SKAMFRI: Psykisk helse i Afghanistan · slik at menighetene som benytter seg av ressursene og som har økonomisk mulig-het, kan være med å bidra til at prosjektet kan fortsette

3 – 2 0 1 7 • Å R G A N G 1 1 4

JULEKAMPANJEN SKAMFRI:

Psykisk helse i Afghanistan

Bær hverandres

byrder

TEMA:

Vil gi lederskapene en ”reality check”

VEKSTAKADEMIET:

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904. I 2017 utgis tre nummer.

KONTAKTINFO E-post: [email protected] Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo Telefon: 23 32 57 50

ANSVARLIG REDAKTØR: Trond Filberg [email protected] Telefon: 41 22 88 88

REDAKSJONSSEKRETÆR: Rachel E. Olsen [email protected] Telefon: 975 85 454

GRAFISK FORM: Ravnbø design, ravnbo.com

TRYKK: Trykket av Erik Tanche Nilssen AS, Skien, sertifisert Miljøfyrtårn, Svanemerke-godkjent, samt med-lem i Innkjøperklubben Svanen og returordningen Grønt Punkt. Papir: innmat 100 g Profi matt, omslag 170 g silk.

PAKKING: GREP Grenland AS, Grep Vapro Skien

DISTRIBUSJON: Bring

OPPLAG: 4.300 stk.

REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god presseskikk og redaktørpla-katen. Om ikke annet er oppgitt, er foto fra Misjonsbladets arkiv og redaksjonsmedlemmer.

ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent, for alle medlemmer i våre menigheter og UNG-grupper, samt andre som er interessert. Registrering av adres-se skjer til bladet. Hver utgave er dessuten tilgjengelig på hjemme-siden misjonsbladet.no

ANNONSER: Annonsepriser er avhengig av størrelser og antall innrykk. Se informasjon på hjemmesiden til bladet eller send henvendelse til [email protected]

FORSIDEFOTO: Deltakere ved yrkesveilednings-programmet Basecamp nyter utsikten på Fløya ved Tromsø i september. Foto: Naomi Curwen

UTGIVELSESDATO: Misjonsbladet 3-17 ble utgitt 5. desember 2017

NESTE NUMMER: Misjonsbladet nummer 1-18 utgis omlag 26 mars 2018. Se øvrige frister og utgivelser på hjemmesiden. Tips og artikler kan sendes til [email protected].

www.misjonsbladet.no

Svane- merket trykkeri

I september deltok nærmere 170 speidere på Kombikurs på Hovden. I år kunne speiderlederkurset feire 20 år. Kombikurs er fortsatt Misjonskirken UNGs største ledertreningsarena for barne- og ungdomsarbeid.

INNHOLD3-17

Foto: Trond Filberg

Har du kjent på tanken om å gi opp? Det ble ikke slik du hadde tenkt. Da du trodde at du var gjennom det verste, kom det enda en bølge som reiste seg opp foran deg. I motgang er det fristende å gjemme seg under dyna eller stirre stivt på skotuppene. Noen fekter og slår rundt seg, i bitterhet eller sinne. Andre forsøker å flykte i skam. Ingenting av dette hjelper dem videre til et godt og fritt liv. En ny melding tikker inn. Nok en hendelse med ødelagte liv og tilbakeslag. I dag kan dette gjelde mange steder i verden. Et av landene som i årtier har lidd under konflikter og krigshandlinger, er Afghanistan. I år er det første gang vi skriver at det er i dette landet vi støtter prosjekter som hjelper mennesker videre i livet. Til nå har vi bare benyttet betegnel-sen Sentral-Asia av sikkerhetsmessige grunner. Men hele tiden har dette handlet om støtte til Afghanistan. Hvem våre partnere er må vi fortsatt beskytte. I Afghanistan støtter Misjonskirken Norge særlig to prosjekter. Det ene er rehabiliteringstiltak for men-nesker med funksjonshemminger. Det andre er et senter som hjelper mennesker med traumer og psykiske plager. Dette er formålet for årets julekampanje som du kan lese mer om i bladet. Vi tenker langsiktig i vårt internasjonale engasje-ment. Vi gir ikke opp, selv om omstendighetene ser håpløse ut. Hvert menneske er verdifullt. Du har stor verdi. Din neste like mye. Da Jesus kom til jorden var det ikke for å skaffe seg et stort navn blant folkeskarene mens han levde. Han tenkte lengre og dypere. Han la grunnlaget for at Guds rike skulle komme nær til alle mennesker. Det grunn-laget står fast også i dag. Frelsen i troen på Jesus tåler både motgang og smerte, for han vant over all ondskap. Så når vi blir trette og motløse, kan vi løfte blikket og tenke på Jesus (Hebreerbrevet 12,1-15). Han tålte dom og straff, så vi ved Guds nåde kan stå oppreiste i vår hverdag og ta imot ny styrke og fornyelse ved Ånden og Bibelens ord. La oss være fredens mennesker som Gud har glede i, slik englene sang ved Jesu fødsel (Lukas 2,14). Det gir

langsiktige virkninger så flere rundt oss holder ut og får nytt håp for morgendagen.

KOM

MEN

TAR

Ikke gi opp

20 I gode og onde dager 22 Styrker vi folkehelsen?

AKTUELT:4 Nye UNG-ressurser

8 Julekampanjen – Skamfri

35 Nytt nettmagasin for foreldre

FASTE POSTER: 6 Ledere

30 Våre prosjekter

36 Ansgarskolen

40 FOLK

42 Hva skjer?

43 BEi31

TEMA: 18 Bær

hverandres byrder

ANSVARLIG REDAKTØR

OG KOMMUNIKASJONSLEDER

NYHETER

Ungdomslederne våre har gjerne travle hverdager og skal rekke over mye, gjerne i en mindre stil-ling eller på frivillig basis. Nå ut-vikler UNG nye taleressurser for å hjelpe våre i det lokale UNG-arbeidet. Tema og innhold får ungdomslederne selv være med å bestemme.

Høsten 2016 satte UNG i gang med det unike samarbeidet om taleres-surser for ungdomsarbeidene. Nå

er produksjonen av ressursene for våren 2018 i full gang, og den første av taleseri-ene, som har fått tittelen ”FAKTISK?”, er allerede klar til bruk. – Vi ønsker også at dette skal være res-sursbesparende for menighetene. I stedet for at vi sitter på hver vår haug og jobber med de samme tingene, så vil vi sende ut noe som alle kan ta i bruk, fortel-ler ungdomskonsulent Markus Kvavik. I tillegg til jobben som ungdomspastor i Misjonskirken Lyngdal, er han ansatt i UNG for å utvikle fellesressurser for ungdomsarbeid.

Kreativt arbeidI praksis foregår det slik at misjonskir-kenes ungdomsarbeidere og -pastorer en gang i halvåret kalles inn til en felles sam-ling hvor man jobber med utviklingen av taleressursene. Markus forklarer at man på denne måten ønsker å bidra til enda større enhet mellom menighetene. – På samlingene har vi fokus på å bygge relasjoner, be sammen og å lytte til Gud etter hva vi skal forkynne til ungdommene våre det neste halvåret. Deretter startes det en kreativ prosess i grupper. Her deler vi hva vi opplever at Gud har talt til oss, og så har vi en idemyldring rundt hvordan vi kan presentere dette på en kreativ og god

måte, forklarer Markus. Alle forslag fra gruppene sendes så til Markus, som har ansvaret for å produsere selve ressursene, i samarbeid med ung-domskonsulent Mats Sveindal og daglig leder i UNG, Svein Aksel Nakkestad.

Ønsker flere medTil nå har mellom 10 og 20 ungdoms-arbeidere vært til stede på samlingene. Foreløpig er det menighetene i de sørøst-lige delene av landet som i størst grad som har engasjert seg og tatt ressurspakken i bruk. Tanken er at denne ressursen skal være for alle menigheter i Misjonskirken Norge som har et ungdomsarbeid. – Dette er ikke ment som en tvang-

strøye, noe du må gjøre, men som en ressurs som vi håper kan bli til nytte i ungdomsarbeidet. Vi tror at vi blir ster-kere sammen. Derfor håper vi at enda flere menigheter ønsker å koble seg på og bli en del av dette, sier Markus. Alle menigheter som ønsker det får gratis tilgang til ressursene. UNG har satt en frivillig kontingent på 3 000 kroner, slik at menighetene som benytter seg av ressursene og som har økonomisk mulig-het, kan være med å bidra til at prosjektet kan fortsette.

AV RACHEL E. OLSEN

Lager taler i fellesskap

Bilder fra filmene laget for undervisningsseriene "Netflix-alderen" og "Nytt liv", produsert av Richard Fossland.

4 MISJONSbladet 3-1 7

Et herlig knippe av ti nye, unge pastorer deltar på Misjonskirken Norges yrkesveiledningsprogram Basecamp. I løpet av en toårs periode skal de møtes til fire moduler med tema-ene åndelig fordypning, kirkens oppdrag, menig-hetsledelse og samfunns-forståelse. Basecamp er ment å gi nyansatte menig-hetsarbeidere best mulig start på sin tjeneste. 18.-21. september var deltakerne samlet i Tromsø for modul en, og ble der mottatt med fantastisk gjestfrihet av Frimisjonen. Her ble det mye latter, reflekterte samtaler og god undervisning. De ulike modul-stedene holdes hemmelig frem til avreise, men modul 2 vil være et sted i Europa i april 2018. Sentralt ansatte gleder seg til å følge denne gode gjengen videre, og håper noe av grunnlaget for en bærekraftig tjeneste kan legges i løpet av Basecamp.

Basecamp

SMÅNYTT

Kombikurs

Det er fortsatt god oppslutning og stor stemning for Kombikurset til Misjonskirken Speiderkorps. I år deltok 167 på kurset som i år feiret 20 år! Jubileet ble markert med blant annet to store marsipankaker og bursdagssang. Kombikurset er fortsatt UNGs største ledertrenings-arena. Deltagerne er speidere fra tolv års alderen og oppover til godt voksne ledere. Selv om flere ting er forandret på programmet gjen-nom årene, er kurset fortsatt populært og aktuelt for nye generasjo-ner med kommende speiderledere.

Lager taler i fellesskap– Hvert halvår produseres fire taleserier.

– Ressurspakken deles via google drive og dropbox.

– Dette produseres til hver taleserie:• Bilder til sosiale medier• PowerPoint-maler• Introduksjonsark med info om taleserien,

aktuelle bibeltekster og lovsanger, ulike eksempler og illustrasjoner

• Smågruppeopplegg • En kortfilm.

– Høsten 2017 har ungdomsarbeiderne fått tilgang til taleseriene ”Kleint”, ”Netflix-alderen”, ”Nytt liv” og ”Serr”.

– Temaene for første halvdel av 2018 vil være:

1. ”FAKTISK?” – stiller spørsmål ved noen av det samfunnet vil fortelle oss. Rett og slett en fak-tasjekk på om det vi hører egentlig fungerer å leve etter!

2. ”JESUS” – hvem er Jesus? Hvem er han for oss i dag? Jesus er vår frelser, vår herre og vår venn!

3. ”HVORDAN HAR DU DET…. EGENTLIG?” – om å snakke sant om livet, både når det er bra, ikke så bra og når vi har noe som holder oss tilbake.

4. ”DU HAR EN PLASS” – følger ulike bibelske per-soner, for å se hvordan de fant sin plass i Guds store historie. Vi har alle en plass i Guds plan, og Gud har store tanker og planer for hver enkelt. Vi ønsker å spørre ungdommene våre: Har du funnet din plass i Guds store historie?

Fakta

Er dette noe din menig-hets ungdomsarbeid kan ha nytte av? Finn mer informasjon og se eksempler, på mknu.no/ung-taleressurs. Spørs-mål? Kontakt Markus på [email protected]

5MISJONSbladet 3-1 7

mer og mer opp for meg, at synd er noe langt mer alvor-lig og dypere enn mine spede forsøk på å leve rett og godt innfor Gud. Synd er også noe systemisk som vi er fanget av og knapt kan komme ut av. Vi lever i en verden hvor byrder og goder er systematisk skjevt fordelt. Det er del av vår kollektive synd som mennesker. Vi er alle krenkere, ikke fordi vi vil, men fordi vi knapt kan finne en måte å unngå det på. Ett eksempel: Hvor finner man klær man med 100 prosent sikkerhet kan vite at arbeiderne, transportøren m.fl. har fått en rettferdig lønn? Som kirke tror vi på en Gud som har skapt alle i sitt bilde. Det er vårt ansvar som kirke å arbeide for likeverd og rettferdighet for alle mennesker, at Guds rike skal komme og hans vilje skje. Profeten Amos oppleves aktuell som aldri før, 2777 år etter sin død. Vi lever nå og kan tale hans budskap til vår verden. Like aktuell, og enda mer kjærkommen, er mannen som ble født i en stall i Betlehem ved vår tidsregnings begynnelse. Han som 33 år senere endte opp med å full-føre sin fars vilje og forsone verden med seg selv ved sin død på korset. Han er vår verdens fremste håp og budskap!

God jul!

De siste månedene har #metoo blitt et begrep på sosiale medier. Mennesker som har opplevd sek-suell trakassering og krenkelser har stått frem og

fortalt sin historie. ”Krenkere” har blitt avslørt i stort omfang. De fleste av sakene kjennetegnes av at det har vært det man kaller for asymmetrisk forhold. Skjevhet i makt og styrkeforhold. Det er mange tragiske historier som har nådd offentligheten. Med media og offentlighe-tens flomlys på, har symmetrien på en måte endret seg, slik at den krenkede har fått mulighet til å reise seg og fortelle. Amos bok i det gamle testamentet forteller også om asymmetri. Det er ikke seksuell trakassering som er tema, men skjevhet i makt og økonomi. Gud taler via profeten Amos om at Israel krenker ”småkårsfolk og knuser de fattige” (Amos 4:1). Vi lever i dag i en verden preget av sterk asymmetri. Det er som alltid den sterkeste part som ”eier” definisjonsmakten, om hva som faktisk skjer og ikke skjer. #metoo rammer oss kanskje ikke per-sonlig – vi krenker da ingen? Men kan det være at profetens ord kan ramme oss likevel? Hva om tiggere vi møter på vei til jobb, flyktnin-ger, fattige, minoriteter, forfulgte, psykisk syke, romfolk fikk sin egen hashtag som #metoo. Hva ville de ha sagt til oss?

Da jeg vokste opp i kirken snakket vi mye om synd som enkelthandlinger vi måtte unngå. Etterhvert gikk det

LED

ERE

Ditt rike komme...

