SKOLELEDEREN · SKOLELEDEREN Nr. 01 – januar 2018 • Fagblad for skoleledelse Teori er ikke motsetningen til praksis, men hviler på praksis, sier professor Ivar Frønes s. 10

SKOLELEDERENNr. 01 – januar 2018 • Fagblad for skoleledelse

Teori er ikke motsetningen til praksis, men hviler på praksis, sier professor Ivar Frønes

s. 12s. 10 s. 18

SIDE 14

s 10: I læringsprosessen er både eleven og læreren ressurser

s 12: Ny skole med samarbeid som grunnleggende verdi

s 18: Forsøk uten karakterer i orden og oppførsel i vgs

/ INNHOLD/ INNHOLD

Samarbeid med miljøarbeider i prosjekt om livsmestring s 8

Skolen har samlinger i kunnskapstrappa. Der legger elevene fram noe av det de har lært for hverandre s 12

Vi legger inn sosiale læringsmål i faglige arbeider, for eksempel i lærings - o ppdrag og prosjekter gjennom året, forteller avdelingsleder Jan Mortensen. s 18

Leder s 3

Putsj-prisen s 4

Stig på! s 4– Jeg er opptatt av at tid til ledelse må balanseres, slik at det blir rom for å være en aktiv del av opplæringen og de funksjoner som støtter denne, sier den nye forbundslederen i Skolelederforbundet.

Å fremme livsmestring s 8Rakkestad ungdomsskole har fått tilskudd til prosjekt om livsmestring. – Gjennom prosjektet ønsker vi å ha fokus på fire forskjellige nivåer; systemrelaterte, familierelaterte, skolerelaterte og individrelaterte, forteller skolesjef Morten Vedahl.

Samhandling og læringsfelleskap s 10– Det er ikke alle som lærer ting på lik måte. Da er det en fordel å være med å bestemme hvordan vi skal lære ting, forklarer elevene Marte Skivik Jørgensen og Hans Jørgen Bakkehaugen.

Ny rektor. Ny skole. s 12– Læringen skal være aktiv, sammenhengende og relevant, sier rektor Elisabeth Rudi Lund.

Hvordan forstår vi skole? s 14– Det må utvikles nye systemer for å gjøre om realkompetanse til formalkompetanse. Vi må tenke livsløpet mer helhetlig, sa professor Frønes i foredraget på Skolelederforbundets landsmøte.

Bedre relasjoner uten karakter i orden og oppførsel s 18Den felles holdningen på Bergeland vgs er at anmerkninger og sanksjoner kommer i veien for det gode samarbeidet. Det åpner ikke for sosial læring.

Tanker fra rektors kontor, nr 5 s 20Denne gangen skriver rektor Harald Skjønsberg om at læreren trenger frihet.

På forbundssiden s 22

(Forsidefoto: Maria Kirkerud) (Små bilder: T. Smedstad )

/ MATS OG MARGRETE© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

Utgiver:

Skolelederforbundet

Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo

Postadresse:

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo

Tlf. 24 10 19 00

E-post: [email protected]

Web: www.skolelederforbundet.no

Skolelederforbundet er medlem av YS

Ansvarlig redaktør:

Tormod Smedstad

Tlf. 24 10 19 00


Sats og trykk:

Merkur Grafisk AS

Tlf. 23 33 92 00

Merkur Grafisk AS er godkjent som

svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS

er PSO-sertifisert.

Godkjent opplag 2. halvår 2015 og

1. halvår 2016: 6549 eks.

ISSN 082-2062

Signerte artikler gjenspeiler ikke

nødvendigvis forbundets mening, og står

for forfatterens egen regning.

Annonse:

Lars-Kristian Berg

Tlf. 930 03 338


Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse 1 17.01 26.012 15.02 26.023 19.03 28.034 18.04 27.045 28.05 08.066 21.08 31.087 17.09 27.098 18.10 29.109 14.11 23.1110 05.12 14.12

SKOLELEDEREN– fagblad for skoleledelseNr. 01 2018 – 32. årgang

/ LEDERInngangen til det nye året markerte starten på en ny landsmøteperiode for Skoleleder forbundet. Det nye styret møtes for første gang formelt i slutten av januar. Jeg vil takke for tilliten landsmøtet ga meg som ny forbundsleder.

Selv om landsmøtedelegatene tydelig ga til kjenne at de var fornøyde med arbeidet som var levert i forrige periode, er det ingen grunn til å «hvile på laurbærene». God medlemsvekst gir sunn økonomi, entusiasme og handlingsrom, og det gir god motivasjon til å stå på for å ivareta det enkelte medlem når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.

Våre grunnverdier fremtidsrettet, kompetent og handlekraftig er gode retningsgivere når vi tar fatt på den viktige oppgaven det er å omsette de politiske føringer fra lands- møtet til aktiviteter som bidrar til en utvikling innen det oppvekst og opplærings-politiske området. Vi har gjennom et meget godt arbeid over mange år blitt en viktig aktør som inviteres inn til ulike arenaer hvor lokal og nasjonal politikk kan påvirkes.

I det kommende året vil vi på ulike nivåer oppleve at vår sektor er under et kraftig utviklingstrykk fra myndighetene. Ikke alt synes å være like godt forankret. Det vil påvirke handlingsrommet på måter som det er vanskelig å se hele konsekvensen av. Jeg tenker da særlig på innføringen av en lærenorm, en time mer til fysisk aktivitet og kompetansekrav med tilbakevirkende kraft. Politiske vedtak som vi ikke helt ser hvordan skal løses på det lokale plan. Det har vært, og vil være, en viktig oppgave for Skolelederforbundet å kunne peke på alle disse gode politiske intensjoners ulike uheldige konsekvenser for den enkelte skoleleder.

Fagfornyelsen er også i god prosess, og her et det et endringsarbeid som skal hånd-teres på ulike nivåer i sektoren. Det er et godt arbeid som er satt i gang, og Skole-lederforbundet sitter sentralt i referansegruppen for dette arbeidet. Det er viktig for oss at vi i denne prosessen evner å holde fokus på hva som er kjernen i dette arbeidet; mer dybde i opplæringen. Dette vil innebære at noe må ut. Her ligger utfordringen.

Det er i disse skjæringspunktene mellom gode intensjoner og det faktiske handlings-rommet lokalt, Skolelederforbundet skal ha sitt fokus. Det er en kjensgjerning at det er i dette krysspresset våre medlemmer står. Vårt krav om mer tid til pedagogisk ledelse er tett knyttet til hvilket handlingsrom den enkelte leder har til å omprioritere i egen hverdag.

Det er sterke forvaltningskrav til alle de områder vi er satt til å lede. Dessverre opplever alt for mange av oss at de ressurser som skulle støttet oss i oppgaveløsningen, er for små. Resultatet blir da at forvaltningens krav binder opp tid en skulle benyttet til å lede den pedagogiske utvikling på egen enhet. Økt handlingsrom på lokalt nivå er et svært viktig område for Skolelederforbundet som vi vil holde fokus og trykk på!

Tid til ledelse må balanseres, slik at det blir rom for å være en aktiv del av opplæringen og de funksjoner som støtter denne. God ledelse utgjør forskjellen! Den utviklende leder evner å være fremtidsrettet, kompetent og handlekraftig kun gjennom et godt samspill med sine medarbeidere. Den tillitsplattform som utvikles under gode ledelsesperspektiver er uvurderlig for å lykkes med de lokale og nasjonale mål-setninger for oppvekstsektoren.

Jeg ønsker alle en god start på det nye året og oppfordrer sam tidig til å skape gode delingsarenaer lokalt og på fylkesnivå, slik at gode løsninger for å skape et bedre handlingsrom for ledelse kan deles. Slik skaper vi innsikt til å forsterke våre ambisjoner om å skape gode arbeids- og utviklingsvilkår for ledere i oppvekstsektoren. Stig Johannessen

01 | 2018 Skolelederen 3

/ BILDET

Høsten 2017 inviterte Natur og Ungdom v/bladet Putsj, i samarbeid med Skolelederforbundet, til fotokonkurranse om klimaendringer. Målet var å sette fotografisk fokus på noe som blir påvirket av klimaendringene.

Konkurransen var delt i to alderskategorier: 13–18 år og 18–25 år.

Vi presenterer her vinnerbildet i klassen 13–18 år. Det er tatt av Karina Heim, 17 år fra Karasjok. Hun har kalt bildet; Vannmangel – vår tids Hunger Games. I forbindelse med bildet skriver hun:

Vann er en fellesressurs. I Norge, verdens beste land å bo i, opplever vi ikke vannmangel. Vi vasker vannflaska med

PUTSJPRISENPutsjprisen ble opprettet i 2014 etter initiativ fra Skolelederforbundet, og prispengene hentes fra

forbundets miljøfond. Juryen består av representanter fra Natur og Ungdom, Putsj og Skoleleder-

forbundet. Formålet er å spre kunnskap og engasjement om miljørelaterte spørsmål blant ungdom.

TEKST: PUTSJ/T. SMEDSTAD

Skolelederen 01 | 2018 4

5

/ SKOLELEDERENS FAVORITTER

navn: Heidi Falkhyttenstilling: Rektorskole: Gossen barne- og ungdomsskoleskoleslag/elev tall: 1.-10. skole med 320 elevar

vann, før vi heller nytt vann i den. Vi lar vannet renne til det blir skikkelig kaldt. Vi heller ut vannet når det er gått et par timer, fordi da er det blitt gammelt. Vi lever i verdens rikeste land, hvor vann ikke sees på som et privilegium.

På den andre siden er det fire milliarder mennesker som har akutt vannmangel mer enn en måned i året, og en halv milliard som har akuttmangel hele året. 95 ganger Norges befolkning lider av akutt vannmangel hele året. Vannmangel rammer først og fremst mindre privilegerte land, og akutt vannmangel vil bli vår generasjons Hunger Games. Vi vil testes i vår evne til å fordele en livsviktig ressurs, og ikke alle vil overleve, for vannforbruket øker i takt med antall mennesker på jorda.

