skråblikkSANNHETENMA FRAMSkoglorsk i Sverige skal lage enhun om grana og fumas forplant—

ning, skriver bladet Skngeieren.

Mi fet er å li i be fram det spen nen —

de og vakre som gjør at det blirflere trær i skogen. il men er

p re ni ierekl ar i ti tais, og Skrab li kkspør seg om dette kan stoppeskogreisn il igen pa Vestlandet.

rensn ing, vapenpr()duksjon,inhitnian behandling av dyi;nektet frie tagtåren inger, værttilsatt for boikttaksjoner (1.1. I )etteer en test som svært irtange av de

ærede drill—produ—

senter ikke tilte. Itur og orden faltIll,tckStDccker,

Ilitarhi, ltosrh og

AlC av lasset.

Skal du bore

rtied god sa nivitt ig—het, bor dii kjøpeMetaho, Skil eller

Stayer. ltter at LarsItohinen tok for seg

(le franske prøve

spretigningene, er

dette kanskje I)rillos

bor?

‘ Y EN SKIKKELIGL KARAMELL

Jens Stoltenberg presterte å byN&Ms redaktør pà en karamell

under et intervju forleden. Nærmere bestemt sitronkararnelleii

Fox. Hyggelig gjort selvsagt, iiien

det burde vel egentlig ha vantNox....

.-0.

POLLY VIL HA SEX Q

FOR 25 ÅR SIDENNorges Naturvernforbund vil

med det forsto laiisere etstorstilt kunstiottori, med

omkring hundre meget attrak

tive gevinster. Govitistene er

gaver fra norske bildende

kunstnere som spontant harsluttet opp om lotteriet. Ideen

er lansert av forbundets

trofaste støtte, kunstnialeren

Reidar Fritzvold.

I,

leder

Hvor blir de av?

Mfljoorgankasjonene taper medlemmer, ltli’n ntye tyder påat fålks ntiljointeresse er økende.

Alt går i bølger. For Jire—fem år siden hadde NaturvernJorbnndetrundt 40 000 medleinmet: Ht’is dagens trend fortsettel; er det kanskjeom noen år bare halvparten igjen. Sier det noe om hvordan det står tilmed den norske naturen, og om hvor opptatt folk er av ntiljosporsmå—lene? Neppe.

I sak etter sak kan vi spore miljoorganisasjonenes påvirkning. Mil—joOtgaflisasjonefle, og da spesielt Naturvernfårbundet, har fått forbausende stor makt i politiske og byråkratiske korridoru’r Horingsuttalsel—ser blir lagt vekt på, stortingspolitikere lyttei; byråkrater henter inn råd,noen søker støtte, andre irriterer si’’ grønne. Setter natnrvernerne nokkra/t bak en sak, gir det ofte resultater Det visi’?- blant annet en rekkevi’isaker rundt om i landet.

I’rotestene mot de franske provespri’ngningne har antatt na’rmest utrolige diini’nsjoner Alle boikotter Beboerfori’ninger i Oslo t’okser seg sterke og meget synlgu’ når de lokale trajikkprobletnene øker

Men de som protesti’rer os’ l;otkottu’r, de organiserer seg ikke. Du’ villtu’lst drive fra sak til sak uten å va’re bundet av noe progran. Dette erspon’ni’ etter individualisinu’n.

innhold

DIMMER Generalsekretær Dag Hareide • 30i Naturvernforbundet trer av. Nå er jeg ferdig

med verneplikten i forbundet, sier han.

Nettopp lier ligger dagens store utfordring for ,ttiljobevegelsen. Denmå forsøke å overbevise jålk om at kan pen får et bedre in iljo ikke kanvin nes bare ved hjelp at’ ad hoc aksjoner la’rre biler i uin gate betyr itteri i’n annen — å vis det ikke lykkes å redtisere den totale biltrifikken.

Og nettopp det krever et n itidig arbeid over lang tid, et arbeid somingi’n beboerfåreninger har kapasitet eller 01* til a holde ut med. Nå gjeder det å kanalisere de mer tilfeldige uttrykkene fot- ntiljoprotest inn i enlangtdistanseotganisasjon. Folk må overbevises om det er i deres egen interesse. Da biter de kanskje på. El

Redigert av Jens Petter Toldnæs

smertelig erfare. Ifølge fagbladetDykking, eksploderte silikonbrystet hennes under en oppstigningfra 30 meters dyp.

LAG BÆRE-KRAFTIGE HULL

VÆR SOM DU ER

prosent av noiske nienn erin nehavere av en el t-kt risk cl ri Il,melder bladet 11)1 kevet t, som nåråder folk til hva slags drill de borkjøpe. l)et er nemlig ikke heltlikegyldig. Selskapene so ut produ—

At det ikke er sa lurt å fylle serer driller har i svært mangekroppen med all slags kunstige tilfelle en rekke synder på sansvitstoffer, fikk en kvinnelig, ameri- tiglieten. I testen tas det hensyn til

kansk dykker om selskapene har vært involvert ialvorlig tnru—

DRIVHUE K7’:N Ut med jaktfalk og fjellrev, • 10og inn med villsvinet. Slik kan det bli Norge

hvis klimaet blir varmere.

INTERNETT: Slik får du informasjon om miljøsaker • 14via internett. Og slik kan du føre miljøkamp på nettet.

HUNDESTRID: Det er oppstått ny strid om • 22pyreneerhunden, som skulle skille sau og bjørn på

en fredfull måte. Forskere står mot naturvernere.

L+J NATURVERNFORBUNDET

Utgiver:Norges NaturvernforbundPostboks 2113 Grünerløkka,0505 Oslo, Norge.

Beseksadresse:Nedregate 7

Tif: 2271 5520E-post: red.naturvem@oslonett.noTelefax: 22 71 5640Bankgiro: 8200.01.44203Postgiro: 0803 5 09 46 02Ansvarlig redaktør: Jon K. BergFotoredaktor: Bård LøkenRedaksjonssekretær:

Jens Petter ToldnæsRedaksjonen:

Ota Glesne. Ragnhild Noer. Ote P. Pedersen.Jon Bjartnes. Geir Kristian Lund. Knut AreTvedt.

Annonser:Naturvernforbundets Markedskontakt A/STif: 22 il 92 20

Des.gn/lay.out:dEDBsign. Ketill Berger

Sats, repro og trykk:Aktietrykkeriet A/S

Natur & Miljø trykkes på 100% resirkutertpapir.

Abonnement institusjoner: kr. 340,-Abonnement enkeltpersoner: kr. 225.-

Bestilles hos Universitetsforlaget, Kundeservice. Postboks 2959 Teyen, 0608 OsloTif: 22 57 53 00Telefax: 22 57 53 53

• Natu,vemforbundei innestår ikke for miijevennligheten til de bedrifter, tjenester etter produktersom det annonseres for i Natur & Mitjø.

, Natur & Miljø er

titstuttet

FagpressensRedaktorpiakat

Etter et liv i fattgensl.ip. el

eksemplar av .irtei i us .i n-goyesluppet ut i Ilr.isi Is jiiogu-l I t.ipetti at den skal ti on- ei i i uke og

føre slekten velei-, slsi is i lil.icjet\/erclenS Natur. tel ls,tn I,niskj

synes noe opt i ni SI i,l ‘Ilelsi III

kjent viltlevend-lu’.i.nu,l Iuu-siår.iv

ett (I) individ.

IK)cEFOR 25 AR SIDEN

I Icirrige Tlnoi ii-i lii iii si,

initler vignu-ilu-lu «-.‘i5f i .‘S at—

‘sitlen,, ein lis i, l.i i i i I .ilslsespc-tihadde odel,i1i ‘III Iu-igi-n I )iscove—rr. Eien s’.ti il,I,u- il g,ii i ii NJi\S\s

ttgnehioicl ifu’ii ifun, llilti;noleriiiiljis’eiii-iu lin IenH torsii,tid, nieit dit lii si-i, v

HAKKESPETT: Hvitryggspetten er en av artene • 35som trues av et utilstrekkelig barskogvern.

GNU MOT FOLK: Den vernede gnuen i Tanzania • 38er nå blitt så tallrik at den truer livsgrunnlaget

til lokalbefolkningen.

FASTE SPALTER: skrablikk 2 • grønn pepper 7 • nærbildet Bente Roestad 20 • naturfotografuin

Ann Christine Eek 26 • Helene svarer 34 • liv i lagn 44 • pu klingen 48 • Blekkult 50 • lesernes

galleri 54 FORSIDE: Ketill Berger/dEDBsign, foto Tommy Nilsson/Mira/Samfoto

Knut Berg

NATUR & MU..J() 5.95 3

1i’

Miljø og vekstgår i hopØkonomisk vekst og sterkmiljøsatsing kan kombineres, viser en ny rapport fraAlternativ Framtid og Naturvernforbundet.N&M • Jon K. Berg

Selv med en økning av bensinprisen tilover tolv kroner literen i løpet av femten år,vil vi kunne kjøre mer bil enn i dag. Årsaken

at de økte avgiftene sannsynligvis viltvinge oss til å reise mindre, og kjøpe merhensingjerrige biler. Og bensinmotorene ibiler kommer til å bli stadig mer effektive iårene som kommer, tror rapportforfatterne.

Den omfattende rapporten tar for seg enrekke aspekter ved forholdet mellom økonomi og miljø. Noen stikkord:• Selv drastiske, ensidige mil jøtiltak i Norge vil

bare føre til en beskjeden reduksjon i denøkonomiske veksten i forhold til regjeringenslangtidsprogram. Der regnes det med 82 pro

sent vekst fram til 2030. Tiltakene som AF har

vurdert, er redusert olje- og gassutvinning isårbare områder, høy og stigendeC02-avgift,

og redusert arbeidstid uten lønnskompensasjon. Med disse tiltakene kanC02-utslippene

reduseres med fra 15 til 40 prosent i forhold

til regjeringens prognoser.

• .Et såkalt «grønttt bruttonasjonalprodukt for-

kastes som mål for økonomien, fordi det ermisvisende å gi inntrykk av at samfunnets

kvalitet kan måles langs en eneste dimensjon.

Rådet er å beholde det gamle nasjonalregn

skapet og supplere det med fysiske mil jøin

dikatorer

• En grønn» skanereform, med høyere miljø

agvifter og lavere skatter på arbeid, kan gi do-ble gevinster, nemlig å bedre miljø og sysselettingen samtidig. Men en slik reform kanikke løse ledighetsproblemet, understrekes

det.• Mer internasjonal frihandel vil ikke gi raskere

endringer i landbruket enn om dagens regu

leringer opprettholdes. Det er ikke mulig åtrekke entydige konklusjoner av hvilke mil

jøkonsekvenser som større import av matva

rer til Norge vil ha.Rapporten, som allerede har vakt inter

nasjonal oppsikt, vil bli et viktig innspill tilden grønne skattekommisjonen, som Stortinget har nedsatt. fl

N&M • Oddvar Lind • Foto: Bàrd Løken

Nederlenderen Auke Lont har boddi Norge siden 1981. Nå jobber han påspreng med å få etablert gasskraftverk iNorge — som leder ftr AS Naturkraft — et

selskap etablert av de tre energigiganleneStatoil, Statkrafi og Norsk i lydro. Natur-kraft kommer til å levere inn en konsesjonssoknad om bygging av gasskraftverki løpet av høsten. Nvrings- og energirninister Jens Stoltenberg har allerede uttaltseg i meget positive vendinger om norskeksport av gasskraft til Sverige og Finland.

l)et er ikke småtterier det dreier seg om.Casskraiiverkeiw får en samlet produksjonskapasitet på fem ‘lWh, dvs, fem milliarder kilowattimer. I )et er mer enn produksjonen i vårt største vannkraftvcrk —

Tonstad i Vest-Agder — som produserer 3,7lWh i året og ti ganger mer enn Alta-kraft-verket. Samlet ligger den norske vannkraftproduksjonen pa rundt 110 iWh i aril..

—Vi vet at gasskraben vil erstatte planlagte kullkraftverk i Sverige og l:iiland. I )etvil føre til at de samledeC02-uislippene iNorden går ned, selv om de går opp i Norge, sier Auke Lont til NfM.

Innbitt

Men Naturvernforhtindet og N,itiir i Ung

dom kommer til å kjempe ett innItitt kampmot et gasskraftverk, ii( te de g’.i gjorde sistgang dette var aktuelt lii kli i e de i få regjeringen til å si nei.

— Dagens ungdom Liii Lot ute til å gålangt for å forhindre utbyggingen av gass—kraft i Norge. En aksji iii in it g.isskraltut—byggingkan bli vår tids Nl.uudoiaiksjon, saNatutvernforbu ndets k’t lei lit’ il li Sorensununder markeringen av ) os tiugen ior denberømte Mardøla aksji i iii.

— I)u er ikla’ ic’iltlftii i’ ni’n tlu€i ,1n,’ i Ner—gi’, .4uke Iaint?

— Nei, men vi in nser ut det ti er en krevende og komplisert stk. Alternativene,som er kulikraft, er imnidlertiti nye dårlige—re Mc n vi skjuler på ingen oi,ite at ogsådette prosjektet har iii Ijoki iosekvenser. Etkraftverk pa denne storrt’isi’n vil produsererundt to millioner touitt ( ( ), i året. Dit erjo betydelig. Men gjun utotti ki in takten medvåre kunder er vi blitt i uverlte’’ist om at alternativet er kullkrah. Far vi ikke til dennekoblingen, blir det selvsagt vanskelig.

I

_______

— (jar der irtrmlrykkat ntiljelu’t’t’el.sen ig

J len’ av de politiskepartiene er ntotstande—re at’ gaskraJt verk iNorge?

— Ja, selvsagt. l)eter politikerne PåStortinget som avgjør om det blir gass-kraftverk i Norge.Prosjektet står og faller med at vi vinnerfram overfor opinionen og Stortinget.Konkret L)etyr det at

vi må hrttke mer tidpå å overbevise 01)i—fliOflefl Oti) at vi haret godt prosjekt.Greier vi ikke det,har vi ikke livets rett.

— Vi har overinvestert i ilyn’ vannkraftvu’rki Norge Er det ikke bedre å spare ett ergt — e’ffrktit’isere energibntilwn enn ii b)çi’ ut ny

kraft?— Jo, absolutt. Men det forutsetter at

noen utnytter ENØK-potensialet. liittil har

ikke markedet tatt ut den gevinsten som ligger der, sier Lont.

økerC02-utslippet

Naturvernforbundu’ts fagkonsu lemfl l’ore

[trænd oppsuirumncrer naturverncmes mot

stand mot gasskraftverk i fem punkter:

• Et gasskrath’erk ok-r Norges (X),-iitslipp med

Ckm til seks prosent

• Et gisskruftverk pa Vestlandet kan ikke utnytte

ri-stvarmen like godt som på andre sti-der.

Crunni-n er at det er For få bygninger og virk—som heter mcd kraftbehov i nærheten av det

pi,mlagte krafiverket. Dermed blir i esultatetslosing av energi.

• For at et gasskraftvcrk skal bli lønnsomt, må

det gis unntak for CO,—avgift. Spøustruilet somda må stål es, er hvor mye avgi i tett nia ok-s på

andrt- sektorer for at (X),—ntslippcnc ikke skal

øke?

• Norg-s troverdighet i kliniaforhandlingene

synki-r som følge av et gasskraiïverk.

• Påstanileti Ont at norsk gasskrafu kan i-rst,uttiinisk kullkrati er sum et valg mellom pest og

kolera. Si lenge veksten i eneigiiorbmki-t ikke

stanset; er det bare et tidsspørsuiiål før vi får

både gasskraftverk i Norge og kolikraftverk i

Finland, Det er dessuten ingen aktorer på il—ru ,u rki-det i I ml a tid i dag som h,u i ki ru ik rete

planer om i bygge i-i kullkraftvi-rk. U

N&M • Jens R Toldnæs

Rovviltforsker Anders Bjärvall i detsvenske Naturvårdsverket bekrefter overfor

N&M Bulletin at han har fått flere rappor

ter om ulvehvalper i det smålandske høy-

landet i sommer. I lan regner rapporteni’

som meget troverdige, men helt sikker påulvesensasjonen vil han likevel ikke bli forhan får se ulvene selv.

— Det har vært svært varmt, og lite folki skogene i sommer. Utover høsten er detmer sannsynlig at noeti får se dem, sierhan. Bjårvall vil følge opp sporitigen av nI—vefamilien tttovcr vinteren.

Bortsett fra et streifdyr i 1984, har ikke

ulven hatt tilhold i Småland siden midt på1800—til let.

Erik Rasmussen ved det svenske Naturvårdsvcrket har 25 års erfaring som vilt

sporer i Sverige, USA og Canada. 1-lan er

ikke i tvil om at det er født et kull utlvevalper i skogene rundt Orrefors og Kosta iSrn,iland.

— Jeg har hørt hjeffingcn deres på noen

få hundre meters avstand, den er ikke til åta feil av, sier han til N&M.

Rasmussen har også funnet hiet der nIvefarnilien holder til. Utenfor hiet la det enelg, renspist for kjøtt.

Positive sauebønder

I motsetning til i Norge, er ikke svenske

sauebønder skeptiske til ulven.— Vi har ikke fått negative reaksjoner fra

saucna-ringcn, da er det verre mcd jcgeme,

sier Rasmuissen.Svenske jugere er ikke begeistret fur at nil

ven konkurrerer ctitt

Mardola attende tI naturen! T)etvar eit krav dci samla seg om, både bygdefolk og tilreisande, dS Mardøla-aksjonane i 1970 var tema for ei markering i Eikesdalen li.— 13. august. Kraveter na nagla til ein stor stein i Sandgrovbotnen, ein stein som var fundarnentetfor ein varde aksjonistane bygde i 1970.I-ler la dci ein ny stein for kvar dag dciklarde å halde bulldosarane unna.