Les Øyvinds blogg på mknu.no/haraldseid

ØYVIND HARALDSEID, GENERALSEKRETÆR


«Tusen byar brenner ned, men eg har 4G. Med superduperhastighet, så eg kan sende ut. Min dypeste medlidenhet og kjenne fred oppe i min penthouseleilighet. Og eg trengar'sje se verden når alt eg

har lyst å se e meg sjøl. Denne skjermen kommer til å bli det siste som eg ser før eg dør. Vekk meg opp.» Gabrielle vekker meg opp med denne låta. Jeg har ikke lyst til å være den kjipe gamlingen, men «vi må snakke om sosiale medier». Jean M. Twenge har skrevet ei bok om den nyeste fors-kningen på ungdom og unge voksne i USA. Først og fremst skriver hun om utviklingen fra rundt 2012, da smarttelefon og sosiale medier virkelig ble allemannseie. Funnene i nasjonale undersøkelser i USA viser en dramatisk utvikling for selvmord. Det var 46 % flere tenåringer som begikk selvmord i 2015 enn i 2007. Depresjonsraten økte med 50% for jenter og 21% for gutter fra 2012 til 2015. Mest sannsynlig henger økningen i selvmord og depresjon sammen med inntoget av smarttelefoner og sosiale medier, skal vi tro Twenge. Hun viser frem en mengde grunner til hvorfor sosiale medier har en slik negativ effekt. Hun spør åpent om tilbakegangen i ansikt til ansikt sosialisering vil føre til at denne generasjonen vil få underutviklede sosiale evner. Hun hevder det allerede er undersøkelser som antyder at det er tilfellet. Da Moses drøyde noen lange dager på fjellet sammen med Gud, så ble folket utålmodige og krevde at det ble laget en ny gud, som kunne lede dem. Aron bøyde av for presset og laget det de ville: en gullkalv. Foreldre står også overfor et press. Barn og ungdom ønsker skjermenes umiddelbare tilfredsstillelse. Skjermene og sosiale medier bærer med seg mange gode muligheter, men de kan også bli en gullkalv. En viktig del av det å bli moden som menneske og disippel, er evnen til å vente og til å bli var sin indre stemme og sin egen indre kreativitet. Hvordan skal man bli moden så lenge skjermene stadig drar blikket bort? Bort fra min indre ensomhet, bort fra blikket til medmennesker, bort fra Den Levende Gud. Det blir et effektivt hinder for utviklingen av en levende og moden tro og det å bli et modent menneske. Og hva skjer når en generasjon vokser opp uten virkelig å kjede seg? Vi skal velge våre kamper med omhu. Denne kampen er en av de vi må vinne, for å bevare hjertene til våre barn og unge, og oss selv. Her handler det mye om at foreldre må ta van-skelige prater med sine barn og ta noen upopulære avgjørelser.

Hva er viktigst? AV OG TIL BLIR VI SATT PÅ PRØVE om hva som er viktig i livet vårt. Vi blir lett styrt av følelser og omgivelsene våre. Sånn er det av og til. Det er lov til å vise følelser. Vi skal få være lei oss og til og med sint om vi får negative for-andringer i omgivelsene våre. Det som er faren med å bli styrt av følelser på den måten, er at vi lett kan glemme hva som har verdi for oss. Ta for eksempel urettferdig-het og grådighet. Det er to følelser som kan ødelegge mye for oss om vi gir de rom. Når noen gjør noe dumt mot oss, eller om noen er urettferdige og grådige, så er vi kalt til å ”vise medfølelse og være gode, milde, ydmyke og tål-modige” som det står i Kolosserbrevet 3,12.

Jeg har selv kjent på urettferdighet flere ganger og jeg har ofte reagert med sinne. Når jeg kjen-ner på at folk har gjort meg urett, for eksempel tatt noe fra meg som var mitt, så har jeg kjent på grådighet. Jeg vil ha det tilbake, for det var jo mitt! Gud sier at vi skal bære over med hveran-dre og vise kjærlighet. Vi skal tilgi hverandre. Når jeg gjør dette som står i Kolosserbrevet, så kjenner i hvert fall jeg veldig godt at jeg fylles med ro og fred, i stedet for hat og sinne. Det er et så mye bedre sted å være! Tenk så mye vi har å være takknemlig for! Dersom noen gjør deg urett, kan du vende dine tanker til takk for alt du har og alle du har rundt deg som vil deg godt. For meg er det mer verdifullt med god familie, gode venner og god helse enn tingene jeg eier. Så hvis noen tar fra meg noe av tingene mine, selv om det for eksempel er noe jeg har brukt mye penger på, så er det ikke det som er viktig for meg her i livet.

Oppfordrer alle til å lese Kolosserbrevet 3,12-17 når du står i noe vanskelig eller kjen-ner på urettferdighet. Kanskje det er de bibelversene du skal lese på neste speidersamling eller patruljemøte?

ANITA DENCKER ISAKSEN

SPEIDERKONSULENT I MSK

www.mknu.no/speider

Les Svein Aksels blogg på mknu.no/sveinaksel

SVEIN AKSEL G. NAKKESTAD, DAGLIG LEDER I UNG

Presset fra den digitale gullkalven


Afghanistan – landet som ikke kunne navngis

I 1997 tok Misjonskirken Norge en avgjørelse om å arbeide i et land der vi ikke kan gjøre forkynnende menighetsarbeid, men kun diakoni. Valget falt til slutt

på Afghanistan. I tjue år har Misjonskirken Norge vært med å tjene det afghanske folket, via en anerkjent, interna-sjonal partnerorganisasjon som har vært etablert i landet siden 1966. Vi har tidligere også hatt utsendte fagarbeidere i landet.

I sommer hadde vi besøk av generalsekretæren til vår part-nerorganisasjon. Han reflekterte rundt hvordan det ser ut å være aktivt tilstede i et land der kirke slik vi kjenner den ikke får eksistere. Tenk deg en elv. Det er en stor stein som står i veien som sier at misjon og forkynnelse ikke går i dette landet. Men elven stoppes ikke av en stein, den finner andre veier rundt. Så vårt arbeid består i å følge disse andre veiene og vise mennesker i Afghanistan Guds kjærlighet ved å hjelpe dem med de ulike praktiske og sosiale behovene som finnes. Vårt arbeid handler blant annet om å la blinde få se, sette mennesker fri fra mentale fengsel, la folk glede seg over nytt liv fordi fødselen gikk bra eller bidra slik at jenter blir

KAMPANJE

verdsatt på samme måte som gutter. Gjennom arbeidet viser vi mennesker at Gud ikke har glemt dem, og vi erfarer at der folk for lengst hadde gitt opp, oppstår det nytt håp. Dette får vi lov til å være en del av! Arbeidet Misjonskirken Norge konkret støtter handler om reha-bilitering for mennesker med funksjonshemming og arbeid innen psykisk helse. De siste 40 årene har det vært krig og konflikt i Afghanistan, noe som har gjort landet til et av verdens fattigste. Vi har av sikkerhets-messige årsaker måttet unnlate å offentliggjøre at vi har engasjement i Afghanistan, og har av den grunn omtalt det som Sentral-Asia. Vår partner er kjent av landets myndigheter og operer åpent, og har nå gitt sine internasjonale partnere anledning til å omtale hvilket land det gjelder. I samsvar med vår partner så velger vi imidlertid å ikke offentliggjøre navnet på denne organisasjonen.

TEKST: JON-ARNE HOPPESTAD

Visste du at vi har arbeid i Afghanistan? Noen har hørt det muntlig, for andre er det kanskje helt nytt.

MISJONSbladet 3-1 78

– JULEKAMPANJEN 2017

SKAMFRIÅrets internasjonale julekampanje går til prosjektet Senter for mental helse i Afghanistan, der det særlig jobbes med kvinners psykiske helse. Det er spennende at vi nå kan omtale hvor vi jobber, og vi håper dere vil finne det interessant å lese mer om konteksten til Afghanistan og helsearbeidet som drives i løpet av julekampanjen.

Psykiske lidelser har på tvers av kulturer og i mange ulike land lenge vært skam-belagt og preget av mangelfull forståelse. Mangel på kunnskap opprettholder skam og virker stigmatiserende på mennes-ker som rammes av psykiske lidelser. Det fører til feil diagnostisering og dermed dårlig behandling, som bare gjør vondt verre. Det hindrer også mange i å søke hjelp fordi de tror det er dem det er noe feil med, og at det ikke kan behandles.

I Afghanistan har en slik overbevisning fått fatale utfall. Det ble rapportert om kvinner som valgte å sette fyr på seg selv.

Internasjonale fagarbeidere oppdaget fort at dette var forsøk på flukt av perso-ner med utfordringer knyttet til psykisk helse. Kjennskapen til psykiske lidelser var begrenset hos afghansk helseperso-nell. Som en respons på dette ble pro-sjektet Senter for mental helse startet av vår partnerorganisasjon. I dag er de en anerkjent aktør innen helsearbeid i flere regioner i dette krigsherjede området. Vi har valgt å kalle årets julekampanje for Skamfri, fordi dette arbeidet bidrar til for-ståelse, mer åpenhet og behandling som setter mennesker fri fra skambelagte men-tale fengsel.

Vi håper dette arbeidet er noe som enga-sjerer, og som du og din menighet finner det meningsfullt å støtte. Takk for din gave!

GIVERINFO:Vipps: beløp til 132749Gavekonto: 3000 15 10300, merk «skamfri – julekampanjen»

MISJONSbladet 3-1 7 9

KAMPANJE

Kunnskap som setter fri

Klinikk og opplæringBehandling av psykiske lidelser var preget av overtro og ritualer. Senter for mental helse fungerer som en klinikk for behand-ling og et opplæringssenter for helse-personell. Målet ble å øke kompetansen innen psykisk helse til både offentlig og privat ansatte. Samtidig måtte det jobbes med bevisstgjøring i lokalsamfunnet. I

2006 ble selve klinikken bygd og startet, og i dag leverer de helsetjenester på høyt nivå. Bare i 2016 ble det gjennomført over fjorten tusen konsultasjoner, og tilbake-meldingene er gode både fra pasienter, pårørende og ansatte. Kvinner er overre-presentert blant dem med psykiske lidel-ser i Afghanistan. 60 % av behandlingene på klinikken er derfor rettet mot kvinner.

En mor (28) forteller:“For noen år siden fikk min datter anfall. Jeg tok henne med så hun kunne bli bedt for, men helsesituasjonen hennes forble uendret. Folk foreslo en rekke mistenkelige løsninger, men disse virket heller ikke. Da tok jeg henne med til denne klinikken, og legene begynte å spørre om symptomer. De forsto raskt at hun hadde epilepsi. Vi fikk

Senter for mental helse i Afghanistan:

Da helseprogrammet ble startet av vår partner i 1996 var det en stor utfordring at forståelsen av psykisk helse var lav i lokalsamfunnet, og kunnskapen til helsepersonell var mangelfull.

1973: Kongedøm-met fra 1700-tallet avskaffes i et stats-kupp, Afghanistan blir republikk.

NYERE HISTORIE:

1978: Nytt statskupp, kommunis-tisk parti overtar makten. Omfat-tende reformer som jordreform og styrking av kvinners rettigheter. Oppstår borgerkrig mellom kom-munistregjeringen og konserva-tive, islamske grupperinger.

1989: Sovjetunionen trekker styrkene ut. I maktvakuumet fortsetter krigførin-gen mellom ulike opprørsgrupper.

1979: Sovjetunionen invaderer for å støtte kommunistregjeringen. Opprørsgruppene, kalt Mujahedin, får internasjonal støtte av bla. USA, Pakistan, Saudi-Arabia, Iran og Kina. Over en million mennesker dør i krigen, flertallet sivile. 5-10 millioner afghanere drives på flukt.

1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995


Jeg husker at jeg for sju år siden ble angrepet og banket opp. Jeg sa ifra til mamma at jeg var redd. Siden har jeg jevnlig opplevd skjelvinger og anfall. Fordi jeg skjelver ler folk av meg, og de kaller meg gal.- Jente 15 år

AFGHANISTAN Hovedstad: Kabul

Befolkning: 31,6 millioner

Areal: 653 km2

Etniske grupper: Pashtunere 42 %, tadsjikere 27 %, hazaraer 9 %, usbekere 9 %, aimaker 4 %, turkmenere 3 %, andre 6 %

Offisielle språk: Dari og pashto

Religion: Sunnimuslimer 80 %, sjiamuslimer 19 %, andre 1%

Kilde: FN-sambandet 2015

utskrevet medisin. Nå takker jeg gud, fordi siden behandlingen begynte så har anfal-lene blitt kraftig redusert, og det ser ut som problemet kan bli helt borte. Jeg fikk også veiledning om hvordan jeg skal opptre når anfallene kommer»

For å sikre en profesjonell og etisk behandling av pasienter får helsepersonell som sykepleiere og jordmødre viktig opp-læring innen psykisk helse. 67 sykepleiere fikk grunnleggende innføring i behand-ling av enkle psykiske diagnoser sist år. Ti psykiatrispesialister har blitt utdan-net siden 2012, og omtrent hundre leger får hvert år klinisk psykiatrisk opplæring. Kunnskapen de får er helt nødvendig for å gi riktig behandling og møte mennesker som har det vanskelig på en god måte.

En sykepleier forteller:«Som sykepleierstudent møtte jeg ei dame ved en klinikk som hadde epilepsilignende anfall. Hun var tvunget til å gifte seg med en mann hun ikke likte og hverdagen bestod av mye krangling. Vanlig behand-ling for kvinner som henne var plasebo. Vi pleide å forklare at de ville få svært alvor-lige bivirkninger av «medisinen» vi ga,

med mindre de begynte å løpe raskt. De fleste begynte å løpe og vi diagnostiserte dem med at de latet som. Denne kvinnen løp ikke og tilstanden hennes forble den samme. Ved klinikken har jeg nå lært den riktige behandlingen for kvinner med psy-kiske lidelser. Jeg har lært å snakke med dem, lytte til bekymringen deres, forklare for familien og henvise dem til spesialister for riktig behandling. De trenger virkelig hjelp, jeg vet nå at de ikke later som»

Ut av klinikken, inn i landsbyenI løpet av 2018 vil det skje større endringer i måten vår partner jobber med psykisk helse på. Den afghanske staten ønsker å ta større ansvar for klinisk behandling av psykiske lidelser. Det har ligget i kortene hele veien at klinikken i fremtiden skulle overdras til lokale myndigheter, og dette vil skje i løpet av 2018. Samtidig som vår partner vil jobbe mindre klinisk så vil de trappe opp det gode arbeidet de gjør i lokalsamfunnene. De har gjennomført opplæring utenfor helsesektoren, med blant annet lærere og religiøse ledere med innflytelse lokalt. Mer kursing og flere støttegrupper er en vei de vil gå videre. 1568 pasienter har

Kilder: FN-sambandet 2017, BBC 2017, www.fn.no/Konflikter/Asia/Afghanistan, www.bbc.com/news/world-south-asia-12011352

gjennomgått et treningsopplegg om psy-kisk helse som gjør dem til ressursperso-ner på området. Nøkkelpersoner som får opplæring holder kurs i ulike landsbyer. Der tar de opp tema som angst, stress, depresjon, voldelig atferd og stoffmisbruk. En ekstern evaluering påpeker at denne gruppen er stor nok til å kunne få reell innflytelse og skape varig endring i sitt nærområde. TV, radio og et eget maga-sin brukes også aktivt for å spre bevissthet rundt psykisk helse i befolkningen.

TEKST: ØYVIND SLÅTTA

1996: Taliban får kontroll over Kabul, strengt islamsk styre blir innført. Taliban tillater terrornettverket al-Qaida å etablere hovedbase i Afghanistan.

2001: USA invaderer og styrter Taliban- regimet i Kabul etter terror- angrepet 11. september.

2007/08: Taliban gjenvinner mye av kontrollen over østlige og sørlige deler av Afghanistan.

2014: NATO trekker sine styrker ut, gir kontrollen til den afghanske hæren. Få internasjonale tropper blir igjen for opplæring av hæren. Konflikten mellom Taliban og regjeringsstyrkene fortsetter.

2017: FN rapporterer at det totale tallet på skadde og drepte sivile i Afghanistan har økt år for år siden 2012. IS har blitt en aktør i konflikten, noe FN frykter vil føre til kamper mellom sunni- og sjiamuslimer i landet.

2002: NATO påtar seg ansvaret for sikkerheten i landet.

