å

På soldatenes vegne

Soldater fra Task Unit på patrulje i Jalaier-dalen i Faryab provins i Afghanistan.


:aktuelt: hjemme

21

drepe meg, sier han. – Vil du hjem tilkona di, blir det han. Så enkelt er det.»

- Soldatene mine- Jeg jobbet tett med soldatene i tre år. Ja,jeg kaller dem soldatene mine, sier MalinStensønes.- Det har vært mitt ønske å formidlesoldatenes historie, det er soldatene somhar vært mitt fokus, sier hun. IfølgeStensønes kunne det gjøre dem slitne.Hun stilte dem spørsmål de ikke var vanttil å svare på.- Jeg har hatt et ønske om at boka skal gi

et innblikk i hele bredden av det vårestyrker har opplevd i Afghanistan. Desoldatene som er i boka har alle mangedeployeringer, de er erfarne soldater, degjennomførte operasjoner i hele spektereti Afghanistan og de har gjennomført ope-rasjoner fra 2001 og til kamphandlingenesom var i Kabul i april i år, spesialstyrkenevåre sto midt oppi dem. Som politiker har Stensønes i flere åropplevd avstanden mellom politisk retorikkog den faktiske operasjonelle militærevirkeligheten.- En av soldatene i etteretningsbataljonen

fortalte meg at militær etikk handler om ågjøre rett uten tanke på konsekvens. Mangeav historiene i boka handler om nettoppdette. For meg har det å skrive handletom å være tydelig på at ansvaret for detsom har skjedd i Afghanistan - det er vårt,som samfunn, som politikere, sier hun.- Og realiteten er at alle de soldatene somhar deltatt, har i ytterste konsekvens værtvillige til å ofre egne liv for vår sikkerhet.Det mener jeg avtvinger en dyp respekt,men først og fremst mener jeg at detavtvinger et stort ansvar.

FORTS NESTE SIDE

- Bruk av militærmakt er det mest ekstremevirkemiddelet vi besitter som samfunn. Er vivillige til å ta dette ekstreme virkemiddelet ibruk, så må vi også være villige til å ta dekonsekvensene det får.

Malin Stensønes vil fortelle soldatenes historie.


22

Det er i dette ansvaret at Malin Stensønesfant inspirasjonen til å skrive om temaet.På vei inn i forfatterskapet har hun åpnetdørene inn til de lukkede avdelingene iForsvaret. Hun har fått de ellers såhemmelighetsfulle spesialsoldatene til ådele historiene om hvordan de deltar iharde kamper - i krig, på våre vegne.- Bruk av militærmakt er det mest ekstremevirkemiddelet vi besitter som samfunn.Er vi villige til å ta dette ekstreme virke-middelet i bruk, så må vi også være villigetil å ta de konsekvensene det får. Også omde konsekvensene er ubehagelige senere,sier Stensønes.Flere av historiene er vonde å lese.- Frode, skutt, lam fra brystet og ned, en

av NJKs mest erfarne operatører, en av desterkeste og virkelig mest reflekterte soldaterjeg kjenner - han sier at kampen motNAV har vært betydelig verre enn noenkamphandling han har vært med på, sierStensønes.- Dette er ikke verdig. Våre soldater deltarikke i krigslignende handlinger. Våresoldater er i krig, og de er i krig på vårevegne.

Menn nede27.juni 2010 mister Norge fire soldater,det største enkelttapet Norge har hatt iAfghanistan. Hendelsen blir beskrevet avflere soldater i boken:«De jobber seg forbi vraket, og det er

ingen tvil om at alle i bilen er døde. Da dekommer igjennom feltet, ser de en ame-rikansk kolonne med kjøretøyer somkommer mot dem. Soldaten Magnusstopper den.– Fra det tidspunktet er jeg helt ferdig,sier Magnus. – Du forsøker å klare hodet,men uansett hva du gjør, så er det firekamerater som ligger der. Det eneste jegklarer å spørre amerikanerne om, er omde har bodybags med seg, for det har ikkevi. Så går jeg tilbake gjennom feltet for åstarte arbeidet på den andre siden igjen.Jeg er nødt til å finne arbeidsoppgaver forå holde hodet i gang. Hvis ikke ville detikke gått.»

Hendelsen henger veldig nært sammenmed en hendelse noen uker tidligere, der16 norske soldater ble angrepet av et stedmellom 50 og 70 opprørere. Ni soldaterble skadd, to av dem kritisk. Episoden

På soldatenes vegneForts. fra forige side

Norsk spesialsoldat i Faryab-provinsen.


:aktuelt: hjemme

23

involverer flere av de samme soldatene.Henrik er en av disse.Han skal ta over kjøretøyet til en av deandre, da en blir skutt når en granat blirkastet inn. Det er så intens skyting atingen klarer å komme bort til han. Deroper at han må prøve å komme seg påbena. Det gjør han, og han fortsetter åkjempe i seks timer. Etter hvert klarer deå søke dekning i en compound og klarerå roe situasjonen såpass mye ned at de fårtilkalt helikopter til å evakuere de kritiskskadde. Henrik klarer å bære en av desom er mest alvorlig skadd på båren ut tilhelikopteret, og helt tom for krefter fallerhan om. Han blir selv evakuert ut ietterkant. På sykehuset opererer de ut 38granatsplinter fra kroppen hans. Han er24 år.