Når man er avhengige av jordbruk i tørre områder, så gir vannmangel sviktende eller dårlige avlinger. Man bruker gjerne grunnvann og overflatevann som vannkilde, men man overgår et bærekraftig forbruk. Mye av vannforbruket er knyttet til matproduksjon, noe som påvirker oss også. I Norge er vårt vannfotavtrykk 3900 liter hver dag, men 68% av fotavtrykket lages i utlandet.

Fremtidens verden trenger at vi tar ansvar for hverandre for å forvalte vår felles ressurs, vannet. Men vi som nordmenn klarer ikke å sette oss i deres fotavtrykk, om hvordan det er å leve med vannmangel deler eller hele året. Dette er vår generasjons Hunger Games.

Kva er din viktigaste eigenskap som skoleleiar? Ha gode samarbeidsevner og vere med å gi tydeleg retning i arbeidet i trå med

samfunnsmandatet. Ha gode relasjoner til tilsette, elevar og foreldre/ føresette slik at

vi saman kan gjere kvarandre gode og sørge for eit trygt og godt skolemiljø for alle

elevane. Eit miljø der elevane kan oppleve fagleg og sosial meistring.

Kva er ditt beste råd til ein nytilsett lærar? Ver tett på elevane både fagleg og sosialt. La elevane oppleve meistring og gjer dei

sterke. Ver med å bidra til eit godt profesjonsfellesskap.

Kva for eigenskapar har din favorittlærar? Flink i faget sitt, omsorgsfull, engasjert og tydeleg.

Viss du fekk vere elev for ein dag, korleis ville din favorittdag sjå ut?Gjerne starte med fysisk aktivitet, så fag. Ikkje meir enn to fag på ein dag. Eg ville hatt

tid til å sette meg grundig inn i problemstillinga og lært noko, gjerne saman med

andre. Både forelesning, individuell jobbing og jobbing/drøfting i grupper/klasser.

Kva for bok er du glad for at du har lese?Ei bok eg stadig les sitat til elevane frå er: Kilder til lykke-365 ord for dagen

(NKS-Forlaget). Av fagbøker er eg glad i boka: «Elevsentrert skoleledelse» av Vivian

Robinson. Elles er eg glad eg har lest «Eg er Malala» - Jenta som kjempet for retten til

skolegang, og ble skutt av taliban - av Malala Yousafzai og Christina Lamb.

Kva for musikk lytter du til når du er i godt humør? Eg lyttar ofte til radio. Men likar godt: Kari Bremnes, Vamp, Coldplay, Andrea Bocelli.

Kva serverer du helst når du får gode vener på besøk?Eg bur ved sjøen og er veldig glad i å servere sjømat.

Vannmangel – vår tids Hunger Games. Foto: Karina Heim

01 | 2018 Skolelederen

– Jeg er opptatt av at tid til ledelse må balanseres, slik at det blir rom for å være en aktiv del av opplæringen og de funk-sjoner som støtter denne. Det er god ledelse som utgjør forskjellen! Et godt grunnlag for god ledelse handler om å skape medarbeidere som drives av en indre motivasjon, hvor en stadig utfordrer seg selv og sine kollegaer til å strekke seg til det beste for elevenes læring.

Stig Johannessen er selvsagt opptatt av ledelse – og vilkårene for å drive god skoleledelse og ledelse i oppvekst- og opplæringssektoren. Forbundet han skal lede er i god flyt og har god med-lemsvekst, og den nye lederen ønsker å innta en offensiv rolle for å fortsette den gode utviklingen. Han har lang erfaring fra organisasjons- og lederutviklings-arbeid – og bred erfaringsbakgrunn fra ulike yrker.

Forsvaret og Høgskolen i HedmarkJohannessen har hatt flere stillinger, og ledet tunge utviklingsprosjekter, i For-svaret. Han har blant annet vært avde-lingssjef, lederutvikler og hatt hoved-ansvaret for utvikling av operative ledere ved Forsvarets Institutt for ledelse. I hele forsvarskarrieren var han tillits-valgt i Befalets Fellesorganisasjon – også det en YS-organisasjon. Før han ble rektor på Hamar videregående, var han ansatt på Høgskolen i Hedmark. Der hadde han ansvar for organisasjonsut-vikling og team- og lederstøtteutvikling.

Sine kvalifikasjoner innenfor ledelse og styring av virksomheter har Johan-nessen fått gjennom to mastergrader – den ene fra Universitetet i Karlstad med tittelen Endringskompetanse hos enkeltindivider i komplekse organisa-sjoner. Det høres ut som det kan passe bra som bakgrunn for å forstå opp-læringsinstitusjoner!

Var rektor på Hamar KatedralskoleSom ny rektor på Hamar Katedralskole sto han overfor store utfordringer. Det

var en ny skole som hadde samlet tre skoler under sitt tak – med 200 ansatte og 1250 elever. Han tok, sammen med skolens ansatte, til med arbeidet med omorganisering og kulturbygging. Det ble lagt opp til en flatere struktur – og en reduksjon av ledergruppa og bedre tilpasning av organisasjonen. Å tydelig-gjøre det pedagogiske og det adminis-trative ansvaret gjennom ulike organi-satoriske grep, ble viktig. Johannessen ledet denne skolen i åtte og et halvt år.

I løpet av fjoråret ble han tilsatt som prosjektleder i Hedmark fylkes-kommune for innføring av nytt skole-administrativt system. Han var også tilsatt i en bistilling i IMTEC for å jobbe med skoleeier- og skoleutvikling. Fra 1. januar i år er han forbundsleder i Skolelederforbundet på heltid.

– Min ambisjon er å være en synlig forbundsleder som sørger for at Skole-lederforbundet påvirker utviklingen innen oppvekstsektoren. Våre med-lemmer trenger bedre rammebetingelser til å utøve god ledelse innen begge hovedområdene for en oppvekstvirk-somhet – pedagogisk og administrativ ledelse.

Veien videreStig Johannessen er på ingen måte ny i Skolelederforbund-sammenheng. Han har vært styremedlem i Skoleleder-forbundet siden 2015. I den innevæ-rende styreperioden har han deltatt aktivt i ulike prosjekter og arbeids-grupper i regi av UDIR/KD med hoved-fokus på det videregående opplærings-løpet.

Den nye forbundslederen er opptatt av å videreutvikle organisasjonen slik at den blir det naturlige valget for skole-ledere og andre ledere i oppvekst og opplæringssektoren. – Vi kan bli enda tydeligere på at vi er ledernes organisa-sjon. Vi skal fokusere på hvordan det bør skapes gode rammeforutsetninger gjennom avtaleverket, samt en lønnsut-

vikling som gjenspeiler lederjobbens spenn i ansvar og oppgaver, krav og forventninger. Det er en selvfølge at lederlønn skal være høyere enn lønns-nivået til dem lederen er satt til å lede!

Johannessen trekker fram forbundets grunnverdier fremtidsrettet, kompetent og handlekraftig som gode retnings-givere for å ta fatt på den viktige opp-gaven det er å omsette de politiske føringer fra landsmøtet til aktiviteter som bidrar til en målrettet og god utvik-ling innen det oppvekst og opplærings-politiske området.

– Det blir viktig for meg å holde god kontakt med alle ledd i organisasjonen. Som leder er jeg opptatt av åpenhet, samarbeidsevner og gjennomførings-evne. Disse tre verdiene er nært knyttet til at en leder må kunne lytte for å lede. Gode evner til å lytte krever gode «lytteposter», uformelle arenaer der en kan fange opp, diskutere og trekke opp mulige retninger og rammer for utøvelse av god ledelse.

Johannessen beskriver seg selv som en teamarbeider som vektlegger å moti-vere og inspirere sine medledere. Det nye sentralstyret han skal lede består av flere med lang erfaring i dette arbeidet – og noen nye krefter. En god blanding! Sentralstyret er valgt for fire nye år, og har sitt første formelle møte i slutten av januar.

Stig på!– Våre ledere trenger bedre rammebetingelser for å utøve

enda bedre ledelse! Stig Johannessen er ny forbundsleder

i Skolelederforbundet.

INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD

– Min ambisjon er å være en synlig forbunds-leder som sørger for at Skolelederforbundet

påvirker utviklingen innen oppvekstsektoren, sier Stig Johannessen.


Er nøtter forbudt på din skole eller barnehage?Når noen skoler eller barnehager har besluttet forbud mot nøtter eller andre matvarer, er det i den aller beste hensikt. Men dette forbudet kan gi opphav til ubegrunnet eller feilbegrunnet frykt for nøtter, og usikker-het om håndtering av barn med nøtteallergi.

Et samlet fagmiljø mener at et forbud mot nøtter i skolen/barnehagen:

På helsedirektoratet.no finner du anbefalinger for håndtering av nøtteallergi i barnehager og skoler.

Fra den nye Overordnete del av lære-planen sakser vi: Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdoms-årene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

Vi har besøkt Rakkestad ungdoms-skole i Østfold. Her har de søkt om midler til prosjektet Livsmestring i skolen – en arena for store utfordringer og gode løsninger. De har blant annet brukt midlene til å ansette en miljø-terapeut.

Litt om skolenSkolen har 320 elever og er en fire paral-lellers ungdomsskole. De har lenge hatt tilbud om en alternativ læringsarena, den såkalte prosjektskolen. Der er det praktisk arbeid og tett voksenkontakt. Teorien presenteres i økter knyttet til et praktisk tema. Det er omtrent 35 elever som får hele eller deler av skoletilbudet sitt her. Det praktiske kan dreie seg om snekring, catering, go-cart, friluftsliv m.m. På Rakkestad har de også en «verdensklasse» der de har tatt imot enslige mindreårige asylsøkere.

Åpen dør er et interessant og viktig tilbud til elevene. Skolen vil gjerne lette tilgjengeligheten til hjelp og har et lavterskeltilbud der barnevern, rus-tjenesten, psykisk helse, helsesøster, skolelege og administrasjon har satt av hver sin dag hvor elevene kan oppsøke dem etter behov.