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017


Befolkningens fysiske og psykiske behov blir utfordrende å imøtekomme når sikkerheten er ustabil. Likevel skal vi huske på at Afghanistan og folket som bor der er langt mer enn det som kommer frem i media. Også der leves et hver-dagsliv. Med sorger og gleder, tradisjoner, fami-lierelasjoner, tro, arbeid og hvile. Det handles på markedet, drikkes te, brettes papirfly, læres språk og konkurreres fra hesteryggen.

«Afghanistan er utrolig vakkert, har du et kamera er det flotte motiv overalt» sa generalsekretæ-ren til vår partnerorganisasjon i en presentasjon av landet. Det er en side vi ikke er vant til å høre.

Konflikten og sikkerhets- situasjonen er en del av bildet, og har definitivt satt sitt preg på landet og folket. Krig og konflikt øker ulikhetene mellom folk, som gjør det vanskelig å bygge opp igjen et land.

Foto

: Ann

e M

argr

ethe

Man

dt-A

nfind

sen

FOTO: FRA VÅR PARTNERORGANISASJON I AFGHANISTAN


HUN ER PSYKOLOG og har jobbet 12 år ved Modum Bad. For tiden skriver hun en doktorgrad om tilknytning i guds-relasjonen i regi av Modum Bads fors-kningsinstitutt og Menighetsfakultetet. Et steinkast unna kontoret i Oslo har vi satt oss på Kaffebrenneriet for en samtale om psykisk helse og psykisk lidelse.

– Psykisk helse er noe alle har. Det hand-ler om følelsene og tankene våre, om hvor-dan vi har det. Men hva er egentlig psykisk lidelse?– Jeg skal prøve å svare enkelt på det, selv om det føles umulig å få til, smiler Kari. Akkurat som alle har vondt i kroppen til tider, så kan vi alle ha vondt i sjelen. Det er en helt normal del av det å være men-neske, og vi kan kalle det psykisk smerte.

Det skal være der og er en del av fargene i tilværelsen vår. En kjærlighetssorg er for eksempel en åpenbar psykisk smerte.

– Så det er noe med å ikke sykeliggjøre det som er helt normalt å kjenne på? – Ja det er mye smerte som er en vanlig del av livet, som må få lov til å være der. Men når det går over en grense kaller vi det en psykisk lidelse. Det er akkurat som med den fysiske kroppen, når symptom-nivået og plagene går over en viss grense kaller vi det sykdom og går til behandling. – Psykiske lidelser er veldig mye forskjellig som har det til felles at det rammer den psykiske funksjonen. Eksempler kan være angst, depresjon eller traumer. Noen blir født med gener som kan gjøre at de utvikler vansker med å

Kari Halstensen En samtale med psykolog

– Jeg ønsker arbeid med psykisk helse veldig vel-kommen. Om vi mister den dimensjonen av syne mister vi samtidig mulig-heten til å møte og forstå en smertefull side ved menneskelivet, forteller Kari Halstensen.

>>

KAMPANJE


kontrollere stemningene inni seg. Eller det kan være post traumatiske stresslidel-ser som utløses av skremmende hendelser.

– Er det utbredt?– Ja! Flertallet av oss opplever psykisk lidelse i løpet av livet. Noe av dette blir diagnostisert og behandlet, mens mye for-blir stille og skjult smerte som enkeltmen-nesker kjemper med. Det er et tankekors at det kan være så utbredt og likevel så mange som tror de er alene om å ha psykiske lidelser, og vegrer seg for å søke hjelp. – Det er komplekst, og det er en del av mennesket det er viktig å møte med omsorg, forteller Kari. Det er noe trygt i at vi kan beskrive en psykisk lidelse, mange opplever det som en lettelse fordi de skjønner at de ikke er alene og ser at mange andre har opplevd de samme symptomene. Samtidig er det veldig viktig å aldri miste av synet at det er et indivi-

duelt menneske som opplever dette på sin egen personlige måte, understreker hun.

Å MISTE TRYGGHETEN– Er det faktorer eller situasjoner som gjør oss mer sårbare for å utvikle psykiske lidelser?– Psykiske lidelser utløses alltid i et nært samspill mellom arvelig sårbarhet og livsbelastning, altså stress. Dette kan ha mange ulike sammensetninger. Du kan ha lav arvelig sårbarhet og høy livsbelast-ning, og du kan ha høy arvelig sårbar-het men lite livsbelastning, og begge deler vil kunne slå ut i samme type psykiske lidelser.

– Afghanistan og Norge er to vidt forskjel-lige kontekster. Er psykiske lidelser noe universelt? – Det er veldig vanskelig å svare på. Jeg tror du vil finne gjenkjennelig smerte og lidelse overalt, fordi det er et dypt felles-

skap i det å være menneske. Om vi tenker oss et land i krig så vet vi at menneskene der lever med et svært krevende livsstress. Når mennesker mister trygghet og kon-troll så skjer det veldig mye, som jeg tror er universelt menneskelig. Reaksjonene kan få ulike uttrykk og kultur kan spille inn på måten vi reagerer på, men selve sårbarheten og redselen tror jeg er ganske fellesmenneskelig. Det gir oss en mulig-het til å leve oss inn i hvordan det er å leve i en krigssone. Vi, som aldri har opp-levd det, vil ikke kunne forstå det ordent-lig, men vi kan få tak i biter av det via vår egen sårbarhet. Vi kan for eksempel tenke oss hvordan det ville vært hvis vi var utrygge hele tiden eller redde for å miste dem vi elsker. Hva skjer om vi lever i det over tid? I tillegg har psykologisk fors-kning fortalt oss mye om hva som skjer med mennesker når de lever med vedva-rende stress og ikke kommer ut av det. Da blir vi utmattet, apatiske og utvikler ofte

>>

KAMPANJE


depresjoner. Og det kan utløse lidelser som post-traumatisk stresslidelse.

– Hvilken rolle spiller kunnskap når det gjelder forebygging og behandling av psykiske lidelser?– Som i alt helsearbeid er kunnskap veldig betyd-ningsfullt, og utgangs-punktet for å forstå. Jo mer vi vet jo tryggere blir vi, og jo tryggere vi blir jo bedre blir vi til å møte mennesker som har det vanskelig på en god måte. – Kunnskap er vesent-lig for å gi riktig behand-ling, men opplevelsen av å forstå kan også bli en snublestein. Det vi har av kunnskap er med på

å styre hvordan vi oppfatter verden rundt oss. Dermed kan kunnskap også lede til at vi overdriver eller undervurderer betyd-ningen av noe vi ser, tenker eller opplever. Mennesker har lett for å gå i tankefeller som er forårsaket av kunnskap som ikke er nyansert nok. Så kunnskap er nødven-dig, men må brukes med følsomhet og klokskap.

SKAMFRI – Vi har kalt julekampanjen Skamfri. Hvil-ken rolle spiller skam innen psykisk helse? – Skam kan være en destruktiv kraft som tar fra et menneske mot, håp og selvrespekt. Skam har den egenska-pen at den kan fylle ut hele selvbil-det. Det kalles global skam og leder til en opplevelse av at «det eneste som er sant om meg er at jeg er feil». Da er skam-

Skam kan være en destruktiv kraft som tar fra et menneske mot, håp og selvrespekt.

FAKTA KRIG OG PSYKISK HELSE Verdens helseorganisasjon rapporterer at krig og katastrofer har stor innvirkning på menneskers psykiske helse, og at andelen med psykiske lidelser har en tendens til å dobles i kjølvannet av kriser.

Kilde http://www.who.int/features/factfiles/men-tal_health/mental_health_facts/en/index3.html

men farlig og ødeleggende for en persons psykiske helse. – Samtidig er det viktig å vite at skam-men har to ansikt. Den kan være øde-leggende, og den kan være sunn. Den naturlige, ærlige skammen er en viktig del av livet vårt, som regulerer grensene mellom oss. Skammen er en lynrask og spontan reaksjon som kommer når andre har gått over grensene våre. Når noen viser skam over egne svik, bygges den til-liten som trengs for at den skamfulle skal kunne begynne på veien mot en gjen-opprettelse. Jeg har brukt ordet skamfri-het i betydningen å ha friheten til å ta inn den skammen som er sann og avvise den skammen som er løgn. – Å forstå disse ulike typene skam gir et helt annet utgangspunkt for å ta imot seg selv og ta imot andre. Noe av det fineste jeg opplever i gruppeterapi er still-heten som følger etter noen har fortalt om noe som oppleves skamfullt. Det er en helt egen stillhet, som kommer når mennes-ker kjenner seg igjen i hverandre. Løgnen

som skammen forteller er jo at du er feil og ikke hører til i fellesskapet. Men sann-heten er at evnen til å kjenne skam melder deg inn i fellesskapet.

– Bakgrunnen for at Senter for mental helse ble startet var flere tilfeller der kvinner valgte å sette fyr på seg selv. Er skam med i bildet her?– Ja det tror jeg kan være en skamrespons. Noen ganger vekker skam en intens impuls til å unnvike. Å sette fyr på seg selv kan være en handling utløst av skam som gir et intenst behov for å bli borte. En annen impuls som ofte følger av skam, er en sterk aggresjon rettet mot egen person. Å sette fyr på seg selv kan også tenkes å komme av denne typen skamimpulser. – Skam preger ikke bare enkeltmen-nesker, men kan også være en felles opp-levelse for en gruppe eller en hel nasjon. Når et land er i krig kan skam være et innslag i den psykiske bensinen, som fyrer opp under konflikten mellom ulike grupperinger. Det handler om å kreve sin rett, slå tilbake når man har blitt krenket, om å føle seg undertrykt og mindreverdig og reise seg opp for å si ifra. Og det kan handle om å påføre fienden skam gjen-nom bevisste krenkelser.

TEKST: NAOMI CURWEN


VIGGO FOR TWEENS2Misjonskirken UNG tilbyr tre omfattende undervisningspakker for tweens, med barne- og familieforkynner Viggo Klausen. Dette er spennende ressurser som passer inn i trosopplæringen Levende tro.I hver pakke inngår episoder med film og samtaleopplegg med veiledning for ledere. Filmene er beregnet på tweens i alderen 10 til 15 år. Ressursene egner seg godt i smågrupper og i større samlinger med tweens.

Tre undervisningspakker:Viggo for tweens 2 (2017)Viggo og Chris for tweens (2015)Viggo for tweens 1 (2013)

Misjonskirken Norge leder an i skyenMisjonskirken er midt i en stor overgang hvor mange av dataløsningene erstattes med Cornerstone. Menigheter og UNG-grupper får integrerte verktøy for medlemshåndtering, givertjeneste, nettside og frifond-rapportering. Dette handler ikke bare om teknologi som skal være rimeligere, enklere og mer effektiv. For oss i Kommunion handler dette om å elske mennesker gjennom å skape fremragende teknologi som gjør at menighetene kan yte omsorg og tjenester til sine medlemmer, givere og kontakter. Vi er takknemlige for tilliten vi er vist ved å kunne bygge dette sammen.

[email protected] 07316 Leveres av

Visste du at Cornerstone brukes som organisasjonssystem i store, nasjonale organisasjoner innen frivilligheten?

Cornerstone er forøvrig en norskutviklet teknologi med kunder i mer enn 10 land :-)

i

SKALERBART

LAVEREKOSTNADER ØKT

SIKKERHET

Hver pakke koster 199 kroner. Bestilles og informasjon på nettsiden: www.mknu.no/tweens

Kr 199 per pakke

16 MISJONSbladet

Hva slags grupper har UNG?I presentasjoner og oversikter heter det at UNG har over 180 grupper, det vil si lokallag som er registrert hos Misjonskirken UNG. Men hva slags grupper er dette egentlig?

I 2016 ble det registrert 198 UNG-grupper. Over 65 prosent (130 grupper) av disse er barne- og ungdomsarbeid som ungdomsklubber, tweens-arbeid, søndagsskoler, barnegrupper og andre aktivitetstilbud for barn og ungdom. Den største typen grupper av disse igjen er søndagsskoler, med 39 avdelinger. I tillegg kommer de 17 speidergruppene som tilhører Misjonskirken Speiderkorps (MSK). I fjor ble det registrert 694 speidere i disse gruppene. Litt mer overraskende er det kanskje at utenom det nevnte, er over 18 prosent UNG-grupper med sang som hovedaktivitet. Det er alt fra barnekor, babysang, ungdomskor og sangteam. Det er blant annet 22 barnekor, sju lovsangsteam for ungdom og fem ungdomskor. I 2016 ble det dessuten registrert 15 menigheter med konfirmantgrupper. Det var dette året registrert 416 konfirmanter, hvorav Randesund misjonskirke hadde hele 124 av disse.

Gode venner i UNGDen evangeliske forsamling Majorstua i Oslo, Misjonskirken, er ikke registrert som en menighet i Misjonskirken Norge, men de har tre barne- og ungdomsgrupper registrert i UNG. Det er søndagsskolen, barnekirka og ungdomsarbeidet It’s Friday. En annen menighet som er tett knyttet til vårt kirkesamfunn er Guds Menighet på Vegårshei. Selv om de ikke er medlemmer i kirkesamfunnet har de sin speidergruppe med 54 medlemmer registrert i MSK. Utenom dette er åtte såkalte frie UNG-grupper lokalisert i Vest-Agder og Telemark.

TEKST, FOTO OG GRAFIKK: TROND FILBERG

Kviteseid Misjonskyrkje har en av 39 registrerte søndagsskoler i UNG.

To dagers generalforsamling27.-28.april er det Generalforsamling i Misjonskirken Norge, på Scandic Oslo Airport på Gardermoen. Valg av general- sekretær og ny strategiplan er blant hoved-sakene.

Generalforsmalingen starter fredag klokken ti på formiddagen og avsluttes klokken fire lørdag ettermiddag. I tillegg til selve forhand-

lingene, vil arrangementet gjennomføre eiermøte for Ansgarskolen og et fellesseminar. Fredag kveld vil det være en storsamling med ordinasjon av nye pastorer i Misjonskirken Norge. På Generalforsamlingen er det valg av hoved-styre, kontrollkomité, predikant og menighetsråd, valgkomité og revisor. Valgkomitéens leder er Ove Gundersen. Foruten godkjenning av årsberetning og regn-skap, vil valg av generalsekretær og strategien for perioden 2019-2022 være blant de viktige sakene til behandling. Øyvind Haraldseid ble valgt til generalsekretær i seks år for perioden 2012-18. Hovedstyret har fått ja fra Haraldseid for å fortsette i stillingen i fire nye år, og vil derfor fremme dette for generalforsamlingen. Hovedstyret vil dessuten legge fram en lovsak om å endre valgperioden for medlemmer i Hovedstyret fra to til fire år.

TEKST: TROND FILBERGFOTO: NAOMI CURWEN

www.mknu.no/gf18

Forrige generalforsamling i 2016 ble holdt i Stjørdal. Der ble det stemt for å endre opplegget slik at generalforsam-lingen fikk en kortere ramme for arrangementet.


Styrken i fellesskapet


HOVEDTEMA

Styrken i fellesskapet

Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov.Gal 6:2

Hva gjør det med våre menigheter om vi ikke har plass til det uperfekte? Er det rom for å snakke om det vanskelige, der vi ikke strekker til, der vi synder? Er våre menigheter fellesskap hvor vi bærer hverandres byrder, på tvers av generasjonene?


HOVEDTEMA

Forleden hørte jeg morgenandakten til NRK. Innledningen fanget min oppmerk-somhet umiddelbart. Andaktsholderen begynte nemlig med å stille noen spørs-mål, som ”Har du vært forelsket? Har du kjent på sorg? Er det forhold i livet ditt som virkelig gleder deg?”