CMardola vart bygd ut i Naturvernåret1970. I Naturvernaret 1995 krev deltakarane i cii brev til statsminister Groi larlem llrundiland at Mardalsfossenigjen må få renne fritt. Mardøla er einnasjonal heilagdom, heitar det i brevet,og Noreg har rad til å rette 01)1) den uretten som vart gjort mot naturen og motfolket i Eresfjnrden og Eikesdalen i1970. Å føre Mardøla tilbake til naturenvil gje Naturvernåret 1995 meining,

både nasjonalt og internasjonalt.I praksis er det fullt mogeleg å fa

Mardaisfossen til å renne fritt igjen, ogNesset kommune har tidiegare frenijakrav om å få igjen ein uregulert foss.l)et som trengst er ein overføringstun

nei til visstnok 20—30 millionar kroner. Men Nesset kommune meinerStatkraft til na har tent 27 mill, kronerpå at dci gjennom alle år har slept forlite vatn i Mardalsfossen om somma

ren. Stortinget vedtok 3 kbm pr. sekund, medan Siatkraft har slept berre1,7—1,8 kbm/s.

Eit anna poeng er at mange av stortingsrepresentantane som røysta for utbygginga i 1970, gjorde det fordi vedtaket hadde ein opning for «full foss»seinare dersom kraftsituasjonen skulle endre seg. For eit par ar sidan sa dessuten Gro I larlem Brundtland at Altautbygginga var unødvendig. Ä gjere omigjen Alta-skandalen er bortimot uråd,men i Eikedalen er det ei enkel sak å takonsekvensen av den kjcnsgjerningensom statsministeren vedgjekk.

Til ein festleg middag laurdag undertreffet hadde det benka seg eit hundretal menneske, og til opninga fredag varsamnfunnshusct fullsett. Mange til reisancle fekk oppleve Mardalsfossen forforste gang, i klarver og med «turistvatnet» på. Ein foss under tvang, menlikevel eit møte som gjorde inntrykk.

I Fikesdalen og Eresfjorden hugsardci enno godt overgrepa for 25 ar sidan. Etter to tidlegare uthyggingar — oglovnader om at det skulle vere slutt —

hadde folk fått nok. Dci var positive tilaksjonane i fjellet, og mange gjorde nåein stor innsats for ei vellukka samling.Arrangementet var eit samarbeid mellom Økopolitisk Samarbeidsring, I-åkesdal bygdelag ogVassdragsvemrådeti Naturvernforlnmndet. D

- Hæ?— Du skjønner, det er

noen i den landsomfattende og demokratiskeorganisasjonen jeg tilhører som mener det er avstørste betydning å hadistriktstilhørighet for åkomme med i styre ogstell.

— Ja, Tåsen-idiotenetrenger bare å passere toboutiquer og en cafe førde er vel framme med deskrudde meningene sine,mens alle de andre, fraalle distriktene, må bærelass på lass med tungtveiende grasroterfaringermil etter mil. Over fjellet.For det må da ligge ethøyt fjell, minst, mellomoss og distriktene?

— Fjell mæ her og fjellmæ dær...

— Men det som plagermeg mest, er at jeg,henvist til et liv underpostnummer 1684, utenen aldri så liten rot idistriktet — at jeg dermeder dømt til å leve med enbegrenset forstand ogikke uten videre kansikkerhetsklareres iforhold til sentrale meningsforvaltende institusjoner. For patent påerkjennelse er avhengigav hvor i den geografiskedimensjon man befinnerseg. Glem bok og blad,glem hjernens og hjertetssug, glem alle moderne,maskinelle og elektroniske kommunikasjonsmidler, og se sannheten ihvitøyet: Innsikten grorpå den andre siden avfjellet og bringes til torgsmed hest og kjerre. — Såhvor tror du jeg må drafor å finne distriktene ogdermed grobunnen forakseptabei miljøpolitiskmeningsdannelse?

— Å du prekær’ Dra ditden grønne pepper’ngror!

Arild Ådnem

E

NYHETER - Unnskyld. kan du simeg veien til distriktene?

I;

-

i

‘...,, I ‘I’Tn t*IOptimistiske aksjonister ved Mardela i august i år: fra venstre PerGaarder og Sigmund Kvaløy. som ledet Mardola-aksjonen i 1970. lederav naturvernforbundet Heidi Sørensen og Venstres leder Odd EinarDorum, som også var blant demonstrantene for 25 år siden.

0

---.-

-. — Mardøla tilbake til naturen25 år etter at Mardøla ble bygget ut, kommerkravet om at fossen igjen må få renne fritt.

N&M • Erik Solheim

-

-

TiII 3 ‘.frirk fl) Tt IN It4NI I .4NTIKK ju i i mfti’ t’uln’t jun’!V’i,’t’ 2 tmk JOTL1N PANI L ItASI Jun I’uI Vindu 2070—Y70R I ADY JAN! I .SiIAi mitt Ilast in’! LADY LA.’UROJ.Jl I iig’l.’/s

Vil du at treverket i hjemmet ditt skal beholde sitt naturlige

.-Jaha, ja!— Men så var det en

valgkomité som prøvdeseg frampå med at jeg,fra Utgård på Hvaler iØstfold, kunne figureresom distriktsrepresentanti et styre. — Langt ifra,kom det entydig fraLevanger og deromkring.— Hvaler ligger i Oslogryta. Et stykke ut motkanten riktignok, meddog!

— Ja, det kommer jono’n badegjester nerrover...

— For øvrig leste jegganske nylig i Ny ild. Derskrev Torstein Hjellum fraBergen: .Det er politiskemeningsforskjeller i SV.De kan synes å ha engeografisk dimensjon..Og det er vel noe i dengata som menes i Naturvernforbundet også, nårdistriktstilhorighetenunderstrekes der?

— Det er vel kanskje detpå en måte... — Fra Bergen?

—Så nå begynner jeg ålure alvorlig på om jegikke lider under et mentalt handicap. Fordi jegbor på Utgård (i Oslogryta), er jeg forhindret fra åse det miljopolitiskelyset. Det må jeg tildistriktene for å se.Kanskje helt til Bergen.Og jeg er ikke av demsom er verst ute. Tenk påalle som lever i det ytterste mørke på Tåsen, sombare har en spaserturmellom seg og regjeringskvartalet. De sombare kan slenge innom ogfortelle Gro, Berge,Opseth & Co hvordanverden skal være!

— Åsså årnære sæ meén gång!

utseende over tid? Har du gammelt, gulnet panel som duønsker å friske opp? Da er Jotun Panel den beste behandlingen.En serie vannfortynnbare interiorbeiser. Den er enkel ogufarlig å arbeide med, og torker på timen!

NATUR&MtLJØ 595 7

Roskilderydder oppRoskilde (N&1i): Hversommer samles folk fra heleEuropa til den årligeRoskilde-festivalen utenforKøbenhavn. Resultatet er100 000 fornøyde mennesker — og et hav av søppel.

N&M • Jens R Toldnæs

Rosklldefestvalen ble i ir arrangert for25. gang, og er mer populær enn noensinne. Arrangementet har, i tillegg til et stort

antall rocke—band, hvert r et ideelt tema i

tillegg til det musikalske. I ir tok kstivalen

seg selv i nakken pa temaet mil jo.Festivalen er pa størrelse med en stor

norsk by. 90 000 publikummere, 20 000

hjelpemannskaper og seks tusen artister og

rnediefll< skal spise, drikke og gjøre det

som uvegerlig (lger med slike aktivitet. Re

sultatet har vært et hav av ikke-resirkulerbar

emballasje, fulle toaletter og stank. Ved

hjelp av sorteringssystcmer og rcsirkuler

bar embmllasje, har kstivaIen i ir halvert av—

fallsmengden. — Neste ir skal vi bli endabedre, sier miljoansvarlig Tom Elmer

Christensen til Natur & Miljø.Itedre toalettsystem fjernet km ene og

stanken, og gjorde at festivalornridet fram-

sto som svært trivelig selv etter tre dager

med stekende sol. De som ikke synes det

te er imponerende, kan forsøke flytte Sta

vangers befolkning ut pi et jorde i tre dager

og se hvordan det ser ut etterpa. D

bjørn Berntsen — helt gratis.

N&M • Rune Johansen (tekst og foto)

Miljøvernminster Torbjorn Berntsen kom til Pasvik sammen med representanter fra miljovemmyndigheter, Stats—

skog og Sor-Varanger kommune for i

overrekke et urskogomrade mcd et samlet

areal som er litt mindre enn det nasjonalparken i Risvik er i dag. Sammen kommer

disse skogomradene til ;i utgjøre stor tvng

de i fredningssammenheng. I Karentsregi

onen blir dette til et av de største fredede

omridene. Ikide miljovernminister, ordfø

rer og representanter fra Statsskog var eni

ge om at skogen likevel skal kunne benyt

tes som friluftsomnr.ide hvor befolkningenkan drive jakt og fiske i fremtiden.

En storslått gave

Administrerende direktor Agnar Aas i Stat-

skog sa under overdragelsen at selskapetikke vil kreve erstatning fir frarntidig vemn

etter naturvernloven. Dette er deres bidrag

til barskogvernet og den foreshitte utviclel

se av Øvre Pasvik nasjonalpark.— Det er en storslatt gave Statskog gir oss.

Det er en gave vi mi pm’e a fiirv,ihe pa hest

mulig mnite. Skogen er viktig i forhold til

barskogplanen og den største urskogen i

landet, sa miljovernminister l3emntsen under overdragelsen av urskogen.

Skogomradet ligger noen kilometer fraVaggetirn i Øvre Pasvik nasjonalpark. Det

har en rik og variert plantefiora, med sjeld

ne plantearter. Dyrelivet i omradet er ogsi

unikt. Pasvikbamsen er bare ett eksempelpa det rike dyrelivet i Idtet, som ogsa grer—

ser opp mot store vemeomrader p.i finsk ogrussisk side.

Opprettholde mangfoldet

— Jeg er glad for at dette omridet kan bli veinet. Vernet skaper heller ikke noen nevne

verdig konflikt med Iokilbefolkningen i

omradet. Man skal kunne bmke omridet

en mite som ikke ødelegger naturen, siersekretær Arild Jansen i Naturvernforbundet

i I immnmark. Ilami legger til at urskogen er meget verdifull mcd en nærmest mirort villmark.

— Vei im sikrer omradet mot ulike formerfor inngrep i naturen for fremtiden og ver

net skal bidra til i opprettholde rnangfol—

det, i losting av det som reprodtmseres ser

jeg ikke som noe problem, så lenge manforetar telling og sikrer mot uforsvarlig hos—

ting pa mdiv miutt’r, sier Jansen. Ei

Vi takker det norskefolk for deres bidrag

11 milliarder til norsk idrett4 milliarder til norsk kultur

13 milliarder til vitenskapelige formål)

i!

NYHETER

—, ..—‘....,

r

% or.k ‘Fijipitig er en iøtte,.1,illt’r for finan’.iering avvik tigi’ tInIf,1nn,..o1)1,ga,er. Likt’ viktig er n enkel Le

spiller. lor det er (le eiikcltt’ Ititirug og pi litgietle tiiii i iiitt

kitper de i (‘11(1(1 ige overkudtlet. li rdcl ilagt’n in tijapentitllene harjjj gittni tidene, og fra I o)3 har iii rett, kisi i nr og forkning fått en like stor

del lever. Og Ijiel rage rie fra N • .ik ‘Fip1ting nheciener: .M alt i ahaagen krone erehi har irk—,oietlteteti laialratii Ille, I Ilarinere sO ni iii itider kroner til unIf’LInlanyttige I’eirtiiål

NORSK TIPPING

rn STØTTE FORS»AJJJNNSNYETFGE FOM,4l.

i

— Jeg må si som Leif Juster1 detta er mot norrmalen1sa miljovernminister Tor

bjorn Berntsen til administrerende direktør Agnar Aas i Statsskog under over

dragelsen av urskogområdet i øvre Pasvik.

Bemtsen fikk urskogI begynnelsen av september ga Statskog bort et stort

urskogsområde i Øvre Pasvik til miljøvernminister Tor-

LECA OG MIUØET

Helse, millø og sikkerhet er vesentligefaktorer i all Lecas virksomhet, ikke minst

innen produksjon. Les mer om dette i

miljørapporten fra Leca Rælingen,vår største fabrikk for løs Leca.

Leco RælingenArnesvegen, 2009 Nordby

Tif.: 63 83 72 20

G

•• ••.• .

.

RETROP LAST• 4

• vi skaper nye verdier•.••

Retroplast AS,

Havneveien 35,Vo I dsfjordenIndustriområde,3739 Skien.Telefon: 35 59 33 00Fax: 35 59 33 15

Roskildefesth,alen 95 Selv hun

dene får klar beskjed...

NA:uP & MILJØ 5959

Jaktfalken og fjelireven forsvinner franorsk natur, mensvilisvinet gresser iFledmarks skoger. Kumaendringene vil treffeNorge med full kraft.j

I, IN&M • Ole P. Pedersen

År 2035. Rekordvarrne i N9rge— aldrihar juli værtvarmere. l)et er tørk hele Furopa.

Dette erdrivhuseffektenMenneskelige utslipp av klimagasser (ho

vedsakelig karbondioksyd og metan) fører

til en oppvarming av atmosfæren. Klima

gassene hindrer varmestrålene fra sola i å

slippe ut i verdensrommet igjen. Dermed

stiger temperaturen på jorda. De ti var-

meste årene som er registrert på kloden

fram til 1994, har alle kommet etter 1980.

Temperaturøkningen vi opplever nå, er

den raskeste på de siste 10000årene.

Ifølge FNs klimapanel, IPCC, kommer

temperaturen på jorda til å stige med

rundt tre grader Celsius de neste 100 åre

ne. Temperaturen øker raskest i nordlige

og høyereliggende områder. Derfor kan

temperaturen i Norge øke opp mot seks

grader Celsius. Innlandet vil varmes opp

raskere enn kysten, fordi Atlanterhavet

har en nedkjølende effekt (land varmes

raskere enn hav). IPCC kommer med sin

andre hovedrapport om drivhuseffekten

på slutten av året.

10 MLJ

- ::. ...

1<1 imaforskerne tror en forsterket drivhuseffekt vil gi flere naturkatastrofer; Mernedbør, høyere temperaturer, sterkere vin-der og flere vinterfiommer. I lavniviet kommer til a stige.

Temperaturokni ngen kan endre okosy—stemene dramatisk. Fri rekke arter vil forsvinne fra norsk fiora og fauna, mens nye

vil vandre inn fra sorligere breddegrader.

Barskog på Hardangervidda

I løpet av nesie århundre kan tregrensenflytte seg 300—400 meter hoyere, mener Direktoratet for naturforvaltning. Grana kan

nesten forsvinne helt fra Mellom- og Sør-Europa, og i stedet trekke nordover. Bar—skogen vil bevege seg innover I lardangervidda, mens inoskusen må drive nordover

fra Dovre for å holde tritt mccl sin egen ku

niaso 1w.

Arter som er avhengige av snø og kulde,

vil enten forsvinne eller trekke seg tilbake

til polaromridene. Vilisvinene vandrernordover fra dagens heitc i Østfold, menserven trekker nordover — eller forsvinnerhelt fra norsk territorium.

De store orretstammene p Østlandet vilva’re i sterk tilbakegang, til fordel for fis

keslag som liker varmere vann. Fri rekkevassdrag kan bli konstant sure og ulevelige,fordi oppvarmingen indirekte gir økt av—renning av nitrogen og andre næringsstof

fer. Samtidig kan stamsilda flytte gytingeli

sin fra elver i Tyskland til Østlands-elvene,

for a fa riktig temperatur.

Norsk institutt for naturforskning stu

derer i som kan komme til å skje,; -

med No et såkalte drivhuset: et I’ZOf-;

ge hvor tem raturen kanskje er fem gracCelsius høyere enn i dag. Forskningsarbedet I ri hovedsak foregått på Sunndals

•aort er ventet i slutten av

Norske forskere regner med attregrensen vil flytte seg.300-400 meter i løpet av 100år. l)agens rene tjellområder vil

i stor grad bli skogkledt. Barskogen, den såkalte mellomhoreale regionen, vil øke mest iutbredelse, og kan flytte innover på I lardangervidda, Dovre-fjell og Finnmarksvidda. I sørvil eikeskogen få større utbredelse.

Klimaendringene kanføre Golfstrømmenbort fra Norge. Menforskerne vet ikke hvasom skal til for at detskjer — bare at det vilta lang tid.N&M • Ole P. Pedersen

Et av de store spenningsmomentenefoi klimaforskerne i luropa, er hva som vilskje mcd Golfstrømmen når temperatureni havet stiger. En del beregninger viser atstrolltlncn faktisk kan «snu>’, og ikke nåopp til våre breddegrader, men treffe spanskckyswis i stedet. I)et vil ha en katastrol,tl cfft’li for Norge.

Ola tt jishanncssen er direktør vedN,itiseniiistilultct i Bergen, som i flere årliti siuckrt dannelsen av bunnvann ved

[)yr som lever i fjellet får problemer. Fjelireven vil ha litensjanse til å overleve i Norge,mens både moskusfe og jelv vilvære direkte truet. Villreinensmulige leveområder blir begrenset. Samtidig blir det bedrelevekår forvilisvin ogdådyr Pågrunn av Norges geografiskeplassering, vil eventuelt nye dyrearter komme inn i norsk fau

na via SørSverige. Endel norskearter vilogså trekkenordover,fordi dagens områder blir forvarme.