Økning i psykiske plagerSkolen vi besøker skårer godt over gjen-nomsnitt i trivsel på elevundersøkelsen – 96 % sier at de trives på skolen (!). Ungdata-undersøkelsen viser også gode tall. Men at gjennomsnittet trives og har det bra, betyr ikke at det ikke er enkelte som sliter.

Vi vil høre litt om bakgrunnen for at skolen søkte om prosjektmidler og litt om hvordan de vil bruke disse. På rektors kontor møter vi – foruten rektor Lars Fagerhøi – skolesjef Morten Vedahl, assisterende rektor Hildegunn Aamodt Eikrem og miljøterapeut Pål Unnfoss.

– Vi vet at det er en økning i psykiske lidelser/plager, skolevegring og utford-ringer med stressmestring. Resultatet av Ungdata-undersøkelsen i Rakkestad viser at omtrent 30 % av jentene har psykiske helseplager og bekymrer seg for mye over ting. Enda flere blir stresset av skolearbeidet. Guttene sliter kanskje med skolemotivasjon og flere står i fare for å droppe ut i videregående skole. Gjennom prosjektet ønsker vi å ha fokus på fire forskjellige nivåer; system-relaterte, familierelaterte, skolerelaterte og individrelaterte, forteller skolesjef Morten Vedahl.

Prosjektet skal vare i fem år. Fylkes-kommunen har bevilget 650 000 i tre år.

Systemrettet– Vi ønsker å gi lærerne høyere kompe-tanse og vil arbeide med holdninger. Miljøterapeuten skal bistå med kursing i personalet. Vi jobber med å knytte til oss andre fagmiljøer som Høgskolen i

Østfold og Læringsmiljøsenteret, sier rektor Lars Fagerhøi. Skolen vil også utvikle bedre rutiner for oppfølging av elever med fravær og elever med skole-vegring.

Det skal utarbeides en fagplan i livs-mestring som skal konkretisere og inte-grere temaet i skolen på tvers av fag og aktiviteter. Gjennom samarbeid og erfaringsdeling vil lærerne prøve ut livsmestring som fag.

– Vi ser at en smidig overgang fra barneskole til ungdomsskole er viktig så videre fokus på tett samarbeid med barneskolene er sentralt. Bedre tverr-faglig innsats blir også et satsingsom-råde gjennom de faste månedlige møtene med PPT, barnevern, psykisk helse, helsesøster og skolelege, forklarer assisterende rektor Hildegunn Aamodt Eikrem. Målet er å bedre kvaliteten på de tverrfaglige møtene.

Annen kompetansePål Unnfoss har bakgrunn fra barne-vern, BUP, rusarbeid og skole. Han har utdanning som familieterapeut og bar-nevernspedagog. – Jeg søkte denne jobben i skolen fordi jeg ønsker å jobbe forebyggende i forhold til psykisk helse. Jeg tror også det er nødvendig med en annen kompetanse inn i skolen – som både kan utfordre og bistå lærere og assistenter – og som er vant til å samar-beide med andre instanser. Det er viktig å utvikle et godt samarbeid med alle parter. I dette tilfelle inkluderer det også samarbeid med sosiallærer på barne-trinnet.

– Jeg søkte denne jobben i skolen fordi jeg ønsker å jobbe forebyggende i forhold til psykisk helse.

Jeg tror også det er nødvendig med en annen kompetanse inn i skolen – som både kan utfordre og

bistå lærere og assistenter – og som er vant til å samarbeide med andre instanser, sier miljøtera-

peut Pål Unnfoss.

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

Å fremme livsmestring


Unnfoss har vært ansatt på prosjekt-midler som miljøterapeut i tre måneder når vi besøker skolen. Foruten å tilføre annet personale kompetanse, kan han gå inn i mer individrettet arbeid. Det kan være tungt og tidkrevende å jobbe med for eksempel skulk og skole-vegring. Unnfoss har tid og pågangsmot til å gå grundigere inn – både i forhold til elev og i forhold til familien. I arbeidet med ungdom bruker han ofte en metode han kaller for motiverende intervju. Det er den unge som eier sin egen utvikling og som må reflektere over sine utfordringer. –Jeg skal hjelpe dem å finne mot i eget liv, sier Unnfoss.

Han legger vekt på at man må tørre å utfordre barna – og at det er viktig å ha med familien i arbeidet. – Det er mye vi ikke ser på skolen.

Det er lettere å hjelpe de som ser at de trenger det. Unnfoss mener vi trenger metoder for å hjelpe de elevene som ikke vil; der hjelpen ikke blir tatt imot. Her må en bruke alternative strategier.

Godt mottattMiljøterapeuten har blitt godt mottatt i kollegiet på skolen. Lærerne er veldig positive til å få støtte og veiledning i arbeidet med vanskelig elevsaker. – Språk vi bruker, og relasjonene vi har, påvirker elevene. Jeg kan se elevene på en annen måte. Jeg har opplevd en skole hvor det går en rød tråd fra administrasjon og til ansatte som handler om respekt og evne til å se den enkelte. Det er likevel enkelte som opp-

lever det som litt for tøft å være ung og finne sin plass, påpeker Unnfoss.

Aamodt Eikrem og Fagerhøi er bevisste på at de må begrense lærernes bruk av miljøterapeuten til de tyngre sakene.

Rektor sier at de allerede har sett eksempler på at Unnfoss har gitt viktige bidrag. Han gikk inn i arbeidet med en elev som slet med å komme på skolen – både med utgangspunkt i at ved-kommende ikke mestret fag og at det var sosiale problemer. Her var det viktig å jobbe med måten vedkommende tenkte på og hvordan møte de andre. Unnfoss har fulgt eleven tett – noe som har resultert i økt tilstedeværelse, bedret trivsel og overskudd til å jobbe med fag!

KlassemiljøRektor roser lærernes innsats med klasseledelse og arbeidet med å skape et trygt og godt klassemiljø. Han er opptatt av å undersøke hvilken ytter-ligere kompetanse personalet trenger for å styrke dette arbeidet. – Dette må vi lage en plan for, sier han.

Han har selv observert at skolen kan bli flinkere på å møte de høytprester-ende elevene som sliter med stress og prestasjonsangst – i tillegg til at de kan ha vansker med å takle hverdagen.

I vår samtale med de tilstedeværende kommer vi også inn på at gutter og jenter generelt sliter med litt forskjellige problemer. Det er opprettet samtale-grupper for en del av jentene på skolen. – Hvis vi kunne motivert guttene bedre

og roet ned jentene, hadde vi oppnådd mye, oppsummerte rektor.

EtterarbeidMorten Vedahl sier prosjektet skal følges tett opp, og det vil bli lagt vekt på å dele erfaringene med barneskolene i kom-munen. Det vil bli undersøkt om det har hatt noen effekt på hvordan elevene opplever sin hverdag, og hvilken effekt prosjektet har på lærernes ferdigheter og praktiske kunnskap på hva som frem-mer livsmestring. Evalueringen og etter-arbeidet vil bli samlet i en sluttrapport.

Skolesjef Morten Vedahl, rektor Lars Fagerhøi, assisterende rektor Hildegunn

Aamodt Eikrem står (på alle måter) bak miljøterapeut Pål Unnfoss. De har fått

midler til et prosjekt om livsmestring.

Høvelbenki bjørk!

Leveres i flere modeller og lengder. Finnes hos ledende forhandlere. Ta kontakt for nærmere opplysninger:

Ring: 38 34 94 50Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo

epost: [email protected]

ark

SNEKKERVERKSTED AS


– Det er ikke alle som lærer ting på lik måte. Da er det en fordel å være med å bestemme hvordan vi skal lære ting. Nå blir vi ofte spurt om hva og hvordan vi har lyst til å lære. Vi arbeider også med mål for timen og mål for hva vi skal lære. Vi er til og med med på å lage spørsmål til prøver, forteller de to elevene Marte Skivik Jørgensen og Hans Jørgen Bak-kehaugen fra 9. trinn. De er veldig godt orientert om hva elev medvirkning innebærer.

Erfaringsutveksling og utprøvingFør vi snakker med elevene har vi samlet rektor Kristin Peder-sen, undervisningsinspektør Janne Holt og lærer/trinn leder Kristian Moen til en samtale om hvilke erfaringer skolen har gjort seg. Vi er på Begby skole litt utenfor Fredrikstad sen-trum. Det er en 1–10-skole med omtrent 460 elever.

– Det startet med at vi var med på Ungdomstrinn i utvik-ling. Vi jobbet med både regning og klasseledelse, men gnis-ten ble ikke tent. Vi ble imidlertid inspirert av dosent Roald Jensen fra Høgskolen i Østfold til å satse på elevmedvirkning og legge mer til rette for at elevene skulle samhandle og reflektere sammen. Personalet har fått opplæring, og Jensen har veiledet skolen etter at Ungdomstrinn i utvikling ble avsluttet. Nå har vi jobbet med dette i nærmere tre år, sier inspektør Janne Holt.

Jensen har bidratt både i forhold til hele personalgruppa og det utvidete lederteamet som består av rektor, inspektør og tre trinnledere. Det har vært mye erfaringsutveksling og ut prøving, og Jensen har minnet på at elevene må spørres; hva synes de? Lærer de mer?

Delta og bidraI et intervju med Skolelederen tidligere i år snakket Roald Jensen om problemer med implementering av skoleutviklings-prosjekter. Han pekte på betydningen av å starte utviklings-prosessene i klasse rommet, og framholdt at elevmedvirkning er den mest bærekraftige strategien. – Kollektiv læring hand-ler om utvikling av læringsfellesskap hvor både elever, lærere og ledere er aktive bidragsytere, sa han.

I læringsprosessen er både eleven og læreren ressurser. Gjennom elevenes aktive bidrag i planlegging og organise-

ring, skapes økt motivasjon for læring. – Vi har prøvd ut forskjellige måter å organisere på i klasserommet; lærings-partner, samarbeidsgrupper, refleksjonsgrupper, kafégrupper. Vi har sett at flere blir aktive, og at elevene kan reflektere over sin egen læring, sier Holt. Moen føyer til at de har hatt en tendens til å jobbe litt for instrumentelt med opp gaver, så de måtte trene på, og sette av tid til, elevenes refleksjon.