Han konkluderte med at om du har kjent på noe av dette, ja, da har du psykisk helse. Etter å ha ufarliggjort selve begrepet, sa han noen bevingede ord til hjelp for de mange som sliter med sin psykiske helse.

Å se andreDet er bra at dette temaet løftes frem og blir snakket om, ikke minst i våre menighetssammenhenger. Da Universitetet i Agder nylig hadde psykisk helse og uten-forskap som tema på et seminar, fortalte en av studen-tene at det var mange som slet. Det hadde han også gjort, men med ham hadde det gått bra fordi noen så ham og brydde seg. Er det noe Bibelen minner oss på, så er det at vi har en Gud som ser oss og som bryr seg. Vi kan lese om gud-fryktige menn og kvinner som virkelig hadde utfordrin-ger, men som ble sett av Gud. Ofte var det vel slik at Gud viste sin omsorg ved å sende mennesker i deres vei som fikk være til hjelp. Som sitt ypperste bevis på sin omsorg for mennes-

I gode og onde dager


>>

ker, ble Gud selv menneske, da han sendte sin sønn som «tok bolig iblant oss», og gjennom hele sitt jordeliv viste oss sann nestekjærlighet og medvandring. Jesus viste gjennom både ord og gjerning at det å bry seg om sine medmennesker er vesentlig del av det å tilhøre ham og tro på ham.

Plass til ærlighet?David innrømmet i sin fortvilelse at «så lenge han tidde, tærtes han bort» (Salme 32:3) Han hadde gjort noe skikke-lig dumt og opplevde som mange andre at det ikke nyttet å fortrenge det eller gjemme det bort. Men da han fikk snak-ket ut om det og bekjent det, var det som om byrden han bar ble løftet av ham. Det er nærliggende å tenke at menighetene våre, som jo er tuftet på en tanke om å være et fellesskap av frelste syndere,

virkelig skal bidra til god psykisk helse. Mange ganger fungerer menigheten som gode fellesskap og er til stor hjelp for dem som går der. Så må vi være ærlige nok til å innrømme at noen kan oppleve å være alene, selv innenfor rammene for fellesskapet. Noen ganger kan menighetens aktiviteter skape en større opplevelse av å ikke få det til. Når sant skal sies, er det slik at noen forteller om at menighetsfelleskapet rett og slett gav dem en forverret psykisk helse, da de opplevde å ikke strekke til. Eller at det ikke var plass til dem slik de var, med det de bar på. Den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer peker kanskje på noe vesentlig når han i sin bok ”Fellesskap og bønn”, sier at vi rik-tignok har fellesskap med hverandre som troende og fromme, men ikke som usømmelige og syndere. Han utdyper: «Det gud-fryktige fellesskapet tillater jo ingen å være syndere. Derfor må enhver skjule sin synd overfor seg selv og fellesskapet. Vi får ikke lov til å være syndere. Derfor blir vi alene med vår synd, i løgnen og hykleriet, for vi er nå engang syndere».

Lære av JesusJeg slutter aldri å glede meg over, og for den saks skyld forun-dre meg over, at Jesus alltid hadde tid for mennesker med behov som søkte ham. Som menighet kan vi bli så opptatt av våre store visjoner og betydelige aktivitetsnivå, at vi mister av syne viktig-heten av å se og å bry oss. Jesus vendte ofte oppmerksomheten mot den ene. Etter å ha forklart atter engang for disiplene hvorfor han var kommet, at hans viktigste oppgave var «å gi avkall på sitt eget, og fornedre seg selv og bli lydig til korsets død», for å låne ord fra Paulus, kan vi i Lukas evangelium lese om hvordan Jesus stopper ved den ene trengende og spør: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? En annen fantastisk beretning er hvordan han møter disi-plene som var på vei til Emmaus. Selv om han visste at hans tid på jorden var knapp, tok han seg tid til å gå en hel dagsmarsj med disse fortvilede mennene. Slik kunne de få satt navn på det som plaget dem og tømt seg for vanskelige tanker og usikkerhet. Så begynte Jesus «å fylle på» igjen med det som stod i Skriften. Han viste seg som en sann medvandrer. Jesus fortalte oss at vi skulle være lys i verden. Han var klar på at det vi gjør, og ikke gjør, mot en av hans minste, det gjør vi mot ham. En klarere oppfordring om å bry oss om våre med-mennesker av alle slag er vanskelig å tenke seg. Jesus ønsker at menigheten skal bry seg, og jeg tror han ønsker at vi i hans ånd skal bidra til god psykisk helse hos mennesker rundt oss og blant oss. Paulus skriver til galaterne at de skal bære hverandres byrder,

I gode og onde dager

Vi må være ærlige nok til å innrømme at noen kan oppleve å være alene, selv

innenfor rammene for fellesskapet.

Foto: Rachel E. Olsen


Tomt...?

og på den måten oppfylle Kristi lov (Gal 6:2). Han hadde skjønt det. Hans oppfordring til menigheten i Galatia er en oppfordring vi med stor fordel kan ta inn over oss i våre menigheter i dag. Bibelen taler altså ganske så klart om menighetens rolle som formidlere av Jesu kjærlighet og nåde. Han sa i sin avskjedstale til disiplene, at som Faderen hadde sendt ham, slik sendte han sine disipler.

Sunne fellesskapDavid opplevde det som noe betydelig negativt å ikke få snakket ut om det som plaget ham. Da han så endelig fikk lettet sitt hjerte, skrev han en fantastisk salme. I Jakobs brev oppfordres vi til å bekjenne syndene og be for hverandre, slik at vi kan bli helbredet (Jakob 5:16). Johannes sier det så sterkt i sitt første brev, at dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv og sannheten er ikke i oss (1. Joh 2:12). Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Jeg må innrømme at jeg ofte har kjent på et savn av gode og trygge arenaer i våre menigheter, hvor det er naturlig og legi-timt å sette navn på det vi sliter med i livet. Slik at vi lettere kan bære hverandres byrder og bekjenne syndene for hveran-dre. Slik at våre forsamlinger kan være fellesskap hvor vi ikke må late som om det står bedre til enn det det faktisk gjør. Jeg tenker vi her rører ved en bibelsk kjerneverdi. Det at menigheten kan være et sted som bidrar til god psykisk helse og lar mennesker få utvikle seg i et trygt fellesskap, så vel åndelig som medmenneskelig.

AV ALLAN NESET, MENIGHETSRÅDGIVER I MISJONSKIRKEN NORGE

>>

Foto

: Tro

nd F

ilber

g Kulturministeren varsler historiens andre frivillighetsmelding i 2018, 11 år etter den første. Ut fra offentlige ut-talelser og dokumenter de siste to ti-årene, kan man si at frivillighetens bidrag og funksjon for folkehelsen, har blitt gradvis mer anerkjent.

Hva så med våre misjonskirker? Hvor befinner vi oss i et folkehelseperspektiv?Mens de klassiske helsetjenestene har fokus på indi-videt, skal folkehelsearbeid ha et fokus på befolk-ningen. En trend i nyere tid har vært å jobbe for at folkehelse skal ligge bevisst i alle deler av samfunns-forvaltningen. Dette betyr at det i kommunen ikke bare er sektor for helse og omsorg som skal tenke på folkehelse, men også sektorene for kultur- og idrett, teknisk og byutvikling og skole og barnehage. Det offentlige skal også samarbeide med det private næringsliv og frivilligheten for god folkehelse. Det skal rett og slett bli lettere å gjøre gode valg for helsa.

Helse skapes der folk erFolkehelsearbeidet har i dag mindre fokus på syk-domsforebygging, og større fokus på det som frem-mer helsen. Våre omgivelser styrker eller svekker vår mulighet til å påvirke egen helse. Innen folke-helsearbeid kalles dette gjerne for ”helsefremmende settinger”. Dette kan være mye forskjellig, men de ”store” settingene er arbeidsplasser, skole, byer/kommuner og lokalsamfunn. Men også et håndballag, et kor og en syforening er eksempler på settinger.

Menigheten som folkehelseaktør


Menigheten som folkehelseaktør Anerkjennelsen av frivillig sektor

Hentet fra St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle:

Frivillige organisasjoner er sosiale møte-plasser som gjør det mulig å dyrke felles interesser på tvers av sosiale skillelinjer. Del-takelse i frivillige organisasjoner kan bidra til sosial inkludering fordi det gir muligheter for å utvikle vennskap og bli inkludert i et større sosialt fellesskap. Sosial inkludering handler om at enkeltindividet blir knyttet til samfunnslivet gjennom deltakelse på ulike arenaer. I tillegg til egenverdien ved delta-kelse i frivillige organisasjoner, bidrar frivil-lig sektor til vesentlig velferdsproduksjon.

Frivillige organisasjoner kan supplere offentlig innsats på følgende områder:

• Bidra til å fange opp og sette på dags-ordenen nye behov som bør følges opp med tilbud fra det offentlige

• Påvirke arbeidet med å videreutvikle vel-ferdsstaten gjennom å kritisere offent-lige myndigheter

• Utløse ressurser og tilby tjenester som utfyller offentlige tilbud.

Kilder: WHO, Regjeringen.no, Green & Tones og Scriven and Hodgins

Fakta

Med dette som grunnlag kan vi se menigheten som helsefremmende i tre perspektiv: 1. Menigheten som helsefremmende setting i seg selv.2. Menighetens aktiviteter og grupper

som helsefremmende settin-ger. Eks.: speidergruppa, koret, ungdomsklubben, cellegruppen

3. Menigheten som en av flere aktører for et helsefremmende lokalsamfunn.

Eks. samarbeid med idrettslaget, sanitetsforenin-gen, historielaget.

Konklusjon: En sunn og målrettet menighet er helse-fremmende, og skaper helsefremmende settinger hvor mennesker kan treffe andre, bruke sine evner, bli bekreftet, komme som de er, opp-leve kultur og ikke minst få et åndelig påfyll. Det er godt for helsa!

AV TOR MARIUS LANGÅS (32),

MASTERSTUDENT I HELSE-

FREMMENDE ARBEID VED

HØGSKOLEN I SØRØST-

NORGE, SYKEPLEIER I

RUSOMSORGEN OG FESTI-

VALSJEF FOR LIV & VEKST

SOMMERFESTIVAL.

FOTO

: TRO

ND

FILB

ERG


HOVEDTEMA

-Når man har valgt å flytte 120 mil vekk fra familie og barn-domsvenner blir dette veldig

viktig. Vi studenter henger mest med folk veldig nær vår egen alder. Jeg syns det er herlig å ha noen som har så god tid og så mange flere års perspektiv på ting å snakke med over en tekopp, forteller hun.

Lav terskelHun forteller at hun i flere år har ønsket å ha en mentor, men at det kan være van-skelig å spørre folk om. Måten medvan-drertjenesten i Frimisjonen er organisert gjorde det lettere for henne å ta kontakt. – Jeg kan selvsagt ringe både foreldre og besteforeldre å prate, men nå har jeg også ei "ekstrabestemor" i menigheten som til og med er litt utenforstående. Vi tror på den samme herlige Gud, så vi kan be sammen også, noe av det vakreste jeg

Da Solveig-Marie Oma (24) flyttet fra Trondheim til Tromsø i 2016 for å studere på Musikkonservatoriet, fant hun seg raskt et hjem i Frimisjonen. Selv om hun ikke vil omtale seg selv som ”stressa eller deppa nok til at det vil være naturlig å kon-takte psykolog”, tok hun kontakt med medvandrertjenesten, for å ha noen utenforstående og mer er-farne å prate med om livet.

vet om her i livet, forklarer hun.Frimisjonens medvandrertjeneste

Medvandrer og samtale- partner

Solveig-Marie Oma synes det var verdifullt å kunne benytte medvandrertjenesten da hun flyttet alene til Tromsø for å studere.


HOVEDTEMA

startet da Merete Forsdahl (ildsjel og styremedlem i Frimisjonen) og familien kom hjem etter å ha bodd ett år i USA. Menigheten de var en del av der, Menlo Church, hadde en aktiv medvandrertje-neste. Hun ønsket å starte noe lignende i Frimisjonen og etter litt planlegging og bønn spurte hun flere av kvinnene i kirka om de hadde lyst til å være med på dette. En av de som engasjerte seg i tjenesten var Bente Ødegård, som i dag leder tjenes-ten. Hun er utdannet psykolog og jobber i kommunen, med forebygging og psykisk helse for barn og ungdom og deres fami-lier. Hun tror ikke det er nødvendig med en slik type yrkesbakgrunn for å lede tje-nesten, men det kan være en trygghet å ha med. Særlig når det når det skal vurderes om samtaletilbudet ikke er tilstrekkelig for enkeltpersoner og det kan være behov for en annen type oppfølging. – Jeg ønsket å bidra med å følge opp de som skulle være medvandrere. Vi tror at mange trenger en medvandrer å gå sammen med i deler av livet sitt, for å dele liv og tro og håp. Vi ønsker at dette skal være et sted hvor man kan snakke sant om hele livet, forteller hun.

GrenserØdegård forteller at det kan være både fordeler og ulemper med å være ei lita menighet hvor ”alle kjenner alle”. – For noen kan det nok bli for nært å ha en medvandrer som man også omgås i andre sammenhenger, mens for andre oppleves det trygt eller uproblematisk. Medvandrertjenesten skal være et sted hvor man lytter og gir rom for Gud, både i eget liv og i den andres liv. Den som søker medvandrer skal oppleve å bli sett, både av medvandrer, men også av Gud. Kari Halstensen er psykolog ved Modum bad. Hun legger vekt på at sje-lesorg er noe som nettopp blir utøvd i menighetens fellesskap og ikke noe et enkeltindivid skal gjøre. – Det er viktig at sjelesorgen blir defi-nert som noe menigheten tilbyr og er en kjent del av dens virksomhet, og ikke er noe enkeltindivider holder på med i skjul. Hun presiserer at samtalene selvsagt skal beskyttes og at taushetsplikten er gjeldende, men at det er viktig at ingen er sjelesørger i ensomhet, men i et fellesskap. Som helsearbeider må man lære mye om grenser, og de samme behovene for å lære om grenser er også nødvendig, kanskje til

og med mer nødvendig, i menigheten. – Jeg har hatt kjennskap til menighet hele livet og vet at det lett kan skapes en kultur der folk strekker seg. Da ender du fort opp med å prøve å dekke behov på en urealistisk måte. Bevissthet om grenser er derfor viktig. Også er det veldig viktig at en sjelesørger ikke blir sittende og behandle alvorlige psykiske lidelser, det må henvises videre til profesjonell hjelp, fremhever Halstensen.

OppfølgingBente Ødegård i Frimisjonen forteller at de i medvandrertjenesten er nøye på å løfte frem at man som medvandrer skal ha nettopp disse grensene. De har satt opp klare rammer for tjenesten, blant annet har man et tak på antall samtaler man skal ha sammen. Om man vurderer å gå utenfor disse rammene, må man først drøfte dette med ledergruppa. – Som medvandrer skal man ikke overta ansvaret for den andres liv – og på seg selv kjenner man ingen andre. Man vil på enkelte områder enten være lik alle andre, lik enkelte andre eller lik ingen andre. Da de startet opp tjenesten i 2013, >>

Vi tror at mange tren-ger en medvandrer å gå sammen med i deler av livet sitt, for å dele liv og tro og håp. Vi ønsker at dette skal være et sted hvor man kan snakke sant om hele livet.

Bente Ødegård er psykolog, og ansvarlig for Frimisjonens medvandrertjeneste.