Scener som fra andre verdenskrigI 2005 tok Norge over Provincial reconst-

ruction team (PRT) nord i Afghanistan.To typer styrkebidrag som har bidratt inord fortelles om i boka. Den ene be-mannet av kystjegere og etterretnings-bataljonen, små enheter som er sværtsårbare det øyeblikket de går i kamp.- Den andre styrken er fra Telemarkbataljon, og har fremfor noen løst desikkerhetsoppdragene som har vært nordi Afghanistan. I overkant av 8000 norskesoldater har tjenestegjort i Afghanistan,av disse kommer ca 3000 fra denne av-delingen. Og beretningene fra nord erførst og fremst veldig sterke krigsberet-ninger, sier Stensønes.I 2009 endret president Karzai grensenemellom Bahgdis og Faryab, slik at deturolige Ghormach-distriktet blir innlemmetinn i det norske ansvarsområdet. Områdetvar totalt dominert av opprørere. I områdetgjennomføres en rekke offensive ope-rasjoner. Hensikten var blant annet å vise

opprørene at de ikke lenger var trygge iGhormach, og at internasjonale styrkernå hadde rekkevidde også inn i derestotaldominerte områder. For første gangsiden 2. verdenskrig deltok norske bak-kestyrker i regulære angrepsoperasjoner,forteller hun.Major Jan Helge Dale, en av Telemarkbataljons mest erfarne ledere, ledet et avangrepene i det omstridte distriktet. Barei løpet av denne ene ukeslange operasjonenble det rapportert inn 21 hendelser somvar direkte stridskontakter.-Av de beretningene som gis i boka erhistoriene fra dette angrepet det som ermest gjenkjennelig fra krigshistorier vikjenner fra første og annen verdenskrig,sier Stensønes.- Å løse oppdraget, å overleve og å levemed seg selv i etterkant, det er det dethandler om, sier Rune Wenneberg, en avde andre soldatene som bidrar i boka.

På oppdrag med POMLT som består av norske og amerikanske soldater, og sivilt norsk politi i Dowlatabad iFaryab provinsen, Afghanistan.


:aktuelt: ute

24

Det er forsiktig optimisme blantbefolkningen for fremtiden til Af-rikas nye stat. Men etter tiår medborgerkrig står utfordringene i køfor den nyetablerte regjeringen.

AV KATRINE SVILAND

Forsvarsdepartementet i Sør-Sudan harkun hatt kort levetid. En av de største ut-fordringene er situasjonen til landetsveteraner og i særdeleshet de som er

skadd.- Vi kaller dem skadde krigshelter, sierleder for Veterans Affairs Benefit i det sør-sudanske forsvarsdepartementet, MarorAyuel Rehan.Han besøkte Norge i november for å dis-kutere veteransaker og sikkerhetssektorre-form i Sør-Sudan. Oberst Terje Haaverstadfra det norske forsvarsdepartementet jobbertett med sørsudanerne for å utvikle etprogram for en mulig langsiktig sikker-hetssektorreform innsats.- Jeg har fått muligheten til å dra til en av

sentrene som hjelper skadde veteraner iSør-Sudan, så jeg har vært så heldig å fåmøte dem og høre på hva de har å si. Deføler at når man bor ute i distriktene er

Sør-Sudans spede begynnelse:Utfordende situasjon forskadde veteraner

- Mange av krigshelteneble skutt under krigen,og vi har minst 31 000skadde helter.

Sør-Sudans såkalte "wounded heros" har ikke annet valg enn å fortsette ansettelsesforholdet i det sør-sudanske forsvaret.


:aktuelt: ute

25

man veldig isolert fra det som skjer sentral-politisk. De føler også at de mangler støttefra regjeringen, sier han.

- Mange av krigsheltene ble skutt underkrigen, og vi har minst 31 000 skaddehelter, kan Maror fortelle.Og utfordringen er ikke bare det høyeantallet skadde i seg selv, men at de tiltross for å ikke være i stand til å jobbe,fortsatt står på Forsvarets lønnsliste.- Vi trenger å få regjeringen til å hjelpeoss til å få disse ut fra Forsvaret og inn inye jobber der de kan forsørge seg selv.Det vi trenger er ressurser til å imøtekommedisse menneskenes behov. De trengerhjelp til å lære seg nye metoder å forsørgeseg på.

- En av utfordringene er også at mangeveteraner føler de har ofret mye i krigene

for uavhengighet. Mange har mistetkroppsdeler og har psykiske traumer, menforventningene som er skapt om statusog konkret støtte som takk for hva de harofret er ikke møtt. I motsetning til Norge,er disse menneskene fortsatt i uniform iSør-Sudan. I tillegg finnes det ikke noefungerende offentlig helsevesen og det ermangel på grunnleggende helsetjenesterog medisiner. Mange har sår som ikkegror og mange har proteser som ikke

passer.Forsvaret i Sør-Sudan krever kanskje rundt80 000 soldater; i dag er det antakeligvislangt over 200 000, mange skadde i krig,men fortsatt ansatt - alle med forskjelligebehov.Mange er traumatiserte og mange er reddfor å bli sivile – og miste lønnen fra militæret.Maror jobber for tiden blant annet medet program der tidligere skadde veteranerkan lære seg å drive jordbruk for å kunneforsørge seg selv og familien. Han håperprosjektet vil få støtte fra regjeringen. - Noen veteraner har allerede fått hjelppå denne måten og det har vært vellykket,sier han. Den økonomiske situasjonentilsier imidlertid at landet må ha hjelputenfra for å få gjennomført hjelpetiltakenei nødvendig grad. Får Sør-Sudan slik støttevil det likevel ta lang tid å få hjulpet alle,om det noen gang vil skje.

- Det er mangel på grunnleggende helsetjenester og medisiner.

Director for Veterans Affairs Benefit, Maror Ayuel Rehan, besøkte Norge for å diskutere situasjoen i Sør-Sudan.


:aktuelt: hjemme

26

I november ble det for første gangarrangert en nordisk fagkon-feranse for å dele kunnskap og er-faringer om ivaretakelse avveteraner fra internasjonale ope-rasjoner. Ekspedisjonssjef i For-svarsdepartementet, Kjersti C.Klæboe, var en av mange somsnakket om hvordan samfunnetbest bør utnytte den ressursen af-ghanistanveteranene er.

