Embed Size (px)
Citation preview
Barnehage og IKT
Småbarns digitale univers0–6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden
Panelundersøkelse utført høsten 2011
Gréta Björk GuðmundsdóttirBarbro Hardersen
Småbarns digitale univers0–6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden Panelundersøkelse utført høsten 2011
Gréta Björk Guðmundsdóttir Barbro Hardersen
Om Senter fOr IKt I utdannIngen
Senter for IKt i utdanningen fremmer utvikling i bruken av IKt i barnehagene, i grunnopplæringen og i lærer- og førskolelærerutdanningen med målsetting om å styrke kvaliteten i utdanningen. Senteret skal initiere, koordinere og gjennomføre nasjonale og internasjonale prosjekter, og bidra med forsknings- og praksisbasert kunnskap om IKt og læring.
Barnehagesatsingen ved Senter for IKt i utdanningen har som målsetting å styrke utviklingen av digital kompetanse i barnehagene og førskolelærerutdanningen. digital kompetanse i barnehagen vil si å bruke IKt på en lekende, motiverende, reflektert og sikker måte i arbeidsområdene gitt i rammeplanens innhold og oppgaver. Les mer om barnehage og IKt her: iktsenteret.no/barnehage
materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. materialet i denne
publikasjonene er videre tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: navngivelse-
delPåSammeVilkår 3.0 norge, jf: http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/.
det innebærer at du har lov til å dele, kopiere og spre verket, samt å bearbeide (remikse) verket, så
fremt følgende to vilkår er oppfylt:
navngivelse
du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en
måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket).
del på samme vilkår
Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under
samme, lignende eller en kompatibel lisens.
ISBn 978-82-998698-3-6
Senter for IKT i utdanningen // utgitt 2012
forord
Barn i alderen 0–6 år i norge beveger seg i et mangfoldig digitalt univers. Småbarna manøvrerer seg på ulike måter frem i en verden i endring preget av medier og digitale enheter med uoverskuelige muligheter. Senter for IKt i utdanningen gjennomførte en panelundersøkelse i oktober og november 2011 for å kartlegge småbarns digitale univers på fritiden. foreldre til 1277 barn i alderen 0–6 år er spurt om tilgang og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKt) og medieinnhold på fritiden hos sine barn.
IKt består av digitale enheter, også kalt digitale verktøy. digitale enheter inklu-derer ulik teknologi som datamaskin, dVd/Blu ray-spiller, nettbrett, ulike mobilte-lefoner og enheter barna spiller digitale spill på. I denne undersøkelsen er vi spesielt opptatt av 0–6-åringers bruk av digitale enheter som tV og film, datamaskin (bærbar eller stasjonær) og nettbrett (alle typer trykkfølsom skjerm), samt foreldres rolle i barnas digitale univers. denne rapporten presenterer funnene fra undersøkelsen. I analysen ser vi på hvordan bildet av barnas digitale hverdag kan bidra til å styrke den digitale kompetansen hos barnehageansatte og i førskolelærerutdanningen (vedtatt endret til barnehagelærerutdanning fra høsten 2013). dette kan i neste skritt bidra til å styrke fremtidens barnehagetilbud.
Senter for IKt i utdanningen ønsker å takke alle foreldrene som svarte på under-søkelsen på vegne av sine barn, og på den måten bidro med verdifull informasjon om småbarns tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden. Opinion/norstat utførte datainnsamlingen, og vi vil spesielt takke Christina Smitt og anne-Birgitte Høyerholt i Opinion for samarbeidet.
det er gréta Björk guðmundsdóttir og Barbro Hardersen som har arbeidet med utarbeidelsen og gjennomføringen av undersøkelsen på vegne av senteret. flere fag-personer bidro med nyttige innspill underveis, deriblant barnehagesatsingens fagråd. fagrådet består av førstelektor nina Bølgan, HiOa, studieleder Helge Habbestad, uit, barnehagestyrer Heidi grande røys og førskolelærer elin dybdal Simensen, samt undertegnede og Lene Karin Wiberg fra senteret. flere av senterets ansatte har også bidratt på ulike måter i arbeidet og levert viktige innspill underveis. en stor takk rettes til Ola Berge,Ove Hatlevik, Helle Jacobsen, Vibeke Kløvstad, elisabeth Kolstad og geir Ottestad.
til slutt ønsker vi deg en god lesning!
På vegne av Senter for IKt i utdanningen, Oslo mai 2012
Gréta Björk Guðmundsdóttir Barbro Hardersen
Innhold
Introduksjon og sammendrag 7
Bakgrunn 9Barnehage og digital kompetanseutvikling 9
Metode og forskningsspørsmål 15utvalg 15Spørreskjema 16analyse 16Presiseringer og begrensninger 16
Foreldre og barn i undersøkelsen 19
Småbarns digitale univers 21første gangs bruk / Introduksjonsalder 22Barnas bruk av ulike digitale enheter 24Barnas bruk av nettbrett 26Barnas bruk av nettsteder 27Barnas fritidsaktiviteter 28tidsbruk 30
Hvem er til stede i småbarns digitale univers? 33Barn møter digitale utfordringer 36utrykk for ubehag 37
Et uendelig univers? 39Holdninger og opplevelser hos foreldre som lar barna bruke digitale enheter hjemme 39regler om bruk 40Stimulerende bruk 41foreldres oppfatning av effekt 44
Oppsummering 45Veien videre 46
Litteraturliste 49
9
Introduksjon og sammendrag
denne rapporten er den første undersøkelsen og forskningsrapporten fra Senter for IKt i utdanningen om barn under skolealder. den har som mål å kartlegge 0–6-åringers erfaringer med digitale enheter på fritiden, og dermed gi et bilde av den digitale kompe-tansen når de kommer i barnehagen. rapporten Småbarns digitale univers er den første av mange kartlegginger om digital kompetanse planlagt av senteret.
Bakgrunnen til denne undersøkelsen er at det finnes lite kunnskap om småbarns bruk av IKt, både på fritiden og i barnehagen. Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet (2012) er å utvikle et oppdatert kunnskapsgrunnlag for senterets barnehagesatsing. Senteret vil bruke dette til å forankre forskning og akti-viteter for å styrke digital kompetanse i barnehagen. Samtidig kan kunnskapsgrunn-lag hvor de aller yngste er inkludert også styrke videre arbeid med digital kompetanse når man skal se hele utdanningsløpet under ett.
I dette første trinnet i våre undersøkelser om barnehagesektoren har vi prioritert å kartlegge småbarnas digitale bruksmønstre. Hva slags tilgang har barn i alderen 0–6 år til digitale enheter på fritiden (hjemme og hos venner), og hvordan og hvor lenge blir disse brukt? I tillegg ønsker vi å belyse hvor stor del av barnets aktiviteter på fritiden som er digitale. Konkret kunnskap om hvilken rolle digitale enheter spiller i dagens barnekultur vil bli lagt til grunn for videre undersøkelser, samt til å sikre relevant rådgivning ut i sektoren.
I denne omgangen retter vi oppmerksomhet mot barnas bruk av spill og det å se på tV / film på ulike digitale enheter. trykkfølsomme skjermer (berøringsskjermer) er også av sentral betydning i undersøkelsen. trykkfølsomme skjermer er relativt ny teknologi som sprer seg raskt, også blant de yngste, blant annet fordi den er intuitiv og enkel i bruk.
med kunnskap om barn og deres digitale omgivelser på fritiden vet vi mer om det barnet barnehagen skal ta imot, og dermed også mer om hvordan personalet kan gjøre det pedagogiske tilbudet i barnehagen mer relevant. På den måten kan vi være med på å utvikle et profesjonsrettet kompetansetilbud for personalets bruk av IKt, og bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen og i førskolelærerutdanningen. dessuten vet vi fra senterets monitor-rapporter fra 2003-2011 at systematisk satsning på kompe-tanseheving er en avgjørende suksessfaktor for å lykkes med å integrere og utnytte IKt på en god måte i skolen.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
10
rapporten begynner med å presentere bakgrunnen og behovet for en undersø-kelse som denne. deretter presenterer vi hovedfunnene i undersøkelsen knyttet til barns tilgang til og bruk av IKt, og foreldres holdninger til egne barns bruk.
det er mange spennende funn som fremkommer av undersøkelsen og vi ønsker spesielt å løfte frem at:
1. 0–6-åringer i dag har ikke bare ett, men flere digitale univers. det er variasjon i tidsbruk og hvilken teknologi barna bruker, og det er vanskelig å generalisere i beskrivelsen av småbarnets digitale hverdag.
2. Ikke alle 0–6-åringer har lik tilgang til et digitalt univers i norge. 3. foreldre er i hovedsak positive til barns bruk av digitale enheter. de følger med,
deltar og setter rammene for barnas digitale aktiviteter. 4. til tross for at 0–6-åringene har mange erfaringer fra de ulike digitale universene,
oppgir foreldrene at lek og frilek er den aktiviteten barna som oftest gjør på fritiden.
funnene fra denne undersøkelsen gir et bedre grunnlag for å utvikle undersøkelser som skal ta for seg bruk og tilgang også i barnehagen, og ikke bare på fritiden som i denne undersøkelsen. Videre kartlegginger vil bli knyttet til senterets longitudinelle undersøkelse monitor. med den skal vi bidra til å skape et stadig større kunnskaps-grunnlag om utviklingen av barnehagebarnas og barnehagepersonalets digitale kompetanse. Jevnlige kartleggingsundersøkelser vil kunne fange opp endringer om blant annet tilgang, bruk og holdninger i barnehagesektoren. dette vil på sikt styrke igangsetting av tiltak for ytterlige digital kompetanseutvikling i barnehagen og førskole lærerutdanningen. nye undersøkelser vil ha særlig fokus på barneperspekti-vet og barnehagefaglig bruk av IKt. I tillegg vil vi innhente oppdatert kunnskap om hvordan tilgang til og kvalitet på det digitale utstyret påvirker det pedagogiske tilbu-det i barnehagen, og dermed hvert enkelt barns muligheter for utvikling og relevant bruk i barnehagesammenheng.