Foto

: Rac

hel E

. Ols

en


Selvopptatthet utfordrer fellesskapet

hadde de en medvandrersamling. Her snakket de om relevante tema, som kunsten å lytte, taushetsplikt, empati og speiling. De snakket om det å være bevisst på hva man tar med seg inn i samtalen, for å kunne skille mellom hva som er mitt og hva som er den andres, og å kunne ta imot det som blir sagt uten å korrigere. De tok også opp muligheter og begrensninger i det å være medvandrer. De forsøker å ha en fellessamling hvert semester for å følge opp de frivillige. – Etter hvert har vi ønsket å organisere en medvandrertjeneste også for ungdom-mer. Flere har også blitt spurt om å være medvandrer, også noen menn. Det betyr at vi nå har medvandrertjeneste for både kvinner og menn.

AV RACHEL OLSEN

MEDVANDRER - TJENESTEN I FRIMISJONENVår visjon: Vi ønsker å snakke sant om hele livet og hjelpe hverandre til å vokse i nåde og kjennskap til Gud.

Medvandring er: • en gjensidig og avtalt relasjon, hvor med-

vandrer viser omsorg for og gir deg støtte

• en konfidensiell samtale hvor du kan dele dine tanker og følelser og vite at du blir lyttet oppmerksomt til

• en ikke-dømmende relasjon hvor hele deg kan være kjent

• en hellig time fra travelhet for å bli mer oppmerksom på hva Gud gjør i ditt liv

Medvandring er IKKE:• å fikse andres liv

• å ta ansvar for andres liv

• å skape avhengighet eller manglende gjensidighet

• å utøve makt

Det å være kirke handler om at vanlige mennesker i ulike livssitua-sjoner har et felles fokus- nemlig Jesus, som vi samles rundt. I Jesus møter vi den ubetingede kjærligheten som gir oss verdi akkurat som

vi er. Samtidig utfordrer Han oss til å vende blikket ut over oss selv og mot hverandre, både når vi møtes i kirka, men også i hverdagens treffpunkt med kollegaer og naboer. I følge Folkehelseinstituttet fremmer det psykisk helse å leve i et samfunn som er preget av gjensidig tillit, sosial støtte og samhold. Jeg mener det er lik-hetstegn mellom disse verdiene og det vi som kirke er og ønsker å være. Hver og en av oss kan bety en enorm forskjell i møte med de menneskene vi alle-rede har rundt oss.

Sårbar studenttidForskning tyder på at slikt samhold og sosial støtte er særlig virksomt når man er utsatt for ulike påkjenninger. For studenter kan fasen hvor flytter hjemmefra og må begynne helt på nytt være en slik sårbar fase. Undersøkelser viser at så mye som 30% av studenter i Oslo er ensomme og vi vet at de unge utsettes for et prestasjonspress på flere arenaer. Hvordan møter vi som kirke dette behovet? Eirik Soldal, en av pastorene i Bjølsen Misjonskirke sammenligner det å tilhøre en kirke som å være et tre plantet i jorda. Der får man næring og mulighet for å vokse. Hvis du flytter treet til en annen hage vil det ta tid før røttene klarer å ta opp næring. Hvis du flytter treet hver uke vil det nesten ikke klare å ta opp næring i det hele tatt… Jeg vet det gjøres mye flott arbeid i møte med studenter og unge voksne. Det arrangeres gudstjenester, smågruppefellesskap og sosiale happeninger for å nå denne gruppen. I følge Folkehelseinstituttet vil dette være helse-

>>


Nå er det nedtelling til jul. Hvert år har jeg en blan-det følelse av frustrasjon

og barnslig glede over hvordan juletreet hos oss ser ut. Altså pyn-tingen. For noe i meg vil gjerne ha det stilrent med en fremtredende farge. Mens tre unger i produk-tiv julepynt-alder, tar det som en selvfølge at det er plass til alt de kan by på. Da blir resultatet ikke så ryddig og pent. Eller ensfarget. Sånn er det kanskje også i de sunne og misjonale menighetene – ikke så ensfarget. ”Matchen” er kanskje tilsynelatende tvilende. Helt ærlig, så ser det kanskje ikke så pent ut heller. Da kan jeg jo stille spørsmålet til oss som har slitt ut noen sko i menigheten, og som vet hvilken “stil” vi vil ha: Er det ikke litt frustrerende med de som har mot til å vise sine farger, selv om det ikke “matcher” min farge eller ser så pent ut? Var det ikke litt enklere om de andre skjulte det som er livets skarpe og sarte områder, og heller bare viste fram de duse fargene som ikke forstyrrer meg? For slik har jeg jo selv lært meg å passe inn...

Trygve Skaug skrev et dikt til ver-densdagen for psykisk helse, som

ikke bare traff den norske folke-sjela i magen – men kanskje også noen menigheter?

dikt til verdensdagenfor psykisk

helse.

det har blitt en

ryggmargsrefleksdet derfor deg og meg

det å“ta først på

din egen maskefør du hjelper andre”

Trygve kommer med en diagnose. Som svar har jeg “skrevet ut en resept” i all enkelhet:

Gjør det til en ryggmargsrefleks:Å ta AV min egen maske

før jeg hjelper andremed å ta av sin.

For husk:En gudstjeneste av mennesker

med masker påer et maskeradeball

og ikke et stedhvor Gud helbreder.

Maskerade

Selvopptatthet utfordrer fellesskapet

SKRÅBLIKKMaria Morfjord (37) er pastor i Farsund misjonskirke, sammen med mannen, Martin. Hun er fra Vesterålen, har bodd i København og kom så til Farsund.

fremmende fordi det kan fremme optimisme, posi-tivt selvbilde, gode vaner, mestring og evne til å takle motgang og belastninger i livet.

LykkejagJeg har så tro på kirka, på dette fellesskapet som jeg vet betyr en forskjell i mange menneskers liv. Men jeg er redd for én ting, og det er at egen selvopptatt-het skal hindre oss studenter og unge voksne fra å engasjere oss i èn kirke, og ett fellesskap. Hva foku-serer jeg på? Hvilket spørsmål stiller jeg meg selv? ”Hvor kan jeg få mest?” eller ”hvor kan jeg utgjøre en forskjell?”

”Lykke kan ikke forfølges, bare følge av noe” sa psy-kiateren Victor Frankl. Jo mer bevisst vi søker vårt eget og streber etter glede og lykke desto vanskeli-gere blir det å finne den. Jo mer vi strekker oss mot en mening utover oss selv, innenfor sunne grenser, desto mer lykke og bedre psykisk helse.

AV TURID SKJERVE LEKSBØ, TIDLIGERE

OMSORGSPASTOR I BJØLSEN MISJONSKIRKE,

NÅ FRIVILLIG SMÅGRUPPELEDER. FERDIG

UTDANNET PSYKOLOG I DESEMBER 2017.

– Studenttiden er en sårbar fase for ensomhet og prestasjonspress, skriver Turid Skjerve Leksbø. Bildet er fra Touchpoint Oslo, som hver uke samler studenter og unge voksne til fellesskap.

Foto

: Rac

hel E

. Ols

en


God stemning– Temaet for helgen var «Unik», og møtene inneholdt lovsang og taler av ypperste kvalitet, forteller Ellen Holt Skjerve som er Touchpoint-konsulent og ansatt i UNG. Hun har fått mange gode tilbakemeldinger. Underveis var det tid til gode sam-taler over måltidene, rusle i Grimstad sentrum, avslapning på kveldene med talkshowet «Heilt inni natta» og god festivalstemning. – Vi var så heldige å få låne det fan-tastiske nye bygget til Grimstad misjons-kirke, og menighetens folk hadde dugnad helt til siste timen for at vi skulle få en fin festival, forteller Ellen.

Inspirert til nysatsing?Fem aktuelle seminarer ble holdt. UNG-leder, Svein Aksel Nakkestad, hadde seminaret «Behind the scenes», om hvor-dan jobbe med disippelpuls og emosjo-nell helse i eget liv, mens generalsekretær Øyvind Haraldseid delte tanker og erfa-ringer om kall, relasjoner og oppdrag.Torben Joswig, snakket om pionerskap, starte opp arbeid og plante menighet, mens Odd Inge Elemy, bibelskolelærer på Ansgarskolen, hadde seminar om hvordan starte en Touchpoint-gruppe. Jens Kåre Lindal, pastor i Vågsbygd misjonskirke,

Plateslipp, talkshow, lovsang, gode samtaler og generell god stemning preget historiens første Touchpoint-festival 10.-12.oktober Det var 150 forhåndspåmeldte deltakere, men flere dukket opp i Grimstad misjons-kirke, som var vertskap for festivalen. De fleste kom fra en av de fem eksisterende Touchpoint-gruppene, mens andre hadde reist fra andre steder i landet. Enten fordi de var nysgjerrige på Touchpoint, eller fordi de ville være med på en kristen festi-val for studenter og unge voksne. I tillegg kom det en god gjeng fra området innom på kveldsmøtene, og medlemmene i UNGs landsstyre besøkte festivalen på lørdag.

Lanserte fersk EPTouchpoint-festivalen ønsker og hvert år lansere noe nytt. Denne gangen hadde en god gjeng fra Touchpoint, med Kim Ervik i spissen, jobbet med å skrive, spille inn og produsere en lovsangs-EP. Fire nye lovsanger i albumet «Fundament» er nå ute på alle steder en kan strømme musikk. Albumet ble lansert under lovsangskonserten lørdag kveld, og det var et vilt trøkk fra salen.

inspirerte til misjon og team i Romania. – Det er meldt om flere som er blitt tent på å starte opp menighetsarbeid andre steder i landet og reise ut for misjonen, forteller Ellen. Tilbakemeldingene på festivalen har vært gode. Flere deltakere sier at vennene deres som ikke kom på festivalen, har sagt at de skulle ønske at de hadde vært der likevel. – Så vi satser på å videreføre Touchpoint-festivalen til en årlig tradisjon der enda flere vil bli inspirert og engasjert for Jesus, sier en liten sliten men veldig fornøyd Ellen.

TEKST: TROND FILBERG

FOTO: SIV-ELIN SKOGLUND

Unikt treffpunktfor hele landet

Touchpoint-konsulent Ellen Holt Skjerve kunne melde om god stemning under historiens første Touchpoint-festival.


Disippelkorset– et felleskristent symbol

SE MER OG BESTILL på www.disippelkors.no

TILBUD TIL JUL!Sølvkors 27 millimeter kun kr 499! (ordinær pris 559)

Pins på jakkeslagetSelges i sølv- eller gullforgylt. Pris kr 70 per stk. Ved kjøp av 10 stk er totalpris kr 560.

Tinnkors med lærlenke, kr 240.

Sølvsmykke med lenke.Fås i følgende størrelser: 20 mm, 27 mm, 39 mm, 49 mm.Priser fra kr 510. Velg lengde på lenke selv.

Gullsmykke med doublekjede.20 mm, pris kr 2 370. 24 mm, pris kr 3 180.

Porto kommer i tillegg til prisene.

K jøp disippelkorset som smykke og jakkepins!

Bær disippelkorset som

et hellig smykke og en

bekjennelse til Guds sønn,

vår Frelser og Herre. La

korset synes i hverdagen!

Disippelkorset er designet av opphavsmannen Edin Løvås. Salg av smykkene forvaltes av Misjonskirken UNG og selges gjennom Hermon.

PAKKEPRIS:299,-

Hver DVD koster kr 179,-

KJEMPETILBUD! Kjøp alle tre DVD-er for kr 299!Les mer og bestill på www.hermon.no/misjonsforbundet_ung

Åpent hus er vår utrolig populære serie med kristent barne-tv. Programmene kan brukes i hjemmet eller som et alternativ søndagsskole-opplegg. I episodene møter du profezzor Ztein Gahl med sine rareste påfunn.

Tre forskjellige DVD med to episoder i hver DVD:

DVD #1: Episode 1: «Korsvask» Episode 2: «Finnes det bevis»

DVD #2: Episode 3: «Salt» Episode 4: «Storm i hjertet»

DVD #3: Episode 5: «Stillhet» Episode 6: «Bevar ditt hjerte»

Unikt treffpunktfor hele landet

29MISJONSbladet

– Vi oppfordrer menighetene til å sende hele lederskapet til Vekstakademiet. Sammen ønsker vi å ta pulsen på lokal-menighetens arbeid, og sam-tidig se fremover og stille oss spørsmålet: Hvilke prioriterin-ger kan vi gjøre, for å bedre nå vårt lokalsamfunn?

Planleggingen av Vekstakademiet 2018 er i full gang, og nasjonal leder Torben Joswig forteller at arrangementet vil være en viktig satsing i Misjonskirken Norge i 2018. Målet med akademiet er å være en katalysator, et sted hvor deltakermenighe-tene opplever å få en ny fart og retning i sitt lokale arbeid.

Tydelighet og prioriteringerAkademiet vil denne gang være et sam-arbeid mellom Baptistsamfunnet, Misjonskirken Norge og Misjonskirken

UNG, med Ansgarskolen og Randesund misjonskirke som vertskap. Arbeidet med å få på plass seminarholdere er i gang, og vil bli publisert på mknu.no/vekstakade-miet fortløpende. Joswig forteller at de er i kontakt med kirkeledere som har gjort drastiske grep i egen kirkesammenheng, for å navigere menigheten tilbake inn til kjernen av det som er menighetens opp-drag. Ledere som har turt å stille spørs-målene: Hva er det egentlig vi driver med? Når vi de menneskene vi er kalt til å nå? Joswig håper at disse ledernes erfaringer skal inspirere og utfordre deltakermenig-hetene på tydelighet og prioriteringer i deres lokalarbeid.

– Menighetsarbeidet kan lett drives av gammel vane, forventninger og tradi-sjoner. Vi ønsker at Vekstakademiet skal være et sted hvor man inspireres til å gjøre prioriteringer, for å faktisk være det vi er kalt til å være, og gjøre det vi er kalt til å gjøre, forklarer Joswig.

Unik mulighet for team-buildingJoswig anbefaler menighetenes pastorer og lederskap å ta turen til Ansgarskolen i

fellesskap, for å bruke tid sammen sosialt, i bønn og i prosessarbeid. Det er viktig at barne- og ungdomsledere inkluderes, og det vil også være egne samlinger/spor for UNG-ledere.

– Vi ønsket at dette skal være et sted hvor menighetslederskapene opplever at de blir enda mer ristet sammen som team, og at det tennes en ny brann for det lokale menighetsarbeidet. Det legges derfor opp til god til med prosessarbeid mellom fellessamlingene.

Vekstakademiet arrangeres på Ansgarskolen i Kristiansand den 17.-20. juni.

Vekstakademiet vil være en møteplass for motiverte menighetsledere og -lederskap. For mange vil det være nødvendig å ta fri fra jobb for å delta. Det vil derfor være avgjørende at menighetsstyret og ansatte tar samtalen seg i mellom tidlig, om dette er noe man ønsker å prioritere i fellesskap.

Se priser, påmelding og informasjon om seminarholdere på mknu.no/vekstakademiet

VEKSTAKADEMIET 2018

Vil gi lederskapene en ”reality-check”

NASJONALT PROSJEKT


Stadig flere av våre menighe-ter viser stort engasjement i sine nærmiljø. Diakonidagen i Grimstad 14. oktober ga mange gode eksempler på hvordan nestekjærlighet er handlinger som forandrer mennesker.

Temaet for diakonidagen var "Utsendt for å tjene". Menighetsrådgiver i Misjons-kirken Norge, Geir Johannessen, stod i spissen for arrangementet sammen med vertsmenigheten Grimstad misjonskirke. Både pastorer og frivillige medarbeidere deltok, blant annet fra Askim, Mjøndalen, Kviteseid, Herøya, Farsund, Søgne, Åmli og Kristiansand.