Klæboe tok også opp debatten som harkommet i kjølvannet av soldatenes hjem-komst fra Afghanistan; spørsmålet omhvorvidt ISAF-operasjonen i seg selv varvellykket i et politisk perspektiv, har litemed soldatenes innsats der å gjøre.- Man har glemt at soldatene våre reistetil Afghanistan fordi vi ba dem om det.Det var for deg og meg, sa hun.- De var lojale mot politiske beslutninger.Om det med tiden vil vise seg at vi mislyktesi oppdraget i Afghanistan, fortjenersoldatene vår respekt og anerkjennelse, sahun. Ifølge Klæboe må det sivile samfunnet nåinnse at veteransak ikke kun dreier segom anerkjennelse, men også å ta i brukressursene til soldatene som vender hjem. - De tilbyr en erfaring og kompetanseveldig få kan matche. Sivilsamfunnet børanerkjenne verdien av denne kompetansen,sa hun.

- ISAF har bidratt til å sette veteraner ifokus, historisk sett har ikke Norge gjortdette før, sa hun.- For at samfunnet best skal forstå hvilken

kompetanse veteraner besitter, har Forsvaretdet største ansvaret for å formidle hvilketarbeid våre veteraner har utført, sier KåreEmil Brændeland fra Forsvarets veteran-tjeneste.

- Den unike kompetansen veteraner harer fortsatt ukjent for sivilsamfunnet, sierBrændeland.

KompetanseøkingArbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystadtok opp problemene i egne rekker, blantannet den manglende kunnskapen omveteranenes bakgrunn og kompetanse.

- Veteraner må bli sett som verdifullearbeidstakere, ikke som en gruppe somhar problemer, sa han.

Han skisserte noen av problemene somoppstår ved lokale NAV-kontorer i møtetmellom NAV og veteraner. Den litesammenfallende arbeidserfaringen er enav utfordringene. - Mange veteraner føler de ikke får godnok veiledning. Dessuten er overgangenfra et militært til et sivilt liv utfordrendenår man må gå i kamp mot byråkratiet, sahan. Ifølge Lystad er NAV i gang med å ta tak iproblemene. Samarbeid med helsesektorenskal styrke kompetansen til NAV-ansatte.I tillegg skal dialogen med veteranorganisa-sjonene og Forsvaret forbedres. - Ambisjonen er at hver veteran skal mottakompetent service uansett hvor i landetveteranen er bosatt, sa Lystad.

Vi skal ikke gjøre de ofre, når de er helter

Kjersti C. Klæboe på Veterankonferansen.


27

dem til ter

Nordisk fag-konferanse omveteraner- Våre veteraner bør anerkjennes for åha vært ute i krevende oppdrag. De harkunnskap og erfaring som børverdsettes mer enn i dag, sa forsvars-minister Anne-Grete Strøm-Erichsen isin åpningstale på veterankonferansen2012.

6. og 7. november ble den første nord-isk-baltiske konferansen om veteranerholdt i Oslo. Hovedtemaet for kon-feransen var ansvaret samfunnet haroverfor veteranene. Ivaretakelse avfamilie, veteranen som ressurs, hjem-komstfasen og frivillige organisasjonersarbeid for veteraner er temaer som bletatt opp.Konferansen la opp til at det skal etab-leres faglige nettverk mellom de nord-iske landene.

Hovedtaler og konferansier var veteran-inspektør Robert Mood. Den nordiske veterankonferansen blearrangert av Justisdepartementet,Utenriksdepartementet, Barne-, like-stillings- og inkluderingsdeparte-mentet, Arbeidsdepartementet, Helse-og omsorgsdepartementet og Forsvars-departementet – i samarbeid med detnordiske forsvarssamarbeidet Nord-efco.Det nordiske forsvarssamarbeidet in-kluderer Danmark, Finland, Island,Norge og Sverige.

FAKTA

- Behovet for veteranorganisa-sjoner vil aldri bli mindre, detkommer alltid til å være noen somtrenger det tilbudet veteran-organisasjonene gir, sier funger-ende generalsekretær i NVIO,Thor Lysenstøen.

Lysenstøen arrangerte paneldebatt medrepresentanter fra de nordiske veteran-organisasjonene på den nordiske veteran-konferansens andre og siste dag. Temaetvar internasjonalt samarbeid og organisa-sjonenes fremtidige rolle.

Veteran, løytnant og forfatter av boken”Brødre i blodet”, Emil Johansen, deltok ipanelet som representant for afghani-stanveteranene.

- Jeg tror jeg representerer en ny typeveteraner. Tidligere reiste man kanskje ut ien eller to kontingenter, mens i de profe-sjonelle enhetene i dag tilbringer man årenten i forberedelse til krig, eller i krig.Dette er soldater med mye trening, sierhan.

Ifølge Johansen har dagens unge veteranerhøy grad av yrkesstolthet.

Fremtidens veteran-organisasjoner

Paneldebatten på den nordiske fagkonferansen engasjerte publikum.

FORTS NESTE SIDE


:aktuelt: hjemme

28

- Vi har en krevende jobb, men det er tøffere å være hjemme. Det vans-keligste er å sende noen ut, sa veteraninspektør Robert Mood i åpnings-talen for konferansen «veteranfamilien – nå og i fremtiden». Kon-feransen ble arrangert i november, med rundt 60 nøkkelpersoner, i ogutenfor Forsvaret som deltagere.

Hvordan gir man veteranfamiliene troverdig og riktig støtte? Både Forsvaret og NVIO satsernå på dette arbeidet.