11
Bakgrunn
BarneHage Og dIgItaL KOmPetanSeutVIKLIng
Hovedmålet for senterets satsing på barnehage er å utvikle og styrke bruk av IKt for økt kvalitet, bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, barne-hagesektoren og studenter i førskolelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet, 2012). Barnehagesatsingen i senteret skal i fremtiden styrke den digitale kompe-tansen i hele sektoren. Vi skal vurdere ny teknologi og digitale enheter og analysere deres pedagogiske potensial. Vi skal også formidle forsknings- og praksisbasert kunnskap av høy kvalitet om IKt i lek, danning og læring.
for å styrke kompetanseutvikling og bruk av IKt for bedre læringsutbytte og læringsstrategier i barnehagene og førskolelærerutdanningen, har barnehagesatsin-gen blant annet etablert en egen forskningsgruppe.1 forskningsgruppen skal bidra til oppdatert kunnskap av høy kvalitet om IKt på alle nivåer i barnehagesektoren.
for å styrke digital kompetanse i en barnehagefaglig sammenheng, må barneha-gens formål og særegenhet legges til grunn for å sikre at kompetanseutviklingen er profesjonsrettet. Vi vil i senere undersøkelser søke mer kunnskap om i hvilken grad IKt i dag preger barnehagenes pedagogiske tilbud. derfor følger en kort gjennom-gang av barnehagenes rammeverk med fokus på hvordan IKt i dag er omtalt i dagens tilbud. Selv om ikke betydningen av barnehagefaglig bruk av IKt er nevnt spesifikt i Barnehageloven, kan IKt knyttes tett til barnehagens formål:
1 iktsenteret.no/barnehage
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
12
Barnehageloven § 1. formålBarnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. de skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. de skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Ved pedagogisk bruk kan digitale enheter understøtte barnehagens arbeid med mange av oppgavene som ligger i formålet, og fungere som verktøy og motivator for pedagogiske og administrative oppgaver. I St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen (2008-2009) blir bruk av IKt sett på som et ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen:
Barna i barnehagen bør få møte digitale verktøy som en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. medier, teknikk og teknologi blir også omtalt under flere av barnehagens sju fagområder. Å beherske digitale verktøy er en viktig ferdighet i et moderne kunnskapssamfunn, og bruk av digitale verktøy er definert som grunnleggende ferdighet i skolens læreplaner. departementet ser på bruk av IKt i barnehagen som et ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen. Ved å gi barn et minimum av kunnskap om digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning (St.meld. nr. 41 (2008-2009), 2009).
fordi digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet, kan personalet med bar-nehageloven i hånd arbeide med digital kompetanse ved hjelp av sitt pedagogiske register. digital kompetanse kan innebære følgende:
et sett av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. disse kreves som en for-utsetning for å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensikts-messig og forsvarlig til å løse praktiske oppgaver, kommunisere, innhente og behandle informasjon og skape digitale produkter. Å utvikle digital
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
13
dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk er en viktig del av digital kompetanse (Senter for IKt i utdanningen, 2011).
rammeplanen er det sentrale rammeverket kanskje flest barnehageansatte har god kjennskap til, og bruker mest i hverdagen. IKt omtales i en barnehagefaglig sammen heng, i en bred tilnærming vi kjenner igjen fra barnehagens arbeidsmetoder: «Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. arbeidsformene må støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna» (Kunnskapsdepartementet, 2011).
Vi har per i dag ikke oversikt over alle mulighetene styrket digital kompetanse kan bidra med for å nå målet om et barnehagetilbud av høy kvalitet. derimot vet vi at barns danningsprosesser starter tidlig. utvikling av digital kompetanse er en del av barnas danningsprosesser:
danning. utdrag fra barnehagens rammeplan (utdanningsdirektoratet, 2012)danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for menings-danning, kritikk og demokrati. danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. gjennom danning legges grunnla-get for barnets allsidige utvikling.
I danning inngår oppdragelse som en prosess der voksne både leder og veileder neste generasjon. gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Personalet skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Oppdragelse og danning må skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Personalet i barnehagen må kunne begrunne verdimessige standpunkter knyttet til oppdragelse og danning både overfor seg selv og foreldrene.
gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å være prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.
for å støtte barnas danningsprosesser i en tidlig fase, inkludert digital danning, må personalet til enhver tid ha oppdatert kunnskap om barnas egen kultur og barnas omgivelser. for å utfylle bildet av hvert enkelt barns danningsprosesser er det natur-lig å blant annet samarbeide med barnas foreldre og foresatte. Kunnskaper som per-sonalet erverver seg gjennom dette samarbeidet kan brukes for å støtte barnet videre
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
14
i danningsprosessen. digital kompetanseutvikling i barnehagen innebærer dermed en bred tilnærming.
Vi har nå sett på ulike perspektiver om pedagogisk bruk av IKt i noe av barneha-genes rammeverk for å kunne sirkle inn hva barnehagefaglig digital kompetanse kan være. Vi tar utgangspunkt i formålene for barnehagens pedagogiske virksomhet og setter opp et forslag til punkter som viser hvordan barnehagepersonalet kan arbeide med å utvikle barnas digitale kompetanse. Punktene har en overordnet del, og er deretter spesifisert inn mot det digitale perspektivet:
• Barnehagen skal fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, samt bidra til at barn skal utvikle grunnleggende ferdigheter. det er forankret i rammeplanen at barn skal introduseres til skolens grunnleggende ferdigheter blant annet gjennom tidlig språkopplæring og gjenkjennelse av bokstaver og tall. På lik linje er det også viktig at barnehagebarn blir introdusert for digitale enheter og blir støttet og veiledet i utvikling av digitale ferdigheter. digitale ferdigheter bør øves og benyttes i pedagogisk arbeid med de andre grunnleggende ferdighetene, og dermed bidra til å knytte disse sammen.
• Barnehagen skal være en trygg arena og bidra til å utvikle barnas kritiske evne. med en stor mengde tilgjengelig informasjon er kildekritikk, bevissthet om person-vern og digital dømmekraft blitt mer viktig for små barn. Personalet i barnehagen kan hjelpe barn å håndtere, bearbeide og reflektere over informasjon og gjøre den forståelig. Personalet må også være bevisst på balansegangen mellom informa-sjonskrav fra for eksempel foreldre og beskyttelseskravet gitt i fns barnekonven-sjon.
• Barnehagen skal bidra til å ivareta barnas behov for omsorg, lek, skaperglede og undring og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnas interaksjon og bruk av digitale enheter kan på lik linje med annen aktivitet utfordre og stimulere barnas sosiale kompetanse. eksempelvis kan bilder og film fra barnehagehverdagen være et godt hjelpemiddel for kommunikasjon. trykkfølsomme skjermer har åpnet nye muligheter for de aller minste barna, fordi barna ikke lenger trenger å beherske skrift og tastatur før de tar i bruk teknologien. Å stimulere til omsorg, vennskap og lek ved bruk av digitale enheter kan være en del av barnas gryende digitale kompetanseutvikling. det å anerkjenne barndommens egenverdi kan være å gjen-kjenne og anerkjenne lek som springer ut fra medieerfaringer, slik som superhelt-lek, eller sanger og rim fra et tV-program eller dataspill.
• Barnehagen skal motvirke digitale skiller og bidra til sosial utjevning, samt fremme medvirkning, demokrati og likestilling. for barn som ikke har tilgang til digitale enheter hjemme kan barnehagen bidra til å redusere digitale og sosiale skiller ved å utvikle barnas digitale ferdigheter før skolestart. digitale enheter gir barna mange muligheter til å uttrykke egne ideer og meninger, innhente informasjon og kommunisere med andre. Bruk av digitale enheter i samspill med andre barn og voksne er derfor en viktig inngangsport til barns utvikling som deltakende og likeverdige borgere i et demokratisk samfunn.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
15
det vil ta tid før alle barnehager har en etablert digital barnehagefaglig praksis i sin hverdag. målet er at de som arbeider i barnehagen er i stand til å gi barn gode møter med ulike digitale enheter som kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunn-skap, jamfør Kvalitetsmeldingen. I tillegg kommer reflektert bruk til administrative oppgaver i hverdagen, og til samarbeid med foreldre og andre instanser.
det er et stort behov for mer kunnskap om de pedagogiske mulighetene og læringsutbyttet som IKt og styrket digital kompetanse gir i barnehagen (Bølgan, 2009; moser, Pettersvold, Jansen, & dudas, 2006). I følge en rapport om kompetan-sebehov i barnehagen (gotvassli, Haugset, Johansen, nossum & Sivertsen, 2012:1) ønsker barnehagepersonalet først et løft på kompetanseområdene barn med spesielle behov (59 %), etterfulgt av området IKt i arbeidet i barnehagen (42 %). I en oversikt over forskning knyttet til barn i alderen 0–3 år i barnehagen viser det seg at IKt og digital kompetanse er et svært usynlig tema (Bjørnestad & Samuelsson, 2012).
Vi har ut fra ulike perspektiver drøftet området IKt i barnehagen. Vi kan ut fra disse perspektivene oppsummere at den digitale kompetansen personalet i bar-nehagen må beherske og reflektere over, bør inneholde pedagogiske elementer i tillegg til de grunnleggende ferdighetene. det pedagogiske potensialet må foran-kres i oppgavene som ligger i barnehagelovens formål (2005) og i rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2011), samt kunnskap om barnet og dagens barnekultur. denne digitale kompetansen kan vi kalle barnehagefaglig digital kompetanse.