Grønland. Dette vannet er viktig for strøm-forholdene.

— Dannelsen av bunnvann avtar fordidet ikke er så kaldt lenger. I lvis dette stagnerer, er det fare for at det vil bremse Golfstrømmen, skjønt dette er spekulasjoner,sier Johannessen til N&M.

Flan understreker at det er stor usikkerhet rundt spørsmålet. Uansett er havsystemene så enorme, at det kan ta minst 100 årfør Golfstrømmen eventuelt «snur’>.

— Forstår lite av havet

Catherine Senior er seniorforsker ved detnasjonale instituttet for klimaforskning vedIladley-senteret i England. Ilun sier tilN&M at senterets nye modell, som regnessom en av de aller beste, ikke tilsier at Golfstrømmen kommer til å snu. Men hun understreker at beregningene slett ikke ergode nok til å slå det fast.

— Vi forstår mye mindre av det som skjeri havet enn i atmosfæren, sier Senior.

Men hun mener forskerne likevel vet sta

Planter

En del arter kan utryddes, fordi de ikke vil klare å tilpasse segden kraftige temperaturøkningen. Hvis temperaturen stiger med to grader Celsius på 50år, betyr det at planter må flytte seg 300 kilometer for å holdetritt med egen klimasone. Endel planter får økt vekstsesong.l:jellplanter vil imidlertid fåproblemer, fordi de er avhengige av perioder med frost ellersnø. Selv om forskerne regnermed økt nedbør, vil ikke nødvendigvis planter som liker fuktighet, få bedre levevilkår. loreksempel kan vinteren bli betydelig kortere på Vestlandet,noe som vil øke frostskadenefor arter som finnes på grensenfor sitt leveområde.

dig mer av hva som skjer når temperaturenpå jorda stiger.

— Det er spesielt stor usikkerhet knyttettil skysystemene. Dagens modeller har tildels betydelige feil i forhold til de faktiskeværobservasjonene. Men vi er sikre på atland varmes opp mer enn havene, og attemperaturøkningen blir større nær poleneenn nær ekvator, sier hun. Senior tror detkan ta fem nye år før forskerne har kommetsærlig lenger i sine klimateorier. E1

Kilder:

Kritiske uwiklings hastigheter for klimaendringer, t)irekto.

ratel for naiurforvaltning, 1994.

Biologiske og okologiske konsekvenser at’ kliniajorandrin.

ger i Norge, Norsk institull for naturforskning, 1990.

DrivhusefJekten — Virkninger og tiltak, M i joverndepa r

ternentet, 1991.

Globale klimaendringer — Rapporifra FNs klimapanel, Mil

jevemdepartementet, I 990.

Inn i drn’husci, Cunnar Itolstad, Cappelen forlag, 1993.

Norge i det globale drwhuser, I3ergesen, Sydnes og Roland,

lniversitetsforlaget 1995.

RETURKART’JN

Returordningen for drikkekartongervl etter hvert bli bygget ut overhele landet. Alle husstander vil fålilsendt en broslyre. som fortellerdeg hvodan innsamhngen er derdu bor, Hv.s det er noe mer du vilvite, kan du ringe gratis pa grontnummer, tlf 800 31500.

Vare maskiner tar luftenut av avfallet med de beste resultater:

Gjør som f.eks.TELENOR - McDONALDS - OSLO PLAZA HOTEL - IKEA og fler

Sa far ogsa De optimale og økonomiske gode resultater.Kontakt oss! ,

Avtallsmaskiner

Boks 242, 1340 Bekkestua

‘çpf Forskerne har flere teorier om hvordan økt temperaturi Norge vil slå ut for forskjellige arter. De regner med til dels store forandringer.

Skog Dyr

Nå kan avfallet dittP

0

G

Jaktfalken kan få problemer med å overleve i Norge. dersom drivhuseffektenslår til.

FuglerVed varmere vintre kan flerefuglearter begynne å overvintrei Norge. De kan også begynne åhekke tidligere på året. En delfuglearter i Sør-Norge kan fåøkt utbredelse, mens flere rovfugler vil få problemer. Jaktfalken er avhengig av åpne områder for å jakte, og snøugla kanogså forsvinne fra norsk natur.

bli til noe nyttig.Ikke kast drikkekartongene dine, for de er en ressurs som kan komme til nytte. Du

løser ikke alle verdens miljoproblemer, men istedenfor at kartongene havner på

søppeltyllingen, kan de heller bli til eggekartonger, konvolutter og kontormateriell.For at ordningen skal bli en suksess, er vi avhengige av at du bretter kartongene

dine og benytter deg av innsamlingen der du bor.

Jerven er avhengigav sne og kulde.

Med drivhuseffekten vil den trekke

nordover, eller rettog slett forsvinnefra norsk område.

(I,

00

DURACELLI(ITRA POWER

IAVFALLSPROBLEMER

Når snur Golfstrømmen?Varer nå lenger enn noensinne! 67121201

‘0)

MALLIN

Meltzersgt. 4 - N-0257 Oslo

Tel.: +47 22 43 13 50 - Fax: +47 22 43 17 25

I ) NAf t 1ff t, MILJØ 5.95

N&M • Ole R Pedersen

Du logger, webber, surfer, ftp-er,laster og maller på lnternett. Du trefferen horde andre nerder som sitter nærsyntforan tastaturet døgnet rundt, har et lavtenergiforbruk fordi de aldri drar noen steder, og mener mange politisk korrekte tingom lnternetts muligheter til å erstatte forretningsreiser.

Hva? Er ikke du en av dem? Er du ikkeen av de 60 millionene som irc-er ute i cy

berspace og hva det nå heter? Lurer du påom lnternett faktisk kan brukes til noe nyt

Vel, datanettverket brukes til kampanjermot atomtransport, til å sende brev omblomster og bier, for fremme av egne miljøprogrammer eller outrerte standpunkter,og som distribusjonskanal for løpesedlerom LII og miljø.

[)ette mystifiserte Internettet er en nymassekanal i informasjonssamfunnet. Mil-

jøvernere og såkalt grønne bedrifter henger med, og prøver å spre sin informasjonvia en kanal som angivelig kan na 60 millioner mennesker. De aller fleste finnes iden industrialiserte verden.

Nå kan du få store mengder miljoinformasjon på Internett. Avtaletekster, oppdaterte oversikter over hvilke land som harundetegnet hvilken mil joavtale, in iljostatus for Norge, referater fra konferanser om

bærekraftig utvikling og alle miljøsporsmåli Stortingets spørretime. l)essiiten kan dubli giver til ideelle organisasjoner, enten dU

ønsker å gi til regnskogen eller Friends ofthe Earth England. Pass på at du har kryssetav for rett beløp i det du klikkei «0K»...

Statsbudsjettetpå nett?Det nyeste er at også offentliginformasjon blir tilgjengelig på

det elektroniskenettverket. lier erGros taler og l<jellspressemeldinger, tillek og lyst for allesom vil lese.

Men det er langtfram til den dagen dadu kan hente ned statsbudsjettet fra Inter

I

GRONNEREVERDEN

Klikk med musen — redd et tre! Kan virkeligbruk av Enternett føre til mer miljøvern?

Doc.en4TIe

Doc,.,,4IJHL:

do,eM

ripunkier eIj

På Internett kan du hentened all slags miljø-informasjon, enten det ersatellittbilder fraAmazonas eller rapportenom Norges miljostatus

I I NATUR & MILJØ 595

g ogaJSatt0tlWbICåUS

e the olUt0w1gch a

axv to LorcVJejCOIll€ pefli3’ obem5,

(3ee1We to Çu1 Lutufe Le n a11 «s vers1tY

I

nett, stortingsmeldingen om gass elleriefrratet fra den årlige miljødebatten i Stortinget —selv om informasjonen allerede erlagret elektronisk.

— [)et er ennå ikke tatt stilling til omstatsbudsjettet blir lagt ut på statens interneitbase 0dm (Offentlig dokumentasjonog informasjon i Norge), forteller Kjell Brataas, informasjonssjef i Statens forvaltningstjeneste, til N&M. han lover imidlertid at pressemeldinger om statsbudsjettetblir tilgjengelig.

Brataas kan ikke garantere at bruken av()din og Internett vil føre til at færre trærfelles for å tilfredsstille byråkratiets papir-forbruk.

— Men vi har flere andre prosjekter pågang for å redusere papirbruken, forsikrerhan.

Den offentlige informasjonen har blittsvært populær blant Internet-brukerne. Iløpet av den første uken var det over33 000 oppslag på Odins sider.

øker interessen

— Miljøinformasjonen på Internett er medpå å øke interessen for miljøsaker. Potensialet er spesielt stort i skolene. Det sier ÅkeBjørke, informasjonssjef ved miljøsenteretGrid Arendal til N&M. Grid satser sterkt påå gjøre sin miljøinformasjon tilgjengeligover Internett.

— ‘l’idligere sendte vi ut trykt informasjon

til dem som ønsket det. Til sammen var detmellom 700 og 800 henvendelser i året. På

Internett har vi hatt 19 000 besøkende påto måneder! Ved å publisere på denne måten, når vi ut til betydelig flere mennesker,og vi sparer både penger og trær, sier Bjørke.

Ved å besøke Grid på Internett, kan duhente ned all slags miljøinformasjon, enten det er satellittbilder fra Amazonas eller rapporten om Norges miljøstatus. Snartlegger Grid også ut informasjon fra Oslo-Paris konvensjonen, med full oversikt overnitrogen- og fosforutslipp fra de enkelteland, og detaljerte kart over strømforholdene i Nordsjøen.

Brukt i politisk kamp

Men du finner mer enn informasjon omstrømmer og fiskenes hemmelige liv pånettet. I EU-kampen ble Internett og elek

troniske databaser for første gang bruktsom et slagkraftig distribusjonsmiddel iNorge.

Nei til liU markerte seg som teknologi-vennlige gjennom sine presentasjoner påI nternett. l,okale 111-motstandere kunnehente ned brosjyremateriell fra den sentrale databasen og skrive det ut på sin egenskriver, for deretter å distribuere materiellet. E.øpesedler kunne altså være ferdig laget fredag kveld, og ute på stands over helelandet lørdag morgen.

— I)ette er et bevis på at det går an å bruke Internett og elektroniske oppslagstavleri en politisk kamp, sier Bjørn Bore til N&M.Bore var ansvarlig for Internett-satsingen iNei til l(l.

— Spesielt i etterkant av folkemøter påNRK og avstemningen i Sverige fikk vispredt info raskt på denne måten til 30—40steder i Norge, inkludert alle de store byene.

Organisasjonen legger nå opp til endasterkere satsing på å bruke Internett i kampen mot norsk medlemskap av I(l.

— I det nye informasjonsarbeidet til Nei till( I blir mye Internett-basert. Blant annet girvi ut et nyhetshrev på Internett, som lokal-lag kan hente ned for egen hånd, sier Bore.

På samme måte som Nei til EU, har Greenpeace markert seg med sterk bruk av Internett i sine kampanjer. Du kan blant annet følge «Rainbow Warrior li» på dens toktgjennom Stillehavet, uten at du trenger iføre deg heskyttelsesdrakt mot radioaktivstråling.

(Itviklingen går i én retning: det blir flere og flere Internett-nerder, og mer og merinformasjon på Internett. Så når klimaforhandlingene kommer i gang for alvor neste år, kan du følge dem fra din egen stue —

ikke bare via Natur&Miljø, men også vedå lese informasjon som bare publiseresover lnternett. Pass på å ta vare på adressene vi lister opp under, for det er lett a gå segvill i alle musknapper og -klikk. I lusk: It’sa jungle out there. fl

Slik starter duDu trenger en datamaskin, et modemog en telefonlinje for å koble deg oppmot Internett. To store lnternett-leverandører i Norge er Oslonett ogTelepost Communication. Abonnementkoster fra rundt én femtilapp til noenCamillaer i måneden, alt etter hvormye du bruker det.

[)ETTF. KAN VI GJØRE NOE MED!

Det firnws en enkel løsning pa disse

store probk’rnene. Vi kan skifte til

piggfrie vinterdekk! Sa gode som

piggfrk’ vinterdekk na har blitt, er

det vanskelig a finne gode grunner

On for fortsatt a kjøre med piggdekk —

spesielt i storbyene. Da kan vi leggeJ(fl )(l\’((i(hk.

om i god tid og kjøre trygt nar den

første vin terdagen plutselig kommer.

I (- NATUR 5 MILJØ 5.95

=:_I

--E.:--etkainnskapsspillfraSKOGSEiSKAPET

et efl bta1tC Ct

tresX

el(O

Nytt spørrespill fra I)el norske Skogselskapmed over 1000 sporsmal om skogbruk. skog ognatur!

NATURTALENT er laget av trematerialer frafuru og einer med spillebietl i elgskinn.

Årets julegave er i salg fra 1. november.

Pris kr 345,- + porlo og ekspedisjon.

Raufoss AS

Avgiftning og kontroll av utslipp ogtorurensrnnger er en vesentlig del avproduksj onsprosessen i en moderne

industrihedrift.

Tillitsskapende miljøvernanstrengelser fremmer:

— De ansattes trivsel.

— Medarbeidernes respekt for verdier.

— Bedriftens positive forholdtil omverdenen.

På Raufoss er MiljØvern etMoment i Markedsføringen.

() Raufoss AS

l3estilles fra

Det norske SkogselskapWergelandsveien 23B. 0167 OsloTel: 22 46 98 57, läks: 22 60 41 89

Hva finner du hvor?Her er noen adresser som kan hjelpedeg på vei:

Natur&Miljø Bulletin: http://www.telepost.no/Natur/Wekome. hi in IDepartementene: http://odin.dep.no/Grid (internasjonale m iljøsen tre):tp://pan.cedar.univie.ac.at/gopher/GRI D/grid.htmlMiljøstatus Jr Norge: http://www.grida. no/soe92/Alternativ Framtid: http://www.af.nfr.no/Statistisk sentralbyrti: http://www.ssb. no/Fridtjof Nansen institutt: http://www. nrsc.no:8001 /EcoNet (klimasider): http://www.igc.apc.org/igc/www.clim.htmlKlimakonvensjonen (FN): http://www.unep.ch/iucc/fs-index.htmlAvtalen om biologisk tnangfold: http://www.unep.ch/biodiv.htmlKommisjonen for hærekraftig utvikling:

pher://gopher.undp.org:70/ I /ecosocdocs/csd/Verdensbanken: http://ftp.worldbank.org/html/pic/PlC.htmlEt!: http://www.cec.Iu/Verdens atomenergibyrd: http://www.iaea.or.at/

i Su’edish Enr’iron,nental Instit ute: http://nn.apc.org/sei/

DEN STØRSTE FORSKJELLEN PÅPIGGDEKK OG PIGGFRIE VINTERDEKK

ER TONNEVIS AV ASFALTSTØV.

/(‘ (?(‘fl’\,( I/fl’— IOrflr(’(Ii.(’r/I(’I(. ((fl/I’ (((((lihI’.

(I(’A?(’(’i h’ ‘(‘III!.

USUNT, KOSTBART OG TRAFIKKFARLIG

Daglig sender piggdekk tolmevis av

helseskadelig asfaltstov opp i lufta.

Astma- og allergiplagene griper

om seg pa en skremmende mate.

Piggdekkene lager ogsa dype hjul-

spor hvor det lett oppstar vnnnpla—

ning og ulykker. Alt for mange lider

og betaler dyrt for var uvitenhet om

piggfrie vinterdekk.

1./’ /11(1 (‘lI(’rII IflII(fl(

Ifl(’II\’/fl ‘I. Nc/‘I\’\’I(’0 OHI I,fl

fIn fl/II’ /7(1 ,‘I(/ i’.,

Khn’f b,11n’ /tn/c

II’(7 ((,‘ l’((t

(fl/II/I

Mtndr ‘.1(11/,

‘II

.(lflI

5nf’l,ft ((fill f((,I,n,’—(f(’bb /IO’I fnrIh—

Llnns’/t 111.7(1 (1(1 i)(’I(’(1’ (17/ 7’ikf (‘.17’ (‘r

(1 ‘((‘III (((‘(1 imf (‘(I L)Ç 1(I)/dI’ ((i)flIdlI(1.

SNAKK MED NOEN SOM KJØRER MED PIGGFRIE VINTERDEKK!

[1Statens vegvesen

I’--/1 /

vi 55737

L.. — — —Send inn

eIe Ôwe1

69,—ivi 31391J- —

L([‘iSIC1 I(h

c

69,——.

vi51

c,vVT i

198,1 51:L5j

I

I

4Espen Eveflsberget

Espen Farstad

i,.. 69,—

RA&NAR FRISLII)Dyrei’

I

— I

PrebenBangPrebenDahistrør

NK54

i

LcifErik 1a,scfl

sjse/

89,-vi

‘

I, .11

1irat3tj

—

NB! Nå kan duvelge å få hovedbøker innen ditt

interesseområde,69 se kupongen.v os3J

I.. — — —

Meld deg inn

i Bokklijbben

Vilhnarkslnr4å cpptil 800/o rabatt på

—, bolZEide1prisen49,-i

_ _ _ __

vi ,1693J

____ _____

- J__ — - -

-

- —

___

r vélg jtilI

________

L - - --

— J

) Slik virker iiiedleinskapet l)u far ninst 25% raban pa lxker i klubben.

\Jcclkmshlaclet som I vsenlercr bøkene kommer ca.? ganger i aret og er gratis.