Thomas Willard fra Forsvarets veteransenter fortalte om senterets tilbud til familiene. - Hver familie har forskjel-lige behov. Det handler om å tørre å gå utenom tradisjonene til Forsvaret for å imøtekomme disse behovene.

Thomas Nysted ble skutt da han prøve å redde en medsoldat. Det fikk han medaljen edel dåd for. På kon-feransen fortalte han og kona Caroline om utfordringene de møtte da Thomas ble skadet i tjeneste. – Jeg gaCaroline, en egen medalje der jeg anerkjente hennes tålmodighet og tapperhet. Det er en medalje jeg menerhun fortjener, for er det noen som fortjener den påskjønnelsen er det de pårørende. Men en medalje for pårør-ende finnes ikke foreløpig, sier Nysted, som ga kjæresten medaljen samme kveld som han hadde fått overraktsin på festningsplassen.

Fokus på veteranfamilien

- De ønsker anerkjennelse for yrket dehar valgt og for kompetansen de har, sierhan. - Regjeringen fornektet lenge det faktumat vi var i krig. Media dekket ikke krigen;dermed var det vanskelig å formidle dettetil samfunnet. Mange opplevde også atvenner og kjente ikke anerkjente yrketderes som profesjonelle soldater, sier han. - En av bekymringene våre er at etter ti åri Afghanistan i tjeneste for Norge, blirikke kompetansen og erfaringen vår for-midlet til samfunnet. Vi vil gjerne brukedenne erfaringen i fremtiden, sier han.

En av veteranorganisasjonenes utfordringerer å tiltrekke seg de yngre veteranene.Johansen sier at flere av de profesjonellesoldatene ønsker å se hva organisasjonenekan tilby dem.

Han påpeker viktigheten av ikke-statligeveteranorganisasjoner i et demokrati somskifter veteranfokus i takt med nye regje-ringer.- Det er viktig med kontinuitet i veteran-arbeidet uavhengig av politiskeprioriteringer, derfor trenger vi veteran-organisasjonene, sier han.

- NVIOs styrke er at vi er landsdekkende,og vi skal fortsette å være tilstede overhele landet så langt det lar seg gjøre, sierLysenstøen.- Det vil alltid være behov for lokal kunn-skap - og å være der veteranene er.

Veteranorganisa-sjonenes rolleForts. fra forrige side

Emil Johansen


Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomiskhjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akuttøkonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner ogpårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; denmedmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet.

NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen eravhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våreveterankamerater og deres nærmeste pårørende.

Stiftelsen Veteranhjelp:Veteraner hjelper veteraner

Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr. 7058.31.07302

Stiftelsen Veteranhjelp


:kontakt: med leseren

30

"Golden paperclip" er prosjektetsom skal få amerikanske veteranertilbake i det sivile arbeidslivet,etter endt tjeneste. Arbeidsløsheteni USA i dag er totalt på 8,1prosent. Det tilsvarende tall forveteraner er 12,1 prosent.

AV RASMUS FALCK

"Golden paperclip," eller den gylne binderspå norsk, går ut på at alle veteraner bæreren 2,5 cm høy binders lett synlig på seg.Arbeidsgivere som ansetter veteraner fåren tilsvarende binders. På denne måtenkan de to gruppene finne hverandre, entendet er på kafeen på hjørnet, på gata ellerpå andre møtesteder. Binders-symboletkan også benyttes i butikkvinduer, i re-klame, på visittkort og på bedriftenshjemmeside. Veteraner som ønsker å starteegen bedrift kan bære en litt større bindersfor å signalisere at de er entreprenører.

Undersøkelser viser nemlig at det er 45prosent større sjanse for at veteraner starteren bedrift, enn personer uten militærtje-neste.

For å få ut budskapet er det opprettet eget"filmcrew" bestående av veteraner. Opp-gaven er å lage 1-3 minutters video-presentasjoner av veteraner. Her presentererveteranen sine erfaringer og ferdigheter,som er relevant for den sivile arbeidsgiver.Videoene legges ut på en egen hjemmeside.Mange lokale banker og bedrifter tilbyrkorttids prøveansettelser. Ofte resultererdisse i fast ansettelse.

Veteranprosjektet har dessuten symbolskerøtter i Norge. Bindersen var det førstenorske produkt som ble patentert i 1899,og fikk fort stor betydning for å holdeviktige papirer sammen. Under den annenverdenskrig var en binders i knapphulletet symbol på patriotisme.

Prosjektet så dagens lys ved universitetet i

Nord-Dakota der over 500 veteranerstuderer i den hensikt å forberede seg pået sivilt yrkesliv. Nord-Dakota er den nors-keste delstat i USA - om lag 30 prosent avbefolkningen sier de oppfatter seg somnorske.

I følge avisen “Norwegian American Week-ly” reflekterer “Golden Paperclip”-prosjekteti Nord-Dakota den norske måten å givisuelt utrykk for sin patriotisme på nårmedmennesker utfordres til å ansette ogskape jobber for veteraner.

Bindersen hjelper veteraner

MintesfalnesoldaterHans Majestet KongHarald V tenner lys påAkershus festning påForsvarets minnedag04.11.2012. Forsvaretsminnedag har blittmarkert siden 2007,etter ønske fra over-levende og pårørendeom en årlig markering.Dagen markeres ogsårundt om i Forsvaretsavdelinger i Norge og iutlandet. Foto: Marius Lauritsen / Forsvaret



31

NVIO avdeling Oslos hundegruppehar rukket å fylle ett år, og har blitt enpopulær aktivitetsgruppe. På Norgesvaremesse i Lillestrøm 24. og 25.november, hadde hundegruppen egenstand på hundeutstillingen ”Dogs4all”.

- En god del veteraner fra internasjonale ope-rasjoner besøkte standen for å slå av en pratmed oss, og ta en kopp kaffe, sier Kaare Granå.