17
metode og forskningsspørsmål
for å belyse forskningsfeltet og utfordringene med å forstå småbarns digitale univers har vi utformet spørsmål med ulike vinklinger som gir oss et bilde av det digitale barnet. undersøkelsens intensjon er å svare på noen grunnleggende spørsmål om småbarns til-gang til IKt og digitale enheter på fritiden. følgende spørsmål til foreldrene er utformet:
• Hvordan er tilgangen til ulike digitale enheter i småbarns hjem? • Hvilke av disse har barnet anledning til selv å bruke på fritiden? • Hvor gamle er barn når de først bruker digitale enheter? • Hvor lenge bruker småbarn de ulike digitale enhetene? • Hva bruker barn de ulike digitale enhetene til? • Hvilke erfaringer har barn med innhold? • Sammen med hvem bruker barn digitale enheter? • I hvilken grad er foreldre tilstede i barns bruk av IKt? • Hvilke meninger har foreldre om barnets bruk av digitale enheter?
Som tidligere nevnt er det barnets digitale univers som er i fokus i denne undersø-kelsen. På grunn av barnas lave alder er det foreldrene som svarer på vegne av sine barn. foreldrenes egne holdninger er også inkludert i spørreskjemaet når det gjelder regler og generelle holdninger til barnas bruk.
utVaLg
denne undersøkelsen ble utført i oktober og november 2011 og lagt ut som en panel-undersøkelse i regi av Opinion / norstat.2 målgruppen for undersøkelsen er foreldre med barn i alderen 0–6 år. funnene som er presentert i denne rapporten er basert på svar fra 1277 foreldre med barn i alderen 0–6 år. foreldrene i utvalget kommer fra hele landet, men Østlandet er noe overrepresentert.
I denne panelundersøkelsen er det de første foreldrene som svarer som er inkludert i uttaket. en slik selvseleksjon er selvsagt noe problematisk relatert til representativitet. I norge er det fortsatt slik at tilgang og bruk av internett ikke er likt fordelt i befolkningen.
2 norstat rekrutterer de fleste paneldeltakerne per telefon, fra ulike nettsider og via personlige intervju. Panelet er derfor ikke basert på selvrekruttering.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
18
det er derfor en viss sannsynlighet at bare de mest interesserte (i det aktuelle temaet) eller de ressurssterke blir med på slike undersøkelser (se for eksempel Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, 2010). det er i tillegg utfordrende å få med et representativt antall foreldre som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. dette vil vi forsøke å forbedre i neste omgang.
SPØrreSKJema
Senterets forskningsgruppe på barnehage utviklet spørreskjema til foreldre til barn i førskolealder (0–6 år). Spørsmålene vi stiller i denne undersøkelsen er inspirert av blant annet småbarnsundersøkelsen Småungar og medier 2010 utført av medierådet i Sverige (Statens medieråd, 2010) og medietilsynets rapport om barn og digitale medier (2010), samt annen relevant norsk og internasjonal forskning. Spørsmålene er videre omarbeidet og utviklet av forskningsgruppen og nærmere tilpasset norske småbarn. Spørreskjemaet er delt i fire hovedkategorier a) bakgrunnsinformasjon b) tilgang c) bruk d) holdninger.
anaLySe
resultatene i rapporten er presentert i figurer og alle tall er oppgitt i prosenter. I noen tilfeller er summen ulik 100 %, og det skyldes avrundinger underveis. Videre er noen interessante temaer løftet frem og diskutert i teksten knyttet til figurene. Vi har også testet funnenes signifikansnivå. Signifikanstesting gir i utgangspunktet svar på hvor sannsynlig det er at utfallet ville være det samme hvis undersøkelsen ble gjentatt med et annet tilfeldig utvalg fra samme univers. På grunn av selv-seleksjonsmekanismene er det tvilsomt om vi kan generalisere til populasjonen i sin helhet. Signifikanstestingen i rapporten blir da et uttrykk for om funnene er statistisk sett forskjellige fra tilfeldige resultater gitt at variablene vi tester er normalfordelte. Vi har valgt signifikansnivået 5 %, som innebærer at i 95 % av tilfellene vil signifikante resultater gi oss svar som ikke skyldes tilfeldighet. Vi må også ta forbehold om at signifikanstesting ikke gir svar på om hvor mye gruppetilhørigheten påvirker svarene til respondentene. derfor regner vi også ut effektstørrelse for å vurdere om forskjel-lene mellom gruppene er bagatellmessige eller betydningsfulle.
PreSISerInger Og BegrenSnInger
før vi presenterer våre funn vil vi ta noen forbehold angående disse, og klargjøre noen begreper som er brukt gjennomgående i rapporten.
det første er begrepet digitale enheter. deltakerne i forskningsgruppen ble enige om å bruke begrepet digitale enheter istedenfor IKt (informasjons- og kommunika-sjonsteknologi) eller digitale verktøy. grunnen til dette er at digitale enheter er et bredt begrep som rommer alle verktøyene og medieplattformene som er introdusert i undersøkelsen. når vi snakker om foreldre inkluderer det voksne med foreldreansvar eller foresatte, eneforsørgere og så videre.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
19
Videre er strukturen i rapporten slik at hvert spørsmål blir gjennomgått for seg. Spørsmålene ble i første omgang analysert ut i fra barnas kjønn og alder. enkelte spørsmål kunne også foreldre nevne inntil tre alternativer. I disse tilfellene er derfor ikke total prosenttall aktuell målestokk, men heller det å se på hva som oftest er nevnt.
21
foreldre og barn i undersøkelsen
foreldre til barn i alderen 0–6 år ble bedt om å svare på spørsmål om alder, kjønn og hvilket språk som snakkes i hjemmet. foreldre ble også bedt om å svare på vegne av barnet som sist hadde bursdag i familien. dette for at foreldrene skal svare for det samme barnet gjennom hele i undersøkelsen. av de totalt 1277 foreldrene, gjelder 670 (52 %) av svarene gutter, mens 607 gjelder jenter (48 %).
av foreldrene som svarte er 536 menn (42 %) og 741 (58 %) er kvinner. med hensyn til alder på foreldrene, fordeler den seg som følger: 13 foreldre er under 20 år, 268 foreldre mellom 20 og 29 år, 677 mellom 30 og 39 år, 281 mellom 40 og 49 år og 38 foreldre er over 50 år.
48 % 52 %
BARNETS KJØNN
JENTER GUTTER
Figur 1. Svarfordeling på spørsmålet: Hva er barnets kjønn? (N= 1277).
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
22
Blant respondentene er det 88 % som kun snakker norsk hjemme, 11 % snakker norsk og et annet språk og under 1 % eller åtte foreldre snakker kun annet / andre språk enn norsk hjemme. dette indikerer at familier med innvandrer / minoritetsbak-grunn, eller andre tilflyttere som ikke snakker norsk er dårlig representert i undersø-kelsen, noe som er et kjent problem ved panelundersøkelser.
de fleste foreldrene befinner seg dessuten i aldersgruppen mellom 30 og 39 år (53 %) og det er flere kvinner (58 %) enn menn (42 %) som svarer på undersøkelsen for sine barn.
når det gjelder inndeling i landsdeler fordeler svarene seg som følger: nord-norge 9 %, midt-norge 17 %, Vestlandet 16 %, Østlandet 34 %, Sørlandet inkludert telemark 6 % og Oslo 18 %.
ALDERSDELING PÅ BARNA
Figur 2. Svarfordeling på spørsmålet: Hva er barnets alder? (N= 1277).
Under 1 år ca. 1 ca. 2 ca. 3 ca. 4 ca. 5 ca. 6 år
250
200
150
100
50
0
75
206
232212
162
196 194
figur 2 viser aldersdelingen på barna. den minste gruppen er gruppen barn under et år representert ved 75 barn. disse utgjør 6 % av hele barnegruppen. 16 % eller 206 barn er ca. et år, 232 barn eller 18 % er ca. to år, 196 barn eller 15 % er ca. tre år, 194 barn eller15 % er ca. fire år, 212 eller 17 % er ca. fem år og 162 barn eller 13 % er ca. seks år.
23
Småbarns digitale univers
for å kunne se og deretter forstå barns digitale univers, er det interessant å få et innblikk i hvilke digitale enheter barnet har tilgang til hjemme. ut fra tilgangen kan vi anslå hvilket utstyr som er tilgjengelig i hjemmene, og som dermed kan være en del av barnas omgivelser. det presiseres at tilgjengelighet ikke nødvendigvis indikerer barnets faktiske bruk.
JA NEI
97
3
89
11 11
6249
57
74
23
37 51 42 26 7689
TV
DV
D/
Blu
eray
Spill
kons
oll
Smar
ttel
efon
Net
tbre
tt
Dat
amas
kin
Mob
iltel
efon
(t
radi
sjon
ell)
Dig
italt
kam
era/
vi
deok
amer
a
Figur 3. Svarfordeling på spørsmålet: Hvilke av disse digitale enhetene har barnet tilgang til hjemme? (N= 1277).
HVILKE AV DISSE DIGITALE ENHETENE HAR BARNET TILGANG TIL HJEMME?
%
den vanligste enheten i hjemmet til barna er tV, tett etterfulgt av dvd / Blu ray-spiller og datamaskin. 97 % av barna har tilgang til tV, 89 % til dvd eller Blu ray-spiller og 89 % til datamaskiner. Litt lavere antall barn har tilgang til digital kamera /
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
24
videokamera (74 %), spillkonsoll har 62 % av barna og mobiltelefon (49 %) og smart-telefon (57 %). nettbrett har 23 % av barna tilgang til hjemme.
dette bildet viser at det er variasjon i type digitale enheter i barnas hjem, og at barna har muligheter for tilgang til et bredt spekter av både ny og tradisjonell tekno-logi. Selv om de ulike teknologiene smelter sammen (for eksempel at man nå kan se film på mobilen), kan vi ut fra denne oppdelingen se at tradisjonelle digitale enheter (for eksempel tV eller dvd / Blu ray som nylig har blitt digital), til tross for introduk-sjon av ny teknologi fortsatt er de enhetene barna har størst tilgang til i norge.