Jesus som forbilde– Det er mange ord som favner diakonien, så som barmhjertighet, nestekjærlighet, tjeneste og omsorg. Alt handler om men-neskeverd og Guds evige tanke for hvert menneske, sa Erling Jakobsen i innlednin-gen til samlingen. Han er diakonirådgiver i Agder og Telemark bispedømme, Den norske kirke. – Hele Jesu liv handler om å tjene i

ord og handling. Vi utfordres til å ha det samme sinnelaget som Jesus. Han så men-nesker liksom Sakkeus i treet. Hvilke bril-ler har jeg i møte med mennesker? Hva vil jeg se? Hvordan lever jeg mitt liv og hvor-dan planlegger jeg mitt liv? Det er slik diakonien angår alle kristne, ikke bare noen få i en menighet, utdypet Erling. – Diakoni er et produkt av å være Jesu venn. For alt er av nåde og ikke praktiske pålegg eller krav. Det handler om en være-måte der vi følger Jesus. Han tok i men-nesker som ingen andre ville røre. Han gjorde noe, ikke bare snakket om det. Så hvem er det som trenger oss i dag, utfor-dret diakonirådgiveren og minnet om to nye fengsler som skal åpnes i Froland og Mandal. Erling gav også gode innspill og eksempler på hvordan menigheten kan analysere sitt nærmiljø ut fra fortellin-gen om den barmhjertige samaritan og hva en diakoniplan for menigheten kan inneholde.

Delte erfaringerEtter foredrag og presentasjoner, fikk del-tagerne mulighet til å høre mer om flere av de diakonale tiltakene og engasjement for medmennesker. Ved seks bord var det forskjellige temaer som med "speed-learning" ble presentert. Alie Roland fra Søgne misjonskirke fortalte om deres

engasjement for innvandrere, André Tjersland fra Askim frie misjonskirke, delte om å engasjere seg sosialt i byen, Bjørn Øyvind Fjeld snakket om "de fat-tige" og Rino Rudsli om "de utslåtte". Gordon Kleppe fra Herøya misjonskirke fortalte om menighetens engasjement som frivillighetssentral, Marcus Vindenes fra "For Freedom" om arbeid for rettferdighet og kampen mot moderne slaveri, mens Torstein Fjeld fra Gjerpen misjonskirke snakket om grønn diakoni og solidaritet med kommende generasjoner. Geir Johannessen har det siste året samlet informasjon om en rekke menig-heters diakoniengasjement i 2017. Til dia-konidagen var dette trykket i et eget hefte som heter "Utsendt for å tjene". Selv om listen over tiltak og engasjement ikke er fullstendig, gir den likevel et spennende bilde av hva menighetene er opptatt av.

Heftet "Utsendt til å tjene" og presen-tasjonen til Erling Jakobsen er tilgjen-gelig på mknu.no/ressurser, i mappen "Satsingsområder/Diakoni".

Neste nasjonale fagdag for diakoni vil skje lørdag 20. oktober 2018 i Lyngdal

AV TROND FILBERG

Diakonidag til inspirasjon

Fra venstre: Knut Moholt, pastor i Grimstad misjonskirke (vertskap), menighetsrådgiver Geir Johannessen og Erling Jakobsen, diakonirådgiver i Agder og Telemark bispedømme.


Prosjektet «Velkommen hjem» besøkte i slut-ten av september Odda i Hordaland. Det store ”sirkusteltet” gjestet kommunen med familie-show, Kidsgames og hoppeslott. Veien dit har vært krevende. Desto større var gleden over å se store og små fylle teltet på den gamle Smelteverkstomta i Odda sentrum.

Jorunn Singstad Djupvik og Viggo Klausen var svært spente da de endelig skulle ha første, fullstendige gjennomføring av Velkommen hjem-prosjektet. I

samarbeid med Frelsesarmeen i Odda kunne de to fami-lieforkynnerne invitere lokalsamfunnet til familieshow med enkel og kreativ forkynnelse, lek og moro. Det store, blå teltet ble et godt synlig element der det var satt opp rett ved hovedveien i sentrum.

Skolebesøk– Det er jo alltid spennende å komme til en ny plass. Vi hadde jo hørt mye om Odda på forhånd. Det var over-raskende mange som kom bort til teltet og var nys-gjerrige på hva dette var, og vi fikk gode samtaler med

mange. Jeg opplevde oddingene som åpne og trivelige. Og de slukte Viggos forkynnelse med stort engasjement, forteller Jorunn, som er engasjert i prosjektet gjennom Bibelleseringen. Viggo Klausen hadde tidligere i uken besøkt barne-skolen og undervist om mobbing og medfølelse for 4.-7. trinn. Han var derfor ikke helt ukjent for barna da de lørdagen var invitert til et SFO-arrangement på barne-skolen. Her fikk de dele ut invitasjoner til søndagens familieshow. Mange familier tok turen ned til teltet både lørdag og søndag, hvor barna fikk boltre seg med hop-peslott og andre aktiviteter og de besøkende fikk gratis popcorn og pølser.

Spesiell historieBørge Knudsen er sammen med sin kone Merry en del av lederteamet i Frelsesarmeen i Odda. Ekteparet har lagt ned en stor innsats i å få til Velkommen hjem i byen. Som første sted ut til å ha besøk av Velkommen hjem, har de vært måtte være «prøvekaniner» for prosjektet. Selv om de var usikre på hva de kunne forvente, har de sett frem til å få «sirkuset» til byen. – Det er helt nytt for oss å gå i de baner her, men vi har tro for at Gud har en plan for dette området. Vi

Varm velkomst i Odda

UNG-PROSJEKT


håper vi klarer å følge det opp i etterkant. Vi har gode medarbeidere her og gode ungdomsarbeidere, fortalte Børge i forkant av arrangementet. Historien bak hvorfor det var akkurat Odda som fikk besøk av Velkommen hjem, er ganske spesiell. Misjonskirkene i Bergen og i Arna har hatt Odda i sine bønner lenge, og Viggo hadde en stund forsøkt å få kon-takter i Odda uten å lykkes. Gjennom en bekjent fikk han tips om at Frelsesarmeen kunne være en god sam-arbeidspartner. Det ble flere mislykkede oppringer fra begge sider for å opprette kontakten, og Viggo var nær ved å legge det hele fra seg. En dag han satt på konto-ret, travelt opptatt med andre ting, ble han påmint om å forsøke ringe igjen. Da han denne gangen forsøkte, viste deg seg at denne kontakten akkurat nå satt sammen med Børge og Merry på kafeen på Ikea, 10 minutter unna Viggos kontorplass i Kristiansand. De hadde tatt turen over fjellet fra Odda til Sørlandet for å ferie. Kort tid etter fikk derfor Viggo møte ekteparet ansikt til ansikt og snakket sammen om prosjektet. – For oss opplevdes dette nesten som en profetisk begivenhet, og det var en veldig sterk episode for oss. Vi har lenge kjent at det er noen som ber for Odda, forteller Børge.

>>

Jorunn Singstad Djupvik har fått med seg barna i dramatisering av histo-rien om Jesus i stormen.

Jorunn og Viggo vil besøke ditt tettsted med Velkommen hjem sitt "sirkustelt".

Lokal ildsjel i Frelsesarmeen, Børge Knudsen.


Mange ukjenteDet skulle vise seg at Odda var moden for besøk. På fami-lieshowet på søndagen opplevde Viggo at mange av fami-liene som hadde tatt turen ikke var gjengangere i kristen sammenheng. – Det kom mye folk, det var nesten fullt i teltet. Jeg merket når jeg forkynte, at mange av disse var «ukjente», da de ikke svarte på spørsmål som for oss er en selvfølge. I kirken pleier de å svare ganske riktig på disse, for de har hørt historiene før, forteller Viggo. Jorunn fikk med seg barna på en dramatisering av fortellingen om Jesus i stormen, og Viggo fortalte blant annet om hvordan man kan invitere Jesus hjem og at Jesus stiller stormen i hjertet. Deretter var alle med på Kidsgames, Det var servering av popcorn og til slutt en liten bolk til med forkynnelse og en presentasjon av de lokale fra Frelsesarmeen. Selv etter at opplegget var avsluttet, ble folk igjen på stedet for å prate og kose seg. – Folk ble lenge og var veldig positive. Vi merker at det var viktig å ha teltet med hoppeslottet utenfor, og at dette er noe som foregår ute og ikke inne et kirkebygg.

Ønsker nye besøkDe har i ettertid har hatt kontakt med flere fra Odda og de har gitt uttrykk for at dette vil de ha mer av. – Vi ønsker også å følge opp lederne med videre leder-trening med temaene: Hvordan ta vare på de menneskene de fikk kontakt med under Velkommen hjem? Hvordan drive et familiearbeid videre? Jorunn oppfordrer menigheter som er interessert i å få besøk av Velkommen hjem høsten neste år, til å ta kontakt allerede nå.

AV RACHEL ELISABETH OLSEN

Er Velkommen hjem noe for dere? Jorunn og Viggo ønsker kontakt med mennesker og grupper som kan tenke seg å ta i mot Velkommen hjem på sitt hjemsted. Se informasjon på www.duervelkommmen.com

Postmoderne verdier blir stadig mer styrende i samfunnet. Det blir sett på som ignorant, intolerant og uintelligent å hevde at det finnes en sannhet. Det problematiseres at skole og barnehager tilbyr skolegudstjenester og at det synges julesanger på skolen. Det er skummelt at en ensporet kristendom skal ha en plass i skolen.

Levende tro og arbeidet med å gi Jesus til barna, påvirke der vi kan, strategisk i henhold til barns alder og utvi-klingsnivå, kan vekke skepsis for utenforstående. Kanskje kan vi kjenne litt på det selv også, vi som er barn av vår tid. Skal de ikke selv få finne sin sannhet? Er det sunt å påvirke barna? Moralsk ansvarlighet oppstår ikke i et vakuum. Barna blir påvirket av omgivelsene når de skal modnes i sitt syn på seg selv og verden.

Antall deprimerte ungdommer øker i skremmende tempo. I mange tilfeller er det en smerte som ikke har ord. Mørke og meningsløshet. Finnes ikke Gud, er det dypest sett ingen mening med livet, og min verdi er rela-tiv. Rettferdiggjør din eksistens! Begrunn din verdi! Lykkens smedkunst er blodig alvor.

Både troende og ikke-troende nyter godt av kristendom-mens verdigaranti som en dybdekulturell sannhet å navi-gere ut fra når selvbildet skal bygges og livet skal leves. Det som virkelig er skadelig for barn og unge, er å over-late dem til seg selv og la dem drive avgårde med postmodernismens aggressive under-strøm – uten mening, sannhet og en gitt verdi.

For all del: Gi Jesus til barna!

AV ASTRI TORP

Jesus til barna?

Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, Astri Seljåsen Torp og Kristine Wærenskjold skriver i denne spalten sine tanker om hva det vil si å ha en levende tro.

>>

UNG-PROSJEKT

Viggo Klausen fikk dele med kirke-fremmede om å invitere Jesus hjem, og at Jesus stiller stormen i hjertet.


Hva har Ansgarskolen, Misjons-

kirken Norge og UNG, Israelsmisjonen,

og en rekke kirker og organisasjoner

rundt om i landet, til felles?

Kontakt Morten Ravnbø

på 91 73 73 56 eller se

www.ravnbo.com for å vite mer.

• G R A F I S K D E S I G N • L O G O / B R A N D I N G •

• W E B D E S I G N • I L L U S T R A S J O N •

Tomasgården Retreatsenter ved Kornsjø, nær Halden tomasgarden.no

Sandom Retreatsenter ved foten av Jotunheimensandom.no

Gi deg selv en pause i hverdagen. Velkommen til retreat på et av våre retreatsteder.

Nytt foreldremagasin om tro i hjemmet

Nettmagasinet som startet opp i oktober prøver å publisere en ny artikkel hver uke. Selv om ikke alt er på plass enda for alternativene, blir nettmagasinet stadig mer komplett. Alle artiklene blir for øvrig lagt ut på magasinets Facebook-side. På denne måten kan travle foreldre lese artiklene underveis i løpet av dagen. – Vi vil gi tips og inspirasjon til hvordan du kan dele troen på Jesus med barna dine, midt i hverdagen, forteller Linda Andernach Johannesen som er Levende tro-konsulent i Misjonskirken UNG. Hun er en av skribentene og har allerede publisert artiklene «Bare fem minutter!» og «Tro på hjemmebanen». Andre skribenter er blant annet Jorunn Singstad Djupvik i Bibelleseringen og barneforkynner Jarle Waldemar.

Tilpasset aldersgrupperMagasinet har mål om å hjelpe foreldrene så deres barn skal bli kjent med Gud og bygge livet sitt på et kristent verdigrunnlag. Skribentene tar samtidig innover seg at med hverdagens kjas og mas kan det være utfordrende å finne tid

og overskudd til stunder med bønn og bibel. Innholdet er inndelt slik at man kan lese artikler som er tilpasset den aldersgruppa egne barna er i. Inndelingene er 0-5 år, 6-9 år, tweens og ungdom. Men det er også generelle artikler som gjelder for hele familien. I tillegg blir det artikler om hvordan markere høytidene og forslag til akti-viteter familien kan gjøre sammen.


www.tiltro.no

Linda A. Johannesen er en av skribentene i det nystartede familiemagasinet tiltro.no.

TilTro.no er et helt nytt foreldremagasin på internett. Det handler om tro i hjemmet, og tiltaket er et samarbeid mellom NLM Ung, Bibel-leseringen og Misjonskirken UNG.


ANSGARSKOLEN

Ansgarskolens ferskeste lærer i psykologi har erfaring fra arbeid med mennesker i krise, par og familier, pårørende og bedrif-ter. Lars Mandelkow har flyttet med fami-lien fra Tyskland til Norge, og det var datteren som banet veien.

-Jeg har bodd i andre land tidligere og sett at det kan gå bra, smiler Lars som er nyansatt psyko-logilektor på Ansgar Teologiske Høgskole. Han

kommer fra Bad Segeberg, en liten by i Tyskland. Som 16-åring dro han til England i et år på utveksling, og det ble en pregende erfaring. – Jeg fikk se verden fra en litt annen kant, og kom tilbake og var takknemlig for det jeg tidligere hadde tatt for gitt, sånn som familien, forteller han. – Det var også i England at jeg ble kjent med troen. Da jeg kom hjem igjen og hørte Fadervår, som jeg jo kjente fra opp-veksten, var det første gang jeg virkelig forsto den.

Teologi og psykologiDen unge Lars opplevde nå et kall til å bli pastor, og begynte å studere teologi. Underveis hadde han også flere lengre opp-

Ny psykologilærer fra Tyskland

– To veier i mitt liv, psykologi og teologi, løper sammen igjen her på Ansgarskolen, Sier Lars Mandelkow som i høst er ny psykologilektor på Ansgar Teologiske Høgskole.

hold i andre land: I Frankrike deltok han i en menighets arbeid blant hjemløse. Til Israel dro han med en brobygger-organisasjon som jobbet for forsoning i det historisk vanske-lige forholdet mellom Tyskland og Israel. I Chile jobbet Lars og hans kommende kone som frivillige i en katolsk menighet som var engasjert i fattige bydeler. Etter hvert som Lars studerte, endret perspektivene seg. I baptistmenigheten han gikk i begynte han å stille spørsmål ved ting. – Jeg skjønte at jeg ikke kunne bli pastor hvis jeg ikke sto «midt i menigheten», men nok hadde litt andre perspektiver. Min kirkelige vei var ikke over, men hadde tatt en ny ven-ding, sier han selv. Samtidig hadde interessen for sjelesorg pekt i retning av psykologien.