Hovedboka kommer automatisk i posten om du ikke avbestiller den. Du avbestiller

enkelt ved i krysse av pa seivicekupongen, eller ringe vflr ciognapne ordtelefon 22022202. innen avbestillingsfrjsten Det er ikkeretulTett pt hoker mccl mindre de er skadet. Du

behover ikke kjøpe et bestemt antall bøker

pr. ar, kun 3 bøker mccl 25% rabatt i løpetav medlemstiden. Hvis du ikke oppbøler

medlemsbetingelsen ma du betale,-

-Jr, —7

vi mecllernspris fl r velkomstpakkcn.

j: — — —

mër informasjon ring 2202 2230.(8-l5hverdager)

vi54390

n,,.L

rIold •‘

:: K , I

i.

‘1r

369 98,-I I vi51332111•..I I 51362’

— — — —

porto er betalt! øi.

U

_ _ _

•EN AV DE NORSKE I3OKKLUBJ3E”JF.

— Blekkulf Miljoklubb har 15 000 medlemmi’r i iilden’o si’ks til 15 at: Vi lu’n’r om Blel,’—

kull avetali, P0 Baïne—I V radioen, unçi’ne

.syuger ltlel:l:til/—sa,iS’er I li ‘a er nm ni’n tilStIk5’.i’it ?— I)et har jeg lurt pa selv ogsa. Jeg tror detskyldes at Blekkulf er en vemi tn.ui onsket åha, og at han har noe i seg soiii Han selvugsa ønsker a være. Blekkulf har det kom—

pronusslose og rettk’rdige i seg, kanskie det

vi har in nerst inne I ra barndom men. Dess

uten er Blekku II en opt i nuist, han er glad ivennene sine, og han mnisker a ta vaie pa lis—vilkarene.— lDti er ikla’ ri’dd for irt Blekknl/ ‘jor I’t, na al—m’orligc’ OI (li ‘prilti’rti

— Nei, tvert imot. Blekkulfrepresenteier bar

na og ikke ekspertene. I lan stiller de sammespomsmalene som barna gjør. II an syngem, går

pa oppdagelsesferd, han setter seg ikke ned

og bekvmrer seg. ltlekkulf’ er ikke redd narhan legger seg om natten, og det ser jo bar

na. For barna gir (lei ogsa styrke a ha en ,il—

liansepartner i Blekkimlf.— Men hadde barna vosi om in iljoprlili’mi’ni’

li vis det i 1:1w haddi’ tnt ‘ri jor B li ‘kI:u I)— Det er ikke Blekkul I som hat skapt miljø—engasjernentet blant barn. Da Itlekkul kom

pa IV, hadde barna endelig en allianse og ettaleror Barna trengte noen som snakket til

dem pa et forstaelig sprak, i kontrast til dom—

medagsprofetene. Det var et barn S( nu sa:

«Det er grusomt at det bare er ti år igjen a

leve pa jorda, men jeg rekker ihvertfall a få

lappen »

— li vii skjer med Bli ‘kl:t il!’ /t’a mOvi ‘r?

— Vi holder pa med å lage tegnetil n. og det

blir første gang barna kan se at ltlekkulf be

veger pa seg. I forste rekke er det fot ltarne

TV i NRK. Men tanken el a lage en spilletilm,der vi samarbeider med N RIK og Norsk ‘I eg

nef’mlm og Norsk Film. Vi er ogsa i gang med

i lage en ny plate sammen med komponisten (eir I lolinsen. Det er seks ar siden vi lag

de den forrige platen.

— Du skriver alle t’kt’n’ ti! BleI,’kuIj, er du like

jotdna’i som hiaoi— Jeg tror det Det gir livet mening i leve her

og na. Jeg er ogsa opptatt av rent vann og

vennskap.— Jr det noe miljiiprobli’nt som har irrite, i degspe.sii’lt otye i det siste’

— ja, absolutt. Det er de franske pros’esprengt’mingene i Stillehavet.— Kan Blekkull gjore noe med det’— Vi har fått brev fra miljodetektiver som on—

sker adressen til Chi ru Det viktigste iut,tn

kan gjøre er å si fra og reagere mot det son i

er urettferdig, og vet ne om det man er glad i.— I lar Bli ‘kknlJ og in ilji ideteki iveni’ jorbedret na—

en del av to rsls barne kultur, i skoler g hat —

tiehager. I ur eksempel tror jeg det delvis er

in i Ijodetektivettes fortjeneste at det ikke erembal lasje pi tannpistatubene lengem; og atdet er nmrtlig a fm mniljovennlig skriveptpir i

bokhand I erne.—— ‘Tior du at et Bli’I,kul/—,tmi’dli’ittsl:ap pin’irker

lstrna tid’n’ I liii’!— Det er jeg sikker pi, for jeg vet at det jeg lar-

le av grunn holdninger da jeg var barn, er desammme som jeg har ni. Jeg husker bltnt annet at jeg ikke fikk lov til i leke med mat, somdet i lage spaglwttibi Ider, sa lenge (li-i var

noen som srtltet pa jorden. Og den dag i (lag

kan jeg ikke jeg gjøre det, fordi jeg foler at argumentet holder Det gar p1 magefolelsen.— i li’orditn lii,’?: du iihi’i’tt til lUc’kkul/?— Det var di jeg var li len og bodde i I lellis

og fikk se en blekksprut for første gang. Dasa jeg en fisker som slo en blekksprut ned i

steinbrygga mange ganger for å få rtt blekket,

mens den prøvde i romme. Di tenkte t’g:

»I lvi har den blekkspt uten gp rt sotn fortje—

ner st mye jul i ng» ltlekksprrtten har ovne

som et men mu’ske, med oven lokk, og det bli’

starten for tneg. Jeg trengte en venn akkurat

di, fordi jeg hadde ikke lært meg gresk. Jeg

vet hva det vil si a være barn og trenge ett

I .tntasivemi n som Blekkttlf.

— I liii har ‘ar! ilin bi’sti’ itattiropplei ‘‘lse”

— Da jeg sir liten, var det mest fantastiske jegvisste i ligge pi magert og drikke fjells ann av

sugeror. I )em sir sikkert fom di jeg hadde boddil lellas, der det ikke gikk an a gjøre slikt. Jegliker ogsa i ga ut uten regnlrmkk tiar det teg

ner. Det er sa deilig! Da kjenner jeg it jeg lever.— I Ivor drtt dit hti’ls! i tiattir’n ?— Jeg er glid i fosser, jeg elsker vmnmm.

kg var i ‘\tlii7on,is under Rmo—konfe—rmnsen i 11)2. l)i hadde jeg en fin

tastisk opplevelse i en av sideelvene til

Anuazi)ii,is floden. Vi v,ir i en katiim, og det

var helt stille, for guideit kunne ikke engelsk.

I stedet for a snakke, sntmdde han kanoen

tnot de stedene vi sLit! le se. Bare det var en

stor nituropplevelse. Da var jeg forresten ikkurat ferdig med en bok, og det var sa hek

tisk for jeg dro, leg fikk en lykkefolelse da jegkom til Arntzonas, Jeg lo av meg sels; omboken hadde kom met rtt el ler ikke, htddeegentlig ikke spilt noen rolle!— Li ‘ii’? dii som du later?— Jeg er miljøbevisst, og jeg har vært opptattav natur— og tniljovern lenge. Jeg har nettoppklart a kvitte meg med bilen, men det angrer

jeg litt pa av og til... Filers sorterer jeg glassog papir, og Ltnngmr a kjøpe ting som jeg set

det ikke er retu rsvstem for.

— I ha i’r ibot in iljolast

— Jeg vet ikke... leg ktster nesten for litt’! Jeg

samler pa alt. Men, jo, na vet jeg det, ille san

ne plastflasker for harhampoo og s:mp’, det garrett i sopla. Det burde vært en returordni ngfor slike fl askei’. i ti sto n (I vi r jeg vegetari i ner

i protest tflOt beli,iridli ngen av dyr. Na prø

ver jeg ikke a vare altfor streng mot meg selv

— Fiii’or,ttdi’r’

— Delfmner. De er veldig kloke, snille og ster

ke. [)essuteti liker jeg pingvinene, fordi de er

sosiale, de holder sammen og sa er de nior—

somme.

‘FIF •Jon K. Bergog Bard Løken (foto)

—4

m— I hit klart. I liii htr fitt n,tturs’ern inn sinuu

Yrke: Forfatter • Alder: 35 •

0-‘

-‘

CD

CD

0(0

D(0<D(0-‘

nærbildetNATLC OIL,5.) 2 i

Foto: Namdal, Av:s[:

PILEGRIMERDeler av de israelske erfaringene ikampen mot rovdvr skulle kopieres i lier—

ne, men de norske vokterhundene lot seg

ikke omvende. I stedet remte de fra pro

sjektet og sokie trosi hos hygdas sokneprest.Norsk rovdyrdebatt har lenge hatt et re

ligiost tilsnitt. 1)e fleste husker fjorärets«I ille Lulle’>—aksjon i lierne, hvor morskejegere i norsk vardevarslingstradisjon, vok

tet det levende hjorneatet som om det var

Guds lam som var sluppet til seters. Selv

om ((Lille Fulle» brekte oni a bli spist midt

i Norges kjerneomride for bjorn, slapp denuskadd gjennom beitesesongen.

økonomisk gevinst

I et forsok pa a bygge bro mellom ilskesauebonder og ihuga hjornevenner, tokblant an net Norges Naturvernforbund ogliundeoppdretter Astrid Brenne Moe i Nær

oy et initiativ. De mente at gjetere med vokterhunder — de sakalte pyreneerhundeiie —

ville være et efiektivt redskap mot ros’

dyrplagen. Brenne Moe som selv er «gard

kjerring» og en av to pyreneerhund—opp—

drettere i Norge, har lenge lorsokt i lågjennomslag for brLtken av vokterhunder.

Brenne Moe har gjennom ti år lært seg

rasen kl kjenne. Bmken avvokterhunder haringen tradisjon her til lands, men i utlan

det er det svært vanlig.Forskningsresultater blant annet fra tISA

viser at hLtndene har et helt spesielt gemytt

som skiller den fra andre bunderaser.

Forskningen kan også vist’ til en okono—misk gevinst for de bondene som hrtikte

slike hunder.lldsjelen Brenne \‘loe ble landskjent etter

fjorarets lV-opptreden i Pasvik. To bjornerble turistmagneter og gresset til polse ogvaffelsteikernes fryd, men de var i realitetento udetonerte skadedyr som måtte fjernes

for menneskeliv gikk tapt. Alternativet stomellom a skyte eller jage dem. Astrid Bren

ne Moe gjorde det siste med sine tre pvre—neerhunder. Itjornene har fortsatt ikke

kommet tilbake til det samme otnradet.

Israel-modellen

I å slags gjennombrudd for vokterhLlnde

ne kom da Tjotta fagsenter pa Ilelgeland ifjor fikk 1,2 millioner kroner for å forske pade ((grunnleggende egenskapene hos pyre

neerhunden som hLtfe-vokter». I agsenteret

ble betraktet som en uavhengig forsk

ningsinstitusjon av de stridende pti’ii’.

Prosjektleder var lnger 1-lansen (.3 3), men

Astrid Brenne Moe — i egenskap av hunde

oppdretter — ble ogsa ned i det som til vanlig ble hetende «pvreneer—prosjektet’>. Ltter—

som Lierne var et kjerneonirade for bjorn,

var det naturlig at «pyreneer-prosjektet»

sktmlle utproves i dette utsatte området.Årets sommer skulle for alvor vise om

prosjektet var liv laga. Pilegrimsreisen til Israel, som bade Inger 1-lansen og AstridBrenne Mne deltok på, inngikk i prosessen

med å finne en brttksmodell som egnet segfor norsk sauedrift — eller for å bruke en lignelse — «hvordan man skulle skille fårenefra bukkene».

I )et besnærende ved Israel-modellen erat vokterhunden har svært liten kontaktmed mennesker. Den oppholder seg heletiden tett sammen med sanefiokken ogidentifiserer seg med den. Minuset veddenne modellen er at hunden også kanoppfatte mennesker som fiender.

Fare for bærplukkere

Sauebonde øyvind Trondsen i Itendalen —

også en Israel-pilegrim — lot seg intervjue

i Vt og NRK-radio om saken. Dette lorte til

at Norsk kennel klubb rykket mat og kriti

serte proslektets bruk av pyreneerhunder.‘l’rondsen hevdet i artikkelen at; «faren medpyreneerhundene er at de vokter sauenemot alle farer. Selv en tilfrldig bærplukker

kan bli kjeppjaget av hundene hvis bærplukkeren nærmer seg saueflokkens revir.»

Trondsen hadde også satt opp plakater

om at folk gikk i omradet pa eget ansvar.Dette ble for sterkt for hundevennene.

Selv oni Trondsen folte seg sterkt mistolket

av VG, var skaden gjort. Norsk kennelklubb

forclomte denne bruken av hunder, og for

Astrid Brenne Moe som hundeoppdrettem;

var kritikken odeleggende. Hun valgte derfor a trekke seg fra prosjektet og tok farvelmed folgende tittel i Namdals—avisa: «Dod—fodt pyreneer-prosjekt i Lierne».

Brenne Moe sier i ettertid at hun varbåde sint og frustrert. 1-lun folte at hele pro

sjektet under I nger I lansens ledelse ble forteoretisk og var som a finne OPP hjulet pa

nytt.I-lurt får langt pa vei stotte for denne

oppfatningen av prosjektet av nestleder

Kjell Delbekk i Norges Naturvernforhunds

f’lkeslag i Nord—Trondelag. I lan sier:

— Det ble gjort en rekke feil, men vi harfortsatt tillit til at det kommer noe ut avprosjektet. Det viktigste ‘lå er at prosjektetblir viderefort. Vokterhunder har fungert ide fleste andre land som har tatt dem ibntk, men det er ilde tloe «most» at det erTjttta som skal drive prosjektet videre, sier

I )elbekk.Inger I lansen var villig til a godta noe av

kritikken, men nunte samtidig Brenne Mot’om at hun hadde vært med under heleplanleggingsprosessen og godkjent >

NATUR & MILJU 23

lorsoksplanen Tjotta hadde lagt opp.I Jun skriver i et svar til Brenne \toc: «Inkritikk av kwsoksplanIegtnga nia i tilfellevære like mye ris ILI egen bik!»

Pilegrimene fra Fji itta oppdaget raskt atdet som kan kingere i det hellige land ikkenødvendigvis egner seg i hjorneland. Prosjekteis krste fase fikk det for et koniikkensskjær over seg, da hundene flere gangerrømte fra forskere, sauer og fjell til sokne—prest Lars Berge i Lierne. Riktignok er pyneem liunden regnet som en intell igenthund, men prestehesolut skyldtes neppe etsjelelig opprør mot demi kjelierske Israel—modellen. Preslens hundegard fristet nokmer enn ensomnI 5dUel)5S l) fjellet.

I Hel hvert har dognhltisk lære blitt er—slattet med traust trondersk hverdag. Ioenpa at hundene uten gjeter ville rusle sain—men med sauen, holdt ikke. I )en sjette julila man om prosjektet. lA elektrisk gjerde blelagt rtmndt et beiteomnrade pa en kvadratkilometer. To hunder ble avsatt til a passede i ‘0 sauene som beitet i oinr,idet.

Fortsatt forskningI rolig reddet denne mnutoveren hele prosjektet gjennom den vitensk.mpelige og oko—floifl iske perleporten. Viltf irvalter Paul i la—ald Pedersen ved mniljovernavdelinga hos

I ylkesinannen i Nord— Frondelag, som harstøttet pi osjektet med 100 000 kroner, sierat piosjektet etter hvert nærmet seg kjerneni problemet, nemlig hvordan man kankombi nere husdyrdri lt med et kjerneorn—rade kr bjorn.

Pedersen vil avvente en endelig rapportfra lirsoksprosjektet før in iljovernavde—lingen vil ta stilling til en videre forskning.I Jan apner likevel dora pa glott for en videre oppkmlging.

Spesielt har han merket seg hrsoket meda holde sauene i det inngjerde omnradet ogbruke hundene som voktere om natta. Defoielopige tmndersokelsene viser at ingen avstuen e i det in ngjerdede om radet er tatt avbjorn eller andre rovdvr. Dette til tross frat det har vært bjorii i næromradet, fr)r bare200 meter unna gjerdet. er det funnet saue—kadavre l’edersen sier.

— Om det viser seg at vokterhtindene kla—er a holde rovdvr unna det inngjerdede om—

radet, kan dette bli en del av et t ramnt idigsaLiehold i Lierne. Omkring 70 prosent avrovdym skadene skjer i den siste maneden avbeitesesongen. ( )m nvm sanker inn sanenen maned tidligere og holder den i nngjerdet,kan man tiringa de store tapsiallene, sierI ‘at il Ila ral d I kde rsem i, soi n ni en er at det erspesielt denne siden av vokierhundprosjektet som kan være verdt å siudeme videre. D

ske sauebeiter.Natur & Miljø har fått innsyn i delerav den foreløpige rapporten som først vilforeligge ved nyttår. Vokterhundene

— pyreneerhunder — er i stand til å jage bjørn.Det som er mer usikkert er hvordan manpraktisk skal bruke hundene i sambandmed sauedrift i Norge.

I:orsker lnger Hansen (33) ved Tjøttafagsenter på Helgeland har i to år ledetNorges første forsøk med vokterhunder —

pyreneerhunder. Som et del av et toårig for-prosjekt for å kartlegge de grunnleggendeegenskapene til pyreneerhunden, har hovedmålet vært å klargjøre rasens grunnleggende egenskaper, og ikke minst som bufevokter i Norge. I lennes faglige ballast eren doktorgrad i adferdsforskning.

I lansen vet ikke om hun søker nye forskningsmidler. I tilfelle ønsker hun å forskevidere på forholdet hund - menneske-sau.