En annen elevrolleDet krever en omlegging av praksis å involvere elevene i hva som skal prøves ut – og hvorfor dette skal velges. – Vi har reflektert mye sammen og delt erfaringer. Vi har ikke vært like flinke til å involvere elevene i hva som skal prøves ut og hvorfor. Evalueringsbiten må vi også bli flinkere på, sier Holt og Moen. De vil satse på læringsdialogen i arbeidet videre – der elevene skal være med å planlegge og evaluere sammen med lærerne. Dette skal gjøre elevene mer bevisste på lærings-strategi.

På storteamet der Moen er teamleder, 8. til 10. trinn, har de blant annet arbeidet med å synliggjøre kompet ansemålene. Elevene har blitt bedt om å ta stilling til hva de skal lære for å nå disse målene. Elevene har også tatt stilling til hvordan de lærer best. Det har vært åpnet for forskjellige til nærminger ut i fra elevenes preferanser. Etter at de har gjennomført opplegg, har elevene blitt bedt om å reflektere over lærings-prosessen. Lærerne kan dermed få hjelp av elevene til å identifisere sider ved egen praksis som kan forbedres. – Jeg synes elevene har blitt mer selvstendige, sier Moen.

Moen gir også et eksempel fra KRLE-faget på 7. og 8. trinn. Elevene går igjennom det som står i læreplanen og lager egne læringsmål. De tar stilling til hva som er viktig å trekke fram. De lager spørsmål sammen i grupper til prøver. De setter også opp vurderingskriterier.

Hva med de som alltid velger det enkleste? – Vi må hjelpe dem gjennom vurderingen av læringsprosessen til å velge mer utfordrende oppgaver og til å se hva som gir best lærings-utbytte, sier Holt.

På de minste trinnene må en sette noe mer konkrete mål, men det er fullt mulig å få elevene til å tenke over sin egen læring her også. De kan velge mellom forskjellige oppgaver,

Samhandling og læringsfellesskap– Vi har fått en mer interessant skoledag, sier elevene Marte Skivik Jørgensen og Hans Jørgen

Bakkehaugen. På Begby skole blir de involvert i planlegging og tilbakemelding på undervisningen

– og bevisstgjort på hvordan de lærer best.



og gjennom stasjonsundervisning, for eksempel, blir elevene utfordret til å forklare hvilken stasjon de lærte mest på.

Økt læring?Rektor Kristin Pedersen er helt ny på Begby skole. De metoder og arbeids former som er beskrevet ble satt i gang før hun kom til skolen. Vi lurer på om hun som ansvarlig er komfortabel med at elevene får så stort ansvar for deltakelse og for vurde-ring i læringsprosessen? – Jeg tenker at dette er en riktig vei å gå. Elevene må være involvert for å lære, og det er positivt at de blir mer autonome i egen læring og tenker over hva de må gjøre for å lære. Det er jo flott at elevene brukes som ressurs for å utvikle skolen. Jeg må understreke at lærerne er veldig tett på; elevene blir ikke overlatt til seg selv.

Holt, Moen og Pedersen er enige om at det foregår et godt samarbeid om pedagogisk tenkning i personalet, og det er en fordel for en skole å kunne konsentrere seg om noe over lengre tid.

På storteamet møtes de 1,5 timer hver uke. Det reflekteres over praksis og deles. Ikke alt er like vellykket, så klart. – Det er viktig at vi har en kultur for å feile og tør å dele både gode og dårlige erfaringer, sier de tre.

Over til eleveneVi var selvfølgelig spente på hva elevene ville si og fikk snakke med Marte og Hans Jørgen som vi refererte til inn-ledningsvis. – Vi har fått en mer interessant skoledag. Vi smiler til hverandre når vi kommer på skolen! sier de.

De har god innsikt i hva elevmedvirkning dreier seg om. – Før, når vi bare skrev ned det læreren snakket om, skjønte vi ikke alltid hva det dreide seg om. Nå, når vi kan snakke med andre i klassen – og vi kan forklare hverandre, er det lettere å forstå. Vi bruker andre ord når vi forklarer, sier Hans Jørgen. Marte følger opp med at de har fått trening i å hjelpe hverandre. – Det er lov å gjøre feil. Alle kan mye, men vi kan litt forskjellige ting.

På spørsmål om det er lett å velge det behagelige, svarer de at det er lurt å velge det man lærer noe av. De må dessuten begrunne valgene sine overfor læreren.

– I matematikk synes jeg at jeg lærer best av å høre på forklaringer. Vi har også hatt mattestafetter og morsomme aktiviteter som en lærer av. I engelsk lærer jeg best av å snakke,

sier Marte, som eksempel på at hun kan velge litt forskjellige metoder. Dessuten synes hun det er flott med variasjon.

Marte og Hans Jørgen understreker at en alltid kan «huke tak i» læreren dersom en står fast eller trenger hjelp til å komme videre. De går på et trinn hvor det er mange moti-verte elever og gode resultater – og har inntrykk av at hele klassen synes det har blitt lettere å lære.

Vil de anbefale dette til andre skoler? De ser at det kan være vanskelig for noen elever å følge med hvis det blir for mye variasjon og for mange valg, men de vil absolutt anbe-fale andre å bruke elevmedvirkning mer aktivt. – Vi lærer mer, og det blir morsommere for alle!

– Det er en fordel å være med å bestemme hvordan vi skal lære

ting, sier elevene Marte Skivik Jørgensen og Hans Jørgen

Bakkehaugen ved Begby skole.


kommunalsjef oppvekst SØKNADSFRIST: 22. FEBRUAR 2018

Hr-sjef SØKNADSFRIST: 22. FEBRUAR 2018

Interesserte kan ta uforpliktende kontakt med vår rådgiver iHabberstad rekruttering marit mellem, tlf. 905 46 532.

For fullstendig utlysning og søknad se: habberstad.no

frant

z.no

Skolelederen 26.01

1/4-side - 96x130mm - FargeHS_Gjerdrum_2601

Bestiller: Marit Mellem

EI/HG

Gjerdrumkommune

Fernanda Nissen skole startet opp i 2016 – med 140 elever. Den utvides med ett trinn årlig. Skoleåret 2017–2018 har skolen 1.–4.trinn. I 2020 vil det være en 1–7 skole med kapasitet opp mot 840 elever.

Skolebygget har transparente løs-ninger og moderne spesialrom. Skolen ligger i Nydalen i Oslo.

Så hvordan bygge kultur og starte opp en ny skole som ny rektor?

Ansettelser– Ansettelser er det viktigste vi gjør. Det har heldigvis ikke manglet på søknader. Vi samler først et utvalg av søkerne til en informasjon om hva slags skole vi vil være. Vi snakker om forventninger og forpliktelser, verdier og prinsipper for læring. Jo tydeligere, jo bedre! Deretter blir de delt inn i grupper hvor de får samarbeidsoppgaver. Det er nyttig å se hvilke roller de inntar, og hvordan de samarbeider i gruppa. Til slutt er det enkeltintervjuer. Er dette noe for deg? Det jeg legger spesielt vekt på er enga-sjement og ydmykhet – i tillegg til pedagogiske kvalifikasjoner og viljen og evnen til å lære sammen med andre. Hvilket elevsyn har du? Hvordan blir du bedre sammen med andre?

Rektor Elisabeth Rudi Lund presiserer at en skole trenger ulike personligheter – og at medvirkning er viktig.

– Vi skal fylle begrepene våre med innhold. Hvordan ser aktiv læring ut i praksis? Vi skal gjennom pedagogiske diskusjoner skape gode og robuste

læringsrom. Alle må bidra. Å gjøre feil er viktig, det kan vi lære av!

Aktiv læringDe har tre «ledestjerner» på skolen; vi vet hvorfor vi gjør som vi gjør, vi finner bevis for at det vi gjør har effekt (på elevenes læring), og vi ser muligheter.

Grunnlagstenkningen på skolen ligger fast. Det skal være samarbeid i alle ledd. Det skal utvikles ferdigheter som er viktig for framtida. Og ikke minst: læringen skal være aktiv, sammenhengende og relevant.

– Læringsøktene preges av elevaktive arbeidsformer, med fokus på lærings-strategier fremfor faktakunnskap. Vi utstyrer hver elev med nettbrett, noe som er med på å legge til rette for nett-opp dette, sier rektor.

Rudi Lund forteller at de har organi-sert fagene i fagområder og at de jobber temabasert slik at opplæringen oppleves som relevant og sammenhengende. Fagområdet språkfag består for eks-empel av engelsk og norsk. At de jobber temabasert vil si at 1.–4. trinn har samme tema i spesifikke perioder.

Det kan for eksempel være temaet Norden. Da jobber de sammen om plan-legging av temaet. De grunnleggende ferdighetene skal være basis i alle tema. – Vi må ha fokus på det viktigste. Vi bruker de aktive verbene i kompetanse-målene når vi skal utforme planene. I temaet Norden kan vi for eksempel sette sammen områdene geografi, statis-tikk, folkegrupper og litteratur.

Temaets lengde bestemmes ut i fra behov. Mellom hvert tema har de en pauseuke hvor de evaluerer opplegg og innhold.

En gang i måneden presenterer elevene utvalgt kunnskap fra tema-periodene for de andre elevene. Da samles de i den flotte kunnskapstrappa sentralt i skolen.

Tid til samarbeidI utviklingen av et tema samles perso-nalet først på 1.–4. trinn. Deretter plan-legger de sammen på storteam, eksem-pelvis 1. og 2. trinn. Hva er det viktigste vi skal lære i denne perioden? Hvordan skal elevene vise at de har lært det?

Det er avtalt syv timer bunden sam-arbeidstid. Stor-teamet møtes én gang per uke. De har videre satt av tid til kompetanseheving. – Samarbeidstida må oppleves som nyttig og relevant, sier rektor.

De har lagt opp til en krevende arbeidsform. Lærerne produserer mye av læringsopplegget selv. De skal finne kunnskap – sammen med elevene. Og rektor deltar! – Vi skal bygge skolen sammen og bygge et lag rundt eleven. Jeg lærer mye! sier Rudi Lund.