Dogs4all den virkelige store og årevissehundefesten her til lands, og tiltrakk seg besøk-ende og veteraner fra hele landet.

- Gjennom samtaler med veteraner fra andredeler av landet fikk vi også plantet ideen om åstarte hundegrupper i andre lokalforeninger,sier Granå.

Hundegruppa er en aktivitetsgruppe for veteranerog deres familier med fokus på hund. Om duikke har hund, men liker hund så er det ingenhindring.

- Her der det høyt under taket, alle som er gladi hunder kan bli medlem. Vi trener hver onsdagpå hverdagslydighet, og egne ønsker. Vi harogså en egen turdag hvor vi møtes og går fellesturer i Oslomarka eller andre avtalte steder. Islutten av hver måned er det hyggetur i skogenmed familie og venner, med eller uten hund,grilling og gøy, sier Granå.

Av et ellers rikholdig program på utstillingenkan nevnes gratis valpekurs, barn og hund, For-svarets fôrvertprosjekt, agility show, Forsvaretspatrulje- og søkshund på jobb, dyrekommunika-sjon, tamme og ville ulver - kommunikasjonmellom hunder og ulver. I tillegg til mange for-skjellige stands var det rimeligvis en mengdemed ulike utstillinger av de aller fleste hunderasersom benyttes i Norge.

Mer informasjon om hundegruppa, kan du fåpå internet:.facebook.com/hundegruppa. Medlemi hundegruppa kan du bli via medlemskap iNVIO.

Litt av et hundeliv

Kaare Grana� og Rago er fornøyde med prestasjonen.

Og....

…hopp!


lokalforeningene

32

FN-dagen: - Norske menn og kvinnersom tjenestegjør i internasjonale ope-rasjoner er sendt av Norge på oppdragfor verdenssamfunnet.

De vi har mistet som del av denne tjenesten,enten i Tyskland som del av tysklands-brigaden, på Gaza, i Libanon, på Balkaneller i Afghanistan – har gitt sine liv forfred, og for en tryggere verden. Vi vilderfor alltid takke de som har falt, for deninnsatsen de har gjort. På samme måte vilvi takke de som nå er ute og gjør eninnsats, sa NK i HV08, obersløyntnantHoff i sin tale på FN-dagen på Vikeså iBjerkreim.

Den første nordmann som falt i FN-tje-neste, var Annbjørn Gjedrem fra Bjerkreim.Han ble drept av inntrengere i leiren, 15des. 1957 i DANOR III. Markeringen iminneparken er blitt en årlig tradisjon,og i overkant av 45 veteraner ogfamiliemedlemmer hadde møtt fram tilden årlige minnestunden.

FN-dagen i Oslo

Nærmere 700 barn gikk i tog pa� a�rets FN-dag i Oslo, 24.oktober. Pa� Akershus festning var det kransenedlegg-else og tale av NVIO avd Oslo-leder Atle Paulsen. Tilstede var ogsa� veteranispektør Robert Mood. Foto HegeKofstad

Nærmest er leder for NVIO avd. Oslo, Atle Paulsen, veteraninspektør Robert Mood og sjef AGC III, Jon Hoel

FN-dagen på Bjerkreim


lokalforeningene

33

Julebord påRingerikeNVIO avdeling Ringerikeholdt julebord for sinemedlemmer 5.desember, på Ringerikesgjestgiveri. Festkleddedeltakere holdt på åsette ribba i halsen daMarie Risan kom påbesøk med sitt stand-upshow, spesielt tilpassetjulebordsesongen. Tilriskremen sang KjellArne Sunde fra NVIO av-deling Hamar. I løpet avkvelden ble hele 5000kroner samlet inn påloddsalg. Pengene går tilStiftelsen veteranhjelp.

Foto: Hege Kofstad

Årets julesamlingNVIO hadde en ny vri på den årligejulesherryen, og samlet istedetvenner og samarbeidspartnere til littfaglig påfyll. På foredragslisten stoblant annet major HallgeirMikalsen. Han ble hardt skadet i enskyteepisode i Afghanistan i 2003,og fortalte om hvordan dendramatiske hendelsen forandretlivet hans. Forfatter av boken ”Påvåre vegne. Soldatberetninger fraAfghanistan”, Malin Stensønes, for-talte om arbeidet med boken - ogom møtet med afghani-stanveteranene. Kommunikasjons-sjef i Forsvarets veterantjeneste,Kim Alexander Gulbrandsen, ut-fordret publikum til å tenke over omvi går i riktig retning medveteranabeidet, med sitt foredragom kommunikasjon og behovene tildagens veteraner.



34

11 november feirer store deler avverden ”Rememberance Day”, forå minnes de som har mistet livet itjeneste. NVIO har de siste årenetatt del i britenes markering iLondon, og i år benyttet de ogsåsjansen til å oppdage noen av by-ens andre militærhistoriske skatter.

- Vi bodde på Victory Services Club(VSC), en prestisjefylt Private MembersClub for pensjonister og tjenestegjørendemedlemmer av de væpnede styrker. VSCligger på Marble Arch, i hjertet av LondonsWest End. Klubben ble stiftet i 1907 for åfremme ”esprit de corps” blant pensjonertei forsvaret i alle grader ved å gi rom ogstøtte til trengende tjenestemenn og deresfamilier. Med andre ord bodde vi stands-messig, sier sekretær i NVIO avdeling

Sandefjord og Nordre Vestfold, ArildEdvard Kjærås.