Sprengt lamLn ting er imidlertid klart; pyreneerhundener i stand til å jage bjørn. I løpet av feltforsøket har man hatt minimum fire konfrontasjoner mellom hund og bjørn.

I lundene klarer også nokså raskt å etablere et territorium, men de klarte ikke åfå et avslappet forhold til sauen de skullevokte. Inger I lansen medgir at tilvenningen i år mellom sau og hund ble i kortestelaget — bare 14 dager — før sauen ble sluppet på beite. Tilvenningen burde gå overlengre tid, men ideelt sett bør en slik tilvenningsprosess gå over flere generasjoner.

Det viste seg fort at sauene var svært skyoverfor både mennesker og hunder. I Jundenes naturlige instinkt var å oppsøkesauene. De skjønte ikke sauenes redsel ogforsøket på å oppnå kontakt utartet seg til

lorsoksprosjektet omfattet gjeting på 700sauer på et område som strakk seg over35 000 mål. Ved jevne mellomrom opplevde I lansen og hennes feltassistenter athundene stakk av og søkte folk i bygda. Årsaken til dette skyldte to viktige forhold;• hundene hadde ikke noe nært forhold til

feltassistentene som var med på prosjektet

• de hadde hatt for kort tid til å bli kjentmed sauene som de skulle vokteVokterhundene hadde med andre ord

verken bindinger til sau eller forskerne.Noen uheldige episoder var uunngåelig.

Foruten det sprengte lammet, sprang ogsåen av hundene etter et rådyr, riktignok utenå skade det. En annen skjemmende episode var at en av hundene drepte ni kaniner.

Av mer positive trekk var hundene, i tillegg til vokteregenskapene, dyktige spor- ogkadaversøkere. Ikke minst det siste vil kunne

Ingen sau drept iinngjerdet områdeI den inngjerdede delen av forsøksområdet for vokterhumid-prosjektet(én kvadratkilometer), ble ingen avsauene tatt av bjorn eller andre rovdyr.I resten av forsøksområdet som ikkevar inngjerdet, ble sju lam og 18 søyer drept av hjorn.

I alt ble 700 sauer sluppet på det35 000 mål store forsøksområdet, somligger i et av de mest utsatte bjorneområdene i I,ierne.

Ln foreløpig oversikt over bjørnedrept sau, kan tyde på at bjørn har slåttmer sau i år enn i fjor. Ved l.ierne jordbrukskontor får vi opplyst at det mellom 7. juni og 4. september er funnethjørnedrept 210 sau — mestepartensøyer. I tillegg er det funnet 63 sauekadavre. av disse er tatt av gaupe.De øvrige er døde av andre årsaker.

gjøre det mer attraktivt for sauebonder å anskaffe slike hunder, mener Inger I lansen.

Mer sau — mindre menneske

I lun tror i motsetning til andre at hundenemå sosialiseres mer på sauene og mindrepå mennesker. De fleste rovdyrskader skjeri den siste heitemåneden, hvor det er heltmørkt på natta. Det sier seg selv at det vilvære direkte farlig for gjetere å gå ute underslike forhold. Det mest effektive vaktholdetville derfor være om man kunne sosialisere hundene mer mot sau, slik at de holdtseg sammen med sauen om natta.

Forsøket i I.ierne har vist at bruk av vokterhund på tradisjonelle utmarksbeiter ersvært vanskelig. Dette fordi sauen sprer segover store områder og fordi bruk av hundpå tradisjonell utmark blir for ukontrollert.

Bruk av vokterhund kan imidlertid væreet svært aktuelt tiltak i mer avgrensede områder — eksempelvis i et inngjerdet område.Dersom en skal få hundene til å utføre enselvstendig patruljering innenfor et gjerde,bør hundene sosialiseres mer på sau ennmennesker, slik at de oppfatter sauen somflokken sin og ikke stikker hjem til eiereni stedet.

I lansen understreker at man må ta hensyn til at det meste av utmark i Norge er allmenninger. Derfor må hunden også få tilstrekkelig menneskelig kontakt. Man kanderfor ikke bruke «mannevonde» hundersom i tillegg til rovdyr, også kan finne på åjage mennesker, sier Inger I lansen. fl

Det omstridte forsøksprosjektet med vokterhundmot rovdyr, vil at hundeneskal være mer venn medsauene enn mennesker. Likevel presiserer prosjektiedelsen at de ikke ønsker«mannevonde» hunder i nor

noe som liknet jaging. Ved ett tilfelle ble etlam skilt fra sin mor og sprengt.

Hundene stakk av

Foto NamdolsAvisa

Inger Hansensom har ledetforsøket med

(, pyreneerhund iLierne, kankonstantere atpyreneerhunder i stand til åjage bjorn.

StoIii flere 1ui i landet Mii ‘‘ at ;iiinkvalitetender de I » r ikke er god nok F Il ruker,a1 I «411111 nr.5/9S).Spesielt opplevde Imie de fionirammede distriktene.I’1((tIOlII litt «lii.,erei difur en vannrenser for (len II1Ii ame hushohining. Ved hjelp av omvendt osmnosereIe» 4 liter vann i minuttet miteil kjemisk behandling,og kan brukes med emi gang. I”on li vannet ikke oppbe—vare i en tank er det alltid tei..kI. mijaker friskt og deter ingen risiko for tilvekst av bakterier. R0400 kan oårense brakkvann.

‘$7.7- il k

[Y8.M0 595 27

‘il’A/ffr

r

-

s6gøniv’Jfl1vN

••)

Ildsjel, pyroman, harepus, vaktbikkje, prest,politiker, sex-symbol.Kjær generalsekretærhar mange navn. Nåskal Døråpneren Daglukke døren for godt.

N&M • Jens P. ToldnæsTegning: Finn Graff

Selv om han er aviroppende generalsekreta’r, er det ikke så greit å fa tak i DagI lareide I lan har ikke girel hell ned enna.Denne dagen var det forst Sturtiroa. deretter inedarbeidersamtaler. Sa stod vi for tur.

— Det som er sa fint med sanne nedai -

heidersamtaler, er at du kan stikke ut og taen øl.

lå par meter travel, inork mil joveriierprater fra han kommer inn doren. Kjentstil. Skjønt øl? Dag I lareide? Neida, vi horte ikke fril. I Iverken diktafoner eller a—

troppende generalsekretærer lyver.Dag I lareide trives i Natuivcrnkrbundet.

Men alt har sin tid menerhan, og silerer en inderhan ikke husker navnet pa.

— I .t godt I ivslop er inn—(lett i fire kvartaler. lorsthar du oppveksten. Sa blirman far og tar ansvar torfamilien og samfunnet, Itredje kvartal skal sannheten liflnes. Ut i skogen —

l’l’ i tra.’j ne. De siste 20arene er (11.1 en vis

IJ Ss

“Under Rio-konferansenangrep jeg ikkeGro internasjonalti det hele tatt. Dethadde jeg gjort idag.”

‘v,,.

/:

0I

For myekjapp-kjapp.”

‘5

Generalsekretær DagHareide har tatt åttiavgjørelser om dagen de

siste fem årene.

,5/

5_’S ,,

Ft,’, 6i4P

5,

.30 NATUR & MILJø 595 NATUR & MILJø 5.95 3 i

Gro skufferperson som kan sitte og gi de kom—niende generasjoner noen tips p veien.

Dag I lareide er nok 1i vei inn i det tre

dje kvartalet. Det med sannheten. 1Jan harregnet ut at han har tatt itti avgjørelser hverdag de siste fem irene.

— For mye kjapp—kjapp, sier han og tar

den en—og—att iende i form av et jordbær.

Militærtjeneste

Aiene solil generalsekretær ser han pa SOlU

en slags militærtjeneste i maktens korridorer. Yrkesniilitær er han likevel ikke, selvom han ikke vil forlate miljobevegelsen frgodt etter dimiteringen. In eventuell repetisjonsovelse vil muligens besta av hredragog helt sikkert en ny bok til å begynne med.I tillegg skal det bli tid til fysisk aktivitet ogvenner. Samvær med andre mennesker skalikke lenger bare være ledd i en strategi.

Ved siden av irederir I lauge, er Dag Ilareide Norges fremste miljo-kjendis. Ordetfntes knapt for disse to korn l’ banen.Medleinstallet er sunket i Dags tid som sjefPa tross av dette, mener han at Naturvern—forbundet er styrket i dag, i form av mer aktivitet, flere lokallag og flere ansatte. Makthaverne tar organisasjonen mer ibetraktning enn tidligere.

— I )ette med nedgangen i inedleinsialleter likevel ikke til a komme unna?

— Nei, og det plager meg. Men jeg trordet snur na. Vi kan skylde pa trender ogkonjunkturer, men i bunn og grunn skyl—(les det (farlig jobbing. Det som er bra meddet, er at det er mulig å gjøre noe med det.

han mener videre at Naturvernforbundets nei til lii rammet organisasjonen til

en viss grad. Men han synes det ville vartverre å være usynlig, og et «ja» ville vært detaller verste.

Verden år 2005

1-lareide mener det er tre omrider hvormennesket har tuklet med livets hyggestei—ner. Molekyl—tuklingen har fort til kjemi—kalieindustrien, med stadig nye mil jogiftersom skader mennesker og dyr. Atom-tuk—lingen har fort til kjernekraft og atoluvapen— brennaktuelt fra Kola til Moruroa. ( en—

tuklingen kan skape en rekke nye planter

“Jeg kan ikke kjøpepornoblader og tissepå gaten dersom jeghadde hatt lyst.”

og dyr vi ikke kjenner konsekvensen av.Dersom generalsekretæren i et oyehlikksallmektighet kunne ta bort et problem, vardet li er han vil le svi ngt tryl I estaven. Kanskje særlig over miljogiftene.

Nar det gjelder gentekitologi, mener hantross alt at vi har et av (le mest forsiktigelovverkene i Europa. Derfor er han ikke s.iiedd for osp med flvndre i og denslags heri landet. Med hensyn til miljogiftene, liegervi (lernhlot hiplost etter et land som for eksempel Danmark. Dag er skufft’t over Nor

ges rolle her, som pi en (lei andre oinrider.

I )et som skjedde med ( ro og den norskeregjering p4 slutten av 80—tallet, vil sti framsom positivt internasjonalt, mener I )ag. I i—kevel er han skuffet over statsministeren iO5.

— Fra a være ei foregangsland, har Norgesnudd. I )et skjedde noe pi begynnelsen av)0—iallet. Blant an net en voldsom økningi oljeutvi nningen, og en økonomi si) inbare baserer seg pa (lette. Det gjør at Nor

ge i dag framnstar som en miljo—sinke pa flere omrader. I lnder Rio—konferansen angrepjeg ikki’ ( ;ro internasjonalt i det hele tatt.Det hadde jeg gjort i (lag.

Thorbjorn Berntsens kamp for et bære—kraftig forbruk synes han er prisverdig, menutopisk.

Skjulte lysterEnkelte kaller Dag en ildsjcl, andre kallerham pyromnan. I )a er det ideer det dreierseg om. Selv vil han ikke være med pa at

han bare tenner pi og stikker av n.ir hanfinner pt noe nytt.

— Men jeg blir n’ldi begeistret før mine

egne ideer av og til. Kanskje jeg er hltt littmer sjolopptatt, sier han.

Liter i ha blitt kon frontert med en ftrmi argarn mel In rur generalsekretæren pa omdet er vanskelig t kjøre motorsykkel. Bakgrunnen er et gammelt Se og I Ior-intervju,der MC-Dag under vignetten «Miljobevegelsens nye sex-symbol» forteller at hankunne tenke seg en tur rundt i Europa medkona bakpa. I lan past4irat dette stadig er en

drøm. En av mange tydeligvis, for skullehan Et lov til a reise hvor han ville, er hanikke i tvil. Clcrnt er I .uropa og motorsyk—kelen (ft)rhapenl ligvis ikke kona).

— Stillehavet, kommer (let kjapt.Det aner oss hvor i Stillehavet..— I Ivorclan var det å bli Se og I lor—objekt

over natten?— Det er greit i være 0- eller C-kjendis.

Stort sett blir jeg konfrontert med sak, ogikke med mulige skilsmisser. Men jeg kanikke kjøpe pornoblader og tisse pi gaten(lersorn jeg hadde hatt lyst.

Et eller annet med tonefallet sier OSS at(lette ikke er el reelt problem — farvel tu

si’ntips — sorrv I laavik.Dag tar et siste jordbær og roper mulig

tittel pa sin andre bok. Den skal hete «DetGode I-uropa». En oppfolger til hans forrige, «Det Gode Nomge». lemna; livskvalitet.Med et lurt fli r lurer landets lengste miljø—verner pt om vi kan gjette tittelen pa dentredje. Vi er i grunnen mer nvsgjerrig pa flrer’n vi... I

L E V E N D E/4 S K 0 GBRANSJEPROSJEKTET FO1’ SKOG OG MILJO

/

L’ ‘ndr Skog e.’r t I ft-:trig pri sjukl ft w eIlemkm’tlïig ski )ghtimk i N rg_. lrt rekke

I [vis titt (insker mer inf)rniitsjon,ti kontakt tikd:

Levende SkogPosthoks i i,3 Vikit

0115 OSLOTel. 22 5,3 55 56

om avfall fra Miljøver lep.- Ildntut

Fra avfall

til ressursEr (Iii ilitI’ri’S,]I’i’t 1. 1113(1

‘»‘ »k1’r pu ai’fiulls/’ltvt?

)3i’stIil It/Itl)ØVI’rndl’pul’tv

1?H’fl tvi» fl,y’ (iV/ullT/i1/t4.

Ih’r /tn,n’r du artiklir

1)01 nOI.»k uvfall,»pulitikk.

(lvi’ 1)311113111 il tn,it,»oid

ni ngi’r, kjldc’sorti’ri iii,’.»

prn.iji’kti’r.»pi’.»jn lav/ull,

I’Olfl 101—

hltinL,’l’/s(’r I)i inti’rnu.’jcinult .»uinarl,i’ui.

I..

Natur& miljø

BuIeitiCenjordbaer kanvære på vei til Norge4,IINX• mcm .t,.II , 4 4,OkI>4fl)b4 —

4,4., * dy*. gen ,. .4dkK4n4•4. .»,fl44.4

flfllNmntJOnON4r*21*14,4, 4,414 ShOW t)n 4n4, •ft•SfOnbncKOQIh 4,, 244-4,4*2 44.4-4 4] fr.fl ,,I»t 44,0hOtg 4rctofltC 14’ 4’ 4.4.4, ,... 44.’.,.:. ., RW(

tOnfl.ONhh.114h4,g 4,,.4”4,.4,’4 4- ‘4,,-4,”’4,”,”4”,’ 4-

ON n*911flft44 4-” 4-”‘”’4 T,” ,.“4 4”,,, “

4,’4,n4-.%.h4;..,4,44”” 42*2 —4.4 *..].4]Ii4.4 4.4.

74 .* ‘44.. ‘“I4- 4,.

444.4-4,fl nO* 44. ‘2 2’1t,S p4 .444,444,’ 4 4.4,4, 44414444244$4,. 4,]. 4-..k4,P,;4 .44, 50’ •2S’’)’ 44,Ç* ‘j

4b.. 4,,n rO4nin I 44 L.4..444 .,,,.- 0’.. 44,o.,., - 4,; ,.IL...*4-j.4’,, 4*.,4,.* O. 14, *4 4lC. .4, »,4,44, I.4,4]...*,.,44, 4,,] _*.00144414’ah,*i4

4,4 .4l,8*44,4.,4 .,1’42’*2. r...,n.. .—., .. 4’ 4,4.4.4444. h.U. .1 .4 44.4’ 44-. l*2”. p “4; 4—4, ‘4-44 .h

*22--•-4—.4,1,

4-44., *24,4-4.4, .4’, t444- -4-4.4 t.U, ,]U. .4.44*2

V, 44.544... 4-:v4,.’4’442,’..]..b444..4,, Vi .4.4 242’&.4-J’n924». 44h’i4,,fl4,V4;’*2” ,444.k.4-404’kq,,

‘n4,44.4’44,444’ 44,w.44ti:t0444’4

imitt.’ressegrtmppL’r tlelt:tm’ i prosjektet. inkluk’rtski tglin.iket. skogintittstrien. mityndighetene.

ktgl irvegelsi.mi. nidj )l)e\ egrIsemi og l( )rsknimlgefl.1t1 ;tv mn:tkne itied Levende Sk( )g er a utvikle

;tksepterte kriterier og sttnd;mrcler for hs’onl:irt etniilj \‘eflrtlig slaagl rtmk skitl drives.

eR. 41.4!m# f..

Jeg har han at alnmini—LLniSl)okS(.’r ikkt.’ er samiljoskadelig, og at skil—lei ute! l( im hokser ogpan tefiasker ikke er sastor. I I’a er egentlig hestLv I)okser og Ilasker

I det siste har det ogSa

komiriet en ny type flasker til juiee (k)r eksempel Snapple og Iruto—pia), er disse egentligniiljovi’n nI ige?