Startet rådgivningskontorLars ble ferdig utdannet til både Diplom-Psychologe og Diplom-Theologe. Med psykologiutdanning og et ønske om å forstå og hjelpe mennesker, begynte Lars å jobbe med palliativ omsorg, overfor døende kreftpasienter og deres pårørende. Menighetene i Kiel så at det manglet et sted hvor kristne i kriser kunne søke råd og veiledning, hvor de kunne være trygge på at også troen deres ble tatt på alvor. Lars var med på å starte opp et kristent rådgivningskontor som svar på dette behovet.


ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE HAR HATT en jevn vekst av studenter de siste fem årene. I årets kull er det 307 studenter mot 201 i 2013. Musikkstudiene har stått for den største veksten sammen med psy-kologi. Skolen opplever samtidig en økt interesse rundt teologistudiene. Dessuten er det over tretti studenter som nå tar master i ledelse– og menighetsutvikling. Ansgarskolens forskere har i høst utgitt ei bok som heter «Hva er nå et men-neske?», med referanse til Salme 8. Boka tar opp faglige perspektiver på hva et menneske er innenfor psykologi, filo-sofi, teologi, musikk, samfunnsvitenskap og interkulturelle studier. Bokas redak-tør er Anne Haugland Balsnes (bildet), professor i musikk og forskningsleder ved Ansgar Teologiske Høgsskole. I til-legg bidrar Hallvard Hagelia, Hildegunn Marie Tønnessen Schuff, António Barbosa da Silva, Hege Bjørnestøl Beckmann,

Vekst på Ansgar

– Vi jobbet mye med par og familier i konflikt, og mennes-ker med lettere depresjon eller stor arbeidsbelastning, forteller Lars. Etter noen år fortsatte han å lede rådgivningskontoret i en mindre stilling, mens han startet privat praksis ved siden av som veileder for organisasjoner, bedrifter og par.

Alt la seg til retteHans eldste datter sa at hun ville at de skulle flytte til Norge. Og etter et utvekslingsår ville min datter gjerne fortsette utdanningen her. – Det var ikke min plan at vi skulle til Norge, og tenkte det ikke var mulig å få til for hele familien. Men så la ting seg til rette for den ene etter den andre, og til slutt var det bare jeg som måtte finne ut hva jeg kunne gjøre i Norge, smiler Lars. Han forteller hvordan kontakter fra studietiden og andre kjente oppmuntret ham, og han etterhvert fikk kontakt med Helge Slotten i psykologiavdelingen ved Ansgarskolen. – Noen vil si det var tilfeldig, andre en ledelse. Men vi fant ut at dette kunne være interessant for både skolen og meg. Her kan to veier i mitt liv løpe sammen igjen – psykologien og teo-logien. Det var ikke uten smerte at jeg ombestemte meg om pastorkallet. Her på Ansgarskolen får jeg en følelse av for-soning, sier Lars som allerede er i gang med å undervise på norsk.

TEKST: HILDEGUNN MARIE TØNNESSEN SCHUFF FOTO: THOMAS VÅRLID

tematurer. Odd Inge Elemy er linjeleder. Bibelskolen har dessuten linjene KRIK sport, musikkband og lovsangsskole, lyd- og lysproduksjon, dans og performance, samt teamlinje.

TEKST: TROND FILBERG FOTO: MERETE HELLE

Ingrid Eskilt, Linda Fisher-Høyrem, Lars Råmunddal og Reidar Salvesen. Bibellinja ved Ansgar Bibelskole har i år fått nytt navn og heter nå «Disippel Internasjonal og Nasjonal». Foruten bibelfordypning og teologiske emner, har linja Romania og Colombia som mulige

www.ansgarskolen.no

/ansgarskolen@ansgarbibelskole

CREWLYD-/ LYSPRODUKSJON

DANSJAZZ/STREET/HIP HOP

KRIKVANNSPORT/MULTISPORT

DISIPPELNASJONALT

INTERNASJONALT

NYTT!

MUSIKKBAND/LOVSANGSSKOLE

Kristiansand


Kulturdepartementet offentlig-gjorde i slutten av september 2017, et høringsnotat med omfattende forslag til nytt lovverk og endrede tilskuddsordninger for trossam-funnene. Både Misjonskirken Norge og Ansgar Teologiske Høgskole er høringsinstanser.

Den 6. november hadde styret i Trossamfunnet Misjonskirken Norge møte. Der behandlet de saken og hadde en gjennomgang av endringsforslagene. På grunnlag av gjennomgangen vil gene-ralsekretæren svare på høringen som har frist 31. desember. – I det store og hele er forslaget til ny lov godt. Trossamfunnets styre gir sin tilslutning til det aller meste som er fore-slått, men vil legge vekt på at likhets-prinsippet også må gjelde for fremtiden, kommenterer generalsekretær Øyvind Haraldseid.

Forenkle og likebehandleBlant de viktigste endringene er at de tre gjeldene lovene oppheves: kirke loven, trossam funnsloven og livssynssamfunnsloven. – Høringsforslaget er en oppfølging av regjeringsplattformens løfte om å utar-beide en helhetlig lov om tros- og livs-synssamfunn. Å samle de tre lovene som i dag finnes på feltet i én felles lov vil i seg selv være et vesentlig grep for forenkling

Ny lov for trossamfunnene

og likebehandling, kommenterer kultur-minister Linda Hofstad Helleland som har lagt fram lovendringssaken. Departementet har laget et elektro-nisk svarskjema med 28 punkter med de vesentligste endringsforslagene for en ny lov. Her velger man enten om man er enig eller uenig, deretter kategoriseres svaret om man ser forslag som viktig, ikke viktig eller «ingen oppfatning». I tillegg kan man legge inn en kort kommentar for sitt standpunkt. Det er allerede begynt å komme enkelte svar, både fra kirkelige fellesråd i Den norske kirke, mindre tros- og livs-synssamfunn og fra enkeltpersoner. Alle står fritt til å avgi svar her, og svarene kan leses åpent på departementets nettside for høringen.

15 års grense for barn Den nye loven skal ikke lenger regulere barns tilhørighet til tros- og livssynssam-funn. Man setter en aldersgrense på 15 år. Det blir således et skille mellom tros-samfunnets egne krav og interne regler til medlemskap – og hvem staten regner som trossamfunnsmedlem det kan søkes om tilskudd for. Den norske kirke vil da måtte, på linje med andre tros- og livssynssamfunn og uten hjemmel i lov, fastsette egne regler for medlemskap og tilhørighet.

Endrer tilskuddsordningenDet er også vesentlige endringsforslag som gjelder beregninger og berettigelse

for å få statlig støtte. Et trossamfunn kan bare søke om tilskudd for personer som er fylt 15 år, og trossamfunnet må ha mini-mum 500 medlemmer som kvalifiserer for støtte. Det kommunale tilskuddet til menighetene foreslås å tas helt vekk, og at man i stedet kun utdeler støtte fra staten. Den kommunale støtten kompenseres ved å øke statstilskuddet. Departementet foreslår dessuten at alle oppgaver knyttet til forvaltningen av tilskuddsordningen utenom Den norske kirke, legges til en egen enhet ved ett fyl-kesmannsembete. Dette blir da et nasjo-nalt kompetansemiljø med mulighet for tettere kontrollrutiner.

Enklere om vigselsrettenOrdningen med vigselsrett for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn mener departementet bør fortsette som i dag. Men for å ha vigselsrett må trossam-funnet være registrert og ha minst 500 til-skuddstellende medlemmer over 15 år. Som et ledd i likebehandling og for-enklinger foreslås det at stedlig avgrenset vigselsrett avvikles så den som blir god-kjent som vigsler, vil kunne foreta vigsel i hele landet. Andre saksområder som drøftes i høringsnotater er blant annet gravferds-ordningen, bortfall av tilskudd til religi-onsopplæring og retten til fri ved religiøse høytider.


FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN

Kulturminister Linda Hofstad Helleland

TROSSAMFUNNET


Geir Johannessen og Karstein Morfjord har sagt opp og slutter 31. januar som menighetsrådgivere i Misjonskirken Norge. Nå går de begge inn i stillinger i menigheter i nærheten av der de bor.

– Jeg kommer til å savne to veldig gode kollegaer. Det har vært utrolig gøy, lære-rikt og meningsfullt å jobbe med dem alle disse årene, sier Torben M. Joswig. Som nasjonal leder har den daglige ledelse for menighetsrådgiverne. – Geir og Karstein har betjent utro-lig mange mennesker og menigheter over hele landet. Hjerte deres har alltid brent for den lokale menigheten, så det blir nok litt godt for dem å kunne tjene mer lokalt igjen, tror Torben.

Blir hovedpastor i hjemmemenighetenGeir Johannessen (60) har vært menig-hetsrådgiver i seks og et halvt år. Han har takket ja til å bli hovedpastor i Salem misjonsmenighet i Kristiansand, hvor han jobbet også før han ble menighetsrådgiver. Geir karakteriserer Misjonskirken Norge som en god arbeidsplass. – Jeg har hatt enestående medarbei-dere, har lært mye og har fått bruke meg selv på mange måter. Det er ikke til å stikke under en stol at det blir en del rei-sing i en slik jobb, og det kan være slit-somt i lengden. Dessuten begynte jeg

å kjenne på at jeg ikke var ferdig som pastor, forklarer Geir. – Jeg har blitt godt kjent med våre menigheter, og på nært hold fått se hvor mye godt arbeid som skjer lokalt. Jeg er blitt kjent med hvilke utfordringer menig-hetene har, men også deres potensiale, sier han optimistisk.

Blir prest i Den norske kirkeKarstein Morfjord (62) er den andre menighetsrådgiveren som har valgt å si opp sin stilling. Fra 1. april har han vært i permisjon, for å være vikarprest i Hadsel Sokn i Vesterålen. Karstein startet som menighetsrådgi-ver høsten 2009. Han har tidligere vært pastor, distriktsforstander og misjonær i Colombia. Dette utgjør til sammen 38 år i tjeneste i Misjonskirken Norge. – Mulig at alderen gjorde sitt, men stadig nye senger og mye arbeidstid på reise, gjorde at jeg kjente at det begynte å gå ut over motivasjonen. Jeg og koffer-ten ble rett og slett uvenner, forklarer han ærlig. Karstein forteller at han har hatt lyst til å bli prest. – Jeg har alltid vært litt «misunne-lig» på prester som har stor kontaktflate ut mot samfunnet og mange arenaer hvor de kan formidle evangeliet. Jeg har hatt god kontakt med Den norske kirke lokalt, vært involvert i menighetsutvalget og i skriving av andakter til lokalavisa, fortel-ler Karstein. – Mange gode mennesker har beriket mitt liv og min tjeneste i Misjonskirken

Norge. Vi har jobbet målbevisst med blant annet menighetsutvikling, og Menighetsskolen er jo et resultat av en lang prosess, sier Karstein. Han er og takknemlig for alle menneskene han har møtt som vil være med å bygge Guds rike. – Noe av det fineste i disse årene har vært det gode kollegiale fellesskapet i staben. Vi har utfylt hverandre og hatt et særdeles godt samarbeid. Det har vært viktig når vi har stått i krevende utfor-dringer. Så er vi jo gode venner, smiler Karstein lunt.

En formidabel innsats – Både Geir og Karstein har stått i denne tjenesten over mange år. De har gjort en formidabel innsats for fellesskapet og for enkeltpersoner, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid. – Samarbeidet med dem begge har vært tett og svært godt. Det er derfor vir-kelig vemodig at begge slutter. Men jeg synes det er flott at de at begge går tilbake til menighetstjeneste, hver på sin måte. Misjonskirken Norge takker dem begge for lang og trofast tjeneste, sier Øyvind. Tre menighetsrådgiver-stillinger følger opp over nitti menigheter. Allan Neset vikarierer i dag for Karstein Morfjord. Den tredje menighetsrådgiveren er Kjell Birkeland. Hovedstyret er ansettelsesmyndighet for nye menigighetsrådgivere. Stillingene blir offentlig utlyst.

TEKST: TROND FILBERG FOTO: RACHEL E. OLSEN

Geir og Karstein takker for seg Geir Johannessen (t.v.) og Karstein Morfjord (t.h.) slutter som menighetsrådgivere i

Misjonskirken Norge. Kjell Birkeland fortsetter og får nye kollegaer neste år.


– Hvilke fem ting i hverdagen klarer du deg ikke uten? – Dette er veldig forskjellig fra hvor jeg bor merker jeg, men trenger bibel, mobil, kaffe, tannkost og Snapchat, som for øye-blikket gjør det lettere for meg å ha kon-takt med barn og venner i Norge.

– Hva i oppveksten har preget deg mest som menneske? – At jeg er enebarn. Jeg lærte å trives i mitt eget selskap, finne måter å under-holde meg selv på og ordne opp selv.

– Har du et talent eller en interesse som ikke er så kjent, men som du er god i eller er veldig opptatt av? – Jeg er faktisk ganske god til å slå gress med ljå, men er ikke så veldig opptatt av det og ser helst jeg slipper. Beundrer alle som har slitt seg ut på slikt.

– Hvilken film eller bok utenom Bibelen, har gjort størst inntrykk på deg? – Er veldig glad i både film og bøker, og det er mange som har gjort inntrykk. Som liten gjorde "Veien til Agra" stort inntrykk, mens den siste var "La niña alemana" av A L Correa.

– Hvis du skulle bo i et land utenom Norge og Colombia, hvor ble det da? Hvorfor dit? – Det er ille nok å dras mellom to land,

men det er nok av fine plasser og flotte mennesker i verden så kriteriet hadde nok vært at jeg måtte kunne språket i landet.

– Om du var kjempegod, hvilken olym-pisk idrettsgren ville du deltatt i – og hvorfor? – Kunstløp, fordi det er fin musikk og grasiøst å se på.

– Hva gjør deg skikkelig glad og velsignet? – Når noen du ikke forventer det av, gjør noe godt for noen andre.

– Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og arbeid? – Natur og kultur.

– Hvis du måtte være med i et annet kirkesamfunn enn Misjonskirken Norge, hvor ville du havne? – Da hadde jeg nok måtte sondere terren-get litt før jeg bestemte meg.

– Nevn en sak som du brenner for og er engasjert i? – Å øke misjonsinteressen i menighetene.

– Hva tror du preger livet ditt om ti år?– Planleggingen av en aktiv pensjon isttilværelse.

– Hvordan ser du på fortsettelsen av

FOLK

MONA INDRØY RISANGER

Tilbake til Colombia

perioden deres i Colombia? – Jeg kom i juli, og har vært mye rundt på besøk i menigheter og prosjekter. Det drives mye godt arbeid. Folk er engasjerte og villige. Utfordringen blir å fortsette det gode arbeidet, hjelpe colom bianerne til å starte nye menigheter og prosjekter tilknyttet disse, med få ressurser.

TEKST OG FOTO: RACHEL E. OLSEN

GratulererBente Elisabeth Nome Næser fylte 50 år den 16. oktober. Hun er styreleder for Hovedstyret i Misjonskirken Norge. Til daglig arbeider hun som administra-sjonsleder i Randesund misjons-kirke. Vi gratulerer!

Bente Elisabeth Nome Næser

Mona Indrøy Risanger (51) dro i juli fra Haugesund til Bogotá sammen med ektemannen Odd Bjørge, for å ta fatt på en ny periode som Misjonskirken Norges utsendte i landet.