Samtidig er det interessant at tilgangen til smarttelefoner er større enn tradisjonelle mobiltelefoner. de nye bruksområdene disse tilbyr ved sine trykkfølsomme skjermer ser ut til å engasjere 0–6-åringene med sin enkle og umiddelbare interaksjon.
fØrSte gangS BruK / IntrOduKSJOnSaLder
for å kunne danne oss et bilde av hvor gamle barna er når de introduseres for og bruker digitale enheter for første gang, ble foreldrene spurt hvor gammelt barnet var første gang det så på tV og/eller film. Å se på tV og/eller film kan anses som tradi-sjonell mediebruk. for eksempel er å se barne-tV, eller ulike animasjonsfilmer noe mange har erfaringer fra selv om teknologien er digitalisert.
Figur 4. Svarfordeling på spørsmålet: Hvor gammelt var barnet første gang det så påTV/film? (N= 1277).
Har ikke brukt Under 1 år ca. 1 år ca. 2 år ca. 3 år
14
29
3 3
51
29
14
%
HVOR GAMMELT VAR BARNET FØRSTE GANG DET SÅ PÅ TV/FILM?
Som svar på dette spørsmålet ser vi at det å se på tV og film er en aktivitet som starter for halvparten i barnets første leveår. 80 % av barna er omtrent et år eller yngre når de ser på tV/film for første gang, noe som viser at tradisjonelle medier som tV og film har en stor plass i småbarns fritidsaktiviteter. at bare 3 % ikke har
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
25
sett på tV / film bekrefter også at de aller fleste barn har erfaringer, og dermed digital kompetanse med seg fra tradisjonell mediebruk.
I figur 5 sammenligner vi førstegangsbruken av tradisjonelle enheter, som tV/film med nyere enheter, som datamaskin og trykkfølsom skjerm, og ser at det er noe for-skjell på introduksjonsalder. 94 % av barna har sett tV når de er omtrent to år gamle.
HVOR GAMMELT VAR BARNET FØRSTE GANG DET BRUKTE DATAMASKIN, TV OG TRYKKFØLSOM SKJERM?
Figur 5. Svarfordeling på spørsmålet: Hvor gammelt var barnet første gang det benyttetdatamaskin, så på TV/film og benyttet trykkfølsom skjerm? (N= 1277).
60
50
40
30
20
10
0%Har ikke
bruktUnder
1 årca. 1 år
ca. 2 år
ca. 3 år
ca. 4 år
ca. 5 år
ca. 6 år
DATAMASKIN TRYKKFØLSOM SKJERMTV
når det gjelder datamaskin, er omtrent halvparten av barna (46 %) i alderen to til fire år når de første gang bruker datamaskin på fritiden. det er også 35 % som ikke har brukt datamaskin av de barna som undersøkelsen gjelder.
trykkfølsom skjerm betyr alle typer trykkfølsomme skjermer (smarttelefon, nett-brett og lignende). foreldrene oppgir at barnas bruk av trykkfølsomme skjermer er noe mindre utbredt enn datamaskin. Bruken er likevel jevnere utbredt i alders gruppene, enn på de andre enhetene. nesten en tredjedel av barna (32 %) i undersøkelsen er i alderen inntil tre år når de først bruker trykkfølsom skjerm mens 38 % av barna i alderen 0–6 år har ikke brukt trykkfølsom skjerm.
Selv om barnet nå har brukt mediene for første gang, trenger vi mer kunnskap om hvor ofte og over hvor lang tid barnet bruker de ulike digitale enhetene for å danne oss et bedre bilde av enhetenes plass og betydning i barnets liv. figur 5 viser også at en del av barna ikke har brukt disse digitale enhetene og mangler dermed disse erfaringene hjemmefra.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
26
BarnaS BruK aV uLIKe dIgItaLe enHeter
for å vite mer om hvilke digitale enheter barn har egne erfaringer fra, ble foreldrene spurt om hvilke digitale enheter barnet bruker på fritiden.
BRUKER BARNET NOEN AV DISSE DIGITALE ENHETENE SELV PÅ FRITIDEN?
JA NEI
TV
(N=
1252
)
Dvd
/B
lu R
ay-s
pille
r (N
=11
78)
Spill
kons
oll
(N=
920
)
Smar
ttel
efon
(N
=8
85)
Net
tbre
tt
(N=
554
)
Dat
amas
kin
(N=
1178
)
Mob
iltel
efon
(t
radi
sjon
ell)
(N=
80
8)
Dig
italt
kam
era/
vide
o (N
=10
45)
65
40 3931
8
6069
2418
82
32
6776
92
59
35
Figur 6. Svarfordeling på spørsmålet: Bruker barnet noen av disse digitale enheteneselv på fritiden?
%
datamaskin og nettbrett er det omtrent ett av tre barn som bruker selv. Spillkonsoll er det 39 % som bruker selv. Kamera og telefon er mindre brukt i hjemmet av barna selv. Barnets egenbruk av disse digitale enhetene øker med alder, og analysen viser signifikant forskjell mellom de eldste barna og de yngste. analyse av effektstørrelse3 viser at spillkonsollene i størst grad er forbeholdt de eldste barna, mens smart-telefoner og nettbrett i større grad blir brukt av alle barn, også de yngste.
det er derimot ingen forskjell på kjønn. figur 7 illustrerer andelen barn som har tilgang til de ulike digitale enhetene og bruker dem selv på fritiden. figuren er delt i enheter og i alder på barna.
3 tV: η2=0,23 dVd: η2=0,13 Spillkonsoll: η2=0,38 datamaskin: η2=0,19 trad.mobil: η2=0,04 Smartfon: η2=0,05 Kamera: η2=0,11 nettbrett: η2=0,08
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
27
UNDER 1 ÅR CA. 1 ÅR CA. 2 ÅR CA. 3 ÅR
CA. 4 ÅR CA. 5 ÅR CA. 6 ÅR
Figur 7. Svarfordeling på spørsmålet: Bruker barnet noen av disse digitale enheteneselv på fritiden?
16
34
55
64
80
86
93
0 0275
15
3338
24
7 579
22
6
13
20
35 35
21
14
3 72
911
38
46
9
15
26
34
57
28
49
65
84
46
6360 59
31 3235
43
36
23
30
TV
(N=
1252
)
Dvd
/B
lu R
ay-s
pille
r (N
=11
78)
Spill
kons
oll
(N=
920
)
Smar
ttel
efon
(N
=8
85)
Net
tbre
tt
(N=
554
)
Dat
amas
kin
(N=
1178
)
Mob
iltel
efon
(t
radi
sjon
ell)
(N=
80
8)
Dig
italt
kam
era/
vide
o (N
=10
45)
%
BARNA SOM BRUKER DIGITALE ENHETER DELT I ALDER
av figur 7 ser vi at det er klare forskjeller mellom bruken hos de yngste og de eldste barna på alle typer digitale enheter, bortsett fra bruk på nettbrett som er jevnere i alle aldersgrupper. nettbrett er mest brukt av barna i alderen tre og fire år men er likevel ganske jevn i aldersgruppene fra to år og oppover. Smarttelefonen er også populær i aldersgruppen tre til fire år.
det foreløpige bilde av barns digitale univers, viser at det er variasjon i alder og i type teknologi barna bruker. det er derfor vanskelig å generalisere hvem det digitale småbarnet er. Slik er det mer dekkende å snakke om småbarns digitale univers, fordi bruken er såpass varierende.
BarnaS BruK aV nettBrett
Hva gjør barn på de ulike digitale enhetene og hvilket innhold har de kjennskap til? foreldrene kunne velge inntil tre aktiviteter som barna gjør oftest på nettbrett på friti-
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
28
den. det er ikke alle foreldrene som har nevnt tre aktiviteter, men likevel kan foreldrenes svar gi opplysning om hvilken aktiviteter barn gjør som oftest på nettbrett.
HVILKE AKTIVITETER GJØR BARNET SOM OFTEST PÅ NETTBRETT PÅ FRITIDEN?
Figur 8. Svarfordeling på spørsmålet: Hvilke aktiviteter gjør barnet som oftest pånettbrett selv på fritiden? (N= 658).
14
18
25
15
11
4 10
Info
rmas
jons
søk
Spill
er s
pill
Lek
og
utfo
rskn
ing
Ann
et
Ser
på b
ilder
Ser
på fi
lm/
film
snut
ter
Spill
er m
usik
k el
ler
lytt
er p
å
Tegn
er
%
nettbrett er den nyeste teknologien som også har fått stor oppmerksomhet med hen-syn til de yngste barnas bruk. dette kan være fordi man ikke trenger å kunne mestre tastaturet for å manøvrere seg frem, samt den intuitive og umiddelbare responsen denne teknologien gir i interaksjonen.
flest foreldre oppgir det å spille spill, samt se på film eller filmsnutter som de hyppigste aktivitetene på nettbrett. Lek og utforskning med bokstaver, tall, figurer og symboler følger tett etter. Informasjonssøk er ikke en aktivitet som blir utført på nettbrett av 0–6-åringer alene, men er likevel en aktivitet som 18 % av barna bruker ut fra besvarelse om hvilke nettsteder barnet besøker (se figur 9).
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
29
BarnaS BruK aV nettSteder
NETTSTEDER BARNET BENYTTER SOM OFTEST PÅ INTERNETT
Figur 9. Svarfordeling på spørsmålet: Hvilke nettsteder benytter barnet som oftest påinternett? Nevn inntil tre aktiviteter (N=1277).
