Skal vi hjelpe barna også? · Bildebok for barn om Akuttseksjonen - vise at mor / far / søsken er godt ivaretatt - enkel forklarende tekst Nina Lien Osen 06.02.20 Akuttpsykiatrikonferansen

Skal vi hjelpe barna også? Barn som pårørende i akuttpost.

Hva er vi pålagt, hva er mulig og hva sier barn og foreldre?

Nina Lien Osen, Akuttseksjonen Østmarka, St. Olavs hospital 06.02.20 Akuttpsykiatrikonferansen

Oppfølging av pasientens barn - en lovpålagt oppgave fra 2010

• Helsepersonelloven §10a

• Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

• Helsepersonelloven §10b

• Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at en forelder eller et søsken dør.

• Pårørendeveilederen https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder

Nina Lien Osen 06.02.20 Akuttpsykiatrikonferansen

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder

Hva betyr loven i praksis? Nasjonale fagprosedyrer om barn som pårørende

Helsepersonell i Norge skal:

• Identifisere pasienters mindreårige barn / søsken

• Tilby informasjon og støtte til barn og foreldre

• Bistå med å kontakte nettverk og relevante hjelpetjenester

www.fagprosedyrer.no


http://www.fagprosedyrer.no/

Ulike mål med barnesamtaler i ulike sammenhenger

• Alt helsepersonell: Informasjonsgivende og støttende samtaler – når barn er pårørende

• Barnevern og politi: undersøkende og avdekkende samtaler - ved omsorgssvikt, vold og overgrep

• BUP: utredning og behandling av barn – når barn er syke / har problemer selv

Øvreeide, 2009


Hva sier psykisk syke foreldre og deres barn?

• Barn av psykisk syke foreldre rapporterer lavere livskvalitet enn normalbefolkningen. Foreldrene tror at barnas livskvalitet er bedre enn barna selv beskriver. Barna ønsker informasjon, men får det ikke i tilstrekkelig grad. (Ruud mfl, 2015)

• Mye skam og skyld hos psykisk syke mødre, ber ikke om hjelp ved behov. (Halsa, 2008)

• Barn og unge føler seg alene med til dels svært alvorlige opplevelser og bekymringer, de ønsker å bli inkludert, sett og hørt, og informasjon om hva som skjer. (Trondsen, 2012; Osen, 2012)

• Sterk tendens blant barn og unge til å beskytte syke foreldre på bekostning av egne behov. (Osen, 2012)


Barns forestillinger om sykehus

Jente, 13: Jeg hørte at hun skulle på et sånt hjem…for de som ikke har det noe bra…. Jeg lurte på hvor hun egentlig var.

Osen, 2012


Barns beskyttelse av foreldre Jente, 15: Jeg følte på en måte at jeg måtte beskytte mamma’n min litt…. så hvis mamma fikk en sånn drøm…. så var det som regel sånn at hun var oppe om natta….. Da ble jeg ble veldig redd for mamma’n min……(forteller om mors psykotiske adferd) …. Da var hun redd for å dø og sånne ting….. så det var ikke så veldig hyggelig, da. Så vi var veldig redd og var med henne og oppe med henne om natten og trøstet mamma og sånne ting…

Osen, 2012


«Transgenerational mental health» - forebyggende intervensjoner

• Finland:

• ECFP (Effective Child & Family Program) Nasjonal strategi fra 2001:

• Bred tilnærming: Opplæring av helse- /sosial-/ pedagogisk personell i enkle forebyggende metoder overfor belastede familier (psykisk lidelse, rus, somatikk, kriminalitet, fattigdom)

• Intervensjoner: Let’s talk (Solantaus), Family Talk Intervention (Beardslee)

• USA:

• Family Talk Intervention (Beardslee)

• Family Options (Nicholson mfl.)

• Australia:

• COPMI (Maybery og Reupert mfl.)

• Bred opplæring av helsefaglig- og pedagogisk personell, e-læring

• Nederland:

• Bl.a. Child Talks, Parent–baby Intervention (van Doesum mfl.)

• Norge / Sverige:

• FTI (Beardslee), Child Talks (van Doesum), LT (Solantaus)


Generell eller spesiell tilnærming?