Ny rektor— Ny skole – Skal vi bli gode sammen, må vi bruke tid sammen,

sier rektor Elisabeth Rudi Lund. På Fernanda Nissen er

samarbeid den grunnleggende verdien.

Tekst og foto: Tormod Smedstad


Rektor deltar i læringsfelleskapet– En av mine styrker er pedagogisk ledelse. Den må jeg bruke. Rudi Lund ønsker å legge til rette og være en støtte. Modellere og vise. Hun legger også vekt på å være en pedagogisk veileder. Selv har hun tatt både master i skoleledelse og fulgt modulene i International School Leadership (ISL).

Rektor er ofte inne i undervisningen. Det er ikke en planmessig skolevand-ring. Noen ganger er det avtaler om at hun skal observere spesielle ting, men

stort sett trenger hun ingen avtale for å være tilstede i timen. Hun deltar da gjerne som aktiv støtte i timen.

Men hvordan får du tid til å priori-tere det pedagogiske så høyt, lurer vi? – Jeg har et veldig dyktig team rundt meg, og dette handler om å organisere seg effektivt og å prioritere elevenes læring.

Rudi Lund skryter også av lærer-staben sin. – Det er dyktige, utviklings-orienterte folk med hjerte for jobben sin. Læreryrket er en kompleks jobb.

Alle vil gjerne gjøre den best mulig. Da trenger man et lag rundt seg.

Samarbeid – også utenfor skolen– Vi har høye forventninger til læring både faglig og sosialt. Sammen med foresatte og nærmiljø bygger vi en skole som vi er stolte av å tilhøre. Rudi Lund forteller at foresatte har tatt initiativ til å sette i gang med en fritids-klubb på skolen. Denne er foreldre-drevet og holdes en fredag i måneden. Skolen stiller med lokaler, og i første omgang er det området rundt Kunn-skapstrappa, gymsalen og dansesalen som vil bli brukt.

Det er også lagt planer om å pilotere et lyttevenn-prosjekt i samarbeid med Eldre-universitetet i Sagene bydel. – Vi har tro på effekten av å være enda flere rundt våre elever, sier Rudi Lund.

– Dette treet laget vi sammen første skole- uke dette skoleåret. Vi lærer sammen er stammen, og på greinene står 3 forventninger: Vi er her for å lære, vi er her for å hjelpe hverandre å lære og vi skal bidra til at alle har det bra på skolen. Elevene har skrevet/illustrert bladene med hva disse forventningene innebærer, forteller rektor Elisabeth Rudi Lund.

På Fernanda Nissen jobber de med Growth Mindset. Elevene skriver sine tanker om det ikke å gi opp.


Barndom og utdanningProfessor Ivar Frønes holdt foredrag på Skolelederforbundets landsmøte i november 2017. Frønes er interessert i utdanningssystemenes posisjon og hvor-dan vi forstår skole.

– Egentlig dreier det seg ikke bare om kompetanse, men om seleksjon og sertifisering. Du kommer ikke videre uten skole. Er du uten arbeid, og ikke i videregående skole når du er 18 år, vil du være utenfor det meste. Høyere utdanning er heller ikke hva det var: Kompetansesamfunnet krever faktisk kompetanse, det er krevende å komme noen vei med en dårlig bachelor. Det er heller ikke slik at vi får flere med høy kompetanse i Norge enn i for eksempel Tyskland, selv om vi har flere med såkalt høy utdanning.

Det er kunnskap og kompetanse som står i sentrum i kompetansesamfunnet. Det er ofte slik at kompetanse blir brukt synonymt med hvor lang ut - danning du har, vi «måler» landets kompetanse med utdanningslengde. Men det er ikke primært gjennom skolegangen du får kompetanse. Kompetanse er noe du utvikler gjennom jobben din, gjennom praktisk erfaring. Men utdanning representerer en basis-kompetanse og ofte en sertifisering og en inngang til yrkeslivet, og er grunn-leggende for profesjons dannelse og identitet, sa Frønes.

Fra lavterskel til høyterskelDette skaper en annen utdanningsbarn-dom enn tidligere – med vekt på opp-læring i tillegg til skolegangen. Det brukes mye penger på utdanningsleker og elektroniske utdanningsprogram. En

undersøkelse i Beijing viste at barna hadde under en halv time igjen av dagen til fritid. Det er jo ikke slik at det bare er Norge som snakker om å ha verdens beste skole – «alle» skal ha det!

I 1960 var det bare 20 % av befolk-ningen som tok artium. «Drop out» fikk vi når videregående ble kulturelt obli-gatorisk. I dagens samfunn har vi en lang ungdomstid – en lang kvalifise-ringsperiode. Ungdom stenges ikke ute – de faller fra. – Arbeidslivet henta gutta før, sa Frønes, opplæring skjedde på gulvet. Det skjedde en mye raskere sosial integrasjon tidligere gjennom familie og arbeidsliv. Det er viktig å forstå frafall og avskalling i lys av dette.

Frønes pekte på at vi tidligere levde i et «lavterskelsamfunn»; nå ligger lista høyere. Frønes kalte dette «høyterskel-

samfunnet». Presset på «kompetanse» i form av akademiske fag øker – for at du skal komme deg videre i systemet. Yrkesfag ender med fagbrev, allmennfag med en skala hvor nedre nivåer ikke forteller hvor mye om hva du kan. Pro-blemene med de siste års nedvurdering av yrkesfag er ikke bare vurderingene av yrkesfagene i seg selv, men et grunn-leggende problem med forståelsen av forholdet mellom teori og praksis. Hvor-dan grunnleggende begreper som teori og praksis brukes i skolesammenheng illustrerer at «teori» assosieres med tekst, mens «praksis» betyr nærmest noe enkelt manuelt. Teori og praksis brukes som prestisjekategorier, og mister at teori kommer fra det greske ordet for betrakte og refererer til modeller av hvordan ting henger sammen, dvs. til

Hvorfor legger vi så mye vekt på tekst når det er sløyd og håndverk vi trenger?

spør forskeren Ivar Frønes.


Professor Ivar Frønes har nå en forskerstilling ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). Senteret skal bidra til at barn og unge med alvorlige atferdsproblemer, deres familier,

barnehager og skoler får hjelp som er forskningsbasert, relevant, individuelt tilpasset og resultateffektiv.

Hvordan forstår vi skole?


forståelse av praksis. Teori er ikke mot-setningen til praksis, men hviler på praksis; dette er vitenskapens, kunstens og håndverkets grunnlogikk, og like grunnleggende i alle former for arbeid med mennesker; en god leder bygger for eksempel sin forståelse på systema-tisering av omfattende erfaring. Den norske grunnskolen er ikke «teoritung», en lang historielekse er ikke «teori», men en lang historielekse. Å teoretisere betyr å utvikle systematisk forståelse. Å forstå forholdet mellom teori og praksis er grunnleggende for å forstå kunn-skaps- og kompetansesamfunnet største utfordring, livslang læring; hvordan skal kompetanse utvikles gjennom livs-løpet. Alle land etterspør nå kompe-tanse som hviler på evne til teoretisering av praksis. Steve Jobs sa i sin tid at han

produserte i Kina primært fordi der fant han den type kompetanse. Vi må se mer på Y-veien og Tafferne!

– Det må utvikles nye systemer for å gjøre om realkompetanse til formal-kompetanse. Vi må tenke livsløpet mer helhetlig, sa Frønes. Formalkompetanse kan ikke være noe annet enn formali-sering av realkompetanse?

Rikdom en selvfølge?Målinger viser at Norge skiller seg ut fra andre land ved at de yngre er mindre flinke enn de eldre. Det ser ut som vi ikke er villig til å streve så mye. Dette har skjedd fra 1990-tallet og utover – i tråd med utviklingen av oljesamfunnet.

Det kan ha noe med Norges rikdom å gjøre? Den har blitt en selvfølge. Vi sa vi tenkte å bruke rikdommen på infra-

struktur og kompetanseutvikling, det har nok blitt mye fritid og trygd. Norsk ungdom skiller seg ut fra ungdom i andre nasjoner; de har en litt svakere «moderne kompetanse» enn eldre gene-rasjoner, dette skiller seg fra andre land i Europa (Se OECD PIAAC). Halv-parten av norske kvinner jobber deltid, dette er et problem når kompetanse utvikles på jobben. – Vår utfordring er at vi kan ha hatt det fett lenge, det skal god rygg til å bære gode dager, påpeker Frønes.

Asiatiske land bruker avsindig mye tid på pugg og seleksjon. Det er neppe veldig effektivt for kompetanseutvik-ling, det dreier seg om å pugge for tester. Men å vinne testen sees som et utrykk for evne til å anstrenge seg. Dette er neppe veien å gå for Norge, men når de

Å teoretisere betyr å utvikle systematisk forståelse, sier Frønes. (illustrasjonsfoto/foto: Maria Kirkerud)

’’– Alle land etterspør nå kompetanse som hviler på evnen

til teoretisering av praksis.


unge klager på presset på skolen, bør de se et øyeblikk på Sør-Korea.

Sårbarhet og familiens betydningEn støyende ungdomsgruppe har ut viklet seg til en sårbar ungdomsgruppe. De mest sårbare er de ambisiøse jentene. Familiene betyr mer og mer, familien er utdanningssamfunnets støtteapparat. Vi vet også mer om gener nå, de forklarer halvparten av variansen når det gjelder intelligens. Genene er ikke en konstant; det foregår et intenst samspill mellom gener og miljø.

– Vi kan skille mellom objektivt og effektivt miljø. Søsken kan vokse opp i samme objektive miljø, men ha forskjel-lige effektive miljø. Det effektive miljø handler blant annet om relasjoner og samspill med omgivelsene som er for-skjellig fra person til person. Barna skaper seg sjøl i samspill med andre. Klasserom kan derfor ha samme objek-tive miljø, men ulike effektive miljø. For å gripe barns effektive miljø, må vi få med oss barns egen stemme.