Info
rmas
jons
- og
sø
kesi
der
Mus
ikk
nett
sted
er
Kon
kurr
anse
r
Bru
ker
ikke
in
tern
ett
Spill
esid
er
Net
tste
der
om
TV
-pro
gram
mer
/ka
nale
r
Ann
et
Sosi
ale
med
ier
1821
26
42
1712
9
9
3%
foreldrene har fått mulighet til nevne inntil tre aktiviteter som barna som oftest gjør på internett. det er ikke alle foreldrene som har nevnt tre aktiviteter, men likevel kan foreldrenes svar gi opplysning om hvilke aktiviteter barn gjør som oftest på internett. dette spørsmålet viser at et av fire barn bruker spillesider etterfulgt av musikknett-steder (21 %), informasjons- og søkesider (18 %) og nettsteder om tV–programmer og -kanaler (17 %) på internett. Jo eldre barn, desto flere bruker spillesider, samt musikknettsteder og nettsteder tilknyttet tV-programmer og fjernsynskanaler. det er signifikant forskjell mellom alle aldersgrupper. de 42 % som ikke bruker internett har ikke med seg denne erfaringen i barnehagen. dette er et interessant funn i forhold til konkretisering av digitale skiller.
Vi ser også at nettstedene representerer ulikt innhold, for eksempel lek, underhold-ning og læringsaspekter. det er spennende i neste omgang å få vite mer om hvordan barna finner frem til disse nettstedene. Skriver de inn url selv, eller har foreldre lagt inn favoritter? Å belyse dette i senere undersøkelser kan si noe om hvilken digital kompe-tanse barna har, eller hvordan de lærer å manøvrere seg frem på nett.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
30
BarnaS frItIdSaKtIVIteter
for å vite mer om barns erfaringer i hverdagen med digitale enheter sammenlignet med andre aktiviteter ble foreldrene spurt om hvilke aktiviteter barnet som oftest gjør på fritiden. de kunne svare inntil tre aktiviteter.
HVA GJØR DITT BARN SOM OFTEST PÅ FRITIDEN?
Figur 10. Svarfordeling på spørsmålet: Hva gjør ditt barn som oftest på fritiden? Nevninntil tre aktiviteter (N= 1277).
91
70
19 4
43
17 7 5
Leke
r/ fr
ilek
Ser
på fi
lm
elle
r T
V
Lese
r bø
ker/
bl
ir le
st fo
r
Ann
et
Idre
ttsa
ktiv
itete
r
Mus
ikk-
aktiv
itete
r
And
re d
igita
le
aktiv
itete
r
Spill
er p
å da
tam
aski
n/
kons
oll/
TV
%
91 % av foreldrene oppgir lek og frilek (i spørreskjemaet definert som forming, konstruksjon, være med venner, rollelek og lignende) som hovedaktivitet. Lek/frilek blir etterfulgt av å se på film eller tV og 70 % av foreldrene nevner at dette er den aktiviteten barnet gjør som oftest på fritiden. dette blir etterfulgt av å lese bøker/tids-skrift/tegneserier eller å bli lest for, som 43 % av foreldrene nevner.
Idrettsaktiviteter er også populært, nærmere et av fem barn driver med dans, fotball, turn, speider og lignende på fritiden. Organiserte idrettsaktiviteter øker med alderen til barna, og forskjellene mellom aldersgruppene er signifikante. det samme gjelder for spilling på datamaskin eller spillkonsoll, hvor 17 % av foreldrene oppgir at barna holder på med denne aktiviteten.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
31
Figur 11. Svarfordeling på spørsmålet: Hva gjør ditt barn som oftest på fritiden? Nevninntil tre aktiviteter. Delt i aldersgrupper (N= 1277).
Leker/frilek (forming, konstruksjon, være med venner, rollelek, ol.)
Ser på film eller TV
Leser bøker/tidsskrift/tegneserier eller blir lest for (i papirversjon)
Idrettsaktiviteter (dans, fotball, turn, speider, ol.)
Spiller på datamaskin/konsoll/TV-spill
Musikkaktiviteter (kor, korps, spiller instrument, ol.)
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0%
Under 1 år ca. 1 ca. 2 ca. 3 ca. 4 ca. 5 ca. 6 år
HVA GJØR DITT BARN SOM OFTEST PÅ FRITIDEN?
Vi ser en sammenheng mellom ulike fritidsaktiviteter og alder på barna (se figur 11). ettersom barna blir eldre brukes mer tid på organiserte aktiviteter, samt det å spille digitale spill. Bruken av dataspill er signifikant høyere desto eldre barna blir og er høyere blant gutter enn jenter. Å spille på digitale enheter er den eneste fritids-aktivitetene som viser signifikant forskjell mellom kjønn i undersøkelsen.
I aldersgruppen to til tre år er lesing og å bli lest for, en viktig del av fritids-aktivitetene. det er signifikant flere foreldre som oppgir lesing som en viktig fritidsak-tivitet i denne aldersgruppen enn for barn under to år og eldre enn tre år.
Sett i lys av diskusjoner om at barn spiller for mye, og at dette tar plass fra andre fritidsaktiviteter, er dette noe overraskende funn, og belyser at barns fritid er fler-foldig og i all hovedsak preget av lek uansett alder.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
32
tIdSBruK
for å vite mer om i hvilken grad digitale enheter preger barns hverdag, ble foreldrene også spurt om hvor lang tid barna bruker til å se på tV/film, å spille spill eller gjøre andre aktiviteter på digitale enheter.
TIDSBRUK SOM BARNET BRUKER PÅ Å SE PÅ TV/FILM PÅ DIGITALE ENHETER I LØPET AV EN DAG
Figur 12. Svarfordeling på spørsmålet: Omtrent i løpet av en dag hvor lang tid brukerbarnet på å se på TV/film? (på alle typer digitale enheter) (N=975).
3-4
tim
er
2-3
timer
Sjel
dner
e en
n hv
er d
ag
Ser
ikke
på
film
/ T
V
1-2
timer
Min
dre
enn
1 tim
e
Vet i
kke
81 11
35
8
45
%
av figur 12 ser vi at 80 % ser på tV / film inntil to timer i løpet av en dag. Kun en prosent svarer at de ikke har sett på film eller tV. dette bildet bekrefter også at tradisjonelle medier er sentrale i barnas digitale univers, og noe de fleste 0–6-åringer har erfaringer med.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
33
51
40
1 1 17
2523
26
21
40
2-3
timer
1-2
timer
Vet i
kke
Min
dre
enn
1 tim
e
Spill
er ik
ke s
pill
på
digi
tale
enh
eter
Sjel
dner
e en
n hv
er d
ag
Figur 13. Svarfordeling på spørsmålet: Omtrent i løpet av en dag hvor lang tid brukerbarnet på å spille spill (på alle typer digitale enheter)? Kjønnsfordelt. (N=975).
GUTT JENTE
%
TIDSBRUK SOM BARNET BRUKER PÅ Å SPILLE SPILL PÅ DIGITALE ENHETER I LØPET AV EN DAG
figur 13 viser svarfordelingen for barnas tidsbruk med spill på digitale enheter. nesten halvparten av barna som spiller spill, spiller sjeldnere enn hver dag. ett av fire barn spiller mindre enn en time om dagen, oppgir foreldrene. det er kun 8 % av foreldrene som sier at gutter spiller over en time om dagen og 4 % av jentene. I dette spørsmålet ser vi forskjell mellom bruken hos jenter og gutter hos dem som spiller sjeldnere enn hver dag. effektstørrelsen mellom kjønnene er likevel svært lav, noe som kan tyde på at forskjellene i sum ikke er store.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
34
Figur 14. Svarfordeling på spørsmålet: Omtrent i løpet av en dag hvor lang tid bruker barnet på følgende aktiviteter på fritiden? (N=975).a) Spille spill (på alle typer digitale enheter)b) Se på TV/film (på alle typer digitale enheter)c) Gjøre andre digitale aktiviteter (for eksempel lek og utforskning, tegne og lignende)
TIDSBRUK SOM BARNET BRUKER PÅ DIGITALE AKTIVITETER I LØPET AV EN DAG
SPILLE SPILL TV/FILM ANDRE DIGITALE AKTIVITETER
80
30
45
24191
8791
3239
Bruker ikke tid på digitale aktiviteter
Sjeldnere enn hver dag
0-2 timerOver 2 timer
%
figur 14 gir oss et mer helhetlig bilde av tidsbruken til 0–6-åringer på digitale enheter. når vi sammenlikner bruk av de ulike digitale enhetene, ser vi at det å se på tV / film er aktiviteten barna gjør mest. 80 % av de spurte svarer at de bruker tV / å se på film i inntil to timer i løpet av en dag.
nesten halvparten av barna spiller spill sjeldnere enn hver dag, mens 30 % av barna spiller spill inntil to timer om dagen. andre digitale aktiviteter enn å se på tV / film eller å spille spill (grønn søyle i figur 14) gjør 39 % av barna sjeldnere enn hver dag og 32 % av barna inntil to timer hver dag.
Vi ser at tidsbruken er svært variabel ut fra hvilke aktiviteter barna gjør, og at man derfor kan anta at barn tilegner seg forskjellige erfaringsbakgrunn. generelt ser det ut som barna preges av tidsbruken, på den måten at de har med seg erfaringer fra bruk av digitale enheter hver dag.
I etterkant ser det ut som at tidsbruken i inntil totimerssegmentet er den vanligste og derfor hadde det vært gunstig i neste omgang å ha intervallene i bruken tettere. for eksempel inntil en time, inntil to timer og så videre. dette også i lys av at barne-tV tar omtrent en time og da kan det være viktig å skille mellom de barna som kun ser på barne-tV og bruker en time til det og de som gjør andre digitale aktiviteter også.
35
Hvem er til stede i små-barns digitale univers?
etter å ha sett på hva barn har tilgang til av digitale enheter hjemme, og hva de bruker av tid på disse, er det interessant å se på hvordan de digitale enhetene blir brukt sammen med andre. Bruker barna digitale enheter i sosial interaksjon med venner og familie, eller utfører de digitale aktiviteter alene? Ved å studere i hvilken grad barnet henvender seg til andre, og hvem disse er kan man identifisere hvem som er sentrale deltakere i barnas digitale omgivelser. disse personene er viktige bidragsytere for å sette premissene for hvilket digitalt univers barn skal orientere og prøve seg frem i.