Siden dannelsen har klubben tiltrukketseg mange berømte gjester, inkludertgeneral Eisenhower, feltmarskalk EarlAlexander Tunis, og feltmarskalk The Vis-count Montgomery of Alamein. I 1957ble HKH Hertugen av Edinburgh skyts-helgen-in-Chief. Med rundt 48 000medlemmer er VSC den største militær-klubben i England.Delegasjonen besøkte også North WealdWing Air Field, stedet hvor blant annetde norske 331 og 332 skvadronene holdttil fra 1941 til 1945. Litt spesielt ogtankevekkende var det at en av ledsagernei det norske følget, fant sin onkel løytnantKristian Nyerrød fra Re i Vestfold, avbildetog omtalt for sine mange flytokter. SOE (Spesial Operation Excutive) var enbritisk hemmelig militærenhet, opprettet19. juli 1940, som hadde som mål å gjen-

nomføre undergravningsvirksomhet ogsabotasje- aksjoner. Dette er avdelingenhvor Gunnar Sønsteby var agent nr. 24.I London kan man finne mange minnerfra krigens tid, flere peker på Norgesinnsats under den siste verdenskrigen.Ved Themsen er det reist et monumenttil minne om tapre menn og kvinner. Enav dem var løytnant Joachim HolmboeRønneberg fra Ålesund, mest kjent somleder for Tungtvannsaksjonen. Han gjordeen stor innsats i SOE og har fått sinplakett på monumentet som Heros ofTelemark og dekorasjonen DistinguishedService Order, som først og fremst tildelesoffiserer i Storbritannia og i Samveldelandene, men altså også noen norske.- At Rememberance Day er stor, fikk viblant annet bevis på ved at taxiene gjen-nomfører gratis transport til klokken ti pådagen. På dagen stilte vi opp i «uniform»,med beret, grå bukser, blå blazer, slips ogdekorasjoner. Nedleggelse av krans vardet naturlig nok også, sier Kjærås. Foruten det norske følget, var den norskeambassade representert med forsvars-attache. Den franske forsvarsattacheendeltok også. I tillegg var det representanterfra det engelske forsvaret med mindre av-delinger og skoleklasser i militæruniformer. - Britene tar vare på sine tradisjoner og devet å inkludere sin nordiske nabo som desto sammen med i et fellesskap underden annen verdenskrig. Vi følte oss veldigvelkomne. Det var rene «17. mai-følelsen»og vel så det, sier Kjærås.

Alliert feiring

Husk at dufinner NVIOpå Facebookog web



35

Jule-kampanje

Pakkeprispå bøker!

• De forente nasjoners fredsbevarende observatøroperasjoner

• UNEF-boken • Spionene i fare

Kun kr. 300,-(Førpris: 600,-)

VI GIR DEGNVIO avdeling Mosjøen ogomegn og HV-14 arrangerteøvelsesskyting for veteraner frainternasjonale fredsoperasjoner ihøst.

AV TROND ERIK VOLLEN

Major Svein Rogne og Kjell Roger Bjør-husdal fra HV-14, ga god informasjon ogkyndig veiledning da veteraner og pårør-ende var på øvelsesskyting på Drevjamoen.Dette var tredje året på rad konseptet blearrangert.Major Rogne informerte om samarbeidetHV-14 har hatt med NVIO-foreningen,og leder Roy Brubakk. Rogne fortalte ogsåom HV-14s personell som har vært ellerer på oppdrag i utlandet. Han kom ogsåinn på HV-14s betydning, kampen for åbestå, og utviklingen framover.Før veteranene fikk slippe løs i ammuni-sjonskassene ble det opplyst om våpnenes

normale bruk og deres ammunisjon. De-retter var det bare å heise flagg og ta påhørselvern.Yngste skytter var 13-årige Patrick Vollen,som fikk prøve et HK-416 automatgeværetter god instruksjon av Kjell Roger Bjør-husdal om riktig skytestilling og sikringav våpen.Skuddsalvene gikk hyppig mens ledigemagasin ble fylt med nye skudd. Enkeltevåpen måtte ligge til avkjøling en stundfør de igjen ble tatt i bruk. Flere avveteranene fikk også prøve en 12,7 mmskarpskytterrifle. Den ga skikkelig trykk.Mot slutten demonstrerte Rogne og Bjør-husdal en 84 mm rekylfri kanon. Da vardet godt å trekke litt lengre unna.Etter skytingen var alle invitert til festkoldt-bord på befalsmessa. HIAS Catering ytetnok en gang god service og god mat. RoyBrubakk takket spesielt major Rogne foropplegget og alle veteranene for oppmøtetpå denne årvisse aktiviteten.

Kuler og kanoner



36

Den nystartede Villmarksgruppa til Osloavdelingen ønsker å kjøpeet pent brukt Lavvo- telt, 8-10 manns med påsydd inngangspartikomplett, gjerne med innertelt, bunn og ovn eller et 8-10 mannslagstelt fra Forsvaret komplett, gjerne med ovn.

Henvendelse til Kaare Granå mobil 481 28 857 eller e-post:[email protected]

Villmarksgruppa er en aktivitetsgruppe for veteraner og deresfamilier. Aktivitetene gjennomføres til alle årstider og legges tilskogen, på fjellet, ved/ på sjøen først og fremst i nærområdene tilOslo, men også i andre deler av landet. Gruppa arrangerer blantannet fot- og skiturer, padling, roing, rafting og fisketurer. Her be-grenses mulighetene kun av medlemmene selv.

ØNSKES KJØPT!

Pent brukt Lavvo-telt

Kampanjepris påMini maglight før kr. 250,- nå kr. 125,-Mini Maglight

Kr 250,-

Kampanjepris på vårt restlager!

Kr 125,-Nå

NVIO gratulerer

Svein Belsvik fra Trøndelag-avdelingen med 70-årsdagen24.november!

Vi ønsker også tidligere Sjekkposten-redaktør, Lars Reiermark,til lykke med 75-årsdagen 10.desember!