Frønes pekte på at foreldrene blir viktigere enn noensinne og er den store støtte gruppa i kunnskapsutviklingen. De sosiale skillene blir også tydelige: jo lavere utdanning – dess tidligere gifter man seg, og dess større sannsynlighet for å bli skilt. Folk med mer utdanning oppløser sjeldnere familiene sine. Folk med høy utdanning og inntekt søker sammen, de samler sosial og kulturell kapital. Dette skaper økende ulikhet mellom barn.

Studier viser at enkelte barn som vokste opp i svært depriverende om givelser, hadde mistet opp til to intel-ligensår når de ble 6 år. Forskjellen mellom øvre og nedre sosiale lag med hensyn til antall ord du møter i løpet av dine tre første år, kan være så høyt som 30 millioner. Hjerneutviklingen er sårbar for det som skjer, og skjevut-vikling forsterkes i et samfunn som krever mer.

KjønnsforskjellerKjønnsforskjellene er «pussige», sa Frø-nes. Biologien forandrer kulturers valør; nå framstilles jenter som smartere enn alle gutter (jfr. Simpsons) – tidligere var det motsatt. Det er en tendens til at dette skjer med gutter – overalt. «Women go to college – men go to jail». Forskningen viser at flere gutter har litt mere atferdsvansker fra fødselen av, og dermed har flere gutter potensiale for å komme skeivt ut. Men det forklarer ikke alt. Her er mange mulige forklarings-faktorer, fra skolens form og pedago-gikk til få mannlige lærere. Vi skal huske at det er like mange gutter som jenter blant de flinkeste, men flere gutter blant de som faller fra og trenger spesial - undervisning. De hypermaskuline gjeng - ene alle land opplever har en ting til felles; de har falt fra i skolen.

Tidlig innsats– Barnehagen er kunnskapssamfunnets grunnmur, og effekten er størst for de barna som har minst kompetanse, for-klarte Frønes. Det blir derfor viktig hvordan vi driver barnehage. Den må være profesjonelt bemannet og ha et profesjonelt blikk på barnets utvikling; førskolelærere må kunne teoretisere sin praksis. Det kan de, men det er for få av dem. Omsorg er ikke nok. Det er mye god praksis i barnehagene, men den er varierende, sa Frønes.

Frønes kom også inn på PPT. – 70 – 80 % av tiden brukes på utredning. Mange barn trenger et «høydeopphold»; de trenger noe ekstra, og de trenger det tidlig. Vi må sørge for at de ikke mister kontakten med hovedfeltet. Det går ikke an å løpe fortere når en har mistet mest-ringsevnen og motivasjonen. Her kan vi lære mye av finsk skole. Utviklingen av tidlige tiltak må knyttes sammen med utformingen av lærerrollen og skolens organisering; tidlig støtte krever tillit til at den grunnleggende kunnskap om elevene forvaltes av lærerne i klasse-rommet.

Skolens organiseringSkolens organisering er særlig viktig for de svakere elevene. Når institusjonenes rutiner og de tydelige elev- og lærer-roller trekkes tilbake, øker friheten for elevene, men også transaksjonskostnad-ene og dermed kravene til ressurser; det er lettere å sove lengre om morgenen hvis konsekvensene av å ikke stå opp kommer i en fjern framtid. Dess svakere roller og rammer skolen tilbyr, dess mer vil det kreves av elevene for å holde retning og fokus; hvis elevene for eksempel har internettilkopling på PC-en i alle skoletimer, vil svake elever lettere enn andre flyte bort på nettet. Dess flere mulige distraksjoner, dess mer kreves av evne til fokusering under distraherende omgivelser. Den norske skole høye grad av uro rammer alle typer elever, men mest de svakeste, skoler med tydelige rutiner, regler og roller forhindrer at individer i risiko-sonen mister fotfeste. En sterk positiv utvikling blant svake elever i deler av London ble delvis forankret i utvikling av god lokal styring; en tydelig struktur på politisk nivå influerte institusjonene og la dermed rammer på mikronivået.

KompetansesamfunnetKompetansesamfunnets sosiale ulikhet vokser ikke ut av barrierer, men av mangl ende evne til å mestre mulig-hetene. Ungdom stenges ikke ute, de faller fra. Da Nils Christie skrev «Hvis skolen ikke fantes», gikk de fleste elev-ene ut i jobb uansett karakterer. Nå har skolen størst konsekvenser for de som ikke går der. Kompetansesamfunnet aksentuerer skolens «doble» oppgave; å utvikle eliter og sikre at alle er med. Dette krever ikke bare høyt kompetente lærere; det krever en forståelse av skolen som organisasjon.

Frønes avsluttet med følgende bud-skap: – Det er viktig at innovasjon kom-mer fra praktikerne. Det må ikke være abstraksjoner fra politikere som skal gjenvelges om tre år

’’


– Barnehagen er kunnskapssamfunnets grunnmur.

Framtida er på skolen din.

Kan du gjøre den bedre?

Som rektor har du ansvar for et godt læringsmiljø og elevenes lærings utbytte. Rektorutdanningen gir faglig påfyll og inspirerende kunnskap som fremtidens skole og ledere har nytte av. Søk før 1. mars på udir.no/rektorutdanning

Ta kontakt med skoleeier og legg en plan for

lederutdanningen din

– Vi sluttet med anmerkninger for mange år siden, forteller avdelingsleder ved Bergeland videregående skole, Jan Mortensen. Den felles holdningen på Bergeland er at anmerk-ninger og sanksjoner kommer i veien for det gode samar-beidet. Det åpner ikke for sosial læring.

En kan selvsagt ikke sette i gang et forsøk uten karakterer i orden og oppførsel om en ikke har en dypere og felles for-ståelse av hvilket menneskesyn og elevsyn som ligger bak. Det har de på Bergeland. Alle må blant annet sette seg inn i hva den gode veiledningssamtale innebærer og får kurs i konsekvenspedagogikk. Mer om dette senere.

Bergeland er for øvrig en kombinert videregående skole med 900 elever og 7 programområder.

Bedre relasjonerLæringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger står for evalueringen av forsøket. De har hatt en spørreundersøkelse blant elevene. Her svarer de at de mener de får en bedre relasjon til lærerne når karakterer i orden og oppførsel kuttes ut. 72 % melder at de får en bedre forståelse for hvilke normer og regler som gjelder på skolen. Elevene sier også at de føler at de blir mer rettferdig behandlet. (Denne undersøkelsen er basert på fire videregående skoler.)

En av forskerne som har vært med på undersøkelsen, stipendiat Maren Stabel Tvedt, tror at det å ta vekk ordens- og oppførselskarakterer kan føre til at lærerne i større grad går i dialog med elevene dersom de ikke holder avtaler. – Vei-ledningsaspektet blir viktigere. En annen konsekvens kan være at elevene opplever at de blir mer lyttet til.

Avdelingsleder Mortensen kan melde om gode resultater med hensyn til elevmiljø på Elevundersøkelsen, og det er et godt arbeidsmiljø på skolen.

Konsekvenspedagogisk tradisjonSkolen har lenge satset på en konsekvenspedagogisk tradisjon – med en distanse til «den gamle skole» med disiplin, anmerk-ninger og sanksjoner. På Bergeland mener de at dette står i veien for et godt samarbeid. Eleven er voksen og gjør sine

egne valg og er selv ansvarlig for å bygge sin utdanning og skape sin framtid. I denne prosessen er det mye en skole kan bidra med, men den skal ikke ta ansvaret fra eleven. – Eleven skal møtes med interesse. Vi må vite hva eleven tenker, forklarer Mortensen. Veiledningssamtaler gjennomføres etter en spesiell metodikk, og vi kommer inn på spørsmål som: Hva vil du? Hva kan du? Hvar har du kapasitet og mulig heter til og hva velger du å gjøre videre?

Dette krever gode relasjoner og at læreren har tett kontakt med sine elever. Det er etablert lærerteam rundt elevene. Lærere med både fellesfag og programfag er i samme team, og de er plassert fysisk nær eleven og er veldig tilgjengelige.

Målet er danningAlle nytilsatte ved skolen får et tre dagers innføringskurs i Danmark i konsekvenspedagogikk. En del ansatte ved skolen har også tatt videreutdanning i dette og kan således bidra med veiledning. Elevene får et innskoleringsopplegg i klassene ved skolestart. Da drøftes det også hvilke for-

For tre år siden fikk Bergeland videregående skole i Stavanger, som første og eneste skole

i landet, godkjent av Utdanningsdirektoratet et forsøk uten karakterer i orden og oppførsel.

Flere videregående skoler i Rogaland følger etter.


På Bergeland er målet danning gjennom aktivt å utvikle elevenes sosiale handlingskompetanse.

Bedre relasjoner uten karakter i orden og oppførsel


ventninger skole og lærere har til deg som elev og hva elev-ene kan forvente seg av skolen. Det er altså ikke regler og sanksjoner som er rettesnor, men gjensidige forventninger. Sammen med elevene kommer lærerne fram til hva som skal prege arbeidsfellesskapet.

Hvis en elev ikke opptrer i samsvar med normene, tas dette opp i veiledningssamtalene. Her fokuseres det på hvordan elevene opplever situasjonen, og det drøftes hvilke konsekvenser handlingene har for fellesskapet. – Vi har en felles forståelse på skolen om hvordan en skal veilede i slike situasjoner. Dette går på menneskesyn og elevsyn. Lærer og elev må bli enige om en situasjonsbeskrivelse – og så er det viktig å se framover.

Det er selvsagt fortsatt slik at noen elever mister skole-plassen sin. Dette må da være en konsekvens av elevens valg. Skolen skal ikke skyve ut noen, og de kan hjelpe eleven med å kaste lys på framtida, men elevene skal ta ansvar for sine egne valg og må møte de logiske konsekvensene av sine handlinger.