Figur 15. Svarfordeling på spørsmålet: Med hvem bruker barnet som oftest å se påTV/film sammen med? (N=982).
MED HVEM BRUKER BARNET SOM OFTEST Å SE PÅ FILM/ TV SAMMEN MED?
Ale
ne
Sam
men
med
ve
nner
Sam
men
med
m
or e
ller
far
Ser
ikke
på
TV/
film
Sam
men
med
sø
sken
3 2 210
35
48
Sam
men
med
an
dre
%
når vi ser på spørsmålet vedrørende tV og film er det foreldrene og søsken som barna oftest ser sammen med (figur 15). Her oppgis det at 10 % ser på alene og hele 88 % er sammen med noen når de ser på tV / film.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
36
Figur 16. Svarfordeling på spørsmålet: Med hvem bruker barnet som oftest å spillespill på alle typer digitale enheter sammen med? (N= 982).
MED HVEM BRUKER BARNET SOM OFTEST Å SPILLE SPILL PÅ DIGITALE ENHETER SAMMEN MED?
Ale
ne
Sam
men
med
ve
nner
Sam
men
med
an
dre
Spill
er ik
ke s
pill
på d
igita
le
enhe
ter
Sam
men
med
sø
sken
Sam
men
med
m
or e
ller
far
Vet i
kke
1 1
16
20
3
34
25
%
figur 16 viser at foreldre og søsken er sentrale bidragsytere i introduksjonsfasen og i tidlig spilleopplæring hos barna. av de som svarte på spørsmålet viser det seg at 75 % av barna spiller spill på ulike typer digitale enheter. av disse er det 34 % som spil-ler spill sammen med mor eller far. 16 % spiller alene, dette er den største prosentan-delen hvor barn bruker digitale enheter alene. et av fem barn spiller spill på digitale enheter sammen med søsken. I vår undersøkelse er det kun 3 % som svarer at barna spiller spill sammen med venner. ut i fra funnene i undersøkelsen er det lite tvil om at det er familien (foreldre og søsken) som er de viktigste støttespillerne i barnas digitale interaksjon rundt spillsituasjoner og i de digitale danningsprosessene knyttet til dataspill.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
37
MED HVEM BRUKER BARNET SOM OFTEST Å GJØRE ANDRE DIGITALE AKTIVITETER SAMMEN MED?
Figur 17. Svarfordeling på spørsmålet: Med hvem bruker barnet som oftest å gjøre andredigitale aktiviteter (enn å spille spill eller se på TV/film) sammen med? (N=982).
Ale
ne
Sam
men
med
ve
nner
Sam
men
med
m
or e
ller
far
Bru
ker
ikke
di
gita
le e
nhet
er
til a
ndre
ak
tivite
ter
Sam
men
med
sø
sken
52 211
17
42
21
Sam
men
med
an
dre
Vet i
kke
%
av figur 17 ser vi at i andre aktiviteter som for eksempel lek og utforskning, tegne og lignende er foreldre også den sentrale samarbeidspartneren, og spiller dermed også en nøkkelrolle i innlæringen og annen bruk av digitale enheter.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
38
MED HVEM BRUKER BARNET SOM OFTEST Å SPILLE SPILL, SE PÅ TV/FILM, GJØRE ANDRE DIGITALE AKTIVITETER?
Figur 18. Svarfordeling på spørsmålet: Med hvem bruker barnet som oftest å spille spill, se på TV/film, gjøre andre digitale aktiviteter sammen med? (N=982).
35 34
48
42
201716
3 1 2
2521
02 1 2 23 510 11
Ale
ne
Vet i
kke
Bru
ker
ikke
di
gita
le e
nhet
er
Sam
men
m
ed a
ndre
Sam
men
med
m
or e
ller
far
Sam
men
med
sø
sken
Sam
men
med
ve
nner
SPILLE SPILL TV/FILM ANDRE DIGITALE AKTIVITETER
%
I figur 18 har vi samlet sammen de tre ulike kategoriene å spille spill, se på tV/film og gjøre andre aktiviteter. når vi sammenligner disse tre aktivitetene ser vi at trenden er den samme. det er foreldre og søsken som helt klart er de viktigste støttespillerne til 0–6-åringer åringer når det gjelder bruken av digitale enheter. analysen viser at barna som oftest ikke er alene når de bruker digitale enheter. det er likevel grunn til å merke seg at i overkant av hvert tiende barn gjør aktivitetene alene og at spilling er den aktiviteten flest gjør alene (16 %).
Barn mØter dIgItaLe utfOrdrInger
når vi nå har sett at søsken og foreldre er sentrale støttespillere i barns utforskning og erfaringsinnhenting med ulike digitale enheter, er det interessant å se på interak-sjon og samtale rundt barnas bruk. I hvilken grad henvender barnet seg til voksne, eller andre deler av omgivelsene om egen bruk? dette er interessant med tanke på hvordan omgivelsene spiller inn i barnets digitale danningsprosesser.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
39
HVIS BARNET MØTER UTFORDRINGER I BRUKEN AV DIGITALE ENHETER, HVEM SPØR DET OFTEST OM HJELP?
Figur 19. Svarfordeling på spørsmålet: Hvis barnet møter utfordringer i bruken av digitale enheter, hvem spør det oftest om hjelp? (N=974).
78%
6%11%1% 4%
Spør ikke om hjelp
Søsken
Mor eller far
Vet ikke
Bruker ikke digitale enheter
Hele 78 % av de spurte svarte at det er mor/far som barnet søker hjelp av. Seks prosent av barna spør søsken og kategoriene «venner» og «andre» slo ikke ut. dette funnet understøtter foreldre som de viktigste støttespillerne utenfor barnehagen i de første leveårene.
utryKK fOr uBeHag
det er interessant å se på hvilken type sosial interaksjon foreldre og barn har i for-bindelse med bruken av digitale enheter. dette for å kunne vite mer om det sosiale samspillet rundt mediebruken, og hvordan bruken oppleves av barna.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
40
3
80
1
57
182
57
21
1
Spiller spill (N=846)
Ser på TV/film (N=975)
Gjør andre digitale aktiviteter (N=868)
HAR BARNET GITT UTRYKK FOR UBEHAG GRUNNET OPPLEVELSER/INNHOLD NÅR DET
JA NEI AV OG TIL
Figur 20. Svarfordeling på spørsmålet: Har barnet gitt utrykk for ubehag grunnetopplevelser/innhold:• Når det spiller spill (på alle typer digitale enheter)• Når det ser på film/TV (på alle typer digitale enheter)• Når det gjør andre digitale aktiviteter (for eksempel lek og utforskning,
tegne og lignende)
%
godt over halvparten av foreldrene svarte at barnet ikke har gitt utrykk for ubehag. når vi ser på tall fra hele utvalget er det størsteparten av foreldrene som utrykker at barnet ikke gir utrykk for ubehag grunnet innhold når det spiller spill, ser på tV/film eller gjør andre digitale aktiviteter. det er likevel 18 % av foreldrene som sier at barnet har gitt utrykk for ubehag når det ser på tV/film og 21 % som svarer at barnet av og til gir utrykk for ubehag.
det er interessant at barn i større grad gir uttrykk for ubehag i bruk av tradisjonelle medier, enn de nye digitale enhetene. det kan skyldes at barna har mer erfaring fra tV-seing enn bruk av andre digitale enheter. Barnets uttrykk for ubehag i bruk av digi-tale enheter kan også gi indikatorer på småbarns digitale kompetanse. derfor er dette funnet svært spennende å følge opp i senere undersøkelser og videre utviklingsarbeid.
41
et uendelig univers?
HOLdnInger Og OPPLeVeLSer HOS fOreLdre SOm Lar Barna BruKe dIgItaLe enHeter HJemme
Vi har sett at de fleste barn henvender seg til foreldrene når de møter utfordringer i bruk av digitale enheter. det er derfor relevant å se på hvilke premisser blir lagt av foreldrene for barnas utforskning av sitt digitale univers. for å kunne danne oss et bilde av holdningene til foreldrene stilte vi et åpent spørsmål om generell holdning:
FORELDRES GENERELLE HOLDNING TIL BARNETS BRUK AV DIGITALE ENHETER HJEMME
Figur 21. Svarfordeling på spørsmålet: Hva er din generelle holdning til ditt barns bruk av digitale enheter hjemme? Benytt en skala fra 1 til 10 der 1 er svært negativ og 10 er svært positiv (N=655).
34
1415
18
21
17
11
5
21Svært
negativ
10Svært positiv
3 4 5 6 7 8 9
%
Hovedvekten av foreldrene svarte at de generelt er positive til barnets bruk av digitale enheter. På skala fra 1 til 10 kan vi si at foreldre som svarer 5 til 6 verken er negative eller positive. av dem som svarer på dette spørsmålet er det 57 % som svarer fra 7 og
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
42
opp til 10 og kan derfor beregnes som positive mens 13 % svarer fra 4 og ned til 1 og kan beregnes som negative til barnets bruk av digitale enheter hjemme.
det at kun 655 foreldre svarte på spørsmålet forklares med at kun de som har tilgang til digitale enheter hjemme fikk dette spørsmålet. Vi får ikke frem holdningene til de foreldrene som ikke lar barna sine ha tilgang til teknologi. det kan derfor settes spørsmålstegn ved om de som ikke gir barna sine tilgang til bruk av digitale enheter hjemme gjør det ut i fra negative holdninger til teknologien, eller om det er andre årsaker til dette.
det er i neste omgang interessant å vite mer om hvorfor foreldre er positive, hva de har opplevd med barnet sitt og hva de legger til grunn når de vurderer sine holdninger.
regLer Om BruK
Figur 22. Svarfordeling på spørsmålet: Følger du som forelder noen av disse reglene? (N=1277).• TV-film/datamaskin/spill kan kun brukes i begrenset tidsperiode• Aldersgrenser på TV-film/datamaskin/spill• En voksen må gi tillatelse til å starte aktiviteten på TV-film/datamaskin/spill
BEGRENSET TIDSPERIODE ALDERSGRENSE VOKSENS TILLATELSE
Vet ikkeAv og til NeiJa
1116
3 348 8 108
707980
%
HAR FORELDRE REGLER BARNA SKAL FØLGE FOR BRUKEN AV DIGITALE ENHETER PÅ FRITIDEN?
ni av ti foreldre, svarer at de har regler rundt bruk, aldersgrenser og tidsramme for barnas bruk av digitale enheter. I neste omgang hadde det vært interessant å undersøke hvordan dette blir iverksatt og overholdt i hjemmene. Ved at størstedelen av foreldrene har regler om barnas tilgang og bruk, er det viktig i neste omgang å undersøke om og hvorfor de mener dette er hensiktsmessig.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
43
StImuLerende BruK
I en diskusjon om hvorfor man skal integrere digital kompetanse i pedagogisk arbeid i barnehagen er det interessant å få frem foreldres egne erfaringer og syn. I under-søkelsen stilte vi et åpent spørsmål til foreldrene om deres synspunkter om bruken av ulike digitale enheter er stimulerende for barnets utvikling.