• Spesialisert manualbasert tilnærming - for komplisert og ressurskrevende for «alt helsepersonell» i møte med barn som pårørende

• Barns Beste, nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende:

E-læring for spesialisthelsetjenesten 10-15 min

• Akuttpost: her – og – nå, krisehjelp, henvise videre ved behov


Hva er mulig i akuttpost?

UTFORDRINGER:

• Kompleksiteten i å møte en hel familie i krise

• Store individuelle variasjoner mellom familier og barn

• Kort tid til å handle

• Mange parallelle situasjoner i en akuttpost som må håndteres samtidig

• Liten mulighet for å planlegge vakta

• Mange involverte som skal koordinere tiltak seg i mellom


Erfaringer fra arbeid med foreldre og barn ved

Akuttseksjonen avd. Østmarka

St. Olavs hospital


Åpenhet og generalisering bidrar til avstigmatisering


Østmarka sykehus – Akuttseksjonen - en bildebok for barn

Måten vi presenterer familietiltak på har alt å si

• Åpen, konkret, tydelig, generaliserende = familiestøtte er en selvfølgelig og lovpålagt del av avdelingens tilbud til alle foreldre og deres barn (og mindreårige søsken)

• Synliggjøring av fokus på barn og familie gjennom velkomstskilt, plakater, familierom, bøker og info-materiell. Leker, tavle, tegnesaker osv.


Bildebok for barn om

Akuttseksjonen

- vise at mor / far / søsken er godt

ivaretatt - enkel forklarende

tekst


Østmarka sykehus – Akuttseksjonen - en bildebok for barn

Samtaler med psykisk syke foreldre

• Individuell tilpasning

• Pasientens opplevelse av foreldrerolle og foreldrefungering

• Barnas situasjon og sykdommens eventuelle konsekvenser for barna

• Kartlegging av nettverk og evt. hjelpetjenester

• Informasjon om barns behov i krisesituasjoner / v foreldres sykdom

• Informasjon til nettverk, førstelinjetjeneste, barnevern

• Planlegge barnesamtale med foreldrene ved behov


De problematiske barnesamtalene – problematisk for hvem?

• «Ikke tid, ressurser eller kompetanse til å snakke med barn!»

• «Mor eller far vil ikke!» - eller….. er det egentlig vi som ikke vil?

• Bekymring for å volde mer skade enn gagn – begrunnet?

• Å møte barn på barns premisser (Grimsgaard, 2019; Osen 2012)

• Balansegang mellom overproblematisering og overforenkling

• Kravet om evidens – en manual for alt?

• Kan «alt helsepersonell» gjøre noe for å støtte barn som pårørende?



Barne- og familiesamtaler


• Barnets perspektiv • Informasjon, begripelighet, «hva skjer?» - konkret • La barna få snakke om sine opplevelser og

bekymringer • Felles språk og felles forståelse av sykdom og

konsekvenser • Planlegg med foreldre i forkant • Samtale med barna alene, i tillegg, hvis behov/ønske • Ikke alle barn ønsker å komme til sykehuset - NB • Anbefal enkel informasjon til viktige andre,

barnehage/skole - evt bistå ved behov, med samtykke Osen, Relling, Overvik, Glørstad, 2019 Øvreeide, 2009 Raundalen 2008 Pårørendeveilederen

Familiesamtaler som ikke blir som planlagt …….

• Ikke forvent harmoni og forutsigbarhet på akuttpost

• Barna kjenner foreldrene bedre enn vi gjør

• Tåle barns og foreldres vanskelige følelser og reaksjoner

• Hva galt kan skje som ikke allerede har skjedd?

• Rammer og plan for innhold med foreldre i forkant

• Ikke vike unna når barn åpner opp og deler det som er vanskelig (Grimsgaard, 2019; Osen, 2012)


Når samtykke ikke oppnås eller alvorlig sykdom medfører manglende sykdomsinnsikt og

forståelse for barnets behov - bidra også da til å ivareta barn som pårørende

• All involvering av barnet selv må være til barnets beste

• Snakk med barnet om det barnet allerede kjenner til

• Hvis barnet vet hvor forelderen får helsehjelp og hva han eller hun får hjelp for, gi informasjon om:

• muligheten for besøk

• hva barnet/ungdommen kan forvente av behandlingsinstitusjonen

• generell informasjon om tilstanden

Pårørendeveilederen kap.5.3, H-dir.