Andreas Eide, Nesøya

I IL’Is ‘i sla ti t’ii i’i iii lilii’/ipi’t til iilil,’i’ i’iuliiil—

i’, ‘r ‘,,‘j ii b ,-uks—(‘iiil)iiII(i%)(’ii (iI. plast cg

s’la’.% I’st, t’n’iingsg/s.I’i’it i No!$(’ er (IL’! rundt98 praen t rei ti r pa glass—og ‘r

i )et er ‘jennonilortiiiafl,g(’ livslo/istudb’r for a

il Ket(I Ber—vunlen’ hva soiii er minstni i/ji’skaile/ig av ulike ei hal/asjetyn’r til /iski’drikker ïn Iivslopsstudh’ ‘r el ni iljongiiskap,i/er en ser pa bruk at’ n’.çsursi’i; utslipp og men,g—li av/I dl sant et b ‘sn ‘ni i produkt mel IJI m’r

\Jaturi’ern/oi-biintlet og A.liljoh(’iiuei’ernetopp/i iii /ï(’i (i l/( til (i ti ti fliti Jli is/ar ut i,

slik som Snapple og I ‘riaopia. 8lik kan i’i viseiii (lit hat— i’itihli’ii’s (‘fl returor(Inmg med paulfor dis’e llaski’ni’ hurtigst mulig.

A li’n len miles! in i/fots ‘iii, lmge li’s/,’eilrik/,’i’n eri tak h ‘mi si ni ikke tn’ng’r lang lit It ransport fora naf ni in til van’ garn’?; miii lig ka litt ‘ann fraspringen.

Retur av melkekartonger

leg har lest at inelkekartonger na kan levees til gjenvinning, men jeg har ikke lattmc informasjon oiïi dt’tte der jeg hor. Skal

jeg hare legge dem sanunen med det andrepapiret som leveres til resirkulening?

Frode Glomnes, Oslo

Melkekartonger kan ikke g)eflvinnes sammenmed va nhg papu; og mtia (li’r/or ikke h’,,ges sain—men nh’i I papir sommm li ‘ven’s til gjenvinn ifl,s’

Norsi,’ retu rkartong ar/meider med a la eta—lik’n mnsamlingsordn ingem Jor li lelk— og Jtiiee—ka rtonger i flest 11111 lig av landets kom mii nei:i -i n’li ing em det hovedsi ikelig ku ni in ti ner medni er il in ‘?OOO in/my,gi ‘re 51)1)1 ha r blitt kan tak—(el at’ Norsk Returkarton,g, 111(1? ii/le konunu—fler ons/,’es velkommen. I dag har 100 1,’om—ni ti ner en innsani lini,’sori In ing, og i lopet ii vml er hain’t at anta/li’! er la nnmnet opp i 200.

kontakt i/ii kommune og undem:sok mulig—hs’teru’jorgjenvinning. 1/vis svaret er negat rot,

/ii’ (liii ki mmm uru’ ta kan takt mm ied Nomsk het ur—lairtong.

Na n n melkeka m—tonget i si,’ il levi’ri’s i fin, ii i Ii’tt’ikt çg at de s1y11es, ti irkes og bn’t les flate for saa .tappes op i en afinen tom nielkekartoug.

Il vis ski ipemie blir / ti/le at’ ka rionger i pa—

vente av et innsinnlingsvsteni, el/er hvis ilu In—

ter pa noe, kan du lam tak—ti’: Norsk Ret ur/at I-Lang .48,

Post/toks I 8, I 24 L’sa—kei: [i’ie/on: 67 12 17 $0

Renerevaskemiddel?I dag er det et krhud paloslater i vaskemidler,Ineit jeg har merket megat industrien mener atdette ikke gir noen spesiell mi Ijogevinst, sidenersi at ni ngsstoflene erlike ille som foskitene.

Vet vi egentlig alltid hvasom er mest mniljovenn—li’’

Knut, Hamar

/ -osJ (i tI midtust den setter n a

inn ni ilioner at’ kroner i

en kan ipamije Jor a Ja fjer—

ni ‘t ]or/iudet mnot /osJa lei i

vaski’m idler. A igu ment i

for J 0sfat, er at det troms

rensetekn i kker som kanfjern i’ ni’s ti’n alt Ji isf i mr i k/oakken. Problem eter at i store deler av Nu mrge gar kloakken im’n -

sel ut i elver og in m)1 ‘ei; og i tillegg sa minner In)’e ut rett i grunnen fra uti’tti’ leditings—

Utslipp av fms/a ter fi ner til opphlomst ring at’a Ige?; gjengro im ig, slirs to]] mangel, Jiskedi ‘d og

darli,g drikkei’ann.Not u rts’rnJonbu ndet ha i jobln’t aktivt for a

fa vaskemn idi lelini lust den til a ta ni iljoansvai;i mgsa nar de valgte fosfaterstat len’ (se Na tur $i

M iljo 1/90). I dag /nui,’es i hovedsak zeo/itt,som vi mener er di ‘i beste a Iternat ivet. Denstorste utfoniringen ]imr vaskemiddelindustrieni dag, er de tensidene ( «sapet3’per») som velges.iii ‘is du velger et av di’ p mi luktene sant s tar iNaturvern/in /‘undets kjopegu idi’ e/li’r er s va —

nemni’rki’de, (la er du sikri’t a /a noe at’ detin imist ni i/fl iskadelige pil nia rkedet.

Nårbarskogs-planen er -k:-fullført, vil ..

1,06 :‘

prosent avdet norske,produktivebarskog- i:arealetværevernet.Dette eruke nok tilå dekkehvitrygg.spettensbehov forgammelskog.

Hvitryggspetten er etgodt eksempel påhvor viktig barskogvernet er. Men denforeslåtte utvidelsenav barskogplanen erutilstrekkelig,innrømmer myndig-

I stortingsmelding 40 om «Opptrapping av barskogvernet fram mot år2000» foreslås det at harskogplanen utvides med 120 kvadratkilometer. liisammen blir det nå vernet 569 kvadratkilometer produktiv barskog i Norge.

I ialvparcen av landets truete og sår-bare arter er knyttet til skogen. En av artene som er avhengig av at barskogen fårstå relativt urørt, er hvitryggspetten.

Norge har Europas største og mestlivskraftige hestand av hvitryggspett. I debratte og utilgjengelige liene på Vestlandet finnes rundt tusen par. lidligerevar den også vanlig på Østlandet, >

3 4 NATU ‘- MII JONATUF & MILJO 595 34

içi-!’

HeleneSvarer

Helene Bank svarer på dine miljøspørsmål. Skriv til Natur & Miljø, postboks2113 Grünerløkka, 0505 Oslo. Merkkonvolutten «Helene Svarer»

I

Om Snapple ogFruitopia

L ii

0

i

•1’

:1!frq.,

ihetene.

N&M • Tom Schandy (tekst og foto)

men na er den utryddet her. Det erneppe noen tvil om at arsaken er det moderne skogbruket som efft’kt vI ersLittergunnielskogen med nye bartra’r. I Ivitrvggspetten er nemlig avhengig av rikelig med(10(111 mevirke for å finne nok vedinsekter.

Ogsa i Sverige er llvitryg,gspe[thestandenI dramatisk tilbakegang. Rare 30 par er til—bake, men mia hat sveilskeile bestemt segfor å importere fugler fra den I ivskraftigebestanden pa Vestlandet. Bedriften StoreSkog har avsatt 100 kvadratkilometer forå redde arten — et omrade som skal værestort nok til å romme 50 par med hvit—ryggspett.

For lite

Selv med (len loreslatte utvidelsen av barskogplanen, vil det sunlede barskogverneti Norge kanskje være for lite til å redde hvitrvggspetten fra utryddelse.— I )en hreslatte utvidelsen av barskogplanen viii liten grad bedre forholdene forhvitryggspetien i Norge. Pa Vestlandet faller mesteparten av bestanden utenfor (le foreslatte reservatene, og pa Østlandet ur omradene alt ftr små til a kunne tilby slike

arealkreveitde arter et livsgrunnlag. Skal vifa tilbake lwitryggspetten pa Østlandet, måvi det hr drive aktiv skjotsel og reslattreringav biotoper. Vi har ingen mulighet til å gjø—re som svenskene — a avsette et 100 kvadratkiloineier stort omrade. De storste vel—neomradene i Sor—Norge ei ikke storre enn20 kvadratkilometer, sier konsuleni IvarI laugen i Direktoratet for naturforvaltning.

898 truede arter

I lvilryggspetten er bare n av i alt 8)8 ti ti—

ede og sarbare arter som har tilhold i skog.Selv om biologisk mangfold brukes soni ethovedargument fi vern av skog, ma manerkjenne at det foreslatte nettverket av re—servater bare i begrenset grad vil sikre leve-kam ene for disse arlelie.

Norsk institutt foi naturforskning(NINA) har evaluert den eksisterende barskogplanen og konkluderer med at (lell

langt fra I ilfredssti Ilei lormalet med vei ite—planen. Det er kir få store omnrader, og an—del vernet skog i laverel iggende og hovei -eliggende omrader er alt ftr liten.Rapporten sier ogsa at det er for darligsikring av naturtyper som Noige har et spe

sit.’lt ansvar foi,nenllig gjenstaendenaiurskog, kystbar—skog, sutnpskog ogh ry b lite ts skogI )e mest varierte regionene i Norge, så

som Vestlandet og Midt—Norge er dessutenti lg desett med for knappe arealrammner.— \‘il Illyndi:.h’1t’11(’ /,‘LillIl(’ ,jøl(’ IIQC

(IISS(’ J11tlfl’.1(’Iii I (1(11 /ort’sliitii’ 11ll’IcIIS(’Ii

— Vi vil prioritere vernearheid pa Vestlandet og i kvstbarskogemi pa 1 rondelagskysten, men mange av punktene i evalueri ngsra1porten har vi ikke mnul ighet til agjore noe med.— I ivorJor— De tildelte rammene er for knappe —i tillegg til at vi er for sent ute. Det flnnesikke lenger store, urorte barskogsomraderpa Østlandet, sa kravet om stoi re omnraderer vanskelig å Oflpl)Jl le.

Arealet må økes

I dag er 0,84 pioseit av det norske pro—duktive barskogarealet vernet, og det viloke til i ,0(, proselt nar barskogplanen erfullført, I )et er alt for lite, fremholder Norskimlsl ittitt for nato rforskn ing (NI N.\) i enrapport. Barskogveinet ma lemdohles i ku —hold til dagens nivå — til fem proseilt, 11ev—der forskningsiltstitusjonen. Det vil si 2700kvadi atkilomneter skog.

NINA mener (lei er viktig a la vernet densakalte naturskogen — skog som har vært relativt lite berort av inngrep. Bare 10—20 pro—

seilt av det norske skogarealet i Norge kandehneres som naturskog. I 3 piosent av (lenproduktive natursk( gen i ( )st— og Midt—Nor

ge er blitt gjemistand for store inngrep ti a

skogbruksnærillgen (le siste 25 arene. Det

gjelder ogsa 44 prosent av det høyproduktive arealet i lavlandet. Av disse naturskogene ligger bare 510 prosent tllC enn to kilometer unna nærmeste bilvei. I)enneutviklingen er dramatisk, og det er derforviktig å sikre størst mulig naturskogomradersa ført som mulig, ]levder NINA.

— I (t’on la ti ‘rfoi lwldi’ til .‘,Iwi ma’rings’n ua ?— Næringen er langi mer åpen for vet n av

biologisk mangfold i (lag enn hva som vartilfellet for fem ar siden. Markedspress frainternasjonale selskaper har trolig bidratt

— til denne modningsprosessen. For ekseni— pel har Springer Verlag iTyskland og Nor

ske Skog nektet å kjøpe tømmer fra omra—der som er aktuelle å verne. Dette lettervemnearbeidet. Vi har for eksempel opplevdat skogeiere rett og slett ber oss 0111 ver

ne skog, forteller I laugen.

Men (lette er samtidig et problem, fortsetter I laugen.— Skogeierne ønsker at staten skal ta dethele og fulle ansvaret bar å verne biologisk

mangfold, men vi kan aldri sikre det bio

logiske mamigloldet bare gjennom reservater. Mange omrader er rett og slett for smatil .1 kunne vernes etter jiaturvernloven, og

da ma grunneierell selv ta ansvar — for ek

sempel ved a unnga hogst i viktige nokkelbiotoper.

Myndighetene betaler i gjennomsnitt• 1,4.5 millioner kroner per kvadrakilometerproduktiv barskog i erstatning til grunnei

erne. Den naværende barskogplanen vil

koste 275 millioner kroner for vemn pa pri

‘at grunn, mens den foreslatte utvidelsen

vil koste omlag 180 millioner kroner. Bar

skogsplanen kovemites a være fullfort innenar 2000. El

Gamle natur-skoger erkarakterisertved rikeligforekomst avlav på trærne.

Skogsnæringen er blitt langtmer åpen for vern av biologiskmangfold - nå hender det atskogeiere ber om at skogenblir vernet

Elkem

Sikringen av naturtyper somNorge har et spesielt ansvarfor internasjonalt er for dårlig

Miljøgifter i maten—nei takk!

Kommunene er pliktige til å ta imot mindremengder spesialavfall utèn at det koster noe.

Kvitter du deg med f.eks. malingsrester,brukt olje o.l. på denne måten, unngår duat miljøgiftene havner på dynga, i grunn-vannet eller i maten vår.

Leverer du spesialavfall til de kommunalemottakene?

NORSASNorsk konsprransesentrrfor asiali og gjenvinning

Norsos 45 mm av Staten v/Miljoverndepartementet, NæringshvetsHovedorgamsasjon og KommunenesSentralforbund

stI o k’. 2!i skoven — ()2I2 ( )1,,

Tif. 22 7 05 ‘tUlsiUx 22 22 01

.36 NATUR 5 MLJO 5.95 NATUR SMIl JO 595 37

Horder av vernedegnuer er i ferd med åkvele livsgrunnlaget tilMasaiene.N&M • Erik Berg

I Serengeti nasjonalpark i ‘lanzaniaspisser konflikten mellom lokalbefolkningog dyrevern seg til. Turisme og internasjonale verneinteresser truer med å ta bortmye av livsgrunnlaget til lokalbefolkningen. ln løsning er å gjøre innbyggernes tradisjonelle «krypskyting» lovlig.

Det tradisjonelle naturvernbegrepet er ihovedsak et produkt av industrialismensnaturodeleggelser. Det innebærer at men-

neske og natur må skilles. lt eksempel erde afrikanske nasjonalparkene hvor lokalbefolkningens høsting av naturressursene ihovdsak har vært forbudt. Det siste tiåretsmiljødebatt har imidlertid resultert i et utvidet begrep: lærekraftig utvikling. Innenfor dette begrepet gis mennesket en integrert plass og rolle i forvaltningen avfornybare ressurser. I Afrika er ikke dettealltid enkelt. En galopperende befolkningsvekst øker mange steder presset motvernede områder. Hva betyr i realiteten begrepet bærekraftig utvikling i en slik sammenheng?

EneståendeDe to sammenhengende nasjonalparkeneSerengeti i nord-Tanzania og Masai Mara i

sørvest Kenya er noen av de mest enestående viltområder i verden. [)e omfatter merenn 1,7 millioner gnuer, 260 000 sebraer, etstort antall andre hovdyr og mange sjeldnekjøttetere. Mot øst ligger det berømte Ngorongoro-krateret på 250 km med OlduvaiCorge, på grensen til Serengeti. Fler er 1ev-finger etter de første menneskene funnetgjennom årelange og omfattende utgrav

ninger. Nettverket av nasjonalparker, viltforvaltnings-reservat og buffersoner omfatter mer enn 30 000 km og inkluderer blantannet to UNESCO World I leritage Sites ogto Biosfære-reservat.

Mange er bekymret for områdets framtid. En sterkt voksende lokalbefolkning eri konflikt med de halviiilitære styrkenesom vokter viltet. økt krypskyting,

0

Fem norske miljeorganisasjo

Antall gnuer er steget fra200 000 på 1950-tallet til 1,7millioner i dag. Men vernet avgnuen er en belastning for lokalbefolkningen.

ner står bak 1V-aksjonen

1996. Temaet for aksjonen er

-Miljø for livet-. Midlene fra

TV-innsamlingen skal ga til

lokale initiativ i u-land. Det er

lokalbefolkningens egne

ønsker og behov som står i

forsetet. Erik Bergs artikkel

om masaiene i Tanzania viser

hvor galt det kan ga når

lokalbefolkningens interesser

blir overkjørt.

Erik Berg er byråsjef i

Utenriksdepartemenet.

Synspunktene i artikkelen

står for forfatterens egen

regning. Artikkelen er forkor

tet av redaksjonen.((

38 NATUR & MIU0 5.95 NATUR MIU0 5.95 39

Initiativtakerne er ofte mektige internasjo

) ville grasbranner og ulovlig hogst florerer tross væpnet kontroll. Selv om det harvært betydelig befolkningsvekst de siste ti-

årene, kan verneområdene bli ytterligereutvidet.

Tunstattraksjonen gnuenDen årlige gnu-vandringen binder parkene,viltreservatene og buffersonene sammenpå tvers av landegrenser, regioner og distrikter. I 1956 var antall gnuer 200 000,mens tallet idag er mer enn 1,7 millioner.Nå flyter den årvisse vandringen fra sør iSerengeti til nord i Masai Mara inn i tilgrensende landbruksområder.

Godt organiserte og ressurssterke verneinteresser ønsker sammen med turistindustrien at hele området skal avsettes tilgnuen — også kjent som «savannens klovn».Lokal næringsvirksomhet må derfor tahensyn til dyrets vandringer. Det betyr atbøndene ikke vil kunne gjerde inn jordenesine, noe som innebærer en trussel motsmåbøndenes livsgrunnlag.

Naturlig rådgiver

Det er laget en forvaltningsplan for Serengeti. Under arbeidet med planen, bleden anerkjente, men omstridte kenyanskenaturforvalteren I.S.C Parker spurt hvordan viltet i Serengeti best kunne utnyttes.i lan ville ikke svare, men viste til lokalbefolkningen som de mest naturlige rådgivere.