I HVILKEN GRAD MENER FORELDRE AT Å SE PÅ TV/FILM ER STIMULERENDE FOR BARNETS UTVIKLING?
Figur 23. Svarfordeling på spørsmålet: I hvilken grad mener du at å se på TV/film påalle typer digitale enheter er stimulerende for ditt barns utvikling? (N=975).
Svæ
rt li
ten
grad
Gan
ske
liten
gra
d
Vet i
kke
Svæ
rt s
tor
grad
Gan
ske
stor
gra
d
Verk
en li
ten
elle
r st
or g
rad
Ser
ikke
på
TV/
film
212
4237
4 3 1%
når foreldre blir spurt om i hvilken grad de mener å se at tV/film er stimulerende for barnets utvikling, svarer omtrent fire av ti at tV/film verken har liten eller stor stimulerende effekt på barnets utvikling. Omtrent like stor gruppe foreldre mener tV/film i ganske stor grad stimulerer barnets utvikling mens 14 % mener at det i ganske liten eller svært liten grad stimulerer barnets utvikling. tradisjonelt har det vært sett på tV/film som lite fysisk aktiviserende for barn og lite stimulerende aktivitet. det kan likevel argumenteres for at tV-programmer og filmer har en stimulerende effekt på barnets psykososiale utvikling, særlig med tanke på å starte den «gode samtalen» eller å få innblikk i hva barn ser og forstår.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
44
Figur 24. Svarfordeling på spørsmålet: I hvilken grad mener du at å spille spill på alletyper digitale enheter er stimulerende for ditt barns utvikling? (N=846).
Svæ
rt li
ten
grad
Gan
ske
liten
gra
d
Vet i
kke
Svæ
rt s
tor
grad
Gan
ske
stor
gra
d
Verk
en li
ten
elle
r st
or g
rad
Spill
er ik
ke s
pill
16
3611
49
23
%
I HVILKEN GRAD MENER FORELDRE AT Å SPILLE SPILL ER STIMULERENDE FOR BARNETS UTVIKLING?
dette spørsmålet fikk de foreldrene som tidligere hadde svart at barnet hadde tilgang til spill på fritiden. av disse mener halvparten at det å spille spill på ulike typer digitale enheter i ganske stor grad er stimulerende for barnet. Seks av ti foreldre svarer at de mener at å spille spill i svært stor eller ganske stor grad er stimulerende for barnets utvikling. Kun 7 % av foreldrene svarer at spilling i svært eller ganske liten grad stimulerer barnet og tilnærmet en av fire svarer at spillingen stimulerer verken i liten eller stor grad barnets utvikling.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
45
I HVILKEN GRAD MENER FORELDRE AT ANDRE AKTIVITETER PÅ DIGITALE ENHETER ER STIMULERENDE FOR BARNETS UTVIKLING?
Figur 25. Svarfordeling på spørsmålet: I hvilken grad mener du at å gjøre andre aktiviteterenn å spille spill eller se på TV/film (på alle typer digitale enheter) er stimulerendefor ditt barns utvikling? (N=868).
1 2 36
3835
16
Svæ
rt li
ten
grad
Gan
ske
liten
gra
d
Vet i
kke
Svæ
rt s
tor
grad
Gan
ske
stor
gra
d
Verk
en li
ten
elle
r st
or g
rad
Gjø
r ik
ke
andr
e di
gita
le
aktiv
itete
r
%
I figur 25 har vi slått sammen alle andre aktiviteter enn å spille spill og å se på tV/film på ulike typer digitale enheter. uten at foreldrene måtte spesifisere disse aktivitetene ser vi at foreldrene mener at de bidrar i større grad stimulerende på barnets utvikling. I spør-reskjemaet definerte vi andre aktiviteter som lek og utforskning, å tegne og lignende.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
46
fOreLdreS OPPfatnIng aV effeKt
HVA SLAGS EFFEKT MENER FORELDRE AT DIGITALE ENHETER GIR BARNET?
Ingen (0%)
Bare positive effekter
Mest positive effekter
Like mye positive og negative effekter
Mest negative effekter
Bare negative effekter (0%)
Vet ikke
62%
28%
3%5% 2
Figur 26. Svarfordeling på spørsmålet: Mener du bruk av digitale enheter gir dit barnfølgende effekter? (N=916).
til slutt ble det spurt om hvilke effekt foreldrene mener at bruk av digitale enheter har på barnet. av analysen ser vi at godt over halvparten, 62 % mener at bruken av digitale enheter har mest positive effekter, mens 28 % svarer at det er like mye posi-tive og negative effekter. det er kun 3 % av foreldrene som mener bruken av digitale enheter har mest negative effekter. Som konklusjon kan vi derfor si at foreldrene er generelt positive til effektene erfaringene med digitale enheter gir barnet.
47
Oppsummering
foreldrene oppgir at den aktiviteten 0–6-åringer i dag driver oftest med er lek og frilek. dette minner oss om at selv om vi lever i et samfunn preget av teknologi, er lek fortsatt det mest sentrale aktiviteten i dagens barnekultur. Leken og barnekulturen er stadig i endring, derfor kan ikke voksne i dag kun bruke egne erfaringer som eneste referanse til dagens oppvekst. Barna kan for eksempel leke med teknologi eller bli inspirert av teknologi, eller ved hjelp av teknologi. Voksne som arbeider med barn, eller av andre årsaker er interessert i barns verden, bør derfor stadig søke kunnskap om nye perspektiver i barnekulturen. de digitale perspektivene i barnekulturen, og de pedagogiske mulighetene disse gir, trenger å profesjonaliseres i større grad enn i dag i barnehagesektoren. undersøkelsen kan oppsummeres i følgende hovedfunn av barns digitale univers:
flere digitale univers 0–6-åringer i dag har ikke ett, men flere digitale univers. det er variasjon i tidsbruk og teknologi som barna bruker, og vanskelig å generalisere i beskrivelsen av små-barnets digitale hverdag. de fleste barna har brede erfaringer med tradisjonelle og nyere digitale enheter:
• mange barn starter tidlig, og noen har erfaringer med flere digitale enheter i løpet av sitt første leveår. Barna har erfaringer fra digitale enheter som tV, dvd / Blu ray, spillkonsoll, datamaskiner, digitale kamera, mobiltelefoner og nettbrett, samt noe erfaring fra internettbruk.
• det er klare forskjeller i bruken mellom de yngste og de eldste barna, hvor de tra-disjonelle som tV og dvd / Blu ray-spillere er de enhetene som preger oppstar-ten til de yngste. de eldre barna har erfaringer fra flere ulike digitale enheter. Kun bruk av nettbrett er jevnere i alle aldersgrupper.
digitale skillerIkke alle 0–6-åringer har lik tilgang til et digitalt univers i norge:
• for eksempel oppgir over en av tre (35 %) av foreldrene at barnet ikke har brukt datamaskin, og nesten fire av ti (38 %) har ikke brukt trykkfølsom skjerm. dermed mangler en større gruppe egne erfaringer fra bruk av digitale enheter.
• Kun 3 % oppgir at 0-6-åringene ikke har sett på tV. av alle de tilgjengelige digi-tale enhetene er det dermed tV-erfaringer som de fleste har til felles.
• Vi har ikke kunnet påpeke store kjønnsforskjeller i barnas tilgang og bruk av digi-tale enheter. derimot ser vi en klar forskjell mellom de yngste og de eldste barna.
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
48
foreldrestyrt brukforeldre deltar sammen med barna når de bruker digitale enheter. de setter rammene for barnas digitale aktiviteter:
• foreldre regulerer barnas tilgang og bruk ved å ha ulike regler om bruken hjemme. • Barna henvender seg til foreldrene for hjelp når de møter utfordringer i bruken av
digitale enheter. • foreldre er i hovedsak positive til barns bruk av digitale enheter, og oppgir at
bruken er stimulerende for barns utvikling.
frilek dominerertil tross for at 0-6-åringene har mange erfaringer fra de ulike digitale universene, oppgir foreldrene at lek og frilek er den aktiviteten barna som oftest gjør på fritiden.
VeIen VIdere
Kunnskapsgrunnlaget som er innhentet i denne undersøkelsen vil øke muligheten for senteret til å utarbeide relevante tiltak for å styrke den barnehagefaglige digitale kompe tansen hos barnehagepersonalet og i førskolelærerutdanningen. Vi kan nå knytte denne undersøkelsen til pedagogisk praksis og gjeldende rammeverk for bar-nehagen. Barnehagefaglig digital kompetanse kan ut fra funnene oppdateres slik:
• at pedagogisk arbeid med digitale enheter i barnehagen innebærer å se, gjenkjenne og utvikle barnas ulike digitale aktiviteter for å omsette disse i pedagogisk praksis med forankring i rammeplanens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2011). det innebærer også lek og andre uttrykk for medieerfaringer. undersøkelsen viser at tradisjonelle medier er vel så sentrale som nyere medier i barns digitale univers. derfor er det viktig å ha en bred tilnærming, og kunnskap om forskjellene i bruk i for eksempel tid og alder. Pedagogisk praksis innebærer også å kunne benytte barnas digitale erfaringer og digitale enheter både spontant og i planlagte pedagogiske aktiviteter i barnehagen.