Sosial læring i bedriftSkolen har laget et skriv i forhold til lærebedrifter der de redegjør for at de er opptatt av å kombinere den faglige og sosiale læringen. De ønsker at også den sosiale handlings-kompetansen vektlegges i bedrift og har laget et skjema der faglærer og elev skal vurdere slike ting som for eksempel utvikling i forhold til samarbeidsvilje og mottakelighet og ansvarlighet og selvhjulpenhet. Det følger en punktvis definisjon av hva en legger i de forskjellige begrepene.

Framtid foran fortidDe har et videre perspektiv på «orden og oppførsel» på Bergeland. Målet er altså danning gjennom aktivt å utvikle elevenes sosiale handlingskompetanse, dvs. elevenes ansvar-lighet, selvhjulpenhet, mottakelighet, respekt, troverdighet, selvbestemmelse og samarbeidsvilje. – Sosial handlings-kompetanse er like viktig som den faglige. Vi må kunne omgås våre medmennesker. Er det for eksempel samarbeid og motivasjon eleven ikke fungerer godt nok i forhold til? sier Mortensen.

Det avtales normer med begrunnelser og med enkle kjennetegn for god orden og oppførsel i klassen – i tillegg til de reglene som gjelder for hele skolen knyttet til sikkerhet og trygghet. Det er spesifisert hvilke områder eleven skal utvikle sin sosiale handlingskompetanse i. Tanken er selv-følgelig at sosial læring fører til økt faglig læring. I den pedagogiske holdningen ligger det at forholdet mellom lærer

og elev er et subjekt-subjekt-forhold. Det legges vekt på framtid framfor fortid og normer går foran regler.

– Vi legger inn sosiale læringsmål i faglige arbeider, for eksempel i læringsoppdrag og prosjekter gjennom året. Det veiledes på disse gjennom presise tilbakemeldinger, forklarer Mortensen. Gjentatte brudd på klassens/skolens normer blir sett på som læringssituasjoner hvor eleven gjennom samtale utfordres til å reflektere.

Lærere og ledere er modeller. Klasseledelse utøves derfor med begrunnelse i de avtalte normene. Elevene skal møtes med likeverd og respekt. På team-møter har en gått bort i fra å diskutere konkrete elever, men setter av «et pedagogisk kvarter» der en kan diskutere case og dele erfaringer.

Mortensen oppsummerer med at de synes erfaringene med dette forsøket er veldig gode. Han påpeker også at dette harmonerer godt med den nye overordnete del av lære-planen. Kanskje karakterer i orden og oppførsel snart er en saga blott?

Longyearbyen skoleSkolelederstillinger REKTORVi søker deg som sammen med ditt lederteam og dine ansatte vilvære med å videreutvikle et godt skolemiljø for våre barn ogungdommer på verdens nordligste skole. SØKNADSFRIST: 11. FEBRUAR 2018

AVDELINGSLEDEREVi søker deg som sammen med resten av skolens ledelse og ansattevil videreutvikle et godt skolemiljø for våre barn og ungdommer påverdens nordligste skole. SØKNADSFRIST: 4. MARS 2018

Interesserte kan ta uforpliktende kontakt med vår rådgiver iHabberstad Rekruttering Marit Mellem, tlf. 905 46 532 ellersektorsjef oppvekst og kultur Anne Søvold Vikanes, tlf. 930 05 914.

For fullstendig utlysning og søknad se: habberstad.no

frantz.n

o

– Vi legger inn sosiale læringsmål i faglige arbeider, for eksempel i læringsoppdrag og prosjekter gjennom året. Det veiledes på disse gjennom presise tilbakemeldinger, forklarer avdelingsleder Jan Mortensen.


HARALD SKJØNSBERG ER REKTOR OG FORFATTER

Han er utdannet lektor i historie, og har arbeidet som lærer, saksbehandler og kommuneplansjef i Bærum kommune – og som rektor ved Solvang Ungdomsskole i Asker i 15 år.

Han har skrevet flere kriminalromaner sammen med Stein Erik Lunde før han debuterte alene med I det mørke lyset. Videre har han skrevet flere lettlest-fortellinger og faktabøker for barn og ungdom, med tema fra den nære historien, og historiedelen av samfunnsfagsverket Underveis for ungdomsskolen.

Han har også skrevet sakprosa for voksne – om skolen og om ml-bevegelsen, og vært litteraturkritiker i Dagbladet og morgenkåsør i NRK P2.

Tanker fra rektors kontor del 5

Folk med samme yrke, har selvfølgelig noe felles. Journalister er glad i å skrive, ingeniører er opptatt av teknikk. Og lærere?

De er – det må de være – glad i barn og unge. Hvis de ikke liker den oppvoksende slekt, hvis de ikke trives med dette «gåtefulle folket» som den svenske trubaduren Olle Adolphson synger om, så kan de ikke være i skolen.

Svært mange lærere har også følelsen av at de som yrkes-utøvere har en misjon. De har fag og kunnskap de ønsker å formidle, om enn på ulikt vis. De er lykkelige når de kommer fra en vellykket time. Og de fleste er sårbare. De synes det er vondt å stå alene når det butter.

Ja – mye er likt. Men mye er også ulikt. Lærere har ulike styrker. Noen er fantastiske formidlere. En gang besøkte jeg en klasse i en naturfagstime. Læreren var en ung, ny - tilsatt jente på 24 år. Temaet var blomster, som jeg aldri har interessert meg det aller ringeste for. Læreren startet timen med et spørsmål: «Har noen av dere tenkt over hvordan det er mulig at en svak, liten stilk kan vokse opp gjennom asfalt?» Elevene ristet på hodet. Noen mumlet nei, nærmest for seg selv. Heller ikke jeg hadde tenkt på dette. «Men er det ikke merkelig da? At noe så lite og skjørt kan presse seg fram gjennom noe så kompakt?» Jo, alle, meg selv inklusive, syntes naturligvis det. Og etter hvert som timen skred fram, glemte jeg at jeg var rektor. At dette var en nytilsatt lærer, som jeg skulle følge og rettlede. Det som betydde noe for meg der og da, var å få svar på et spørsmål jeg aldri hadde stilt meg. Jeg ble en nysgjerrig elev blant andre nysgjerrige elever. Denne læreren var, som man forstår, en god formidler.

Noen lærere er kanskje svakere på akkurat det, men de kan være fantastiske til å organisere prosjekter, gruppeoppgaver og andre pedagogiske opplegg. Andre er suverene på gode og konstruktive tilbakemeldinger, som elevene virkelig lærer av. Så er det atter andre som er ledende digitalt, som

introduserer nye pedagogiske apper, som alltid går i front og får usikre kolleger med, og som på denne måten brøyter nytt pedagogisk land. Og det finnes til og med dem som alltid har orden i papirene sine, som alltid vet hvor alt ting er og som alltid leverer alt de skal innen de oppsatte fristene. Og så er det selvsagt allrounderen, den stødige og solide, mannen og kvinnen uten ekstreme ferdigheter, men også uten akilleshælene. Det er dette som er så fantastisk med et velfungerende lærerkollegium: Alle har noe, ingen har alt, og så stiller vi opp for hverandre, og lærer av hverandre.

Romantikk? Idyllisering? Jeg tror ikke det. Det er slik norske lærerkollegier fungerer, når de er på sitt aller beste.

Nei, det skjer ikke mirakler. Den tørre prosjektkoordi-natoren blir nok aldri noen gudbenådet formidler, og rote-bukken som forteller så levende blir aldri noe ryddig petimeter. Men lærere kan hente styrke hos hverandre, og utnytte hverandres ferdigheter. Denne interaksjonen mellom individualitet og kollektivisme gjør læreryrket på sitt beste til et av de mest spennende og dynamiske som finnes. Nåde den rektor som ødelegger dette! Dessverre finnes han eller hun.

Rektorer som vil uniformereHvem er det? Det er ledere som er så overbeviste om egen fortreffelighet at de vil støpe sine medarbeidere i en og samme form – en form som naturligvis minner om den formen lederen selv er støpt i. Eller det er ledere som har en pedago-gisk teori som de bare vet er overlegen alle andre teorier, og som de derfor vil tvinge sine lærere til å følge. Det kan være den udokumenterte troen på prosjektorganiseringens velsignelse, for eksempel, eller troen på at alt kan læres bedre digitalt, eller troen på flytende grupper basert på «mestring.» Eller troen på noe annet obskurt, som jeg ikke

Læreren trenger frihetLikt og ulikt blant lærerne


kommer på nå. Disse autoritære lederne er gjerne mennesker som snakker med forakt om «den privatpraktiserende lærer.» Det betyr, så vidt jeg kan se, lærere som vil undervise på sin måte, som vil finne sin pedagogiske vei, til gunst for sine elever. Lærere som ikke vil støpes i en form. Lærere som kan tenke selv. Klart slikt er truende for en misjonerende rektor.

På skoler hvor det er en herskende pedagogisk retning skjer det raskt avstøtingsmekanismer. Lærere som ikke helt og fullt deler entusiasmen, de som har kritiske merknader eller stiller vanskelige spørsmål, kan raskt få en fornemmelse av at de ikke er helt ønsket. Så søker de seg et annet sted. Mens de som søker seg til skolen, gjerne vil være lærere som deler institusjonens pedagogiske grunnsyn. Slik øker unifor-meringen – egentlig til alles ugunst.

Karlsens nøkterne devise Selv tror jeg på Karlsen. «Skole, vet du,» sa han en gang vi satt og pratet, «er egentlig det samme som det alltid har vært. Det er de gamle som skal lære bort noe til de unge. Noen kunnskaper og noen holdninger. Og så gjør de det på forskjellige måter. Det er ikke mer enn det.»

Nå var ikke Karlsen en pratsom drosjesjåfør, eller en bartender jeg satt og sludret med i en hotellbar en sen aften. Nei, Karlsen var sjefen min, skolesjef i en stor og veldrevet kommune, en velsignet nøktern mann, som mange mente var «visjonsløs.» Men han hadde rett. Det er ikke noe mystisk ved skole. Det er ikke nødvendig med så store ord, og så mange pompøse teorier, som ofte har gjort mere skade enn gavn. Det må gjøres en ordentlig og helhjertet jobb, og den må gjøres med kjærlighet og faglig innsikt.