I hundrevis av år har lokalbefolkningendrevet høsting av viltet i Scrngeti på en forsvarlig måte. I dag driver de en omfattend’ ulovlig jakt. I Ivert år dreper jegerne titiiscnvis av dyr, særlig gnuer. Likevel er detn ganger flere gnuer idag enn i 956. Planluggcln(’s reaksjon på anbefalingen fra Parlwi var at «tiden ennå ikke er moden» forslik kontakt med lokalbefolkningen.

Svaret røper et grunnleggende problemknvttct til forvaltningen av naturområderi dc fleste land sør for Sahara. lnitjatjvta

kerne er ofte mektige internasjonale verneinteresser. Mange er styrt og drevet av byråkrater og vitenskapsmenn fra den rikeverden som er sterkt preget av biologenesog zoologenes tradisjonelle holdninger tilnaturvern. Ville dyr trives best i parker hvordet ikke er mennesker. I en slik sammenheng blir lokalbefolkningen, med blant annet jakt og samling som tradisjonell næringsvei, et problem.

Ikke vellykket

Løsninger på konflikter mellom en fattiglokalbefolkning og internasjonale vetneinteresser har for de sistnevntes vedkommende bestått av to komponenter:«utdanning» og fordeling av inntekter fraturisme og jakt til de som bor i tilgrensede områder. Ingenting så langt tyder på atdenne løsningen er vellykket.

Det trengs ikke mye utdanning for åoverbevise en hardt dobbeltarbeidendekornbonde i Norge om nødvendigheten avå bevare elefanten. En tilsvarende opplæring av en afrikansk småbonde, som står isin elefant-ramponerte maisåker, vil nærmest være umulig. Ofte mangler de internasjonale verneinteressenes samfunnsfaglige innsikt, kompetanse og erfaring til å

planlegge bredt anlagte tiltak for Iandsbyutvikling.

Ikke enhetlig

Lokalbefolkningen er ikke noe enhetlig fellesskap. Den er preget av en sterk sosial ogøkonomisk lagdeling med en elite på toppen. Bistand til slike samfunn fører til atmaktforhold forrykkes, ofte på bekostningav de fattigste gruppene.

I l’anzania i dag er det bare tre eller firenasjonalparker som går med overskudd.Overskuddet brukes blant annet til å subsidiere parker som går med tap. Blir det daigjen noe særlig overskudd å fordele til lokalbefolkningen? De økonomiske behovene i de rundt hundre landsbyene rundt Serengeti er enorme. Bare minimaleoverføringer fra nasjonalparkene vil kunneføre til at oppslutningen om vernetankenblir borte.

I utviklingen av Serengeti-området erinnbyggernes krav og ønsker i liten gradlyttet til. Det er bare gjort beskjedne forsøkpå å oppsummere erfaringene med det utviklingsarbeid lokale myndigheter selv harforsøkt å utføre.

Forsiktig med vernEn av de viktigste lærdommene fra arbeidetknyttet til nasjonalparker i Afrika synes åvære at en skal være forsiktig med utviklingsprogrammer som har vern i navnet.Verneaktiviteter har lett for å komme i konflikt med utviklingen til menneskene sombor i områdene rundt parkene.

En annen viktig lærdom er at lokalbefolkningens tradisjonelle erfaring og kunnskap må legges til grunn for forvaltningenav naturressursene. En ordnet legal iseringav jakten på dyrearter som ikke er truet,spesielt sjeldne eller verdifulle, kan være etførste, viktig steg i retning av bærekraftig utvikling, også i Serengeti regionen.

¼Givere mottarnyhetsbladet

\ «Viva a mata!»

\ («Leve skogen!»)- i posten.

nale verneinteresser. I en sliksammenheng blir lokalbefolkningen, medblant annet jakt og samling som tradisjonell næringsvei, et problem.

N IVAêøkobank - Kulturbank - Miljøbank?

Cultura Lånesamvirke!Bli kunde du også i en alternativ bankvirksomhet som

bistår miljø-, økologi- og samfunnstjenlige, alternative

tiltak. Kontakt oss for nærmere informasjon om f. eks:

Q brukskonto/lønnSkOntO/driftSkOflto

EJ miljøkonto - formålsstyrt sparing

D sparekontoSom kunde i Cultura vet du hvor pengene tar veien.

CULTU1?L Skippergt 38, 0154 Oslo

\J(rk i,,stjtutt j(lr ztrkIll,,,1tt!ri) i?’./ IiI1, III

u1’iIIuinrlid) J)I)I(ilIr iIIt

NIVA utfører oppdrag rettet mot blant annet:

* kommunale forurensninger:systemanalyser, kjemisk og biologisk rensing

* miljogifter, sur nedbor og industriforurensninger* landbruksforurensninger* overgjodsling av sjovann og algeoppblomstringer* kystsone- og vannbruksplanlegging

NIVA Postboks 173 Kjelsås, 0411 OsloTelefon: 22 18 51 00 - Fax: 22 18 52 00

FLYTTING MEDTRYGGHETSGARANTI!

LAGRING.

BE OM GRATIS FLYTTE ABC.

RING 67 15 70 70!

Majortrans

FLYTTER HELE NORGE

NTLNo,ske Transportb.diffters LandSV.r.nlsq‘ir‘0

StøttRegnskogfondet!

Det trengs ikke mye utdanning forå overbevise en hardtdobbeltarbeidende kornbonde iNorge om nødvendigheten av å be-vare elefanten.

Odd Arild Olsen

MILlØOVERVÅKING

i

_____

1:—ii;-.

ri

For første gang en samlet framstilling av måling,behandling og systematisering av måledata i miljøovervåkingen. Godt stikkordregister og over 150litteraturhenvisninger. 364 sider kr. 365,-

I hokhandelen eller direkte fra

TAPIR FORLAGTLF. 73598422 • EAX 73598494 • 7005 TRONDHEIM

UNIVERSITETET I TRONDHEIM40 NATUR & MILJØ 595

og miljøvennlige nabolag.

Mange ting kan gjøres for at en bolig skal bli sunn og trivelig å bo i.

Det samme gjelder nærmiljøet rundt huset. F eks bør boligen bygges

av materialer som ikke er helseskadelige, og nærmiljøet bør gjøres så

trafikksikkert som mulig.

For at dette skal bli lettere å få til i praksis, gir Husbanken

lånetillegg til mange forskjellige tiltak som både gjelder boligen og

bomiljøet: Naturvennlig planlegging, sunne hus, energiøkonomisering,

gode utearealer, klimatilpasning, byfornyelse og mye mer.

Ved å legge slike bolig, og miljokvaliteter inn i planleggingen fra

begynnelsen av, kan de tilleggene man får på husbanklånet utgjøre

betydelige beløp.

Vil du vite mer om Husbankens låneordninger og mulighetene

for låne.tillegg så ring oss.

Oslo 22 96 16 DO

Bergen 55 23 42 DO

Trondheim 73 89 23 DO

Bodø 75 52 35 40

Hammerfest 7B 41 23 33

LfTÛI Husbanken

—‘

-——_;__

r———.—— —-

-——--—‘

———--—--i.-’

1— L

i

GAIA v/Siv. ark. RoIf Jacobsen, Lista.

i Møre og Romsdal lover sverdslag om gass-kraftverk påTjeldbergodden.Av Frode Pleym

Og Ola li enm har mange medseg i kampen not gasskraftverket. Miljobevegelsen og de po

litiske ungdoi spartiene i Norge, med un ntak avI remskritispari iets ti ngdoin,sier klart nei tH å bygge gasskraftverk.

Det erI’jeldbergoclden i Aurei More og Romsdal SOlfl pekerseg ut som det mest aktuelle al—ternativet for et gasskraltverk.Tjeldbergodden er for tidenasted for en av de største in—dust riutbyggingene i Norge noemisi nne. Pa et 011)1 ide som forto år siden var villmnark, bygges

Ola Fremo i Naturvernforbundet i Møre og Romsdallover kamp mot det planlagte gasskraftverket

det ia nmotlaksanlegg for gass,11]etaflol— og lufigassiabrikk.

Avsätt tomt

— I Ivis gasskraftvem ket bygges, vildet ikke være noe igjen av Norges ti-overdighet som miljonasjon, sier Ola Fremo. I hm pekeri1 at CO,-utslippene vil økemed opptil seks prosent. Dettetilsvamer utslippene fra 670 000biler eller omtrent 40 prosent avden norske bill)arken.

Miljøkonsekvensene vil ogsabli store lokalt. In rapport fraNorsk Institutt kr vannforskning (Niva) konkluderer mccl atden sone nedboren vil oke YNMidt-Norge. I tillegg peker NNVMore og Romsdal p at storekraftlinjer vil ga over utmark eller dyrket mark fra Tjeldbergodden til Trondheim ellerAure, ogat kjolevannet fra fabrikken vilgi en temnperaturokning pagrad sa langt S0 en kilometerfma Tjeldbergodclen. Dette vil pavirke livet i havet.

— Eksporter gassen

Naturvernftrbundet i More ogRomsdal mener det er bedreom Norge eksporterer gassenslik at den kan omdannes tilelektrisk kraft i de landene somkjoper den.

— la den maten blir energi—tapet mindre fi)rdi det blir mulig i utnytte spi llvarmnen bedre,sier Fremo. I lan understrekerogsa at enormt mye energi kan

frigjores ved å innføre energiokonomnisering. LI

Statoil toktil vettetNaturvernforhundet i Vest-Agderhar avblåst en internasjonal te—

Ief1ks—aksjon mot Statoil. Aksjo—nei] er avblast etter at Statoil

skriftlig har lorsikret at (le ikke

har behov for a lagre gassrør påen ny ufylling i det viktige fugle

og p1uiteomiirdet Lundevagen iI :arsund. Men kampen fortsetter.

Farsund kommune hevder å ha

andre interessenter for handen.

HoltefjellmidlertidiguernetRegjeringen har foreslatt å mvide barskogvernet med 120 kvaclratkilometer. Ft av omradenesom vurderes vernet er I bite-fjell i Buskerud. Pa grunn av atI loltetjell var truet av inngrep,

har Direktoratet for naturfor

valtning midlertidig vernet om—

rådet. I loltetjell er Naturvern-forbundet i Buskeruds kampsaki Naturvernåret 19>)5.

Best for 2000?«Best før 2000?» er tittelen pforestillingen som musiker

(‘.eirr Lystrup, lyriker Ove Ros

(‘alc og fotograf ‘löre I lagmall

vil turnere mccl i Buskerud, llemark og Oppland i oktober

og november. Forestillingen er

et hest illingsverk fra Naturvern-forbundet i Buskerud, og navnet på forestillingen henspeiler

pa menneskenes behandling avjorden.

NNV Buskenici lover en hel-aften der livsglecle, humor ogironi er viktige utrykksforiner,men kvelden skal ogsa mnane tilettertanke. I orste to rmuuke,22.—tt). oktober, besokes følgende steder: Kongsberg, l)ram

men, øvre liker, Ilonefoss, Al,Bo og Vinje. Fra 12.—lO. rio—vember star Oppland for tur.‘I’urmloprogran1 og omtale be—stilles telefon .32 75 05 04.

Skogvokterneskal passe på atskognæringenikke ødeleggernaturperlene iskogen.Av Frode Pleym

Et imponerende nlangfold avorganisasjoner og enkeltpersoner, deriblant Norges Naturvernforhuncl og Den Norske

‘[‘uristflirening, har startet prosjektet Skogvokterne.

Lokale grupper og enkeltpersoner skal blant annet vokteskogen og p1sse pa at skogeier

ne ikke ødelegger naturperler.I bovedlmalet er å få folk flest til

å bry seg om skogen og arbei

de ft)r å hevare skogens natur-opplevelser.

Skogvokter-prosjektet byggeropp nettverk av grupper overhele Norge som skal arbeide fbrmiier vern og okologisk bruk avskogen. En informnasjonsbankmed oversikt over alle verdifulle og verneverdige omrader iNorge står også sentralt. I lensikten er å øke kunnskapen ogengasjeml]entet i kampen for naturen. Presset skal rettes bådemot myndighetene og skogna’—ringen.

Nå ber Naturvernforhundetalle om å bli med og vokte sko—

gen. Og ved å passe pa et viktig

skogomnracle og rapportere omeventuelle inngrep, kan du kalle deg en ekte Skogvokter!

Fattigere skog

— Naturskogen i Norge sknimper stadig inn på grunn av inn

grep som hogst og veibygging.Politikernes kollektive hand—Iingslan]mrlelse og sytingen fraden sterke og velorganiserteskognæringen skaper behov foruavhengige krefter som kan arbeide ftr okt l)arskogverml ogkontrollere skognæringens arbeid, sier daglig leder Gjermund Andersen i Naturvern-forbundet i Oslo ogAkershus. I i

liv i laga nytt fra Naturvernforbundet

SLAGET pATJELDBERGODDENOla Fremo i Naturvernforbundet

Norges NaturvernforbundPostboks 2113 Grünerlokka,0505 Oslo, Norge.

Medlen.skontingent:Personl:g medlero kl N r rr & M: 9:) kr 250.Per:sjorr:ster lir,k N l:rr & M or) k: 150.Livsuar:g rerolIe:rr..k.rr kr 4000,

Med e:r:n:er v 11: i les Nuiurvr’,rilr’rk::nd er:rro:rr:r:sk::: l:rnavdet>ylkn’’. og cknI:g

vedkv:rr:r:en:>,’ :kr:or Iii.

Naturuernforbundets fylkeslag:N.:turver,ilorl,uedet i OstleI,l Leder’ Arr:> A:>::,’rrr

Ulgirdsk ein 1674 Vesteroy. ti>’ p69377410Far 693774)0. Kor,) r,:dre e Ferje led v::n’rr 5,1C’10 “ 45 :1. ‘I’ I (‘14900, lax: 69318527

N,,tareer::forb,,n,>et : Oslo og Akershus I nrnnAk’As 0,0kr ‘1.090, Il l’ .01>0 r I r : I: .‘ M ,‘ I on 120. 14r 1 0’,TI> - - 109.0 Ix 22716348

N,,turver,rferbondet i Hederork: Le kr J,:n Er kFalloas. (.u,,:>::a::000 60. 2712 011:1,::>TI> I,:>p62578296,ti>’ 7257> 114 0 r . 0»

M::r:>2324Vrr : 11:62596180

Naturxerrr>orbondetr Oppiond Leder: Thornas0 r’v::rk 2743 Hr::’ r r ‘1>7 :61 323513‘63811139. K r rrri,r’’’ Fåberggt.l 06.

TIl 61 260081 Fav 61 260858N,:turvern>orl:urrdet Buskerud

Leder M :r r 8. Hr v nr I ‘-ni::’::’ b i:: :1:14 23,2330 Hr 50 arr:> TI I 32793729, >2004450F0 kr’ ,‘,:‘kr:’ir, Pr øy r: :: Kive I:: 1:1, 1 .1:: jr:’se 3322 D :1:::. >32750504

Natr,rser,,>orbu::det : Vrrstful,l. Trry’r V. 0k: rk’’I’’::’, 1>1 I. >5,1’ ‘r jr :1’:): Krrrrlrrn

r rrlr: ,‘ I> kr 1 I:’ r r 3111 T:rrr’> r’r)Naturaernforbu:rdet : Tele:rrork : eder .1 fl I

.:n 30515: 7:1 ‘III I ‘ (‘:1 r 0-I .

042422. Kxelorrrdressr’ ‘-nI r’no:’r: Hr rk jr:3670 N rr’ TI> ‘‘->274>10 Ir r jr In r’ ‘i’ Ru),’2028 3610Nr I:

Nutorror:r>urbor:det Aust’Agder I, I Ge:r M.Kmee. Hr’:::> rio:’ ‘re 7 :11 1>’,: r17 37021 0> r> Kr :nlrrr,::>r,’ , i’ K),’vg,rr:’n 14800 Arr’n:>:> TI> 37027944 0 : 1:1,:’,:’4)3’lN : -r

N.nturverrnior>:u:rdet : Vest-Agder 0 nr re»:.’, n ogfyIkr’ , ‘kr Ar,::’ OIr:lv:’rr’:r Resoks og6 rrrrr:: I’: ,:‘ I Il I> I : 10 KT>o>>,x 10025 1>>: 1::,l:I’r’r’ 8 0,7>0

4601 Knrst 5: in

N.,r,rrser,4o,I,u:rdot i Rogaland I . Arr:Loreel,,r I Jr ol,sen .1’ :1,4> ‘1>112 Ol v r: nr ‘ Til

51532379 j ‘:1012> 10K rrrrrrlr:’’ se i,r:kkr o:’::’r, 4’ ‘100(1 Sl,rv,,n prTO 51528811>00: 51528815,O - I’ : I kr’ 44) 4001’> ,

N,:tonoer:rfurbo,rdet r Hordal,’r::d Lene, H :> i ‘rW 6,54140 rr::rrrr rv:’rr ‘Il> >r 5341 7,:

‘ ,,5>’i>l 4,Ko,:lrr,n:>r:’’,’ J:c:>r >j :: Innv 1:cl: ur:,,TI> 55313051 tro 55315332,Poslrrdressr’ Br:k l0l 500) «“I’n

Nat,rraerrrfer>,r,:rc>et i Soge og Fjor,>.n:,rLeder: ,,,‘

: r, li ‘nr:::’ 6900 For I:’Postacr . r I r:r:k 1:11 >1:01 F,,r:I:

Naluernforbu:idet:Moro og Rsnns,>,nlLede: 0 Frr’,

GasstransportorenEuropaveiene for gass, som bringer energi franorske felt til kjoperne på Kontinentet og i Slorbritannia, ligger på bunnen av Nordsjøen Flere tusenkilometer rorledning er alt satt i drift, og mer

1/ kommer.

Stabil er verdens sl.,rnte nperater for mr

ledninger til havs.