• Å kunne inkludere et digitalt kompetanseperspektiv i hvert enkelt barns danning, gjennom gode danningsprosesser. Ved å ha oppdatert kunnskap om barnas egen kultur, der det digitale perspektivet er inkludert kan personalet tidlig nyttiggjøre denne kunnskapen relatert til barnets videre danningsprosesser og dermed legge et godt grunnlag for allsidig utvikling. disse danningsprosessene inkluderer et per-spektiv hvor også digital danning har betydning både for barnets meningsdanning og hvordan det håndterer det digitale livet, men også som kritiske og demokra-tiske medlemmer av et større felleskap.
• Å ha kunnskap om barnas ulike digitale univers, og om digital kultur og omgivel-ser utenfor barnehagen for øvrig, kan styrke barnehagens arbeid med å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning (St.meld. nr. 41 (2008-2009) 2009). denne kunnskapen kan blant annet innebære å gi hvert enkelt barn det det trenger i grunnleggende digitale ferdigheter, eller nye erfaringer i samhandling i bruk av digitale enheter. I samsvar med funn fra monitor 2011-undersøkelsen
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
49
(egeberg et al., 2012) henger også digital kompetanse sammen med sosiale skiller ellers i samfunnet. Brennautvalget (nOu 2010:8) fremhever at det er heller foreldre med innvandrerbakgrunn, foreldre med lavere utdannelse og foreldre av hushold-ninger med lav inntekt som ikke har sine barn i barnehagen. denne gruppen får dermed ikke anledningen til å bli kjent med blant annet IKt i barnehagen. I tillegg ser vi i denne undersøkelsen at over en tredjedel av barna ikke har brukt data-maskin eller trykkfølsomme skjermer hjemme. disse barna kan også miste mulighe-ten til allsidige danningsprosesser og egne erfaringer for å utvikle utforsknings- og læringsstrategier ved hjelp av digitale enheter.
Premisset for utvikling av barnehagefaglig kompetanse er selvfølgelig at utstyr fungerer, infrastruktur er på plass, informasjonssikkerhet er ivaretatt i barnehagen og dermed at teknologien i seg selv ikke stopper kompetanseutviklingen. dette vil følges opp videre i senterets barnehagesatsing.
denne undersøkelsen viser at ulike digitale enheter er blitt et stadig viktigere ele-ment i barnas kultur og en naturlig del av barnas lek og utforskning. Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at lite kunnskap finnes om småbarns bruk av IKt. funnene som er blitt presentert her kan gi oss en viktig pekepinn på hvilke digitale enheter som blir brukt av barna og hvordan, samt hvilke holdninger vi finner blant småbarns-foreldre. det er i neste omgang spennende å undersøke for eksempel hva foreldrene legger i svaret hvor de oppgir at bruk av digitale enheter er stimulerende for barnets utvikling, eller hvorfor de har de reglene de har for barnas tilgang og bruk. Ved neste anledning er det også nyttig med kunnskap om hvorfor foreldrene er positive eller negative til effektene erfaringene med digitale enheter gir barnet. minst like viktig er dypere studier av barna som brukere og lek- og læringspotensialet i teknologien. funnene fra denne undersøkelsen danner et kunnskapsgrunnlag for personalet i barnehagen, samt barnehageeiere. Slik kan undersøkelsen vise veien videre i forhold til hvilken digital kompetanse personalet bør ha, og hva som er viktig å jobbe med for å øke digital kompetanse blant store og små i barnehagen.
Senter for IKt i utdanningen er gitt i oppdrag av Kunnskapsdepartementet (2012) å utvikle en longitudinell monitor om digital kompetanse og bruk i barnehagen. dette blir barnehagesatsingens forskningsgruppes neste oppgave. rapporten Småbarns digitale univers vil legges til grunn for utviklingen av en kartlegging for barnehage-sektoren. Ved å innhente ny kunnskap som er presentert i denne rapporten, har vi kunnet fremvise nye perspektiver og elementer i barnehagefaglig digital kompetanse. Slik vil rapporten være sentral i utarbeidelsen av videre forskningsspørsmål, også rettet mot personalet i barnehagen. Bildet av barn og voksnes digitale kompetanse i norske barnehager vil kreve dypdykk, og stadige oppdateringer for å kunne yte relevante bidrag til et tilbud med styrket kvalitet i barnehagen.
51
Litteraturliste
Barnehageloven (2005). Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 8. http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-064.html (lesedato 14. mars 2012)
Bjørnestad, e. & Samuelsson, I. P. (2012). Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt. Oslo: Høgskolen i Oslo og akershus. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/Kd/Vedlegg/Barnehager/rapporter%20og%20planer/rev_11_04_12_forskningsoversikt.pdf (lesedato 10. mai 2012)
Bølgan, n. (2009). Barnehagens digitale tilstand. Nasjonal kartlegging av utstyr, tilgjengelighet og bruk av digitale verktøy i barnehagen (Vol. 2012). Oslo: fornyings- og administrasjonsdepartementet. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/fad/Vedlegg/IKt-politikk/Bhgs_digitale_tilstand.pdf (lesedato 5. april 2012)
egeberg, g., gudmundsdottir, g. B., Hatlevik, O. e., Ottestad, g. Skaug, J. H. & tømte, K. (2012). Monitor 2011. Skolens digitale tilstand. Oslo: Senter for IKt i utdanningen. Hentet fra: http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/modules/pubdlcnt/pubdlcnt.php?file=http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&nid=312 (lesedato 1. mars 2012)
gotvassli, K.-Å., Haugset, a. S., Johansen, B., nossum, g. & Sivertsen, H. (2012:1). Kompetansebehov i barnehagen. En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving. Steinkjer: trøndelag forskning og utvikling. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/Kd/Vedlegg/Barnehager/rapporter%20og%20planer/Kompetansebehov_Barnehage_rapport2012.pdf (lesedato 14. mars 2012)
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2010). Valg av datafangstmetode. Hentet fra: http://www.imdi.no/no/brukerundersokelser/Kapittel-3/31-Valg-av-datafangstmetode/ (lesedato 30. april 2012)
Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rev. utg.). Hentet fra http://www.regjeringen.no/upload /Kd/Vedlegg/Barnehager/rammeplan_2011/Kd_bokmal_ rammeplan_2011_web.pdf (lesedato 10. mai 2012)
Kunnskapsdepartementet. (2012). Tildelingsbrev for Senter for IKT i utdanningen for budsjettåret 2012. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/Kd/Vedlegg/Brev/tildelingsbrev_IKt_i_utdanningen_2012.pdf (lesedato 26. mars 2012)
medietilsynet. (2010). Barn og digitale medier 2010 - Fakta om barn og unges bruk og opplevelse av digitale medier. Hentet fra: http://www.medietilsynet.no/documents/trygg%20bruk/rapporter/Barn%20og%20digitale%20medier/nyBarnogdigmed2010.pdf (lesedato 25. oktober 2011)
Små
ba
rn
S dig
itale u
niv
erS
52
moser, t., Pettersvold, m., Jansen, t. t. & dudas, B. (2006). Etter- og videreutdanning i barnehagesektoren, kartlegging av tilbud og etterspørsel. Delrapport 5. Perspektiver på kompetanse og kompetanseutvikling i og utenfor barnehagesektoren. tønsberg: Høgskolen i Vestfold. Hentet fra: http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/2006-07/rapp07-2006.pdf (lesedato 12. mai 2012)
nOu 2010:8. (2010). Med forskertrang og lekelyst. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/pages/14258034/PdfS/nOu201020100008000dddPdfS.pdf (lesedato 10. mai 2012)
Senter for IKt i utdanningen. (2011). Digital kompetanse. Hentet fra: https://iktsenteret.no/tema/digital-kompetanse (lesedato 18. januar 2012)
Statens medieråd (2010). Småungar & Medier - Fakta om små barns användning och upplevelser av medier beskriver medieanvändningen hos barn mellan 2 och 9 år. Stockholm: Kulturdepartementet. Hentet fra: http://www.statensmedierad.se/Kunskap/ungar--medier/forsta-rapporten-om-sma-barns-medievardag/ (lesedato 23. september 2011)
St.meld. nr. 41 (2008-2009) (2009): Kvalitet i barnehagen. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-41-2008-2009-.html?id=563868 (lesedato 16. mars 2012)
utdanningsdirektoratet. (2012). Kompetansesatsing 2012 - Læring og danning. Hentet fra: http://www.udir.no/Barnehage/Pedagogikk/Vennskap-og-deltakelse---Kompetansesatsing-2012/Laring-og-danning/ (lesedato 10. april 2012)
iktsenteret.no/barnehage
Småbarns digitale univers er en kartlegging gjennomført høsten 2011 av Senter for IKt i utdanningen. den omhandler 0-6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden som tV, datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett. I en landsomfattende undersøkelse ble foreldres rolle relatert til barns digitale vaner og holdninger kartlagt. funn fra kartleggingen viser at barns hverdag i hovedsak er basert på lek / frilek, samtidig som en stor del av barna i denne aldersgruppen har et bredt mangfold av digitale erfaringer. Senter for IKt i utdanningen mener funnene fra undersøkelsen gir viktige bidrag til kunnskapsgrunnlaget om småbarns digitale hverdag. det er videre viktig å utnytte denne kunnskapen i arbeidet med digital kompetanseutvikling i barnehagene og i den nye barnehagelærerutdanningen for å bidra til et kvalitetstilbud i barnehagene.