:medlemsservice:

37

Styremedlemmer:Svein Dyrvik7105 StatsbygdMob: 916 16 [email protected]

Einar HaarbergBreimyrsåsen 114628 Kristiansand SMob: 934 61 [email protected]

Bernt Ove RøthePostboks 3105702 VossMob: 473 72 [email protected]

Kjetil ValryggJerpeveien 2b8665 MosjøenMob: 928 25 [email protected]

Ola van der Eynden9710 Indre BillefjordTlf: 78 46 31 33Mobil: 481 85 [email protected]

Varamedlemmer:Kjell BrostenØvre Stokkavei 214023 StavangerTlf: 51 52 44 97Mob: 911 73 [email protected]

2. Torfinn SollundTrostveien 4 c8207 FauskeMob: 401 05 [email protected]

3. Sigurd J. PedersenAronnesvn 709514 AltaMob: 990 42 [email protected]

4. Knut ErikJørgensenNesjarveien 293268 LarvikMob: 988 97 [email protected]

5. Hugo A.BenjaminsenKonsulbørsgt 155006 BergenMob: 958 97 [email protected]

Forbundstyret i NVIO 2012/2014

Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene

Kameratstøttetelefonen: 800 48 500

Mental Helses hjelpetelefon116123

Kirkens SOS815 33 300

Krisetelefon, Forsvaretsgrønne linje: 800 30 445

Hærens styrkers senter for pårørende: 800 89 520Sjøforsvarets pårørendetelefon 800 87 850

Luftforsvarets pårørendetelefon 69 23 71 96

Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 33 321

Bekymringstelefonen Voksne for barn: 810 03 940Anonyme alkoholikere:911 77 770anonyme narkomane: 90 52 93 59

Hjelpetelefoner

Ola van den Eynden: NVIO avd Alta,Hammerfest, Hav-øysund, Kvalsund,Midt-Finmark, Sør-Varanger, Tana,Trømsø

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø,Gildeskål, Meløy ogRødøy, Harstad, Mo-sjøen, Ofoten,Troms, Vesterålen,Mosjøen, Salten ogTMbn veteranfor-ening

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og

Hitra, Namdal, Nord-møre, Oppdal,Romsdal, Rørås ogFjellregionen, Sunn-møre, Svalbard, SøreSunnmøre ogTrøndelag.

Bent Ove Røthe: NVIO avd Bergen,Førde, Haugaland,Kvinnherad og Voss.Einar Haarberg:NVIO avd Aust-Agder, Kristiansand,Mandal og Lister,Rogaland

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og

Toten, Glåmdal,Gudbrandsdalen,Hadeland, Hamar,Hedemark, Kongs-berg, Valdres ogRingerrike

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker ogBærum, Drammen,Follo og IndreØstfold, NedreRomerike, Oslo,Sandefjord ogNordre Vestfold,Vestfold ogTelemark, Østfold ogØvre Romerrike.

President Odd Helge OlsenSkarpelunden 12 A4623 KristiansandMob: 408 34 501Tlf: 38 08 74 [email protected]

Visepresident Heidi J. BrudalSteinliveien 7,3518 HønefossMob: 943 01 [email protected]

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vitil å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer forhvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktigperson. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs sidepå Facebook. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

Facebook og web

WEB

FACEBOOK


:medlemsservice:

38

NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 AltaTelefon: 78 60 08 51, Mobil: 99 04 22 40 [email protected], www.alta.nvio.no

NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 AskerMobil 97479965Privat [email protected] www.asker-berum.nvio.no

NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 93 03 45 85 [email protected] www.aust-agder.nvio.no

NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf ArnesenKollåsen 505116 UlsetMobil: 91301697Tlf: 55 20 32 [email protected] www.bergen.nvio.no

NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: 91 53 60 22, Telefon: 75 58 02 93 [email protected] www.bodo.nvio.no

NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl AnderssenHans Hansensvei 42, 3021 DrammenTelefon: 32834649Mobil: 900 39 575 [email protected], www.drammen.nvio.no

NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 90 57 90 44 [email protected], www.follo.nvio.no

NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 FrøyaMobil: 91633656 [email protected], www.froya-hitra.nvio.no

NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: 99231886 [email protected] [email protected]

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75754696, M: 90821766 - T (a): 75710522 [email protected], www.meloy.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik KolstadStorgt. 34, 2843 EinaTelefon: 61191672Mobil:[email protected]

NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: 41 39 93 44 [email protected], www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Øyvind RustenOlav Aukrusts veg 11 A2618 LillehammerMobil: 48261386Tlf:61260095 [email protected]

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg MunkelienNedre Ulven veg 108, 2720 GrindvollTlf: 61326370, Mobil: [email protected]

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50543 [email protected], www.hamar.nvio.no

NVIO avd. HammerfestLeder: Gunnar Olaf BollePostboks 182 Sentrum,9615 HammerfestMobil: 91736198 [email protected]

NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 [email protected] www.harstad.nvio.no

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10036 [email protected], www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 90 99 65 55 [email protected] www.havoysund.no

NVIO avd. Hedmark Leder: Johs SkogsrudHåkon Håkonssonsvei 20 B2618 LillehammerTlf: 61262801, M: [email protected]

NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44 3617 Kongsberg, Mobil: 48273922 [email protected], www.kongsberg.nvio.no

NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn WiggenOdderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S.Tlf: 38 040 08 38Mobil: 93 24 88 [email protected]

NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. KvalsundOlderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78463788, Mobil: 41573546 [email protected], www.kvalsund.nvio.no

NVIO avd. Kvinnherad Leder: Asle Sund Haugaveien 145460 Husnes Tlf: 53472362 [email protected]

NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 [email protected], www.mandal.nvio.no

NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Ola van der Eynden 9710 Indre BillefjordMobil: 48185079Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 [email protected] www.midt-finnmark.nvio.no

NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. NamdalLeder: Lars Petter SkaanesFossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 91312731, tlf: 74270294, [email protected]

NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 122013 SkjettenMob.tlf [email protected] www.nedre-romerike.nvio.no

NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 16530 AverøyM: [email protected] www.nordmore.nvio.no

NVIO avd. OfotenLeder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 76 95 70 83 [email protected]

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO

Lokalforeningsoversikt


:medlemsservice:

39

NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 90834719 [email protected], www.oppdal.nvio.no

NVIO avd. Oslo Leder: Atle PaulsenRavnkolbakken 390971 OsloMob:922 99 678 [email protected]

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten UrvikKveldssolgata 78, 8618 Mo i RanaTelefon:75159789Mobil:[email protected] www.rana.nvio.no

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Eivind Hansen Pb 51, 3533, Tyristrand Mobil.: [email protected] www.ringerike.nvio.no

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 HundvågMobiltelefon: [email protected], www.rogaland.nvio.no

NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 [email protected], www.romsdal.nvio.no

NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 72 40 63 11 [email protected] www.roros.nvio.no

NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: [email protected]

NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjordTlf: 997 93 383, Mobil: 99793383 [email protected], www.sandefjord.nvio.no

NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum6000 Ålesund Telefon: 70 13 19 18Mobil: 99 71 86 21 [email protected] www.sunnmore.nvio.no

NVIO avd. SvalbardLeder: Arild LiePB. 0153, 9171 LongyearbyenMobil: [email protected]

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Telefon: 91 36 74 [email protected]

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 HessengTelefon: 78999469, Mobil: 99094967 [email protected], www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18Mobil:41 25 03 93 [email protected], www.tana.nvio.no

NVIO avd. Telemark bataljonLeder: Erik TorpMobil: 90645977Adresse: Gustava Kjellandsvei 73610 KongsbergMail: [email protected]

NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 40029817 [email protected]

NVIO avd. Tromsø Leder: Frank Stormo Langnesvn 51B 9016 TromsøMobil: [email protected]

NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 91 61 69 20 [email protected], www.trondelag.nvio.no

NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47255678 [email protected], www.valdres.nvio.no

NVIO avd. Vestfold og TelemarkLeder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: 480 13 [email protected] www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. VesterålenLeder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 46897710 Telefon: [email protected]

NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 91148811 [email protected], www.voss.nvio.no

NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette BlixIdd, Skottene gård1765 HaldenTlf: 69196321Mobil: [email protected], www.ostfold.nvio.no

NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 90 56 89 92 [email protected] www.ovre-romerike.nvio.no

Sist oppdatert 12.12.12

Forbundets høye beskytter:Hans MajestetKong Harald V

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

Sekretariatet:NVIO, bygning 60P.B 1550 Sentrum

0015 OsloTelefon 94 01 22 00

[email protected]

Forbundets hjemmeside: www.nvio.no

Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433

Fung. Generalsekretær:Thor Lysenstøen

mobil: 990 92 481e-post: [email protected]

Kommunikasjonssjef:Katrine Sviland

Mobil: 93883600e-post: [email protected]

Kommunikasjonsrådgiver:Hege Kofstad

[email protected]: 412 33 448

Leder kameratstøtte:Knut Østbøll

Mobil: 91 17 63 51e-post: [email protected]

Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012201,

e-post: [email protected]

Organisasjonssekretær: Vibeke Strand,

mobil: 94012200, e-post: [email protected]

Rådgivere:Organisasjon: Bjørn Næss

Mobil: 90 87 08 85e-post: [email protected]

Helse: Geir StamnesMobil: 99 72 13 24

e-post: [email protected]

Familiestøtte: Irene Ulstein Soleimmobil: 47 35 48 01,[email protected]

Husk å melde adresseforandring

til NVIO


Returadresse: NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Verver du 3 nye medlemmer får du vårt nye flotte medlemsnål i «gull» eller capsm/logo

Verver du 5 nye medlemmerfår du termokrus m/logo eller drikkebelte fra Craft

Verver du 7 nye medlemmerfår du Rosendahl vannkaraffel med 6 vannglass

Verver du 10 nye medlemmerfår du en stor og praktisk bag med hvit logo

Bli medlem i NVIOObs! Bruk blokkbokstaver!

Fullt navn: ...........................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnummer/sted: .............................................................................

Fødselsdato: .......................................................................................

Telefon/mobil: ....................................................................................

E-post: .................................................................................................

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Svarsending 00900-407

Vika 0127 Oslo

NVIO er stadig det største veteranforbundet iNorge, med over 7000 medlemmer. Men vi vetdet finnes mange veteraner der ute, og vi vilgjerne introdusere disse for kameratskapet - ogfor arbeidet NVIO gjør for veteraner.

Men da trenger vi deres hjelp!NVIO har rekruttering som et hovedsatsings-område, og vi ønsker spesielt å nå ut til flere

yngre veteraner. Målet er å øke medlemsmassenmed 25 prosent. Vi oppfordrer derfor allemedlemmer til å verve nye veteraner i tiden frem-over!I vervekampanjen for 2012 vil det bli flere flottehovedpremier som ved slutten av åretvil bli trukket blant medlemmer som har vervet.Hovedpremiene blir avslørt i første nummer avSjekkposten 2013.Husk at vinnersjansen øker jo flere nye medlemmerdu verver!

Jeg har ikke tjeneste-gjort ute, men støtterNVIOs formål, og ønskermedlemsskap.

Jeg er pårørende ogønsker medlemsskap.

Fyll ut og legg svarslippeni postkassen - porto er betalt.

Du kan også melde deginn via våre nettsider -www.nvio.no

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Verv en veteran - vinn flotte premier


Documents

Sjekkposten nr 6 2012