GassoperatorenStatoil er operator for transportsystemenc Statpipeog Sleipner-kondensat mcd gassanlegg på Kårsto iNord-Rogaland, Zeepipc med terminal i Zeebmgge

Belgia. Furopipe med mottaksanlrgg i Tyskland,Etzel Gas-Lager i Tyskland. t.lla Tramport - enoljeroriedning meltons UlaIGvda og Ekofisk, TrollOljeror, Haltenpipe o NorIra.

Karsti, er Europas største produsent og utskiper av LPG-propan, butaner og nafta-ogkondensat.

GassprodusentenStabil kar som mål å ncrmere tredoblc gassleveransenc til Europa for år 2001).

Dette gjør Norge til en av de viktigste leverandorene

av energi til Europa.

0 STATOIL

KullNorsk gass-vårt viktigste bidragtil et bedre miljø

11960 sto gass for under 1% av energiforsyningen til husholdninger, kontorer ogforretninger i Vest-Europa. 11994 var gass-andelen over 34%.

Når gass erstatter kull i fyrkjeler, redusereskarbondioksid- og nitrogenoksid-utslippenemed rundt 45%. Utslippene av svovel,partikler, karbonmonoksid og flyktigeorganiske komponenter blir nesteneliminert.

Når gass erstatter kull i kraftproduksjon, jblir utslippsreduksjonene enda større.

Energi til Europa

/7

r\ç

Gss

Natu(fFiirafr

Pos tadresse:Postboks 358, 1324 Lysaker

.

Besoksadresse:Volisveien 13,

Bygg B Lysaker.

Telefon: 6758 95 30Telefax: 67 58 28 22

i

0 (

DummediskusjonerHartvg Sætra sparer ikke pa smoret iinnlegget «imme idealistar’» i Natur &Miljo 4/’)5. Sairas utgmgspunkt er min ar

tikkel om vern versus bmk av natur i nurnnwret før. I )en var en forhåndsomtale av endebatt som skulle foregå på Naturvernforbuiidets landsmote. I artikkelen hevder jegat det i endel saker dukker opp konfliktermellom to tradisjoner innen Horsk naturvern; med de som fokuserer j)å lavteknologisk rnatproduksjon, sjølberging og lokaleløsninger på den ene siden, og de Som fokuserer på fredning, byråkrati og nasjonale løsninger på den andre. Jeg kom ogsåmed en del andre stikkord som jeg mentekunne karakterisere de to retningene.

Det virker ikke som om I lartvig Sætra reserverer seg mot at selve inndelingen kanvære relevant i en del sanimeiihenger. I )erimot har jeg vært både utspekulert og sjikanøs som har funnet på å kalle den eneretningen for «idealistar» og (len andre for«realistar». Selv har Sætra i min inndelinghavnet i gruppa med « idealistar», og dettemener han er det samme som at jeg harsagt han er dum. Nå kjenner ikke jeg Hartvig Sætra, og det er mulig han er durn, menhan har skrevet bøker som tyder på at såikke er tilfelle. Poenget er at jeg overhodetikke har ment å betegne hverken intelli—gens eller engasjement hos (len ene ellerandre retning. Il jernekraft og folelsesl iv erindividuelle kvaliteter som vanskelig fanges opp av generaliseringer om større grnpper. Ordene «realist» og «idealist» var formitt vedkommende fornorskede lånord fratysk debatt, der partiet I)e Cronne lenge varsplittet mellom sakalte «realos» (real ister)og «fundis» (fundamentalister). Jeg synesikke fundamentalister var noen god betegnelse lor den norske tradisjonen, men had(le vel ikke trodd at ordet «idealister» villevirke riktig så oppkvikkende som det faktisk gjorde.

Altså: I motsetning til Sætra oppfatter jegikke nødvendigvis ordet «realist» som noehonnorord, slett ikke ordet «biolog» og un—der ingen omstendigheter ordet «byråkrat».På samme måte er ikke uttrykket «idealist»

noe skjellsord for meg, og ut fra litt andrekriterier enn de jeg hntkie i den aktuelle artikkelen, kan jeg godt si at samtlige aktivemiljøvernere er for idealister å regne (heretter: unntatt l-lartvig Sætra. Se nedenfor).l)et er ikke disse betegnelsene som er mittpoeng. Men hvis det er sann at det eksisterer to tradisjoner innen norsk naturvern, ogdet også er sånn at det kan være et poengå diskutere (lette forholdet, så kan det værevanskelig å unnga å kalle disse retningenenoe som helst. Ilvis de betegnelsene jegvalgte vekker så sterke reaksjoner, må degjerne byttes ut med andre. For min delkunne vi gjerne kalle den ene retningen «A»og den andre «H», bare vi var sånn noen

lunde enige om hva vi snakker om. (Dahadde vel krangelen gått oni hvem som varet hederlig «A»—lag og hvem som ble settned på som et usselt «B»—lag. 1 le 1w.)

Kanskje kan diskusjonen gå videre utenbetegnelser. I orhåpentligvis vil den uansettikke handle om hvt’in som har rett, menom hva som er rett. Ingenting vil være vunnet om den ene retningen «nedkjemper»den andre, om noe sånt skulle være mulig.For egen del vil jeg legge til at hverken «A»,« II» eller arrogante observatorer som megsjøl («i\»?), ser ut til å ha noen imponerende liste over patentlosninger å leggefram i øyeblikket.

For ordens skyld til slutt: Jeg mener ikke,og har heller ikke sagt, at mine naboer pa

bygda er mer folelsesladde, egoistiske ellermindre sakkyndige enn byfolk. For øvriglover jeg å aldri mer påstå, i noen sammenheng som helst, at l-Iartvig Sætra er eller har vært idealist.

Golfbanertil bekymring

ti nylig gjorde heloinvending i saken — oggikk inn for golfl)alw (ler.

Nå er ikke siste ord verken sagt eller skrevet i den saken. Direktoratet for naturforvalining, Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren i Akershus har alle gatt i motgolfopplegget. Det som hittil er kommetlitt dårlig fram i forbindelse med golfbaner,er momenter som er pekt på i Per-Aslak Ertrevågs artikkel i «Natur & Miljø nr. 4 — ogdet gjelder bruk av giftstolfcr for å holdegol fbanene grønne og vakre.

Mye kan sies ørn golRport etterhvert —

kommnersialiseringen er jo på full fart inni sporten også i Norge. Det blir snakk omstore penger — og da er det ikke lett å stoppe planer.

Øko-turisterpå SvalbardI et par artikler i Natur & Miljø nr.2/’)5 helyses turismen på Svalbard. Itehovet for et aktivt vern av denne sårbare ogvakre oygruppen hestridcr ingen som eropptatt av natur og miljovern i Norge. Under arbeidet med boken «I riluftsliv på Svalbard» har jeg som turleder og naturftografblitt godt kjent med ulike forhold. Aktivitetene har lwstått i dc fleste typer friluftsliv til alle årstider.

Det er helt riktig å få belyst problemenesom okt turisme fører med seg, men de toartiklene gir et forvrengt og uriktig bilde etter min mening. Spesielt vil jeg påpeke den

Jon Bjartnes sjikanøse holdningen journalisten visermot turister generelt.

Er vi ikke alle turister i en eller annensammenheng, og blir vi ikke alle avstum—pede og urefiekterte mennesker nar vi reiser for å søke natur og naturopplevelser?

For Svalbards del tror jeg flertallet kommer hit med en større miljolwvisstlwt ennde fleste andre steder.

I den ene artikkelen siteres Reidar I lindrum, tidligere naturvernkonsulent hosSysselmannen. I kritiske ordelag setter hanspørsmålstegn ved virksomheten til små ogmel lomstore skip i farvannene rundt Sval

Jeg takker for et nytt og innholdsrikt nummer av «Natur S tvtiljo».

Jeg merker meg her blant annet en artikkel om bygging av golfbanet. I)ette er jonå i flere norske kommuner en aktuell sak.I Lørenskog er vi bekymret for bygging avgolfbane i det flotte kulturlandskapet Losbydalen — etter at I.orenskog Arbeiderpar bard. It konkret tilfelle blir trukket fram

der M/S Origo (navnet ikke nevnt i artikkelen) skulle ha drevet ren forlystelse veden isbjørns dødskatnp.

Dette er ikke riktig fremstilt. lshjornen

ble første gang observert liggende på stran

den, og nar kapteinen forstod at det varsnakk om en syk og avkreftet bjorn, trakkde seg rolig tilbake. Etter vel en uke fantM/S Origo isbjornen (10(1 på satnme sted.

Jeg ser ingen betenkeligheter ved å ta enkikk pa et dodt dyr — kanskje (lette nettoppkan gi verdifulle tanker om liv og død i etsarbart økosystem.

I-I indrnm er oppgitt over at Sysselman—nen ikke ble varslet ørn den syke bjørnen.1-Ivilken lwnsikt skulle det ha når en kjenner

tidligere til kl ler der naturvernkonsulenten

hos Sysselmannen har avvist anmodningom avlivning av skadet eller syk isbjorn?

Behovet for et strengt regelverk ved allslags urisme på Svalbard er til stede, i fremtiden kanskje også med en nødvendig re

gulering av type aktivitet og antall turister.Tilstanden er per i dag ikke slik artiklene

beskriver Svalbard. Med unntak av Gravodden i Magdalenafjorden er ikke øygruppen trampet ned og ødelagt av turistenestotter. I lengden tjener det natur — og miljovernets sak å komme med mere informativ og saklig informasjon.

Jan Grønseth, Longyearbyen

(Annonsepolitikken — igjenDet har i den senere tid kommet endel icaksjoner på annonsene i Natur & Mil

jø og N&M Bulletin, både i form av leser-innlegg og «murring» rundt om i miljobevegelsen. Disse reaksjonene er etter varmening fullt ut berettiget (la man kan ftrvente en viss silimig av annonser i to organsrirn skal formidle en holdning når det gjelder natur- og miljovern.

Det er etter var mening pa sin plass meden debatt og en presisering av hvilke annonser vi kan godta i Naturvernforbundetspublikasjoner.

Som utgangspunkt ønsker vi at Naturverntorbundet skal si nei til anflonser som:I

Hvem

BlekkulfsNaturvemåre’95?

ei N turvernar ar, og den forbinsen v Blekkulfs Miljodetektiver delBlekkulfs Natuivernåre95 til noen

v dere som har tatt i litt ekstra for åverne om naturen livsgrunnlaget värt

Mange gjør en vanvittig bra innsVog avisene skriver stadig om miljctiver og grønne helteinnsaselvfølgelig ikke nok Naalle som er med på å roprosjekter, men det er vi:

krabbene at miljodetektdyktige roere som jobbholde en grønn kurs. Dmiljødetektiver, det vilarmer (med Blekkulf sitikke rart verden går littgang de tar i et tak.

Skriv og fortell dem omi ditt nærmiljø. Blekkulfs Mikan ikke love deg noen ‘Naturre’95’., men de lover at all god in :

hjelper naturen — og det er jo det dgjelder og som virkelig teller.

Skriv til:Blekkulf Naturvernåre’rinarlojkIc nntk’

blir den neste?

VERDIE— Vi leste en Blekkulfbok i barnehagenda jeg var tre å, og siden det har jeg værtgira på miljøvern, forteller Silje Eirin

I lalvorsen, seks år, fra Sarpsborg.Sammen med to venninner

har hun startet en egen Blekkullkiubb. I)et er en meget ak

tiv gjeng som setter lupen bådepå ting i nærmiljøet som dcvii ta

vare på, men også ting de menerhør forandres på. Silje er initiativtaker

for at skogen ved Klavestadhaugen bleryddet for ialt sju søppelsekker.

I)a Blekkulf kom for å overrekke hen-

ne den første Naturvernåren, var hun allermest opptatt av hvorfor det ikke er noen

ordning for å pante sjampo-flasker og andre plasifiasker nå når det går ann å pantebrusfiasker av plast.

— Dette må vi gjøre noe med, for det erhelt sikkert mulig hvis vi bare bestemmeross, oppfordrer Silje lirin Ilalvorsen bestemt.

Blekkulf håper at «Naturvernåren’95»kan komme til nytte når Silje og hennesmiljødetektivvenner skal ro i land sineframtidige grønne miljøprosjekter.

ve den. Ballen bleødelagt med en

gang, selv om han bare smålekte mccl den.— l)et var dårlig, når du tenker på den be

handlingen basketballer ofte får på banen.

Sebastian Lien,11 år— For ikke så lengesiden kjøpte jegmeg en vannpistoltil 10—15 kr, og envarm dag hadde vivannkrig. Midt under krigen ble pistolen ødelagt. l)etvar ganske kjedelig,for da hadde jeg ikke noe å forsvare megmed, og jeg hadde sløst vekk penger.

— Jeg vet ikke, jeg...— Jo, en gang fikk jeg en

lekekalkulator. I)en var avplast, med fine farger og store knapper. Leken kostet 49

kroner,m e nden bleødelagtn e 5 t e n

— Vi kjøpte et vanngevær til Torhjørn, naboen vår.

— I lan ble kjempeglad,men samme dag da hanprøvde det, ble det ødelagt.

— l)et var knotten forander hvor vannet kommer utsom datt av. 1brhjørn ble leiseg. Men heldigvis kunnemamnmaen hins reparere geværet med lim.

I

i’ 0 Ie Ub

I

Jonas Gurslie, 13 år

Silje Eirin Halvorsen mottok Blekkulfs første Naturvernåre’95. Hvem

Helle Aamelfot, 7 år

— Ja, jeg kjøpte meg

en hasketball engang, til ti kroner. —

Den var kul å spillemccl, det synteshikkja til kameralen min også.

— Noen dager etter at jeg fikk den,lot jeg hunden prø

0I

med engang jegprøvde den.Jeg syntes leker som lagestil barn burde e’tåle mere. 0

Kristin Aase, 8 år

S.“OSL

Grtj ‘ok82173OSriekk

7e/si0

er0,7.,

‘2o

NATUR & MILJØ 5.95 5

NORGES GRØNNESTE KLASSE.1995 er det europeiske Naturvernaret. I skolearet

95/96 arrangeres Norges Grønneste Klasse for fjer

de gang. Dette er en stor skolekonkurranse som ar

rangeres av Naturvernforbundet, Regnskogsfondet

og Utviklingsfondet. Alle 1.- 9.-klasser kan være

med. Tidligere konkurranser har blitt møtt med stor

entusiasme, og pa mange skoler har man knyttet kon

kurransen opp mot undervisningen i flere fag. Selv

om dette er en konkurranse der nnholdet er vikti3st,

vil vinnerne fa flotte premier

Emnet for årets konkurranse er artsmangfold og true-

de arter. Menneskene er avhengige av naturens

mangfold. Rikdommen av dyr og planter er en gave

som gir oss skjønnhet og naturopplevelser. Men vi

kan takke det samme mangtoldet for maten vi spiser

og oksygenet vi puster inn. Og har du tenkt på at

artsmangfoldet også er opphavet til ravarer og me

disinervi økonomisk og helsemessig er avhengig av?

0 PREMIE:

Olav Beckmann AJS utstyrer

annenpremie-klassen med nye

sekker - læreren også!

0 PREMIE pXPax Forlag gir hver elev og læreren

et eksemplar av Mattias Klum

“Den fantastiske regnskogen”.

4. TIL 20. PREMIE:

f& Norges Grønneste Klasses

T-skjorte.

Klasse:____________ Antall elever:..

Skolens navn:_

Adresse:______

Postnr./sted:_

Kontaktperson :..

TIf.: Fax:.

Underskrlft

NORGESGRØNNESTEKLASSE

Påmeldingsfristen ér forlenget!

PREMIE: rapbom

Weekendtur til Rapham Høyfjells

hotell Rondane. Turen er spon

set av hotellet, NSB, NJF og NLF.

:0

()

ALLE VINNERNE FÅR T-SKJORTER!

Meld din klasse på i dag!!Velkommen

deltaker i “Norges50rønneste klasse”!

ADRESSE: ‘“Norges Grønneste Klasse”, Regnskogsfondet, Postboks 2113 Grünerløkka, 0505 OSLO

OPPLYSNINGER; Regnskogsfondet: 22 71 55 20 IJtviklingsfondet: 22 20 05 71

— — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — —

“NORGES GRØNNESTE KLASSE”, skolekonkurransen 95196.

JA, vi melder oss på!

Dato

Alle påmeldte klasser mottar deltakerbevis og praktiske opplysninger om konkurransen.

‘.Storknebb i is»Stig Tronvold, Odda

I

.. i

Lesernes galleriNeste frist for å sende inn bilder til Lesernes galleri er 6. november. Send inntil fem lyshilder. Alle bilder må merkes med fotografens

navn. Samtlige bilder blir returnert. Skriv gjerne cii tittel på bildet. I)e utvalgte fotografene får tilsendt en rød Bergans ryggsekk 35 liter.

Bildene sendes til:Natur & MiljøI osthoks 2113 C rOnerløkka0505 Oslo

Merk Iso ixvolutten «I ,esernes galleri».

fl-

-

___

-_—

NATUR &M1LJ0595 55

..Hostkveld»RoIf Sylta, Osivik

Thore Knudsen, Hurdal

f

I •;:

-

-4

JegviIgijulegavemedIemskap til:

Født:

Pastor/sted

___________

II

- Jeg har sendt inn kupongen innen 1. desember og får hurtigsvarpremie

Regningen sendes til:

_____

-:-BIekkuoler -portoen

•1

Adresse

Postnr/sted

Underskrift

SvarsendingAvtolenr. 152220/21

Blekkulfs Mil jødetektiver

Grünerløkko postkontor0505 Osio

-

- Kode 5115