Nytt om navnPastor i Ytre Randesund misjonskirke, Kristin Lie, som nylig ble ferdigutdannet som familieterapeut, har takket ja til ny jobb i Lillesand kommune. I første omgang er hun innvilget permisjon fra Ytre Randesund misjonskirke fram til somme-ren 2018. Hovedpastor i Ytre Randesund misjonskirke, Stein Bjørkholt, ønsker Kristin lykke til i ny jobb. Menigheten har samtidig fått to nye medarbeidere i høst, Mathilde Dolsvåg og Isak Osmund Voie. De er ansatt i hver sin 30 prosent stilling som ungdomsarbeidere, og hadde oppstart 15. august. Lørdag 23. september var det kick-off for det nye ung-domsarbeidet Mathilde og Isak har startet i menigheten. Nærmere 80 ungdommer var til stede.

Trygve Wikstøl (59) har takket ja til å bli ny pastor i Gjerpen misjonskirke, Skien. Han begynner like over nyttår, men til-tredelsesdato er ikke helt klart ennå skriver menigheten på sin hjemmeside.

Menighetsmøtet 5. oktober behandlet saken om å ansette Trygve. Han var selv til stede og presenterte seg og delte om sin bakgrunn. Trygve, som er fra Kongsberg, bor i Skien. Trygve er godt kjent fra sitt store engasjement for barn med mange sanger og musikkproduksjoner bak seg. Han har skrevet flere bøker og i mer enn tretti år reist landet på kryss og tvers med familieforestillinger.

Gordon Valen ble innsatt søndag 17. august som ny hovedpastor i Haugesund Nordre Misjonsmenighet. Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Misjonskirken Norge, var tilstede og fore-tok innsettelsen.

Viggo Klausen skal på langtur. Fra mars til august 2018 planlegger han å gå Norge på langs, fra Kristiansand til Nordkapp. I denne perioden vil han derfor ikke ha møter eller andre reiser.

Har din menighet ansatt nye medarbeidere? Send oss et tips på [email protected].

Gordon Valen

Kristin Lie

Trygve Wikstøl

Viggo Klausen

Mathilde Dolsvåg

Isak Osmund Voie

Ti år for lokalsam funnetDenne høsten er det ti år siden Herøya misjonskirke restartet menigheten som denne høsten er 85 år gammel. Det førte til at de fikk påvirke hele bydelen.

For ti år siden skulle Herøya misjons-kirke legges ned. I et siste desperat forsøk på å overleve fikk pastor-

paret Bodil og Gordon Kleppe frie tøyler for å prøve å skape noe nytt. Den 1. august 2007 begynte arbeidet som har preget både menighetens egen virksomhet, og påvirket hele bydelen.

Skapte nye møteplasserHerøya var en bydel som ikke hadde

– Det er ti år siden vi fikk muligheten til å starte noe helt nytt, sier pastor Gordon Kleppe.

mange tilbud og sleit med et belastet navn og rykte. – Det nytter å engasjere seg for utvik-ling av en bydel. Ved hjelp av ildsjeler kan en menighet være med å påvirke. Mange mennesker kan bekrefte at nysatsingen i menigheten har vært med å forandre en bydel til et bedre sted å bo for alle genera-sjoner, forteller pastor Gordon Kleppe. På disse ti årene har paret i fellesskap med mange andre frivillige, skapt mange

nye tilbud. Barn og unge har fått et trygt sted å gå til i de mange ulike aktiviteter som tilbys ukentlig, blant annet etter sko-letid. Voksne og eldre har fått tilbud om sosiale møteplasser, kafé og kor.

I front for utviklingHerøya Nærmiljøsenter som menighe-ten står bak, gjør det mulig å skape mange positive møteplasser. De har engasjert seg for lyskryss, skole, badestrand, eldre-boliger og flyktninger. I tillegg skapt arrangementer for hele bydelen som Herøya-dagen, HalloVenn og juletrefest. Med dette har menigheten vært i front for bydelsutviklingen. Nå samles flere hundre barn, voksne og eldre i løpet av uken i lokalene som har fått en oppussing. Arbeidet har dessu-ten gitt menighetsvekst med flere nye medlemmer.

TEKST OG FOTO: TROND FILBERG


19.-21.januar inviterer en rekke organisasjoner og kirkesam-funn til en felles konferanse på Rivermont ungdomssenter utenfor Harstad. Blant annet er Levende tro-konsulent Linda Andernach Johannesen og Martin Morfjord fra Farsund misjonskirke på talelisten. Frimisjonen i Tromsø og Narvik misjonskirke er blant arrangørene.

”Vi tror at en ny for kristent barne-, tweens- og ungdoms-arbeid blir født i møtene og samtalene under konferansen”, skriver arrangørene i invita-

sjonsbrosjyren. De ønsker at konferansen skal ha stor verdi for alle i Nord-Norge som er engasjert i arbeid for barn og unge.

Påmelding og informasjon: ungbaptist.no/gi-jesus-videre

24.-27. MARS INVITERER MISJONSKIRKEN UNG igjen til Påske-Stagedive. Som i fjor blir det en leir på Vegårtun, for menighetene i Sør-Øst, og en i Fyresdal, for menighetene i Vest-Agder. Leirsjefene er henholdsvis Therese Aas og Isak Voie, og de er allerede godt i gang med planleggin-gen. Isak forteller om tankene bak temaet: – Vi har kommet frem til et felles tema for lei-rene: ”KOM”. I ungdommenes hverdag er det så mange miljøer og fellesskap de ikke er velkomne i. Det kan være et fotballag man ikke kan være en del av fordi man ikke er god nok, eller en ven-negjeng man ikke er populær nok til å bli med i. Men hos Jesus er man alltid velkommen. Vi kan komme slik vi er. Vi ser for oss at Jesus selv roper ”KOM” til alle oss, alle hans fortapte sauer, hans elskede barn.

Link til påmelding vil bli tilgjengelig via mknu.no/kalender og facebook.com/Stagedive.UNG.

13.-17. mars inviterer Pastor- og misjonærforeningen (PMF) sitt styret igjen sine medlemmer til det årlige vin-termøtet. Denne gang er Strand Hotell Fevik vertskapet.

– Rømskog har blitt for lite, og for første gang på lenge arrange-rer vi PMFs vintermøte på Sørlandet, forklarer styreleder Erik Andreassen. Han forteller at de håper dette også vil bidra positivt i forhold til deltagelse fra Ansgarsskolen og menighetene rundt. – Vi er godt i gang med forberedelsen av programmet og ser frem til bra fellesskap og viktige og gode samtaler. PMFs vintermøte er et viktig møtested og kraftstasjon for arbeidere i vår sammenheng.

Program og info vil bli tilgjengelig via mknu.no/kalender

i påsken

PMFs vintermøte på Fevik Speiderkonsulent Anita Dencker

Isaksen oppfordrer speidergruppene å sende representanter til Korpstinget i Trondheim/Heimdal 9.-11. mars.

– Vi ønsker å få med så mange som mulig, for å løfte frem fellesskapet. Vi ønsker å se enga-sjement for speiderkorpset ved at de møter opp til tinget. Det er et veldig fint lederfellesskap i Misjonskirken Speiderkorps, og det er alltid like kjekt å møtes!

Informasjon og saker til korpstinget legges ut på mknu.no/korpstinget

Korpsting i Trøndelag

IDÉER

NETTVERK

19.-21. JANUAR,18

RIVERMONT UNGDOMSSENTER UTENFOR HARSTAD

INSPIRASJON

Kjære leder for barn, tweens eller ungdom. Det er med stor glede vi inviterer deg til «Gi Jesus videre».

Denne helga kan du:

Ta imot og gi inspirasjon til å gjøre Jesus kjent i Nord-Norge

Bygge nettverk med andre som brenner for det samme som deg

Få og dele gode idéer om å gi Jesus videre

KONFERANSE FOR LEDERE I KRISTENT BARNE- OG UNGDOMSARBEID

PRIS

Hele konferansen: kr 1000Prisen inkluderer kost og losji på Rivermont ungdomssenter, samt møter og seminarer og busstransport t/r Harstad.

Lørdag: kr 700Prisen inkluderer lunsj og middag, samt møter og seminarer.

(Deltakere som ikke benytter seg av overnatting på Rivermont, betaler samme pris. Samme pris gjelder også om det ikke er flere sengeplasser igjen. Det lønner seg med tidlig påmelding.)

Menigheter og lokallag i barne- og ungdomsorganisasjoner anbefales å støtte sine deltakere. Lokallag i nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner vil ofte ha mulighet til å søke Frifond-midler til støtte for ledertrening.

BUSSTRANSPORT Buss mellom Harstad sentrum og Rivermont ungdomssenter fredag og søndag koordineres med hurtigbåten fra Tromsø.

OVERNATTINGRivermont ungdomssenter er et leirsted og har enkel standard. Overnatting på firesengsrom, som er utstyrt med dyner, puter og sengetøy. Felles dusj- og toalettanlegg. Det tilbys i utgangspunktet ikke overnatting i enkelt- eller dobbeltrom.

PÅMELDINGPåmelding skjer på checkin.no. Konferansen heter «Gi Jesus videre». Påmeldingen lukkes 7. JANUAR. Ved sen påmelding øker risikoen for å ikke få overnattingsplass.

MER INFORMASJON: UNGBAPTIST.NO/GI-JESUS-VIDERE

Konferanse for barne- og ungdoms-arbeid i nord


1 Be om at visjonen om Guds enhet får ny styrke og mer plass i våre fellesskap.

2 Be om sunn framgang i våre nasjonale menighetsplantingsprosjekter i Groruddalen og Bærum.

3 Be om gode prosesser i menighetene som deltar og arbeider med Menighetsskolen.

4 Be for alle ledere i menighetene, så de har god helse, nok hvile og Guds visdom.

5 Be for ungdomsarbeidet som skjer i menighetene, om gode felleskap og glede i Jesus.

6 Be for medarbeidere og de som får hjelp i prosjektene som vi støtter i Afghanistan.

7 Be for alle utadrettede arrangementer som skjer ut fra våre menigheter, så mennesker blir frelst.

8 Be om en Guds enhet blant kristne i landene der vi har søsterkirker og samarbeid.

9 Be om sunn framgang i våre nasjonale plantingsprosjekter i Sandefjord, Hellemyr og Lillesand.

10 Be om at flere menigheter får større hjerte for mennesker i sitt nærmiljø.

11 Be for rekruttering av ledere og pastorer sentralt og lokalt i Misjonskirken Norge.

12 Be for Levende tro-arbeidet som pågår med nye ressurser for familier.

13 Be for misjonskirkenes innsats for innvandrere og personer som strever med å mestre sitt liv.

14 Be for saker og gjennomføring av Korpstinget i Misjonskirken Speiderkorps, i mars.

15 Be om enhet og visdom for beslutninger som tas i Hovedstyret og UNGs landsstyre.

16 Be for de nye menighetsplantingene som nå etablerer seg som selvstendige menigheter.

17 Be om Guds ledelse i menigheter som satser på nye tiltak for å engasjere flere medarbeidere.

18 Be om frimodighet og glede i tjenesten for våre ledere og medarbeidere.

19 Be om fornyet begeistring for bibelundervisning og lesning av Bibelen.

20 Be om legedom for de du kjenner som sliter med kronisk sykdom og plager.

21 Be for PMFs vintermøte i mars, som samler menighetenes pastorer og ledere.

22 Be om at Guds enhet styrkes mellom alle kristne menigheter og organisasjoner i Norge.

23 Be om at våre plantingsprosjekter når ut med evangeliet til mennesker i sitt nærmiljø.

24 Be for våre menigheter som har tilbakegang og vanskelige dager.

25 Be for forberedelsene av Vekstakademiet som skal holdes for ledere i juni.

26 Be om at vi blir mer åpne for å lytte til Åndens stemme i våre bønnestunder.

27 Be for våre utsendte medarbeidere i Colombia: Mona og Odd Bjørge Risanger og Miriam Alsvik.

28 Be for forberedelser av saker og beslutninger som skal tas på Generalforsamlingen i april.

29 Takk og gi Gud ære for bønnesvar og velsignelser vi har opplevd den siste tiden.

30 Takk Gud for personer som deler evangeliet med mennesker som ikke har hørt det.

31 Takk Gud for alle i Konge-familien, regjeringen og i Stortinget.

9.-11. mars Korpstinget 2018, Trondheim

13.-16. mars PMFs vintermøte, Fevik

24.-29. mars Stagedive Påske, Vegårshei (Sør-øst) og Fyresdal (Vest Agder)

20.-22. april UNG Lederskole, Ansgarskolen

27.-28. april Generalforsamlingen 2018, Oslo

17.-20. juni Vekstakademiet, Ansgarskolen

22.-25. juni Liv & Vekst i Nord, Harstad

10.-15. juli Liv & Vekst Sommerfestival, Stavern

13. juli Landsmøte Misjonskirken UNG, Stavern

Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på på www.mknu.no Påmelding til våre større arrangementer skjer på www.checkin.no.

Arrangement og konferanser 2018

Stiftet 1912

VISJON: Vi vil se barn og unge for Kristus og menigheten.

NASJONALT ARBEID: Misjonskirken UNG er en demokratisk og selvstendig barne- og ungdomsorganisa-sjon som er tilknyttet Misjonskirken Norge. Vi har 6 909 medlemmer (2014) og er organisert i 198 lokale UNG-grupper over hele landet. En del av dette er Misjonskirken Speiderkorps (MSK).

INTERNASJONALT ARBEID: Colombia

BANK: 3000 15 09000

ORG.NR.: 970 545 204

Stiftet 1884

VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse. Misjonskirken Norges verdier er knyttet til ordene: Rotfestet – Raus – Relevant.

NASJONALT ARBEID: Vi er et frikirkesamfunn med over 10 764 medlemmer (pr 31.12.2015) i om lag 91 frie og selvstendige menigheter som ivrer for enhet og fellesskap, misjon og diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt. Satsningen Vekst 2020 fokuserer på me-nighetsplanting, menighetsutvikling og lederutvikling. Misjonskirken Norge har to skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske høgskole og Ansgar bibelskole.

INTERNASJONALT ARBEID: Colombia, Kina, Hong Kong, Kongo-Brazzaville, Sentral-Asia, Romania, Polen. Tilknyttet IFFEC.

BANK: 3000 15 10300

ORG.NR.: 960 474 708

www.misjonsforbundet.no [email protected]

BIBELSKOLE OG HØGSKOLE Tlf: 38 10 65 00 | www.ansgarskolen.no

KALENDER Bønne- og takkeemner for 31 dager, hver dag i en måned. Bruk den i eget andaktsliv og i menigheten. Bønnelisten ligger også på

BEi31 | 2017 > www.mknu.no/bei31

Julekampanjen 2017SKAMFRI

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til [email protected] og merk med "MB abon". Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto for Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300. RETUR: Misjonsbladet, Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo

Sårbarheten og redselen et menneske opplever når det blir

fratatt trygghet og kontroll, rammer den psykiske helsa hardt.

Konflikt, fattigdom, tvangs- ekteskap og familievold er over-

representert som årsaker til psykiske lidelser i Afghanistan. Skammen som

følger blir en tilleggsbelastning.

Din gave bidrar til forståelse, mer åpen-het og behandling som setter mennesker

fri fra skam, og i stand til å fungere i hver-dagen igjen. Takk for at du bryr deg!

Les mer på mknu.no/skamfri

VIPPS beløp til 132749, «skamfri – julekampanjen 2017»

Foto

: Ann

e M

argr

ethe

Man

dt-A

nfind

sen

Documents

SKAMFRI: Psykisk helse i Afghanistan · slik at menighetene som benytter seg av ressursene og som har økonomisk mulig-het, kan være med å bidra til at prosjektet kan fortsette