Så la lærerne blomstre på hvert sitt vis. Skap arenaer for samarbeid, der de kan lære av hverandre. Følg opp undervis-ning og resultater. Og støtt dem når ting er vanskelig

Samtidig må det etableres et minste felles multiplum. Det bør være overflødig å si det, men siden vi snakker om en yrkesgruppe med stolte, liberale tradisjoner, og tilsvarende lite sans for styring, så er altså lærerne forpliktet på lære-planens kompetansemål. De er, som en del av dette, også forpliktet til å fremme elevenes utvikling innen de fem grunn-leggende ferdighetene; lese, skrive, regne, muntlige ferdig-

heter og – her har enkelte ønsket å reservere seg, noe som selvsagt ikke er akseptabelt – digitale ferdigheter.

Visse rutiner må være felles, og uten reservasjonsrett. Som ordentlige tilbakemeldinger på elevenes prestasjoner. Som hvordan vi legger opp elev- og utviklingssamtaler. Som at elevene reiser seg før timen starter. Slik er det i alle menings-fulle arbeidsfellesskap. Dessuten må alle være forpliktet på det som til enhver tid er skolens satsningsområder.

Så frihet, ja! Men frihet underlagt ledelse, og frihet innen-for rammer. Rammene er en garanti for elevene, for foreldrene deres, for kollegiet og for rektor.

Stolte tradisjonerHelt til slutt: Jeg vet ikke hvor bevisst dagens lærere er på dette, men vi snakker om en yrkesgruppe som på avgjørende tidspunkter i nasjonens historie har spilt en særdeles viktig rolle. På 1800- og tidlig 1900-tall var lærerne rundt om i Norges land kanskje særlig viktige innen venstrebevegelsen, som sto bak 1800-tallets store demokratiske reformer; parla-mentarisme, allmenn stemmerett (for menn i første omgang) og unionsoppløsningen i 1905. De fremmet ofte motkultu-relle strømninger som avholdssak og målsak. Under krigen var lærerne, naturlig nok, en av de yrkesgruppene som raskest og mest dramatisk kom i skuddlinjen for Terbovens og Quislings forsøk på nazifisering. Fang ungdommen! Det er kapittel en i enhver diktators lærebok. Da lærerne heroisk nektet å bli medlemmer av det nazifiserte Lærersambandet, ble over 1000 mannlige lærere arrestert og sendt på straff-arbeid til Kirkenes. Det fortelles at en antinazistisk tysk offiser, som skulle passe på dem, hvisket til en av sine fanger at de ikke måtte gi etter. For situasjonen i Tyskland var blitt som den var blir «weil die Lehrer og Pfarrer ihre Plätze nicht kannten.» (Fordi lærerne og prestene ikke kjente sin plass)

Denne yrkesgruppen skal ikke vingestekkes.

«Alle har noe, ingen har alt, og så stiller vi opp for hverandre,

og lærer av hverandre»


Tema

På forbundssiden

Ikke samsvar mellom krav og ressurser Skolelederforbundet mener at ledernes oppgaver har blitt så mange, mangfold-ige og kompetansekrevende, at det ikke lenger er mulig for én leder, eller en liten ledergruppe med en relativt ensrettet yrkesbakgrunn og kompetanse å ivareta dem alle. Mange ledere opplever at kravet om rapportering, ulike kontrolltiltak og dokumentasjon har økt de siste årene. Sammen med kravet om å «levere» kvali-tet innen alle ulike forvaltningsområder, har ikke dette blitt fulgt opp med til-svarende ressurser for å løse oppgavene.

Ledere i oppvekstsektoren må ofte erkjenne at en vanlig arbeidsdag ikke strekker til for å løse alle de forventede oppgaver, og må ofte strekke både arbeidsdag og arbeidsuke for å rekke alt! «Klarer du den, så klarer du vel denne også», synes å være den alminne-lige forståelsen.

Både pedagogikk og administrasjonLedere er ansvarlig for barn og unges læringsresultater, og lederens evne til å lede læringsprosesser er avgjørende. Lederne er også ansvarlig for at sam-funnsoppdraget blir utført. Lederne må kjenne til, og følge lov- og regelverk, samt sørge for god intern administrasjon, styring og kontroll. Ledere er ansvarlig for at skole og barnehage fungerer godt som organisasjon. I tillegg til disse tradisjonelle lederoppgavene, har rektorer og styrere det overordnede ansvaret for utvikling og endring og ikke minst den viktigste oppgaven - å være pedagogisk leder.

Øk handlingsrommet Vi mener at lederne bør gis et bedre handlingsrom for sitt samlede ledelses-ansvar. Lederne må avlastes innenfor skolens og barnehagens ulike adminis-

trative driftsoppgaver. For å utføre flere av disse oppgavene er det ikke nød -vendig å ha pedagogisk bakgrunn, men heller en økonomisk og administrativ utdanning. Skolelederforbundet erkjenner at det ikke alltid vil være mulig å til-sette en eller flere slike ressurspersoner på den enkelte enhet. Men etter vår vurdering er det likevel mulig å skape dette økte handlings rommet til støtte for rektor og styrer. Dette kan skje ved å organisere den nødvendige kompe-tanse og kapasitet, som allerede finnes, på skoleeiernivå i nettverk slik at disse personene kan støtte flere. På den måten vil en eller to ressurspersoner i en sentral posisjon kunne skape et økt handlings-rom for mange ledere!

Medlem nr 300 i RogalandJan Inge Dersyd startet i høst på Øygard ungdomsskole i Sandnes som ny under-visningsinspektør. Han har tidligere jobbet ett år på Øygard som lærer og har snart 25 års erfaring fra undervisning på ungdomstrinnet. Han meldte seg nylig inn i Skolelederforbundet og ble medlem nummer 300 i Rogaland.

Jan Inge er en dyktig og energisk leder og har en variert fagbakgrunn med blant annet grunnfag i nordisk, psykologi, filosofi og hovedfag i statsvitenskap. Han har etter hvert videreutdannet seg i matematikk og har et stort engasjement for matematikkfaget.

Jan Inge er også opptatt av fysisk aktivitet og en av hans lidenskaper er sykling. Han deltar i sykkelritt og gateritt, og har et hårete mål om å få spurtpoeng. Først da ryker skjegget.

Gi ledernemulighet til å lede! Skoleledere etterlyser i stadig større grad administrativ avlastning

for å kunne utøve sitt ansvar som pedagogisk leder.

AV STIG JOHANNESEN, FORBUNDSLEDER I SKOLELEDERFORBUNDET

Stig Johannesen

Medlem nr 300 Jan Helge Dersyd får overrakt blomster av fylkesleder Henning Aastvedt.


Profesjonelt samarbeidHvordan lede fra midten, framfor å drive fram endringer fra toppen eller vente til beHovet for

endring kommer nedenfra.

Hender det at du irriterer deg over gode ideer som kommer fra alle kanter, uten at det samtidig foreslås strategier for hvordan ideene kan implementeres? Plager det deg at du legger til rette for samarbeid, for så å oppleve at få involverer seg, og flere viker unna?

Dersom… ... du er flink til å sette i gang prosesser, men ikke helt vet hvordan du skal gå videre med dem.

Dersom… ... du deltar i gode faglige diskusjoner uten at de leder til kollektivt ansvar for forbedringer.

Dersom… … du er lei av toppstyrte endringer som skaper mot-stand hos mange, eller endringsforslag fra grasrota som det aldri blir noe av.

Da er dette workshopen for deg!

For medlemmer i skolelederforbundet: Før 15.02.2018 kr. 1.600,-Etter 16.02.2018 kr. 2.100,-

Standard pris:Før 15.02.2018 kr. 1.900,-Etter 16.02.2018 kr. 2.400,-

Grupperabatt:Mer en 10 stk. kr. 1.600,-Alle priser eks. mva.

Seminaret passer for skoleeiere, skoleledere, lærere, lærerutdannere og andre med interesse for utdanning og ledelse. Seminaret varer fra Kl. 09.00 – 15.30.

22.05. radisson blu Plaza Hotel, oslo23.05. radisson blu atlantic Hotel, stavanger24.05. Quality Hotel værnes25.05. Quality Hotel edvard grieg, bergen

dennis sHirley

andy Hargreaves

Les mer på www.seminar.imtec.org

ReturadresseSkolelederforbundet Postboks 431 Sentrum0103 Oslo

SMART Board med iQ - En ny generasjon klasserom SMART Board med iQ er en interaktiv 4K-skjerm med krystallklart bilde og en levetid på 50.000 timer/8 år. Men det viktigste med iQ-teknologien er at den senker brukerterskelen betraktelig og vil gi alle en mulighet til å undervise digitalt, på sitt nivå. Løsningen kan benyttes uten kabler eller tilkoblet pc. Skjermen skrur seg på når du kommer inn i klasserommet og undervisningen kan begynne. Løft opp en penn og skriv på en enkel tavle som kan deles til elevenes enheter i sanntid. Innebygget nettleser gir tilgang til en verden av digitale verktøy, og ønsker du å speile din pc, iPad eller Chromebook trådløst opp på skjermen gjøres det enkelt med et klikk.

Det er selvfølgelig mulig å koble til en datamaskin og benytte Notebook og alle de andre verktøyene i SMART Learning Suite, som tidligere. Men var du klar over at du nå også kan sende en Notebook fil til skjermen via internett?

Les mer på interactive.no

Google-skole? Trådløs speiling av Chromebooks til skjermenChrome nettleser i skjermen - Logg på G-Suite, tilgang til alt av digitale online verktøy!

Microsoft-skole? Koble til pc/surface med kabel, eller trådløs speiling. Nettleser i skjermen - logg på Office 365

iPad-skole? Trådløs speiling av iPad/iPhone til skjermenNettleser i skjermen - logg på Showbie

Det har aldri vært enklere å undervise på en digital plattform!

Documents

SKOLELEDEREN · SKOLELEDEREN Nr. 01 – januar 2018 • Fagblad for skoleledelse Teori er ikke motsetningen til praksis, men hviler på praksis, sier professor Ivar Frønes s. 10