Fagdager Akuttseksjonen Østmarka januar 2020 Nina Lien Osen

Foreldre- og barnesamtaler Akutt Østmarka

0,00%

20,00%

40,00%

60,00%

80,00%

100,00%

120,00%

2015 jan.18 feb.18 mar.18 aug.18 sep.18 okt.18 feb.19 apr.19

Akuttseksjonen 2018-2019

Parent Talks Child/Family Talks


Østmarkas samarbeid med BFT og barnevernvakta

• Faste møter 4 g pr år

• Bli kjent med hverandres roller og oppgaver, bedre samarbeid, utnytte hverandres ressurser

• Rådgivning og anonym drøfting på telefon – barnevernets mottakstelefon


Konklusjon etter barn som pårørende prosjekt ved Akuttseksjonen Østmarka

• Kunnskap om og initiativ rundt pasienters barn har økt i personalgruppa

• Tematiserer barn og familie

• Kontakter barneansvarlige

• Kontakter barnevernet

• Antall foreldresamtaler og barne-/familiesamtaler har økt (jf. søylediagram)

• Høsten 2019: 8 «entusiaster» fra personalgruppa som er spesielt motivert for opplæring

• Deltakelse i barne-/familiesamtaler med erfarne kolleger, rollespill, veiledning



[email protected]

mailto:[email protected]

Children as next of kin Akuttseksjonen Østmarka

https://myalbum.com/album/JhJ7YLRplYkS


https://myalbum.com/album/JhJ7YLRplYkS

Referanser

• Beardslee et al. (2007). Long-term effects from a randomized trial of two public health preventive interventions for parental depression. Journal of Family Psychology, 21(4), 703-713. doi:http://dx.doi.org/10.1037/0893-3200.21.4.703

• Fagprosedyrer for barn som pårørende (2015) www.fagprosedyrer.no

• Grimsgaard, C. (2019): Om å holde noe av et barns liv i sin hånd. Samtaler mellom profesjonelle og barn som har psykisk yske eller rusavhengige foreldre: et etisk og narrativt perspektiv. Doktorgradsavhandling. Høgskolen i Innlandet.

• Halsa, A. (2008): Mamma med nerver. En studie av moderskap og barneomsorg i velferdsstaten når mor har psykiske helseplager. NTNU.

• Halvorsen, Killén, Grøgaard (2013): Hvorfor overser vi barnemishandling? Kommentarartikkel. Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 1, 2013; 133: 16 – 7

• Helsepersonelloven §10a, § 10 b, § 33

• Osen, N (2012): «Og så kom det noen og spurte: Har mamma’n din blitt gal?...» Å være barn som pårørende i voksenpsykiatrien – sett med barn og unges øyne. Masteroppgave i psykisk helsearbeid, HiNT.

• Osen, N., Relling, M.H., Overvik, M., Glørstad, T. (2019): Barne- og familiesamtaler når barn er pårørende. En praktisk håndbok for helsepersonell og barneansvarlige. Kommuneforlaget.

• Pikhala et al. (2012). Children in Beardslee’s family intervention: Relieved by understanding of parental mental illness. International Journal of Social Psychiatry, 58(6), 623-628.

• Punamäki et al. (2013). Effectiveness of preventive family intervention in improving cognitive attributions among children of depressed parents: a randomized study. Journal of Family Psychology, 27(4), 683-690.

• Raundalen & Schultz (2008): Kan vi snakke med barn om alt? Pedagogisk forum.

• Ruud mfl (2015): Barn som pårørende – en mulitsenterstudie. Helsedirektoratet.

• Trondsen, M (2012): Vi er ikke syke mennesker, vi har bare et behov for å snakke. Doktorgradsavhandling. En kvalitativ studie av en internettbasert selvhjelpsgruppe for ungdom med en psykisk syk forelder. UiT Norges arktiske universitet.

• Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten, Helsedirektoratets nettsider

• Waaktaar, T. (2011): Samme risiko, ulikt utfall. Forskning.no

• Øvreeide, Haldor (2009): Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Kunnskapsforlaget.


http://www.fagprosedyrer.no/

Documents

Skal vi hjelpe barna også? · Bildebok for barn om Akuttseksjonen - vise at mor / far / søsken er godt ivaretatt - enkel forklarende tekst Nina Lien Osen 06.02.20 Akuttpsykiatrikonferansen